MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf eller e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 Agdenes kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: 10:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf eller e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/17 17/62 Referatsaker 2/17 17/58 OMDISPONERING AV BOLIGTOMT B1 I SYNNAVIKA 3/17 16/1077 KLAGE PÅ VEDTAK I SAK FMS 66/16 - ENDRING AV REGULERINGSBESTEMMMELSER - LANGDALSHAUGEN 4/17 17/31 SØKNAD OM REGULERINGSENDRING GNR 19/68 - FORESPØRSEL OM ØKNING AV BEBYGD AREAL (BYA) 5/17 17/36 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREADEL FOR BYGGING AV ADKOMSVEI GNR 3/2 6/17 17/59 PLANSTRATEGI /17 17/53 SLUTTBEHANDLING AV REGULERINGSPLAN - VALSET MARINA GNR. 7/2 M.FL. Lensvik, EVENTUELT John Ola Selbekk e.f.

2 Agdenes kommune Referatsaker Saksbehandler: Tove Kristin Selbæk Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 17/62 Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/17 Formannskapet Innstilling:

3 Agdenes kommune OMDISPONERING AV BOLIGTOMT B1 I SYNNAVIKA Saksbehandler: Nils Christian Raastad Arkiv: PLAN Arkivsaksnr.: 17/58 Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/17 Formannskapet Innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 gis det dispensasjon fra reguleringsbestemmelsenes i reguleringsplan for Synnavika boligfelt for oppføring av 4- mannsbolig på tomt B1 som omsøkt. Dispensasjon gis under forutsetning av at utbygger oppfyller kravet om 2 oppstillingsplasser pr. boenhet og at det prosjekteres utvendige boder og/eller carport med boder til alle 4 boenheter. Vedlegg: 1. Søknad om omdisponering av boligtomt B1 i Synnavika Søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsenes med vedlegg Høringsuttalelse fra Eirik Kvam og Nina Severide Saksopplysninger: Kommunen mottok den forespørsel fra Tinde Hytter v/ Lars Snoen om å omdisponere tomt B1 i reguleringsplan for Synnavika til bygging av en 4 mannsbolig. Det planlegges et bygg med 4 leiligheter; to sokkelleiligheter på henholdsvis 76 m2 og 86 m2, og to større leiligheter som begge går over to plan. Søknaden er vedlagt situasjonsplan som viser plassering av bygget med parkering til alle leiligheter etter Norsk Standard sine krav, samt fasade-, snitt- og plan-tegninger. Det opplyses i søknaden at tilsvarende bolig er oppført på Sveberg i Malvik. Planstatus Tomt B1 inngår i reguleringsplan for Synnavika boligfelt, vedtatt den Det framgår av reguleringsbestemmelsenes at det på tomt B1 tillates oppført enebolig eller tomannsbolig i 1,5 etasje pluss sokkeletasje. Det framgår også av bestemmelsene at det må avsettes areal for adkomst og minst 2 parkeringsplasser pr. boenhet. Tillatt utnyttingsgrad for tomtene er satt til bebygd areal (BYA) 30 %. Tomt B1 har i gjeldende plan et areal på1,3 daa og det kan dermed oppføres bygninger med bebygd areal på inntil 390 m 2. Innkomne merknader til dispensasjonssaken Eirik Kvam og Nina Severeide (eier av gnr/bnr. 10/114), : Peker på at den aktuelle tomten er regulert for en 2-mannsbolig med mulighet for sokkelleiligheter. Dette gir 4 boenheter ved full utnyttelse.

4 Sak 2/17 Den omsøkte dispensasjonen om oppføring av 4-mannsbolig på tomt B1 er dermed i tråd med disse bestemmelsene. Verken størrelsen på bygget, antall etasjer eller antall boenheter utgjør et brudd på bestemmelsene i reguleringsplanen, slik vi ser det. Den eneste forskjellen vil være endring fra 2 til 4 juridiske eiere. Vurdering: Vedlagt situasjonsplan viser ønsket bygg plassert innenfor byggegrense, og det er vist 6 oppstillingsplasser for bil, dvs. 1,5 oppstillingsplass pr. boenhet. Kravet i henhold til reguleringsbestemmelsene er 2 oppstillingsplasser pr. boenhet. Det er ikke vist garasje-/ carport(er), eller utvendig lagerplass (boder). Uteoppholdsareal for den enkelte boenhet er avgrenset til terrasse og veranda. Bygging av 4-mannsbolig er i samsvar med ønsket om effektiv arealutnyttelse, men bryter noe med konseptet for det som var tanken da tomtene ble regulert. Tomt B1 er likevel den av tomtene som kan egne seg for et slikt prosjekt pga. sin beliggenhet i forhold til andre tomterog veger. Det er regulert inn felles parkeringsplass i boligområdet, og det er satt av felles lekeog grøntområde ved sjøen som kan benyttes av alle boliger. Administrasjonen er i hovedsak positiv til prosjektet, men på grunn av tomtens beliggenhet er rådmannen av den oppfatningen av at utbygger bør oppfylle kravet om 2 oppstillingsplasser pr. boenhet. Kollektivtilbudet i denne delen av kommunen tilsier at det i de fleste familier vil være behov for to biler. Det bør også være krav om at utbygger prosjekterer utvendige boder og/eller carport med bodplass til alle 4 boenhetene. Dette med oppføring av garasje og boder er ofte et neglisjert tema i byggesaken og skaper ofte en del utfordringer for boligkjøper i etterkant. Det er derfor hensiktsmessig at utbygger prosjekterere og plasserer slike tiltak på eiendommen samtidig som plassering av boligen bestemmes, da oppnår man den beste utnyttelsen av tomtearealet. Side 2 av 18

5 Agdenes kommune KLAGE PÅ VEDTAK I SAK FMS 66/16 - ENDRING AV REGULERINGSBESTEMMMELSER - LANGDALSHAUGEN Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS Regplan Gnr 100/22 Arkivsaksnr.: 16/1077 Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/17 Formannskapet Innstilling: 1. Klagene foreslås delvis tatt til følge ved at punkt 1 i vedtak av FMS sak 66/16, siste setning «Boligene på tomtene merket nr tillates med maks mønehøyde ikke over høydekote 80», oppheves. 2. Reguleringsbestemmelsenes i reguleringsplan for Langdalshaugen vedtatt med endring i sak FMS 66/16 endres slik at maks mønehøyde for tomtene 8-11 settes til kote 83,6 (toppen av Langdalshaugen), med et tillegg om at mønehøyde for bolig på tomt nr. 11 heller ikke skal overstige 8,0 meter fra planert terreng. Vedlegg: 1. Klage fra Terje Heien Solem, Klage fra Olav Sterten, Møtebok med vedtak, sak FMS 66/16, Kart som viser kotehøyder og vedtatt reguleringsplan for Langdalshaugen. Saksopplysninger: Kommunen har mottatt klager fra Terje Heien Solem og Olav Sterten på vedtak i sak FMS 66/16 datert der det ble vedtatt endring av reguleringsbestemmelser for Langdalshaugen. Begge klagere er part i saken som henholdsvis søker og grunneier, og klagene er mottatt innen klagefristen. Klagene tas opp til behandling. Under følger oppsummering av klagene, som ellers følger saken som trykte vedlegg (vedlegg 1 og 2). Klage fra Terje Heien Solem, : Klager over at det på tomtene 8-11 ikke kan bygges boliger med mønehøyde over kote 80. Huset som planlegges bygd på tomt 9/10, har mønehøyde på 8,9 meter fra planert terreng.

6 Sak 3/17 Dersom vedtatt bestemmelse skal følges, må det bygges på høydekote 71 eller lavere, og huset blir da liggende i østlig hjørne av tomt 10, på det laveste punktet på tomta. Det vil medføre betydelig sprenging, og gi høye fjellskjæringer. Det blir dårlig med utsikt, og huset vil bli liggende i ei «grop». Ber om ny vurdering og at mønehøyden for tomt 9 og 10 settes til høydekote 84. Klage fra Olav Sterten, : Klager på at det for tomtene 8-11 ble vedtatt maks mønehøyde på kote 80. Peker på at halve tomt nr. 8 befinner seg på og over kote 80 og at bolig må sprenges ned i ei grop. For tomt 9/10 (sammenslått) vil bestemmelsene medføre høye fjellskjæringer på 4-8 meter fra planert terreng. Planert terreng for planlagt hus krever ca 35 x 30 meter. Det blir ok massebalanse dersom hus heves til kote 75, og huset tillates med mønehøyde på 8,9 meter fra planert terreng. For tomt nr. 8 bør det angis mønehøyde i meter i stede for kotehøyde for å unngå at ev. hus havner under jorda. Bakgrunn for mottatt klage Reguleringsplan for Langdalshaugen ble vedtatt av kommunestyret den Terje Heien Solem søkte den om dispensasjon fra gjeldende reguleringsbestemmelser for å kunne oppføre bolighus i 2 etasjer og for garasje på inntil 150 m2 på tomt nr.9/10 (vedtatt sammenslått i sak 52/16 FMS ). Kommunen sendte søknaden på høring til tilgrensende naboer, og det kom ikke inn noen merknader. Administrasjonen anbefalte å behandle søknaden som en reguleringsendring for å kunne gjøre tilpasninger også på resterende tomter i feltet. I henhold til gjeldende regelverk skal ikke etasjetall benyttes som begrensning av høyde, og det ble derfor foreslått å sette maks mønehøyde i meter fra planert terreng. Administrasjonen vurderte det slik at det var liten forskjell mellom reell høyde på et sokkelhus i 1,5 etasje og et hus i to etasjer. Formannskapet vedtok et annet forslag for tomtene 8-11 enn administrasjonen foreslo, og reguleringsbestemmelsenes og fikk følgende ordlyd: : Det tillates oppført eneboliger innenfor området. Boligene på tomtene merket nr. 1-4 og 7 tillates oppført med maks mønehøyde på 6,5 meter fra planert terreng. Boligene på tomtene merket nr. 5-6 tillates oppført med maks mønehøyde 6,0 meter fra planert terreng. Boligene på tomtene merket nr tillates med maks mønehøyde, ikke over høydekote Garasjene skal tilpasses bolighuset når det gjelder materialvalg, form og farge. Garasjebygg skal utformes slik at de ikke har større mønehøyde enn bolighuset på tomta. Side 2 av 18

7 Sak 3/17 Vurdering: Administrativt var det i sak FMS 66/16 foreslått følgende bestemmelser ang. høyde på bebyggelse i Langdalshaugen: : Det tillates oppført eneboliger innenfor området. Boligene på tomtene merket nr. 1-4 og 7 tillates oppført med maks mønehøye på 6,5 meter fra planert terreng. Boligene på tomtene merket nr. 5-6 tillates oppført med maks mønehøyde 6,0 meter fra planert terreng. Boligene på tomtene merket nr tillates med maks mønehøyde på 7,5 meter fra planert terreng Garasjene skal tilpasses bolighuset når det gjelder materialvalg, form og farge. Garasjebygg skal utformes slik at de ikke har større mønehøyde enn bolighuset på tomta. Reguleringsbestemmelser om høyde er gitt for at bebyggelsen i størst mulig grad skal harmonere og tilpasses landskap- og terreng. Mønehøyden for bebyggelse på tomtene 8-11 bør uansett ikke overstige det høyeste punkt på Langdalshaugen som er på kote 83,6. Dersom boligen på tomt nr. 9/10 plasseres på kotehøyde 74, vil det kunnet bygges bolig med mønehøyde 8,9 meter dersom man benytter høyeste del av Langdalshaugen som grense (kote 83,6). Administrativt mener vi fortsatt at ønsket bolighus på tomt 9/10 er dårlig tilpasset terrenget på tomta. Ved å velge et sokkelhus, vil det bli lavere fjellskjæringer. Tomt nr. 8 og nr.11 Det vil være uheldig å sette begrensningen til kote 80 for mønehøyde på tomt nr.8. På denne tomta kan det være hensiktsmessig å komme inn på ca kote 77. Planert terreng på kote 77, og med foreslåtte begrensning i høyde på kote 83,6 gir mulighet for hus med mønehøyde 6,6 meter. Tomt nr. 11 ligger lavere enn tomten 9/10, men for å unngå uklarheter foreslås at maks mønehøyde for denne tomta settes til 8 meter fra planert terreng, men ikke over kote 83,6. Oppsummering og administrativ anbefaling Administrasjonen mener generelt at det er feil å gi dispensasjon eller endre vedtatte bestemmelser for tilpassing til ett bestemt hus: det gir liten forutsigbarhet for naboer og vil etter vårt syn gjøre nabotomtene mindre attraktive. Husbygger var i dette tilfelle klar over reguleringsbestemmelsene før valg av hus. Klagene foreslås delvis tatt til følge ved at reguleringsbestemmelsenes endres slik at maks mønehøyde for tomtene 8-11 settes til kote 83,6 (toppen av Langdalshaugen), med et tillegg om at mønehøyde for tomt nr. 11 ikke skal være over 8,0 meter fra planert terreng. Side 3 av 18

8 Agdenes kommune SØKNAD OM REGULERINGSENDRING GNR 19/68 - FORESPØRSEL OM ØKNING AV BEBYGD AREAL (BYA) Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: GNR 19/68 Arkivsaksnr.: 17/31 Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/17 Formannskapet Innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas følgende endring i reguleringsbestemmelsenes 1.2 fjerde ledd, for Vernes, Sletvika og Gravika : «Tillatt samlet BYA for hytte inkl. uthus/anneks er 130 m2. Frittstående tilleggsbygg (anneks, boder) skal uansett ikke overstige 20 m2 BYA, og det tillates kun 1 frittstående bygning pr. tomt. Boder skal tilstrebes sammenbygd med hytta. Dette gjelder spesielt i de tilfeller der et ekstra bygg vil kunne berøre naboer eller bli godt synlig fra sjø eller offentlig veg». Vedlegg: 1. Oversiktskart, lokalisering av gnr. 19/68 i Gravvika 2. Søknad om reguleringsendring 3. Utsnitt fra gjeldende reguleringsplankart vedtatt Situasjonsplan gnr. 19/68 5. Planskisse som viser omsøkt hytte på gnr. 19/68 6. Foto av bebyggelsen på gnr.19/68 ( ) 7. Kopi av møtebok med vedtak sak 48/16, datert Saksopplysninger: Kommunen mottok den søknad fra Geir Tystad om utvidelse av bebygd areal for eiendommen gnr. 19/68 i Gravvika i reguleringsplanområdet Vernes-, Sletvika og Gravvika fra gjeldende 110 m 2 til 130 m 2. Det ikke gitt noen nærmere begrunnelse for søknaden. Planstatus Gnr. 19 bnr. 68 ligger i Gravvika, innenfor reguleringsplan for Vernes-, Sletvika og Gravvika, vedtatt Det framgår av gjeldende reguleringsbestemmelser, 1.2 om fritidsbebyggelse, at tillatt bebygd areal (BYA) er 110 m 2 pr. tomt, og at frittstående tilleggsbygg uansett ikke skal overstige 20 m 2 BYA. Det framgår av gjeldende bestemmelser at det tillates kun 1 frittstående bygning pr tomt.

9 Sak 4/17 Under følger gjeldene reguleringsbestemmelser om fritidsbebyggelse: 1.2 Fritidsbebyggelse I marka er nedsatt pel for de planlagte hyttetomter. Pelen skal falle innenfor hyttas grunnmur. Mindre justeringer kan tillates av bygningsmyndigheten. Disse justeringer må imidlertid ikke medføre at hytte plasseres nærmere sjø, stier eller opp mot utsatte landskapsformasjoner. Hyttene tillates oppført i 1 etg. Hems kan tillates. Etasjehøyden må ikke avvike vesentlig fra normal etasjehøyde på hytter. Bygningsmyndigheten skal påse at størrelse, form og farge tilpasses de naturgitte omgivelser. Hytter innen samme grend skal ha tilnærmet samme høyde og takvinkel. Fargene skal harmonere med hverandre. Tillatt samlet BYA for hytte inkl. uthus/anneks er 110 m2. Frittstående tilleggsbygg (anneks, boder) skal uansett ikke overstige 20 m2 BYA, og det tillates kun 1 frittstående bygning pr. tomt. Boder skal tilstrebes sammenbygd med hytta. Dette gjelder spesielt i de tilfeller der et ekstra bygg vil kunne berøre naboer eller bli godt synlig fra sjø eller offentlig veg. Eksisterende bebyggelse på gnr. 19/68 Flyfoto fra juni 2015 Side 2 av 18

10 Sak 4/17 Saksbehandler var på befaring på tomta den , og fant følgende bygg: Hytte: 108 m 2 Bod: (2.8 x 2.5) 7 m 2 Sløyebod m/ overbygd uteplass: ca (6.2 x 4.5) - ca 28 m 2 Bod/ garasje (5.3 x 3.2) 17 m 2 Lysthus ca 9 m 2 Totalt bebygd areal: ca 169 m2. Kommunen mottok den søknad om tilbygg, bod med bebygd areal 27 m2, til eksisterende hytte som er oppgitt å være på 100 m 2. (Tegning av hytte i byggesøknaden viser et bebygd areal på 108, 15 m 2 ). Kommunen kan ikke se å ha mottatt søknad om bod/gaarasje på ca. 17 m 2, lysthus på ca 9m 2 eller bod ca. 7 m 2. Bebyggelse under 15 m 2 er ikke søknadspliktig, men det er likevel ikke tillatt føre opp bygg som blir i strid med gjeldende reguleringsbestemmelser. Reguleringsbestemmelsene tillater maksimalt et bebygd areal på 110 m 2 pr tomt og ett frittstående bygg pr. tomt. Eier av gnr. 19/68 er i brev fra kommunen varslet om dette, og har i etterkant søkt om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene om bebygd areal, og søknaden ble behandlet i formannskapet, sak 48/16 den Formannskapet avslo å gi dispensasjon, og det ble samtidig vedtatt at søker skulle ilegges et overtredelsesgebyr på inntil kr ,- for brudd på reguleringsbestemmelsene og for å ha oppført to bygg uten å søke. Vedtaket er påklaget. Dette inngår i bebygd areal (BYA) Bebygd areal er det arealet som bygningen opptar av terrenget, noe som omfatter: - Åpent, overbygd areal (f.eks. carport, overbygd uteplass) - Utkragede bygningsdeler med fri høyder over terreng mindre enn 5 meter - Konstruksjoner og bygningsdeler som stikker mer enn 0,5 meter over terrengets gjennomsnittsnivå rundt konstruksjonen/bygningsdelen skal medregnes i bebygd areal. Definisjon av bebygd areal med tilhørende illustrasjoner fra er gitt i kommunal- og moderniseringsdepartementet sin veileder «Grad av utnytting» (2014). Oppstillingsplass for bil skal i planområdet ikke regnes med (gjelder «vanlig» p-plass, uten takoverbygg. Reguleringsendring Administrasjonen har gått gjennom alle reguleringsendringer og dispensasjoner som er gitt i forhold til tillatt bebygd areal i dette store reguleringsplanområdet, og ser at det er gitt dispensasjoner for bebygd areal opp til 130 m 2 i flere saker. På bakgrunn av dette sendte administrasjonen ut forslag om å endre reguleringsbestemmelsene for hele planområdet, slik at maks tillatt bebygd areal for samtlige tomter for fritidsbebyggelse økes fra 110 m 2 til 130 m 2. Bestemmelsen om kun ett frittliggende uthus på maks 20m 2 foreslås ikke endret. Side 3 av 18

11 Sak 4/17 Byggeregler Nye byggeregler sier at man kan bygge garasje på inntil 50 m2 uten å søke. Det er likevel ikke lov å bygge dersom det er i strid med gjeldende reguleringsbestemmelser for området, og slik er det i reguleringsplanområdet for Vernes-, Sletvika og Gravvika. Høringsfrist og innkomne merknader Søknad om reguleringsendring ble oversendt alle hytteeiere i reguleringsplanområdet, med høringsfrist satt til Det er ikke mottatt noen merknader til endringsforslaget. Vurdering: Bebyggelsen på gnr.19/68 er plassert godt i terrenget, og den har ikke eksponert beliggenhet verken i forhold til sjø eller andre hytter. Det er imidlertid svært uheldig at det er bygd i strid med vedtatt reguleringsplan. For eiendommen gnr. 18/68 hjelper det ikke at bebygd areal økes fra 110 til 130 m 2, da det fortsatt er ca 30 m 2 over tillatt bebygd areal, samt at det er to (lysthus og garasje) separate uthus mer enn det som er tillatt. (Bod på ca. 7 m2 regnes som sammenbygd med hytta via terrasse). Etter en samlet vurdering foreslår Rådmannen å endre reguleringsbestemmelsene slik at det tillates et samlet bebygd areal pr. tomt på inntil 130 m2 i henhold til søknad, bestemmelsen om kun ett frittliggende uthus på maks 20 m2. foreslås ikke endret. Side 4 av 18

12 Agdenes kommune SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREADEL FOR BYGGING AV ADKOMSVEI GNR 3/2 Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: GNR 3/2 Arkivsaksnr.: 17/36 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/17 Formannskapet Innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 gis det dispensasjon for etablering av kjørbar adkomstveg over gnr. 3/2 og fram til eiendommen gnr. 3/10 på følgende vilkår: - Traseen skal ikke dele opp dyrkamarka på en slik måte at det vanskeliggjør drifta på gnr. 3/2, og traseen må vises fram til gnr. 3/10. - Total bredde, inkludert kjørebane og grøfter skal ikke overstige 4,5 meter (f.eks. kjørebane med bredde 2,5 m + 1 m med skulder-/grøft på hver side). Traseen skal anlegges med minst mulig terrenginngrep. - Det forutsettes at det ikke etableres nytt avkjørselspunkt fra fv Vedlegg: 1. Oversiktskart, lokalisering av området 2. Søknad med kartvedlegg Ortofoto, juni Utsnitt fra kommuneplanens arealdel. 5. Morten Einar Nyrø Fossum, Immer Advokat AS, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Saksopplysninger: Kommunen mottok den søknad fra eier av gnr.3/2 Lisbeth Selnes Jensen om bygging av adkomstveg på gnr. 3/2. Vegen skal være adkomst for eksisterende fritidsbolig på gnr. 3/10 og en videreføring av eksisterende adkomst til gnr. 3/8. Omsøkt trase er vist langs østre grense av eiendommen gnr. 3/8 og ender i planlagt parkeringsplass utenfor denne eiendommens sørøstre hjørne. Ønsket trase framgår av vedlagt kart. Det er ikke beskrevet hvilke bredde vegen skal ha. Det framgår av søknaden at man etter 30-års stridighet om adkomsten til gnr.3/10 har kommet fram til omsøkte trase fordi den angivelig ligger der gammel adkomststi beskrives i henhold til skjøtet. Det anføres også at traseen ikke vil berøre dyrket mark og at traseen egner seg godt for bygging med kun grusing på eksisterende terreng.

13 Sak 5/17 Planstatus Den del av gnr. 3/2 der adkomstveg er omsøkt, er i kommuneplanens arealdel vist som landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område) med forbud mot bygging og deling (sone 1). Etablering av adkomstvegen krever dermed dispensasjon fra gjeldende plan. Det foreligger ingen reguleringsplan for området. Om vegtrase og p-plass til gnr.3/10 Eiendommen gnr.3/2 består av totalt 4 teiger på til sammen 241,8 daa (kilde: Gårdskart- NIBIO). Teigen der vegen ønskes etablert, er på 15, 1 daa fulldyrka mark. Målt i kartet vil ny vegtrase vil få en lengde på ca 43 meter, og samme bredde som eksisterende adkomst til gnr.3/8, ca. 3 meter. Parkeringsplassen er inntegnet med en lengde på 10 meter og med bredde ca 5 meter. Totalt blir det en omdisponering av ca 179 m 2 dyrkamark til veg og parkeringsplass. Traseen vil stiger 7 høydemeter over en strekning på 43 meter, dvs. en stigning på ca 16 %. Omsøkte adkomstveg vil ikke medføre verken ny avkjørsel eller utvidet bruk av eksisterende avkjørsel på fv. 710, da gnr.3/10 også tidligere har benyttet eksisterende avkjørsel. Innkomne merknader til dispensasjonssøknaden Dispensasjonssøknaden ble oversendt sektormyndigheter og naboeiendommen gnr. 3/8, i brev fra kommunen datert med høringsfrist Det har kommet inn 3 merknader innen fristen, og oppsummering følger under. (Merknadene følger saken som trykte vedlegg). Morten Einar Nyrø Fossum (eier av gnr. 3/8), : Støtter ikke søknaden fremmet av L.Selnes Olsen. Forslaget betinger bruk av min private etablerte veg fra fv 710 og til min eiendom. Vegen brukes både som adkomst og til parkering, og vil dermed medføre at jeg må redusere samlet bruk av vegen. Er forundret over søkers utsagn om at en er blitt enige om å benytte området øst, tett langs eiendomsgrensen til gnr.3/8. Fossum er ikke enig i utsagnet, bl.a. fordi han aldri har blitt spurt. Stien på østsiden av gnr. 3/8 som søker viser til, har ikke Fossum fått bekreftet. I Fossum sitt skjøte fra 1938 er det vist til en grøft som støter til parsellens østre side Immer Advokat AS, for Edvin Almar Selnes, : Peker på at noen opplysninger i søknaden fra Selnes Jensen er feil. Opplysningene kan rettes opp senere, men viktig at det blir gjort. Partene har blitt enige om å søke kommunen om adgang til å etablere ny adkomstveg, men det er ikke inngått enighet om ny adkomstveg eller hvor den konkret skal gå. Det har ikke vært strid om adkomstveg før Selnes Jensen overtok eiendommen i Formålet med søknaden var å få svar på om kommunen vil tillate ny adkomstveg. Skjøtet viser en annen veg enn den omsøkte. Den omsøkte traseen ligger i en grøft som fører vann fra fjellet og fra grøfter på dyrkamarka, og den er derfor lite egnet som adkomstveg. Ber kommunen vurdere og sette som vilkår at traseen legges minst 3 meter fra grensen til gnr. 3/8. For å få egnet veg må traseen gruses opp, bredde må fastsettes og vi ber kommunen sette dette som vilkår for ny adkomstveg. Nevner at det må gå en sti fra den omsøkte traseen og frem til gnr. 3/10. Side 2 av 18

14 Sak 5/17 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, : Miljøvernavdelinga er skeptisk til at det bygges veg i et LNF-område i strid med gjeldende plan. Tiltaket som er i strid med landbruk-, natur- og friluftsinteresser skal ikke tillates da det på lang sikt vil svekke planens funksjon som styringsverktøy. Saken er forelagt Sør-Trøndelag fylkeskommune som ikke har merknader ut fra de interesser de skal ivareta, men minner om aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven. Dersom en under arbeid skulle støte på mulig fredet kulturminne, må arbeide stanse og fylkeskommunen varsles. Vurdering: Prinsipielt er det uheldig med plassering av hus og hytter i randsona av dyrkamarka, men gnr.3/10 er en bebygd, eiendom som ble opprettet i 1981 før gjeldende arealplan var utarbeidet. Det er forholdsvis bratt stigning fra fv. 710 og fram til 3/10, og det antas at det er derfor det ikke er vist kjøreveg fram. Dersom det skal etableres kjøreveg må traseen legges slik at den ikke deler opp eiendommen gnr.3/2 på en måte som gjøre den vanskelig å drive. Det betyr at adkomst bør legges langs ei eiendomsgrense, ev. på areal som ikke blir slått / drevet, f.eks. midt mellom bebyggelsen på gnr.3/2 og 3/8. Kommunen tar ikke stilling til hvor adkomstvegen skal legges, men følgende vilkår må oppfylles: - Traseen skal ikke dele opp dyrkamarka på en slik måte at det vanskeliggjør drifta, og traseen må vises fram til gnr. 3/10. - Total bredde, inkludert kjørebane og grøfter skal ikke overstige 4,5 meter (f.eks. kjørebane med bredde 2,5 m + 1 m med skulder-/grøft på hver side). - Det forutsettes at det ikke etableres nytt avkjørselspunkt fra fv Det er ikke kjente registeringer av truede- eller sårbare arter eller utvalgte naturtyper i eller inntil området. Kommunen er heller ikke kjent med at det er kulturminner eller andre forhold av særlig interesse i den omsøkte traseen. Forutsatt at traseen plasseres i samsvar med vilkårene, kan vurderes den til å være akseptabel. Side 3 av 18

15 Agdenes kommune PLANSTRATEGI Saksbehandler: Geir Ove Storstein Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 17/59 Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/17 Formannskapet Innstilling: Vedlagte forslag til Planstrategi for perioden legges ut til offentlig gjennomsyn i perioden 20.januar til 20. februar Vedlegg: 1. Forslag til Planstrategi Samfunn og organisasjon. Status og statistikk Saksopplysninger: Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Grunnlaget for dette er en prioritering av satsingsområder med utgangspunkt i en statusoversikt. Planstrategien setter fokus på at planleggingen skal være behovsstyrt, og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. Dette er også nedfelt i Plan og bygningslovens 3-1 tredje ledd. Regler for utarbeidelse og behandling av planstrategi er gitt i Plan og bygningslovens 10-1 som har følgende ordlyd: «10-1. Kommunal planstrategi Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen, jf. kapittel 11.»

16 Sak 6/17 Formålet er å gi en bedre og mer systematisk planlegging ut fra kommunens eget behov og egne utfordringer, samt å sørge for tett kobling mellom samfunnsdel og handlingsprogram/økonomiplan.» Etablering av den nye Orkland kommune gjør at behovet for overordna langsiktig planlegging i de opprinnelige kommuner er endret. Det vil bli behov for en større planprosess når den nye kommunen er etablert, og det er derfor ikke hensiktsmessig å legge opp til en revidering av langsiktige kommuneplaner nå. Fra 2020 vil det bli behov for utarbeiding av nytt felles planprogram, ny samfunnsdel og ny arealdel for den nye kommunen. Det er også utarbeidet en samling av statistikk med beskrivelse av status, som er ment å være et grunnlag for vurdering av planbehovet. Forslag til planstrategi for inneværende periode legges fram for vedtak om kunngjøring. Vurdering: Planlegging av etablering av nye Orkland kommune vil legge beslag på betydelige administrative ressurser i perioden. I tillegg skal «Framtidas omsorg» med vedtatte investeringer og omlegging av tjenestetilbudet gjennomføres. Kapasitet til å gjennomføre store planoppgaver vil derfor være betydelig redusert i kommende periode. De store overordna planene må dessuten utarbeides i og for den nye kommunen. Forslag til Planstrategi skal offentliggjøres 30 dager før kommunestyrets behandling. Det legges i denne omgang ikke opp til bred medvirkning. Side 2 av 18

17 Sak 7/17 SLUTTBEHANDLING AV REGULERINGSPLAN - VALSET MARINA GNR. 7/2 M.FL. Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: PLAN Arkivsaksnr.: 17/53 Saksnr.: Utvalg Møtedato 7/17 Formannskapet Innstilling: Reguleringsplan for Valset Marina gnr. 7/2, sist datert , tilrås vedtatt i henhold til plan- og bygningslovens Vedlegg: Kart PlanID Planbeskrivelse Reguleringsbestemmelser Innkomne merknader Saksopplysninger: Forslag til reguleringsplan for Valset Marina, gnr.7/2 m.fl. var ute på 2. gangs høring i perioden På bakgrunn av de innkomne merknader i 2. høringsrunde er planforslaget endret. Det vises til vedlegg for konkretisering av innspillene. Foreliggende endringer er gjort i henhold til formannskapets vedtak i sak 64/16 den , der det ble forutsatt at: 1. Reguleringsbestemmelsene endres slik at fylkesmannens punkt 1 i vilkår for egengodkjenning imøtekommes. 2. Foten av eksisterende voll mot dyrka mark, fra fv. 710 og til område S1, måles inn og legges inn som hensynssone tangvoll. Det tas inn i bestemmelsen at det ikke tillates inngrep i hensynssona i forbindelse med vegbygging. Forslaget drøftes med fylkesmannen. 3. Reguleringsbestemmelser for naustområdene N1 og N2 endres i samsvar med kystverkets forslag. 4. Reguleringsbestemmelsene konkretiseres slik at det går klart fram hvilke tiltak som krever geotekniske vurderinger før igangsetting. 5. ROS-analysen oppdateres. De som hadde merknader under 2. gangs høring er i et brev fra kommunen datert orientert om de endringer som er gjort i planforslaget. Innen en frist, satt til den , er det ikke mottatt noen merknader til endingene. Side 3 av 18

18 Sak 7/17 Vurdering: Sektormyndighetenes innsigelser er i det foreliggende planforslaget tatt til følge. Vilkårene for kommunestyrets egengodkjenning av planen vurderes derfor å være til stede. Planbeskrivelsen er oppdatert i forhold til de innspillene som har kommet, og innkomne merknader, sammen med administrasjonens vurdering, er tatt inn i planbeskrivelsen og gjentas ikke her. ROS-analysen er supplert i forhold til at planområdet er utvidet til å omfatte eksisterende bolig- og hyttebebyggelse Hvordan innkomne merknader og konsekvensene av planen er vurdert, framgår også av tidligere saksframlegg til formannskapet. Side 4 av 18