Strategi Rådet for psykisk helse

Transkript

1 Strategi Rådet for psykisk helse

2 Innhold Innhold Innledning Rådet for psykisk helses mandat Visjon og formål Situasjonsanalyse Psykisk helse må integreres bedre i forebyggende og helsefremmende arbeid Iverksetting av Samhandlingsreformen Et verdig liv er mer enn bare helsehjelp: Gode sosial- og velferdstjenester, et sted å bo og et inkluderende arbeidsliv Arbeidet for økt frivillighet og å redusere bruken av tvang Mål for perioden Forebygging Forskning Opplysning Kvalitetsutvikling Medvirkning Inkludering Strategiske virkemidler

3 1. Innledning Dette dokumentet er Rådet for psykisk helses strategi for Strategien er en bestemmelse av Rådets visjon og formål, og skal bidra til å tydeliggjøre langsiktige mål for organisasjonen. Dette dokumentet er for en treårig periode. Det følger styreperioden og inkluderer forskningsstrategien som i forrige strategiperiode var utskilt som et eget dokument. Operative planer for å gjennomføre strategien er årlige handlingsplaner og kommunikasjonsplanen. Rådet vil i perioden arbeide med å styrke og videreutvikle samhandlingen med våre samarbeidspartnere og medlemsorganisasjoner. Strategiplanens situasjonsanalyse og mål for perioden gjelder for både barn og voksne, for tjenester på alle nivå og for alle grupper av mennesker. Strategidokumentet bør leses som et mulighetsvindu for å kunne møte aktuelle tema og problemstillinger i den tidsperioden planen skal gjelde for. Rådet for psykisk helse skal til enhver tid sørge for at de grupper som trenger spesiell oppmerksomhet, får det innenfor de hovedmålene som er skissert i denne strategiplanen. Strategiplan Handlingsplan Kommunikasjonsplan Årshjul Årsmelding 3

4 2. Rådet for psykisk helses mandat Visjon og formål Visjon: Et samfunn som bidrar til god psykisk helse for alle Formål: Rådet for psykisk helse er en frittstående paraplyorganisasjon som skal være en pådriver for god psykisk helse. Vi skal styrke, støtte og bidra til forebygging, forskning, opplysning, kvalitetsutvikling, medvirkning og inkludering. Rådet for psykisk helse en paraplyorganisasjon Bruker-/ pårørende-/ og interesseorganisasjoner ADHD Norge Aurora Hvite Ørn Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse Mental Helse Mental helse Ungdom Norsk Tourette forening Rådgivning om spiseforstyrrelser Voksne for barn Universiteter og høyskoler Høgskolen i Buskerud NTNU Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Tromsø Arbeidstagerorganisasjoner Den norske legeforening Fagforbundet Fellesorganisasjonen Norsk ergoterapeutforbund Norsk fengsels- og friomsorgsforbund Norsk fysioterapiforbund Norsk sykepleierforbund Norsk psykologforening Humanitære organisasjoner Kirkens SOS Kirkens sosialtjeneste Norges Røde Kors 4

5 3. Situasjonsanalyse Rådet for psykisk helse skal arbeide for et samfunn som bidrar til god psykisk helse for alle. Alle som har en psykisk lidelse har krav på god kvalitet på tjenestene. Etter Opptrappingsplanen for psykisk helse viste evalueringer at hjelpetilbudet til mennesker med alvorlige psykiske lidelser er styrket. Samtidig ser vi at antall unge uføre på grunn av psykiske helseplager øker. Dette er utsatte grupper som altfor ofte ender opp med langtidssykefravær og frafall fra arbeidsliv og utdanning. Det er behov for å forebygge psykiske helseproblemer og redusere lidelsene. En viktig målgruppe er barn og unge, fordi tidlige tiltak her kan styrke den psykiske helsen. Her er de langsiktige effektene størst. Alt kan ikke forebygges, mange opplever at livet ikke mestres. Derfor vil sammensatte og koordinerte tjenester også ha et fokus. Samhandlingsreformen må gjennomføres i hele sin bredde også på det psykiske helsefeltet. Det er fortsatt uklart hvordan dette skal gjennomføres og vår hovedbekymring er usikkerhet knyttet til modeller for samhandling mellom tjenestenivåene, ressurser og kommunale prioriteringer. I global sammenheng er utfordringene knyttet til psykisk helse betydelig større enn her hjemme. I mange områder er kunnskapen om psykisk helse mangelfull samtidig som tabuene er mye større enn hva vi er vant til. De neste årene er det utviklingen på fire hovedområder som vil påvirke vårt arbeid: 3.1 Psykisk helse må integreres bedre i forebyggende og helsefremmende arbeid Når man betegner en intervensjon som helsefremmende, er målet for intervensjonen å bedre den psykiske helsen ved for eksempel å øke graden av velvære, selvbilde, optimisme, positiv atferd, mestring og evne til å takle motgang og belastninger i livet. Helsefremmende tiltak kan også dreie seg om å tilrettelegge støttende faktorer i det sosiale miljøet slik at resultatet blir økt livskvalitet og trivsel. Det sykdomsforebyggende arbeidet har som mål å forebygge sykdom ved å redusere nivået av kjente risikofaktorer hos personen selv og i miljøet. (Bedre føre var, Rapport 2011:1, folkehelseinstituttet) Vi trenger en helhetlig og systematisk satsing på forebygging av psykiske problemer, enten det er blant barn og unge, i voksenbefolkningen eller blant eldre. Det viktigste forebyggende arbeidet er tiltak som settes i verk før helseplager oppstår. Det handler derfor ikke om helsetjenester alene, men også om oppvekst og levekår. Barn og unges psykiske helse er Norges største folkehelseutfordring. Blant utfordringene på dette området er mangel på kunnskap om forebygging som virker. Det er i dag bekymringsfullt mange unge som faller ut av sitt utdanningsløp i videregående skole. Vi mangler også gode modeller for samhandling på tvers av sektorer i det primære helsearbeidet, som for eksempel mellom grunn- og videregående skole og skolehelsetjenesten. 5

6 3.2 Iverksetting av Samhandlingsreformen Hovedutfordringer som ligger til grunn for reformen er bl.a. knyttet til at pasientenes behov for koordinerte tjenester ikke besvares godt nok. At tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom. Samhandlingsreformen vil påføre kommunene betydelig økte utgifter knyttet til å gi tjenester og behandling av god kvalitet til brukere som i dag trenger behandling i sykehus for sine psykiske plager og/eller rusproblemer. Kommunene må settes i stand til å være i økonomisk stand til å utføre sine oppgaver. Foreløpige situasjonsanalyser av kommunenes prioritering av psykisk helsearbeid og sosialog velferdstjenester til mennesker med psykiske helseplager etter Opptrappingsplanens slutt, peker i retning av at kommunenes ressursinnsats rettes mot de aller sykeste. Mange kommuner nedprioriterer forebygging, tjenester som bidrar til en meningsfull hverdag og tidlig og tilgjengelig helsehjelp til mennesker med lettere psykiske lidelser (SINTEF: 2013). I dag er viktige tiltak som rask psykisk helsehjelp og kommunepsykolog statlig prosjektfinansiert og på pilotprosjektstadiet. Det samme er ordningen med ACT-team. Det er usikkert i hvilken grad dette er tjenester kommunene vil yte uten de klare økonomiske føringene på midlene. Hvordan kan vi sikre at viktige og gode tiltak som dette blir tilgjengelig for brukere nasjonalt, uavhengig av kommunale prioriteringer? Vektleggingen av det kommunale tjenestetilbudet også i behandling av mennesker som trenger spesialisert helsehjelp for sine psykiske plager eller rusproblemer, krever ny kunnskap. Vi trenger mer praksisnær forskning i tilknytning til tjenester som ytes parallelt i den kontekst der mennesker lever sine liv. Brukermedvirkning og erfaringskunnskap må ligge til grunn for kvalitetsutviklingsarbeidet i tjenestene. Det er en samfunnsutfordring at den kunnskapen som finnes, er vanskelig tilgjengelig. Forskning publiseres i kostbare journaler utilgjengelig for både brukere og kommunale tjenester. I tillegg er det slik at forskningspolitikk og statlige rangeringssystemer for publiseringsincentiver bidrar til at viktige kunnskapshull ikke prioriteres av forskningsmiljøene (Meld. St.18: 2013). 3.3 Et verdig liv er mer enn bare helsehjelp: Gode sosial- og velferdstjenester, et sted å bo og et inkluderende arbeidsliv Arbeid og bolig er viktige forutsetninger for et verdig liv, god livskvalitet og en økonomisk trygghet. I 2012 kom en ny NOU, 2012:6 med forslag til tre ulike modeller for omlegging av arbeidsrettede tiltak. Fellsnevner for alle de tre forslagene var vektleggingen av arbeidsrettede tiltak i tilknytning til ordinært arbeidsliv. Vi vet at dette er et viktig grep for å hjelpe mennesker med psykiske utfordringer inn i arbeid. Samtidig vil denne grunnleggende endringen i utformingen av rehabilitering og arbeidsrettede tiltak kreve omfattende endringer i hvordan også arbeidslivet tenker rehabilitering og arbeidslivets eget ansvar til å bidra til dette. Endringen krever en helt annen kompetanse hos NAV og tiltaksarrangører enn vi har i dag. Dette krever stor kompetanse ikke bare på rehabilitering og avklaring, men også på arbeidsliv og inkludering på arbeidslivets premisser. 6

7 Ved at ansvaret nå overlates til de enkelte etatene, så er det særlig påkrevd å følge denne utviklingen tett i strategiperioden. Utdanning og arbeidsutprøving er viktig for å sikre at unge får fotfeste i arbeidslivet. Gode løsninger for å sikre at unge kommer gjennom utdanningsløpet blir også viktig fremover. Skal denne nødvendige omleggingen av arbeidsrettede tiltak lykkes, må helsesektoren integreres i rehabiliteringsløpet på en bedre måte enn i dag. Både spesialisthelsetjenesten og de kommunale helsetjenestene må i langt større grad integreres i rehabiliteringsløpet Arbeidet for økt frivillighet og å redusere bruken av tvang Tvangstallene er fortsatt høye og de til dels store geografiske forskjellene i bruk av tvang bekymrer fordi de indikerer geografiske forskjeller også i kvaliteten på behandlingstilbudet til mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Videre er det stor usikkerhet knyttet til omfanget av bruk av tvangsmidler. Dette er spesielt alvorlig knyttet til barn og unge i psykisk helsevern. Her er også grenselandet mellom barnevern, Psykologiskpedagogisk tjeneste og barne- og ungdomspsykiatrien et område med varierende praksiser, uklare grenser og varierende samhandling. Her trengs det både mer kunnskap og klarere føringer. Brukerorganisasjonenes fellesaksjon for å få etablert minst ett medisinfritt behandlingstilbud ved alle helseforetak, er et viktig initiativ som også har resultert i klare statlige føringer for å få dette etablert, men veien fram er lang. Her trengs det både mer kunnskap og en målrettet innsats for å endre kulturer og holdninger. 4. Mål for perioden Målene for perioden skal gi et tydelig bilde av Rådet for psykiske helse. De gjenspeiler organisasjonens oppdrag og de samfunnspolitiske utfordringer vi ønsker å sette fokus på. Målene er utformet slik at de uttrykker hvor Rådet for psykisk helse ønsker å være i Forebygging I 2016 er Rådet for psykisk helse synlig i arbeidet for at både forebygging av psykiske helseplager og forhold som fremmer god psykisk helse, prioriteres politisk. Vi har bidratt til økt bevissthet og kunnskap om hvordan god psykisk helse skapes i skoler og barnehager, i hjemmet og på arbeidsplassen, i kulturliv og innen idrett. Rådet bidrar til at flere barn og unge er fysisk aktive, og til å skape en arena for inkludering og styrking av psykisk helse. Vi bidrar til at flere fullfører videregående skole og at elever med psykiske vansker er bedre rustet til å mestre overgangen fra videregående skole til høyere utdanning. I tillegg bidrar vi til å gjøre lærerne trygge på å snakke om psykisk helse i skolen. 4.2 Forskning I 2016 har forskning innen psykisk helse økt anerkjennelse som et viktig forskningsområde. Forskning innen psykisk helse er prioritert, både av departement, helseforetak og andre som støtter forskning. 7

8 Rådet for psykisk helse har gjennom sitt arbeid med å fremme søknader om forskningsmidler fra Extrastiftelsen, styrket prosjekter som har høy relevans for feltet. Vi har bidratt til forskning som er viktig, nyttig og relevant både for fagfolk og brukere. Vi har kontinuerlig arbeidet med å legge til rette for at medforskere og selvstendige forskere med brukererfaring har fått større plass. Rådet for psykisk helse har bidratt til at ny kunnskap tas i bruk og at kunnskapen er tilgjengelig for alle. 4.3 Opplysning Vi har satt psykisk helse på dagsorden i samfunnsdebatten ved å gi balansert og variert informasjon om psykisk helse som har medført debatt og engasjement. Vi har samlet og utviklet ny kunnskap om feltet psykisk helse og spredt det i befolkningen, nasjonalt og internasjonalt. Med dette har vi bidratt til åpenhet og økt kunnskapen om psykiske lidelser, forebygging og behandling i befolkningen. En viktig målsetting for vårt internasjonale engasjement har bestått i å bidra til å fremme psykisk helse gjennom opplysning og kunnskap. I dette engasjementet er det viktig å ha en faglig tilnærming som inkluderer innsikt i, og sensitivitet i forhold til kultur og tro. Med en slik innretning kan erfaringer fra internasjonalt arbeid også bli verdifulle i arbeidet for psykisk helse i et flerkulturelt samfunn her hjemme. 4.4 Kvalitetsutvikling I 2016 har flere anledning til å leve gode hverdagsliv nær familie, venner, skole og arbeidsplass. Vi jobber for at psykisk helsehjelp skal ha så god kvalitet som mulig, og at alle skal få den hjelpen de trenger, der de bor og når de har behov for det. 4.5 Medvirkning I 2016 samarbeider vi med mange av landets helseforetak for å øke frivilligheten og å redusere omfanget av tvang i psykisk helsevern, herunder tvangsinnleggelser, bruk av tvangsmidler og opplevd bruk av tvang, ved å stimulere til konkretisering og iverksetting av lokale tiltak. Vi jobber systematisk for at brukermedvirkning skal være en grunnpilar i kvalitetsutviklingen av tjenestene. 4.6 Inkludering Vi jobber for å redusere barrierene og fordommene i arbeidslivet. Vi vil at flere ledere skal ansette og eller beholde personer som har eller har hatt psykiske helseproblem. Vi jobber for gode og sammensatte tjenester for mennesker i alle aldre ved å skape møteplasser og fremme behovet for lavterskeltilbud innen psykisk helse. 8

9 5. Strategiske virkemidler For å nå målsettingene for virksomheten har Rådet for psykisk helse ulike virkemidler. Organisasjonens store styrke ligger i nettverket av medlemsorganisasjoner og i bredden av samarbeidspartnere. Rådets viktigste virkemiddel er å samle og spre kunnskap: Informasjonsvirksomhet: Gi ut bladet Psykisk helse, publisere nettsider, aktiviteter i sosiale medier, utarbeide rapporter, utvikle brosjyrer og kursmateriell. Kunnskapsflyt: Delta på og holde konferanser, møteplasser og gjestebud. Nettverksbygging og samarbeid med andre organisasjoner. Deltagelse i referansegrupper og i politiske møter. Kvalitetsutvikling: Gi høringsuttalelser, bidra til meningsdannelse ved å stille opp i intervjuer og debatter, bestille utredninger og veilede i prosjektutvikling. Politisk påvirkningsarbeid: Påvirke og samarbeide med offentlige aktører som for eksempel skole, helse, barnevern, politi, kommuner og direktorat. Aktiv dialog med medlemsorganisasjonene. 9