Nyere forskning på folkehøgskolen. Sindre Vinje og Odd Haddal Januar 2014

Transkript

1 Nyere forskning på folkehøgskolen Sindre Vinje og Odd Haddal Januar 2014

2 Nyere forskning på folkehøgskolen 2013 Folkehøgskole og øvrig utdanningsoppnåelse (Norge) Analyse af højskolernes effekt på uddannelse (Danmark) Lärande boende? En kartläggning av folkhögskolans internat (Sverige) Andre studier Nyttan med folklig bildning (Gustavsson & Wiklund) Selvevaluering (Gloppen) Lærerenes korpsånd (Elstad et al.)

3 Folkehøgskole og øvrig utdanningsoppnåelse Solveig & Nicolai Topstad Borgen September 2013

4 Studien Hva er effekten av et folkehøgskoleår? Studien undersøker OM folkehøgskoleåret påvirker utdanningsoppnåelse, ikke HVORFOR eller HVORDAN Studien ser på folkehøgskolen og frafallselever fra videregående skole (den første norske studien som ser på dette) Frafallselever Studien ser på folkehøgskole og høyere utdanning Høyere utdanning

5 Internasjonal forskning Typiske trekk ved læresteder i utlandet hvor frafallselever lykkes : Få elever Tilpasset undervisning Engasjerte lærere Sosial deltakelse Sterke bånd mellom lærere og elever Behandle elevene som likeverdige Miljø med trygghet, velvære og stolthet Frafallselever

6 Frafallselevene Frafallselever er elever som har mer enn ett semesters forsinkelse 42 % blir forsinket med mer enn ett semester 32 % av folkehøgskoleelever har ikke fullført videregående skole N: personer (frafallselever født 1985, 1986, 1987) Flere elever fra yrkesfag enn allmennfag faller fra totalt Frafallselever fra allmennfag går oftere på folkehøgskole enn fra yrkesfag Kvinnelige frafallselever: større sannsynlighet for å ta et folkehøgskoleår Frafallselever

7 Folkehøgskolen og frafallselevene i videregående skole Hypotese: En folkehøgskoleutdanning øker sannsynligheten for at frafallselever fullfører videregående opplæring Konklusjon: Frafallselever som tar folkehøgskole, har større sannsynlighet for å fullføre allmennfag, mindre sannsynlighet for å fullføre yrkesfag. Frafallselever

8 Folkehøgskolen og videregående skole Sannsynligheten økes for å fullføre allmennfag for menn og kvinner (4,8 % og 6,9 %) Sannsynligheten reduseres for å fullføre yrkesfag (-16,5 % og -8,3 %) Sannsynligheten økes for å fullføre VGS for kvinner (3,4 %), reduseres for menn (-4,8 %). Frafallselever

9 Folkehøgskolen og videregående skole Mulige årsaker Effekten av folkehøgskoleåret er avhengig av elevsammensetningen og det sosiale miljøet. Mange folkehøgskoleelever har studiekompetanse og planer om høyere utdanning Folkehøgskolen «omdirigerer» yrkesfaglige elever til allmennfag («akademisering») En frafallselev må investere mer tid for å fullføre allmennfag enn yrkesfag Frafallselever

10 Folkehøgskolen og høyere utdanning Hypotese 2.1: En folkehøgskoleutdanning reduserer sannsynligheten for å endre studieprogram og studiested i løpet av studentens første bachelorgrad Hypotese 2.2: Studenter med en folkehøgskoleutdanning vil bruke mindre tid på å fullføre sin første bachelorgrad enn andre studenter Høyere utdanning

11 Folkehøgskolen og høyere utdanning N: personer, født mellom 1982 og 1987 Oppnådd studiekompetanse uten forsinkelser Sammenligner personer med og uten folkehøgskole Folkehøgskole brukes som forklaring Kontrollerer for andre variabler Høyere utdanning

12 Folkehøgskolen og høyere utdanning Studium (studieprogram) Studenter med FHS (kvinner og menn) endrer studium i samme grad som studenter uten FHS (etter 4 år) Hvis de endrer studium, gjøres dette tidligere i studiet enn andre studenter Studiested Studenter med FHS (kvinner og menn) skifter studiested oftere enn andre studenter Dette gjelder nesten hele studieperioden Høyere utdanning

13 Folkehøgskolen og høyere utdanning Sannsynligheten for å fullføre bachelorgrad etter 3 år er høyere for studenter med FHS enn uten Etter 3 år: Kvinner, 4,2 % høyere, menn 2,1 % høyere Samme tendens alle følgende år. Etter 8 år: Kvinner 6 %, menn 12 % (oppnådd bachelor) Folkehøgskole er mer effektivt enn ikke-folkehøgskole Høyere utdanning

14 Folkehøgskolen og høyere utdanning Effekt av folkehøgskoleåret eller effekt av skolepause? Studenter med FHS er mer effektive enn studenter som går direkte til studier Studenter med FHS er IKKE mer effektive enn studenter med et friår (sabbatsår) Høyere utdanning

15 Folkehøgskolen og høyere utdanning Er folkehøgskoleåret en forsinkelse? Studenter med FHS er 0,6 år eldre ved studiestart, starter studiet senere og avslutter senere (arbeidslivet) Studenter uten FHS er yngre når de fullfører enn studenter med FHS Fra 26 års alder ingen forskjell Høyere utdanning

16 Folkehøgskolen og valg av studier Menn med FHS velger humanistiske og estetiske fag 17 % oftere enn menn uten FHS, kvinner velger dem 6 % oftere Menn velger lærer/pedagogikk 3,2 % oftere, kvinner 0,6 % Menn velger administrative/økonomiske fag 16 % sjeldnere (-16 %), kvinner - 7,6 % Menn velger naturvitenskapelig/tekniske fag 6,5 % sjeldnere (-6,5 %), kvinner 0,1 % NB: Deskriptive tall. Ikke nødvendigvis slik at FHS er årsak til ulikhetene. Høyere utdanning

17 Konklusjon Folkehøgskolen er mer effektiv enn ikke-folkehøgskole for å gjennomføre første bachelor Folkehøgskoleåret reduserer ikke endringer av studier eller studiesteder, fører ikke til sikrere utdanningsvalg Hvis folkehøgskoleelever endrer studier og studiested, kommer endringene tidligere enn hos andre studenter Beskjeden effekt av folkehøgskoleåret på gjennomstrømming i høyere utdanning Folkehøgskolene bidrar i liten grad til å redusere tida som studenter bruker i høgere utdanning (Knutas et al, 2010) Høyere utdanning

18 Videre forskning Videre forskning Mest oppsiktsvekkende: Folkehøgskolens negative påvirkning på sannsynligheten for å fullføre yrkesfag. Hva kan forklaringen være? Det kan være store forskjeller innad i gruppen med frafallselever Frafallselever

19

20 Analyse af højskolernes effekt på uddannelse Utført av LANGE ANALYSER Bestilt av FFD med støtte fra Kulturministeriet. Oktober 2013

21 Effektundersøkelse av danske elever på højskole Analysen er fra oktober 2013 Effektanalyse utført av Lange analyser (bestilt av FFD med støtte fra Kulturministeriet). Analysen er basert på opplysninger fra unge. Undersøkelsen finner man på e

22 Analysen viser markante resultater på tre områder. Frafallselever øker sjansen for å begynne igjen på videregående skole dersom de tar folkehøgskole Folkehøgskole minsker sjansen for frafall på høyere utdanning Folkehøgskole har størst effekt for elever som kommer fra hjem med lav sosiokulturell status

23 Frafallselever øker sjansen for å begynne igjen på videregående skole dersom de tar folkehøgskole Delanalysens resultater viser, at der er ca. 17 % forøget chance for komme i gang med uddannelse igen, hvis et afbrud følges op med et højskoleophold. Videregående skole og frafallselever

24 For unge, der afbryder en erhvervsfaglig uddannelse, viser analysen, at højskoleophold øger chancen for at vende tilbage til uddannelse med ca. 27 %. Videregående skole og frafallselever

25 Folkehøgskole har størst effekt for elever som kommer fra hjem med lav sosiokulturell status Sandsynligheden for at vende tilbage til uddannelsessystemet efter afbrudt erhvervsfaglig uddannelse øges med ca. 55 % for unge fra ikkeuddannelsesvante hjem, hvis de tager på højskole efter afbruddet. Videregående skole og frafallselever

26 Folkehøgskole minsker sjansen for frafall på høyere utdanning Afbruddet (avbrytelse av studiet) reduceres med 6-7 %, når studerende tager på højskole forud for studiestart. Minske frafall på høyere utdanning

27 Især på universitetsuddannelserne er effekten av et højskoleophold stor. Efter ét års studier ses en reduktion i frafald på ca. 8 %, efter to års studier på ca. 10 %. Minske frafall på høyere utdanning

28 Effekten hos unge fra hjem, hvor forældrene har enten en faglært eller videregående (høyere) uddannelse, er relativt mindre: effekten af højskoleophold på frafald efter to år kun ca. 4 %. Minske frafall på høyere utdanning

29 Folkehøgskole har størst effekt for elever som kommer fra hjem med lav sosiokulturell status Frafaldsrisikoen på de videregående uddannelser (høyere utd.) falder med højskoleophold for unge fra ikkeudannelsesvante hjem med ca 15%. På universitetsbacheloruddannelserne, er faldet (minsker frafallet) på ca. 33% efter et års studier for denne gruppen, med højskoleophold. Minske frafall på høyere utdanning

30 Hvordan jobber folkehøgskolene i Danmark med motiverende innsats ovenfor unge? Tilbud 1: «Kombinationsprojekt» - Samarbeid mellom folkehøgskoler, UU og yrkesutdannelsene om unge mellom 16 og 25 år for å gjennomføre yrkesfag. - Forberede dem på yrkesfagutdannelse i folkehøgskolen - 20 højskoler er med i dette prosjektet ( ) - Tilbud 2: «Mentorordning» - For de som er i risiko for å aldri gjennomføre noen videregående utdannelse - Egen UU(ungdomsutdannelse)-veileder som samarbeider med folkehøgskolene - Eleven får en egen mentor som følger opp på folkehøgskolen - FFD har egen mentorutdanning -

31

32 Lärande boende? En kartläggning av folkhögskolans internat Sverige: 150 folkehøgskoler. 107 av disse skolene har internat. I 2011 tok elever «Allmänna kurser» (jmf. norsk vgs) og tok «Særskilda kurser» (jmf. norsk folkehøgskole). Ca. 1/5 av den totale elevmassen på folkehøgskolene bor på internat, dvs elever. De første svenske folkehøgskolene som ble etablert i 1868 hadde ikke internat. Internatene kom i Det har aldri vært noe krav om internat i de svenske folkehøgskolene.

33 Metode Kartleggingen bygger på: a) Statistikk fra skolene b) Telefonintervjuer med rektorene c) Data fra «Undersøkning om folkhögskolans deltagare 2010»

34 Litt tall.. Kun 22% av elevene på langkurs bor på internat. Det har vært en 20% nedgang i internatboende elever mellom Mellom 37% til 79% av elevene som tar langkurs (på skolene nevnt ovenfor) bor på internat - -> Stor variasjon mellom skolene.

35 Folkbildningsrådets deltagarundersøkning 2010 (skjema sendt ut til 5000 elever 2000 svarte på undersøkelsen (500 av dem var internatelever) Elevene opplever - At da har svært positive erfaringer fra tiden på folkehøgskolen - At de har fått mye støtte av lærerne - At de har fått bedre selvtillit - At de har lært seg å samarbeide med andre - At de har blitt mer interessert i kulturelle spørsmål - At de har blitt mer interessert i ulike fritidsaktiviteter Elever som bor på internatet opplever enda sterkere positive opplevelser på samtlige punkt ovenfor enn de elevene som ikke bor på internatet.

36 Hva mener rektorene om internatet? Internatet er en ressurs på grunn av de sosialpedagogiske muligheter som finnes. Internatet er en tilgang i «bildningsprosessen och hjelp i socialiseringen». Internatet fungerer som treningsarena for elever med særskilte bobehov. En ressurs som kan brukes til fritidsaktiviteter, øvingslokaler etc. En del av folkehøgskolens særegenhet, men det må finnes økonomiske forutsetninger for videre drift i fremtiden.

37 Hva mener rektorene om internatet? - 2 Ikke noe problem å fylle opp internatplasser. Internatet er en økonomisk belastning. Det er mer personalkrevende. Får ekstra inntekter ved sommerkurs og vandrerhjem. En del har valgt å flytte skolene inn til byene og driver skolen uten internat.

38 Hva mener rektorer på skoler som ikke har internat? Både internat og externat behøves utfyller hverandre. Finnes på ulike plasser og når ut til ulike målgrupper. «I ett externat lever man inte i en bubbla utanför världen, vi är en skola mitt i stan» Pengene går til elevene og ikke til internatdrift. Ulempene ved externat er at de ikke kan ha såkalte «riksdekkende kurser», samt at de mister de sosialpedagogiske muligheter som internatet har.

39 «Analys och diskussion» Flere av elevene, nå enn tidligere, har psykiske problem, alkohol- og eller rusproblem, sosiale problem, er kriminelle etc. Andel av elever som krever «särskilt stöd» har øket. Utgjør nå 10%-15% av elevene på internatet. Før var det vanlig at både lærere og praktisk personale bodde på skolen og deltok aktivt i internatets virksomhet. I dag er dette uvanlig. Man har isteden «inrättat funktioner som internatföreståndare och jourlärere».

40 «Analys och diskussion» -2 Internatet blir en øving i praktisk demokrati De som bor på internatet tilbringer mer tid på skolen De som bor på internatet får tettere og mer kontakt med lærerne De som bor på internatet får mer innflytelse på egen skolehverdag De som bor på internatet opplever mer positive erfaringer både på læring og sosial utvikling.

41

42 Nyttan med folklig bildning Boken bygger på flere studier av «hur olika former av kapital växer til i studieförbund och folkhögskolor» Bernt Gustavsson og Mathilda Wiklund (red.) En meget spennende artikkel av Sam Paldanius «Värdeskapande i folkhögskolans undervisning Didaktiske reflekstioner» Intervju og observasjon på to folkehøgskoler Et spesielt blikk på svakt presterende elever Ser på hvordan folkehøgskolens unike pedagogiske rammevilkår gir disse elevene økt selvtillit og erkjennelse Ser på hvordan folkehøgskolen bidrar til å gi dem en forståelse av «lærekodene» i utdanningsinstitusjoner

43

44 Er skolens praksis i tråd med eget verdigrunnlag, ikke bare med skoleplaner og brosjyrer? Selvevaluering i folkehøgskolen krav utenfra, behov innenfra? Bjørg Herberg Gloppen, Høgskolen i Hedmark Artikkel i Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 4-5, 2013: En gave til skoleslaget eller en byråkratisk øvelse? Kontroll eller kvalitetsutvikling? Det følger ikke midler til kravet om selvevaluering. Bevisstgjøring om egen praksis

45 Paideia:Tidsskrift for professionel pædagogisk praksis

46 (Forholdet mellom resultatrapportering og lærernes korpsånd)

47 Antecedents of Teachers Fostering of Student effort in Norwegian Folk High-schools Knut-Andreas Christophersen, Eivind Elstad, Are Turmo Nordic Studies in Education 3/2013 «Forfaktorer for lærernes innvirkning på elevinnsatsen i norske folkehøgskoler»

48 Samf anerkjen = oppfattet anerkjennelse fra samfunnet Målst ledelse = tydelig, målstyrt ledelse Rek-lær = rektorlærerrelasjonen (tillit) Samf anerkjen Forfaktorer og innvirkning Sos bytte 0,27 Sos bytte = sosialt bytte, gjensidighet Øko bytte = økonomisk bytte, lønn for arbeid Elevinnv = lærernes innvirkning på elevenes innsats («korpsånd») NB! Modellen forklarer ca. 25 % av variasjonen i lærernes korpsånd Målst ledelse Rek-lær 0,00 0,83 Øko bytte 0,26 0,12 Elevinnvirkning

49 Konklusjon En tillitsrelasjon mellom rektor og lærere er viktig for å fremme lærernes engasjement i arbeidet med elevinnsatsen på skolen Kvalitetsforbedringer kan best skje ved å styrke de menneskelige relasjoner mellom leder og lærere Folkehøgskolen befinner seg i et frirom når det gjelder målog resultatstyring. Hva folkehøgskolen ville oppnå med sterkere målstyring og tydelig ledelse, er et åpent spørsmål