HVA ER ØKOLOGI? Lærerveiledning. Hva er økologi åringer i barnehagen HVA ER ØKOLOGI
|
|
- Bent Christoffersen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 HVA ER ØKOLOGI? Lærerveiledning Hva er økologi åringer i barnehagen HVA ER ØKOLOGI? 01
2 Innhold Forord Metoden i undervisningsmateriellet For de elste barna Bruk av film om økologisk landbruk i barnehagen Hva er økologi? moduler for læring, barnehagen 07 5.Ulike modulene Timeplaner Hva er økologi? Etterord 11 Utgitt av Oikos -Økologisk Norge, 2011, med støtte fra Statens landbruksformidling. Forfattere: Søren Breiting og Dorte Ruge Oversatt til norsk: Helle Johnsrud Utarbeidet i samarbeid med Forskningsprogram for Miljø- og Sundhedspædagogik, Danmarks Pædagogiske Universitetsskole, Århus Universitet. 02 Undervisningsmateriellet Hva er økologi? for barnehager kan hentes gratis på
3 Forord Denne veiledningen gir deg som voksen grunnlag for å lære dine 4-5 åringer mer om natur og økologi. Derfor er det utviklet et nytt undervisningsmateriell: Hva er økologi?. Materiellet er utviklet for å bidra til å øke kunnskap om økologi i naturfag og mat og helse i barnehage og skole. Materielle omfatter: 1. 6 moduler om dyr, landbruk og økologisk landbruk i ulike vanskelighetsgrader, totalt 14 sider som kan lastes ned fra Internett. Materiellet kan fritt kopieres. 2. Denne lærerveiledningen, som også kan hentes på Internett. 3. En DVD med 3 ulike tema som: økologisk høns, griser og kuer. Denne kan bestilles hos OIKOS -Økologisk Norge, på Alt materiell er gratis og kan hentes på no. Websiden fungerer som en portal, også for andre organisasjoner som har undervisningsmateriell om økologi og økologisk mat, miljø og helse. Lærerveiledningen du nå leser, gjengir noen av de mest relevante forslagene til hvordan materiellet Hva er økologi? kan kombineres med en mulig ekskursjon til en økologisk gård. Den gir deg også veiledning om hvordan modulene av ulike vanskelighetsgrader kan brukes av åringer. Veiledningen er laget slik at den støtter opp om undervisningsopplegg rundt Hva er økologi? og i materiellet inngår med 3 korte filmer som gir barna forståelse av livet på en gård og om økologisk produksjon. Materiellet gir også mulighet for besøk på gård.takk til Morten Telling og Marte Langfjæran for de fine illustrasjonene. God fornøyelse Helle Johnsrud, Søren Breiting og Dorte Ruge 03
4 1. Metoden i undervisningsmateriellet Metoden i dette nye undervisningsmateriellet er konstruktivistisk, det får barna til å utvikle oppfatninger og begreper. Istedenfor å fortelle barna mye, legger materiellet opp til at barna skal tenke selv, og ved hjelp av materiellet og de ansatte skal styrke forståelsen av sammenhenger og fagbegreper. Barna får så å si muligheten til å konstruere sin egen forståelse, men ikke uavhengig av det som er allment og faglig kunnskap på området. Dette vil bidra til at barnas utbytte dels blir mer nyttig for de i hverdagen, og dels øker barnas motivasjon og følelse av eierskap til gjeldende problemstillinger. I den overordnede gjennomføringen og i den konkrete praksisen, er det naturligvis de voksne sin oppgave å arbeide med hvordan disse prosessene utvikles i overensstemmelse med vansklighetsgrad og andre mål under prosessen. 2. For de elste barna i barnehagen Undervisningsmateriellet Hva er økologi? for åringer er laget slik at barna ikke må kunne lese og skrive. Det er lagt vekt på at barna skal kunne tilegne seg relevante begreper som er grunnleggende for en begynnende innsikt i landbruk og landbruksproduksjon med vekt på økologisk landbruk. Dette er gjort med konstruktivistisk tilnærming i undervisningen, der barna får mulighet til å videreutvikle egne oppfatninger og begreper, samtidig som de voksene får mulighet til å gripe forstyrrende inn i barnes naive eller feilaktive oppfatninger. I tillegg til er den voksne sin samtale med barna i barnehagen er det lagt vekt på oppgaveark som kan besvares med et enkelt kryss, samt en DVD med filmer av økologisk landbruk. I materiellet blir det lagt vekt på å sette noen faglige momenter på dagsorden, som de voksne kan hjelpe barna med å få bedre oversikt over. Se mer om oppgavearkene (modulene) under Hva er økologi? -modulene. For disse barna trenger ikke den voksne ha spesialkompetanse for å kunne gjennomføre samtalene med barna. De voksne med sin allmennkunnskap vil normalt være tilstrekkelig sammen med innholdet i de korte filmene. Kunnskapen om økologisk landbruk er tilstrekkelig når den voksne vet at en økologisk gård ikke kan bruke kunstgjødsel og sprøytemidler, og dermed må vektlegge utvikling av jordens naturlige fruktbarhet og tilbakeføre de innhøstede avlinger best mulig til jordsmonnet. Derfor vektlegges vekselbruk av dyrket mark og bruk av belgfrukter i økologisk landbruk. Dette fordi erter, bønner, luserne og andre belgfrukter naturlig øker jordens innhold av kvelstoff som også andre planter kan benytte seg av. I tillegg må en økologisk gårdbruker bruke gjødsel fra dyrene som næring til plantene, på samme måte som en vanlig bonde gjør. Da den økologiske gårdbrukeren ikke kan bruke sprøytemidler mot ugress, benytter den økologiske bonden seg mer av mekanisk fjerning av ugress og eventuelt. bråtebrenning mellom avlingene. Den økologiske gårdbrukeren kan heller ikke bruke gift mot innsekter og sopp på avlingene. For å begrense problemer med skadedyr og sykdommer, dyrker den økologiske bonden ulike avlingstyper på de ulike åkrene hvert år. Dette kalles vekselbruk. På denne måten unngår den økologiske gårdbrukeren at sykdommer og skadedyr reproduseres over flere år, da mange angrep på planter er begrenset til en type planter. Samtidig utnyttes plantenes påvirkning av jorden bedre, fordi plantene bruker ulike mengder næringsstoffer. 04
5 Den økologiske gården er mer sårbar fordi den økologiske bonden ikke kan bekjempe ulike problemer med sprøytemidler. Gårdbrukeren vil dermed få reduserte avlinger enkelte år. Produksjonen på en økologisk gård vil også være mindre enn på andre gårder fordi bonden ikke vil kunne nyttiggjøre seg av kunstgjødsel. Dette fordyrer produksjonen, noe som igjen fører til at økologiske landbruksprodukter er noe dyrere i butikkene. En økologisk gårdbruker søker å gi dyrene på gården optimale livsbetingelser, bl.a. ved at dyrene har mulighet til å gå fritt. Reglene for økologisk landbruk i Norge har for eksempel bestemmelser om hvor mange dager i året en økologisk ku skal gå på gress. Regelverket er utformet fordi dyrene får bedre helse av å være ute. Dette styrker også dyrene motstandskraft mot sykdommer og gir de et bedre liv som husdyr. Det gir også dyrene muligheter for utfoldelse av deres naturlige adferd innenfor rammen en gård gir dem. På båsen er det også regler om hvor stor plass dyrene skal ha for å ha et godt liv. For eksempel er det krav at økologisk høns skal ha så mye plass at det ikke er nødvendig å klippe av spissen på nebbene, noen som gjøres i konvensjonell produksjon. Har høns liten plass og nebb, blir de stresset og hakker hverandre. Dette trenger ikke nødvendigvis elevene vite noe om, men bør være bakgrunnsinformasjon for den voksne. For barna vil det nye normalt bestå av nærheten til ordentlig landbruk, og kvalitetene ved økologisk landbruk vil komme mer i bakgrunnen. Det er viktig at det ikke kommuniseres en oppfatning om at det er farlig å spise landbruksprodukter som ikke er økologisk dyrket. Man skal være forsiktig med å være bombastisk som verdidommer overfor barna. På den andre siden er det naturligvis ikke noe i veien for å snakke med barna om hvordan de helst vil ha det, om de levde som dyr på en gård: Å stå på båsen hele året, eller kunne gå fritt omkring i båsen hele året, eller å kunne gå ut i det fri når man vil? Det er ingen fasit på spørsmålene som stilles på oppgavearkene formålet er å få barna til selv å vurdere hva som er forskjellen på en økologisk gård og en ikke-økologisk gård. Vurderinger av den voksne som hjelper til med å få i gang og viderebringe diskusjoner i klassen. Du som ansvarlig kan finne mer informasjon om økologisk landbruk på Ellers kan du lese om ulike merker på Ønsker du mer informasjon om det ikke-økologiske -, eller konvensjonelt landbruk henvises det til som er Statens landbruksforvalting sine hjemmeside. Regelverket for økologisk drift finner du på Debio hjemmeside; 05
6 3. Bruk av film om økologisk landbruk i klassen En kan som anvarlig kan eksperimentere litt med hva som fungerer best: Å se film om bruk av oppgavearkene i modulene, eller omvendt: La barna arbeide med oppgavearkene på forhånd. I mange tilfeller får nok barna best utbytte av filmene, hvis de først sees etter at de har arbeidet med oppgavearkene, og man har snakket om disse i grupper. Med dette har man introdusert noen ord og begreper og fått barna til å formulere seg om gårder, økologiske gårder og om landbruk generelt. Som vanlig skal man være oppmerksom på de barna som har en annen kulturell bakgrunn og som derfor ikke er kjent med landbrukstilknyttede ord og begreper. Selv barn som lever tett på landbruk kan i dag ha begrenset kunnskap om landbruk. Det kan også være særlige forhold knyttet til griser og muslimer. Barnas utbytte ved å se film kan også med fordel plasseres i tegningen: Før filmen Under filmen Etter filmen Før filmen kan man snakke med barna om hva man tror en film om høns/griserkuer handler om. Under filmen skal barna ha mulighet til å konsentrere seg om å se filmen. Etter filmen kan man snakke om filmen med barna. For eksempel begynne med spørsmål som: Hva synes dere var mest spennende med filmen? Var livet til hønsene/grisene/kuene på en økologisk gård slik dere trodde? Hva var vanskelig å forstå i filmen? Hva skal vi se etter hvis vi besøker en økologiske gård? En kan eventuelt oppfordre barna til å tegne noe fra filmen, eller skrive noen ord til tegninger som har med filmen å gjøre. 06
7 4. Hva er økologi? moduler for læring for de elste barna i barnhagen. Moduler for læring for de elste barna om økologiske landbruk og gårdsbesøk fordelt på hele 14 ark. Det er ikke så mye som det kan høres ut som. Modulene setter noen perspektiver på dagsorden, slik at en kan snakke om de i felleskap i grupper også gå tilbake til de eventuelt etter et gårdsbesøket. De er utformet slik at de voksene kan styre barnas utfylling av modulene ved å lese spørsmål. Svarene gis av barna. Det er ja/nei spørsmål som stilles, og barna kan tillegge begrunnelse for svarene muntlig eventuelt tegne svarene. Eksempel: På side 1 er det to tegninger, øverst et frittliggende hus i et boligfelt med hage og nederst en gård med hus og driftsbygninger. Det overordnede temaet for siden er hva er en gård?, som både kan være bygningene på gården og hele produksjonsenheten med bygninger og omkringliggende jorder. Det spesifikke spørsmålet er om gården Hvordan så en gård ut i gamle dager?. Der vi ser på gamle gårdbyggninger mot moderne gårdsbyggninger. Da er det relevant å snakke om forandring av jordbruke og driftsbygninger (låve, stall, verksted med mer.). Når barna prøver å svare på slike spørsmål, er det barnas tanker og oppfatninger som teller mer enn at svaret er riktig. Ved å få frem barnas oppfattninger og tanker, kan de voksene utdype og revidere forståelsen. Så kan dette tas videre fra ark til ark og en kan senere henvise til disse samtalene i forbindelse med konkrete ting hvis man gjennomfører et gårdsbesøk. De de forskjellige modulene peker på ulike kvaliteter ved gården og dyrene. Under alle omstendigheter vil de samlet spore barna inn på hva en gård er og hvilke typer aktiviteter som foregår der. Barna vil ha ulike egne oppfatninger om hva en gård er, der de fleste forestillingene vil være preget av tegneserier, filmer og andre ikke nødvendigvis korrekte kilder til nåtiden. Barna kan naturligvis ikke på forhånd gjette seg til hva som er karakteristisk for en økologisk gård, men må ha hjelp fra den voksne for å forstå de grunnleggende forskjellene. De er at den økologiske gårdbrukeren har forbud mot å bruke sprøytemidler og kunstgjødsel og påbud om at kuene, purkene med smågriser, høns, sau og geiter skal gå fritt på gress minst 150 dager i året. Det er som nevnt ingen fasit barnas svar vil danne grunnlag for nærmere samtaler i gruppen. For eksempel bor økologiske kuer også på bås og noen av de ikke-økologiske kuene får også gå fritt på gress, selv om antallet er nedadgående. Filmen vil være et godt supplement til forståelse her. 07
8 5.Ulike modulene Sidene i modul 1 har overskriftene: 1. Modul: Hva er en gård? Side 1: Hvilke av disse stedene er en gård? Side 2: Hvordan så en gård ut i gamle dager? 2. Modul: Dyrene på gården (evt tur på gård) Side 1: Hvikle dyr kommer melka i fra? Side 2: Hvikle dyr kommer eggene i fra? Side 3: Hvor kommer ulla i fra? Side 4: Hvikle dyrene gir oss kjøtt? Side 5: Tegn ulike ting fra gård og dyr? Side 6: Etter gårdsbesøk 3. Modul: Hva er økologi? Side 1: Inne i hønsehuset? Side 2: Ulik jordmangfold. Side 3: Ulike matvarer. 4. Modul: Helse Side 1: Hva tenker du om sunnhet? Side 2: Hva kan du gjøre for å leve sunnere? 5. Modul: Resirkulering Side 1: På jakt etter økomerket (diverse oppgaver) 6. Modul: På jakt etter miljømerker Side 1: Svanemerke. Side 2: Nøkkelhull. Side 3: Økologisk Det er meningen du som voksen skal hente pdf-filene på og skrive ut de sidene du vil bruke. Tekstene er illustrert med sort/hvitt-tegninger av Morten Tellings og Marte Langfjæran med en enkle strek. Barna kan fargelegge, lage snakkebobler, eller på annen måte bruke illustrasjonene. 6.Forslag til timeplan 1 time til arbeid med Modul 1 1 time til arbeid med Modul 2 (Hvis gårdsbesøk og etterarbeid etter gårdsbesøket.) 1-2 timer k av Modul 3. 1 time til arbeid med barna i forhold til helse: Modul timer til arbeid med kildesortering og miljømerker. Modul 5. 08
9 7. Hva er økologi? og forholdet til felles mål. Arbeidsmåter og tankeganger Undervisningen skal lede fram til at elevene har tilegnet seg kunnskaper og ferdigheter som sette de i stand til å: formulere spørsmål og framsette hypoteser med bakgrunn i observasjoner, opplevelser og mindre undersøkelser gjennomføre og beskrive undersøkelser og eksperimenter arbeide hensiktsmessig med ulike undersøkelsesmetoder og utstyr innendørs og utendørs samt gjøre seg nytte av faglitteratur Sammenligne resultater og data av både praktiske og mer teoretiske undersøkelser ved tegninger, diagrammer, tabeller, digitale bilder eller lydopptak formidle muntlig og skriftlig data fra egne undersøkelser og eksperimenter ved bruk av relevant fagspråk på ulike måter og ved bruk av ulike medier 8. Etterord Ved å gi barna arbeid med økologi og økologisk landbruk en plass, får barna mulighet til å bygge på egenopplevde erfaringer særlig hvis dere får mulighet å dra på gård. Dette kan hjelpe barna til å forstå noen av de mer vanskelig tilgjengelige sammenhenger til dagliglivet. Dette dreier seg om noen av dagliglivets materialer og teknikker, vårt forbruk og om påvirkningen av miljøet i bred forstand. Med dette kan barna få en begynnende forståelse av utviklingstendenser og den globale avhengighet, og dermed å bli flinkere til å forstå problemer knyttet til bærekraftig utvikling, og hvilken rolle de selv kan få i den framtidige utviklingen. 09
Lærerveiledning. Hva er økologi. 4-5 åringer i barnehagen HVA ER ØKOLOGI?
Lærerveiledning Hva er økologi 4-5 åringer i barnehagen HVA ER ØKOLOGI? 01 Innhold Forord 03 1. Metoden i undervisningsmateriellet 04 2. For de elste barna 04 3. Bruk av film om økologisk landbruk i barnehagen
DetaljerLærerveiledning. Hva er økologi klassetrinn
Lærerveiledning Hva er økologi 1.-4. klassetrinn 01 Innhold Forord 03 1. Metoden i undervisningsmateriellet 04 2. For de yngste elevene 04 3. Bruk av film om økologisk landbruk i klassen 06 4. Hva er økologi?
DetaljerHVA ER ØKOLOGI? Lærerveiledning. Hva er økologi klassetrinn
HVA ER ØKOLOGI? Lærerveiledning Hva er økologi 1.- 4. klassetrinn 01 Innhold Forord 03 1. Metoden i undervisningsmateriellet 04 2. For de yngste elevene 04 3. Bruk av film om økologisk landbruk i klassen
DetaljerHVA ER ØKOLOGI? Lærerveiledning. Hva er økologi klassetrinn
HVA ER ØKOLOGI? Lærerveiledning Hva er økologi 5.-7. klassetrinn 01 Innhold Forord 03 1. Hva er økologi? moduler 04 2. Gårdbesøket og faglige læring 05 3. Til dette formålet kan du bruke 06 4. Modul 2.
DetaljerHva er økologisk matproduksjon?
Bokmål Arbeidshefte om økologisk landbruk for elever i grunnskolen Bokmål Arbeidsheftet er utarbeidet av og utgitt av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling
DetaljerLokal rammeplan med idebank for fagområdet
Lokal rammeplan med idebank for fagområdet Barnehagene i Midtre Gauldal kommune Skrevet av Anne Marit Hage Mona Hage Kjersti Aas Aina Reitan 1 Forord Vi har valgt å ta utgangspunkt i målene i rammeplanen
DetaljerSPIS MER MILJØVENNLIG
1. og 2. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 3: Matpakkens reise SPIS MER MILJØVENNLIG GRUBLESPØRSMÅL: Hva er sunn mat? Hvorfor bør vi spise mindre kjøtt? Hva betyr økologisk? Hvorfor er det bra
DetaljerPOST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer?
POST 1 Økologisk landbruk skal bygge på levende økologiske systemer og kretsløp, arbeide med dem, etterligne dem og hjelpe til å bevare dem. Men vet du hva ordet økologi betyr? a. Læren om helse og miljø.
DetaljerÅrsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016
Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Evelyn Haugen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
DetaljerØkologisk hva og hvorfor? Gabriele Brennhaugen September 2010
Økologisk hva og hvorfor? Gabriele Brennhaugen September 2010 Nasjonale mål Regjeringen har satt et mål i Soria Moriaerklæringen: 15% økologisk landbruk i Norge innen 2020. Dette er for å gjøre landbruket
DetaljerSPIS MER MILJØVENNLIG
5., 6. og 7. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 3: Matpakkens reise SPIS MER MILJØVENNLIG GRUBLESPØRSMÅL: Hva er sunn mat? Hvorfor bør vi spise mindre kjøtt? Hva betyr økologisk? Hvorfor er det
DetaljerÅrstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114
Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114 Grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne uttrykke som
DetaljerSPIS MER MILJØVENNLIG
3. og 4. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 3: Matpakkens reise SPIS MER MILJØVENNLIG GRUBLESPØRSMÅL: Hva er sunn mat? Hvorfor bør vi spise mindre kjøtt? Hva betyr økologisk? Hvorfor er det bra
DetaljerÅrstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn trinn 7, ,5 114
Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114 Grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne uttrykke som
DetaljerVær sett med barns øyne
fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt
DetaljerMILJØVERN - FORURENSNING - NATURVERN. Norsk - Arabisk / KAMIL ØZERK RAGNAR AAMODT ALF BERGLI. Støttemateriell. Oversatt av: Nassira Abdellaoui
Ressurshefte KAMIL ØZERK RAGNAR AAMODT ALF BERGLI MILJØVERN - FORURENSNING - NATURVERN Oversatt av: Nassira Abdellaoui Norsk - Arabisk / / Mitt navn Støttemateriell www.kolofon.com FORORD MILJØVERN-FORURENSNING-NATURVERN
DetaljerObligatorisk egenevaluering for søkere til Talentsenter i realfag
Eksempel Obligatorisk egenevaluering for søkere til Talentsenter i realfag Til elever Du skal nå søke om plass på en av aktivitetene ved Talentsenter i realfag. Dette dokumentet inneholder alle spørsmålene
DetaljerGerd Fredheim og Marianne Trettenes Lesevis START LÆRERVEILEDNING. GAN Aschehoug
Gjøre Lære Oppleve Gerd Fredheim og Marianne Trettenes START LÆRERVEILEDNING Hvordan jobbe med STA Veiledende samtale mellom lærer og elever. Læreren må hjelpe elevene inn i ulike typer gjennom perspektiv
DetaljerLa oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes
La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen
DetaljerFagplan i Samfunnsfag, 4. trinn 2016/2017
Fagplan i Samfunnsfag, 4. trinn 2016/2017 Personvern: Hele året: 35, 36 - Bruke grunnleggende nettvett i digital samhandling og ha kunnskap om regler for personvern i digitale medium. - Formulere spørsmål
DetaljerÅrsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012
Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter
Detaljer1 INGEN HEMMELIGHETER
INGEN HEMMELIGHETER 1 2 3 PRODUKTER Økologisk produkter med Ø-merket er basert på naturens kretsløp. Frukt og grønt får tid til å vokse og utvikle naturlig smak og næringsinnhold, uten syntetiske sprøytemidler
DetaljerKJÆRE LÆRER! Det magiske klasserommet er gratis å bruke, og du finner det på reddbarna.no/klasserom og miljoagentene.no/klasserom. Lykke til!
KJÆRE LÆRER! Det magiske klasserommet klima er et digitalt undervisningsmateriell for elever på 4. 9. trinn, og det oppfyller blant annet kompetansemål i KRLE, samfunnsfag og naturfag. Undervisningsmateriellet
DetaljerPROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene
PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene Utviklingsplanen sier hvordan barnehagen jobber med de syv fagområdene for barnas utvikling på ulike alderstrinn. Mål: Barna skal utfolde skaperglede, undring
DetaljerÅrsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn
Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Lærere: Akersveien 4, 0177 OSLO Ingebjørg Bjorvand Hillestad og Karin Macé Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter
DetaljerLæreplan i landbruk valgfritt programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk.
Læreplan i landbruk valgfritt programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk. Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket
DetaljerTID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i samfunnsfag for 7. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-43 Geografi Forklare
DetaljerÅrsplan i naturfag - 4. klasse
Årsplan i naturfag - 4. klasse 2017-2018 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Marte Fjelddalen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
DetaljerSvinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura
Svinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura Agenda Svineproduksjon sett fra næring og fra forbruker Hva er status på dyrevelferd hos norsk gris? Hva er god dyrevelferd og hvem
DetaljerLesing og skriving i naturfag!
!!! - aktiviteter som fremmer læring! Wenche Erlien! Integrering av GRF i fag! Kunnskapsløftet tung bør å bære? (NIFU STEP rapport 42/2009). Læreplankravet om GRF har foreløpig ikke ført til særlige endringer
DetaljerÅrsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn
Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Forskerspiren Formulere naturfaglige spørsmål om noe han eller hun lurer på,
DetaljerKjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen. Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk
Kjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk Tingvoll Gard som huser Norsk senter for økologisk landbruk og NIBIO
DetaljerOppgaver knyttet til filmen
Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse
DetaljerLæring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012
Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk.kurs
DetaljerSamarbeid med eksterne aktører i undervisning for bærekraftig utvikling. 17. september 2014
Samarbeid med eksterne aktører i undervisning for bærekraftig utvikling 17. september 2014 Forankring? Samarbeid med eksterne aktører og Generell del av læreplanen «Det miljøbevisste menneske» «Undervisningen
DetaljerHVA ER ØKOLOGI? Lærerveiledning Økologi og livsstil. Hva er økologi. 7.-10. klassetrinn
HVA ER ØKOLOGI? Lærerveiledning Økologi og livsstil Hva er økologi 7.-10. klassetrinn 01 Innhold Forord Innledning Hva husker man best fra skoletiden? 03 Om bruk av lærerveiledningen til 7.-10. klasse
DetaljerProgresjonsplan fagområder
Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna
DetaljerHvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser
Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert
DetaljerFag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget
Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Muntlig kommunikasjon Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler. Lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon. (Språkleker)
DetaljerDe 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:
De 7 fagområdene Barnehagen skal gi barna grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt
DetaljerVeiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2
Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 8 Hva er i veien med deg? I dette kapittelet står helsa i sentrum. Den innledende tegningen viser Arif på
DetaljerÅrsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014
Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Kari Kvil Læreverk: Cumulus 2 (Grunnbok flergangsbok, arbeidshefte engangsbok, lærerens idébok med tips og ideer og
DetaljerÅrets nysgjerrigper 2009
Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Vokser kornet forskjellig når det får ulik gjødsling? Klasse: 1. - 4. Skole: Tverlandet (leirfjord, Nordland) Antall deltagere (elever): 8 Dato: 22.04.2009 Side
DetaljerHvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Hvorfor kan ikke steiner flyte? er et skoleprogram hvor elevene får prøve seg som forskere ved bruk av den
DetaljerNorsk nå! Underveisprøver i muntlig språkbruk. Underveisprøver i muntlig språkbruk Norsk nå!
Norsk nå! Underveisprøver i muntlig språkbruk Om prøvene A1a A1b A2a A2b Til Norsk nå! er det utarbeidet underveisprøver i lytteforståelse, leseforståelse, skriftlig produksjon og muntlig språkbruk. Hver
DetaljerUke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Tur: Tusselussene Tur: Tusselussene. Forming: Lille Petter edderkopp
Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 44 01.11 02.11 03.11 Forming på Løveklippen 04.11 45 07.11 08.11 09.11 10.11 Aktiviteter i kantinen Motorisk rom: 11.11 Planleggingsdag Barnehagen er stengt 46
DetaljerBREDSANDKROKEN BARNEHAGE
PEDAGOGISK PLATTFORM BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: Barnehagen har fra 2012 latt seg inspirere av Reggio Emilia filosofien. Vi har fra da jobbet mye med verdiene og filosofien til Reggio Emilia i
DetaljerSkjema for undervisningsplanlegging
Skjema for undervisningsplanlegging 2. trinn Naturfag fra vann til is Opplegget skal foregå over to økter, med en totaltid på 3,5 timer. Det vil være 14 dagers mellom øktene. Dette kan være en utfordring,
DetaljerNysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot 2. november 2018 Nysgjerrigperkonferansen. Nysgjerrigpermetoden
Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot 2. november 2018 Nysgjerrigperkonferansen Nysgjerrigpermetoden 1 Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.
DetaljerHvordan kan resultatene fra nasjonale prøver brukes i den videre leseopplæringen?
Hvordan kan resultatene fra nasjonale prøver brukes i den videre leseopplæringen? skrevet av seniorrådgiver Cecilie Weyergang og rådgiver Morten Skar ved ILS, UIO De nasjonale prøvene i lesing er et godt
DetaljerØkologisk landbruk = miljøvennlig? Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Trondheim
Økologisk landbruk = miljøvennlig? Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Trondheim 25.3.2009 Bioforsk i tall Sju sentre 15 avdelinger 460 ansatte (420 årsverk) Omsetning: NOK 400 millioner
DetaljerInn på tunet. Arendalsuka
Inn på tunet Arendalsuka 14.8.2018 Tema for økten Lovgrunnlaget For alle elever eller som spesialundervisning? Erfaringer fra tilsvarende arbeid Muligheter og begrensninger 2 Opplæringsloven og tolkninger
DetaljerArkene med tegninger kan brukes til å lage kort. Arkene kan kopieres og limes på tykke ark eller kopieres direkte på tykke ark.
Forord Planter og dyr Planter og dyr er et læremiddel til bruk i naturfag på barnetrinnet og i begynneropplæring i norsk. Undervisningsmateriellet passer for elever på barnetrinnet. Andre målgrupper er
DetaljerFAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN Kompetansemål Språklæring Bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler Utnytte egne erfaringer med språklæring i tilnærmingen til det nye
DetaljerÅrsplan for Bjørnehiet Barnehageåret 2013/2014. Mathopen natur- og friluftsbarnehage
Årsplan for Bjørnehiet Barnehageåret 2013/2014 Mathopen natur- og friluftsbarnehage Hei! Velkommen til et nytt år i Mathopen natur- og friluftsbarnehage. Dette er en årsplan som har en veldig generell
DetaljerGod mat og dyrevelferd! Økologisk frilandsgris
God mat og dyrevelferd! Økologisk frilandsgris - S M A K E N A V N O R S K N A T U R - Vår filosofi er at grisen skal ha det godt fra fødsel til slakt Hans Runar og Gry Beate Knapstad, gründere av Grøstadgris
DetaljerÅ rsplan Widding ga rd skolea ret 2012/2013
Å rsplan Widding ga rd skolea ret 2012/2013 På Widding gård er målet å gi elevene kunnskap og erfaringer om: - Gården som bedrift. - Samhandling. - Hel kunnskap (å se sammenheng). - Mestring. - Styrking
DetaljerBEGREPSINNLÆRING I NATURFAG. Si det, les det og skriv det, gjør det!
BEGREPSINNLÆRING I NATURFAG Si det, les det og skriv det, gjør det! Før oppstart av prosjektet LÆRINGSARENAER Inne? Inne ute? Ute inne? inne, ute, inne? LÆRINGSARENAER Undervisning ute er en del av et
DetaljerNysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Nysgjerrigpermetoden. Annette Iversen Aarflot 10. november 2017 Nysgjerrigperkonferansen
Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot 10. november 2017 Nysgjerrigperkonferansen Nysgjerrigpermetoden 2 Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.
DetaljerDet magiske klasserommet klima Lærerveiledning
Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!
DetaljerÅrsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering
Årsplan - Naturfag 2019-2020 Årstrinn: Lærer: 7. årstrinn Kjetil Kolvik Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Forskerspiren
DetaljerHVORFOR KASTER FOLK SÅ MYE MAT? BEKKESTUA BARNESKOLE, KLASSE 4 C, BÆRUM KOMMUNE, AKERSHUS FYLKE
HVORFOR KASTER FOLK SÅ MYE MAT? BEKKESTUA BARNESKOLE, KLASSE 4 C, BÆRUM KOMMUNE, AKERSHUS FYLKE 1. DETTE LURER VI PÅ DONEC QUIS NUNC PROBLEMSTILLING Vi lagde 135 problemstillinger. Våre to problemstillinger.
DetaljerSamfunnsfag. 5. trinn 2016/2017. Revidert av: Dato, sist revidering: Fagbøker: Midgard 5. Nettressurser: Tverrfaglighet: Naturfag Norsk Musikk
Samfunnsfag 5. trinn 2016/2017 Revidert av: Dato, sist revidering: Fagbøker: Midgard 5 Nettressurser: Tverrfaglighet: Naturfag Norsk Musikk Hovedområde: UTFORSKEREN "Hovudområdet grip over i og inn i dei
DetaljerSkjema for egenvurdering
Skjema for egenvurdering barnehagens arbeid med språk og språkmiljø I denne delen skal du vurdere påstander om nåværende praksis i barnehagen opp mot slik du mener det bør være. Du skal altså ikke bare
DetaljerLÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK
LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan
DetaljerBRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN
1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper
DetaljerArbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa
Arbeid med fagområdene i rammeplanen FISKEDAMMEN - Innegruppa Fagområde Mål for barna Innhold Kommunikasjon, språk og tekst Lære å lytte, observere og gi respons i gjensidig samhandling med barn og voksne
DetaljerLGA2001 Produksjon og tjenesteyting
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN LGA2001 Produksjon og tjenesteyting Eksamensveiledning for lokalt gitt skriftlig eksamen
DetaljerLærerveiledning 1. Kornartene
Lærerveiledning 1. Kornartene Om modulen Modulen skal gi elevene oversikt over hvilke kornarter vi dyrker i Norge, hva de brukes til, og hvilken rolle korn har i kostholdet vårt. Kornartene ris og mais
DetaljerUtarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet
Fritt Fram 3 Temabok 1 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok
DetaljerMiljøvern - forurensning - naturvern Ochrona środowiska - zanieczyszczenie środowiska - ochrona środowiska naturalnego
Ressurshefte Norsk - Polsk KAMIL ØZERK RAGNAR AAMODT - ALF BERGLI Miljøvern - forurensning - naturvern Ochrona środowiska - zanieczyszczenie środowiska - ochrona środowiska naturalnego Til polsk ved Ewa
DetaljerKontaktmøte. Hvem gjør hva i Debio?
Hvem gjør hva i Debio? Hvem er Debio? Kontroll- og godkjenningsinstans for økologisk produksjon siden 1986 Debio har fått delegert myndighet av Mattilsynet for å utøve tilsyn med økologisk landbruksproduksjon
DetaljerSammen leker vi matematikk
Sammen leker vi matematikk Bergen, 10.11.17 Kontakt oss gjerne på: Anne.Nakken@matematikksenteret.no Camilla.Justnes@matematikksenteret.no Helhet Barndommen har egenverdi, og barnehagen skal ha en helhetlig
DetaljerBarnehagens progresjonsplan
Barnehagens progresjonsplan «Progresjon i barnehagen innebærer at alle barna skal utvikle seg, lære og oppleve fremgang. Alle barna skal kunne oppleve progresjon i barnehagens innhold, og barnehagen skal
DetaljerProgramområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerInnføring i personvern
Innføring i personvern Deltakere kommer til å utforske sine individuelle oppfatninger av personvern og virkningen dette har på livene deres. Deltakerne vil vurdere hvilke opplysninger de ønsker å beholde
DetaljerU D N E S N A T U R B A R N E H A G E
Pedagogisk grunnsyn. Det pedagogiske grunnsynet sier blant annet noe om barnehagens syn på barns utvikling og læring og hvilke verdier som ligger til grunn og målsettingene for arbeidet i barnehagen. Vi
DetaljerLÆRERVEILEDNING DET MAGISKE KLASSEROMMET - KLIMA - reddbarna.no/klasserom miljoagentene.no/klasserom
LÆRERVEILEDNING DET MAGISKE KLASSEROMMET - KLIMA - reddbarna.no/klasserom miljoagentene.no/klasserom Bruk Det magiske klasserommet gratis: reddbarna.no/klasserom miljoagentene.no/klasserom INNHOLD KJÆRE
DetaljerÅrsplan Naturfag
Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Naturfag 2019-2020 Årstrinn: 3. trinn Lærere: Karin Macé, Bao Hieu Kevin Nguyen, Katherine Esquivel Kompetansemål Tidspunkt Tema Lærestoff Arbeidsmåte Vurdering
DetaljerHei VINN! PREMIEOPPGAVE. Dette heftet tilhører: Hvor mange finner du som er prikk lik denne? Alle løsningene i dette heftet finner du på kutoppen.no.
Aktivitetshefte Hei Jeg heter Klara, og jeg bor på KuToppen i Dyreparken. Vi har høy til å hoppe i og gjørme til å plaske i og trær til å klatre i og huske til å huske i, og traktor utpå jordet og låve
DetaljerSamarbeid med eksterne aktører: nøkkelfaktor i FNs tiår for UBU:
Samarbeid med eksterne aktører: nøkkelfaktor i FNs tiår for UBU: Multi-stakeholder bringing together people with different backgrounds, values, perspectives, knowledge and experience, from both inside
DetaljerØkologisk mat? Ambivalente oppfatninger hos unge forbrukere. Gun Roos og Minna Mikkola
Økologisk mat? Ambivalente oppfatninger hos unge forbrukere Gun Roos og Minna Mikkola Økologisk mat til ungdommen. Sluttkonferanse for ipopy 2.9.2010 2010 Innhold 1. Introduksjon 2. Material og metode
DetaljerUtarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet
Fritt Fram 3 Temabok 2 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok
DetaljerVelger du et økologisk produkt, får du ikke bare et produkt som smaker godt, men som gjør godt også. I økologisk landbruk betrakter man naturen som
Hvorfor økologisk? Økologiske ren produk n Velger du et økologisk produkt, får du ikke bare et produkt som smaker godt, men som gjør godt også. I økologisk landbruk betrakter man naturen som en helhet,
DetaljerUtarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet
Fritt Fram 3 Temabok 3 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok
DetaljerMånedsbrevet for April
Månedsbrevet for April April: (mel. Blåveispiken) Den siste snøen som fins i skaret den tiner jeg for jeg er april Jeg gir deg blåveis i bekkefaret og regn og solskinn og mere til. Håper alle barna på
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG OG SAMFUNNSFAG FOR 1.TRINN
Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. ÅRSPLAN I NATURFAG OG SAMFUNNSFAG FOR 1.TRINN 2017-18 Skoleåret: 2017/18 Faglærer:
DetaljerHvem er jeg? Arbeid med identitet hos flyktningebarn
Foto: Lena Knutli/Kunst og kultursenteret Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt undervisning rettet mot flyktningebarn
DetaljerMÅNEDSPLAN PÅ KNØTTENE SEPTEMBER 2017
MÅNEDSPLAN PÅ KNØTTENE SEPTEMBER 2017 OPPSUMMERING AV JUNI OG JULI I juni og starten på juli var vi mye ute, vi arbeidet med fagområdet kropp, bevegelse, mat og helse. Vi gikk på turer i nærmiljøet, delte
Detaljeret aktivitets- og kommunikasjonskonsept på senteret
et aktivitets- og kommunikasjonskonsept på senteret GODT VALG-KONSEPTET - en posisjonering for fremtiden Mål: Visjon: Budskap: Å vri kjøpsatferd i en mer miljøriktig og rettferdig retning Bli en ledende
DetaljerForskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m
DetaljerLOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG. Midtbygda skole. Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen
LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen Samfunnskunnskap SAMFUNNSFAG 1. KLASSE 1. Bruke begrepene fortid, nåtid og fremtid om seg selv
DetaljerSMART knyttet til kompetansemål i fag
SMART knyttet til kompetansemål i fag Samfunnsfag Formål for faget Samfunnsfag skal bidra til å fremme elevenes forståelse for betydningen av teknologi og entreprenørskap. på denne måten vil faget, gjennom
DetaljerLøven og eselet. Denne gang: Løven og eselet Innhold: Lese og skrive med Æsops fabler
Denne gang: Løven og eselet Innhold: Les fabelen: «Løven og eselet» Samtale om teksten: Snakk om ord og begreper. Les fabelen: Les i ett minutt. Hvor mange ord? Leseforståelse: Finn ordene som mangler.
DetaljerMat og helse Klasse:9. og 10. 2014/2015 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Annette Kjøllesdal, Anne-Guro Tretteteig, Lena Veimoen
Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Mat og helse Klasse:9. og 10. 2014/2015 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Annette Kjøllesdal, Anne-Guro Tretteteig, Lena Veimoen Kompetansemål
Detaljer«Møkkaprosjektet» i skolehagen til Bioforsk Økologisk, Tingvoll.
«Møkkaprosjektet» i skolehagen til Bioforsk Økologisk, Tingvoll. Et eksempel på et prosjekt i naturfag, forskerspiren Reidun Pommeresche, Bioforsk økologisk 2011 Elever i 5 klasse var med å planlegge,
DetaljerEmneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen
Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1
DetaljerHimmelen og verdensrommet Barnehage 60 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Himmelen og verdensrommet Barnehage 60 minutter Bildet viser størrelsesforholdet mellom planetene og sola, men avstanden mellom dem stemmer ikke med fakta. (NASA)
DetaljerUkeplan Navn: Uke: 46
Ukeplan Navn: Uke: 46 Mottaksskolen tel.38107890 http://www.minskole.no/mottaksskolen Rød Læringsmål NORSK Jeg vet hva en bondegård er. Jeg kan navn på ulike dyr på bondegården. Jeg kan fortelle litt om
DetaljerForberedende voksenopplæring, modulbasert grunnskoleopplæring
Forberedende voksenopplæring, modulbasert grunnskoleopplæring Tips til søkeprosessen! 21. Mars 2019 Torill Madsen Brandser, rektor Ski voksenopplæring Arbeid med søknaden Ledergruppa Godt kjent med Stortingsmelding
Detaljer