Nyere forskning på folkehøgskolen. Sindre Vinje og Odd Haddal Januar 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nyere forskning på folkehøgskolen. Sindre Vinje og Odd Haddal Januar 2014"

Transkript

1 Nyere forskning på folkehøgskolen Sindre Vinje og Odd Haddal Januar 2014

2 Nyere forskning på folkehøgskolen 2013 Folkehøgskole og øvrig utdanningsoppnåelse (Norge) Analyse af højskolernes effekt på uddannelse (Danmark) Lärande boende? En kartläggning av folkhögskolans internat (Sverige) Andre studier Nyttan med folklig bildning (Gustavsson & Wiklund) Selvevaluering (Gloppen) Lærerenes korpsånd (Elstad et al.)

3 Folkehøgskole og øvrig utdanningsoppnåelse Solveig & Nicolai Topstad Borgen September 2013

4 Studien Hva er effekten av et folkehøgskoleår? Studien undersøker OM folkehøgskoleåret påvirker utdanningsoppnåelse, ikke HVORFOR eller HVORDAN Studien ser på folkehøgskolen og frafallselever fra videregående skole (den første norske studien som ser på dette) Frafallselever Studien ser på folkehøgskole og høyere utdanning Høyere utdanning

5 Internasjonal forskning Typiske trekk ved læresteder i utlandet hvor frafallselever lykkes : Få elever Tilpasset undervisning Engasjerte lærere Sosial deltakelse Sterke bånd mellom lærere og elever Behandle elevene som likeverdige Miljø med trygghet, velvære og stolthet Frafallselever

6 Frafallselevene Frafallselever er elever som har mer enn ett semesters forsinkelse 42 % blir forsinket med mer enn ett semester 32 % av folkehøgskoleelever har ikke fullført videregående skole N: personer (frafallselever født 1985, 1986, 1987) Flere elever fra yrkesfag enn allmennfag faller fra totalt Frafallselever fra allmennfag går oftere på folkehøgskole enn fra yrkesfag Kvinnelige frafallselever: større sannsynlighet for å ta et folkehøgskoleår Frafallselever

7 Folkehøgskolen og frafallselevene i videregående skole Hypotese: En folkehøgskoleutdanning øker sannsynligheten for at frafallselever fullfører videregående opplæring Konklusjon: Frafallselever som tar folkehøgskole, har større sannsynlighet for å fullføre allmennfag, mindre sannsynlighet for å fullføre yrkesfag. Frafallselever

8 Folkehøgskolen og videregående skole Sannsynligheten økes for å fullføre allmennfag for menn og kvinner (4,8 % og 6,9 %) Sannsynligheten reduseres for å fullføre yrkesfag (-16,5 % og -8,3 %) Sannsynligheten økes for å fullføre VGS for kvinner (3,4 %), reduseres for menn (-4,8 %). Frafallselever

9 Folkehøgskolen og videregående skole Mulige årsaker Effekten av folkehøgskoleåret er avhengig av elevsammensetningen og det sosiale miljøet. Mange folkehøgskoleelever har studiekompetanse og planer om høyere utdanning Folkehøgskolen «omdirigerer» yrkesfaglige elever til allmennfag («akademisering») En frafallselev må investere mer tid for å fullføre allmennfag enn yrkesfag Frafallselever

10 Folkehøgskolen og høyere utdanning Hypotese 2.1: En folkehøgskoleutdanning reduserer sannsynligheten for å endre studieprogram og studiested i løpet av studentens første bachelorgrad Hypotese 2.2: Studenter med en folkehøgskoleutdanning vil bruke mindre tid på å fullføre sin første bachelorgrad enn andre studenter Høyere utdanning

11 Folkehøgskolen og høyere utdanning N: personer, født mellom 1982 og 1987 Oppnådd studiekompetanse uten forsinkelser Sammenligner personer med og uten folkehøgskole Folkehøgskole brukes som forklaring Kontrollerer for andre variabler Høyere utdanning

12 Folkehøgskolen og høyere utdanning Studium (studieprogram) Studenter med FHS (kvinner og menn) endrer studium i samme grad som studenter uten FHS (etter 4 år) Hvis de endrer studium, gjøres dette tidligere i studiet enn andre studenter Studiested Studenter med FHS (kvinner og menn) skifter studiested oftere enn andre studenter Dette gjelder nesten hele studieperioden Høyere utdanning

13 Folkehøgskolen og høyere utdanning Sannsynligheten for å fullføre bachelorgrad etter 3 år er høyere for studenter med FHS enn uten Etter 3 år: Kvinner, 4,2 % høyere, menn 2,1 % høyere Samme tendens alle følgende år. Etter 8 år: Kvinner 6 %, menn 12 % (oppnådd bachelor) Folkehøgskole er mer effektivt enn ikke-folkehøgskole Høyere utdanning

14 Folkehøgskolen og høyere utdanning Effekt av folkehøgskoleåret eller effekt av skolepause? Studenter med FHS er mer effektive enn studenter som går direkte til studier Studenter med FHS er IKKE mer effektive enn studenter med et friår (sabbatsår) Høyere utdanning

15 Folkehøgskolen og høyere utdanning Er folkehøgskoleåret en forsinkelse? Studenter med FHS er 0,6 år eldre ved studiestart, starter studiet senere og avslutter senere (arbeidslivet) Studenter uten FHS er yngre når de fullfører enn studenter med FHS Fra 26 års alder ingen forskjell Høyere utdanning

16 Folkehøgskolen og valg av studier Menn med FHS velger humanistiske og estetiske fag 17 % oftere enn menn uten FHS, kvinner velger dem 6 % oftere Menn velger lærer/pedagogikk 3,2 % oftere, kvinner 0,6 % Menn velger administrative/økonomiske fag 16 % sjeldnere (-16 %), kvinner - 7,6 % Menn velger naturvitenskapelig/tekniske fag 6,5 % sjeldnere (-6,5 %), kvinner 0,1 % NB: Deskriptive tall. Ikke nødvendigvis slik at FHS er årsak til ulikhetene. Høyere utdanning

17 Konklusjon Folkehøgskolen er mer effektiv enn ikke-folkehøgskole for å gjennomføre første bachelor Folkehøgskoleåret reduserer ikke endringer av studier eller studiesteder, fører ikke til sikrere utdanningsvalg Hvis folkehøgskoleelever endrer studier og studiested, kommer endringene tidligere enn hos andre studenter Beskjeden effekt av folkehøgskoleåret på gjennomstrømming i høyere utdanning Folkehøgskolene bidrar i liten grad til å redusere tida som studenter bruker i høgere utdanning (Knutas et al, 2010) Høyere utdanning

18 Videre forskning Videre forskning Mest oppsiktsvekkende: Folkehøgskolens negative påvirkning på sannsynligheten for å fullføre yrkesfag. Hva kan forklaringen være? Det kan være store forskjeller innad i gruppen med frafallselever Frafallselever

19

20 Analyse af højskolernes effekt på uddannelse Utført av LANGE ANALYSER Bestilt av FFD med støtte fra Kulturministeriet. Oktober 2013

21 Effektundersøkelse av danske elever på højskole Analysen er fra oktober 2013 Effektanalyse utført av Lange analyser (bestilt av FFD med støtte fra Kulturministeriet). Analysen er basert på opplysninger fra unge. Undersøkelsen finner man på e

22 Analysen viser markante resultater på tre områder. Frafallselever øker sjansen for å begynne igjen på videregående skole dersom de tar folkehøgskole Folkehøgskole minsker sjansen for frafall på høyere utdanning Folkehøgskole har størst effekt for elever som kommer fra hjem med lav sosiokulturell status

23 Frafallselever øker sjansen for å begynne igjen på videregående skole dersom de tar folkehøgskole Delanalysens resultater viser, at der er ca. 17 % forøget chance for komme i gang med uddannelse igen, hvis et afbrud følges op med et højskoleophold. Videregående skole og frafallselever

24 For unge, der afbryder en erhvervsfaglig uddannelse, viser analysen, at højskoleophold øger chancen for at vende tilbage til uddannelse med ca. 27 %. Videregående skole og frafallselever

25 Folkehøgskole har størst effekt for elever som kommer fra hjem med lav sosiokulturell status Sandsynligheden for at vende tilbage til uddannelsessystemet efter afbrudt erhvervsfaglig uddannelse øges med ca. 55 % for unge fra ikkeuddannelsesvante hjem, hvis de tager på højskole efter afbruddet. Videregående skole og frafallselever

26 Folkehøgskole minsker sjansen for frafall på høyere utdanning Afbruddet (avbrytelse av studiet) reduceres med 6-7 %, når studerende tager på højskole forud for studiestart. Minske frafall på høyere utdanning

27 Især på universitetsuddannelserne er effekten av et højskoleophold stor. Efter ét års studier ses en reduktion i frafald på ca. 8 %, efter to års studier på ca. 10 %. Minske frafall på høyere utdanning

28 Effekten hos unge fra hjem, hvor forældrene har enten en faglært eller videregående (høyere) uddannelse, er relativt mindre: effekten af højskoleophold på frafald efter to år kun ca. 4 %. Minske frafall på høyere utdanning

29 Folkehøgskole har størst effekt for elever som kommer fra hjem med lav sosiokulturell status Frafaldsrisikoen på de videregående uddannelser (høyere utd.) falder med højskoleophold for unge fra ikkeudannelsesvante hjem med ca 15%. På universitetsbacheloruddannelserne, er faldet (minsker frafallet) på ca. 33% efter et års studier for denne gruppen, med højskoleophold. Minske frafall på høyere utdanning

30 Hvordan jobber folkehøgskolene i Danmark med motiverende innsats ovenfor unge? Tilbud 1: «Kombinationsprojekt» - Samarbeid mellom folkehøgskoler, UU og yrkesutdannelsene om unge mellom 16 og 25 år for å gjennomføre yrkesfag. - Forberede dem på yrkesfagutdannelse i folkehøgskolen - 20 højskoler er med i dette prosjektet ( ) - Tilbud 2: «Mentorordning» - For de som er i risiko for å aldri gjennomføre noen videregående utdannelse - Egen UU(ungdomsutdannelse)-veileder som samarbeider med folkehøgskolene - Eleven får en egen mentor som følger opp på folkehøgskolen - FFD har egen mentorutdanning -

31

32 Lärande boende? En kartläggning av folkhögskolans internat Sverige: 150 folkehøgskoler. 107 av disse skolene har internat. I 2011 tok elever «Allmänna kurser» (jmf. norsk vgs) og tok «Særskilda kurser» (jmf. norsk folkehøgskole). Ca. 1/5 av den totale elevmassen på folkehøgskolene bor på internat, dvs elever. De første svenske folkehøgskolene som ble etablert i 1868 hadde ikke internat. Internatene kom i Det har aldri vært noe krav om internat i de svenske folkehøgskolene.

33 Metode Kartleggingen bygger på: a) Statistikk fra skolene b) Telefonintervjuer med rektorene c) Data fra «Undersøkning om folkhögskolans deltagare 2010»

34 Litt tall.. Kun 22% av elevene på langkurs bor på internat. Det har vært en 20% nedgang i internatboende elever mellom Mellom 37% til 79% av elevene som tar langkurs (på skolene nevnt ovenfor) bor på internat - -> Stor variasjon mellom skolene.

35 Folkbildningsrådets deltagarundersøkning 2010 (skjema sendt ut til 5000 elever 2000 svarte på undersøkelsen (500 av dem var internatelever) Elevene opplever - At da har svært positive erfaringer fra tiden på folkehøgskolen - At de har fått mye støtte av lærerne - At de har fått bedre selvtillit - At de har lært seg å samarbeide med andre - At de har blitt mer interessert i kulturelle spørsmål - At de har blitt mer interessert i ulike fritidsaktiviteter Elever som bor på internatet opplever enda sterkere positive opplevelser på samtlige punkt ovenfor enn de elevene som ikke bor på internatet.

36 Hva mener rektorene om internatet? Internatet er en ressurs på grunn av de sosialpedagogiske muligheter som finnes. Internatet er en tilgang i «bildningsprosessen och hjelp i socialiseringen». Internatet fungerer som treningsarena for elever med særskilte bobehov. En ressurs som kan brukes til fritidsaktiviteter, øvingslokaler etc. En del av folkehøgskolens særegenhet, men det må finnes økonomiske forutsetninger for videre drift i fremtiden.

37 Hva mener rektorene om internatet? - 2 Ikke noe problem å fylle opp internatplasser. Internatet er en økonomisk belastning. Det er mer personalkrevende. Får ekstra inntekter ved sommerkurs og vandrerhjem. En del har valgt å flytte skolene inn til byene og driver skolen uten internat.

38 Hva mener rektorer på skoler som ikke har internat? Både internat og externat behøves utfyller hverandre. Finnes på ulike plasser og når ut til ulike målgrupper. «I ett externat lever man inte i en bubbla utanför världen, vi är en skola mitt i stan» Pengene går til elevene og ikke til internatdrift. Ulempene ved externat er at de ikke kan ha såkalte «riksdekkende kurser», samt at de mister de sosialpedagogiske muligheter som internatet har.

39 «Analys och diskussion» Flere av elevene, nå enn tidligere, har psykiske problem, alkohol- og eller rusproblem, sosiale problem, er kriminelle etc. Andel av elever som krever «särskilt stöd» har øket. Utgjør nå 10%-15% av elevene på internatet. Før var det vanlig at både lærere og praktisk personale bodde på skolen og deltok aktivt i internatets virksomhet. I dag er dette uvanlig. Man har isteden «inrättat funktioner som internatföreståndare och jourlärere».

40 «Analys och diskussion» -2 Internatet blir en øving i praktisk demokrati De som bor på internatet tilbringer mer tid på skolen De som bor på internatet får tettere og mer kontakt med lærerne De som bor på internatet får mer innflytelse på egen skolehverdag De som bor på internatet opplever mer positive erfaringer både på læring og sosial utvikling.

41

42 Nyttan med folklig bildning Boken bygger på flere studier av «hur olika former av kapital växer til i studieförbund och folkhögskolor» Bernt Gustavsson og Mathilda Wiklund (red.) En meget spennende artikkel av Sam Paldanius «Värdeskapande i folkhögskolans undervisning Didaktiske reflekstioner» Intervju og observasjon på to folkehøgskoler Et spesielt blikk på svakt presterende elever Ser på hvordan folkehøgskolens unike pedagogiske rammevilkår gir disse elevene økt selvtillit og erkjennelse Ser på hvordan folkehøgskolen bidrar til å gi dem en forståelse av «lærekodene» i utdanningsinstitusjoner

43

44 Er skolens praksis i tråd med eget verdigrunnlag, ikke bare med skoleplaner og brosjyrer? Selvevaluering i folkehøgskolen krav utenfra, behov innenfra? Bjørg Herberg Gloppen, Høgskolen i Hedmark Artikkel i Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 4-5, 2013: En gave til skoleslaget eller en byråkratisk øvelse? Kontroll eller kvalitetsutvikling? Det følger ikke midler til kravet om selvevaluering. Bevisstgjøring om egen praksis

45 Paideia:Tidsskrift for professionel pædagogisk praksis

46 (Forholdet mellom resultatrapportering og lærernes korpsånd)

47 Antecedents of Teachers Fostering of Student effort in Norwegian Folk High-schools Knut-Andreas Christophersen, Eivind Elstad, Are Turmo Nordic Studies in Education 3/2013 «Forfaktorer for lærernes innvirkning på elevinnsatsen i norske folkehøgskoler»

48 Samf anerkjen = oppfattet anerkjennelse fra samfunnet Målst ledelse = tydelig, målstyrt ledelse Rek-lær = rektorlærerrelasjonen (tillit) Samf anerkjen Forfaktorer og innvirkning Sos bytte 0,27 Sos bytte = sosialt bytte, gjensidighet Øko bytte = økonomisk bytte, lønn for arbeid Elevinnv = lærernes innvirkning på elevenes innsats («korpsånd») NB! Modellen forklarer ca. 25 % av variasjonen i lærernes korpsånd Målst ledelse Rek-lær 0,00 0,83 Øko bytte 0,26 0,12 Elevinnvirkning

49 Konklusjon En tillitsrelasjon mellom rektor og lærere er viktig for å fremme lærernes engasjement i arbeidet med elevinnsatsen på skolen Kvalitetsforbedringer kan best skje ved å styrke de menneskelige relasjoner mellom leder og lærere Folkehøgskolen befinner seg i et frirom når det gjelder målog resultatstyring. Hva folkehøgskolen ville oppnå med sterkere målstyring og tydelig ledelse, er et åpent spørsmål

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon Politikkdokument om skole Vedtatt av Lærernes Yrkesorganisasjons sentralstyre 16 juli 2016 Lærernes Yrkesorganisasjon `s politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Folkehøgskolene FHSR-rundskriv 18/10 Folkehøgskoleorganisasjonene Folkehøgskolebladene Oslo 10.11.10 1. Forskningsrapport

Detaljer

Education at a Glance 2016: Eksternt sammendrag

Education at a Glance 2016: Eksternt sammendrag Education at a Glance 16: Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Rapporten gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Folkehøgskole og øvrig utdanningsoppnåelse Undersøkelser av folkehøgskoleutdanningens effekt på elevenes øvrige utdanningsoppnåelse

Folkehøgskole og øvrig utdanningsoppnåelse Undersøkelser av folkehøgskoleutdanningens effekt på elevenes øvrige utdanningsoppnåelse Folkehøgskole og øvrig utdanningsoppnåelse Undersøkelser av folkehøgskoleutdanningens effekt på elevenes øvrige utdanningsoppnåelse En rapport fra forskningsprosjektet Folkehøgskole og øvrig utdanningsoppnåelse

Detaljer

NOTAT NR. 2-2011 UDDANNELSE FOR DE MANGE. Av Lars Olsen. Omtale

NOTAT NR. 2-2011 UDDANNELSE FOR DE MANGE. Av Lars Olsen. Omtale NOTAT NR. 2-2011 UDDANNELSE FOR DE MANGE Av Lars Olsen. Omtale 2 NOTAT NR 2-2011 RAPPORT NR. X 2011 Omtale av Uddannelse for de mange av Lars Olsen (Gyldendal DK 2011). Skrevet av Julie Lødrup Kr. Augusts

Detaljer

En skolehverdag med læringslyst

En skolehverdag med læringslyst En skolehverdag med læringslyst Troen på enkeltmennesket Arbeidsinstituttet i Buskerud har gjennomført et treårig prosjekt med fokus på nye og mer effektive måter å forebygge frafall på, ved å skape læringsglede

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Fravær pa Horten viderega ende skole

Fravær pa Horten viderega ende skole Fravær pa Horten viderega ende skole Horten videregående skole har hatt problemer med høyt fravær og frafall blant sine elever. Når vi skulle velge oppgave, synes vi det kunne være spennende å finne ut

Detaljer

Adolf Øien Videregående skole Trondheim Anne Karin Sveinall Rektor

Adolf Øien Videregående skole Trondheim Anne Karin Sveinall Rektor Entreprenørskap på vår måte Adolf Øien Videregående skole Trondheim Anne Karin Sveinall Rektor Adolf Øien Videregående skole Etablert 1913 Programmer: Allmenne fag 360 elever Inkludert Allmenne fag med

Detaljer

Identitetsguide. Nydalen vgs. 2016/17

Identitetsguide. Nydalen vgs. 2016/17 Identitetsguide Nydalen vgs. 2016/17 Sammen for elevene! Nydalen vgs. er en sammensatt og spennende skole med et sterkt fokus på mangfold. Vi har fem ulike avdelinger der alle elevene våre har forskjellig

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Gjennomstrømning og frafall for Generation Me - skiller de seg fra tidligere generasjoner?

Gjennomstrømning og frafall for Generation Me - skiller de seg fra tidligere generasjoner? Elisabeth Hovdhaugen Gjennomstrømning og frafall for Generation Me - skiller de seg fra tidligere generasjoner? Presentasjon, Nasjonalt studieadministrativt seminar, Stavanger Om Generation Me Hvem er

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Kvalitet i skolen. Stortingsmelding nr. 31 ( )

Kvalitet i skolen. Stortingsmelding nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) Høye mål for norsk skole Alle elever skal som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter - tidlig innsats og gode lærere Alle elever

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Læringstrykk og prestasjoner. Liv Sissel Grønmo og Trude Nilsen

Læringstrykk og prestasjoner. Liv Sissel Grønmo og Trude Nilsen Læringstrykk og prestasjoner Liv Sissel Grønmo og Trude Nilsen Oversikt Bakgrunn Utvikling i elevprestasjoner i matematikk og naturfag, Norge sammenlignet med Sverige Debatt Skolepolitiske endringer PISA-sjokk,

Detaljer

Troløse studenter på vandring. Om frafallsproblematikken i UH-sektor

Troløse studenter på vandring. Om frafallsproblematikken i UH-sektor Elisabeth Hovdhaugen Troløse studenter på vandring. Om frafallsproblematikken i UH-sektor Foredrag for FS Brukerforum Hva er frafall? Studenter som slutter i utdanningen før de har oppnådd en grad. Er

Detaljer

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2008/2009 Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på full tid over ett semester. Studiet består av tre fagmoduler der modul 1 omfatter pedagogiske emner, modul 2 språklige

Detaljer

Kandidatundersøkelse ved Høgskolen i Bodø 2010

Kandidatundersøkelse ved Høgskolen i Bodø 2010 Kandidatundersøkelse ved Høgskolen i Bodø Bakgrunn: Gjennomført i perioden: 24.11. 08.12.. Undersøkelsen er kun sendt til kandidater (Bachelor/Master) fullført i perioden 01.03.2009 31.08. med registrert

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Likeverdig og inkluderende opplæring

Likeverdig og inkluderende opplæring Elsa Skarbøvik: 1 Likeverdig og inkluderende opplæring Innlegg 15. oktober 2004 I innstillingen (nr. 268) til St.m. 30 står det om skolens mål: å gi barn og unge allmenndannelse, personlig utvikling, kunnskap

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

ZA4986. Flash Eurobarometer 260 (Students and Higher Education Reform) Country Specific Questionnaire Norway

ZA4986. Flash Eurobarometer 260 (Students and Higher Education Reform) Country Specific Questionnaire Norway ZA4986 Flash Eurobarometer 260 (Students and Higher Education Reform) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 260 STUDENTS AND HIGHER EDUCATION REFORM Ditt lokale intervjuernummer Postnummer (zipcode)

Detaljer

Elevenes arbeidsmiljø en risiko eller en ressurs? Professor Torill Larsen Hemil senteret Psykologisk fakultet Universitet i Bergen

Elevenes arbeidsmiljø en risiko eller en ressurs? Professor Torill Larsen Hemil senteret Psykologisk fakultet Universitet i Bergen Elevenes arbeidsmiljø en risiko eller en ressurs? Professor Torill Larsen Hemil senteret Psykologisk fakultet Universitet i Bergen Frafall i skolen er et folkehelse problem! Helse og utdanning Vi vet at

Detaljer

Fritt skolevalg eller sosial reproduksjon

Fritt skolevalg eller sosial reproduksjon Rapport 68/2000 Fritt skolevalg eller sosial reproduksjon HORDALAND FYLKESKOMMUNE Eksp. U.off. 2 2 SEPT. 2004 Jarl Inge Wærness Yngve Lindvig LÆRINGS ntofflsi for?skr»ing og; utvikling www. laeringslaben.

Detaljer

1 of 14 21.02.2013 10:57

1 of 14 21.02.2013 10:57 SN-sak 04/2013 1 of 14 21.02.2013 10:57 Vedlegg 1. Utkast til spørreundersøkelse. Frafall og gjennomføringsundersøkelse Hei. I vårt system har vi registrert at du begynte på bachelor i [studieprogram]

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring Utdrag fra forskningsrapporten En ordning, et mangfold av løsninger (2014) KURS I STUDIEFORBUND GIR Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte Trivsel i godt læringsmiljø Foto: vofo.no Motivasjon for videre

Detaljer

Dagsentertilbud på verdens tak

Dagsentertilbud på verdens tak Dagsentertilbud på verdens tak Tekst og foto: Anette Andrea Haugrud Kastnes Jeg valgte å gjennomføre min siste praksisperiode som vernepleierstudent ved Høgskolen i Sør-Trøndelag i Nepal sammen med 6 andre

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg 2014 Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg Fagplaner kom i 2008 Ny giv i 2010 - Intensivopplæringen startet 2011 Valgfag oppstart

Detaljer

Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014

Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014 Til (vær vennlig å videresend til) Rektor Inspektør Tillitsvalgte Styremedlemmer Vår ref.: 54/14/A 1.08 Oslo, 25.08.2014 FHF-rundskriv 22/2014 Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014 Vedlagt ligger invitasjon

Detaljer

Veivalgskonferanse 16.-17. oktober

Veivalgskonferanse 16.-17. oktober : Til skolen Rundskriv S 14-2014 Oslo, 25.08.2014 Veivalgskonferanse 16.-17. oktober Folkehøgskoleforbundet og NKF inviterer til Veivalgkonferansen 16.-17. oktober 2014. Åsane og Nordhordland folkehøgskole

Detaljer

Forskning om utdanning av innsatte i Norden Særlig fokus på Danmark

Forskning om utdanning av innsatte i Norden Særlig fokus på Danmark Forskning om utdanning av innsatte i Norden Særlig fokus på Danmark Terje Manger* Institutt for samfunnspsykologi Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Konferanse Utdannelse af indsatte i Kriminalforsorgen

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

Samarbeid hjem-skole. v/leder i FUG I. Elisabeth Strengen Gundersen. Tenor Skole, 17. september 2014

Samarbeid hjem-skole. v/leder i FUG I. Elisabeth Strengen Gundersen. Tenor Skole, 17. september 2014 Samarbeid hjem-skole v/leder i FUG I. Elisabeth Strengen Gundersen Tenor Skole, 17. september 2014 Profet i eget land? Mor til 4 og fostermor til 4 til - lykkelig gift med verdens beste mann Klassekontakt

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg

Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Skolekonferansen 2009 Sigrun Sand Høgskolen i Hedmark Opplæringsloven: All opplæring skal tilpasses evnene

Detaljer

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse i ett og samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE 2 Utdanningstilbudene gir deg et solid og unikt

Detaljer

Gjennomføring i videregående opplæring 2011

Gjennomføring i videregående opplæring 2011 Gjennomføring i videregående opplæring 2011 I Skoleporten finner dere tall for gjennomføring i videregående opplæring. Dette notatet gir en overordnet oversikt over de viktigste utviklingstrekkene. Gjennomføring

Detaljer

Kompetanseheving og utdanningsmuligheter for tospråklige lærere

Kompetanseheving og utdanningsmuligheter for tospråklige lærere Kompetanseheving og utdanningsmuligheter for tospråklige lærere Eidene 21. september 2010 Gro Svolsbru Bachelorstudium - faglærerutdanning for tospråklige lærere 3-årig utdanning; 180 studiepoeng Kan tas

Detaljer

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014 RAPPORT FRA SKOLEVURDERING Solvin skole, 3. 6. november 2014 SOLVIN SKAL VÆRE ET GODT STED Å VÆRE FOR Å LÆRE VÅRT MØTE MED SOLVIN SKOLE Stolthet og glede! God humør! Flotte elever! Flotte lærere! Engasjerte

Detaljer

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Tema: Studiemestring, studieteknikk og motivasjon Antall: 166 stk Karakterskala 1-6, hvor 1 = Svært dårlig

Detaljer

Klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte. Tønsberg den 27.05.2013 Anne K. Kostøl, SePU

Klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte. Tønsberg den 27.05.2013 Anne K. Kostøl, SePU Klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte Tønsberg den 27.05.2013 Anne K. Kostøl, SePU Innhold Kort presentasjon av prosjektet Bakgrunnen for prosjektet Grunnskolens betydning i utdanningssystemet

Detaljer

Skoleutvikling i folkehøgskolen. Sindre Vinje Rådgiver pedagogisk utvikling

Skoleutvikling i folkehøgskolen. Sindre Vinje Rådgiver pedagogisk utvikling Skoleutvikling i folkehøgskolen Sindre Vinje Rådgiver pedagogisk utvikling sindre@folkehogskole.no Pedagogisk utvikling i frilynt folkehøgskole Det felles pedagogiske utviklingsarbeidet i frilynt folkehøgskole

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag Studieplan Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag 15 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 25. mars 2010 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Mittnordiskt nätverk för entreprenörskap i skolan. Jämtlands Gymnasium Wargentin + Thora Storm vgs

Mittnordiskt nätverk för entreprenörskap i skolan. Jämtlands Gymnasium Wargentin + Thora Storm vgs Mittnordiskt nätverk för entreprenörskap i skolan Jämtlands Gymnasium Wargentin + Thora Storm vgs Norsk eller svenska? SVORSK! Midtnordiskt Nätverk för Entreprenörskap i Skolan Samarbeid mellom Jämtlands

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Prosjektet Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis. En casestudie av lærerens

Detaljer

Hur kan de nordiska folkhögskolorna arbeta för integration och inklusion bland unga.

Hur kan de nordiska folkhögskolorna arbeta för integration och inklusion bland unga. Hur kan de nordiska folkhögskolorna arbeta för integration och inklusion bland unga. Et Nordplus-prosjekt. Prosjektnummer: NAPD-2013/10221 http://www.nordplusonline.org/ Båten Vågar - Lofoten folkehøgskole

Detaljer

Prosjektet En bedre skole for elevene våre s. 1 Foto: Crestock.com

Prosjektet En bedre skole for elevene våre s. 1 Foto: Crestock.com Prosjektet En bedre skole for elevene våre 2009-2012 s. 1 Foto: Crestock.com Utviklingsmål for videregående opplæring i Nordland, FT-sak 8/2007 Å bedre gjennomføring og redusere frafall slik at Nordland

Detaljer

Kompetanseheving og utdanningsmuligheter for tospråklige. Eidene 21. september 2010 Gro Svolsbru

Kompetanseheving og utdanningsmuligheter for tospråklige. Eidene 21. september 2010 Gro Svolsbru Kompetanseheving og utdanningsmuligheter for tospråklige lærere Eidene 21. september 2010 Gro Svolsbru Bachelorstudium - faglærerutdanning for tospråklige lærere 3-årig utdanning; 180 studiepoeng Kan tas

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Realfagsstrategi Trones skole

Realfagsstrategi Trones skole Realfagsstrategi Trones skole 2016-2019 1 2 Bakgrunn for planen Sandnes er en av 34 kommuner som Utdanningsdirektoratet har valgt ut til å være realfagskommuner i 2015. I følge kunnskapsminister Torbjørn

Detaljer

Utdanningsvalg som fag og utfordring på ungdomstrinnet

Utdanningsvalg som fag og utfordring på ungdomstrinnet Berit Lødding og Solveig Holen 31.10.2012 Utdanningsvalg som fag og utfordring på ungdomstrinnet Karriereveiledning i overgangen mellom ungdomsskole og videregående opplæring NIFU Rapport 28/2012 Målsetninger

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid

Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid Hamar 9. november 2011 Sigrun Aamodt Hva viser forskning om betydningen av foreldreinvolvering i barns skoleprestasjoner? At-home-good-parenting

Detaljer

Kroppsøving og idrettsfag, faglærerutdanning, bachelorgradsstudium, Levanger

Kroppsøving og idrettsfag, faglærerutdanning, bachelorgradsstudium, Levanger Kroppsøving og idrettsfag, faglærerutdanning, bachelorgradsstudium, Levanger Kroppsøving og idrettsfag, faglærer, bachelorgradsstudium, gir deg tre studieår med fokus på lærerrollen i kroppsøving og idrett.

Detaljer

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder Overgangsprosjektet Knut Alfarnæs, prosjektleder Skoleringskonferansene fase 2, høsten 2011 Karakterer fra grunnskolen har stor betydning for gjennomføring i vgo 2 Overgangsprosjektet 12. september 2011

Detaljer

Samarbeidsavtaler mellom Hedmark fylkeskommune og NAV

Samarbeidsavtaler mellom Hedmark fylkeskommune og NAV Samarbeidsavtaler mellom Hedmark fylkeskommune og NAV Helhetlig oppfølging av ungdom og voksne i Hedmark Rådgiversamling 7. desember 2016 Forankring i overordnede strategier og planer i NAV og Hedmark

Detaljer

Likestillingens balansekunster

Likestillingens balansekunster Likestillingens balansekunster RIKETS TILSTAND Oktober 2010 Marit Alsaker Stemland KUN senter for kunnskap og likestilling LIKESTILLING? Alle får samme muligheter, rettigheter og plikter med mannen som

Detaljer

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2010/2011 Flerkulturell pedagogikk Studieplan 2010/2011 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på heltid i vårsemesteret med undervisning 2 dager i uka. Innledning

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer Stud.mag 2007 (data samlet inn høsten 2006)

Høgskolen i Lillehammer Stud.mag 2007 (data samlet inn høsten 2006) Høgskolen i Lillehammer Stud.mag 2007 (data samlet inn høsten 2006) 1. Generell trivsel og tilfredshet Hvis du skal gi en samlet vurdering av ditt lærested, hvor fornøyd vil du da si at du er? Psykologi

Detaljer

Om presentasjonen. Vi har lagt til utfyllende tekst i notat-feltet på mange av lysbildene, som dere også kan velge å bruke.

Om presentasjonen. Vi har lagt til utfyllende tekst i notat-feltet på mange av lysbildene, som dere også kan velge å bruke. Om presentasjonen Presentasjonen er bygget opp på følgende måte: Lysbilde 2-4: Om Kultur for læring. Vi mener det er vesentlig å ta med dette for å si noe om konteksten. Lysbilde 5-16: Om FoU-prosjektet.

Detaljer

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Høringsseminar for regional planstrategi for Sør-Trøndelag Trondheim 2011-12-16 Forskningsleder Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn Regional utvikling

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL http://nafo.hioa.no/om-nafo/nafosprosjekter/opplaering-av-ungdom-med-kortbotid/

Detaljer

Velkommen til. Kattegattgymnasiet

Velkommen til. Kattegattgymnasiet Velkommen til Kattegattgymnasiet 21. Mars 2013 Slide 2 Kjølnes Nord Studieforberedende program ( 1970) Yrkesforberedende program 450 m Kjølnes Sør ( 2006) Slide 4 GODT LÆRINGSMILJØ! Slide 5 HØYT FAGFOKUS!

Detaljer

Kvalitet i skolen Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)

Kvalitet i skolen Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) Presseseminar: Kunnskap om hva som må gjøres med norsk skole 1. Læreren 2. Tidlig innsats 3. Styring 4. Frafall i videregående opplæring 5. Noen myter

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Dag Wollebæk, Synne Sætrang og Audun Fladmoe Presentasjon av rapport, 23. juni 2015 Formål/hovedbidrag 1. Hva skjer i de ulike fasene av? Hvordan

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

Til lærerne VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til lærerne VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til lærerne VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til NYTT SKOLEÅR Kjære lærer I år starter over 7 000 nye elever i videregående skoler i Akershus. Å gi ungdom en kompetanse som gjør

Detaljer

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram (Vg2). Tema: Elevene tilbringer opptil ett år

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

FYR PROSJEKTET. Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR

FYR PROSJEKTET. Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR FYR PROSJEKTET Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR Innhold Hva er FYR?... 3 Målsettingen med FYR-prosjektet... 3 Horten knutepunktskole for FYR... 3 Fagkoordinatorene på Horten... 4 Prosjektledelse FYR...

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU Ledelse av et inkluderende læringsmiljø Lars Arild Myhr - SePU Disposisjon Begrepet læringsmiljø Læringsmiljø og læringsutbytte Skole hjem samarbeid Opplæringa skal opne dører mot verda og framtida og

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen

Detaljer

Frafall i videregående skole

Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt

Detaljer

Rapport om pedagogisk utviklingsarbeid 2006

Rapport om pedagogisk utviklingsarbeid 2006 Til Folkehøgskolerådet: Rapport om pedagogisk utviklingsarbeid 2006 Noregs Kristelege Folkehøgskolelag 1. Innledning 2006 var året da folkehøgskolen virkelig satset tungt på veiledning. Dette gjaldt også

Detaljer

Samfunnsfag. Side 1 av 6. Samlinger: ukene 2, 8, 14 og 18. Undervisningsdager er mandag, tirsdag og onsdag, og hele uke 18. ÅRSSTUDIUM I SAMFUNNSFAG

Samfunnsfag. Side 1 av 6. Samlinger: ukene 2, 8, 14 og 18. Undervisningsdager er mandag, tirsdag og onsdag, og hele uke 18. ÅRSSTUDIUM I SAMFUNNSFAG NO EN Samfunnsfag Studiet tar opp innhold og arbeidsmåter som er sentrale for de tre fagene som utgjør samfunnsfag i grunnskolen: samfunnskunnskap, geografi og historie. Studiet vil også være relevant

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

TRØNDERMØTET Personlig utvikling en oppgave for hele personalet

TRØNDERMØTET Personlig utvikling en oppgave for hele personalet TRØNDERMØTET 2016 Personlig utvikling en oppgave for hele personalet Sund folkehøgskole 17.-19. oktober 2016 Tema for møtet: Personlige utvikling en oppgave for hele personalet Personlig utvikling i folkehøgskolen

Detaljer

Allokering av talent og ungdommers utdanningsvalg

Allokering av talent og ungdommers utdanningsvalg Allokering av talent og ungdommers utdanningsvalg Ingvild Almås, Alexander Cappelen, Kjell G. Salvanes, Erik Sørensen and Bertil Tungodden Norges Handelshøyskole Høstkonferansen Oktober, 2013 Motivasjon

Detaljer

Informasjon til skoleeier om videreutdanning for lærere

Informasjon til skoleeier om videreutdanning for lærere Informasjon til skoleeier om videreutdanning for lærere 2016-2017 Søknadsfristen til videreutdanning for lærere er i år 1. mars. Skoleeiers frist for å godkjenne og prioritere søknader er 15. mars. Utbetaling

Detaljer

Temaene i Lærerundersøkelsen. En beskrivelse av noen av temaene i Lærerundersøkelsen. Ledelse og samarbeid ARTIKKEL SIST ENDRET:

Temaene i Lærerundersøkelsen. En beskrivelse av noen av temaene i Lærerundersøkelsen. Ledelse og samarbeid ARTIKKEL SIST ENDRET: Temaene i Lærerundersøkelsen En beskrivelse av noen av temaene i Lærerundersøkelsen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 18.09.2014 Elevundersøkelsen, Lærerundersøkelsen og Foreldreundersøkelsen kartlegger de viktigste

Detaljer

Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans?

Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans? Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans? Nord-Trøndelag fylkeskommune, 11.3.2014 Anne Sigrid Haugset og Morten Stene Trøndelag Forskning og Utvikling Todelt prosjektet «Yrkesretting og relevans

Detaljer

Generelt kan det naturligvis også være andre relevante poenger å ta med i besvarelsene enn de som er nevnt her.

Generelt kan det naturligvis også være andre relevante poenger å ta med i besvarelsene enn de som er nevnt her. Sensurveiledning sos 1000 h 15 Svar på tre av de fire oppgavene. Hver av oppgavene teller 1/3. Bestått eksamen forutsetter gjennomsnittskarakter på E eller bedre, og at minst to av oppgavene må være bestått.

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Akademikere logger ikke av

Akademikere logger ikke av Akademikere logger ikke av De er akademikere eller ledere, er midt i yrkeslivet, bor i større byer og logger ikke av selv om de går hjem. De blir oppringt, sjekker og svarer på e-post eller holder seg

Detaljer