Høringsuttalelse om Prop. 151 S ( ) Kampkraft og bærekraft - Langtidsplan for forsvarssektoren

Transkript

1 Tone Salomonsen Straumsvegen Kvaløya Utenriks- og Forsvarskomiteen Stortinget Postboks 1700 Sentrum 0026 Oslo Tromsø 12. August 2016 Høringsuttalelse om Prop. 151 S ( ) Kampkraft og bærekraft - Langtidsplan for forsvarssektoren Min interesse for å gi en uttalelse er at jeg er født og oppvokst på Andøya og er eier av et bygg i Skarsteinsdalen, kjøpt av Forsvarsbygg i 2010 med det formål å etablere forskerkontor og drive næringsvirksomhet. Mitt bidrag blir således et sivilt perspektiv på Regjeringens forslag til Langtidsplan for forsvarssektoren. I Langtidsplanen foreslår Regjeringen å legge ned Andøya flystasjon og samle all drift på Evenes. Regjeringen begrunner anbefalingen med at det er for kostbart å beholde to baser og at Evenes allerede er valgt som kampflybase. Nedleggelse av Andøya fremfor Evens begrunnes i støy, høyere kostnader og operative forhold. Anbefalt nedleggelse av Andøya må betraktes som en utilsiktet konsekvens av tidligere Stortingsvedtak. En samfunnsøkonomisk analyse utført av PricewaterhouseCoopers vurderer lokalisering av både kampflybase og maritim overvåkingsbase. Alternativene som vurderes er Andøya og eller Evenes. Dette må forståes som at Regjeringen har åpnet for en ny lokaliseringsvurdering av fremskutt kampflybase for Nord- Norge. Presiseringen om kampflyplassens strategiske betydning for Nord-Norge åpner også for en vurdering av Norges forsvarsevne av Nord-Norge, i lys av den endrede trusselsituasjonen. Regjeringen anbefaler ikke delt løsning, fordi drift av to baser vil gi økte merkostnader som følge av duplisering av kostnader. I høringsuttalelsen tilbakeviser jeg Regjeringens påstander om at Andøya vil gi mer støyplager, økte kostnader og dårligere operative forhold. Jeg argumenterer for en enbaseløsning på Andøya, vurdert ut ifra to alternativer; Andøya eller Evenes. I argumentasjonen viser jeg at tidligere vedtak er fattet på feil grunnlag, og at dagens trusselsituasjon tilsier at tidligere Stortingsvedtak må omgjøres. Mitt forslag til Stortingsvedtak er: 1) Vedtak om fremskutt kampflybase på Evenes omgjøres. 2) Overvåkingsbasen på Andøya opprettholdes, og Andøya blir ny fremskutt kampflybase. 1

2 Innholdsfortegnelse 1 Støy 1.1 Støygrense 1.2 Støygrense og befolkningens sårbarhet for støy 1.3 Støynivå F-16 versus F Støy og antall flybevegelser 1.5 Støygrense og soneinndeling 1.6 Støytoleranse og HRC- versus LRC-flyplasser 1.7 Støyberegning og inn- og utflygingstrasé 1.8 Støykorrigerende tiltak flyprofiler 1.9 Støykorrigerende tiltak rullebane 1.10 Støysensitive bygninger 1.11 Flerkildeproblematikk 1.12 Flerkildeproblematikk og militært øvingsområde 1.13 Flerkildeproblematikk og reindrift 1.14 Markasamisk område og samiske rettigheter 1.15 Innløsning og støydempende tiltak 1.16 Naturreservat 1.17 Sårbare naturområder 1.18 Miljøtilstanden i naturreservatene 1.19 Oppsummering 2 Økonomi 2.1 Støyrelaterte kostnader 2.2 Kostnader ved å etablere fremskutt QRA 2.3 Operative kostnader 3 Operative forhold 3.1 Andøya er rangert høyest operativt 3.2 Endret og utvidet QRA-funksjon 3.3 Baseløsningen må være operativ 3.4 Areal og infrastruktur ved endret og utvidet basefunksjon 3.5 Planlagt innfasing 3.6 Rullebanesystem ved endret og utvidet basefunksjon 3.7 Innflygingssystem 3.8 Behandling av våpen og eksplosiver 3.9 Luftvern 4 Oppsummering 2

3 1.0 STØY Andøya er lite støyutsatt og det rimeligste alternativet. Støyproblematikk er oppgitt som den avgjørende faktoren for å ikke velge Andøya som fremskutt kampflybase (QRA). Andøya foreslås derfor lagt ned i Langtidsplanen (LTP). Argumentasjonen om at Andøya er mer støyutsatt enn Evenes kan tilbakevises. Det samme kan påstandene om høyere støyrelaterte kostnader. Grunnlaget for anbefalingen I LTP 1 begrunner Regjeringen nedleggelse med høyere investeringskostnader for innløsning og støydempende fasadetiltak på Andøya enn Evenes. I beregningene er innskjerpede grenseverdier for Ørland lagt til grunn. Boliger i gul sone har et støynivå på db 2, noe som krever støydempende fasadetiltak. Boliger i rød sone har et støynivå over 62 db, noe som medfører innløsning. Grenseverdi for innendørs støy er satt til 30 db. Støyberegninger for Andøy viser 51 boliger i gul sone i dag mot 673 ved QRA, og 0 boliger i rød sone mot 214 ved QRA 3. Bakgrunnen for nyere støyberegninger er at Forsvarsbygg (FB) forventer betraktelig mer støy fra de nye kampflyene F-35 enn dagens F-16 og en fordobling av støyopplevelsen 4. I støyberegningene er det lagt til grunn et aktivitetsomfang på 790 avganger med F-35 per år. Mitt motsvar 1.1 Støygrense Støygrensene som Regjeringen har lagt til grunn for sine anbefalinger varierer. Ved valg av kampflybase i 2012 ble grensen for innendørs støy fastsatt til 35 db. I 2016 er grensen endret til 30 db, 5 db strengere enn i Årsaken til de nye grenseverdiene forklares med erfaringer fra Ørland. Jeg ønsker å bemerke at det 1 Prop. 151 S ( ) Kampkraft og bærekraft Langtidsplan for forsvarssektoren f8df07e2628b3386d/no/pdfs/prp dddpdfs.pdf 2 For å lette lesbarheten har jeg valgt å benytte betegnelsen db fremfor Lden, både som et mål på lyd og som gjennomsnittlig støynivå per døgn ved støymålinger 3 FD (2016) Grunnlag for anbefalingen om å nedlegge Andøya flystasjon / prop-151-s---mote-med-andoya-kommune-og-tillitsvalgte-omanbefalt-nedleggelse.pdf 4 NRK 3

4 første kampflyet av typen F-35 først kommer til Norge i Grenseverdiene baserer seg med andre ord ikke på erfart støy. Påstanden kan derfor tilbakevises. Forsvarsbygg klaget i en innsigelse på den nye innendørs støygrensen på Ørland fordi de mente at den var satt for strengt, at de vedtatte bestemmelsene ikke hadde støyfaglig begrunnelse, og at de avvek fra etablert praksis. FB hadde tidligere en innendørs støygrense på 42 db. FB fikk medhold i sin innsigelse db er dermed fortsatt gjeldende som innendørs støygrense, lik krav til innendørs støy gitt i Forurensningsforskriftens kapittel 5. Dette betyr at grenseverdiene som er lagt til grunn for Andøya ikke samsvarer med retningslinjene, på tross av at FB fikk medhold av Klima- og miljødepartementet i januar Regjeringen opererer med ulike grenseverdier for støy i ulike dokumenter. Ifølge MD skal grenseverdier på støy være absolutte og entydig definert, og ikke skjønnsbasert. 1.2 Støygrense og befolkningens sårbarhet for støy At Regjeringen opererer med for strenge støyverdier bekreftes også av en ny SINTEF-rapport 7. SINTEF-rapporten har undersøkt den norske befolknings sårbarhet for flystøy og vurdert den oppimot gjeldende retningslinjer og EUstandarden. Resultatene indikerer at det ikke er grunn til å skjerpe grensene i Miljøverndepartementets (MD) retningslinjer T med hensyn til flystøy. Den norske befolkningen er (med unntak av Gardemoen) mer tolerante overfor flystøy enn EU-standarden. Eksponeringsnivået for støy må økes med 6-10 db for at man skal få reaksjoner sammenlignbare med EU-standarden/det etablerte gjennomsnittet. Man finner heller ikke at befolkning ved militær flyplass (F-16) opplever høyere grad av støyubehag enn befolkning ved sivil flyplass. Sammenholdt med andre undersøkelser tyder resultatene på at det ikke er økt støynivå men økende antall flyvninger som påvirker graden av opplevd støy. Påstandene om at grenseverdiene for støy må settes strengere kan derfor ikke dokumenteres. 1.3 Støynivå F-16 versus F-35 Nederlands nasjonale luft- og romfartslaboratorium har utført støymålinger nær SINTEF (2016) Undersøkelse av støyplage ved norske flyplasser A27596.pdf 8 MD (2012) Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging 9c9/t-1442_2012.pdf 4

5 Leeuwarden Air Base for å sammenligne støynivået på F-35 og F Testene viser kun marginale forskjeller, og ikke høyere forskjell enn 3 db. De høyeste maksimumsnivåene som ble målt var 109 db for F-35 og 112 db for F-16. Resultatene viste også at deltakerne i undersøkelsen opplevde liten forskjell i lyd på de to jagerflytypene. Resultatene samsvarer med dagens kunnskap om målt støynivå og folks støyoppfatning. Ifølge Norsk forening mot støy 10 vil en økning på 10 db tilsvare en tidobling av lydtrykket, mens 3 db utgjør en fordobling. Ørene våre oppfatter en økning på 10 db omtrent som en dobling, mens 3 db vil oppfattes som en liten økning. Regjeringens forutsetning om at F-35 bråker betydelig mer og at støyopplevelsen vil fordobles medfører derfor ikke riktighet. 1.4 Støy og antall flybevegelser Regjeringen har lagt til grunn et omfang på 790 sorties 11 per år med F-35 på fremskutt QRA-base. Full QRA-base var beregnet til å ha et aktivitetsomfang på totalt sorties per år, hvorav (90%) fra hovedkampflybase og 792 (10%) fra fremskutt QRA-base 12. Antall flybevegelser ble senere nedjustert 33% til totalt sorties med F-35, hvorav fra QRA-base og 104 fra fremskutt base. Dette betyr at ny støyberegning fra SINTEF i 2016 burde ha vært på 104 sorties, ikke Uavhengig av om antall flybevegelser er 104 eller 790 er diskrepansen stor fra aktiviteten i SINTEF-undersøkelsen med jagerflybevegelser. Det er også verdt å merke seg at selv på flybevegelser, som er langt over forventet antall bevegelser på full QRA-base, var støyopplevelsen lik for sivil og militær flyplass. Forskning finner at det er antallet flyvninger og ikke nivået av støy som påvirker graden av opplevd støy. Av diskrepansen i antallet flybevegelser er det derfor grunnlag for å hevde at Andøya ikke er så støyutsatt som det Regjeringen har lagt til grunn. Vista Analyse/Holte Consulting 14 var leid inn for å kvalitetssikre FDs utredning av Vista Analyse/Holte Consulting fant at 104 sorties per år på Andøya Norsk forening mot støy 11 Sorties = antall flybevegelser, eller avganger og landinger 12 FD (2011) Lokaliseringsalternativer for Forsvarets nye kampfly F /kampflybasevalg_konseptuell-loesning_ _final.pdf 13 SINTEF 2016 støyberegning /oppdaterte-bergeninger-med-qra-pa-andoya-og-evenes_2016_nedgradert.pdf 14 Vista Analyse og Holte Consulting (2012) KS1 Lokalisering av Forsvarets nye kampfly F

6 var støymessig akseptabelt og det rimeligste alternativet, vurdert mot Evenes. Diskrepans i antall flybevegelser tilbakeviser at Andøya er for støyutsatt som fremskutt QRA-base. Påstandene om høyere kostnader kan også tilbakevises. 1.5 Støygrense og soneinndeling Av konsekvensutredningen til PricewaterhouseCoopers (PwC) fremgår det en forventet innløsning av 240 boliger på Andøya, med støynivå over 62 db. Hvis man tar i betraktning SINTEF-rapportens funn om at fastsatt støygrense kan være satt for høyt med inntil 8 db vil alle boliger i rød sone komme i gul sone. Tilsvarende vil mange boliger i gul sone falle utenfor fastsatte støygrenser og ikke lengre ha behov for støydempende tiltak. Endret antall boliger i rød og gul sone vil medføre lavere kostnader til utbedring og innløsning. Andøya er ikke bare det rimeligste alternativet slik Vista Analyse/Holte Consulting påpeker, det kan også konstateres at stipulerte kostnader på Andøya er satt for høyt. 1.6 Støytoleranse og HRC- versus LRC-flyplasser Ifølge SINTEF-rapporten viser funn at befolkning som ser en viss nytteverdi i støykilden er mer støytolerante. Politikere og befolkning i Andøy har vist et sterkt engasjement for å både beholde MPA og å få tilført QRA, i motsetning til befolkningen på Evenes 15. Fra støyforskningen 7 vet man at medieomtale, offentlig debatt og beboeraksjoner, lik de på Ørland og Evenes, øker støyplagene. Man finner også at støyplagen ved HRC-flyplasser (high-rate-of-change airport) er høyere enn ved LRC-flyplasser (low-rate-of-change airport). Evenes har ikke militær flyplassdrift i dag. F-35-aktivitet vil gi en brå endring i trafikksituasjonen, noe som er karakteristisk for HRC-flyplasser. Andøya har hatt militær flytrafikk over tid, og har tidvis deployert jagerflyskvadroner, også fra andre Natoland 16. Andøy må derfor kunne karakteriseres som LRC-flyplass, med gradvis økning av flytrafikk over tid. På bakgrunn av forskning er det grunn til å anta at Andøyas befolkning vil være mer støytolerante enn befolkningen på Evenes. 1.7 Støyberegning og inn- og utflygingstrasé SINTEFs støyberegning fra 2016 for Andøya og Evenes gir noe informasjon om inn- og utflygingstrasé, stigeprofil, rullebane og støysonekart. Av MDs veileder for støy 17 fremgår det at inn- og utflygingstrasé og stigeprofil påvirker støybildet. Dette innebærer at de samme faktorene kan fungere som støyreduserende tiltak, ring%20av%20forsvarets%20nye%20kampfly%20holte%20consulting%20vis ta%20an% pdf Bakke (2008) Forsvarsstudie 2000 og Andøya flystasjon: En casestudie kke.pdf 17 MD (2014) Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging 6

7 eksempelvis gjennom baneendring. Effekten av støyreduserende tiltak skal ikke tas med i støysonekart 17, men man kan allikevel vurdere støyreduserende tiltak. Ifølge PwC-rapporten er det mulig å minimere støyen på Andøya ved å benytte tverrvindbanen. Andøya er vindutsatt, noe som innebærer at 30% av trafikken ikke kan avvikles fra tverrvindbanen. 70% av kampflytrafikken kan imidlertid avvikles fra tverrvindbanen og slik redusere støyen betraktelig. I støymålingene fra er 70% av flybevegelsene på Andøya fra hovedbanen, og kun 30% fra tverrvindbanen. Motsatt trasé- og banevalg ville ha redusert støyen betraktelig. PwC- rapporten stadfester at både FD og Regjeringen har denne kunnskapen. Støysonekart for Andøya illustrerer ikke hvilken støydempende effekt endret trasévalg og baneanlegg vil ha. Det kan imidlertid konstateres at støyen vil bli betraktelig redusert, og at stipulerte kostnader til innløsning og støydemping av boliger på Andøya blir rimeligere enn beregnet når fremskutt QRA tas i bruk. Av SINTEFs støyberegning for Evenes går det imidlertid frem at både stigeprofil, inn- og utflygingstrasé, og rullebane ikke samsvarer med eksisterende forhold 13. Dette er i strid med gjeldende regelverk 17. Grunnlaget for å kunne gjøre reelle og uavhengige sammenligninger faller også bort. SINTEF 13 stadfester at dette også ble gjort i tidligere støymålinger for Evenes, i 2011 og Evenes kirke ligger i eksisterende beregning midt mellom rød og gul støysone, uten at dette fremgår av PwC-rapporten eller FDs PP-presentasjon 3 fra møtet med Andøy kommune. Ved beregning av MFNdag 100 dba ligger hele kirken i rød sone. Evenes kirke må kunne sies å være en bygning med særlig støyømfintlig bruksformål. Kirken har også vernestatus 18, noe som kompliserer og fordyrer både innløsning og støydempende tiltak. I støyberegningen hevdes det at å forskyve rullebanen 75 meter mot vest er uten betydning for resultatet i forhold til bebyggelse. Denne påstanden kan ikke tilbakevises fordi det ikke er gjennomført beregninger med dagens rullebanesystem. Det kan imidlertid konstateres at støyberegningen for Evenes er i strid med retningslinjene, opplysningene om støyømfintlige bygg er ufullstendige, kostnader til flere nye rullebaner er ikke medregnet i kostnadsoverslagene 3, og sammenligningsgrunnlaget mellom Evenes og Andøya er ikke reelt. 1.8 Støykorrigerende tiltak - flyprofiler I forbindelse med kampflyutredningen ble det utarbeidet flyprofiler med tanke på å redusere støybelastningen til omgivelsene 19. Erfarne piloter testet ut ulike profiler i simulator. På bakgrunn av profilene ble det utviklet særegne profiler og traséer for inn- og utflyging, avgang, landing, overflyvning og sving som var 18 Riksantikvaren kulturminne Nordland/Evenes/Evenes-kirkested 19 FB (2011) Strategisk konsekvensutredning. contentassets/01046d7af51242eab78f6250a53c0944/kampflybase_utredningstoy_forsvarsbygg-sku _nettutgave1.pdf 7

8 tilpasset de ulike alternativene, deriblant Evenes. I avgangsprofilene er det lagt til grunn at kampflyene klatrer ut lavt med jevn hastighet for å utnytte bakkeabsorpsjonen. Når kampflyene kommer ut til mindre støysensitive områder klatrer de brattere med høyere motorpådrag, noe som igjen genererer mere støy. I SINTEFs støyberegninger er det disse profilene som er lagt til grunn for Evenes. Av støyberegningene fremgår det ikke at støybelastningen på Evenes og Andøya vurderes på ulikt grunnlag. Det fremgår heller ikke at rullebanesystemet på Evenes er ikke-eksisterende. Dersom de samme forutsetningene hadde blitt lagt til grunn for Evenes og Andøya kunne støysonekart ha blitt svært annerledes, også konklusjonen om grad av støybelastning. Kampflytrafikken på Evenes er beregnet på dagtid, i motsetning til beregninger for Andøya. Dersom det hadde blitt lagt til grunn en døgnfordeling av trafikken ville dette medført en økning i Lden på 1 db 19, noe som medfører en prosentvis økning av støysensitive bygninger innenfor rød og gul støysone på om lag 15%. Erfaringer fra tester i flysimulator med F viser at Evenes har en svært utfordrende topografi, hvor traséene er tilpasset fjordarmene for å få utnyttet den støymessige gevinsten. Andøya er flatt med hav på tre sider, noe som gir mulighet for å fly ut til åpent farvann før man klatrer. Støybelastningen på landarealer vil da bli svært redusert. Dette dokumenterer at Andøya har bedre operative forutsetninger som QRA-base, og at justeringer av flyprofiler kan minimere støybelastningen på boligbygg betydelig. 1.9 Støykorrigerende tiltak rullebane I SINTEFs beregninger for Evenes 13 er støy vurdert fra en ikke-eksisterende rullebane, kalt C1. Ifølge FD 19 er nytt og endret rullebanesystem på Evenes ikke som en følge av støy, men kapasitet. I PwC-rapporten er det vurdert at forlengelse av tverrvindbanen på Andøya ikke bare vil ha en støydempende effekt men bidra til å minimere støyen. Å forlenge hovedbanen sydover med meter vil også ha stor støydempende effekt. Etter FBs egen utregningsfaktor vil den samlede kostnaden på forlengelse av hoved- og tverrvindbane på totalt meter bli 0,6 mrd. Dette er 2,352 mrd. rimeligere enn FDs beregninger 3, på tross av at det omfatter forlengelse av to rullebaner. Diskrepansen i beregningene tilsvarer kostnaden av å etablere to fremskutte QRA-baser på Andøya i Støysensitive bygninger Alle støysensitive bygg på Evenes fremkommer ikke i fremlagte dokumenter. Det er heller ikke mulig å sammenligne, kontrollere eller etterprøve tallgrunnlaget på grunn av ikke-eksisterende rullebane og forskjellig sammenligningsgrunnlag. Det er ikke tatt hensyn til kostnader ved støytiltak innenfor flyplassarealet. Ifølge 8

9 Avinor 20 vil det være behov for støydempende tiltak på administrasjons-, driftsog servicebygg, kontrolltårn, samt sivile publikums- og passasjerområder. Det er ikke behov for liknende tiltak på Andøya. Påstanden om at Andøya er mer støyutsatt enn Evenes kan dermed tilbakevises, det samme kan påstandene om høyere kostnader Flerkildeproblematikk Flerkildeproblematikk skal utredes, og er å anse som et utredningskrav 17. Evenes har sivil flytrafikk på mellom flybevegelser per år 20. Ifølge Avinor har størrelsen på flyene økt, og det forventes at en militær oppbygging av Evenes vil gi befolkningsvekst og økt sivil flytrafikk. Til sammenligning hadde Andøya flybevegelser i På bakgrunn av Andøyas geografiske beliggenhet er det usannsynlig at sivil flytrafikk vil komme på nivå med Evenes, tross QRA-base. SINTEF-undersøkelsen 7 fant at sivil flytrafikk oppleves like støybelastende som militær flytrafikk. Lik militær flytrafikk vil det være antallet flybevegelser og ikke støynivået i db som øker opplevelsen av støy. Det ble også undersøkt hvilke flytyper som var den mest dominerende støykilden. 20% opplevde jagerfly som mest plagsom mens hele 80% opplevde vanlige passasjerjetfly (vesentlig B737 og A320) som mest plagsom. I tillegg til sivil flytrafikk vil veg være en viktig kilde til støy. Kommunene rundt Evenes utgjør samlet sett den tettest befolkede regionen i Nord-Norge. Vegprosjektet Hålogalandsvegen 21 er en del av Nasjonal Transportplan og vil få trasé rett ved Evenes flyplass. Det forventes økt persontrafikk, økt godstrafikk og økt turisme. I tillegg til økt vegtrafikk er det forventet at endret vegstandard og økt fartsgrense skal gi økt støyproblematikk. Vegtrafikk er den største kilden til støy i Norge, og tungtrafikk gir de høyeste støynivåene og betydelig med støyplage 22. Økt støy fra vegtrafikk kombinert med økt militær og sivil flytrafikkstøy kan gi overlapp av flere gule og røde soner og samlet gi et økt støybilde. Flerkildeproblematikk er ikke utredet, på tross av utredningskravet 17. Det kan også konstateres at Evenes, med sin geografiske plassering, vil være mer utsatt for støy fra flere kilder enn Andøya. Påstanden om at Andøya er mer støyutsatt enn Evenes kan dermed tilbakevises Flerkildeproblematikk og militært øvingsområde Forsvarets militære øvingsområde, Elvegårdsmoen leir, er et skyte- og øvingsfelt 20 Avinor (2011) Ny kampflybase Konsekvenser for sivil luftfart. Utredningsrapport lybase_konsekvenser-sivil-luftfart_utredningsrapport-avinor.pdf 21 Statens vegvesen

10 som er planlagt utvidet og videreutviklet 23. Elvegårdsmoen ligger om lag 36 km i luftlinje fra Evenes flyplass, og er foreslått å erstatte Åsegarden 24. Området er i drift og utgjør en betydelig støykilde nær Evenes, som med økt aktivitet må antas å øke betraktelig. Elvegårdsmoen har i dag stor aktivitet i skyte- og øvingsfeltet og i tilliggende områder. Det er flere skytebaner tilgjengelig hvor det kan skytes med håndvåpen, våpen av grovere kaliber, håndgranat og fra helikopter. Også områdene som ligger inntil skytebanene benyttes til militær aktivitet, som bivuakkering, kjøretrening med bil, mc, snøscooter og ATV. Kjøretreningen skjer på eksisterende vegnett og i terrenget, til tider med mørklagte kjøretøy. Det er kjøreløyper for testing av stridsvogner og inne på området er det areal for landing med helikopter 23. Støyberegninger for Elvegårdsmoen viser at aktivitet vil være hørbar over store deler av Bjerkvik, også utenfor gul og rød støysone. Effekten av støyskjerming vil være begrenset som følge av store avstander og refleksjoner 23. Befolkning nær skytefeltet reagerer, både på støynivå og signaler om utvidelse 25. Elvegårdsmoens geografiske nærhet til Evenes flyplass gjør at den må vurderes i forhold til flerkildeproblematikk, lik sivil og militær flystøy og vegtrafikkstøy. Det bør også tas med i betraktningen at Evenes flyplass vil bli liggende mellom to skyte- og øvingsfelt, Elvegårdsmoen og Ramnes, noe som vil gi betydelig støybelastning i området fra mange støykilder. Den planlagte utvidelsen og videreutviklingen av Elvegårdsmoen må anses som en direkte konsekvens av en planlagt fremskutt QRA-base på Evenes. Disse kostnadene er ikke inkludert i PwC-rapporten, men vil utgjøre en betydelig indirekte kostnad ved en lokalisering på Evenes. Påstanden om at Andøya vil bli mer kostbar og støyutsatt enn Evenes kan dermed tilbakevises Flerkildeproblematikk og reindrift På vegne av FD utarbeidet Asplan Viak i 2010 en konsekvensanalyse for samiske samfunn ved en etablering av full eller fremskutt QRA-base på Evenes 26. Konsekvensen av støy ble vurdert på bakgrunn av et støysonekart tilnærmet likt støysonekart i PwC-rapport for fremskutt QRA. Av utredningen fremgår det at hele området rundt Evenes flyplass er definert som høst og vinterbeite for rein. 23 FB (2015) Områdereguleringsplan for Elvegårdsmoen leir, skyte- og øvingsfelt 24 FFMR (2015) Et forsvar i endring. Forsvarssjefens Fagmilitære Råd 25 Fremover FD (2010) Sosiokulturelle konsekvenser samiske samfunn 10

11 Ifølge FB 27 grenser Forsvarets område inntil, og ligger delvis innenfor, noen av de mest verdifulle ferskvannsområdene i regionen. Gode beiteområder rundt vannene vil ikke bli brukt og etablerte trekkleier ved flyplassen vil ikke kunne brukes 26. Rein må fraktes med bil mellom beiteområder, noe som medfører både merarbeid og merkostnader. Ifølge Reindriftslovens kan ikke reindriftens flyttleier stenges. Stort sett hele området mellom Evenes flyplass og Elvegårdsmoen er viktig beiteområde for rein. Kartdata 29 av området dokumenterer dette. Ifølge Landbruksdirektoratet 30 kan hele Nordland fylke betraktes som reinbeiteområde, med unntak av et par mindre øyer samt Lofoten og Andøya. Reindrift er en arealkrevende næring, noe som gjør at hele området må sees under ett. Det er ikke utbyggingen i areal som påvirker reindriften, men støyen 23. Evenes flyplass er lokalisert slik at lyden fra dagens flytrafikk går innover dalen, før den kastes tilbake, og dermed forsterkes. Reinbeiteområdet ligger mellom flyplassen og Elvegårdsmoen, noe som gjør dyrene svært utsatt for støy fra ulike retninger. Man har erfart at dyr jages bort av jagerflytrafikk slik at flokken blir spredt eller at rein omkommer etter å ha blitt skremt inn i områder hvor man ikke har klart å få hentet dyrene ut igjen 26. Reinbeiteområde mellom jagerflytrafikk og skytefelt er derfor svært uheldig. Flerkildeproblematikk for flyplass-støy og støy fra skytefelt er ikke utredet, på tross av utredningskravet 17. Hvis flere sentrale flyttleier og reinbeiter blir berørt av flyplassutbyggingen kan dette medføre erstatningsgrunnlag. Det kan derfor konstateres at i tillegg til støy og flerkildeproblematikk vil kostnadene ved en utbygging på Evenes øke betydelig Markasamisk område og samiske rettigheter Området rundt Evenes flyplass er et viktig markasamisk område. Området er verdifullt med samisk bosetning og reindrift, men også kulturhistorisk gjennom en geografisk og stedbunden identitet og et fristed for samisk språk og kultur. Konsekvensutredningen til Asplan Viak 26 finner at flere markasamiske boliger og viktige institusjonsbygg vil komme i rød og gul støysone. Om lag 64 personer vil komme i rød støysone, likeledes Samisk senter og Evenes kirke. Mange boliger og grendehuset er forventet å komme i gul sone. Dette står i direkte kontrast til FDs PP-presentasjon 3, hvor det fremgår at 0 boliger og 0 støyømfintlige bygg vil havne i rød støysone. Både Asplan Viak 26 og FD 31 bekrefter at det har vært møter mellom FD og Sametinget om lokalisering av QRA på Evenes, blant annet for å 27 FB (2005) Biologisk mangfold Evenes flyplass ogisk-mangfald/region-nord/evenes-flyplass.pdf 28 Lov om reindrift 29 Kartdata 30 Landbruksdirektoratet 31 Prop. 73 S ( ) Et forsvar for vår tid d32/no/pdfs/prp dddpdfs.pdf 11

12 vurdere avbøtende tiltak. Flere avbøtende tiltak er foreslått for å redusere og kompensere for konsekvensene. Eksempelvis kan nevnes innløsning og støydempende fasadetiltak for boliger i rød og gul sone, også for boliger som faller utenfor støysonene. Lydisolere skoler og barnehager, også de utenfor rød og gul støysone, økonomisk støtte til reguleringsplaner for nye boliger og Samisk senter, økonomiske midler for å bygge nytt Samisk senter, etablere forskningsprogram om hvordan reinens vandring påvirkes av lyd, økonomiske midler til samiske kulturarrangementer i området, økonomisk kompensasjon til reineiere for forstyrrende overflyginger, og rekrutteringstiltak for å få samiske barn til å velge en karriere i Forsvaret. Av utredningen går det frem at avbøtende tiltak kan iverksettes så snart en etablering av QRA har funnet sted 26. Utredningen til Asplan Viak dokumenterer at Evenes er mer støyutsatt enn Andøya, målt i konsekvenser og avbøtende tiltak. Den dokumenterer også skjulte og betydelig høyere kostnader enn en etablering på Andøya. Påstanden om at Andøya er mer støyutsatt og medfører høyere kostnader enn Evenes kan derfor tilbakevises. Samiske rettigheter står sterkt, både gjennom Reindriftsloven 28 og Sameloven 32. Fremskutt QRA-base ser ikke ut til å ha blitt vurdert opp mot samiske rettigheter nedfelt i lov. Asplan Viak 26 påpeker at etableringen er både uheldig og uverdig og at opplevelsen av krenkelse bør vektlegges, spesielt i et historisk perspektiv Innløsning og støydempende tiltak Regjeringen har stipulert kostnader for innløsning av 240 boliger på Andenes til 1,628 mrd 3. NRKs brennpunktdokumentar Støy på landet 33 avdekker erfaringer og innløsningskostnader fra Ørland. Ifølge NRK er 35 boliger på Ørland innløst på til sammen 86 mill. Dette gir en gjennomsnittlig innløsningssum på 2,5 mill. FD beregnet i prisen per innløst hus til 2,4 mill. per stykk, og prisen for støyisolering til 0,6 mill. per enhet. I kvalitetssikringen av FDs utredning doblet Vista Analyse/Holte Consulting 14 prisen på både innløsning og støyisolering. Erfaringer fra Ørland viser at FDs beregninger er det som best samsvarer med reell innløsningspris. Innløsning av 240 boliger på Andenes er stipulert til 1,623 mrd. og støydempende tiltak av 658 boliger til 527 mill 3. Søk på Finn.no viser at 8 eneboliger ligger for salg på Andenes per i dag med en gjennomsnittspris på 1,8 mill. Prisnivået varierer fra max 4,0 mill. til min 0,75 mill. Totalt ligger det 16 boliger for salg på hele Andøya. Prisnivået varierer fra max 4,0 mill. til min 0,35 mill., noe som gir et gjennomsnittlig prisnivå for Andøy på 1,5 mill. Innløsning av 240 boliger på Andenes kan beregnes til 432 mill. ut fra dagens markedsverdi, noe som gir en diskrepans på 1,196 mrd. sammenlignet med FDs beregninger for Andøya. Støyisolering kan beregnes til 395 mill., noe som gir en diskrepans på 32 Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold 33 NRK 12

13 132 mill. fra FDs beregninger. Total diskrepans utgjør da 1,328 mrd. noe som er 0,23 mrd. mer enn stipulert kostnad for fremskutt QRA på Andøya i Erfaringer fra Ørland tyder på at innløsning over markedsverdi er usannsynlig. Få tilgjengelige boliger kan bidra til å øke prisen, men erfaringer fra Ørland tyder på at prisvekst ikke har påvirket erstatningen. Ifølge FB 33 skal boligeiere kunne kjøpe seg bolig med tilsvarende bofunksjon og bokvalitet. NRKs dokumentar avdekker at 80% av boligeierne ikke er fornøyd med innløsningsprosessen, 50% er ikke fornøyd med prisen, og kun 25% har fått kjøpt seg en tilsvarende bolig. NRKs dokumentar avdekker og bekrefter at kostnadene for innløsning er satt for høyt, og bekrefter antakelsen om at støydempende fasadetiltak også er satt for høyt. Påstanden om at Andøya gir høyere kostnader enn Evenes som følge av støy kan dermed tilbakevises. Dokumentaren bekrefter at Andøya har kortsiktige utgifter til innløsning og støyskjerming, men at basen blir den billigste å etablere, både på kort og lang sikt Naturreservat Evenes flyplass er omgitt av 4 store naturreservater; Myrvatn 34, Kjerkvatnet 35, Nautå 36 og Tennvatn 37. Naturreservatene er viktige våtmarksområder, beskyttet av Norsk lov og Ramsarkonvensjonen 38. Verneforskriftene er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i rednings-, ambulanse-, politi-, brannvern-, oppsyns-, skjøtsels- eller forvaltningsøyemed. Etablering av fremskutt QRA-base på Evenes kan ikke sies å tilfredsstille kriteriene om redning eller forvaltning når likeverdig og bedre QRA-base kan etableres på Andøya og Evenes per i dag ikke forvaltes/ikke har militær drift. Ramsarkonvensjonen er en forpliktende internasjonal avtale om å ivareta våtmarker i bred forstand. Avtalen er juridisk bindende og reguleres av internasjonal rett 39. I Stortingsmelding 14 ( ) 40 omtales særskilt vern av den sterkt truede og rødlista naturtypen rikmyr. Rikmyr er den myrtypen med flest truede arter, men de siste rikmyrene i lavlandet er nå i ferd med å forsvinne. Rikmyr finnes i fire av naturreservatene rundt Evenes, og i to av rikmyrene finnes det seks rødlista arter 27. Våtmark blir spesielt negativt påvirket av arealinngrep og forurensning. KMD anbefaler derfor at områder i tilknytning til eksisterende Ramsarområder prioriteres 40. Også 34 Verneforskrift 35 Verneforskrift 36 Verneforskrift 37 Verneforskrift 38 Ramsarområder i Norge 39 Miljødirektoratet 40 St. meld. nr. 14 ( ) Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold d06ed05db2/no/pdfs/stm dddpdfs.pdf 13

14 Norsk Ornitologisk Forening reagerer 41 på den foreslåtte utbyggingen på Evenes, da en utbygging vil true beite-, trekk- og hekkeområdet for ulike våtmarksfugler. Sommervatnet naturreservat 42 ligger mellom Evenes flyplass og Elvegårdsmoen, og er også beskyttet av Ramsarkonvensjonen. For deler av naturreservatet har det vært interessekonflikter mellom vern og utbyggingsinteresser, spesielt fra den sivile og militære utnyttelsen av Evenes flyplass 43. Tidligere forhandlinger har ledet frem til kompromissløsninger. Ytterligere kompromisser må betraktes som unødvendig og uheldig når man har et alternativ som er likeverdig og bedre Sårbare naturområder Nautå og Kjerkvatnet naturreservater ligger like ved Evenes flyplass. Av MDs veileder fremgår det at områder vernet etter naturvernloven automatisk bør inngå i grønne områder med lavere støynivå 17. Forvaltningsplan for reservatene er under behandling, ledet av Fylkesmannen i Nordland 44. Det fremkommer av dokumenter at det utøves press fra en rekke aktører på behandlingen, men at det er motstridende interesser for området om vern eller næringsutvikling 44. Over år har Fylkesmannen vært bekymret over miljøtilstanden i naturreservatene 45 nær flyplassen, spesielt på tilrådeligheten av å tillate økte utslipp. Evenes flyplass kan i perioder måtte stenge på vinteren 46 som følge av for store mengder utslipp av avisningsvæske. Fylkesmannen har også skriftlig påpekt at tillatelse kan trekkes tilbake, og at tillatelse ikke fritar for erstatningsansvar etter forurensningslovens 56 og ledd 45. Fylkesmannen har ikke innsyn i hvilke tilsetningsstoffer avisningsvæsken inneholder, da Avinor anser det som en bedriftshemmelighet 47. Fremskutt QRA-base på Evenes vil øke både støy- og forurensningsutslipp på de verdifulle naturområdene som ligger i nær tilknytning til flyplassen. De negative virkningene av flyplassutbyggingen kan karakteriseres som vesentlig større enn nytten av tiltaket, spesielt når man har et alternativ som er en fullverdig og bedre erstatter. 41 Norsk Ornitologisk Forening nyheter/?id= Verneforskrift 43 Sommervatnet 44 Fylkesmannen i Nordland Forvaltningsplaner-for-Kjerkvatnet-Nauta-og-Sommervatnet-naturreservater/ 45 Tillatelse til utslipp 46 Fremover 47 Fylkesmannen i Nordland referat %20klima%20dokumenter/Verneområder/Kjerkvatnet%20NR/Referat%20åpe nt%20møte%20på%20evenes%20rådhus% pdf 14

15 1.18 Miljøtilstanden i naturreservatene En rapport utført av Sweco/Norconsult på vegne av Avinor i 2015 undersøkte miljøtilstanden i naturmiljøet rundt flyplassen 48 for å kartlegge og vurdere virkningene av per- og polyfluorerte forbindelser (PFAS) 49. Miljøtilstanden i naturmiljøet rundt flyplassen kan klassifiseres opptil kategori IV, som er dårlig miljøtilstand. Prøver av vannkvaliteten viser at grensen er overskredet for flere arter i Kjerkvatnet, Langvatnet og Lavangsvatnet. Konsentrasjonen av PFASforurensning lå til dels mye høyere enn grenseverdi. Rapporten konkluderer med at det ikke er grunnlag for å hevde at forurensningen av PFAS gir uheldige økologiske konsekvenser, men det kan heller ikke utelukkes Oppsummering Forutsetningen om at Andøya er mer støyutsatt enn Evenes er tilbakevist. Det samme er påstandene om at Andøya genererer høyere kostnader. Valg av Evenes som fremskutt QRA-base vil medføre en rekke ekstra indirekte kostnader som ikke er tatt med i konsekvensutredningene, som oppbygging av Elvegårdsmoen, flytting av Samisk senter, erstatning til reineiere, støydempende fasadetiltak eller flytting av Evenes kirke mm. Evenes har i tillegg store kostnader som ikke kan fastsettes i pengeverdi, som konsekvenser for det markasamiske samfunnet og beiteområder for rein. Disse konsekvensene er uopprettelige når tiltakene og inngrepene er iverksatt. 48 Avinor (2015) Undersøkelser av PFAS i jord, vann og biodata med risikovurdering miljorapporter/pfos-rapport-harstad-narvik-lufthavn-april-2015.pdf 49 Fremover 15

16 2.0 KOSTNADER Overvåknings- og kampflybase på Andøya er rimeligst. Duplisering av kostnader er oppgitt som den avgjørende faktoren for forslaget om å legge ned Andøya flystasjon. Andøya er det rimeligste alternativet støymessig, driftsmessig og operativt. Argumentasjonen om at Andøya gir høyere kostnader kan tilbakevises. 2.1 Støyrelaterte kostnader FD stipulerte i 2011 støyrelaterte tiltak på Andøya til 63 mill. 12 I 2016 kostnadsberegner FD de samme utgiftene til 2,155 mrd, uten å begrunne hvordan de er kommet frem til disse tallene. Utgiftene utgjør en diskrepans på 1,525 mrd. på 4 år. Til sammenligning var en fremskutt base på Andøya kostnadsberegnet til 1,2 mrd. i , inkludert investeringer, drift og støy 0,33 mrd. lavere enn dagens beregninger. 2.2 Kostnader ved å etablere fremskutt QRA I 2011 beregnet FD en QRA-etablering på Andøya til 1,1 mrd., i motsetning til 1,5 mrd. på Evenes mill. mer enn Andøya, uten at indirekte kostnader var tatt med. Vista Analyse/Holte Consulting kvalitetssikret FDs tall, og justerte QRA på Andøya til 1,2 mrd. og QRA på Evenes til 1,45 mrd., en differanse på 250 mill., uten at indirekte kostnader var tatt med. I 2016 har FD 3 gjort en ny beregning og kostnadsberegnet en QRA-etablering på Andøya til 8,7 mrd., mot 3,5 mrd. på Evenes en differanse på 5,2 mrd. FDs beregninger er ikke kvalitetssikret, og tallgrunnlaget på de fleste områdene er umulig å kontrollere. 2.3 Operative kostnader Det fremkommer av FDs utredning at tilpasning av flyoperative flater på Evenes er kostnadsberegnet til 1,4 mrd. 12 Kostnadene refererer seg til prisen det koster å flytte rullebanen på Evenes 75 meter mot vest, inkludert 0,35 mrd. til grunnerverv. Ifølge FD 19 er nytt og endret rullebanesystem på Evenes ikke som en følge av støy, men kapasitet. Evenes kan ifølge FD 12 drive kampflyvirksomhet fra dagens rullebanesystem i begrenset omfang. Kostnadene er ikke tatt med som mulige fremtidige kostnader i beregningene. Dersom FDs 3 stipulerte kostnader for Andøya legges til grunn i rullebane C1 vil prisen øke betydelig. Forlengelse av tverrvindbanen på Andøya er stipulert til 1,8 16

17 mill. per løpemeter samt en usikkerhetsmargin på 50%, noe som gir en samlet kostnad på 2,7 mill. per løpemeter. En rullebaneforskyvning med en meter lang rullebane vil gi en kostnad på 8,1 mrd. - og da er taksebane ikke inkludert. 17

18 3.0 OPERATIVT Andøya er best egnet operativt, både som MPA- og QRA-base. Konsekvensutredninger viser at Andøya er best egnet operativt som fremskutt QRA-base men ble forkastet på grunn av støy. Argumentasjonen om at Andøya er mer støyutsatt eller gir høyere kostnader enn Evenes er tilbakevist. Å legge ned Andøya flystasjon vil redusere forsvarsevnen i nord. Den foreslåtte nedleggelsen av Andøya flystasjon mangler militærfaglige argumenter. Forslaget må anses som en utilsiktet konsekvens av tidligere Stortingsvedtak. Grunnlaget for anbefalingen Regjeringen ønsker å kraftsamle ulike militære kapasiteter på Evenes. Det faglige argumentet i LTP er at kapasitetene skal beskyttes av et fremtidig langtrekkende luftvernsystem. Den foreslåtte nedleggelsen av Andøya flystasjon begrunnes med støy og duplisering av kostnader, men mangler militærfaglige argumenter. Mitt motsvar 3.1 Andøya er rangert høyest operativt En rekke rapporter og konsekvensutredninger rangerer Andøya som det beste alternativet operativt. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) 50 har rangert Andøya som best egnet til fremskutt QRA-base, vurdert i forhold til tilstedeværelse i nordområdene og gjennomføring av QRA-oppdraget. FFI rangerer også Andøya høyest etter en samlet vurdering av de flyoperative behovene som kreves av en QRA-base i nord. FD 12 rangerer også Andøya som det beste alternativet for QRAbase operativt og økonomisk, på tross av støy. Vista Analyse/Holte Consulting 14 kvalitetssikret FDs rapport. Også de mener at Andøya som fremskutt QRA gir bedre dekning i nord og er det rimeligste alternativet. Den uavhengige Ekspertgruppen for forsvaret av Norge (2015) 51 anbefaler fem prioriterte områder: 1) Styrke etterretningen og overvåkingen, fordi dette kan anses som Norges førstelinjeforsvar. 2) Tettere sikkerhetspolitisk samarbeid med våre allierte. 3) Avskrekking, noe som fordrer felles nasjonale operasjoner og samvirke med våre allierte, herunder også fremskutt QRA. 4) Hurtig reaksjonstid. Det presiseres at klartiden til norske styrker må reduseres betydelig, og at enkelte enheter må være til stede kontinuerlig i utsatte områder. 50 FFI rapport (2011) Analyse av problemstillinger knyttet til QRA-satellitt med F- 35. Rapporten er gradert. 51 Ekspertgruppen for forsvaret av Norge (2015) Et felles løft. porter-og-regelverk/ et-felles-loft-webversjon.pdf 18

19 5) Militær og sivil understøttelse av militære operasjoner, noe de anser som et forsømt område. Andøya oppfyller Ekspertgruppens kriterier. Fremskutt QRA- og MPA-base på Andøya vil øke beredskapen og tilstedeværelsen i nord på grunn av Andøyas strategiske beliggenhet med nærhet til havområdene. Norge er avhengig av hjelp fra NATO, noe som krever at vi må kunne ta imot både personell og militært materiell. Andøya har tilstrekkelig areal, infrastruktur og tilgjengelig personell til å kunne være vertskap for og delta i samvirkede operasjoner. Andøya har også tilstrekkelig mottakskapasitet militært og sivilt for å forsterke og ekspandere samarbeidet med NATO. Andøya flystasjon har i dag hurtig reaksjonstid fordi all relevant bemanning bor rett ved flystasjonen. Hurtig reaksjonstid, som er den mest avgjørende faktoren for MPA og QRA, må anses som optimal på Andøya. 3.2 Endret og utvidet QRA-funksjon I den utenrikspolitiske behandlingen i fulgte komiteen Regjeringen og FDs 31 innstilling om hovedbase for kampfly på Ørland med fremskutt QRA-base på Evenes. Evenes ble valgt på grunn av eksisterende infrastruktur, militær aktivitet, og fordi Andøya ble ansett som å ha større støymessige utfordringer. Evenes skulle utvikles for tilstedeværelse av kampfly i forbindelse med trening og øving. Evenes har ikke og har ikke hatt regulær kampflyvirksomhet, men det ble lagt vekt på at Evenes har en betydelig og oppdatert militær infrastruktur. Evenes har vært brukt regelmessig av norske og allierte helikopteravdelinger i forbindelse med øving og trening, og FD ønsket økt aktivitet fra våre allierte 31. Endret militær bruk fra øvings- og treningsaktivitet med helikopter til kampfly krever imidlertid betydelige endringer i både infrastruktur og rullebanesystem. I den nye LTPen 1 legger Regjeringen og FD opp til at Evenes skal ha en annen og utvidet funksjon enn kun fremskutt QRA-base. LTP tyder på at Regjeringen er i ferd med å bygge opp to store baser under dekke av en kraftsamling i nord. Dette er ikke i tråd med tidligere behandlinger eller vedtak 53. Konsekvensene av å etablere en fremskutt QRA-base på Evenes ble vurdert som små, sett i forhold til den tiltenkte begrensede funksjonen basen skulle ha. Regjeringens nåværende ønske om en kraftsamling på Evenes er ikke forenlig med en begrenset funksjon, heller ikke når det gjelder konsekvenser. En endret og utvidet funksjon vil også medføre betydelig høyere kostnader enn det som er stipulert, men som det ikke er tatt høyde for i fremlagte dokumenter Innst. 388 S ( ) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen stortinget/ /inns pdf 53 Stortingsvedtak

20 3.3 Baseløsningen må være operativ Dagens MPA-base er tenkt gradvis innfaset på Evenes. Innfasingen forutsetter at kommunal- og fylkeskommunal arealplanlegging er ferdig, noe som kan ta tid og som har vist seg krevende som følge av ulike og motstridende interesser mellom vern eller nærings- og flyplassutvikling 47. Først etter at planer og godkjenninger er ferdig kan man starte arbeidet med riving, ombygging og nyetableringer. Ifølge LTPen blir de første F-35 kampflyene levert Norge i 2017, og de siste av totalt 52 fly innen utgangen av Fremskutt QRA kan ikke planlegges og bygges med det siktemål at flyplassen skal kunne ta imot kampfly først i Med dagens endrede trusselsituasjon kan spente situasjoner og uforutsette hendelser raskt oppstå og hurtig eskalere. Norge er da avhengig av en operativ QRA-base i nord, uavhengig av om alle F-35-flyene er levert eller ikke. 3.4 Areal og infrastruktur ved endret og utvidet basefunksjon Endret og utvidet funksjon på Evenes med både QRA og MPA medfører at flere ulike kapasiteter skal samles innenfor et sterkt begrenset areal. På sikt er det forventet og anbefalt at Norge investerer i ubemannede droner (UAV) som støtte til den marine overvåkingen av havområdene i nord, og de nye marine overvåkingsflyene P8-Poseidon. I tillegg til de norske kampflyene, overvåkingsflyene og fremtidige dronene forventes det at allierte kampfly (QRA) og amerikanske overvåkingsfly (MPA) 56 stasjoneres fast i nord. Ved fullskalaøvelser vil det være behov for å ta i mot ytterligere fly og eventuelt også droner til marin overvåking. Med henvisning til amerikanernes planer om en reetablering av basen på Keflavik 57 er det nærliggende å anta at det med amerikanske marinefly P-8 Poseidon vil følge med både jagerflystøtte, tankfly til drivstoff-fylling i luften og droner. Amerikansk og alliert interesse kan likeledes tyde på at det går mot en sektordeling av havområdene i nord, noe som vil kreve mye plass til fly ved felles operasjoner, herunder flere P-8 Poseidon, tankfly, flere F-35 kampfly og droner. Dette krever plass, et arealbehov Evenes ikke har. Evenes flyplass ligger sentralt plassert innenfor et større våtmarkssystem, med to naturreservater like inntil flyplassområdet. Evenes har begrenset med areal, noe som fremkommer av utredninger fra både FD 12 og Avinor 20. Fremtidig utvidelse av flyplassarealet begrenses av og vil komme i konflikt med 54 Håvoll (2015) Luftbåren maritim overvåking og ASW. Status og utvikling konsekvenser for Norge /297304/3/NUPI-rapport-5-15-Haavoll.pdf 55 FFI rapport (2004) Militærteknologiske trender Rapporter/ pdf 56 vol.no 57 Sermitsiaq AG 20

21 verneområdene. I svar til utenrikskomiteen bekrefter FD 58 for lite arealkapasitet på Evenes og begrensede muligheter for fremtidig utvidelse. En militær utvidelse inne på lufthavnområdet vil påvirke Avinors sivile ekspandering dersom arealreservene må benyttes til militært formål. Ifølge Avinor er det avgjørende for den videre utviklingen av sivil lufttrafikk at de har tilstrekkelig med arealer på Evenes. I 2012 ble det lagt vekt på at Evenes har den infrastrukturen som er nødvendig for å drifte fremskutt QRA. Av PwC-rapporten går det frem at det må bygges nye hangarer til de maritime patruljeflyene, ny sykestue, nye befalsforlegninger, skvadronslokale og boliger, etableres nye flyoppstillingsplasser, og det må gjøres flyoperative tiltak, sikringstiltak og mindre støytiltak. Avinor vurderte i konsekvensene ved Evenes som hovedkampflybase. Av utredningen går det frem at store deler av eksisterende infrastruktur må rives, bygges om eller reetableres dersom det skulle være plass til militær flyaktivitet av en viss størrelse. Dersom Evenes skal være en kraftsamling i nord som norske og allierte fly skal operere ut fra må man forvente omfattende endringer på kortere og lengre sikt. FD 12 eller PwC-rapporten gir ingen detaljert plan for endringene, på tross av at endringene anses som nødvendige, eksempelvis etablere nye flyoppstillingsplasser. Avinorutredningen 20 beskriver at dagens sivile flyoppstillingsplasser må fjernes for å gi plass til nye militære flyoppstillingsplasser, noe som igjen krever at 5-6 sheltere og interne veger må fjernes og høydeforskjeller i terrenget sprenges ned. Dette illustrerer at graden av riving, ombygging og nyetablering er avhengig av basens militære og operative funksjon, samt størrelse. Det viser også at Regjeringens og FDs tallgrunnlag er svakt og umulig å kontrollere. I tidligere utredninger er det lagt vekt på at Andøya har nødvendig infrastruktur for å etablere fremskutt QRA, raskt og rimelig. Det betyr at Andøya er operativ for F-35 kampfly innen kort tid og uten de store investeringene. MPA eksisterer allerede og er i drift, noe som betyr at Andøya har all nødvendig infrastruktur. 3.5 Planlagt innfasing Ifølge FD og Regjering skal MPA på Andøya gradvis innfases på Evenes, forstått som at Evenes først må klargjøres og bygges om for å kunne ta imot både QRA og MPA. Hurtig innfasing vil imidlertid være nødvendig for å detektere nye russiske ubemannede undervannssystemer, noe som krever en teknologi dagens Orion P3 ikke har eller kan levere. Russlands aggressive styrkeoppbygging kan medføre sterkere krav fra NATO og våre allierte om bedre beskyttelse av nordområdene. En hurtig innfasing bekreftes av at Regjeringen allerede har 58 Svar på spørsmål fra utenriks- og forsvarskomiteen / svar-pa-sporsmal-fra-ufk-fra-fd.pdf 21