Gjennomstrømning og frafall for Generation Me - skiller de seg fra tidligere generasjoner?

Transkript

1 Elisabeth Hovdhaugen Gjennomstrømning og frafall for Generation Me - skiller de seg fra tidligere generasjoner? Presentasjon, Nasjonalt studieadministrativt seminar, Stavanger

2 Om Generation Me Hvem er Generation Me? Generation Me er de som er født på 1970-, og 1990-tallet. Hva karakteriserer Generation Me? Vokst opp og blitt fortalt at de er unike. Selvrealisering er en viktig komponent. Har aldri måttet sette plikt foran egne interesser og behov (som generasjonene som opplevde krigen måtte). Sterkt selvfortroende og selvbilde, men kanskje ikke helt realistiske forventninger? Er det sannsynlig at Generation Me er annerledes når de kommer til høyere utdanning?

3 Forskjeller mellom generasjoner?

4 Fagfordeling søkere plasser (2010) Fagfordeling søkere Fagfordeling plasser

5 Frafall ift fullføring Gjennomstrømning og frafall er to aspekter av samme sak, men ikke nødvendigvis hverandres motsatser (vanlig misforståelse). Eksempel fra OECDs Education at a Glance (2010) 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % frafall fullføring Vi kan på et gitt tidspunkt si hvor stor andel som har sluttet og hvor stor andel som er ferdig, men det vil også være noen som er igjen i systemet. Viktig å definere hva som er frafall og hva som er fullføring. Gjennomstrømning og frafall kan være to distinkt forskjellige prosesser.

6 Hva er frafall? Studenter som slutter i utdanningen før de har oppnådd en grad. Er det rimelig å forvente at alle studenter har en grad som mål for utdanningen sin? Tre former for frafall (student departure): Stop-out: De som forlater lærestedet midlertidig Transfer: De som skifter fra et lærested til et annet Dropout: De som slutter helt i høyere utdanning Norske studenter har ofte ganske uryddige studieløp det er vanlig med pause i studiene. Kompliserer måling av frafall.

7 Studieflyt ved universitetene

8 Studieflyt ved de statlige høgskolene

9 Hvordan måle frafall? Kan måles gjennom survey eller registerdata. Frafall kan bare måles på etterskudd, ofte etter forholdsvis mange år. Frafallet ofte størst i starten, derfor fokus på førsteårsfrafall (retention rate). Survey: spørre alle studenter om de har fullført, byttet lærested eller sluttet. Fordel: studenten kan selv få definere seg som sluttet, vi risikerer ikke å få en overdreven frafallsrate. Ulempe: vanskelig å få god svarprosent, risiko for systematisk frafall i studien (de som har sluttet studiet tidlig har lavere svarsannsynlighet). Registerdata: finnes tilgjengelig på lærestedet. Frafall må defineres, bør ta høyde for pause ellers blir frafallsraten overdreven. Fordel: Lett tilgjengelig, men viktig med informasjon om studenters bevegelser mellom læresteder (foreløpig bare gjennom SSB data). Ulempe: får ikke informasjon om grunner til at studenter forlater studiet.

10 SSBs måte å måle frafall/fullføring, etter 10 år Andel som har fullført noen form for grad, etter foreldres utdanningsnivå

11 Beregnet andel som slutter i utdanning (dropout og transfer) Basert på Kaplan-Meier estimater fra en person-år-datafil, HF/SV/MN-fag ved universitetet kullet og 2003-kullet. Dropout definert som fraværende fra utdanning i 2 påfølgende år. 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 F ørs te s emes ter 30 % 45 % 55 % trans fer pre-reform trans fer pos t-reform dropout pre-reform dropout pos t-reform E tter 1 år E tter 2 år E tter 3 år E tter 4 år

12 Frafall i HF/SV/MN-utdanning ved universitetene Analyser basert på survival analysis på registerdata fra SSB, separate analyser for kull før reformen (1999) og kull etter reformen (2003). Frafall definert som fravær i minst to på hverandre følgende år. Sluttet i høyere utdanning (dropout) Byttet studiested (transfer) Kilde: Hovdhaugen 2011

13 Retention rates endring fra første til andre studieår Kohorten som startet i 2003 Kohorten som startet i 2005 Same institution Different Institution Not student (N=100%) Humanities BA 53 % 18 % 29 % 1955 Soc. Science BA 54 % 27 % 20 % 3039 Sciences BA 65 % 16 % 19 % 1018 Early childhood edu (BA) 84 % 4 % 12 % 1091 Engineer BA 81 % 9 % 11 % 1765 Nurse BA 88 % 4 % 8 % 2255 Health BA 85 % 5 % 10 % 1284 Social worker BA 83 % 4 % 13 % 928 Teacher edu (4year) 83 % 6 % 10 % 1449 Same institution Different Institution Not student (N=100%) Humanities BA 52 % 21 % 27 % 2194 Soc. Science BA 53 % 25 % 22 % 3285 Sciences BA 66 % 15 % 18 % 989 Early childhood edu (BA) 80 % 4 % 16 % 1177 Engineer BA 79 % 9 % 12 % 1694 Nurse BA 87 % 4 % 9 % 2126 Health BA 84 % 6 % 9 % 1138 Social worker BA 84 % 5 % 11 % 953 Teacher edu (4year) 87 % 5 % 8 % 986

14 Retention rates endring fra første til andre studieår Kohorten som startet i 2003 Kohorten som startet i 2005 Same institution Different Institution Not student (N=100%) Humanities BA 53 % 18 % 29 % 1955 Soc. Science BA 54 % 27 % 20 % 3039 Sciences BA 65 % 16 % 19 % 1018 Early childhood edu (BA) 84 % 4 % 12 % 1091 Engineer BA 81 % 9 % 11 % 1765 Nurse BA 88 % 4 % 8 % 2255 Health BA 85 % 5 % 10 % 1284 Social worker BA 83 % 4 % 13 % 928 Teacher edu (4year) 83 % 6 % 10 % 1449 Same institution Different Institution Not student (N=100%) Humanities BA 52 % 21 % 27 % 2194 Soc. Science BA 53 % 25 % 22 % 3285 Sciences BA 66 % 15 % 18 % 989 Early childhood edu (BA) 80 % 4 % 16 % 1177 Engineer BA 79 % 9 % 12 % 1694 Nurse BA 87 % 4 % 9 % 2126 Health BA 84 % 6 % 9 % 1138 Social worker BA 84 % 5 % 11 % 953 Teacher edu (4year) 87 % 5 % 8 % 986 Signifikante endringer fra 2003-kullet til 2005-kullet er uthevet.

15 Funn fra en survey av universitetsstudenter Status etter første semester Nye studenter 1999: 1925 = 100% Etter 4 år har totalt 17 % sluttet i utdanning Fortsatte studiene: 89 % Fortsatte ikke studiene: 11 % Samme Lærested: 44 % Annet Universitet: 10 % Høgskole: 28 % Utlandet: 7 % Kilde: Hovdhaugen & Aamodt 2005

16 4. oktober 2013 Grunner til frafall

17 Faktorer som bidrar til å forklare frafall Bakgrunn: Kjønn, Alder, Karakterer Foreldres utdanningsnivå Innvandrerbakgrunn Aktiv/selvstendig studiemåte Motiver og valg: Fagfelt Grunner til å begynne i høyere utdanning Utdanningsmål TRANSFER DROPOUT Kilde: Hovdhaugen & Aamodt 2005

18 Grunner til frafall Studenters grunner til å skifte lærested (transfer): hovedsakelig påvirket av "pull" faktorer: studenten ønsket å bytte til en annen institusjon og/eller et nytt studieprogram Studenters grunner til å slutte (dropout): problemer knyttet til å være i jobb, akademiske vanskeligheter og motivasjon for studiet. Bare 20 prosent av studentene som skifter lærested og 30 prosent av elevene som slutter sier at universitetet kunne ha gjort noe for å hindre dem fra å forlate lærestedet. Samtidig er det her handlingsrommet for lærestedene ligger studentene ønsker seg tettere oppfølging.

19 Faktoranalyse, grunner for å bytte lærested (transfer) Læringsmiljø Ville ha bedre undervisning, bedre informasjon Trivdes ikke sosialt ved lærestedet Ny institusjon hadde godt rykte Eksterne faktorer Lærested nærmere hjemstedet Pga familie og venner Vanskelig å finne god og billig bolig Bytte til nytt program Begynner i nytt studium, et studium som ikke fantes der de studerte Kilde: Hovdhaugen & Aamodt 2009

20 Faktoranalyse, grunner for å slutte (dropout) Undervisning og læringsmiljø Ville ha bedre undervisning og veiledning Dårlig læringsmiljø Bedre informasjon og rådgiving Trivdes ikke sosialt ved lærestedet Klare de akademiske kravene For vanskelig studium For stor arbeidsmengde For langt studium Kom på etterskudd i studiene Barnepass Fungerte dårlig å kombinere studier med familie og barn Pga omsorg for barn (barnehageplass) Finansielle grunner og motivasjon Fikk ikke studielån fordi jeg var forsinket i studiene Økonomiske problemer Kom på etterskudd i studiene Kilde: Hovdhaugen & Aamodt 2009

21 Lærestedene holdning til frafall Oppfatter frafall som noe nytt selv om frafallet har vært på samme nivå lenge. Ulike måter å se frafall på: Som et teknisk problem Som et økonomisk problem Som et omdømmemessig problem Som noe naturlig fenomen Lærestedenes tiltak for å forhindre frafall Strukturering og formalisering - organisering av studiene Progresjon og mestring Pedagogiske tiltak Sosialisering Målorientering Kilde: Hovdhaugen, Frølich & Aamodt 2010 & 2013

22 Hva kan lærestedet gjøre for å redusere frafall? Norsk høyere utdanning er relativt lite selektiv på lavere grad, høy grad av open access. Jo større selektivitet et studium har desto mindre er risikoen for at folk slutter (dropout & transfer) Få studenter som sier at lærestedet kunne ha gjort noe med beslutningen om å slutte. Men læringsmiljø spiller rolle, hva studenten møter ved lærestedet er viktig for om de fullfører eller ikke. Lærestedene har noe handlingsrom, viktig med bevissthet kring frafall på lærestedsnivå. Men også bevissthet på hvilken type data man faktisk har, om de egentlig forteller noe om frafall. Generelt problem at vi ikke vet noe om folks intensjoner når de begynner i høyere utdanning.

23 Må lærestedene forholde seg annerledes til Generation Me? For mange kan møtet med høyere utdanning bli hardt: Oppdager at det er mange andre som også er flinke. Vanskelig å bli/være vellykket i kreative yrker? Økt søkning og opptak betyr fler studenter. Har vi undervurdert et økende mangfold av studenter? Passer ikke alle studenter inn i den strammere studiestrukturen? Studentene uttrykker ønske om tettere oppfølging gjennom studiene. Utfordring når studenttallene øker? Undervisningsmetoder: ved evalueringen av Kvalitetsreformen observerte vi endringer, til mer smågruppe og skriveorientert. Men gjelder dette bildet fortsatt eller har økende studentkull gjort at man går tilbake til mer forelesning igjen? Som reform har Kvalitetsreformen hatt mer direkte målbar effekt på forskning enn på utdanning, selv om målet med reformen var bedre gjennomstrømning/ at studentene skulle lykkes.

24