Nytt syn på barns medvirkning og deltagelse. CAPE PAC og PEGS. Innen habilitering. Hva er deltagelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nytt syn på barns medvirkning og deltagelse. CAPE PAC og PEGS. Innen habilitering. Hva er deltagelse"

Transkript

1 CAPE PAC og PEGS Hva er viktig for barnet? Aktivitet deltagelse, aktivitet deltagelse Sette mål med barnet og ikke for barnet Bjørg Fallang Nytt syn på barns medvirkning og deltagelse Barn ble tidligere betraktet utelukkende som del av en familieenhet Synet på barndom, på barn og på barns rettigheter har endret seg. Barndommen ses nå i større grad som en periode i menneskets liv som er verdifull i seg selv, og ikke bare som en forberedelse og opplæring til voksenlivet. Barn og ungdom betraktes i økende grad som subjekter som skal delta i utformingen av sitt eget liv Økt fokus på barns deltakelse i profesjonell praksis Høgskolen i Oslo Forståelsen av barn og barndom i FNs barnekonvensjon fra Barns rett til medvirkning omtales i Barnekonvensjonens artikkel 12. Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet Innen habilitering Artikkel 23 i FNs barnekonvensjon skal barn med nedsatt funksjonsevne sikres: et fullverdig og anstendig liv under forhold som sikrer verdighet, fremmer selvstendighet og bidrar til barnets aktive deltagelse i samfunnet Teoretisk forankring knyttet til det å involvere barnet i målsetting Familiesentrerte tjenester fremmer motivasjon og utkomme. Foreldre og barn er med å definere mål og ønskede tjenester, for å sikre at de er meningsfulle for dem det gjelder. Barnets tro på eller oppfattelse av at det har evne/kompetanse til å oppfylle oppgaver (Self-efficacy) er styrende for hvilke utfordringer barnet vil velge og for engasjementet barnet vil investere for å oppnå målet (Harter 1996) Læringsprosessen skjer i interaksjon mellom barn omgivelser oppgaver Barn kan selvrapportere (4-8 år Harter) Hva er deltagelse Å ta aktiv del i, eller dele noe. Partnerskap. Være der det skjer ICF: Involvement in a life situation» Domener: learning and applying knowledge; general tasks and demands; communication; mobility; self-care; domestic-life; interpersonal interactions and relationships; major life areas (work, school); community, social, and civic life. CanChild, M Law: beskrivelse av type deltagelse» Formelle og uformelle aktiviteter i hverdagslivet Subjektive aspekter ved deltagelse:» Evne til å bli engasjert» en kontekst hvor de lærer ferdigheter, utfører oppgaver og aktiviteter, utvikler vennskap og blir fornøyde

2 Hva er spesielt med deltagelse i barndommen? Innenfor en utviklingskontekst, hva innebærer det? Raske endringer internt i barnet og eksternt:» deltagelse drives fremover både av den sosiale og av omgivelses konteksten.» barnet modnes og nye ferdigheter læres, det er preget av utforskende drive, nysgjerrighet, trang til å mestre Jevnaldrenes betydning» Barn-barn kommunikasjon påstås å være mer kompleks enn voksen-barn relasjon (Frønes 2007). I samvær med barn utvikler barnet bilde av hvem de er, hvordan man vinner venner, osv Forskning på barn og deltagelse Studier viser Barn og unge med nedsatt funksjonsevne synes å ha større innskrenkinger i sin deltagelse i hverdagsaktiviteter enn sine jevnaldrende, og forskjellene øker med stigende alder (Longmuir 2000, Simeonsson 2001, Larson 1999, Schenker 2005). Deltagelse fritidsaktiviteter (8 studier rew, Imms 2008)» Barn med fysisk funksjonshemming deltar i fritidsaktiviteter, men frekvensen er ofte lav i fysisk aktivitet og ferdighetsbaserte aktiviteter.» Rapporterte positive erfaringer med deltagelse i fysisk aktivitet: kontekst for å styrke sosiale relasjoner, ferdigheter i leker, fysiske og sosiale ferdigheter og selvfølelse» Barrierer kan være: transport, tilgjengelighet, sosial eksklusjon Barn i alderen 8 12 år opplever at de ikke er deltagende i beslutninger knyttet til egen habilitering (Bolin et al. 2003, Graf et al.1999). Barn i tidlig skolealder har i svært liten grad vært trukket inn som informanter om egen deltagelse. Hva ønsker de? Hva med barnets perspektiv? Hva er barnets stemme når det gjelder dets interesser, tanker og ønsker om deltagelse? Hva er barnets stemme når det gjelder vansker som kan hemme i hverdagslivet? Barns deltagelse i fritiden, 6-21 år Hvilke aktiviteter deltar du i? Hvor ofte driver du med denne aktiviteten? Hvem gjør du den sammen med? Hvor foregår aktiviteten? Hvor godt liker du den? Hvis alt var mulig, hva ville du velge å gjøre? CAPE/PAC - hensikt CAPE: Kartlegge barnets (6-21år) deltagelse i uformelle og formelle fritidsaktiviteter utenfor skolesituasjon. dimensjoner ved deltagelse: variasjon/antall aktiviteter, hyppighet, tilfredshet, med hvem og hvor Hvordan barnet liker aktivitetene det er med på Vurdere endring i deltagelses mønster over tid PAC: Undersøker hvilke aktiviteter barnet kunne ønske seg, har preferanse for (samme aktiviteter)

3 Gjennomføring CAPE/PAC inneholder 55 aktiviteter Kartleggingen tar utgangspunkt i en tidsramme på 4mnd Tidsbruk: CAPE: 30-45min PAC 15-20min Kan anvendes på barn med og uten funksjonsnedsettelser Selvadministrerende eller som intervju Hobby, forming, spill Uformell 1-5 Sosiale aktiviteter Uformelle 6-11 Rolige fritidssysler Uformell Organisert sport Formell Andre Formell ferdighetsbaserte aktiviteter Klubber, grupper Formell og organisasjoner Fysiske Uformell fritidsaktiviteter Underholdning Uformell og utdannelse Jobb, plikter Uformell CAPE skåringsskjema PAC preferanse kort Formål Total skår Formelle, uformelle aktiviter Antall oppgaver Antall skår Alle 55 formelle 15 uformelle 40 CAPE : 5 total skår for hver dimensjon PAC: 1 CAPE 10 2 domener*5 dimensjoner PAC: 2 Aktivitets typer 12 Hobby 13 Aktiv fysisk 10 Sosiale 10 Ferdigheter 10 Selvforbedring CAPE 25 5 aktiviteter*5 dimensjoner PAC: 5 5 dimensjoner Mangfold, antall aktiviteter (0-55) Frekvens, antall ganger i løpet av 4 siste mnd (1-7, fra en gang til1 gang om dagen eller mer) Med hvem (1-5) Hvor: 1-6, hjemme,hos slektninger, i nabolaget, på skolen, i nærmiljø, utenfor eget nærmiljø Tilfredshet (1-5) Det har jeg ikke lyst til gjøre Det ville jeg kanskje ha lyst til å gjøre Det ville jeg ha veldig lyst til å gjøre

4 Anvendelse: Kartlegging av hva barnet deltar i, sosial inkludering, tilfredshet Barn med CP 6 år De siste 4 mnd, barnet svarer med symboltavle): Hvor mye deltar barnet i fritidsaktiviteter? Hvor skjer det? Hvem er han sammen med? Hvordan liker han disse aktivitetene? CAPE: deltagelsesmønster: varierende deltagelse i alle aktiviteter. Oftest sammen med foreldre eller voksne hjelpere. PAC: preferanse for fysiske fritidsaktiviteter og sosiale aktiviteter Barn, moderat grad autisme 8 år De siste 4 mnd (foreldre er med for å svare for barnet): Hva deltar han i? Hvordan liker han det? CAPE: deltagelsesmønster: Sosiale aktiviteter og fritidsaktiviteter PAC: Preferanse: delta i å forberede mat, arbeide i hagen Ungdom DCD, 18 år, skal i college Har vansker med å holde penn, skrive, ADL, få venner. Forberedelse til college: Mål, planlegge aktiviteter CAPE, deltagelsesmønster lese bøker, høre på musikk, gå på kino, Alene eller sammen med foreldre PAC: preferanse: mer fysisk aktivitet: sykle, svømme Validitet, reliabilitet Test-retest, (n=48), ICC mellom , men lav for tilfredshet (avhengig av hva de gjorde like før testen)? Innholdsvaliditet: bruk av litteratur, eksperter og barn (representerer den deltagelse?) Oppbygning av testen Flere studier underveis, og ønskes Forskning CAPE, Law 2004, 2006 N=427, funksjonshemming relatert til CNS og til muskel-skjellett Generelt for alle, høyere deltagelse i hobby, sosiale og selv-forbedringsaktiviteter, færre fysisk aktive og ferdighetsbaserte 94% deltok i minst en formell aktivitet! Men bare 60% gjorde dette en gang pr uke» Høyere frekvens av deltagelse i uformelle, enn formelle aktiviteter.» Alder: Yngre barn mer aktive enn eldre barn (over og under 12 år PAC: Physical inactivity in children, which activities do they prefer? Bjørg Fallang, Sigrid Østensjø, Ingvil Øien Mål: hva er meningsfull aktivitet for barn? Bakgrunn: bekymringer knyttet til barns omfang av fysisk aktivitet, betydning for helse. Voksne har forslag om mer gymnastikk i skolen, få barn mer ut i naturen osv. Hva ønsker barna seg, hva er de motivert for. Det er viktig for rekruttering og for at de skal bli i aktivitetene Metode: 196 barn fra 7-20 år gjennomførte besvarelse av PAC Resultat: Ønsker mer uformelle, enn formelle aktiviteter Sosiale aktiviteter høyt på preferanselisten Synkende interesse for alle aktiviteter med alderen, bortsett fra sosiale aktiviteter Kjønnsforskjeller: jenter høyere preferanse for sosiale aktiviteter og ferdighets og selvutviklende aktiviteter Resultater fortsettelse Rolige aktiviteter fikk høy frekvens av høy skåring, men ikke bare i form av dataspill og video Fysiske aktiviteter fikk også høy frekvens av høy skåring Perceived efficacy and goal setting system Hensikt Barn (6-9års nivå) med alle funksjonsnedsettelser. Selvrapportering av hvordan de oppfatter sin kompetanse i dagliglivets aktiviteter. Hva synes de er viktig? Grunnlag for å sette mål for tiltak. Tidsbruk 20-30min

5 Teoretisk bakgrunn Klient sentrert filosofi, vil gi barnet en stemme, sette mål med og ikke for barnet Hva er barnet motivert for å lære? Bygger på at barnet har kapasitet til å evaluere egen evne (capability) og begrensninger, dette øker rundt 6 år. Barn er opptatt av aktivitet og fysisk utførelse, begynner å sammenligne seg med andre rundt 6 års alder (Horn & Weiss 1991). Barn som reflekterer over egen kompetanse vil være mer interessert og motivert til å endre den Krav til bruk av bilder (Harter) av hverdagsaktiviteter Ønske om instrument der barn under 8-9 år kan sette mål som er knyttet til barnets hverdagsaktiviteter 30 forskjellige aktiviteter presenteres med parvise bildekort Bildekortene inneholder: Et barn som mestrer oppgaven og ett som ikke mestrer oppgaven. Målet er Å kartlegge hva barnet synes er vanskelig eller ikke klarer. Kartlegge hva barnet vil forbedre og arbeide med i tiltak 25 Hvem av barna ligner mest på deg? Så du ligner mest på dette barnet? Er du veldig lik dette barnet, eller litt lik dette barnet? Foreldre og lærere går ikke igjennom bilder og kort, men svarer på de samme oppgavene om barnet. Samme skjema for foreldre og lærere, hvordan oppfatter de barnets kompetanse Reliabilitet, validitet N=117 standardisering av testen Test-retest (n=24) korrelasjon Stabilitet i valg av mål hos barn Innhold: eksperter og barn deltatt Sml andre instrumenter» Pictorial Scale of perceived Competence and Social Acceptance for Young Children (Harter) Akseptabel» DTVMI, Akseptabel» BOTMP, akseptabel» SFA, Ikke samsvar Referanser CAPE/PAC Imms C 2008 Review of the childrens asseement of Participation and Enjoyment & Preferences for Activities of Children PhysOccupTherPediatr 28(4): Imms C, Reilly S, carlin J Dodd K 2008 Diversity of participation in children with cerebral palsy DevMedChildNeurol (in press) King G, King S, Law M, Rosenbaum P, Kertoy M et al 2004 Children s assessment of Participation and Enjoyment & Preferences for Activities of Children. Manual Psych Corp. San Antonio King G, Law M, King S, Hurley P, Hannah S, Kertoy M, Rosenbaum P, 2005 Measuring children s participation in recreation and leisure activities Child, Care, Health and Development 33(1): Law M, King G, King S, Kertoy M, Hurley P, Rosenbaum P, Young N, Hannah S 2006 Patterns of participation in recreational and leisure activities among children with complex physical disabilities. DevMedChildNeurol 48: Sakzewski et al 2007 Clinimetric properties of participation measures for 5- to 13-year-old children with cerebral palsy:a systematic review DevMedChildNeurol 49: PEGS Dunford et al 2005 Childrens perception of the impact of developmental coordination diorder on activities of daily living Brit J Occup Ther 68: Missiuna C Pollock N and Law M 2004 The Perceived Efficacy and Goal Setting System,anual. Psych Corp. San Antonio Missiuna et al 2006 Examination of the Perceived Efficacy and Goal Setting System (PEGS) with children with disabilities, their parents and teachers Am j Occup Ther 60: CanChild

Jeg kan delta! Barn med funksjonsnedsettelser og deltakelse i fysisk aktivitet. CP konferansen Astrid J. Nyquist - 25.januar 2013

Jeg kan delta! Barn med funksjonsnedsettelser og deltakelse i fysisk aktivitet. CP konferansen Astrid J. Nyquist - 25.januar 2013 Jeg kan delta! Barn med funksjonsnedsettelser og deltakelse i fysisk aktivitet CP konferansen Astrid J. Nyquist - 25.januar 2013 Hvilke aktiviteter barna ønsker å delta i Hvilke aktiviteter barna faktisk

Detaljer

«Jeg kan delta» Den trygge utprøvingsarenaen som startsted for framtidstro og deltakelse, også etter endt rehabiliteringsopphold?

«Jeg kan delta» Den trygge utprøvingsarenaen som startsted for framtidstro og deltakelse, også etter endt rehabiliteringsopphold? «Jeg kan delta» Den trygge utprøvingsarenaen som startsted for framtidstro og deltakelse, også etter endt rehabiliteringsopphold? aktivitet og deltakelse gjennom livet Astrid Nyquist, Leder FoU - avdelingen

Detaljer

Kartlegging av deltakelse. Child Engagement in Daily Life

Kartlegging av deltakelse. Child Engagement in Daily Life Kartlegging av deltakelse Child Engagement in Daily Life Juni 2016. Nina Kløve 2 Miniquiz Utdanningsstrategier som etter- og videreutdanning, konferanser, fagkurs etc, er tiltak for å implementere forskningsresultater

Detaljer

Barn med funksjonsnedsettelser og fysisk aktivitet Hvordan kan gleden overskygge strevet?

Barn med funksjonsnedsettelser og fysisk aktivitet Hvordan kan gleden overskygge strevet? Barn med funksjonsnedsettelser og fysisk aktivitet Hvordan kan gleden overskygge strevet? Astrid Nyquist, Idrettspedagog, PhD Leder for forskning, utvikling og utdanning ved Beitostølen Helsesportsenter.

Detaljer

Sosialiserer vi våre barn til bilbruk?

Sosialiserer vi våre barn til bilbruk? Sosialiserer vi våre barn til bilbruk? Randi Hjorthol, Transportøkonomisk institutt, Oslo rh@toi.no Folkehelseprogrammet, konferanse Oslo 25. november 2010 Side 1 Daglige reiser og fysisk aktivitet blant

Detaljer

Buskerud Intensive Program (BIP) Hvordan gi rom for barnets deltakelse?

Buskerud Intensive Program (BIP) Hvordan gi rom for barnets deltakelse? Buskerud Intensive Program (BIP) Hvordan gi rom for barnets deltakelse? Sentrale (teoretiske) forståelser i utvikling av BIP Familiesentrerte tjenester Individualisering av tjenestetilbudet, fleksible

Detaljer

Buskerud Intensive Program (BIP) Ideologi, Målsettingsarbeid og praksis. PIH juni 2013 1

Buskerud Intensive Program (BIP) Ideologi, Målsettingsarbeid og praksis. PIH juni 2013 1 Buskerud Intensive Program (BIP) Ideologi, Målsettingsarbeid og praksis PIH juni 2013 1 Infokveld BIP- Programforløp BLI KJENT 1-2 år 2 dager JEG VIL OG KAN 1 3-4 år 5 dager Jeg vil jeg kan 3, 4 dager

Detaljer

Erfaringer med bruk av GMFM 88 Goal Total Score i mål, tiltak og evalueringsarbeid

Erfaringer med bruk av GMFM 88 Goal Total Score i mål, tiltak og evalueringsarbeid Erfaringer med bruk av GMFM 88 Goal Total Score i mål, tiltak og evalueringsarbeid 3 Siri Johnsen spesialfysioterapeut Master i helsefag Program Intensivert habilitering (PIH) PIH - et supplerende behandlingstilbud

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Forståelser av barn og funksjonshemming - betydning for deltakelse

Forståelser av barn og funksjonshemming - betydning for deltakelse Habilitering og barns deltagelse Forståelser av barn og funksjonshemming - betydning for deltakelse Regional rehabiliteringskonferanse 21.10.2013 Sigrid Østensjø Høgskolen i Oslo og Akershus Snakk med

Detaljer

OPPLEVDE MULIGHETER OG BARRIERER FOR FYSISK AKTIVITET I UNGDOMSTIDA SPESIELLE FUNN KNYTTET TIL UNGDOM MED FUNKSJONSNEDSETTELSER

OPPLEVDE MULIGHETER OG BARRIERER FOR FYSISK AKTIVITET I UNGDOMSTIDA SPESIELLE FUNN KNYTTET TIL UNGDOM MED FUNKSJONSNEDSETTELSER OPPLEVDE MULIGHETER OG BARRIERER FOR FYSISK AKTIVITET I UNGDOMSTIDA SPESIELLE FUNN KNYTTET TIL UNGDOM MED FUNKSJONSNEDSETTELSER Tove Pedersen Bergkvist Forskningsmedarbeider Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Program samarbeidsdager V3

Program samarbeidsdager V3 Program samarbeidsdager V3 9.00 Generelt om mål og tiltak i et langsiktig perspektiv - motorikk - egenledelse - kommunikasjon 10.15 Deltakelse i salen med barna 11.30 Lunsj 12.30 TS-team. Individuelt om

Detaljer

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn

Detaljer

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR

Detaljer

Fra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen 31.01. 2014

Fra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen 31.01. 2014 Fra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen 31.01. 2014 Sigrid Østensjø Noen prinsipper for læring i hverdagslivet Familiesentrert tilnærming til habilitering Mål for læring forankres i hverdagslivets

Detaljer

Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese

Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese Relasjoner til psykisk helse, helserelatert livskvalitet og deltakelse Avhandling for graden PhD Kjersti Ramstad UiO Medisinsk fakultet

Detaljer

Hva er deltagelse for barn som har en funksjonshemming?

Hva er deltagelse for barn som har en funksjonshemming? Hva er deltagelse for barn som har en funksjonshemming? Deltagelse er et viktig fundament i Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjons hem - ming og helse (ICF) sitt begrepsapparat, og har blitt

Detaljer

ICF anvendt i forskning

ICF anvendt i forskning ICF anvendt i forskning Eksempler fra egen forskning Regional ICF konferanse Skien 3. november 2004 Sigrid østensjø Funksjon i dagliglivet hos barn med cerebral parese (CP) Formålet er å gi en flerdimensjonal

Detaljer

Nordisk konferanse - 2014 AKTIV FRITID FOR ALLE

Nordisk konferanse - 2014 AKTIV FRITID FOR ALLE Nordisk konferanse - 2014 AKTIV FRITID FOR ALLE Fritidsaktiviteter for ungdom med utviklingshemming Beitostølen 25. september 2014 Anne-Stine Dolva, Marit Kollstad & Jo Kleiven Avd. for pedagogikk og sosialfag,

Detaljer

Barnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern

Barnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern Kirsten Sandberg, professor og medlem av FNs barnekomité Barnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern Fylkesmannen i Buskerud, Samling/lederforum Klækken

Detaljer

Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon

Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon Kirsten Sandberg Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon Fylkesmannen i Telemark, Skien 24.11.15 Tverrfaglig samarbeid til barnets beste Retten til deltakelse er et av barnekonvensjonens

Detaljer

«Ungdom - forbli aktiv og deltakende»

«Ungdom - forbli aktiv og deltakende» «Ungdom - forbli aktiv og deltakende» Trond Bliksvær Leder FoU-enheten, Valnesfjord Helsesportsenter Lena Klasson Heggebø Seniorforsker, Valnesfjord Helsesportsenter Astrid Nyquist Leder for FoU enheten,

Detaljer

Barnekonvensjonen barnets rett til medvirkning og vurdering av barnets beste knyttet til enkeltvedtak om spesialundervisning

Barnekonvensjonen barnets rett til medvirkning og vurdering av barnets beste knyttet til enkeltvedtak om spesialundervisning Fylkesmannen i Oslo og Akershus Regelverkssamling for PPT 11. oktober 2016 Oslo Barnekonvensjonen barnets rett til medvirkning og vurdering av barnets beste knyttet til enkeltvedtak om spesialundervisning

Detaljer

Velge sjøl! Fritidsaktiviteter og Fysioterapi for unge med funksjonsnedsettelse

Velge sjøl! Fritidsaktiviteter og Fysioterapi for unge med funksjonsnedsettelse Velge sjøl! Fritidsaktiviteter og Fysioterapi for unge med funksjonsnedsettelse Regional Fagkonferanse Bergen 26 oktober 2011 Else Mari Larsen Barnehabiliteringstjenesten Tema Bakgrunn Fysisk aktivitet

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

Målsettinger i et langsiktig perspektiv. Det langsiktige perspektiv S3

Målsettinger i et langsiktig perspektiv. Det langsiktige perspektiv S3 Målsettinger i et langsiktig perspektiv Mål på lang sikt Hvor langt frem i tid er det? Hvordan vil livet for barna være da? ICF-modellen Helsetilstand (sykdom eller lidelse) Kroppsfunksjoner og -strukturer

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

Samarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand

Samarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand Samarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand Barnesykepleierforbundets vårseminar 3. mars 2010 Førsteamanuensis Liv Fegran Disposisjon Synet på det premature barnet

Detaljer

Enhet for Ergoterapitjeneste COPM. Foto: Carl-Erik Eriksson. Kristin Pelle Faxvaag og Tone M Husby

Enhet for Ergoterapitjeneste COPM. Foto: Carl-Erik Eriksson. Kristin Pelle Faxvaag og Tone M Husby Enhet for Ergoterapitjeneste COPM Foto: Carl-Erik Eriksson Kristin Pelle Faxvaag og Tone M Husby 1 Canadian Model of Occupational Performance COPM er utviklet i Canada på 80-tallet. Oversatt til norsk

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Velkommen til landskonferanse på Sørlandet for sosionomer innen habilitering innspill mht noen faglige utfordringer.

Velkommen til landskonferanse på Sørlandet for sosionomer innen habilitering innspill mht noen faglige utfordringer. Velkommen til landskonferanse på Sørlandet for sosionomer innen habilitering innspill mht noen faglige utfordringer. Konst. avdelingsleder Bjørn Lerdal, HABU, Barnesenteret. 23.08.07 www.habu.no Ulike

Detaljer

CPCHILD Caregiver Priorities & Child Health Index of Life with Disabilities. Formål og bruk av redskapet. CPCHILD skjema og manual

CPCHILD Caregiver Priorities & Child Health Index of Life with Disabilities. Formål og bruk av redskapet. CPCHILD skjema og manual CPCHILD skjema og manual CPCHILD Caregiver Priorities & Child Health Index of Life with Disabilities Tone Mjøen, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret i Vestfold Manualen; Formål og bruk av redskapet

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Enhet for Ergoterapitjeneste COPM. Foto: Carl-Erik Eriksson. Kristin Pelle Faxvaag og Tone M Husby 1

Enhet for Ergoterapitjeneste COPM. Foto: Carl-Erik Eriksson. Kristin Pelle Faxvaag og Tone M Husby 1 Enhet for Ergoterapitjeneste COPM Foto: Carl-Erik Eriksson Kristin Pelle Faxvaag og Tone M Husby 1 MÅLSETTING Kort gjennomgang av: den kanadiske ergoterapimodellen vurderingsinstrumentet COPM Kristin Pelle

Detaljer

Epidemiology of Autism Spectrum Disorders. M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD.

Epidemiology of Autism Spectrum Disorders. M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD. Epidemiology of Autism Spectrum Disorders M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD. Publikasjoner I. Posserud, M. B., Lundervold, A. J., & Gillberg,

Detaljer

Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen

Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen Kirsten Sandberg, professor og medlem av FNs barnekomité Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen Utdanningsdirektoratets konferanse 15.11.16 Oversikt Kort om barnekonvensjonen og

Detaljer

Kunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet

Kunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Kunst og kultur som en rettighet Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Det er 1 118 200 barn og unge mellom 0-18 år i Norge. Det vil si 22% av hele befolkningen (1.

Detaljer

CGAS Children s Global Assessment Scale

CGAS Children s Global Assessment Scale CGAS Children s Global Assessment Scale Barne- og ungdomspsykiater Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør Aktuelle instrumenter for å måle psykososialt funksjonsnivå GAS

Detaljer

VERDIPLAN FOR SIO BARNEHAGE

VERDIPLAN FOR SIO BARNEHAGE VERDIPLAN VERDIPLAN FOR SIO BARNEHAGE SiO Barnehage tar vare på barndommens magi SiO Barnehage er til for deg som forelder og student Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) er en velferdsorganisasjon

Detaljer

Meg selv og de andre

Meg selv og de andre Meg selv og de andre Temaplan Skogfuglen bhg, 2013-2014 Vi har dette barnehageåret valgt å knytte alle tema opp mot barnet selv. «Meg selv og de andre» er et tema der barna blir bedre kjent med sin identitet,

Detaljer

Barnekonvensjonen i praksis medvirkning og samarbeid til barn og unges beste

Barnekonvensjonen i praksis medvirkning og samarbeid til barn og unges beste Barnekonvensjonen i praksis medvirkning og samarbeid til barn og unges beste Hovedfokus: «FNs barnekonvensjon skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger fra myndighetene.» FNs barnekonvensjon

Detaljer

Barnets stemme hvordan ivareta den når barnet har multifunksjonshemming? Morten Hendis

Barnets stemme hvordan ivareta den når barnet har multifunksjonshemming? Morten Hendis Barnets stemme hvordan ivareta den når barnet har multifunksjonshemming? Morten Hendis 18.10.17 MENNESKERETTIGHETER OG OPPLÆRING Barneombudet skal særlig: Følge med i at lovgivning til vern om barns interesser

Detaljer

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2014-2015 VÅR VISJON: BARNA I SENTRUM INNLEDNING Med utgangspunkt i barnehagens visjon «Barna i sentrum» har vi laget årsplan for barnehageåret 2014 / 2015. Den bygger på Rammeplan

Detaljer

Hesteassisterte aktiviteter for ungdom. - folkehelse i hestenæringen. Hilde Hauge Doktorgrad i folkehelsevitenskap

Hesteassisterte aktiviteter for ungdom. - folkehelse i hestenæringen. Hilde Hauge Doktorgrad i folkehelsevitenskap Hesteassisterte aktiviteter for ungdom - folkehelse i hestenæringen Hilde Hauge Doktorgrad i folkehelsevitenskap UNGDOM + HEST = MESTRING OG TRYGGHET? Deltakere 75 ungdommer (13-15 år) 65 jenter og 10

Detaljer

FORORD. Karin Hagetrø

FORORD. Karin Hagetrø 2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Dag Wollebæk, Synne Sætrang og Audun Fladmoe Presentasjon av rapport, 23. juni 2015 Formål/hovedbidrag 1. Hva skjer i de ulike fasene av? Hvordan

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

Presentasjon av COPM Canadian Occupational Performanse Measure

Presentasjon av COPM Canadian Occupational Performanse Measure Presentasjon av COPM Canadian Occupational Performanse Measure Gardermoen 22.januar 2015 Marianne Kopperud Selanger, ergoterapeut, Sørum Kommune Hva er COPM? Kartleggingsvertøy laget av og for ergoteraputer

Detaljer

Buskerud Intensive Program (BIP)

Buskerud Intensive Program (BIP) Buskerud Intensive Program (BIP) Våre føringer Forskrift for habilitering og rehabilitering. Kap 4. Habilitering og rehabilitering 13 b. Intensiv trening som inngår i individuell habiliterings/rehabiliteringsplan,

Detaljer

De yngste barna i barnehagen

De yngste barna i barnehagen De yngste barna i barnehagen Antallet barn i barnehagen yngre enn tre år har økt betydelig de siste årene. De yngste barna har et større omsorgsbehov og vil kreve mer tid sammen med voksne enn de større

Detaljer

Deltakelse på egne premisser eller på personalets? Kjersti Vik, Et. 1.amanuensis HIST/PET/Diakonhjemmets høgskole/sandes

Deltakelse på egne premisser eller på personalets? Kjersti Vik, Et. 1.amanuensis HIST/PET/Diakonhjemmets høgskole/sandes Deltakelse på egne premisser eller på personalets? Kjersti Vik, Et. 1.amanuensis HIST/PET/Diakonhjemmets høgskole/sandes Rehabilitering Tidsavgrensa, planlagte prosessar med klare mål og verkemiddel, der

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

SAMSVAR MELLOM DELTAKELSE I AKTIVITETER OG AKTIVITETSØNSKER HOS BARN MED CEREBRAL PARESE

SAMSVAR MELLOM DELTAKELSE I AKTIVITETER OG AKTIVITETSØNSKER HOS BARN MED CEREBRAL PARESE SAMSVAR MELLOM DELTAKELSE I AKTIVITETER OG AKTIVITETSØNSKER HOS BARN MED CEREBRAL PARESE SILJE HUGIN PROSJEKTOPPGAVE VED MEDISINSTUDIET UNIVERSITETET I OSLO OKTOBER 2009 1 2. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Samsvar

Detaljer

Håndfunksjon hos barn med bilateral cerebral parese Ann-Kristin G. Elvrum

Håndfunksjon hos barn med bilateral cerebral parese Ann-Kristin G. Elvrum Håndfunksjon hos barn med bilateral cerebral parese Ann-Kristin G. Elvrum Ergoterapispesialist i barns helse/phd-stipendiat 1 Doktorgradsprosjekt Development and validity of tools assessing hand function

Detaljer

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13 Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole Thomas Nordahl 12.03.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn

Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn Utdanningskonferansen 17.11.2014 - Sammen om endring Professor Ingunn Størksen, Læringsmiljøsenteret UiS 24.11.2014 Læringsmiljøsenteret.no Hovedmål

Detaljer

Å skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Bakgrunn. ASSIST-kurset består av: Klasseromsundervisning: 7 ganger Veiledningsgrupper: 8 ganger Små skriftlige oppgaver: 4 Praktiske oppgaver: 3

Bakgrunn. ASSIST-kurset består av: Klasseromsundervisning: 7 ganger Veiledningsgrupper: 8 ganger Små skriftlige oppgaver: 4 Praktiske oppgaver: 3 ASSIST Bakgrunn ASSIST-kurset er basert på Sagenemodellen (KNB), som var en modell for intern opplæring som ble utviklet og implementert i Bydel Sagene i Oslo. Evalueringer av KNB indikerer at dette er

Detaljer

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14 Motivasjon, mestring og muligheter Thomas Nordahl 15.10.14 Grunnskolen har aldri tidligere vært så avgjørende for barn og unge sin framtid som i dag. Skolelederes og læreres yrke og praksis er langt mer

Detaljer

Klasseledelse og foreldresamarbeid

Klasseledelse og foreldresamarbeid Klasseledelse og foreldresamarbeid Utfordringer og strategier Lærere og foreldre har begge betydning for elevenes læringsutbytte, og det er derfor viktig at dette samarbeidet er godt. Denne teksten tar

Detaljer

Fysisk aktivitet i barnehagen. Bergen, 18.oktober 2017 Ingrid Leversen

Fysisk aktivitet i barnehagen. Bergen, 18.oktober 2017 Ingrid Leversen Fysisk aktivitet i barnehagen Bergen, 18.oktober 2017 Ingrid Leversen 2 Foto: Johner.no Nasjonale anbefalinger om fysisk aktivitet Barn bør være fysisk aktiv i lek eller annen aktivitet i minst 60 minutter

Detaljer

Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl

Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis Thomas Nordahl 03.04.14 Klasseledelse som en del av læringsmiljøet i skolen Med læringsmiljøet forstås miljømessige faktorer i skolen

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til

Detaljer

Kreativt, sosialt og nært- vi bruker det vi har lært

Kreativt, sosialt og nært- vi bruker det vi har lært Kreativt, sosialt og nært- vi bruker det vi har lært Formål: 1 Oppdal kommune eier og driver SFO ved alle de kommunale barneskolene. 2 SFO er et åpent tilbud for alle skolebarn fra 1. til 4.trinn. Innhold

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Inkludering og sosial deltakelse ved skolestart for barn med fysisk funksjonsnedsettelse

Inkludering og sosial deltakelse ved skolestart for barn med fysisk funksjonsnedsettelse Inkludering og sosial deltakelse ved skolestart for barn med fysisk funksjonsnedsettelse CP konferansen 2012 Sigrid Østensjø Høgskolen i Oslo og Akershus Snakk med oss Profesjonsutøvelse og barn deltakelse

Detaljer

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/ Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv

Detaljer

CAPE/PAC Prosjektrapport 2008-2010

CAPE/PAC Prosjektrapport 2008-2010 CAPE/PAC Prosjektrapport 2008-2010 Utprøving og validering av kartleggingsinstrumentene The Children s Assessment of Participation and Enjoyment (CAPE) and Preferences for Activities for Children (PAC).

Detaljer

Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator

Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator Hvem og hva er Barneombudet? Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og religionsfrihet?

Detaljer

Fremtidens kompetanser

Fremtidens kompetanser Fremtidens kompetanser Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi e-post: mari.rege@uis.no twitter: @marisrege Ludvigsenutvalget Et bredt kompetansebegrep De fire kompetanseområdene Fagspesifikk kompetanse

Detaljer

Deltakelse i egen habilitering. Wenche Bekken

Deltakelse i egen habilitering. Wenche Bekken Deltakelse i egen habilitering Wenche Bekken 24.03.2014 Forskning om barn deltakelse i konsultasjoner Eget forskningsarbeid: Children s participation in paediatric rehabilitation. An exploration of consultation

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

PERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS

PERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS November 2015 PERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS Tove Pedersen Bergkvist BARN = ELEV = PASIENT= MENNESKE DROP-IN METODEN Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel

Detaljer

Trivsel, utvikling og kvalitet i «fremtidens» barnehage. Ratib Lekhal Senter for praksisrettet utdanningsforskning, SePU

Trivsel, utvikling og kvalitet i «fremtidens» barnehage. Ratib Lekhal Senter for praksisrettet utdanningsforskning, SePU Trivsel, utvikling og kvalitet i «fremtidens» barnehage Ratib Lekhal Senter for praksisrettet utdanningsforskning, SePU Litt om meg og min bakgrunn Ratib Lekhal PhD Pedagogikk Jobber på Høgskolen i Hedmark,

Detaljer

Barnets beste og barns deltagelse - hvordan tolke og praktisere disse prinsippene i fylkesnemnda

Barnets beste og barns deltagelse - hvordan tolke og praktisere disse prinsippene i fylkesnemnda Barnets beste og barns deltagelse - hvordan tolke og praktisere disse prinsippene i fylkesnemnda Professor Karl Harald Søvig Det juridiske fakultet, UiB Rettslig grunnlag (overordnet) Grunnloven 104 (ny

Detaljer

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA PAGE 1 Innholdet i foredraget Velferdsstaten og barnevernet Barnevernet og marginalisering Barnevernet

Detaljer

TRIVSEL, HYGGE OG FRITID. Knut Slåtta og Espen Ursin. Lanseringskonferanse for boka Multifunksjonshemming. Livsutfoldelse og læring

TRIVSEL, HYGGE OG FRITID. Knut Slåtta og Espen Ursin. Lanseringskonferanse for boka Multifunksjonshemming. Livsutfoldelse og læring TRIVSEL, HYGGE OG FRITID Knut Slåtta og Espen Ursin. Lanseringskonferanse for boka Multifunksjonshemming. Livsutfoldelse og læring Vår tilnærming til dagens tema 1) Hvordan kan vi utvikle hygge og fritidsaktiviteter

Detaljer

Barn og unges medvirkning i barnevernet hvorfor og hvordan? Elisabeth Backe-Hansen

Barn og unges medvirkning i barnevernet hvorfor og hvordan? Elisabeth Backe-Hansen Barn og unges medvirkning i barnevernet hvorfor og hvordan? Elisabeth Backe-Hansen Innholdet i presentasjonen Begrunnelser og bestemmelser i lov og forskrift Medvirkningsmodeller Litt teori Medvirkning

Detaljer

Valgfag i videregående skole eller i aktivitetshus for ungdom. Forebyggende miljøtiltak hvor elevene arbeider aktivt med det psykososiale miljøet.

Valgfag i videregående skole eller i aktivitetshus for ungdom. Forebyggende miljøtiltak hvor elevene arbeider aktivt med det psykososiale miljøet. STEP ungdom møter ungdom Valgfag i videregående skole eller i aktivitetshus for ungdom Forebyggende miljøtiltak hvor elevene arbeider aktivt med det psykososiale miljøet. Programmet er mestringsorientert

Detaljer

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der. PERIODEPLAN PÅ KNALL HØSTEN 2017 Tema: Å skape/bygge gode relasjoner Dagsrytme; NÅR HVA 07.15-07.30 Lunta åpner Knall og Lunta 07.30-08.30 Frokost og frilek 09.30-08.45 Rydding 08.45-09.00 Samling 09.00-09.30

Detaljer

ET SOSIALT HVERDAGSLIV UNIVERSITETSLEKTOR BRIT HAUGER OG 1.AMANUENSIS AUD E WITSØ NTNU

ET SOSIALT HVERDAGSLIV UNIVERSITETSLEKTOR BRIT HAUGER OG 1.AMANUENSIS AUD E WITSØ NTNU ET SOSIALT HVERDAGSLIV UNIVERSITETSLEKTOR BRIT HAUGER OG 1.AMANUENSIS AUD E WITSØ NTNU TO PROSJEKT Prosjekt 1: Se og hør nå her dette vil jeg si høyt! Brukers stemme i utvikling av BoA-skolen. Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Besvarte / Inviterte Prikket Sist oppdatert Privat (2016) hage (2016) 2016 1756 / 2692 (65,23 %) 07.02.2017 2016 13 / 19 (68,42 %) 07.02.2017 Foreldreundersøkelsen Ute- og innemiljø Hvor eller

Detaljer

Hvorfor hverdagsmestring? Hva ønsker de eldre?

Hvorfor hverdagsmestring? Hva ønsker de eldre? Hvorfor hverdagsmestring? Hva ønsker de eldre? Kjersti Vik, ET 1. amanuensis, Høgskolen i Sør-Trøndelag (HIST) Hverdagsrehabilitering Handler om å leve livet som en alltid har gjort Helsepolitiske føringer

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen År Besvarte / Inviterte Prikket Sist oppdatert 2015-2016 11 / 21 (52,38 %) 09.02.2016 2015-2016 2015-2016 3025 / 4809 (62,90 %) 1878 / 3088 (60,82 %) 09.02.2016 09.02.2016 Foreldreundersøkelsen Generelt

Detaljer

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet. Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.no Tema idag Hvordan ser vi på og hvordan vi tenker om barn

Detaljer

Forord. Nina Christin Lysø Trondheim, april 2015.

Forord. Nina Christin Lysø Trondheim, april 2015. Forord Det var en gang for lenge, lenge siden at et masterarbeid ble påbegynt Gjennomføringen av denne studien har vært et langt lerret å bleke. Prosessen fra start til mål har vært interessant, spennende

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 TYNSETBARNEHAGENE Tynsetbarnehagene består av tre barnehager: Tronstua, Haverslia og Skogstua. Dette er et eget tjenesteområde i Tynset kommune og er direkte underlagt

Detaljer

ÅRSPLAN 2015/2016. «Får jeg holde deg i handa, holde fast en liten stund. Slippe taket i alt annet og bare å holde uten grunn.»

ÅRSPLAN 2015/2016. «Får jeg holde deg i handa, holde fast en liten stund. Slippe taket i alt annet og bare å holde uten grunn.» Lensmannsgarden barnehage ÅRSPLAN 2015/2016 «Får jeg holde deg i handa, holde fast en liten stund. Slippe taket i alt annet og bare å holde uten grunn.» Lensmannsgarden barnehage Åpningstid: kl. 06:45

Detaljer

Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer

Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer Norsk fagkongress i ergoterapi 2017 Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer Presentasjon av tre studier i en doktorgradsavhandling Hanne Tuntland, Ingvild Kjeken, Eva Langeland, Birgitte

Detaljer

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Et godt språkmiljø stimulerer til utvikling av språkets innhold (hva eleven uttrykker), språkets form (på hvilken måte eleven uttrykker seg),

Detaljer

Familier med funksjonshemma barn likestillling og deltakelse. Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning

Familier med funksjonshemma barn likestillling og deltakelse. Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning Familier med funksjonshemma barn likestillling og deltakelse Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning Politiske målsetninger Familier med funksjonshemmede barn skal ha samme mulighet til å leve et selvstandig

Detaljer

Barns medvirkning. Kurs for ansatte i barnehager, Bergen kommune 18. Februar v/ Grete Vandvik, Redd Barna

Barns medvirkning. Kurs for ansatte i barnehager, Bergen kommune 18. Februar v/ Grete Vandvik, Redd Barna Barns medvirkning Kurs for ansatte i barnehager, Bergen kommune 18. Februar 2009 v/ Grete Vandvik, Redd Barna FNs konvensjon om barnets rettigheter Vedtatt av FN i 1989 Ratifisert av alle land i verden,

Detaljer

Intensiv trening og habilitering til førskolebarn med cerebral parese: et pågående PhD-prosjekt

Intensiv trening og habilitering til førskolebarn med cerebral parese: et pågående PhD-prosjekt Intensiv trening og habilitering til førskolebarn med cerebral parese: et pågående PhD-prosjekt Nasjonal forskningskonferanse i habilitering 31. oktober 2013 ved stipendiat Hilde T. Myrhaug 06.11.2013

Detaljer

Erfaringer fra barnehabiliteringstjenesten

Erfaringer fra barnehabiliteringstjenesten 1 Erfaringer fra barnehabiliteringstjenesten Helse Nordmøre og Romsdal HF Hanne Jensen, spesialpedagog 19.11.09 Workshop Tidlige tiltak intensive tiltak for barn med autisme 2 PECS 3 Ta initiativ til kommunikasjon

Detaljer