Fakultetsstyret for Profesjonshøgskolen Møte nr: 01/2014 Møtested: Rom 3003, Universitetet i Nordland Dato: Tidspunkt: 09:00-12:00

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Fakultetsstyret for Profesjonshøgskolen Møte nr: 01/2014 Møtested: Rom 3003, Universitetet i Nordland Dato: Tidspunkt: 09:00-12:00 Innkalling går til: Navn Funksjon Representerer Rita Lekang Leder EKS Arne Hjalmar Hansen Nestleder EKS Johanne Alteren Medlem FAG Grethe Bøe Knudsen Medlem FAG Solrun Holm Medlem FAG Rita Solbakken Medlem FAG Gisle Pettersen Medlem TEK Julie Amundsen Medlem STU Kristoffer Grorud Medlem STU Godkjenning av innkalling og saksliste. Godkjenning av protokoll fra forrige møte. Rita Lekang Utvalgsleder Saksliste: Saksnr. Sakstittel Unntatt offentlighet VS 1/14 Godkjenning av innkalling VS 2/14 VS 3/14 OS 1/14 Godkjenning av protokoll fra forrige møte. Budsjett 2014 for Profesjonshøgskolen Prosjektarbeid knyttet til opprettelsen av forskningsparken "High North Innovation Centre" (HNIC) OS 2/14 Studieprogram 2015/2016 OS 3/14 OS 4/14 Arealbehov PHS og åpent landskap - muntlig orientering Rekrutteringsarbeid våren muntlig orientering 1

2 VS 1/14 Godkjenning av innkalling VS 2/14 Godkjenning av protokoll fra forrige møte. 2

3 Universitetet i Nordland Saksnummer: Møtedato: Fakultetsstyret for Profesjonshøgskolen 3/ Arkivreferanse: 2014/347/ Sak: Budsjett 2014 for Profesjonshøgskolen Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret vedtar korrigert budsjett for Profesjonshøgskolen med en samlet budsjettramme på kr , i tråd med vedlagte forslag. Jarle Jørgensen kontorsjef 3

4 SAKSUTREDNING Sak: Saksbehandler: Budsjett 2014 for Profesjonshøgskolen Jarle Jørgensen Vedlegg 1 Møteprotokoll - Universitetsstyret, møte UiN - budsjett Tallbudsjett 2014 for Profesjonshøgskolen Bakgrunn Styret for Universitetet i Nordland vedtok i møte den 12. desember 2013 budsjettrammer for fakultetene for Budsjettramme for PHS er beregnet til kr Dette er en økning på ca. 1,8 mill. kr. i forhold til den foreløpige budsjettrammen fakultetet måtte forholde seg til ved budsjettutarbeidelsen i høst. Økningen skyldes i hovedsak at fakultetet har fått gjennomslag for at den sterke kostnadsøkningen som følger av økt kompetanseheving må kompenseres. Fakultetet utarbeidet i forkant av styremøtet 12. desember en oversikt over de årlige merkostnader knyttet til økt kompetanse. Fakultetet har på denne bakgrunn fått en økning på 1,5 mill. kr. i budsjettrammen. Den resterende økningen i budsjettramme er knyttet til økt uttelling i forskningskomponenten, i tillegg til lønnsmidler for ny stipendiatstilling fra om med desember I tillegg til økningen på 1,8 mill. kr. som ble vedtatt i styret for UiN i desember kan fakultetet øke kostnadssiden i budsjettet med 1,3 mill. kr. knyttet til følgende forhold: Overskudd fra 2013 (foreløpig) : kr Kompensasjon for ansatt med verv i Utdanningsforbundet : kr Avsetning av SAK-midler til GLU Narvik fra 2013 til 2014 : kr Avsetning av midler til refusjon øvingsundervisning LUKK : kr Sum : kr Dette innebærer at budsjettet kan økes med ca. 3,1 mill. kr. ut over kostnadsrammen på kr som ble utarbeidet høsten Styrkingen av budsjettrammen innebærer at det ikke vil være like stor behov for øyeblikkelige tiltak, selv om mange av de tiltakene som ble foreslått i det foreløpige budsjettutkastet vil bli gjennomført som planlagt. Dette er helt nødvendig, da fakultetet på tross av å ha fått 3,1 mill. mer til disposisjon, fortsatt vil ha en budsjettramme som reelt sett er lavere i 2014 enn i I budsjett for 2014 har fakultetet som kjent fått en reduksjon på ca. 3,7 mill. kr. knyttet til lavere studiepoengproduksjon i 2012, i tillegg til at midlertidige ordninger for støtte til kompetansehevingstiltak er tatt bort. 4

5 Følgende tiltak ble presentert i fakultetets budsjettsak før jul, for å få tilpasset driften til budsjettrammen for 2014: - Opptaksstopp for videreutdanning i diabetessykepleie H14 - Opptaksstopp for GLSM (Grunnleggende lese- og skrivevansker) H14 - Opptaksstopp for Adventure knowledge H14 - Opptaksstopp for Mat og helse H14 - Vurdere opptaksstopp ut over dette for studietilbud med dårlig rekruttering - Iverksette full samkjøring av vitenskapsteori for alle masterutdanninger - Vurdere omfang av FoU-tildeling både V14 og H14 - Sikre at en større andel av tildelt FoU-tid benyttes inn i mot EFV - Midlertidige stillinger forlenges ikke hvis udekket behov kan løses gjennom bruk av timelærere - Vurdere overtallighet som følge av endringer i studieprogram - Sondere mulighetene for økt arbeidsdeling med blant annet Høgskolen i Nesna når det gjelder enkelte studietilbud/emner Som en følge av økt budsjettramme har fakultetsledelsen besluttet at det likevel skal tas opp til Videreutdanning i diabetessykepleie høsten Studietilbudet har tidligere hatt god søkning, samtidig som kostnadene er relativt lave sammenlignet med mange andre studietilbud. Når det gjelder FoU-tid er det besluttet å redusere denne med 5 prosentpoeng våren 2013 for deler av personalet. Vedtaket vil gjelde for de med mer 30% eller mer FoU-tid, men med en del unntak, blant annet for personell i førstelektor- eller PhD-løp. Det er foreløpig ikke tatt stilling til behovet for eventuell reduksjon av FoU-tid også i høstsemesteret 2014, men målet er at fakultetet skal kunne gå tilbake til de tidligere FoU-satsene. Når det gjelder FoU-tid er det likevel grunn til å bemerke at samlet tildelt FoU-tid ved fakultetet er langt høyere enn for få år siden, som følge av at en høyere andel av personalet nå er tilsatt i førstestillinger. Når det gjelder midlertidige stillinger så blir de fleste av disse forlenget ut vårsemesteret, for å unngå utstrakt bruk av timelæreravtaler. Den økte budsjettrammen foreslås på denne bakgrunn disponert på følgende måte: Styrking lønnsbudsjett Sykepleie og helsefag Styrking lønnsbudsjett Lærerutdanning, kunst- og kulturfag Styrking lønnsbudsjett Senter for praktisk kunnskap Styrkingen vil delvis skje i form av at forutsetninger om ledighet i stillinger fra og med (permisjoner, oppsigelser, etc.) tas ut av budsjettet. I tillegg legges det inn midler til nytilsettinger ved SPK, og videre muliggjøres tilsetting av vikarer/nytilsatte som følge av at personell slutter/går av ved de andre fagenhetene. Ut over dette legges det også inn økte ressurser til timelærere ved LUKK, en budsjettpost som var kuttet betydelig i det tidligere budsjettforslaget. Fakultetet har gjennom 2014 bygd opp en virksomhetskapital (gjennom overskudd på eksternt finansiert virksomhet, EFV) på ca. kr ,-. Fakultetet har gjennom flere år hatt en målsetning om å bygge opp avsetninger som for eksempel kan benyttes til strategiske tiltak eller fungere som en buffer i dårlige tider. Det foreslås på denne bakgrunn at virksomhetskapitalen ikke disponeres i første omgang, og at det tas stilling til eventuell bruk av 5

6 denne på et senere tidspunkt (formelt sett må det søkes rektor virksomhetskapitalen disponeres). Det kan nevnes at samlet virksomhetskapital ved UiN er på over 10 mill kr., noe som innebærer at de øvrige fakultetene har langt større virksomhetskapital enn det PHS har. Fakultets største utfordring de nærmeste årene vil fortsatt være de økonomiske konsekvensene av den raskt økende førstestillingsandelen ved fakultetet. Dette gir ikke bare økte lønnskostnader pr. fagstilling, men forutsetter også flere ansatte ved fakultetet, gitt samme undervisningsomfang og at vedtatte mål om FoU-andel ved fakultetet skal opprettholdes. På kort sikt vil det derfor fortsatt være behov for et sterkt kostnadsfokus, selv om kostnadskutt på sikt ikke vil være en bærekraftig strategi. I forbindelse med styringsdialogmøte med rektor fredag 15. november ble institusjonsledelsen og fakultetsledelsen enige om at det må foretas større strukturelle/organisatoriske endringer i studieporteføljen dersom fakultetet skal kunne ha faglig og økonomisk bærekraft i et lengre tidsperspektiv (fra 2015). Jf. dette er det iverksatt et arbeid på fakultetet som skal gi sin innstilling innen 15. april Vurderingene skal knyttes til studienes 1) Økonomisk bærekraft, 2) Faglig bærekraft, 3) Strategisk betydning og 4) Etterspørsel. 6

7 Universitetet i Nordland Saksnummer: Møtedato: Universitetsstyret Arkivreferanse: 2012/1840/111 Sak: Budsjett 2014 Innstilling til vedtak: 1. Styret for Universitetet i Nordland vedtar følgende framlagte forslag til budsjett for 2014 Forslag ramme 2014 HHB FSV FBA PHS Strategiske midler styret Sum fakultetene Sentral ledelse Studie Personal Økonomi Husleie og strøm IT Forskning Bibliotek Totalt fellesavdelinger Særskilte tiltak Lønnsoppgjør Investering/Utstyr Totalt UiN Beregnet ramme Andel ramme til Nesna og Narvik Innteker/ refusjoner mv Bruk tidligere års avsetninger Saldert budsjett

8 2. Budsjettet er utarbeidet på grunnlag av beregnede rammer for statsbudsjettet Rektor gis fullmakt til å foreta justeringer av rammene ut fra endringer i endelig tildeling for Rektor gis også fullmakt til å foreta nødvendige endringer av øvrige vedtakspunkt i budsjettsaken; som følge av endelig tildeling Ny basisramme for fakultetene fastsettes til følgende fra 2014: År FBA FSV HHB PHS Med bakgrunn i endelig vedtatt ramme skal det utarbeides periodisert budsjett innenfor den tildelte ramme for den enkelte budsjettenheten. I dette arbeidet skal det legges til grunn at en styrer aktiviteten mot 2015 slik at en ikke binder opp et høyere kostnadsnivå enn vedtatt ramme 2014, justert for eventuelle endringer som følge av budsjettmodellen. Det skal også utarbeides periodisert budsjett for ekstern finansiert virksomhet iht. interne føringer. For fellesavdelingene forutsettes iverksatt en rutine med godkjenning av rektor eller den rektor bemyndiger ved disponering av budsjettrammer til andre formål enn forutsatt i detaljbudsjett. Dette for å unngå at kostnadsnivået til fellesavdelingen styres inn mot for høy aktivitet i Styret viser til vedtak om endelig studieprogram for 2014/2015. Fakultetene må selv sørge for at nødvendig studiepoengproduksjon oppnås gjennom vurdering av opptakstall og gjennomstrømmingsgrad. Studier som i 2014 eventuelt ikke rekrutterer nok studenter, må kompenseres gjennom økt opptak til andre studier. Styret forutsetter at det i forhold til studier/kurs med lav gjennomstrømming iverksettes tiltak som kan øke denne. Dette arbeidet må ses i sammenheng med den samlede studiepoengproduksjonen. 6. Rektor gis myndighet til å justere opptakstall og eventuelt utsette opptak når søkertallene foreligger. 7. Stipendiat/ post.doc. stillingene fordeler seg slik: - 9 stipendiatstillinger til FSV + 1 ny fra stipendiatstillinger til FBA - 10 stipendiatstillinger og 2 postdoc stillinger til HHB - 9 stipendiatstillinger til PHS + 1 ny fra Ved ledige midler på stipendiatkapittelet gis rektor fullmakt til å disponere midlene. Dette for å sikre full utnyttelse av tildelingene til stipendiater/ post.doc stillinger. 8. Annumsmidler avsettes iht. stillingsgrupper og tidligere vedtatt nivå. Avsettingen innebærer ikke en automatisk rett til annumsmidler for en ansatt. Beslutning rundt tildeling av annumsmidler tilligger dekan etter individuell vurdering. 9. Rektor får fullmakt til å fastsette årsresultat for 2013 for det enkelte fakultet. 8

9 10. Styret gir rektor fullmakt til å gjøre omdisponeringer innenfor vedtatt budsjettramme for fellesfunksjonene, herunder å kanalisere avsetninger/ strategiske midler som understøtter strategien for Universitetet i Nordland. 11. Fakultetene skal innrette sin virksomhet etter de strategiske føringer som er gitt i saksfremlegget, jf. gjennomførte dialogmøter med fakultetene. Det vises også til vedtatt strategiplan for Universitetet i Nordland, samt de tre profilerte temaområdene: - Velferd - Innovasjon og entreprenørskap - Blå vekst Virksomheten skal også tilpasses rapport og planer for 2013/2014, inklusive vedtak rundt risikoområder. Pål A. Pedersen rektor Stig Fossum universitetsdirektør 9

10 SAKSUTREDNING Sak: Budsjett 2014 Saksbehandler: Anita Eriksen / Unni Stensvik / Axel Pettersen Universitetsledelsens kommentarer I denne styresaken fremlegges forslag til fordeling av rammer for 2014, for den ordinære virksomheten ved Universitetet i Nordland. Universitetet i Nordland (UiN) har for 2014 mottatt en foreløpig ramme fra Kunnskapsdepartementet (KD) på kr Dette er iht. foreløpig tildelingsbrev som er fremlagt av avgått regjering oktober Ny regjering har utarbeidet en tilleggsproposisjon, som ved utgangen av november er under Stortingsbehandling. Tallgrunnlaget for tilleggsproposisjon er ikke brutt ned på institusjonsnivå, og detaljene rundt resultatet av Stortingsforhandlingene er heller ikke kjent. Vi kan dermed ikke presentere endelig vedtatt budsjettramme for Det forventes imidlertid ikke større endringer på makronivå, men det er et forslag om styrking av forskningskomponenten i budsjettet (RBO) og fjerning av foreslått kategoriendring for barnevernsutdanningen. I tildelingene til fakultetene er signalene fra tilleggsproposisjonen lagt inn. Virkningen på makronivå er så lav som ca kr , så vi lar forslag til tildelingsbrev være grunnlag for beskrivelse nedenfor. Foreløpig ramme tilsier en økning på 4,7% eller 24,774 mill kr sammenlignet med Tilsvarende økning i 2013 var på 9,2%, noe som i hovedsak skyldes permanent finansiering av Nordområdesenteret og Campus Helgeland, samt en bedre uttelling på studiepoengproduksjon. Den foreløpige tildelte rammen er som forventet iht. finansieringsmodellen, men gir ikke grunnlag for nødvendig vekst og ekspansjon i forhold til infrastruktur og videre faglig bygging. Endring av rammen skjer ved at UiN har hatt negativ uttelling på studiepoengproduksjon på kr og positiv effekt på forskningsproduksjon på nærmere 1,116 mill. kr. 1 For øvrig er rammen justert for 4,53 mill kr som er videreføring av tildelte nye studieplasser i Det er også lagt inn effekt av kategoriendring for grunnskolelærerutdanning med kr To nye stipendiatstillinger innen profesjonsfag er foreslått lagt inn med 1/3 årsvirkning. Det er lagt inn forslag om kategoriendring barnevernsutdanning med effekt på kr for Den øvrige økningen er relatert til forventet lønns- og prisvekst på 3,5%. Ved utgangen av 2013 er den økonomiske situasjonen under tilfredsstillende kontroll, og driften av fellesavdelingene i 2013 har et antatt underforbruk på vel kr på driften. I 1 Det er ikke tatt hensyn til forslag om økning av resultatbasert omfordeling (RBO), som vil gi ytterligere positiv effekt. 2 Denne endring er i tilleggsproposisjon foreslåtte trukket tilbake. 10

11 tillegg er omfanget av ikke direkte bundne avsetninger på institusjonsnivå vurdert til å være nærmere 16,3 mill. kr ved utgangen av Budsjettet er lagt opp med forutsetning om bruk av avsetninger på 14,146 mill. kr. For fakultetene drifter Handelshøgskolen i Bodø (HHB), Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA) og Fakultet for samfunnsvitenskap (FSV) med et dels betydelig underforbruk/ lavere bruk av avsetninger enn forutsatt. Disse fakultetene har også opparbeidet seg virksomhetskapital. Profesjonshøgskolen (PHS) drifter mot et resultat i balanse for De vil da ikke ha noen avsetninger eller virksomhetskapital ved utgangen av året. For UiN er det samlet sett reserver gjennom avsetninger og virksomhetskapital. De samlede avsetningene pr 2. tertial 2013 var på 60,7 mill kr (mot 43,6 mill kr pr. 2. tertial 2012), mens fri virksomhetskapital pr 2. tertial 2013 på 15,5 mill kr (mot 12,4 mill kr pr. 2. tertial 2013). Prognoser for studieproduksjon viser positiv forventning med økning på 244,8 heltidsekvivalenter fra 2013 til Effekten på institusjonsnivå vil kunne bli på 10 mill kr. Utviklingen vil variere mellom fakultetene. Det er HHB og PHS som forventes å få den største økningen, mens FBA og FSV vil ha en mindre vekst. Budsjettene for fakultetene bygger på fordeling ut fra vedtatt budsjettmodell, og rammestyring i forhold til vedtatte strategier og øvrig planverk. For fellesavdelingene er det gjennomført realbudsjettering ut fra videreføring av etablert drift, og med vurderinger av prioritert ny aktivitet som finansieres. For ny aktivitet er det tatt inn effekt av beslutninger rundt organisering som allerede er innarbeidet. Detaljerte budsjett for fellesavdelingene forutsettes endelig godkjent av rektor før iverksettelse. Fakultetene vil selv måtte gjøre endelige beslutninger om detaljbudsjetter, da innenfor gitte føringer. Ved gjennomgang av budsjettsituasjonen og de overordede utfordringene for UiN er det noen gjennomgående trekk som krever særskilt oppfølging ved gjennomføring av budsjett for Med ulik tyngde mht betydning for det enkelte fakultet kan disse oppsummeres med følgende: - UiN er helt avhengig av å videreutvikle aktiviteten med eksternt finansierte prosjekter. Samlet sett forventer UiN i 2013 å ha vel 80 mill kr i aktivitet som er finansiert av andre kilder enn ordinær bevilgning. En svekkelse her vil få store konsekvenser for den samlede drift. - UiN har kompetanse- og rekrutteringsmessige utfordringer, dels synliggjort med høy gjennomsnittsalder og noe sårbarhet i kompetansen knyttet til PhD utdanningene. Arbeidet med kompetanse- og rekrutteringsstrategier må prioriteres av alle fakultet. Her har PHS en særskilt utfordring, selv om det er en viss bedring. - Forskningsaktiviteten ligger fortsatt under ønsket nivå, sammenlignet med øvrige universitet, og innsats på forskningssiden må sikre uttelling i forhold til nasjonale indikatorer og strategier for UiN. - UiN må videreutvikle seg som attraktiv studieinstitusjon, herunder øke andel kvalifiserte søkere og hindre frafall, og øke gjennomstrømningen. Ut over disse generelle forholdene vises det til særskilte strategiske føringer som er gitt til de enkelte fakultet i styringsdialog som ble gjennomført høsten

12 På institusjonsnivå er utviklingen av infrastrukturen og finansieringen av denne helt avgjørende for å sikre utviklingen videre. Det fremlagte forslaget til budsjettrammer for 2014 legger inn en offensiv bruk av avsetninger, og det er ikke lagt frem et budsjett som bygger opp reserver for å møte fremtidige husleieforpliktelser. Gitt at hele budsjettrammen for 2014 vil bli anvendt, så vil UiN ha en ikke bundet avsetning for felles på kun 3 4 mill. kr ved utgangen av For å søke å unngå en så stor nedbygging av avsetningene så forutsettes det lagt inn en strammere styring av budsjettdisponeringen for fellesavdelingene enn tidligere år. Ved frigjøring av øremerkede midler til konkrete formål, gjennom året, så vil ikke midlene kunne bli omdisponert uten særskilt godkjenning av rektor eller den rektor bemyndiger. UiN Universitetet i Nordland HHB Handelshøgskolen i Bodø FSV Fakultet for samfunnsvitenskap FBA Fakultet for biovitenskap og akvakultur PHS Profesjonshøgskolen KD Kunnskapsdepartementet 12

13 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING OM BUDSJETTET OG RAMMER Situasjonen ved utgangen av Inntektsramme Utfordringer mot STATSBUDSJETTETS FØRINGER FOR BUDSJETTPROSESSEN OG PRINSIPPER Budsjettprosess Budsjettmodellen Forslag til rammer for Stipendiater/ post. doc stillinger Videreføring av nye studieplasser Studieportefølje og studiepoengproduksjon FORESLÅTTE TILDELINGER FOR STRATEGISKE SATSNINGER OG SÆRSKILTE TILTAK Forskningsutvalg kr Studentvelferd kr Etikknettverk kr Kvinnenettverk- kjønn i sentrum kr Avsetning organisasjon kr Strategiske midler styret kr FAKULTETSVISE BUDSJETT OG VURDERINGER Handelshøgskolen i Bodø (HHB) Fakultet for samfunnsvitenskap (FSV) Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA) Profesjonshøgskolen (PHS) FELLESADMINISTRASJONEN Sentral ledelse, markeds og informasjonsavdelingen Studieavdelingen Forskning Personal- og organisasjonsavdelingen IT avdelingen Bibliotek Økonomi/Drift/Renhold/Trykkeri/Husleie/ Strøm INVESTERINGER Utstyrsmidler FSV - journalist kr Investerings- og utstyrsmidler FBA kr Investerings- og utstyrsmidler PHS - kr IT investeringer kr Nybygg, ombygging, inventar, undervisningsutstyr mv kr Vedlegg A: 56 Rammene for fakultetene med budsjettmodellen fra Vedlegg B: 65 Forskningsproduksjon finansieringsmodellen

14 Saksutredning Sak: Budsjett INNLEDNING OM BUDSJETTET OG RAMMER 1.1. Situasjonen ved utgangen av 2013 Videre ambisjoner og satsninger for å videreutvikle strategiene og innholdet i det 8. universitetet i Norge har preget budsjettarbeidet også for Både fakulteter og fellesadministrative avdelinger har ambisjoner om videre vekst og utvikling, og forbedringer av dagens drift. I arbeidet med budsjettet har det vært ønskelig å finne rom for ambisjonene som er uttrykt fra fakultetene og fellesavdelinger, fortrinnsvis ved bruk av tildelte rammer gjennom Statsbudsjettet. I det detaljerte budsjettarbeidet ser vi imidlertid ikke det som mulig å legge frem et budsjett uten bruk av avsetninger og forventet resultat fra Forslag til budsjett inkluderer bruk av 14,146 mill kr. Det er utarbeidet prognoser for 2013 for alle fakultet og fellesavdelingene. Prognosene er særlig viktige for fellesavdelingene, da eventuelt over- eller underforbruk ikke videreføres til den enkelte enhet for kommende år. Prognosene for felles viser at det kun forventes ca 0,7 mill kr i tilgjengelige midler som kan benyttes kommende år. På fakultetsnivå forventer alle fakultet å ha en drift med dels store overskudd og udisponerte midler ved utgangen av PHS er imidlertid i en særstilling ved at de kun forventer et resultat i balanse. Endelig årsregnskap for 2013 skal rapporteres til departementet 15. februar Det er for tidlig å si hva endelig regnskap for 2013 vil vise, men det ligger an til at avsetningene vil øke i forhold til utgangen av Endelige avsetninger avhenger ikke bare av ordinær virksomhet, men også av endring på avsetninger knyttet til Norges forskningsråd (NFR). Avslutning og oppgjør av eksterne prosjekter vil avgjøre endelig årsresultat for På grunn av tidligere beslutninger knyttet til anvendelse av avsetninger på note 15 og virksomhetskapital har likevel UiN ikke mye midler til å bufre kommende år. Den samlede ikke bundne virksomhetskapitalen for UiN var pr 2. tertial 2013 på 15,5 mill kr (mot 12,4 mill kr 2. tertial 2012). Avsetningene pr 2. tertial 2013 var på 60,7 mill kr, mot 43,6 mill kr ved utgangen av Denne økningen skyldes i hovedsak utsatt virksomhet til senere perioder i Samlet sett legges det frem et budsjett for 2013 som er 14,146 mill kr over tilgjengelig ramme. Denne forutsettes finansiert av ikke direkte bundne avsetninger. Dersom det ved avslutning av regnskapet for 2013 fremkommer et annet nivå på avsetninger så forutsettes det at styret senest ved behandling av regnskap 2. tertial 2014 får fremlagt hvordan dette skal håndteres Inntektsramme 2014 Universitetet i Nordland utarbeider utkast til budsjett for 2014 før endelig tildeling fra Kunnskapsdepartementet (KD) foreligger ved årsskiftet 2013/2014. For budsjettåret 2014 er situasjonen særskilt ved at det er et regjeringsskifte og det vil komme endringer på endelig 14

15 tildeling. Beregningene nedenfor tar kun hensyn til foreløpig kjente tall fra forslag til Statsbudsjett. Det forslås at rektor får fullmakt til å innarbeide de endringer som kommer iht. ramme gjennom vedtak av endelig budsjett. I utkast til Statsbudsjett fremlagt av avgått regjering er UiN tildelt kr Budsjettet er generelt justert med 3,5% for lønns- og prisvekst. Totalt er det en økning på 4,7% for UiN i forhold til budsjettforslag (blå bok) for Elementene i tildelingene med %-vis utvikling er vist i tabell på neste side. Til basisrammen er det gjort endringer knyttet til studieplasser med netto virkning på kr 3,6 mill kr. Dette gjelder 45 frie studieplasser i kategori D (tilsvarende mastergradsnivå) som ble tildelt i 2011, og 5 studieplasser lærerutdanning. Det er også foreslått endringer ved endret kategori for lærerutdanningen fra 2011 med kr og endret kategori for barnevernsutdanning fra 2014 på kr. I tilleggs proposisjon er imidlertid endring barnevern ikke foreslått innført. For det enkelte fakultet og UiN samlet er det viktig å sikre oppfyllelse av de produksjonskrav som stilles, siden tildelingene skal rapporteres særskilt til departementet. UiN har beregnet et måltall på totalt studieplasser (heltids) som har vært finansiert gjennom strategisk tildeling fra KD. Totalt hadde UiN en produksjon i 2012 på 3248,1 heltidsekvivalenter, og forventet produksjon for 2013 er 3492,8. Dette tilsier at vi i 2013 har en forventet produksjon som ligger ca 25% over måltallet. I forhold til sektormålene fra KD, og ønsket prioritering av økt kapasitet i høyere utdanning, ligger dermed UiN meget høyt mht kapasitet og produksjon. Basisrammen er ellers pris- og lønnskompensert med 12,660 mill kr. For studiekomponenten fremkommer en reduksjon på kr. Studiekomponenten er prisog lønnskompensert med 4,672 mill kr. Detaljert utvikling av produksjon fremgår av pkt 3.6. For den resultatbaserte (RBO) delen av forskningskomponenten har UiN fått en økning på kr etter omfordeling i sektoren. Dette skyldes at UiN har marginalt høyere uttelling på forskningskomponentene sammenlignet med gjennomsnittet i sektoren. Det er gitt to nye stipendiatstillinger til UiN. Forskningskomponenten er pris og lønnskompensert med kr. Utvikling av forskningsproduksjonen fremgår av vedlegg B. Tabellen nedenfor viser endringene for 2014 innenfor de 3 hovedkomponentene. 4 3 Fra 2009 har ikke KD oppgitt måltallet for studieplasser, men her er det lagt inn økning knyttet til videreføring av studieplasser innenfor logopedi, frie studieplasser og grunnskolelærerutdanning. Måltallet er ikke endelig avstemt med KD sine interne måltall. 4 Inndelingen i kapittel i Statsbudsjettet er endret slik at det gis en samlet ramme til UH-institusjoner. Vi velger internt å opprettholde fordelingen på basis, undervisning og forskning. Dette for å synliggjøre effektene av resultatkomponentene. 15

16 UIN 2014 Endring fra Endring i % 2013 Endring kr fra Endring i % (alle tall i 1000 NOK) 13 til til 14% 12 til til basis Pris og lønn Studieplasser Utstyr FBA Konsekvensjustering Andre endringer Totalt basis ,0 % ,2 % undervisning Pris og lønn Endring studiepoeng (713) Totalt undervisning ,0 % ,4 % forskning Pris og lønn RBO Stipendiater Totalt - forskning ,5 % ,5 % - - Totalt ,7 % ,2 % 5 Totalt sett stiller budsjettrammene krav til prioriteringer i forhold til ressursbruken, samt fortsatt intensivert innsats for å skaffe inntekter ut over våre ordinære bevilgningsfinansierte inntekter. Det merkes også etterspørsel etter både økt kapasitet og økt kompetanse i fellesavdelingene i forhold til økt aktivitet og økt kompleksitet i institusjonen. Lønnsoppgjøret internt håndteres ved at det avsettes midler til ordinære lønnsoppgjør, og dette kompenseres ovenfor den enkelte enheten. Kompensasjon forutsettes kun innenfor avsetninger til lønnsoppgjør i Lønnsglidning utenom ordinært lønnsoppgjør kompenseres ikke verken på faglige eller administrative stillinger. Denne lønnsglidningen skyldes både kompetanseopprykk, og høyere lønn til nye ansatte enn tidligere etablert nivå. Kompetansehevingen i institusjonen er et viktig strategisk grep, men denne kompenseres ikke direkte, og er en del av prioriteringene som fakultetene må foreta innenfor tildelt ramme. For PHS foreslås imidlertid en økning i basis på 1,5 mill kr for kompetansetiltak. Den generelle situasjonen i arbeidsmarkedet har medvirket til å utfordre lønnsnivået ved rekrutteringer i administrative stillinger. 5 Beregnet ramme etter tilleggsproposisjonen er kr, men her er tallene fra avgått regjering brukt. 16

17 Større driftsposter som husleie og strøm er realbudsjettert. I løpet av 2014 vil UiN få helårseffekt av 3 nye leieforhold. Dette gjelder Campus Helgeland, Studenthotellet med leie av kontorarealer og påbygging av lærerutdanningen med en etasje. Husleiebudsjettet er lagt opp med mindre slakk for uforutsette forhold rundt behov for nye kontrakter og generell usikkerhet grunnet indeksregulering av avtalene. Strømkostnadene er vanskelig å gi et sikkert budsjett for, da både volum og pris varierer gjennom året og avhenger av ytre forhold som kraftmarkedet generelt, og temperaturforhold. Det er budsjettert med en stabil prissituasjon på strømsiden for Resultatet for 2013 vil påvirke disponibel ramme for Det foreslås at rektor gis fullmakt til å beslutte endelig resultat for fakultetene for Konsekvensene av resultatene for fakultetene, vil være et ansvar for fakultetene å håndtere, både med positivt og eventuelt negativt resultat. Resultat for fellesavdelingene forutsettes avsatt på note 15, men med føringer for bruk knyttet til manglende finansiering gjennom rammen av aktiviteten for Øvrige avsetninger vil deretter bli disponert i forhold til særskilte satsninger. I arbeidet med budsjettet tas det forbehold om endelig tildelingsbrev. Det er ikke lagt opp til ordinær behandling av budsjettrevisjon høsten 2014, og det forutsettes at rektor får fullmakt til å foreta justeringer av rammene ut fra endringer i endelig tildeling for Utfordringer mot 2015 Fremlagte forslag til budsjettrammer viser at UiN fortsatt er i en god faglig utvikling og at aktivitetsnivået øker. Dette skyldes både økte bevilgninger ut fra uttelling i finansieringsmodellen, videreført effekt av tilførsel av nye studieplasser i 2011 og aktiv bruk av avsetninger for Budsjettrammene gjenspeiler også inntekter fra ekstern finansiert virksomhet, selv om budsjetteringen av ekstern finansiert virksomhet er mer krevende å lage sikre budsjett for. Høsten 2013 har Universitetet i Nordland utarbeidet innspill til KD i forhold til langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Her er tre profilerte temaområder foreslått for UiN: - Velferd - Innovasjon og entreprenørskap - Blå vekst Fremover har UiN ambisjoner om økt aktivitet knyttet til doktorgradssøylene, og ikke minst utviklingen innenfor profesjonsstudiene. Behovet for å skaffe seg finansielt rom for økte forpliktelser knyttet til behovet for ytterligere utvidelse av infrastrukturen er den mest krevende finansielle utfordringen fremover. Herunder hører også vurderinger rundt behovet til økte frihetsgrader for å sikre investerings- og utstyrsbehov, da særlig knyttet til aktiviteten ved FBA. Budsjettet for 2015 må forventes å ha vekst særlig for de fellesadministrative funksjonene og leiekostnader. Forskningskomponenten forventes å øke moderat, men i kroner vil denne ikke utgjøre mye. Dette er også avhengig av at UiN øker relativt sett mer enn resten av sektoren. Under pkt 3.6 fremgår forventet studiepoengproduksjon. Budsjettet for 2015 kan allerede 17

18 grovsimuleres når det gjelder studiepoengproduksjonen. Prognosene for studiepoengproduksjonen viser en mulig positiv effekt på 10 mill kr. Det er forventet økning i studiepoengproduksjonen på alle fire fakultetene. Det er særlig to som vil øke mye, HHB forventer økning med 117 heltidsekvivalenter (14,05%) og PHS med 108,7 heltidsekvivalenter (8,12%). For forskningsproduksjonen foreligger et grovt anslag om svak positiv uttelling for Det siste anslaget er usikkert, siden dette er et nasjonalt nullsumspill, men UiN forventer økning særlig på antall ferdige doktorgradskandidater. UiN har fremmet innspill til budsjett 2015 til Kunnskapsdepartementet. UiN oppsummerte sine prioriteringer med følgende tiltak for økte bevilgninger utenfor rammen fra 2015: Tiltak 1: Forskning - rekruttering - Stipendidatstillinger - 20 stillinger - Post Doc stillinger - 20 stillinger Tiltak 2: Utdanning Nye studietilbud - Master i samfunnssikkerhet og kriseledelse - Bachelor i offentlig rett - Master i samfunnsvitenskap fordypning journalistikk - Bachelor i nautikk, maritim økonomi og ledelse - MBA i teknologiledelse - Bachelor i veterinærmedisin - Bachelor i dyrepleie - Master i bioøkonomi - Master i kystsoneutvikling Strategisk satsing på fleksible utdanningstilbud i Nordland Tiltak 3: Infrastruktur - Byggetrinn 6 Campus Bodø/ akutte tiltak/ husleiemidler - Særskilt behov knyttet til driftsmidler og utstyr - Fakultet for biovitenskap og akvakultur - Forskningsfartøy - kystnært forskningsfartøy - Særskilte behov driftsmidler og utstyr maritime studier Hvorvidt UiN kan få særskilte tildelinger for 2015 vil ikke være klart før fremleggelse av statsbudsjett høsten For å bedre handlingsrommet internt er det avgjørende at det jobbes med ekstern finansiert virksomhet og studiepoengproduksjonen herunder særskilt hvordan gjennomstrømningen kan forbedres. For begge disse områdene har det vært et utredningsarbeid i løpet av 2013, som må forvente å gi resultater for 2014 og fremover mot Det har vært jobbet mye med kompetanseutvikling de senere år. Det har vært en markant økning i antall professorer både rekruttert fra egne rekker og eksternt. I forhold til alderssammensetningen i fagstaben er det viktig at UiN tidlig vurderer rekrutteringsbehovene, da tilsettingsprosesser i faglig stilling ofte er langvarige prosesser. For å videreutvikle 18

19 doktorgradsområdene er rekruttering av professorkompetanse avgjørende. Også innenfor de administrative funksjonene stilles det krav om økt kompetanse for å møte økte krav til kvaliteten på støttefunksjonene. Arbeidet med kompetanse- og rekrutteringsstrategier må prioriteres ved alle fakultet. Uttellingen på forskningskomponentene er fortsatt lav sammenlignet med øvrige universitet. Ressursbruken må kanaliseres mot områder som gir uttelling på nasjonale indikatorer, og som er strategisk viktige for UiN. Studietilbudene og den samlede porteføljen må vurderes slik at det både sikres at tilbud med lav søkning vurderes mht sanering av tilbud, parallelt med at det etableres og utvikles konkurransedyktige og etterspurte tilbud. Driftsmessig må tiltak løpende vurderes mht effektivisering av drift og administrative rutiner. Dette må avveies mot målsettingen om økt kvalitet i driftsfunksjoner. Bruken av teknologi og nye systemer må reelt sett kunne gi mer hensiktsmessige måter å løse både kjerneoppgavene og støttefunksjonene. 2. STATSBUDSJETTETS FØRINGER FOR 2014 Fra 2012 innførte Kunnskapsdepartementet (KD) en ny og mer overordnet målstruktur for sektoren. Dette for å gi institusjonene større handlingsrom og selvstendig ansvar for å tilpasse mål- og resultatstyringen bedre til egenarten og strategiene for den enkelte institusjon. Avgått regjering presenterer en overordnet målstruktur for sektoren i Prop. 1 S ( ). Departementet legger til grunn at institusjonene fullfører arbeidet med å fastsette egne virksomhetsmål og styringsparametre som skal gjelde for Styret for UiN vil vedta disse i styresak i februar 2014 i behandlingen av rapport og planer for 2013 og Nedenfor presenteres sektormålene og nasjonale styringsparametre slik de er foreslått for Hvorvidt det blir endringer etter Stortingsbehandlingen har vi ikke kunnskap om. Sektormål 1: Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet som er i samsvar med samfunnets behov. - Kvantitativ styringsparameter: Gjennomføring på normert tid - Kvantitativ styringsparameter: Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere - Kvalitativ styringsparameter: Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene Sektormål 2: Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart, utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. - Kvalitativ styringsparameter: Resultatoppnåelse på forskning i forhold til institusjonenes egenart - Kvalitativ styringsparameter: Samspill mellom forskning og utdanning - Kvalitativ styringsparameter: Forskningsinnsats i MNT fag og profesjonsfag. Sektormål 3: Universiteter og høyskoler skal være tydelig samfunnsaktør og bidra til internasjonal, nasjonalt og regional utvikling, formidling, innovasjon og verdiskapning. 19

20 - Kvantitativ styringsparameter: Andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet (BOA) utenom forskningsfinansiering fra EU og NFR. - Kvalitativ styringsparameter: Samarbeid med samfunns- og næringsliv - Kvalitativ styringsparameter: Fleksibel utdanning Sektormål 4: Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. - Kvalitativ styringsparameter: Langsiktig økonomisk planlegging - Kvalitativ styringsparameter: Robuste fagmiljøer - Kvantitative styringsparameter: Andel kvinner i dosent- og professorstillinger - Kvantitative styringsparameter: Andel midlertidige ansatte Innenfor disse sektormålene legger regjeringen i 2014 særskilt vekt på at sektoren prioriterer - Økt kapasitet i høyere utdanning, særlig MNT-utdanningen og profesjonutdanning - Økt forskningsinnsats i MNT-fag og profesjonsfag - Økt samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon Det vises til universitetets arbeid med mål og resultatstyring som bygger på disse målsettingene. Budsjettarbeidet bygger på forutsetning om ivaretakelse av disse overordnede målsettinger, samt de føringer som gis gjennom Prop. 1 S ( ), og endelig tildelingsbrev for Det er verdt å merke seg at den eneste forskjellen her er styrket fokus på MNT- fag og profesjonsfag. Her har UiN mulighet til å innta en særskilt posisjon. Universiteter og høgskoler har vide faglige, organisatoriske og økonomiske fullmakter. Under henvisning til institusjonenes frie stilling og vide fullmakter legger KD opp til en overordnet styringsmodell der styrene ved institusjonene må ta et aktivt ansvar for å fastsette mål og resultatkrav tilpasset institusjonens egenart, strategi og særskilte utfordringer. 3. BUDSJETTPROSESSEN OG PRINSIPPER 3.1. Budsjettprosess 20

21 Fra og med budsjettåret 2013 har budsjettprosessen startet tidligere, ved at foreløpige rammer gis allerede i juni foregående år. Videre ble det i 2012 innført egne styringsdialogmøter med hvert enkelt fakultet. I løpet av sommeren/ høsten er det tatt i bruk et nytt budsjettverktøy, som har gjort at tidsvinduet for utarbeidelse av forslag til detaljert budsjett har vært mindre enn tidligere. Nytt budsjettverktøy er nå en integrert del av økonomisystemet, og vil gi bedre grunnlag for styring i løpet av budsjettåret. Nedenfor presenteres hovedaktivitetene knyttet til budsjettprosessen: Dato Aktivitet Styresak: Foreløpig budsjettramme 2014 økonomisk handlingsrom Budsjettbrev nr 1 - detaljer om budsjettramme og budsjettprosess 3 arbeidsdager før styringsdialogmøtene Frist for leveranse av overordnet vurdering rundt økonomisk situasjon fra fakultetene Uke Styringsdialog med fakultetene Statsbudsjettet fremlegges Uke Evt. budsjettbrev nr 2 ut fra eventuelle vesentlige endringer av budsjettrammene Frist for leveranse av detaljbudsjett fra fakultetene og fellesavdelingene Uke Oppfølgende budsjettmøter Ferdigstillelse av styresak budsjett IDF møte Styrebehandling av budsjett 2014 xx Endelig tildelingsbrev fra KD xx Internt tildelingsbrev til fakultetene/ enhetene I bakkant av budsjettbehandlingen mottar UiN endelig tildelingsbrev fra KD, og på bakgrunn av dette vil det bli utarbeidet et endelig tildelingsbrev internt ved UiN. Budsjettrammene er fremkommet etter vedtatt intern budsjettmodell, se pkt 3.2. Dette betyr at fakultetene er korrigert for endring i studiepoengsproduksjon, inn/utveksling av studenter, nye studieplasser, forskningsproduksjon, og lønnskorrigering. Rammene for fellesavdelingene er fremkommet gjennom realbudsjettering og vurdert mot organisatoriske endringer og interne prioriteringer. For FBA er det foreslått ytterligere et rammekutt på 1 mill kr. Dette ut fra behovet for å redusere andelen basistildeling som er betydelig høyere for FBA enn øvrige fakultet. Det vises i denne sammenheng til tidligere vedtak i styret Budsjettmodellen Budsjettmodellen for UiN ble vedtatt i 2006, men følgende vedtak om revisjon sommeren 2011 i sak 67/2011: Styret for Universitetet i Nordland vedtar å videreføre hovedtrekkene i dagens budsjettmodell. Modellen legges til grunn for budsjettbehandlingen for Ny justert basisramme for de enkelte fakultetene uttrykt i kronestørrelser vil bli vedtatt som en del av budsjettvedtak i styremøte desember

22 For nærmere detaljer om budsjettmodellen, vises det til styresak fra juni Utviklingen i basisrammene og de øvrige komponentene i modellen fremgår av vedlegg, og utviklingen i basisrammen med ny endelig basisramme for fakultetene for 2014 fremgår av følgende oppstilling: År FBA FSV HHB PHS Tabellen viser også utviklingen over tid. Den store veksten i basisrammen for HHB fra 2013 relaterer seg til særskilt tildeling for Nordområdesenteret. For 2014 er innarbeidet en økning på 1,5 mill kr for PHS knyttet til kompetansebygging. Ved UiN er rammestyring et bærende ansvars- og ledelsesprinsipp. Rammestyring er kombinert med overordnet kontroll over utviklingen med tilstrekkelig langsiktighet i planleggings- og analysearbeidet. Det har i liten grad vært brukt institusjonsgjennomgripende tiltak for å sikre omstilling, da dette i henhold til rammestyring er et ansvar for det enkelte fakultet. Det har heller ikke vært behov for større omstillingsprosesser. Den foreliggende budsjettmodellen for UiN gir styret muligheter for å gjøre eksplisitte føringer og bevilgninger ut fra strategiske målsettinger. Budsjettet for 2014 inneholder forslag om 5 mill kr til strategiske satsninger ut over finansieringsmodellens struktur. I forhold til disponeringen av de 5 mill kr foreslås det at rektor får fullmakt til å beslutte tildelingen av denne strategiske potten. Foreløpige drøftinger viser behov for å avsette midler til finansiering av utviklingen innenfor Open Access. Det ligger også noen langsiktige føringer rundt finansiering av særskilte stipendiatstillinger knyttet til FBA Forslag til rammer for 2014 Budsjettet for 2014 er utarbeidet på grunnlag av foreløpig tildelt inntektsramme i statsbudsjettet. Følgende vurderinger og prinsipper er brukt for å foreslå et budsjett for 2014: - Fakultetene er med unntak av PHS ikke gitt kompensasjon ut over budsjettmodellen. For FBA er det foretatt et rammekutt i basis på 1 mill kr, jf målsettingen med å bygge ned basistildelingen til FBA. PHS gis et særskilt tillegg i basis på 1,5 mill kr knyttet til kompetanseutvikling. - Fellesavdelingene er vurdert ut fra levert detaljbudsjett og nye endelige rammer er fastsatt ut fra realbudsjettering. Her er vedtatte organisatoriske endringer og særskilte 22

23 prioriteringer lagt inn. For øvrig er det videreføring av dagens drift for fellesavdelingene. - Lønnsoppgjøret 2013 er korrigert fullt ut i rammen. Det er foretatt en avsetning for lønnsoppgjøret for 2014 på totalt 8 mill.kr. Det er vanskelig å forutsi hva det samlede lønnsoppgjør vil utgjøre for 2014, som også er et hovedoppgjør. Det legges til grunn at eventuelt lønnsoppgjør utover avsetning må dekkes inn av det enkelte fakultet/ avdeling i felles. - Investeringsbudsjettet er lagt på 22,45 mill kr. Dette er nærmere 3,6 mill kr høyere enn investeringsbudsjettet for De meldte ønskene er på vel 28 mill kr. Investeringene er knyttet til innflytting i nye lokaler og generelt behov for å trappe opp investeringene ytterligere fremover. Dette må følges opp i langtidsplaner/ langtidsbudsjett. Investeringssiden omtales nærmere i kapittel 8. En gjennomgang av inntektssiden både fra ordinære salgsinntekter og tilbakeføring av indirekte kostnader som er beregnet på prosjektsiden, samt ulike refusjoner som går til budsjettsaldering, gir samlet forventet inntekt på 13 mill kr i 2014, noe som også er uendret fra I 2013 har det vært lavere refusjon på sykepenger enn tidligere, samt ikke vesentlig endring i indirekte kostnader. Forventet inntekt for 2014 er utarbeidet etter at prosjektaktiviteten er relativt konservativt budsjettert. Forventede nye prosjekt er ikke fullt ut reelt budsjettert på de enkelte fakultetene. Etter disse vurderingene /prinsippene fremkommer et overordnet budsjett for 2014 med en underdekning på 14,146 mill kr. Denne underdekningen foreslås dekket inn av avsetninger som ikke er direkte bundet. Selv om det i hovedsak foreligger detaljbudsjett for alle enheter innenfor foreslåtte rammer, så er det behov for en intern frist for leveranse av endelige detaljerte budsjett til 15. februar. For å opprettholde aktiviteten ved UiN er det avgjørende at UiN får enda større grad av gjennomslag på søknader om eksterne tildelinger. Samlet sett er det levert budsjett på et noe høyere nivå for 2014 enn HHB og PHS trekker oppover, mens FSV og FBA forventer ingen større endringer fra Eksternt finansiert virksomhet har ulike finansieringskilder. De viktigste inntektskildene her er Norges Forskningsråd (NFR), DA midler, Nordland Fylkeskommune, og ulike øvrige statlige og offentlige institusjoner, Sparebank 1 Nord-Norge og øvrige bidrag fra næringslivet. Finansieringen er gitt både som gave og bidrag og gjennom ren oppdragsvirksomhet. Gjennom flere år har UiN bygd opp den eksternt finansierte virksomheten. Ekstern finansiert virksomhet gir et mulig avhengighetsforhold som blir krevende å kompensere dersom det skulle oppstå vesentlige endringer. Samtidig vurderes det å være et stort potensial fremover i økt eksternt finansiert virksomhet Stipendiater/ post. doc stillinger Universitetet er for 2014 tildelt 32 ordinære stipendiatstillinger og 2 post doc stillinger over ordinær ramme. Dette er en økning på 2 stillinger, som foreslås tildelt til hhv PHS og FSV. Tilsettingstidspunktet for nye stillinger må sees i sammenheng med tildelte ressurser. Ressurser blir ikke tildelt før stillingene er tilsatt. Tildeling skjer også etter fastsatte rammer ut fra normal avlønning for stipendiater og post.doc stillinger. 23

24 I perioder har stillingene vært overbooket etter nærmere avtale med ledelsen. Dette skyldes at tilsettingsprosessene tar tid, og det ikke har vært mulig å sikre kontinuerlig tilsetting i alle stillinger til enhver tid. Det foreslås at dette videreføres som en ordning også for Ved utgangen av 2013 ser vi at tildelte midler ikke er brukt opp grunnet forsinkelser i tilsetting. Generelt kan det derfor se ut som rekrutteringsprosessene med nye stipendiater iverksettes for seint i forhold til at rekrutteringsprosessene gjerne tar opp mot ½ år. For informasjon er fordeling av stillingene for 2013 og forslag 2014 og antall besatte stillinger pr og pr vist i tabell nedenfor. Antall besatte stillinger viser antall årsverk som er tilsatt. Enkelte av stipendiatene er i deltidsstillinger så tallene viser ikke et fullstendig bilde. Stipendiater forslag stillinger 2014 Stipendiater tildelte stillinger 2013 Besatte stillinger pr (tall hentet fra DBH kode 1017, 1378) Besatte stillinger pr (tall hentet fra DBH kode 1017, 1378) HHB ,8 PHS ,1 10,3 FBA FSV ,6 9,9 Totalt ,7 42 Post.doc stillingene er ikke med i oversikten over. Fra høsten 2012 til høsten 2013 har det vært en økning i antall stipendiatstillinger på nærmere 6 årsverk. Her er det særlig HHB som har vekst i antall tilsatte stipendiater. Det er et mål å knytte minst stipendiater til hver doktorgrad. Dette vil skje både med midler over ordinær statsbevilgning og fra eksterne kilder. Det er også studenter på doktorgradene som er tilsatt på andre institusjoner, slik at tallene ovenfor viser ikke hvor mange som faktisk er på programmet. Pr. november 2013 er det tatt opp 113 på doktorgradsprogrammene for UiN. Behovet for å få tilført flere bevilgningsfinansierte stipendiat og post.doc stillinger er stort og er også et prioritert område for budsjett Det arbeides med å få ytterligere gjennomslag for en strategisk satsning til UiN, Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger, når det gjelder profesjonsfagene, jf samarbeidsavtale mellom institusjonene Videreføring av nye studieplasser UiN ble tildelt 65 nye studieplasser fra høsten I tildelingsbrevet for 2013 ble det videreført også 5 studieplasser til den nye lærerutdanningen, og kategoriendring fra E til D. Oversikten nedenfor viser den økonomiske fordelingen i forhold til den samlede tidligere tildelingen av nye studieplasser. 24