Europeisk integrasjon og den nordiske velferdssatsmodellen

Transkript

1 Europeisk integrasjon og den nordiske velferdssatsmodellen Nick Sitter Institutt for Offentlige Styringsformer Senter for Europeiske og Asiatiske Studier Handelshøyskolen BI 28 November 2006

2 Er EU en trussel mot den nordiske velferdsstaten? EU og velferden Hovedmålet for EU er økt vekst og konkurranse. Derfor vil EU at velferden i større grad skal bli en del av det frie markedet. I følge EU er veferdsstatene for dyre og gode. Pensjonsalderen bør opp og arbeidsledighetstrygden og lønna ned. Dermed blir det offentlige spart for utgifter, og private aktører kan hente ut profitt på å tilby velferdstjenester. Nei til EU: Skriftserien Vett, nr 4, EU skader velfærd og ligestilling EU betyder nedskæringer. I de nuværende EU-lande dikterer EUs økonomiske projekt - ØMUen - stadig strammere statsbudgetter. Og i de 10 nye lande har regeringerne udgifter skåret brutalt ned på de offentlige for at leve op til betingelserne for optagelse i unionen. Det giver endnu mere håbløse forhold for børnepasning og barselsorlov og dermed for kvinderne på arbejdsmarkedet. Desuden koster nedskæringerne masser af offentlige arbejdspladser, som oftest er besat af kvinder... Folkebevægelsen mod EU2004 Välfärden hotas Välfärden är beroende av en fungerande offentlig sektor. Ett medlemskap i EMU inkräktar på den offentliga sektorn på olika sätt. Dels krävs att staten bygger upp en form av resurs att användas i dåliga tider och dessa pengar måste tas från den offentliga sektorn. Dels är de ekonomiska riskerna väsentliga inom EMU, vilket situationen i många euroländer just nu visar. För att i en krissituation komma till rätta med EMU-kraven, så måste staten antingen höja skatterna eller minska på utgifterna. I båda fallen innebär det en försämring av människors välfärd. Krav på privatiseringar Privatiseringar av den offentliga sektorn är en del av EU:s ekonomiska politik. EMU är en kvinnofälla Om den offentliga sektorn utsätts för nedskärningar, så påverkas kvinnornas möjligheter att delta på arbetsmarknaden. EMU är ett hot mot sysselsättningen Den största risken för löntagare är att ökad arbetslöshet leder till decentraliserad lönebildning och avreglerad arbetsmarknad. Folkrörelsen Nej till EU 2003 Nasjonalstaten har vært ramme for tre moderne prosjekter rettsstat, demokrati og velferdsstat. Det er usikkert hva som skjer med disse prosjektene dersom nasjonalstaten blir sterkt svekket. ( Folkestyrets forvitring ) Makten og Demokratiet en slutbok fra Makt- og demokratiutredningen, 2003

3 Eurobarometer Nick Sitter, 28 November 2006

4 1. Europeisk integrasjon og sosialpolitikk Det indre marked Fra frihandel til Fellesmarked Negativ integrasjon fjerne barrierer: de fire friheter Konkurransepolitikken i sentrum ( mutual recognition ) Kommisjonen og Domstolen som pådrivere Instrument: EU direktiver Nye rettigheter for individer Public Turn på 1990-tallet F.eks: Tjenestedirektivet Den sosiale dimensjon Spillover utover EFs kjerne Positiv integrasjon nye felles regler og standarder Helse & sikkerhet, sosialpolitikk, omfordeling Statene står sterkt: kompetanse og veto-makt Instrument: Direktiver + OMC: Open Method of Coordination Minimumskrav på 1990-tallet F.eks: arbeidstid, utstasjonering

5 2. Europas velferdsstatene i Ending Scharpfs 3 modeller: USA: lav lønn, lav skatt => lav arbeidsløshet, lav lønn? Tyskland: høy skatt, liten offentlig sektor => høy arbeidsløshet? Sverige: høy skatt, stor offentlig sektor => sviktende skattebase? mens EU er basert på: Fri handel/fritt market Tysk-Fransk velferdsstatsmodell Utvidelse til andre modeller => Mangel på konsensus! => Men felles utfordringer og avhengighet Nick Sitter, 28 November 2006 Velferdsstatskriser i Europa? Høye og økende kostnader Nye politisk-økonimiske ideer Høyrebølge og nytt sosialdemokrati => 1. Privatisere + liberalisere => 2. New Public Management Oppstykking og omorganisering Konkurranse Insentivstyring NPM => New Governance? Inkl. uformelle instrumenter Flernivåstyring Problemorientert Blande privat/offentlig/3.sektor Fra kommando til forhandling Fleksibilitet og innovasjon

6 3. OMC new governance in action? Lisboa, Mars 2000: EU to become the most competitive and dynamic knowledge-based economy in the world, capable of sustainable economic growth with more and better jobs and greater social cohesion Mål: Full employment og Competitive knowledge-economy Virkemiddel: OMC Common assessment: setting policy goals and fixing guidelines Establishing indicators: benchmarks, best practice Agreeing on appropriate responses: translating guidelines into policies, setting specific targets => adjusting national and regional policies Implementation: peer-review/-pressure: monitoring, evaluation, mutual learning Hva er OMC i realiteten? En ny og innovativ fleksibel metode? Tilpassning av EU til nasjonale forskjeller? Hva er konsekvensene av OMC? Begrenset effekt, fordi EU mangler sanksjoner? Undergraver OMC det indre marked? Beveger EU seg mot mer fleksible løsninger, en annen type regulering?

7 4. EU den nordiske velferdsstatens redning? Tre teser om EU: EU er en reguleringsstat => EUs myndighet er sterk, men avgrenset EU er et konsensusdemokrati => EUs legitimitet er robust, men betinget EU er pluralistisk => EUs politikk må tilpasses nasjonale modeller Tre påstander om den Nordiske velferdsstaten siden 1990: Den bygger på et bredere og friere market og en åpen økonomi (økon. liberalisering) Den bygger på begrensede NPN reformer av velferdsstaten Kombinasjonen av sterk og svak reform => mindre politisk motstand mot endring Konklusjon: EU og den nasjonale velferdsstaten utvikles parallelt (felles drivkrefter) EU gir stabile rammer for nasjonale reformer (reduserer usikkerhet for en åpen økonomi) Nordisk velferdsstat gir trygghet for økonomiske reformer => EU og statens styringskapasitet er komplementær, særlig i Norden

8 Nasjonalt spillerom Lite spillerom nedstrøms Stort spillerom nedstrøms Mye innflytelse oppstrøms EU 1994 EU 2006 Lite innflytelse oppstrøms EØS 2006 EØS 1994