Viksfjorden «Case» i EU prosjektet MERCES
|
|
- Margrethe Antonsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Viksfjorden «Case» i EU prosjektet MERCES Eli Rinde, NIVA Prosjekt Indre Viksfjord Erfaringer og resultater Fagseminar Statens Park 9. desember 2016 Tønsberg Eli Rinde 1
2 Oversikt Hva er MERCES? Hvilke restoreringsaktiviteter støttes av MERCES i Viksfjorden? Input fra Viksfjord prosjektet til MERCES? Erfaringer Suksesskriterier Business Club Nytteverdi av MERCES for Viksfjordprosjektet Rinde 2
3 MERCES Marine Ecosystem Restoration in Changing European Seas Horizon 2020 prosjekt 1. juni juni mill. EUR, ca 60 mill. NOK 28 partnere 16 land 18 forskningsinstitutt, 6 SMEs, 3 NGOs > 300 forskere Rinde 3
4 Hvorfor MERCES? Habitat tap og habitatsødeleggelse de viktigste årsaker til kollaps i bestander, at arter reduseres og utryddes marint Restaureringstiltak er nødvendige for å stanse videre nedgang Prinsipper, teknologi, verktøy, suksesskriterier fra terrestrisk restaurering kan overføres til marint miljø, som har lite restaureringserfaring Bevaring og restaurering av marine habitater/nøkkelarter basert på best vitenskapelige kunnskap krever integrert miljøforvaltning, ny kunnskap og nye verktøy Rinde 4
5 MERCES målsetting Grunn bløtbunn MERCES fokus er restaurering av ødelagte habitater med mål om å: 1. Teste potensialet til ulike teknikker og tilnærminger 2. Kvantifisere gevinsten i form av økosystemtjenester og sosio-økonomiske virkninger 3. Identifisere lovverk og styringsrammer som sikrer optimal restaureringseffektivitet Grunn hardbunn Dyp havbunn 5
6 Økosystemtjenester / sosio-økonomiske gevinster ÅLEGRAS eksempler Leveområder, høyt biologisk mangfold, produserer mat til fisk som høstes kommersielt og av fritidsfiskere Røttene binder bunnsedimentet og hindrer kysterosjon Ålegrasplantene motvirker overgjødsling og klimagassutslipp tar næringssalter og CO2 ut av vannet Motvirker råtten bunn - bringer oksygen ned i sedimentet Eli Rinde Konsekvenser for fiskeri / friluftsliv Kostnader for å oppnå / opprettholde god økologisk status (VRD)
7 Hvordan oppnå hovedmålene? MERCES vil engasjere hele restaureringssamfunn (næringsliv, akademia, samfunnsfag, humaniora, offentlig forvaltning og det sivile samfunn) til å utveksle erfaringer, identifisere styrker, svakheter og beste praksis, oppmuntre til utvikling av nye teknikker og teknologier, dele informasjon, kunnskap og «know-how» for å fremme en effektiv og bærekraftige restaureringsvirksomhet i EU. Hovedverktøy: Folkeforskning (Citizens Science) og arrangementer Rinde
8 MERCES STRUKTUR > 10 WP-er WP1: Oversikt sårbare, ødelagte habitater / tiltak i Europa WP2, WP3, WP4: Piloter - restaureringseksperimenter WP5: Økosystemtjenester WP6: Lovverk og styringsrammer WP7: Sosio-økonomisk nytte WP8: Kunnskapoverføring/ nettverk med industri WP9: Formidling WP10: Prosjektledelse 8
9 Piloter - tre habitattyper FØR ETTER Grunn bløtbunn (f eks sjøgrasenger) Grunn hardbunn (f eks tareskog) Dyp havbunn (f eks kaldtvanns koraller) Rinde 9
10 Hvilke restoreringsaktiviteter / eksperimenter i Viksfjorden støttes av MERCES? Rinde 10
11 Relevante arter for eksperimentene i Viksfjorden ~ finsk del av Østersjøen Hans Hillewaert Epifauna Blåskjell (Mytilus edulis) Eli Rinde Stillehavsøsters (Crassostrea gigas) Infauna? Hjerteskjell (Cerastoderma glaucoma) Eventuelt sandskjell (rødlistet, Mya arenaria) Robert Pillon Holger Berndt
12 Foreslåtte felteksperimenter Plante ålegras og teste påvirkningen av tre faktorer: Restaurering (f.eks injeksjon av luft) mot ikke restaurering Forekomst av skjell mot fravær av skjell Type skjell: infauna (hjerteskjell) mot epifauna (blåskjell eller stillehavsøsters) Alternativt: blåskjell mot stillehavsøsters i Viksfjorden (infauna kan være problematisk) Bruk av C. gigas til å rense næringssalter, kan betraktes som et tiltak mot den invaderende arten. Krever sannsynligvis at østersen blir fjernet før gyting. (Så begrenset utsetting: januar-juli?)
13 Blåskjell el stillehavsøsters Eksperiment oversikt Restaurert område Ikke-restaurert område Ålegras + Blåskjell 15 ruter plantet juni 2017 Ålegras + Blåskjell 15 ruter plantet juni 2017 Ålegras + Hjerteskjell 15 ruter plantet juni 2017 Ålegras + Hjerteskjell 15 ruter plantet juni 2017 Ålegras + Blåskjell + Hjerteskjell 15 ruter planted juni 2017 Ålegras + Blåskjell + Hjerteskjell 15 ruter planted juni 2017 Ålegras (kontroll) 15 ruter plantet juni 2017 Ålegras (kontroll) 15 ruter plantet juni 2017
14 Eksperiment utførelse Rutene: 25x25 cm (lett å arbeide med, lett å replisere) 15 ruter ukentlige/månedlige undersøkelser (frekv. må vurderes) 5 ruter avsluttes hvert år gjennom innsamling av alt materiale Utplanting: ålegras og skjell i naturlige tettheter (feltundersøkelser mai 2017, el eksisterende data) Metodikk feste planter til nedbrytbart nett (metodikk koord i MERCES) (tetthet utplantet må justeres i forhold til hva som finnes) Uplanting på naken mudderbunn nær engene (> 2 m fra kanten) naturlig dybde (2-3 m) -ikke fjerne infauna før utplanting (dvs naturlig infauna tilstede)
15 Måleparametre Målinger før utplanting: Tetthet ålegras tetthet epifauna tetthet infauna Kontinuerlige målinger (uke/mnd): lys drift alger temperatur bølgeslag epifytter beiting vannsøyle N og P sediment sulfider sediment kornstørrelse porevann N og P ålegras vekst/produksjon arealutbredelse til ålegraset blad C:N forhold Målinger ved innsamling: ålegras tetthet ålegras over:under sediment biomasse epifauna biomasse/ant. Infauna biomasse/ant.
16 Mulige eksperimenter > eksponert område Viksfjorden - beskytta ålegrasenger. I Finland vil en av faktorene være eksponeringsgrad og ikke restaurering (de har ikke restaureringsprosjekter der) Tilsvarende eksperiment på mer bølgepåvirka sted aktuelt Ikke-Restaurert Bølgeeksponert sted Ålegras + Blåskjell 15 ruter plantet juni 2017 Ålegras + Hjerteskjell 15 ruter plantet juni 2017 Ålegras + Blåskjell + Hjerteskjell 15 ruter planted juni 2017 Ålegras (kontroll) 15 ruter plantet juni 2017
17 Input fra Viksfjord prosjektet til MERCES? Erfaringer både administrativt, hvordan prosjektet ble etablert og finansiert, organisering, metodikk, teknologi osv Suksesskriterier? Hva har vært nødvendig for å få til finansiering, engasjement osv. Deltagelse i MERCES business Club? Deltagelse i andre MERCES aktiviteter, som seminarer, nettseminarer osv? Bidrag / deltagelse i felteksperimentene? (koordinering av enkelte MERCES innsamlinger/målinger med det som gjøres i prosjektet) Rinde 17
18 MERCES Business Club WP8: co-leader: Eva RamirezLlodra, NIVA EU vil stimulere: partnerskap mellom innovativ vitenskap, bedrifter og politikkutforming Interesserte vil få invitasjon! MERCES business club (WP8) Egen portal, nettseminarer planlegges Rinde 18
19 MERCES Business Club fordeler: Fortrinnsrett til resultatene fra testing av ny metodikk En lydhør 'Bransjeportal for spørsmål om marin restaurering En «one-stop service» fra forskere, jurister og økonomer som spesialiserer seg innen marin restaurering Mulighet til å kjøpe seg inn i feltprosjekter og å påvirke forskningen Introduksjon til bedrifter over hele Europa for å komplementere kompetanse Informasjon om nye forretningsmuligheter innen marin restaurering på tvers av landegrenser og bransjer Nyhetsbrev rettet mot bedrifters behov med fokus på kommersielle casestudier og feltstudier En interaktiv nettseminar-serie med fokus på praktisk anvendelse av ny vitenskap Rinde 19
20 MERCES Blue Growth MERCES aims to make a sea change in how industries, academia and policy makers in Europe work together gjennom å: forbedre EU s vitenskapelige kunnskap om marin restaurering bidra til EUs marine direktiver implementere en Restaurerings Agenda styrke industriell kapasitet på feltet øke konkurranseevnen til EU i verdensmarkedet for restaurering tilby nye jobbmuligheter Rinde 20
21 Nytteverdi av MERCES for Viksfjord prosjektet? Ny kunnskap: artikler, rapporter, MERCES nettside etc. Alle leveranser: Deltagelse på konferanser, workshops, webinar (webinar arranger av MARINE ECOSYSTEM SERVICES PARTNERSHIP Ny metodikk, nye verktøy Inkludert testing av disse i praksis i Viksfjorden Restaurerings-manualer Nye mulighet for blågrønn vekst? Rinde 21
22 MERCES nettside Forfatternavn
23 TAKK! Forfatternavn
Restaurering av marine naturtyper eksempler fra EU-prosjektet MERCES og det norske Viksfjord-prosjektet
Restaurering av marine naturtyper eksempler fra EU-prosjektet MERCES og det norske Viksfjord-prosjektet Eli Rinde, Hartvig Christie og Camilla W. Fagerli Det 9. nasjonale seminaret om restaurering av vassdrag
DetaljerStatus og erfaringer fra MERCES, et omfattende europeisk samarbeid om restaurering av marine habitater
Status og erfaringer fra MERCES, et omfattende europeisk samarbeid om restaurering av marine habitater Eli Rinde, med bidrag fra Hartvig Christie, Trine Bekkby, Camilla W. Fagerli, Eva Ramirez-Llodra,
DetaljerÅlegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters
Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters Eli Rinde, NIVA Biologisk mangfold i Follo 22. november 2016, Kulturhuset på Ås 1 Ålegrasenger - en rik og viktig naturtype
DetaljerAichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold
Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold 2011 2020 Visjon for 2050 I 2050 er det biologiske mangfoldet verdisatt, bevart, restaurert og bærekraftig
DetaljerInternasjonale mål for biologisk mangfold
Internasjonale mål for biologisk mangfold 2011-2020 FNs konvensjon om biologisk mangfold har tre målsetninger: Aichimålene Bevaring av biologisk mangfold Bærekraftig bruk av biologiske ressurser Rettferdig
DetaljerNasjonal handlingsplan mot stillehavøsters - Crassostrea gigas Status pr Maria Pettersvik Arvnes Kyst og sedimentseksjonen Sandefjord
Nasjonal handlingsplan mot stillehavøsters - Crassostrea gigas Status pr 1.2.2016 Maria Pettersvik Arvnes Kyst og sedimentseksjonen Sandefjord tirsdag 2.2.2016 Handlingsplanen et oppdrag fra KLD Oppdraget
DetaljerIndre Viksfjord sett gjennom marinbiologenes (vann)kikkert. Havforskningsinstituttet Flødevigen Forskningsstasjon
Indre Viksfjord sett gjennom marinbiologenes (vann)kikkert Frithjof Moy og Torjan Bodvin Havforskningsinstituttet Flødevigen Forskningsstasjon Store grønnalgematter Store grønnalgematter truer ålegressengenes
DetaljerHelhetlig forvaltningsplan for Oslofjorden, utfordringer og muligheter
Helhetlig forvaltningsplan for Oslofjorden, utfordringer og muligheter Roar Jonstang Ordfører i Færder kommune Leder i Færder nasjonalparkstyre Styreleder vannområde Horten- Larvik Livsgrunnlag og identitet
DetaljerStillehavsøsters. Kompetansesamling
Stillehavsøsters Kompetansesamling 15.11.17 Stillehavsøsters Flatøsters Stillehavsøsters Stillehavsøsters kompetansesamling 17. november 2017 2 Stillehavsøsters Crassostrea gigas Gyter ved temperaturer
DetaljerFremmede arter: Stillehavsøsters. Kartlegging, økologisk effekt og tiltak
Fremmede arter: Stillehavsøsters Kartlegging, økologisk effekt og tiltak Stillehavsøsters Introdusert art (første observasjoner i Norge 2003) I dag; tilstede langs hele kysten av Skagerrak Kjønnsmoden
DetaljerInterreg Nord Process-SME project «Business Model Innovation for Process Industry SMEs»
Interreg Nord Process-SME project «Business Model Innovation for Process Industry SMEs» 02.10.2018 Interreg Nord Prosess-SMB prosjekt To prosjektsøknader ble slått sammen av Interreg sekretariat, ettersom
DetaljerForvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009
Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Resultat 1) Fastsette naturkvaliteter/ økosystemer som skal bevares 2) Definere bevaringsmål 3) Identifisere
DetaljerNaturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud
Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud 10.03.06 Hva skjer med Jordas naturrikdom? Jordas biologiske mangfold trues
DetaljerVil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO,
Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO, 24.11.05 Bakgrunn Jordas biologiske mangfold trues, også i Norge Stortinget har vedtatt
DetaljerBefaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras
Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras Anders Lundberg, geograf og botaniker På forespørsel fra Terje Jacobsen, Hordnesveien 140, foretok jeg en befaring i Porsavika-Djupevika på Hordnes,
DetaljerHensyn til naturmangfold i plansaker og verneplaner
Hensyn til naturmangfold i plansaker og verneplaner Planlegging Planlegger Ø D E Nasjonale forventinger utarbeidet av regjeringen Regjeringens forventinger til reg. og kom. planlegging Fylkeskommunene
DetaljerPlassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold
RAPPORT L.NR. 6572-2013 Plassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold Rett fra nettet «Texturisert» Paint brush Norsk institutt for vannforskning RAPPORT
DetaljerKunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking
Møteplass Marin Fremtidens fiskerinæring Bergen 5 des 2011 Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking Reidar Toresen Framtidige utfordringer Innen overvåking
DetaljerRådgivende Biologer AS
Rådgivende Biologer AS NOTAT Tilstandsovervåkning av ålegraseng i Eltarvågen ved lokaliteten Rennaren i Rennesøy kommune 2018 Av: Joar Tverberg Til: Grieg Seafood Rogaland AS ved Liv Marit Årseth Dato:
DetaljerTemaer: Kartlegging av marint biologisk mangfold i Troms Tilførselsprosjektet Resipientundersøkelser og akvakultur Møte i kystgruppa Fylkesmannen i Troms 14.01.2010 Nina Mari Jørgensen, Guttorm Christensen
DetaljerRESCAPE. Systematisering av erfaringer for å forbedre framtidige restaureringsaktiviteter i Norge. Berit Köhler, Dagmar Hagen, Marianne Evju
RESCAPE. Systematisering av erfaringer for å forbedre framtidige restaureringsaktiviteter i Norge Berit Köhler, Dagmar Hagen, Marianne Evju Restoration in a changing landscape Rescape Nytt NINA satsingsprogram
DetaljerBærekraftig bruk av kystsonen
Bærekraftig bruk av kystsonen Kunnskap for fremtidens vannforvaltning, SFT 15-16 april 2009 forutsetter en kunnskapsbasert forvaltning Et viktig område som har vært truet av en ikke-bærekraftig utvikling
DetaljerTilstandsregistrering Ålegrass, Indre Viksfjord,
Tilstandsregistrering Ålegrass, Indre Viksfjord, 29.09.2017 TILSTANDSREGISTRERING ÅLEGRASS, INDRE VIKSFJORD, 29.09.2017 SIDE 1 Innledning Ålegrass inngår som et av de biologiske kvalitetselementene som
DetaljerUtviklingen av tarekråkebollesituasjonen
Utviklingen av tarekråkebollesituasjonen i Nordland Fylkesmannsamlingen i Bodø 12. juni 2012 Eli Rinde, Hartvig Christie (NIVA) 1 Oversikt Hvor finner en stortare og sukkertare? Hvor og hvorfor har tareskog
DetaljerS T I L L E H A V S Ø S T E R S
S T I L L E H A V S Ø S T E R S Stillehavsøsters På verdensbasis regnes fremmede arter som en av de største truslene mot naturmangfoldet, bare overgått av arealbruksendring som større årsak til tap av
DetaljerRAPPORT L.NR Plassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold revidert rapport
RAPPORT L.NR. 6721-2014 Plassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold revidert rapport Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør
DetaljerKva veit vi om naturtypar i sjø langs kysten vår og i Hordaland?
Kva veit vi om naturtypar i sjø langs kysten vår og i Hordaland? Eli Rinde, NIVA Forvaltning av naturmangfaldet i sjø Dagskonferanse 7. november 2017, Universitetsaulaen i Bergen Eli Rinde 1 Oversikt Bakgrunn
Detaljer«Marinbiologiske aspekter»
«Marinbiologiske aspekter» Fagtreff om «Forurensninger fra marinaer og småbåthavner skjerpede krav» Eli Rinde (NIVA) CIENS, forskningsparken, Oslo 27. August 2012 Eli Rinde 27 august 2012 1 Konflikter
DetaljerKonsekvenser av småbåthavner for ålegrasenger
Konsekvenser av småbåthavner for ålegrasenger Arbeidspakke under «Bit-for-bit» prosjektet ledet av UMB (Knut Bjørn Stokke) Eli Rinde (NIVA) og Frithjof Moy (HI) Fylkesmannsamlingen i Bodø 12. juni 2012
DetaljerEffekter av småbåthavner på ålegrasenger
Effekter av småbåthavner på ålegrasenger Eli Rinde (NIVA) PRAKTISK BRUK AV NATURMANGFOLDLOVEN 4. desember 2012, Trondheim Eli Rinde 4. desember 2012 1 Konflikter mellom småbåthavner og naturmiljø og biologisk
DetaljerFelleskomponenter i et internasjonalt perspektiv. Brukarrådet 2017 Seniorrådgiver Lars Erik Myhre
Felleskomponenter i et internasjonalt perspektiv Brukarrådet 2017 Seniorrådgiver Lars Erik Myhre Globale trender Innbyggere og virksomheter opptrer globalt Innbyggerne har rettigheter på tvers av landegrenser
DetaljerTilstandsdokumentasjon Område A, C+ D Dato
Tilstandsdokumentasjon Område A, C+ D Dato 29.04.15 Posisjon A N 59,0496 E 10,1584 Trasse: 15 m NØ Vanntemperatur ca 8-10 grader Område Antall Enht Voksedybde Dybde 1,2 m Mengde / tetthet Lite fast ålegrass,
DetaljerVåtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11
Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Verdien av verdens våtmarker Våtmarker bidrar med sentrale økosystemtjenester Vannsikkerhet,
DetaljerINTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning
INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer
DetaljerOppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet: Utredning av en norsk modell for et program for teknologiutvikling i vannbransjen
Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet: Utredning av en norsk modell for et program for teknologiutvikling i vannbransjen Line Ø. Angeloff, FHI, VAnnforsk fagseminar 28.11.18 Oppdrag - mandat Store
DetaljerVannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint
Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva Ferskvann Marint Noen begreper Karakterisering: Identifisering av vannforekomster og vanntyper Kartlegging av belastninger (tilførsler, inngrep)
DetaljerIntegrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett
Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett All domestisert oppdrett av dyr skaper påvirkning! Akvatisk mat produksjon har stor potensiale at bli økologisk bærekraftig
DetaljerNOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Kartlegging av ålegras. Sammendrag
NOTAT Oppdrag 960168 Sandbukta Moss Såstad, Saks. Nr 201600206 Kunde Bane NOR Notat nr. Foruresent grunn/006-2017 Dato 17-03-2017 Til Fra Kopi Ingunn Helen Bjørnstad/ Bane NOR Rambøll Sweco ANS/ Michael
DetaljerForundersøkelse og alternative undersøkelser
Forundersøkelse og alternative undersøkelser Miljøseminar Florø 07.02.2017 Pia Kupka Hansen Miljøundersøkelser av oppdrettslokaliteter NS9410:2016 Forundersøkelse Hvorfor gjøre en forundersøkelse Hvor
DetaljerHva kan tang og tare brukes til?
Tare- grønn energi fra havet? Seminar hos FKD 25.10.11 Hva kan tang og tare brukes til? Forskningssjef Trine Galloway SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Tang og tare er internasjonale råstoff Kilde: Y Lerat,
DetaljerResultater fra kartleggingen i Hordaland. Bruk av kartleggingsdata ved planlegging av småbåthavner. Tone Kroglund. Norsk institutt for vannforskning
Norsk institutt for vannforskning Resultater fra kartleggingen i Hordaland Bruk av kartleggingsdata ved planlegging av småbåthavner 1 Kartlegging i Hordaland Ålegras Bløtbunnsområder i strandsonen Tareskog
DetaljerSamarbeidsprosjekt, NIVA og HI Rapport ferdig juni 2017 Finansiert av: Ny vekst i Agder (AA/VA FK) Partnerskapet for Blå Vekst HI NIVA
Samarbeidsprosjekt, NIVA og HI Rapport ferdig juni 2017 Finansiert av: Ny vekst i Agder (AA/VA FK) Partnerskapet for Blå Vekst HI NIVA Øyvind Kaste 21.09.2017 1 Stort fokus på blå vekst Dvs. økt bærekraftig
DetaljerMålsettinger og prioriteringer
Strategiplan for virkemiddelapparatet: Målsettinger og prioriteringer Steinar Bergseth, Forskningsrådet Dialogmøte om marin bioprospektering 22.09.10 Regjeringen vil legge til rette for forskning og næringsutvikling
DetaljerHorisont 2020 et byprogram? 20. januar 2016 Janicke Giæver og Ingunn Borlaug Lid, Forskningsrådet. Horisont 2020
Horisont 2020 et byprogram? 20. januar 2016 Janicke Giæver og Ingunn Borlaug Lid, Forskningsrådet Horisont 2020 Horisont 2020 Smarte og bærekraftige byer : 230 mill. EUR i 2016/17 - byer, næringsliv og
DetaljerFra stedbaserte naturressurser til verdifulle opplevelser: Reiselivet i den nye bioøkonomien
Fra stedbaserte naturressurser til verdifulle opplevelser: Reiselivet i den nye bioøkonomien Seminar: Besøksforvalting i norsk natur Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Oppsummering av BIOTOUR
DetaljerFHF Strategisamling 2. juni Pia Kupka Hansen
FHF Strategisamling 2. juni 2010 Pia Kupka Hansen Miljøvirkninger av utslipp av næringssalter og organisk stoff før og nå Hvordan vi løste problemene tidligere Pågående forskning Fremtidige miljøpåvirkninger
DetaljerMillennium Ecosystem Assessment (MA); erfaringer fra den norske pilotstudien. Signe Nybø Assisterende forskningssjef NINA
Millennium Ecosystem Assessment (MA); erfaringer fra den norske pilotstudien Signe Nybø Assisterende forskningssjef NINA Disposisjon Formålet med pilotstudien Utvikling av rammeverket Likheter mellom MA-arbeidet
DetaljerFigur 1. Forslaget til planendring med bryggeløsning inntegnet. UTM-koordinater i kart angir ruter på 20x20m.
Vedlegg 3 til foreslått detaljregulering småbåthavn ved Filtvet: Virkninger på naturmangfold Her vurderes virkninger av planendringsforslaget i Figur 1 på naturmangfoldet i influensområdet. Figur 1. Forslaget
DetaljerNeste utlysning i EU s 7. rammeprogram. Hvilke muligheter finnes? Vannforsk årsmøte 2012
1 Neste utlysning i EU s 7. rammeprogram. Hvilke muligheter finnes? Vannforsk årsmøte 2012 2 Internasjonale muligheter Pågående og nylig avsluttede prosjekter- bruk resultatene! EUs 7. rammeprogram siste
DetaljerStillehavsøsters en framtidig trussel for biologisk mangfold og friluftsliv i Oslofjorden?
Stillehavsøsters en framtidig trussel for biologisk mangfold og friluftsliv i Oslofjorden? Av Eli Rinde et al Eli Rinde, Torulv Tjomsland, Dag Hjermann, Magdalena Kempa, André Staalstrøm, Pia Norling 1,
DetaljerOMRÅDEREGULERING FRIER VEST VURDERING AV TILTAKETS KONSEKVENSER FOR KJENTE NATURTYPELOKALITETER
OMRÅDEREGULERING FRIER VEST VURDERING AV TILTAKETS KONSEKVENSER FOR KJENTE NATURTYPELOKALITETER WKN notat 2019:1 10. MAI 2019 N o t at 2 019:1 Utførende institusjon: Kontaktperson: Ola Wergeland Krog
DetaljerNaturmangfold i sjø mer enn bare ålegress. Maria Pettersvik Arvnes, Kyst- og sedimentseksjonen. Trondheim
Naturmangfold i sjø mer enn bare ålegress Maria Pettersvik Arvnes, Kyst- og sedimentseksjonen. Trondheim 12.11.2014 Innhold Økosystembasert forvaltning Kunnskapsgrunnlaget for økosystembasert forvaltning
DetaljerListerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge
Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner
DetaljerTilstandsdokumentasjon, posisjon A,B,C+D:
Tilstandsdokumentasjon, posisjon A,B,C+D: 03.12.14 Om rapporten Feltdagen 03.12.14, ble holdt for å få en vurdering av tilstanden etter sommeren og høsten ålgeblomstring. Det var klart og kaldt vær på
DetaljerFORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng
FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til Anne Britt Storeng Disposisjon Bakgrunnen for forvaltningsplanene Hva er en forvaltningsplan Hva skal en forvaltningsplan
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017
HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017 (Rev. 2015-02-05) Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 2 2. MÅL FOR PERIODEN 2012-2017... 2 2.1 Medlemmene... 2 2.2 Økonomi...
Detaljer«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden,
«Våre fjell er områder for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, naturen, befolkningsstrukturen, utfordringene og mulighetene. De bør derfor
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING
HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2017-2022 (Rev. 9.2.2017) Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 2 2. MÅL FOR PERIODEN 2017-2022... 2 2.1 Medlemmene... 2 2.2 Økonomi... 2
DetaljerARCT STAKEHOLDER MAPPING TOOL SAMFUNN = MILJØ = NÆRINGSLIV = LOVVERK
ARCT STAKEHOLDER MAPPING TOOL SAMFUNN = MILJØ = NÆRINGSLIV = LOVVERK ARCT STAKEHOLDER MAPPING TOOL MVP READY AND TESTET READY FOR MARKET Fremtidens verktøy Gir umiddelbar tilbakemelding Morsomt = engasjerer
DetaljerNOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Økologisk tilstandsklassifisering av ålegras i Mossesundet og Verlebukta. Sammendrag
NOTAT Oppdrag 960168 Sandbukta Moss Såstad, Saks. Nr 2018002800 Kunde Bane NOR Notat nr. Not_002_20180323_Bane NOR_2018002800_Temanotat - Ålegras Dato 23.03.2018 Til Fra Kopi Ingunn Helen Bjørnstad/ Bane
DetaljerEventer september- desember 2015
Eventer september- desember 2015 September 03/09/2015 Bioeconomy WG meeting. Beskrivelse: Dette møtet tar blant annet for seg oppdateringer fra ulike arbeidsgrupper i forhold til biobasert økonomi. Det
DetaljerBit for bit utbygging i kystsonen konsekvenser for natur og samfunn
Bit for bit utbygging i kystsonen konsekvenser for natur og samfunn Knut Bjørn Stokke (UMB) DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN Kort om prosjektet Samarbeid mellom UMB (Institutt for landskapsplanlegging),
DetaljerMiljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré
Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling 12.-14. juni 2015 Eva Degré Føringer fra MD for 2012 Økt kunnskapsinnhenting og tilgjengeliggjøring av miljø og kartdata Arealplanlegging for sikring av
DetaljerPotensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2
Potensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2 Kom-Til-Tare seminar med forvaltningen 22. november 2017 Ålesund, via Skype fra NIVA-Oslo
DetaljerSaksutskrift. Naturmangfoldloven - Høring av forslag til forskrift og faggrunnlag for prioriterte arter
Saksutskrift Naturmangfoldloven - Høring av forslag til forskrift og faggrunnlag for prioriterte arter Saksbehandler: Eli Moe Saksnr.: 13/00302-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalget for miljø-,
DetaljerVannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles
Vannforvaltning Innholdsfortegnelse 1) Vannregioner - kart 2) Vannregionmyndigheter - kart 3) Økosystembasert forvaltning Vannforvaltning Publisert 24.06.2009 av Miljødirektoratet ja Godt vannmiljø er
DetaljerVIKEN Teknologinettverk - Fra Nettverk til Klynge
VIKEN Teknologinettverk - Fra Nettverk til Klynge Møte 09.05.2017 Heidi Svensen SEW-Eurodrive Hans Bjørn Paulsrud VIKEN Hvorfor Hva Hvordan Innsats 09.05.2017 Side 1 Gevinster VIKEN Teknologinettverks
DetaljerHåndbok forslag til innhold
Intro WP5 Håndbok forslag til innhold Kartlegging av brukerinteresser Karakterisering av vassdrag Bruk av indikatorer For fysiske og økologiske forhold For brukerinteresser Verdivurderinger Monetære Ikke-monetære
DetaljerKjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her.
Forventninger til MAREANO Innlegg av Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter
DetaljerE-læringskurs. Marianne Holmesland
E-læringskurs Marianne Holmesland 01.03.18 22/09/2017 This project has been co-funded by the Erasmus+ Programme of the European Union, Key Action 2, Identifier: 2015-1-UK01-KA202-013710 1 ALTAS- Assistive
DetaljerFORANDRE KJØPESENTER TIL FYRTÅRN INNEN ENERGIEFFEKTIVISERING!
FORANDRE KJØPESENTER TIL FYRTÅRN INNEN ENERGIEFFEKTIVISERING! www.commonenergyproject.eu TEST DIN KUNNSKAP! HVOR MANGE m 2 MED KJØPESENTER HAR BLITT RENOVERT I EUROPA GJENNOM COMMONENERGY-PROSJEKTET (2013
DetaljerBRUK AV TJENESTEDESIGN OG BRUKEROPPLEVELSE (UX) VED UB
IT konferansen 2016 BRUK AV TJENESTEDESIGN OG BRUKEROPPLEVELSE (UX) VED UB Andrea Gasparini, Universitetsbiblioteket, UiO & Institutt for Informatikk, UiO 1 Agenda 2 Hva er burkeropplevelsen (UX) i det
DetaljerMarie Curie Actions: European Industrial Doctorate. Per Magnus Kommandantvold, Internasjonal avd. 9/12-11
Marie Curie Actions: European Industrial Doctorate Per Magnus Kommandantvold, Internasjonal avd. 9/12-11 EUs 7. RP: Budsjettfordeling I Cooperation 32.413 II - Ideas 7.510 III - People 4.750 IV - Capacities
DetaljerNasjonale retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler - status
Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler - status Bibsys-konferansen 14. mars 2017 / Sigrid Tollefsen Politisk engasjement for overgangen til åpen publisering og optimal tilgang
DetaljerTilstandsdokumentasjon, ålegrass, område A, B C+ D Dato
Tilstandsdokumentasjon, ålegrass, område A, B C+ D Dato 24.06.15 Grønnalger i overflatestilling innover mot reservatet (24.06.15). Generell observasjon 24.06.15: Etter et drøyt år med registreringer ser
DetaljerPilot-T. Innovasjon for fremtidens transportløsninger. Norges forskningsråd John Vigrestad Mette Brest Jonassen
1 Pilot-T Innovasjon for fremtidens transportløsninger Norges forskningsråd John Vigrestad Mette Brest Jonassen 28.08.2018 2 28.08.2018 Forskningsrådets rolle og oppgaver Økt verdiskapning i næringslivet
DetaljerVurdering av terrestriske kompensasjonstiltak. Dagmar Hagen NINA, Ottar Michelsen NTNU, Anders Foldvik NINA
Vurdering av terrestriske kompensasjonstiltak Dagmar Hagen NINA, Ottar Michelsen NTNU, Anders Foldvik NINA Mitigation hierachy Velge «riktig» lokalisering, alternativ lokalisering Avbøtende tiltak gjennom
DetaljerDyrking av tare i IMTA
Dyrking av tare i IMTA Aleksander Handå, Ole Jacob Broch, Silje Forbord, Jorunn Skjermo Årsmøte Norsk algeforening, Bergen 23. mai 2013 Næringsstoffer fra lakseoppdrett som ressurs i IMTA? Fôr (100% N)
DetaljerMiljøteknologiordningen
Miljøteknologiordningen Pilot og demonstrasjonsanlegg for miljøteknologi Bodø 15.4.16 Roger Hatling, seniorrådgiver www.innovasjonnorge.no Vi er tilstede i hele Norge + ca. 30 utekontorer Våre eiere: NFD
DetaljerKvalitetssikring av internasjonale IT-prosjekter innen bank og finans. Industrial Management
Kvalitetssikring av internasjonale IT-prosjekter innen bank og finans 1 To tankekors Konvertering av IT systemer cross country - anslag Konverteringskostnad ca 250 Mill & Økt driftskostnad +10 Mill/år?
DetaljerNasjonalt program for leverandørutvikling
Foto: Jo Michael Nasjonalt program for leverandørutvikling Framtidens byer 17. mars 2010 Nasjonalt program for leverandørutvikling Presentasjon 1. Bakgrunn nasjonalt leverandørutviklingsprogram 2. Om programmet,
DetaljerÅpen tilgang til vitenskapelig publisering
Åpen tilgang til vitenskapelig publisering Forskningsrådets policy Divisjon for vitenskap Norges forskningsråd 2014 Norges forskningsråd Postboks 564 1327 Lysaker Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70
DetaljerDette er SINTEF. Mai Teknologi for et bedre samfunn
Dette er SINTEF Mai 2014 Vår visjon: Vår rolle Skape verdier gjennom kunnskap, forskning og innovasjon Levere løsninger for bærekraftig utvikling Utvikle og drifte forskningslaboratorier Sette premisser
DetaljerVi veileder din bedrift i det europeiske markedet
Vi veileder din bedrift i det europeiske markedet Finn en rådgiver i din region Title of the presentation Date # Enterprise Europe Network Et integrert nettverk Til stede i hele landet Norske partnere:
DetaljerRandsoneaktiviteter i EU - Norsk prosessindustri?
Randsoneaktiviteter i EU - Norsk prosessindustri? Work-shop Måleteknologi og seperasjonsteknologi 23.03 2010 Reidar Arneberg Teknova Europeiske forskningsarena Europeiske forskningsarena Mulige gevinster
DetaljerTareskogens betydning for sjøfugl
Tareskogens betydning for sjøfugl Svein Håkon Lorentsen, NINA Tycho Anker Nilssen Signe Christensen Dalsgaard, NINA Geir Systad, NINA SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, 27. 28. april 2017 Tareskog
DetaljerStøtteordninger for petroleumssektoren. Tarjei Nødtvedt Malme, Programkoordinator PETROMAKS 2 Anders J. Steensen, Programkoordinator DEMO 2000
Støtteordninger for petroleumssektoren Tarjei Nødtvedt Malme, Programkoordinator PETROMAKS 2 Anders J. Steensen, Programkoordinator DEMO 2000 PETROLEUMSFORSKNINGEN Andre finansierende departement: Kunnskapsdepartementet
DetaljerSmart spesialisering i Nordland
Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering
DetaljerNår forskning og bedriftutvikling gir suksess. Den nye generasjonen elæring, 21. september 2005
Når forskning og bedriftutvikling gir suksess Den nye generasjonen elæring, 21. september 2005 Et prosjekt med fremdrift og entusiasme Deltakere i LAP-prosjektet Brukerbedrifter: Forskningsinstitusjoner
DetaljerLogistikk for matspesialiteter
LogiMat Logistikk for matspesialiteter Logistikk for matspesialiteter Kick off, Trondheim, 12.06.2012 Bakgrunn Vekststrategiprogrammet og LogiMat forprosjekt Utfordringer: Små og mellomstore produsenter
DetaljerVi veileder din bedrift i det europeiske markedet
Vi veileder din bedrift i det europeiske markedet Hvem? 600 partnerorganisasjoner 53 land 3000+ rådgivere Våre tjenester EU-regelverk Finne europeiske partnere Teknologioverføring Utvikle din bedrift i
DetaljerVedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking
Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking Oslo, 08.04.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/3431 Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav
DetaljerFylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar
Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 09.01.2017 Tid: 09.30 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 1/17 17/97 Interreg-prosjekt
DetaljerNorCRIN. Norwegian Clinical Research Infrastructure Network Nettverk mellom forskningsstøtteenheter ved de 6 universitetssykehusene i Norge
NorCRIN Norwegian Clinical Research Infrastructure Network Nettverk mellom forskningsstøtteenheter ved de 6 universitetssykehusene i Norge Bakgrunn Ønske om bedre klinisk behandling Ønske om forskningsbasert
DetaljerPilotprosjekt Nord-Norge
2016 Pilotprosjekt Nord-Norge "Utviklingsplattform for testing og validering av nye løsninger for drift av kraftsystemet i Nord-Norge" Statnett FoU Innhold OPPSUMMERING... 3 1.1 NASJONAL DEMO - SMARTGRIDSENTERET...
DetaljerDESIGN FOR ALLE - STRATEGI FOR NYSKAPING OG KONKURRANSEFORTRINN ONNY EIKHAUG PROGRAMANSVARLIG, DESIGN FOR ALLE
DESIGN FOR ALLE - STRATEGI FOR NYSKAPING OG KONKURRANSEFORTRINN ONNY EIKHAUG PROGRAMANSVARLIG, DESIGN FOR ALLE Agenda Om Norsk Designråd Om Design for alle Design for alle som strategi for nyskaping Cases
DetaljerInnovasjonsplattform for UiO
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017
HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017 (Rev. av 27. feb. 2012) Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 2 2. MÅL FOR PERIODEN 2012-2017... 2 2.1 Medlemmene... 2 2.2 Økonomi...
DetaljerHelgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet
Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer
Detaljer