Forståelser av barn og funksjonshemming - betydning for deltakelse
|
|
- Tarjei Snorre Mikalsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Habilitering og barns deltagelse Forståelser av barn og funksjonshemming - betydning for deltakelse Regional rehabiliteringskonferanse Sigrid Østensjø Høgskolen i Oslo og Akershus
2 Snakk med oss Profesjonsutøvelse og barns deltakelse Hvordan kan profesjonell praksis med barn formes slik at den styrker barnets muligheter til å være en aktiv sosial deltaker i sitt hverdagsliv?
3 Tre delprosjekter 1) Deltakelse ved skolestart for barn med fysisk funksjonsnedsettelse (Østensjø og Øien, 2012) «Tid» og «sted» for sosial deltakelse i skolehverdagen 1) Om å være der det skjer - unge jenter og gutter med fysisk funksjonsnedsettelse (Asbjørnslett m.fl., 2011; Asbjørnslett m.fl., 2013) 2) Barn med funksjonsnedsettelse og deltakelse i egen habilitering i spesialisthelsetjenesten (Bekken, 2013)
4 Deltakelse som begrep i habilitering Tre diskurser: 1) Rettighetsdiskurs knyttet til barns rett til deltakelse 2) Sosiokulturell diskurs knyttet til barns utvikling 3) Helserelatert diskurs som konstruerer funksjonshemming Hva slags betingelser gir ulike forståelser av deltakelse for habiliteringspraksis?
5 1) Deltakelse som rettighet Menneskerettighet FN konvensjon om barns rettigheter (CRC, 1989) FN konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD, 2006)
6 Konvensjon om barns rettigheter Barns beste som et grunnleggende hensyn i alle avgjørelser som gjelder barn (artikkel 3) Barns rett til å bli hørt (artikkel 12) «Hva et barn opplever, og hvordan et barn opplever og forstår sin verden omkring seg er det egentlig bare barnet som vet. Slik er barnet ekspert på sin egen opplevelse. Det er områder vi kan gå ut fra som sikkert at ingen vet bedre enn barnet selv» (Tiller 1998)
7 Rett til å medvirke i egen habilitering Barn har rett til å gi utrykk for sine synspunkter i alle forhold som vedrører dem, og barnets synspunkter skal tillegges behørig vekt i samsvar med alder og modenhet (CRC, artikkel 12, CRPD, artikkel 7) Barn med funksjonsnedsettelse har krav på hjelp tilpasset deres funksjonsevne og alder for å kunne utøve denne rettigheten (CPRD, artikkel 7) Barn har rett til informasjon i den form de måtte ønske (CRC, artikkel 13) Barnekonvensjonen innarbeidet i norsk lovverk Barneloven og barnevernsloven ( 7år) Pasient- og brukerrettighetsloven (Barn <18 år skal tas med på råd når barnets utvikling og modning og sakens art tilsier det)
8 Nivåer av barns medvirkning i beslutninger 5 Barn deler makt og ansvar for beslutninger 4 Barn involveres i beslutningsprosesser 3 Barns syn tillegges vekt 2 Barn støttes i å utrykke sitt syn 1 Barn lyttes til (Shier 2001) Hvis barns medvirkning i beslutningsprosesser skal være meningsfullt for dem, og være effektive i å skape endring, så må medvirkning sees på som noe mer enn bare enkeltstående hendelser, adskilt fra barns hverdagsliv, men inngå som en integrert del av profesjonelles relasjoner md barn (Sinclair (2004). Barn ønsker å være involvert i det som skjer med dem, bli lyttet til, men er ikke så opptatt av å skulle bestemme (Lightfoot og Sloper 2003)
9 Hvordan involveres barn i beslutningsprosesser vedrørende egen habilitering? Hvordan kan profesjonelle styrke barns muligheter til medvirkning i slike prosesser? Hvordan kan foreldre og profesjonelle samarbeide med barn om utforming og gjennomføring av habiliteringstiltak som griper inn i deres hverdagsliv?
10 2) Sosialt deltakelsesbegrep Sosial interaksjon en forutsetning for menneskers utvikling og læring Barn er sosiale aktører i eget liv Barn utvikler seg ved å delta i sosialt organiserte hverdagslivspraksiser og institusjoner, og i felles meningsskapende prosesser der både barnets deltakelse og aktivitetene endrer seg over tid Det er gjennom å ta del i hverdagslivets aktiviteter at barn utvikler ferdigheter og kompetanse, etablerer vennskap og styrker sin identitet (Rogoff 2003, Coster m.fl., 2008)
11 Hvordan deltar barnet i ulike aktiviteter i hverdagslivet? Hvilke muligheter for sosial deltakelse gis barnet i hverdagslivet? Hvordan kan profesjonelle støtte opp under barnets sosiale deltakelse i hverdagslivet?
12 C a s e Case Elevene sitter på samlingsbenkene foran i klasserommet. Morgensamlingen er over. Alle har fått i oppgave å tegne og fargelegge en blomst som skal limes på et stort ark og henges i vinduet Fredrik setter seg i arbeidsstolen som han trekker inn til bordet og låser. Assistenten har allerede festet arket han skal tegne på med tape. Han tegner en blomst og begynne å fargelegger. Læreren kommer med en ny type fargeblyanter som hun sier er litt mykere, han fortsetter å fargelegge med disse. Klipper ut blomsten med «klemmesaks». Får litt hjelp av naboen. Viser blomsten til de som sitter ved bordet og til lærer (tydelig fornøyd med resultatet). Lærer spør om det er blåveis. Han nikker. Låser opp stolen og går bort til det store arket, som ligger på gulvet, setter seg ned og limer blomsten på arket.
13 3) Forståelse av funksjonshemming Nedsatt funksjonsevne (egenskap ved individet) tap av eller skade på en kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner (inkluder mentale funksjoner) Funksjonshemming (relasjonen mellom individet og miljøet) resultat av interaksjon mellom mennesker med nedsatt funksjonsevne og holdningsbestemte barrierer i omgivelsene som hindrer dem i å delta fullt ut på linje med alle andre (CRPD, 2006)
14 Barn fraber seg å bli kategorisert som funksjonshemmet Ser på seg selv som et vanlig barn (og jobber hardt for å leve et vanlig liv) Tilpasser seg normer og forventninger (Asbjørnslett, 2013) Har sin identitet knyttet til det de gjør, og ikke funksjonsproblemene (Bekken, pågående prosjekt)
15 Funksjonsrelatert deltakelsesbegrep ICF/ICF-CY Helsetilstand (sykdom eller lidelse) Kroppsfunksjoner/ Aktiviteter Deltagelse strukturer Miljøfaktorer Personlige faktorer ICF/ICF-CY: Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse (WHO 2001 og 2007, Helsedirektoratet, 2003 og 2010)
16 Deltakelse i ICF-CY Deltakelse utgjør én av tre funksjonskomponenter i en relasjonell forståelse av menneskelig funksjon og funksjonshemming Representerer det sosiale og samfunnsmessige aspektet ved helse Deltakelse defineres som å ta del i, være involvert, inkludert i ulike livssituasjoner Deltakelse er både et objektivt og subjektivt fenomen
17 I hvilke aktiviteter deltar barnet? Hva er det som fremmer eller hemmer barnets muligheter for deltakelse? Hvilken støtte trenger barnet for å delta? Hvilke preferanser har barnet for deltakelse? Hvor tilfreds er barnet med sin deltakelse? Helsetilstand (sykdom eller lidelse) Kroppsfunksjoner og -strukturer Aktiviteter Deltagelse Miljøfaktorer Personlige faktorer
18 Inkludering og sosial deltakelse Konvensjonen om rettigheter til mennesker med funksjonsnedsettelse (CRPD) Rett til full deltakelse og inkludering i samfunnet (artikkel 3) Inkluderende opplæring (artikkel 24) Rett til nødvendig støtte tilpasset den enkeltes behov i et miljø som gir størst mulig faglig og sosial utvikling Habilitering og rehabilitering (artikkel 26) Rett til (re)habiliteringstjenester som støtter deltakelse og inkludering i lokalsamfunnet og på alle samfunnsområder
19 Inkluderende opplæring «innebærer at alle tar del i fellesskapet på en likeverdig måte faglig, sosialt og kulturelt Inkludering er både en prosess og et mål, og dreier seg om hvordan lærestedet kan møte individets forutsetninger og behov på best mulig måte. Dette krever tilrettelegging for mangfoldet og endringer i tilbudet, slik at den enkelte deltar mer og har større utbytte av å delta i fellesskapet. Konsekvensen av inkludering er at systemet må tilpasse seg den enkelte person og gruppe» (NOU 2009: 18 Rett til læring, pkt ) Forutsetter en universell og relasjonell forståelse av funksjonshemming
20 Norsk skole - inkluderende? 9% av elvene i grunnskolen har enkeltvedtak om spesialundervisning i skoleåret Økning på 36% fra 2006/ % hovedsakelig alene, 66 % i grupper på 2-5 elever (Barne, likestillingsog inkluderingsdepartementet (2013) Spesialpedagogisk paradigme og praksis reproduseres i en inkluderende skole (Haug 2010) Sosial deltakelse med jevnaldrende kan ikke knyttes direkte til type og grad av funksjonsnedsettelse, men indirekte gjennom hvordan opplæringen er organisert Kognitiv og sammensatt funksjonsnedsettelse førte til flere timer spesialundervisning og færre timer i klassen/basisgruppen (Wendelborg et al., 2011)
21 Barnehagen i mai Assistenten henter kort og langt tau, strikk og rokkeringer. Flere barn begynner å hoppe i slengtau. Truls tar et kort tau, svinger det over hodet, og går over (tydelig fornøyd). Går også over tauet under buen når Ass og en jente slenger det lange tauet, han slenger sammen med Ass når andre barn hopper. Står i strikken for andre barn som hopper, og han «hopper». Skriftlig informasjon fra barnehagen til skolen om hva liker å gjøre ute Kaste og sparke ball, hoppe tau, strikk, paradis, huske, henge i ringer, sykle, gå tur, gå på ski, lage snømann. Skolen i oktober Opplæringen foregår i klassen (ca. 50%, assistenter eller spesialpedagog følger med) og i eget rom på spesialenheten. I friminuttene står han eller går rundt sammen med assistenten i skolegården eller sykler på baksiden av skolen ledsaget av assistenten (ikke lov å sykle i skolegården), forholder seg ikke til andre barn.
22 Skolen i mai Elevene sitter to og to, Truls sammen med assistenten. Oppgaven er å tegne og fargelegge det norske flagget som skal henge i vinduet for å pynte til 17.mai. Flagget skal gjøres ferdig i løpet av timen. Læreren gir Truls et flagg som er klar til å fargelegges. Assistenten holder fargene i hånden, og spør om hva fargen heter hver gang han rekker hånden ut etter en ny farge. Dette tar tid (han blir utålmodig) og flagget er ikke ferdig når timen er over.
23 Deltagelsesorientert habilitering Deltakelse i egen hverdag og i samfunnet som mål for habilitering Utvikling og læring forstås som en integrert del av habilitering Habilitering knyttes sterkere til barns hverdagsliv Flytter fokus fra funksjonsproblemene og ser barnet som en sosial aktør og forhandlingspart i utforming av egne opplærings- og habiliteringstiltak Barn md funksjonsnedsettelse kan bidra med verdifull kunnskap ut fra egne erfaringer Helsepersonell og andre profesjonsutøvere ser som sin oppgave å bidra utvikling av inkluderende miljøer som gir barn med funksjonsnedsettelse økte muligheter for sosial deltakelse og medvirkning
Inkludering og sosial deltakelse ved skolestart for barn med fysisk funksjonsnedsettelse
Inkludering og sosial deltakelse ved skolestart for barn med fysisk funksjonsnedsettelse CP konferansen 2012 Sigrid Østensjø Høgskolen i Oslo og Akershus Snakk med oss Profesjonsutøvelse og barn deltakelse
DetaljerFra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen 31.01. 2014
Fra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen 31.01. 2014 Sigrid Østensjø Noen prinsipper for læring i hverdagslivet Familiesentrert tilnærming til habilitering Mål for læring forankres i hverdagslivets
DetaljerDeltakelse i egen habilitering. Wenche Bekken
Deltakelse i egen habilitering Wenche Bekken 24.03.2014 Forskning om barn deltakelse i konsultasjoner Eget forskningsarbeid: Children s participation in paediatric rehabilitation. An exploration of consultation
DetaljerUtdanningssektorens særlige ansvar for barn og unge med habiliteringsbehov
Utdanningssektorens særlige ansvar for barn og unge med habiliteringsbehov Oversikt Grunnleggende regler og prinsipper Tidlig innsats Inkludering i barnehage og skole Tilpasset tilbud og tilpasset opplæring
DetaljerBarnekonvensjonen barnets rett til medvirkning og vurdering av barnets beste knyttet til enkeltvedtak om spesialundervisning
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Regelverkssamling for PPT 11. oktober 2016 Oslo Barnekonvensjonen barnets rett til medvirkning og vurdering av barnets beste knyttet til enkeltvedtak om spesialundervisning
DetaljerRehabilitering del 1. Støtteark
Rehabilitering del 1 Støtteark REHABILITERING Vi snakker om rehabilitering av gamle hus, de skal fikses opp og bli som nye Bytte ut tak og vegger, råtne planker, kaste knuste vinduer, høvle vekk gammel
DetaljerCRPD. Et viktig instrument for vernepleiere? Vernepleierkonferansen , Ann-Marit Sæbønes 1
CRPD Et viktig instrument for vernepleiere? Vernepleierkonferansen 4.2.2019, Ann-Marit Sæbønes 1 Konvensjonens norske språk. Persons with disabilities oversatt med: Mennesker med nedsatt funksjonsevne.
DetaljerJanicke Sæther Olsen Vestfold 2. juni 2017
Janicke Sæther Olsen Vestfold 2. juni 2017 MENNESKERETTIGHETER OG OPPLÆRING «The mankind owes to the child the best it has to give» Declaration of the rights of the Child (the 1924 Declaration of Geneva)
DetaljerGrunnskolen Hva har barn krav på?
Grunnskolen Hva har barn krav på? Illustrasjon: Colourbox Ved leder av det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland. Grunnleggende prinsipper: Retten til
DetaljerFN-konvensjonen: to problemstillinger. Inger Marie Lid førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus
FN-konvensjonen: to problemstillinger Inger Marie Lid førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus ingermarie.lid@hioa.no Funksjonshemming er relasjonell FN-konvensjon: struktur Artikkel 1: formål og
DetaljerVidere i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen
Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen Kristiansand 20. august 2014 Inger Marie Lid, teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus Samfunnsdeltakelse, mennesket som borger
DetaljerHva kjennetegner et godt læringsmiljø?
Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? Quality Airport Hotel, Gardermoen 10.-11. februar 2015 Svein Nergaard Læringsmiljøsenteret Betydningen av læringsmiljøet En film-snutt om skolens mål Et godt læringsmiljø
DetaljerElizabeth Reiss-Andersen Skien kommune
Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding
DetaljerBarns deltakelse i egen habilitering
Barns deltakelse i egen habilitering Møte med spesialisthelsetjenesten Wenche Bekken Barns deltakelse i egen habilitering- møte med spesialisthelsetjenesten En del av forskningsprosjektet «Snakk med oss»
DetaljerPresentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no
Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv
DetaljerBarns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon
Kirsten Sandberg Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon Fylkesmannen i Telemark, Skien 24.11.15 Tverrfaglig samarbeid til barnets beste Retten til deltakelse er et av barnekonvensjonens
DetaljerBrukeren i sentrum. Gode argumenter for universell utforming
Brukeren i sentrum Gode argumenter for universell utforming Brukeren i sentrum Gode argumenter for universell utforming NOKIOS, 28.10.2014 Kjetil Knarlag Universell, NTNU Leder NOKIOS 2014 - Universell
DetaljerLikeverdig opplæring. - et bidrag til å forstå sentrale begreper. Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning
Likeverdig opplæring - et bidrag til å forstå sentrale begreper Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning Utdanningsdirektoratet Utdanningsdirektoratet har ansvaret for utviklingen
DetaljerBoligsosial konferanse Akershus
Boligsosial konferanse Akershus 20. og 21. mai 2014 Helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester 3-1 første ledd: Kommunen skal sørge for at personer som oppholder
DetaljerPeriodeplan for FSK Nærmiljø og samfunn
20.09 Brannvern uke Bli kjent med Røykvarslere. Møte Eldar og Vanja. 21.09 Vi gjennomfører en brannøvelse. Lærer oss nødnummeret til brannvesenet. Vi snakker om hva jobben til røykvarslerne er. Hvorfor
DetaljerParadokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09
Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske
DetaljerUniversell utforming i et etisk perspektiv
Universell utforming i et etisk perspektiv Akershus fylkeskommune 7. april 2014 Inger Marie Lid, teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus Etikk: samfunnsdeltakelse, mennesket som borger
DetaljerBente Storfjell / fagakademiet.no / 1
Barns medvirkning - med utgangspunkt i Temahefte om barns medvirkning, utgitt av Kunnskapsdepartementet, og temaer fra Hverdagslæring i barnehagen og Rammeplanen og hverdagen i barnehagen, begge skrevet
DetaljerSamarbeid mellom helse- og omsorgssektoren og utdanningssektoren om barn og unge som trenger samordnet bistand
Samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren og utdanningssektoren om barn og unge som trenger samordnet bistand Helsedirektoratet, seniorrådgiver Midia Aminzadeh Sarpsborg, 03.06.2016 Politiske mål Det
DetaljerHøring - NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming
Høring - NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming Statped viser til Barne- og likestillingsdepartementets brev av 2. desember 2016
DetaljerNOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming
NOU 2016:17 På lik linje Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming Bakgrunn Utviklingshemmede har vært utsatt for omfattende diskriminering og overgrep. Sentralinstitusjoner
DetaljerVeiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandlingen
Veiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandlingen Støtte til fylkesmennene og Utdanningsdirektoratet - høring av barn og barns beste-vurderingen Fotograf Jannecke Sanne Normann k av barnekonvensjonen
DetaljerKartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)
Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) 2 områder Hva er intensiv habilitering? Hvorfor er tilbudene
DetaljerTilrettelegging av medvirkning for fosterbarn med utviklingshemming 9. mai 2019 Loen
Tilrettelegging av medvirkning for fosterbarn med utviklingshemming 9. mai 2019 Loen Fra et prosjekt i regi av Redd Barna i 2018 Hege Sundt Høgskulen på Vestlandet, campus Sogndal VI VIL OGSÅ BLI HØRT.
DetaljerBarnets stemme hvordan ivareta den når barnet har multifunksjonshemming? Morten Hendis
Barnets stemme hvordan ivareta den når barnet har multifunksjonshemming? Morten Hendis 18.10.17 MENNESKERETTIGHETER OG OPPLÆRING Barneombudet skal særlig: Følge med i at lovgivning til vern om barns interesser
DetaljerHva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015
Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/
DetaljerSamarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisningssykehjemmet Opplæringspakke rehabilitering
Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisningssykehjemmet Opplæringspakke rehabilitering Anny S.Kvelland Liv Heddeland Berit Westbye Janne Lossius Mette
DetaljerFunksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon SOLIDARITET INNFLYTELSE LIKESTILLING DELTAKELSE Statsråd Thorbjørn Røe Isaksen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Vår fil: B17-SH001 Vårt Arkiv: 401
DetaljerOppgaveveiledning for alle filmene
Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for
DetaljerHva kjennetegner og hvordan kan vi forstå det pedagogiske tilbudet til barn og unge med særskilte behov. Thomas Nordahl
Hva kjennetegner og hvordan kan vi forstå det pedagogiske tilbudet til barn og unge med særskilte behov. Thomas Nordahl 27.10.17 MANDAT FOR EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING
DetaljerEtterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»
Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at
DetaljerIndividuell plan Koordinator Koordinerende enhet. Berit Lien Seniorrådgiver Fylkesmannen i Buskerud
Individuell plan Koordinator Koordinerende enhet Berit Lien Seniorrådgiver Fylkesmannen i Buskerud 12.02.15 FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne I prinsippet fører den
DetaljerPedagogisk tilrettelegging
Pedagogisk tilrettelegging SMA1, SMA2, SMARD og CMD Marianne Bryn (pedagogisk rådgiver) Monica Andresen (spesialpedagog) 18.10.2017 Med pedagogisk tilrettelegging mener vi: Miljøets evne til å møte og
DetaljerSamarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet
Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet Anny S. Kvelland Liv Heddeland Berit Westbye Janne Lossius Mette B. Nilsen Opplæringspakke-rehabilitering
DetaljerSpesialpedagogisk hjelp som vilkår for deltakelse i barnefellesskap for de yngste barna i barnehagen. Statpedkonferansen 2016
Spesialpedagogisk hjelp som vilkår for deltakelse i barnefellesskap for de yngste barna i barnehagen Statpedkonferansen 2016 Spesialpedagogisk hjelp: en annerledes barnehagehverdag B Spesialpedagog Assistent/
Detaljer«Vi sprenger grenser» - inkluderende læringsmiljø og økt læringsutbytte. Landsdelssamlinga
«Vi sprenger grenser» - inkluderende læringsmiljø og økt læringsutbytte Landsdelssamlinga 13.10.2016 Disposisjon Kort om oppdraget «Vi sprenger grenser» Glimt fra barnehagepiloten i Statped nord Glimt
DetaljerDesembersamling 2017
Desembersamling 2017 Barnehageloven 19 g Barn med nedsatt funksjonsevne Barn med nedsatt funksjonsevne Delta i barnehagen på lik linje med andre barn Nedsatt funksjonsevne - Tap av, skade på, eller avvik
DetaljerTilrettelegging av barnehagetilbudet for barn med nedsatt funksjonsevne. Regelverk og problemstillinger Harald M Johansen
Tilrettelegging av barnehagetilbudet for barn med nedsatt funksjonsevne Regelverk og problemstillinger Harald M Johansen Barn med nedsatt funksjonsevne Delta i barnehagen på lik linje med andre barn Nedsatt
DetaljerArbeidsprogram. for. Unge funksjonshemmede 2019
Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2019 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 Unge funksjonshemmede er en interesseorganisasjon for 37 frivillige ungdomsorganisasjoner, som til sammen har over
DetaljerFra og med den heter det friskoleloven og ikke privatskoleloven.
Saksbehandler: Øivind Bøås Vår dato: 27.02.2017 Deres dato: Vår referanse: 2016/8926 Deres referanse: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Høring-NOU 2016:17
DetaljerNår skolen går på helsa løs du kan gjøre en forskjell
Når skolen går på helsa løs du kan gjøre en forskjell Bedre læringsmiljø hvordan bør skolen jobbe? Nasjonal konferanse 2012 Anne Lindboe, barneombud Hvorfor engasjerer barneombudet seg i dette temaet?
DetaljerBarn og unge med behov for særskilt tilrettelegging - hva er hovedutfordringene og hva kan gjøres? Thomas Nordahl
Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging - hva er hovedutfordringene og hva kan gjøres? Thomas Nordahl 16.01.18 MANDAT FOR EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING
DetaljerHELE BARNET I FRAGMENTERTE SYSTEMER
HELE BARNET I FRAGMENTERTE SYSTEMER Midia Aminzadeh, seniorrådgiver 15.11.2016 Fylkesmannen i Finnmark Politiske mål Det er tverrpolitisk enighet om at barn og unge med nedsatt funksjonsevne skal, ut i
DetaljerFN-konvensjonen og universell utforming med fokus på eldre: muligheter og problemstillinger
FN-konvensjonen og universell utforming med fokus på eldre: muligheter og problemstillinger Eldrerådskonferansen i Hordaland 07. oktober 2014 Inger Marie Lid, teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen
DetaljerManusark til bildeserie fra Laos En gang skal det bli min tur
Manusark til bildeserie fra Laos En gang skal det bli min tur 1 2 En gang skal det bli min tur (..å leke ordstafetten!) 3 Hei! Jeg heter Mito. Jeg er 8 år. Her er jeg på skolen min i Aii Song. 4 I dag
Detaljer«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»
«det jeg trenger mest er noen å snakke med!» Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en etnografisk studie der jeg har sett etter sammenhenger mellom omsorg, danning, lek og læring og inkluderende praksis
DetaljerBarns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen
Kirsten Sandberg, professor og medlem av FNs barnekomité Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen Utdanningsdirektoratets konferanse 15.11.16 Oversikt Kort om barnekonvensjonen og
DetaljerLæringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12
Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale
Detaljer7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning
7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg
DetaljerLP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse
LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes
DetaljerKrysskulturell kommunikasjon i klinikken med fokus på samhandling med den samiske pasienten
Krysskulturell kommunikasjon i klinikken med fokus på samhandling med den samiske pasienten Saemien nasjovnalen maethoejarnge Sáme nasjåvnålasj máhtudakguovdásj Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš Samisk Nasjonalt
DetaljerGrunnlagsdokument for arbeidet med barnehage- og skolemiljø, mobbing og andre krenkelser
Grunnlagsdokument for arbeidet med barnehage- og skolemiljø, mobbing og andre krenkelser Nina Grini Læringsmiljøsenteret.no Delmål, forankring og oppbygning av dokumentet Dokumentet skal vise sammenhengen
DetaljerAlle skal med - inkluderende fellesskap for barn og unge. Aalborg
Alle skal med - inkluderende fellesskap for barn og unge. Aalborg 26.04.18 MANDAT FOR EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING Det overordnede målet med ekspertgruppens arbeid
DetaljerKommunalt ernæringsarbeid: lovverk og politiske føringer
Kommunalt ernæringsarbeid: lovverk og politiske føringer Kapittel 4 i God mat for kropp og helse. Ernæringsarbeid for mennesker med utviklingshemming Lise Beate Hoxmark, seniorrådgiver/sosionom Malin S.
DetaljerUps &Downs Bærum 28. januar 2010
Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 FRA BARNEHAGE TIL FAST JOBB: MYE MORO OG LITT STREV ERFARINGER & REFLEKSJONER KRISTIAN BOGEN Tre viktige rettesnorer Alminneliggjøre ( Normalitetens mangfold ) Inkludere
DetaljerHvem bestemmer i mitt liv - om retten til selvbestemmelse
Hvem bestemmer i mitt liv - om retten til selvbestemmelse Ridderne v/lars Ole Bolneset ( 2,5 timer) Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 24.11.16 Den ene eller andre grøften Jeg vet hva som er best for deg Å
DetaljerStatsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014
Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon
DetaljerBuskerud Intensive Program (BIP)
Buskerud Intensive Program (BIP) Våre føringer Forskrift for habilitering og rehabilitering. Kap 4. Habilitering og rehabilitering 13 b. Intensiv trening som inngår i individuell habiliterings/rehabiliteringsplan,
DetaljerStegene og artiklene m/kontrollspørsmål
Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,
DetaljerHelsekonsekvensvurdering
Helsekonsekvensvurdering Helse i alt vi gjør! Folkehelserådgiver Folkehelseperspektivet belyst i alle kommuneplaner Folkehelse gjennomgående tema i utarbeidelse av delplaner (ikke egen folkehelseplan
DetaljerAugust. Velkommen til nytt barnehageår på Middagstuva!
August Velkommen til nytt barnehageår på Middagstuva! De første ukene vil vi ha fokus på å komme i gang igjen etter en god sommer og vi vil bli kjent med nye barn som skal begynne hos oss. Vi ønsker at
DetaljerGjesdal kommunes høringssvar NOU 2016:2017 På lik linje
Gjesdal kommunes høringssvar NOU 2016:2017 På lik linje Gjesdal kommune synes det er bra med denne gjennomgangen for å sette fokus på de utfordringer som noen av våre innbyggere og tjenestemottakere har.
DetaljerPsykisk helse i folkehelsearbeidet- hva er det og hvordan jobbe med det?
Psykisk helse i folkehelsearbeidet- hva er det og hvordan jobbe med det? 12.05.2017 1 Litt historikk 12.05.2017 2 Folkehelsearbeidets vridning 3 12.05.2017 4 Barn og unges psykiske helse i Norge 2016 Ca
DetaljerI faresonen for å falle ut og bli ung ufør. Torunn Brandvold, nestleder Unge Funksjonshemmede
I faresonen for å falle ut og bli ung ufør Torunn Brandvold, nestleder Unge Funksjonshemmede Hvem er Unge funksjonshemmede? Samarbeidsorgan for funksjonshemmedes ungdomsorganisasjoner i Norge Formål: sikre
DetaljerUNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET
UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers
DetaljerMarianne Hedlund Høgskolen i Telemark
Marianne Hedlund Høgskolen i Telemark Bakgrunn «Det går ikke an å bruke seg sjøl både på retta og vranga» Gry Mette D. Haugen, Marianne Hedlund og Christian Wendelborg (NTNU Samfunnsforskning) Rapport
DetaljerMeg selv og de andre
Meg selv og de andre Temaplan Skogfuglen bhg, 2013-2014 Vi har dette barnehageåret valgt å knytte alle tema opp mot barnet selv. «Meg selv og de andre» er et tema der barna blir bedre kjent med sin identitet,
DetaljerBARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST
FORSKNINGSDAGENE 2009 BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST - ET FORSKNINGSPROSJEKT I STARTFASEN BAKGRUNN Behov for forskning på barnehager Barnehager har fått en betydelig posisjon som utdanningsinstitusjon
DetaljerMODUL 3. Venner og uvenner. Å mestre ensomhet og avvisning Hvordan løse konflikter med venner?
MODUL 3 Venner og uvenner Historie 3 Zippy-time 3.1 Zippy-time 3.2 Zippy-time 3.3 Zippy-time 3.4 Er du vennen min? Hvordan beholde en venn? Å mestre ensomhet og avvisning Hvordan løse konflikter med venner?
DetaljerAlle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage
Alle med En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Vår barnehage består av barn i alderen 1 til 5 år. Den er preget av mangfold og ulikheter. Hvert enkelt barn skal bli ivaretatt
DetaljerBarn og unges psykiske helse
Barn og unges psykiske helse Arendal, 16.08.2016 Linda Granlund, divisjonsdirektør for Folkehelsedivisjonen i Helsedirektoratet Oversikt 1. Dagens ungdomsgenerasjon 2. Psykisk helse i et folkehelseperspektiv
DetaljerBarne- og Familietjenesten, Heimdal
Barne- og Familietjenesten, Heimdal Foto: Helén Geir Hageskal Eliassen Organisering av Barne- og Familietjenesten i Trondheim kommune Barne- og Familietjenesten Ulike faggrupper som jobber i Barne- og
DetaljerBarnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern
Kirsten Sandberg, professor og medlem av FNs barnekomité Barnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern Fylkesmannen i Buskerud, Samling/lederforum Klækken
DetaljerSKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012
SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 TYNSETBARNEHAGENE Tynsetbarnehagene består av tre barnehager: Tronstua, Haverslia og Skogstua. Dette er et eget tjenesteområde i Tynset kommune og er direkte underlagt
DetaljerKommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe
Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon
DetaljerHabilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell.
May Cecilie Lossius Helsedirektoratet Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. NORDISK KONFERANSE: Aktiv fritid for alle May Cecilie Lossius
DetaljerI dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen og i videregående opplæring.
Hva vet vi om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning? Statistikknotat 6/2018 I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen
DetaljerKommunens forpliktelser etter CRPD
Kommunens forpliktelser etter CRPD Ragnar Lie og Anne Jorun Ballangrud Likestillings- og diskrimineringsombudet Veiledning Pådriver Konvensjonstilsyn CEDAW, CERD, CRPD FNs konvensjon om rettighetene til
DetaljerGrunnloven og FNs barnekonvensjon
Grethe Gilstad LEVANGER- ADVOKATENE NILSEN SOLEM SØRHOLT ANS Hvordan i all verden skal vi bruke barns rettigheter i praksis? Grunnloven og FNs barnekonvensjon Mål.. At dere skal føle at terskelen for å
DetaljerSUPERKLUBBEN. Vi har en plan for «avgangselevene» våre... Et arbeidsdokument for barnehagene Haugtussa, Krabat og Våland
SUPERKLUBBEN Vi har en plan for «avgangselevene» våre... Et arbeidsdokument for barnehagene Haugtussa, Krabat og Våland Superklubben, våre «avgangselever» i barnehagen I vår barnehage har vi Superklubb
DetaljerÅrsplan for Hol barnehage 2013
Årsplan for Hol barnehage 2013 Hol barnehage der barn, foreldre og personale gleder seg til å komme hver dag. Hol barnehage med barnas natur og kulturopplevelser i sentrum Årsplanen bygger på FN s barnekonvensjon,
DetaljerPrinsipprogram Sak: GF 07/11
Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta
DetaljerHøst 2013 Søndre Egge Barnehage
Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,
DetaljerHvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.
Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av
DetaljerUkeplan for innføringsklasse årstrinn Uke 35 august/september- høst 2016
Ukeplan for innføringsklasse 1. 3. årstrinn Uke 35 august/september- høst 2016 Mandag 29.august Tirsdag 30.august Onsdag 31.august Torsdag 1.septemer Fredag 2.september Elevene kan benytte SFO sitt tilbud!
DetaljerMangfold likeverd likestilling. En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH
Mangfold likeverd likestilling En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH Noen store ord! Alle mennesker har behov for å bli sett og hørt, gjøre egne valg, og forme sine egne liv. Dette er en
DetaljerTILPASSET OPPLÆRING. Samarbeidsrutiner skole og PPT Orkdal og Agdenes kommune
TILPASSET OPPLÆRING Samarbeidsrutiner skole og PPT Orkdal og Agdenes kommune På skolen har jeg blitt møtt med tillit, respekt og krav og de har gitt meg utfordringer som har fremmet lærelysten min. Gjennom
DetaljerStortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap
Stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap Fylkesmannsmøte i Rogaland, 13. des. 2018 Kristina Kvåle, prosjektleder, KD Stortingsmelding høsten 2019: Tidlig innsats og inkluderende fellesskap
DetaljerMobbegåten INGRID GRIMSMO JØRGENSEN STIPENDIAT/PEDAGOG HØGSKOLEN I INNLANDET
Mobbegåten INGRID GRIMSMO JØRGENSEN STIPENDIAT/PEDAGOG HØGSKOLEN I INNLANDET Felles mål vi klarer det!! Å forebygge, avdekke og håndtere krenkelser er en umåtelig viktig samfunnsoppgave alt for mange
DetaljerHarstad, Krav om norskferdigheter for styrere og pedagogisk leder
Harstad lokallag Harstad, 30.01.18 Høringsnotat - Forslag til endringer i barnehageloven (norskferdigheter for styrer og pedagogisk leder, og barnehagetilbud til barn med behov for alternativ og supplerende
DetaljerElever med atferdsvansker relasjon og tiltak.
Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE NOVEMBER 2011 Hei alle sammen! November kommer snikende, så mørkt og stilt på tå. Og smetter seg imellom jul og oktober grå. Den gir oss tid til refleksjon og til å roe ned.
DetaljerINNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET
THOMAS OWREN OG SØLVI LINDE, VERNEPLEIERUTDANNINGEN, HØGSKOLEN I BERGEN: INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET ANGÅENDE KVALIFIKASJONSMÅL FOR VERNEPLEIERE Innledning Vi oppfatter at vernepleiere har en viktig
DetaljerBufdirs arbeid med CRPD. Karen-Sofie Pettersen, Bufdir
Bufdirs arbeid med CRPD I Karen-Sofie Pettersen, Bufdir Hvorfor er CRPD viktig? Menneskerettighetene er ikke noe ekstra, men en anerkjennelse av rettighetene alle mennesker her. Noen er mer utsatt for
DetaljerPrinsipprogram Sak: GF 08/10
Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta
Detaljer