Årsberetning for 2006 Rådet for psykisk helse

Transkript

1 Årsberetning for 2006 Rådet for psykisk helse Side 1 av 31

2 Innholdsfortegnelse INNLEDNING: ÅRET FOR POLITISK GJENNOMSLAG... 3 POLITIKK... 4 Helse- og velferdspolitisk program... 4 Politisk alliansebygging...4 Innvandreres psykiske helse... 4 Politisk påvirkning gjennom mediene... 5 FAGUTVIKLING... 6 Kvalitetsutviklingsprosjektet... 6 KUP i utdanningene... 7 Hjerteromsaktivitet... 7 Forskning, forebygging og rehabilitering... 8 OPPLYSNING OG INFORMASJON... 9 Usynlig psyk psykisk helse i arbeidslivet... 9 Alle har en psykisk helse psykisk helse i skolen... 9 Verdensdagen Bladet Psykisk helse Temahefter Brosjyrer Internett Mer tilgjengelig opplysningsmateriell INTERNASJONALT ARBEID Midtøsten-prosjekt Nye prosjektsøknader Konferanse om psykisk helse og bistand Samarbeid med World Federation for Mental Health ORGANISASJON OG DRIFT Medlemsorganisasjoner Representantskapet Samhandling og kontakt med medlemsorganisasjonene Styret Valgkomité Rådets medlemskap Sekretariatet Beskytterskap Økonomisk utvikling VEDLEGG: Side 2 av 31

3 Innledning: Året for politisk gjennomslag Rådet for psykisk helse skal bidra til et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser og deres pårørende, og skape et rausere og varmere samfunn som bidrar til god psykisk helse ble på mange måter Rådets store politiske år. Det var året vi fikk gjennomslag på flere politiske arenaer enn helse, da arbeids- og inkluderingsministeren ble vel så mye utfordret som helse- og omsorgsministeren. Det ble året da arbeidet for et rausere samfunn og livsvilkårene for mennesker med psykiske lidelser ble debattert både i integreringspolitikken, i arbeidslivet og hos barne- og familiedepartementet. Psykisk helse ble løftet inn i skolepolitikken og i kommunal- og regionaldepartementet. Rådet for psykisk helse har gjennom hele 2006 vært en aktiv politisk aktør, og våre kjerneverdier troverdig og utfordrende har ledet vårt politiske og faglige arbeid. Vi har bekledd rollen både som vaktbikkje og som en konstruktiv samarbeidspartner. Vi har slått alarm ved flere anledninger, men vi har også brukt mye tid på å være en organisasjon som gir innspill og er med på å forme alle de politikkområdene som berører det store feltet psykisk helse. I større grad enn tidligere har vi aktivt fulgt opp våre utspill og lagt strategier for påvirkning og gjennomslag for enkeltsaker. Et eksempel på dette er vårt arbeid for å styrke skolehelsetjenesten, som vi jobbet mye med høsten 2006 gjennom først å skaffe medieoppmerksomhet, for så å følge opp i brev og møter med helseministeren og stortingspolitikere og i samarbeid med helsesøstrene. Det fag- og politikkområdet som er viet mye oppmerksomhet i 2006 er arbeid og inkludering. Vi har både utfordret og samhandlet med næringsliv, ledere, tilretteleggere og politikere for å endre holdninger og handlinger. Vi har kjempet for bedre velferdsordninger og et raust og mangfoldig arbeidsliv og vi har kjempet mot fattigdom og utestenging. Arbeidet med psykisk helse i et flerkulturelt samfunn ga ny innsikt i grupper som systematisk stenges ute og får dårligere hjelp for sine psykiske plager. Vårt budskap har vært at velferd og likeverd er like viktig som helse og behandling når vi som samfunn skal gjøre det beste for mennesker med psykiske lidelser. Dette gjenspeiler seg også i arbeidet med et nytt Helse- og velferdspolitisk program, som hele organisasjonen har levert innspill til og debattert i Hva skjer etter Opptrappingsplanen? Dette spørsmålet har vi reist både faglig og politisk i I kvalitetsutviklingsprosjektet (KUP) har vi fortsatt arbeidet med å starte lokale dialoger om hvordan vi skal få til bedre kvalitet i tjenestene og stilt spørsmål ved om vi tilbyr de riktige tjenestene. Mens mange av de faglige utfordringene vi står overfor i fremtida er løftet gjennom KUP-prosjektet, har vi reist de politiske utfordringene på nye arenaer. Vi har i løpet av 2006 hatt en ny offensiv rettet mot kommunens rolle i og ansvar for tilbud til mennesker med psykiske lidelser. Kommunal- og regionaldepartementet er utfordret på å løfte psykisk helse opp ved siden av eldreomsorg og barnehager. Kommunenes Sentralforbund er invitert til samarbeid og vi har gjennomført møter med flere kommunepolitikere og stortingspolitikere hvor vi har formidlet det menneskelige aspektet og ideen bak desentraliseringen, som ikke dreier seg om økonomi, men ideologi om hva som er god hjelp. Side 3 av 31

4 Politikk Rådet for psykisk helse har et mandat som politisk pådriver og vaktbikkje for feltet psykisk helse. Vi skal både påvirke politiske beslutninger, skape politikk og endre feltet til beste for mennesker med psykiske lidelser og deres pårørende. Helse- og velferdspolitisk program I 2006 har det pågått et arbeid med å utarbeide et Helse- og velferdspolitisk program for Rådet for psykisk helse. I forbindelse med dette arbeidet har det vært ført grundige diskusjoner både i styret og på representantskaps- og medlemsmøte. Det har blitt åpnet for alle medlemmer å komme med innspill på innhold og organisasjonens politiske prioriteringer. Arbeidet med programmet har gjort at det i 2006 ble ført viktige politiske diskusjoner i organisasjonen. Velferdsutfordringene ble også hovedtema da vi hadde vårt årlige medlemsmøte i forkant av Statsbudsjettet for 2007 og medlemsorganisasjonene ga uttrykk for en samstemt bekymring knyttet til at mange mennesker med psykiske lidelser ofte lever et liv uten arbeid og utdanning, dårligere boforhold, lite nettverk og dårlig personlig økonomi. Vi valgte derfor å fokusere på dette i forbindelse med uttalelser i pressen rundt Statsbudsjettet, som vi mente var puslete i forhold til bekjempelse av fattigdom. Politisk alliansebygging Det er gjennomført mange møter med ledende politikere i Det har vært godt å kunne konstatere at alle vi ønsker å møte vil treffe oss, og at vi stadig oftere blir kontaktet av politikere på alle forvaltningsnivåer som ønsker Rådets innspill og synspunkter. Sekretariatet har kunnet være offensive og respondere på alle henvendelser blant annet grunnet at vi i mai ansatte en politisk rådgiver i 100 % stilling. Dette har gitt organisasjonen mulighet til å drive et langt mer aktivt og systematisk arbeid med politisk alliansebygging enn tidligere. Året startet med et viktig møte med Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad hvor vi fikk satt fokus på kvalitet i tjenestene, samhandling og kulturendring. Dialogen med Helse- og Omsorgsdepartementet (HOD) har vært aktiv gjennom hele året og vi har både kunnet utfordre og gi innspill til politisk ledelse i departementet. Vi har også hatt flere både utfordrende og inspirerende møter med andre sentrale aktører i den politiske debatten, blant annet stortingsrepresentanter fra flere aktuelle komiteer og politisk ledelse i flere større kommuner. I sluttfasen av Opptrappingsplanen har det vært viktig å nå frem med budskapet om kommunenes ansvar for å gi et godt og helhetlig tilbud. Spesielt viktig for oss var det derfor at vi kom i dialog med politisk ledelse i Kommunal- og Regionaldepartementet og Kommunenes Sentralforbund. Utarbeidelse av en plan for å følge opp dette arbeidet og utfordre kommunal sektor ytterligere, ble påbegynt høsten At opptrappingsperioden snart er over har vært tema på alle politiske møter Rådet for psykisk helse har deltatt på eller arrangert i løpet av året. Innvandreres psykiske helse Innvandreres psykiske helse i Norge har stort sett vært et gjemt og glemt kapittel både i fag og politikk. Derfor nedsatte Rådet for psykisk helse på slutten av 2005 et utvalg som skulle jobbe frem en rapport om innvandrere og psykisk helse. Dette utvalget har arbeidet aktivt gjennom Side 4 av 31

5 hele 2006 og var ferdige med rapporten Psykisk helse i et flerkulturelt samfunn i desember. Rapporten viser at utfordringer knyttet til velferd, manglende inkludering og sosial status og - nettverk er en vel så viktig årsak til forekomst av psykiske problemer hos innvandrerbefolkningen som traumatiske opplevelser i hjemlandet og fluktbakgrunn. Rapporten lanseres og følges videre opp både faglig og politisk i Utvalget har bestått av: Guro Fjellanger, (utvalgsleder) selvstendig næringsdrivende, politiker Arild Aambø, lege, nestleder Nasjonalt Kompetansesenter for Minoritetshelse NAKMI Siri Bråtane, cand.mag., representerer Mental Helse Norge Tayyab M Choudri, Nettverkskoordinator, Internasjonal Helse- og Sosialgruppe IHSG Karin Harsløf Hjelde, dr. philos., sosialantropolog, forsker, NAKMI Kirsti Jareg, psykolog Emine Kale, psykologspesialist/prosjektmedarbeider NAKMI/Søndre Oslo DPS Ola Marstein, psykiater, avdelingsoverlege, Søndre Oslo DPS Sverre Varvin, dr.philos. psykiater og psykoanalytiker, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)/privatpraktiserende spesialist Ayaan Yassin, Primærmedisinsk verksted (PMV), leder i Somalisk kvinneforening Politisk påvirkning gjennom mediene Rådet for psykisk helse har gjennom hele året vært aktive i mediedebatten rundt psykisk helse. Gjennom avisinnlegg og deltakelse i radio- og tv-debatter har vi spesielt grepet fatt i velferdsutfordringene, særlig knyttet til samfunnsdebatten rundt inkluderende arbeidsliv, opprettelse av NAV og utfordringer knyttet til blant annet velferdskontrakter, fattigdomsproblematikk og det vi mener er for dårlige politiske mål og veivalg for psykisk syke når det gjelder velferd og likeverd. Vi har også rettet søkelys mot kommunenes ansvar for å prioritere tjenester til mennesker med psykiske lidelser, blant annet i Kommunal Rapport. I forbindelse med arbeidslivssatsingen hadde vi også flere brede medieoppslag på saker om et mangfoldig og inkluderende arbeidsliv. I tillegg til innlegg og debatter har vi i 2006 både selv tatt initiativ til og blitt invitert til å være en del av større reportasjer som både har hatt en tydelig politisk vinkling og i saker som utfordrer bredere og har fokus på åpenhet og mangfold i samfunnet. Vi får og tar stadig oftere plass i mediebildet, noe som skyldes både at organisasjonen er blitt mer kjent, at vi produserer mer meninger og ikke minst at vi har en tydeligere politisk profil. Side 5 av 31

6 Fagutvikling Rådet for psykisk helses fagutviklingsarbeid har i 2006 skjedd gjennom Kvalitetsutviklingsprosjektet (KUP), gjennom Hjerteromsarbeidet og gjennom å sørge for nok en gang å få støtte til viktige prosjekter innen rehabilitering, forebygging og forskning gjennom Helse og Rehabilitering. Kvalitetsutviklingsprosjektet Prosjektet Kvalitetsutvikling i psykisk helsearbeid (KUP) skal være en premissleverandør og bidragsyter i arbeidet med å utvikle kvalitativt gode tjenester til mennesker med psykiske lidelser. Prosjektet er nå kjent i ulike fag- og brukermiljøer, og har etablert et nasjonalt og internasjonalt nettverk i forhold til de kvalitetsutfordringene KUP retter seg mot. KUP er etablert i en posisjon som et kraftsenter for kvalitetsutvikling. Prosjektet finansieres av Sosialog helsedirektoratet. I 2006 har KUP satset på følgende utviklingsområder: - kultur- og holdningspåvirkning som kvalitetsendring - påvirkning og stimulering av praksis, arbeide for at KUPs verdier får betydning og befestes i praksis - møteplasser for dialog og ny kunnskap I 2006 ble undersøkelsen om holdninger hos ansatte ferdig og utgitt i en rapport. Rapporten har fått mye oppmerksomhet i fagfeltet. I etterkant av undersøkelsen arrangerte vi en konferanse sammen med Helse Øst der nettopp holdningsutfordringene var tema. KUP har i 2006 hatt et spesielt fokus på DPSene, og har utnevnt og samarbeidet tett med seks foregangs-dpser som kan vise til gode resultater når det gjelder sentrale kvalitetsområder. Disse DPSene fungerer som nettverkskapere, inspirasjonskilder og gode eksempler for landets øvrige DPSer på at det nytter å skape brukeropplevd kvalitet. KUP har arrangert fem regionale møteplasser, der brukere, pårørende og tjenesteapparat møtes på den lokale arena for dialog og debatt om de lokale kvalitetsutfordringer og muligheter for forbedringer. Vi ser at møteplassene er med på å stimulere diskusjonen om tjenestene og kvalitet så vel i lokale brukerorganisasjoner og tjenestene som i den offentlige debatt. Kvalitet utvikles i praksis. Vi har i 2006 tildelt stimuleringsmidler til seks prosjekter. Innholdet i prosjektene varierer, men felles er at de søker å finne måter å skape helhet og sammenheng i tjenestene på, styrke brukermedvirkning og forbedre praksis. Også i 2006 har vi holdt en rekke foredrag og undervisningsinnslag, vi har skrevet fagartikler og debattinnlegg i ulike tidsskrifter. Prosjektet har to grupper som er viktige premissgivere i utviklingsarbeidet; ressursgruppa med personer med ulik fag og brukererfaring som har vært særlig viktig i den faglige utvikling, i idéskaping og forankringen, og ekspertgruppa brukerkompetanse bestående av brukere og pårørende som er KUPs rådgivende organ. Side 6 av 31

7 Ressursgruppa KUP: Anne Margrethe Holmboe, Høgskolen i Oslo Arve Almvik. Høgskolen i Sør-Trøndelag Bjarne Lemvik, Klepp kommune Carsten Bjerke, Drammen DPS Elisabeth Tjora, Gjøvik DPS Kirsten Paasche, Mental Helse Magnus Hald, Psykiatrisk senter for Tromsø og Karlsøy Ekspertgruppe Brukerkompetanse KUP: Odd Volden, Kristiansand Christian Aamodt, Bærum Ingunn Øye, Jessheim Victoria Alme Ibabao, Oslo Sigrun Sørslett, Trøndelag Lars Poverud, Oslo Målfrid Frahm Jensen, Sandnes KUP i utdanningene Rådet for psykisk helse har i 2006 gjennomført prosjektet KUP i utdanningene som vi fikk støtte til fra Sosial- og helsedirektoratet. Helga Robberstad har gjennomført prosjektet og utarbeidet rapporten Utdanning til morgondagens praksis i nært samarbeid med sekretariatet i Rådet. Rapporten undersøker videreutdanningen i psykisk helsearbeid, spesialisering til psykolog og spesialisering til psykiater. I arbeidet med rapporten har vi sett på utdanningene i lys av utvalgte, offentlige helsepolitiske føringer. Resultatet viser at verken brukermedvirkning, samhandling eller lokalbaserte arbeidsmåter er tilstrekkelig implementert i helseutdanningene. Arbeidet med rapporten ble avsluttet i desember Vi søker om å videreføre prosjektet i Hjerteromsaktivitet Vi skal i perioden forvalte inntil ti millioner kroner årlig til prosjekter og tiltak under Hjerterom-paraplyen. I 2006 ga vi tre millioner kroner til 20 nye nasjonale prosjekter som skal bidra til gode tiltak for mennesker med psykiske lidelser (se vedlegg 1). Midlene går til væresteder i regi av brukerorganisasjonene, rehabiliteringstiltak med arbeid og inkludering i fokus og styrking av selvhjelp og mestring i bedringsprosessen for mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Videre ble prosjektene fra 2005 fulgt opp både økonomisk, faglig og politisk. Vi har jobbet politisk med den informasjonen vi har fått gjennom alle våre prosjektkontakter, ikke minst om den kommunale fattigdommen og manglende offentlig støtte til tiltak for mennesker med psykiske lidelser. De gode eksemplene og historier fra våre Hjerteromsprosjekter ble formidlet til både medier og politikere, med tanke på videreføring og spredning av prosjektene. I august ble det avholdt en todagers samling for alle Hjerteromsprosjektene, der ansatte og brukere ved nesten alle prosjektene var til stede. Erfaringsutvekslingen, nettverksbyggingen og innspillene som kom frem på denne samlingen, var svært viktig for både etablerte og nye prosjekter og ikke minst for at sekretariatet i Rådet skal kunne følge opp og bistå enda bedre. Side 7 av 31

8 Forskning, forebygging og rehabilitering Ny kunnskap om psykisk helse er helt nødvendig for å skape bedre hjelp og bedre tjenester. Rådet for psykisk helse spiller en viktig rolle i kunnskapsutviklingen på feltet. Sentralt for alle prosjekter som får støtte gjennom Rådet for psykisk helse er at brukernes perspektiv og deltakelse står i sentrum. Det er en strategi som både skaper bedre tjenester og bedre kunnskap, samtidig som det gir den mest treffsikre endringen i feltet. Mye ressurser legges ned i sekretariatet for å bistå aktuelle prosjektledere i arbeidet med søknader, mens fagutvalgene gjør en svært god jobb i å vurdere prosjektenes kvalitet og relevans. I overkant av 14 millioner kroner gikk i 2006 til ulike prosjekter finansiert av Helse og Rehabilitering (se vedlegg 2). Forskning nytter! I mars 2006 arrangerte Rådet for psykisk helse konferansen Forskning nytter i samarbeid med Norges forskningsråd. Både gjennom innhold og ramme på arrangementet viste vi, som tittelen sa, at forskning nytter. I planlegging og gjennomføring la vi stor vekt på å få frem hvordan ny kunnskap kan tas i bruk i brukeres og behandleres hverdag. Både samarbeidet med Norges forskningsråd og resultatet av konferansen gjør at vi har besluttet å videreføre samarbeidet om forskning og kunnskapsspredning i årene fremover. Side 8 av 31

9 Opplysning og informasjon Opplysnings- og informasjonsarbeid er et viktig virkemiddel for å skape økt forståelse for psykisk helse så vel som for mennesker med psykiske lidelser og deres pårørende og andre. Vi har i 2006 fortsatt folkeopplysningsarbeidet overfor allmennheten og fagmiljøer. Vi har arbeidet for å motvirke fordommer og skape økt åpenhet på ulike arenaer og med ulike virkemidler. Usynlig psyk psykisk helse i arbeidslivet I 2006 fikk vi omsider gjennomslag når det gjelder kommunikasjonssatsningen Usynlig psyk, om psykisk helse i arbeidslivet. Målet i 2006 var å kommunisere med ledere som har ansvar for å ansette og inkludere mennesker med psykiske lidelser. I organisasjonen flyttet vi satsningen administrativt fra samfunnsavdelingen til kommunikasjonsavdelingen og flere ansatte enn tidligere har vært involvert og engasjert i et aktivt og til tider kraftfullt arbeid for å påvirke lederes holdninger og handlinger. Vi gjennomførte tre møtepasser for ledere, brukere og tilretteleggere. Det ble avholdt Gjestebud hos Kronprinsparet på Skaugum hvor tema var arbeid og inkludering. Det ble sendt ut informasjon om arbeid og psykisk helse gjennom medier som retter seg mot ledere. Vi avholdt et finalearrangement for arbeidslivsstasingen så langt, som ga tilbakemeldinger om endrede holdninger og vilje til endret handling fra ulike miljøer. Kommunikasjonsstasningen fikk også bred mediedekning. Jobb for livet -prisen 2006 ble delt ut til to ledere som har gjort inkludering og ivaretakelse til en naturlig del av sin lederhverdag, Steinar Olsen i Stormberg og Reidar Sørvåg i Rema 1000 var årets prisvinnere. Hele året har Rådet for psykisk helse vært aktive i debatten for et inkluderende arbeidsliv for mennesker med psykiske lidelser. Blant annet har vi engasjert oss i debatten rundt etableringen av NAV og innføring av velferdskontrakter. En strategi for vårt videre arbeid i forhold til mangfold og likeverd i arbeidslivet ble utarbeidet i løpet av høsten og gjelder for perioden Alle har en psykisk helse psykisk helse i skolen Det er nå etablert et felles implementeringsprosjekt og sekretariat for de ulike skoleprogrammene som Sosial- og helsedirektoratet har finansiert, Psykisk helse i skolen. Vi skal i samarbeid med dette sekretariatet og de andre samarbeidsorganisasjonene sørge for implementering av satsingen i skolen. I 2006 reviderte og trykket vi opp nytt opplag av permene Alle har en psykisk helse, og vi deltok aktivt i implementeringsarbeidet. Verdensdagen 2006 Den nasjonale aktiviteten knyttet til Verdensdagen koordineres av Mental Helse Norge og finansieres av Sosial- og helsedirektoratet. I 2006 markerte Rådet for psykisk helse dagen med et større arrangement på Frogner kino, hvor ungdom og psykisk helse var tema. Kronprinsesse Mette-Marit deltok på arrangementet. Filmen Reprise ble vist til ungdommer fra brukerorganisasjonene, psykologi- og legestudenter og andre interesserte med påfølgende debatt om ungdom og psykisk helse. Vi fikk også belyst temaet for Verdensdagen gjennom et større oppslag i VG, hvor seks unge mennesker fortalte sine historier. Side 9 av 31

10 Bladet Psykisk helse Bladet Psykisk helse er det største skriftlige opplysningstiltak i Rådet for psykisk helse. Psykisk helse skal være utfordrende og troverdig og skal nå et bredt felt av mennesker som er opptatt av psykisk helse. Bladet er i stadig utvikling og endring, på basis av formålet om å skape åpenhet og øke kunnskapen i befolkningen om psykiske lidelser. Redaksjonen har som mål fortsatt å være en viktig nyhets- og premissleverandør for andre medier. Nye nummer av bladet blir levert utvalgte medier og journalister før det sendes ut til abonnentene. Dette har ført til at nyhetsmedier ved flere anledninger i 2006 har laget større reportasjer og aktualitetsstoff om psykisk helse med bladet Psykisk helse som kilde. Formmessig ble bladet endret noe i Formatet ble litt mindre enn tidligere. For øvrig har det pågått en kontinuerlig utvikling av bladets innhold. I 2006 var det flere større reportasjer om lokalt psykisk helsearbeid, blant annet fra Birmingham i England. Psykisk helse har gjennom disse reportasjene tatt et større grep om de viktige faglige debattene på psykisk helse-feltet. Temahefter Det ble i 2006 produsert fire temahefter, hvor av to hører under vår gamle portefølje, men var så utdatert at de måtte produseres på nytt: Minoriteter og psykisk helse (finansiert gjennom Helse og Rehabilitering) Lokalbasert psykisk helsearbeid (finansiert gjennom Helse og Rehabilitering) Schizofreni nytt hefte (finansiert ved egne midler) Bipolar lidelse nytt hefte (finansiert ved egne midler) Brosjyrer Vi har til sammen produsert 15 faktabrosjyrer som vi har fått finansiert av Helse og Rehabilitering. Dette er gratis materiell som har hatt stor allmenn interesse. Prosjektet ble i 2006 ikke lenger finansiert av Helse og Rehabilitering. Vi valgte likevel å trykke opp de fem mest populære brosjyrene og gjøre dem tilgjengelige for folk flest gjennom å selge til kostpris. Internett Arbeidet med omlegging av pågikk hele høsten Dette er et omfattende arbeid, hvor vi har jobbet for å gjøre fast informasjon mer brukervennlig og oversiktlig, samtidig som vi vil gjøre nettsidene bedre på nyheter og aktualiteter. Det nye publiseringsverktøyet vi har fått innarbeidet, vil gjøre at flere ansatte vil ha anledning til å publisere stoff på sidene. Mens fornyingsarbeidet har pågått har vi styrket innsatsen for å oppdatere sidene jevnlig med informasjon og nyheter både fra egen organisasjon, medier og feltet. Sidene har gjennom året vært oppdatert oftere og med mer aktuelt stoff enn tidligere. Vi har fortsatt utfordringer med å publisere så godt og mye vi ønsker og vil arbeide videre med dette i 2007, når de nye sidene lanseres. Side 10 av 31

11 Mer tilgjengelig opplysningsmateriell Rådet for psykisk helse har som mål å sørge for mer åpenhet, større kunnskap og økt forståelse for psykiske lidelser. Å gjøre den informasjonen vi har tilgjengelig for flest mulig, er et viktig virkemiddel for å nå disse målene. I 2006 har vi derfor besluttet, gjennom grundige vurderinger i styret, å redusere prisene på alle våre temahefter til kr. 50,- fra januar Dette er starten på en nedtrappingsplan for salgsaktiviteten i Rådet, som har som mål å gjøre all vår informasjon tilgjengelig for alle, uavhengig av økonomi. Side 11 av 31

12 Internasjonalt arbeid Vi har i 2006 forsterket vårt internasjonale arbeid gjennom prosjektarbeid, utvikling av vårt nettverk internasjonalt og forberedelse av en konferanse om psykisk helse og bistand. Norad ga i 2005 støtte til prosjektet Psykisk helse på arabisk. Dette innebærer ikke bare støtte til et konkret prosjekt, men er et signal om at norske bistandsmyndigheter ønsker å inkludere psykisk helse. Selv om Norad ikke har gitt bevilgninger til nye prosjekter i 2006 tror vi at det på sikt vil være mulig å få støtte til flere prosjekter i samfinansiering med myndighetene. Midtøsten-prosjekt Norad ga i februar 2005 støtte til prosjektet Psykisk helse på arabisk (Resources on mental health for a new generation). I 2006 fortsatte samarbeidet med det Beirut-baserte Arab Resource Collective (ARC). Prosjektet har barn og unge i konfliktområder som primær målgruppe. I utviklingen av kunnskapsressursene (både trykte publikasjoner og internettbaserte) har ARC et nært samarbeid med NGOs (non-governmental organizations), institusjoner, internasjonale organisasjoner og myndigheter i de viktigste landene i regionen. På grunn av den urolige situasjonen i Midt-Østen og spesielt Libanon, sommeren 2006, har prosjektet hatt noen store utfordringer og gjort andre prioriteringer enn det som sto skissert i fremdriftsplanen. Rådet overførte også en ekstrabevilgning til prosjektet i forbindelse med deres viktige arbeid under og etter de verste krigshandlingene. Vi har holdt jevnlig kontakt med våre ansatte i prosjektet gjennom hele året. Vi søkte også om et annet prosjekt med vekt på dialogutvikling ( Mutual Acknowledgement i Midtøsten) i samarbeid med UD i Nye prosjektsøknader I arbeidet med å utvikle flere internasjonale Hjerterom-prosjekter har vi fått viktige innspill fra vårt internasjonale utvalg. I samarbeide med utvalget og med forskningsmiljøer som har erfaring fra psykisk helsearbeid i konfliktområder, ble det utviklet tre nye prosjekter i Bosnia (UD-søknad), Indonesia og Eritrea (Norad-søknader). Gjennom disse prosjektene ønsker vi å knytte sammen humanitær utviklingsbistand og forskningsinnsats og å bygge bro mellom lokalbasert kunnskap og internasjonale forskningsmiljøer. Når Norad, blant annet av budsjettmessige hensyn har besluttet at de foreløpig ikke vil øke Rådets prosjektportefølje, og for 2006 bare støtter Midtøsten-prosjektet, søker vi UD om støtte til Indonesia-prosjektet. Konferanse om psykisk helse og bistand I arbeidet for å fremme psykisk helse innenfor utviklingssamarbeid og humanitær bistand som det heter i den internasjonale strategien, ønsker Rådet å være en pådriver [som utfordrer] aktørene til å inkludere psykisk helse både i sin tenkning og i sin konkrete virksomhet. I en slik rolle vil Rådet samarbeide med norske hjelpeorganisasjoner, brukerorganisasjoner og med det akademiske miljøet her hjemme. I løpet av 2006 har Rådet i samarbeid med internasjonalt utvalg og disse miljøene forberedt en konferanse om psykisk helse i konflikt- og kriseområder som vil finne sted i Oslo i mars Informasjon om konferansen, påmelding og mulighet for å sende inn presentasjoner ble publisert sammen med etableringen av et eget nettsted for konferansen høsten Konferansen er også gratis annonsert for på en rekke aktuelle nettsteder og i blader. Konferansen er et faglig og Side 12 av 31

13 økonomisk samarbeid mellom Rådet for psykisk helse, Kirkens Nødhjelp og Norges Røde Kors. Konferansen avholdes i april Samarbeid med World Federation for Mental Health I forbindelse med deltagelse ved den 28. verdenskongressen for psykisk helse i regi av World Federation for Mental Health (WFMH) september 2005 i Kairo ble det også avholdt generalforsamling. Rådet hadde oppnevnt Bjørg Njaa fra Rådets styre til valg til styre i WFMH. Njaa ble valgt inn i føderasjonens Board of Directors for en periode på to år og vil delta i WFMHs styrearbeid på vegne av Rådet i denne perioden. Styret i Rådet for psykisk helse er i løpet av året blitt orientert om arbeidet i WFMH, spesielt i forbindelse med konflikten mellom Israel og Libanon sommeren Side 13 av 31

14 Organisasjon og drift Rådet har nå en hensiktsmessig og godt operativ organisasjon. Vi opplever et stort engasjement og god samhandling mellom alle leddene i organisasjonen. Generalsekretær Tor-Øystein Vaaland fikk innvilget permisjon i forbindelse med adopsjon i november Denne permisjonen ble forlenget midtveis i 2006 og Vaaland hadde således permisjon i hele Sunniva Ørstavik har vært konstituert generalsekretær i hele permisjonstiden. I denne perioden har kommunikasjonssjef Ragnhild Heggen vært konstituert som assisterende generalsekretær, og Anne-Grethe Skjerve har fungert som leder for samfunnsavdelingen fra februar Organisasjonens stadig mer målrettede satsning på politisk påvirkning og kvalitetsutvikling har ført til en styrking av staben innenfor disse områdene. Medlemsorganisasjoner Rådet for psykisk helses medlemmer er andre organisasjoner. Vår plattform er våre 25 medlemsorganisasjoner. Medlemsorganisasjonene styrer Rådets aktiviteter gjennom årsmøtet i representantskapet, der hver organisasjon har én representant og én stemme. Årsmøtet behandler regnskap og årsmelding, vedtar budsjett og handlingsplan, vedtar vedtektsendinger og velger styret. I tillegg behandler representantskapet innmeldte saker. Ved utgangen av 2006 var disse 25 organisasjonene medlemmer i Rådet for psykisk helse: ADHD-foreningen AURORA støtteforening for mennesker med psykiske helseproblemer Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser (IKS) Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri (LPP) Mental Helse Norge Voksne for Barn Kirkens SOS Kirkens Sosialtjeneste Norges Røde Kors Norsk Folkehjelp Norske Kvinners Sanitetsforening Den norske lægeforening Fagforbundet Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere (FO) Norsk Ergoterapeutforbund Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund Norsk Fysioterapeutforbund Norsk Psykologforening Norsk Sykepleierforbund Høgskolen i Agder Høgskolen i Buskerud Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet i Trondheim (NTNU) Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Tromsø Side 14 av 31

15 Representantskapet Medlemsorganisasjonene utgjør representantskapet i Rådet for psykisk helse. Det ordinære årsmøtet representantskapet ble holdt 5. april 2006 i Oslo Kongressenter i Oslo. 17 av representantskapets medlemmer deltok, i tillegg til fire av styrets medlemmer, og to medlemmer fra valgkomiteen. An-Magritt Aanonsen Trygve Natvig Solveig Wilhelmsen Anders J. W. Andersen Solveig Lohne Kåre Dag Mangersnes Asbjørn Sagstad Lilly Sofie Haugene Per Christian Bjørnstad Odin Hjemdal Karin M. Liabø Kirsti Hansen Henning Nedberg Gro Cecilie Meisingset Montarou Anne-Grethe Bugge Ingeborg Vea Anna von der Lippe Norsk Psykologforening (møteleder) Fagforbundet Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere (FO) Høgskolen i Agder Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser (IKS) Kirkens SOS Kirkens Sosialtjeneste Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri (LPP) Norges Røde Kors Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet Trondheim (NTNU) Norsk Ergoterapeutforbund Norges Fengsels og Friomsorgsforbund Norges Sykepleierforbund Norsk Fysioterapeutforbund Norske Kvinners Sanitetsforening Voksne for barn Universitetet i Oslo På årsmøtet ble regnskap for 2005, og handlingsplan og budsjett for 2006 vedtatt. Det ble foretatt noen endringer i Rådets vedtekter. Ekstraordinært årsmøte ble holdt 25. september 2006 for å behandle opptak av to nye medlemsorganisasjoner. Seks av representantskapets medlemmer deltok. Herman Albert Lilly Sofie Haugene Dagfinn Mørkrid Mona Johansen Henning Nedberg Bjørn Pettersen Fagforbundet (møteleder) Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri (LPP) Norges Røde Kors Norsk Ergoterapeutforbund Norges Sykepleierforbund Norsk Folkehjelp To nye medlemsorganisasjoner ble tatt opp: Aurora - støtteforening for mennesker med psykiske helseproblemer og Høgskolen i Buskerud. Samhandling og kontakt med medlemsorganisasjonene Medlemsorganisasjonene er viktige alliansepartnere i det løpende arbeidet i sekretariatet. Samhandling med medlemsorganisasjonene er blitt spesielt styrket etter TV-aksjonen og opprettelse av Hjerteromsfondet. Dette gjør at sekretariatet nå også har utstrakt kontakt med medlemmenes regionale og lokale ledd, som eier og driver de fleste av Hjerteromsprosjektene. Rådets ansatte har på mange nivåer kontakt med representanter fra Side 15 av 31

16 medlemmene. Sekretariatet har gjennom året hatt møter med flere medlemsorganisasjoner for å få og gi faglige og politiske innspill og kvalitetssikre arbeidet i sekretariatet. I forbindelse med årsmøtene ble det i april og september arrangert medlemsmøter. For begge møtene var tema helse- og velferdspolitisk program for Rådet for psykisk helse. På septembermøtet ga medlemsorganisasjonene innspill til vår politiske håndtering av statsbudsjettet for Styret Styrets sammensetning i 2006 var: Mette Kalve, Norsk Sykepleierforbund (leder) Ellen Hartmann, Norsk Psykologforening (nestleder) Arnstein Finset, Universitetet i Oslo (foreslått av Norges forskningsråd, statens representant) Mette Kammen, Mental Helse Norge Bjørg Njaa, Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri Hege H. Johnsen, Rådet for psykisk helse (ansattes representant) Anne Mari Sund, NTNU (møtende 1. varamedlem) Lars Mehlum, Universitetet i Oslo (møtende 2. varamedlem) Catharina E. Wang, Universitetet i Tromsø (møtende 3. varamedlem) Styret var i 2006 samlet til ni møter, inkludert et todagers styreseminar, og behandlet 78 saker. Styret har i 2006 gjennomført og lagt til rette for en profesjonalisering av organisasjonen. Blant annet er det vedtatt personalpolitiske retningslinjer og utarbeidet forslag til en helhetlig revisjon av organisasjonens vedtekter. Videre har styret vedtatt at det skal lages et Helse- og velferdspolitisk program for Rådet for psykisk helse. Gjennom hele året har styret hatt politisk kvarter for å diskutere aktuelle hendelser fra feltet og mediene og prosjektpresentasjon hvor sekretariatet har informert mer grundig om sitt arbeid og større prosjekter, som faste poster på sakslisten. Arbeidsutvalget har bestått av styreleder Mette Kalve, nestleder Ellen Hartmann og konstituert generalsekretær, Sunniva Ørstavik. Arbeidsutvalget møttes regelmessig for å drøfte løpende saker og forberede styremøter. Styret har hatt fem rådgivende underutvalg i Utvalgene har gjort et viktige og godt arbeid i vurdering av søknader til ulike formål i Rådet for psykisk helse. Underutvalg til styrets arbeid 2006 Forskningsutvalget: Svenn Torgersen, Universitetet i Oslo (leder) Heidi Gjøen, NTNU, Trondheim Trond Hatling, SINTEF Ellen Kjelsberg, Universitetet i Oslo Torleif Ruud, SINTEF Per Vaglum, Universitetet i Oslo Forebyggingsutvalget Sølvi Hagen, Mental Helse Norge Randi Talseth, Organisasjonen Voksne for Barn Side 16 av 31

17 Rehabiliteringsutvalget Marit Borg, SEPREP/Høgskolen i Oslo (leder) Elisabeth Erlandsen, Arbeidsmarkedsbedriftenes Landsforening Ann Færden, Gaustad sykehus Bjørn Hæhre, Mental Helse Buskerud Karin M. Liabø, Norsk Ergoterapeutforbund Tv-aksjonsutvalget Per Christian Bjørnstad, Norges Røde Kors Olav Kasland, Mental Helse Norge Frid A. Hansen, Borgestadklinikken Lilly Sofie Haugene, LPP Hilde Moen, Norsk Ergoterapeutforbund Dag Pagander, ADHD-foreningen Fakhra Salimi, MIRA-senteret Per Vaglum, Universitetet i Oslo Internasjonalt utvalg: Knut Halvard Bronder, ADHD-foreningen Lissen Bruce, Norges Handikapforbund Ragnhild Dybdahl, Regionsenteret for barns og unges psykiske helse Edvard Hauff, Universitetet i Oslo Jan Hijman, Mental Helse Norge Karin Källsmyr, Voksne for Barn Monica Larsson, Norsk Rockforbund Trygve Natvig, Fagforbundet Thora Holter, Kirkens Nødhjelp Anne Merete Bull, Norges Røde Kors Valgkomité Rådet for psykisk helses valgkomité for perioden har bestått av: Sverre L. Nielsen, Norsk Psykologforening (leder) Arne Holte, Universitetet i Oslo Erling Jahn, Mental Helse Norge Valgkomiteen har arbeidet aktivt siste halvår 2006 med forberedelser til valg av blant annet nytt styre på organisasjonens årsmøte i april Rådets medlemskap Rådet for psykisk helse er fullt medlem av stiftelsen Helse og Rehabilitering. Rådet for psykisk helse er medlem i Innsamlingskontrollen, og i Forum for innsamlingsorganisasjoner. Internasjonalt er Rådet for psykisk helse medlem av World Federation for Mental Health (WFMH) og Mental Health Europe (MHE). Styrerepresentant i Rådet, Bjørg Njaa, er styremedlem i WFMH for en periode på to år (fra 2005). Generalsekretær Tor Øystein Vaaland har vært styremedlem i MHE. Bladet Psykisk helse er medlem av Den norske fagpresses forening. Rådet for psykisk helse er medlem av Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH). Side 17 av 31

18 Sekretariatet Det ble utført 21,5 årsverk i organisasjonen i Rådet har hatt høy aktivitet i 2006, blant annet grunnet det omfattende prosjektet Kvalitetsutvikling i psykisk helsearbeid (KUP). Rådet har også forsterket innsatsen med politisk påvirkning i Til tross for at det er gjort justeringer i ledelsen grunnet generalsekretærens permisjon, ble det ikke ansatt noen ny prosjektleder i fagutviklingsprosjektet. Dette ble løst gjennom en forsterket innsats fra enkeltpersoner og en dugnads- og fellesskapsånd fra alle organisasjonens ansatte. I 2006 ble det utarbeidet personalpolitiske retningslinjer og en personalhåndbok som gjelder for alle ansatte i sekretariatet. Retningslinjene og håndboken skal bidra til at det er en menneskelig, rettferdig og forutsigbar behandling av alle medarbeiderne i Rådets sekretariat. Rådet for psykisk helse meldte seg også inn i Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon i 2006 for å styrke rollen som en bevisst og profesjonell arbeidsgiver. Det blir jevnlig ført arbeidssamtaler og personalsamtaler, og medarbeiderne har stor innflytelse over utformingen av oppgaver og arbeidshverdagen. Ansatte i sekretariatet 2006: Tor Øystein Vaaland, generalsekretær (permisjon i 2006) Sunniva Ørstavik, assisterende generalsekretær (konstituert generalsekretær i 2006) Ragnhild Heggen, kommunikasjonssjef Anne-Grethe Skjerve, prosjektleder (fungerende leder for samfunnsavdelingen i 2006) Marianne Bruusgaard, prosjektmedarbeider (20 % fra , 80 % fra ) Merethe J. Egeberg, overgangsarbeid (til 31.7) Charlotte Elvedal, prosjektkoordinator Helge Aarhus Eriksen, overgangsarbeid (20 % fra 15.8) Sissel Finstad, salgs- og innsamlingsleder Werner Fredriksen, rådgiver kommunikasjon og innsamling Hilde Hølmebakk, kontormedarbeider ( ), organisasjonskonsulent ( ) Andreas Høst, administrasjonssjef Ingvill Jarnæss, overgangsarbeid (30 % fra 15.8) Ragnhild Aasen Jacobsen, politisk rådgiver (fra 1.5) Hege H. Johnsen, rådgiver Gro Garbo Lien, journalist 80 % Anne Neuhold, kontormedarbeider (fra 1.2) Arne O. Nordhøy, organisasjonssekretær 20 % Olav Nyttingnes, rådgiver Elin Olsen, markedssekretær Cathrine Th. Paulsen, redaksjonssjef 80 % Lars Poverud, prosjektmedarbeider (40 % far , 80 % fra ) Jørn Olav Strekerud, salgs-/informasjonskonsulent 80 % (til 31.8) Steinar Sværen, informasjonsrådgiver Bente Thoresen, redaktør Arne Ørum, internasjonal rådgiver Side 18 av 31

19 Beskytterskap Det kongelige slott hadde i 2005 en gjennomgang av alle beskytterskapene. H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit valgte da å fortsette sitt engasjement for Rådet for psykisk helse i fem nye år. Kronprinsessen ønsker å være en aktiv beskytter. På Verdensdagen for psykisk helse, 10. oktober deltok Kronprinsessen på et større arrangement på Frogner kino, hvor ungdom og psykisk helse var tema. Salen var fylt opp av ungdommer fra brukerorganisasjonene og psykologi- og legestudenter. Kronprinsparet tok også i 2006 initiativ til å holde Gjestebud på Skaugum. I samarbeid med Slottet ble det besluttet at tema for Gjestebudet i 2006 skulle være arbeid og inkludering for mennesker med psykiske problemer og/eller rusproblemer. Organisasjonssekretær Arne Ove Nordhøy fra sekretariatet i Rådet var hovedinnleder da inviterte gjester Rådet for psykisk helse og Kirkens Bymisjon var samlet til nok et åpent, varmt og viktig Gjestebud på Skaugum i november. Kronprinsessen deltok også på den store markeringen av arbeidsliv og psykisk helse på Frogner Hovedgård i desember Økonomisk utvikling Rådet for psykisk helse hadde i 2006 som mål å bedre egenkapitalen, og det var budsjettert med et overskudd på kroner. I 2006 har aktiviteten vært svært høy, og med fokus på å utnytte interne ressurser er resultatet blitt omtrent som budsjettert, med et overskudd på kroner. Ved årsskiftet var vår egenkapital i overkant av 3,7 millioner kroner. I 2006 mottok Rådet for psykisk helse for første gang driftsstøtte over statsbudsjettet med 3 millioner kroner. Vi oppfatter dette som en viktig anerkjennelse av at Rådet for psykisk helse har en viktig oppgave både overfor politikere og i samfunnet for øvrig. Helse og Rehabilitering og Sosial- og helsedirektoratet støtter og finansierer mange av Rådets prosjekter. Vi mottok i ,9 millioner kroner fra Helse og Rehabilitering og nesten 10 millioner til ulike prosjekter fra Sosial- og helsedirektoratet. I 2006 ble i underkant av 10 millioner kroner brukt til å finansiere nye og etablerte Hjerteromsprosjekter nasjonalt og internasjonalt. Til sammen har vi bidratt med nærmere 35 millioner kroner til ulike prosjekter og aktiviteter på feltet i Inntektene fra salg og innsamling er bedre i 2006 enn i 2005, men dårligere enn budsjettert. Temaheftesalget har hatt en merkbar tilbakegang, mens annonsesalget har gått noe opp. Den viktigste årsaken til økte inntekter er flere innsamlede midler spesielt fra privatpersoner, gjennom ulike innsamlingsaksjoner og firmamedlemskap. Den betydelige reduksjonen i salgsinntekter skyldes nedgang i salg av temahefter. Organisasjonens medarbeider på salg sluttet i august 2006 og de foreløpige resultatene for året ga ingen grunn til å ansette noen ny person i stillingen. Videre har Rådets styre vedtatt å trappe ned salgsaktiviteten og søke å få mer av organisasjonens frie inntekter gjennom ulik innsamlingsaktivitet. Styret vedtok i 2006 at prisene på temaheftene skal reduseres kraftig fra Side 19 av 31

20 Opplaget på Psykisk helse har gått noe ned. Det er stabilitet i antall større abonnenter (50 og 100 blader), mens salget av enkeltabonnementer har gått noe ned. En satsing mot ulike kjeder for å øke antall utsalgssteder har ikke gitt det resultatet vi ønsket. Dette er imidlertid et langsiktig arbeid som fortsatt har prioritet i Innsamling fra privatpersoner ligger på tilnærmet samme beløp som i fjor, og ble i 2006 på kroner. Dette inkluderer støtteordningene PS-venn og støttemedlem, samt kollekt, minnegaver og andre gaver. I 2006 har vi hatt tre nye samarbeid rundt innsamling. I april gjennomførte vi en innsamlingsaksjon i samarbeid med Psykologistudentenes PsychAid. Dette ga et resultat på kroner som var øremerket Mental Helses arbeid med etablering av flerkulturelle grupper. I juni var Rådet samarbeidspartner med Bislett Games og i september gjennomførte vi en innsamlingsaksjon i forbindelse med Oslo Maraton. I sum ga disse to arrangementene organisasjonen kroner. Vår ambisjon var også i fjor å etablere et samarbeid med næringsliv for å få inn sponsormidler. Det er gjennomført flere møter med potensielle sponsorer i 2006 enn noen gang tidligere i organisasjonens historie. Likevel har de ikke gitt inntekter på budsjettert nivå. Riktignok har bedriftsmedlemskapene slått an og vi har mottatt en større gave fra Hafslund ASA, men de store sponsoravtalene uteblir. Det blir kontinuerlig vurdert og prøvd ut nye innfallsvinkler for økonomisk støtte fra næringslivet. Sponsorarbeidet skal være langsiktig satsning for å øke Rådet for psykisk helses inntekter, oppmerksomhet, nedslagsfelt og nettverk. Målet vårt er parallelt å skape et engasjement for et rausere og varmere samfunn. Side 20 av 31