Strategi Rådet for psykisk helse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategi 2014-2016. Rådet for psykisk helse"

Transkript

1 Strategi Rådet for psykisk helse

2 Innhold Innhold Innledning Rådet for psykisk helses mandat Visjon og formål Situasjonsanalyse Psykisk helse må integreres bedre i forebyggende og helsefremmende arbeid Iverksetting av Samhandlingsreformen Et verdig liv er mer enn bare helsehjelp: Gode sosial- og velferdstjenester, et sted å bo og et inkluderende arbeidsliv Arbeidet for økt frivillighet og å redusere bruken av tvang Mål for perioden Forebygging Forskning Opplysning Kvalitetsutvikling Medvirkning Inkludering Strategiske virkemidler

3 1. Innledning Dette dokumentet er Rådet for psykisk helses strategi for Strategien er en bestemmelse av Rådets visjon og formål, og skal bidra til å tydeliggjøre langsiktige mål for organisasjonen. Dette dokumentet gjelder for en treårsperiode. Det følger styreperioden og inkluderer forskningsstrategien som i forrige strategiperiode var utskilt som et eget dokument. Operative planer for å gjennomføre strategien er årlige handlingsplaner og kommunikasjonsplanen. Rådet vil i perioden arbeide med å styrke og videreutvikle samhandlingen med våre samarbeidspartnere og medlemsorganisasjoner. Strategiplanens situasjonsanalyse og mål for perioden gjelder for både barn og voksne, for tjenester på alle nivå og for alle grupper av mennesker. Strategidokumentet bør leses som et mulighetsvindu for å kunne møte aktuelle tema og problemstillinger i den tidsperioden planen skal gjelde for. Rådet for psykisk helse skal til enhver tid sørge for at de grupper som trenger spesiell oppmerksomhet, får det innenfor de hovedmålene som er skissert i denne strategiplanen. Strategiplan Handlingsplan Kommunikasjonsplan Årshjul Årsmelding 3

4 2. Rådet for psykisk helses mandat Visjon og formål Visjon: Et samfunn som bidrar til god psykisk helse for alle Formål: Rådet for psykisk helse er en frittstående paraplyorganisasjon som skal være en pådriver for god psykisk helse. Vi skal styrke, støtte og bidra til forebygging, forskning, opplysning, kvalitetsutvikling, medvirkning og inkludering. Rådet for psykisk helse en paraplyorganisasjon Bruker-/ pårørende-/ og interesseorganisasjoner ADHD Norge Aurora Hvite Ørn Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse Mental Helse Mental helse Ungdom Norsk Tourette forening Rådgivning om spiseforstyrrelser Voksne for barn Bipolarforeningen Norge Universiteter og høyskoler Høgskolen i Buskerud NTNU Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Tromsø Arbeidstagerorganisasjoner Den norske legeforening Fagforbundet Fellesorganisasjonen Norsk ergoterapeutforbund Norsk fengsels- og friomsorgsforbund Norsk fysioterapiforbund Norsk sykepleierforbund Norsk psykologforening Humanitære organisasjoner Kirkens SOS Kirkens sosialtjeneste Norges Røde Kors 4

5 3. Situasjonsanalyse Rådet for psykisk helse skal arbeide for et samfunn som bidrar til god psykisk helse for alle. Alle som har en psykisk lidelse har krav på god kvalitet på tjenestene. Etter Opptrappingsplanen for psykisk helse viste evalueringer at hjelpetilbudet til mennesker med alvorlige psykiske lidelser er styrket. Samtidig ser vi at antall unge uføre på grunn av psykiske helseplager øker. Dette er utsatte grupper som altfor ofte ender opp med langtidssykefravær og frafall fra arbeidsliv og utdanning. Det er behov for å forebygge psykiske helseproblemer og redusere lidelsene. En viktig målgruppe er barn og unge, fordi tidlige tiltak her kan styrke den psykiske helsen. Her er de langsiktige effektene størst. Alt kan ikke forebygges. Mange opplever at livet ikke mestres. Noen savner tilstrekkelig behandling og kompetanse. Derfor vil sammensatte og koordinerte tjenester også ha et fokus. Samhandlingsreformen må gjennomføres i hele sin bredde også på det psykiske helsefeltet. Det er fortsatt uklart hvordan dette skal gjennomføres og vår hovedbekymring er usikkerhet knyttet til modeller for samhandling mellom tjenestenivåene, ressurser og kommunale prioriteringer. I global sammenheng er utfordringene knyttet til psykisk helse betydelig større enn her hjemme. I mange områder er kunnskapen om psykisk helse mangelfull samtidig som tabuene er mye større enn hva vi er vant til. De neste årene er det utviklingen på fire hovedområder som vil påvirke vårt arbeid: 3.1 Psykisk helse må integreres bedre i forebyggende og helsefremmende arbeid Når man betegner en intervensjon som helsefremmende, er målet for intervensjonen å bedre den psykiske helsen ved for eksempel å øke graden av velvære, selvbilde, optimisme, positiv atferd, mestring og evne til å takle motgang og belastninger i livet. Helsefremmende tiltak kan også dreie seg om å tilrettelegge støttende faktorer i det sosiale miljøet slik at resultatet blir økt livskvalitet og trivsel. Det sykdomsforebyggende arbeidet har som mål å forebygge sykdom ved å redusere nivået av kjente risikofaktorer hos personen selv og i miljøet. (Bedre føre var, Rapport 2011:1, folkehelseinstituttet) Vi trenger en helhetlig og systematisk satsing på forebygging av psykiske problemer, enten det er blant barn og unge, i voksenbefolkningen eller blant eldre. Det viktigste forebyggende arbeidet er tiltak som settes i verk før helseplager oppstår. Det handler derfor ikke om helsetjenester alene, men også om oppvekst og levekår. Det er store sosioøkonomiske forskjeller. Barn og unges psykiske helse er Norges største folkehelseutfordring. Psykisk helse har ikke like stor plass i helsestasjoner, barnehager og skoler som den fysisk helsen har. Blant utfordringene på dette området er mangel på kunnskap om forebygging som virker. Det er i 5

6 dag bekymringsfullt mange unge som faller ut av sitt utdanningsløp i videregående skole. Vi mangler også gode modeller for samhandling på tvers av sektorer i det primære helsearbeidet, som for eksempel mellom grunn- og videregående skole, skolehelsetjenesten, sosialtjenester og barnevern. Inkludering i skole, knytte kontakter og skape fellesskap er sentralt. 3.2 Iverksetting av Samhandlingsreformen Hovedutfordringer som ligger til grunn for reformen er bl.a. knyttet til at pasientenes behov for koordinerte tjenester ikke besvares godt nok. At tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom. Samhandlingsreformen vil påføre kommunene betydelig økte utgifter knyttet til å gi tjenester og behandling av god kvalitet til brukere som i dag trenger behandling i sykehus for sine psykiske plager og/eller rusproblemer. Mye tyder på at kommunene først og fremst prioriterer de sykeste. Kommunene må få god nok økonomi til å kunne utføre sine oppgaver. Mange kommuner nedprioriterer forebygging, tjenester som bidrar til en meningsfull hverdag og tidlig og tilgjengelig helsehjelp til mennesker med lettere psykiske lidelser (SINTEF: 2013). I dag er viktige tiltak som rask psykisk helsehjelp og kommunepsykolog statlig prosjektfinansiert og på pilotprosjektstadiet. Det samme er ordningen med ACT-team. Det er usikkert i hvilken grad dette er tjenester kommunene vil yte uten de klare økonomiske føringene på midlene. Vektleggingen av det kommunale tjenestetilbudet også i behandling av mennesker som trenger spesialisert helsehjelp for sine psykiske plager eller rusproblemer, krever ny kunnskap. Vi trenger mer praksisnær forskning i tilknytning til tjenester som ytes parallelt i den kontekst der mennesker lever sine liv. Brukermedvirkning og erfaringskunnskap må ligge til grunn for kvalitetsutviklingsarbeidet i tjenestene. Samhandlingsreformen legger opp til økt innsats der mennesker bor. Dette vil igjen medføre at omsorgen i hjemmet vil øke og pårørendes rolle vil bli mer sentral. Samfunnet er helt avhengig av den omsorgen pårørende gir. Samspillet mellom den offentlige og den uformelle omsorgen styrkes. Det er en samfunnsutfordring at den kunnskapen som finnes, er vanskelig tilgjengelig. Forskning publiseres i kostbare journaler utilgjengelig for både brukere og kommunale tjenester. I tillegg er det slik at forskningspolitikk og statlige rangeringssystemer for publiseringsincentiver bidrar til at viktige kunnskapshull ikke prioriteres av forskningsmiljøene (Meld. St.18: 2013). 6

7 3.3 Et verdig liv er mer enn bare helsehjelp: Gode sosial- og velferdstjenester, et sted å bo og et inkluderende arbeidsliv Arbeid og bolig er viktige forutsetninger for et verdig liv, god livskvalitet og en økonomisk trygghet. I 2012 kom en ny NOU, 2012:6 med forslag til tre ulike modeller for omlegging av arbeidsrettede tiltak. Fellsnevner for alle de tre forslagene var vektleggingen av arbeidsrettede tiltak i tilknytning til ordinært arbeidsliv. Vi vet at dette er et viktig grep for å hjelpe mennesker med psykiske utfordringer inn i arbeid. Samtidig vil denne grunnleggende endringen i utformingen av rehabilitering og arbeidsrettede tiltak kreve omfattende endringer i hvordan også arbeidslivet tenker rehabilitering og arbeidslivets eget ansvar til å bidra til dette. Endringen krever en helt annen kompetanse hos NAV og tiltaksarrangører enn vi har i dag. Dette krever stor kompetanse ikke bare på rehabilitering og avklaring, men også på arbeidsliv og inkludering på arbeidslivets premisser. Ved at ansvaret nå overlates til de enkelte etatene, så er det særlig påkrevd å følge denne utviklingen tett i strategiperioden. Utdanning og arbeidsutprøving er viktig for å sikre at unge får fotfeste i arbeidslivet. Gode løsninger for å sikre at unge kommer gjennom utdanningsløpet blir også viktig fremover. Skal denne nødvendige omleggingen av arbeidsrettede tiltak lykkes må det satses på et bredt tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid knyttet til helsesektoren. Både spesialisthelsetjenesten og de kommunale helsetjenestene må i langt større grad integreres i rehabiliteringsløpet Arbeidet for økt frivillighet og å redusere bruken av tvang Tvangstallene er fortsatt høye og de til dels store geografiske forskjellene i bruk av tvang bekymrer fordi de indikerer geografiske forskjeller også i kvaliteten på behandlingstilbudet til mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Videre er det stor usikkerhet knyttet til omfanget av bruk av tvangsmidler. Dette er spesielt alvorlig knyttet til barn og unge i psykisk helsevern. Her er også grenselandet mellom barnevern, Psykologiskpedagogisk tjeneste og barne- og ungdomspsykiatrien et område med varierende praksiser, uklare grenser og varierende samhandling. Her trengs det både mer kunnskap og klarere føringer. Brukerorganisasjonenes fellesaksjon for å få etablert minst ett medisinfritt behandlingstilbud ved alle helseforetak, er et viktig initiativ som også har resultert i klare statlige føringer for å få dette etablert. 4. Mål for perioden Målene for perioden skal gi et tydelig bilde av Rådet for psykiske helse. De gjenspeiler organisasjonens oppdrag og de samfunnspolitiske utfordringer vi ønsker å sette fokus på. Målene er utformet slik at de uttrykker hvor Rådet for psykisk helse ønsker å være i Forebygging I 2016 er Rådet for psykisk helse synlig i arbeidet for at både forebygging av psykiske helseplager og forhold som fremmer god psykisk helse, prioriteres politisk. 7

8 Vi har bidratt til økt bevissthet og kunnskap om hvordan god psykisk helse skapes både i og utenfor hjemmet ved hjelp av skoler, barnehager, barnevern, helsestasjoner, kulturliv, arbeidsliv og idrett. Rådet bidrar til at flere barn og unge er fysisk aktive, og til å skape en arena for inkludering og styrking av psykisk helse. Vi bidrar til at flere fullfører videregående skole og at elever med psykiske vansker er bedre rustet til å mestre overgangen fra videregående skole til høyere utdanning. I tillegg bidrar vi til å gjøre lærerne trygge på å snakke om psykisk helse i skolen. Rådet bidrar til økt fokus på ivaretakelse av pårørende for å hindre frafall av en sentral ressurs i samfunnet. 4.2 Forskning I 2016 har forskning innen psykisk helse økt anerkjennelse som et viktig forskningsområde. Forskning innen psykisk helse er prioritert, både av departement, helseforetak, forskningsrådet og andre som støtter forskning. Rådet for psykisk helse har gjennom sitt arbeid med å fremme søknader om forskningsmidler fra Extrastiftelsen, styrket prosjekter som har høy relevans for feltet. Vi har bidratt til forskning som er viktig, nyttig og relevant både for fagfolk, brukere og pårørende. Vi har kontinuerlig arbeidet med å legge til rette for at medforskere og selvstendige forskere med brukererfaring har fått større plass. Rådet for psykisk helse har bidratt til at ny kunnskap tas i bruk og at kunnskapen er tilgjengelig for alle. Det sees kritisk på eksisterende kunnskap og resultater av behandlingsog hjelpetiltak som til enhver tid brukes. 4.3 Opplysning Vi har satt psykisk helse på dagsorden i samfunnsdebatten ved å gi balansert og variert informasjon om psykisk helse som har medført debatt og engasjement. Vi har samlet og utviklet ny kunnskap om feltet psykisk helse og spredt det i befolkningen, nasjonalt og internasjonalt. Med dette har vi bidratt til åpenhet og økt kunnskapen om psykiske lidelser, forebygging og behandling i befolkningen. En viktig målsetting for vårt internasjonale engasjement har bestått i å bidra til å fremme psykisk helse gjennom opplysning og kunnskap. I dette engasjementet er det viktig å ha en faglig tilnærming som inkluderer innsikt i, og sensitivitet i forhold til kultur og tro. Med en slik innretning kan erfaringer fra internasjonalt arbeid også bli verdifulle i arbeidet for psykisk helse i et flerkulturelt samfunn her hjemme. 8

9 4.4 Kvalitetsutvikling I 2016 har flere anledning til å leve gode hverdagsliv nær familie, venner, skole og arbeidsplass. Vi jobber for at psykisk helsehjelp skal ha så god kvalitet som mulig, og at alle skal få den hjelpen de trenger, der de bor og når de har behov for det. 4.5 Medvirkning I 2016 samarbeider vi med mange av landets helseforetak for å øke frivilligheten og å redusere omfanget av tvang i psykisk helsevern, herunder tvangsinnleggelser, bruk av tvangsmidler og opplevd bruk av tvang, ved å stimulere til konkretisering og iverksetting av lokale tiltak. Pårørende integreres i arbeidet rundt mennesker med psykiske utfordringer. Vi jobber systematisk for at brukermedvirkning skal være en grunnpilar i kvalitetsutviklingen av tjenestene. 4.6 Inkludering Vi jobber for å redusere barrierene og fordommene i arbeidslivet. Vi vil at flere ledere skal ansette og eller beholde personer som har eller har hatt psykiske helseproblem. Vi jobber for gode og sammensatte tjenester for mennesker i alle aldre ved å skape møteplasser og fremme behovet for lavterskeltilbud innen psykisk helse. 5. Strategiske virkemidler For å nå målsettingene for virksomheten har Rådet for psykisk helse ulike virkemidler. Organisasjonens store styrke ligger i nettverket av medlemsorganisasjoner og i bredden av samarbeidspartnere. Rådets viktigste virkemiddel er å samle og spre kunnskap: Aktiv dialog med medlemsorganisasjonene og bidra til samhandling på tvers. Holdningsskapende arbeid. Informasjonsvirksomhet: Gi ut bladet Psykisk helse, publisere nettsider, aktiviteter i sosiale medier, utarbeide rapporter, utvikle brosjyrer og kursmateriell. Kunnskapsflyt: Delta på og holde konferanser, møteplasser og gjestebud. Nettverksbygging og samarbeid med andre organisasjoner. Deltagelse i referansegrupper og i politiske møter. Kvalitetsutvikling: Gi høringsuttalelser, bidra til meningsdannelse ved å stille opp i intervjuer og debatter, bestille utredninger og veilede i prosjektutvikling. Politisk påvirkningsarbeid: Påvirke og samarbeide med offentlige aktører som for eksempel skole, helse, barnevern, politi, kommuner og direktorat. 9

Strategi 2014-2016. Rådet for psykisk helse

Strategi 2014-2016. Rådet for psykisk helse Strategi 2014-2016 Rådet for psykisk helse Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 3 2. Rådet for psykisk helses mandat Visjon og formål... 4 3. Situasjonsanalyse... 5 3.1 Psykisk helse må integreres bedre

Detaljer

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Detaljer

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære?

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Tove Gundersen, generalsekretær (Cand.san hovedfag/master i helsefag, psykiatrisk sykepleier) torsdag, 8. mai 2014 Ja - det var

Detaljer

VEDTEKTER FOR RÅDET FOR PSYKISK HELSE

VEDTEKTER FOR RÅDET FOR PSYKISK HELSE VEDTEKTER FOR RÅDET FOR PSYKISK HELSE KAPITTEL I: (Vedtatt på årsmøte 18. april 2007 med senere endringer, siste gang på årsmøtet 23. nov 2012.) GENERELLE BESTEMMELSER 1 Formål og visjon Rådet for psykisk

Detaljer

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Side 2 Side 3 Ta noen grunnleggende ting først på alvor. Alt henger sammen med alt (GHB) Godt

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Vi gir mennesker muligheter. Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV

Vi gir mennesker muligheter. Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV Vi gir mennesker muligheter Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV Bekymring Psykiske lidelser er en viktig årsak til utstøting

Detaljer

Bruk av kommunepsykologer i arbeidet for økt gjennomføring i videregående opplæring

Bruk av kommunepsykologer i arbeidet for økt gjennomføring i videregående opplæring Bruk av kommunepsykologer i arbeidet for økt gjennomføring i videregående opplæring Prosjektsamling Oppfølgingsprosjektet Voksenkollen 1. april 2014 Gun-Mette B. Røsand Bakgrunn Psykologer i de kommunale

Detaljer

Høringssvar «Plan for psykisk helse »

Høringssvar «Plan for psykisk helse » Til Bergen Kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen, 28.06.16 Høringssvar «Plan for psykisk helse 2016-2020» Bergen kommune har lagt frem en omfattende plan som skal dekke en stor bredde av tilbud

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Velferdsstaten under press;

Detaljer

Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med. rus- og psykiske helseplager

Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med. rus- og psykiske helseplager Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med rus- og psykiske helseplager 1. Bakgrunn Med mål om å identifisere samhandlingsområder som har behov for et særskilt fokus i det langsiktige planarbeidet

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

Bolig og helse Samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken. Arne Backer Grønningsæter

Bolig og helse Samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken. Arne Backer Grønningsæter Bolig og helse Samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken Arne Backer Grønningsæter Oversikt Kontekst annen relevant forskning Bolig og tjenester Bolig og helse Funn fra en undersøkelse om samhandlingsreformens

Detaljer

Oslo kommune Helseetaten. Helsebringende frivillighet Dialogmøte om samarbeidsmuligheter mellom NAV, Oslo Røde Kors og Helseetaten 07.11.

Oslo kommune Helseetaten. Helsebringende frivillighet Dialogmøte om samarbeidsmuligheter mellom NAV, Oslo Røde Kors og Helseetaten 07.11. Oslo kommune Helseetaten Helsebringende frivillighet Dialogmøte om samarbeidsmuligheter mellom NAV, Oslo Røde Kors og Helseetaten 07.11.14 «Helsebringende frivillighet» Er dette noe vi i kommunen skal

Detaljer

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Torshavn 31.08.2012 Mette Kolsrud Forbundsleder, Norsk Ergoterapeutforbund Samhandlingsreformen Implementert fra 01.01.2012 Samhandlingsreformen; St. meld. 47

Detaljer

Modum. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: 6. Telefon: 7. Bakgrunn - Hvorfor gikk dere i gang?

Modum. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: 6. Telefon: 7. Bakgrunn - Hvorfor gikk dere i gang? Modum 2. Navn på prosjektet: Innovasjon for bedre folkehelse 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Innovasjon for bedre folkehelse gjennom utvikling av nye tiltak og modeller innen kommunesektoren. Arbeidet

Detaljer

NORSK KIROPRAKTORFORENING. Prinsipprogram

NORSK KIROPRAKTORFORENING. Prinsipprogram NORSK KIROPRAKTORFORENING Prinsipprogram 2015-2020 Formålsparagraf Norsk Kiropraktorforening har som formål å ivareta og videreutvikle kiropraktikk som fag og profesjon i Norge til beste for befolkningen

Detaljer

Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018

Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018 Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018 Strategisk plan 2014-2018 1 VISJON Med hjerte, kunnskap og kraft skaper Blå Kors muligheter for mestring og mening. VERDIER Blå Kors er en felleskristen, diakonal

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet

Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet Quality Grand Hotel Steinkjer 15. - 16. oktober 2009 Hva skal jeg si noe om: Utfordringer innenfor kommunalt rusarbeid Statlige føringer Forslag til

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir

Detaljer

Arbeidsrettet rehabiliteringspoliklinikk ARR. Et arbeidsrettet tilbud som virker -kompetanse og samhandling Caroline Torskog Seksjonsleder

Arbeidsrettet rehabiliteringspoliklinikk ARR. Et arbeidsrettet tilbud som virker -kompetanse og samhandling Caroline Torskog Seksjonsleder Arbeidsrettet rehabiliteringspoliklinikk ARR Et arbeidsrettet tilbud som virker -kompetanse og samhandling 17.03.16 Caroline Torskog Seksjonsleder Arbeidsrettet rehabiliteringspoliklinikk - ARR Oppstart

Detaljer

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune Mestring for alle

Kommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune Mestring for alle Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2030, Levanger kommune Mestring for alle vedtatt 19.11.14, sak 54/14 Kortversjon Vektelegge mer tverrfaglig samhandling Organiseringen etter OU 2012 Fra geografisk organisering

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Samhandlingsreformen

Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen Bakgrunn for reformen 1) Vi har for liten innsats for å fremme helse og forebygge sykdom i Norge 2) Pasientenes behov for helhetlige og koordinerte tjenester besvares ikke godt nok

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l Forskningsstrategi Universitetssykehuset Nord-Norge HF 2013-2017 Dokumentansvarlig: Svein Ivar Bekkelund Dokumentnummer: MS0180 Godkjent av: Marit Lind Gyldig for: UNN HF Det er resultatene for pasienten

Detaljer

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering, Lillestrøm, 19.mai 2016 Overordnede prinsipper

Detaljer

ET LØFT FOR PSYKISK HELSE

ET LØFT FOR PSYKISK HELSE ET LØFT FOR PSYKISK HELSE Bedre tjenester til mennesker med psykiske lidelser Brukernes behov og medvirkning skal stå i sentrum Mer kunnskap og økt åpenhet om psykisk helse Større vekt på forebyggende

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2016 Innledning: Rusmiddelmisbruk og psykiske lidelser kan være svært belastende for den som rammes, også familie,

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Tidlig intervensjon ved psykoser - hva er beste tilnærmingsmetoder? Ellinor F. Major Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet

Tidlig intervensjon ved psykoser - hva er beste tilnærmingsmetoder? Ellinor F. Major Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet Tidlig intervensjon ved psykoser - hva er beste tilnærmingsmetoder? Ellinor F. Major Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet 1 Hva skal norske helsemyndigheter ha fokus på? 2 Fra helsemyndighetenes

Detaljer

Handlingsplan for landsmøteperioden 1007 2010

Handlingsplan for landsmøteperioden 1007 2010 Handlingsplan for landsmøteperioden 1007 2010 Vedtatt på Landsmøtet 2007 Handlingsplanen er en overordnet plan og skal være Landsmøtets bestilling til Landsstyret og sekretariatet for prioriterte målområder

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE NASJONAL SATSING (1998-2006) EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 Levanger Kommune mars 2003 1 1. Bakgrunn St.prop nr 63 Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006

Detaljer

Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse?

Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse? Hva er brukermedvirkning? Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse? "Brukermedvirkning er en arbeidsform hvor jeg har innflytelse på tjenesten jeg tilbys. Men reell

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet LPP konferanse Gardemoen, 19.10.14 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Målet ligger fast Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv (Det norske

Detaljer

Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg!

Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg! Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg! Ketil Nordstrand Seniorrådgiver Avdeling for psykisk helse og rus 07.12.2012 Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St.

Detaljer

FOLKEHELSEARBEID I VEGA KOMMUNE Flere leveår med god helse for befolkningen Reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen

FOLKEHELSEARBEID I VEGA KOMMUNE Flere leveår med god helse for befolkningen Reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen FOLKEHELSEARBEID I VEGA KOMMUNE Flere leveår med god helse for befolkningen Reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen Folkehelsearbeid FØR Poliomyelitt Tuberkulose Rent drikkevann

Detaljer

Veier videre - Hvordan kan kunnskap fra Ungdom i svevet komme til nytte for Arbeids- og velferdsdirektoratet?

Veier videre - Hvordan kan kunnskap fra Ungdom i svevet komme til nytte for Arbeids- og velferdsdirektoratet? Ungdom i svevet hva fant de? 19.11.2015 Veier videre - Hvordan kan kunnskap fra Ungdom i svevet komme til nytte for Arbeids- og velferdsdirektoratet? Arbeids- og velferdsdirektoratet seniorrådgiver Åse

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Strategi for brukermedvirkning 2013-2018 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Oslo universitetssykehus tar brukermedvirkning på alvor

Detaljer

"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter

Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - 5 delprosjekter Høring fra Kautokeino kommune: "Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter Innledning Det vises til høringsbrev. Kautokeino

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

STRATEGISK PLAN VEDTATT 2016 STRATEGISK PLAN FOR BLÅ KORS NORGE

STRATEGISK PLAN VEDTATT 2016 STRATEGISK PLAN FOR BLÅ KORS NORGE STRATEGISK PLAN 2014-2018 VEDTATT 2016 STRATEGISK PLAN FOR BLÅ KORS NORGE 2014-2018 Vedtatt på generalforsamlingen 27 28. mai 2016 BLÅ KORS' VISJON Med hjerte, kunnskap og kraft skaper Blå Kors muligheter

Detaljer

Innvandrerbefolkningen helse og helsetjenester

Innvandrerbefolkningen helse og helsetjenester Innvandrerbefolkningen helse og helsetjenester Innledning Det finnes en rekke utfordringer når det gjelder innvandrerbefolkningen og helse. En rekke studier har vist høyere sykelighet og dårligere helse

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Strategisk plan Hordvik skole Del 2 Arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

Strategisk plan Hordvik skole Del 2 Arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse n Strategisk plan 2016-2020 Hordvik skole Del 2 Arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse Strategisk plan Grunnlag og målsetting Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen

Detaljer

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nettverk for læring og mestring, Helse Vest, 10. nov 2016 Helhet,

Detaljer

Sjumilssteget i Østfold

Sjumilssteget i Østfold Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn

Detaljer

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11. Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Bakgrunn OU-prosess i kommunen i 2012 Prosjektplan vedtatt i Driftskomiteen 2.10.13: Det foreslåtte mandatet

Detaljer

PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1. Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE

PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1. Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1 Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 2 2 www.pasientogbrukerombudet.no PO - årsmelding

Detaljer

Høring: Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Høring: Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo, 14. januar 2011 Vår ref: 73/3900/2011 AC/hs Høring: Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Norsk Psykologforening mener styrking

Detaljer

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år?

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år? Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år? Helseledersamling 9-10/6 2016 Ørland Kysthotell Samhandlingsdirektør Tor Åm St. Olavs Hospital HF Mål og følge-evaluering

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, herunder helsestasjon for ungdom

Nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, herunder helsestasjon for ungdom Nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, herunder helsestasjon for ungdom Helsesøsterkongressen Stavanger den 23.-24. april 2014 Seniorrådgiver/helsesøster Astrid H.

Detaljer

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Lysbilde 1 FELLESORGANISASJONEN Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Tone Faugli, medlem av AU og leder av seksjon for vernepleiere Nestleder

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste skal gi tilbud til mennesker med psykisk problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Arbeidsmarkedet og et inkluderende arbeidsliv - psykisk helse og rus i et IA-perspektiv Lisbeth Fransplass

Arbeidsmarkedet og et inkluderende arbeidsliv - psykisk helse og rus i et IA-perspektiv Lisbeth Fransplass Arbeidsmarkedet og et inkluderende arbeidsliv - psykisk helse og rus i et IA-perspektiv. 21.11.16 Lisbeth Fransplass Jeg vil si noe om: Våre felles utfordringer. Hvordan kan rusmiddelforebygging integreres

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse

Detaljer

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN Innspill fra Norsk psykologforening Psykisk helse i folkehelsearbeidet Norsk psykologforening mener det er et stort fremskritt for befolkningens helse, at Regjeringen

Detaljer

Handling eller behandling er det så viktig da?

Handling eller behandling er det så viktig da? Handling eller behandling er det så viktig da? Rusdag 2015 Tysvær, 19. januar 2015 Ja takk! Begge deler! Ole Brumm Petter Dahle, Nestleder Hva er psykisk helse? «Den morgenen du våkner uten å kjenne smerte,

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

Læring og mestring en viktig brikke i helheten. Ellen Margrethe Carlsen, seniorrådgiver Erfaringskonferanse, Trondheim 31.mai 2012

Læring og mestring en viktig brikke i helheten. Ellen Margrethe Carlsen, seniorrådgiver Erfaringskonferanse, Trondheim 31.mai 2012 Læring og mestring en viktig brikke i helheten Ellen Margrethe Carlsen, seniorrådgiver Erfaringskonferanse, Trondheim 31.mai 2012 Disposisjon Læring og mestring i et historisk perspektiv Samhandlingsreformen

Detaljer

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009)

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) Formannskapet 20. oktober 2009 Samhandling i helsetjenesten Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) 1. Drammen geriatriske

Detaljer

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Frivillighet og velferd roller og samspill. Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid

Frivillighet og velferd roller og samspill. Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid Frivillighet og velferd roller og samspill Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors Hvorfor er frivilligheten avgjørende Hva kan Buskerud Røde Kors bidra

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell.

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. May Cecilie Lossius Helsedirektoratet Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. NORDISK KONFERANSE: Aktiv fritid for alle May Cecilie Lossius

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever

Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever Folkehelsekonferansen 2014 Oslo, 14. oktober 2014 Ingrid Leversen Seniorrådgiver Nasjonalt senter for mat,

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Prosjektbeskrivelse. Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner Prosjektbeskrivelse Prosjekttittel Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner Målsetting Prosjektet Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner (heretter kalt Prosjekt ) skal stimulere

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Høringsinstanser. Barneombudet Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet Bedriftsforbundet Bipolarforeningen

Høringsinstanser. Barneombudet Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet Bedriftsforbundet Bipolarforeningen Høringsinstanser ADHD Norge Akademikerne Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsgiverforeningen Spekter Aurora, Støtteforeningen for mennesker med psykiatriske helseproblem Autismeforeningen i Norge Actis

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Kronikk. Samhandling er også sambehandling

Kronikk. Samhandling er også sambehandling Kronikk Forfattere: Bjørn Lydersen generalsekretær Mental Helse Tonje Rock Løwer kommunikasjonsleder Mental Helse Samhandling er også sambehandling Det at samhandlingsreformen i så stor grad handler mer

Detaljer

Årsrapport 2013. Helse, rehabilitering og barnevern

Årsrapport 2013. Helse, rehabilitering og barnevern Årsrapport 2013 Helse, rehabilitering og barnevern 1. Om resultatenheten Helse, rehabilitering og barnevern Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder* Bente Molde Helsestasjon Ann-Mari

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi psykisk helse. Prosjektleder Berit Kolberg Rossiné Sosial- og helsedirektoratet

Kommunikasjonsstrategi psykisk helse. Prosjektleder Berit Kolberg Rossiné Sosial- og helsedirektoratet psykisk helse Prosjektleder Berit Kolberg Rossiné Sosial- og helsedirektoratet Avklaringer Helse- og omsorgsdep har delegert til Sosial- og helsedirektoratet å følge opp Opptrappingsplanen for psykisk

Detaljer

Habilitering og rehabilitering i kommunene: - RIKTIGE TILTAK - PÅ RIKTIG NIVÅ - TIL RETT TID

Habilitering og rehabilitering i kommunene: - RIKTIGE TILTAK - PÅ RIKTIG NIVÅ - TIL RETT TID Habilitering og rehabilitering i kommunene: - RIKTIGE TILTAK - PÅ RIKTIG NIVÅ - TIL RETT TID 1 Riktige tiltak på riktig nivå til rett tid God habilitering og rehabilitering for funksjonshemmede og kronisk

Detaljer

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne

Detaljer

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for habilitering av barn og unge aktivitet og deltakelse

Nasjonalt kompetansesenter for habilitering av barn og unge aktivitet og deltakelse Nasjonalt kompetansesenter for habilitering av barn og unge aktivitet og deltakelse VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER les mer på www.vhss.no Bodø(45 min) Fauske (25 min) VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Etablert

Detaljer