Innovasjon og styring i boligsosialt arbeid. Anne Skevik Grødem Institutt for samfunnsforskning

Transkript

1 1 Innovasjon og styring i boligsosialt arbeid Anne Skevik Grødem Institutt for samfunnsforskning

2 Problemstillinger Hva skal til for å øke innovasjonstakten i det boligsosiale arbeidet? Hvilke særtrekk har boligsosial arbeid i Norge som kan virke innovasjonshemmende og innovasjonsfremmende? Hvilke former for organisering og ledelse bidrar til å fremme innovasjon, og hvilke organisatoriske faktorer hemmer innovasjon? Hva er innovasjonsrommet i norsk boligsosialt arbeid? 2

3 Litteratur-gjennomgang med vekt på nye europeiske bidrag om sosial innovasjon En hensikt med rapporten er å inspirere til en mer kunnskapsbasert diskusjon om rommet for sosial innovasjon i norsk boligsosialt arbeid. 3

4 Utfordringen Boligsosialt arbeid som «wicked problem»: sammensatte årsaker, ansvaret for tiltak spredt på ulike fagområder, mangler definitiv problembeskrivelse, finnes ingen endelig løsning eller sluttpunkt Antall bostedsløse reduseres ikke, og antall bostedsløse barn øker (jf. siste kartlegging) Bosetting av nyankomne flyktninger tar for lang tid Få kommunale boliger, og lite gjennomstrømming Press som følge av betydelig arbeidsinnvandring 4

5 Ropet på innovasjon En Fafo-rapport fra 2013 konkluderte med at innovasjonstakten i norske boligsosialt arbeid er redusert over tid. På denne bakgrunn etterspør Solbergregjeringen eksplisitt nytenkning og innovasjon i sin nasjonale strategi «Bolig for velferd». 5

6 Hva er sosial innovasjon? Sosial innovasjon: «nye ideer som virker for å nå sosiale mål». Operasjonalisert: Ideer, omgjort til praktiske arbeidsmåter, Som er nye i den konteksten de forekommer, Som gir håp om bedre løsninger og mestringsstrategier, Og som kjennetegnes av høy risiko og usikkerhet i de spesifikke kontekstene de framkommer Innovation in the public sector is still undertheorised and underresearched and is only just emerging from a period of being dominated by studies from the private sector (Hartley et al., 2013). 6

7 Sosial innovasjon Innovasjon i 1) tjenester og nye måter å møte brukere på, 2) reguleringer og rettigheter, 3) styring av prosjekter og samarbeid mellom prosjekter og omgivelser ( governance ), 4) arbeidsmåter og finansiering, 5) helheten i lokale velferdssystemer.

8 Innovasjon i tjenestene Innovasjonsfremmere Innovasjonshemmere Klassisk byråkrati Felles Krav om forutsigbarhet Manglende økonomiske insentiver Profesjonene Konkurransedrevne organisasjoner (NPM) Fleksibilitet Selge bedre løsninger Omstillingsevne 8

9 Innovasjon i tjenestene Innovasjonsfremmere Innovasjonshemmere Klassisk byråkrati Felles Konkurransedrevne organisasjoner (NPM) Ønske om å løse problemer Begeistring for en ide Konkurranse Fleksibilitet Selge bedre løsninger Omstillingsevne Krav om forutsigbarhet Manglende økonomiske insentiver Profesjonene Byråkrati Angst for å gjøre feil (risikoaverse politikere/investorer) 9

10 Innovasjon i tjenestene Innovasjonsfremmere Innovasjonshemmere Klassisk byråkrati Felles Konkurransedrevne organisasjoner (NPM) Profesjonene Politikerne Større ressurser Ønske om å løse problemer Begeistring for en ide Konkurranse Fleksibilitet Selge bedre løsninger Omstillingsevne Krav om forutsigbarhet Manglende økonomiske insentiver Profesjonene Byråkrati Angst for å gjøre feil (risikoaverse politikere/investorer) Konkurranse (!) Gratispassasjerproblemet 10

11 Beslutninger i «kreative anarkier» Problemer, løsninger, aktører, beslutningssituasjoner Problemer Bli ikke alltid artikulert Kan antas å være «noe man må leve med» Løsninger Kan leve sine egne liv, finnes «der ute» Beslutningssituasjoner Lar seg ikke alltid opprette Aktører Kan ha uklart ansvar, mangle eierskap til problemet, ha ressursene bundet opp i andre ting 11

12 Dimensjoner i boligsosialt arbeid og rommet for sosial innovasjon Innovasjon i Tjenester Fremskaffelse av boliger Hjelp til etablering Oppfølging, tjenester Reguleringer og rettigheter Styring («governance») Arbeidsmåter og finansiering Helheten i lokale velferdssystemer 12

13 Hemmere og fremmere for innovasjon i boligsosialt arbeid Hemmer Fremmer Krav til likebehandling Sementerer Inspirerer, særlig i møte med nye brukere Profesjonene Etablerte arbeidsmåter Faglig utvikling og profesjonell nysgjerrighet Kvalitetskrav Risikoaversjon Ønske om å bli kvalitativt bedre Sterk lokal forankring Apati Myndige lokale aktører, rom for kreativitet Svak lovstyring Lite oppmerksomhet Lokal fleksibilitet Mange aktører Koordineringsproblemer, uklare ansvarsforhold, vanskelig å skape beslutningsarenaer Diskusjon, samhandling, samstyring «Mellomromskompetanse» 13

14 Den innovative boligsosiale organisasjonen Kompetente fagpersoner i praksisfeltet Med fagkompetanse, oversikt over arbeidet og stabilitet i jobbsituasjonen (mulighet til å opparbeide erfaring) Rutiner for kontakt mellom praksisfeltet og mellomledere god kommunikasjon mellom fagarbeidere og ledelse. Forum for å diskutere faglige problemstillinger. Mellomledere med mandat til å skape beslutningssituasjoner Risikovillighet i kommunen Fora for å lufte motforestillinger, skape konsensus 14

15