Globalisering og governance. Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo

Transkript

1 Globalisering og governance Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo

2 fra government til governance Statens rolle endres som en konsekvens av globalisering Overgangen i fokus fra government til governance: innebærer mindre vektlegging på statens formelle juridiske makt og en større vekt på (sentral)statens styrke og evne til å styre samfunnet sett i forhold til både globale institusjoner, lokale myndigheter og ikke-statlige aktører på ulike nivåer (marked, det sivile samfunn) Politisk makt forskyves til globale institusjoner, regionale/lokale myndigheter og til ikke-statlige aktører (NGOer, foretak) Økt kompleksitet i governance lokalt, nasjonalt og globalt (transformasjonstesen)

3 Fra government til governance Overgang fra fordisme/keynsianisme til postfordisme/schumpeterianisme En uthuling av nasjonalstaten Ideologiske og politiske endringer: 1960-tallet: moderniseringsteori (intervensjonistisk stat) 1980-tallet: nyliberalisme (mer marked mindre stat) 1990-tallet: institusjonalisme (hva slags stat)

4 Globalisering og regulering (Bob Jessop)

5 Uthuling av nasjonalstaten (i forbindelse med overgang fra fordisme til post-fordisme Keynesian full sysselsetting, stimulering av etterspørsel Welfare generelle velferdsrettigheter National staten viktigste reguleringsinstans State kombinasjon stat/marked Schumpeterian innovasjon og konkurranse- evne innenfor åpne økonomier Workfare velferdsrettigheter underordnet hensyn til konkurranseevne Post-national ingen primær skala for økonomisk regulering Regime fra government government til governance (partnerskap)

6 Etablering av multi-level governance Politisk makt skyves oppover mot globale institusjoner Global governance Politisk makt overføres til regionale/lokale myndigheter Local governance Politisk makt overføres til ikke-statlige aktører NGOer og foretak (privatisering)

7 Statens rolle i utvikling? Moderniseringsteori The public interest view of the state It is possible to identify a shared public interest The state is competent to identify the public interest The state will in practice serve the public interest The public defined as shared economic interests ( economic development) Market failure ---> Interventionist state Maureen Macintosh

8 Statens rolle i utvikling? Nyliberalisme What the Third world need is less government The Economist 1987 Statlig ineffektivitet Byråkratisering Statlige monopol Statlig intervenering underminerer både markedet og demokratiet State failure --> > økonomisk liberalisering Markedsledet utvikling Minimalisering av staten/styrking av marked (og sivilsamfunn) Privatisering, kontrakter, egenandeler, reduserte tilbud

9 Good governance-agendaen Statens rolle: Tilretteleggende Arbeidsdeling mellom stat og marked Etterrettelige og effektive institusjoner Strukturtilpasning med et menneskelig ansikt Fra Less government til Good governance Er teknokratisk og ignorerer de politiske prosessene som er involvert i ulike former for styresett

10 Statens rolle i utvikling? Institusjonalisme Statens rolle Tilretteleggende Ikke hvor mye stat, men hva slags stat Statsanalyse Statlige institusjoners autonomi og kapasitet Idealtyper av stater Utviklingsstater ift.. parasittiske stater (Peter Evans)

11 Evans: : Utviklingsstaten (NIC-landene) og parasittiske stater Pierre et al: Utviklingsstaten som eksempel på svake stater som har blitt sterke. Evans: : forankret autonomi (embedded( autonomy): Autonomi ift. særinteresser i samfunnet Byråkrati med omfattende administrativ kapasitet Forankring gjennom uformelle bånd til økonomiske elitegrupper Felles prosjekt knyttet til økonomisk utvikling Pierre et al: Svake stater som har forblitt svake (Latin-Amerika og Afrika) Staten er kontrollert av en liten politisk elite Staten brukes til å ivareta private interesser Korrupsjon og klientelisme Ineffektivt byråkrati med begrenset administrativ kapasitet

12 Hvor viktig er en sterk stat for (godt) styresett? Hvilke faktorer avgjør en stats styrke? Kapasitet til å omstille seg i forhold til eksterne endringer (som f.eks globalisering) Kapasitet til å handle, (evne til å etablere prioriteringer og koordinere handling i relasjon til andre ikke-statlige aktører for å nå politiske målsetninger) En stats styrke kan ikke lenger avgjøres ut fra konstitusjonell eller juridisk makt, men er kontekstuell og varierer mellom land, på ulike nivåer og avhengig av hvilke politiske problem som skal løses although governance relates to changing relationship between state and society and a growing reliance on less coercive policy instruments, the state is still the centre of considerable political power Pierre&Peters 2000