Mål- og budsjettdokument

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mål- og budsjettdokument 2012-2015"

Transkript

1 Mål- og budsjettdokument Fylkestingets vedtak

2 Innhald 1 INNLEIING OG SAMANDRAG INNLEIING SAMANDRAG FYLKESKOMMUNENS ØKONOMI FORSLAG TIL BUDSJETT 2011 OG ØKONOMIPLAN INVESTERINGSPROGRAM POLITISK STYRING, ADMINISTRASJON, FELLESTENESTER OG FOLKEHELSE FOLKEHELSE VIDAREGÅANDE OPPLÆRING VIDAREGÅANDE OPPLÆRING I SKOLE VIDAREGÅANDE OPPLÆRING I BEDRIFT FOKUSOMRÅDER Auka gjennomføring Betre læringsmiljø og læringsutbytte Kompetanseheving Utvikle gode samarbeidsarenaer TANNHELSE REGIONAL UTVIKLING KULTUR KULTURMINNEVERN INTERNASJONALT NYSKAPING DIGITAL INFRASTRUKTUR AREAL OG TRANSPORT KOMMUNAL PLANLEGGING FYLKESVEGAR KOLLEKTIVTRANSPORT BYSTRATEGI GRENLAND JERNBANE HAMN TABELLVEDLEGG... 79

3 1 Innleiing og samandrag 1.1 Innleiing Mål- og budsjettdokumentet for Telemark fylkeskommune byggjer direkte på dei signal og føringar som ligg til grunn for vedtaket om Langtidsprioriteringar (LTP). Denne handsamast og blir vedteke kvart år i junitinget. Der saken om Langtidsprioriteringar tar for seg meir langsiktige utfordringar og strategiske grep for å møte disse, ser Mål- og budsjettdokumentet på fylkeskommunen sin økonomi dei neste fire åra, med særskilt fokus på kommande budsjettår. Det er viktig å tydeliggjøre utfordringar og risikofaktorar som krev særskilt vaktsemd og tilpassing for å oppnå best mulig ressursutnytting og tydelig synliggjøring av fylkeskommunens prioriteringar kommande år. Telemark treng kompetanse. Samanlikna med andre er vi sårbare når konjunkturane i marknaden viser nedgang. Statistikk syner at dei med utdanning på vidaregåande nivå er meir utsett for arbeidsløyse og uførhet enn dei med høgare utdanning. Arbeidsmarknaden med fri flyt av arbeidskraft i Europa legg føringar og opnar moglegheiter på kva slags kompetanse Telemark sine eigne innbyggarar skal/bør/vil satse på. Det er ikkje sikkert det er slik at vi framleis i stor grad skal vere fullt ut sjølvberga med fagarbeidarar medan vi må hente inn høgare kompetanse frå andre område i landet og i utlandet. Høgare utdanning i fylket som kan rekrutterast til vekstnæringane bør vere eit satsingsområde. Eit døme er auka i interessa frå næringsliv og studentar på den teknologiske utdanninga ved Høgskolen i Telemark mot oljeog gassektoren. Dette er perspektiv som fylkeskommunen søker å ta grep om i den overordna regionale planstrategien og i den konkrete innrettinga på tilbodet i den vidaregåande opplæringa. Fylkeskommunens samferdslerolle har fått eit løft gjennom beskjeden om at bygginga av Eidangerparsellen startar kommande år. Det same gjeld E134 Gvammen- Århus. I tillegg har fylkeskommunen fått tildelt 25 mill kroner av belønningsordninga for 2011 til Grenland, noko som er ei betydeleg auke frå 2010 då tilsvarande tildeling var 10 mill kroner. Det er jobba hardt for å kome i posisjon til å forhandle om ei meir langsiktig avtale for å kunne sette i gang større prosjekt knytt til Bypakke Grenland. Det har departementet no gitt opning for og det vil bety eit stort økonomisk løft for vidare iverksetting av tiltak i bystrategisamarbeidet i Grenland. Eit samla løft for infrastrukturen i Grenlandsområdet er sjølvsagt viktig for næringslivet og deira vilje og interesse til å satse i fylket. I tillegg vil betre kommunikasjonsliner til Stor-Oslo gje auka moglegheiter og attraksjon for Grenland som bustad. Gode bu- og oppvekstvilkår blir til i samarbeid med kommunane i området for å best mogleg leggje til rette for at folk ønskjer å kome til fylket og blir her. Samferdslesatsinga er med på å leggje til rette for folketalsauke. Skoleeigarrolla er utfordrande. Det sentrale prosjektet NY GIV skal leggje til rette for at fleire fullfører vidaregåande opplæring på normert tid. Eit anna lokalt initiert tiltak med same føremål er sommar- og haustskole for elevar som har stroke i eitt fag og difor blir forsinka i den vidare opplæringa. Ny budsjettfordelingsmodell er no nytta på skoletilbodet for 2011/12. Tilleggsfinansiering sikra at tilbodet blei fullfinansiert. Modellen sitt viktigaste prinsipp er at

4 3 finansieringa skjer per elev. Med den gjeldande økonomiske ramma blei det i utgangspunktet berre gjett tilbod om plass til elevar med ungdomsrett og fullføringsrett. I etterkant blei det politisk vedteke å fylle opp klassane med elevar utan ungdomsrett. Det er ei særskilt utfordring når innstramming av skoletilbodet ikkje er tilstrekkeleg for å halde tilbodet innafor gjeldande økonomisk ramme. Løysinga blei å redusere elevsatsane med 1,6 % (7,4 mill kroner). Det vil bli lagt fram sak for hovudutvalet for kompetanse om korleis modellen kan innrettast for å sikre oppfylling av klassar med ikkje-rettselevar samt vurdering av korleis reduksjonar utover innstramming i tilbodsstruktur kan løysast. Telemark er eit fylke med sterke tradisjonar innafor kulturområdet i vid forstand. Ei rekkje festivalar, spel og andre arrangement får direkte økonomisk støtte. Fylkeskommunen følgjer og opp forventningar og forpliktingar til prosjekt der det blir gitt tilsagn om varig statleg finansiering. Fleire museum i fylket har fått auka støtte dei seinare åra, og arbeidet med å få Rjukanbanen på Unesco si verdsarvliste viktig for utvikling av fylket med tanke på tursime og reiseliv. Rolla som forvaltingsorgan er utvida etter forvaltningsreforma. Denne oppgåva har utbredt kontakt med kommunar, utbyggjarar og privatpersonar gjennom dei ulike saksområda der fylkeskommunen er den som gjer tillating, råd og rettleiing innafor område som plan- og reguleringssaker, fleire område innafor idrett og friluftsliv, bustadsutvikling og folkehelse samt vilt- og fiskeforvalting. Innan folkehelse får fylkeskommunen frå 2012 med ny folkehelselov som del av gjennomføringa av Samhandlingsreforma, ei viktigare og meir kompetansekrevjande rolle når det gjeld helsestatistikk og analyse. Fylkeskommunen skal vurdere statistikk og utviklingstrekk i samband med regionalt planarbeid, samt bistå kommunane i deira planarbeid. Forslag til Mål- og budsjett for inneber ei viss innstramming. Stram sentral styring og solid budsjettdisiplin har vore viktig for å sikre mest mogleg stabilitet i driftsrammene. Dette må halde fram. 1.2 Samandrag Fylkeskommunen sin økonomi er sårbar ut frå fleire perspektiv. Særleg er det viktig å merke seg følgjande forhold: Lånegjelda er allereie høg, og vil stige betydeleg med investering i Nye Skien vidaregåande skole. Det blei lagt fram egen investeringsstrategi i samband med LTP Denne la fram ulike alternativ på investeringsnivå og prinsipp for budsjettering av finanskostnader. Dei seinare åra har renta vore svært låg. Internasjonal finansuro har så langt ikkje påverka den fylkeskommunale økonomien. Det er ikkje realistisk å tru at det låge rentenivået vil halde fram i åra som kjem. For å sikre at det ikkje må kuttast drastisk midt i eit år i driftsrammene ved renteendringar, er det lagt opp til å byggje reservar så lenge renta er så låg som no. Av same grunn er omlag halvparten av låneportefølja plassert i fastrenteavtaler. Lågvekstutfordringa verkar inn på inntektssida i fylkeskommunen då lågare folketalsvekst enn landet gjer lågare rammetilskott sidan dette baserar seg på folketal. Gruppa år er vekta tungt i kostnadsnøkkelen då vidaregåande opplæring er det største tenesteområdet fylkeskommunen har ansvar for. Som for andre offentlege aktørar er det ei betydeleg

5 4 utfordring for fylkeskommunen å tilpasse aktiviteten til færre brukarar og strammare økonomiske rammer. Tydelege og synlege prioriteringar er naudsynt for truverdighet og forutsigbarhet. Fylkesvegplanen og kollektivplanen er gode døme på slik bevisst satsing. Arbeidet med skoletilbodstrukturen, der elevtalsutvikling og samfunnet sitt behov og næringslivet sitt behov ligg som grunnlag saman med forventa økonomiske ramme, vil bli eit sentralt bidrag inn i spørsmål om best mogleg ressursutnytting innafor vidaregåande opplæring. Pensjonskostnadane har vore stabile dei seinare år. Premieavvika har dei seinare år vore positive og reguleringspremien relativt stabil. Det ligg no an til at pensjonskostnaden aukar betydeleg. Dette påverkar direkte fylkeskommunen si driftsramme. Vedtaket om å sette av premieavviket for å sikre reserve vil bli vurdert i samband med årsavslutninga kommande år. Netto auke for 2012 er på om lag 10 mill kroner. Fylkestinget vedtok i FTsak 54/11 at fylkesrådmannen fekk fullmakt til å sette av premiavviket knytt til pensjon då kostnadene kjem på seinare tidspunkt. Det er ikkje budsjettert med slik avsetnad for Styring og leiing av investeringsprosjekt blir særs viktig dei komande åra. Med satsing på bygging av ny Skien vidaregåande skole samstundes med betydeleg årleg investeringsramme på veg, stillast det strenge krav til at dei økonomiske rammene held. Det har vist seg for ofte at det har vore naudsynt med ekstra økonomiske tildelingar for å sluttfinansiere store prosjekt. Tidlegare har dette ikkje hatt nokon konsekvens for andre prosjekt. Dette bør vurderast. Den samla investeringsmassen bør i størst mogleg grad følgje vedteken plan og såleis bør overskridingar på eitt prosjekt måtte medføre forskyvingar/reduksjonar på andre prosjekt. Dette vil bli drøfta nærare i neste rullering av Langtidsprioriteringar. Følgjande hovudtiltak er foreslått i dokumentet: Innafor vidaregåande opplæring er det gjort nokre innstrammingar innafor fagopplæring. Skoletilbodet utgjer hovuddelen av budsjettet. Skoleåret 2011/12 er første året der ny budsjettfordelingsmodell nyttast. For å kome i balanse er det lagt inn ei prosentvis reduksjon i elevsatsane. Sak om framtidig skoletilbod må ha i seg forslag som tek omsyn til fylket sine behov, næringslivet sine signaler, elevane sine ønskjer og økonomiske rammeutsikter. Samferdsleområdet er inne i ei positiv utvikling, med tanke på prosjekt som styrast av sentralt nivå. Det leggjast opp til at fylket i størst mogleg grad følgjer gjeldande fylkesvegplan og kollektivplan, med nokre justeringar som følgje av stramme økonomiske rammer. Innafor kollektivområdet er byområdet Grenland prioritert, for å leggje til rette for ei fireårig avtale med staten om belønningsmidlar. Det vil bli betydeleg reduksjon i dekkelegging kommande år. Dette har sin bakgrunn i reduserte rammer og auka kostnader på fornya driftskontaktar. Tannhelse må ha fokus på best mogleg ressursutnytting og god styring. Etter fleire år med meirforbruk, er det eit betydeleg behov for å sikre balanse i den årlege drifta. Innafor regional utvikling er arbeidet med regional planstrategi og tilhøyrande regionale handlingsplanar prioriterte område i kommande år. Innafor administrasjon, styring og fellestiltak er det satsing på digitale verktøy med målsetting om kvalitetsheving og effektivisering. Dette er eit ledd i arbeidet mot ekommune og døgnope forvalting, auka openheit og innsyn, tydelegare innkjøpsfunksjon gjennom innføring av ehandel og sjølvsagt storsatsinga på elevpcar og bruk av digitale læremetodar i den vidaregåande opplæringa. Det blir oppretta ei ny stilling i administrasjonen med samfunnsmedisinsk, sosiologisk eller liknande kompetanse. Stillinga skal følgje helsetilstanden i fylket, gi råd og rettleiing til kommunane og andre som kan bidra til å betre folkehelsa.

6 5 2 Fylkeskommunens økonomi Status Med aukande lånegjeld, bortfall av inntekter (konsesjonskraft og momskompensasjon på investeringar) og forventa reduksjon i statleg rammetilskott som følgje av lågare tal på åringar, blir kravet til innstrammingar i driftsrammene større. Fylkeskommunen har dei seinare år hatt mindreforbruk som dels nyttast til konkrete tiltak og dels er nytta til å byggje økonomiske reserver, som til dømes rentebufferfond. Det er i tillegg vedtatt i fylkestinget i samband med tertialrapporten i juni at eit eventuelt mindreforbruk på pensjonsområdet skal settast av, øyremerka til å dekkje meirkostnadene som kjem. Dette må vurderast i samband med årsavslutninga for inneverande år. Slike grep er viktige for å sikre mest mogleg stabilitet i drifta. Samanlikna med andre fylkeskommunar er det ved inngangen til 2012 lite økonomiske reserver. Det er viktig å halde fram stram styring på vedtekne rammer, men det må i tillegg gjerast grep for å redusere driftsnivået og gjennomføre desse. Fylkeskommunen har gjennomført betydelege investeringar dei siste åra. Dette gjer at rentenivået og forvalting av låneporteføljen blir særs viktig. I tider med låge renter merkast dette mindre, men det er viktig å ha reservar som kan demme opp for høgare rentar en dei noverande. Økonomireglementet legg til grunn at ein tredel av lånegjelda skal ha flytande rente, ein tredel ha fastrente medan ein tredel er opp til administrasjonen si vurdering. Pr dato ligg om lag halvparten av fylkeskommunen si låneportefølje i fastrenteavtaler. Målsettinga er balanse i Det ligg an til meirkostnader på pensjonsområdet gjennom auka reguleringspremie. Nokre verksemder (skoler) og tannhelse ligg an til meirforbruk. Finansielle nøkkeltal Telemark 2007 Telemark 2008 Telemark 2009 Telemark 2010 Vestfold 2010 Buskerud 2010 Vest- Agder 2010 Sør-Norge 2010 FK eksl Oslo 2010 Netto driftsres i % av brutto driftsinnt 0,9-0,6 4,1 6,7 3,1 10,4 9,7 7,8 8,8 Frie inntekter i kr per innbygger Netto lånegjeld i kr per innbygger Netto driftsresultat reknast ut frå brutto driftsresultat, men tar i tillegg omsyn til renter og avdrag samt kommunale utlån, utbytter og eigaruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivingar slik at desse ikkje gir resultateffekt. Netto driftsresultat kan nyttast til å finansiere investeringar eller til fondsavsetjingar. Eit netto driftsresultat på 3 % meiner staten indikerer ein sunn økonomi i forhold til kommunal forvalting. Telemark hadde eit betre resultat i 2010 enn dei to føregåande åra, dette gjaldt dei fleste fylkeskommunane og skuldast i stor grad overføring av midlar knytt til auka vegansvar frå Frie inntekter er inntekter som kommunane kan disponere utan andre bindingar enn gjeldande lovar og forskrifter. Skatt på inntekt og formue og rammetilskott frå staten er frie inntekter. Telemark ligg over snittet i Sør-Noreg når det gjeld frie inntekter, men er svært utsett i forhold til utviklinga i skatteinngang på landsbasis sidan inntektsutjamninga utgjer ein betydeleg inntekt. Netto lånegjeld er langsiktig gjeld (utan pensjonsforpliktingar) minus totale utlån og ubrukte lånemidlar. Det har vore ei betydeleg auke i fylkeskommunen sin gjeld dei siste åra. Lånegjelda er blant dei høgare i landet, målt i kroner per innbyggjar. Denne vil auke betydeleg og stram overordna økonomistyring må sikre reserver slik at svingingar i rentenivå

7 6 ikkje påverkar driftsnivået gjennom året. Rentekompensasjonsordningar på investeringar innafor veg og bygg nyttast fullt ut. Samla sett syner dei finansielle nøkkeltala at fylkeskommunen har ei relativt styrbar og forsvarleg drift, medan den høge lånegjelda representerer sårbarheit, og forvalting av denne må ha særleg fokus. Brutto driftsinntekter Telemark 2007 Telemark 2008 Telemark 2009 Telemark 2010 Vestfold 2010 Buskerud 2010 Vest-Agder 2010 Sør-Norge 2010 FK eksl Oslo 2010 Skatt på innt/formue (inkl naturressursskatt) i % av brutto driftsinnt 42,3 40,4 37,4 35, ,2 33,6 37,8 33,3 Statlig rammeoverføring i % av brutto driftsinnt 35,6 35,8 37, ,3 36,7 44,2 41,6 43,7 Andre statlige tilskudd til driftsformål i % av brutto driftsinnt 7,6 9,2 11,3 8,9 3,4 6,6 2,4 5,4 6,1 Fylkeskommunen sine frie inntekter består av skatt og rammetilskott. Ordninga med inntektsutjamning knytt til skatt inneber at fylkeskommunar med ein skatteinngang på under 120 prosent av landsgjennomsnittet blir kompensert 90 prosent av differansen mellom eigen skatteinngang og 120 prosent av landsgjennomsnittet. Det er inga trekkordning for fylkeskommunar med skatteinntekter på meir enn 120 prosent av landsgjennomsnittet. Inntektsutjamninga for fylkeskommunane finansierast ved at kvar fylkeskommune blir trekt eit likt beløp per innbyggjar. Bare dei fylkeskommunar som får ein kompensasjon som er høgare enn det som trekkjast til finansieringa får ein netto gevinst. Telemark er i ein slik situasjon og skatteinntektene utgjer ein lågare del av samla finansiering. Prioritering Telemark 2010 Vestfold 2010 Buskerud 2010 Vest-Agder 2010 Sør-Norge 2010 FK eksl Oslo 2010 Netto driftsutg til adm og styring i % av tot netto driftsutg 8 6,8 8 8,2 7,7 6,3 Netto driftsutg, vgo i % av tot netto driftsutg 58, ,9 58,2 60,4 56,4 Netto driftsutg tannhelsetj i % av tot netto driftsutg 5,2 1,7 4,3 4,9 4 4,2 Netto driftsutg, kultur i % av tot netto driftsutg 3 3,6 2,5 3,1 3,1 2,7 Netto driftsutg, samferdsel, i % av tot netto driftsutg 27 21,8 24,1 23,5 24,2 30,5 Telemark bruker ein lågare del av samla ressursramme til vidaregåande opplæring og noko meir enn andre til tannhelse og samferdsel. Kulturdelen er auka og 3 % av netto driftsutgifter går til kulturføremål. Finansiering av investeringar, gjeld Telemark 2007 Telemark 2008 Telemark 2009 Telemark 2010 Vestfold 2010 Buskerud 2010 Vest-Agder 2010 Sør-Norge 2010 FK eksl Oslo 2010 Finansieringskilde for inv i %, overføring fra driftsregnsk 2,4 1,5 2, ,6 18,8 28,8 24,7 Finansieringskilde for inv. i %, tilsk, ref, salgsinntekter m.v 16,6 0,3 29,6 12,5 1,8 28,3 62,3 31,7 29,6 Finansieringskilde for inv i %, bruk av lån (netto) 93,5 71,7 117,8 57, ,6 16,5 38,2 41,8 Overføringar frå drift til investering auka i 2010 som følgje av overføring av økonomiske ressursar til fylkesvegar i samband med forvaltingsreforma. Samanlikna med dei fleste andre er delen av investeringar som lånefinansierast relativt høg.

8 7 Kostnader knytt til lånegjelda verkar direkte inn på dei rammene fylkeskommunen har til fordeling drift og den økonomiske handlefridomen. Difor er økonomiske reserver og forvalting av lånegjelda særs viktig. Fastrenteavtaler vil vere ein kostnad i periodar med svært låg rente men samstundes sikre større stabilitet i driftsrammene. Omfang og nivå vurderast i tråd til økonomireglementet og i tett samarbeid med ekstern låneforvaltar. Renter og avdrag skal finansierast av driftsinntektene. Utfordringar Hovudutfordringa er framleis å tilpasse aktivitetsnivå og ressursbruk til dei rammene som er til disposisjon framover. Det er kontinuerlig naudsynt å kome fram til ressurssparande tiltak i åra framover. Investeringsnivået er høgt framover. Styring av prosjekt innafor vedteken ramme er svært viktig for mest mogleg stabilitet i driftsrammene. Finanskostnadene vil auke betydeleg og såleis isolert sett redusere den økonomiske handlefridomen. Stram styring er avgjerande for god økonomiforvalting. Den gode budsjettdisiplinen må halde fram. Innstrammingar må skje gjennom konkrete tiltak til ressursinnsparing på alle områda. Verktøy for berekning og vurdering av aktivitetskonsekvensar, som budsjettfordelingsmodellen knytt til skoletilbodet, bør utviklast slik at synleggjering av ressursbruk og konsekvensar ved innstramming kommer klart fram. Erfaring frå bruk av modellen tilseier at sjølv om ein teknisk berekningsmodell nyttast er det i tillegg naudsynt å kunne legge inn føresetnad om effektivisering, utan at prinsippa blir brote. Det må vere auka fokus på konsekvensvurderingar og moglege tilpassingar og mottiltak for å sikre best mogleg ressursbruk. Mål Fylkeskommunen skal ha ein sunn økonomi. I tråd med Teknisk beregningsutvalg nyttast netto driftsresultat som hovudindikator for mål på økonomisk balanse i kommunar og fylkeskommunar. Netto driftsresultat viser årets driftsoverskott etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk for kva kommunar og fylkeskommunar har til disposisjon til avsetningar og investeringar. Det har vore noko diskusjon om verdien av netto driftsresultat som indikator etter at fylkeskommunane fekk overført fylkesvegane og tilhøyrande ressursar. Førebels vurderingar i KS sin fagavdeling har så langt ikkje funne gode argument for å gå bort frå netto driftsresultat som nøkkeltall på økonomisk status. Over tid bør netto driftsresultat utgjøre om lag 3 % av inntektene for å sikre stabilitet og handlingsrom. Tiltak Det må jobbast samla for å sikre at økonomien er robust nok til å handtere svingingar. Nokre tiltak som vil leggjast til grunn er: Budsjettere med eit netto driftsresultat på minst 1 % av brutto driftsinntekter, dette må ivaretakast i budsjettprosessen ved berekning og fordeling av rammer. Følgje opp føringane vedtekne i sak om Langtidprioriteringar som inneber budsjettering av rentekostnader som sikrar avsetning til rentebufferfond så lenge renta er lågare enn 5 %. Legge til rette for å etablere buffarfond på pensjonsområdet gjennom avsetnad av premieavvik for å halde desse svingingane utafor driftsrammene, jf. vedtak i FT-sak 22/11.

9 8 3 Vedteke budsjett 2012 og økonomiplan Forskrift om årsbudsjettet - fullmakter Fylkestinget vedtar årsbudsjettet og økonomiplanen på hovudansvar som nettoløyving. Hovudutvala har fullmakt til å fordele fylkestingets løyving på ansvar som nettoløyving innan sitt hovudansvar. Fylkesrådmannen har disposisjonsfullmakt innafor den fordeling på ansvar som hovudutvala har vedtatt. Fylkesrådmannen kan delegere disposisjonsfullmakta vidare. Sidan årsbudsjettet er bindande på det nivået som fylkestinget vedtar det, er følgjande prosess lagt til grunn: Fylkesrådmannen legg fram sitt budsjettforslag med fordeling av nettoløyving på hovudansvar. Som vedlegg følgjer obligatoriske hovudoversikter samt løyvinga i årsbudsjettet fordelt som nettoløyving per ansvar. Fylkesrådmannen sitt forslag blir lagt fram for hovudutvala og deretter fylkesutvalet. Fylkestinget vedtar driftsbudsjettet med fordeling av nettoløyvingar på hovudansvar. Fylkestinget vedtar investeringsbudsjettet med fordeling på prosjekt. Økonomiplanen og årsbudsjettet er sett opp etter Kommunelovas 44 og 45 og forskrift om årsbudsjett av same dato, samt kontoplan som følgjer av forskrift om rapportering frå kommunar og fylkeskommunar (KOSTRA). Forslag til statsbudsjett 2012 Nye anslag for kommunesektorens inntekter og utgifter i 2011 Samanlikna med grunnlaget i revidert nasjonalbudsjett for 2011, er kommunesektorens samla inntekter oppjustert med om lag 1 mrd kroner med bakgrunn i forventning om auka skatteinntekter. Pris- og kostnadsveksten er forventa uendra på 3,4 %. Den reelle veksten i kommunesektorens samla inntekter i 2011 anslåas etter dette til 5,5 mrd kroner (1,7 % auke samanlikna med 2010). For dei frie inntektene anslåas det ein realvekst på 1,6 mrd kroner. Frie inntekter skatt og rammetilskott Fylkeskommunen sine frie inntekter er skatteinntekter og rammetilskott. Desse inntektene kan disponerast fritt innafor gjeldande lover og reglar. Rammetilskottet består av eit innbyggjartilskott med utgiftsutjamning, ein inntektsutjamnande del og i tillegg eit skjønnstilskott. I statsbudsjettet er veksten i samla inntekter for kommunesektoren på 5 mrd kroner (1,4 %). Av desse er 3,75 mrd kroner vekst i frie inntekter. For 2012 er berekna meirutgifter knytt til demografiutvikling på 2,9 mrd kroner samla for sektoren (Teknisk beregningsutvalg). Dei frie inntektene er fordelt med 3,15 mrd kroner til kommunane og 0,6 mill kroner til fylkeskommunane. Veksten er samanlikna med overslag over fylkeskommunanes inntekter i revidert nasjonalbudsjett (RNB) for Ved løns- og prisomrekninga av dei frie inntektene frå 2011 til 2012 er det lagt til grunn ein indeks (deflator) på 3,25 %, med ein forventa vekst i løn på 4 % og prisvekst på 2 %.

10 9 Veksten i dei frie inntektene i 2012 for Telemark fylkeskommune er på 4,4 % samanlikna med anslag for rekneskap for Dette er høgare enn landsveksten som er på 4,0 %. Forventa frie inntekter I tabellen nedanfor er det vist korleis dei frie inntektene er forventa å fordele seg i 2012: (tal i 1000 kr) Frie inntekter 2012 Innbyggjar tilskott Skjønnstilskott Inntektsutjamning Skatteinntekter Sum Tilskott med særskilt fordeling Bevillinga til tekniske fagskolar er lagt inn i rammetilskottet. For 2012 er midla fordelt etter studenttal for Fagskolen i Telemark får 15 mill kroner, dette er ein reduksjon på 0,9 mill kroner. Frå 2007 blei det innført avgift på utslepp av Nox. Avgifta forventast å føre til auka utgifter for fylkeskommunane ved kjøp av sjøtransporttenester. Telemark mottar 0,25 mill kroner i I budsjettet for 2003 blei midlane til skole- og studentrabatt trekt ut av overgangsordninga. Telemark mottar 0,3 mill kroner i Midlar til tannbehandling for rusmisbrukarar i institusjon er teke inn i det ordinære rammetilskotet frå Telemark mottok 1,1 mill kroner til føremålet i Andre forhold i statsbudsjettet Frå har staten ansvaret for økonomisk drift av Bratsbergbanen. Midlar til regional utvikling frå Kommunal- og regionaldepartementet sitt budsjett kap 551 post 60 er på om lag 59 mill kroner. Det kan nyttast inntil 5 % til administrasjon av ordninga. I statsbudsjettet for 2010 blei det innført rentekompensasjonsordning knytt til bygg. Denne vil nyttast i samband med bygging av ny Skien vgs. Telemark si ramme er på om lag 130 mill kroner. I tillegg har Telemark ei ramme på 83 mill kroner årleg til investeringar i veg/transporttiltak. Denne er innarbeidd i vedteke investeringsprogram framover. Tekniske justeringar i budsjettet for 2012 Sosiale utgifter Arbeidsgjevarpremien til Statens pensjonskasse for 2012 er auka frå 12,48 % til 13,09 %. Dette inneber kostnadsauke på om lag 2,2 mill kroner. KLP-satsen for 2012 er 8,59 %. I 2011 var satsen 7,45 %. Det budsjetterast med fast prosentsats på budsjettområda, med ein justeringsreserve på 3,3 mill kroner samla på ansvar 1.

11 10 Arbeidsgjevardelen til folketrygda er for 2011 på 14,1 % med unntak for verksemder i Vinje, Tinn, Tokke, Fyresdal, Nissedal, Kviteseid og Seljord der avgifta er 10,6 %. Løns- og prisføresetnader Det er lagt inn forventa lønnsauke på 4 % i samsvar med grunnlaget i statsbudsjettet. Det er rekna 7 månaders effekt i 2012, og 4 månaders effekt i Dette inneber samla lønsavsetnad på 32 mill kroner (budsjettert på ansvar 1). Deflatoren som er lagt til grunn i statsbudsjettet på 3,25 % består av ein lønsvekst på 4 %, og forventa prisvekst på 2 %. Følgjande er deflatorjustert: Ansvar 1: Avtale med ISS om post, kopieringstenester Rammeavtale med Telemarksforsking knytt til kommuneøkonomi Ansvar 2: Kjøp av undervisningstenester vaksenopplæring, alternativt opplæringstilbod fagopplæring, teoriopplæring Midlar til særskilt tilrettelagt opplæring Avtaler om kjøp av PP-tenester Avtaler om kjøp av opplæring i sosiale og medisinske institusjonar (Skien kommune og Vinje Kommune) Gjesteelevar og -lærlingar Tenestefrikjøp av prøvenemndsmedlemmer Tilskott til Kvitsund gymnas Ansvar 4: Regiongeologen Telemarksbiblioteket Ymse tilskott til museum Ansvar 5: Tilskott til Vestviken kollektivtrafikk AS Andre utgifts- og inntektspostar er prisjustert.

12 11 Oppsummert budsjett 2012 frie inntekter og forslag til disponering Telemark fylkeskommune har forventa realauke på 13,5 mill kroner i 2012: BUDSJETT 2012 Auke frie inntekter Lønnsvekst 2012, 7 mnd effekt i Pris- og deflatorjusteringar Auke pensjonskostnader Realauke Disponering av realauka: Auke samferdsel (fylkesvegar) Auke vidaregåande skolar IT-løysingar politisk Økonomisk driftsreserve Auke i tal på medlemmer i hovudutvala Tannklinikken Sauland Disponert Auka i dei frie inntektene dekkjer forventa auke i løns- og prisnivå, samt auka pensjonskostnader. Samla er det ei realauke på 13,5 mill kroner. Realauka fordelast hovudsaklig mellom vidaregåande opplæring og areal og transportområdet for å redusere salderingane vedtekne i LTP ,4 mill kroner settas av til ekstra ressursar til itløysingar for politikarar. Det vil bli lagt fram sak første halvår 2012 med forslag til løysingar. 1,25 mill kroner nyttas til å dekke meirkostnadar knytt til utvida tal på medlemmer i hovudutvala, 0,6 mill kroner nyttas til vidareføring av tannklinikken i Sauland, og 1,25 mill kroner settas av som økonomisk driftsreserve. Ramma for 2012 i vedteke økonomiplan er lagt til grunn for arbeidet. Deretter er rammene justert for nye behov og oppgåver, vedtak og løns- og prisvekst. I tråd med målet om god økonomistyring, kontroll og handlingsrom er det budsjettert eit netto driftsresultat på 1,3 % (etter vedtak). Trass realauke i frie inntekter vil dei økonomiske rammene bli strammare. Hovudårsakene er auka finanskostnader som følgje av ambisiøst investeringsprogram. Auka i frie inntekter gjer at driftsrammene innafor dei to store områda, vidaregåande opplæring og areal og transport får mindre rammereduksjonar enn vedtatt i LTP Samla kapitalkostnader i perioden Nedanfor følgjer tabellar som syner fylkeskommunen sine rente- og avdragsutgifter i økonomiplanperioden Om lag halvparten av lånegjelda er fastrenteavtaler.

13 12 Tal i 1000 kr Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Renter Renter på lån Rentekompensasjon veger Rentekompensasjon skolebygg Renteinntekter Sum renter Avdrag Avdrag etter gj.sn. levetid på anleggsmidla Gjeldsutvikling Lånegjeld kvart år Tabellen viser korleis fylkeskommunen si lånegjeld vil utvikle seg i perioden. Investeringsprogrammet er ambisiøst og auka i renter og avdrag betydeleg. I all hovudsak er investeringar finansiert ved bruk av lån. Nye låneopptak foretas på slutten av året, og låna får såleis ingen renteeffekt det året dei vert tekne opp. Det blei lagt til grunn ei snittrente på 3,9 % i I budsjettet er det lagt til grunn snittrente på 4,3 % i 2012, 4,5 % i 2013 og 5 % i Budsjetterte renteinntekter er auka med 3,5 mill kroner frå 2012 med bakgrunn i betre vilkår i ny bankavtale. Avdraga vektas i tråd med kommunelovens 50 nr. 1 og nr. 2. Dette inneber at lengda på avdraga er berekna ut frå maksimal løpetid, berekna ved gjennomsnittlege (vekta) levetid for fylkeskommunens anleggsmidlar ved siste årsskifte. Saldering av økonomiplanen Etter at årsbudsjettet for 2012 er i balanse viser framskrivinga i økonomiplanperioden ei underdekning på om lag 20 mill kroner i 2013, og ytterlegare 11 mill kroner årlig i 2014 og 2015 totalt 42 mill kroner i perioden Hovudårsaka til ubalansen er auka rentekostnader, samt bortfall av bruk av mva. kompensasjon frå investeringar inn i driftsbudsjettet. Salderinga er gjort ved kutt i driftsrammene. Dette inneber ei innstramming i driftsrammene for 2013 på 1,3 %. Det er avgjerande at det startar prosessar tidleg for å sikre konkrete og realistiske tiltak for å halde rammene. Det må jobbast konkret med å få meir ut av tilgjengelege ressursar då det framleis er forventa at rammene vil bli strammare i åra framover. Budsjettet for 2012 er justert i samsvar med det som ligg i forslag til statsbudsjett. Det er ikkje lagt inn realendring vidare i perioden etter Det er heller ikkje lagt inn endringar i inntekts- eller utgiftssida som følgje av moglege endra statlege overføringar i samband med endra folketal.

14 13 Saldert økonomiplan Finansiering Økonomiplan Tal i 1000 kr Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Ansvar 9 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskott Merverdikompensasjon Konsesjonskraft* Andre generelle statstilskott Renteinntekter og utbytte Renteutg., provisjonar, finansutg Avdrag på lån Rekneskapsmessig over-/underskott 0 Ubundne avsetningar** Bundne avsetningar Mva kompensasjon til investering Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift * Konsesjonskraft utgår fra TKF fom ** Ubundne avsetningar er redusert i tråd med budsjettvedtaket Fordeling drift Økonomiplan Ansvar Tal i 1000 kr Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Styring, adm. og fellestenester Vidaregåande opplæring Tannhelse Regional utvikling* Areal og transport Sum * Areal og transport er eiga ansvar frå 2011, skilt ut i 2010 for samanlikning

15 14 4 Investeringsprogram Status og resultat Det har vore ei bevisst prioritering å investere innafor skoleanlegg og veg. Utfordringar Hovudutfordringa er å utarbeide gode nok kostnadsoverslag for investeringsprosjekta før dei blir vedteke av fylkestinget, og deretter å styre prosjekta innafor dei vedtekne rammene. Mål Følgje opp vedteken investeringsprogram og strategi og i størst mogleg grad stabilisere belastninga på driftsramma som følgje av auka gjeldsnivå. Bruttotal i 1000 kr Investeringstiltak\ Budsjettår Større utstyr skolar Utstyr Søve Totalt Utstyr skole Tannhelse - oppgradering utstyr Tannhelse - utstyr oralkirurgi Totalt Utstyr tannhelse IT-investering felles IT-investering ny web 500 Totalt IT Strekningsvise investeringar Tiltak strategisk vei Gang- og sykkelvegar Trafikksikkerhetstiltak Miljø- og servicetiltak Kollektivtiltak og universell utforming Grunnerverv og planlegging Totalt Veg Notodden (T-skolene 2010) Skien vgs (T-skolene 2010) Murhall Skogmo vgs Idrettshall Bø vgs Elevkantine i forb m nybygg Not vgs Notodden spesialrom STAR Oppgradering brann og tekn.anlegg Totalt Bygg Investering anleggsmidler Eigenkapitalinnskott KLP Sum investeringsprogram Finansiering Bruk av fond Overføring fra drift - veg Momskompensasjon investering utstyr/bygg Momskompensasjon investering vei Mva komp benyttet i drift avvikles fom Refusjon fra staten, Vabakken Egenfinansiering fra drift, murhall Skogmo vgs Egenfinansiering fra drift, elevkantine Not vgs Salg Tinnes Sum nye låneopptak

16 15 Tiltak Investeringsstrategi I sak om Langtidsprioriteringar (Ft-sak 25/11) blei investeringsprogram for vedteke. Det ligg til grunn ei vidareføring av satsing innafor vegar og samlokalisering av Skien vgs og Notodden vgs. Det blei i same sak vedteke at fylkesveginvesteringane i 2014 reduserast frå 150 mill til 100 mill. Denne reduksjonen inneber ikkje ein tilsvarande reduksjon i tiltak og aktivitet, men føresett at 50 mill kroner av prosjektet fv32 Lilleelvgate i Porsgrunn i 2014 finansierast gjennom brukarfinansiering. Omtale av dei enkelte prosjekta Utstyr skolane Det er lagt inn 1 mill kroner til undervisningsutstyr og mindre bygningsmessige tilpassingar i samband med skoletilbodet og utskifting av større utstyr. 0,5 mill av desse er tenkt nytta til utstyr på Søve vgs. Tannhelse Det er lagt inn 0,5 mill kroner årleg til naudsynt utskifting av større utstyr. For 2012 er det planlagt investering i spesialutstyr til oralkirurgi. Det er satt av 1,2 mill kroner til den nye enheten på Skien tannklinikk. IT For dei neste åra er det satt av 4 mill kroner årleg opprusting av serverpark, infrastruktur og innføring av nye fagapplikasjonar. Ny web for TFK, meldingssentral for e-faktura og oppgradering/ utskifting av sentral infrastruktur er noen slike tiltak. Fylkesvegar I samråd med Statens vegvesen (Svv) er investeringsramma redusert med 11 mill kroner i 2012 og 2013 mot ei auke med 10 mill kroner i 2011 og 12 mill kroner i Totalramma på 550 mill kroner i perioden ligg fast. I tillegg kjem tilleggsløyvinga til fv37 Tinnsjøtunnelane ved 2. tertial 2011 på 34,5 mill kroner. Bruttotal i 1000 kroner Vedtatt investeringsprogram for fylkesvegar (FT-sak 25/11) Fv37 Gransherad-Ormemyr* Fv 756 Mårem-Steinsbøle* Fv 355 Tjønnefoss-Krossli Fv 38 Åmot-Dalen Sykkelvegnett Grenland Sykkelby Notodden** Fv 38 Gullkopp - Dalen Fv359 Lunde-Bø Fv 359 Lannavegen Ny totalramme, investering fylkesvegar * Binding frå vedtak ved 2.tertial 2011 ** Binding frå vedtak ved 2.tertial 2011, samt auka ramme med 3 mill kroner Tiltaka frå fylkesvegplanen ligg framleis fast. Fv38 GS-veg Gullkopp-Dalen, samt sykkelbyen Notodden har endring i prosjektramma, medan dei andre prosjekta har uendra totalramme. Det er forskyvingar mellom åra på nokre prosjekt.

17 16 Fv38 Gullkopp-Dalen hadde ei opphavleg ramme på 22 mill kroner. Denne er redusert til 12 mill kroner i tråd med nytt kostnadsoverslag og forskotteringsavtala med Tokke kommune. Av rekneskapsmessige årsaker vert totalramma for prosjektet budsjettert i 2011 ved 2.tertial. I 2011 vert kostnadane refundert frå Tokke som forskotterer, slik at låneopptaket fortsatt skal gjerast i Sykkelbyen Notodden får auka ramma med 3 mill kroner til ferdigstilling av prosjektet i Det var tidlegare løyvd 2 mill kr i 2011 til siste del av sykkelvegprosjektet, men dette var ikkje tilstrekkeleg til å gjennomføre det planlagde tiltaket. Budsjettet vart omdisponert til andre prosjekt i 2011 med innspel om at prosjektet skulle innarbeidas med auka ramme i Av omsyn til planleggingssituasjon og framdrift er det gjort endringar mellom budsjettåra på nokre prosjekt. Fv355 Tjønnefoss-Krossli og Fv38 Åmot-Dalen framskundas med auka løyvingar i 2012, medan sykkelvegnett Grenland vert utsett i tid som følgje av begrensa planleggingskapasitet hos Statens vegvesen og i konsulentmarknaden. Forskyvingane mellom tiltak på strategisk viktige vegar og Gang- og sykkelvegar jamnas ut i løpet av perioden Det visast til vedlegg 7 for investeringsprogram for fylkesvegar per prosjekt og programområde. Bygg Skien vgs - samlokalisering Prosjektet omfattar samlokalisering av Skien vgs med ei samla ramme på 588 mill kroner. Arbeidet med utredning om lokalisering og eigarforhold er i gang. Anbefalt lokalisering blir lagt fram i eiga sak i ekstraordinært fylkesting.mars Skolen skal stå ferdig i Notodden vgs - Samlokalisering Prosjektet omfattar fysisk samlokalisering av Notodden vgs med ei samla ramme på 60 mill kroner. Det planleggast tilbygg til eksisterande gymsal som skal huse avd Tinnes. Etter planen skal bygget stå ferdig sommaren Etter innflytting seljast avd Tinnes. Elevkantine Notodden vgs Kantina flyttas og det krev ombygging. Noverande areal blir nytta til spesialrom (sjå neste tiltak). Prosjekta må stå klare til skolestart hausten Kostnadsramme på 2 mill kroner finansierast av skolen sjølv. Spesialrom Notodden vgs Det er lagt inn 4 mill kroner til ombygging og tilrettelegging. Dagens kantine byggas om for å legge til rette for multifunksjonshemma elever og STAR-elevar (studiespesialiserande med kvardagslivstrening). Oppgradering av brann og teknisk installasjonar Brannsikkerhet er vurdert som det viktigaste området å prioritere då dette går direkte på personsikkerheten ved en eventuell brann. Notodden vgs har størst behov og blir prioritert i Prosjektramme for brannsikring Notodden vgs aukar frå 3 mill kroner til 12 mill kroner. Kostnadsoverslag er økt på grunn av mangelfull seksjonering, ikkje tilfredsstillande rømmingsvegar og dårlige brannveggar. Andre brannsikringstiltak forskyvas i tid slik at

18 17 ramma for brannsikringstiltak ikkje blir endra. Sjå vedlegg 8 for dei konkrete tiltaka i perioden. Idrettshall Bø vgs Det er tatt politisk initiativ for å sjå på muligheitene til å realisere ein idrettshall for Bø vgs. Det er ikkje avklart eigarforhold eller kostnadsramme, men det er lagt til grunn ei kostnadsramme på 37 mill kroner. Saken skal handsamast politisk. Murarverkstad Skogmo vgs Prosjektet har ei totalramme på 1,9 mill kroner som finansieras av skolen sjølv. Tilbygget vil gi utvida murarverkstad for å ha kapasitet til fleire elever. Eigenkapitalinnskott i KLP KLP har oppgitt at det blir kravd eigenkapitalinnskott og for Summen ligg ikkje føre ennå, men det blir sett av 2 mill kroner årleg til dette. Summen skal førast i investeringsbudsjettet, men det er ikkje høve til å finansiere eigenkapitalinnskottet ved lån. Utgiftene blir dekt frå investeringsfondet.

19 18 5 Politisk styring, administrasjon, fellestenester og folkehelse Ansvar 1 omfattar politisk leiing, administrativ leiing, stab og støttefunksjonar. Folkehelse er flytta frå ansvar 4 Regional utvikling til stab frå Økonomisk ramme (tal i heile tusen) Budsjett Budsjett Endring %vis endring 2012 (oppr) til Fylkestinget % 1002 Fylkesutvalget % 1003 Kontrollutvalget % 1004 Telemark ungdomsting % 1005 Eldrerådet % 1006 Klagenemnder % 1007 Fylkesordfører % 1008 Fylkesvaraordfører % 1019 Tilskudd til politiske parti % 1020 Hovedutvalg næringsutvikling % 1021 Hovedutvalg kultur % 1022 Hovedutvalg kompetanse % 1023 Hovedutvalg samferdsel % 1040 Råd for funksjonshemmede % 1110 Fylkesrådmannen og lederteamet % 1111 Analyse og utredning % 1112 Folkehelse % 1113 Juridisk politisk sekreteriat Økonomi % 1126 Innkjøp % 1129 Elevombud % 1131 Personal og lønn % 1132 Hms % 1133 Stillingsbanken % 1134 Personalutvikling % 1135 Fagforeningstillitsvalgte % 1136 Lærlinger % 1137 Forsikringer % 1138 Klp % 1143 It % 1144 Data/Telefonitjenester % 1151 Kommunikasjon % 1161 Arkiv % 1171 Sentralbord % 1173 Renhold % 1175 Vaktmester %

20 19 Budsjett Budsjett Endring %vis endring 2012 (oppr) til Fellesdrift fylkeshuset % 1181 Kantine % 1998 Innsparingskrav Lønnsavsetning % Sum ansvar: 1 STYRING, ADM OG FELLESTJENESTER % Forklaring til tala: Budsjettet for Fylkestinget reduserast med 0,22 mill kroner tilsvarande valutgifter i Auka politisk aktivitet og endra pensjonsreglement for politikarar (FT 26 og 27/11) gir auke i årlege utgifter på 2,5 mill kroner. Ansvar Hovedutvala er styrka med til saman 1,25 mill kroner som følgje av økt tal på medlemmer frå 9 til 11 (jfr FT-sak 48/11). I FT-sak 48/10 ble det satt av 1,6 mill kroner til Fylkesutvalets disposisjon kun for Det er satt av 1 mill kroner til felles leiarsamlingar på ansvar 1110 Fylkesrådmann og leiarteam. Auka lønnsutgifter på 1,4 mill kroner er ei følgje av endringar i leiarteamet. Budsjett for stab er frå splitta på to ansvar; 1111 Analyse og utredning og 1113 Juridisk/ politisk sekretariat i tillegg til Folkehelse. Endringa kommer som følgje av intern organisering av staben. Folkehelse får auka lønsbudsjettet med 0,3 mill kroner til delfinansiering av ny stilling. Det ligg inne auke på 0,2 mill kroner til prosjekt miljøfyrtårn på team økonomi. Samstundes reduserast lønsutgifter for ein periode så lenge konstituert økonomisjef inngår i leiarteamet. Lønn og personal har auka utgifter på 0,25 mill kroner til en halv stilling til personaloppgåver innafor vidaregåande opplæring. Prognose for pensjonsutgifter gir auka budsjett med 12,6 mill kroner Team IT har ei auke på 1 mill kroner til ny stilling knytt til sentralisering av driftsoppgåver. Data/telefoni har ei auke på 5,5 mill kroner til faste linjer sentralbord, IT-utgifter Telemarksteater, elev-pc, Telemarksbarometret og IT utstyr til politikarar. Av desse er 3,75 mill kroner opptrapping av elev-pc-ordninga som fullføras for alle elevar i Team kommunikasjon får lavere lønsutgifter som følgje av endringar i leiarteamet. Arkiv har auka lønsutgifter og utgifter til IKA Kongsberg på 0,3 mill kroner. Som følgje av sak knytt til Hjalmar Joh. vgs og avvikling av Telemarkkonsertar treng arkiv auka arkivplass hos IKA Kongsberg. Kostnadar til felles drift av fylkeshuset aukar med 0,2 mill kroner. Det er auka utgifter til mellom anna straum og avfalls handtering. Samla lønsavsetning for Tfk er budsjettert på ansvar 1 og fordelast ut når resultatet er kjent. 22 mill kroner gjeld lønsoppgjøret for Budsjett er flytta frå reinhald til kantine som følgje av intern endring i organisering.

21 20 Fellestiltak betre ressursutnytting Felles postmottak Status og resultat: I tillegg til administrasjonen på Fylkeshuset får Telemarkskanalen, Konsesjonskraftstyret og Telemark Utviklingsfond sin post via postmottaket på fylkeshuset. Utfordringer: TFK sin arkivstruktur omfattar 23 virksomheter/journalenheter. 19 av desse fører denne sjølv og 13 av desse skannar ikkje posten inn i det elektroniske systemet. Her er det berre den utgåande korrespondansen som er elektronisk. Dette fører til at sak/arkivsystemet ikkje blir utnytta fullt ut, og kvaliteten vil og auke om all post ligg elektronisk. Mål: Betre kvalitet og ressursbruk gjennom sentralisering av postmottak for heile fylkeskommunen. Tiltak: Planlegge sentralisering av postmottak samt innføring av heilelektronisk arkiv. E-handel Status og resultat: Ehandelsprosjektet starta hausten Systemet inneber betre effektivitet og kontroll på innkjøpsprosessen. Innkjøpsorganisasjonen i TFK består no av definerte og namngitte bestillarar og innkjøparar. Det er avsett egne ressursar til implementering av systemet, som etter pilotfasa blir rulla ut i heile organisasjonen. Utfordringar: Terskelen for å ta i bruk et nytt verktøy varierer, og opplæringa må ta omsyn til dette. Lojalitet til ehandelsystemet vil være avgjørande for å lukkast. Det er tett samarbeid med BTV Innkjøp, som mellom anna følgjer opp avtalar med leverandørane. Samhandling mellom TFK, Markedsplassen og systemleverandør er avgjørande for at systemet skal fungere og være operativt. Mål: Innan utgangen av 2012 skal heile TFK nytte ehandel til sine innkjøp der det er mogleg, og 26 % av innkjøpa i TFK behandlas elektronisk og 28 leverandører leverer elektroniske katalogar via Markedsplassen. Tiltak: Utrulling og opplæring held fram i tråd med framdriftsplan i perioden oktober 2011 til mai Det vil jobbast vidare med kontakt/samhandling med BTV Innkjøp knytt til ehandel. IT Status og resultat: Standardiseringsprosjektet er avslutta ute på dei vidaregåande skolane. Den nye infrastrukturen må kontinuerlig oppdaterast og skiftes ut for å imøtekomme brukaranes behov. Talet på brukarar har auka frå 550 til 1600, i tillegg kjem alle elevane. For å gi betre og meir forutsigbare tenester har team IT omorganisert teamet i fire arbeidsgrupper. Utfordringar: I dei nærmaste åra må infrastrukturen stadig tilpassast ei raskare utvikling på IT-sektoren. Elevane vil forvente meir av teknologien generelt og det rådløyse nettverket spesielt. For m.a. elevane vil det bli testa og utvikla tekniske og pedagogiske konsept for bl.a. alternative operativsystem (Mac), video og bruk av lesebrett. IT-sektoren si satsing på grøn IT følgjast opp, ved m.a. å nytte virtuelle løysingar og skifte ut gammalt utstyr. Brukerstøtte innafor IT-området må kvalitetsikras og tilpassas den nye verkelegheita med betydelig auke i talet på brukarar. Mål: Alle skolar skal få oppdatert versjon av infrastrukturen. Elev-PC-ordninga skal vidareførast. Redusere energibruk i maskinrom. Brukarstøtte skal levere enda betre tenester. Tiltak:

22 21 Alle skoler skal få ny oppdatert versjon av infrastrukturen ved at utstyr oppgraderast, samtidig som sentrale komponentar på fylkeshuset skiftas ut i takt med dette. Igangsetting av strømsparande tiltak med bakgrunn i Miljøfyrtårnsertifiseringa av fylkeshuset, ved å nytte virtuelle løysningar og skifte ut gamalt utstyr. Kompetansehevingstiltak for medarbeidarar på brukarstøtte. Fellestiltak tydeleg rolle Kommunikasjon Status og resultat: Ny kommunikasjonsstrategi for fylkeskommunen er utarbeidd og er under oppfølging. Det er gjennomført ei rekke kommunikasjonstiltak for å få gjennomslag for Eidangerparsellen, og kontakten med kommunane er under systematisk oppbygging. Hausten 2011 er det planlagd å fornye mediestrategien og auke bruken av sosiale mediar. Vidare er ny løysing for web og intranett under arbeid. Kunnskapsverktøyet Telemarksbarometeret er også under utvikling, og første versjon blir lansert januar Utfordringar: Fylkeskommunens kommunikasjonsutfordringar er knytt til korleis organisasjonen blir oppfatta internt og eksternt. Undersøkingar viser at mange oppfattar fylkeskommunen som lite synleg og tydeleg. I så måte medfører oppgåvene og plasseringa i forvaltinga store krav til politikarar og tilsette om å skape ei tydelegheit som omgivnaden kan forholda seg til. For å lukkast må vi ta omsyn til den demokratiske utfordringa at befolkningas interesse og kunnskap om fylkeskommunen er beskjeden. Det er og ein grunnleggjande premiss at ein klarar å samle organisasjonen om felles omdømebygging. Kommuneundersøkinga viser at det er behov for at fylkeskommunen blir oppfatta som ein tydelegare aktør. Kommunane ønskjer tettare dialog og meir samhandling. Fylkeskommunen har ei viktig rolle som sterk påverknadssaktør mot nasjonale styresmakter. Det er avgjerande at fylkeskommunen står fram som samlande og tydeleg i denne rolla. Å ha inngåande kunnskap om situasjonen og utviklinga i fylket er ein grunnleggjande føresetnad for å løyse dei regionale samfunnsutfordringane i Telemark. Ulike verkelegheitsoppfatningar og ståstader kan gjere det vanskeleg å samle kreftene for å jobbe saman om ei ønska utvikling. Utfordringa er ofte at det finst mange og ulike oppfatningar om korleis situasjonen er i fylket og kor skoen trykker mest. Kunnskapsverktøyet Telemarksbarometeret blir utvikla for å bøte på dette. Mål: Interessa og kunnskapen om fylkeskommunen må styrkast Kommunane skal oppleve ein tettare dialog og meir forpliktande samhandling med fylkeskommunen Større gjennomslag for Telemarks viktigaste saker hos nasjonale mynde, ref Eidangerparsellen Telemarksbarometeret skal opplevast som eit nyttig verktøy for å gjere riktige prioriteringar og vise resultatoppnåelse i fylkeskommunen Tiltak: Fornye mediestrategien, opplæring i sosiale mediar Nye løysingar for web og intranett Årleg dialogmøte med kvar av kommunane Halvårlege møte mellom fylkespolitikarar og Telemarksbenken på Stortinget Gjennomføre kommunikasjonstiltak for å få gjennomslag for prioriterte regionale saker Utvide Telemarksbarometeret med nye statistikkområde og marknadsføre verktøyet

23 22 Leiing Status og resultat: Oppfølging av vedtatt strategi for leiarutvikling Utfordringar: Ved tilsetting av nye leiarar må ein sikre at dei har naudsynt kompetanse innan dei områda fylkeskommunen har definert som viktige. Det gjelder særleg strategisk -, faglig -, metode -, sosial - og læringskompetanse. For andre leiarar vil det være naudsynt med vedlikehald av kompetanse samt kompetanseheving. Mål: Auke samla leiarkompetanse. Tiltak: Følgje opp program for introduksjon av nye leiarar. Leiarar får tilbod om rektorskolen og andre typar leiarprogram, samt TFKs eigne program. Det etablerast nettverk for læring og erfaringsutveksling for skoleleiarar på alle nivå. HMS-opplæring for leiarar gjennomførast våren Likelønn Status og resultat: Lønnsoppgjøra dei seinare åra har hatt som mål å utjamne lønsforskjellar mellom mann og kvinne i rådgjevarstillingar. Utfordringer: Lønnsutviklingsstatistikken korrigeras ikkje mot forskjellar mellom arbeidstakarar i ansiennitet og kompetanse. Mål: Større harmonisering i lønnsutvikling mellom menn og kvinner innafor tannhelse og mellom rådgjevarar innan Tiltak: Aktivt nytte lokale lønnsoppgjør til å utjamne forskjellen. Bedriftskultur Status og resultat: Arbeidet er avgrensa til Fylkeshuset. Handlingsplan for kommunikasjon legg føringar og arbeidet med ny web portal vidareføras. Utfordringar: Arbeidet er langsiktig og det er vanskeleg på kort sikt å måle resultat av ulike tiltak. Det er naudsynt å avgrense innsatsen slik ein setter tiltak inn der det har effekt. Mål: Utvikle bedriftskulturen slik at tilsette i Telemark fylkeskommune opptrer som stolte og positive representantar for fylkeskommunen. Tiltak: Prosjektet vil, med bakgrunn i de administrative endringar som er gjennomført ved fylkeshuset, bli vurdert på nytt i løpet av hausten Kompetansestrategi Status og resultat: Kompetansestrategien ble politisk vedtatt våren Utfordringar: Nytte ny teknologi og tilsette sin kompetanse slik at vi får best mulig effektivitet og kvalitet i arbeidet. Utarbeide ulike handlingsplaner for dei ulike områda fordi oppgåvene er så ulike. Ta omsyn til at kompetanse og oppgåver heile tida er i bevegelse slik at naudsynte tilpassingar og justeringar kontinuerlig må foretas. Mål: Utvikle handlingsplaner for dei ulike områda på bakgrunn av vedtatt kompetansestrategi. Tiltak: Utarbeide og implementere handlingsplaner for kompetanse. I første omgang gjørast det for områda vidaregåande opplæring og areal/transport.

24 23 Miljøfyrtårnsertifisering Status og resultat: Fylkeshuset: Arbeidet med sertifisering tok til hausten Arbeidet ved fylkeshuset har vært utført av ei arbeidsgruppe beståande av representantar frå drift, tillitsvalde og personalavdelinga.fylkeshuset vart miljøfyrtårnsertifisert 29. april 2011.Sertifisering gjeld 3 år frå dato. Ørvig verksemder: Sertifisering av dei vidaregåande skulane har teke til men er meir omfattande enn antatt og vil ta lengre tid enn føresett. Arbeidet med sertifisering av tannklinikkane tek til hausten Det finst lite erfaring i høve til tannklinikkar i fylkeskommunal regi. Det er no avklart at tannklinikkane må sertifiserast som regionar då dei fleste av klinikkane er små med mindre enn 5 tilsette. Utfordringar: Den viktigsta utfordringa er forbetringar innafor redusert energiforbruk (straum og CO2-avtrykk), betre grad av kjeldesortering og strengare krav til våre leverandørar med omsyn til bruk og retur av emballasje. Ei viktig årsak er at arbeidet er omfattande og må mellom anna takast med i undervisningsplanar. Ein lokal ressursperson ved den einskilde skule må og oppnemnast. Mål: Alle verksemder i Tfk skal vere miljøsertifisert innan utgangen av Behalde miljøsertifikatet etter avslutta sertifisering ved alle verksemdene. Tiltak: Følgje opp den plan som er utarbeida for arbeidet med sertifisering og bistå verksemdene i arbeide mot sertifisering. Innsyn Status: Postliste og politiske saker ligg i sin heilhet på nett. Anna korrespondanse i journalen krev innsynsbegjæring. Rutine for innsynsbehandling er utarbeidet og gjort tilgjengelig på Slusa. Utfordringar: I 1 i Offentligheitslova heiter det at Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og ytringsfridomen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå ålmenta. Loven skal og legge til rette for vidarebruk av offentleg informasjon. I dette ligg demokratiomsyn (med tilgang på informasjon får kvar enkelt borgar delta i samfunnsdebatten) og kontrollomsyn (borgarar og media kan gjennom innsyn avsløre kritikkverdige og uheldige tilhøve). Dette skal sikre eigen og kvar enkelt borgars rettstryggleik. Innsyn gir kjennskap til forvaltningspraksis som igjen motverkar forskjellshandsaming. Mål: Legge til rette for innsyn i forvaltninga. Tiltak: Få integrert andre fagsystem som produserer arkivverdig dokumentasjon med sak/arkivsystemet. Elektroniske skjema på nett lagras direkte i sak/arkivsystemet. Opplæring i arkivrutinar, lovverk og bruk av sak/arkivsystemet for alle brukarar for betre kvalitet.

25 24 6 Folkehelse Status og resultat Fylkeskommunen sitt lovpålagde ansvar på folkehelseområdet er å fremme folkehelse i eigen verksemd, samt å vera pådrivar for det sektorovergripande folkehelsearbeidet regionalt og med kommunane. Fylkeskommunen har eit særleg ansvar for å ha oversikt over helsetilstand og utviklingstrekk, samt å gje råd om helsefremmande og førebyggjande tiltak som byggjer på best tilgjengeleg kunnskap på feltet. Grunnlaget for handling i folkehelsearbeidet er gjeldande strateginotat Fylkeskommunen kan i liten grad oppfylle måla aleine, men arbeide gjennom alliansar, partnarskap og med økonomiske insentiv. Partnarskapsavtale på fylkesnivå (12 aktørar) blei underteikna og 10 kommunar har partnarskapsavtale i Fylkeskommunen kan bidra ved å leggje til rette for positive utdanningsløp for unge og slik bidra til å redusere sosiale forskjellar i helseatferd og styrke tilgangen til arbeidslivet. Forankring av folkehelseperspektivet er gjort i vidaregåande opplæring. Gjennom målretta planarbeid og kultursatsing, bidrar fylkeskommunen til å utvikle lokalsamfunn som legg til rette for gode oppvekstmiljø, for deltaking og gode levevaner. Det er klare sentrale føringar på intern samhandling ved at folkehelse og friluftsliv sjåast i samanheng (m.a. friluftsliv i skulen). Tilrettelegging av gode gang- og sykkelvegar, samt gode kollektivløysingar gjer det meir attraktivt å vele aktiv transport på veg til jobb og skule. Dette er i tråd med regional planstrategi sin strategiske overbygging om det Bærekraftige Telemark som vårt ledende helhetsprinsipp. Sektorovergripande perspektiv som folkehelse, klima og miljø skal ivaretakast i all planlegging i tråd med planstrategien og er ei plattform for samarbeid og samhandling med kommunar, aktørar på regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Samanhengen mellom områda miljø og folkehelse er viktig, då desse påverkar kvarandre gjensidig. Saman med ei god folkehelse som er viktig for Telemarks konkurranse-kraft, er båe viktige for auka attraksjonskraft. Dei to hovudsatsingane Helsefremjande barnehagar og skular og Aktiv Senior Telemark, har vore godt teke imot i kommunane. Telemark er nasjonal pilot innan Fiskesprellsatsinga og har dessutan ferdig forprosjektet på Den gode skolehelsetjenesten der kvalitetskriterier er utarbeidd. Det er søkt Helsedirektoratet om prosjektmidlar over to år for å forankre og implementere desse i kommunane. Dette er innvilga. Telemark fylkeskommune har blitt invitera til fleire arenaer både nasjonalt og internasjonalt for å fortelle om ulike grep og modellar utvikla i Telemark. Planforankring og kunnskapsbasert innsats har hatt og vil framleis ha sterkt fokus. Utfordringar Dei store utfordringane i folkehelsearbeidet er 1. inaktivitet og usunn livsstil, særleg hos born og unge 2. ein stadig aukande del eldre 3. for mange arbeidsledige og unge uføre 4. kompetanse og ressursar i høve til nye oppgåver

26 25 Folkehelse og førebyggjande helsetenester er viktige hjørnesteinar i samhandlingsreforma som vert sett i verk frå Med ny folkehelselov vert grunnlaget lagt for styrka førebyggjande innsats i politikk og samfunnsutvikling, samt i planarbeid. Den nye lova gir både kommunar og fylkeskommunar eit betre verktøy i folkehelsearbeidet med tydeleggjering av ansvar og oppgåver. Lova er tufta på følgjande fem grunnleggjande prinsipp: helse i alt vi gjør (Health inn All Policies WHO s satsing Health 2020) føre-var-prinsippet prinsippet om bærekraftig utvikling prinsippet om utjamning prinsippet om medverknad Bakteppet for utfordringsbildet er sosiale helseskilnader, herunder fattigdomsproblematikken; samansette utfordringar som krev omfattande og samansette løysingar frå alle sektorar. Folks helse er heile samfunnets ansvar og tiltak må rettast inn mot alle ledd frå det grunnleggjande som økonomi og oppvekstvilkår, til faktorar som arbeid- og bomiljø, til det meir umiddelbare som helseatferd og bruk av helsetenester. Slik overordna tilnærming må kombinerast med målretta innsats mot spesielt utsette grupper fordi helseforskjellar rammar hardast i grupper med lav inntekt og kort utdanning. Dette gjeld t.d. funksjonshemma og innvandrarar som har vanskar med å ta del i velstandsutviklinga. Folkehelsearbeid er å ta dei rette avgjerder tidleg nok til å få ei berekraftig samfunnsutvikling og fylkeskommunen har vald slik prioritering i høve til ressursar (båe i tråd med intensjonane i samhandlingsreforma): 1. ikkje-stigmatiserande befolkningsretta tiltak med heilhetsgrep for haldningsskapande arbeid frå barnehage til vidaregåande skole. Førebygging av fråfall i vidaregåande skole startar i barnehagen. Statistikk syner at det er 80 % sannsynleg at den som ikkje har gjennomførd vidaregåande opplæring blir ufør før fylde 30 år. 2. å halde eldre friske så lenge som mogleg fordi det gir ei stor økonomisk gevinst både for individ og samfunn, samt legge til rette for at dei som treng hjelp får ein meiningsfylt kvardag. Telemark har og vil i åra framover få enda større demografiske utfordringar i høve til eldre, særleg dei eldste eldre. Folkehelseområdet er i stor utvikling. Arbeidet kan delast i det lille folkehelsearbeidet kva helsetenesta sjølv bidrar med (kommunane og spesialisthelsetenesta) og det store folkehelsearbeidet kva alle andre bidrar med (andre sektorar, fylkeskommunen og frivillig sektor). Nye oppgåver vil krevje både ressursar og kompetanse, m.a. til statistikk og analyse. Det er forventa at fylkeskommunen skal ha oversikt over helsetilstanden i fylket, samt hjelpe kommunane i analysearbeidet og dessutan utarbeide kompetanseplanar. Telemark fylkeskommune inviterer kommunane til nye forpliktande partnarskap om folkehelse frå Generell virkemiddelbruk vil kunne vere eit forhandlingspunkt, men med ny lov er det ikkje naturleg med delfinansiering av stillingar i kommunane. Kompetanse innan folkehelse er eit kritisk punkt, internt så vel som eksternt regionalt og lokalt. Ei utfordring er dessutan avgrensing for å få folkehelsearbeidet konkret og handterbart, samt tilpassa disponible ressursar. Partnarskapsarbeid og målretta arenaskaping for kompetanseoverføring er arbeidskrevjande. Ny oppgåve med helsestatistikk og analyse, identifisering av utfordringar, vurdering av årsaksforhold, konsekvensar og trekk ved utveklinga som kan skape eller oppretthald sosiale helseforskjellar vil krevja ressursar og ny kompetanse. Gjennomføring av befolkningsundersøkingar er og nemnd ( 21, anna ledd). Det er gjort framlegg om omdisponering av midlar til 1,2 ny stilling innan ansvarsområdet for å

27 26 auke sekretærstillinga frå 60% til 80%, samt at det vert gjort framlegg om å oppretta ny stilling til helsestatistikk og analyser. Det er tilført 0,3 mill.kroner til denne oppgåva. Tilrettelegging for auka fysisk aktivitet er eit av dei viktigaste helsefremjande tiltaka i folkehelsearbeidet og her burde det vore ressursar for å initiere aktivitet, serleg for utsette grupper, t.d. ved vidare satsing på Aktiv Senior Telemark. Moglegheitene for det vil bli teke opp i det regionale partnarskapet. Overordna mål for folkehelsearbeid i tråd med vedteke strategi I det sektorovergripande folkehelsearbeidet Folkehelseperspektivet forankrast i alt planarbeid. Sektorenes ansvar vert synleggjort. Alle kommunar tek del i folkehelsearbeidet Frisklivstilbod for alle kommunar Heilskapleg og målretta samhandling og hensiktsmessig bruk av verkemidlar innan tilgrensa områder som idrett, friluftsliv, kultur, areal/transport, skole, reiseliv, tannhelse m.v., i fylkeskommunen så vel som hos partnarane. I Helsefremmende barnehagar og skoler God helse og sunn livsstil for alle barn i barnhagar og skoler Folkehelseperspektivet forankrast i planar for fylkeskommunens eigne skular og i kommunanes barnehage- og skulesektor I Aktiv senior Telemark Legge til rette for at flest mogleg eldre er friske lengst mogleg, er i regelmessig fysisk aktivitet og kan ta del i sosial og kulturell aktivitet og vera ein ressurs for andre. Aktiv omsorg med sunt kosthald Eldreulykker skal førebyggjast Mål Tydeleg og synleg leiing av folkehelsearbeidet i Telemark, i partnarskapet regionalt og i dialog med kommunane Folkehelseperspektivet vert forankra, implementert og rapportert i fylkeskommunens overordna dokumenter, så vel som i ulike sektor- og verksemdsplanar Fylkeskommunens satsing på folkehelse som overordna berekraftig grep, er synleg i all kommunikasjon internt og eksternt (kommunikasjonsstrategi, web mv) I Telemarksbarometeret er tilgjengeleg helseoversikter som vurderingsgrunnlag for regionalt- og kommunalt planstrategiarbeid Strukturert kompetanseheving internt på fagfeltet (kompetansestrategien) Betre samsvar mellom aktivitet og tilgjengelege ressursar i høve til fylkeskommunens pådrivar- og koordinatorrolle Tiltak Opplæring i nytt lovverk Etablere intern sektorovergripande folkehelsegruppe Pådrivar i ulike partnarskap, nettverk og ressursgrupper Arrangere konferanser, fagseminar mm for kompetanseoverføring og opplæring Vidareutvikling av ny web-side for folkehelse Forvalte ulike økonomiske insentiv tilskottsmidlar og Folkehelseprisen Utarbeide kompetanseplan for helsefremmande og førebyggande/folkehelsearbeidet Telemark, som del av fylkeskommunens kompetansestrategi Auka innsats mot seniorsatsinga og fysisk aktivitet for alle.

28 27 7 Vidaregåande opplæring Vidaregåande opplæring i Telemark omfattar dei vidaregåande skolane og fagopplæring samt Oppfølgingstenesta (OT), Vaksenopplæring og Karriererettleiing. Økonomisk ramme (tal i heile tusen) Budsjett Budsjett Endring %vis endring 2012 (oppr) til Kompetanse - egne prosjekter Skoletilbudsteam % 2211 Inntak % 2212 Skoletilbudet (Justert klassetall) % 2213 Oppfølgingstjenesten % 2214 Voksenopplæringen % 2231 Koordinator for karriereveiledning % 2232 Fagskoleutdanning Skolefaglig team % 2241 Særskilt tilrettelagt opplæring % 2242 Pedagogisk psykologisk tjeneste (Ppt) % 2243 Opplæring i sos.med.inst % 2244 Gjesteelever % 2245 It - Skolesystemer % 2246 Kunnskapsløftet Privatisteksamen - yrkesfag % 2249 Utgår - Privatisteksamen - Allmenfag Utgår - Elevombudet Privatisteksamen % 2252 Bms % 2260 Fagopplæringsteam % 2261 Fagopplæring % 2262 Y-nemnda % 2263 Teoriopplæringen % 2264 Prøvenemnder % 2280 Div. formål opplæring % 2281 Lederforum vgs % 2282 Felles teamkostnader % 2283 Karrieresenteret % 2284 Stimuleringstilskudd % 2285 Sommerskolen Kask Smile Vg3 - grunnkompetanse Kragerø vgs % 2310 Bamble vgs % 2311 Bamle vgs. - kursvirksomhet - - -

29 28 Budsjett Budsjett Endring %vis endring 2012 (oppr) til Croftholmen vgs % 2321 Croftholmen vgs - Sikkerhetskurs Fagskolen Telemark % 2331 Fagskolen Telemark-kursvirksomhet Porsgrunn vgs % 2342 Porsgrunn vgs - Ib-Diploma program % 2370 Skogmo vgs % 2371 Skogmo vgs. - kursvirksomhet Hjalmar Johansen vgs % 2381 Hjalmar Johansen vgs - fengselsunderv Skien vgs % 2391 Skien vgs. - kursvirksomhet Skien vgs - Tyrili sør Søve vgs % 2411 Søve vgs kursvirksomhet Søve vgs gardsbruk % 2413 Søve vgs skog/øvingsgård Søve vgs internat/kantine % 2415 Søve vgs park/vei % 2420 Lunde vgs % 2422 Lunde vgs kursvirksomhet Bø vgs % 2433 Bø vgs - internat Seljord % 2440 Notodden vgs % 2441 Notodden vgs - ressurssenter Notodden vgs - landslinje % 2460 Vest-Telemark vgs % 2461 Vest-Telemark vgs - ressursssenter Vest-Telemark vgs - fengselsundervisning Rjukan vgs % 2471 Rjukan vgs - kursvirksomhet Innsparingskrav Sum ansvar: 2 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING % Forklaring til tala Skoletilbod, skolefagleg, fagopplæring og diverse formål opplæring: Ansvar 2212 Skoletilbodet har redusert budsjettet med 11,1 mill.kr. Av desse er 4,1 mill kroner redusert som følgje av nedgang i elevtal frå hausten 2012, og 7 mill kroner er overført dei vidaregåande skolane i forbindelse med den nye budsjettfordelingsmodellen hausten Vaksenopplæring fekk styrka sitt budsjett med 1,5 mill kroner i Ft-sak 3/11. Auka er vidareført. Midlar til særskilt tilrettelagt opplæring har eit budsjett på 34,5 mill kroner. 29,4 mill kroner av desse er lagt inn i den nye budsjettfordelingsmodellen etter fordeling gjort av AUT med vekt på karaktergrunnlag, elevplassar og fordeling siste 4 år. Det er halde tilbake 5,1 mill. kroner som dei vidaregåande skolane kan søke på etter særskilt behov. Budsjettet til opplæring i sosialmedisinske institusjonar er auka med 0,3 mill kroner som følgje av auka husleige ved Ekeli-prosjektet.

30 29 Budsjettet til gjesteelevar (utgifter og inntekter knytt til gjesteelevar) er redusert med bakgrunn i forventa auka inntekter basert på inntak av gjesteelevar. Fagopplæring har redusert sitt budsjett til lærlingtilskott med 5,3 mill kroner. Av dette er 2 mill kroner redusert som følgje av nedgang i talet på lærlingkontraktar, samt bortfall av verdiskapingsdelen som tidligare blei utbetalt til bedriftane. Budsjettet på prøvenemnder er styrka innafor ramma til fagopplæring. Teoriopplæring har redusert sitt budsjett med 1 mill kroner som følgje av innsparing i Budsjettpostane gratis læremidlar, auka grupper og elevar med til saman 15,7 mill kroner er redusert på Diverse formål opplæring og inngår frå hausten 2011 i budsjettfordelingsmodellen. Karrieresenteret, som er eit samarbeid mellom Nav og Tfk, vert finansiert med 50 % frå kvar, og budsjettet er på same nivå som i Det er budsjettert med 1 mill kroner til sommarskole. Fagskolen er finansiert med eigen post i statsbudsjettet og tildeling i 2012 blir kr Dette er ei reduksjon i budsjettet med om lag 0,9 mill kroner som følgje av redusert elevtal. Budsjettet til vidaregåande opplæring blei i FT-sak 60/11 styrka med 4,3 millionar kroner til tiltak innafor vaksenopplæring, betre oppfylling i klassene samt til å betre moglegheitene for å det 5. påbyggingsåret. I same sak ble det vedteke at 0,75 mill kroner skal omdisponeras innafor ramma til målretta innsats mot fråfall i den vidaregåande opplæringa. Det vil bli fremma sak til hovudutval for kompetanse med framlegg til disponering. Dei vidaregåande skolane: Budsjetta på dei vidaregåande skolane er basert på vedteke skoletilbod med 6382 elevar. Fylkestinget vedtok i sak 61/10 ein ny budsjettfordelingsmodell for dei vidaregåande skolane. Modellen er basert på: 1. Grunnsum. Grunnsummen skal mellom anna kompensere for låg oppfylling i klassane. Dei vidaregåande skolane i Grenland har ein grunnsum på 2,5 mill kroner og dei øvrige vidaregåande skolane har ein grunnsum med 5,5 mill kroner. 2. Undervisningsrelaterte utgifter er basert på sats per elev per utdanningsprogram. Desse er henta frå Kostra og utarbeida frå reelle regnskapstall for Satsane for dei 12 utdanningsprogramma er vekta 50/50 med Kostratal for Telemark og Kostratal for landsgjennomsnittet utanom Oslo. Det er berekna eigne satsar for elevar med studiespesialisering med kvardagslivstrening/arbeidslivstrening. Satsane er redusert med 1,6 % for å halde budsjettramma for Andre utgifter er finansiert med ein sats per elev (funksjonane ) som omfattar utgifter til administrasjon, vaktmester, reinhald m.m. 4. Særskilt tilrettelegging i ordinære grupper er basert på ein modell utarbeida av AUT (arbeidsutvalet for T-leiarar) med vekt på karakterar, elevplassar og tildeling siste 4 år. 5. Husleige til TFK og andre er basert på løpande leigekontraktar. 6. Energiutgifter er basert på gjennomsnittleg energiutgifter dei to siste åra. Budsjetta til dei vidaregåande skolane har med ny budsjettfordelingsmodell fått ei styrking i skoleåret 2011/2012 med 17 mill kroner i samband med innføring av ny budsjettfordelingsmodell. I tillegg er midlar til særskilt tilrettelagt opplæring (29,4 mill kroner) og midlar til lærebøker og auka grupper/ekstraelevar (15,8 mill kroner) no integrert i fordelingsmodellen. Desse midla (med unntak av dei 17 mill kronene til finansiering av ny modell), blei tidligare fordelt til skolane ved budsjettjustering i løpet av året. Budsjetta til Søve internat/kantine og park/veg, Bø vgs internat Seljord og Notodden vgs landslinje har fått eige budsjett utanom budsjettfordelingsmodellen. Budsjettet til Ib diploma program ved Porsgrunn vgs er innarbeid i budsjettet til Porsgrunn vgs.

31 30 Prioritering vidaregåande opplæring - Kostra 2010 Telemark Telemark Telemark Telemark Vest- Agder Buskerud Sør-Noreg Gj.snitt fk ekskl Oslo * Del av nto driftsutg til vgo av samla nto driftsutg 63,6 62,9 64,6 58,3 58,2 59, ,3 Del av nto driftsutg til studieforb. Utdprog 18,2 18, ,5 18,5 22,5 20,5 20,5 Del av nto driftsutg til yrkesfaglige utdprog 26,2 26,6 25,7 24,2 24,4 23,9 23,6 23,1 Del av nto driftsutg til fagopplæring 9,3 9,4 10,1 9,7 10,4 7,6 8,9 8,2 Del av nto driftutg til voksenopplæring 1,2 1,4 1,3 1,3 0,8 1,5 1,2 *nedgong i 2010 skuldast forvaltningsreforma og større del til samferdsleområdet 1,1 På dei 13 vidaregåande skolane i Telemark er det til saman 6388 elevar og 1200 tilsette. Dette utgjør fylkeskommunen sitt største ansvarsområde. Fylkeskommunen har dessutan eit overordna ansvar for opplæringa av 1300 lærlingar/lærekandidatar i dei 1000 bedriftane/opplæringskontora som er godkjente for å ha lærlingar/lærekandidatar. Både prøvenemndsmedlem i bedrift og sensorar i skolane er svært avgjerande for god vurdering av sluttkompetanse for elevar, lærlingar/lærekandidatar og vaksne. I dei 1100 lærebedriftene er det både faglege leiarar og instruktørar som bidrar til at lærlingane/lærekandidatane får sin opplæring i høve til læreplanane for bedriftsopplæringa. Aktiviteten er i stor grad styrt av rettar som både unge og vaksne har til å få gjennomført vidaregåande opplæring, enten i skole eller i bedrift. Det er og eit utstrakt samarbeid med andre fylker om kjøp og sal av opplæringsplassar i skole og bedrift. Sjølv om dei fleste ungdommane gjennomfører vidaregåande opplæring i løpet av normert tid, dvs tre år i skole eller fire år i kombinasjonen skole/bedrift, er det stadig fleire unge som har krav på spesiell tilrettelegging i opplæringa. Multifunksjonshemma, autistar og unge som må ha opplæring i sosialmedisinske institusjonar, er eksempel på elevgrupper som er svært kostnadskrevjande. Dei siste tre åra er det 14 % av de unge som har søkt vidaregåande opplæring på særskilt grunnlag. Denne spesielle tilrettelegginga baserer seg først og fremst på fagleg og annen type tilråding frå den pedagogisk-/psykologiske teneste (PPT). Denne tenesta kjøpast i dag frå kommunar og interkommunale samarbeid. Oppfølgingstenesta (OT) skal hjelpe ungdom fram til fylte 21 år. Dette er unge som av ulike årsaker faller ut av vidaregåande opplæring. Karrieresenter Telemark har i oppgåve å utvikle ein best mogleg karriererettleiing for vaksne, medan ein egen koordinator for karriererettleiing har hovudfokus på grunnopplæringa.

32 Vidaregåande opplæring i skole Status og resultat Dei økonomiske rammene er utfordrande. For skoletilbodet 2011/12 og budsjett 2012 er den nye budsjettfordelingsmodellen nytta. Denne er basert hovudsakleg på stykkpris/elevsats. I den gamle modellen blei skolane tildelt ressursar knytt til talet på klasser og læretimar. For å nytte ressursane optimalt har det vore tatt inn elevar utan rett til vidaregåande opplæring i disse klassane. For skoleåret 2010/11 utgjorde denne gruppa elevar til samen 113 fordelt på alle dei vidaregåande skolane i Telemark på Vg1, Vg2 og Vg3 nivå. Innafor gjeldande økonomiske ramme blei det i utgangspunktet berre gitt tilbod til rettselevar. I etterkant blei 103 ledige plassar lokalisert og det blei gjett tilbod til disse. Dersom alle dei som fekk tilbod om ledig plass hadde takka ja, vil det medført ein meirkostand på 7,3 mill.kr. Det var 38 elevar utan ungdoms- og fullføringsrett som takka ja. Dette utgjer ein meirkostnad på 2,7 mill kroner for skoleåret Det er årleg om lag 500 søkarar utan ungdoms- og fullføringsrett som søker om vidaregåande opplæring i Telemark. Utvalde nøkkeltal KOSTRA 2010 Telemark Vest- Gj.snitt fk Gj.snitt Buskerud Oppland Hedmark Agder eksl Oslo alle fk Netto driftutg til vgo per innbyggjar år Del av elever som har fått oppfylt førsteønske til skole og kurs 88,4 89,3 86,5 88,2 87,9 88,3 88,7 Talet på avgangselevar frå grunnskolen i 2012 vil være noe lågare (-50) enn i Samtidig viser statistikk for skoleåret 10/11 at om lag 8 % av elevane gjør omval på Vg1. Det er fleire grunnar til at elevar gjør omval. Det kan vere at dei ikkje har kome inn på sitt første ønske når det gjeld utdanningsprogram og skole, lang reiseveg, at tilbodet ikkje stemmer i høve til deira forventningar, ikkje god nok karriererettleiing osv. Karriererettleiing er nært knytt til målet om auka gjennomføring, og til målet om å gje elevar i Telemark best mogleg grunnlag for å gjøre gode utdannings- og yrkesval. Hausten 2010 vedtok Hovudutval for kompetanse ei ny plan for karriererettleiing i Telemark. Planen er ei vidareføring av arbeidet som har gått føre seg dei føregåande åra, og omfattar hovudelementa systemarbeid, profesjonalisering og kompetanseutvikling, samt tiltaksutvikling og gjennomføring. I føregåande periode har det vore arbeida systematisk med hovudelementa i planen. Det er utvikla betre overgangsordningar, jfr. Styrkeprosjektet, mellom grunnskole og vidaregåande opplæring i samarbeid med karrieresenteret. For å oppfylle hovudmålet vil det være nødvendig å sette i verk ein del element i Plan for karriererettleiing i Telemark. Dette gjelder bla ny organisering av partnarskap for karriererettleiing, ny organisering av yrkesmesser og oppfylle planens krav om minimumskompetanse for rådgjevarar i vidaregåande opplæring. Multifunksjonshemma, autistar og elevar med behov for individuell opplæring, gjekk tidlegare i opplæring i mindre grupper. Disse elevane finner ein nå igjen på Studiespesialisering med arbeidstrening og studiespesialisering med kvardagslivstrening. Frå

33 har inntatte til disse tilboda økt frå 114 til 136 søkjarar hausten av disse søker om eit 4. og 5. år. Denne elevgruppa er svært kostnadskrevjande og har en elevsats på mellom 0,3 og 0,5 mill kroner per år. Elevene kan ha rett til eit 4. og 5. år dersom dei har utbytte av meir vidaregåande opplæring. Ei arbeidsgruppe har laga nye kriterier for inntak og gjennomføring av opplæringa for desse elevane, kriterier som byggjer på gjeldande læreplanar og individuell opplæringsplan (IOP) for den enkelte elev, først og fremst i eit treårig opplæringsløp. Ein ser føre seg at ein kan redusere inntak på 4. året med 50% og 5. året med 33%. Det vil utgjere om lag 5,3 millionar kroner årleg. Talet på søkjarar på særskilt grunnlag er stabilt høgt, og talet på elevar som blir tatt inn på særskilt grunnlag viser seg å være høgare enn Utdanningsdirektoratet i sine retningsliner for særskilt inntak rekna som eit realistisk omfang. Ordninga var meint for ei langt mindre gruppe elevar. Målet er å redusere omfanget av elevar som blir tatt inn i vidaregåande opplæring på særskilt grunnlag, slik Udir presiserer. Auka gjennomføring i vidaregåande opplæring er eit nasjonalt satsingsområde. «Frafall reduserer mulighetene for å få jobb og aukar sjansen for uføretrygd og eit vaksenliv utafor arbeidslivet» Gull av gråstein, FAFO Talet på sluttarar i vidaregåande skoler går stadig ned i Telemark; 5,3 % skoleåret 2007/08, 4,3 % 2008/09 og 4,1 % skoleåret 2009/10. Talet som vel bort vidaregåande opplæring ved ikkje å søke, er likevel på eit stabilt høgt nivå. Skolane har stort fokus på dette. Prosjektet NY GIV skal ta føre seg dei svakaste elevane i overgangen mellom grunnskolen og vidaregåande og som skal bidra til betre samarbeid mellom skole, fagopplæring, Oppfølgingstenesta og NAV. I 2011 blei det igjen sett i gang sommarskole i matematikk og naturfag. Tilbodet blei avgrensa til elever med stryk i matematikk og naturfag på yrkesfaglege utdanningsprogram. Sommarskolen har vore særs vellukka, Det blir no også gjennomført haustskole for elevar som har gått studieførebuande utdanningsprogram, og som skal avleggje sentralgitt eksamen i november. Ca. 200 ungdommar har søkt haustskolen i 2011 For 2011 er det avsett totalt 3 mill kroner til dette. Fylkeskommunen deltar i prosjektet «Talenter for Framtida» saman med Fylkesmannen i Telemark, NAV, LO, NHO og mange av kommunane i Telemark. Prosjektet sitt mål er å gå saman om å få så mange som mogleg til å fullføre vidaregåande opplæring, få fleire unge i aktivitet og færre på passive ytingar frå NAV. Prosjektet er delt i eit langsiktig og eit kortsiktig løp. Det kortsiktige løpet dreier seg i stor grad om ungdom mellom 16 og 25 år som allereie er ute av opplæring og arbeid. Dette har kome godt i gang med samordning av innsatsen til NAV og bl a Oppfølgingstenesta i fylkeskommunen. Det langsiktige løpet skal sjå på gjennomføring i et lengre og breiare perspektiv og har i første omgang med kommunane i Grenland inkludert Kragerø og Drangedal. Stikkord for det langsiktige løpet er tidlig innsats og felles oppfatning av kor viktig gjennomføring i vidaregåande opplæring er for ikkje å bli arbeidsledig, tidlig ufør, sosialhjelpsmottakar osv. Forprosjekt er igangsatt. Skolane melder tilbake at det er ein klar samanheng mellom god gjennomføringsgrad, godt læringsmiljø og gode faglege resultat. Det er størst fråfall på dei store yrkesfaglege skolane. Skolane med studiespesialiserande utdanningsprogram har lågare prosent sluttarar enn gjennomsnittet for Telemark, som er ca. 4 %. Samanheng mellom gjennomføringsgrad, omval og det å få innfridd sitt 1. ønskje om utdanningsprogram, er ei samansett problemstilling som det jobbast med.

34 33 Skolane har auka fokus på ro og orden i undervisninga. Dette har leiinga på skolen og lærarane eit felles ansvar for å få til. Viktige tiltak for auka gjennomføring er knytt til ein god skolestart og tidleg involvering av foreldre når elevar viser teikn til for mykje fråvær. Mange skolar finn dessutan gode løysingar i å opprette alternative opplæringsarenaer for elevar som ikkje fungerer godt i vanleg undervisning og då samtidig med å få dedikerte lærarar/personar tett på elevar i faresonen. Det blir ei utfordring for alle som er involvert i læringsarbeidet å tenke arbeidsfellesskap og økt læringstrykk med tydeleg fokus på orden, åtferd, tydelege krav og forventningar både til elevar, lærarar og leiinga på skolen. Fylkeskommunen si satsing Helsefremjande barnehagar og skolar (HEFRES) har eit godt samarbeid med opplæringsavdelinga i fylkesadministrasjonen. HEFRES har eit heilskapleg grep med tiltak frå barnehage til og med vidaregåande skole på fleire områder: Fysisk aktivitet, psykisk helse, kosthald, tobakk, rus og skolehelseteneste. Tiltaket er Folkehelseprogrammet i Telemark sitt bidrag i høve til fråfall. Vaksne som har fullført grunnskolen, men som ikkje har fullført vidaregåande opplæring, har etter søknad rett til opplæring. Dette gjelder vaksne frå det året dei fyller 25 år og skal tilpassast behovet til den einskilde. I Telemark gikk 471 personer på opplæringstilbod spesielt organisert for vaksne per Vidaregåande opplæring har ei viktig rolle som bidragsyter i arbeidet med å gi kvar einskilt elev/lærling ein sikker og trygg kvardag. Noen vidaregåande skoler har kome langt i sitt arbeid med å betre læringsmiljø og læringstrykk ved mellom anna å nyttiggjøre seg miljøarbeidarar ved eigen skole. Vidaregåande opplæring i Telemark skal framstå med ein kultur prega av kontinuerlig læring med vekt på alle fag. Gjennom det balanserte målstyringssystemet har skoleeigar spesielt prioritert fellesfaga og satt konkrete mål for matematikk. Bakgrunnen er at matematikkfaget ofte er ei utfordring for mange elevar. Den einskilde skole har også konkrete tiltak for svake matematikkelever, og det er tilført ekstra midlar til desse tiltaka. Matematikk fellesfag i vidaregåande opplæring har 20 ulike koder/fagbetegnelser. Det er urealistisk å sette konkrete karaktermål for alle fagvariantane, og det er også ei utfordring å velje variantar som skal målas. Det er derfor meir tenleg å måle avvik enn ein fastsatt karakter. Det nye PULS-verktyet som skolane nå nyttar til analyse av resultat, viser at dei fleste skolane har ein stor andel elevar som er underytarar, det vil seie at dei ikkje tar ut heile sitt potensiale i skolearbeidet sitt. Tiltak knytt til vurderingsarbeid, klasseleiing, god undervisningsmetodikk og godt læringsmiljø blir viktig for å gjere talet på underytarar lågare. Mange skolar har såleis tiltak retta mot den gode time i klasserommet, samt eigne tiltaksplanar mot rus, mobbing, diskriminering, rasisme og vold. Alle elevar på VG1 vil få eigen bærbar PC frå skoleåret 2013/14. Lærarar må lære å praktisere ein ny didaktikk for at dette hjelpemidlet skal nyttas best mogleg, både fagleg og i samband med klasseromsleiing. Dette er bakgrunnen for at fylkeskommunane har gått saman i arbeidet med å utvikle digitale læremiddel, kalla Nasjonal Digital Lærings Arena (NDLA). Digitale læringsmiddel er nå tilgjengelig i over 20 fag. Medlemmene i fagredaksjonane er lærarar med lang erfaring frå vidaregåande skole. Fylkeskommunen og Skien vidaregåande skole er representert og har ansvar for utvikling av digitale læremiddel i engelskfaget.

35 34 IKT-pilotordninga er sentral i den digitale satsinga i fylkeskommunen. Pilotordninga er eit nettverk av lærarar som jobbar med kompetanseheving innan pedagogisk bruk av IKT gjennom kollegabasert rettleiing og lokale kurs. I regi av kompetansegruppa i Østlandssamarbeidet arbeider ein nå med finansiering av eit forskingsprosjekt for å finne ut i kva for grad bruk av IKT fører til auka læringsutbytte og kva som kjenneteiknar læringsfremmande bruk av IKT. Målsettinga er å starte prosjektet i Vidaregåande opplæring i bedrift Status og resultat Av søkjarane til læreplass blei 85 % formidla i Telemark, og det er høgre enn landsgjennomsnittet. Det ble formidla fleire til kontrakt i 2010 enn i Dette er gode resultat sett i lys av at ein fortsatt har etterverknader av finanskrisa innafor somme bransjeområder. Verkstadindustrien merka finanskrisa for alvor i 2010, og det er og signaler som tyder på at det vil komme strukturelle endringar innafor deler av denne industrien som vil kunne påverke dimensjoneringa innafor TIP området (teknikk og industriell produksjon). Andre bransjar er prega av at dei ikkje får tak i nok ungdom. Innafor design og handverk er det spesielt kritisk i forhold til frisørfaget der bransjen ikkje får tak i nok kvalifiserte lærlingar. I 2010 blei det satt i gang 4 ulike VG3 løp for søkjarar som ikkje fikk læreplass. Det er oppretta Vg3 løp innan elektro, industrimekanikar og helsearbeidarfag Det ble gjort ei betydelig tilrettelegging for å få tilbodet mest mogleg praksisretta og med tett oppfølging. Så langt har dette vist seg særs vellukka og det er forventa at ein stor del av disse elevane vil oppnå full kompetanse/fagbrev i løpet av opplæringsåret. Alle lærebedriftene blei i 2010 pålagt årsrapportering på web. Opplæringslova regulerer dette. Innføringa viser at 79 % av bedriftene har innrapportert opplæringsverksemda si til fylkeskommunen. Arbeidet med elektronisk årsrapportering følgjast opp i perioden, og avvik knytt til rapporteringa følgjast opp med besøk der bedriften blir rettleia, og tiltak vurdert. Skolering av ressurspersonar innafor opplæring i bedrift er den fremste kvalitetsforebyggjande faktoren for bedriftsopplæringa i vidaregåande opplæring. Det har vært gjennomført felles kompetansehevingstiltak for prøvenemnder i samarbeid med Vestfold og Østfold gjennom Østlandssamarbeidet. Årsrapport frå lærebedriftene indikerer at avvik knytt til kvalitet er størst i bedriftene som ikkje har deltatt i kompetansehevingstiltaka. Skolering av faglege leiarar, instruktørar, yrkesfaglærarar og prøvenemndsmedlemmer er eit av dei viktigaste tiltaka for å utvikle kvalitet ute i lærebedriftene og i vurderingsarbeidet. Det er også blitt tildelt tilskot frå fylkesmannen for skolering av yrkesfaglærarar gjennom hospitering i bedrift. Kunnskapsløftet og faget Prosjekt til fordjuping har som intensjon å koble dei 4 opplæringsåra innafor dei yrkesfaglege utdanningsprogramma saman. Ambisjonen er å få utarbeidd ei heilskapleg plan for samarbeidet mellom skolane og arbeidslivet på dette området. Innafor yrkesretta utdanningsprogram har dei fleste skolane tradisjonelt eit godt og nært samarbeid både med lokalt næringsliv og offentlege verksemder. Dessutan er NY GIV

36 35 viktige prosjekt for å få til gode samarbeidsarenaer mellom grunnskolen og dei vidaregåande skolane. 7.3 Fokusområder for vidaregåande opplæring Vidare blir vidaregåande opplæring omtalt samla med utfordringane, måla og tiltaka beskrive i fire prioriterte fokusområder: Auka gjennomføring Betre læringsmiljø og læringsutbytte Kompetanseheving Utvikle gode samarbeidsarenaer Auka gjennomføring Fokusområde 1: Auka gjennomføring ved at fleire elevar, lærlingar og lærekandidatar gjennomfører vidaregåande opplæring i løpet av fem år. Utfordringar Ungdomskulla i Telemark blir mindre, og det ligg an til ei nedgang i talet på avgangselevar i grunnskolen i fylket på 233 elevar i perioden Dette er ei utvikling som ser ut til å halde fram også i åra vidare framover mot 2020 (sjå tabell nedafor). Det vidaregåande skoletilbodet må justerast i forhold til denne utviklinga, for å ha den same oppfyllingsgraden som i dag. Vidare er det ei utfordring for fylkeskommunen å kunne gi eit skoletilbod som er i tråd med arbeidslivet sitt behov og elevane sine ynskjer, mellom anna fordi konjunkturane i arbeidslivet har stor innverknad på bedriftene sine moglegheiter til å ta inn lærlingar og lærekandidatar. Med bakgrunn i elevtalsutviklinga legg fylkesrådmannen sommaren 2012 fram ei sak om tilbodsstrukturen i vidaregåande opplæring i Telemark.

37 36 Dei vidaregåande skolane og administrasjonen i fylkeskommunen arbeider aktivt for at fleire unge gjennomfører opplæringa. Årsakene til fråfall og bortval er samansette, og mange omval er og ein problematikk som det arbeidast med. I har 68 elevar tatt omval på studiespesialiserande utdanningsprogram, og 154 elevar på yrkesfag, begge til Vg1. Mål 80 % av elevane skal gjennomføre og bestå vidaregåande opplæring i løpet av fem år. Tiltak Karriererettleiing: Fortsette å arbeide for auka profesjonalitet av karriererettleiarar/ rådgivarar ved å tilby kurs og studiar. Det skal leggast opp til eit tettare samarbeid blant anna med Karrieresenter Telemark, og Plan for karriererettleiing i Telemark blir følgt opp. Partnerskapet for karriererettleiing i Telemark skal revitaliserast i eit samarbeid mellom NAV, kommunane og fylkeskommunen. Grunnkompetanse: Vidareføre fylkestinget sitt vedtak frå desember 2010 om å opprette eit Vg3 for elevar som har eit planlagt løp med grunnkompetanse som målsetting, knytt til ein av dei vidaregåande skolane i Grenland. Ei prosjektgruppe har utarbeidd eit konkret innhald for dette tilbodet, som no er etablert. Skoleåret 2011/12 vil gjennomførast som eit prosjekt med evaluering våren Ein reknar med at tilbodet vil gå over i permanent drift, sidan behovet for eit tilbod til denne gruppa er permanent. Talent for framtida: Delta i samarbeidsprosjektet Talent for framtida. I 2010 blei det gitt eit tilskott av regionale utviklingsmidlar på 0,8 mill kroner per år i 3 år til teoridelen. Her kan ungdom som er i tiltak gjennom NAV få ein dag med teoriopplæring per veke. Teoridelen er lagt til Skogmo vidaregåande skole, og hadde de første elevene inne i vårsemesteret I prosjektet Talent for framtida er det sett i gang mange delprosjekt. I 2010 blei Ungteam oppretta i eit samarbeid mellom NAVs kontor i Grenland og Oppfølgingstenesta. Hausten 2010 kjem det på plass to nye element i satsinga: Henvisningsteam, som skal jobbe med ungdom som har behov for hjelp frå fleire tenesteleverandører, og Praksissenter med mentor. Ny GIV: Delta i Ny GIV, som er regjeringas nasjonale satsing på auka gjennomføring i vidaregåande opplæring. Ny GIV er delt i to underprosjekt: Ny GIV - Overgangsprosjektet i Telemark, som tar sikte på å utarbeide eit samarbeidsregime der TFK og kommunane i saman gjennomfører tiltak for å styrke fråfallsutsette elevars mogelegheiter for å fullføre og bestå vidaregåande opplæring. Det skal samarbeidast om å identifisere, kartlegge og følgje opp fråfallsutsette elevar. Dessutan vil intensivundervisning med vekt på lesing, skriving og rekning være kjerneområder innan Ny GIV. Tiltak av meir universell art, som høyrer under prosjektet Tett på, blir samordna med Ny GIV i den grad det er hensiktsmessig ved den einskilde skole. Ny GIV - Oppfølgingsprosjektet har som mål å styrke og vidareutvikle samarbeidet mellom skolane, fagopplæringa, Oppfølgingstenesta og NAV. I prosjektperioden skal ein få på plass eit strukturert, samordna og målretta system for unge som står utanfor opplæring og arbeid. Sommar- og haustskole: Vidareføre sommar- og haustskolen. Dette er eit tilbod til elevar som enten har strøket eller som ynskjer å betre karakterane frå vidaregåande

38 37 skole. Dette er det andre året med ei slik satsing. Interessa for tilbodet er stor og resultata har så langt vore særs bra. Helsefremmande barnehagar og skoler (HEFRES): Fortsette det langsiktige, systematiske og heilskaplege arbeidet i regi av Folkehelseprogrammet. God helse og trivsel bidrar til gode undervisnings- og læringstilhøve. Elevar som trivst på skolen og opplever meistring, vil lettare kunne konsentrere seg om læringsoppgåvene i skolen Betre læringsmiljø og læringsutbytte Utfordringar Læringsmiljøet er summen av alle dei forhold som verker inn på elevane og lærlingane/lærekandidatane sine moglegheiter til å ta til seg kunnskapar, ferdigheiter og haldningar, samt fysisk og psykisk helse. Ifølge læringsplakaten, som er ein viktig rettesnor i Kunnskapsløftet, skal vidaregåande opplæring i skole og bedrift sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring. Resultata om læringsmiljøet kjem fram gjennom elevundersøkingar og lærlingundersøkingar som utarbeidast av Utdanningsdirektoratet og er felles for heile landet. I tillegg rapporterer opplæringskontor/lærebedrifter kvart år om status for lærlingar/lærekandidatar. Elev- og lærlingundersøkingar speglar læringsmiljøet gjennom følgjande indikatorar; trivsel, elevdemokrati, fysisk læringsmiljø, mobbing på skolen, motivasjon, faglig rettleiing, medbestemming og karriererettleiing. Resultata frå undersøkingane blir offentliggjort i Skoleporten som er Utdanningsdirektoratet sin base for undersøkingane. Elevundersøkinga blir bearbeidd og analysert av Læringslaben/Conexus, og storleiken på tal blir omgjort til farger som viser nivået på ulike indikatorar. Undersøkinga viser at elevane i Telemark trivst godt på skolen, og det er lite mobbing. Utfordringane er først og fremst knytt til motivasjon. 35 % har lav skår på motivasjon sjølv om mange av disse seier at dei trivst på skolen. Undersøkinga viser at ein av fire elevar er såkalla underyter, som trives men ikkje er motivert for skolearbeid. Det er og ei utfordring å skape meir arbeidsro i skolen og betre elevane si generelle åtferd. Medbestemming og vurdering er også områder der skolane har et forbetringspotensiale. Fremmer vi helse, fremmer vi og læring. Ved å legge til rette for sunt mattilbod og fysisk aktivitet, vil konsentrasjon og læringsevne bli betre. Forsking viser då at det vil bli betre læringsmiljø og mindre åtferdsproblem. Det er difor viktig at kantinene på skolane har eit sunt og trendy mattilbod i henhald til gjeldande retningsliner og at skolane sine inne- og utemiljø er tilrettelagd for fysisk aktivitet. Det er også viktig at skolane jobber systematisk i høve til psykisk helse, tobakk og rus, ved å bruke effektevaluerte forebyggjande program når det gjeld psykisk helse og ved å ha fokus på eit tobakk- og rusfritt skolemiljø. Læringsutbytte er knytt til læringsmål og læringsresultat. Læringsmåla beskriver forventa læringsutbytte, mens læringsresultata beskriver i kva grad elevane og lærlingane/lærekandidatane behersker den kunnskapen, ferdigheter og haldningar som er beskrive i læringsmåla (kompetansemåla). Læringsresultata kommer til uttrykk gjennom standpunktkarakterar, eksamensresultat og resultat frå fag- og sveineprøver.

39 38 Med nye elevar/lærlingar og lærekandidatar kvart år vil det alltid være vanskeleg å sette realistiske mål for læringsutbyttet og faglege resultat. Utfordringa blir å holde eit stabilt nivå i forhold til landsgjennomsnittet og ha minimale skolevise avvik. Ei anna utfordring er å måle effekten av dei tiltaka som blir satt i verk og finne tiltak som på sikt verkar inn på læringsutbyttet. Telemark ligger i mange eksamensfag under landsgjennomsnittet i karakterar. Det er derfor ei generell utfordring å betre resultata til eksamen. Dei siste åra har det vært lagt spesielt vekt på matematikk, og det er satt opp klåre målsettingar i forhold til eksamensresultata i dette faget. Det er og ei utfordring å få fleire til å bestå eksamen i vidaregåande skole og dermed auke gjennomføringsprosenten (sjå anna fokusområde). Resultata ved fag- og sveineprøver er svært gode med 95 % som består. Her er utfordringa å syte for at færre hever lærekontrakten. Mål Ingen indikatorar ved læringsmiljøet skal gi negativt resultat rødt på analysen av elevundersøkingane som Læringslaben/Conexus presenterer. Ingen av fellesfaga i matematikk skal ha eit negativt avvik på meir enn 0,2 karaktereiningar til eksamen i forhold til landsgjennomsnittet. Dagens nivå på bestått fag-/sveineprøver på 95 % oppretthaldas talet på heva lærekontraktar skal ikkje være meir enn 5 % av det totale talet på lærekontraktar kvart kalenderår. Tiltak Dei fleste tiltak henger saman. Tiltak for å betre læringsmiljøet vil normalt ha mykje å seie for læringsutbyttet og omvendt. Mange av tiltaka berører og andre fokusområder og kan være omtala der. Klasseleiing; vidareføre kompetanseheving med fokus på læraren som leiar. Vektlegge kulturbygging, god planlegging av opplæringa og medbestemming, metodevariasjon, grensesetting (skape ro i læringsmiljøet) og felles forståing av lik praksis for alle lærarar på skolen. Fagopplæring; etablere rutiner for rettleiing og oppfølging av opplæringskontor og lærebedrifter ut frå funn/avvik i analysa av den årlige rapportering frå opplæringskontor, medlemsbedrifter og enkeltståande lærebedrifter. Drive systematisk skolering av prøvenemnder for å betre vurderingskompetansen. Etablere rutinar for drift av dei etablerte fagforuma. Etablere rutinar for dialog og samarbeidsmøter med opplæringskontora. Styrke opplæringa av alle faglige leiarar og instruktørar i bedriftene. Tett på; Telemark fylkeskommune har for ein toårsperiode fått midlar frå Utdanningsdirektoratet for å gjennomføre prosjektet Tett på. Det er etter søknad fordelt 3 mill kroner til dei vidaregåande skolane. Prosjektet skal styrke opplæringa for svake elevar, og Telemark har spesielt prioritert faget matematikk. Prosjektet avsluttas våren Ny Giv; er eit eksternt finansiert prosjekt som inneheld tiltak for å gjøre overgangen frå ungdomsskolen til vidaregåande skole lettare for utvalde elevgrupper. Prosjektet omfattar alt frå å skolere lærarar som deltar i prosjektet, organisere intensivundervisning, gi elevane moglegheiter for sumarjobb, overgangsmøter og samtaler med ny giv elever og foresatte, til gjennomføring av velkomstdagar. Tiltaka krev eit nært samarbeid mellom aktørane i prosjektet med utveksling av informasjon, kunnskap om elevgruppa og erfaringsutveksling av effekten av dei ulike tiltaka som blir sett i verk.

40 39 Elevane i overgangsprosjektet slit ofte med lav motivasjon og har svake lese-, skrive og regneferdigheter. Disse elevane får intensiv opplæring i norsk og matematikk i siste halvdel av 10. klasse. Yrkesretting av fellesfaga inngår i ramme av Ny GIV Overgangsprosjektet etter føresetnadene i oppdragsbrev frå KD av Skoler med yrkesfaglege utdanningsprogram knyttas opp i eit nettverk som har som felles mål å utvikle opplæringa i fellesfaga slik at elevane på disse utdanningsprogramma i større grad opplever fellesfaga som relevante for det yrket dei sikter mot. Det skal utviklas undervisningsressursar nettbasert og andre, som kan ha direkte verknad på den undervisningssituasjonen lærarane er i både i klasserom og verkstad. Vurdering for læring; forsking dokumenterer at lærlingar/lærekandidatar og elevar får betydeleg økt læringsutbytte dersom dei deltar og har eit bevisst forhold til planlegging, gjennomføring og evaluering av læreprosessen. Dette gjeld særleg underveis i opplæringsløpet. Eit vesentleg mål med prosjektet er å fokusere på endringskultur hos aktørane i skole og arbeidsliv, slik at undervegsvurderinga blir relativt sett meir vektlagt enn sluttvurderinga. Tiltaket føresett at sluttvurderinga blir betre dersom undervegsvurdering blir gjort på ein god måte. Det er utarbeidd eigen tiltaksplan som er godkjent av fylkesmannen. Grunnkompetanse; tiltak for å gje elevar som ikkje kan forvente full kompetanse eit søkbart og næringsretta alternativ. Det er m.a. oppretta eit søkbart Vg3-gunnkompetanse for elevar som ikkje har fått opplæringskontrakt med bedrift etter Vg2-grunnkompetanse. Denne elevgruppa manglar karakterar i eit eller fleire fag, og dei har grunnkompetanse som målsetting. Det er leid eigne lokale og tiltaket starta opp i september Alternative opplæringstilbod; sommaren 2010 ble det gitt tilbod om sommarskole. Tiltaket var vellukka, og det vidareførast med både sommar og haustskole og fleire fagtilbod, m.a. med fellesfaga på Vg1, og Vg2 på yrkesfag og fag innan studieførebuande utdanningsprogram. Gjere helsesøster meir tilgjengeleg og tilstades på skolane, samt at skolane har ei operativ skolehelseteneste. Skolane skal gjennomføre minst eit program for psykisk helse. Skolane skal tilby elevane sunn mat med grovt og grønt og gradvis fjerne sukkerhaldig mat og drikke. Skolane sine idrettsfasilitetar er opne for elevar i fritimar/pauser. Skolane er i praksis tobakksfrie (røyk- og snusfrie) i samsvar med vedtak i fylkestinget Kompetanseheving Utfordringar Digitale hjelpemiddel gjør det mogleg på ein enklare måte å bygge opp ein delingskultur på dei vidaregåande skolane. NDLA har lansert ein eigen delingsarena og her har lærarar og IKT-pilotane allereie bidradd. Det er ambisjonar om å utvikle delingskulturen ytterlegere i åra som kommer. Med ein ny digital fagarena kjem ein ny dimensjon i arbeidet med tilpassa opplæring. Den vil gi ytterlegare moglegheiter for variasjon i læringsarbeidet, for eksempel i form av animasjonar, interaktive oppgåver og videofilmar knytt opp mot fagstoff. Elevane får også moglegheiter for å ta i bruk fleire sansar i læringsarbeidet og kan nytte dei læringsstrategiar som passer best for den einskilde.

41 40 I det vidare arbeidet blir det viktig å utvikle lærarkompetansa i bruk av dataverktøy, samt utvikle den fagdidaktiske bruken av dataverktøy til å bli ein naturleg del av undervisninga. Der er derfor satsa bevisst på IKT-pilotar på alle våre skolar og ein IKT-koordinator som leier dette arbeidet. Dette er ei ordning som vil fortsette i åra som kommer inntil kompetansenivået er på eit godt nok nivå og alle elevane har fått sin egen PC. Dette er innarbeid i budsjettet. Prosjektet SMILE er og ei viktig brikke i dette arbeidet. SMILE er eit prosjekt i samarbeid med Halland i Sverige og Silkeborg i Danmark som satsar på å auke interessa og rekrutteringa til realfag og der IKT er ei sentral brikke. Dette vil og føre til kompetanseheving innan ITområdet både for lærarar og elevar. Heile utdanningsløpet frå barneskolen til høgskolen er deltakarar her. Dei vidaregåande skolane melder at mange lærarar trenger meir etter- og vidareutdanning for å kunne gi eit godt undervisningstilbod til elevane. Det løyvast kvart år eit beløp over statsbudsjettet til dette, men det er og eigenandelar for arbeidsgjevar. Den nasjonale frikjøpsordninga innan vidareutdanning kostar om lag kroner pr. lærer pr. år. Det vil være behov for omprioriteringar eller nye midlar for å kunne følgje opp vidare med ein langsiktig kompetanseheving av lærarar. Når det gjelder etterutdanning, er satsinga retta mot IT i undervisninga, klasseleiing, vurdering, fagrelaterte kurs, tilpassa opplæring og rettleiing. Innan vidareutdanning har det vore satsa på fag som matematikk, kjemi, fysikk, bygg- og anleggsteknikk, vurdering og rådgjeving. 10 lærarar blir prioritert for 40 % frikjøp i Dette er i tråd med den nasjonale satsinga på vidareutdanning. I tillegg har 25 lærarar begynt på vidareutdanning i spesialpedagogikk og 15 lærarar i pedagogisk rettleiing. Resultatet av etter- og vidareutdanning er at skolane får auka den undervisningskompetansen det trengs meir av. I samband med gjennomføring av eksamen er det ein utfordring at mange lærarar ikkje er villige til å stille som sensor. Årsakene til dette er ukjende, men det er helt klart eit behov for å rette eit konstruktivt søkelys på problematikken. Det har også kome tilbakemeldingar frå eksaminatorar om at sensorar vurderer svært ulikt og legger vekt på heilt forskjellige ting. Det er derfor behov for å utarbeide ei planmessig skolering av sensorar. Det er behov for både generell skolering i det å være sensor og meir fagspesifikk skolering. Våren 2010 var siste moglegheit til å ta eksamen etter reform 94 (R94). Etter våren 2010 er det ikkje lenger anledning til å skrive ut vitnemål på blankett for R94. Nye retningsliner inneber at også lærlingar i Kunnskapsløftet har krav på eiget vitnemål. Mange R94-elevar har framleis ikkje fullført og bestått 3-årig opplæring. Ein del av desse ønskjer no å fullføre med det resultat at alle deira beståtte fag frå R94 må konverterast til Kunnskapsløftet. Det kjem opp ei rekke innfløkte problemstillingar knytt til dette, og det krevjast mykje tid og kompetanse for å utføre konverteringa i høve til gjeldande retningsliner. Det er eit stort udekka behov for å kompetanseheve faglege leiarar, instruktørar og yrkesfaglærarar. For å få til gode overgangar mellom nivåa og kvalitet i faget Prosjekt til fordjuping, er det viktig at og yrkesfaglærarane deltar på kompetansehevingstiltaka saman med aktørane frå arbeidslivet. Det vil være bruk for eigenandelar frå arbeidsgjevar i tillegg til statlege midlar.

42 41 Mål Skoleåret ble det sett i gang ei hospiteringsordning med frikjøp av yrkesfaglærarar. Målsettinga er at yrkesfaglærarar får praktisert i bedrift for å halde seg oppdatert i eiget fag. I 2012 blir det nyoppnemning av prøvenemnder innan fagopplæringa og desse må ha ekstra kompetanseheving. Dessutan er det viktig med kompetanseheving innafor vurderingsarbeidet. Målet er å gje lærarar, instruktørar, faglege leiarar og prøvenemndsmedlemmer moglegheiter og utfordringar som sikrar auka fagleg og pedagogisk kompetanse. Hausten 2010 starta utdelinga av pcar til alle elevar i VG1 studieførebuande og frå hausten 2015 skal alle elevar i vidaregåande skole ha eigen pc. I løpet av denne perioda skal IT bli ein naturleg og integrert del av den vidaregåande opplæringa, og digitale læremiddel skal nyttas i alle fag og av alle elevar og lærarar. Tiltak Kompetanseheving; Satse vidare på kompetanseutvikling generelt og etter- og vidareutdanning og digital kompetanse spesielt for lærarane på dei vidaregåande skolane. For at IT generelt, NDLA og nye digitale læringsarenaer skal bli ein naturleg del av læringsarbeidet i dei ulike faga. Pedagogisk bruk av IT; Entusiastiske fagpersonar på kvar skole vil være viktige pådrivarar i arbeidet med rettleiing i bruk av IT i undervisninga. Denne pilotordninga blir vidareført og arbeidet med å få til ein betre delingskultur og kollegabasert rettleiing blir intensivert. Samtidig skal det bli gitt tilbod om vidareutdanning innan pedagogisk bruk av IT for lærarane. Verdien av leiing; Leiarane på dei vidaregåande skolane blir svært viktige i arbeidet med å iverksette den fagdidaktiske bruken av IT som ein naturlig del av undervisninga. Det er ikkje opp til den einskilde lærar å ta i bruk IT. IT er ein basiskunnskap i Kunnskapsløftet som alle elevar skal ha ferdigheiter i. Leiinga på skolane har ei viktig oppgåve i motivasjonsarbeidet og leiinga må saman med dei tilsette prioritere og sette i verk tiltak for å auke bruken av IT i arbeidet på eigen skole. Opplæring i klasseleiing i det digitale klasserom. Kartleggje årsaker til manglande sensorvilje på skolane. Gjennomføre opplæringstiltak i samarbeid med bransjane. Tilby spesialkurs for bedrifter som skal ha lærekandidatar. Gjennomføre opplæringstiltak innan vurdering for medlemmer av prøvenemnder. Gjennomføre hospitering i lærebedrifter for 75 yrkesfaglærarar Utvikle gode samarbeidsarenaer Utfordringar Arbeidsmarknaden i Telemark er i ferd å stabilisere seg etter finanskrisen. Ein kan sjå ein svak oppgang i bygg og anleggsbransjen, medan verkstadindustrien fortsatt har utfordringar. Deler av eksportindustrien/prosessindustrien er ramma av svingingar i verdsmarknaden og dette rammer direkte arbeidsplassar og læreplassar. Utfordringa i komande periode blir å få harmonisert dimensjoneringa av skoletilbodet med elevtalsnedgong og dei behova bedriftene har på sikt. Denne tilpassinga vil være avgjerande for at fylkeskommunen skal kunne tilby eit skoletilbod der elevar og lærlingar/lærekandidatar gis ein moglegheit til å fullføre utdanningsløpet dei har starta.

43 42 Innafor dei yrkesfaglege utdanningsprogramma er det ei utfordring å få til eit forpliktande samarbeid med arbeidslivet i åra framover. Eit slikt samarbeid skal ikkje berre sikre læreplassar og praksisplassar, men er og viktig for å vidareutvikle kvaliteten på den vidaregåande opplæringa på alle nivå. Kvaliteten sikras best når innhaldet i opplæringa utvikles i samarbeid med arbeidslivet. Framtidige arbeidsgjevarar er dei som har best føresetnad for å kunne uttale seg om kvaliteten på den opplæringa som blir gitt i den vidaregåande skolen. Faget Prosjekt til fordjuping blir viktig for å få til eit samarbeid mellom skole og bedrift og ikkje minst for å sikre overgangen mellom skole og bedriftsopplæring. Skal ein løyse dei utfordringane ein har innafor vidaregåande opplæring i åra framover og nå måla om at fleire gjennomfører og består, blir det viktig at Telemark har eit arbeidsliv som aktivt tar del i den vidaregåande opplæringa. Det er for liten andel av fylkets bedrifter som bidrar til dette samfunnsansvaret, og det trengs fleire gode læringsarenaer i praksisfeltet. Det vil også i åra framover bli aktuelt å gi alternative VG3 tilbod innafor noen fag. For at alternative tilbod til læreplass skal være gode og hensiktsmessige, må slike tilbod være praksisnære. Dette er avgjerande for å få elevane til å gjennomføre og for at opplæringa skal være relevant for seinare yrkesdeltaking. Utfordringa er at slike tilbod vil krevje meir ressursar enn eit ordinært tilbod i skole, og det føresett at enda fleire bedrifter i fylket blir arena for å utdanne elevane, lærlingane og lærekandidatane. Mål Auke talet på lærebedrifter i Telemark frå 1000 til 1300, samt å etablere formelle samarbeidsarenaer innafor alle utdanningsprogram. Tiltak Utarbeide forpliktande intensjonsavtaler med kommunane i Telemark der disse i sin innkjøpspolitikk legger til grunn at leverandører til kommunen skal være godkjent som lærebedrift. Etablere forpliktande samfunnskontraktar om dimensjonering, praksisopplæring og inntak av lærlingar/ lærekandidatar innafor privat og offentleg sektor. Vidareutvikle partnarskapssamarbeidet med BIS Production Partner og etablere dette med andre aktørar. Gjennomføre prosjektet Løft yrkesfaga for å etablere fagforum innafor alle utdanningsprogram. Kartlegge kommunane sine rekrutteringsbehov fram mot 2030.

44 43 8 Tannhelse Økonomisk ramme (tal i heile tusen) Budsjett Budsjett Endring %vis endring 2012 (oppr) til Tannhelsetjenesten % 3401 Fylkestannlegen % 3410 Sør-Telemark T.H.D % 3411 Tannklinikken Stathelle % 3412 Tannklinikken Drangedal % 3413 Tannklinikken Kragerø % 3414 Tannklinikken Porsgrunn % 3420 Indre Telemark T.H.D % 3421 Tannklinikken Bø % 3422 Tannklinikken Ulefoss % 3423 Tannklinikken Sauland % 3424 Tannklinikken Notodden % 3425 Tannklinikken Rjukan % 3430 Vest-Telemark T.H.D % 3431 Tannklinikken Edland % 3432 Tannklinikken Seljord % 3433 Tannklinikken Dalen % 3434 Tannklinikken Vinje % 3435 Tannklinikken Høydalsmo % 3436 Tannklinikken Treungen % 3437 Fyresdal (Privat) % 3438 Rauland (Privat) % 3440 Skien T.H.D Tannklinikken Skien % 3442 Tannklinikken Siljan % 3450 Spesialisttannklinikken % 3460 Skien fengsel % 3462 Skogsleiren Fyresdal Tannlegevakta Rustannklinikken Narkose sykehuset % 3999 Innsparingskrav Sum ansvar: 3 TANNHELSE % Budsjettet til Tannklinikken Sauland ligg inne med 0,6 mill kroner. Drifta vidareførast føresett tilskot frå Hjartdal kommune. Status og resultat Tannhelsetenesta i Telemark har dei mest moderne offentlege tannklinikkane i landet. Strukturplanen frå 2004 er no avslutta. Tannhelsetenesta får hausten 2011 ein

45 44 sentraltannklinikk i Åmot for Vinje og Tokke. Avtala med privat tannlege i Rauland er avslutta og pasientane er ført over til Åmot. Talet på tannklinikkar er redusert frå 32 til 17. Frå 2012 vil det vere 10 hovudtannklinikkar, 6 småklinikkar, ein på sjukehuset Porsgrunn og ein i fengslet i Skien. Tannklinikken Skien er den største tannklinikken i landet og er universitetsklinikk under Universitetet i Tromsø. Kvar haust og kvar vår er det utplassert 4 tannlegestudentar. Frå 2011 er det og utplassert tannpleiarstudentar frå Tromsø. Telemark fylkeskommunes eigarskap i kompetansesenteret Sør AS sikrar at det kjem spesialisert kompetanse til fylket. Samarbeidet mellom dei fem tannhelsetenestene som er deleigarar fungerer godt. Vest- Telemark Telemark Telemark Buskerud Vestfold Agder Sør- Norge Gj.snitt fk eksl Oslo Nto driftsutg pr. innbygger i kr Nto driftsutg i % av fylkets samlede nto driftsutg. 5,4 5,6 5,2 4,3 1,7 4,9 4 4,2 Bto investeringsutg pr. innbygger i kr Bto driftsutg pr. innbygger i kr Prioriterte personer, andel under offentlig tilsyn i tannhelsetj 86,6 86,7 86,6 86, ,1 87,5 87,8 Prioriterte personer, andel undersøkt/behandlet 64,8 58,6 66,6 65,5 62,4 60,7 63,9 63,5 Barn og ungdom 1-18 år, andel under offentlig tilsyn 94, ,9 95,2 96,2 95,8 Barn og ungdom 3-18 år, andel undersøkt/behandlet 71,6 65,4 75,6 70,9 69,8 68,5 71,2 70,6 Den offentlege tannhelsetenesta i Telemark er økonomisk prioritert, dette kjem til syne i høge drifts- og investeringskostnader (måla i netto driftsutgifter og brutto investeringsutgifter per innbyggjar). Strukturendringa er ferdigstilt og investeringane i kommande år vil falle. Telemark har relativt bra dekningsgrad. I Telemark er det noko lågare del av born og ungdom som er under offentleg tilsyn enn elles i landet. Samstundes viser tala at ein noko større del har vore undersøkt og behandla. Utfordringar Sikre personell i alle stillingar og ei god utvikling av kvalitet i tannhelsetenesta. Den store utfordringa vert å få tak på kvalifisert personell og få dei til å halde fram i stillinga. Strukturendringa har vore med på å gjere rekruttering av personell enklare og per hausten 2011er det personell i nett alle stillingane. I åra som kjem går mange av med pensjon og det er naudsynt med tiltak for å rekruttere nye. Fokus på effektivitet og økonomistyring Prioriteten i tannhelsetenesta er å få til ei god budsjettering og økonomistyring. Det er store turnoverkostnader ved skifte i tannlegestillingar. (Om lag 0,5 mill kr etter uttale frå Nordlandsforskning). Det er difor naudsynt å få tannlegar til å verte kvar i stillingane og med stabile tannlegar kan ein auke inntektene. Det er og viktig å halde utgiftene til drift så låge

46 45 som mogleg. Store tannklinikkar har potensiale på sikt til å få føremoner på stordrift (til dømes tannklinikken Skien). Ta omsyn til dei prioriterte gruppene Stortingsmelding 35 kom i Hausten 2011 kjem den ut på høyring. Dei som har mest trong vil truleg få eit betre tilbod: pasientar med rus, psykiatriske pasientar, pasientar med dårleg økonomi og for pasientar som i dag er i heimesjukepleiene vert det truleg ei endring til at dei som har dårleg funksjon vil få eit betre tilbod. Organiseringa for framtida Stortingsmelding nr 35 slår fast at tannhelsetenesta at regionen (fylkeskommunen) og i framtida skal ha ansvar for tannhelsetenesta.. Mål Sikre best mogleg at tannhelsepersonalet vert stabilt i stillingane og at dei har høgt fagleg nivå. Kvalitetsutvikling av tannhelsa i Telemark Tannhelsetenestene i landet har sams kvalitetsmål. Telemark ligg under snittet for landet på dei fleste måleparameter. Dette er i samsvar med helsetilstanden generelt i fylket. For tannhelsetenesta fører det til at det er fleire hol å reparere enn i andre fylke. Hovudmålet er å komme opp på gjennomsnittet for landet på kvalitetsmål. Det er og eit mål å ha nøgde brukarar. Effektivitetsfokus Målet er å finne fram til samhandlingsmønster og driftsformer som vil gje gevinstar på effektiviteten, samt styre ressursbruken dit trongen er størst. Store tannklinikkar vil gje gevinst på drift medan små klinikkar kan ha ei særs utsett drift. Tannklinikken Skien er allereie effektiv medan dei andre sentrale tannklinikkane har eit potensiale for å verte meir effektive. Produktive tannlegar, lite sjukdom og effektiv kontroll på kostnadene gjev effekt. Kompetansesenteret Sør AS kostar kvart fylke kr , forutan statlege middel. Det er ein viktig premiss for Staten å etablere kompetansesentra for å få spesialister utanom universitetsbyane. Senteret er under oppbygging. Prioriterte grupper Tannhelsetenesta skal sikre gode kvalitative tilbod til brukarane. Dei prioriterte brukarane er barn og ungdom, psykisk utviklingshemma, pasientar i institusjon eller heimesjukepleie, ruspasientar og innsette i fengsel. Effektivitetsmål: Betre ressursutnytting Tydeleg rolle gjennom å prioritere og målrette ressursinnsatsen på dei tiltak som gjer best mogleg effekt for folkehelsa i fylket, og i samsvar med dei ressursane som er til rådighet. Sette opp resultatsmål og kvalitetsmål for å betre effekten og for å sette inn dei rette tiltak for å nå måla. Resultatmål: Minimum 94 % av born/ungdom 1-18 år skal vere under tilsyn.

47 46 66 % av alle born og unge som har rett til fri behandling skal vere undersøkt og behandla i behandlingsåret. Tannhelsa har vorte god. Born og ungdom som ikkje har hatt hol, kan gå opp til 24 månader mellom kvar undersøkning. Det skal være gitt tilbod om undersøking og behandling til minimum 40 % av eldre og langtidssjuke i kommunenes heimebaserte tenester. Det skal minimum vere eit pleiebehov for å koma i denne gruppa. Dette er ei gruppe som er vanskeleg å nå, då det er opp til kommunane å informere sine klientar, og alle skal heller ikkje ha behandling i den offentlege tannhelsetenesta. Ein arbeider difor med å lage gode relasjonar til pleie- og omsorgstenesta.

48 47 Del 5-åringer uten tannråte skal minst være 85%. Tabellen viser utviklinga i dei siste fem åra. Del 12-åringar med 5 eller fleire tenner med tannråteerfaring skal være mindre enn 3 %. (2010: 4,6 %) Del 18-åringar med meir enn 9 tenner med tannråteerfaring skal vere mindre enn 10 % (2010: 10,3 %). Ingen pasientar med rett til tannbehandling skal måtte vente meir enn 2 mnd på innkalling etter oppsatt innkallingsintervall. 80 % av dei tilsette i tannhelsetenesta i Telemark skal vere nøgd med TFK som arbeidsgjevar. Tannhelseundervisning vert gjennomført på alle kurs i v.g.s. med helse- og sosialfag. Alle sjukeheimar skal få undervising i bruk av naudsynte hjelpemiddel i samband med munn-/tannstell. Det skal vere samarbeidsavtaler med alle kommunar i Telemark vedr. folkehelsetiltak innafor helsestasjon, skole, barnevern, pleie/omsorg.

49 48 Innteninga frå tannbehandling på vaksne skal vere minst 50 % av tannhelsetenesta sitt nettobudsjett. Tiltak Halde fram marknadsføringa og samarbeide med utdanningsinstitusjonane og drive målretta og offensiv rekruttering Gjennomføre ulike tiltak for å nå resultatmåla. Overtannlegane har ansvar i sine distrikt for samarbeidsavtaler, intervall, tilfredsstillande tilbod til det frie klientellet osv. Dei har og ansvaret for at inntekta ligg på budsjettert nivå. (sjå resultatmåla over) Måla for god tannhelse er satt høgt for at tannhelsetenesta skal ha noko å strekkja seg etter. EPJ(Elektronisk pasientjournal) gjev oss god informasjon på kva for kommunar eller kva for område i byane som har dårleg tannhelse. Førebyggjande og helsefremjande tiltak vert sett inn og vil krevje kreativitet. Tannpleierane er særs viktig personell i dette arbeidet. Jobbe for å betre ressursutnyttinga gjennom å styrke kompetansen på økonomistyring og involvere leiinga på distriktsnivå i den samla styringa av tenesta. Følgje opp krava knytt til Norsk Helsenett, Helfo og datatryggleik

50 49 9 Regional utvikling Dette budsjettområdet omfattar nyskaping, kultur, kulturminnevern og internasjonalt arbeid. Økonomisk ramme (tal i heile tusen) Budsjett Budsjett Endring %vis endring 2012 (oppr) til Regional utvikling % 4300 Nyskapning % 4301 Regiongeologen % 4302 Geoparken Friluftstiltak Arendalsvassdraget Andre næringsformål % 4305 Regionale utv. midl (Kap ) Næringsrettede utv.m.(kap ) Statl. tiltaksmidler (Kap ) Tilskudd til friluftstiltak ( ) Tilskudd i friluftsområder ( ) Tilskudd til viltformål hjortevilt ( Tilskudd til viltformål lokale tiltak ( Vannforvaltning % 4313 Kompetanseheving i landbruket LUK-midler (kap 552.p.62) Internasjonalt arbeid % 4410 Internasjonalt % 4412 Internasjonalt arbeid egne prosjekter North Sea Commision % 4421 Regional utvikling egne prosjekter Kultur % 4510 Telemarksbiblioteket % 4520 Tjenesteapp. museene % 4522 Allmenne kulturminnevernformål % 4532 Telemarkskanalen - regionalpark Kullturskatten Den kulturelle skolesekken % 4535 Kunst/kunstformidling % 4537 Teater % 4538 Musikk % 4540 Idrett % 4545 Barne-og ungdomsarbeid % 4550 Voksenopplæring % 4551 Allment kulturarbeid %

51 50 Budsjett Budsjett Endring %vis endring 2012 (oppr) til Spillemidler kulturbygg/anlegg Funksjonshemmede % 4600 Telemarkskanalen Utgår f.o.m Areal og transport Utgår f.o.m Samferdsel i Tfk-regi Utgår f.o.m 2011 Fylkesveger Samferdsel - prosjekter Kulturminnevern % 4781 Arkeologi % 4782 Kulturminnevern Innsparingskrav Sum ansvar: 4 REGIONAL UTVIKLING % Forklaring til tala Internasjonalt fekk ei tilleggsløyving på 2 mill kroner for ,5 mill kroner er lagt inn frå 2012 med varig verknad. Løyvinga skal gå til prosjekt innafor internasjonal solidaritet. Det vil bli lagt fram sak politisk sak til hovudutval for næringsutvikling med framlegg til disponering. Lønsmidlar til ei stilling er frå North Sea Commission til Internasjonalt arbeid. Auka innafor kultur skuldast at Telemarkskonsertar AS er blitt overført til fylkeskommunen frå , samt at Kulturskatten er oppretta. Lønsbudsjettet er auka i samband med tilsetting av nye medarbeidarar til konsertproduksjon/rådgivande musikk. Dette til saman utgjer 4,9 årsverk. Den kulturelle skolesekken er redusert grunna endring i organiseringa, (sjå kulepunktet ovafor). Midlane til Geoparken overførast frå TUF via fylkeskommunen. Det ligg inne 0,1 mill kroner til oppstart av arbeidet med landbruksmelding på ansvar Det vil bli lagt fram sak til politisk handsaming første halvår Det er avsett 1 mill kroner med varig verknad på ansvar 4551 til investeringsstønad til Telemarkskanalen FKF. Tilskudd til frivillige arrangement retta mot barn- og unge er styrka med 0,2 mill kr. Budsjettet til Telemarksbiblioteket er auka med 0,3 mill retta mot prioriterte tiltak som digitalisering og kompetanseheving. Telemark fylkesting fatta vedtak om å øyremerke 2 mill kroner av dei regionale utviklingsmidlane på kap 551 post 60 til gjennomføring av tiltak retta mot attraksjonskraft og busetting. Midlane fordelas etter søknad frå hovudutval for næringsutvikling. I tillegg til mindre rammekutt på alle område og kritisk vurdering ved eventuelle vakansar og bruk av konsulentar, vil det arbeidas særskilt med å få til breiare partnarskap og aukande grad av samfinansiering frå fleire deltakarar inn i utviklingsprosjekt. Parallelt vil det settast fokus på planlegging og styring av aktivitetar og ressursbruk, gjennom årshjulsorganisering av verksemda. Status og resultat Fokus på folketalsutvikling, nyskaping og næringsutvikling.

52 51 I regional planstrategi for Telemark er det lagt til grunn fleire grunnleggande utfordringar for regional utvikling i fylket. Nyskapande kunnskapsmiljø på tvers av fagområde, bransjar og geografi er naudsynte for å møte utfordringane i åra som kjem. Satsinga på kunnskap og nyskaping skal bidra til å fremje ein kunnskapskultur gjennom langsiktig og nyskapande kunnskapsbygging gjennom heile den kunnskapsmessige verdikjeden frå barnehage til høgskulenivå, og legge til rette for bærekraftig økonomisk utvikling i Telemark. Entreprenørskap i utdanninga er her eit viktig verkemedel og i 2011 ble mellom anna Chrivi UB frå Skien vgs, kåra til ungdomsbedriften i landet med størst verdiskapingspotensial. Høgskulen i Telemark fikk og i 2011 studentbedrifter i den europeiske meisterskapen. Indikatorer - næringsutvikling i Telemark og nabofylkene. Kilde: Telemarksforsking, 2010 Det arbeidas med å få opp gode næringshage-prosjekt i fylket. Fylkeskommunane er her ein tilretteleggjar, og støtter prosjekt som vil utarbeide søknad for å bli teke opp i SIVA sitt nye næringshage program. Det ser ut til at 2 næringshagar er klare til å søkje om opptak hausten Samstundes arbeidas det hardt med å få fram ein ny og forsterka inkubatorfunksjon for regionen som SIVA vil vurdere på nyåret 2012 Gjennom samhandling mellom næringsliv, FoU-miljø og offentlig sektor skal eit felles fokus på regionale utfordringar gjere regionen meir nyskapande og betre rusta til å møte framtida. VRI II er sett i gang i 2011 og vil vere eit viktig program for å utvikle slik samhandling vidare i Sett i samanheng med forskingsmidlar gjennom Oslofjord-fondet, er dette ei av satsingane som gjennom FoU skal føre fram til bærekraftig økonomisk næring.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 16.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 16.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 04.03.2015 Dykkar dato 07.01.2015 Vår referanse 2015/285 331.1 Dykkar referanse Kvam herad, Grovagjelet 16, 5600 Norheimsund KVAM HERAD - BUDSJETT

Detaljer

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-21 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 26.09.2012-27.09.2012 16.10.2012-17.10.2012 FINANSRAPPORT 2.

Detaljer

Budsjett 2014. Økonomiplan 2014-2017. Revidert budsjettgrunnlag 1. november 2013

Budsjett 2014. Økonomiplan 2014-2017. Revidert budsjettgrunnlag 1. november 2013 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Revidert budsjettgrunnlag 1. november 2013 Innleiing Fylkesrådmannen la fram Budsjettgrunnlaget for 2014 og økonomiplan for perioden 2014 2017 den 10. oktober 2013.

Detaljer

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune Kontrollutvalet i Leikanger kommune Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Bente Hauge 20.05.2015 8/2015 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 19.desember 2013.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 19.desember 2013. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 03.04.2014 Dykkar dato 07.03.2014 Vår referanse 2014/3228 331.1 Dykkar referanse Fjell kommune, Postboks 184, 5342 Straume FJELL KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank.

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank. MODALEN KOMMUNE Rådmannen Rådmannen er den øvste administrative leiaren i kommunen og skal førebu saker og sette i verk det som politikarane bestemmer. Alle saker og dokument som vert lagt fram til politisk

Detaljer

FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2013

FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-27 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 24.05.2013 11.06.2013-12.06.2013 FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL

Detaljer

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune Kontrollutvalet i Sogndal kommune Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Richard Nesheim 13.4.2015 9/2015 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

Budsjett 2013. Økonomiplan 2013-2016. Revidert budsjettgrunnlag 1. november 2012

Budsjett 2013. Økonomiplan 2013-2016. Revidert budsjettgrunnlag 1. november 2012 Budsjett 2013 Økonomiplan 2013-2016 Revidert budsjettgrunnlag 1. november 2012 Innleiing Fylkesrådmannen la fram Budsjettgrunnlaget for 2013 og økonomiplan for perioden 2013 2016 den 5. oktober 2012. Statsbudsjettet

Detaljer

FINANSFORVALTNINGA I 2011

FINANSFORVALTNINGA I 2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-13 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 22.02.2012-23.02.2012 13.03.2012-14.03.2012 FINANSFORVALTNINGA

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 15. desember 2015.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 15. desember 2015. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 02.05.2016 Dykkar dato 21.03.2016 Vår referanse 2016/4032 331.1 Dykkar referanse Kvam herad, Grovagjelet 16, 5600 Norheimsund KVAM HERAD - BUDSJETT

Detaljer

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 07.02.2012 Dykkar dato 16.01.2012 Vår referanse 2012/1088 331.1 Dykkar referanse Ullensvang herad Heradshuset 5780 Kinsarvik ULLENSVANG HERAD

Detaljer

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 - perla ved Sognefjorden - Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 Arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rådmannen Oversyn over økonomiplanperioden Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rekneskap Budsj(end) Budsjett

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 11.02.2015 Dykkar dato 06.02.2015 Vår referanse 2015/1128 331.1 Dykkar referanse Voss kommune, Postboks 145, 5701 Voss VOSS KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Kommunen er under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 11.04.2014 Dykkar dato 31.01.2014 Vår referanse 2013/16208 331.1 Dykkar referanse 14/399 Meland kommune, Postboks 79, 5906 Frekhaug MELAND KOMMUNE

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2008 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 18.12. 2007.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2008 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 18.12. 2007. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 55 57 21 43 Vår dato Dykkar dato 29.01.2008 Vår referanse 2008/1396 331.1 Dykkar referanse Kvam herad Grovagjelet 16 5600 Norheimsund KVAM HERAD - BUDSJETT OG

Detaljer

Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret

Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret TELEMARK FYLKESKOMMUNE Saksframlegg Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret Arkivsaksnr.:13/1766 Arkivkode:A44 Saksbehandlar:

Detaljer

Bremanger kommune kontroll av budsjett 2014 og økonomiplan 2014 2017

Bremanger kommune kontroll av budsjett 2014 og økonomiplan 2014 2017 Sakshandsamar: Kåre Træen Vår dato Vår referanse Telefon: 57643004 05.03.2014 2014/30-331.1 E-post: fmsfktr@fylkesmannen.no Dykkar dato Dykkar referanse 03.01.2014 Bremanger kommune Postboks 104 6721 Svelgen

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2016/25-18 Grethe Lassemo, 35067109 200 22.03.2016 Kostra tal 2015 - vedlegg til årsmeldinga KOSTRA - KOmmune STat

Detaljer

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200801229-5 Arkivnr. 540 Saksh. Haugen, Birthe Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 16.11.2010 24.11.2010-25.11.2010 FØRESPURNAD

Detaljer

Mål- og budsjettdokument 2013-2016

Mål- og budsjettdokument 2013-2016 Mål- og budsjettdokument 2013-2016 Fylkesrådmannens forslag www.telemark.no Innhald 1 INNLEIING OG SAMANDRAG... 2 1.1 SAMANDRAG... 4 2 FYLKESKOMMUNENS ØKONOMI... 5 3 FORSLAG TIL BUDSJETT 2013 OG ØKONOMIPLAN

Detaljer

FINANSFORVALTNINGA I 2012

FINANSFORVALTNINGA I 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-24 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 20.02.2013-21.02.2013 12.03.2013-13.03.2013 FINANSFORVALTNINGA

Detaljer

12.11.2012 Fylkesutvalet. 27.11.2012 Fylkestinget 11.12.2012

12.11.2012 Fylkesutvalet. 27.11.2012 Fylkestinget 11.12.2012 Korrigert saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 07.11.2012 65328/2012 Gunn Randi Seime Saksnr Utval Møtedato U-155/12 Hovudutvala 12.11.2012 Fylkesutvalet 27.11.2012 Fylkestinget 11.12.2012

Detaljer

Heradet er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Heradet er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 21.03.2014 Dykkar dato 18.12.2013 Vår referanse 2013/16534 331.1 Dykkar referanse 13/347 Ulvik herad Skeiesvegen 3 5730 Ulvik Ulvik herad

Detaljer

Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag

Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag Mål om å være et verktøy for: Politisk styring og prioritering Målstyring ved de ulike avdelingene Grunnlag for rapportering Eksempel resultatmål

Detaljer

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 31.03.2014 Dykkar dato 10.01.2014 Vår referanse 2014/539 331.1 Dykkar referanse 13/1038 Bømlo kommune Kommunehuset 5430 Bremnes Bømlo

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesordføraren

TELEMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesordføraren TELEMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesordføraren Vår ref. 11/611-1 033 /ANKH Til medlemmer og varamedlemmer i Dato 09.02.2011 Telemark utviklingsfond Telemark utviklingsfond - møte 14.02.2011 kl.12.00 på Fylkeshuset,

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Budsjett 2011. Rådmannen sitt framlegg

Budsjett 2011. Rådmannen sitt framlegg Budsjett 2011 Rådmannen sitt framlegg Utgangspunktet - stoda Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbyggar 2006 2007 2008 2009 Lærdal 58 033 64 257 71 297 79 632 KG 03 56 145 59 658 64 485 69

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Saksframlegg. Skattesatsar/ marginavsetning: Skatten for 2015 på formue og inntekt vert å fastsette til dei maksimalsatsar som Stortinget vedtek.

Saksframlegg. Skattesatsar/ marginavsetning: Skatten for 2015 på formue og inntekt vert å fastsette til dei maksimalsatsar som Stortinget vedtek. Bygland kommune Arkiv: 151 Saksmappe: 2014/680 Sakshandsamar: Frantz Are Nilsen Dato: 05.11.2014 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 33/14 Vilt- og fiskenemnd 11.11.2014 17/14 Rådet for eldre og funksjonshemma

Detaljer

Klepp kommune SENTRALADMINISTRASJONEN

Klepp kommune SENTRALADMINISTRASJONEN Klepp kommune SENTRALADMINISTRASJONEN Postboks 25 4358 Kleppe Tlf 51 42 98 00 Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 03/00793-002 000584/03 150&00 SEN/ØKO/VJ ØKONOMIREGLEMENT - DELEGERING I BUDSJETTSAKER

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedteke i kommunestyremøte 16. desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedteke i kommunestyremøte 16. desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 17.03.2015 Dykkar dato 09.01.2015 Vår referanse 2015/454 331.1 Dykkar referanse 14/865 Etne kommune Postboks 54 5591 ETNE Etne kommune

Detaljer

Langtidsbudsjett 2010-2015, vidare prosess

Langtidsbudsjett 2010-2015, vidare prosess Helse Fonna HF Postboks 2170 5504 Haugesund Vår ref.: Deres ref.: Saksbehandler: 2009/414-1243/2010 Terje Arne Krokvik, 51 96 38 27 D?4?03.2010 Langtidsbudsjett 2010-2015, vidare prosess Styret i Helse

Detaljer

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Ambisiøst investeringsnivå Krevende, men forsvarlig driftssituasjon Hovedtrekk Opprettholder et ambisiøst investeringsnivå. Totalt investerer Vfk for 1142mill kroner

Detaljer

Sak 11/14 Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 08.05.2014 Dykkar dato 04.04.2014 Vår referanse 2014/4572 331.1 Dykkar referanse Fedje kommune Adm.bygg 5947 Fedje Fedje

Detaljer

Kopi til: Arkivnr.: 812. Nytt fylkesvegnett - styrings- og rapporteringssystem mellom partane Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen Region vest

Kopi til: Arkivnr.: 812. Nytt fylkesvegnett - styrings- og rapporteringssystem mellom partane Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen Region vest HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen NOTAT Til: Fylkesutvalet Samferdselsutvalet Dato: 03. februar 2010 Frå: Fylkesrådmannen Arkivsak: 200907758-4/OYVSTO Kopi til: Arkivnr.: 812 Nytt fylkesvegnett -

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Saksframlegg. 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten.

Saksframlegg. 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten. Saksframlegg Sakshandsamar: Inger Pedersen Arkivsaksnr.: 14/231-17 Arkiv: 2. tertialrapport 214 Formannskapet si tilråding: 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten. 2. Kommunestyret

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2015/2106 Løpenr.: 18241/2015 Arkivkode: 150 Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret Sakshandsamar: Gry Åsne Aksvik Forvalting av særavtalekraft

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

FYLKESVEGPLANEN 2006-2015

FYLKESVEGPLANEN 2006-2015 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200506709-20 Arkivnr. 812.T07 Saksh. Aarethun, Thorbjørn Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 15.02.2006 22.02.2006-23.02.2006

Detaljer

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2014 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2013 for Sogndal kommune

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2014 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2013 for Sogndal kommune Kontrollutvalet i Sogndal kommune Sak 9/2014 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2013 for Sogndal kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Richard Nesheim 7.4.2014 9/2014 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Høg gjeld = færre teneste? For å yte gode tenester til innbyggarane treng kommunane gode barnehage- og skulebygg, vegar, gode infrastrukturar for vassforsyning,

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

Mål- og budsjettdokument 2014-2017

Mål- og budsjettdokument 2014-2017 Mål- og budsjettdokument 2014-2017 Fylkesrådmannens forslag www.telemark.no Forsidebilde: Borgestadalléen, Fylkesveg 32 Foto: Dan Jenssen 2 Innhald 1 FYLKESRÅDMANNENS PROFIL OG PRIORITERINGAR FOR 2014-17...

Detaljer

FINANSRAPPORT PR. AUGUST 2010

FINANSRAPPORT PR. AUGUST 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-1 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 29.09.2010-30.09.2010 12.10.2010-13.10.2010 FINANSRAPPORT PR.

Detaljer

Oversyn over økonomiplanperioden 2012 2014. Arbeidsgrunnlag av 12.10.2011 med endringar av 26.10.11

Oversyn over økonomiplanperioden 2012 2014. Arbeidsgrunnlag av 12.10.2011 med endringar av 26.10.11 Oversyn over økonomiplanperioden 2012 2014 Arbeidsgrunnlag av 12.10.2011 med endringar av 26.10.11 Rådmannen 15.11.2011 Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag av 12.10.2011 med endringar av 29.10.11 Økonomiplan

Detaljer

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Vaksdal kommune SAKSFRAMLEGG Saksnr: Utval: Dato Formannskap/plan- og økonomiutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Revisjon av retningsliner

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal.

Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal. Notat Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i. Dette notatet kan vera eit diskusjonsgrunnlag for vurdering av fordeling av utgifter til husleige og drift i interkommunale samarbeid. Oversikt

Detaljer

Følgjande tabell viser fylkesrådmannen si rapportering på forvaltninga av ledig likviditet og andre midlar berekna for driftsføremål:

Følgjande tabell viser fylkesrådmannen si rapportering på forvaltninga av ledig likviditet og andre midlar berekna for driftsføremål: Side 1 av 5 VEDLEGG 3 Rapportering på finansporteføljen per. 31.august 2014 Gjeldande finansreglement seier at fylkesrådmannen 3 gonger i året legg fram for fylkestinget rapport for finansforvaltninga.

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2012 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 14.desember 2011.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2012 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 14.desember 2011. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 27.02.2012 Dykkar dato 03.01.2012 Vår referanse 2012/219 331.1 Dykkar referanse 11/1134 Osterøy kommune Rådhuset 5282 Lonevåg OSTERØY KOMMUNE

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 13.desember 2012.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 13.desember 2012. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 14.06.2013 Dykkar dato 18.12.2012 Vår referanse 2012/16386 331.1 Dykkar referanse 12/2669 Askøy kommune Postboks 323 5323 Kleppestø ASKØY KOMMUNE

Detaljer

FYLKESVEGAR - PLAN- OG BYGGEPROGRAM FOR 2012

FYLKESVEGAR - PLAN- OG BYGGEPROGRAM FOR 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201200095-2 Arkivnr. 8 Saksh. Støle, Øivind Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 15.02.2012 22.02.2012-23.02.2012 13.03.2012-14.03.2012

Detaljer

Administrerende direktørs rapport

Administrerende direktørs rapport Helseforetak: Helse Møre og Romsdal Periode: Mai 2012 Administrerende direktørs rapport 1. Helsefag 1.1 Aktivitet 1.1.1 Somatikk Sørge for og egen produksjon Tabell nr 1: Aktivitet somatikk pr 31.05.12

Detaljer

Styresak. Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per november 2014. Arkivsak 2014/805/ Styresak 068/2014 A Styremøte 11.12.

Styresak. Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per november 2014. Arkivsak 2014/805/ Styresak 068/2014 A Styremøte 11.12. Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 05.12.2014 Sakhandsamar: Saka gjeld: Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per november 2014 Arkivsak 2014/805/ Styresak 068/2014 A

Detaljer

Budsjett 2009. Intern Service Helse Førde 05.12.08

Budsjett 2009. Intern Service Helse Førde 05.12.08 Budsjett 2009 Intern Service Helse Førde 05.12.08 UTFORDRINGSBILDET FOR INTERN SERVICE Generelt I 2007 vart budsjettet for DIS saldert mot rekneskap for 2006 med ei nedskjering på 5 mill. kroner. I budsjettprosessen

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi:

Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Hege Mørk/Rådmannen; Arne Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi: Årsmelding Gol skule med avd. storskulen, Glitrehaug,

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Kvinnherad kommune - budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Kvinnherad kommune - budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 27.04.2015 Dykkar dato 19.03.2015 Vår referanse 2015/4354 331.1 Dykkar referanse 15/806 Kvinnherad kommune Rosendalsvegen 10 5470 Rosendal

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jan Kåre Norberg Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 09/2798

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jan Kåre Norberg Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 09/2798 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Jan Kåre Norberg Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 09/2798 Rekneskapsrapport pr 2.tertial 2009/budsjettendringar Rådmannen si tilråding: 1. Kommunestyret har ingen merknader til framlagt

Detaljer

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi:

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Årsmelding - Gol ungdomsskule Årsmelding Gol ungdomsskuleskule 2014 (Kultur

Detaljer

Fylkeskommunen og inntektssystemet

Fylkeskommunen og inntektssystemet Fylkeskommunen og inntektssystemet Møte med KrF, 1.september 2014 Lånegjelda, utvikling 2010-14 Samla lånegjeld auka med over 1 mrd. kr frå 2010-14 Kapitalutgiftene, 2010-14 Brutto kapitalutgifter auka

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

Status og utfordringar. Orientering til heradsstyret Tysdag 16. juni Rådmannen

Status og utfordringar. Orientering til heradsstyret Tysdag 16. juni Rådmannen Status og utfordringar Orientering til heradsstyret Tysdag 16. juni Rådmannen Tertialrapporten viser Eit forventa driftsunderskot på 7 millionar i 2009, om drifta held fram som i dag. Dette kjem på

Detaljer

FORDELING AV INVESTERINGSMIDLAR

FORDELING AV INVESTERINGSMIDLAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201002086-1 Arkivnr. 112 Saksh. Viken, Karl Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 23.03.2010-24.03.2010 FORDELING AV INVESTERINGSMIDLAR SAMANDRAG

Detaljer

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte:

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte: Vår ref. 15/537-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015 Tokke kommune - kontrollutvalet Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 11.05.2015 Tid: kl 10.00 12.00 Sted: Møterom Kultur,

Detaljer

Miljøsertifisering av offentlige og private verksemder i Gol kommune Bruk av Miljøfyrtårn som sertifiseringsordning

Miljøsertifisering av offentlige og private verksemder i Gol kommune Bruk av Miljøfyrtårn som sertifiseringsordning Miljøsertifisering av offentlige og private verksemder i Gol kommune Bruk av Miljøfyrtårn som sertifiseringsordning Plan for 2010 2012 Næringsavdelinga hausten 2009 Bakgrunn: Formannskapet i Gol vedtok

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

ÅRSREKNESKAP 2015 KOSTRA-TAL I tabellane under er vist eit utval av KOSTRA-tal for Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag og gjennomsnitt alle fylkeskommunane utanom Oslo. Tal for åra 2012-2014

Detaljer

F E L L E S I K T - S T R A T E G I K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, 2012-2015 FOR

F E L L E S I K T - S T R A T E G I K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, 2012-2015 FOR F E L L E S I K T - S T R A T E G I FOR K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, N I S S E D A L, S E L J O R D, T O K K E O G V I N J E 2012-2015 30.03. 2012 - INNHALD - 1 SAMANDRAG 3 1.1

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

Mål- og budsjettdokument 2012-2015

Mål- og budsjettdokument 2012-2015 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Mål- og budsjettdokument 2012-2015 Fylkesrådmannens forslag 24. oktober 2011 Orientering om Økonomien i 2011 Økonomien 2012 Utfordringer framover Budsjett og prioriteringer i 2012:

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 Versjon for høyring 3.-26.mai 2016 INNHALD 1.0 Kvifor planstrategi... 3 2.0 Visjon og overordna målsettingar.... 3 3.0 Evaluering av eksisterande planstrategi...

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Fylkesmannen vil gi eit oversyn over hovudpunkta i framlegget til statsbudsjett for 2016.

Fylkesmannen vil gi eit oversyn over hovudpunkta i framlegget til statsbudsjett for 2016. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 07.10.2015 Dykkar dato Vår referanse 2015/12986 Dykkar referanse Kommunane i Hordaland STATSBUDSJETTET 2016 - KOMMUNEOPPLEGGET Fylkesmannen

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI ARBEIDSGJEVARSTRATEGI PersonalPolitiske verdiar Stram arbeidsmarknad Vi vil: vera opne og ærlege Vi vil: samarbeida Auka behov for arbeidskraft Vi vil: visa respekt og likeverd for kvarandre Vi vil: gi

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Andrea Fivelstad Arkivsak: 2014/558 Løpenr.: 9934/2014. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap Ørsta kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Andrea Fivelstad Arkivsak: 2014/558 Løpenr.: 9934/2014. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap Ørsta kommunestyre ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Andrea Fivelstad Arkivsak: 2014/558 Løpenr.: 9934/2014 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap Ørsta kommunestyre Saka gjeld: ENDRINGAR DRIFTSBUDSJETT OG

Detaljer

Styresak. Arkivsak Styremøte 06.02. 2008 2007/371/110 Styresak 010/08 B

Styresak. Arkivsak Styremøte 06.02. 2008 2007/371/110 Styresak 010/08 B Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 23.01.2008 Sakhandsamar: Terje Arne Krokvik Saka gjeld: Investeringar og lån 2008 med 5-årig investeringsplan Arkivsak Styremøte 06.02. 2008

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2014 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ingunn Broch Hauge Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 11/828-6

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ingunn Broch Hauge Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 11/828-6 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingunn Broch Hauge Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 11/828-6 Budsjett 2012. Økonomiplan 2012-2015 TILRÅDING: DOKUMENT: Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2012 (Grønt hefte,

Detaljer

Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste

Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste PPT for Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje og Telemark fylkeskommune Visjon: Ei tilpassa opplæring for alle Hovudmål : Vest-Telemark PP-teneste

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Styresak. Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.01.2008 Sakshandsamar: Saka gjeld:

Styresak. Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.01.2008 Sakshandsamar: Saka gjeld: Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.01.2008 Sakshandsamar: Saka gjeld: Gunnhild Ormbostad Haslerud 2008 for Helse Vest RHF - administrasjonen Styresak 009/08 B Styremøte 06.02.

Detaljer

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandlar rammene for administrerande direktør sitt arbeid og definerer ansvar, oppgåver, plikter og rettigheiter.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG BYPAKKE GRENLAND - FINANSIERINGSSELSKAP. Forslag til tilrådning frå fylkesrådmannen

SAKSFRAMLEGG BYPAKKE GRENLAND - FINANSIERINGSSELSKAP. Forslag til tilrådning frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE SAKSFRAMLEGG BYPAKKE GRENLAND - FINANSIERINGSSELSKAP Godkjent av: Fiona Thorvaldsen Arkivsaksnr.: 11/198 Arkivkode: Q00 Saksbehandlar: Aslaug Norendal Behandling i: Hovudutval for

Detaljer

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk GSI'09 Voksenopplæring (Vo) rettleiing nynorsk Datert 01.10.2009 Side 1 av 11 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-eining Generelt A. Deltakarar i vaksenopplæring på grunnskoleområdet. Alle

Detaljer

Det er henta inn tilbod på utbygginga og prisen er basert på dei innkomne tilboda.

Det er henta inn tilbod på utbygginga og prisen er basert på dei innkomne tilboda. Pressemelding HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen Informasjonstenesta 5020 Bergen Telefon55 23 99 42 Telefaks55 23 99 49 Voss 10. juni 2008 Hordaland fylkesting sitt møte på Voss 10. juni 2008: Byggjer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1 Kraftfondet - alternativ plassering TILRÅDING: Kommunestyret vedtek å la kapitalen til kraftfondet stå i ro inntil vidare

Detaljer

BUDSJETT 2013 - KONTROLLORGAN

BUDSJETT 2013 - KONTROLLORGAN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Sekretariat for kontrollutvalet Arkivsak 201202903-10 Arkivnr. 111 Saksh. Breistein, Roald Saksgang Møtedato Kontrollutvalet 23.08.2012 BUDSJETT 2013 - KONTROLLORGAN SAMANDRAG 1.

Detaljer

Kontrollutvalet i Suldal kommune

Kontrollutvalet i Suldal kommune Kontrollutvalet i Suldal kommune KONTROLLUTVAL ET SI ÅRSMELDING FOR 2010 1. INNLEIING Kapittel 12 i kommunelova omtalar internt tilsyn og kontroll. Kommunestyret sjølv har det øvste tilsynet med den kommunale

Detaljer

Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale

Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 16.01.2015 3371/2015 Anita Steinbru Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 26.01.2015 Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale

Detaljer

Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Budsjett 2012, økonomiplan 20122015 Framlagt formannskapet 9.11.2011 Endring i rådmannen sitt framlegg til budsjett av 12.10.2011 nr.1 Side 1 av 8 INNLEIING: Dette dokumentet tek utgangspunkt i rådmannen

Detaljer