HVA ER ØKOLOGI? Lærerveiledning. Hva er økologi klassetrinn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HVA ER ØKOLOGI? Lærerveiledning. Hva er økologi klassetrinn"

Transkript

1 HVA ER ØKOLOGI? Lærerveiledning Hva er økologi klassetrinn 01

2 Innhold Forord Hva er økologi? moduler Gårdbesøket og faglige læring Til dette formålet kan du bruke Modul 2. Hva er økologisk? og Modul 3. Næringskjeder og kretsløp Under gårdbesøket Forslag til timeplan for klasse Forslag til timeplan for 6.-7.klasse. 11 Utgitt av Oikos -Økologisk Norge, 2011, med støtte fra Statens landbruksformidling. Forfattere: Søren Breiting og Dorte Ruge Oversatt til norsk: Helle Johnsrud Utarbeidet i samarbeid med Forskningsprogram for Miljø- og Sundhedspædagogik, Danmarks Pædagogiske Universitetsskole, Århus Universitet. Undervisningsmateriellet Hva er økologi? for barnehager kan hentes gratis 02 på

3 Forord Denne veiledningen gir deg som lærer grunnlag for å lære dine elever mer om økologi og derfor er det utviklet et nytt undervisningsmateriell: Hva er økologi?. Materiellet er utviklet for å bidra til å nå faglige mål i naturfag og mat og helse i grunnskolen fra klassetrinn. Denne veiledningen gir deg grunnlag for å optimere elevene dine sitt utbytte av en ekskursjon til en økologisk gård. Et besøk på en økologisk gård vil som regel gi elevene en god opplevelse, men pedagogisk forskning viser at det er mulig å bedre det faglige utbyttet særlig om det planlegges og gjennomføres aktiviteter FØR, UNDER og ETTER ekskursjonen. For å understøtte denne muligheten er det utviklet et nytt undervisningsmateriell; Hva er økologi? Materiellet er utviklet slik at det bidrar til å nå faglige mål i fagene naturfag og mat og helse på mellomtrinnet. Det er utviklet av Oikos -Økologisk Norge i samarbeid med Økologisk Landsforening i Danmark og Forskningsprogram for Miljø- og Sundhedspædagogik, Danmarks Pædagogiske Universitet. Det består av: 1. 8 moduler om økologisk landbruk. 2. Denne lærerveiledningen, som kan hentes på nettet. Alt materiell er gratis og kan hentes på som fungerer som en portal - også for andre organisasjoners undervisningsmateriell om økologi og økologiske matvarer. Lærerveiledningen du nå leser, gjengir noen av de mest relevante forslagene til hvordan materiellet Hva er økologi? kan kombineres med en ekskursjon til en økologisk gård. Den gir deg også trygghet i hvordan modulene i to vanskelighetsgrader kan brukes av klassen. Veiledningen er bygget opp slik at den understøtter et undervisningsopplegg der det er tenkt før-under-etter ekskursjonen. Men den kan også være nyttig selv om klassen ikke får mulighet til å besøke en gård. I slike tilfeller kan besøk av en bonde i klassen for eksempel være en form for beskjeden erstatning. God fornøyelse Helle Johnsrud, Søren Breiting og Dorte Ruge 03

4 1. Hva er økologi? moduler De 8 modulene som kan brukes i undervisningen, enten i rekkefølge eller separat, er følgende: 1. Bondegård og landbruk 2. Hva er økologisk? 3. Næringskjeder i landbruk 4. Gårdens dyr og planter 5. Dyrevelferd hva er det? (Hvis tur til gård) Ekskursjon til gården 6. Min ønskegård 7. Sunn mat fra økologisk landbruk 8. Resirkulering og miljømerker Det er meningen du som lærer (eller de eldre elevene selv) skal hente pdf-filene på og deretter skrive ut sidene dere velger å bruke. Tekstene er illustrert med sort/hvite tegninger av Morten Telling en lett strek og med glimt i øyet. Det er mulighet for elevene å tegne, fargelegge, lage snakkebobler og på andre måter å være medskapende i bruk av illustrasjonene. Vi anbefaler at de utskrevne arkene settes inn i elevmapper etter bruk, på samme måte som de leveres ut. Det er også mulig å hente forside til mappene på samme sted modulene hentes. Det er lagt vekt på at materiellet generelt skal være tankevekkende, så en del oppgaver har ikke noe enkelt fasitsvar. Av samme grunn ligger det gode læringsmuligheter i at man i klassen tar elevenes svar på oppgavene samlet opp til drøfting, etter at elevene individuelt har arbeidet med dem. Det webbaserte materiellet er også velegnet til undervisningsformer som gjør bruk av prosjektør, da kan du online vise sammenhenger og filer som understøtter elevenes læring. 04

5 2. Gårdbesøket og faglige læring I arbeidet med Hva er økologi? og besøk på en økologisk gård, egner det seg veldig bra å utvikle elevenes faglige forståelse i en rekke skolefag. Under er det lagt vekt på naturfag og mat og helse, men potensialet er også stort knyttet til tverrfaglig bruk, der norsk og gjerne matematikk inngår. På samme måte er det store muligheter knyttet til historie, fordi landbruket har vært en så vesentlig del av nordmenns levegrunnlag i tusenvis av år. Sett i forhold til sentrale ferdighets- og kunnskapsmål for naturfag på mellomtrinnet, vil gjennomføringen av Hva er økologi? blant annet kunne bidra til å nå målet om at elevene etter 4. klassetrinn skal kunne - beskrive planter og dyr samt deres habitat - gjøre rede for sammenhengen mellom planter og dyrs oppbygging, form, funksjon og habitat. Og etter 6. klassetrinn skal kunne - beskrive sammenhengen mellom planter, dyr og deres habitat, inkludert næringskjeder og økosystemer - sammenligne ulike habitater og ulike planter og dyrs tilpasning - diskutere forskjellen på det levende og det ikke-levende. - gi eksempler på hvordan endringer i bruk av teknologi har påvirket planter, dyr og menneskers levevilkår, inkludert transport og landbruk. I forhold til CFK for faget mat og helse på mellomtrinnet, vil Hva er økologi? blant annet bidra til å nå målet om at elevene etter 5. og 6. klassetrinn skal kunne - planlegge innkjøp og arbeidsprosess - navngi vanlig brukte matvarer og dele de inn i matvaregrupper - undersøke ulike matvarer og deres kvalitet i forhold til helse, miljø og teknologi - gi eksempler på matvarers vei fra jord til bord Undervisningen I slutten av denne lærerveiledningen er det noen oversikter med forslag til undervisningsplaner. I det følgende legges det vekt på å få mest mulig ut av selve gårdbesøket. Før gårdbesøket Hva er målet med gårdbesøket? Elevene skal før besøket lære hvorfor klassen skal besøke en økologisk gård, og hvordan besøket hører hjemme i det totale undervisningsopplegget og de faglige mål i fagene. Det er fint hvis elevene selv deltar i samtaler om hva målet bør være. Forberedelse av elevene begrepsmessig La elevene aktivt delta i samtaler om besøket for å gi dem forståelsen av relevansen gårdbesøket har, istedenfor at du forteller mye om gården. Det er viktig for det faglige utbyttet at elevene får mulighet til å knytte det nye an til sine egne tidligere erfaringer. Still spørsmål som får de til å vurdere deres erfaringer og antagelser. 05

6 3. Til dette formålet kan du bruke: Modul 1. Bondegård og landbruk, som setter elevene i gang med å gjøre sine egne tanker. Spørsmål 1 Hvordan ser en gård ut når man ser den fra veien? Tegn en gård slik du mener den ser ut. Når elevene har beskrevet sine oppfatninger, kan samtalen f.eks. handle om: Er det en gammel gård eller en ny gård dere har tenkt på? (Og hvorfor?). Ligger den ved en vei eller et stykke fra veien, og hvordan kan man komme dit? Hvilken farge er det på gården? (og lignende spørsmål som styrker elevenes visualisering av gården, og som fremkommer av de mentale bildene, de allerede har). Spørsmål 2 Forestill dere at vi drar på tur i et lite helikopter og flyger over gårdene deres. Hvordan ser gårdene deres ut fra luften? Prøv å tegne gården fra luften på et ark. Etter at elevene har tegnet, snakker man om: Hvordan de ulike elevene har forestilt seg hvordan deres gård ser ut, og hvordan det passer med gården sett fra veien. Ser alle bygningene på gården like ut? Hvorfor? Hva brukes de forskjellige bygningene til? Hva er på taket og hvorfor? Hvem bor på gården? Spørsmål 3 Om det er dyr på gården, hvor er de? Samtale om dyrene. Spørsmål 4 Nå har dere tegnet gården deres. Hvor store jorder er det rundt gården? (Elevene kan evt. legge helikopter-tegningen ned på gulvet og forestille seg, hvor mye jord, som hører til gården). Samtale om det evt. er en sammenheng mellom størrelsen på bygningene og størrelsen på jordene. Introduksjon til flatemål: Dekar og hektar. Spørsmål 5 Hvis man flyger over jordene til gården på denne årstiden, hvilken farge er det på jordene? Samtale om hva som bestemmer fargene: Plantenes utviklingsstadium, arbeidet på jordene. Samtale også om fargerne på andre årstider, og hvorfor de er som de gjør. Vil det være like farger på alle gårder i Norge? Spørsmål 6 Gården vi skal besøke er en økologisk gård. Kan man se på gården, at den er økologisk? Samtale om hva det vil si å være økologisk gård. Spørsmål 7 Om gården du har forestilt deg skal drives økologisk, hva kunne du tenke deg å produsere og tjene penger på? På dette tidspunktet har man trolig vært inne på flere relevante aspekter av landbruk, og hva som kjennetegner økologisk landbruk, men dette kan utvides ytterligere. Man kan avslutte med å oppsummere noen hovedpunkter i felleskap, f.eks. hva som er viktig å legge merke til og spørre bonden om under besøket. 06

7 Elevgruppene kan også forberede spørsmål til bonden om elev ene er tilstrekkelig forberedte på det. De kan også lære å forberede seg med hjelp av undervisningsmateriellet på men la de som sagt først utvikle sine egne tanker og oppfatninger. I de neste timene kan du med fordel dele ut elevark til 4. Modul 2. Hva er økologisk? og Modul 3. Næringskjeder og kretsløp. Videreformidle gjerne utvalgt informasjon fra din første kontakt med bonden navn, gårdens navn og hvilken produksjon som drives på gården. Et tips er å vise et topografisk kart og å ta med kopier av kartet på gårdbesøket. Nødvendig praktisk informasjon Det er avgjørende for utbyttet at du og elevene har oversikt over praktiske spørsmål som tidsplanen og hvordan kommer vi til gården? Buss eller tog, skal vi gå et stykke av veien? Hva er værmeldingen? Hvordan skal en kle seg og hvilke sko skal en ha på? Skal man ha med mat og drikke? Å håndtere disse spørsmålene og sørge for en god gruppeinndeling på forhånd, bidrar til å gjøre elevene trygge og at de dermed lærer noe. Faglige metoder som skal brukes på gården Det er deg som lærer som er ansvarlig for denne delen av aktivitetene. Spør bonden om du har behov for hjelp. Planlegg, for eksempel når det er bestemt at klassen skal arbeide i grupper, at de skal besøke 4 stasjoner på gården. Det kan være til åkeren, i en bås, i gjødselkjeller, i maskinhuset, i forlageret eller komposten. Les mer om dette i avsnittet Under ekskursjonen. Avtal hvordan man skal få med seg de riktige prøvene hjem til klassen Elevene får med seg mange inntrykk hjem fra gården. Hvordan inntrykk og prøver samles inn og tas med, må vurderes nøye. Skal en ta bilder, kan dere avtale at det ikke bare er sosiale bilder som skal tas, men også bilder som viser det faglige innholdet. Om en skal ta notater hvordan gjør en det? Forbered elevene på at de må ta med poser og beholdere for å samle inn prøver fra gården. Vurder sammen hva som bør tas med hjem til klassen. Kan det være kumøkk til naturfag eller gulrøtter til hjemmekunnskap? Hvor mye og hvor lite? Forberedelse av selvstendige oppgaver Forberedelser av oppgaver som elevene selv har valgt, kan øke engasjementet til elevene på turen. Det kan være å forberede spørsmål til bonden, undersøkelse av naturog jordsmonnsforhold, innsamling av data mm. Se også Modul 6. Besøket på gården. 5. Under gårdbesøket Om man spør elever om hvorfor de skal gjennomføre en elevaktivitet som læreren deres setter de i gang med, er svaret ofte nedslående. Ofte har elevene ikke noen klar oppfatning av formålet med oppgaven om den er litt på siden av det vanlige øvingsoppgaver er. Det er derfor viktig å velge aktiviteter til gårdbesøket som virkelig hjelper elevene til å forstå at det er viktig. En del av den grunnleggende kunnskapen skal helst være tilegnet før besøket. Det kan Modul 3. Næringskjeder og kretsløp, og Modul 4. Gårdens dyr og planter brukes til. Merk at det til gårdens dyr og planter er spesifikke faktaark om noen dyr og planter. 07

8 Vær oppmerksom på at man ser det man vet! : Når elevene er på en økologisk gård og ser dyrenes for, er der stor forskjell på om de bare ser små grønne piller, eller ser det som kraftfôr, rikt på protein. Et typisk besøk kan legges opp slik: Klassen kommer til gården bonden innleder og gir en omvisning (forteller og viser frem), samt svarer på spørsmål Klassen arbeider i grupper med undersøkelse av gården, eventuelt stasjonene Mat og samling i plenum Evaluering. Klassen drar fra gården. Det er viktig for elevenes konsentrasjon og oppmerksomhet, at du som lærer deltar aktivt på like fot med elevene. Dette hjelper deg også til å kunne gjennomføre et g o d t etterarbeid hjemme i klassen etter gårdbesøket. Les mer om hva som betyr noe for lærerrollen i rapporten Skolebesøk på Økologiske gårder Breiting og Ruge, Økologisk Landsforening Det er positivt om elevene spontant stiller spørsmål under omvisningen. Du kan bidra til dette slik at alle elever får noe ut av den, og slik at dere får notert ned de viktigste svarene. Når elevene senere er i gang med gruppearbeidet på gården, bør du som lærer besøke gruppene og bidra til at de forstår oppgaven, og pense de inn på riktig vei. Kontroller eventuelt at de avtalene dere har gjort før ekskursjonen blir overholdt. Det er en god ide å samle gruppene til en første gjennomgang av resultatene på stedet. Om elevene for eksempel har funnet insekter som ikke skal med hjem, er det viktig å få med det mest vesentlige mens dere er på gården. Bonden trenger ikke nødvendigvis å delta i denne delen avtal dette på forhånd. Avtal også om du vil bruke metoden med de 4 stasjonene på gården som utgangspunkt for gruppenes arbeid. Da blir det lettere for bonden å velge de riktige stedene. Om dere vil bruke kassen med feltutstyr på gården, kan noen av disse undersøkelsene og spørsmålene være aktuelle: I felten - Er det spor av meitemark? - Er det knoller fra knollbakterier på kløverplantene i en kløvereng? - Er det rester av planter og husdyrsgjødsel i jorda - Eksemplarer av henholdsvis avlinger og ugress - Spor av ville dyr skadedyr og nyttedyr i landbruksproduksjonen - Insekter i levende gjerder pollensamlere er velegnet til insektsugeren når det er snakk om bestøvning. I maskinhuset - Hvilke maskiner er det der og hva brukes de til? - Undersøkelse av drivstoff og energi. - Hvilke maskiner brukes når på året? - Hvilke maskiner er spesielle for det økologiske landbruket og hvorfor? - Den teknologiske utvikling gjennom de siste 50 år (gamle og nye maskiner?) I båsen og ved gjødselkjelleren - Hvilke dyrearter er det på gården? - Hvordan ser gjødselen ut fra de ulike dyrene? - Hvilket for er det på gården (grovfor / kraftfôr)? - Mineraler, hva er det? - Hvordan ser husdyrenes hud, hår, fjær, ull ut ved nærmere undersøkelse? - Hvorfor er det viktig at gjødselen oppbevares på en bestemt måte. Kan bonden selv bestemme hvordan det skal gjøres? 08

9 I forlageret eller ved kompost - Hva er på lager? - Prøver med hjem av silofôr, korn, halm osv. - Hvor mye grovfor spiser et dyr per dag? - Hvor mye veier det? Mat og samling Når det er tid for å samles, skal det helst være mulig for gruppene å fortelle hverandre om det de har funnet ut. Det er du som lærer som styrer denne delen av besøket, men det er positivt om bonden er til stede som ressursperson. Det er bra om du eller bonden lager en evaluering av besøket. Dette kan f.eks. gjøres ved å spørre om hva som var mest spennende, hva elevene har lært og hva de mener kunne vært annerledes. Etter gårdbesøket Som ledd i etterarbeidet av gårdbesøket hjemme i klassen, vil det være positivt at elevene stiller ut og formidler resultatene fra gårdsbesøket. Videre er det mulig å bruke elevark fra følgende moduler i etterarbeidet: Modul 6. Min ønskegård. Gir elevene mulighet til å oppsumme mange av inntrykkene de har, og hva de har lært gjennom refleksjoner om de ulike produksjonsformene i landbruket og inviterer elevene til selv å ta stilling. Modul 7. Økologi og sunn mat er ment som oppfølgning i faget hjemmekunnskap eller i en prosjektuke om helse og sunn mat. Modul 8. Resirkulering og miljømerker gir mulighet for å sette fokus på ulike miljømerker og kildesortering. Se forslag til timeplaner på neste side. 09

10 6. Forslag til timeplan for klasse naturfag (1 time = 1 x 45 min) Time Modul Annet 1 Bondegård og landbruk Elevene tegner og forestiller seg gården 2 Hva er økologisk? Refleksjon over økologisk og ikke-økologisk 3 Næringskjeder i landbruket Gårdens dyr og planter Arbeid med sentrale naturfaglige begreper innen næringskjeder og landbruk. Kobling til økologisk landbruk. Introduksjon til de mest vanlige husdyr og planter 4+5 Ekskursjon til gård Etterbehandling Formidling Lærerveiledning med konkrete råd og forslag til aktiviteter under besøket og bearbeiding av hjembrakte prøver Etterarbeid av prøver, undersøkelser og inntrykk fra gårdbesøket. Formidling til andre av resultater fra gårdbesøket, fordypning, undersøkelser med videre. 6 Min ønskegård. Etter besøket reflekterer elevene over alle inntrykkene de har og bes å beskrive sin egne personlige utgave min ønskegård, der de får mulighet til å vurdere mange aspekter ved økologisk produksjon. 10

11 7. Forslag til timeplan for 6.-7.klasse. Naturfag i kombinasjon med mat og helse Time Modul Annet 1 Hva er økologisk? (Refleksjon over økologisk og ikke-økologisk) 2 Næringskjeder i landbruket Arbeid med sentrale naturfaglige begreper innen næringskjeder og landbruk. Kobling til økologisk landbruk og menneskets plass i økosystemet. 3 Gårdens dyr og planter Introduksjon til de mest vanlige husdyr og planter 4-7 Ekskursjon Aktiviteter under besøket. Innsamling av prøver til etterarbeid og bearbeiding. F.eks. planter og dyr fra jordene, torv, gjødsel, avlinger, grønnsaker som gulrøtter, kål, varer fra gårdsbutikken osv. 8-? Etterbehandling Etterarbeid med prøver, undersøkelser og inntrykk fra gårdsbesøket. Med impulser fra det brede helsebegrepet, kostkompasset og de 8 kostrådene, reflektere over hva sunn mat er. Herunder innhold av tilsettingsstoffer og rester av sprøytemiddel. Lage mat etter oppskrifter gjerne med mat brakt med hjem fra gården. Du finner supplerende materiell fra andre på Vær oppmerksom på at det i den nyeste utgaven av trinnmål for grunnskolen er tatt inn en presisering, blant annet grunnet at det nå innføres mer felles evaluering av hva elevene tilegner seg av kunnskap og ferdigheter. Ved å gi elevenes arbeid med økologisk landbruk en solid plass i årsplanen, får elevene mulighet til å bygge på egenopplevde erfaringer på en økologisk gård. Dette kan hjelpe elevene til å forstå noen av de mer vanskelig tilgjengelige sammenhenger til dagliglivet. Dette dreier seg om noen av dagliglivets materialer og teknikker, vårt forbruk og om påvirkningen av miljøet i bred forstand. Med dette kan elevene få en begynnende forståelse av utviklingstendenser og den globale avhengighet, og dermed å bli flinkere til å forstå problemer knyttet til bærekraftig utvikling, og hvilken rolle de selv kan få i den framtidige utviklingen. 11

Lærerveiledning. Hva er økologi klassetrinn

Lærerveiledning. Hva er økologi klassetrinn Lærerveiledning Hva er økologi 1.-4. klassetrinn 01 Innhold Forord 03 1. Metoden i undervisningsmateriellet 04 2. For de yngste elevene 04 3. Bruk av film om økologisk landbruk i klassen 06 4. Hva er økologi?

Detaljer

Lærerveiledning. Hva er økologi. 4-5 åringer i barnehagen HVA ER ØKOLOGI?

Lærerveiledning. Hva er økologi. 4-5 åringer i barnehagen HVA ER ØKOLOGI? Lærerveiledning Hva er økologi 4-5 åringer i barnehagen HVA ER ØKOLOGI? 01 Innhold Forord 03 1. Metoden i undervisningsmateriellet 04 2. For de elste barna 04 3. Bruk av film om økologisk landbruk i barnehagen

Detaljer

HVA ER ØKOLOGI? Lærerveiledning. Hva er økologi åringer i barnehagen HVA ER ØKOLOGI

HVA ER ØKOLOGI? Lærerveiledning. Hva er økologi åringer i barnehagen HVA ER ØKOLOGI HVA ER ØKOLOGI? Lærerveiledning Hva er økologi 4.-5. åringer i barnehagen HVA ER ØKOLOGI? 01 Innhold Forord 03 1. Metoden i undervisningsmateriellet 04 2. For de elste barna 04 3. Bruk av film om økologisk

Detaljer

HVA ER ØKOLOGI? Lærerveiledning. Hva er økologi klassetrinn

HVA ER ØKOLOGI? Lærerveiledning. Hva er økologi klassetrinn HVA ER ØKOLOGI? Lærerveiledning Hva er økologi 1.- 4. klassetrinn 01 Innhold Forord 03 1. Metoden i undervisningsmateriellet 04 2. For de yngste elevene 04 3. Bruk av film om økologisk landbruk i klassen

Detaljer

Lærerveiledning 2. Fra jord til bord

Lærerveiledning 2. Fra jord til bord Lærerveiledning 2. Fra jord til bord Om modulen Modulen tar for seg hele produksjonskjeden for korn, fra det blir sådd i åkeren til det blir brukt som mel i brødet vårt. Vi følger kornet i prosessene hos

Detaljer

Modul nr Fra fjord til bord

Modul nr Fra fjord til bord Modul nr. 1897 Fra fjord til bord Tilknyttet rom: Newton Steigen 1897 Newton håndbok - Fra fjord til bord Side 2 Kort om denne modulen "Fra fjord til bord" er et undervisningsopplegg der elevene gjennom

Detaljer

Hva er økologisk matproduksjon?

Hva er økologisk matproduksjon? Bokmål Arbeidshefte om økologisk landbruk for elever i grunnskolen Bokmål Arbeidsheftet er utarbeidet av og utgitt av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1

Detaljer

Godt nok! om fett og sukker og sånt trinn 75 minutter

Godt nok! om fett og sukker og sånt trinn 75 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Godt nok! om fett og sukker og sånt. 8. - 10. trinn 75 minutter Godt nok! om fett og sukker og sånt er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

Årsplan Naturfag

Årsplan Naturfag Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Naturfag 2019-2020 Årstrinn: 3. trinn Lærere: Karin Macé, Bao Hieu Kevin Nguyen, Katherine Esquivel Kompetansemål Tidspunkt Tema Lærestoff Arbeidsmåte Vurdering

Detaljer

Årsplan «Naturfag» Vurdering. Kompetansemål. Arbeidsmåter Forslag. Forskerspiren

Årsplan «Naturfag» Vurdering. Kompetansemål. Arbeidsmåter Forslag. Forskerspiren Årsplan «Naturfag» Årstrinn: 3. trinn Lærere: Ingvil Sivertsen, Monika Szabo, Rovena Vasquez og Elisabet Langeland Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Forskerspiren Tidspunkt Tema Lærestoff

Detaljer

Kjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen. Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk

Kjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen. Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk Kjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk Tingvoll Gard som huser Norsk senter for økologisk landbruk og NIBIO

Detaljer

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Mat - ett fett? er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og gjøre det enklere å velge de beste alternativene.

Detaljer

Newton-modul basedokument med rettledning

Newton-modul basedokument med rettledning Newton-modul basedokument med rettledning En Newton-modul er et tverrfaglig undervisningsopplegg med vekt på realfag, teknologi og design. Det er viktig at undervisningen tilrettelegges på en slik måte

Detaljer

Modul nr. 1094 Gjør Matte! 1-4 trinn.

Modul nr. 1094 Gjør Matte! 1-4 trinn. Modul nr. 1094 Gjør Matte! 1-4 trinn. Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1094 Newton håndbok - Gjør Matte! 1-4 trinn. Side 2 Kort om denne modulen Formålet med denne modulen er å skape interesse

Detaljer

Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012

Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012 Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

April. Bursdagfeiring!

April. Bursdagfeiring! April månedsbrev I mars måned har vi lest, sunget og snakket om hvorfor vi feirer påske. Barna har fulgt nøye med på hva Jesus gikk igjennom for å så stå opp fra de døde, gjennom å høre på påskehistorien.

Detaljer

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114 Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114 Grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne uttrykke som

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

2NF171-2 Naturfag 1, emne 2: Naturfagundervisning i barneskolen

2NF171-2 Naturfag 1, emne 2: Naturfagundervisning i barneskolen 2NF171-2 Naturfag 1, emne 2: Naturfagundervisning i barneskolen Emnekode: 2NF171-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen sspesielle krav Læringsutbytte For å bli en dyktig lærer i naturfag på

Detaljer

Kropp, bevegelse, mat og helse. Ruste barn for fremtiden. Lek med venner. Friluftsliv for alle. Mat Med Smak. Barns medvirkning.

Kropp, bevegelse, mat og helse. Ruste barn for fremtiden. Lek med venner. Friluftsliv for alle. Mat Med Smak. Barns medvirkning. Kidsa Øvsttun Progresjonsplan Kropp, bevegelse, mat og helse Kommunikasjon, spra k og tekst Natur, miljø og teknologi Ruste barn for fremtiden Lek med venner Friluftsliv for alle Mat Med Smak Barns medvirkning

Detaljer

Lærerstemmer. Hvordan bruker du materiell som du bestiller fra subjectaid.no?

Lærerstemmer. Hvordan bruker du materiell som du bestiller fra subjectaid.no? Hvordan bruker du materiell som du bestiller fra subjectaid.no? Bruker det jeg bestiller aktivt i undervisningen. Både til lekser, og som et solid supplement til temaene vi holder på med. Lærebøker kan

Detaljer

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker - vurdering gjennom dialog underveis i en skriveprosess Skriving med de yngste elevene bør bestå av mange små skriveprosesser som ledes av læreren. Vurdering

Detaljer

GÅRDEN SOM EN AV SKOLENS LÆRINGSARENAER

GÅRDEN SOM EN AV SKOLENS LÆRINGSARENAER GÅRDEN SOM EN AV SKOLENS LÆRINGSARENAER Samarbeidet Timenes gård og Hånes skole Presentasjon Sørlandske lærerstevne 18.10.2013 TIMES GÅRD + HÅNES SKOLE Hånes skole v/inger Brit Torsøe, rektor Timenes gård

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG OG SAMFUNNSFAG FOR 1.TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG OG SAMFUNNSFAG FOR 1.TRINN Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. ÅRSPLAN I NATURFAG OG SAMFUNNSFAG FOR 1.TRINN 2017-18 Skoleåret: 2017/18 Faglærer:

Detaljer

Forord til 1. utgave Forfatternes takk til 1. utgave Innledning Målsetting... 15

Forord til 1. utgave Forfatternes takk til 1. utgave Innledning Målsetting... 15 Innhold 5 Forord til 1. utgave... 11 Forfatternes takk til 1. utgave... 13 Forord til 2. utgave... 14 Innledning... 15 Målsetting... 15 Kapittel 1 Læreplanen og de grunnleggende ferdighetene i matematikkfaget..

Detaljer

Zippys venner Modul 6. Zippy-time 6.1. Ulike mestringsstrategier. Les historie 6, og vis illustrasjonene. Ta en pause i historien ved?

Zippys venner Modul 6. Zippy-time 6.1. Ulike mestringsstrategier. Les historie 6, og vis illustrasjonene. Ta en pause i historien ved? Zippys venner Modul 6 Zippy-time 6.1 Ulike mestringsstrategier Regelplakat Illustrasjoner for denne modulen (illustrasjon 1-6) Tegnepapir Mål mange forskjellige mestringsstrategier i ulike situasjoner.

Detaljer

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn trinn 7, ,5 114

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn trinn 7, ,5 114 Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114 Grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne uttrykke som

Detaljer

En dag i steinalderen

En dag i steinalderen Lærerveiledning En dag i steinalderen Arkeologiformidling utviklet av Telemark fylkeskommune. (Oluf Rygh, 1885) En dag i steinalderen er et aktivitetsbasert formidlingsopplegg. Fagutdannede arkeologer

Detaljer

SMARTVEILEDERN FOR GRUNNSKOLEN I VÅGAN KOMMUNE

SMARTVEILEDERN FOR GRUNNSKOLEN I VÅGAN KOMMUNE SMARTVEILEDERN FOR GRUNNSKOLEN I VÅGAN KOMMUNE MIN SMARTE IDÈ! SMARTERE ENERGI-KAMPANJEN 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE FRAMDRIFTSPLAN FOR SMARTERE ENERGI PÅ TRE DAGER... 3 SMARTDAG 1... 3 SMARTDAG 2... 3 SMARTDAG

Detaljer

MILJØVERN - FORURENSNING - NATURVERN. Norsk - Arabisk / KAMIL ØZERK RAGNAR AAMODT ALF BERGLI. Støttemateriell. Oversatt av: Nassira Abdellaoui

MILJØVERN - FORURENSNING - NATURVERN. Norsk - Arabisk / KAMIL ØZERK RAGNAR AAMODT ALF BERGLI. Støttemateriell. Oversatt av: Nassira Abdellaoui Ressurshefte KAMIL ØZERK RAGNAR AAMODT ALF BERGLI MILJØVERN - FORURENSNING - NATURVERN Oversatt av: Nassira Abdellaoui Norsk - Arabisk / / Mitt navn Støttemateriell www.kolofon.com FORORD MILJØVERN-FORURENSNING-NATURVERN

Detaljer

Rammeplan. for. skolefritidsordning ved Lyngdal Kristne grunnskole

Rammeplan. for. skolefritidsordning ved Lyngdal Kristne grunnskole Rammeplan for skolefritidsordning ved Lyngdal Kristne grunnskole Innledning Lyngdal Kristne Grunnskole sin visjon er å fostre unge mennesker med sunne, bibelske karaktertrekk i deres liv, samt utruste

Detaljer

Studieplan 2009/2010

Studieplan 2009/2010 Naturfag og miljøfag 1 Studieplan 2009/2010 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over et semester og gir 30 studiepoeng Innledning Studiet bygger

Detaljer

Arkene med tegninger kan brukes til å lage kort. Arkene kan kopieres og limes på tykke ark eller kopieres direkte på tykke ark.

Arkene med tegninger kan brukes til å lage kort. Arkene kan kopieres og limes på tykke ark eller kopieres direkte på tykke ark. Forord Planter og dyr Planter og dyr er et læremiddel til bruk i naturfag på barnetrinnet og i begynneropplæring i norsk. Undervisningsmateriellet passer for elever på barnetrinnet. Andre målgrupper er

Detaljer

Lærerveiledning 1. Kornartene

Lærerveiledning 1. Kornartene Lærerveiledning 1. Kornartene Om modulen Modulen skal gi elevene oversikt over hvilke kornarter vi dyrker i Norge, hva de brukes til, og hvilken rolle korn har i kostholdet vårt. Kornartene ris og mais

Detaljer

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2010/2011 Naturfag og miljøfag 1 Studieplan 2010/2011 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over et semester og gir 30 studiepoeng Innledning Studiet bygger

Detaljer

TV-AKSJONEN 2018 LÆRERVEILEDNING

TV-AKSJONEN 2018 LÆRERVEILEDNING TV-AKSJONEN 2018 LÆRERVEILEDNING Hvordan føles det å være utenfor? Hvor viktig er det å bli sett? Og hva kan vi lære om hverandre og oss selv hvis vi tør å bli kjent og å spørre hvordan det egentlig går?

Detaljer

2NF171-1 Naturfag 1, emne 1: Introduksjon til naturfaget

2NF171-1 Naturfag 1, emne 1: Introduksjon til naturfaget 2NF171-1 Naturfag 1, emne 1: Introduksjon til naturfaget Emnekode: 2NF171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte For å bli en dyktig lærer i naturfag på

Detaljer

Modul nr. 1444 Ernæring og helse -fordøyelsen YF og SF

Modul nr. 1444 Ernæring og helse -fordøyelsen YF og SF Modul nr. 1444 Ernæring og helse -fordøyelsen YF og SF Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1444 Newton håndbok - Ernæring og helse -fordøyelsen YF og SF Side 2 Kort om denne modulen Modulen legger

Detaljer

Lærerveiledning. Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv

Lærerveiledning. Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv Lærerveiledning Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv Hvorfor spille Byen? En underholdende måte å lære på Dekker 6 kompetansemål i læreplanen Raskt og enkelt å sette

Detaljer

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Læreplan i naturfag - kompetansemål Læreplan i naturfag - kompetansemål etter 2. årstrinn Forskerspiren I naturfagundervisningen framstår naturvitenskapen både som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag, og som prosesser som dreier

Detaljer

Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech

Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech Barnas Klimapanel består av åtte miljøagenter i alderen 11-14 år. De er demokratisk valgt på Miljøagentenes landsmøte

Detaljer

Årsplan i naturfag 3.trinn

Årsplan i naturfag 3.trinn Årsplan i naturfag 3.trinn 2018 2019 Lærere: Lena Gauksås og Maria Flesjå Sivertsen Læreverk: Nye Gaia (Gyldendal), Cumulus (Aschehoug) Nettressurs: http://podium.gyldendal.no/nyegaia/elev/overom-3 Timefordelingsplanen

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Naturfag og miljøfag 1 Studieplan 2012/2013 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over et semester og gir 30 studiepoeng Innledning Studiet bygger

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i naturfag for 3.og 4.trinn 2017/2018. Læreverk: Gaia 4, Gyldendal

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i naturfag for 3.og 4.trinn 2017/2018. Læreverk: Gaia 4, Gyldendal RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 3.og 4.trinn 2017/2018 Læreverk: Gaia 4, Gyldendal Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: Forskerspiren: Elevene skal kunne beskrive og presentere

Detaljer

BEGREPSINNLÆRING I NATURFAG. Si det, les det og skriv det, gjør det!

BEGREPSINNLÆRING I NATURFAG. Si det, les det og skriv det, gjør det! BEGREPSINNLÆRING I NATURFAG Si det, les det og skriv det, gjør det! Før oppstart av prosjektet LÆRINGSARENAER Inne? Inne ute? Ute inne? inne, ute, inne? LÆRINGSARENAER Undervisning ute er en del av et

Detaljer

Obligatorisk egenevaluering for søkere til Talentsenter i realfag

Obligatorisk egenevaluering for søkere til Talentsenter i realfag Eksempel Obligatorisk egenevaluering for søkere til Talentsenter i realfag Til elever Du skal nå søke om plass på en av aktivitetene ved Talentsenter i realfag. Dette dokumentet inneholder alle spørsmålene

Detaljer

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Periode Hovedtema Kompetansemål mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 1 Arbeid med Planlegge og gjennomføre stoffer undersøkelser for å teste holdbarheten

Detaljer

HÅNDBOK. for videregående skoler

HÅNDBOK. for videregående skoler HÅNDBOK for videregående skoler Denne håndboken er utarbeidet for å gi deg som skolekoordinator en innføring i hva Global Dignity Day er og hva ditt ansvar som skolekoordinator innebærer. Håndboken, vedleggene

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN Årstimetallet i faget: 19 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innet i planen Periode

Detaljer

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål: FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog

Detaljer

2NF Naturfag 1, emne 2: Biologi-, fysikk- og kjemiundervisning på ungdomsskolen

2NF Naturfag 1, emne 2: Biologi-, fysikk- og kjemiundervisning på ungdomsskolen 2NF5101-2 Naturfag 1, emne 2: Biologi-, fysikk- og kjemiundervisning på ungdomsskolen Emnekode: 2NF5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen særskilte Læringsutbytte For å bli

Detaljer

Denne teksten er en oversettelse av en originaltekst fra ThinkerSmith, og er lisensiert i henhold til retningslinjene nederst på siden.

Denne teksten er en oversettelse av en originaltekst fra ThinkerSmith, og er lisensiert i henhold til retningslinjene nederst på siden. Mine Robotvenner Uten datamaskin Denne teksten er en oversettelse av en originaltekst fra ThinkerSmith, og er lisensiert i henhold til retningslinjene nederst på siden. Mine Robotvenner introduserer elevene

Detaljer

Introduksjon til Matjungelen

Introduksjon til Matjungelen Introduksjon til Matjungelen I Matjungelen får barna rom til å utforske en jungel av mat og smak, og oppleve matglede i fellesskap. Gjennom lekbaserte aktiviteter på den enkelte SFO/AKS skal barna lære

Detaljer

Vær sett med barns øyne

Vær sett med barns øyne fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt

Detaljer

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. For lærere på 1. til 7. trinn Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Mai 2013 1 Forord

Detaljer

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I

Detaljer

Modul nr. 1095 Gjør matte! 5-7 trinn

Modul nr. 1095 Gjør matte! 5-7 trinn Modul nr. 1095 Gjør matte! 5-7 trinn Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1095 Newton håndbok - Gjør matte! 5-7 trinn Side 2 Kort om denne modulen Formålet med denne modulen er å skape interesse

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1631 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton energi- og havbruksrom Midt-Troms 1631 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare

Detaljer

Lokal læreplan i naturfag for 1. trinn

Lokal læreplan i naturfag for 1. trinn Lokal læreplan i naturfag for 1. trinn Tema: ÅRSTIDENE Bruke observasjoner til å beskrive kjennetegn ved årstidene og fortelle om hvordan man i samisk kultur deler inn året. Gjennomføre aktiviteter i nærområdet

Detaljer

en lærerveiledning for grunnskolen av Kathrine Wegge

en lærerveiledning for grunnskolen av Kathrine Wegge en lærerveiledning for grunnskolen av Kathrine Wegge Figenschou forlag 2015 Design og omslag: Lilo Design ISBN: 978-82-93335-23-8 www.figenschouforlag.no www.facebook.com/figenschouforlag Denne lærerveiledningen

Detaljer

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer?

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer? POST 1 Økologisk landbruk skal bygge på levende økologiske systemer og kretsløp, arbeide med dem, etterligne dem og hjelpe til å bevare dem. Men vet du hva ordet økologi betyr? a. Læren om helse og miljø.

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Periode Hovedtema Kompetansemål mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 1 Arbeid med Planlegge og gjennomføre stoffer undersøkelser for å teste holdbarheten

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN for VISUELL KUNST

LOKAL LÆREPLAN for VISUELL KUNST LOKAL LÆREPLAN for VISUELL KUNST Felles pedagogisk plattform Dette står vi for som lærere 1. Vi vil at elevene skal få lære, oppleve, skape og formidle kunst og kultur gjennom egen aktivitet og i fellesskap

Detaljer

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs 506 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs Bolette Bele 1), Siv Flæsen Almendingen 2) / bolette.bele@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter,

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innledning Samtaleguiden er ment å være en støtte for åpne samtaler mellom lærer, elev og foreldre. Den retter oppmerksomheten mot lesevaner,

Detaljer

Nordisk modul for bærekraftig utvikling. Seminar og workshop, Lysebu mai 2016

Nordisk modul for bærekraftig utvikling. Seminar og workshop, Lysebu mai 2016 Nordisk modul for bærekraftig utvikling Seminar og workshop, Lysebu 23.-24. mai 2016 Program tirsdag 24. mai 09:15 09:30 Oppstart dag 2 intro på lekse 09:30 10:30 Materiell og verktøy 10:30 11:30 Design

Detaljer

Vedlegg 3 Foreldremedvirkning i kvalitetsoppfølgingen Kvalitetsoppfølging kommunale barnehager- 2018

Vedlegg 3 Foreldremedvirkning i kvalitetsoppfølgingen Kvalitetsoppfølging kommunale barnehager- 2018 Vedlegg 3 Foreldremedvirkning i kvalitetsoppfølgingen Kvalitetsoppfølging kommunale barnehager- 2018 Innledning Kvalitetsoppfølging i de kommunale barnehagene er en sentral oppgave for å støtte barnehagenes

Detaljer

Lokal læreplan «Naturfag»

Lokal læreplan «Naturfag» Lokal læreplan «Naturfag» Årstrinn: 4. trinn 2016/2017 Lærere: Cordula Kilfitt Norheim og Åshild Ruud Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Forslag Arbeidsmåter

Detaljer

Modul nr WeDo Newtons krefter ( trinn)

Modul nr WeDo Newtons krefter ( trinn) Modul nr. 1942 WeDo 2.0 - Newtons krefter (3. - 4. trinn) Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Mosjøen 1942 Newton håndbok - WeDo 2.0 - Newtons krefter (3. - 4. trinn) Side 2 Kort om denne

Detaljer

IALOG DIALO. Lærerveiledning. Snakke. speaking. for BuildToExpress. Lytte. Dialogue Dialogue. Reflektere. Reflection. Reflection

IALOG DIALO. Lærerveiledning. Snakke. speaking. for BuildToExpress. Lytte. Dialogue Dialogue. Reflektere. Reflection. Reflection rereflektere rereflektere IALOG GING speaking Dialogue Dialogue Snakke Reflektere Lytte Reflektere Reflection Reflection DIALO Lytte Lærerveiledning for BuildToExpress LEGOeducation.com LEGO and the LEGO

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1633 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Larvik 1633 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort

Detaljer

Årsplan «Naturfag» 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere:

Årsplan «Naturfag» 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Årsplan «Naturfag» 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Ida Myrvang og Elisabet Langeland Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Kunne observere, registrere og beskrive hva som skjer med et tre eller en annen flerårig plante over tid.

Kunne observere, registrere og beskrive hva som skjer med et tre eller en annen flerårig plante over tid. Årsplan i naturfag, 3. klasse 2018-19 Uke Tema/fagemne Kompetansemål (eleven skal kunne) 34 Naturvett Beskrive hva som kan 35 Naturvett Beskrive hva som kan Kriterier (eleven kan når ) Jeg kan forklare

Detaljer

www.fiboline.no 18.02.2012 Gjett tre kort Mastermind www.fiboline.no Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn Utstyr En kortstokk

www.fiboline.no 18.02.2012 Gjett tre kort Mastermind www.fiboline.no Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn Utstyr En kortstokk Foreldrene betyr all verden! Mona Røsseland Lærebokforfatter, MULTI www.fiboline.no Utstyr En kortstokk Gjett tre kort Regler Et spill for 2 3 spillere eller for en stor gruppe En person trekker tre kort

Detaljer

Forslag til undervisningsopplegg - bruk av elevsvar for videre læring

Forslag til undervisningsopplegg - bruk av elevsvar for videre læring Forslag til undervisningsopplegg - bruk av elevsvar for videre læring Ressursen er knyttet til etterarbeid av nasjonale prøver i regning, og skisserer et undervisningsopplegg hvor elevsvarene brukes aktivt

Detaljer

Hospitering. Hvordan kan hospitering bidra til praksisrettet opplæring? Praktiske tips for ulike muligheter for hospitering.

Hospitering. Hvordan kan hospitering bidra til praksisrettet opplæring? Praktiske tips for ulike muligheter for hospitering. Hospitering Praktiske tips for ulike muligheter for hospitering Cecilie Dangmann Hvordan kan hospitering bidra til praksisrettet opplæring? HVA og HVORFOR HVORDAN JEG VIL HOSPITERE! HELHETLIG OPPLÆRING

Detaljer

Årsplan i Naturfag 2.trinn. - Jeg vet hva husdyr er. - Jeg kan navnet på noen husdyr. - Jeg kan navnet på noen husdyrrom på en gård

Årsplan i Naturfag 2.trinn. - Jeg vet hva husdyr er. - Jeg kan navnet på noen husdyr. - Jeg kan navnet på noen husdyrrom på en gård Årsplan i Naturfag 2.trinn Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K- 06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Husdyr: - Jeg vet hva husdyr er Cumulus s. 4-9. 35 36 - gjenkjenne og beskrive

Detaljer

PERIODE 3 - OPPSUMMERING

PERIODE 3 - OPPSUMMERING LÆRINSSTØTTENDE KURS (LSA) Våre føringer Fokus på skole/aks samarbeid Fokus på grunnleggende ferdigheter Fokus på lekpregede læringsaktiviteter Våre mål Repetere skolefaglige temaer der det er mulig Øve

Detaljer

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg.

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg. Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg. Samfunnsfag: 1.2.3.4.: Historie: kjenne att historiske spor i sitt eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke Geografi:

Detaljer

Årsplan i Naturfag 2.trinn

Årsplan i Naturfag 2.trinn Årsplan i Naturfag 2.trinn IKT: http://www.iktplan.no/index.php?pageid=6&lang=nb#articleclosed Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K- 06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Husdyr:

Detaljer

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor

Detaljer

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 3

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 3 Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 3 Dreiebok for elevsamling (ungdomsskoletrinnet) Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening www.teknologiskfremsyn.no 2 3 INFRASTRUKTUR I NORGE 2040 Hvordan

Detaljer

Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium

Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium Overordnet modell for kommunikasjon Indre representasjon Filter: Indre tilstand (følelse) Fysiologi Sansene Slette Forvrenge Generalisere Språk Minner Holdninger

Detaljer

Sett ord på det! Tone Elisabeth Bakken

Sett ord på det! Tone Elisabeth Bakken Tone Elisabeth Bakken Sett ord på det! Du ser vel at det er riktig at (2x + 3y) 2 er svaret når vi skal faktorisere uttrykket 4x 2 + 12xy + 9y 2? For kvadratroten av 4x 2 er 2x, kvadratroten av 9y 2 er

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN Fagets mål: kompetansemålene er beskrevet i KL og ligger innenfor emnene: - Forskerspiren - Mangfold i naturen - Kropp og helse - Verdensrommet - Fenomener og stoffer - Teknologi

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET 2018-2019 Faglærer:? Fagbøker/lærestoff: Gaia 6 Naturfag, www.naturfag.no. 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr unnleggende

Detaljer

Rapport Basismodul i Universitets pedagogikk 2016

Rapport Basismodul i Universitets pedagogikk 2016 Rapport Basismodul i Universitets pedagogikk 2016 Una Ørvim Sølvik, førsteamanuensis, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, MOF Bruk av studentaktiviserende virkemidler og integrering av BOPPPS-modellen

Detaljer

Ingvil Olsen Djuvik. Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE

Ingvil Olsen Djuvik. Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE Ingvil Olsen Djuvik Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE Skien, 17. april 2013 Begynneropplæring i naturen Naturen er en perfekt arena for begynneropplæring. Naturen er full av former, farger,

Detaljer

Utforskende undervisning for bærekraftig utvikling

Utforskende undervisning for bærekraftig utvikling Utforskende undervisning for bærekraftig utvikling 5E-modellen 17. September 2014 Tenk på en gang du følte du virkelig hadde lært noe hva kjennetegnet den læringssituasjonen? Hva vet vi gir læring? Elever

Detaljer

Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene.

Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene. RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 7. trinn 2017/18 Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1631 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton energi- og havbruksrom Midt-Troms 1631 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare

Detaljer

Introduksjon til kursopplegget

Introduksjon til kursopplegget Introduksjon til kursopplegget Denne introduksjonen er tenkt som en veiledning til deg som skal være kursleder på regnskapskurs for små foreninger. Manualen vil inneholde all nødvendig informasjon i forbindelse

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1796 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Sørfold 1796 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort

Detaljer

Miljøvern - forurensning - naturvern Ochrona środowiska - zanieczyszczenie środowiska - ochrona środowiska naturalnego

Miljøvern - forurensning - naturvern Ochrona środowiska - zanieczyszczenie środowiska - ochrona środowiska naturalnego Ressurshefte Norsk - Polsk KAMIL ØZERK RAGNAR AAMODT - ALF BERGLI Miljøvern - forurensning - naturvern Ochrona środowiska - zanieczyszczenie środowiska - ochrona środowiska naturalnego Til polsk ved Ewa

Detaljer

Undervisningsopplegg trinn

Undervisningsopplegg trinn Undervisningsopplegg 1.- 4. trinn Utviklet av FRIs Rosa kompetanse skole 2018. Tilbakemeldinger og forslag til endringer sendes til eivind@foreningenfri.no Familiegalleri bevisstgjøring av familiemangfold,

Detaljer