Året for psykisk helse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Året for psykisk helse"

Transkript

1 Året for psykisk helse ÅRSMELDING 2006 Du har det Jeg har det Sjefen har det Psykisk helse Det er vi sammen om

2 Visjon: Et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser og deres pårørende, og et rausere og varmere samfunn som bidrar til god psykisk helse. ARBEIDSGLEDEN TRUMFER ALT Året for politisk gjennomslag Foto: Trond Isaksen Stabilitet, forutsigbarhet, humør og optimisme er det som preger hverdagen til ansatte på Rema 1000 Distribunal Sør i Sandnes. De klager aldri, er blant de mest stabile, kommer aldri for sent. Det e` herlege folk å jobba med, sier arbeidsstokken på Rema 1000 når de blir bedt om å kommentere kollegene sine som har litt mer enn utdannelse og arbeidserfaring på CV-en. Tor Inge Jakobsen er en av dem. Han har psykiske problemer og er dessverre ikke blant de mest ettertraktede på arbeidsmarkedet. Men hos Rema 1000 viser han at han er mye mer enn sykdomshistorien sin. Sammen med fire andre som også er rekruttert gjennom NAV og trygdekontoret får han attesten «alltid godt humør», «stor arbeidslyst» og «skaper miljø for andre». Dessuten er han kåret til «Årets medarbeider». Og jobben er like viktig for Tor Inge Jakobsen som han er for jobben. Det betyr alfa og omega for meg, sier han. Arbeid og psykisk helse har vært det store temaet for Rådet for psykisk helse i Les mer på de neste sidene. (Sitatene er hentet fra Aftenposten 14. desember Gjengitt med tillatelse fra journalist Lars-Ludvig Røed.) Tor Inge Jacobsen (t.v) er bedriftens gledesspreder på Rema 1000 Distribunal Sør. Kristian Vatne og Bente Bekvik er glade for at bedriften slipper til mennesker som vanligvis stenges ute fra arbeidsmarkedet. Rådet for psykisk helse erobret mange politiske skanser i Vårt arbeid handler ikke bare om helsepolitikk, men om alle de områdene som er viktige i et menneskes liv. Vi har jobbet med arbeidsliv, med inkludering, med integrering og med skolehelsetjenesten. Hvis mennesker skal holde seg psykisk friske, er disse områdene vel så viktige som selve helsetilbudet. Arbeid for åpnere arbeidsliv Vi er en troverdig politisk aktør som utfordrer politiske myndigheter. I 2006 fikk arbeids- og inkluderingsministeren høre like mye fra oss som helseministeren fikk. På en stor temadag for arbeid og psykisk helse 5. desember var statsråd Bjarne Håkon Hanssen tilstede og fikk høre om det vi gjør for å spre kunnskap og påvirke holdninger både blant arbeidsgivere og i det offentlige tjenesteapparatet. Likeverd og likebehandling Hvordan skal vi forholde oss til psykisk helse i et flerkulturelt samfunn? Hvorfor er ikke-vestlige innvandrere mer utsatt for psykiske lidelser enn andre, og hva kan vi gjøre med det? I 2006 la vi ned et betydelig arbeid for å skaffe oss mer kunnskap om dette og peke ut noen veier videre. Noe av det viktigste vi lærte, var at integrering og likebehandling både i arbeidsliv og helsetjenestene er helt avgjørende. Høsten 2006 la vi ned et større strategisk arbeid for å styrke skolehelsetjenesten, og vi hadde tett kontakt både med helseministeren, stortingspolitikere og helsesøstrene. Skolehelsetjenesten i Norge er svak og få helsesøstre har tid til å ta vare på barnas psykiske helse. Kvalitet og kommuner Og så jobber vi selvsagt ufortrødent videre med å komme til bunns i hva som er god kvalitet i psykisk helsearbeid. Hver stein blir snudd, og vi har satt i gang mange dialoger lokalt om hvorvidt det er de riktige tjenestene som blir tilbudt i dag, eller ikke. Disse samtalene er en del av vårt Kvalitetsutvikling i psykisk helsearbeid (KUP). Kommunene har en nøkkelrolle for å gi mennesker med psykiske lidelser et godt og meningsfullt tilbud. I 2006 ga vi Kommunalog regionaldepartementet utfordringen: Nå må kommunene løfte psykisk helsearbeid opp på nivå med eldreomsorg og barnehager! For å komme videre med dette har vi invitert Kommunenes Sentralforbund til et samarbeid, og hatt flere møter med kommunepolitikere og stortingspolitikere. Det vi har fortalt dem, er at desentralisering ikke er et spørsmål om økonomi, men om hva som faktisk er god hjelp. Sunniva Ørstavik generalsekretær Foto: Alf Ove Hansen 2 ÅRSRAPPORT 2006 RÅDET FOR PSYKISK HELSE 3

3 EN LEDER SOM LETER OG FINNER ET VARMT HJERTE UNDER FRITIDSKLÆRNE Logistikksjef Reidar Sørvåg er avhengig av effektive og arbeidsvillige mennesker for å få unna jobben på Rema 1000 Distribunal Sør i Sandnes. Han har funnet det han trenger der nesten ingen andre tror det er bryet verdt å lete. Fem av 55 ansatte hos logistikksjef Sørvåg er i en situasjon der de fleste dører inn til arbeidslivet er stengt. Psykiske problemer gir ikke pluss i margen når arbeidsgiver vurderer søkere. Men Sørvåg ser etter noe annet. Han vil ha innsatsvilje og arbeidsglede. Og det får han gjerne i fullt monn hos folk som endelig får vise hva de er gode for. Reidar Sørvåg forteller om sine erfaringer til en lyttende forsamling 5. desember. Full innsats Hver morgen klokka 05.40, en time før han må, stiller Tor Inge Jakobsen på jobb. Ferie er ganske uinteressant, jobben frister mer. Sammen med kollegene plukker han dagligvarer fra hyllene og fyller biler som skal videre til butikkene. Jakobsen fikk sjansen på Rema 1000 etter at Sørvåg hadde inngått en avtale med NAV om å prøve ut arbeidskraft gjennom en ordning der de deler lønnsutgiftene. Hvis det fungerer, venter en fast jobb, og så langt har det fungert med nesten alle. Fikk pris for å vise vei Sørvåg går foran og velger utradisjonelt. To stolte vinnere av «Leder viser vei Jobb for livet-prisen» Reidar Sørvåg og Steinar Olsen, omgitt av jurymedlemmene: (F.v) Trine Lise Sundnes LO-sekretær, Vibeke Hammer Madsen administrerende direktør i Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon og Frode Geitvik informasjonsdirektør i Hafslund ASA. Det fikk han sitt synlige bevis på da han mottok prisen Leder viser vei Jobb for livet av Rådet for psykisk helse i Og det er ikke bare på personalsiden Reidar Sørvåg ligger foran, lageret i Sandnes er også blant de aller mest effektive i hele Rema. Rekrutteringen av mennesker med psykiske problemer er ikke veldedighet. Vi kan jo ikke ansette folk vi faktisk ikke trenger, sier Sørvåg. Litt ekstra starthjelp De gode resultatene kommer imidlertid ikke av seg selv. I opplæringsperioden får de som ansettes gjennom avtalen med NAV, litt ekstra oppfølging for å komme godt i gang. Med faste evalueringsmøter og en fadderordning som ansvarliggjør kollegene, går det aller meste seg til. Vi må hjelpe til litt ekstra i startfasen. Lære opp, bidra til trygghet og selvsikkerhet. Vi ser store fremskritt, sier en av fadderne, Narve Lyder Carlsen. Steinar J. Olsen har et varmt hjerte som sier alle fortjener en sjanse uansett hvilken fortid man har. Steinar J. Olsen er gründer og daglig leder i Stormberg AS i Kristiansand, og i 2006 fikk han Leder viser vei Jobb for livetprisen av Rådet for psykisk helse. Stormberg produserer klær til lek og fritid og har hatt en voldsom vekst siden starten i Siden 2001 har omsetningen vokst fra 18 millioner til 80 millioner kroner, men penger er ikke noe mål i seg selv. På nettsidene sine forteller Stormberg at «vi er en kommersiell virksomhet som skal ha økonomisk overskudd og tjene penger. Stormbergs økonomiske resultater skal imidlertid skapes på en måte som er positivt for samfunnet.» Et godt forhold til menneskene Derfor har Stormberg også satt seg mål som ikke handler om kroner og øre. 25 % av de ansatte skal ha en bakgrunn som av en eller annen grunn gjør det vanskelig å få innpass i arbeidslivet. Det handler om å ikke forholde seg likegyldig til samfunnet rundt seg. Vi må tjene penger. Det er vi nødt til for å overleve og hevde oss i konkurransen. Men ikke bare det. Vi skal også ha et godt forhold til menneskene, både de som er innenfor og utenfor bedriftens vegger, sa Steinar til Fædrelandsvennen etter at han fikk prisen. Åpen kontordør En fjerdedel av de ansatte i Stormberg hadde kanskje stått utenfor arbeidslivet ennå hvis det ikke var for Steinar J. Olsen. Og logistikkog kundekonsulent Magnus T. Schlichting Foto: Stormberg kan fortelle at Olsen ikke bare sørger for å at de får jobb, men også tar godt vare på medarbeiderne i hverdagen. Kontoret til Steinar er alltid åpent hvis det er behov for å snakke, sier Schlichting. Det kan være seriøse eller mindre viktige saker som gjelder den ansatte, men en fellesnevner er at Steinar sjelden sier nei hvis det er snakk om å hjelpe en ansatt ut av en knipe. Støtte til krisesentre Og som om ikke det var nok. I Stormberg har de også et hjerte for mennesker utenfor bedriften: Vi støtter krisesentrene med økonomiske tilskudd, samt med turtøy og barnetøy til dem som bor på krisesentrene. I tillegg arrangerer medarbeiderne i Stormberg turdager for Lederne som var til stede 5. desember ble grepet av den sterke historien til Øystein Solli. Nå er jeg endelig på vei til det livet jeg ønsker å leve. Det handler om å ikke forholde seg likegyldig til samfunnet rundt seg, sier Steinar J. Olsen, daglig leder av Stormberg. barna på krisesenteret i Vest-Agder, hvor det legges opp til allsidige aktiviteter som grilling, fjellklatring, natursti og konkurranser, forteller Schlichting. 4 ÅRSRAPPORT 2006 RÅDET FOR PSYKISK HELSE 5

4 EN JOBB FOR OSS ALLE Hvis alle som vil, skal få en jobb, har alle involverte en jobb å gjøre. Mennesker med psykiske problemer må fortelle om sine erfaringer med arbeidslivet, og ledere må lytte og lære. Det er hovedbudskapet i strategien Verdt en jobb som ble utviklet i Den nye strategien skal gjelde fram til 2009 og bygger på erfaringene som er gjort i perioden med prosjektet Usynlig psyk som er finansiert av Sosial- og helsedirektoratet. Den viktigste kursendringen handler om holdninger. Bedriftsledere tør ikke satse på mennesker med psykiske problemer fordi de først og fremst frykter at de vil bli en belastning. At de samme menneskene også representerer ressurser og muligheter, drukner helt. Et offentlig ansvar? Norsk arbeidsliv har hittil hatt liten plass for mennesker som vil inn i arbeidslivet etter psykisk sykdom. Men hvem er det som har ansvaret for å endre dette? Rådet for psykisk helse har de siste årene gjennomført flere holdningsundersøkelser som viser at lederne i arbeidslivet mener det er det offentliges oppgave å gi mennesker en ny sjanse. Det finnes imidlertid mange offentlige tiltak som skal gjøre det lettere å komme tilbake i jobb. Mennesker får behandling, arbeidstrening og videreutdanning. Slik Rådet for psykisk helse ser det, legger denne prosessen for mye av ansvaret på det enkelte mennesket. Opplevelsen av at vi alle har et felles samfunnsansvar for å skape et inkluderende samfunn, er nesten fraværende. Og når lederne lukker døra, forblir den stengt. Noen må snakke sammen Derfor er det holdningsendringer som får førsteprioriteten i den nye satsingen. Den beste vaksinen mot ekskluderende holdninger er opplevelser og erfaringer, og strategien legger opp til at ledere og brukere skal møte hverandre og fortelle sine historier. Stikkordet er kommunikasjon. De involverte må snakke sammen og våge å formidle både gode og dårlige erfaringer som alle kan lære av. Rådet for psykisk helse skal sørge for at både arbeidsgivere, kolleger, offentlige tilretteleggere og politiske beslutningstakere deltar og bidrar. Mer samarbeid Også helsevesenet har en avgjørende jobb å gjøre. Men i dag er det altfor lite samarbeid mellom helsevesenet og de som tilrettelegger for arbeid, blant annet gjennom NAV. De representerer i dag atskilte nettverk og bør i mye større grad kikke hverandre i kortene og jobbe sammen. Sånn kan kvaliteten på innsatsen til begge parter bli mye bedre. Og Rådet for psykisk helse vil legge til rette for at det kan skje. Et fellesskapsprosjekt Strategien Verdt en jobb handler om menneskers rett til å arbeide. Og det handler om at samfunnet skal slutte å sløse med arbeidsressursene. Samfunnet er summen av hva hvert enkelt menneske bidrar med, og når ikke alle får bidra, er det fellesskapet som til syvende og sist taper på det. Dette jobber vi for Rådet for psykisk helses beskytter HKH Kronprinsesse Mette-Marit ankommer arrangementet «Leder viser vei» 5. desember. Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen forsikret 5. desember de fremmøtte lederne om at regjeringen jobber for at alle skal få komme med i arbeidslivet, også personer med psykiske lidelser. Et rausere og varmere arbeidsliv der mennesker med psykiske problemer og sykdom får mulighet til arbeid på like vilkår som alle andre. Visjonen for arbeidslivssatsingen Verdt en jobb-bedrift Bedrifter som ser at inkludering er verdt en jobb, er virkelig verdt en pris! Rådet for psykisk helse ønsker å hedre bedrifter som tar inkludering på alvor og ansetter mennesker med psykiske problemer. Kandidatene til denne prisen er bedrifter som allerede er med i avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-bedrifter). Rådet for psykisk helse vil samarbeide tett med NAV, Arbeidslivssentrene og partene i arbeidslivet for å finne den rette Verdt en jobb-bedriften. Det er lederne som avgjør hvilken rekrutteringspraksis en bedrift har. Derfor vil Verdt en jobb-bedriftene garantert ha ledere som er gode til å tilrettelegge arbeid og skape en inkluderende arbeidsplass. Det fortjener de ros og heder for, og Rådet for psykisk helse vil gjøre denne innsatsen synlig for alle. Ambassadørkorps Rådet for psykisk helse har god kontakt med mange ledere og bedrifter som allerede viser vei i arbeidet for å inkludere mennesker med psykiske problemer. For psykolog Arnhild Lauveng var målet om utdannelse og arbeid viktig i alle årene hun var syk. Fremtidige tiltak i Verdt en jobb De er våre ambassadører og vil få en aktiv rolle i Verdt en jobb-satsingen. Ambassadørene skal fortelle hva de har erfart, både i direkte møter med andre ledere og gjennom oppslag i media. Inn i arbeid Vi startet også et prosjekt som har som mål å forplikte utvalgte bedrifter til å gi arbeid til en eller flere personer som har stått utenfor arbeidslivet en tid. I prosjektet vil vi samle erfaringer og kunnskap som kan fortelle oss mer om hva som skal til for at terskelen inn i arbeidslivet skal bli lavere. Utgangspunktet for prosjektet er at det i altfor stor grad har vært individets ansvar å forandre seg for å få en jobb. Samfunnet har tilbudt rehabilitering gjennom behandling, arbeidstrening og etterutdanning, og bedriftene har ventet til kandidatene har vært klare. Nå er det tid for å legge vekten på det felles samfunnsansvaret alle aktører har for å gi folk en ny sjanse i arbeidslivet. Derfor skal altså noen bedrifter forplikte seg til å gå foran, og erfaringene skal hjelpe flere i gang etter hvert. Veivalg i Verdt en jobb Rådet for psykisk helse har gjort noen grunnleggende valg for hvordan vi vil jobbe med arbeidsliv og psykisk helse. Vi vil kommunisere, ikke bare informere. Målet er å få mennesker i tale, både lederne i arbeidslivet og folk flest, og la dem komme til orde med sine erfaringer og fortellinger. Vi vil skape et involverende og forpliktende samarbeid mellom partene i arbeidslivet, brukerne, brukerorganisasjonene, NAV og Sosial- og helsedirektoratet. Vi vil motivere ledere og arbeidstakere til et felles løft og inspirere til endring hos ledere som ikke har tenkt på at det går an å inkludere mennesker med psykiske problemer. Vi vil formidle de personlige historiene slik at vi kan lære både av gode og dårlige erfaringer. Vi vil sørge for at også politikerne tar sin del av ansvaret. 6 ÅRSRAPPORT 2006 RÅDET FOR PSYKISK HELSE 7

5 SALG OG INNSAMLING GI RAUST FÅ RAUSHET! Vi utfordrer næringslivet Vår ambisjon har vært å øke inntektene fra næringslivet. Et tidkrevende nybrottsarbeid, vi utfordrer bedriftene til å se sammenhengen mellom sitt eget samfunnsansvar og vårt arbeid. Målet er å fortsette bevisstgjøringen for på sikt å få bedriften til å vise et større hjerterom for egne ansatte og for personer utenfor arbeidslivet. Vi etablerte i 2006 firmamedlemskap hvor bedrifter betaler kr pr. år. 20 firmaer tegnet medlemskap for å vise sin støtte til vårt arbeid. Et tydelig signal til oss om at næringslivet viser en gryende interesse for psykisk helse. Exxon Mobil Bislett Games og Oslo Maraton, hvor kjente personer stilte til start sponset av ulike firmaer, var også en måte firmaene støttet oss på. Under disse arrangementene fokuserte vi på psykisk helse generelt og sammenhengen mellom god fysisk og psykisk helse. PsychAid De innsamlede midlene fra psykologistudentenes innsamlingsaksjon gikk til arbeid for å etablere og drive flerkulturelle grupper av Mental Helse. Vi takker varmt for studentenes flotte engasjement. Man kan vinne mye på å bare gå for en bedre psykisk helse, sier Martin Bull Gudmundsen (ø.v) kjent fra Heia Tufte. Han deltok på Oslo Maraton i oktober sammen med OL-vinner Vebjørn Rodal (ø.h). En alltid like energisk hotellkonge Petter Stordalen (n.v) ble nesten innhentet av spurtvillige Kim-Daniel Sannes (n.h) under Mobil Bislett games i juni. Alle foto: Steinar Sværen Psykologistudentenes årlige innsamlingsaksjon gikk til Rådet for psykisk helse. Bøssebærere var ute og gikk i landets storbyer. Rådet for psykisk helse mottok i 2006 kr i støtte fra Hafslund. Vi setter stor pris på den nytenking Hafslund står for. Målet videre er å få flere støttespillere fra næringslivet, som i tillegg til å bevilge økonomisk støtte, parallelt bidrar til å øke kunnskap om temaet vi arbeider med. Salg og informasjonsmateriell Med mål om å gjøre vårt informasjonsmateriell mer tilgjengelig for så mange som mulig, besluttet vi i fjor å redusere prisen på temaheftene. Dette er blitt positivt mottatt og flere har nå råd til å kjøpe vårt informasjonsmateriell. SLIK STØTTER DU Rådet for psykisk helse: Private støttespillere En gave til Rådet for psykisk helse er en investering i et varmere og rausere samfunn. Vi har i overkant av 1200 støttemedlemmer og faste givere. De representerer en god plattform, men vi må øke antall støttespillere for å få inn midler til vårt arbeid. Fast giver Som fast giver gir du kr. 150 pr. måned via AvtaleGiro. Som fast giver får du abonnement på bladet Psykisk helse til sterkt redusert pris. Støttemedlem Som støttemedlem gir du kr. 200 pr. år. Firmamedlemskap For kr mottar firmaet et gruppeabonnement på 5 eksemplarer av bladet Psykisk helse som kommer ut seks ganger i året, samt ett eksemplar av hvert av arbeidslivsheftene. Rådet for psykisk helse har også hatt et aktivt medieår. Vi har hatt mange saker på redaksjonell plass både i aviser, radio og TV og forfattet en rekke kronikker og innlegg i tidsskrifter og nasjonale og lokale aviser. Vi har gjennom mediene satt dagsorden i en rekke viktige saker, blant annet stilt krav om bedre skolehelsetjeneste, styring av avtalespesialister og bedre psykisk helsetilbud til innvandrerbefolkningen. Oppslag i mediene er ett av flere virkemidler for å fremme våre synspunkter og krav. Vel så viktig er direkte kontakt med politikere og myndigheter. I 2006 har vi satset enda sterkere på politisk påvirkningsarbeid. Vi har møtt statsråder, statssekretærer, stortingspolitikere og lokalt folkevalgte, og påpekt mangler og vist til løsninger for godt psykisk helsearbeid. Rådet for psykisk helse har en viktig oppgave i å være en vaktbikkje på feltet psykisk helse. Gjennom medieoppslag og politisk kontakt har vi oppnådd å få et bredt fokus på viktige saker, som også har ført til endring i politikken. Foto collage: Hege Bruun Høy 8 ÅRSRAPPORT 2006 RÅDET FOR PSYKISK HELSE 9

6 FORTSATT HJERTEROM PÅ SKAUGUM TABUPRISEN 2006: UNGT, FLERKULTURELT OG OFFENSIVT Da kronprinsparet inviterte til gjestebud på Skaugum i høst, fikk de høre Arne Ove Nordhøys refleksjoner om hva arbeidet betyr i menneskers liv. I kjølvannet av tv-aksjonen Hjerterom fortsetter HKH Kronprinsesse Mette-Marit og HKH Kronprins Haakon å invitere til gjestebud der de samler mennesker som har erfaringer med rus og psykiske lidelser. I 2006 var temaet hvordan arbeidslivet inkluderer mennesker med psykiske lidelser og rusavhengighet. Arne Ove Nordhøy var invitert til gjestebud som ansatt i Rådet for psykisk helse. Da jeg ble bedt om å holde et innlegg, var det viktig for meg å komme med noen tanker om arbeid som sådan og ikke bare fortelle en lidelseshistorie om hvor vanskelig det er å få innpass i arbeidslivet, forteller Nordhøy. Det beste og det verste Arbeid representerer en stor spenning i menneskers liv. Arbeid, tror jeg, er både et av de viktigste bidragene til psykisk helse og på samme tid en av våre største leverandører av psykisk lidelse, sa Nordhøy i sitt innlegg. Og han utdyper: Hovedårsaken til dette er det faktum at vi mennesker er sosiale vesener. Det er i samvær og samspill med andre mennesker at vi er nærmest det levende livet. Men det er også her vi er mest sårbare og utsatte. Arbeidet kan velte oss Nordhøy beskriver hvordan konflikter på jobben, et arbeidsmiljø man ikke passer inn i, stress og overbelastning kan velte et menneskes psykiske helse. Samtidig kan jobben være selve limet som holder hverdagen sammen. De fleste som er i fullt arbeid, tilbringer mer av sin våkne tid sammen med kollegaer enn med sine ektefeller, samboere og private venner. Derfor blir det så viktig at de sosiale forholdene på jobben fungerer. For den som ikke lever i et fast forhold, og som Arne Ove Nordhøy satte arbeid og psykisk helse inn i et perspektiv til ettertanke. Kronprinsparets gjester kom fra Rådet for psykisk helse og Kirkens Bymisjon. i tillegg har få eller ingen venner, får jobben ofte en helt spesiell betydning. For han eller henne blir kanskje jobben den eneste navlestrengen som gir den sosiale næringen som han trenger. Arbeidet kan bygge opp igjen Og det en jobb kanskje har revet ned, kan en jobb også være med på å bygge opp igjen: Når psykisk lidelse rammer for fullt, blir ofte sosiale relasjoner, ens egen evne til å yte til fellesskapet og privatøkonomien sprengt i fillebiter, slik at man blir sittende igjen som en ribbet fuglunge som knapt har krefter til å komme med et pip eller to. Etter at noe slikt har skjedd, er en stakkar nødt til å sette sammen og konstruere sitt eget liv på nytt. Å få en meningsfull jobb er en svært viktig brikke i dette puslespillet. Og dette ønsket jeg å formidle til kronprinsparet og alle de andre fremmøtte på Skaugum, avslutter Nordhøy. De bryr seg om hverandre, bekjemper mobbing og skaper fellesskap. Og de jobber for at erfaringene deres skal få politisk betydning. Det skal godt gjøres å finne en mer verdig vinner av Tabuprisen enn Mental Helse Ungdom Akershus Flerkulturell gruppe. Hvordan er det å vokse opp i et flerkulturelt Norge? Mental Helse Akershus tok i 2005 initiativ til å samle ungdommer med helt andre erfaringer enn generasjonene før. Den flerkulturelle gruppa har blitt et sted ungdom møtes, forteller om livene sine, systematiserer informasjon og formidler det videre. Mange historier handler om mobbing, familiekonflikter og utestengning, om angst, depresjon og andre psykiske problemer. Ikke alle hadde navn på disse problemstillingene da de møttes første gang, men de visste at de trengte et sted å snakke om alt som tårnet seg opp innvending. Roper til skjermen Sidra Kalid er 18 år og styremedlem i laget. Hun har endelig funnet et sted der noen lytter til det hun har på hjertet. Det er så mye jeg skulle ha sagt. Hjemme sitter jeg og roper til skjermen under debattprogrammer om minoriteter og innvandring. Hadde de bare spurt meg, så skulle de fått høre hvordan ting egentlig er, forteller hun. For et bedre samfunn Til sammen blir alle historiene til et budskap også politikerne bør lytte til. Leder i laget, Samad Rah, er opptatt av at kraften bak de samlede erfaringene kan bety noe politisk og gir viktig informasjon om hvordan samfunnet vårt fungerer. Ikke minst er situasjonen på asylmottak urovekkende. Jeg vil påstå at de fleste som sitter i asylmottak sliter psykisk, på den ene eller andre måten. Mange asylsøkere har allerede hatt vanskelige liv. Så blir de sittende i evigheter på et trangt mottak i et fremmed land, ofte uten kontakt med fremmede og med en uviss fremtid. Samtidig vet de ofte lite om psykiske lidelser og hvor de kan få hjelp, sier Rah og fortsetter: Det burde ikke være nødvendig å være farlig for å få hjelp. Derfor oppsøker vi mottakene for å informere beboerne om hvilke tilbud som finnes på deres eget språk. Tabuprisen er en årlig ærespris fra Rådet for psykisk helse til en person eller gruppe som har bidratt på en spesielt positiv måte til å skape åpenhet om psykiske lidelser. Støtte og trygghet Med Tabuprisen 2006 gir Rådet for psykisk helse full honnør til arbeidet som Mental Helse Ungdom Akershus Flerkulturell gruppe gjør. Dette er ungdommer med flerkulturell og norsk bakgrunn, som gjør et veldig viktig arbeid for et varmere og rausere samfunn. De skaper mer åpenhet om psykiske problemer og gir hverandre støtte og trygghet i vanskelige situasjoner i livet, sa styreleder i Rådet for psykisk helse, Mette Kalve da hun delte ut prisen. (Kilde: Temaheftet Minoriteter og psykisk helse, Rådet for psykisk helse 2006.) Stolte representanter fra Mental Helse Ungdom Akershus Flerkulturell Gruppe mottok Tabuprisen for Foto: Steinar Sværen 10 ÅRSRAPPORT 2006 RÅDET FOR PSYKISK HELSE 11

7 TRAUMATISK I NORGE Det er tøft å komme fra krig og fattigdom, men ensomheten i Norge kan være like ødeleggende for menneskers psykiske helse. Innvandrere og psykisk helse var et viktig tema for Rådet for psykisk helse i Traumatiske opplevelser i hjemlandet skaper ikke automatisk psykiske problemer. Den som har opplevd vonde ting i livet, kan klare seg godt hvis livet ellers fungerer godt. Det gjelder å ha noe meningsfullt å gjøre og god støtte i mennesker rundt seg. Men hvis livet byr på arbeidsledighet, ensomhet og diskriminering, er den psykiske helsen ofte sårbar. Rådet for psykisk helse utarbeidet to publikasjoner om innvandrere og psykisk helse i Rapporten Psykisk helse i et flerkulturelt samfunn gir en analyse av årsaker til at ikke-vestlige innvandrere har høyere risiko for psykiske problemer. I tillegg ser rapporten på hvilke grupper som er spesielt utsatt, og gir forslag til tiltak. I temaheftet Minoriteter og psykisk helse er det intervjuer og møter med fagfolk og mennesker som selv har opplevd å slite psykisk. Alene i skolegården Saynab Mohamud forteller sin historie i temaheftet. Dette sier hun om møtet med skolen i Kristiansand etter flukten fra krig i Somalia: Som den eneste afrikanske jenta på skolen og kledd i «flyktning-klær» ble jeg raskt et mobbeoffer. Til å begynne med stod jeg bare og tok imot. Jeg var så alene. Etter en stund begynte jeg å slå tilbake. Jeg hatet Norge og følte meg som en tikkende bombe. Ungdomstiden til Saynab handlet om diskriminering og utestenging, om en skole og et hjelpeapparat som var handlingslammet og visste lite om flyktningenes situasjon, om frustrasjon og vold i hjemmet, om flytting og nye muligheter på Holmlia i Oslo. Og til slutt om vendepunktet som kom da Saynab fikk dra tilbake til flyktningleiren i Somalia og treffe moren sin igjen. I dag er Saynab kjent for sitt engasjement mot omskjæring, og hun jobber målrettet for å bli barnevernspedagog. Forhold som skaper risiko Den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen har flere psykiske plager enn etnisk norske innbyggere. Den store helseundersøkelsen Guro Fjellanger ledet arbeidet med rapporten «Psykisk helse i et flerkulturelt samfunn». Her overleverer hun den til arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen og til statssekretær Rigmor Aasrud fra Helse- og omsorgsdepartementet. Foto: Leif Gabrielsen. Saynab Mohamud hadde en veldig vanskelig ungdomstid i Kristiansand. for Oslos befolkning fra 2001 viser at risikoen faktisk er dobbelt så stor for denne gruppen. Ifølge rapporten Psykisk helse i et flerkulturelt samfunn er det noen sentrale faktorer som gjør denne gruppen spesielt utsatt. Fattigdom og arbeidsledighet, lavtlønnet og tungt arbeid, en utilfredsstillende boligsituasjon, ensomhet og diskriminering. Risikoen er imidlertid ikke likt fordelt. Noen grupper har enda mer sårbar psykisk helse enn andre. Det dreier seg om flyktninger, homofile og andre minoritetsgrupper som blir dobbelt stigmatisert, ungdom og mennesker som har et avhengighetsproblem. Levekår og diskriminering Rådet for psykisk helse peker på viktige veier videre for å forebygge og behandle psykisk sykdom hos utsatte innvandrergrupper. Rapporten viser at det er en nær sammenheng mellom levekår og psykisk helse, og at det er behov for å styrke innvandreres posisjon i arbeidslivet, på boligmarkedet og i møte med det offentlige. Et eksempel på hva som kan føre til diskriminering, er at språket i offentlige brev og dokumenter er for komplisert til at mange innvandrere forstår hva som skjer med saken deres, og hvordan de skal forholde seg. Det offentlige tjenestetilbudet er i det hele tatt ikke godt nok skodd for møtet med mennesker med annen bakgrunn, og svært ofte er det ildsjeler lokalt som redder tilbudet. Sånn skal det ikke være, systemene må sørge for at hver enkelt for hjelp uavhengig av bosted og hvem man møter i helsevesenet og på offentlige kontorer. Det man ikke snakker om Dette arbeidet blir imidlertid ikke ordentlig effektivt før innvandrermiljøene selv for alvor begynner å snakke om psykisk helse. Fremdeles dominerer tabuene, men noen går foran. I temaheftet om minoriteter og psykisk helse forteller Tayyab Munir Choudri om sitt arbeid i Internasjonal Helse- og Sosialgruppe: I mange minoritetsmiljøer er det å ha psykiske problemer veldig tabubelagt. Jeg vet om flere som har lyst til å oppsøke oss, men som blir stoppet av familien sin fordi de ikke vil at folk skal få greie på hva de sliter med. Rapporten peker på at det skjer mye positivt for å skape åpenhet om psykiske problemer, men at mye arbeid er prosjektbasert og lite langsiktig. Et av tiltakene fremover bør derfor være å evaluere disse tiltakene og integrere de gode metodene i det ordinære helsetilbudet. Paneldebatt ved lansering av «Psykisk helse i et flerkulturelt samfunn» med f.v.: Kenneth Svendsen (FrP), Samad Rah (leder Mental Helse Ungdom Akershus Flerkulturell gruppe), Guro Fjellanger (utvalgets leder), Kari Lise Holmberg (Høyre) og Kirsti Jareg (psykolog). «De fleste undersøkelser tyder på at flyktninger har større psykiske problemer enn andre immigrantgrupper. Men hvordan de får det materielt og sosialt i Norge, har faktisk sterkere sammenheng med den psykiske helsen deres enn traumene de har med seg i bagasjen.» Edvard Hauff, professor i transkulturell psykiatri ved Universitetet i Oslo. Les mer i temaheftet Minoriteter og psykisk helse fra Rådet for psykisk helse. Foto: Steinar Sværen Ungdom under press Når du er i en fase av livet da identitet og selvfølelse er under utvikling, er det ekstra viktig at omgivelsene aksepterer deg, og at du har trygg grunn under føttene. Det opplever mange unge med minoritetsbakgrunn at de ikke har. Ikke minst lever de under et ganske formidabelt krysspress. Nordmenn forventer at vi skal bli som dem selv, samtidig som de hele tiden forteller oss at vi ikke er det. Forsøker vi å tilpasse oss, mister vi fort posisjonen blant våre egne. Det eneste man kan gjøre er å lære å akseptere seg selv, sier Saynab Mohamud. Foto: Steinar Sværen 12 ÅRSRAPPORT 2006 RÅDET FOR PSYKISK HELSE 13

8 GODE METODER SPRER SEG Metoden Bruker spør bruker ble brukt med stor suksess i Ullern bydel i 2006, og nå vil Oslo kommune bruke verktøyet flere steder. Kvalitetsutvikling i psykisk helsearbeid (KUP) er et prosjekt med ambisjon om å ta brukernes erfaringer på alvor og la det få konsekvenser. Med utgangspunkt i rapporten Stykkevis og delt har vi siden 2003 arbeidet for brukermedvirkning, sammenheng og hjelp nærmere brukerens arenaer. KUP i praksis Under denne overskriften samarbeider vi om utvikling av lokale prosjekter. Hovedingrediensene i dette samarbeidet har vært ideutveksling, prosjektutvikling og økonomisk stimulering. Samtaler på Ullern Ett av tjenestestedene som tok kontakt med Rådet for psykisk helse og KUP i 2004, var bydel Ullern Oslo. Sammen med Vinderen Distriktspsykiatriske senter satte vi oss ned for å diskutere en utfordring som mange ansatte og brukere innen psykisk helse kjenner godt: Hvordan skal vi få til en god overgang fra institusjon til bolig for en gruppe mennesker som har levd en god stund i institusjon? Diskusjonene illustrerte mange viktige tema: Hvordan skal spesialisthelsetjenesten og kommune/bydel samarbeide når brukere har både omsorgsbehov og behandlingsbehov? Hvordan kan spesialisthelsetjenesten bidra til at det å flytte i egen bolig blir en god og varig løsning, også når menneskene det gjelder har slitt tungt i lang tid? Hvordan kan vi bidra til at ansatte og brukere finner fram til de mulighetene som ligger i å ha egen leilighet, knyttet til selvstendighet, selvbestemmelse og langsiktig vekst, og ikke gjenskaper institusjonen i de nye leilighetene? Hvordan kan vi få fram konkrete vurderinger fra brukere som vanligvis ikke hever stemmen eller deltar i dialogkonferanser? Disse temaene spinner rundt tre sentrale utfordringer for å realisere Opptrappingsplanen for psykisk helse: Hvordan skaper vi sammenheng mellom ulike deler av hjelpeapparatet for mennesker med psykiske lidelser? Hvordan går vi frem for å realisere brukermedvirkning? Hva er god hjelp nært eller på brukernes egne arenaer? Bydel Ullern, Vinderen distriktpsykiatriske senter og Rådet for psykisk helse utviklet et prosjekt som forsøkte å løse disse spørsmålene og bidra til at slike utfordringer også kunne løses i framtiden. 1) Bruker spør bruker ble valgt som en metode til å få fram konkrete vurderinger fra brukerne om hva de ønsket seg, og styrker og svakheter ved tilbudet man fikk. (www.brukererfaring.no) Resultatene herfra ble formidlet til dem som arbeidet med dette prosjektet. 2) Det ble utviklet et tettere samarbeid mellom DPS og bydel om hvilke tjenester brukerne skulle ha før og etter at de flyttet i egne leiligheter. Dette besto av flere samarbeidsarenaer, blant annet møter og dialogkonferanser. Nytter det? Prosjektet ble kalt KUP-Ullern og har hatt mange spennende virkninger. Den opprinnelige utfordringen fikk godt fokus, og brukere, bydel og DPS lyktes i å få til en overgang fra institusjon til bolig som gitt en stabil forankring i egen bolig. Prosjektet har også hatt andre viktige ringvirkninger. Samhandlingen og den gjensidige forståelsen mellom Bydel Ullern og Vinderen DPS er blitt enda bedre enn før. Viktige diskusjoner om framtidens tjenestetilbud føres aktivt ved Vinderen DPS og i bydelen. En annen spennende ringvirkning er at Helse- og velferdsetaten i Oslo kommune har bestemt seg for å satse på Bruker spør bruker som en metode for brukermedvirkning i hele Oslo kommune. Frem til april 2007 hadde sju bydeler gjennomført undersøkelser med Bruker spør bruker. Disse undersøkelsene kan bidra til konkrete tips om forbedringer, viktige kritikk og innspill fra stemmer som ikke ytrer seg så ofte, og kontakt og empowerment i brukermiljøer som bydelslag av Mental Helse Oslo. Inspirerende og nyttig. Slik oppsummerer (f.v.) Kristin Gryvill, Gerd Lindeberg og Kjersti Vagard erfaringene fra «Bruker spør bruker»-opplegget i KUP-Ullern. Inspirerende og nyttig Det er inspirerende å bli intervjuet av andre brukere. Metoden Bruker spør bruker er godt mottatt på Vinderen Distriktspsykiatriske Senter (DPS) i Oslo. Brukerne selv opplevde at de kunne si alt de hadde på hjertet, og brukerne som stilte spørsmålene var profesjonelle og gjorde en god jobb. Personalet på sin side, fikk mye viktig informasjon om hvordan brukerne opplevde det å skulle flytte i egen bolig. Vi i personalet fikk mange svar som gav oss bekreftelse på det vi jobber for. Vi syntes nok ikke det var mange negative eller kritiske svar. Alle var mer fornøyde enn vi var selv, forteller Gerd Lindeberg ved Vinderen DPS. Brukernes opplevelser av å ha vansker med å lage mat, stelle leilighet etc. er viktig for oss. Likeledes at de var fornøyde med individuell plan og ansvarsgrupper. De var glad for treffstedet og kursene vi driver. Det å være selvstendig og ta ansvar for seg selv, og samtidig ha mulighet for å være sosial, er ifølge tre av brukerne det viktigste med å flytte i egen bolig. Det kan være fint å ha noen å snakke om problemene med, men ofte er det greit å ikke gjøre det også. Foto: Hege Bruun Høy Deltakelse er en utfordring Det er ikke lett å skape god brukerdeltakelse. På Vinderen DPS har de ikke minst sett betydningen av godt forarbeid. De satte i gang arbeidet i en periode da mange holdt på å flytte inn og ikke helt hadde slått seg til ro ennå. Motivering, informasjon, gjentakelse, oppslag, brev i postkasser ja, forarbeidet kunne forbedres. Jeg tror på repetisjon, sier Gerd Lindeberg. 14 ÅRSRAPPORT 2006 RÅDET FOR PSYKISK HELSE 15

9 UTVIKLER, UTFORDRER, FORMIDLER I 2006 har Rådet for psykisk helse jobbet systematisk og målrettet med sine tre hovedoppgaver: Utvikle faget, utfordre myndighetene og formidle kunnskap. Her er noen av høydepunktene. Alltid på vakt politisk påvirkning Det har vært mange politiske diskusjoner i organisasjonen i 2006, spesielt i forbindelse med at vi har arbeidet med et helse- og velferdspolitisk program. Alle medlemmer har fått mulighet til å komme med innspill. Et puslete statsbudsjett Medlemmene har spesielt vært bekymret for at mange mennesker med psykiske lidelser ofte er uten arbeid og utdanning, har dårligere boforhold, lite nettverk og dårlig personlig økonomi. Da statsbudsjettet kom, ga vi derfor spesielt uttrykk for at det ikke tok godt nok tak i fattigdomsproblemet. På dette området mente Rådet for psykisk helse at statsbudsjettet rett og slett var puslete. Hektisk politisk møteaktivitet Politikerne vil gjerne treffe Rådet for psykisk helse, og det er gjennomført mange møter med ledende politikere i Vi blir også stadig oftere kontaktet av politikere på alle forvaltningsnivåer som ønsker våre innspill og synspunkter. Opptrappingsplanen går mot slutten, og det har vært viktig å understreke at kommunene har et ansvar for å gi et godt og helhetlig tilbud. TV, radio og aviser Rådet for psykisk helse skriver avisinnlegg og deltar i radio- og tv-debatter, og vi er spesielt opptatt av å sette søkelys på velferdsutfordringene og inkluderende arbeidsliv. De politiske målene og veivalgene for psykisk syke når det gjelder velferd og likeverd er ikke gode nok. Rådet for psykisk helse får en stadig tydeligere helse- og velferdspolitisk profil, og det blir lagt merke til i mediene. Alltid videre fagutvikling I 2006 har Rådet for psykisk helse utviklet faget videre gjennom Kvalitetsutvikling i psykisk helsearbeid (KUP), gjennom Hjerteromsarbeidet og gjennom viktige prosjekter innen rehabilitering, forebygging og forskning. KUP påvirker fagfeltet Prosjektet Kvalitetsutvikling i psykisk helsearbeid (KUP) er etablert som et kraftsentrum for kvalitetsutvikling. Det er blitt godt kjent i ulike fag- og brukermiljøer, og har skapt et nasjonalt og internasjonalt nettverk. Prosjektet finansieres av Sosial- og helsedirektoratet. KUP har i 2006 samarbeidet spesielt med seks foregangs-dps-er, som skaper nettverk, gir inspirasjon og er gode eksempler for landets øvrige DPS-er. KUP har også arrangert fem regionale møteplasser, der brukere, pårørende og tjenesteapparat møttes og snakket om de lokale kvalitetsutfordringene og mulighetene for forbedringer. Kvalitet utvikles i praksis. Vi har i 2006 tildelt stimuleringsmidler til seks prosjekter som søker å finne måter å skape helhet og sammenheng i tjenestene på, styrke brukermedvirkning og forbedre praksis. Kvaliteten i utdanningene Prosjektet KUP i utdanningene fikk støtte fra Sosial- og helsedirektoratet. Rapporten Utdanning til morgondagens praksis viser at verken brukermedvirkning, samhandling eller lokalbaserte arbeidsmåter er tilstrekkelig implementert i helseutdanningene. Fortsatt Hjerterom I 2006 ga vi nærmere 10 millioner kroner til mer Hjerterom, hvorav 20 nye nasjonale prosjekter skal bidra til gode tiltak for mennesker med psykiske lidelser. Midlene som kom inn under tv-aksjonen Hjerterom i 2004, går til væresteder i regi av brukerorganisasjonene, rehabiliteringstiltak med arbeid og inkludering i fokus og styrking av selvhjelp og mestring i bedringsprosessen for mennesker med alvorlige psykiske lidelser, samt til internasjonale tiltak. Forskning, forebygging og rehabilitering Ny kunnskap om psykisk helse er helt nødvendig for å skape bedre hjelp og bedre tjenester. Sentralt for alle prosjekter som får støtte gjennom Rådet for Bjarne Håkon Hanssen mottar julekalender med mening av Rådet for psykisk helse. psykisk helse, er at brukernes perspektiv og deltakelse står i sentrum. Det er en strategi som både skaper bedre tjenester og bedre kunnskap, samtidig som det gir den mest treffsikre endringen i feltet. I overkant av 14 millioner kroner gikk i 2006 til ulike prosjekter finansiert av Helse og Rehabilitering. Forskning nytter! I mars 2006 arrangerte Rådet for psykisk helse konferansen Forskning nytter i samarbeid med Norges forskningsråd. Vi la stor vekt på å få frem hvordan ny kunnskap kan tas i bruk i brukeres og behandleres hverdag. Det vi vet, får du også vite Vi har i 2006 fortsatt folkeopplysningsarbeidet overfor allmennheten og fagmiljøer. Vi har arbeidet for å motvirke fordommer og skape økt åpenhet, på ulike arenaer og med ulike virkemidler. Usynlig psyk psykisk helse i arbeidslivet Målet i 2006 var å kommunisere med ledere som har ansvar for å ansette og inkludere mennesker med psykiske lidelser. Vi gjennomførte tre møtepasser for ledere, brukere og tilretteleggere. Det ble avholdt Gjestebud hos Kronprinsparet på Skaugum der temaet var arbeid og inkludering. Deltakere på arrangementet Verdt en jobb 5. desember kunne fortelle om fornyet vilje til å skape et åpnere arbeidsliv. Alle har en psykisk helse nå et tilbud i satsingen Psykisk helse i skolen Sosial- og helsedirektoratets fellessatsing Psykisk helse i skolen har nå det fulle ansvaret for å tilby Alle har en psykisk helse og kursing i bruk av dette til landets grunnskoler. Rådet for psykisk helse reviderte i 2006 undervisningsmateriellet og ga det et design som samsvarer med designet i materiellet i fellessatsingen for øvrig. Revideringsarbeidet var knyttet til en større endring i prosjektarbeidet for 9. klassetrinn samt å supplere materiellet med veiledningsark med forslag til modeller for samarbeid mellom skole og helsetjeneste i kommunen. Verdensdagen for psykisk helse 2006 I 2006 markerte Rådet for psykisk helse dagen med et større arrangement på Frogner kino, der ungdom og psykisk helse var tema. HKH Kronprinsesse Mette-Marit deltok, og filmen Reprise ble vist til ungdommer fra brukerorganisasjonene, psykologi- og legestudenter og andre interesserte. Vi fikk også belyst temaet gjennom et større oppslag i VG, der seks unge mennesker fortalte sine historier. Bladet Psykisk helse Bladet Psykisk helse er i stadig utvikling og endring, og formålet er alltid å skape åpenhet og øke kunnskapen om psykiske lidelser i befolkningen. I 2006 hadde bladet flere større reportasjer om lokalt psykisk helsearbeid, blant annet fra Birmingham i England. Psykisk helse har gjennom disse reportasjene tatt et større grep om de viktige faglige debattene på psykisk helse-feltet. Temahefter Det ble i 2006 produsert fire temahefter, hvorav to er reviderte utgaver av hefter vi har gitt ut før: Minoriteter og psykisk helse Lokalbasert psykisk helsearbeid Schizofreni revidert Bipolar lidelse revidert Nettsidene har vært under omlegging i Vi har jobbet for å gjøre fast informasjon mer brukervennlig og oversiktlig, samtidig som vi vil gjøre nettsidene bedre på nyheter og aktualiteter. Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad (t.v.) besøkte organisasjonenes stand ved Stortinget på Verdensdagen for psykisk helse, der hun blant annet møtte generalsekretærene Olav Kasland i Mental Helse og Sunniva Ørstavik i Rådet for psykisk helse. Foto: Steinar Sværen 16 ÅRSRAPPORT 2006 RÅDET FOR PSYKISK HELSE 17

10 PROSJEKTER STØTTET AV RÅDET FOR PSYKISK HELSE I 2006 HELSE OG REHABILITERING 2006 Forskning Anoreksi: Pasientenes erfaring Ragnfrid H. S. Nordbø, doktorgradsstipendiat, Nasjonalt folkehelseinstitutt. Med sikte på bedre forebygging og behandling. Kvalitativ analyse av pasienters erfaring fra behandling og liv med anoreksi. 3. år kr ,-. Totalt bevilget ,- f.o.m Endringer i psykiske vansker Tilmann von Soest, doktorgradsstipendiat, NOVA. Prediktorer for depressive symptomer, suicidalitet og spiseproblemer: 10-års tidstrend og 12-årig longitudinell studie. 3. år kr ,-. Totalt bevilget ,- f.o.m Livskvalitet og psykisk helse Thomas Jozefiak, doktorgradsstipendiat, NTNU. Livskvalitet og psykisk helse hos barn og unge i barne- og ungdomspsykiatrien og i normalpopulasjon. Alexander Kielland-katastrofen Katrine Høyer Holgersen, doktorgradsstipendiat, NTNU Institutt for nevromedisin. Oppfølgingsstudie av norske overlevende og kontroller 25 år etter. Variasjon i bruk av tvang Tonje Lossius Husum, doktorgradsstipendiat, Sintef. Analysere faktorer som påvirker variasjon i bruk av tvang ved norske akuttavdelinger. 1. år kr ,- for Psykisk helse - fysisk aktivitet Åse Sagatun, doktorgradsstipendiat, R-BUP øst/sør. Emosjonelle plager og fysisk aktivitet blant multietnisk ungdom, en longitudinell studie år. 1. år kr ,- for Hvorfor selvmord? Gudrun Klemetsdal Dieserud, post doc.-stipendiat, Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Psykologisk autopsi - undersøkelse, det vil si intervju med etterlatte etter selvmord for å forstå hvorfor det skjedde. 1. år kr ,- for Forebygging av rus i psykiatri Gunnar Morken, St. Olavs Hospital, Avdeling Østmarka, Trondheim. Innføring av motiverende intervju som forebygging av rusmiddelbruk blant akuttinnlagte psykiatriske pasienter. 1. år kr ,- for Mormormamma Eva Ch. Nilsen, Rampelys. En film om tilknytning og atskillelse mellom mødre og døtre. 3 generasjoners mødre deler familiesmerte mot forsoning. 1. år kr for Brukerkunnskap om angst Ellen Steen-Hansen, Angstringen. Erfaringsformidling om angst og selvhjelp til primærleger og helsesekretærer. 1. år kr ,- for Livskvalitet - mentale lidelser Victoria Cramer, post doc.-stipendiat. Hensikten med prosjektet er å studere hvordan livskvalitet henger sammen med mentale lidelser: årsak, virkning og interaksjon. 3. år ,-. Totalt bevilget f.o.m Psykisk helse unge 8-18 år Betty Van Roy, doktorgradsstipendiat, Lillestrømklinikken, avdeling BUP. Analysere psykisk helseprofil i flere aldersgrupper. Betydning for daglig funksjon. Se på risiko- og beskyttelsesfaktorer. 3. år kr ,-. Totalt bevilget f.o.m Overføringsanalyse og innsikt Paul Johansson, doktorgradsstipendiat, Psykiatrisk institutt Vindern. En eksperimentell studie av mekanismer for langtidsforandringer i dynamisk psykoterapi. 3. år kr ,-. Totalt bevilget f.o.m Småbarnsmødres psykiske helse Kari Slinning, post doc.-stipendiat, Nasjonalt folkehelseinstitutt. Psykisk helse blant mødre gjennom svangerskap og småbarnsfasen - en prospektiv kohortundersøkelse. 3. år kr ,-. Totalt bevilget f.o.m Bruk av psykofarmaka Anne Margrethe Hausken, doktorgradsstipendiat, Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Analysere bruksmønster (kort- og langtids) av psykofarmaka med fokus på kjønnsforskjeller i urban og rural befolkning. 3. år kr. 0,-. Totalt bevilget f.o.m Legers arbeidsstress og mental helse Jan Ole Røvik, doktorgradsstipendiat, Inst for med atferdsfag, UiO. Arbeidsstress, mental helse og rollefungering som lege. En 10 års oppfølging i en landsomfattende longitudinell undersøkelse. 3. år kr ,-. Totalt bevilget f.o.m Psykiske lidelser og smerter Mette M. Aanes, doktorgradsstipendiat, Hemil senteret, UiB. Kroniske smerter: behandlingsmessige implikasjoner av samspillet mellom psykologiske, sosiologiske, medisinske og sosiale faktorer. Psykologiske faktorer hjerneslag Ulrike Sagen, doktorgradsstipendiat, UiO, Institutt for medisinske atferdsfag. Psykologiske faktorer livskvalitet pasienttilfredshet hos pasienter med hjerneslag En toårs naturalistisk oppfølging. Implementering av individuelle planer Lene Chr. Holum, doktorgradsstipendiat, Regionssenter for barn og unges psykiske helse Øst og Sør. Implementering av individuelle planer overfor unge med alvorlige og langvarige psykiske plager. Analyse av brukererfaring Johan Håkon Bjørngaard, doktorgradsstipendiat, Sintef Helse. Kvantitativ analyse av brukernes erfaringer med det psykiske helsevernet betydning av innhold og organisering. Utviklingsfremmende samtaler Kari Langaard, doktorgradsstipendiat, Regionssenter for barn og unges psykiske helse Øst og Sør. En studie av hva som kjennetegner utviklingsfremmende samtaler med ungdom med psykososiale problemer i skolehelsetjenesten. Snapp-prosjektet Sigrun Hodne, doktorgradsstipendiat, Stavanger Universitetssykehus, psykiatrisk klinikk. Skriveferdigheter og narrativ kompetanse ved psykose og tidlig psykotiske tilstander. 2. år kr ,-. Totalt bevilget kr ,- f.o.m Rettspsykiatri - en systemanalyse Pål Grøndahl, doktorgradsstipendiat, kompetansesenteret, Aker HF. Sakkyndighet innenfor strafferettspsykiatri med henblikk på vurdering av anvendt metodikk rammevilkår og begrepsanalyse. 1. år kr ,- for Flyktningers akkulturasjon Laila Tingvold, doktorgradsstipendiat, institutt for psykiatri, UiO. Etter 20 år i Norge: en oppfølgingsstudie av sammenhengen mellom helse, bruk av helsetjenester og akkulturasjon. 1. år kr ,- for Forebygging En bedre start Aage Braaten, Bytårnet skole, Moss. Leksehjelp og fritidsaktiviteter for enslige mindreårige flyktninger for å forebygge skoletap og styrke selvaktelsen. 3. år kr Totalt bevilget f.o.m Eldre hjelper unge - hjelper alle Mai Ragnhild Svendsen, daglig leder, Klepp Frivillighetssentral. Forebyggende psykisk helsearbeid blant ungdom gjennom småjobbsentral/eldre som ressurs/med arbeidere/kontakt generasjoner. 3. år kr ,-. Totalt bevilget ,- f.o.m Mellomtiden Petter Vennerød, Merkur Filmproduksjon AS, Oslo. Mellomtiden er en TV-dokumentar som setter fokus på og forebygger sosiale problemer hos barn og unge. 2. år kr Totalt bevilget ,- f.o.m Forebygging av bipolar lidelse Gunnar Morken, St. Olavs Hospital, Avdeling Østmarka, Trondheim. Innføring av samarbeidsmodellen: Forebygging av bipolar lidelse i 2 poliklinikker. Psykoedukasjon og evalueringsrutiner. 2. år kr ,- Totalt bevilget kr f.o.m Homestart familiekontakten Wenche Eriksen, prosjektleder, Frivillighetssentralen i Halden. Forebyggende tiltak i familier med små barn som er i en vanskelig livssituasjon. 2. år kr ,-. Totalt bevilget kr f.o.m Psykhjelpen Ingunn Skre, førsteamanuensis, Institutt for psykologi, Universitet i Tromsø. Informasjon om psykisk helse og lavterskeltilbud på Helsestasjon for ungdom utført av psykologistudenter. 2. år kr ,-. Totalt bevilget kr f.o.m Å høre stemmer Anne Martha Kalhovde, UNN. Etablering av selvhjelpsgrupper. Helsefremmende informasjonsarbeid gjennom Internett, informasjonsmateriell og seminarer. 1. år kr ,- for Brukarstyrt keramikkverkstad Guri Nevstad Vatne, Gnisten Volda. Brukarstyrt keramikkverkstad som fremtidig arbeidsplass. 1. år kr for Etniske minoriteter og psyke Bente Thoresen og Arne Ørum, Rådet for psykisk helse. Temahefte om psykisk helse blant personer med minoritetsbakgrunn - utfordringer og muligheter i et flerkulturelt Norge. 1. år kr for Lokalbasert psykisk helsearbeid Bente Thoresen og Olav Nyttingnes, Rådet for psykisk helse. Temahefte om utfordringer og muligheter i lokalbaserte tjenester for mennesker med psykiske lidelser. 1. år kr for 2006 Rehabilitering Ungdom og psykisk helse Geir Nordby, prosjektleder, Bydelsadministrasjonen Nordre Aker, Oslo. Hjelp jenter i bydelen som sliter med spiseforstyrrelser og depresjon til å ivareta sin psykiske helse. 3. år kr Totalt bevilget f.o.m Hest og psykisk helse Gunn Tove Ramberg, Rehabiliteringstjenesten i Porsgrunn kommune. Hest som aktivitet for folk med psykiske lidelser. 3. år kr Totalt bevilget f.o.m Radius Pål Fredriksen, prosjektleder, Sidebygningen, Tønsberg. Kultur som virkemiddel i en empowermentstrategi. 2. år kr Totalt bevilget kr f.o.m Aktivt fellesskap Elizabeth Eiebakke, rektor, Eikelund videregående skole, Oslo. Kurs og fellesaktiviteter organisert av elevrådet 1. år kr for ÅRSRAPPORT 2006 RÅDET FOR PSYKISK HELSE 19

11 Prosjekt tilrettelagt arbeid Kari Thoresen, Slemdalshjemmet, Oslo. Personer med alvorlig og langvarig psykisk lidelse får meningsfylt arbeid i sitt lokale miljø. 1. år kr for Optimismens hus Irene Lindholm, Skjelfoss psykiatriske senter. Samhandling mellom pasienter personale og mennesker i nærmiljøet om å innrede et aktivitetshus til felles bruk. 1. år kr for Brukarstyrt tenesteevaluering Kristin Ådnøy Eriksen, Indre Sogn Psykiatrisenter. Kvalitetforbetring ved eit DPS - gjennom pasienterfaringar som kjem fram i fokusgruppeintervju leia av brukarar. 1. år kr for HJERTEROMSPROSJEKTER 2006 Hønefoss: Fontenehus Målsettingen er et fullt utviklet klubbhus etter den internasjonale Fontenehus modellen. Dette innebærer utvidelse av åpningstider til 5 dagers uke, overgangsarbeid, tilbud om åpningstider på høytidsdager og fritidsprogram. Tildelt kr for 2005, kr for 2006 Alta: Gnisten Målet er å starte opp et brukerdrevet værested for mennesker med psykiske problemer. De ønsker å drive allsidig skapende virksomhet, arbeidstrening og ha et fellesskap drevet av brukerne selv. Mental Helse Alta samarbeider med kommunen og andre om prosjektet. Tildelt kr for 2005, kr for 2006 Landsdekkende: Fra luket til åpen psykiatri - Brukerlærerne En gruppe brukere knyttet til Mental Helse vil videreutvikle et prosjekt der mennesker som selv har erfaring med psykiske lidelser informerer, holder kurs og foredrag om hvordan dette oppleves og hva det innebærer. Tildelt kr for 2005, kr for 2006 Akershus: Mental Helse Flerkulturell gruppe Mental Helse ønsker å starte sitt første værested som også er spesielt tilrettelagt for mennesker med innvandrerbakgrunn, spesielt kvinner og eldre. Senteret ønsker å være åpent en eller flere dager i uken med aktiviteter, temadager, kursing og også mulighet for å treffe psykolog eller psykiater. Det vil utvikles skriftlig informasjon på flere språk. Tildelt kr for 2005, kr for 2006 Sel: Hjerterom Etablering av et brukerdrevet senter i Otta. Her er det mange organisasjoner som samarbeider bl.a.: Rusmiddelmisbrukernes interesse organisasjon (RIO), Mental Helse, Sanitetsforeningen i Sel, Menighetsrådet i Sel, Røde Kors og Frivillighetssentralen i Sel. Det skal etableres et hus som både mennesker med psykiske lidelser, mennesker med rusproblemer og andre kan bruke, men ikke nødvendigvis samtidig. Tildelt kr for 2005, kr for 2006 Rakkestad: Gjenbruk Mental Helse vil videreutvikle en gjenbrukssentral slik at den blir selvfinansiert. Her pusser de opp gamle møbler og selger til selvkost. Å arbeide på gjenbrukssentralen er et tilbud til mennesker med Kristiansand for mor og barn Torill Gjerpe Hansen, Søndre Oslo DPS avd. Holmlia. Tur for mødre med minoritetsbakgrunn og alvorlige psykiske plager sammen med 1 barn hver og 2 ledere til Kristiansand våren år kr for Spiseforstyrrelser og kuledyne Barbro Lennström, Seksjon for spiseforstyrrelser, Haukeland US. Hjemlån av kuledyner til pasienter med spiseforstyrrelser. Hjelpemiddel til å dempe angst og å bedre søvn? 1. år kr for Mestring av sosial angst Rolf W. Gråwe, Sintef. Utvikling av et mestrings- og kursprogram om sosial angst. 1. år kr for psykiske lidelser, tidligere rusmisbrukere, langtidssykemeldte og arbeidsledige. Målet er også å åpne en bruktbutikk. Tildelt kr for 2005, kr for 2006 Landsdekkende: Brukerstyrt senter for pårørende innen psykisk helsevern Organisasjonene Voksne for Barn (VfB) og Landsforeningen for pårørende innen psykiatri (LPP) vil etablere et brukerstyrt senter med tilbud til pårørende (både voksne og barn), fagfeltet og kunnskapsutvikling om pårørendes situasjon og øke pårørendes innflytelse på utviklingen innen psykisk helsevern. Tildelt: kr for 2005, kr for 2006 Skien: Den gode møteplass Mental Helse Skien vil opprette og utvikle møteplasser i lokalsamfunn, skaffe egnede møteplasser i borettslag/blokkmiljø, der mennesker med psykiske og sosiale problemer kan få hjelp og støtte. Finne de gode hjelperne i lokalmiljøet, og utvikle samarbeid mellom frivillige og offentlig ansatte hjelpere. Tildelt: kr for 2005, kr for 2006 Hamar: Brukerstyrt senter Etablere og drive et brukerstyrt senter for mennesker med psykiske problemer på Hedmarken (kommunene Hamar, Stange, Ringsaker og Løten). Senteret skal gi tilbud om aktiviteter og arbeidstrening, og være et ressurs- og kompetansesenter for brukermedvirkning. Tildelt: kr for 2005, kr for 2006 Oslo: Rehabilitering i kreativt miljø Et brukerdrevet tilbud med musikk, foto, kunst og idrett som del av et totalt rehabiliterings- og fritidstilbud for nåværende og tidligere beboere ved Solbu ettervernshjem i Oslo. Skillet mellom «frisk» og «syk» ønskes visket ut ved at det også åpnes for ansatte, naboer, venner av huset. Vil skape grunnlag for bedring ved å bygge mestringsevne. Tildelt: kr for 2005, kr for 2006 Trondheim: SPAR - Sats på arbeidslinja KIM-senteret vil gi mennesker som blir ansett som for dårlige til arbeidsrelatert rehabilitering, men som selv ønsker arbeid, en mulighet. Tildelt: kr for 2005, kr for 2006 Nye prosjekter 2006 Stavanger: Ungdomsprosjekt på Fontenehuset Tilrettelegge for den økende pågangen for ungdom i alderen år til Fontenehuset. Ansette en person til å ha fokus, utviklingsansvar og oppfølging i forhold til denne aldersgruppen. Tildelt: kr Lakselv: Møtestedet Rafålas Sadje (En fredfull plass) Mental Helse Porsanger ønsker å starte en møteplass for mennesker med psykiske lidelser i kommunen med fokus på brukermedvirkning og aktivisering av brukere/medlemmer. Tildelt: kr Kristiansund: På farten Mental Helse og Oasen Kreative senter å gi psykisk syke, pårørende og andre interesserte et fast variert tilbud som gir en mer meningsfullt hverdag og dermed økt livskvalitet. Tilrettelegging av aktiviteter, opplevelser, opplæring og sosialt samvær 3 dager i uken. Tildelt: kr Tromsø: Fontenehus Tromsø Mental Helse Tromsø ønsker å etablere værested og rehabilitering bygget på fontenehusmodellen. Tildelt: kr Landsdekkende: Fontenenettverk Fontenehuset i Oslo viderefører etablering av landsdekkende nettverk for fontenehusene i Norge. Formålet er å styrke og spre fontenehusmodellen. Tildelt: kr Trondheim: Nattåpen kirke Kirkens SOS ønsker å gi et kulturelt lavterskeltilbud på kvelds- og nattestid i Trondheim by handler om å skape en møteplass hvor mennesker med psykiske lidelser får komme med seg selv og sitt liv, slik det er med sin glede, sin sorg og sine eksistensielle spørsmål. Tildelt: kr Trondheim: Fremtiden starter nå Tilskudd til lokaler til Mediakameratene, som lager film av og med brukere av psykisk helsetjenester. Tiltaket gir mennesker med psykiske lidelser et unikt tilbud med utgangspunkt i egen virkelighet. Tildelt: kr Grenland: Fontenehybel Med tiltaket Fontenehybel i Grenland ønsker LPP avdeling Telemark å etablere en møteplass for unge mennesker med psykiske lidelser hvor man som bruker og pårørende kan samles for råd og veiledning, etablere nettverk og utøve samlet etterspørsel til kommunene i regionen. Tildelt: kr Bergen: Fontenehus Bergen Oppstart og drift av Fontenehus i Bergen. Tildelt: kr Arendal: Øvelse gjør mester Tiltaket handler om at deltakerne selv aktivt skal delta i utvelgelse, planlegging og gjennomføring av ulike aktiviteter tilpasset dem. Aust-Agder Røde kors. Tildelt: kr Lyngdal: Ungdomsgruppe ADHD-foreningen Lyngdal og omegn lokallag ønsker å gi et aktivitetstilbudet som i hovedsak legger vekt på uteaktiviteter og gir den enkelte bruker utfordringer slik at de må bruke seg selv og lærer samhandling med andre. Tildelt: kr Stavanger: Å finne og styrke pårørendestemmen Å finne frem til og gi opplæring til LPP-kontakter for å trygge dem i rollen som pårørendestemme og brukermedvirker i arbeidet med «plan for psykisk helsearbeid» i kommunene i Rogaland. Tildelt: kr Troms: Aktive familier Troms LPP forsøker å forebygge sykdomsmessige tilbakefall, psykoser og lign. for en gruppe på 32 personer som høsten 2006 skal flytte inn i nybygde omsorgsboliger. Tiltaket skal også være et tilbud til pårørende knyttet til disse personer slik at man oppnår en høyest mulig grad av bevisstgjøring og styrking av pårørende sin situasjon og muligheter for å hjelpe den de er pårørende til. Tildelt: kr Oslo: Kvinnerom Oslo Røde Kors ønsker å gi Kvinnekafeene mulighet for å bidra med mer i forhold til minoritetskvinners psykiske helse. Kvinnekafeen ved Ressurssentrene er et lavterskeltilbud for alle voksne kvinner i byen. Tildelt: kr Landsdekkende: OCD/Ananke konferanse Hjelpe mennesker med tvangslidelser og deres pårørende til å få et mer sosialt liv, samt påvirke fagmiljøet til å interessere seg mer for pårørende i en behandlingssituasjon. Likemannsarbeid og samlinger for mennesker med OCD/tvangslidelser. Tildelt: kr Tingvoll: Flyttbar gamme LPP avd Tingvoll ønsker å bygge en flyttbar gamme for å ha et sted å gå til hvor man kan finne ly i all slags vær, og som vil stimulere til friluftsliv som aktivitetstilbud. Tildelt: kr Sortland: Lokal kultur Prosjektet er kommet i stand ut fra at Mental Helse Sortland har et ønske om å gi mennesker med psykiske lidelser mulighet til å bli aktive brukere av kulturtilbudet i Sortland kommune. Tildelt: kr Rogaland: Rogalandsnettverket Jæren distriktspsykiatriske avdeling ønsker å bli bedre kunne møte og hjelpe barn og familier der mor eller far er psykisk syk. Jæren DPS er drevet av N.K.S. Tildelt: kr Hamar og omegn: Dokumentasjonsprosjektet Dokumentere prosessen med å utvikle Mental Helses Brukersenter på Hamar ved hjelp av film. Tildelt: kr STIMULERINGSMIDLER HJERTEROM 2006 Sommerfestivalen Nord-Norge: kr ,- Vesterålen LPP/Stokmarknes: kr ,- Mental Helse Bodø: kr ,- ADHD Møre og Romsdal: kr ,- Mental Helse Fredrikstad: kr ,- 20 ÅRSRAPPORT 2006 RÅDET FOR PSYKISK HELSE 21

12 ØKONOMI Inntekter 2006 Styret fra årsmøtet 2006 Mette Kalve, Norsk Sykepleierforbund (leder) Ellen Hartmann, Norsk Psykologforening (nestleder) Arnstein Finset, oppnevnt av Staten v/norges Forskningsråd Bjørg Njaa, Landforeningen for Pårørende innen Psykiatri Mette Kammen, Mental Helse Norge Hege H. Johnsen, ansattes representant Anne Mari Sund, NTNU (møtende 1. varamedlem) Lars Mehlum, Universitetet i Oslo (møtende 2. varamedlem) Catharina E. Wang, Universitetet i Tromsø (møtende 3. varamedlem) Kostnader 2006 Nøkkeltall 2006 Nøkkeltall: Driftsinntekter Driftskostnader Driftsresultat Resultat av finansposter Årsresultat Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Avsetninger og forpliktelser Sum egenkapital og gjeld ÅRSRAPPORT 2006 RÅDET FOR PSYKISK HELSE 23

13 MEDLEMMER I RÅDET FOR PSYKISK HELSE Brukernes egne organisasjoner ADHD-foreningen Aurora - støtteforening for mennesker med psykiske helseproblemer Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser (IKS) Mental Helse Norge Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri (LPP) Organisasjonen Voksne for Barn Humanitære organisasjoner Kirkens SOS Kirkens Sosialtjeneste Norges Røde Kors Norsk Folkehjelp Norske Kvinners Sanitetsforening Fag- og profesjonsorganisasjoner Den norske lægeforening Fagforbundet Fellesorganisasjonen (FO) Norsk Ergoterapeutforbund Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund Norsk Fysioterapeutforbund Norsk Psykologforening Norsk Sykepleierforbund Universiteter og høyskoler Høgskolen i Agder Høgskolen i Buskerud NTNU Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Tromsø [ Pr ] VERDIER OG FORMÅL Rådet for psykisk helse skal være utfordrende og troverdig. Rådet for psykisk helse har som formål å redusere og bekjempe psykiske lidelser. All virksomhet skal knyttes til ett eller flere av disse tre kjerneområdene: Støtte forskning og bidra til styrket medvirkning og kvalitetsutvikling med sikte på å øke kunnskapen om - og en helhetlig forståelse av - psykiske lidelser, forebygging, behandling og rehabilitering. Støtte opplysningsarbeid om psykisk helse. Arbeide for økt samfunnspolitisk oppmerksomhet omkring helse-, omsorgs- og velferdsgoder til beste for mennesker med psykiske lidelser. Året for psykisk helse Årsmelding 2006, forenklet versjon Fullstendig årsrapport er lagt ut på Internett: Rådet for psykisk helse er en humanitær organisasjon som arbeider for et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser og deres pårørende og et rausere og varmere samfunn som bidrar til god psykisk helse. Design og tekstbistand: Cockpit as Trykk: Merkur Trykk as Rådet for psykisk helse Postboks 8890 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Storgt. 10A, Oslo Telefon: Telefaks: E-post: Nettadresse: Organisasjonsnummer: Bankkonto:

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

Leter du etter gode medarbeidere?

Leter du etter gode medarbeidere? Leter du etter gode medarbeidere? Vi tar jobben! Hvem er vi som ønsker oss en arbeidsgiver? Vi er kvalifiserte jobbsøkere Vi er motiverte Vi vil jobbe for å bevise at vi kan Vi vil bidra i samfunnet Vi

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014 Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag Stiklestad 10. september 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Ansvar for folkehelse og utdanning 5000 ungdommer Mange å ires for Det aller verste: Å miste elever

Detaljer

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære?

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Tove Gundersen, generalsekretær (Cand.san hovedfag/master i helsefag, psykiatrisk sykepleier) torsdag, 8. mai 2014 Ja - det var

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Samhandlingsteamet i Bærum

Samhandlingsteamet i Bærum Samhandlingsteamet i Bærum En forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Anne-Grethe Skjerve Bærum DPS Hdirs IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte

Detaljer

Vi gir mennesker muligheter. Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV

Vi gir mennesker muligheter. Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV Vi gir mennesker muligheter Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV Bekymring Psykiske lidelser er en viktig årsak til utstøting

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Kommunalt utgangspunkt Vi erkjenner at dagens velferdstjenester til barn

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

«Noe å snakke om...?» Overordnet informasjonsstrategi

«Noe å snakke om...?» Overordnet informasjonsstrategi «Noe å snakke om...?» Overordnet informasjonsstrategi God psykisk helse er ingen selvfølge Alle møter motgang - i en eller annen form - en eller annen gang i livet. God psykisk helse er viktig for å håndtere

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse?

Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse? Hva er brukermedvirkning? Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse? "Brukermedvirkning er en arbeidsform hvor jeg har innflytelse på tjenesten jeg tilbys. Men reell

Detaljer

Roller, ansvar og samhandling. Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen

Roller, ansvar og samhandling. Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen Roller, ansvar og samhandling Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen 1 Oppdraget: Fortelle om modellen for samhandling i Midt-Troms og Indre Sør-Troms, mellom kommunene og

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

ANGST. - veien fra sykt til sunt. Opplysning om angst og selvhjelp i et helsefremmende perspektiv

ANGST. - veien fra sykt til sunt. Opplysning om angst og selvhjelp i et helsefremmende perspektiv ANGST - veien fra sykt til sunt Opplysning om angst og selvhjelp i et helsefremmende perspektiv Hva gjør vi? Angstringen Norge driver landsdekkende opplysningsarbeid og kunnskapsformidling om angst og

Detaljer

Handlingsplan 2013 2014

Handlingsplan 2013 2014 Handlingsplan 2013 2014 Mental Helse er en sosialpolitisk interesseorganisasjon som jobber for at alle skal ha en best mulig psykisk helse. Mental Helse er en landsdekkende medlemsorganisasjon. Mental

Detaljer

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune Brukerundersøkelser 2008 Stange kommune gjennomførte en brukerundersøkelse på psykisk helsefeltet høsten 2008, med en påfølgende dialogkonferanse for brukere og ansatte den 14.11.08. Bakgrunn for saken

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Leter du etter gode medarbeidere?

Leter du etter gode medarbeidere? Leter du etter gode medarbeidere? Vi tar jobben! Hvem er vi som ønsker oss en arbeidsgiver? Vi er kvalifiserte jobbsøkere Vi er motiverte Vi vil jobbe for å bevise at vi kan Vi vil bidra i samfunnet Vi

Detaljer

Virkelighetens erkjennelse og mulighetenes strategier

Virkelighetens erkjennelse og mulighetenes strategier Virkelighetens erkjennelse og mulighetenes strategier Erfaringer fra Ullevålskolens utvikling av flerkulturelt lederskap GØTEBORGSEMINARET 22.04.09 SAMME TILBUD, ENDRET BEHOV Når 3 blir 1 Aker Rikshospitalet

Detaljer

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN Innspill fra Norsk psykologforening Psykisk helse i folkehelsearbeidet Norsk psykologforening mener det er et stort fremskritt for befolkningens helse, at Regjeringen

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

STRATEGIPLAN 2010-2015

STRATEGIPLAN 2010-2015 STRATEGIPLAN 2010-2015 Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš - psykalaš dearvvasvuođasuddjen, SÁNAG Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern, SANKS Forord Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk

Detaljer

Alle har ressurser, selvhjelp er å ta dem i bruk

Alle har ressurser, selvhjelp er å ta dem i bruk Alle har ressurser, selvhjelp er å ta dem i bruk 1 2 Om selvhjelp Om Selvhjelp Norge og det nasjonale arbeidet Om selvhjelpsgrupper Om nettverks- og informasjonsarbeid i regionen og så da? 3 Selvhjelp

Detaljer

Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen

Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen Bydelsutvalget Dato: 23.11.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 2012/1342- Geir Aarrestad Eriksen, 23431411 124.2 BU-sak 189/2012 Barne-

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

Psykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse

Psykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse Psykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse Trondheim 4.des. 2013 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Det handler om retten til å gjenvinne kontrollen over eget liv

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Kjære alle lokalforeninger og fylkeslag!

Kjære alle lokalforeninger og fylkeslag! VALGKAMPHEFTE 2013 Kjære alle lokalforeninger og fylkeslag! 9. september er det Stortingsvalg. En del av Diabetesforbundets oppdrag er å sørge for at diabetes er på samfunnets dagsorden. Valgkampen er

Detaljer

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/ Sandefjord:19 mars Kunnskap og brobygging på ROP- feltet «Hvordan kan behandlingen innrettes slik at pasienten/ brukeren blir i stand til å ta egne valg» Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS)

Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS) Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS) En kvalitativ studie av ungdommers møte med helsevesenet (2014-2017) Regional nettverkskonferanse

Detaljer

Hørselsomsorg mellom kommune og frivillige

Hørselsomsorg mellom kommune og frivillige Produksjon: polinor.no Hørselsomsorg mellom kommune og frivillige En miniveileder om samarbeid mellom kommunenes hørsels kontakter og HLFs likemenn HLF Hørselshemmedes Landsforbund Din hørsel - vår sak

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

Foto: Ludvig Killingberg. Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø. www.mot.no

Foto: Ludvig Killingberg. Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø. www.mot.no Foto: Ludvig Killingberg Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø www.mot.no Dette er MOT MOT er en ideell organisasjon som bevisstgjør ungdom til å ta valg som gjør at de mestrer livet

Detaljer

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT Tittel på tiltak/prosjekt: Prosjekt Link Lyngen 2005004435 Budsjettår: 2007 Budsjettkapittel og post: statsbudsjett kapittel 0743.70 Frist: 31.mars 2008 Rapporten sendes til: SHdir

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Helt ikke stykkevis og delt

Helt ikke stykkevis og delt Helt ikke stykkevis og delt Et samhandlingsprosjekt innen psykisk helse i Nord-Tr Trøndelag mellom kommunen, HNT, NAV og Mental Helse ASU 4. april 2013, v/ Olav Bremnes, prosjektleder (olav.bremnes@hnt.no)

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644. Forslag til innstilling: Saksframlegg HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar Plan mot kjønnslemlestelse. Saksfremlegg - arkivsak 08/10644 1 Innledning I 1995 fikk Norge

Detaljer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Årsberetning for 2006 Rådet for psykisk helse

Årsberetning for 2006 Rådet for psykisk helse Årsberetning for 2006 Rådet for psykisk helse Side 1 av 31 Innholdsfortegnelse INNLEDNING: ÅRET FOR POLITISK GJENNOMSLAG... 3 POLITIKK... 4 Helse- og velferdspolitisk program... 4 Politisk alliansebygging...4

Detaljer

Raskere tilbake til arbeid etter hjerneslag. En studie om erfaringer for å komme tilbake til arbeidslivet etter et hjerneslag

Raskere tilbake til arbeid etter hjerneslag. En studie om erfaringer for å komme tilbake til arbeidslivet etter et hjerneslag Raskere tilbake til arbeid etter hjerneslag En studie om erfaringer for å komme tilbake til arbeidslivet etter et hjerneslag Disposisjon Kort om Raskere tilbake -tilbudet Teoretisk forståelsesramme Metodisk

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

PROTOKOLL BRUKERUTVALGET HELSE-FINNMARK HF

PROTOKOLL BRUKERUTVALGET HELSE-FINNMARK HF Tilstede: Forfall: PROTOKOLL BRUKERUTVALGET MØTE 27. OKTOBER 2008 Sted: Klinikk Hammerfest, Fagbiblioteket Kl. 10.00-13.45 Werner Johansen Anne Fredriksen Åge Driveklepp Anne Lise Moe Samuel Anders Guttorm

Detaljer

Bolig for velferd. Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015. Inger Lise Skog Hansen

Bolig for velferd. Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015. Inger Lise Skog Hansen Bolig for velferd Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015 Inger Lise Skog Hansen 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Solbjørg Talseth fra Knutepunkt Selvhjelp Norge har vært faglig veileder for prosjektet.

Solbjørg Talseth fra Knutepunkt Selvhjelp Norge har vært faglig veileder for prosjektet. Stiftelsen Link Lyngen Org.nr. 992 544 963 Statusrapport til Helsedirektoratet 2008 Prosjekt Selvhjelp i Vilje Viser Vei Referanse: 2008006594 STATUSRAPPORT TIL HELSEDIREKTORATET 2008 Prosjekt Selvhjelp

Detaljer

Handlingsplan 2011 2012

Handlingsplan 2011 2012 OM MENTAL HELSE Handlingsplan 2011 2012 Mental Helse er en sosialpolitisk interesseorganisasjon som jobber for at alle skal ha en best mulig psykisk helse. Mental Helse er en landsdekkende medlemsorganisasjon.

Detaljer

Kronikk. Samhandling er også sambehandling

Kronikk. Samhandling er også sambehandling Kronikk Forfattere: Bjørn Lydersen generalsekretær Mental Helse Tonje Rock Løwer kommunikasjonsleder Mental Helse Samhandling er også sambehandling Det at samhandlingsreformen i så stor grad handler mer

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

Styrets Årsberetning 2002

Styrets Årsberetning 2002 Styrets Årsberetning 2002 1. Opplysning og informasjon 1.1. Seminarer, konferanser og stand 1.2. Hefter og brosjyrer 1.3. Nettside og medlemsblad 1.4. Media 2. Psykisk helse 2.1 Sosialesammenkomster 2.2

Detaljer

PERSONALBISTAND Når arbeidslivet byr på vanskeligheter

PERSONALBISTAND Når arbeidslivet byr på vanskeligheter Et unikt tilbud til virksomheter i Mosseregionen Arbeidsplassen er en viktig arena for utvikling og selvrealisering. Her møter vi gleder og sorger, her får vi ris og ros og her knytter vi viktige sosiale

Detaljer

Handlingsplan 2012 2013

Handlingsplan 2012 2013 Handlingsplan 2012 2013 Mental Helse er en sosialpolitisk interesseorganisasjon som jobber for at alle skal ha en best mulig psykisk helse. Mental Helse er en landsdekkende medlemsorganisasjon. Mental

Detaljer

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdom, arbeid og framtidsforventninger Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdomsledighet Angitt som prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte og registrert

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER.

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER. MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER. Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Saksbehandler: Torgeir Sæter Arkivsaknr.:

Detaljer

Sentralstyrets forslag til uttalelser

Sentralstyrets forslag til uttalelser Sak Sentralstyrets forslag til uttalelser a) Vi krever økt satsning på varig lønnstilskudd! b) Økt fokus på psykisk helse og CP c) CP-diagnosen krever spesialister! d) Alle barn har rett på et tilpasset

Detaljer

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Vedlegg 1 Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Innledning Det finnes en rekke utfordringer når det gjelder innvandrerbefolkningen og helse. En

Detaljer

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne

Detaljer

Empowermentprosjektet for Frivilligsentraler, Østfold

Empowermentprosjektet for Frivilligsentraler, Østfold Empowermentprosjektet for Frivilligsentraler, Østfold Evaluering / rapportering 1. Våler kommune - Våler/Svinndal Frivilligsentral 2. Navn på prosjektet Dagens Rett 3. Prosjektansvarlig Daglig leder Karen

Detaljer

71 familier. Aktiv fattigdomsbekjempelse i Heimdal bydel

71 familier. Aktiv fattigdomsbekjempelse i Heimdal bydel Helse og Velferdskontor Heimdal 71 familier. Aktiv fattigdomsbekjempelse i Heimdal bydel Foto: Geir Hageskal Børnefattigdom-København desember 2015. Ingunn Egtvedt og Line Fischer Østlyng Oversikt Målene

Detaljer

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 LHLs strategi 2012 2014 Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 Utgitt av LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke produksjon: Grafisk Form as Trykk: Gamlebyen Grafiske AS OPPLAG:

Detaljer

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Retningslinjer for ANGSTRINGER Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene

Detaljer

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre + Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Et åpent barnevern - kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Innhold 1. Innledning 1 2. Nå-situasjon 2 3. Mål for kommunikasjon om barnevernet 3 4. Ambisjoner, utfordringer og løsninger 3 1. Alle

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet LPP konferanse Gardemoen, 19.10.14 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Målet ligger fast Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv (Det norske

Detaljer

Organisasjonen. Voksne for Barn

Organisasjonen. Voksne for Barn Organisasjonen Voksne for Barn Hvem er Voksne for Barn? Voksne for Barn er opptatt av at barn og unges interesser synliggjøres og at barn og unges psykiske helse ivaretas. Vi er en frivillig, ideell medlemsorganisasjon

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet. Reidun Follesø, Universitetet i Nordland.

Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet. Reidun Follesø, Universitetet i Nordland. Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet Reidun Follesø, Universitetet i Nordland. Hovedtema: Hva er virksomme tilnærmingsmåter, metoder og samarbeidsformer overfor

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren»

«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren» Oslo 16. oktober 2015 «Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren» Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids-

Detaljer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Prosjekt innvandrer og psykisk helse Mental Helse Sør-Trøndelag

Prosjekt innvandrer og psykisk helse Mental Helse Sør-Trøndelag Prosjekt innvandrer og psykisk helse Mental Helse Sør-Trøndelag veien tilbake til arbeidsliv: innvandrere og etnisk nordmenn som samfunnsressurs. Ota Ogie 2008 Innledning Hver tredje innbygger opplever

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell.

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. May Cecilie Lossius Helsedirektoratet Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. NORDISK KONFERANSE: Aktiv fritid for alle May Cecilie Lossius

Detaljer

Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018

Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018 Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018 Strategisk plan 2014-2018 1 VISJON Med hjerte, kunnskap og kraft skaper Blå Kors muligheter for mestring og mening. VERDIER Blå Kors er en felleskristen, diakonal

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni 2014 Norge har forpliktelser etter Barnekonvensjonen og denne gjelder som

Detaljer