MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf eller e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 Agdenes kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: 10:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf eller e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 63/16 16/1182 Referatsaker 64/16 14/295 NY 2. GANGS BEHANDLING AV REVIDERT FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN - VALSET MARINA 65/16 16/248 SØKNAD OM TILLATELSE TIL Å STARTE ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV CAMPINGPLASS GNR 19/1 66/16 16/1077 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN LANGDALSHAUGEN - ETASJETALL OG STØRRELSE PÅ UTHUS 67/16 16/413 PLAN FOR BOSETTING OG INTEGRERING AV FLYKTNINGER EVENTUELT Lensvik, John Ola Selbekk e.f.

2 Agdenes kommune Referatsaker Saksbehandler: Tove Kristin Selbæk Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/1182 Saksnr.: Utvalg Møtedato 63/16 Formannskapet Innstilling:

3 Agdenes kommune NY 2. GANGS BEHANDLING AV REVIDERT FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN - VALSET MARINA Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS reg.plan Arkivsaksnr.: 14/295 Saksnr.: Utvalg Møtedato 64/16 Formannskapet Innstilling: Før planforslaget legges fram for endelig vedtak, gjøres følgende endringer i Forslag til reguleringsplan for Valset marine, kart, beskrivelse og bestemmelser merket med «2. gangs høring okt.-nov.16»: 1. Reguleringsbestemmelsene endres slik at fylkesmannens punkt 1 i vilkår for egengodkjenning imøtekommes. 2. Foten av eksisterende voll mot dyrka mark, fra fv. 710 og til område S1, måles inn og legges inn som hensynssone tangvoll. Det tas inn i bestemmelsen at det ikke tillates inngrep i hensynssona i forbindelse med vegbygging. Forslaget drøftes med fylkesmannen. 3. Reguleringsbestemmelser for naustområdene N1 og N2 endres i samsvar med kystverkest forslag. 4. Reguleringsbestemmelsene konkretiseres slik at det går klart fram hvilke tiltak som krever geotekniske vurderinger før igangsetting. 5. ROS-analysen oppdateres. Vedlegg: 1. Plankart - høringsforslag merket «2. gangs høring okt.-nov.16» 2. Planbeskrivelse - høringsforslag merket «2. gangs høring okt.-nov.16» 3. Planbestemmelser - høringsforslag merket «2. gangs høring okt.-nov.16» 4. Illustrasjon av revidert planforslag med ortofoto og beskrivelse 5. Alternative vegtraseer 0-III, beskrivelse og illustrasjon 6. Illustrasjon av dyrkamark og vegtraseer 7. Innkomne merknader Saksopplysninger: Forslag til reguleringsplan for Valset marina gnr.7/2 m.fl. lå ute til offentlig ettersyn i februarmars 2016, og var oppe til 2. gangs behandling i formannskapet den der det ble vedtatt å gjøre endringer i planforslaget.

4 Sak 64/16 Kort presentasjon av endringene i planforslaget Valset marina gnr.7/2 m.fl. Ny planavgrensning: Planområdet omfatter nå eksisterende bolig- og fritidsbebyggelse på gnr.7/2, samt en del av naboeiendommen gnr.7/1. Dette er gjort for å se helheten i området, særlig med hensyn på adkomstveger. Reguleringsbestemmelsene for hytter på gnr.7/2 er tatt uendret inn i planen. (Hyttene og gnr. 7/2 omfattes pr. dato av reguleringsplan Valset, endring gnr.7/2 m.fl. vedtatt ). Adkomstveg V1 til småbåthavna og eksisterende hyttefelt, er flyttet noe lenger inn på dyrkamarka slik at vollen som har bygd seg opp mot stranda i stor grad blir liggende urørt som en «buffer» mot strandsona. Avkjørsel fra fv. 710 til V1 er flyttet lenger sør slik at det blir plass til ev. utvidelse av fergekai / oppstilling av biler. Tidligere vist tverradkomst mellom V1 og gårdsbruk på gnr.7/2 er tatt ut av hensyn til jordvern. Dette er med på å kompensere for at det er tatt noe mer dyrkamark til V1. Fra og med gårdstunet på gnr 7/2, er det vist ny vegtrase, V3, langs foten av Kaukarhaugen. Vegen skal benyttes av 7 eldre hyttetomter som ikke har vegtilknytning fra hyttefeltet lengst øst. Trasevalget gjør at tverrforbindelsen i forrige planforslag kan utgå. Den nye traseen medfører ikke oppdeling av dyrka mark. Eksisterende veg øst for driftsbygningen kan tilbakeføres til landbruksformål, og gir mer fleksibilitet i forbindelse med planlagt utvidelse av fjøs. Eksisterende avkjøring til gnr.7/1 og 7/2 opprettholdes og er gitt betegnelsen V2. Vegen skal benyttes av boliger på eiendommene, samt til 7 hytter som er uten forbindelse til hyttefeltet lengst øst. To boligtomter på gnr.7/1 ligger i reguleringsplan for Valset deler av eiendommen gnr.7/1, vedtatt , og er videreført i revidert planforslag. Bakgrunn for endringene er i hovedsak innkomne varsler om innsigelse fra sektormyndighetene i forhold til vern av strandsone, jordvern og utvidelse av Valset fergekai, og framgår av vedlagt møtebok med vedtak. Det ble avholdt befaring med sektormyndigheter, forslagsstiller, plankonsulent og kommunen den Vedlagt følger en kort oppsummering og illustrasjon av ulike trasevalg for adkomst til planlagt småbåthavn og eksisterende bebyggelse. Side 2 av 15

5 Sak 64/16 Innkomne høringsuttalelser etter revidert planforslag med høringsfrist Kystverket, : Bemerker at området SBL1 ikke finnes i plankartet. Foreslår at reguleringsbestemmelsens Naust N1 og N2 får følgende ordlyd: «Naust og naustboder skal ikke tillates innredet for varig opphold og bruk til overnatting». Administrativ kommentar: Tas til følge. Betegnelsene SBL1 har ved en feil falt ut av plankartet. Sør-Trøndelag fylkeskommune, : Tidligere vilkår om flytting av avkjørsel til Valset marina fra FV 710, er imøtekommet. Ingen vilkår for egengodkjenning. Kjell Valseth, : Flytting av adkomstveg V1 lenger inn på dyrkamarka til gnr.7/1 må avklares med grunneier. Har merknader til nedlegging av avlingsveg V2; kan ikke fjerne dyrkamark fra gnr.7/1 og gi til gnr.7/2. Ønsker at adkomstveg V3 utgår, og at hyttene får adkomst via ny veg V1 eller V5. Administrativ kommentar: Ev. kompensasjon for medgått dyrkamark fra gnr. 7/1 blir en privat sak mellom gnr.7/1 og 7/2 som tiltakshaver må løse før planen kan gjennomføres. 7 tomter uten tilknytning til østlig hyttefelt må få adkomst som i dag og via V3 for å unngå tverrforbindelse og oppdeling av dyrkamark. Bruk av avlingsveg avklares mellom gnr.7/1 og 7/2.(Avlingsveg inngår i formålet landbruk). Norges Vassdrags- og Energidirektorat, : Opplyser at det er registrert marine avsetninger på deler av planområdet. Anbefaler at geotekniske utfordringer blir vurdert og utredet i reguleringsplanen, hvis ikke er det viktig å utarbeide gode bestemmelser som ivaretar geoteknikk i byggesaksbehandlingen. I planforslaget er det regulert flere tiltak i strandsona der det kan være behov for geoteknisk vurdering. Anbefaler konkretisering av planbestemmelsene om geoteknisk vurdering, og at krave må gjelde for hele marinaen; både molo, naust, brygge, parkering og servicebygg samt nye trasevalg for adkomstveger. Administrativ kommentar: Anbefaling tas til etterretning, og reguleringsbestemmelsene konkretiseres slik at det går klart fram hvilke tiltak som krever geotekniske vurderinger før tiltak kan igangsettes. Det er foretatt undersøkelser som avklarer hvor det er fjell og hvor det er bløt-bunn, men lokalisering av areal med sensitive masser er ikke avklart. Forum for Natur- og Friluftsliv, Sør-Trøndelag : Understreker at det primært ikke må bygges innenfor strandsonen. Selv om området i kommunedelplan er vist for utbygging må man i videre planlegging sikre allmennhetens interesser og adgang til å benytte strandsonen til friluftsliv isteden for privatisering. Alle bygg og inngrep må plasseres slik at de i minst mulig grad reduserer natur- og friluftsopplevelsene. Anbefaler prinsipp om fortetting og samlokalisering for å unngå forbruk av nytt areal. Viser til Naturmangfoldloven og at det må gjøres skriftlig rede for hvordan prinsippene i paragrafene 8-12 er vurdert. Legger ved en oversikt over status og trusler for de viktigste grundtvannsområdene rund Trondheimsfjorden. Side 3 av 15

6 Sak 64/16 Administrativ kommentar: Viktige moment som påpekes, og som vi mener er vurdert gjennom saksbehandlinga. Lokalisering er bl.a. valgt fordi det ligger nært en hovedfartsåre (FV 710) som vil gi lite ekstra kjøring for å komme til havna. Vil i dette tilfelle gjøre stranda mer tilgjengelig fordi man pr. dato må forsere ei vegfylling med sprengstein eller gå på dyrkamark for å komme til stranda. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, : Vilkår for egengodkjenning av reguleringsplanen: 1. Bestemmelsene 5.1 og 6.1 må endres slik at det ikke åpnes for deponering på dyrka mark. Vilkåret er hjemlet i jordlovens Med hjemmel i plan- og bygningslovens 1-8 stills det vilkår om at adkomstvegen legges slik at det unngås inngrep i tangvollen langs fjæra. Minner om at vilkår for egengodkjenning innebærer at det er innsigelse til planen dersom vilkårene ikke imøtekommes. Kommunen oppfordres til å ta kontakt for videre dialog om hvordan vilkårene kan imøtekommes. Fylkesmannen har følgende faglige råd: Landbruk og miljø gir som faglig råd at V1 og V3 bør tas ut av planen. Adkomsten kan løses gjennom alt. I Fylkesmannen gir som myndighet innen samfunnssikkerhet faglig råd om at det bør foreligge en oppdatert ROS-analyse før planen vedtas. Administrativ kommentar: Vilkårene i punkt 1 etterkommes, og reguleringsbestemmelsenes 5.1 og 6.1 endres. Arealet som omfattes av 6.1 ligger i sjø, og det skal ikke deponeres masse der. Muligheten for deponering av rene masser var tenkt å gjelde innenfor bygeområde naust (N1 og N2), servicebygg (S1) og småbåthavn land (SBL2, der planen viser utfylling i sjø. Vilkår 2 om at veg V1 skal legges slik at det unngås inngrep i tangvollen langs fjæra, er i samsvar med planforslagets intensjon. Det foreslås at foten av vollen som ligger mot dyrkamarka måles inn, og at vollen f.o.m. fv. 710 og til område S1 markeres som ei henssynssone i reguleringsplankartet. Ved innsending av byggesøknad for vegen, må det foreligge en detaljprsjektert vegtrase som viser at vegen kan bygges uten å komme i konflikt med hensynssone tangvoll. ROS-analysen foreslås oppdatet før endelig vedtak av planen. Vurdering: Administrative vurderinger framgår av kommentarene til den enkelte uttalelse, og i vurderingene av ulike vegtraseer (vedlegg 5). Fylkesmannen har oppfordret til å tak kontakt for dialog om hvordan vilkårene for egengodkjenning kan imøtekommes. Forslaget om inntegning av hensynssone bør drøftes med fylkesmannen, noe det ikke har vært tid til før behandling i formannskapet. Endringene som er foreslått oversendes sektormyndigheter og de som har hatt merkander gjøres før saken legges fram endelig vedtak. Side 4 av 15

7 Sak 64/16 Statlige planretningslinjer Agdenes er i de statlige planretningslinjene for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen satt i kategorien områder med mindre press på arealene (Fastsatt ved kgl.res. av 25. mars 2011, jfr. plan- og bygningsloven av 27. juni ). Det er gitt retningslinjer som skal legges til grunn ved tiltak, og administrativt mener vi at disse er fulgt opp. Tangvoll Definisjon av Tangvoll (kilde: Wikipedia, den frie encyklopedi) Tangvoll eller driftvoll er en naturtype som finnes i øverste del av havstrender. Tang og annet organisk materiale skylles opp fra havet ved grensen for øverste flo og ligger i voller som gradvis brytes ned. Jorda er rik på nitrogenog fosfor, og plantene som vokser her er avhengig av næringsrik jord samtidig som de tåler salt (halofytter). Vanlige planter er sodaurt, strandreddik, sandslirekne og flere meldearter, som strandmelde, bruskmelde, tangmelde og sølvmelde. Tangvoller er en ustabil naturtype som ofte blir ødelagt av stormer, og de fleste plantene er ettårige. Lenger inn der det er mindre forstyrrelser, vokser flerårige arter som åkerdylle, strandbalderbrå, krushøymol og kveke. Mange ugrasplanter vokste opprinnelig her før gjødsling gjorde at nitrogenrik jord ble vanlig i innlandet. Noen steder kan tangvoller være første steg i dannelsen av sanddyner. Side 5 av 15

8 Agdenes kommune SØKNAD OM TILLATELSE TIL Å STARTE ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV CAMPINGPLASS GNR 19/1 Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: GNR 19/1 Arkivsaksnr.: 16/248 Saksnr.: Utvalg Møtedato 65/16 Formannskapet Innstilling: Det anbefales ikke oppstart av regulering av omsøkte areal til campingplass. Arealet bør benyttes til landbruksformål. Vedlegg: 1. Forespørsel om oppstart av regulering med kartvedlegg mottatt Henvendelser og svarbrev ang. ønsket regulering til campingplass på gnr.19/1 3. Kartutsnitt med eksisterende reguleringsplaner og ortofoto av området Saksopplysninger: Kommunen mottok den søknad om tillatelse til å starte arbeid med reguleringsplan for å ta i bruk del av eiendommen gnr.19/1 til campingformål. Forespørselen er oversendt fra Sundli Plan på vegne av tiltakshaver Arne Livar Værnes. Arealet som søkes omregulert er på ca 3,8 daa. Planstatus Arealet som ønskes tatt i bruk til campingplass inngår i reguleringsplan for Værnes, Sletvik og Gravvika, vedtatt den , og er regulert til jordbruk. Ønsket arealbruk er i strid med gjeldende reguleringsplan. Tidligere forespørsel om å ta i bruk området til camping Reguleringsplan for eksisterende campingplass med marina ble vedtatt den , og i planprosessen var det forespørsel om å ta i bruk tilnærmet samme arealer som nå ønskes tatt i bruk til camping. Gjennom planprosessen for gjeldende plan ble noen arealer tatt ut, og gjeldende plan ble vedtatt i Det var hensyn til eksisterende kirke med kirkegård og hensynet til eksisterende boligeiendom på gnr. 19/6 som ble lagt til grunn for avgrensning av regulert campingplass. Kommunen mottok den og brev med samme forespørsel, og begge henvendelser er besvart administrativt med informasjon om at ønsket regulering er i strid med gjeldende plan, og at man må forvente avslag på ev. reguleringsplanforslag til campingplass. Kopi av henvendelser og svarbrev følger saken (vedlegg 2).

9 Sak 65/16 Illustrasjon som viser arealet som ønskes regulert til camping, øst for gnr.19/115, og er markert med sort stiplet linje og skravur. Eksisterende campingplass med reguleringsplangrense vises sør for eksisterende kirkegård. Vurdering: Grunneier har vært i kontakt med administrasjonen jevnlig ang. utvidelsesmuligheter for eksisterende campingplass, og mener at han bør få ta i bruk arealene mellom kirka og campingplassen samt arealet som nå søkes omregulert, da det ikke lenger er dyrehold på gardsbruket 19/1. Grunneier ønsker å ha inntekt på arealene, og sier det er forespørsel etter campingplasser for vogner- og spikertelt. Grunneier har foreslått at det etableres en gravlund i Vassbygda. Formannskapet har vært på befaring, men forslaget er så langt avvist. Arealer som skal benyttes til gravlund må bl.a ha egnet jordsmonn. Administrativt vil vi ikke anbefale oppstart av regulering av omsøkte areal til campingplass som ligger inntil grensa på eiendommen gnr./bnr. 19/115 og er regulert til framtidig byggeområde offentlig formål (kirkegård). Forespørselen er tilnærmet den samme som ble besvart i februar 2016, dog med noe mer avstand til bebyggelsen på gnr.19/6. Omreguleringen vil medføre at kirkegården ikke har utvidelsesmuligheter. Side 2 av 15

10 Sak 65/16 Kirka bør ev. vurdere å innløse arealet som er nødvendig for utvidelse av kirkegård, ev. alt arealet som nå søkes omregulert. Arealet bør kunne benyttes til grasproduksjon så lenge kirka ikke har behov for å ta det i bruk. Før utvidelse av eksisterende campingplass, bør det ryddes opp på eksisterende campingplass slik at avstander mellom enhetene og størrelsen på spikertelt blir i henhold til gjeldende bestemmelser. Side 3 av 15

11 Agdenes kommune SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN LANGDALSHAUGEN - ETASJETALL OG STØRRELSE PÅ UTHUS Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS Regplan Gnr 100/22 Arkivsaksnr.: 16/1077 Saksnr.: Utvalg Møtedato 66/16 Formannskapet Innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas følgende endring av reguleringsbestemmelsene for Langdalshaugen vedtatt : : Det tillates oppført eneboliger innenfor området. Boligene på tomtene merket nr. 1-4 og 7 tillates oppført med maks mønehøye på 6,5 meter fra planert terreng. Boligene på tomtene merket nr. 5-6 tillates oppført med maks mønehøyde 6,0 meter fra planert terreng. Boligene på tomtene merket nr tillates med maks mønehøyde på 7,5 meter fra planert terreng Garasjene skal tilpasses bolighuset når det gjelder materialvalg, form og farge. Garasjebygg skal utformes slik at de ikke har større mønehøyde enn bolighuset på tomta. Vedlegg: 1. Søknad datert og e-post av Reguleringsplan for Langdalshaugen, plankart og bestemmelser vedtatt Ortofoto (2015) fra Langdalshaugen Saksopplysninger: Kommunen mottok den søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene for Langdalshaugen. Søknaden gjelder dispensasjon fra reguleringsbestemmelsens for å kunne oppføre bolighus i 2 etasjer på tomt nr. 10, og fra reguleringsbestemmelsens for å kunne sette opp garasje på inntil 150m2 på tomt nr. 9. Søker ønsker å sprenge ut tomt til bolig, og finner det mest hensiktsmessig å bygge hus i to etasjer i stede for 1,5 etasje pluss sokkel. Det er behov for stor garasje til lagring av utstyr, særlig på vinteren; minigraver, campingvogn, bilhenger og traktor. Det er presisert i e-post datert at det ikke skal drives næringsvirksomhet i garasjen. Planstatus Reguleringsplan for Langdalshaugen ble vedtatt den

12 Sak 66/16 Det framgår følgende av reguleringsbestemmelsene: 2. BEBYGGELSE OG ANLEGG: 2.1 Boligbebyggelse Ny boligbebyggelsen skal utformes slik at stedet framstår med et godt, enhetlig preg når det gjelder volumer, materialbruk og farger Sammen med søknaden om byggetillatelse skal det vedlegges situasjonsplan og evt. utomhusplan i egnet målestokk som tydelig viser bebyggelsens plassering og utforming, adkomstforhold, parkeringsløsning og grøntareal. Det må avsettes areal for adkomst og 2 parkeringsplasser pr. boenhet Tillatt utnyttingsgrad for tomtene er BYA = 30 % Det tillates oppført eneboliger innenfor området. Boligene på tomtene merket nr. 1-4 og 7 tillates oppført i 1,5 etasje. Boligene på tomtene merket nr. 5-6 tillates oppført i 1. etasje. Boligene på tomtene merket nr tillates oppført i 1,5 etasjer pluss sokkeletasje Garasjene skal tilpasses bolighuset når det gjelder materialvalg, form og farge. Maks areal for garasjer settes til 70 m2 bebygd areal (BYA) med samme etasjeantall som bolig på samme tomt. Informasjon: Husplassering vist på reguleringsplankart for nye boliger er veiledende illustrasjon. Endelig plassering på tomta fastsettes i byggetillatelsen. Vedtak om sammenslåing av tomt 9 og 10 Formannskapet vedtok i sak 52/16 den etter søknad å slå sammen tomt nr. 9 og 10 til ei tomt. Dispensasjonssøknad på høring Søknad om dispensasjon fra gjeldende reguleringsbestemmelser om etasjetall og uthus ble sendt tilgrensende grunneiere gnr./brn. 100/11 (L. og R. Ølstøren), 100/22 (O. Sterten), 100/25 (M.P. Stokke), 100/47 (K.F. og T. Schjerve). Grunneiere på gnr 101/40 (A.K. og B. Meland) ble avglemt, men er part i saken og vil få vedtaket i saken tilsendt for å ha mulighet til å klage. Høringsfristen var satt til , og det er ikke mottatt uttalelser innen høringsfristen. Side 2 av 15

13 Sak 66/16 Vurdering: Etter vedtak om sammenslåing av tomtene 9 og 10, har søker ei tomt på 3400m 2. Utnyttelsesgraden for tomtene i hele planområdet, er satt til BYA = 30 %, dvs. at bygningsmassen på tomta det søkes om dispensasjon for, kan ha et bebygd areal på 1020 m 2. Det er ikke gitt noen begrensinger i antall bygg som kan føres opp på tomtene, og det kan dermed føres opp flere garasjer-/ uthus på 70 m 2. Vurdering av bestemmelsen om maks BYA for garasje Reguleringsbestemmelsen om maks 70 m 2 garasje i boligfelt ble satt for at bygningene ikke skulle bli for dominerende. Dersom det gis dispensasjon for uthus på 150 m 2 på omsøkte tomt, vil det i praksis være åpnet for uthus/garasje på inntil 150 m2 i hele boligfeltet; vedtaket vil skape presedens. Etter det administrasjonen kan se, foreligger det ingen særlig grunn for at søker skal få dispensasjon fra reguleringsbestemmelsen om garasjestørrelse. Reguleringsplanen skal bidra til forutsigbarhet og sikre en viss grad av «harmoni» av bebyggelsen i boligfeltet, jf. bestemmelsens der det heter at: «Ny boligbebyggelsen skal utformes slik at stedet framstår med et godt, enhetlig preg når det gjelder volumer, materialbruk og farger». I stede for å gi dispensasjon for ei tomt, anbefales heller å ta ut bestemmelsen om maksareal for garasjer, og kun ha maks BYA som styring på bygningsvolum sammen med bestemmelser om byggehøyder. På bakgrunn av innkommet dispensasjonssøknad foreslås det å endre reguleringsbestemmelsens slik at den får følgende ordlyd: Garasjene skal tilpasses bolighuset når det gjelder materialvalg, form og farge. Garasjebygg skal utformes slik at det ikke har større mønehøyde enn bolighuset på tomta. Vurdering av bestemmelsen om etasjetall Etter administrasjonens vurdering er tomtene 8-11 godt egnet for sokkelhus. I praksis er det liten eller ingen forskjell i høyde mellom hus i 1,5 etasjer med sokkel og hus i 2 etasjer. I henhold til plan- og bygningsloven skal begrensning av bygningers høyde skje på annen måte enn ved bruk av antall etasjer, jf. rundskriv fra kommunal- og regionaldepartementet H-18/90 av 7. januar Det foreslås å endre bestemmelsens til følgende : Det tillates oppført eneboliger innenfor området. Boligene på tomtene merket nr. 1-4 og 7 tillates oppført med maks mønehøye på 6,5 meter fra planert terreng. Boligene på tomtene merket nr. 5-6 tillates oppført med maks mønehøyde 6,0 meter fra planert terreng. Boligene på tomtene merket nr tillates med maks mønehøyde på 7,5 meter fra planert terreng. Side 3 av 15

14 Sak 66/16 Ved behandling av byggesøknader på tomtene bør det legges vekt på at bygningene ikke skal virker ruvende og-/eller dominerende i forhold til landskap og bebyggelsen på andre tomter. Reguleringsbestemmelsenes stiller krav om situasjonsplan som viser plassering av bolig og uthus. Situasjonsplan med kotehøyde på terreng der bolig og uthus skal plasseres, kan kreves i forbindelse med behandling av byggesøknader. Dispensasjon eller reguleringsendring Det foreslås å gjøre endringer i reguleringsbestemmelsene for området, slik at det blir mest mulig likhet i forhold til utnyttelse av tomtene. Endringer i bestemmelsene er vurdert til å være mindre, vesentlige endringer jf. plan- og bygningslovens 12-14, slik at de ikke trenger vedtak i kommunestyret. Endringsforslaget er vurdert til ikke å være av betydning for de hensyn naturmangfoldloven skal ivareta. Side 4 av 15

15 Sak 67/16 PLAN FOR BOSETTING OG INTEGRERING AV FLYKTNINGER Saksbehandler: Geir Ove Storstein Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 16/413 Saksnr.: Utvalg Møtedato 67/16 Formannskapet Innstilling: Plan for bosetting og integrering av flyktninger i Agdenes kommune perioden , Godkjennes. Vedlegg: 1. Plan for bosetting og integrering av flyktninger i Agdenes kommune Notat vedr. status Saksopplysninger: Framlagte forslag til Plan for bosetting og integrering av flyktninger er holdt på et overordna nivå. Kommunen har og har hatt begrenset kompetanse på mottak av flyktninger, og planen bærer preg av det. Etter hvert som erfaringer høstes og kompetanse bygges, vil det bli behov for revisjon og konkretisering av planen. Planen angir imidlertid måltall for hvor mange flyktninger kommunen vil ta imot i kommende periode. Dette vil legge grunnlaget for videre samarbeid med IMDi ved tildeling av nye flyktninger. Side 5 av 15