MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf eller e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 Agdenes kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: 10:30 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf eller e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 26/14 14/354 Referatsaker 27/14 14/114 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSBESTEMMELENE ANG. UTNYTTELSE - TILBYGG TIL HYTTE GNR 1/17 28/14 14/153 KLAGE PÅ VEDTAK OM Å GI DISPENSASJON FOR FRADELING AV BOLIGTOMT FRA GNR.108 BNR.1 29/14 14/295 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR VALSET MARINA EVENTUELT Lensvik, John Ola Selbekk e.f.

2 Sak 26/14 Referatsaker Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 14/354 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 26/14 Formannskapet Innstilling: Side 2 av 9

3 Sak 27/14 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSBESTEMMELENE ANG. UTNYTTELSE - TILBYGG TIL HYTTE GNR 1/17 Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: GNR 1/17 Arkivsaksnr.: 14/114 Saksnr.: Utvalg Møtedato 27/14 Formannskapet Innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 gis det dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene i gjeldende reguleringsplan for gnr. 1 bnr.17, slik at plattinger, terrasser og trapper som er på tomta pr. dato ikke telles med i bebygd areal for tomta. Det tillates dermed oppført tilbygg på gnr. 1 bnr.17 med bebygd areal på inntil 26 m2, slik at totalt bebygd areal (BYA) ikke overskrider 110 m 2. Prinsippene i Naturmangfoldlovens 8-12 blir ikke berørt eller tilsidesatt ved denne dispensasjonen. Tilbygget vil bli plassert inne på regulert byggeområde der arealbruk og hensyn er lagt til grunn ved utarbeidelse av reguleringsplanen. Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon datert Oversiktskart, lokalisering av tomt 3. Utsnitt fra reguleringsplan inkl. ortofoto gnr.1 bnr Situasjonsplan fra søker som viser eksisterende og planlagt bebyggelse. 5. Tegning av omsøkt tilbygg 6. Uttalelse fra fylkesmannen Saksopplysninger: Eier av fritidsbolig på gnr.1 bnr.17 i Agdenes, søker i brev mottatt om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsen for å oppføre et tilbygg til eksisterende hytte. Bakgrunn Ivar Lein søkte om tillatelse til å oppføre nytt tilbygg på 38 m 2 i tilknytning til eksisterende hytte på gnr/bnr 1/17 på Agdenes. Kommunen ba om en redegjørelse for eksiterende bygningsmasse, og mottok dette i brev Det ble i vedtak gitt avslag på søknaden, fordi det bebygde arealet på eiendommen overskred tillatt bebygd areal (BYA) som framgår av gjeldende reguleringsbestemmelser for området. Eksisterende bygningsmasse på eiendommen gnr.1/17 består av: hytte 57 m 2 anneks 20 m 2 uthus 7 m 2 terrasse med gj.snittshøyde over 0,5 meter: ca. 90m 2 Totalt bebygd areal: 174 m 2 herav 84 m 2 bygninger Side 3 av 9

4 Sak 27/14 Det bygd ca. 100 m 2 med terrasse rundt og imellom eksisterende bygninger (trapper og avsatser opp til terrasse er ikke medregnet). Ca. 90 m 2 har en gjennomsnittshøyde høyere enn 0,5 meter over terrengets gjennomsnittsnivå, og skulle vært omsøkt etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Søker tok kontakt med kommunen før byggesøknad ble sendt inn, med forespørsel om det var mulig å bygge på hytta. Administrasjonen la da frem informasjon om hvor mange m 2 som var bygd på tomta, ut fra det som er byggemeldt; Opprinnelig hytte; 37.7 m2 + tilbygg; 14,3m 2 + tilbygg 4,6 m 2 = 56.6m 2. Uthus/anneks: 15.2 m 2. Det ble oppgitt at 71.8 m 2 var bebygd, og søker fikk til svar at det kunne bygges inntil 110 m 2,dvs. et tilbygg med maks bebygd areal på 38, 2 m 2. I ettertid var saksbehandler på befaring og konstaterte at tomta var bebygd med mer enn det som var omsøkt. Søker sendte da inn en oversikt der det framgår at det i tillegg til hytte på 57 m 2 er bygd anneks på 20 m 2 samt en bod på 7 m 2, dvs. at 84 m 2 av tomta er bebygd, i tillegg kommer beregningsverdige terrasser på ca 90 m 2. Planstatus Eiendommen gnr.1/17 ligger innenfor reguleringsplan Agdenes, del av gnr.1 bnr.1, vedtatt Reguleringsbestemmelsens 1.4 lyder som følger: «Tillatt samlet BYA for hytte inkl. uthus/anneks er 110 m2. Frittstående tilleggs bygg (anneks, boder) skal uansett ikke overstige 20 m2 BYA, og det tillates kun 1frittstående bygning pr. tomt. Boder skal tilstrebes sammenbygd med hytta. Dette gjelder spesielt i de tilfeller der et ekstra bygg vil kunne berøre naboer eller bli godt synlig fra sjø eller offentlig veg». Utsnitt fra gjeldende reguleringsplan. Gnr.1/17 er markert med sort, stiplet linje: Høringsuttalelser Side 4 av 9

5 Sak 27/14 Søknad om dispensasjon ble oversendt sektormyndigheter og naboer for uttalelse i brev datert , med frist for uttalelse satt til Innen høringsfristen er det kun mottatt uttalelse fra fylkesmannen (brev datert ), og de har ingen merknader til saken. Saken er også forelagt Sør-Trøndelag fylkeskommune som heller ikke har merknader. Fylkesmannen peker på at det i vedtaket må skriftlig redegjøres for hvordan prinsippene i naturmangfoldloven er ivaretatt. Vurdering Hytta på eiendommen ble bygge meldt i 1967 og har hatt flere eiere. Kommunen antar at plattinger og trapper er bygd i god tro. I perioden 1967 og fram til i dag, har også byggereglene i forhold til hva som er søknadsplikting, endret seg. Byggherre plikter imidlertid å holde seg orientert om gjeldende regelverk før tiltak settes i verk. På tomta kan det også være utført tiltak som nåværende eier ikke kan stilles til ansvar for. Kommunen må forholde seg til gjeldende regelverk ved behandling av søknader. Tomta ligger i bratt terreng med fjell i dagen. Bruk av plattinger og trapper gjør at man i all hovedsak har unngått store fyllinger og sprenging. Tilbygg på 38 m2 vil etter vår vurdering virke forholdsvis massivt på tomta, og det foreslås derfor å redusere tilbygget slik at det bebygde arealet av bygninger ikke overstiger 110 m 2. Dermed får søker beholde plattinger/terrasser/trapper, og likevel mulighet til en viss utvidelse. Anbefaling Administrativt foreslås å gi dispensasjon slik at eksisterende plattinger og terrasser som er bygd pr. dato, ikke regnes med i det bebygde arealet, og at det gis tillatelse til oppføring av tilbygge med maks. bebygd areal på 26 m2. (Tillatt bebygd areal: 110m 2 84 m 2 eks. bygningsmasse). Dersom det gis dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene for bygging, må byggesøknaden godkjennes før tiltaket kan igangsettes. Det kan i byggesaken stilles vilkår for bygging. En dispensasjon innebærer at dersom hytta skulle bli revet eller brenner ned, vil det ikke kunne gis tillatelse oppføring av samme bebyggelse som i dag. Ved nybygging vil gjeldende reguleringsbestemmelser bli lagt til grunn. Side 5 av 9

6 Sak 28/14 KLAGE PÅ VEDTAK OM Å GI DISPENSASJON FOR FRADELING AV BOLIGTOMT FRA GNR.108 BNR.1 Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: GNR 108/1 Arkivsaksnr.: 14/153 Saksnr.: Utvalg Møtedato 28/14 Formannskapet Innstilling: Fylkesmannens klage på vedtak i sak FMS 18/14 datert om å gi dispensasjon for fradeling av boligtomt på bakgrunn av manglende støyvurderinger for boligtomta, tas til følge. Når det foreligger støyberegninger i forhold til massetaket og omsøkte tomt, vil kommunen behandle dispensasjonssøknaden på nytt. Vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 gis det dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av boligtomt på inntil 2,5 da fra gnr.108 bnr.1 på Åremmen, med ca plassering som vist i søknaden. Dispensasjon gis da man ikke kan se at fradeling vil være til vesentlig ulempe verken for naboer, samfunn eller miljø. Det forutsettes at tomta fradeles på slik måte at bolig kan plasseres 50 meter eller mer fra midtlinje fylkesveg 710, og at boligen får uteareal som ligger utenfor gul støysone fra fv Endelig plassering av bolig godkjennes i byggesøknad. Vedlegg: Klage fra fylkesmannen i Sør-Trøndelg datert Saksopplysninger: Kommunen mottok den klage fra Fylkesmannen på formannskapets vedtak i sak 18/14 datert om å gi dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av boligtomt på gnr. 108 bnr.1. Kopi av klagen følger vedlagt. Bakgrunn for fylkesmannens klage Det framgår av klagen at det er manglende støyvurderinger av massetaket og manglende vurdering av hvilke konsekvenser støyen får for den omsøkte boligen, som er årsaken til klagen. Det står videre i fylkesmannens klage: «Slik det går frem av kart er det ikke mer enn ca 100 m fra den omsøkte tomten til massetaket. Dette tilsier at det med høy sannsynlighet vil bli støy på eiendommen. Det er ikke gjort vurderinger av om denne støyen vil være innenfor hva som Side 6 av 9

7 Sak 28/14 ansees som tilfredsstillende støyforhold på uteoppholdsareal og på innendørs areal i henhold til støyretningslinjene T-1442/2012. Fylkesmannen påpeker at støyforholdene på omsøkte eiendom er av vesentlig betydning for om det bør gis dispensasjon.» Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) 3.5 Byggesak Utendørs støy er et plantema og skal være avklart før byggesak. Forutsatt at støy er utredet i reguleringsplanen, skal ikke støy tas opp til ny vurdering i byggesaken dersom kommunen ikke finner grunn til å kreve det. Dersom støyhensyn ikke er ivaretatt i tilstrekkelig grad i planprosessen, kan kommunen med hjemmel i plan- og bygningslovens 28-1 avslå byggesøknaden. Alternativt kan kommunen stille særlige krav til bebyggelse og uteoppholdsareal ( 28-1 annet ledd). Reelt sett vil kommunen ha begrenset mulighet til å sikre tilfredsstillende støyforhold utendørs gjennom byggesaken, og 28-1 må kun ses på som en sikkerhetsventil. Dersom det utarbeides en støyfaglig utredning i byggesaken, skal støynivåene tallfestes i tabell og/eller i beregningspunkter i kart for representative høyde, fasader og uteoppholdsareal. Støynivåene skal tallfestes både uten tiltak og med avbøtende tiltak. Vurderinger: Kommunen har i sin saksbehandling ikke gjort vurderinger av støyforholdene i forhold til den omsøkte tomta. Vurderingene ble ikke krevd, da det er søker som eier massetaket, og det aldri har vært noe støyproblemer i forhold til drifta. I henhold til Støyretningslinjene skal det imidlertid gjøres slike vurderinger, og kommunen tar dette til etterretning. En boligtomt som søkes fradelt er fritt omsettelig, og massetaket kan i prinsippet også skifte eier som f.eks. setter i gang mer intensiv drift. Det er derfor viktig at det foreligger vurderinger og ev. avtaler som begrenser og reduserer ev. støy. Etter det kommunen har fått informasjon om, kan det tas ut inntil 5 000m 3 fjell pr. år. Pr. nå foretas 1 2 sprengninger pr. år, det leies inn knuse- og sorteringsverk for kortere perioder (2-3 uker pr år) og ellers foregår opplasting av masser i massetaket. Transporten til og fra massetaket medfører en del trafikk. Terrengformasjoner er med på å dempe støy- og støv fra massetaket. For å kunne vurdere virkninger av støy fra massetaket i forhold til omsøkte boligtomt, må det innhentes informasjon om eksisterende og planlagt drift av massetaket, og det vil måtte foretas støyberegninger. Agdenes kommune har ikke kompetanse til å foreta støyberegninger eller utrede støyforholdene, og søker er anbefalt å innhente slik kompetanse fra et kompetent foretak. Når det er foreligger en kartlegging av støykilde og virkninger, vil kommunen kunne vurdere virkningene for den omsøkte tomta, og vil da behandle dispensasjonssøknaden om fradeling av boligtomt på nytt. Fylkesmannens klage på dispensasjonsvedtaket foreslås på bakgrunn av dette tatt til følge. Side 7 av 9

8 Sak 29/14 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR VALSET MARINA Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS reg.plan Arkivsaksnr.: 14/295 Saksnr.: Utvalg Møtedato 29/14 Formannskapet Innstilling: Forslag til planprogram for Valset Marina datert kan sendes på høring når følgende er tatt inn i planprogrammet; - Tidfestet framdriftsplan for planarbeidet - Tiltakets virkning i forhold til natur, miljø, landskap og estetikk vurderes i reguleringsplanprosessen. - En kort beskrivelse og kartfesting av alternative plasseringer samt en begrunnelse for hvorfor man kommer fram til det man mener er det beste alternativet. Det kan ev. legges fram flere alternativ. Vedlegg: 1. Forslag til planprogram for Valset Marina gnr. 7/2, Saksopplysninger: Kommunen mottok den forslag til planprogram for Valset Marina gnr.7 bnr.2. Forslaget er utarbeidet av tiltakshaver og grunneier Ove Valset. Bakgrunn for saken Grunneier og tiltakshaver varslet i 2009 oppstart av reguleringsplanarbeid for Valset Marina. Prosjektutvikling Midt-Norge AS utarbeidet forslag til reguleringsplan. I 2010 anbefalte kommunen at arbeidet med reguleringsplanen ble stilt i bero inntil det ble utarbeidet en kommunedelplan for småbåthavner i Agdenes. Arbeidet med egen kommunedelplan for småbåthavner har aldri blitt fullført delvis på grunn av manglende ressurser og delvis på bakgrunn av arbeidet med interkommunal kystsoneplan som ble igangsatt i regi av «Kysten er klar». Formannskapet behandlet i sak 22/12 den forespørsel om igangsetting av reguleringsplanarbeid for småbåthavn på gnr.7 bnr.2, og det ble fattet følgende vedtak: «Det anbefales satt i gang reguleringsplanarbeid for småbåthavn på Valset, øst for Høgholmen». Planprogram I henhold til plan- og bygningslovens 4-1, skal det for reguleringsplaner som kan ha vesentlig virkninger for miljø og samfunn utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Et planprogram er et verktøy for tidlig medvirkning og gode prosesser knyttet til reguleringsarbeidet. Side 8 av 9

9 Sak 29/14 Planprogrammet skal inneholde; formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegg for medvirkning, hvilke alternativer som vil bli vurdert, behovet for utredninger. Forslaget til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn (6 uker), samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes av planmyndighet (kommunestyret). Vurdering: Før planprogrammet sendes på høring må framdrift i planprosessen må tidfestes ved å oppgi måned og årstall, f.eks: Behandling av forslag til planprogram og kunngjøring av planoppstart: juni 2014 Høring av planprogram, 6 uker juni og juli 2014 Fastsettelse av planprogram sept Utarbeidelse av reguleringsplan sept. nov gangs behandling av reguleringsplan des Høring av reguleringsplan, 6 uker des. jan / gangs behandling av reguleringsplan, og endelig vedtak feb Det framgår av forslag til planprogram at det det skal foretas undersøkelser med hensyn på stabilitet i grunnen, forurensing av bunnsediment og ev. marinarkeologiske forhold. I tillegg må det tas inn i planprogrammet at natur- og miljø, samt hensyn til landskap og estetikk skal vurderes nærmere. I planprosessen bør det avklares om tangvollen og annen vegetasjon kan ivaretas. Administrativt vil vi foreslå noen redaksjonelle endringer i planprogrammet, bl.a at planprosess- og framdriftsplan kommer først i dokumentet og at det går tydelig fram at det er gjort vurderinger av plasseringen av anlegget. Avsnittene om grunnforhold, topografi, infrastruktur, natur- og miljø og arkeologi kan gjerne samles under overskriften «Beskrivelse av området». Beskrivelse av ønsket anlegg kan tas under egen overskrift. Alternative forslag Vurdering av alternatnativ (e) plassering(er) for marinen bør framgå av planprogrammet. Det er tidligere sett på annen plassering. Alternativ som er vurdert bør synliggjøres på kart, og det bør gis en kort redegjørelse for hvorfor man mener at lokaliseringen og prosjektet som nå fremmes, er valgt. Det kan også konkluderes med at det er annet alternativ som er like bra, og ev. legget ut to alternativ til reguleringsplan på høring. -- Når framdriftsplanen er tidfestet og redaksjonelle endringer utført, kan planprogrammet sendes på høring. Samtidig må kunngjøring av planoppstart varsles ved brev til naboer, sektormyndigheter og ev andre berørte. Kunngjøring skal også skje ved annonse i avis. Det minnes om at reguleringsplan skal utarbeides av fagkyndige, jf. plan- og bygningslovens Side 9 av 9