MOTLANDSMARKA BARNEHAGE

Transkript

1 age ÅRSPLAN MOTLANDSMARKA BARNEHAGE VISJON: «Sammen om en god barndom» Verdier: Omsorg,Trygghet,Likeverd og Raushet

2 Velkommen til Motlandsmarka barnehage! Vi holder til i Motlandshagen 5 på Nærbø i nær avstand til fine uteområder som dalabekk, Jærmuseet, fugleparken og flere lekeplasser med friområder. Vi er en 6- avdelings barnehage med plass til 88 barn i alderen 0-6 år barnehageåret Den 1. desember 2015 åpnet Motlandsmarka barnehage på Nærbø. I planleggingen av ny barnehage var det viktig for oss å bruke god tid på den fysiske utformingen for å få gode romløsninger og mulighet for å kunne tilby en variert barnehagehverdag. Vi har bibliotek/mediatek som gjør at vi kan legge til rette for fortellerstunder, lesing i små grupper, spille spill osv. Vi har formingsrom hvor formingsmateriell er lett tilgjengelig og hvor alt ligger til rette for at barna skal få oppleve skaperglede og la kreativiteten få fritt spillerom. Vi har dramarom med scene, kostymer og instrument. Her kan barna kle seg ut, prøve ut instrument og leke rollelek. Vi har Grupperom som gjør det mulig for oss å dele inn i mindre grupper og på den måten få bedre mulighet til å se det enkelte barn. Alle avdelingene har hver sin inngang og garderobe. Det gjør det oversiktelig og gir oss ein mulighet til å legge til rette for rolige overgangssituasjoner og å kunne møte hvert enkelt barn i garderoben samt gi foreldre og barn en rolig start på dagen. Uteområdet: Vi har lagt vekt på å lage et uteområde med flere lekemiljø som kan inspirere til ulike typer lek og å ha et uteområde som gjør at det er lett å dele oss inn i mindre grupper og på den måten legge til rette for barnas ulike behov. Vi har bær- og fruktrær som vi håper vi kan høste av etter hvert og skape et godt utemiljø som forandrer seg med årstidene. Siste tilskudd til uteområdet er grillhytta vår. Her kan vi trekke inn på kalde dager, tenne bål, lage mat og ha lesestunder sammen med barna. Åpningstider i Motlandsmarka barnehage:

3 Visjon: Sammen om en god barndom DEN GODE BARNDOM: En god barndom er gode venner og tid til lek En god barndom er fylt av kjærlighet og trygghet En god barndom er full av variasjon og utfordringer En god barndom er rik på opplevelser, glede og humor En god barndom gir barnet opplevelse av å være betydningsfull og akseptert En god barndom er frihet til å utforske og tid til å bearbeide opplevelser og følelser En god barndom er møte med voksne som har glede av å gå inn i samspill med barnet En god barndom gir barnet tro på seg selv, fremtiden og sine medmennesker En god barndom er en barndom der barnets glede og sorg blir tatt på alvor En god barndom er en barndom der barnet opplever positiv bekreftelse på egen undring og spørsmål (ukjent) Barndommen er en livsfase som ikke kan forseres eller tas igjen. Barndommen har egenverdi. Den må få sin tid For å jobbe mot visjonen Sammen om en god barndom er det viktig med samarbeid med foreldre. Samtidig spiller personalet en viktig rolle, deres kompetanse og deres evne til å skape en god relasjon til barna.det å ha en god relasjonskompetanse er noe vi setter høyt. Vi har gjennom flere år hatt et samarbeid med Kari Pape der vi har arbeidet med hvilken betydning voksnes holdninger og handlinger har for barnas læring og utvikling. Det har vært et verdifullt arbeid.vi har fått en felles referanseramme og forståelse for viktigheten av å skape et inkluderende miljø og for at den gode barndom ligger i de voksnes hender. Hå kommune sin visjon: «Me løfter ilag» Vi i Motlandsmarka barnehage står sammen om å gjøre det som er til det beste for barna og om å skape en god barndom for barna. Verdiene til Hå kommune er Open, Driftig og Stolt. Open betyr at vi er imøtekommende, positive, tilgjengelige, inviterer inn, tar oss tid, deler glede og humor, byr på oss selv, er anerkjennende, møter voksne og barn som likeverdige og at vi er rause. Driftig betyr at vi skal jobbe mot et felles mål, er engasjerte, holder oss faglig oppdaterte, får teorien omsatt i praksis, er fleksible, lager gode planer for organisering av dagen, fordeler ansvar, har klare målsetninger og setter disse ut i handling, evaluerer og vurderer og eventuelt endrer praksis. Stolt betyr for oss at vi er stolte over egen arbeidsplass, at vi setter pris på at vi har en så betydningsfull jobb, ser- og setter ord på endringer vi får til, ser- og er stolte av barnesyn og kunnskap som vi deler og omsetter i praksis. At vi er stolte av kollegaer og det teamet som vi er.

4 Våre Verdier: Omsorg Trygghet Likeverd -Raushet Omsorg betyr å møte barnas behov for nære relasjoner og tilknytning. Det betyr å tilby trøst og å sette ord på barnas følelser. Det betyr å være tilstede, være en trygg base for barnet som det kan utforske omverden utfra. Det betyr å tilby et fang å sitte i og og se alle barn, både de rolige og de mer aktive. Trygghet er en forutsetning for at barna i barnehagen skal kunne leke, utforske og lære. Det betyr at vi voksne må ha gode rutiner, ha primærkontakt, arbeide for en god relasjon til barnet, se barnet og at vi er anerkjennende og tilstedeværende. At vi møter barna med repsekt og likeverd og alltid har barnets beste i fokus. Likeverd: med dette mener vi at vi skal møte barn som likeverdige med oss voksne. Det betyr at vi møter barnet med respekt, tar barnet på alvor og møter barnet på en ikkekrenkende måte. Alle barn er like verdifulle og skal møtes som et medmenneske. Raushet betyr at vi byr på oss selv og gleder oss på andres vegne. Det betyr at vi ser etter løsninger og ikke problem. At vi er varme, inkluderende voksne med kaldt hode og varmt hjerte. Å få andre til å føle seg som en del av fellesskapet. Det er voksne som er gode rollemodeller for barna, hjelper dem til å sette seg inn i andres situasjon og utvikle empati. Barnesyn og verdisyn Barnesynet og verdisynet til personalet sier noe om hva vi står for og hvem vi er her for. Det styrer vårt møte med barna i barnehagen og da må det være et reflektert og gjennomtenkt innhold. Gjennom refleksjon og praksisfortellinger kan vi bli bevisste holdninger, barnesyn og verdisyn og få en felles forståelse for disse begrepene. En bevissthet som er viktig for at vi skal kunne handle til det beste for barna. Gjennom dette arbeidet har vi fått et begrep som vi kaller: «innenfor eller utenfor rammen.» Det som er innenfor rammen er det som vi er blitt enige om at er den rette måten å møte barna på og det som er utenfor rammen er det som ikke vil bli akseptert og som krever en endring hos den voksne. Dette er et godt verktøy for refleksjon og for å skape en tilbakemeldingskultur i barnehagen. «Det lille barnet blir til i relasjoner i nærværet. Og det er i våre relasjoner at vi får verden til å henge sammen til å gi mening. Dette gjør relasjonsarbeidet til noe av det viktigste i barnehagen. Denne kompetansen må vedlikeholdes, og det må øves!» Anne Linder. Vårt barnesyn: Barn er store mennesker i små kropper. Hvert barn er unikt og skal møtes med likeverd og respekteres som den det er. Å behandle barna som likeverdige betyr å snakke med dem og ikke til dem. Barnas følelser tar vi på alvor. Vår oppgave er å hjelpe barna å organisere følelsene sine. Barn er kompetente på sine egne følelser og på egne opplevelser. De trenger voksne som er lydhøre og kan hjelpe med å sette ord på opplevelser og gi trøst. Vi vil gyldiggjøre barnets opplevelse. Den voksnes perspektiv trenger ikke være fasiten på det som har skjedd. Barn er kompetente og gode problemløsere. Vi ser at dersom vi lytter til barn og tar dem med i konfliktløsning, har de ofte gode løsninger som fungerer godt for alle parter. Barns selvfølelse blir til i møte med andre, så hvordan vi voksne speiler barna har stor betydning for barnets selvbilde og utvikling. Vi vil se etter det gode i hvert enkelt barn. Løfte det fram slik at både barnet og andre voksne får høre det gode som barnet gjør og kan.

5 Barnet blir dannet i møtet med den andre, med oss voksne i barnehagen. Vi blir den viktige andre. Barn er ulike og ulikhet har stor verdi for individet og for fellesskapet. Barndommen har sin egen verdi. Tid til lek og øyeblikkene her og nå vil være i fokus. I barnehagen vil vi ha voksne som leter etter barneperspektivet, og tar barnas opplevelser på alvor. «Det finnes ikke vanskelige barn, bare barn som har det vanskelig» Liv Berit Heimstad Tønnesen. Vårt læringssyn: Barn er aktive i egne og andres læringssprosesser. Mer om læring under eget punkt. Styringsdokumenter og satsingsområder for Motlandsmarka barnehage : Lov om Barnehagar og Rammeplanen gir oss sterke og forpliktende føringer om barnehagen sitt verdigrunnlag, innhold og oppgaver. Årsplanen for barnehagen er laget med utgangspunkt i Lov om barnehage og Rammeplanen. Den kal være et arbeidsredskap for personalet. Den skal også gi foreldre og andre interesserte innsikt og informasjon om mål og innhold i Motlandsmarka barnehage. Rammeplan for barnehagens innhold har 7 fagområder som skal vektlegges i alt arbeidet vi gjør i barnehagen. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig i et temaopplegg, i forbindelse med hverdagssituasjonar og på turer i nærmiljøet. I sosialt samspill i lek og hverdagsaktiviteter skjer det ofte spontan kommunikasjon knyttet til fagområdene. Mer om hva hvert fagområde innebærer kan dere lese om i Rammeplanen ved å gå inn på:

6 Fokusområder Sosialkompetanse Leik Relasjonar Språkmiljø for alle barn Lek: Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken har mange uttrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av alder og språklig og kulturell ulikhet. I et lekefellesskap legges grunnlag for barns vennskap med hverandre. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen.( Rammeplanen 2011:32) Når vi vet hvor viktig det er for barna å få leke og få venner, vil vi legge opp til også i år å ha leken som vårt viktigste satsingsområde. Personalets mål: Å se, verne om og videreutvikle leken. Være bevisst rommets betyding for god lek Legge til rette for god og utviklende lek Styrke barns lek Være gode rollemodeller Observere barn i lek Å observere barnas lek kan gi oss nyttig informasjon om barnas utvikling, som er en viktig del av det pedagogiske arbeidet i barnehagen Personalets mål for barna: Vårt mål er at vi skal hjelpe, veilede og lære barna: Lekekoder Kreativitet, improvisasjon, konflikt- og problemløsning Samhold og vennskap Forskjellige former for lek som f.eks.: rollelek, konstruksjonslek, sang og Regelleker

7 Når du henter barnet ditt i barnehagen og spør hva det har gjort i dag, så er det ikke sjelden at barnet svarer «Jeg har bare lekt». Og det er ikke sikkert du får mer ut av barnet enn bare det. Det barnet faktisk har gjort mens det «bare har lekt» er følgende: Lekesolen: Samarbeidet Løst konflikter Brukt fantasien min Øvd på turtaking «I dag har jeg bare lekt..» Utviklet Sosial kompetanse e Brukt Kroppen Øvd på nye ord og utrykk Opplevd den gode barndom Utviklet vennskap Fritt etter Kari Pape

8 Læring: Personalet i barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Læring foregår ikke bare i planlagte aktiviteter, men også i det daglige samspillet med andre mennesker, og er nært sammenvevd med lek, omsorg og danning. Barn kan lære gjennom alt de opplever og erfarer. Vennskap og tilrettelegging for gode relasjoner i barnehagen er en forutsetning for god læring og opplevelse av glede og mestring (Rammeplanen 2011). Hverdagsaktiviteter: I Motlandsmarka barnehage er vi opptatt av at hverdagen i barnehagen skal være god og trygg. Bringe- og hentesituasjoner, måltid, av- og påkledning, stell, hygiene og soving er aktiviteter vi ser på som hverdagsaktiviteter. Dette er gode og viktige læringsarenaer, hvor vi må ha et bevisst forhold til Rammeplanens fagområder, i tillegg til medvirkning, sosial kompetanse, omsorg og danning. Det å få oppleve trygghet, mestring og godt samspill med andre i hverdagsaktivitetene, er avgjørende for at barnehagedagen skal være god. Vi ønsker at foreldre og barn skal møte voksne som er anerkjennende i forhold til barns læring, som ser, lytter, veileder, forstår, støtter og utfordrer. I tillegg skal vi akseptere og respektere hverandre. I hverdagsaktivitetene skal barna få være medvirkende. Barn må få erfare tydelige og ansvarsfulle voksne, som tar hensyn til enkeltbarnet og hele gruppen. De voksne sine holdninger og væremåte i møte med barna, virker inn på trygghet, trivsel, selvbilde og selvtillit. Mål for hverdagsaktiviteter Barna skal føle seg trygge i barnehagen Søvn, hvile, mat og aktiviteter skal være gode aktiviteter Barna skal oppleve å få og gi omsorg Barna skal få utfordringer og mestre hverdagsaktiviteter ut frå egne forutsetninger Barna skal ha medvirkning i sin egen hverdag. Barna skal oppleve glede og humor Barna skal oppleve vennskap og glede May Britt Drugli sier i sin forskning: Det viktigste i barnehagen er at det er gode relasjoner mellom voksne og barn. For de minste er hverdagen viktigst for å skape emosjonell/følelsesmessig trygghet. Kvaliteten ligger i relasjonen mellom barn og voksen. Relasjonene bygges i hverdagsaktiviteter. Sosial kompetanse og danning: «Et sett av ferdigheter, kunnskaper og holdninger som trengs for å mestre ulike sosiale miljøer, som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde relasjoner, og som bidrar til at trivsel økes og utvikling fremmes». Nordahl,2001

9 «Barnehagen skal formilde verdier og kultur, gi rom for barnas egen kulturskaping og bidra til at alle barna opplever glede og mestring i et sosialt og kulturelt felleskap». (Barnehageloven 2 barnehagens innhold, 4. ledd) Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og læres av barna i samspill med hverandre og med voksne. Og dermed blir barnehagen en viktig arena for sosial utvikling. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser og gir grunnlag for barnets danning. Danning er ein livsslang prosess som blant annet handler om å utvikle evnen til å reflektere over egne og andre sine handlinger og væremåter. (Rpl.s15) Den voksne må derfor være seg bevisst den rollen en har som veileder og den rollemodellen en er for barna. Språk Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. (Rammeplan for barnehagen, side 36) Hå kommune har barnehageåret «Et godt språkmiljø for alle barn» som fokusområde. For oss betyr det at vi må skape et språkstimulerende miljø for alle barn, uavhengig av morsmål. Det vil si at vi skal bade barna i ord, sette ord på alt vi gjør og være bevisst at vi er språklige rollemodeller for barna. Vi vil også bruke mye konkreter, bilder og førstehåndserfaringer/ opplevelser som «beriker» språket mer enn bare ord. Det kan være vanskeleg for et barn og forestille seg hva f.eks en appelsin er dersom de aldri har sett, smakt eller luktet på den. Derfor er det viktig at barna får oppleve dette. Da vil denne erfaringen kunne bidra til at neste gang de hører ordet appelsin, vil de kunne forestille seg hvordan den ser ut, smaker og lukter. Tidlig og god språkstimulering er ein viktig del av barnehagens tilbud. Barns språkutvikling henger sammen med kvaliteten på det språkmiljøet de er en del av. Et rikt språkmiljø bygger på kompetente voksne som forstår barna sine utrykksmønster, som kan gi støtte og utfordre til videre utvikling. Å lære språk er en prosess som pågår kontinuerlig og personalet må legge til rette for meningsfulle opplevelser. Barns medvirkning: Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få muligheten til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.(rammeplanen s. 12) Begrepet medvirkning inneholder både «medbestemmelse» og «selvbestemmelse». Det å ha innvirkning og bestemme sammen med andre, vil si å ha «medbestemmelse» på hva som skjer i barnehagen. «Selvbestemmelse» er å kunne ta egne valg og bestemme selv. Medvirkning handler om å bli spurt, bli lyttet til og akseptert som kompetente. Bli tatt på alvor. For oss betyr ikke dette at barnet skal bestemme mer, men at de skal ha mulighet til å påvirke sin egen hverdag i barnehagen, og at deres uttrykk skal møtes med respekt og anerkjennelse.

10 Overgang skole- barnehage: Det blir lagt opp til skoleklubb for skolebarna i barnehagen, samt tilpasset skolestart på hver enkelt skole. Tilpasset skolestart starter opp i månedsskiftet januar/februar og barna får gå på besøk til den skolen de hører til. Her får de hilse på lærer, bli kjent med skolens område og få treffe jevnaldrende som også skal starte på samme skole. Før skolestart inviteres foreldre og primærkontakt til en overgangssamtale på skolen med lærer. Hå kommue har et skjema som fylles ut av foreldre og personale i forkant og som en tar med på denne samtalen. Mer utfyllende planer blir levert ut til de som skal begynne på skolen. Primærkontakt: Alle barn som begynner i barnehagen hos oss vil få en voksen som sin primærkontakt. Primærkontakten har et spesielt ansvar for å følge opp sine barn og barnas foreldre. Primærkontakten skal hver dag legge vekt på å gi sine barn litt ekstra oppmerksomhet, tid og rom til samtale og ha et ekstra blikk for at barnet har det godt i barnehagen og et ekstra ansvar for tilvenning i barnehagen. (Se plan for tilvenning i eget skriv «tilvenning i Motlandsmarka barnehage»). Når barnet begynner på ny avdeling kan det hende at det vil få en ny primærkontakt. Progresjon og vurdering: Barnehagen skal være i kontinuerlig utvikling. Vi ønsker å evaluerer og vurdere de planer og mål vi har satt oss. Verktøyet vi bruker er kvalitetskrysset og ved å evaluere og vurdere både på fagmøter, personalmøter og avdelingsmøter sikrer vi at hele personalet får bidra og få en felles forståelse for hvordan vi kan løfte arbeidet videre. I barnehagen vår bruker vi også praksisfortellinger som et redskap til å vurdere oss selv i arbeidet med barna. Dokumentasjon: Vi vil vise igjen det barna erfarer og lærer i dokumentasjon på infoskjermen, i plakater/bilder på avdelingene/gangen, i læringsboken, månedsplanen/periodeplanen og i den daglige kontakten med foreldre. Foreldresamarbeid: Motlandsamarka barnehage ønsker å ha et godt samarbeid med foreldrene til barnets beste. Det er foreldrene som har hovedansvaret for barns oppdragelse (barnekonvensjonen og barneloven), men vi i barnehagen ønsker å være et positivt og godt supplement til hjemmet. Vi har sammen med foreldrene utarbeidet et forventningsdokument som gjelder for alle parter. Dette er utgangspunktet for samarbeid mellom hjem og barnehage. Det arrangeres foreldremøter-/samtaler to ganger i året. På samtalene blir det lagt vekt på hvert enkelt barn, barnets trivsel og utvikling, og mestring og utfordringer. Foreldre kan også komme med sine erfaringer. Det er mulighet for å spørre om flere samtaler ved behov.

11 Andre samarbeidspartnarar: PPT-pedagogisk psykologisk rådgivningstjeneste for foreldre og barnehage Sosial-pedagogisk team: Dette er et tverr-etatleg team der barnehage og foreldre kan ta opp utfordringer vedrørende enkeltbarn eller barnegruppen. Blir et barn tatt opp i sosialpedagogisk team med navn skal dette alltid være i samarbeid med foreldrene, og foreldre skal gi skriftlig tillatelse til dette. Tema for : Bygda vår. I rammeplanen står det under fagområdet Nærmiljø og samfunn at : Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelese i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Rpl. 38 Gjennom arbeid med Nærmiljø og samfunn skal barnehagen blant annet bidra til at barna: - utvikler tillit til egen deltakelse i og påvirkning av fellesskapet - erfarer at alle mennesker, uansett alder og forutsetninger, inngår i og bidrar til barnehagens fellesskap - blir kjent med og deltar i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet - utvikler forståelse for ulike tradisjoner og levesett - blir kjent med noen historiske endringer i lokalmiljø og samfunn Mål: Bli bedre kjent med bygda vår. Bruke nærmiljøet aktivt, gå på oppdagelsesferd for å bli bedre kjent med hva som finnes på Nærbø og rundt barnehagen og der vi bor. Hvordan: Besøke brannstasjon, jærmuseet, lekeplasser, friområder og minnesmerker. Besøke ulike butikker og biblioteket. Bli kjent med typiske jærske sanger, dikt og jærske ord og uttrykk. Hvilke dyr har vi i bygda vår, hvilke typer matproduksjon finner vi, stedsnavn, tradisjoner, kulturlandskap m.m. Gjennom året vil det være ulike opplegg tilpasset den enkelte avdeling og barnas alder og ut fra hva barna blir opptatt av. Hva fanger interessen hos barna og hva vil de finne ut mer av?

12 AUGUST SEPTEMBER ÅRSHJUL MOTLANDSMARKA BARNEHAGE Oppstart og tilvenning av nye barn. Flytte barn over på ny avdeling uke 31/32. 15/8 planleggingsdag- barnehage stengt. 14/8 siste dag i barnehagen for førskolebarna som skal begynne på skolen. Innlevering av diverse skjema/info til barnehagen. 8/9 Førskolebarna besøker brannstasjonen. Uke 38 brannvernuke. 22/9 Foreldremøte kl /9 Frist innlevering høstferielapp. OKTOBER uke 41 Skolen har høstferie (mandag 10. oktober- t.o.m. fredag 14. oktober) 24/10 FN-cafe. I år støtter vi KPK-Ukraina v/ellen Lyster Aarsland. NOVEMBER DESEMBER JANUAR FEBRUAR MARS APRIL MAI JUNI JULI AUGUST 18/11 Planleggingsdag- barnehage stengt. Lucia feiring. Adventskos. Juleforberedelser. 2/1 Planleggingsdag- barnehagen er stengt. 15/1 Frist for endring av dager/tid i barnehagen. 6/2 Samefolkets dag. 10/2 Frist innlevering vinterferie. 6/2 20/2 Brukerundersøkelse i barnehagen. Et verktøy som brukes i arbeidet med kvalitetssikring. Alle de kommunale barnehagene i Hå deltar. 24/2 karneval- bygda vår. uke 9 Skolen har vinterferie (mandag 27. februar- t.o.m. fredag 3. mars) 1/3 Frist for å søke barnehageplass. 14/3 Barnehagedagen markeres. Tema er lek og lekens betydning for vennskap. 7/4 Påskefrokost for barn og foreldre/foresatte i barnehagen. 18/4 Planleggingsdag- barnehagen er stengt. 16/5 Feiring av 17. mai i barnehagen. Vi går i tog, har aktiviteter, spiser og koser oss. 26/5 Planleggingsdag- barnehagen er stengt. 2/6 kl Avslutningsfest for førskolebarna. Uke 29 og 30 holder barnehagen feriestengt. 14/8 slutter barnehageåret. 15/8 nytt barnehageår starter. Planleggingsdager: Mandag 15. august, fredag 18. november, mandag 2. januar, tirsdag 18. april, fredag 26. mai er planleggingsdager. Disse dagene holder barnehagen stengt.