PARADIS HOSPITAL av Henrik Lundberg, sivilarkitekt mnal, KAP, publisert

Transkript

1 PARADIS HOSPITAL av Henrik Lundberg, sivilarkitekt mnal, KAP, publisert Legg det nye sykehuset til Paradis! Nye Stavanger Universitetssykehus er under planlegging. Prislappen er foreløpig på 10 mrd. Det er en betydelig investering, som bør gjøres på den måten som gagner samfunnet best. Både kommunene, fylket og staten har som mål å få til en bærekraftig byutvikling. Beskrivelser av utfordringer og mål er mange og lange, men de følges sjelden opp i handling. Man har sett problemet, men velger likevel gårsdagens løsninger. Diskusjonen rundt lokalisering av det nye sykehuset er et eksempel på at det ikke er bærekraftig byutvikling, men andre hensyn som veier tyngre. Sykehuset har som kjent et betydelig antall reisende, lokalisering vil derfor bety mye for miljøprofilen. Akkurat nå er det en liten dragkamp mellom Sandnes og Stavanger som begge tilbyr tomter ved motorveien. Begge ønsker sykehuset fordi det gir nær service til innbyggerne og mange arbeidsplasser. Begge sier at de kan sette opp en ekstra busslinje for å sikre miljøprofilen. Men ingen av plasseringene er særlig bærekraftige. Begge vil medføre en betydelig vekst i transportbehov, hovedsaklig bilbasert. Stavanger ønsker sykehuset plassert ved universitetet på Ullandhaug. Plasseringen av universitetet er i seg selv et feilgrep, sett i et bærekraftperspektiv. Å legge sykehuset her vil være å forsterke feilgrepet. En ekstra negativ effekt er at sykehuset planlegges plassert ned mot Grannes, uten kontakt med universitetet, slik at det i tillegg blir et transportbehov mellom de to. Et sentralt, underliggende argument synes å være at sykehuset må ligge direkte knyttet til motorveien, for å unngå kødannelser når store grupper ansatte slutter på jobb samtidig. Biltigjengelighet og vegkapasitet blir derved premissgiver, og slik ender man opp med å velge gårsdagens løsning. St. Olavs hospital i Trondheim er fremtidsrettet prosjekt. Det et godt eksempel på både en bærekraftig lokaliseringspolitikk og god urban byggeskikk. Dette universitetssykehuset ligger på byområdet Øya, nært Trondheim sentrum. Det er regionens største arbeidsplass, med en høy andel gående, syklende og kollektivreisende. Sykehuset er utformet som en by med gater og kvartaler, godt integrert i eksisterende bystruktur.

2 Lokalisering av det nye Stavanger Universitetssykehus burde være fundert på en bærekraftig byutvikling. Den store investeringen burde anvendes slik at prosjektet svarte på flere utfordringer enn det skapte. Derfor burde det nye sykehuset plasseres i Paradis. Her vil det bli knyttet til Jærbanen med eget stopp og Rv 44 som er regionenes hovedkollektivakse. Det betyr at en betydelig andel av reisene kan gjøres kollektivt. Sykehuset vil ligge innefor den utbygde by, med en betydelig befolkningsmengde som kan nå sykehuset til fots eller pr sykkel. Plasseringen gir kort avstand til Stavanger sentrum og vil derfor også bidra til å styrke sentrum. Motsatt vil en motorveglokalisering bidra til å trekke energi ut av sentrum. Staten står som eier av Paradisområdet, gjennom Rom eiendom. Tomten er på 120 mål. Med en utnyttingsgrad på 150 % vil det være plass til de m2 det nye sykehuset krever. På Ullandhaug planlegges en utbygging med tomtestørrelse på 350 mål, dvs en utnyttingsgrad på ca 50 %. En tetthet som i seg selv er lite bærekraftig arealbruk. Plassert i Paradis vil sykehuset være en viktig brikke i bærekraftig byutvikling. Staten har en anledning til å vise at det tenkes helhetlig; der både bypolitikk, helsepolitikk og egen arealforvaltning ses i sammenheng. Kommunen(e) kan demonstrere handlekraft i bærekraftpolitikken, og regionen kan få et fremtidsrettet pilotprosjekt. DOBBEL SÅ STOR TOMT Av Henrik Lundberg, sivilarkitekt mnal, KAP, publisert Sykehuset i Stavanger trenger tomt som er 300daa. I Trondheim klarte de seg med 150daa. Sykehusene er planlagt like store KOM TIL PARADIS, HOSPITAL Tom Hetland kommenterer sykehuslokaliseringen i fredagens Aftenblad. Han mener at Paradis kan

3 bli for liten tomt. Dette fordi sykehuset ønsker en tomt på 300 daa, mens paradis kun er 120 daa. Jeg er usikker på om dette er riktig. St Olavs Hospital i Trondheim, som jeg brukte i mitt opprinnelige innlegg, er på m2. Det er bygget på en tomt med størrelse på 155 daa. Innenfor denne tomten er det mulig å bygge er fremtidig byggetrinn 2 på m2. Det gir et sykehus på m2 Stavanger ønsker seg et sykehus på m2, med utvidelsesmulighet til m2. Hvis man legger St Olavs byggetetthet til grunn for et sykehus i Paradis kan det bli m2. Kanskje kan man både bygge høyere og tettere i Paradis på grunn av terrengfallet og slik få plass til enda mer sykehus. Hvis tomten skulle vise seg å være for liten kan de øvrige arealene ligge i dagens sykehusområde på Våland. For hva skal dette området ellers brukes til? Det er ikke langt mellom sykehusområdet på Våland og Paradis. Tomten strekker seg helt ut til dagens Hillevågstunnell. Samvirke mellom Våland og Paradis kan være gunstig i byggefase, med nærhet mellom eksisterende og nybygg. Og det kan være en velfungerende permanent løsning. Alle bilene man er bekymret for at skal fylle opp trenger ikke å bli problematisk. Man kan tenke seg et p-hus i begynnelsen av sykehusområdet, feks vis-à-vis tunnelåpningen i Hillevågsveien. Til sykehuset i Trondheim er det satt av 1000 parkeringsplasser. Av de som jobber på St Olavs Hospital kommer 80 % med kollektiv, sykkel eller gående. Syklingen er så omfattende at man nå gjør om bil p- plasser til sykkel-p-plasser. Svært mange av de ansatte på SUS har bosatt seg på Våland, Storhaug og andre nærliggende bydeler nettopp for å slippe å kjøre bil til jobben. Derfor er det i dag sannsynligvis en lavere bilandel pr arbeidsplass enn gjennomsnittet ellers. Det vil bli vanskelig å holde på denne på Ullandhaug. HVORFOR VIL DE IKKE TIL PARADIS? av Henrik Lundberg, sivilarkitekt mnal, KAP, publisert

4 Sykehuset har utlyst en konkurranse om skisseprosjekt for nytt sykehus. Nå skal plasseringen avgjøres og tre tomter skal vurderes; Våland, Ullandhaug og Stokka. Paradis skal ikke vurderes, selv om dette er en statlig eid tomt. Sykehuset har naturlig nok et helsefaglig perspektiv på lokaliseringen. Næringsforeningen har engasjert seg ut fra et næringspolitisk perspektiv. Til nå har det byplanfaglige perspektivet vært fraværende, bortsett fra mitt avisinnlegg i vår. Det er to tema som må bringes inn i vurderingen av hvor det nye sykehuset skal bygges. Det ene er de nasjonale klimamål. For byutvikling innebærer de at all vekst i transport skal dekkes av kollektiv, gående og syklende. Det blir vanskelig med en 'billokalisering' av sykehuset. Det andre er sentrifugalkraften som sprer byen utover på et stadig større område. Den begynte på 60-tallet og virker fortsatt. Den svekker stadig sentrum. Hver gang en ny, større funksjon skal lokaliseres flyttes den ut av sentrum. Nytt sykehus kan være en anledning til å styrke sentrum. Dagens sykehus Sykehuset er regionens største arbeidsplass. De jobber skift, og kommer og drar til ulike tider gjennom døgnet. I dag bor 70 % av de ansatte nærmere enn 3km fra sykehuset. De har bosatt seg slik for å slippe å være avhengig av bil. Det har vært mulig fordi sykehuset ligger midt mellom tre bydeler med til sammen boliger. Andel gående, syklende og kollektivreisende er 55% for sykehuset. Det er ingen annen virksomhet som har en så høy andel. Snittet for kollektivreisende forøvrig i regionen er på 7% Sykehuset generer 6 millioner reiser pr år. Omsatt til daglig trafikk gir det biler (ådt), hvis alle kjører selv. Forsøk å legge dette til dagens trafikk på motorveien. Ullandhaug Den aktuelle tomten på Ullandhaug ligger egentlig på Grannes, like ved motorvegavkjørselen. Det er omtrent 1 km opp til campus. Næringsforeningen mener at det nye sykehuset kan generere en helseindustri som vi skal leve av etter oljen. Kunnskap fra den høyteknologiske utvinningsindustrien skal overføres til helsefaget, og slik skal det bygges ny industri. En besnærende tanke - og vi er jo mange som er bekymret for livet etter oljen. Næringsforeningen trekker frem Houston som forbilde for utviklingen av helseindustri, med utgangspunkt i oljeindustri. Her er det ikke gitt at helseindustrien sprang ut av oljenæringen. Byen hadde en relativt sterk helsekompetanse som utgangspunkt. Noe vi ikke har. Nylig ble det advart fra Brussel at Stavanger kan ende opp som Detroit om vi ikke klarer å omstille oss. Houston og Detroit har noen fellestrekk. Det ene er et dødt bysentrum, det andre er at næringen blomster i et belte rundt byen, den såkalte 'fettrand'. I Europa er det nå en trend at kunnskapsbedrifter søker lokalisering i urbane miljøer. Her til lands er utviklingen i Bjørvika et godt eksempel. Store organisasjoner som DnB og Gjensidige flytter fra motorveglokalitet til kollektivknutepunkt i den urbane del av byen. Det er også slik at sykehuset ikke behov for å ligge nær universitetscampus for at vi skal få medisinutdanning. Forskjellig beliggenhet fungerer i Bergen, Trondheim og Oslo. Biluavhengig Paradis har regionens beste kollektivtransport. Her er både stopp på dobbeltsporet og Bussvei 2020, begge hovedakser i kollektivtransporten. En kombinasjon som få andre steder har. Et sykehus i Paradis knyttet på det regionale nettverket. Ansatte og pasienter kan enkelt sette seg på toget eller bussen, fordi dette nettverket dekker store deler av regionen. Ullandhaug vil aldri komme i nærheten

5 av denne kvaliteten. Kollektivløsning hit må regionen ta selv. Staten har ikke fulgt opp med midler til slikt i andre sykehuslokaliseringer. Når vi vet hvor tungt det er å få realisert bussveien, blir det meget uheldig å legge sykehuset til et sted som ikke har kollektivtransport, og hvor det heller ikke er planer for det i den nærmeste fremtid. Paradis ligger nær tre bydeler med til sammen innbyggere. Det er varierte bydeler som betyr at et bredt spekter av de ansatte har mulighet for å finne bolig i relativ nærhet til et sykehus her. Det betyr også at mange av brukerne, besøkende og pasienter kan ta seg dit uten å bruke bil Styrke sentrum I Trondheim ble nylig landets største sykehus bygget. St Olavs Hospital ble lagt til en sentrumsnær tomt, fordi en utflytting ville utarme livet i bysentrum. Med denne beliggenheten unngår man at brukere og ansatte setter seg i bilen. De vil da velge å legge sine ærend til det nærliggende sentrum. Hvis de hadde kjørt bil ville de sannsynligvis valgt å dra til et kjøpesenter. Sykehuset i Trondheim er bygget opp rundt gater, plasser og parker, med en bebyggelse formet som kvartaler. En urban struktur, med førsteetasjer som rommer utadvendte tilbud. Slik er sykehuset blitt en levende bydel. Med en slik bystruktur kunne et sykehus i Paradis knytte sammen bydelene Våland og Storhaug og forbinde området til sentrum. Verd å nevne er at dette sykehuset har en andel på 80 % gående, syklende og kollektivbrukende. Det er plass Paradis er litt mindre enn området for St Olavs Hospital. Byggstørrelsen vil bli omtrent lik i Stavanger og Trondheim. Mens bebyggelsen i 5-6 etasjer i Trondheim, kan det bygges i 7-8 etasjer i Paradis (halvparten av de 16 som er foreslått). Da vil det være plass til hele sykehuset. Sykehuset har i dag m2 på Våland. Mye av dette er relativt nytt og velfungerende. Derfor bør også en delt løsning vurderes. Næringutvikling er byutvikling Det er på tide at vi ser næringsutvikling i sammenheng med byutvikling. Skal vi klare en nødvendig omstilling må vi bruke arealene våre på en annen måte enn i dag. Beslutningstakerne må forstå at det handler om å skape smarte byer; bærekraftige, attraktive og vinnere over tid.

6 SYKEHUS I FRISK BY av sivilarkitekt mnal Henrik Lundberg, KAP, publisert Jeg har forståelse for at sykehusledelsen ikke ønsker å komplisere lokaliseringsprosessen med å ta inn Paradis som nytt alternativ. Imidlertid er de positive byutviklingsgevinstene ved dette alternativet så store at det ville være meget uheldig hvis beslutningene ble fattet på feil grunnlag. Derfor vil jeg komme med noen presiseringer: Ja, det er nok mulig å måle tomten til St Olavs Hospital til 200 daa hvis man tar med et par-tre parker som utgjør daa. Paradis er 120 daa utenom jernbanen. Bygges det lokk over denne, samt at man tar med det ubebygde arealet langs Lagårdsveien og transformasjonsarealet i begynnelsen av Hillevågsveien er arealet 180 daa. Områdene langs Lagårdsveien er utbyggingsområder i forslag til sentrumsplan. Tar man med gamle Statens hus og brannstasjonen, slik sentrumsplanforslaget gjør, samt sporområdene frem til gravlunden er arealet over 220 daa. Det er klart at dette arealet er mer krevende å bebygge enn en et åpent jorde. Og det er nettopp derfor vi har fått en så utvidet by, med lav tetthet og store, tilfeldige tomrom inne i mellom bebyggelsen. For å få en mer bærekraftig by er det nødvendig å konsentrere bebyggelsen før man tar i bruk nye, ubebygde områder. Jeg forstår sykehusets planleggere ikke vil gi seg i kast med unødvendig krevende tomter, de har nok med å sette sammen et komplekst romprogram. Men nå skal jo sykehuset avholde en konkurranse mellom landets beste arkitekter og sykehusplanleggere. Da kan jo sykehuset overlate til dem å undersøke brukbarheten av Paradis som sykehustomt. Paradis behøver ikke være et tilleggsalternativ. Det kunne kanskje være lurt å erstatte Stokka, særlig fordi Fylkesmannen allerede har advart mot dette alternativet, fordi det ligger i jordbruksland.