For å komme frem til utviklingsretning ble det ble bestilt en scenarie- utredning for byutikling i Haugesund. Kriterier for utredning:

Transkript

1

2 For å komme frem til utviklingsretning ble det ble bestilt en scenarie- utredning for byutikling i Haugesund. Kriterier for utredning:

3

4

5

6

7

8 Arbeidsplasser Viser at arbeidsplass potensialet er mange ganger så høyt i næringsområdene som i sentrum.

9 HANDEL OG KONTORER UTENFOR SENTRUM GIR MINDRE «BYLIV» OG HØYERE BILAVHENGIGHET. Handel er den viktigste årsaken til byliv og omfatter over 30% av aller reiser. Når mye av veksten i detaljhandel kommer utenfor by- og tettstedssentrene, svekker det grunnlaget for nye investeringer i sentrum. Samtidig blir mange handelsreiser lengre enn tilsvarende reiser til sentrum, og samlet transportbehov øker. Høy biltilgjengelighet og parkeringsdekning i eksterne næringsområder gir også bilen øket fordeler, og det blir vanskeligere p bygge opp om gange og sykling og kollektivtransport. For 15 år siden var handelen i sentrum og Raglamyr like store.

10 Regional areal- og transportplan vedtatt i juni.

11 GANGE OG SYKLING PÅ KORTE REISER Gang-/sykkelandelen på arbeidsreiser, handlereiser og ærende: Aksdal sentrum ligger på ca 12 %, ca 15 % til Kopervik og Åkra sentrum, 30 % til HAUGESUND SENTRUM. Reiser innenfor små og store tettsteder er gjennomgående kortere enn andre reiser. I tettstedene har det derfor høy prioritet å utvikle sammenhengende infrastruktur med høy kvalitet for gange og sykling. Boligområder, sentrumsområder, skoler, idrettsplasser og andre mål punkt bindes sammen, slik at mer av interntrafikken kan skje med gange og sykling, klimautslippene kan reduseres og folkehelsen styrkes. Mange korte reiser (2/3 under 3 km)

12

13 Premisser for anbefaling i KVU Det vil bære begrensede midler til å gjennomføre tiltakene. Statens vegvesen ønsker å prioritere satsing på gang- og sykkelvegutbyggingen i byområdet. Videre er ny Karmsund bru og videre utbygging av E134 høy prioritet. Haugesundsområdet er sterkt bilbasert område med høy andel bilturer på korte reiser. For at en skal lykke med målet om å begrense biltrafikken i Haugesund, et det en absolutt betingelse at planene for en mer konsentrert arealbruk i ATP blir fulgt opp i videre utbygging av Haugesundsområdet. Videre må en være villige til restriktive virkemidler for biltrafikken i form av parkeringsrestriksjoner og trafikantbetaling, - utbygging av forbedrede forhold for gående og syklende må følges opp med restriksjoner for biltrafikken for at en skal få den ønskede vridningen mot mer miljøvennlige transportformer. Det er en utfordring at Haugesund byområde omfatter to kommuner som må være enige om slike tiltak for at de skal kunne fungere.

14 KS1

15 Vedtak i Bystyret, Haugesund innspill NTP

16 ROGALAND FYLKESKOMMUNE Fra Saksprotokoll NASJONAL TRANSPORTPLAN (NTP) HØRING Rogaland fylkeskommune anbefaler at byregionen på Haugalandet på sikt blir del av arbeidet med bymiljøavtaler. Fylkeskommunen anbefaler i denne sammenheng at det utarbeides en egen bystrategi egnet for mellomstore byregioner.

17 Vedtak i Haugesund Bystyret Takst- og rabattsystemet holdes på dagens nivå. Forventet finansieringsramme i perioden blir på om lag 2,6mrd. Kroner. Når situasjonen for vår region bedrer seg ihht. næringslivet sin situasjon og arbeidsledighet tas saken opp til ny vurdering.

18

19 SAMFERDSEL: Veiprosjekter for 1,8 milliarder kroner må vrakes dersom fylkestinget i Rogaland støtter fylkesrådmannens innstilling, og ikke setter opp bompengetakstene og reduserer rabattene i Haugalandspakken. Politikerne bestemmer, og vi respekterer deres valg. Selv om vi har en annen vurdering og anbefaling, sier veisjef Astrid Eide i Rogaland. Dessuten kan en rekke mindre prosjekter for trafikksikring og bygging av gang- og sykkelveier bli strøket fra prioriteringslistene. Hva med Karmsundgata sør som skal ha byggestart neste år? Jeg vil anta at det skal mye til for å stoppe det prosjektet. Men alt er mulig så lenge arbeidet ikke er lyst ut på anbud, sier Eide.

20 SKJOLDAVIK-SOLHEIM Vegprosjektet E134 Skjoldavik- Solheim er ein del av stamvegen mellom Haugesund og Drammen Prisen for prosjektet var 416 millionar kroner. 360 millionar kom frå Haugalandspakken, resten statlege midlar.

21

22

23 FV 47 KARMSUNDGATA Anerkjenner behovet for fremkommelighet for bil inn til regionssenteret Ser at «park and ride» bil-buss i randsonene i mellomstore byer fortsatt ikke er et reelt alternativ. Ser at den vedtatte kommunedelplanen for KGT samtidig forårsaker «byskade» og deling av byområdet Registrerer at en av forutsetningene for anbefalingen i KVUen er kulvertløsning gjennom deler av sentrum Hvordan står denne anbefalingen i forhold til kommunedelplanen?

24

25

26 HVA GJØR HAUGESUND NÅ? Bestille et snarveiprosjekt, på alle barneskolene. Gir grunnlag for å kunne søke på små midler. Trafikksikkerhetsmidler. Regulere i byområde, pilotprosjekt og Oslostandard

27 HAUGESUND SINE FORDELER Haugesund har tydelige byfordeler med en robust sentrumsstruktur/kvadratur. Fortsatt tyngdepunktet for arbeidsplasser/reiser. Sykehus som største arbeidsplass sammen med verftet planlegger utvidelse i sentrum. Det er fortsatt mulig å snu utviklingen i forhold til etableringer. Sterke forventninger til staten at de bidrar nå. Det kan bli for sent dersom dagens utvikling fortsetter 10 år til.

28