Hvordan oppnå store kull med høy overlevelse

Transkript

1 Hvordan oppnå store kull med høy overlevelse

2 1999

3 Ingris 2013

4 Hva skal vi snakke om? Avlsarbeid og morraser Ungpurker Brunst, eggløsning og inseminering Grising Rutiner etter grising og fram til avvenning hvordan ta vare på grisen

5 Avls og helsepyramiden Landsvin Duroc Foredlingsbesetninger kull (28 L- besetninger) Formeringsbesetninger kull (58) L-purke Z-Line (Yorkshire) Smågris-/kombinertbesetni ( purker) TN70 (LZ)-purke Duroc/ Hampshire/ L Slaktegrisbesetninger LYD-, LYH- eller LYL-avkom

6 Norsvin Landrace 1958 Start of selection as Norsvin 1960 Ultrasonic back fat evaluation implemented Background 1970 Start of central testing stations 1992 BLUP, FIRE stations, # live born piglets 1997 Start of Carcass dissection and Meat Quality 2001 Piglet weighing and mortality protocol implemented 2008 Computer Tomography implemented as off-test tool 2014 Genomic selection incorporated in breeding program Since the beginning: Bred for terminal efficiency and productivity Last 25 years: Bred to combine terminal efficiency and productivity with litter size.

7 Landsvin utvikling i avlsmål

8 : Spedgrisen 0,7 kg tyngre ved tre ukers alder

9 Fenotypisk utvikling, moregenskaper 9

10 Morlinjer Topigs Z-line (Yorkshire) Topigs Z-line er preget av høy daglig tilvekst, robust struktur og overlegen fôrutnyttelse. Z-linje er en perfekt komponent til Norsvin Landsvin. Det fremmer høy smågris overlevelse, god fruktbarhet og gode morsegenskaper i kombinasjon med gode produksjons og slaktegrisegenskaper Z-linje har sitt opphav i Topigs Z-linje. Høy daglig tilvekst Robust eksteriør Purka skal selv ta hånd om sine grisunger!

11 Gode arbeidsrutiner Ting blir gjort på samme måte hver gang. Man får selv en bedre, mer effektiv og tryggere hverdag Sikrer fritid uten bekymringer for at noe blir gjort galt i produksjonen Produksjonsflyten skal være alt inn-alt ut Besetningene og investeringene blir større, lønnsom drift krever svært gode produksjonsresultater Flere skal gjøre de rette ting til rett tid.

12 Oppdrett av ungpurker (1) Fast strategi for oppdrettet Ved innkjøpsrekruttering: en fast leverandør med godkjent helsestatus Daglig håndtering slik at ungpurkene blir trygge Restriktiv fôring Eksteriørvurdering og seleksjon Egen oppstalling uten rånekontakt fram til uke Ta standpunkt til om purkene skal bedekkes på 2. eller 3. brunst

13 Oppdrett av ungpurker (2) Framprovosering av første brunst ved hjelp av rånekontakt, flytting, godt lys, Kontakt med (andre) brunstige purker = VEIEN TIL SUKSESS Arealkrav dimensjoneres for 2 m 2 per purke inn til bedekning frem til grising. Flushing: fôring etter appetitt eller +1 FEn/dag i 5-10 dager før bedekning Bedekking ved 34 uker, 150 kg, mm spekk Vaksinasjon - sett opp rutiner i samarbeid med din veterinær HOLDVURDERING

14 Brunst og brunstutvikling I første rekke hormonelt styrt Samspill mellom hjernen og eggstokk Brunststimulering ungpurker Eggløsning hos ungpurker hos eldre purker Utløses av hormoner

15 Reproduksjonen er hormonstyrt Alder helse smerte plass kamp råne lys dyretetthet temperatur Kjønnshormoner røkter fôring hold

16 Brunst Når stårefleks kan utløses av råne Roligere lar seg ri på Varighet 1 til 2 døgn (48 72 t) Starter ½ dag før og varer ½ dag lenger med enn uten råne God stimulering, god tid! Eggløsning etter ca 2/3 av brunsten

17 Rammebetingelser for brunststyring Dyrets alder og vekt ungpurker: min 6 mnd og over 120 kg? Ernæringstilstand Eldre purker: vekttap i dietida Lysforhold fallende daglengde Rang i flokken Eldre/yngre Store/små

18 Rammebetingelser for brunststyring Råne (lukt og lyd) Framskynder kjønnsmodningen Forlenger og forsterker brunstsymptomene Kortvarig stress / miljøforandring Langvarig stress Forhøyet kortisonnivå

19 Brunstkontroll gode rutiner er viktig! Test brunst to ganger daglig Eldre purker: Begynn dagen etter avvenning Ungpurker: Begynn når ytre kjønnsorganer begynner å hovne opp og bli røde Test brunst når det er ro i grisehuset! Bruk god tid Bruk rånen riktig og aktivt! Bedekningsavdelingen/ -bingen = husets hjerte!

20 5 punktsregelen Støt i flanken med knyttet hånd Grip og løft i lyskefolden Støt med knyttet hånd under kjønssåpningen (vulva) Legg vekt på krysset Rideprøve, for å sjekke om purka godtar at en person setter seg opp og rir på henne

21 Spermietransport Rytmiske sammentrekninger i muskelveggen i børen Transport fra børhals 1-2 meter fram til eggleder Første celler er i eggleder ca. 15 min etter ins Over 90% av sædcellene dør på vegen i livmora Utløsing av stårefleks fører til stor muskelaktivitet og rask transport Stress fører til lamming av muskelaktivitet tap av flere sædceller Overgang frå børhorn til eggledere- kun noen få tusen passerer

22 Kjønnsorgan hos purke 1: eggledertrakt 2: eggstokker 3: børhorn 4: børlegeme 5: børhals (cervix) 6: skjede 7: vestibulum/vulva 8: klitoris 9: urinblære 10: urinrørets utmunning 11: jomfruhinne/ i skjedebunnen overgang hud/slimhinne

23 Befruktning Selve eggløsningen tar 3-5 timer Eggene havner i eggledertrakta, går så videre nedover i eggleder Sædceller gjennomgår kapasitasjon modning Lever timer i børen Tar ca 4-6 timer før de er befruktningsdyktige Egget er klart straks det er løsna Befruktning innen 2-3 timer, skjer i eggleder Eggceller lever ca 3-6 timar

24 Brunst etter avvenning, brunstlengde, eggløsning og inseminasjonstidspunkt

25 Inseminasjonsstrategi Enkeltinseminasjon: Inseminer dagen etter at purka sto for første gang! Dobbeltinseminasjon: To inseminasjoner med timers mellomrom Dobbeltinseminasjon gir noe høyere grisingsprosent og kullstørrelse Strategisk dobbeltinseminasjon Purker som står om kvelden insemineres dagen etter Purker som står om morgenen insemineres samme ettermiddag og neste formiddag

26 Befruktning

27 Hva skal være klart før grising Planlegg! Det er dagene rundt grising man tjener/taper penger. Det er nå dere skal være i fjøset. Før grising skal: - temperatur være innstilt, - nipler sjekket, - børslim og hansker kjøpt inn, - varmelampe hengt opp, - gulvvarme skrudd på, - purkekort hengt opp - Smågrishjørnene strødd opp

28 Grovfôr fører til: - Økt beskyttende slimlag i mage og tarm - Forhindrer magesår - Reduserer vekst av sjukdomsframkallende bakterier - Stimulerer tarmbevegelsene - Gir metthetsfølelse - Øker magevolum - Roer ned purka iboende behov - Drikker mer - Økt dyrevelferd

29 Grovfôr SKAL gis

30 Grising! Litt urolige Mindre matlyst Oppsvulmet bak Melk i juret Sliming Da nærmer det seg!

31 Normal grising Utblokking mens purka stresser og peser Utpressing av unger når purka har roa seg Skal i snitt ta minutter mellom ungene, men varierer Fødsler bør ta maks 5 timer, over det øker antall dødfødte. Morkaka løsner og ungene blir oksygenfattige.

32 Hva trenger purka for å lage melk Skal produsere 10 liter melk om dagen 1 liter melk krever 4 liter vann 1 kg tørrfôr krever 3,5 liter vann Skal hun ete 12 kg, trengs 42 liter vann Purka drikker bare så lenge hun gidder Opp mot 70 % av energien purka bruker går til melk Purka vil melke på holdet, så det blir melk selv om hun eter dårlig Ungene eter ca en gang i timen etter råmelksfasen Melka slippes sekunder av gangen Utover i laktasjonen må ungene starte diinga Melk er kun tilgjengelig ca 10 minutter daglig!

33 Når ungene kommer ut! Skriv klokkeslett ved start første grisunge Merk gjerne de 7 første med tanke på at kullet kan bli stort Tørk av alle ungene! De svake legges under lampa, de sterke til juret Når alle er født: er det viktig at de første 7stenges inne litt så de siste kan få drikke ordentlig Når fødsel er ferdig: steng ungene inne og få purka på beina hun skal drikke vann!

34 Hva er en spedgris? En liten sak med: Små energisreserver Stor, våt overflate som avgir varme Ikke noe spesifikt immunforsvar får gjennom råmelka Steril tarmkanal Mjuke klauver og tynn hud Sylskarpe tenner Spedgrisen er i snitt 1,7 kg tung ved fødsel, men det kan variere fra 0,5 til 4 kg.

35 Årsaker til spedgristap KULDE OG SULT!!! Opp mot 80 % dør av dette. Enten direkte eller ved at de ligges i hjel. Årsaken til kulde og sult er at de forblir kalde for lenge får ikke nok råmelk. Eller: er født sent og kjemper mot for mange andre om råmelka. Spedgrisens temperatur raser fort nedover og blir den for kald orker den heller ikke prøve å få i seg melk. Er grisen under 1,2 kg bruker den mye mer av energien enn større gris ikke proporsjonalt. Er ungen under 700 gram er den nesten garantert å lide seg i hjel gjør kort prosess!

36 Første døgnet Tenner skal files så snart som mulig også på små kull! Sørg for å runde av hjørnene, ellers blir de bare enda skarpere! Grisungene må få i seg så mye råmelk som overhodet mulig, de første 6 timene fra grisingsstart har den beste mjølka Bruker man jernpasta skal dette gis ca mellom time 12 og 20. Store molekyler som bruker samme «hull» i tarmen som antistoffene i råmjølka Ungene skal ligge tett, men ikke i brystleie i hjørnet Hjørnet skal være trekkfritt og varmt med tjukt underlag

37 All grisen skal ut og gå og vise seg fram hver dag! Gris som: - Ligger vekk fra de andre - Blir igjen i hjørnet - Er bustete/blek - Står med krummet rygg - Er blank i baken - Tripper - Halter - Ikke kommer ved diing SKAL SJEKKES Behandle med en gang! Har du henda fulle, setter du kryss og kommer tilbake med en gang henda er tomme

38 Smågrisen kommer til å få en brå og unaturlig avvenning den må forberedes fra start! Fra et par dagers alder gir man litt fôr i overgang hjørne/purkeområde da lærer purkene ungene å ete Blandes i torva hvis man bruker det ungene elsker torv Øk på! Siste uka eter enkelte kull mye hvis de får lov (og det er bra!) noen grisunger kan ta nesten en halv kg de siste dagene. Gi på gulvet. Men bruker du automat må man være nøye og skifte ut kontinuerlig Kutt jerntorva 5 dager før avvenning (bakteriemat) bytt til avvenningstorv hvis avvenningsdiare

39 Purka i dette her Det er særlig tre ting som kan gjøre det vanskelig for purka, og dermed ungene som ikke får mat, i dietida: - Matleihet - Magesår - Sjukdom

40 Hva skjer i smågrisen ved avvenning Mister både varmekilden og matlager Ved avvenning får grisen lavere tarmtotter, som gir dårligere oppsug av næringsstoffer. Mer mat kan bli liggende i tarmen trekker til seg vann fra kroppen og gir osmotisk diaré Gi smågrisfôr «ofte og lite» Kan ta en uke før væskeopptak er som før avvenning grisen kan bli dehydrert og enda dårligere pga avvenningsdiaré Ikke sikkert alle kan drikke av nippel, ikke når opp Eldre dyr i rommet skiller ut patogener (avvenningsgris og slaktergris skiller ut mest)

41 HVA SKAL MAN HUSKE PÅ Slå i hjel all drittgris! Bedre dyrevelferd enn å lide. Fôrrester og vannrester skal være fjerna og nedslippsrør reine Alle drikkenipler skal være trykket på (0,5-0,8 l/minutt, maks 5-7 gris per nippel, minimum 2 nipler per binge uansett) Temperaturen skrus opp før flytting! grader på liggeplass ved avvenning Grisen skal flyttes til rent og tørt rom, hvis flytting Dette rommet skal være tømt for eldre gris. NB ingen skiller ut mer styggedom enn avvenningsgris og ung slaktegris Grisen skal sorteres med en gang ikke omgrupper dyra flere ganger

42 De minste/dårligste settes i egen binge med en gang Bingene skal ikke overbelegges, tenk 0,5 kvadratmeter Plass til smågris: 0,5 m2 (selv om det står 0,35 i forskrifta) Toklima-binger er viktig trenger varme på liggeplass, men samtidig frisk luft Under taket: 0,15 m2 ved 10 kg, 0,25 m2 ved 25 kg

43 Sjukebinge skal være klar IKKE skift fôr samtidig med avvenninga Nok eteplasser Jerntorv skal være kuttet ut i en 4-5 dager og avvenningstorv påbegynt hvis nødvendig Grovfôr skal gis hver dag Ha saltbalanse innkjøpt hvis problemer med avvenning

44

45