ÅPENT BREV - KOSTNADENE I ALTERNATIV 1 ENEBASE EVENES

Transkript

1 Statssekretær Øystein Bø Forsvarsdepartementet Postboks 8126 Dep, 0032 Oslo Andenes, ÅPENT BREV - KOSTNADENE I ALTERNATIV 1 ENEBASE EVENES Det tilligger en prosjektleder i alle faser av et prosjekt å være kritisk, stille spørsmål og verifisere at budsjettene er riktige og at alle kostnadselementer er medtatt. En prosjektleder må kort og godt ha oversikt og være forberedt til å svare når styret, eierne og utenforstående stiller spørsmål. Selv om at du neppe pleier å titulere deg selv som prosjektleder så har jeg lagt merke til at det er du som har vært i media og besvart/kommentert forhold rundt i Langtidsplanens (LTP) innhold. Det gir meg grunn til å tro at mine antakelser om din rolle i prosessen er korrekt, uavhengig av tittel. Jeg velger derfor å sende dette brev til deg, for å sikre at dette innspill blir vurdert på høyeste hold, og at endringer blir iverksatt. I motsatt fall er det min bestemte oppfatning at Stortingets vil kommet til å fatte vedtak på fullstendig feil grunnlag. Regjeringens begrunnelse i LTP en for å foreslå enebase Evenes er at det er det billigste alternativet både investeringsmessig og sett i forhold til akkumulerte driftskostnader de påfølgende 30 år. Ditt departement har dessverre vært svært restriktiv i forhold til å gi ut underlag for de presenterte kostnadene, så de fleste av postene er for oss utenforstående vanskelig eller umulig å verifisere/vurdere. De presenterte poster er heller ikke mitt hovedankepunkt i dette brev. Som prosjektleder er det min erfaring at de største utfordringer ikke er relatert til postene som er med i budsjettet, men til postene som er uteglemt. Jeg har derfor sett nærmere på de presenterte kostnadsoppsett spesielt med dette utgangspunkt. Jeg legger til grunn at når Stortinget skal stemme blant de ulike alternativer så skal alle kostnader som alternativene påfører Norge medtas i kostnadsoppsettene. Om kostnaden sorterer under Forsvaret eller andre «avdelinger» er irrelevant så lenge kostnadene til syvende og sist skal dekkes av den norske stat. Kostnadsposter som vil gjelde for samtlige alternativ kan utelates men det forutsetter at slike unntak beskrives uttrykkelig, og at det gis et kostnadsanslag for de utelatte postene. Stortinget skal under enhver omstendighet vite hva de sier ja eller nei til. Dette innebærer bl.a. at man for enebasealternativene medtar investeringskostnader for den aktuelle basen det satses på, men også alle kostnader relatert til avvikling av basen som legges ned. Jeg har i dette brev tatt utgangspunkt i kostnadsoppsettet nedenfor som viser nedbrutte kostnader relatert til alternativ 1 Enebaseløsning Evenes. Kostnadsoppsettet ble i flg. en PowerPointpresentasjon på departementets hjemmeside presentert for Andøy kommune i møte med Forsvarsdepartementet (FD) 6. juli

2 Tabell: FD s oppsummering av kostander Alternativ 1 presentert i møte med Andøy kommune Da Andøy kommune som kjent argumenterer for at delt løsning (alternativ 3 i LTP en - QRA på Evenes og MPA på Andøya) viser jeg avslutningsvis en oppdatert samstilling av kostnadene for disse to alternativene. Jeg har i det etterfølgende medtatt og kommentert poster med og uten kostnadsanslag, og antar at dere selv vil verifisere anslagene samt tallfeste postene nå som de er påviste, i den grad dere er enige i at de skal medtas. Uteglemte poster fra PwC-rapporten Kostnad: kr 518 mill Ved en nærmere gjennomgang av oppsettet over fant jeg at to av postene i PwC s rapport ikke er medtatt i oppstillingen. Dette gjelder: Opprydding: Fornyelse/gjenanskaffelse kr 70 mill kr 339 mill I tillegg er posten «Innredning» medtatt med kr 109 mill for lite i forhold til PwC s beregning. Kr 518 mill fra PwC-rapporten er utelatt i kostandsoppsettet for alternativ 1. Uteglemt post «Gjennomføring Evenes» Kostnad: kr 113 mill I FD s oppsett for kostander relatert til enebaseløsning Andøya (alternativ 2) har de valgt å ta med posten «Gjennomføring» uten at vi kan se at det er medtatt tilsvarende post i oppsettet for alternativ 1. Denne posten er for alternativ 2 satt til kr 113 mill, og bør føres tilsvarende for alternativ 1. 2

3 Underestimert post: Sanering Andøya Flystasjon Kostnad: kr 3 mrd For posten Opprydding (Andøya) fremkommer det at dette kun gjelder opprydding i grunnen (forurensning). Det er selvfølgelig utelukket at Forsvaret skal legge ned Andøya Flystasjon uten å sanere hele stasjonen med unntak av de anlegg og rullebaner som den sivile flytrafikken i ettertid skal anvende. En total sanering av Andøya Flystasjon må derfor relateres til alle anlegg, bygninger og flater som ikke skal anvendes av Avinor for sivil luftfart, herunder sanering av tankanlegg i fjell med tilhørende rørledninger. Da jeg avtjente militærtjeneste lærte jeg at man aldri forlater noe slik at fienden kan anvende det positivt. Jeg kan aldri forestille meg at FD tenker å legge igjen Andøya Flystasjon som en mulig fremskutt base for en potensiell fiende. Det første de ville gjøre i en konflikt var å fly inn langtrekkende luftvern, ta over basen og med det ha tatt over herredømme på Norsk jord i løpet av ett enkelt trekk. Saneringsjobben er en svært omfattende jobb hvor kostnaden uten en nærmere vurdering er vanskelig å anslå, men min vurdering er at dette i hvert fall ikke koster mindre enn PwC anslag for forlenging av meter Tverrvindbane. Ny Rullebane/taksebane Evenes Kostnad: kr 13,44 mrd Evenes Flystasjon oppfyller hverken Nato-krav eller norske forskriftskrav til sikkerhetsavstand mellom rullebane og taksebane og sikkerhetsavstand fra taksebane til omkringliggende bygg/anlegg. På Evenes innebærer bruksprosedyrene med dagens banesystem restriksjoner som gir begrenset bruk av taksebanen samtidig som rullebanen benyttes. Det er grunn til å tro at MPA på Evenes, i tillegg til QRA, dramatisk vil fremskynde tidspunktet for når banesystemet ikke lengre kan driftes forsvarlig med disse restriksjonene og etablering av nytt banesystem blir nødvendig. Av 6-7 vurderte alternativer ble rullebanealternativet C1 lagt til grunn i vurderingene i For mer detaljer vises det til Avinors rapport fra 2011 «Ny kampflybase - Konsekvenser for sivil luftfart Utredningsrapport». Jeg har laget en redegjørelse for dette temaet som kan oversendes om du ønsker. Om ikke MPA en skulle medføre et umiddelbart krav, vil det uansett fremskynde tidspunktet for nytt banesystem dramatisk. Om behovet skyves frem fra ca 2040 til f.eks vil jeg anta at det uansett er utelukket å ikke foreta utvidelsene/endringene før åpning av den nye samlokaliserte hovedflybasen i Nord-Norge. Avinor har skrevet at flyplassen vil måtte stenge i deler av byggeperioden, og jeg legger til grunn at man ikke planlegger ut fra at man etter få års drift skal stenge Nord-Norges eneste flybase for å bygge nytt banesystem. I Forsvarsdepartementet (FD) sin rapport «Lokaliseringsalternativer for Forsvarets nye kampfly F-35 (Konseptuell løsning-versjon 1.01)» datert konkluderte man med trafikkøkningen ved Evenes som QRA-base alene ville være så beskjeden at det ikke ville kreve tilsvarende nybygd banesystem. Det har gang på gang vært påpekt at kostandene relatert til forlenging av Tverrvindbanen på Andøya umulig kan være korrekt uten at departementet har valgt å kommentere det. Jeg antar derfor at departementet ikke har endret oppfatning og at det derfor er naturlig å legge 3

4 til grunn FDs stipulerte enhetskostnader for forlengelse av Tverrvindbanen på Andøya (alternativ 3) ved vurdering av kostnad for løsning C1. Forlengelse av tverrvindbanen på Andøya er stipulert til 1,8 mill. per løpemeter samt en usikkerhetsmargin på 50%, noe som gir en samlet kostnad på 2,7 mill. per løpemeter meter ny rullebane vil gi en kostnad på 8,64 mrd. Om man for enkelhets skyld antar at ny taksebane (nødrullebane i Natostandard) har en enhetskostnad på 60% av rullebanen vil den kostnadsberegnes til kr 4,8 mrd. En delt løsning hvor MPA beholdes på Andøya, vil med andre ord ikke kreve denne kostanden. Tilpasning flyoperative flater Kostnad: kr 1,1 mrd På side 87 i Forsvarsdepartementets dokument «Lokaliseringsalternativer for Forsvarets nye kampfly F-35» datert redegjøres det for nødvendige investeringskostnader ved et valg av Ørlandet med en fremskutt base på Evenes. Dette gjelder da kun kampfly på Evenes og tar ikke med seg økt MPA-trafikk. Det oppsummeres i rapporten at «Ved å tilpasse utformingen av de flyoperative flatene til den utformingen som Evenes har i dag, kan en redusere investeringsbehovet noe. I kostnadsestimatet er det lagt til grunn en investeringskostnad på i overkant av 0,8 mrd. kroner i flyoperative flater på Evenes og i overkant av 0,3 mrd. til grunnerverv.» Jeg kan ikke se at disse kostandene er medtatt i PwC eller FD s oppsett. Som det fremkommer gjelder disse talene tilpasning flyoperative flater relatert til fremskutt QRAbase. Jeg vil tro at ytterligere tilpasninger for plasskrevende MPA også vil være nødvendig uten at jeg har økt kostandene for posten. Etter å ha sett nærmere på de tilgjengelige arealene på Evens, samt topografien for de ikke anvendte flater stiller jeg meg undrende til om man innenfor de budsjetterte rammer kan etablere MPA-base med 2 hangarer samt nødvendige oppstillingsplasser, samtidig som det skal gis rom for et Natos MPA inkl. hangar/skvadronsbygg og mulig amerikansk MPAbase med sine fly, hangarer og skvardonsbygg. Avisingsanlegg I Avinors redegjørelse «Ny kampflybase - Konsekvenser for sivil luftfart Utredningsrapport» fra oktober 2011 i fm valg av hovedbase for F-35 skrev de at avisingsanlegget/plattformen på Evenes ikke har kapasitet ut over den sivile luftfarten og at de forutsatte at forsvaret bygger sitt eget anlegg. Avinor forutsetter at en separat avisingsplattform etableres sentralt langs rullebanen. Hva slags kostand et slikt anlegg har, inkl. plattformer for oppsamling av avisningsvæske, oppsamlingstanker osv., er uklart men kostanden later til å være utelatt i beregningen for Alternativ 1. Da QRA-virksomheten alene er relativt beskjedent omfang vil jeg anta at en delt løsning hvor MPA forblir stasjonert på Andøya kanskje kan medføre at behovet for eget militært avisingsanlegg bortfaller på Evenes. 4

5 Brann- og redningstjeneste I Avinors redegjørelse «Ny kampflybase - Konsekvenser for sivil luftfart Utredningsrapport» fra oktober 2011 skriver de: «I de innledende forutsetningene (jfr. 2.3) er det lagt til grunn at plass-, brann- og redningstjeneste overtas av Forsvaret. Lokalisering av driftsfunksjoner blir dermed et forhold som Forsvaret må avklare med tanke på det samlede behov for drift av hele flystasjonen, herunder å tilfredsstille de krav sivil luftfart har på Evenes. Det antas at eksisterende brannstasjon ikke kan tas i bruk uten omfattende ombygginger». Hvorvidt dette er et krav som Avinor vil stille også i fm enebase for QRA og MPA er uvisst, men kostandene ser ikke ut til å være medtatt i Alternativ 1. Da QRA-virksomheten alene er relativt beskjedent omfang vil jeg anta at en delt løsning hvor MPA forblir stasjonert på Andøya kanskje kan medføre at kravet om militær driftet brann- og redningstjeneste bortfaller på Evenes. Ombygging av hangarene på Andøya Det er satt som en forutsetting i PwC-rapporten at innfasing av P8 skal gjøres på Andøya før de flyttes til Evenes. Dette medfører en ombygging av hangarene på Andøya. Posten er medtatt i alternativ 3, men utelatt i alternativ 1 etter hva jeg kan se. Skoler, barnehager og annen sivil infrastruktur Det er redegjort for at Alternativ 1 vil tilføre Evenes ca. 600 arbeidsplasser. Det vil medføre betydelig krav til økt behov for skoler, barnehager og generell infrastruktur uten at vi kan se at det er medtatt i kostnadsoppstillingen for alternativ 1. Kanskje bør nødvendig ombygging av veier og annen infrastruktur også vurderes? Ved en delt løsning vil denne posten langt på vei utgå da man i større grad kan anvende allerede etablerte bygg. Omstillingsmidler Andøya kommune Politikerne var tidlig ute og «lovet» at en nedlegging av Andøya Flystasjon må medføre tildeling av omstillingsmidler. Størrelsen på en slik tildeling er for meg ukjent, men jeg antar at det er betydelige kostander for den norske stat som ikke ser ut til å være medtatt i alternativ 1. Dette er en kostand som kun vil oppstå i Alternativ 1 fordi det er omfattende drift på Andøya, med dertil tilhørende konsekvenser. På Evenes er det i dag ingen militær drift som gir slike økonomiske ringvirkninger. 5

6 Virkninger for Andøya Test Center Det strides om de økonomiske konsekvensene en nedlegging av Andøya Flystasjon vil ha for Andøya Test Center (ATC). FD later til å tro at de vet mer om dette enn ledelsen ved ATC. For norske og utenlandske kunder ligger attraktiviteten hos ATC i dens fysiske nærhet og det gode samarbeid med Andøya Flystasjon. Dersom ATC i det hele tatt overlever en nedlegging av Andøya Flystasjon vil det uansett gi store økonomiske konsekvenser i form at økte kostnader for norsk testskyting, samt tap av betydelige inntekter fra eksterne brukere fordi attraktiviteten av ATC reduseres/bortfaller. Kostandene er ikke medtatt i alternativ 1. Støy uteglemte kostander I FD s oppsett er det medtatt kr 149 mill. relatert til støytiltak. Disse kostandene later til å være relatert til innløsning av boliger i støysone samt fasadetiltak på boliger og fritidsboliger. Det kan se ut til at omfattende støydempingstiltak på bygninger og anlegg på den sivile og militære delen på Evenes flyplass ikke er medtatt. Jeg gjengir punkter fra Avinors redegjørelse «Ny kampflybase - Konsekvenser for sivil luftfart Utredningsrapport» fra oktober 2011 hvor de skriver følgende om hvordan støy direkte vil påvirke deres anlegg: Terminalen på Harstad-Narvik lufthavn er på 5900 m2 brutto grunnflate. Det legges til grunn at terminalen i sin helhet må etterisoleres for å oppnå tilfredsstillende innendørs støynivå. Fra terminal er det bygget 5 pirer på bakkeplan overbygde passasjerganger fram til oppstilte fly (10 12 meter til flytrapp). Posten er ikke kostnadsberegnet. Med tanke på det betydelige støynivået på flyoppstillingsområdet må tiltak også gjennomføres for å skjerme passasjerer til og fra flyene. Terminalen er på ett plan, og konvensjonelle passasjerbruer er ikke mulig å etablere uten omfattende ombygging. Støyskjerming kan eventuelt oppnås ved å støyisolere eksisterende pirer og forlenge/avslutte disse med et heis-/ trappehus med regulerbar tilknytning til flydør, slik at passasjerer beveger seg innendørs helt ut til flykroppen. Oppstillingsplass 26b må også utstyres med pir og trappehus. Det samme gjelder den nye oppstillingsplassen (nr. 31). For flytyper som ikke vil kunne knyttes mot en pir på den ovenfor beskrevne måten (Dash 8) må det finnes andre praktiske løsninger på støyutfordringene. Posten er ikke kostnadsberegnet. Servicebygg som huser Posten og Avinors administrasjon, samt kontrolltårnet må støyisoleres, men det legges til grunn at bygget og den aktivitet som foregår der kan opprettholdes. I en eventuell videre detaljplanlegging må det også avklares om tårnet har det nødvendige antall arbeidsposisjoner mv, for øvrig forutsetter vi at tilfredsstillende støyisolering kan oppnås. Posten er ikke kostnadsberegnet. Fra terminalen og fram til driftsbygget er det åpent mellom banesystemet og landsiden (bilparkering og atkomstssone) ved terminalen. Avinor antar at det må etablere en støyskjerm på 50 meter for å redusere støy på landsiden. Også mellom byggene nordover langs den parallelle taksebanen, antar Avinor at det er nødvendig å etablere støyskjermer. Posten er ikke kostnadsberegnet. Disse kostandene er i sin helhet relatert til QRA. De skal således medtas både i Alternativ 1 og alternativ 3. 6

7 Andre uteglemte kostander fra Avinors notat For øvrig skriver Avinor om følgende merkostnader i samme rapport som vi antar bør være med i kostandsoppsettet denne gangen også. Ikke minst da MPA-basen vil være svært plasskrevende: For å gi plass til nye flyoppstillingsplasser må Statoils drivstoffanlegg flyttes og den militære vegen fra Forsvarets hovedport til flyoppstillingsområdet må legges om. For å sikre tilstrekkelig kapasitet i flyoppstillingsområdet foreslås det også å legge doble takselinjer inn- og ut fra området, med en separasjonsavstand på 44 meter. Dette innebærer igjen noe utvidelse av ytre taksebane mot C5- plattformen. Det er uklart om dette er kostander som kun gjelder for alternativ 1. Jeg velger å medta det i både alternativ 1 og alternativ 3. Sammenstilling av kostnadene I tabellen nedenfor oppsummerer jeg de kostnadsvurderte postene, og ramser i tillegg opp de ikke kostnadsvurderte postene. Til tross for at jeg ikke kan tallfeste alle postene anser jeg det å være innlysende at alternativ 1 vil være et langt dyrere alternativ enn alternativ 3 også samlet sett over de neste 30 år. Om det er riktig at delt løsning over de neste år vil koste mer enn kr 4 mrd, så vil uansett den samlede kostnaden (engangsinvestering + driftskostand 30år) for enebaseløsning Evenes være mer enn dobbelt så høy som for Delt løsning, og det uten at flertallet av postene er kostnadsberegnet. 7

8 Vedrørende driftskostnader har jeg følgende spørsmål/kommentarer: 1. Det er opplyst at delt løsning pr år vil være ca. kr 200 mill. dyrere enn enebaseløsning Evenes. Det er ikke redegjort for tallene, men jeg vil påpeke det faktum at Evenes i dag er drevet av Avinor, mens Andøya Flystasjon er drevet av Forsvaret. I 2011 forutsatte Avinor at Forsvaret måtte ta over driften av Evenes for det tilfelle at Evenes ble valgt som kampflybase. Det er grunn til å tro at samme krav vil komme ved samlokalisering av MPA og QRA på Evenes og det vil gi langt høyere driftskostnader for alternativ 1. Den som «holder festen» er som regel den som får den største kostnadsandelen. Er dette medtatt i driftskostnadsberegningen? 2. Kostnader EBA (ikke diskonterte) er I PwC-rapporten satt til kr 5,1 mrd for alternativ 3 mens det er 3,17 mrd for alternativ 1. Det skiller ca. 2 mrd. Jeg forstår at noen funksjoner blir dobbelt opp ved en delt løsning, men i det store og hele er det vel lite samvirke mellom de to skvadronene? Hver mann tar opp sitt areal (f.eks. kontorpult), skvadronene har adskilte hangarer og servicebygg. Generell oppgradering av bygningsmassene er vel medtatt i engangsinvesteringene, og forsvaret har vel en policy om at bygninger og anlegg som ikke anvendes saneres? Kan du forklare hvorfor forskjellen er så stor? 3. I flg. redegjørelse og tabell i PwC-rapporten er det samlede driftskostnader for alternativ 3 kr mill (neddiskontert) og for alternativ 1 kr (neddiskontert). I LTP en skriver dere at dette medfører en økt kostnad på kr 200 mill pr år for alternativ 3 i forhold til alternativ 1? Hvordan fremkommer dette tallet? Sluttkommentar Jeg regner det som selvsagt at jeg ikke har fått med meg alle kostnadene i min relativt enkle gjennomgang, og at FD vil ha kommentarer til de kostnadsanslag som er gitt i dette brev. Noen tall er hentet direkte fra PwC og FD s rapporter mens andre tall er anslag basert på poster i de samme rapportene. Denne gjennomgangen, og de mangler som her er påvist, vitner etter mitt syn om manglende kvalitetssikring av kostandsoppsettet da man for det første ikke har klart å få med alle tallene fra PwC-rapporten og for det andre totalt har sett bort fra mange av kostnadselementene fra prosessen i Dette er lett tilgjengelige poster og tall. Et vedtak og utbygging av alternativ 1, slik regjeringen har fremlagt det for Stortinget gjennom den foreslåtte LTP en, vil etter mitt syn uten tvil medført store kostnadsoverskridelser. Jeg håper dette brev kan bidra til at FD gjennomgår kostandsoppsettene på nytt, foretar justeringer og revurderer innstillingen til Stortinget. Det virker rimelig å anta at en størst mulig gjenbruk av bygninger og anlegg, slik delt løsning representerer, vil reduserer usikkerheten for kostnadsoverskridelser i det totale prosjekt. Om noe er uklart eller dere har spørsmål/kommentarer er det bare å ta kontakt på tom@inveto.no. Imøteser din tilbakemelding og håper du vil se dette som et positivt innspill for å få frem et riktig beslutningsgrunnlag FØR Stortingets behandling av LTP en. Med vennlig hilsen (sign) Tom Bjørvik Kopi: Andøy Kommune v/ordføreren 8