Seksuelt aktiv gruppe (SAG)

Transkript

1 Seksuelt aktiv gruppe (SAG)

2 Vill storfe (Bos primigenius) i Grotte de la Mairie år B.C Capitan and Breuil (Osborn, 1915)

3 Hvorfor er brunst viktig? Sammenheng mellom brunstuttrykk og redusert omløp (Pereira et al., 2016). Sammenheng start på brunst og eggløsning (Roelofs et al., 2005). Brunstuttrykk påvirker både brunstdeteksjonsrate og suksessrater ved inseminasjon (Roelofs et al., 2005).

4 Hva kjennetegner brunst? Brunst = østrogennivå Høg korrelasjon (0.7) mellom brunstadferd og østrogenkonsentrasjon (Lyimo et al., 2000). Brunst = rideaktivitet (rir el ris på) Kyr ( %) som har aktive eggstokker rir eller ris på i brunsten (Roelofs et al., 2005: 90 %; Sveberg et al., 2011; 2015: 100 %). Kyr i midtsyklus rir evt på kyr alene i brunst. Høgdrektige kyr kan delta. Brunst = endring i adferd (Kerbrat and Disenhaus, 2004) Brunst = endring i aktivitet (Rutten et al., 2014) Brunst = langtrukket slim (Verma et al., 2014) Brunst = brunstgrupper (Sveberg et al., 2015) Brunst = spesifikke brunstfaser (Sveberg et al., 2013)

5 Biseksualitet kjennetegner brunst hos storfe Biseksualitet => brunstadferd også mellom samme kjønn (Albright and Arave, 1997; Sommer and Vaser, 2006) Beskrevet for enkelte arter: fugler, delfiner, bison, rådyr, katter, aper, mennesker og storfe (Sommer and Vaser, 2006) Trolig tilfeldig seleksjon for dette på storfe (Albright and Arave, 1997) fordi ku-ku ridning tiltrekker oksen på beste tid for bedekning (Kilgour et al., 1977). 75 % hetero / 25 % homoseksuell adferd (Lilido et al., 2006)

6 Kjent og ukjent om forbrunst Ingen undersøkelser viser lengde av forbrunst siden Hurnik et al., 1976 (24-48 timer). Adferd starter få timer (4-6 timer) før brunststart (Kerbrat and Disenhaus, 2004; Sveberg et al., 2011) Endring i adferd kan brukes til å finne brunststart (Kerbrat and Disenhaus, 2004) Redusert aggressiv adferd siste 24 timer før brunst (Sveberg et al., 2013) = eneste signifikante forbrunstadferd Myte; Kua rir i forbrunst Ingen undersøkelser knytter ridning til forbrunst siden Williamson et al. (1972) foreslo at ridning var et forbrunsttegn. Denne misforståelsen har kostet bønder mye..

7 Vi vet nå; Kua både rir og ris på i (ride)brunsten (Hurnik, 1975; Sveberg et al., 2011; Sveberg et al., 2015) Enighet om at ridning er brunsttegn og i utgangspunktet kun forekommer i brunsten (Kerbrat and Disenhaus, 2004; Sveberg et al., 2011). Ridning er tegnet som er sterkest knyttet til tid for eggløsning. Brunsttegn vil slik påvirke inseminasjonstidspunkt og drektighetsprosent. BRUNST = TIDEN FRA FØRSTE TIL SISTE RIDEAKTIVITET

8 Myte; I ståbrunsten står alltid kua ved oppritt Lengden på ståbrunst (ekte brunst)= Tida fra første til siste gang den står stille ved oppritt. Kua blir ridd på uten å stå stille like ofte som den står stille i ståbrunst (Sveberg et al., 2015; 47 % og 50 % hos NRF og Holstein) Selv i ståbrunsten veksler den på å stå stille og ikke stå stille ved oppritt.

9 Faser i brunsten (Hurnik et al., 1975; Sveberg et al., 2013) Tidlig-brunst= Søkende og aktiv, men går unna Ståbrunst = Svært aktiv OG mottakelig (går ikke unna) Sen-brunst = Mindre aktiv (NRF fortsatt mottakelig)

10 BRUNST NÅ Sveberg et al., 2011; Journal of Dairy Science Ridebrunst = brunst RIR og/el RIS Tidlig-brunst Ståbrunst= høgbrunst Sen-brunst Forbrunst Etterbrunst Få tegn (snuser) Mindre «agressiv» Sliming!! Søkende og aktiv Rauter Går gjerne unna Svært aktiv OG mottakelig= receptiv Klengete/ Stårefleks Går ikke unna Aktiv OG mottakelig, men dalende Stille (Blod)

11 Ny forskning om brunstslim (Endelig!) Slimet endres med hormonendringer i brunstsyklus (Cortés et al., 2014) 8 av 10 brunstige kyr hadde >8 cm (gj snitt 14 cm) lengde på slimet (Spinnbarkeit verdi; Verma et al., 2014). Max lengde på brunstslimet straks før eller under eggløsning (østrogen). NB! Dette er lengden ved testing f eks mellom to fingre, det holder ikke å kun observere slimet

12 TYPE BRUNSTTEGN PÅVIRKER BRUNSTOBSERVASJON Roelofs et al., (2005) Observere kun ståbrunst: Observere ståbrunst og ridning: 30 % brunstdeteksjon 60 % brunstdeteksjon Observere ståbrunst, ridning og andre brunsttegn (snuse,kjevehvile, uro): 90 % brunstdeteksjon.

13 Adferdsinteraksjoner assosiert med ståbrunst (Sveberg et al., 2011; 2013; 2015) 21 (av 42) måter kyr forholdt seg til hverandre på var sikkert knyttet til ståbrunst. 10 av disse er aldri (5) tidligere beskrevet eller knapt beskrevet (5) i relasjon til brunst Viktigste tegn; BRUNSTGRUPPER (tegnet de brukte mest tid på i brunst) Kyr som viser brunstadferd og står nært (innen 3 meter/2 kulengder) ila 5 minutter NRF: rideaktivitet, hodeknuffing, Holstein: snusing, hodehviling, forsøk på oppritt, hodelek

14 Brunsttegn avhengig av antall kyr i brunst Ant. pr time Sveberg et al. 2011

15 Eggløsning og inseminasjon Adferd starter timer før eggløsning (Roelofs et al., 2005) Ståbrunst starter 26 timer før Ridning starter 28 timer før Aktivitet starter 30 timer før Best drektighetsresultat: Inseminasjon 0-24 timer før eggløsning (Van Eerdenburg et al., 2002). Dårligst drektighetsresultat: Inseminasjon > 48 timer før eggløsning eller etter (<0) eggløsning. Optimal tid for inseminasjon er regnet å være timer før eggløsning eller 5 til 17 timer etter økning av aktivitet

16 Konklusjon brunsttegn i de ulike brunstfaser Forbrunst: sliming, hoven rød slimhinne. Adferd siste timer (Ride)-Brunst: perioden de rir/ris kjennetegnes av høg adferdsaktivitet og består av 3 faser 1. Tidlig-brunst: aktiv overfor andre 2. Ståbrunst: Topp aktiv og mottakelig (reseptiv fase) 3. Sen-brunst: Synkende aktivitet, men fortsatt (NRF) mottakelig. Etter-brunst: Brått slutt på adferdsaktivitet (eggløsning)

17 KONKLUSJON brunst og inseminasjon: Brunstadferd: Inseminer senest innen 24 timer Slim; sjekk lengde (mellom fingre) Slim> 8 cm => brunst => inseminer innen 24 timer Verre å inseminere for sent enn for tidlig etter adferd/aktivitet (Van Eerdenburg et al., 2002; Roelofs et al., 2005)