Hvordan oppnå store kull med høy overlevelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan oppnå store kull med høy overlevelse"

Transkript

1 Hvordan oppnå store kull med høy overlevelse

2 1999

3 Ingris 2013

4 Hva skal vi snakke om? Avlsarbeid og morraser Ungpurker Brunst, eggløsning og inseminering Grising Rutiner etter grising og fram til avvenning hvordan ta vare på grisen

5 Avls og helsepyramiden Landsvin Duroc Foredlingsbesetninger kull (28 L- besetninger) Formeringsbesetninger kull (58) L-purke Z-Line (Yorkshire) Smågris-/kombinertbesetni ( purker) TN70 (LZ)-purke Duroc/ Hampshire/ L Slaktegrisbesetninger LYD-, LYH- eller LYL-avkom

6 Norsvin Landrace 1958 Start of selection as Norsvin 1960 Ultrasonic back fat evaluation implemented Background 1970 Start of central testing stations 1992 BLUP, FIRE stations, # live born piglets 1997 Start of Carcass dissection and Meat Quality 2001 Piglet weighing and mortality protocol implemented 2008 Computer Tomography implemented as off-test tool 2014 Genomic selection incorporated in breeding program Since the beginning: Bred for terminal efficiency and productivity Last 25 years: Bred to combine terminal efficiency and productivity with litter size.

7 Landsvin utvikling i avlsmål

8 : Spedgrisen 0,7 kg tyngre ved tre ukers alder

9 Fenotypisk utvikling, moregenskaper 9

10 Morlinjer Topigs Z-line (Yorkshire) Topigs Z-line er preget av høy daglig tilvekst, robust struktur og overlegen fôrutnyttelse. Z-linje er en perfekt komponent til Norsvin Landsvin. Det fremmer høy smågris overlevelse, god fruktbarhet og gode morsegenskaper i kombinasjon med gode produksjons og slaktegrisegenskaper Z-linje har sitt opphav i Topigs Z-linje. Høy daglig tilvekst Robust eksteriør Purka skal selv ta hånd om sine grisunger!

11 Gode arbeidsrutiner Ting blir gjort på samme måte hver gang. Man får selv en bedre, mer effektiv og tryggere hverdag Sikrer fritid uten bekymringer for at noe blir gjort galt i produksjonen Produksjonsflyten skal være alt inn-alt ut Besetningene og investeringene blir større, lønnsom drift krever svært gode produksjonsresultater Flere skal gjøre de rette ting til rett tid.

12 Oppdrett av ungpurker (1) Fast strategi for oppdrettet Ved innkjøpsrekruttering: en fast leverandør med godkjent helsestatus Daglig håndtering slik at ungpurkene blir trygge Restriktiv fôring Eksteriørvurdering og seleksjon Egen oppstalling uten rånekontakt fram til uke Ta standpunkt til om purkene skal bedekkes på 2. eller 3. brunst

13 Oppdrett av ungpurker (2) Framprovosering av første brunst ved hjelp av rånekontakt, flytting, godt lys, Kontakt med (andre) brunstige purker = VEIEN TIL SUKSESS Arealkrav dimensjoneres for 2 m 2 per purke inn til bedekning frem til grising. Flushing: fôring etter appetitt eller +1 FEn/dag i 5-10 dager før bedekning Bedekking ved 34 uker, 150 kg, mm spekk Vaksinasjon - sett opp rutiner i samarbeid med din veterinær HOLDVURDERING

14 Brunst og brunstutvikling I første rekke hormonelt styrt Samspill mellom hjernen og eggstokk Brunststimulering ungpurker Eggløsning hos ungpurker hos eldre purker Utløses av hormoner

15 Reproduksjonen er hormonstyrt Alder helse smerte plass kamp råne lys dyretetthet temperatur Kjønnshormoner røkter fôring hold

16 Brunst Når stårefleks kan utløses av råne Roligere lar seg ri på Varighet 1 til 2 døgn (48 72 t) Starter ½ dag før og varer ½ dag lenger med enn uten råne God stimulering, god tid! Eggløsning etter ca 2/3 av brunsten

17 Rammebetingelser for brunststyring Dyrets alder og vekt ungpurker: min 6 mnd og over 120 kg? Ernæringstilstand Eldre purker: vekttap i dietida Lysforhold fallende daglengde Rang i flokken Eldre/yngre Store/små

18 Rammebetingelser for brunststyring Råne (lukt og lyd) Framskynder kjønnsmodningen Forlenger og forsterker brunstsymptomene Kortvarig stress / miljøforandring Langvarig stress Forhøyet kortisonnivå

19 Brunstkontroll gode rutiner er viktig! Test brunst to ganger daglig Eldre purker: Begynn dagen etter avvenning Ungpurker: Begynn når ytre kjønnsorganer begynner å hovne opp og bli røde Test brunst når det er ro i grisehuset! Bruk god tid Bruk rånen riktig og aktivt! Bedekningsavdelingen/ -bingen = husets hjerte!

20 5 punktsregelen Støt i flanken med knyttet hånd Grip og løft i lyskefolden Støt med knyttet hånd under kjønssåpningen (vulva) Legg vekt på krysset Rideprøve, for å sjekke om purka godtar at en person setter seg opp og rir på henne

21 Spermietransport Rytmiske sammentrekninger i muskelveggen i børen Transport fra børhals 1-2 meter fram til eggleder Første celler er i eggleder ca. 15 min etter ins Over 90% av sædcellene dør på vegen i livmora Utløsing av stårefleks fører til stor muskelaktivitet og rask transport Stress fører til lamming av muskelaktivitet tap av flere sædceller Overgang frå børhorn til eggledere- kun noen få tusen passerer

22 Kjønnsorgan hos purke 1: eggledertrakt 2: eggstokker 3: børhorn 4: børlegeme 5: børhals (cervix) 6: skjede 7: vestibulum/vulva 8: klitoris 9: urinblære 10: urinrørets utmunning 11: jomfruhinne/ i skjedebunnen overgang hud/slimhinne

23 Befruktning Selve eggløsningen tar 3-5 timer Eggene havner i eggledertrakta, går så videre nedover i eggleder Sædceller gjennomgår kapasitasjon modning Lever timer i børen Tar ca 4-6 timer før de er befruktningsdyktige Egget er klart straks det er løsna Befruktning innen 2-3 timer, skjer i eggleder Eggceller lever ca 3-6 timar

24 Brunst etter avvenning, brunstlengde, eggløsning og inseminasjonstidspunkt

25 Inseminasjonsstrategi Enkeltinseminasjon: Inseminer dagen etter at purka sto for første gang! Dobbeltinseminasjon: To inseminasjoner med timers mellomrom Dobbeltinseminasjon gir noe høyere grisingsprosent og kullstørrelse Strategisk dobbeltinseminasjon Purker som står om kvelden insemineres dagen etter Purker som står om morgenen insemineres samme ettermiddag og neste formiddag

26 Befruktning

27 Hva skal være klart før grising Planlegg! Det er dagene rundt grising man tjener/taper penger. Det er nå dere skal være i fjøset. Før grising skal: - temperatur være innstilt, - nipler sjekket, - børslim og hansker kjøpt inn, - varmelampe hengt opp, - gulvvarme skrudd på, - purkekort hengt opp - Smågrishjørnene strødd opp

28 Grovfôr fører til: - Økt beskyttende slimlag i mage og tarm - Forhindrer magesår - Reduserer vekst av sjukdomsframkallende bakterier - Stimulerer tarmbevegelsene - Gir metthetsfølelse - Øker magevolum - Roer ned purka iboende behov - Drikker mer - Økt dyrevelferd

29 Grovfôr SKAL gis

30 Grising! Litt urolige Mindre matlyst Oppsvulmet bak Melk i juret Sliming Da nærmer det seg!

31 Normal grising Utblokking mens purka stresser og peser Utpressing av unger når purka har roa seg Skal i snitt ta minutter mellom ungene, men varierer Fødsler bør ta maks 5 timer, over det øker antall dødfødte. Morkaka løsner og ungene blir oksygenfattige.

32 Hva trenger purka for å lage melk Skal produsere 10 liter melk om dagen 1 liter melk krever 4 liter vann 1 kg tørrfôr krever 3,5 liter vann Skal hun ete 12 kg, trengs 42 liter vann Purka drikker bare så lenge hun gidder Opp mot 70 % av energien purka bruker går til melk Purka vil melke på holdet, så det blir melk selv om hun eter dårlig Ungene eter ca en gang i timen etter råmelksfasen Melka slippes sekunder av gangen Utover i laktasjonen må ungene starte diinga Melk er kun tilgjengelig ca 10 minutter daglig!

33 Når ungene kommer ut! Skriv klokkeslett ved start første grisunge Merk gjerne de 7 første med tanke på at kullet kan bli stort Tørk av alle ungene! De svake legges under lampa, de sterke til juret Når alle er født: er det viktig at de første 7stenges inne litt så de siste kan få drikke ordentlig Når fødsel er ferdig: steng ungene inne og få purka på beina hun skal drikke vann!

34 Hva er en spedgris? En liten sak med: Små energisreserver Stor, våt overflate som avgir varme Ikke noe spesifikt immunforsvar får gjennom råmelka Steril tarmkanal Mjuke klauver og tynn hud Sylskarpe tenner Spedgrisen er i snitt 1,7 kg tung ved fødsel, men det kan variere fra 0,5 til 4 kg.

35 Årsaker til spedgristap KULDE OG SULT!!! Opp mot 80 % dør av dette. Enten direkte eller ved at de ligges i hjel. Årsaken til kulde og sult er at de forblir kalde for lenge får ikke nok råmelk. Eller: er født sent og kjemper mot for mange andre om råmelka. Spedgrisens temperatur raser fort nedover og blir den for kald orker den heller ikke prøve å få i seg melk. Er grisen under 1,2 kg bruker den mye mer av energien enn større gris ikke proporsjonalt. Er ungen under 700 gram er den nesten garantert å lide seg i hjel gjør kort prosess!

36 Første døgnet Tenner skal files så snart som mulig også på små kull! Sørg for å runde av hjørnene, ellers blir de bare enda skarpere! Grisungene må få i seg så mye råmelk som overhodet mulig, de første 6 timene fra grisingsstart har den beste mjølka Bruker man jernpasta skal dette gis ca mellom time 12 og 20. Store molekyler som bruker samme «hull» i tarmen som antistoffene i råmjølka Ungene skal ligge tett, men ikke i brystleie i hjørnet Hjørnet skal være trekkfritt og varmt med tjukt underlag

37 All grisen skal ut og gå og vise seg fram hver dag! Gris som: - Ligger vekk fra de andre - Blir igjen i hjørnet - Er bustete/blek - Står med krummet rygg - Er blank i baken - Tripper - Halter - Ikke kommer ved diing SKAL SJEKKES Behandle med en gang! Har du henda fulle, setter du kryss og kommer tilbake med en gang henda er tomme

38 Smågrisen kommer til å få en brå og unaturlig avvenning den må forberedes fra start! Fra et par dagers alder gir man litt fôr i overgang hjørne/purkeområde da lærer purkene ungene å ete Blandes i torva hvis man bruker det ungene elsker torv Øk på! Siste uka eter enkelte kull mye hvis de får lov (og det er bra!) noen grisunger kan ta nesten en halv kg de siste dagene. Gi på gulvet. Men bruker du automat må man være nøye og skifte ut kontinuerlig Kutt jerntorva 5 dager før avvenning (bakteriemat) bytt til avvenningstorv hvis avvenningsdiare

39 Purka i dette her Det er særlig tre ting som kan gjøre det vanskelig for purka, og dermed ungene som ikke får mat, i dietida: - Matleihet - Magesår - Sjukdom

40 Hva skjer i smågrisen ved avvenning Mister både varmekilden og matlager Ved avvenning får grisen lavere tarmtotter, som gir dårligere oppsug av næringsstoffer. Mer mat kan bli liggende i tarmen trekker til seg vann fra kroppen og gir osmotisk diaré Gi smågrisfôr «ofte og lite» Kan ta en uke før væskeopptak er som før avvenning grisen kan bli dehydrert og enda dårligere pga avvenningsdiaré Ikke sikkert alle kan drikke av nippel, ikke når opp Eldre dyr i rommet skiller ut patogener (avvenningsgris og slaktergris skiller ut mest)

41 HVA SKAL MAN HUSKE PÅ Slå i hjel all drittgris! Bedre dyrevelferd enn å lide. Fôrrester og vannrester skal være fjerna og nedslippsrør reine Alle drikkenipler skal være trykket på (0,5-0,8 l/minutt, maks 5-7 gris per nippel, minimum 2 nipler per binge uansett) Temperaturen skrus opp før flytting! grader på liggeplass ved avvenning Grisen skal flyttes til rent og tørt rom, hvis flytting Dette rommet skal være tømt for eldre gris. NB ingen skiller ut mer styggedom enn avvenningsgris og ung slaktegris Grisen skal sorteres med en gang ikke omgrupper dyra flere ganger

42 De minste/dårligste settes i egen binge med en gang Bingene skal ikke overbelegges, tenk 0,5 kvadratmeter Plass til smågris: 0,5 m2 (selv om det står 0,35 i forskrifta) Toklima-binger er viktig trenger varme på liggeplass, men samtidig frisk luft Under taket: 0,15 m2 ved 10 kg, 0,25 m2 ved 25 kg

43 Sjukebinge skal være klar IKKE skift fôr samtidig med avvenninga Nok eteplasser Jerntorv skal være kuttet ut i en 4-5 dager og avvenningstorv påbegynt hvis nødvendig Grovfôr skal gis hver dag Ha saltbalanse innkjøpt hvis problemer med avvenning

44

45

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014 FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP OG KVALITET Versjon: Mai 2014 FÔRING AV UNGPURKER Fôring av ungpurker i oppdrettsperioden Norsvin Landsvin og hybridkrysningen Norsvin LZ er magre dyr

Detaljer

Fôring av rekrutteringspurker og spegris. Gris i 16 Victoria Bøhn Lund, Felleskjøpet Agri

Fôring av rekrutteringspurker og spegris. Gris i 16 Victoria Bøhn Lund, Felleskjøpet Agri Fôring av rekrutteringspurker og spegris Gris i 16 Victoria Bøhn Lund, Felleskjøpet Agri Fôring for fruktbare rekruttpurker Produser ungpurker med godt utgangspunkt for avl - Friske - Produktive - Gode

Detaljer

Forum Gris 2016 Knut Haugland Bø i Telemark

Forum Gris 2016 Knut Haugland Bø i Telemark Forum Gris 2016 Knut Haugland Bø i Telemark Oppstarten Startet 1992 Slaktegris på talle 1998 Satellitt kombinert 2004 Satellitt smågris 2006 Smågrisprodusent 2010 Korn/gris/NILF Rekrutt på gang? Smågrisproduksjon

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis

Detaljer

Fødsel til 30 kg gode rutiner for stell av purker og smågris Judit Kristensen Nortura

Fødsel til 30 kg gode rutiner for stell av purker og smågris Judit Kristensen Nortura Fødsel til 30 kg gode rutiner for stell av purker og smågris Judit Kristensen Nortura Fokus punkter Drektige purker hold-styring og sosialisering Grisings-forløp De første 5 døgn Råmelk Kullutjevning Varme

Detaljer

Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA

Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA Fôring av purker Fôring i oppdrett Den norske purka er stor i internasjonal sammenheng! Dette gir unødig høye fôrkostnader, dårligere

Detaljer

Reproduksjon Judit Kristensen Nortura

Reproduksjon Judit Kristensen Nortura Reproduksjon Judit Kristensen Nortura Judit Kristensen Rådgiver i Nortura siden februar 2014 Drevet SPF kombinert svineproduksjon i Danmark i 20 år Gift med Gert Vognstoft 3 barn Program God fruktbarhet

Detaljer

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB FOR LANDSVIN FOREDLINGSBESETNINGER MED OG UTEN RÅNETEST DUROC FOREDLINGSBESETNINGER FORMERINGSBESETNINGER 1 LANDSVIN FOREDLING OG DUROC FOREDLING

Detaljer

52 Kapittel 1: SPEDGRIS (i fødeavdelingen) Nr. Kontrollpunkt-beskrivelse Kar. Observasjon

52 Kapittel 1: SPEDGRIS (i fødeavdelingen) Nr. Kontrollpunkt-beskrivelse Kar. Observasjon 52 Kapittel 1: SPEDGRIS (i fødeavdelingen) 1.1 Fødselsovervåkning 1 Følger godt med alle purkene. Yter fødselshjelp ved behov, gode rutiner for skånsom behandling av purka 2 Følger ekstra med, men ikke

Detaljer

Brunst og brunstkontroll. www.geno.no

Brunst og brunstkontroll. www.geno.no Brunst og brunstkontroll www.geno.no For å oppnå et best mulig økonomisk resultat i melkeproduksjonen, ønsker de fleste at kua skal kalve en gang i året. Dette betyr at kua må være drektig senest 5 dager

Detaljer

REPRODUKSJON HOS HUND

REPRODUKSJON HOS HUND NVKs avlsseminar nov 2015 REPRODUKSJON HOS HUND Anette Krogenæs Førsteamanuensis NMBU Disposisjon Fruktbarhet Anatomi Fysiologi og hormonell regulering Hva er normalt? Hva kan gå galt? Hva kan jeg gjøre?

Detaljer

Hvordan forbedre kjøttprosent, tilvekst og fôrforbruk gjennom avl og fôring? v/ Erling Sehested, Norsvin SA og Elin Hallenstvedt, Felleskjøpet Agri

Hvordan forbedre kjøttprosent, tilvekst og fôrforbruk gjennom avl og fôring? v/ Erling Sehested, Norsvin SA og Elin Hallenstvedt, Felleskjøpet Agri Hvordan forbedre kjøttprosent, tilvekst og fôrforbruk gjennom avl og fôring? v/ Erling Sehested, Norsvin SA og Elin Hallenstvedt, Felleskjøpet Agri Avlsmessig framgang De avlsmessig beste dyra må velges

Detaljer

Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent?

Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent? prodplan.no/app/prodplan Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent? Forum Gris seminar 2014 Av Rolf Gunnar Husveg, FATLAND 1 prodplan.no/app/prodplan 2 prodplan.no/app/prodplan Skyttergravkrig

Detaljer

For purker til landsvin egenrekruttering skal det alltid benyttes sæd fra samme landsvin råne ved gjentatte insemineringer av purka!

For purker til landsvin egenrekruttering skal det alltid benyttes sæd fra samme landsvin råne ved gjentatte insemineringer av purka! 3 Bedekning Obligatoriske registreringer Individnummer Bedekningsdato Bedekningstype Rånens avlsnummer Hensikt Alt av slektskap i alle avlsverdiberegninger og stamtavler hentes fra bedekningsopplysningene;

Detaljer

Forord. Instituttet for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 15.05.2015 Ås Ingvild Annysdatter Fremmerlid

Forord. Instituttet for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 15.05.2015 Ås Ingvild Annysdatter Fremmerlid Forord Denne mastergradsoppgaven er skrevet av Ingvild A. Fremmerlid ved Instituttet for husdyrog akvakulturvitenskap, ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), i Ås. Dette arbeidet representerer

Detaljer

//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt//

//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// //Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// Jeg er smågrisprodusent, hva kan jeg forvente? LYD er en svært robust smågris.

Detaljer

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre

Detaljer

RANGERING LANDSVIN OG DUROC FOREDLING

RANGERING LANDSVIN OG DUROC FOREDLING RANGERING LANDSVIN OG DUROC FOREDLING Innledning Hensikten med avlsbesetningsoppgjøret er å gi en oversikt over hvordan avlsbesetningene presterer i forhold til det som skal kjennetegne en god avlsbesetning.

Detaljer

Comfort fødebinge: Første prototype. Pilotbingen i Australia, Sydney. Glærums gård på Hamar.

Comfort fødebinge: Første prototype. Pilotbingen i Australia, Sydney. Glærums gård på Hamar. Comfort fødebinge: Comfort fødebinge er en fødebinge for løsgående purker designet av Prof. Inger Lise Andersen (professor i etology, NMBU, Norge), og videreutviklet i samarbeid med Fjøssystemer Sør and

Detaljer

TN70 FÔRINGSANBEFALINGER TN70 FÔRINGSMANUAL. Juni versjon 1

TN70 FÔRINGSANBEFALINGER TN70 FÔRINGSMANUAL. Juni versjon 1 FÔRINGSANBEFALINGER TN70 FÔRINGSMANUAL TN70 Juni 206 - versjon Norsvin SA Storhamargata 44 237 Hamar Telefon: 62 5 0 00 E-post: norsvin@norsvin.no Formål Avlen har gitt oss ei fôreffektiv, rasktvoksende

Detaljer

AVLSNYTT. AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 2 - juli Innovativ, Ambisiøs, Bærekraftig

AVLSNYTT. AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 2 - juli Innovativ, Ambisiøs, Bærekraftig Juli 2015 AVLSNYTT AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 2 - juli 2015 Innovativ, Ambisiøs, Bærekraftig INFORMASJON Avlsbesetningsmøte: Torsdag og fredag, 12. og 13. november Bestill legetime for MRSA-test

Detaljer

DREKTIGHETSKALENDER - isi x ayk 2015

DREKTIGHETSKALENDER - isi x ayk 2015 DREKTIGHETSKALENDER - isi x ayk 2015 Dag 1 (parring) 21. 02.2015 I dagene før parring vil hunden ovulere, dvs eggene slippes fra eggstokkene. Eggene er ennå umodne, og vil modnes på vei ned egglederne.

Detaljer

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15 Strategi og økonomi i svineproduksjon Strategi Strategi er en plan over handlinger som har til hensikt å nå et spesifikt mål. Strategi handler mer om

Detaljer

Hva kommer forskningen/avlen til å bidra med i framtiden

Hva kommer forskningen/avlen til å bidra med i framtiden Hva kommer forskningen/avlen til å bidra med i framtiden Olav Eik-Nes Norsvin Hvordan møte framtiden VISION: Internasjonalt ledende avls-og semin selskap Reaching the next level Preparing for the future

Detaljer

PROFYLAKSE VED ØDEMSJUKE

PROFYLAKSE VED ØDEMSJUKE PROFYLAKSE VED ØDEMSJUKE TORE FRAMSTAD TEAM GRIS REGION ØST HELSETJENESTEN SVIN GILDE HED-OPP SYVER KYLLINGSTAD RINGSAKER DYREKLINIKK AUDUN SKOMSØY TEAM GRIS REGION ØST HELSETJENESTEN SVIN GILDE FS BØRGE

Detaljer

Fôring av Hampshire. Med Hampshire som farrase anbefales sterk fremfôring i starten og begrenset fôrtildeling på max 3 FE etter 80 kg.

Fôring av Hampshire. Med Hampshire som farrase anbefales sterk fremfôring i starten og begrenset fôrtildeling på max 3 FE etter 80 kg. Fôring av Hampshire Med Hampshire som farrase anbefales sterk fremfôring i starten og begrenset fôrtildeling på max 3 FE etter 80 kg. Laget i samarbeid med: I dagens griseproduksjon må man tenke mer profesjonelt

Detaljer

1 Introduksjon. Protokoll. Foredlingsbesetninger 10.08.2012

1 Introduksjon. Protokoll. Foredlingsbesetninger 10.08.2012 1 Introduksjon Protokoll Foredlingsbesetninger 10.08.2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Introduksjon 1 INTRODUKSJON... 4 1.1 MÅL... 4 1.2 RUTINER FOR DATAREGISTRERING... 4 1.3 OPPFØLGING... 4 1.4 ØKONOMISK KOMPENSASJON...

Detaljer

Skjema for velferdsvurdering sau Versjon januar 2008

Skjema for velferdsvurdering sau Versjon januar 2008 Skjema for velferdsvurdering sau Versjon januar 2008 Hvordan bruke besetningsgjennomgangen? Gjennomgangen tar for seg forhold som er viktige for sauens velferd. Den omfatter både punkter som er et direkte

Detaljer

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal.

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal. Bygninger til ammeku: I Norge har vi en del forskrifter for oppstalling av storfe, selv om Angus klarer seg under ekstreme forhold i andre deler av verden er det vanskelig å få dispensasjon fra minimums

Detaljer

Eksteriørdømming av gris. Heftet er revidert i samarbeid mellom Norsk Svineavslag og Norges Bygdeungdomslag.

Eksteriørdømming av gris. Heftet er revidert i samarbeid mellom Norsk Svineavslag og Norges Bygdeungdomslag. Eksteriørdømming av gris Heftet er revidert i samarbeid mellom Norsk Svineavslag og Norges Bygdeungdomslag. Tevlingsavvikling Som regel dømmer hver deltaker to dyr, helst av ulik alder. F.eks. ei ungpurke

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

Management, purkeegenskaper og fysisk miljø

Management, purkeegenskaper og fysisk miljø Management, purkeegenskaper og fysisk miljø hva betyr mest for spedgristapet i 216? Camilla Kielland, Marko Ocepek, Ellen Rosvold og Inger Lise Andersen NMBU Norwegian University of Life Sciences 1 Temaer

Detaljer

Friske dyr gir god produksjon!

Friske dyr gir god produksjon! Friske dyr gir god produksjon! Råd for god helse, dyrevelferd - en lønnsom investering I Helsetjenesten for storfe samarbeider veterinærer med spisskompetanse på forebyggende helsearbeid, med TINEs spesialrådgivere

Detaljer

På de neste sidene er det skissert 4 ulike mjølkefôringsstrategier.

På de neste sidene er det skissert 4 ulike mjølkefôringsstrategier. På de neste sidene er det skissert 4 ulike mjølkefôringsstrategier. Oppgitt vekstutvikling er veiledende fordi:. - Fôropptak og tilvekst påvirkes av mjølkevolum, fôrutnyttelse og nedtrappingstempo på mjølka

Detaljer

Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år?

Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år? Rønn & Rudi Lam Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år? Minkende rekruttering Stor risiko for ulykker Få formelle krav til kompetanse Stor avstand til kunden = Lav lønnsomhet

Detaljer

et selskap i Norgesfôrkjeden Fór til svin

et selskap i Norgesfôrkjeden Fór til svin et selskap i Norgesfôrkjeden Fór til svin Velkommen som svinefôrkunde hos Strand Unikorn Strand Unikorn sin lokale nærhet til husdyrprodusentene og fleksible organisering, gir grunnlag for god kommunikasjon

Detaljer

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G.

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. Hva er målet?.best mulig økonomisk resultat i gardsdrifta ut fra gardens ressurser. Dvs. å finne det driftsopplegget som gir

Detaljer

Hanngris fôring, drift og miljø. Bente Fredriksen

Hanngris fôring, drift og miljø. Bente Fredriksen Hanngris fôring, drift og miljø Bente Fredriksen HANNGRIS - FÔRING, DRIFT OG MILJØ Animalia UMB NVH Nortura, Rudshøgda Norgesfôr Prosjektledere: Bente Fredriksen og Nils Petter Kjos Hovedmål: å evaluere

Detaljer

Smågrisproduksjon. Aud Sakshaug. Høgskolen i Nord-Trøndelag Kompendium

Smågrisproduksjon. Aud Sakshaug. Høgskolen i Nord-Trøndelag Kompendium Smågrisproduksjon Aud Sakshaug Høgskolen i Nord-Trøndelag Kompendium Steinkjer 2008 Smågrisproduksjon Aud Sakshaug Høgskolen i Nord-Trøndelag Kompendium Avdeling for landbruk og informasjonsteknologi ISBN

Detaljer

som igjen stresser dyra og gir mer møkk fra bakkant av båsen. Denne brystplan- m plassert mot vegg. Disse tiltakene,

som igjen stresser dyra og gir mer møkk fra bakkant av båsen. Denne brystplan- m plassert mot vegg. Disse tiltakene, www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2009 Reinhold i liggebås Mange sliter med at både kuer og liggebåser i løsdrift blir skitne, men noen enkle tiltak

Detaljer

GODE PRAKTISKE RÅD VED PÅSETTING AV URIDOM

GODE PRAKTISKE RÅD VED PÅSETTING AV URIDOM GODE PRAKTISKE RÅD VED PÅSETTING AV URIDOM Da jeg var ny bruker av uridom for flere tiår siden, så hadde jeg svært mye lekkasjer. Hvis jeg skulle fortsette med dette hjelpemiddelet, så måtte jeg finne

Detaljer

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma Helse, velferd og økonomi i saueholdet Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Innhold Helse og velferd Noen økonomiske eksempler Dødelighet/lammetap Produksjonstap Sjukdom Jurbetennelse Parasitter Forskjeller

Detaljer

Løpetid og drektighet hos tispe. Anne Øverby Øvergaard Veterinær

Løpetid og drektighet hos tispe. Anne Øverby Øvergaard Veterinær Kveldens program Brunstsyklus Paring og fruktbarhetsproblemer Drektighet og komplikasjoner under drektighet Spørsmål Pause med lett bevertning Fødsel Puerperiet/valpesykdommer Oppsummering og spørsmål

Detaljer

Avlsbesetningsmøtet og Gris i 16 Hamar november. Utvidet genotyping i landsvin -og duroc foredlingsbesetningene. Kurs for avlsbesetninger

Avlsbesetningsmøtet og Gris i 16 Hamar november. Utvidet genotyping i landsvin -og duroc foredlingsbesetningene. Kurs for avlsbesetninger Oktober 2016 AVLSNYTT AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 2 - oktober 2016 Avlsbesetningsmøtet og Gris i 16 Hamar 16. - 18. november Utvidet genotyping i landsvin -og duroc foredlingsbesetningene Kurs for

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Universitetssykehuset Nord-Norge HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF INFORMASJON TIL BARSELKVINNER FRA FYSIOTERAPEUTENE BEKKENBUNNSMUSKLENE Bekkenbunnsmusklene ligger innvendig i bekkenet og danner gulvet i kroppen. De omslutter urinrør,

Detaljer

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr.

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. 1131 19 Fraktkostnader Ved beregning av erstatning etter pålagt nedslakting

Detaljer

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Fylkesmannens sauesatsingsprosjekt «Auka produksjon i sauehaldet i Rogaland» 2011 Veterinær Atle Domke Norges veterinærhøyskole Seksjon for småfeforskning

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

Vaksinering av sau. Veterinær Sondre Halsne Juvik 08. Mars 2016

Vaksinering av sau. Veterinær Sondre Halsne Juvik 08. Mars 2016 Vaksinering av sau Veterinær Sondre Halsne Juvik 08. Mars 2016 Hvorfor vaksinere? Forebygge alvorlige bakterieinfeksjoner: Ulike klostridiebakterier Pulpanyre Bråsott Stivkrampe Malignt ødem Pasteurellose

Detaljer

1 Introduksjon. 1.1 Mål. 1.2 Rutiner for dataregistrering. 1.3 Oppfølging. 1 Introduksjon

1 Introduksjon. 1.1 Mål. 1.2 Rutiner for dataregistrering. 1.3 Oppfølging. 1 Introduksjon 1 Introduksjon 1.1 Mål Hensikten med protokollen er å gi en fullstendig beskrivelse av obligatoriske registreringer i avlsbesetningene. Protokollen gir instruksjoner for dataregistreringer i Ingris og

Detaljer

Bekkenbunnsog blæretrening

Bekkenbunnsog blæretrening Bekkenbunnsog blæretrening Fakta om inkontinens (urinlekkasje) Inkontinens er vanligere enn du tror, og du kan få behandling for det. De aller fleste med inkontinens er kvinner. Det er ikke bare eldre

Detaljer

Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura

Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura O+ 2 Kvalitetstilskudd storfe Avtaleåret 2015/2016 Klasse O og bedre + 4,- pr kg Avtaleåret 2016/2017 Klasse O +3,- pr kg Klasse O+ og bedre +7,- pr kg På et okseslakt

Detaljer

AVLSNYTT. Avlsbesetningsmøte: Onsdag 16. november. Gris i 16: Torsdag 17. og fredag 18. november. Julefeiring på verdenstoppen INFORMASJON

AVLSNYTT. Avlsbesetningsmøte: Onsdag 16. november. Gris i 16: Torsdag 17. og fredag 18. november. Julefeiring på verdenstoppen INFORMASJON Desember 2015 AVLSNYTT AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 3 - desember 2015 Julefeiring på verdenstoppen INFORMASJON Avlsbesetningsmøte: Onsdag 16. november. Gris i 16: Torsdag 17. og fredag 18. november.

Detaljer

Helsemessige utfordringer i kopplamoppdrett

Helsemessige utfordringer i kopplamoppdrett Helsemessige utfordringer i kopplamoppdrett Vesterålen Kleiva 20.10.15 Vibeke Tømmerberg, veterinær i Helsetjenesten for sau Bilder: Grethe Ringdal Animalia Sauekontrollen Helsetjenesten for sau Fagtjenesten

Detaljer

Ingris web Brukerveiledning

Ingris web Brukerveiledning Ingris web Brukerveiledning Innhold Oppstart Pålogging... 4 Besetningstype, brukervalg og besetningsopplysninger... 5 6 Planopplysninger/vaksineoppsett... 5 6 Besetningsinndeling... 6 2 Kunderegister...

Detaljer

Disse vilkår og betingelser gjelder hvor salg av følgende dyreslag formidles gjennom Nortura:

Disse vilkår og betingelser gjelder hvor salg av følgende dyreslag formidles gjennom Nortura: Gjeldene t.o.m. 2016 Salgsvilkår og kvalitetsgaranti for livgris og smågris til framfôring Norturas livdyravdelinger omsetter årlig liv- og fôringsdyr for ca 700 millioner kroner og mange avtaler blir

Detaljer

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere)

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) En liten kalv er født! Er ku og kalv heldige, har fødselen skjedd i en egen

Detaljer

TEMAARK. Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen

TEMAARK. Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen 1. Planlegging av kalveperioden fram til 6 måneders alder Ved framfôring av okse til slakt er det vanlig å dele fôrplanleggingen inn i 2 perioder: Kalveperioden fram

Detaljer

Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin

Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin avlsselskaper i verdensklassen? Sverre Bjørnstad Adm.dir i Geno Eksportstatus i de to selskapene Norsvin SA Omsetning 260 mill, ca 30 mill pr år på FoU Eksport fra

Detaljer

Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang

Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang Grunnlag for oppstart Oppvokst med mjølk-ku Nummer 3 i søskenflokken Landbruksutdanning Jobbet 6 år som skogsarbeider og 6 år som utmarkskonsulent/oppsyn

Detaljer

Naturfag. 25-Leken: Kropp og helse

Naturfag. 25-Leken: Kropp og helse 25-Leken: Kropp og helse Instruksjoner: Skriv ut sidene og laminer dem. Fasit til spørsmålene står på denne siden. 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20. 21. 22. 23. 24.

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til slaktegrisen? DAN OLSEN og INA ANDERSEN-RANBERG Norsvin

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til slaktegrisen? DAN OLSEN og INA ANDERSEN-RANBERG Norsvin Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til slaktegrisen? DAN OLSEN og INA ANDERSEN-RANBERG Norsvin Bakgrunn Norsvin driver avlsarbeid på to raser, landvin og duroc. Landsvin brukes som morrase, og

Detaljer

Espresso maskin (cb 171)

Espresso maskin (cb 171) Espresso maskin (cb 171) Viktige sikkerhets instruksjoner Når en bruker elektriske produkter skal en alltid følge visse sikkerhets instruksjoner, inkludert følgende: 1. Les alle instruksjonene nøye. 2.

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Kontinuasjonseksamen i humanbiologi OD2100

Kontinuasjonseksamen i humanbiologi OD2100 Kontinuasjonseksamen i humanbiologi OD2100 17. februar 2017 kl. 09.00-14.00 1 Del 1 På laboratoriekurs Under arbeidsfysiologikurset du deltok på tidligere i år registrerte du bl.a. forandringer i hjertesyklus

Detaljer

SPF- produksjon og produksjonsøkonomi Hvordan konvertere og oppnå gode resultater?

SPF- produksjon og produksjonsøkonomi Hvordan konvertere og oppnå gode resultater? SPF- produksjon og produksjonsøkonomi Hvordan konvertere og oppnå gode resultater? Oddbjørn Kjelvik, Nortura Rolf Gunnar Husveg, Fatland 22.11.2016 1 Norsk SPF etterspurt i andre land SPF = Spesifikk patogen

Detaljer

Tønsberg, 18.01.11 Ref.: TS Distriktsmøtet Norsvin Vestfold 2011 Morgedal (14-16/1)

Tønsberg, 18.01.11 Ref.: TS Distriktsmøtet Norsvin Vestfold 2011 Morgedal (14-16/1) Vestfold Norsvin Sekr.: Nortura SA Postboks 2009 3103 Tønsberg Telefon: 33 35 86 00 Tønsberg, 18.01.11 Ref.: TS Distriktsmøtet Norsvin Vestfold 2011 Morgedal (14-16/1) Det ble folksomt på Morgedal hotell

Detaljer

BRUKERMANUAL AVLSWEB

BRUKERMANUAL AVLSWEB BRUKERMANUAL AVLSWEB AVLSWEB Avlsweb er et internettbasert styringsverktøy laget for Norsvins avlsbesetninger, utenlandske avlsbesetninger og utenlandske seminstasjoner Avlsweb er først og fremst et verktøy

Detaljer

Generell info: Generell helsesjekk: Observer hunden sin oppførsel og tilstand/almenntilstand:

Generell info: Generell helsesjekk: Observer hunden sin oppførsel og tilstand/almenntilstand: Generell info: - Temperatur 37,5-39,17c (tas i rumpe som med spedbarn) - Puls 70-120 slag/min (Dette kan kjennes på pulsåren på innsiden av begge bak beina) - Respirasjonsfrekvens 10-30 min (om den ikke

Detaljer

Protokoll for formeringsbesetninger

Protokoll for formeringsbesetninger Protokoll for formeringsbesetninger Oppdatert: 15.08.2012 Innholdsfortegnelse 1 INTRODUKSJON... 3 1.1 MÅL... 3 1.2 RUTINER FOR DATAREGISTRERING... 3 1.3 OPPFØLGING... 3 1.4 ØKONOMISK KOMPENSASJON... 4

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark

Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Foto: Anders Bergum Tilgang til uteliv er positivt for velferd, trivsel, klauvhelse, generell helse (immunforsvar), fordøyelse, mindre spenetråkk,

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag

Detaljer

Bekkenbunns- og blæretrening

Bekkenbunns- og blæretrening Bekkenbunns- og blæretrening For menn Blæren.no Fakta om inkontinens (urinlekkasje) Inkontinens er vanligere enn du tror. Omtrent 5 % av alle menn opplever en eller annen form for inkontinens. Det er

Detaljer

Driveveger for storfe Luftegårder og beite. Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark

Driveveger for storfe Luftegårder og beite. Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Driveveger for storfe Luftegårder og beite Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Tilgang til uteliv er positivt for velferd, trivsel, klauvhelse, generell helse (immunforsvar), fordøyelse, mindre spenetråkk,

Detaljer

Helseundersøkelsen 2013 for oppdrettere

Helseundersøkelsen 2013 for oppdrettere for oppdrettere I disse dager er det sendt ut et spørreskjema til alle som har oppdrettet et eller flere kull siden 2006. Spørreskjemaet er sendt ut i tre puljer så det er ikke sikkert at alle har mottatt

Detaljer

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Besetningsstørrelsen har økt betydelig de siste årene ikke minst i Danmark og Sverige som hadde henholdsvis 110 og 51,3 kyr i kontrollerte besetninger

Detaljer

Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk

Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk NOTAT april 2014 tittel: Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk Tabellen gir oversikt over økologiske tilleggsregler, med utgangspunkt i vanlig norsk produksjon. Bioforsk Økologisk har bidratt med

Detaljer

Grov flistalle til sau og storfe

Grov flistalle til sau og storfe Grov flistalle til sau og storfe Mål WP1: Utvikle et alternativt tallemateriale basert på lokalprodusert grov treflis til storfe og sau som har tilfredsstillende kvalitet og som kan dokumentere god dyrevelferd.

Detaljer

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse 1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 5 Helse Innhold Del 5, Helse Mat og mosjon 1 Temperatur 5 Medisiner 6 Vekstdiagrammer 9 Hverdagsmatte Del 5 side 1 Kostsirkelen, Landsforeningen

Detaljer

Fjøset innvendig. Oppstallingsprinsipper. Fullspaltebinge

Fjøset innvendig. Oppstallingsprinsipper. Fullspaltebinge Fjøset innvendig Oppstallingsprinsipper Tradisjonelt har bås og fullspaltebinge vært de løsningene en først har tenkt på som oppstallingsform til storfe. Tradisjonelle båsfjøs er på vei ut til fordel for

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å sikre at dyrevelferdslovens krav til husdyravl blir fulgt

Hva gjør Norsvin for å sikre at dyrevelferdslovens krav til husdyravl blir fulgt Hva gjør Norsvin for å sikre at dyrevelferdslovens krav til husdyravl blir fulgt TORUNN AASMUNDSTAD OG PEER OLA HOFMO Norsvin, Postboks 504, 2304 Hamar Innledning Norsvin har alltid styrt sitt avlsarbeid

Detaljer

Grøndalen T 1974. Osteochondrosis and arthrosis in pigs. I. Incidence in animals up to 120 kg live weight. Acta Veterinaria Scandinavica 15, 1-25.

Grøndalen T 1974. Osteochondrosis and arthrosis in pigs. I. Incidence in animals up to 120 kg live weight. Acta Veterinaria Scandinavica 15, 1-25. Kan datatomografen (CT) brukes til å kvantifisere osteokondrose og egenskapen brukes i avlsprogrammet på gris? TORUNN AASMUNDSTAD¹,2, JØRGEN KONGSRO 1, NILS IVAR DOLVIK 3 OG ODD VANGEN 2 ¹Norsvin, ²Institutt

Detaljer

DisoLyt TM ReVital MælkeSyrner med elektrolytte BioLyt

DisoLyt TM ReVital MælkeSyrner med elektrolytte BioLyt Elektrolytter som sikrer saltbalanse og god fordøyelse, væskebalanse og tarmfunksjon, samt hindrer diaré hos kalv DisoLyt TM ReVital MælkeSyrner med elektrolytte BioLyt Godkalven AS Flassamyrveien 265,

Detaljer

Hus for storfe Norske anbefalinger 2014. Lars Erik Ruud Ex-Tine Høyskolen i Hedmark

Hus for storfe Norske anbefalinger 2014. Lars Erik Ruud Ex-Tine Høyskolen i Hedmark Hus for storfe Norske anbefalinger 2014 Lars Erik Ruud Ex-Tine Høyskolen i Hedmark www.storfehelse.no nettbutikken 350 kr Kvantumsrabatt. 3. utgave Arbeidsgruppa besto av: Lars Erik Ruud, Tine (redaktør)

Detaljer

2 Innmelding. Obligatoriske registreringer

2 Innmelding. Obligatoriske registreringer 2 Innmelding Obligatoriske registreringer Innmelding av innkjøpte dyr Innmelding av bedekte LY purker for salg. Innmelding av rekruttpurker (gjelder besetninger med landsvin egenrekruttering) Hensikt Riktig

Detaljer

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 2 Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe Vonde klauver

Detaljer

Kommandoord for klikker-trening

Kommandoord for klikker-trening Kommandoord for klikker-trening Trene din hundevalp med en klikker Klikker-trening ble utviklet på 40-tallet av sjøpattedyrtrenere som fant ut at de kunne signalisere til delfiner og hvaler for gi belønning

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Sosialt og fysisk miljø for geit, 2005-2010; forskningsaktivitet ved UMB. Inger Lise Andersen og Knut Egil Bøe

Sosialt og fysisk miljø for geit, 2005-2010; forskningsaktivitet ved UMB. Inger Lise Andersen og Knut Egil Bøe Sosialt og fysisk miljø for geit, 2005-2010; forskningsaktivitet ved UMB Inger Lise Andersen og Knut Egil Bøe Lave temperaturer og preferanse for liggeunderlag Liggetid (% av obs) Pref. for liggeunderlag

Detaljer

Å spille på lag med dyra er avgjørende for god villsaudrift

Å spille på lag med dyra er avgjørende for god villsaudrift NSG - Norsk Sau og Geit Å spille på lag med dyra er avgjørende for god villsaudrift Forfatter Grethe Ringdal, Sauekontrollen, Animalia Vibeke Tømmerberg, Helsetjenesten for sau, Animalia Sammendrag Det

Detaljer

Bekkenbunnstrening ved underlivsprolaps. Registrering av daglig hjemmetrening

Bekkenbunnstrening ved underlivsprolaps. Registrering av daglig hjemmetrening ekkenbunnstrening ved underlivsprolaps Registrering av daglig hjemmetrening ekkenbunnstrening ved underlivsprolaps ekkenbunnstrening ved underlivsprolaps Hva er underlivsprolaps? Nedfall av fremre vaginalvegg

Detaljer

Nøtterøy Dyreklinikk. Kastrering katt

Nøtterøy Dyreklinikk. Kastrering katt Kastrering katt Kastrering av katter er viktig både for kattenes egen helse og for å redusere antall hjemløse katter. Hannkatter og hunnkatter burde kastreres i 5-6 mnd alder. Det er rundt denne alderen

Detaljer

Vedlikehold: Batteriene bør skiftes hvert tredje år. Skapet må rengjøres en gang i året for å få luftgjennomstrømning til Power delen.

Vedlikehold: Batteriene bør skiftes hvert tredje år. Skapet må rengjøres en gang i året for å få luftgjennomstrømning til Power delen. Brukerveiledning. Avbruddsfri strømforsyning type S3 27,2VDC 8A 240W. Strømforsyning i veggskap med plass til ventilerte bly batterier. Passer installasjoner med behov for avbruddsfri stabilisert strømforsyning.

Detaljer

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER 1. Innledning Statens landbruksforvaltning (SLF) har bedt NILF om å beregne erstatningssatser som skal nyttes ved sanksjonering

Detaljer

Hestens saltbehov og væskebalanse

Hestens saltbehov og væskebalanse Hestens saltbehov og væskebalanse Veterinær Kristin Brækken Fagsjef hest FKA Vann er viktigere enn du tror. Hestens væskebalanse påvirker både helse og prestasjoner. Du kan gjøre mye for hesten ved å tilby

Detaljer

10. Pulversil 11. Kaffeskje 12. Deksel til kaffeutløp. 14. Kurvholder 15. Koppbrett 16. Dryppskål 18. Knapp for 2 kopper. 19.

10. Pulversil 11. Kaffeskje 12. Deksel til kaffeutløp. 14. Kurvholder 15. Koppbrett 16. Dryppskål 18. Knapp for 2 kopper. 19. Oversikt over deler 1. Sokkel 2. Hoveddel 3. Vannbeholder 4. Lokk 5. Lokklås 6. Vannfordelingsplate 7. Silikonpakning 8. Kurv for 1 filterpute 9. Kurv for 2 filterputer/ Pulverkurv 10. Pulversil 11. Kaffeskje

Detaljer

Jurhelse Geitedagane Fefor august 2013

Jurhelse Geitedagane Fefor august 2013 Jurhelse Geitedagane Fefor august 2013 Liv Sølverød TINE Rådgiving og medlem TINE Mastittlaboratoriet i Molde Seksjon melkekvalitet og teknikk Helsetjenesten for geit Mastitt Mastitt er den vanligste sjukdommen

Detaljer

Tekniske løsninger i fjøset, trender Hedmark og Oppland sau & geit

Tekniske løsninger i fjøset, trender Hedmark og Oppland sau & geit Tekniske løsninger i fjøset, trender 2017 Hedmark og Oppland sau & geit Fjøssystemer Etablert i 1980 av Åge Stenumgård Hovedkontor i Fåvang Avdelinger på Heimdal, Steinkjer, Nordfjordeid, Fåvang, Rudshøgda,

Detaljer