Årsberetning Til årsmøte i representantskapet 23. april 2008

Transkript

1 Årsberetning 2007 Til årsmøte i representantskapet 23. april 2008

2 Innhold SAMMENDRAG: TID FOR ENDRING TID FOR HANDLING!... 2 POLITIKK OG PÅVIRKNING... 3 Kommunepolitikk i sentrum... 3 Tid for endring og handling påvirkningsarbeid nasjonalt... 4 Barn og unges psykiske helse... 4 Hjerterom i politikken... 5 Blikket rettet mot spesialisthelsetjenesten... 5 Psykisk helse i et flerkulturelt samfunn... 5 FAGUTVIKLING OG ENDRING... 6 Kvalitetsutviklingsprosjektet... 6 Hjerteromsaktivitet... 7 Helse og Rehabilitering... 8 OPPLYSNING OG INFORMASJON... 9 Arbeid og psykisk helse... 9 Alle har en psykisk helse psykisk helse i skolen... 9 Verdensdagen Brev til en minister Bladet Psykisk helse Temahefter og brosjyrer Internett INTERNASJONALT ARBEID Psykisk helse på arabisk Psykososial hjelp til barn og ungdom etter krigen - Bosnia Mutual Acknowledgement dialog mellom israelske og palestinske fagfolk innenfor psykiatrien Konferanse om Psykisk helse og humanitært arbeid ORGANISASJONEN Medlemsorganisasjoner Representantskapet Styrets arbeid Utvalg Rådets medlemskap Kongelig beskytterskap og Gjestebud på Skaugum Sekretariatet Innsamling og salg Fond VEDLEGG: HELSE OG REHABILITERING Forskning Forebygging Rehabilitering VEDLEGG: HJERTEROMSPROSJEKTER Nye prosjekter Stimuleringsmidler/Småpott

3 Sammendrag: Tid for endring tid for handling! Endringer i helsevesenet, media, arbeidslivet, nabolag og kommunestyrer ja, kort sagt på alle samfunnsarenaer, tar tid når det gjelder psykisk helse og mennesker med psykiske problemer for lang tid! I 2007 har Rådet for psykisk helse vært en utålmodig organisasjon, som i mange miljøer og på mange områder har jobbet for å få til handling og endring fremfor prat og mer av det som ikke virker. Mye av vårt arbeid har vært konsentrert rundt de samme overordnede mål som året før. I vår innsats for å påvirke politikken og utformingen av samfunnet i en retning som er bedre for vår psykiske helse, har vi forsterket arbeidet spesielt overfor kommunale beslutningstakere. Vi har invitert til handling og engasjement gjennom kampanjen Kjære ordfører, men vi har også brukt en tøffere tone og kraftigere virkemidler gjennom debatter i media og møter med politikerne, når det blir avslørt store mangler i tilbudene og brudd på grunnleggende rettigheter. Opptrappingsplanen for psykisk helse er snart inne i sitt siste år og fortsatt opplever vi å møte både politikere, fagfolk og administrativt ansvarlige på alle nivåer som ikke vet om eller ikke vil oppfylle planens målsettinger. I året som gikk har vi derfor utvidet arbeidet i Kvalitetsutviklingsprosjektet (KUP) for å få til en omorganisering og endring av innholdet i tjenestene både i psykisk helsearbeid og i spesialisthelsetjenesten. I vår dialog med helseministeren og andre personer med makt og innflytelse på feltet har vi rendyrket budskapet om at god hjelp har base i lokalmiljøet og gis ved å lytte til brukerens meninger og ønsker. Helt grunnleggende forhold i et menneskes liv, som å ha sitt eget hjem og ikke frykte tvang og overgrep fra hjelpeapparatet, er løftet frem i Rådets vaktbikkjefunksjon. For å kunne gjennomføre det oppdraget vi er satt til å gjøre, må vi være en organisasjon som er profesjonell og velfungerende. I 2007 gjorde vi noen interne omorganiseringer for å styrke det politiske påvirkningsarbeidet, fagutviklingen og innsamlingen av frie inntekter som er avgjørende for å kunne være en uavhengig, humanitær organisasjon. Medlemsorganisasjonene valgte et nytt styre på årsmøtet, som har jobbet aktivt med utvikling av en strategi for perioden Styret har også fortsatt arbeidet med å profesjonalisere administrativt og økonomisk arbeid i organisasjonen og har sørget for at vi høsten 2007 gjennomgikk mange av Rådets salgs- og innsamlingsaktiviteter både med tanke på kostnadsreduksjon og endring i arbeidsmåter. Et resultat av dette er planleggingen av en større omlegging av bladet Psykisk helse. 2

4 Politikk og påvirkning Rådet for psykisk helse har i 2007 utvidet det politiske påvirkningsarbeidet ytterligere. Innsatsen rettet mot sentrale politikere på stortinget og i regjeringen er blitt opprettholdt og i noen grad styrket. I tillegg har vi i 2007 forsterket innsatsen rettet mot kommunale politikere og beslutningstakere kraftig. Vi opplever at organisasjonen har stor tillitt og troverdighet i politiske miljøer, uavhengig av partier. Vi har invitert oss selv til møter med politikere og rådgivere fra alle partier og våre råd og vår kritikk er blitt aktivt lyttet til. Stadig oftere blir vi invitert til samtaler og rådspurt når politikere ønsker en oppdatering fra feltet, informasjon, kunnskap og forslag til løsninger. Helse- og velferdspolitisk program, som ble utarbeidet i 2007, fungerer som et viktig arbeidsdokument for organisasjonens politiske påvirkningsarbeid. Programmet har vært et levende dokument som brukes og utvikles i tråd med det aktuelle politiske og faglige bildet. Kommunepolitikk i sentrum I 2007 ble det utarbeidet konkrete planer for hvordan Rådet for psykisk helse skulle jobbe aktivt for å løfte psykisk helse på den kommunalpolitiske dagsorden. Flere målrettede tiltak er blitt gjennomført som et ledd i arbeidet med å forplikte og engasjere lokale politikere. I mai var vi til stede med stand på den årlige KS-konferansen for ordførere og rådmenn, hvor vi delte ut vårt hefte om lokalbasert psykisk helsearbeid og bladet Psykisk helse. Til dette arrangementet og den videre satsingen utover høsten ble det utarbeidet en egen kampanje med tittelen Kjære ordfører. Vi opplevde at det var veldig varierende kunnskap om og interesse for feltet blant kommunenes øverste ansvarlige. Mange av tilbakemeldingene ga oss mye viktig informasjon til det videre arbeidet overfor kommunene. I forkant av valget sendte vi brev til alle landets ordførere, hvor vi pekte på kommunens ansvar for å tilby gode og helhetlige tjenester til innbyggere med psykiske problemer. I og under valgkampen skrev vi innlegg til lokale og regionale aviser, samt at vi brukte Kommunal Rapport aktivt for å få frem våre budskap. På Rådets nettsider ble det i god tid før valget invitert til å sende inn innspill, spørsmål og synspunkter til politikere som vi ville videreformidle. Alle landets folkevalgte i kommunale helse- og sosialutvalg, om lag 5000 personer, fikk etter valget tilsendt en opplæringspakke. Denne inneholdt tilpasset informasjon om hva du som kommunepolitiker med spesielt ansvar for helse og omsorg kan og skal gjøre for mennesker med psykiske problemer og for å legge til rette for god psykisk helse. I tillegg til at de mottok kunnskap og råd spesielt utarbeidet for å treffe målgruppen, fikk de også hefte om lokalbasert psykisk helsearbeid og bladet Psykisk helse. Det har også blitt jobbet med å skape fart i det kommunale arbeidet med psykisk helse, på sentralt nivå. I løpet av året er det gjennomført møter med både kommunalministeren og representanter fra kommunalkomiteen på Stortinget. 3

5 Tid for endring og handling påvirkningsarbeid nasjonalt Politisk påvirkningsarbeid på nasjonalt nivå har i flere år vært en høyt prioritert oppgave i Rådet for psykisk helse. Blant medlemsorganisasjoner og andre som har et engasjement for psykisk helse er det rollen som vaktbikkje som oftest trekkes frem som en av Rådets fremste og viktigste funksjoner. I 2007 har vi flere ganger møtt helsestatsråden og hennes politiske og administrative stab. Noen ganger i møter for å gi innspill, komme med råd og bidra til å løfte frem og løse store utfordringer på feltet. Ved andre anledninger til offentlig debatt og meningsbrytning i mediene. Dialogen med Helse- og omsorgsdepartementet var i året som gikk aktiv og konstruktiv. Rådet for psykisk helse opplever at kanalene inn til helse- og omsorgsministeren er åpne og at vi får overbrakt våre synspunkter og konkrete innspill til den politiske ledelsen. I tillegg til en aktiv dialog med helse- og omsorgsministeren og et lovende, men foreløpig gryende samarbeid med kommunalministeren, har Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) vært prioritert høyt. Vi har hatt noen gode møter med statssekretærer og rådgivere om arbeid, velferd og inkludering for mennesker med psykiske lidelser, men vi har foreløpig ikke klart å etablere det samarbeidet vi ønsker med AID og arbeids- og inkluderingsministeren. Det har også vært et år med mye møteaktivitet med stortingspolitikere fra forskjellige partier og komiteer, hvor vi har løftet frem ulike temaer som: satsing på kommunale tjenester, utdanning, oppfølging av Opptrappingsplanen, tvang og menneskerettigheter, sosiale ulikheter og flerkulturelle og psykisk helse. Generalsekretær Sunniva Ørstavik hadde på Verdensdagen for psykisk helse et innlegg som het «Tid for bråk», som ble fulgt opp av flere innlegg fra blant annet helseministeren, brukere og fagfolk både i Aftenposten og andre medier. Påvirkningsarbeidet som utføres i Rådet for psykisk helse retter seg ikke bare mot politikere og politiske partier. Vi har også prioritert å få gjennomført møter med Kommunens Sentralforbund, ulike deler av NAV-systemet, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, interesseorganisasjoner for brukere og andre samfunnsaktører vi mener det er viktig å engasjere, påvirke eller samarbeide bedre med. Barn og unges psykiske helse Det har blitt jobbet på flere fronter med å løfte frem barn og unges psykiske helse i Vi har hatt fokus på skolehelsetjenesten og et nært samarbeid og flere møter med helsesøstrene om dette. Mediene er brukt aktivt for å få frem budskapet om at barn og unges helse dreier seg om en kraftig opprioritering av ressursene og fokuset rettet mot å ivareta også barn og unges psykiske helse. Vi har skrevet flere innlegg og bidratt til større reportasjer om temaer relatert til dette. I samarbeid med Mental Helse Ungdom (MHU) har vi avholdt møte med en representant for utdanningskomiteen på Stortinget. I etterkant av møtet ble det utarbeidet og oversendt ti konkrete punkter for å bedre utdanningsmulighetene til unge med psykiske problemer. Mot slutten av året vedtok styret i Rådet for psykisk helse et mandat og prinsipper for sammensetning av et utvalg i Rådet som skal jobbe spesielt med utfordringer knyttet til barn og unges psykiske helse. Utvalget har en utradisjonell sammensetning og vil bestå utelukkende av unge som selv har erfart psykiske problemer og pårørende. 4

6 Hjerterom i politikken Det har i 2007 kommet flere store og små gledelige gjennombrudd, som et resultat av påvirkningsarbeidet som er gjort rundt Hjerteromsprosjektene. For eksempel har Oslo kommune gitt økonomisk tilskudd til å starte Fontenehus i Oslo Øst, Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse lover statlige drifts- og oppstartsmidler til Fontenehus rundt om i landet og flere andre Hjerteromsprosjekter har fått kommunale tilskudd og avtaler. Hjerteromsprosjektene har vært gode å vise til i møte med lokale politikere, som eksempler på gode, brukerdrevne væresteder og tiltak for mennesker med psykiske problemer. Erfaringene viser at det å ha Hjerteromsmidler i bunn, gjør arbeidet med å utløse kommunale midler betydelig lettere. Blikket rettet mot spesialisthelsetjenesten Gjennom hele 2007 har et utvalg jobbet med å se på tilbudet til mennesker med psykiske lidelser i spesialisthelsetjenesten. Utvalget har hatt som mandat å belyse hva som er gode tjenester i en ny tid for psykisk helsearbeid og hva som må til for å levere disse tjenestene. I arbeidet har utvalget vektlagt bruker- og pårørendemedvirkning i tjenestene, hvordan tjenestene er organisert og hvordan tjenesteytere samhandler seg imellom og med sine brukere. Utvalgets anbefalinger vil ferdigstilles og presenteres første kvartal Psykisk helse i et flerkulturelt samfunn I februar -07 lanserte vi rapporten Psykisk helse i et flerkulturelt samfunn, på Grønland Basar i Oslo. Rapporten ble utarbeidet av et utvalg nedsatt av Rådets styre i Siste del av rapporten er en samling anbefalinger og forslag til tiltak. Rapporten ble overlevert et bredt utvalg politikere på stortinget og Arbeids- og inkluderingsministeren fikk rapporten overrakt under lanseringen. På det samme arrangementet ble Tabuprisen delt ut til Mental Helse Ungdom Flerkulturelt lag. Det har etter lanseringen av rapporten i februar ikke vært gjennomført en så tett oppfølging overfor politiske miljøer som ønskelig og vi har heller ikke fått til å etablere de relasjonene og prosjektene vi mente var nødvendige for å nå målsettingene. I løpet av høsten har vi distribuert konkrete råd og veiledning om hvor hjelpen finnes til flerkulturelle som opplever psykiske problemer. Rådene er distribuert gjennom Utrop, en gratisavis som husstandsdistribueres i områder av Oslo med stor andel flerkulturelle innbyggere. Det ble også påbegynt et arbeid med å få utarbeidet konkrete råd og veiledning til helsepersonell som møter flerkulturelle med psykiske problemer. Dette vil sluttføres og distribueres bredt i I forhold til dette stasningsområdet ser vi at vi ikke har fått til å prioritere dette så høyt som nødvendig for å påvirke og skape endring. Mot slutten av året gjennomførte vi derfor en omdisponering av ressursene i sekretariatet, som vil frigi krefter til å jobbe mer med denne tematikken fremover. 5

7 Fagutvikling og endring Rådet for psykisk helses fagutviklingsarbeid har i 2007 skjedd gjennom Kvalitetsutviklingsprosjektet (KUP), gjennom Hjerteromsarbeidet og gjennom å sørge for å få støtte til viktige prosjekter innen rehabilitering, forebygging og forskning gjennom Helse og Rehabilitering. Kvalitetsutviklingsprosjektet Prosjektet Kvalitetsutvikling i psykisk helsearbeid (KUP) skal være en premissleverandør og bidragsyter i arbeidet med å utvikle kvalitativt gode tjenester til mennesker med psykiske lidelser. Prosjektet er nå godt kjent i ulike fag- og brukermiljøer, og har etablert et nasjonalt og internasjonalt nettverk i forhold til kvalitetsutfordringer. KUP er etablert i en posisjon som et kraftsenter for kvalitetsutvikling. Prosjektet finansieres av Sosial- og helsedirektoratet. I 2007 har KUP videreført følgende utviklingsområder: kultur- og holdningspåvirkning som kvalitetsendring påvirkning og stimulering av praksis møteplasser for dialog og ny kunnskap I tillegg har vi i 2007 hatt brukeransettelser i psykiske helsetjenester som et satsingsområde. Kartleggingsarbeidet av brukeransettelser i Norge ble gjennomført, og resulterte i rapporten Med livet som kompetanse. Det er videre utarbeidet strategi for å nå målet om brukeransettelser på alle tjenestesteder i Norge. Vi arrangerte også et todagers erfaringsseminar der vi samlet både brukeransatte og arbeidsgivere som er pionerer på dette området. Kvalitetsutviklingsprosjektet har også i 2007 hatt fokus på DPS-ene. Gjennom vårt etter hvert langvarige og nære samarbeid med utvalgte DPS-er som kan vise til gode resultater på sentrale kvalitetsområder, har vi fått god kunnskap om hva brukere mener er gode tjenester. Dette ønsket vi å spre til alle landets DPS-er. Filmen En reise i små suksesshistorier viser en brukers reise for å finne de gode tjenester. Filmen ble sendt til alle landets DPS-er, den ble lagt ut på våre egne hjemmesider og på YouTube. Det ble også laget enkeltfilmer som forteller gode eksempler på hvordan ulike kvalitetsutfordringer på psykisk helsefeltet kan møtes og løses. Filmene inviterer også til videre samarbeid med KUP om kvalitetsutvikling. Filmen er blitt vist på en rekke konferanser og seminarer, på ulike tjenestesteder og i undervisningssammenhenger og har bidratt til fokus og debatt omkring viktige kvalitetsutfordringer. KUP har arrangert 3 regionale møteplasser der brukere, pårørende og tjenesteapparat møtes på den lokale arena for dialog og debatt om kvalitetsutfordringer og muligheter for forbedringer. Vi ser at møteplassene er med på å stimulere diskusjonen om tjenestene og kvalitet så vel i lokale brukerorganisasjoner og tjenestene som i den offentlige debatt. 6

8 Kvalitet utvikles i praksis. Vi har i 2007 tildelt stimuleringsmidler til 7 prosjekter. Innholdet i prosjektene varierer, men felles er at de søker å finne måter å skape helhet og sammenheng i tjenestene på, styrke brukermedvirkning og forbedre praksis. Det ble også gjennomført et todagers prosjektseminar for alle KUP prosjektene der erfaringer ble delt, nettverk dannet og nye ideer utviklet. I 2007 har Rådet for psykisk helse vært med på å sette tvang og menneskerettigheter på den politiske og faglige dagsorden. Vi er medarrangør i en seminarrekke som omhandler å lykkes uten tvang. Det ble holdt 4 seminarer i 2007, som samler brukere og fagfolk til debatt og erfaringsutveksling om hvordan man kan gi gode tjenester uten å bruke tvang. Vi har også holdt en rekke foredrag om tema og deltatt i debatter så vel på konferanser og på tjenestesteder som i media og fagtidsskrifter. Rådet for psykisk helse gir også økonomisk og faglig støtte til et større forskningsprosjekt om alternativer til bruk av tvang. KUP i utdanningene er blitt videreført i Rapporten Utdanning til morgondagens praksis er blitt gjort kjent og blitt debattert både med helsepolitiske myndigheter, i utdanningsfeltet og i fagfeltet Også i 2007 har vi holdt en rekke fordrag og undervisningsinnslag, vi har skrevet fagartikler og debattinnlegg i ulike tidsskrifter. Hjerteromsaktivitet Vi skal i perioden forvalte inntil 10 millioner årlig til prosjekter og tiltak under Hjerterom - paraplyen. I 2007 tildelte vi ca 7,7 mill. til nasjonale Hjerteromsprosjekter som skal bidra til gode tiltak for mennesker med psykiske lidelser (se vedlegg over lokale Hjerteromsprosjekter). Midlene går bl.a. til væresteder i regi av brukerorganisasjonene, rehabiliteringstiltak med arbeid og inkludering i fokus, utviklings- og påvirkningstiltak, arbeid overfor spesielt utsatte grupper og styrking av selvhjelp og mestring i bedringsprosessen for mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Videre ble prosjektene fra tidligere år fulgt opp både økonomisk, faglig og politisk. I september ble det avholdt en todagers samling for alle prosjektlederne. Fokus for samlingen var prosjektledelse og brukermedvirkning i praksis. Erfaringsutvekslingen, nettverksbyggingen og innspillene som kom fram på denne samlingen var svært viktige for både nye og etablerte prosjekter og ikke minst for at sekretariatet i Rådet for psykisk helse skal kunne følge opp og bistå enda bedre. Styret for TV-aksjonen, med representanter både fra Rådet for psykisk helse og Kirkens Bymisjon, møttes gjennom året for å sikre god forvaltning av midlene, fordeling til prosjekter og rapportering til NRK. Styret har også startet diskusjoner og planlegging av hvordan alt det viktige arbeidet som er finansiert gjennom TV-aksjonen kan løftes og vises frem i året som kommer. Kirkens Bymisjon og Rådet for psykisk helse jobber også tett sammen rundt den store begivenheten, Gjestebud hos Kronprinsparet på Skaugum, en tradisjon som ble etablert i forbindelse med TV-aksjonen Hjerterom i 2004, og siden har vært en årlig begivenhet. 7

9 Helse og Rehabilitering Ny kunnskap om psykisk helse er helt nødvendig for å skape bedre hjelp og bedre tjenester. Rådet for psykisk helse spiller en viktig rolle i kunnskapsutviklingen på feltet. Sentralt for alle prosjekter som får støtte gjennom Rådet for psykisk helse er at brukernes perspektiv og deltagelse står i sentrum. Det er en strategi som både skaper bedre tjenester og bedre kunnskap, samtidig som det gir den mest treffsikre endringen i feltet. Mye ressurser legges ned i sekretariatet for å bistå aktuelle prosjektleder i arbeidet med søknader, mens fagutvalgene gjør en svært god jobb i å vurdere prosjektets kvalitet og relevans. I underkant av 13 millioner kroner gikk i 2007 til ulike prosjekter finansiert av Helse og Rehabilitering (se vedlegg). Rådet for psykisk helse vant i 2007 Helse og Rehabiliterings Extrapris for beste forskningsprosjekt med prosjektet Søvnløshet hos eldre. Prosjektet ble ledet av forsker Børge Sivertsen ved Universitet i Bergen. I 2007 har vi sammen med Norges Forskningsråd planlagt ny Forskning Nytter konferanse som skal avholdes i

10 Opplysning og informasjon Å drive og bidra til et bredt opplysningsarbeid om psykisk helse er et av organisasjonens hovedformål. Omfanget av og bredden i dette arbeidet i 2007, bærer preg av at opplysning og informasjon er blitt mer enn et arbeid for økt kunnskap om psykiske sykdommer og økt åpenhet. Kunnskap om psykisk helse, likeverds- og holdningsarbeid har vært kjernen i opplysningsarbeidet i Arbeid og psykisk helse Rådets engasjement og involvering i utfordringene og mulighetene rundt arbeid og psykisk helse er videreført i Det er mange aktører på dette feltet og vi har samarbeidet nært med flere av dem. Spesielt dreier dette seg om Sosial- og helsedirektoratet som finansier prosjektet Arbeid gir merverdi. Vårt arbeid med å påvirke arbeidslivet til å inkludere mennesker med psykiske problemer, Arbeid gir merverdi, er utarbeidet som en kampanje, hvor vi har valgt å fokusere på holdninger og myter i arbeidslivet som fører til at personer med psykiske problemer blir skjøvet ut eller utestengt. Vi har benyttet formidling av historier og møter mellom mennesker som sentrale virkemidler i kampanjen. Det ble i 2007 etablert et samarbeid med arbeidsgiverorganisasjonen HSH og vi har gjennom dette nådd ut til flere hundre ledere både gjennom møter, arrangementer og skriftlig informasjon. I løpet av 2007 er det utviklet et eget nettsted, nett- og printannonser og informasjonsmateriell som henvender seg direkte til ledere. Vi har fått gode presseoppslag på arrangementer i regi av satsningen spesielt lokalt og regionalt. Det er produsert et fjerde temahefte om arbeidsliv, Jobb for alle. Heftet er sendt ut til ledere og gjort tilgjengelig på Rådets nettsider. Rådet for psykisk helse har og skal ha et engasjement i arbeids- og velferdspolitikken som strekker seg langt utover det som er kjernen i kampanjen rettet mot ledere. Vi har gjennom året holdt flere foredrag for NAV, levert råd og innspill til nasjonal politikk på feltet, hatt møter med AID, NAV og andre sentrale aktører og ikke minst tatt en aktiv rolle som vaktbikkje i medier og debatter om arbeids- og velferdsordningene for mennesker med psykiske problemer. Alle har en psykisk helse psykisk helse i skolen I 2007 har vi videreført samarbeidet med Psykisk helse i skolen, som koordinerer og implementerer alle skoleprogrammene finansiert av Sosial- og helsedirektoratet. Den 3-årige evalueringen av Rådets skoleprogram Alle har en psykisk helse, i samarbeid med Universitet i Tromsø, ble sluttført i Den viser at gjennom undervisningsopplegget får elevene økt kunnskap, redusert fordommer og opplevd økt egenmestring knyttet til psykisk helse. 9

11 Verdensdagen 2007 Tema for Verdensdagen 2007 var ungdom og psykisk helse, og Rådet for psykisk helse markerte dagen med stand og aktiviteter for ungdom på Oslo City, i samarbeid med Mental Helse Ungdom og ungdommer fra Hauger Fotballklubb. Rådet for psykisk helse var også med på planlegging og gjennomføring av den etter hvert så tradisjonsrike standen i Oslo sentrum i samarbeid med bruker- og humanitære organisasjoner. Vi markerte også dagen i mediene med et innlegg i Aftenposten og debatt i radio og TV. Brev til en minister Boken Brev til en minister baserer seg på brev Ansgar Gabrielsen mottok fra brukere og pårørende innenfor psykisk helse og rus da han var helseminister. Utdrag fra brevene og kommentarer er samlet i en bok av journalist og tidligere generalsekretær Tor Øystein Vaaland. Boken er gitt ut på Gyldendal Akademiske. Initiativtaker, forfatter og forlag tok på høsten kontakt med Rådet for psykisk helse for å etablere et samarbeid rundt lansering og distribusjon av boken. I desember ble det mye, positiv oppmerksomhet i media i forbindelse med lanseringen av boken som ble sendt ut i eksemplarer til ansatte i helse-norge. Helse- og omsorgsdepartementet og Ernst og Young sto for finansieringen av produksjon og utsendelse av boken. Alt overskuddet fra salg og andre inntektsskapende aktiviteter i forbindelse med boken, skal gå til et fond for barn og unges psykiske helse i regi av Rådet. I forbindelse med lanseringen i desember, ble også Tabuprisen for 2007 delt ut. Elin Sverdrup-Thygeson ble tildelt prisen for sitt mangeårige, utrettelige engasjement blant annet gjennom Galebevegelsen for mennesker med psykiske lidelser og sin kamp for deres rettigheter og verdighet. Bladet Psykisk helse Parallelt med at det i 2007 er produsert og utgitt seks nummer av bladet Psykisk helse har det pågått en stor endringsprosess med henblikk på å skape et like godt blad for fremtiden, men med en betydelig kostnadsreduksjon. I arbeidet med å sikre god kostnadskontroll og budsjettbalanse i organisasjonen, ba styret om at kostnadene på bladet Psykisk helse skulle reduseres. I 2007 var kostnadene knyttet til produksjon og markedsføring av bladet nærmere 5 millioner kroner, mens inntektene var i underkant av 4 millioner. Styret ba derfor administrasjonen høsten -07 om å fremme et forslag der kostnader og inntekter knyttet til bladet Psykisk helse går i balanse. I løpet av høsten ble det jobbet med ulike alternativer. Alternativet som ble presentert for styret innebar en reduksjon i kostnadene knyttet til Psykisk helse på ca 1,1 millioner kroner. Det nye Psykisk helse vil gå ned i format, øke antall sider og ha et tynnere papir. Psykisk helse vil fra 2008 komme ut fem ganger i året, mot tidligere seks, men sidetallet vil øke i hvert nummer. I arbeidet med alternative løsninger for bladet, har vi jobbet med at Psykisk helse må produseres på en billigere måte, uten at vi mister inntektene. Målet er å nå ut til mange, men Psykisk helse er ikke i første rekke et kommersielt produkt. Det ble høsten 2007 gjennomført en grundig gjennomgang og analysene av ulike markedsførings- og salgstiltak de siste ti årene, som viste at uansett hvilke metoder man har 10

12 prøvd for å få solgt Psykisk helse, så holder abonnementstallet seg noenlunde stabilt rundt Få tiltak har vært lønnsomme for å skaffe abonnenter. Det viser seg at det som selger best, er bladet selv. Vi vil derfor redusere markedskostnadene knyttet med bladet på kroner. Basert på analysene av tidligere aktiviteter, vil vi satse mer på kostnadslave tiltak knyttet til blad og nett for å holde på gamle og skaffe nye abonnenter. Redaksjonen vil bruke mer tid på å jobbe med internett slik at kunnskap om psykisk helse gjøres mer tilgjengelig. Temahefter og brosjyrer Det ble produsert ett nytt temahefte i 2007, Graviditet og psykisk helse. Heftet ble finansiert gjennom Helse og Rehabilitering og blant annet distribuert til helsesøstere. Det er ikke foretatt noen revisjon av eksisterende hefter i 2007, men informasjon og artikler fra alle Rådets hefter som nå publiseres på nett gjennomgås slik at vi ikke legger ut utdatert informasjon. Det betyr at heftene ikke blir publisert i sin helhet. Vi har også valgt å være forsiktige med å legge ut på nettet intervjuer med brukere og pårørende som forteller sine historier. De 15 faktabrosjyrene som ble produsert med støtte fra Helse og Rehabilitering har vært solgt til kostpris i 2007, grunnet at vi ikke lenger har støtte til produksjon og gratis distribusjon. Dette har redusert distribusjonen noe, men det er fortsatt en jevn etterspørsel etter brosjyrene. Internett Ved årets begynnelse lanserte Rådet for psykisk helse nye nettsider. Målet med omleggingen har vært å gjøre sidene mer brukervennlige både i form og innhold. Det nye publiseringsverktøyet gjør det til en enkel jobb for flere av Rådets ansatte å publisere stoff på sidene, noe som har ført til at sidene nå både har mer informasjon og at den informasjonen som kommer er mer oppdatert. Nyhetssidene brukes aktivt for å formidle Rådets meninger og kommentarer i aktuelle nyhetssaker, i tillegg til at vi legger ut aktualiteter fra feltet. Nettet har blitt en kilde for flere eksterne medier som plukker opp kommentarer fra Rådets nettsider. Gjennom året har aktiviteten på nyhetssiden variert. Til tross for at organisasjonen er blitt bedre til å bruke egne sider, har vi fortsatt et utviklingspotensial når det gjelder flere av områdene. 11

13 Internasjonalt arbeid Rådet for psykisk helses internasjonale engasjement er todelt. Vi har gjennom 2007 fortsatt vår faglige, administrative og økonomiske støtte til tre prosjekter i utlandet. I året som gikk har vi også styrket påvirkningsarbeidet overfor humanitære organisasjoner og myndigheter i Norge, for å bidra til økt engasjement for psykisk helse i humanitær bistand. Psykisk helse på arabisk Siden 2005 har vi med støtte fra Norad og egne midler fra tv-aksjonen Hjerterom finansiert dette prosjektet om psykisk helse for barn og unge. Det er det lokale ressurssenteret Arab Resource Collective (ARC) i Beirut som driver prosjektet som i utgangspunktet skulle vare i tre år ( ). Målsettingen er å utvikle ressurser som kan hjelpe barn og unge, deres familier, lærere og helsepersonell å håndtere psykiske problemer. Prosjektet innbefatter blant annet oversettelse og tilretteleggelse av Rådets skolepakke Alle har en psykisk helse og psykiateren Vikram Patels bok Where there is no Psychiatrist. I dette prosjektet står vi overfor flere store utfordringer: Den første er at det er en høy grad av tabuisering og stigma når det gjelder psykiske problemer. Den andre er at psykisk lidelse i flere av landene i Midt-Østen er forbundet med traumatisering på grunn av permanente krigsog konflikttilstander. Vi har søkt om en to års forlengelse av programmet fordi vi tror at de ressursene for psykisk helse som blir produsert i Fase I, vil få langt større betydning hvis det legges til rette for introduksjon og opplæring i forbindelse med at planene tas i bruk i skolen. Psykososial hjelp til barn og ungdom etter krigen - Bosnia Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo og ulike humanitære organisasjoner i Bosnia og Universitetet i Tuzla. Prosjektets hovedfokus har vært psykososial intervensjon som miljøtiltak, samtale og psykoterapi kombinert med fortløpende evaluering. Første år av dette prosjektet er over og det er nå søkt om videre støtte til fase II (siste fase) Prosjektet er finansier med midler fra TV-aksjonen Hjerterom og Norad. Mutual Acknowledgement dialog mellom israelske og palestinske fagfolk innenfor psykiatrien Dette er et dialogprosjekt som er utviklet i et samarbeid mellom menneskerettighets- og dialogveteraner, både fra israelsk og palestinsk side. Etter at fredsprosessen stagnerte og de fleste av de dialogprosjektene som ble utviklet i kjølvannet av denne stanset opp, fremstår Mutual Acknowledgement som et nytt og unikt dialogkonsept. Det har tatt tid å mobilisere nøkkelpersonene som skal delta i prosjektet, men arbeidet er i gang og første dialogsamling er planlagt våren Prosjektet er finansiert av Norad. Konferanse om Psykisk helse og humanitært arbeid I april 2007 arrangerte Rådet for psykisk helse i samarbeid med Kirkens Nødhjelp og Norges Røde Kors en konferanse om psykisk helse og humanitært arbeid. Gjennom denne 12

14 konferansen ble det også satt fokus på arbeidet med psykisk helse i hjelpeorganisasjonene her hjemme og i de internasjonale organisasjonene. Internasjonalt utvalg og flere av medlemmene i utvalget bidro vesentlig i planleggingen og gjennomføringen av konferansen. Det er første gang psykisk helse og humanitært arbeid har vært tema for en egen konferanse i Norge. Humanitære organisasjoner, forskningsmiljøer og lokale samarbeidspartnere har innsett at psykiske lidelser og traumer er svært utbredt i mange innsatsområder og vanskelig å håndtere. Hjelperne føler seg også mange ganger hjelpeløse stilt overfor psykisk lidelse. Konferansen, som var støttet av Røde Kors, Kirkens Nødhjelp og Norad, ble avsluttet med at en uttalelse undertegnet av Røde Kors, Kirkens Nødhjelp og Rådet for psykisk helse ble overlevert utviklingsminister Erik Solheim. 13

15 Organisasjonen Medlemsorganisasjoner Bredden i Rådets medlemsorganisasjoner er vår styrke. I 2007 har vi videreutviklet samarbeidsformen med våre medlemmer. Vi har samarbeidet tettere med medlemmene enn noen gang tidligere ofte som enkeltorganisasjoner, eller flere der interessefellesskapet har gjort det riktig slik at vi sammen har stått sterkere. Ved utgangen av 2007 var disse 25 organisasjonene medlemmer i Rådet for psykisk helse: ADHD Norge AURORA støtteforening for mennesker med psykiske helseproblemer Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser (IKS) Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri (LPP) Mental Helse Norge Voksne for Barn Kirkens SOS Kirkens Sosialtjeneste Norges Røde Kors Norsk Folkehjelp Norske Kvinners Sanitetsforening Den norske legeforening Fagforbundet Fellesorganisasjonen (FO) Norsk Ergoterapeutforbund Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund Norsk Fysioterapeutforbund Norsk Psykologforening Norsk Sykepleierforbund Høgskolen i Agder Høgskolen i Buskerud Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet i Trondheim (NTNU) Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Tromsø 14

16 Representantskapet Medlemsorganisasjonene utgjør representantskapet i Rådet for psykisk helse. Det ordinære årsmøtet i representantskapet ble holdt 18. april 2007 hos Fagforbundet i Oslo. 19 av representantskapets medlemmer deltok, i tillegg til sju av styrets medlemmer, og tre medlemmer fra valgkomiteen. Anders J. W. Andersen An-Magritt Aanonsen Anna von der Lippe Anne Cecilie Fossum Asle Aase Bengt Karlsson Bjørn Pettersen Ellen Margrethe Berg Ottesen Erling Jahn Hermann Albert Ingrid Hillblom Kåre Dag Mangersnes Lilly Sofie Haugene Liv S. M. Evensen Mimi Kvisvik Mona Johansen Mona Lønning Kjos Tor Eikeland Unn Elisabeth Hammervold Høgskolen i Agder Norsk Psykologforening Universitetet i Oslo Norges Røde Kors Norges Fengsels og Friomsorgsforbund Høgskolen i Buskerud Norsk Folkehjelp Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser (IKS) Mental Helse Norge Fagforbundet Voksne for Barn Kirkens SOS Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri (LPP) Aurora Støtteforening Fellesorganisasjonen (FO) Norsk Ergoterapeutforbund Norsk Fysioterapeutforbund ADHD Norge Norges Sykepleierforbund På årsmøtet ble regnskap og årsberetning for 2006 presentert, og handlingsplan og budsjett for 2007 ble godkjent. På initiativ fra styret ble det gjort en omfattende gjennomgang av Rådets vedtekter. Styret hadde innhentet råd fra juridiske rådgivere innen vedtekter for tilsvarende organisasjoner. I følge de nye vedtektene ble det opprettet en kontrollkomité som skal rapportere til årsmøtet i Representantskapet. Det ble også vedtatt en egen eksklusjonsparagraf og prosedyrer for hvordan representantskapet skal behandle et mulig eksklusjonsforslag. 15

17 Følgende valg ble foretatt av representantskapet på årsmøte 2007: Styret : Ansgar Gabrielsen leder Ellen Hartmann nestleder Bengt Karlsson styremedlem Mette Kammen styremedlem Mona Johansen styremedlem Stig Søderstrøm styremedlem Jan Steneby 1. varamedlem Lilly Sofie Haugene 2. varamedlem Hege H. Johnsen er oppnevnt som ansattes representant. Valgkomité: An-Magritt Aanonsen, Norsk Psykologforening Arne Holte Knut H. Bronder, ADHD foreningen Kåre Dag Mangersnes, Kirkens SOS Kontrollkomité: Mette Kalve, Norsk Sykepleierforbund (leder) Erling Jahn, Mental Helse Norge Herman Albert, Fagforbundet (varamedlem) Den er etter årsmøtet komplettert med advokat Børge Krogsrud. Komiteen har konstituert seg med Mette Kalve som leder. Representantskapet valgte også ny ledelse: Sverre Nielsen, Norsk Psykologforening (leder) Randi Talseth, Voksne for Barn (nestleder) 16

18 Styret i 2007 fram til årsmøtet bestod av: Mette Kalve leder Ellen Hartmann nestleder Arnstein Finset styremedlem Bjørg Njaa styremedlem Hege H. Johnsen styremedlem Mette Kammen styremedlem Anne Mari Sund 1. varamedlem Lars Mehlum 2. varamedlem Catharina E. Wang 3. varamedlem Styrets arbeid Det ble i 2007 holdt ti styremøter, der ett var kombinert med styreseminar. Det ble behandlet til sammen 70 saker. Styret har et sterkt fokus på organisasjonens økonomi, og drøftet aktuelle politiske og faglige saker. Styret har arbeidet med strategien for , det er nedsatt et utvalg for spesialisthelsetjenesten, og arbeidet med mandat for et utvalg om barn og unges psykiske helsetilbud. Styret avgjør etter innstilling fra utvalgene hvilke søknader som skal sendes fra Rådet for psykisk helse til Helse og Rehabilitering og til Tv-aksjonsstyret. Utvalg Utvalgene i organisasjonen har en rådgivende rolle overfor styret. Etter vedtektsendringer foretatt på årsmøte i representantskapet i april 2007, er ingen av utvalgene lenger vedtektsfestet. Styret avgjør selv hvilke utvalg det trenger for å få faglige innspill og kvalitetssikret søknadsmassen som kommer inn til organisasjonen. Medlemsorganisasjonene kan foreslå kandidater til utvalgene. 17

19 Følgende utvalg har vært aktive i 2007: Forskningsutvalget: Svenn Torgersen, Universitetet i Oslo (leder) Ellen Kjelsberg, Universitetet i Oslo Heidi Gjøen, LPP Knut Waterloo, Universitetet i Tromsø Per Vaglum, Universitetet i Oslo Torleif Ruud, SINTEF Trond Hatling, SINTEF Forebyggings- og Rehabiliteringsutvalget: Marit Borg, Høgskolen i Buskerud (leder) Ann Færden, Universitetet i Oslo Bjørn Hæhre, Mental Helse Buskerud Elisabeth Erlandsen, Østfold Kompetansesenter Karin M. Liabø, Norsk Ergoterapeutforbund Sølvi Hagen, Mental Helse Norge Tv-aksjonsutvalget: Dag Pagander, ADHD Norge Fakhra Salimi, MIRA-senteret Frid A. Hansen, Borgestadklinikken Hilde Moen, Norsk Ergoterapeutforbund Lilly Sofie Haugene, LPP Mette Kammen, Mental Helse Norge Per Christian Bjørnstad, Norges Røde Kors Per Vaglum, Universitetet i Oslo 18

20 Internasjonalt utvalg: Anne Merete Bull, Norges Røde Kors Edvard Hauff, Universitetet i Oslo Jan Hijman, Mental Helse Norge Karin Källsmyr, Voksne for Barn Knut Halvard Bronder, ADHD Norge Monica Larsson, Norsk Rockforbund Ragnhild Dybdahl, Regionsenteret for barns og unges psykiske helse/norad Thora Holter, Kirkens Nødhjelp Trygve Natvig, Fagforbundet Rådets medlemskap Rådet for psykisk helse er fullt medlem av stiftelsen Helse og Rehabilitering. Rådet for psykisk helse er medlem i Innsamlingskontrollen, og i Forum for innsamlingsorganisasjoner. Internasjonalt er Rådet for psykisk helse medlem av World Federation for Mental Health (WFMH) og Mental Health Europe (MHE). Bjørg Njaa var styremedlem i WFMH for en periode på to år fra 2005, men trakk seg fra arbeidet midt i perioden. Bladet Psykisk helse er medlem av Den norske fagpresses forening. Rådet for psykisk helse er medlem av arbeidsgiverorganisasjonen HSH. Kongelig beskytterskap og Gjestebud på Skaugum H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit har vært beskytter for Rådet for psykisk helse siden høsten Vi har en god dialog med Kronprinsessen og hennes stab, som viser engasjement for mennesker og fagfelt. Tradisjonen tro ble det også i 2007 ble det arrangert Gjestebud på Skaugum, hvor Kronprinsparet inviterte til sammen 60 gjester fra Rådet for psykisk helse og Kirkens Bymisjon til en kveld med både fest og fag. Tema for Gjestebudet denne gangen var betydningen av å ha et hjem. Sekretariatet Tor Øystein Vaaland sa i januar opp stillingen som generalsekretær. Sunniva Ørstavik, som hadde vært konstituert i stillingen siden november 2005, ble ansatt som ny generalsekretær i februar. I 2007 ble det foretatt en omorganisering og etablert en fagavdeling, ledet av Anne-Grethe Skjerve, en avdeling for kommunikasjon og politikk, ledet av Ragnhild Heggen, og en salgsog innsamlingsavdeling, ledet av Sissel Finstad. Kommunikasjonssjef Ragnhild Heggen er også assisterende generalsekretær. 19

21 Det ble utført 19,7 årsverk i organisasjonen i 2007, det er 1,8 årsverk færre enn i En stor andel av stillingene i sekretariatet er knyttet opp mot konkrete prosjekter. Det blir jevnlig ført arbeidssamtaler og personalsamtaler, og medarbeiderne har stor innflytelse over utformingen av oppgaver og arbeidshverdagen. I desember 2007 flyttet sekretariatet fra Storgata til nye lokaler i Dronningens gate, grunnet plassmangel og lite møteromskapasitet. I de nye lokalene er det besluttet å leie ut noen kontorer, fortrinnsvis til organisasjoner og personer som jobber innenfor relaterte områder. Ansatte i sekretariatet 2007: Sunniva Ørstavik, generalsekretær Ragnhild Heggen, kommunikasjonssjef/assisterende generalsekretær Anne-Grethe Skjerve, fagsjef Sissel Finstad, salgs- og innsamlingsleder Andreas Høst, økonomisjef Anita Wilhelmsen, overgangsarbeid kantine (20 % fra 12.10) Anne Neuhold, sekretær Arne O. Nordhøy, organisasjonssekretær (20 %) Arne Ørum, spesialrådgiver internasjonalt arbeid Bente Thoresen, redaktør Cathrine Th. Paulsen, redaksjonssjef (80 %) Charlotte Elvedal, prosjektkoordinator (80 %) Elin Olsen, markedskonsulent Gro Garbo Lien, journalist (80 % ) Hans Christian Hopland, overgangsarbeid kantine (30 % fra 13.8) Hege H. Johnsen, rådgiver fag og utvikling Helge Aarhus Eriksen, overgangsarbeid kantine (20 % til 30.6) Hilde Hølmebakk, organisasjonskonsulent (til 15.11) Johan S. Tangen, overgangsarbeid kantine (30 % til 31.8) Lars Poverud, prosjektmedarbeider (80 % fra % fra ) Marianne Bruusgaard, prosjektmedarbeider (80 %) Olav Elvemo, spesialrådgiver fag og utvikling (fra 20.8) Olav Nyttingnes, rådgiver fag og utvikling Ragnhild Aasen Jacobsen, politisk rådgiver Steinar Sværen, informasjonsrådgiver Werner Fredriksen, prosjektleder arbeidsliv 20

22 Innsamling og salg Inntekter fra salg og innsamling utgjør til sammen ca. 15 % av Rådets samlede inntekter. Hoveddelen av Rådets inntekter kommer fra prosjektstøtte (HR-prosjekter ca 30 %, Hjerteromsprosjekter ca 30 % og prosjekter fra Sosial- og helsedirektoratet ca 20 %). Høsten 2007 gjennomførte vi en omfattende analyse og gjennomgang av alle Rådets salgs- og innsamlingsaktiviteter de siste 10 årene. Bakgrunnen for dette var at vi tidlig på høsten så at vi fikk en svikt i salgsinntektene, til tross for at det ikke var lagt noen ambisiøse økonomiske målsettinger for økt salg i Spesielt dreide inntektssvikten seg om abonnementsinntekter fra bladet Psykisk helse, salgsinntekter fra temahefter og forventede sponsorinntekter fra et samarbeid rundt Oslo Maraton. Analysen av alle tidligere inntektsskapende aktiviteter i perioden viste en klar trend: de fleste salgsaktivitetene koster mer enn de smaker. Når vi skiller ut innsamlingsaktiviteten fra salgs- og abonnementsarbeidet, har den aktiviteten gått med et overskudd på rundt en halv million i året til organisasjonen. Likevel gir innsamlingsaktiviteten for lite avkasting til formålet og vi har startet arbeidet med en ny inntektsplan med innsamlingsstrategi for 2008 og fremover. Analysen av alle tiltak vil være et viktig grunnlagsdokument for en ny inntektsplan. Støtte fra privatpersoner og bedrifter gjennom fast giverordning, støttemedlemskap og bedriftsmedlemskap, har gitt de resultatene vi hadde satt oss som mål. Samarbeidet rundt Bislett Games ga organisasjonen de forventede inntekter og i tillegg høy synlighet og bred mediedekning i blader og programmer hvor Rådet for psykisk helse sjelden er omtalt. Det omfattende arbeidet med å analysere og endre organisasjonens salgs- og innsamlingsaktivitet, vil bli videreført i Fond Høsten 2007 ble det etablert to nye fond i Rådet for psykisk helse. Det ene er basert på overskuddet fra boka Brev til en minister, det andre er Saint Thomas minnefond som er etablert etter initiativ fra artisten Thomas Hansens familie og plateselskap. Penger til fondet skal samles inn gjennom en støttekonsert og salg av en samleplate i

23 Vedlegg: Helse og Rehabilitering 2007 Forskning Psykiske lidelser og smerter Mette M. Aanes, doktorgradsstipendiat, HEMIL senteret, UiB. Kroniske smerter: behandlingsmessige implikasjoner av samspillet mellom psykologiske, sosiologiske, medisinske og sosiale faktorer. 3. år kr Totalt bevilget kr f.o.m Livskvalitet og psykisk helse Thomas Jozefiak, doktorgradsstipendiat, NTNU. Livskvalitet og psykisk helse hos barn og unge i barne- og ungdomspsykiatrien og i normalpopulasjon. 3. år kr Totalt bevilget kr f.o.m Alexander Kielland-katastrofen Katrine Høyer Holgersen, doktorgradsstipendiat, NTNU Institutt for nevromedisin. Oppfølgingsstudie av norske overlevende og kontroller 25 år etter. 3. år kr Totalt bevilget kr f.o.m Psykologiske faktorer hjerneslag Ulrike Sagen, doktorgradsstipendiat, UiO, Institutt for medisinske atferdsfag. Psykologiske faktorer livskvalitet pasienttilfredshet hos pasienter med hjerneslag En toårs naturalistisk oppfølging. 3. år kr Totalt bevilget kr f.o.m Implementering av individuelle planer Lene Chr. Holum, doktorgradsstipendiat, Regionssenter for barn og unges psykiske helse Øst og Sør. Implementering av individuelle planer overfor unge med alvorlige og langvarige psykiske plager. 3. år kr Totalt bevilget kr f.o.m Analyse av brukererfaring Johan Håkon Bjørngaard, doktorgradsstipendiat, SINTEF Helse. Kvantitativ analyse av brukernes erfaringer med det psykiske helsevernet betydning av innhold og organisering. 3. år kr Totalt bevilget kr f.o.m

24 Utviklingsfremmende samtaler Kari Langaard, doktorgradsstipendiat, Regionssenter for barn og unges psykiske helse Øst og Sør. En studie av hva som kjennetegner utviklingsfremmende samtaler med ungdom med psykososiale problemer i skolehelsetjenesten. 3. år kr Totalt bevilget kr f.o.m Snapp-prosjektet Sigrun Hodne, doktorgradsstipendiat, Stavanger Universitetssykehus, psykiatrisk klinikk. Skriveferdigheter og narrativ kompetanse ved psykose og tidlig psykotiske tilstander. 3. år kr Totalt bevilget kr f.o.m Rettspsykiatri - en systemanalyse Pål Grøndahl, doktorgradsstipendiat, kompetansesenteret, Aker HF. Sakkyndighet innenfor strafferettspsykiatri med henblikk på vurdering av anvendt metodikk rammevilkår og begrepsanalyse. 2. år kr Totalt bevilget kr f.o.m Flyktningers akkulturasjon Laila Tingvold, doktorgradsstipendiat, institutt for psykiatri, UiO. Etter 20 år i Norge: en oppfølgingsstudie av sammenhengen mellom helse, bruk av helsetjenester og akkulturasjon. 2. år kr Totalt bevilget kr f.o.m Variasjon i bruk av tvang Tonje Lossius Husum, doktorgradsstipendiat, SINTEF. Analysere faktorer som påvirker variasjon i bruk av tvang ved norske akuttavdelinger. 2. år kr Totalt bevilget kr f.o.m Psykisk helse - fysisk aktivitet Åse Sagatun, doktorgradsstipendiat, R-BUP øst/sør. Emosjonelle plager og fysisk aktivitet blant multietnisk ungdom, en longitudinell studie år. 2. år kr Totalt bevilget kr f.o.m Hvorfor selvmord? Gudrun Klemetsdal Dieserud, post doc.-stipendiat, Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Psykologisk autopsi - undersøkelse, det vil si intervju med etterlatte etter selvmord for å forstå hvorfor det skjedde. 2. år kr Totalt bevilget kr f.o.m Stabilitet i psykisk helse Ragnhild Bang Nes, post doc.-stipendiat, Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Stabilitet og endring i mental helse i ung voksen alder: En longitudinell tvillingstudie av gener og miljøfaktorer. 1. år kr for

25 Et meningsfylt liv i skolen? Veslemøy Wiese, post doc.-stipendiat, Universitetet i Oslo og Høgskolen i Telemark. Hvorledes påvirker skolen og dens læringsmiljøer elevens livskvalitet og psykisk helse? 1. år kr for Individ, arbeid og sykefravær Line Foss, doktorgradsstipendiat, STAMI. Individdata tilkoplet data på bedriftsnivå for risikoberegninger og forebyggende tiltak mot arbeidsrelatert sykefravær. 1. år kr for Kommunikasjon og psykisk helse Nina Bråthen, doktorgradsstipendiat, Universitetet i Oslo. Kommunikasjonstrening som mental helseintervensjon i allmennpraksis. 1. år kr for Forebygging Forebygging av bipolar lidelse Gunnar Morken, St. Olavs Hospital, Avdeling Østmarka, Trondheim. Innføring av samarbeidsmodellen: Forebygging av bipolar lidelse i 2 poliklinikker. Psykoedukasjon og evalueringsrutiner. 3. år kr Totalt bevilget kr f.o.m Psykhjelpen Ingunn Skre, førsteamanuensis, Institutt for psykologi, Universitet i Tromsø. Informasjon om psykisk helse og lavterskeltilbud på Helsestasjon for ungdom utført av psykologistudenter. 3. år kr Totalt bevilget kr f.o.m Forebygging av rus i psykiatri Gunnar Morken, avd. Østmarka, St. Olavs Hospital. Innføring av motiverende intervju som forebygging av rusmiddelbruk blant akuttinnlagte psykiatriske pasienter. 2. år kr Totalt bevilget kr f.o.m Brukerkunnskap om angst Ellen Steen-Hansen, Angstringen. Erfaringsformidling om angst og selvhjelp til primærleger og helsesekretærer. 2. år kr Totalt bevilget kr f.o.m Brukarstyrt keramikkverkstad Guri Nevstad Vatne, Gnisten Volda. Brukarstyrt keramikkverkstad som fremtidig arbeidsplass. 2. år kr Totalt bevilget kr f.o.m

26 Vendepunkt 2 May-Britt Skjelvik og Frode Thuen, Univisjon UiB. 4 Tv-program og webside om livskriser. Mål: forebygge psykiske problemer gjennom å øke kunnskapen i befolkningen. 1. år kr for Formidlingskonferanse Hege Helene Johnsen, Rådet for psykisk helse. Forskningsformidling med vekt på implementering av ny kunnskap og erfart relevans og verdi for brukere og behandlere. 1. år kr for Graviditet og psykisk helse Bente Thoresen, Rådet for psykisk helse. Informasjonshefte om psykisk helse ved svangerskap, fødsel og barseltid. 1. år kr for Rehabilitering Prosjekt tilrettelagt arbeid Kari Thoresen, Slemdalshjemmet, Vindern. Personer med alvorlig og langvarig psykisk lidelse får meningsfylt arbeid i sitt lokale miljø. 2. år kr Totalt bevilget kr f.o.m Optimismens hus Irene Lindholm, Skjelfoss psykiatriske senter. Samhandling mellom pasienter personale og mennesker i nærmiljøet om å innrede et aktivitetshus til felles bruk. 2. år kr Totalt bevilget kr f.o.m Brukarstyrt tenesteevaluering Kristin Ådnøy Eriksen, Indre Sogn Psykiatrisenter. Kvalitetforbetring ved eit DPS - gjennom pasienterfaringar som kjem fram i fokusgruppeintervju leia av brukarar. 2. år kr Totalt bevilget kr f.o.m Mestring av sosial angst Rolf W. Gråwe, SINTEF. Utvikling av et mestrings- og kursprogram om sosial angst. 2. år kr Totalt bevilget kr f.o.m Håp i hoven Siv M Hagen/Einar Hattrem, Lianvatnet Skole, BUP-klinikk, Trondheim. Brukertilpasset undervisnings/oppholdsrom og sanitærrom i stall for elever i barne- og ungdomspsykiatrien. 1. år kr for