Kaldblodshoppa på Avlsstasjon

Transkript

1 Kaldblodshoppa på Avlsstasjon Av Veterinær Målfrid Vatne Vi står nok en gang foran vårens vakreste eventyr; føllene kommer. I Veikle Balders Vårnummer i 2015 hadde vi en artikkel «Et kaldblodsføll kommer til verden» og i fjor artikkel to i serien; «Kaldblodsføllets første tid». De to artiklene ligger på hjemmesiden I år vil jeg gå igjennom hva som skjer med kaldblodshoppa på avlsstasjonen, hvordan du kan forberede henne best mulig hjemme, litt om brunsten og litt om problemer som kan oppstå. Dette er ment som en gjennomgang med små tips og råd om det å få føll i kaldblodshoppa, særlig for dere som ikke har bedekt hoppe tidligere. Vi ønsker at flest mulig kaldblodshopper blir bedekt, og at de som blir ført til hingst blir drektige og bærer fram et levende føll. Brunst hos kaldblodshoppene Hoppenes brunstcyklus er ca. 21 dager (18-24d) og styres av hormoner fra hjernens hypotalamus og eggstokkene, samt fra livmoren under drektigheten. Selve brunsten (østrus) varer i høysesong ca. fem dager, og er da hoppa viser brunst og er interessert i hingst. Eggløsningen skjer i slutten av brunstperioden. Hormoner som styrer brunsten er østrogen, FSH (follikkelstimulerende hormon) og LH (luteiniserende hormon). Østrogen produseres av follikkelen (eggblæren). Når follikkelen vokser til og modnes. Den vil til slutt sprekke og selve eggløsningen skjer etter påvirkning av en LH-topp. Follikkelen er da vanligvis mellom 4-6 cm i diameter. Egget fanges opp av egglederne, der en eventuell befruktning av egget skjer. Det da befruktede egget vandrer så videre ned til Livmoren etter fem dager. Der må embryoet «si fra» til hoppa at det finnes ved å røre seg rundt i livmora. Om ikke dette skjer, blir prostaglandin fristat. Det bryter ned det gule legemet og en ny brunst kommer. Perioden mellom brunstene kalles mellombrunst eller diøstrus. Kaldblodshoppene våre her på den nordlige halvkule har vanligvis vinterhvile og viser ingen eller bare veldig svak brunst. Når dagene blir lengre begynner hun å vise brunst, men brunstene er ofte lange. Det behøver ikke lede fram til noen eggløsning. Follikkelene bare tilbakedannes og en ny brunst kommer. 48 Utover våren blir brunstene kortere og tydeligere og de resulterer vanligvis i en eggløsning. Det som styrer brunsten er hovedsakelig lyset og da antallet lyse timer i døgnet. Andre ting som virker inn på hoppenes brunst er temperatur og værforhold. Hoppas næringsstatus og hold, tilgangen til grønt frodig vårgress kan også påvirke. Hopper som går i gruppe kan via hormoner synkroniseres og komme i brunst samtidig. Brunsttegn hos hoppe er at hun står for hingst, løfter på halen og holde den litt til siden, slappe området omkring vulva og blinker med vulvaleppene, samtidig som hun ofte skvetter urin. Noen hopper viser ikke ytre brunst, men har normal indre brunst. De har altså normale eggblærer som vokser til og eggløsningen skjer normalt. Dette vil i så fall bli avslørt med ultralydundersøkelse. Det er også hopper som bare viser svake tegn til brunst, eller bare en liten personlighetsforandring. Derfor er det fint å lære hoppene å kjenne. Notere gjerne brunsttegn i en kalender. Brunst kontroll eller teasing kan gjøres på flere måter; enten leder man hingsten til hoppa (figur 1) eller omvendt. Det kan jo også foregå ute i hagen, da hingst og hoppe kan gå i inntilliggende hager. Viktig å tenke sikkerhet både for den som utfører brunstkontrollen og for hestene. Om tidligere brunst ønskes kan lysprogram benyttes. Om man har på lyset 16 timer i døgnet fom. desember, vil hoppa komme i brunst ca. to mnd. tidligere

2 Foto Arild Hansen Figur 1: Ingbest teases på hoppe før hans første spermatappning april enn normalt. Om man har hestene i løsdrift eller ikke har mulighet til å ha på lyset i stallen, så finnes det masker man kan ha på hestene som gir et blått lys i det ene øyet (f.eks. Equilume) og de har også god effekt på å få hoppene tidligere i brunst. Forberedelser av kaldblodshoppa hjemme før bedekning/inseminering Det er viktig at hoppene som skal bedekkes er i god kondisjon og fra normalt til godt hold. Studier har vist at holdet hos feite hopper ikke påvirker fertiliteten negativt. Er hoppa drektig er det spesielt viktig at hun får godt og næringsrikt fôr. For da skal hun i tillegg til sitt eget livsopphold, sørge for veksten av fosteret de siste månedene og melkeproduksjon etter følling. I tillegg skal hun bli drektig igjen, gjerne på 30-dagers brunsten. Se også over vaksinasjoner, ha kontroll på hoppa sin tannhelse, hovpleie og i samråd med din veterinær gå gjennom parasitt status og evt. gi ormekur. Når skal man så dra til avlsstasjonen/hingsten? Har hun føll ved fot, er det absolutt en stor risiko med lange transporter på føllbrunsten, så da bør man vente til 30-dagers brunsten. Om man drar til avlsstasjonen før følling må det skje i god tid, helst 2 mnd, før følling. Dette for at hoppa skal danne antistoff mot miljøet hun skal følle i. Transport kan også framskynde fødsel, så det må ikke skje for nære følling pga. abortrisiko. Ifl. Loven er det ikke lov å transportere 50 drektige dyr siste tre uker før termin. I alminnelighet har føllbrunsten en noe lavere drektighetsprosent og det er mer resorpsjoner (tidlig fosterdød). Vil man derimot korte føllintervallet pga. for eksempel sen følling, kan man benytte seg av føllbrunsten. Fryst sperma fungerer derimot klart mye dårligere på føllbrunsten. Det fins også mulighet for å forkorte intervallet fra føllbrunsten til neste brunst om man sprøyter hoppa med prostaglandiner. Det vil ca. halvere tiden. Om hoppa ikke har føll, så noter gjerne hoppas brunster og lengden av brunstene i 1-3 mnd. før hun skal til stasjonen. Når hun har hatt minst 2 regelmessige brunster, kan du dra dager etter siste brunst. Om det er vanskelig å bedømme brunstene hjemme, er det oftest greit å dra til avlsstasjonen i midten av april mai avhengig av hvor i landet du bor. Har man travelt, kan man jo godt prøve tidligere, men man må da evt. påberegne seg litt lengre tid på stasjonen. Ta av hoppa skoene, i alle fall bakskoene, og spikk hovene før du sender henne til stasjonen. Ellers behøver hun bare å ha med seg en god grime og hestepass/helsekort. Hoppa må være frisk, ikke vise tegn til smittsom sykdom og i god kondisjon før transport til stasjonen. Om hoppa har føll ved fot må det også være friskt og i god kondisjon til å klare transporten og de utfordringene et nytt miljø gir det lille føllet med umodent immunforsvar. Ankomst til avlsstasjonen De fleste avlsstasjoner har en form for oppstallingskontrakt/avtale som du enten har fylt ut på forhånd eller fyller ut ved ankomst. Her kan du si fra også om det er noe spesielt med hoppa eller føllet. En slik avtale er også en sikkerhet for deg. Om du vet at hoppa har noen spesielle problem med å bli drektig, om hun har korte eller spesielt lange brunster si fra om alt du vet. Hoppa og evt. føll merkes så med navn og gjerne hvilken hingst hun skal til. En gynekologiskjournal blir også laget på henne på stasjonen. Gynekologisk undersøkelse For å undersøke om alt er bra med hoppa og for å se hvor hun er i brunstcyklusen, utfører veterinæren på avlsstasjonen en gynekologisk undersøkelse. Hoppa settes da i en seminspilte/tvangsboks (Figur 2) av sikkerhetsmessige grunder. De kan være i ulike

3 igjen kan gi resorpsjoner. Om hoppa har en lang og slapp vulva, evt. med framoverlutning, så kan dette korrigeres kirurgisk ved en sk. Caslic operasjon, se senere. Foto Sara Kjøglum Figur 2: Hoppe og føll i seminspilte. Figur 4: Hoppe i seminspilte som rektaliseres og undersøkes med ultralyd. Figur 3: Vulva hos hoppe. Ca halvparten er her over bekkenkanten (finger). Normalt skal ingen ting eller bare litt være over. Hoppa her kan være kandidat for caslic operasjon. utførelser. Det er en fordel at hopper med føll enten har føllet inne sammen med seg, eller i rett framfor seg. Ellers blir hun gjerne urolig og stresset. Dette både vanskeligjør undersøkelse, er utrivelig for hoppa og er en større risiko mht. skader i tarmen. Det er praktisk å heise opp halen. Det er bra om hoppa er brunsttestet før den gynekologiske undersøkelsen Først tar veterinæren et blikk over hele hesten; hold, kondisjon, hårrem etc. Så undersøkes de ytre kjønnsorganene; vulva og hvordan vulvaåpningen luter og om det er mye av åpningen som er over bekkenkanten (figur 3). Er det det, eller at anus er innsunken er det risiko for at hoppa suger inn luft og evt. avføring i vagina. Dette er uheldig og kan gi opphav til livmorinfeksjoner som 53 Videre gynekologisk undersøkelse utføres med rektalisering (Figur 4); da fører veterinæren inn sin hanskebekledde hånd i rektum og palperer (kjenner på) livmorhalsen (cervix), livmora (uterus) og eggstokkene (ovarier). På eggstokkene kan man kjenne eggblærene (folliklene), både ca. størrelse, men fram for alt mykheten er viktig for å bestemme inseminasjonstidspunkt. Man kan også kjenne et gult legeme, i alle fall de som er nye. Så utfører man samme prosedyre med ultralydapparatet. Veterinæren fører da en beskyttet probe inn i endetarmen på hoppa sammen med sin hånd og skanner over vagina, cervix, uterus, ovarier linkl follikler (bilde) og evt. gult legeme (bilde). Proben er både sender og mottaker; ultralydsbølger sendes ut og reflekteres ulikt av ulike vevstyper. Av interesse her er at væske (som for eksempel inne i follikkelen) blir svart, mens annet vev som for eksempel livmoren blir mer hvit etter hvor ugjennomtrengelig de der. Det gule legemet blir også hvitt på ultralyden, og kan derfor skilles fra en follikkel, selv om de palpatorisk rett etter ovulasjon kan kjennes rett så like.

4 Størrelsen på follikkelen når de ovulerer varierer mellom ulike hopper. Ei hoppe følger dog oftest sitt eget mønster, men i blant endrer hun seg helt og for eksempel slipper et mye mindre egg enn forrige gangen. Det er det som gjør det å bestemme inseminasjonstidspunkt litt vanskelig i blant. De fleste hopper har dog en follikkel på mellom 4-6 cm i diameter når den ovulerer. Tidlig i brunsten ses oftest flere små egg blærer på 2-3 cm, evt. også en rest av forrige brunsts gule legeme. Så blir det gule legemet borte og folliklene vokser til og blir mykere. Da er det vanligvis bare en (eller evt. to, faktisk en sjelden gang tre) av folliklene som blir stor og myk. Mykheten graderes i en 3 eller 5-gradig skala, der follikkel er veldig myk før den ovulerer. Utseendet av livmoren og graden av ødem (væske i livmorveggen) er også av betydelse for å bestemme inseminasjonstidspunkt. Ofte har hoppene endel ødem i livmorveggen tidlig i brunsten (spesielt tidlig i sesongen). Ødemet øker utover i brunsten, men minsker igjen før ovulasjon i vanlige fall. Den gynekologiske undersøkelsen kan kompletteres med å bruke et instrument som heter spekulum. Det føres inn i vagina for att man kan se vagina og livmorhalstuppen. Sistnevnte blir myk og utflytende som en vissen rose i høybrunst, men er hard og sammendratt som en rosenknopp under mellombrunsten. Dette kan man også gå inn å kjenne på med fingrene i en ren hanske og etter at hoppa er vasket. Om infeksjon mistenkes, kan veterinæren ta en bakterieprøve inne i livmora med en spesiell treleddet prøvetakingspinne. Den kan enten dyrkes selv på stasjonen eller sendes til laboratorium. Om kroniske skader i livmoren mistenkes kan en også ta biopsier og sende inn vevsprøver, men dette er heldigvis sjelden man behøver å gjøre. må hun insemineres en gang til. Om hoppa skal insemineres med fryst sperma, blir hun undersøkt tettere når det nærmer seg ovulasjon. Den fryste spermaen lever ikke så lenge. De fleste veterinærer inseminerer med fryst sperma rett etter ovulasjonen, i stedet for føre som er vanlig ved ferske sperma. Et egg er befruktningsdyktig inntil ca. 12 timer etter ovulasjon, men det er best de første seks timene. Derfor undersøkes disse hoppene gjerne hver sjette time mot slutten. Dette krever veldig stor veterinær innsats og til ugunstige tider på døgnet. Inseminasjon med fryst sperma er derfor dyrere. På noen stasjoner går det heller ikke å få til å undersøke hoppene hver 6. time. Noen har rutiner på hver 8 time eller hver 12 time og opplever allikevel å ha en grei drektighetsprosent. Ved fryst sperma er mengde som insemineres veldig lav. Mange bruker derfor sk. dypinseminering ved bruk av fryst sperma. Da føres et spesielt kateter som er mye lengre, tøyelig og har en beskyttende tupp, inn gjennom cervix som vanlig. Så tar man det videre ut i det livmorhornet der eggløsningen har skjedd og deponerer spermaen helt innerst i livmorhornet så nære egglederens munning som mulig. Spermiene får da en mye kortere vei til målet og alle havner i det rette livmorhornet. Ulike metoder for bedekning/inseminering I grove trekk så kan hoppa di bedekkes naturlig eller insemineres. Ved det sistnevnte føres et kateter inn gjennom vagina, livmorhalsen og til livmoren og sperma sprøytes direkte inn i livmora (figur 5 a/b). Foto Sara Kjøglum Når veterinæren nå har undersøkt hoppa di, noteres alt i en journal, så man har til å sammenligne med senere. Vanligvis undersøkes hoppene med en gynekologisk undersøkelse annenhver dag frem til ovulering. Semindagene er mandag, onsdag og fredag. På en del stasjoner undersøkes hoppene også en gang i helga. Fersk sperma lever vanligvis 2-4 dager. Blir hoppa inseminert, så sjekkes hun igjen to dager senere. Har hun da ovulert, er hun klar og blir drektighetsundersøkt ca. 16 dager senere. Har hun ikke ovulert 54 Figur 5a/5b. Hoppe som insemineres med fersk sperma. Naturlig bedekning kan enten skje i det frie for eksempel på beite (figur 6) eller ved at hingsten ledes fram til hoppa (figur 7). Inseminasjon kan enten gjøres direkte på den stasjonen som hingsten står, sendes til en mottaker stasjon eller den kan være nedfryst. Da tas sper-

5 Foto Anette Brobakke Stordal Figur 7. Stiv Kuling blir ledet fram til ei hoppe og bedekker henne. Hoppa har på en sprangsele. Figur 6: Rapp Best bedekker ei hoppe på frigang på beite. mastråene opp og tines når hoppa er klar. har i Norge bare vært tilbudt med det. I år er det Hva som velges i det enkelte tilfeller beror jo i ho- ytterligere noen hingster som er tilgjengelige med vedsak på hva hingsten tilbyr og geografiske hensyn. fryst sperma. Største fordelene med den fryste sperfordeler med naturlig bedekning er at det er billige- maen innom andre raser er jo sending over store avre, krever vanligvis mindre arbeid (spesielt frigang) stander, for eksempel fra Frankrike og USA, men for og gir en stor dose sperma til hoppa. Det er derimot kaldblodsen er dette jo ikke aktuelt. Her er det oftest større skaderisiko og risk for smittespredning/infek- hensynet til hingsten, at han skal fortsette og konsjoner i livmor. Sperma kan ikke sendes, hvilket setter kurrere, som er årsaken til at den metoden velges. geografiske begrensinger, og det gir en større bede store løpene for eliten er jo til stor del i lasting på hingsten om han har mange hopper. avlssesongen. Fryst sperma har jo også Man har også mindre kontroll, spesielt ved den fordelen at du ikke behøver å bedekking på frigang. Der kan for eksemtransportere hoppa (og da spesielt pel dominante hopper ødelegge slik at hoppe med føll) over lange hingsten ikke får bedekt andre hopavstander og per. Fordeler med inseminasjon er at spermaen at det er sikrere og gir en mindre er klar når skaderisiko, man har mer kontroll hoppa er over hele prosessen og hingsklar. Bruk tens sprang rekker til flere hopav fryst sperper. Spermaen kan sendes ma krever som nevnt over hele landet over mye mer arbeid og og til utlandet om blir derfor en god del dyhingstene står på rere. Drektighetsprosenten EU-godkjent staer generelt noe lavere også. sjon. Inseminasjon er derimot Spermasamlig dyrere, krever mer På avlsstasjonene tappes arbeid og utstyr og hingster for sperma. Du kan Foto: Anne Marie Aa gir en lavere sperogså få hoppa inseminert madose. Fryst sperma Figur 8. Åsajerven tappes for sperma på ei brunstig hoppe på en rein mottakerstasjon, er ikke så vanlig på kald- med sprangsele. Spermaen samles med en coloradova- som da bestiller sperma fra blodshester. Tekno Odin gina. avlsstasjonen. Spermatap56

6 Foto Arild Hansen Figur 9. Ingbest tappes for sperma på en phantom med coloradovagina. Dette var første gang Ingbest ble tappet for sperma. ping skjer enten på ei brunstig hoppe (figur 8), som da gjerne utstyres med en sprangsele så hun ikke kan slå, eller på et phantom (figur 9). Hingsten teases ofte først på ei brunstig hoppe, enten fritt på stallgangen eller i en boks inntil phantomen (Figur 1). Når hingsten er klar ledes han til phantomen og han hopper på den eller da på hoppa med sprangsele. Hingsten tappes for sperma ved hjelp av en artifisiell vagina med en oppsamlingsflaske (figur 10). Spermaen bedømmes okulært, i mikroskop og antallet spermier telles. I mikroskopet (se bilde) ser man på hvor mange spermier som lever og beveger seg progressivt framover. Når mengde sperma, motilitet (bevegelse) og konsentrasjon er kontrollert, så kan man regne ut hvor mange doser hingsten leverte. En hjemmeinsemingeringsdose skal være minst 500 millioner progressivt motile spermier og en sendingsdose minst 1 milliard. Råspermaen fortynnes med en næringsløsning. Enten brukes den direkte på stasjonen eller pakkes ned og sendes. Det er også veldig viktig med merking av spermaen, både flasker, sprøyter og pakken, så det ikke skjer sammenblanding av sperma. Foto Arild Hansen. Figur 10. Sperma i oppsamlingsflaske. Dette er bilde av Ingbests første levering. utbuktning kjennes vanligvis. På ultralyd ses en fosterblære på ca mm (figur 11a). Allerede ved dag 20 ses fosterplaten som en kvit strek i ene enden av fosterblæra. Ved undersøkelse dag 16 vil en ikke miste neste brunst om hoppa skulle være tom. Neste undersøkelse gjøres gjerne dag (figur 11b). Da kan man se embryoet og se at hjertet slår. Da vet man at det lever. En kan også gjerne gjøre en ny undersøkelse dag 35-40, for de fleste resorpsjoner skjer mellom disse to undersøkelsene. Ved dag 40 begynner livmoren å produsere drektighetsbevarende hormonet progesteron, og etter det er det vanskelig å sprøyte i gang en ny brunst om det skulle være slik at embryoet er dødt. Drektighetsundersøkelse Drektighetsundersøkelse gjøres vanligvis ved ca. dag 16 etter ovulasjon. Livmoren er da stram og en liten 57 Figur 11. a Fosterblære ca 16 dager gammel. Figur 11. b. Embrio ca dager.

7 Om hoppa har sluppet to follikler, er det risiko for at hun blir drektig med tvillinger. Det er ikke ønskelig hos hester. Tvilling drektighet leder ofte til aborter. Skulle hoppa bære fram tvillingene er det stor risiko ved fødselen, men i blant fødes det tvillinger og alt går bra. Vet man derimot at hoppa har ovulert to egg, er det lurt å undersøke henne dag etter ovulasjon. Da har ikke fosterblærene festet seg i livmoren. Dette skjer dag 16. Om to fosterblærer ligger tett inntil hverandre (figur 12) kan man da før dag 16 prøve å flytte det ene. Så tar man bort det andre ved å klemme den i stykker. Oftest går det bra og bare et embryo utvikles videre. Noen ganger dør dog begge og man får sprøyte frem en ny brunst på hoppa. Om man ikke vil eller får klemt, så kan man frem til dag ca sprøyte henne med prostaglandiner. Hoppa vil da resorbere begge embryoene og komme i ny brunst. Blodprøver kan også tas Figur 12. Tvillingdrektighet. To fosterblærer ligger helt inntil hverandre. for drektighetsdiagnostikk; ecg dag og østronsulfat etter dag 120. Vanlig problem hos hopper som ikke blir drektige er livmorinfeksjoner. Det er normalt at noen bakterier kommer inn i livmoren i forbindelse med brunsten, fordi livmorhalsen er åpen. Ved bedekning for eksempel, så føres bakterier inn i vagina via hingstens penis, og noen kan komme seg helt inn i livmoren også. Etter følling, spesielt om etterbyrden blir sittende for lenge, vil det alltid være bakterier i livmoren. Hoppene skal bruke de fem dagene til embryoet kommer fra egglederen til livmoren på å rense livmoren. Noen hopper er dårligere på det enn andre og blir stående med bakterieinfeksjoner. Dette kan lede til at hoppa ikke blir drektig eller at hun blir drektig, men resorberer embryoet tidlig. Man kan undersøke om hoppa har livmorinfeksjon ved å ta en bakterieprøve fra livmoren. Noen ganger kan hopper også stå med væske i livmoren. Det ser man på ultralydundersøkelsen. Det er en indikasjon på at hun kan ha bakterieinfeksjon. Om hoppa har bakterier i livmoren eller står med væske etter inseminering, kan man skylle livmoren med sterilt koksalt (figur 13). Antibiotika kan tilsettes i skyllevæsken eller deponeres det i livmoren ved behov. Noen ganger blir hoppene også behandlet med allmenn antibiotika. Anatomiske feil i vulva predisponerer også for livmorinfeksjoner, for luft og evt. avføring kan suges inn i vagina. Dette kan korrigeres med en caslicoperasjon der vulvaleppene sys sammen i den øvre delen. Når kaldblodshoppa ikke er drektig Normal drektighetsprosent for kaldblodshopper pr. brunst er i snitt ca 50 %. Det varierer mye (20 % til 70 %) mellom ulike kaldblodshingster. Det kan være greit å ha i bakhodet at ca. halvparten av alle hoppene kan være tomme etter inseminering/bedekning den første brunsten. Det er normalt, så det behøver altså IKKE være noe feil på hoppa di selv om hun ikke tar seg på det første forsøket. Det er dog bra å undersøke om noe kan være feil, så man kan behandle. Da vil sjansene for at ho blir drektig ved neste brunst øke. Figur 13. Skylling av hoppe med livmorinfeksjon. Drektighetsprosent pr. sesong for kaldblods ligger på ca Transportsperma og fryst sperma ligger generelt litt lavere. Det hadde vært bra om det kunne vært et rapporteringssystem via DNT for drektigheter, slik at drektighet pr brunst ble lett tilgjengelig informasjon for hoppeeierne. 58 Om hoppa er drektig med tvillinger er det også som nevnt større resorpsjons risiko. Hopper kan ha cys-

8 ter i livmoren. Det er vanligere på eldre hopper. Det er væskefylte blærer i livmorveggen. Vanligvis er det ikke noe større problem og de fleste hoppene kan bli drektige med cyster. Cystene kan derimot vanskeliggjøre drektighetsdiagnostikken, da de ofte kan ligne på en dagers gammel fosterblære på ultralyd. Derfor må cyster notere/tegnes av i journalen føre inseminering. Om hoppa har veldig mye cyster så kan det gi problem for fosteret å feste til livmorveggen, og det kan føre til resorpsjon eller abort. ubehag og milde kolikk symptom. Når hoppa ikke slipper noe egg kan hun ikke bli drektig. Det kan derimot bli normalt igjen ved neste brunst. På tidlig vår og sen høst er det fysiologisk med anovulatoriske brunster. Det finnes også metoder for veterinæren å styre eller påvirke brunsten og eggløsningen ved bruk av hormoner. Fem dager etter eggløsning kan man sprøyte i gang ny brunst ved å bruke prostaglandiner. Hoppa vil da komme i brunst 2-6 dager etter. Om hoppa har et egg over 3,5 cm i diameter, så kan man fremskynde ovulasjonen ved å bruke for eksempel Receptal eller Pregnyl mfl. Det finnes også kreftsvulster i eggstokkene som kan gjøre at hoppa ikke kan blir drektig. Granulosa-Techacellstumør er den vanligste. Disse kan bli veldig store og også forårsake ubehag hos hesten. De kan opereres bort og om den andre eggstokken er intakt, kan hoppa komme i brunst og bli drektig etterpå. Visse hopper får også sk. anovulatoriske follikler, dvs. at eggblæren vokser til, men egget slippes ikke. Follikkelen fortsetter bare å vokse til og så fylles den med væske. Disse kan også bli veldig store, over ti cm i diameter og kan forårsake Når hoppa er drektig kan du hente henne hjem og du har 11 spennende måneder framfor deg til et lite vidunder av et kaldblodsføll ser dagens lys neste vår. Håper at mange kaldblodshopper føres til hingst kommende sesong(er), slik at vi får mange kaldblodshester i årene framover. De behøves både i sporten, som avlshester og som ride- og kjørehester! Så bedekk kaldblodshoppene og lykke til! 60