Versjon 25. november 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Versjon 25. november 2013"

Transkript

1 Versjon 25. november 2013 Tromsø havn KF

2 Innholdsfortegnelse Byrådsleders innledning... 3 Byrådsleders kontor... 5 Byrådsavdeling for finans... 7 Byrådsavdeling for utdanning Byrådsavdeling for helse og omsorg Byrådsavdeling for næring, kultur og idrett Byrådsavdeling for byutvikling Byrådets forslag til vedtak av årsbudsjett for 2014 og økonomiplan for Hovedoversikt tjenesterammer Spesifikasjon til hovedoversikt - drift tjenesterammer Tjenesteramme 1001 Politisk styring Tjenesteramme 1002 Administrativ styring og støtte Tjenesteramme Bygg- og eiendomsdrift, boligtjeneste Tjenesteramme Næringsliv veiledning, støtte Tjenesteramme Barnevernstjenesten Tjenesteramme 3003 Kommunale/private barnehager Tjenesteramme 3004: Grunnskole/voksenopplæring/SFO Tjenesteramme 4001 Pleie- og omsorgstjenester Tjenesteramme Kommunehelsetjenester Tjenesteramme Sosiale tjenester/forebygging/rus Tjenesteramme Kultur og idrett Tjenesteramme 6003 Kirker og religiøse formål Tjenesteramme 7001 forebygging/beredskap brann og ulykker Tjenesteramme 7002 Fysisk planlegging og tilrettelegging Tjenesteramme Samferdsel Vann og avløp Kommunale foretak og IKS Investeringer Befolkningsutvikling og demografikostander Frie inntekter Lønns- og prisvekst, pensjon og arbeidsgiveravgift Finansforvaltning Appendix 1 Forslag til tilskuddssatser 2014 for ikke-kommunale barnehager Appendix 2 Betalingssatser 2014 Appendix 3 Budsjettskjema 1A og 1B Appendix 4 Detaljert oversikt tjenesterammer Foto forside: Tromsø havn KF. Tønsnes industriområde Foto forside vedlegg: Tromsø havn KF. Tønsnes industriområde 2

3 Byrådsleders innledning En kommune i vekst med fokus på kjerneoppgavene Tromsø kommune opplever stor vekst, på linje med eller over, de andre storbyregionene i Norge. Dette er gledelig og viser at Tromsø er en attraktiv kommune å etablere seg i, både for enkeltmennesker og bedrifter. Gjennom det økte globale fokuset på Arktis har Tromsø igjen blitt «Porten til Ishavet» og befestet sin posisjon som hovedstad i Arktis gjennom den siste tids etableringer i kommunen. Bildet understøttes også av at flere regjeringer omtaler Tromsø som «The capital of the arctic». Dette er en gledelig utvikling som byen med rette kan være stolt av. Investeringsbudsjettet viser en kommune med stor investeringstakt, i økonomiplanen for skal det investeres for 2,87 milliarder kroner. Tromsø er en kommune i vekst, noe som betyr at man må investere for å muliggjøre en vedvarende fremtidig vekst i kommunen. Det viktigste vi kan gjøre er å legge til rette og understøtte veksten slik at enkeltmennesker og bedrifter får mulighet til å delta. Tromsø kommune gir muligheter for alle gjennom kvalitet i skolen og en satsing på samferdsel og infrastruktur. Samtidig utfordrer den demografiske utviklingen den kommunale økonomien. Det blir stadig flere som trenger helse- og omsorgstjenester finansiert av kommunen. Forutsatt at eksterne aktører ikke forsinker arbeidet med reguleringsplanen, inneholder investeringsbudsjettet 53,8 millioner kroner til oppstart med arbeidet på Otium-tomten. Total kostnad er berammet til omtrent en halv milliard kroner. Ferdigstillelse er ventet i årsskiftet 2016/2017. Byggingen av nye Sommerlyst skole påbegynnes i 2014 og forventes ferdig til skolestart Det er også lagt inn ny skole på Brensholmen. Planlegging og bygging av nytt svømme- og badeanlegg fortsetter. Til dette er det satt av 25 millioner kroner i Byrådet foreslår også å videreføre opprustningen av veinettet med et forslag på 87,5 millioner kroner i økonomiplanperioden til dette formålet. I tillegg til dette kommer behovet for å innrette kommunen slik at man kan ivareta den veksten som er og kommer. Dette betyr å investere i smartere løsninger og bygge slik at man i fremtiden kan levere gode tjenester til en lavere pris. I år foreslås det å avsette ressurser til et team som har som formål å redusere bruken av spesialundervisning i kommunen. Kostnadene til spesialundervisning har nådd et for høyt nivå, og byrådet mener en slik bevilgning kan bidra til at de enhetene som bruker mye spesialundervisning får støtte til å føre ressursene tilbake til alle elvene. Det er gledelig å se at sykefraværet i kommunen falt mot slutten av Byrådet mener allikevel at nivået på sykefraværet er for høyt. Derfor foreslås det å bruke 2,5 millioner kroner i 2014 og 2015, til et nærværsprosjekt for å øke arbeidsgleden hos de ansatte i kommunen. Tromsø kommunes anslag på frie inntekter i 2014 er på millioner kroner, dette inkluderer både skatt og rammetilskudd. Dette gir ingen realvekst i de frie inntektene for Den rød-grønne 3

4 budsjettmodellen for kommunene, med dramatisk omfordeling mellom store og små kommuner, rammer Tromsø kommune uforholdsmessig hardt. Dersom man sammenligner med andre bykommuner, kommer Tromsø dårligst ut med 90,5 % av inntektene, pr innbygger, til «normalkommunen». Dette gjør at Tromsø taper ca. 317 millioner kroner på omfordelingssystemet. Det opprinnelige forslaget til statsbudsjettet gir Tromsø kommune en økning på 157 millioner kroner. Når man trekker fra demografi og lønnsøkning viser tallene at det siste statsbudsjettet fra de rødgrønne ga Tromsø kommune en netto inntektsøkning på 3,3 millioner kroner. I budsjettforslaget er det tatt høyde for den foreslåtte endringen i kommuneøkonomien, på åtte millioner kroner, for kostnadskrevende brukere i helse og omsorgssektoren. Dette vil, i tillegg til å få en konsekvens for 2014, også få tilbakevirkende kraft mot regnskapsavslutningen i Fristen for å søke Oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn hos Tromsø kommune utløp Det er mottatt 67 søknader, hvorav 51 er behandlet pr dags dato. Av disse er nærmere 70 prosent tilkjent oppreisning på til sammen 20 millioner kroner. Tilkjent oppreisning er noe lavere enn budsjettert, hvilket delvis skyldes noe færre søknader enn forventet. Mange søkere har uttrykt takknemlighet til kommunen for en oppreisningsprosess hvor de er hørt, blitt trodd og har mottatt unnskyldning og kompensasjon for den urett de har opplevd. For fremtiden vil byrådet endre sin arbeidsmåte slik at man presenterer forslaget til budsjett tidligere på året og lager en tilleggssak i desembermøtet når statsbudsjettet er endelig vedtatt i Stortinget, dersom Statsbudsjettet inneholder vesentlige endringer. I samme prosess vil også budsjettrammene fordeles på byrådsavdelinger slik at ansvarslinjene blir tydeligere. Grunnlaget for arbeidet med budsjettet har vært det fremlagte statsbudsjettet(stortingsproposisjon 1S) og regjeringen Solbergs tilleggsproposisjon til denne. Dette medfører at budsjettet er utformet uten å vite hvilket statsbudsjett som endelig vedtas i Stortinget. Endringer som Stortinget vedtar vil bli lagt frem for kommunestyret i Økonomirapport Oppsummert er budsjettet for 2014 et stramt driftsbudsjett og et investeringsbudsjett som gjør Tromsø kommune bedre rustet til å møte fremtidig vekst. Med dette presenterer byrådet sitt forslag til budsjett for 2014 og økonomiplan God lesning. Øyvind Hilmarsen Byrådsleder 4

5 Byrådsleders kontor Byrådsleder: Øyvind Hilmarsen (H) Politisk rådgiver: Tor Arne Morskogen (H) Kommunaldirektør: Per Limstrand Byrådsleders kontor sorterer tjenesteramme politisk styring og enhetene kommuneadvokat, informasjonsavdeling og oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn. Byrådsleders kontor skal være et kontor hvor hovedfokus er rettet mot koordinering mellom de ulike byrådsavdelinger samt kvalitetssikre de formelle og juridiske rammer som styrer kommunens virksomhet. Kontoret skal tilse at vedtak i kommunestyret og byrådet blir iverksatt. Kontoret har sekretariatsfunksjonen for kommunestyret, komiteene, byrådet og andre nemder og råd. I tillegg har kontoret sekretariatsfunksjonen for Rådet for funksjonshemmede og Eldrerådet. Byrådsleders kontor har hovedansvaret for samordning av beredskapsrutinene, utvikling av eierskapsfunksjonene samt et løpende ansvar for det internasjonale arbeidet. Eierskapsfunksjonene ble tillagt kontoret fra og med 1. mars Funksjonen var tidligere plassert i avdeling for Finans. Kommunens oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn er organisert som et prosjekt og lagt under kontoret. Oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn vil i 2014 være inne i sitt siste driftsår. Det kan likevel påregnes å måtte forlenge ordningen noe inn i 1. kvartal 2015 for å få sluttbehandlet de sist innkomne søknadene samt etterfølgende administrativt arbeid. Prosjektet må avsluttes på en ryddig måte med hensyn til refusjonskrav og andre krav til dokumentasjon. Kommuneadvokatens kontor bistår kommunens ledelse, enheter og kommunale foretak med juridisk rådgivning og prosedyre for fylkesnemnd og domstolene. Enheten består av kommuneadvokaten, tre advokater og en førstesekretær. Kontoret har de siste årene opplevd et jevnt stigende behov for juridiske tjenester i kommunen. Dette gjelder særlig innenfor barnevern, men også andre områder. I foreliggende budsjettforslag har byrådsleder prioritert følgende områder: Eierskap: Byrådsleder vil satse på en oppbygging av kompetansen når det gjelder ivaretakelse av det kommunale eierskapet. Kommunens eierskapsportefølje er omfattende, og det er særdeles viktig at det kontinuerlig arbeides med faglig oppfølgning av porteføljen. En ny juriststilling ved klageutvalget: Klagesakene etter forvaltningsloven har de siste to år fått en mer forvaltningsmessig riktig behandling. Det gjøres nå en selvstendig juridisk vurdering av de enkeltvedtak som påklages før klagen fremmes for klageutvalget. Frem til d.d. har byrådsleders kontor hatt denne utredningsfunksjonen gjennom en egen 1/2 juriststilling. Denne stillingen bør fungere så uavhengig av byrådet som mulig. 5

6 Det anbefales at denne funksjonen fra og med 1.januar 2014 tillegges ordførerens kontor. Formålet er klart å skille mellom det utøvende administrative ledd og det politisk kontrollerende ledd. Den øvrige halve stilling foreslås å inngå ved byrådsleders kontor som støtte til generell veiledning og opplæring ut mot avdelingene. Avdelingenes behov for juridisk bistand øker med økt tjenesteproduksjon, og dette tilsier en begrenset vekst i kapasitet. Kommuneadvokatens kontor: ny advokatstilling. Det har over flere år vært meldt om økt behov ved kommuneadvokatens kontor. Saksmengden har økt. Det er også beregnet at stillingen vil genere inntekter. Det påregnes derfor en netto merutgift p 0,4 mill.kr. pr.år 6

7 Byrådsavdeling for finans Byråd: Line Fusdahl (H) Politisk rådgiver: Peter Reinholdtsen (H) Kommunaldirektør: Oddgeir Albertsen Under byrådsavdeling for finans sorterer enhetene Økonomi, Personal, Eiendom, Innfordring, Kemner, IT-senteret, Internservice og Fagrent. Avdelingen forholder seg til rammeområdene 1001, 1002, 2001 og Byrådsavdelingen for finans har derfor et hovedansvar for forvaltning av kommunens økonomi, herunder også et totalansvar for dens grunneiendommer, veier, parker og øvrig eiendomsmasse, samt arbeidsgiveransvaret for organisasjonens ansatte. Helt fra de borgerlige tok over styringen av Tromsø har alliansen holdt frem en politikk for vekst. I det ligger det en erkjennelse om at det må investeres tungt for fremtiden, samtidig som det skapes rom for de samme investeringene. Dette betyr i klartekst at man må holde et våkent øye med den daglige driften. Det er ikke mulig å ta inn mange nye oppgaver i tjenesteporteføljen, og samtidig finansiere nye skoler, normalhaller, asfalt og andre nødvendigheter. Derfor blir 2014 et år hvor finansavdelingen kommer til å sette et skrapt fokus på effektivisering og reduksjon av kostnader, ikke bare av egen avdeling, men også på hele organisasjonen. Finans vil lede arbeidet med å ta ned fem millioner kroner av varige driftsmidlene på administrasjonsrammen. På mange måter fungerer finansavdelingen som et slags «innenriksdepartement» og det er langs de linjer at finans vil lede en god del av det arbeidet som skal gjøres i tiden fremover. Det handler om både bistå andre byrådsavdelinger, men også om å skaffe oversikt og kontroll på kostnadsbildet til hele organisasjonen. Finans vil derfor sakte men sikkert gli over fra kun å inneholde rene støtteenheter til å være mer tilpasset dagens styringsmodell. Et slikt eksempel er «Tekniske tjenester». Byrådsavdeling for Byutvikling har sammen med finans satt i gang prosjektet «tekniske tjenester», som er vedtatt av kommunestyret. Det har imidlertid viste seg at prosjektets omfang kan ha vært for lite. En mulighet er å utvide prosjektet, med å ta med også andre oppgaver enn de som av byrådet er definert inn i prosjektet. Dette for å se mer helhetlig på tekniske tjenester i kommunen. Dette er også i tråd med byrådserklæringen. Effektivisering blir et nøkkelord fremover. De borgerliges politikk for vekst tvinger frem et fokus på hvordan gjøre de samme oppgavene raskere, bedre og billigere. IT-investeringer har i første omgang vært styrt inn mot de to store sektorene, og selv om deler av driften i administrasjonen kan effektiviseres ved bruk av IT, vil lite endre seg i perioden. Det er i de store avdelingene behovet og potensialet er størst. 7

8 Byrådet mener at dagens skolebarn har en soleklar rett til å være lommekjent med et så viktig redskap som det datamaskinen og dens mange og stadig bedre pedagogiske programvare er. Derfor har PC til alle blitt innført. Vi har minst like stor tro på velferdsteknologi. De fleste eldre ønsker å møte alderdommen hjemme og ikke på institusjon. Dersom vi kan få frem ordninger som gjør at eldre kan få lov å bo hjemme, vil dette medføre økt livskvalitet så lenge kommunen er i stand til å gi et tilbud som både reelt sett er trygt, men som også oppleves av den enkelte som akkurat det. Kommunen vil i et slikt scenario få en besparelse på om lag en halv million kroner på kjøpet. Dette er naturligvis et enkelt og skjematisk regnestykke, men tar utgangspunkt i en årskostnad på kroner for en institusjonsplass sett opp mot et hjemmetilbud med velferdsteknologi til kroner årlig. Byrådet ønsker å finansiere Nærværsprosjektet gjennom denne økonomiplanen. Fokus er arbeidsglede. Vi vet at sykefraværet koster kommunen enorme summer årlig. Det jobbes kontinuerlig med dette ute i enhetene, og nærværsprosjektet er et supplement til alt det gode arbeidet som gjøres. Sykefraværet har gått litt ned siste kvartal, og det gir en fin start på prosjektet. Et nærværsprosjekt utelukker ikke at man følger opp den enkelte som er i sykemelding, men det inkluderer å følge opp dem som faktisk er på jobb. Har du et sykefravær på 10 prosent har du et nærvær på 90 prosent. Det er nærværsprosenten som ønskes økt. For hvert prosentpoeng nærværet økes sparer kommunen rundt seks millioner kroner. Sammenlignbare enheter kan ha ulikt nærvær. Det blir derfor viktig å analysere hvert enkelt tilfelle, med fokus på lokal forankring, før man bestemmer seg for hvilke tiltak som settes inn. Byrådet vedtar ny rekrutteringsplan i høst og vil arbeide videre med livsfasepolitikken. I den anledning vil flere forskjellige tiltak vurderes. Det er i perioden funnet rom for flere nye investeringer. Under det som kunne ha vært parolen om at den borgerlige alliansen har fått til «mer på to, enn på 12 rødgrønne år» kommer forslag til finansiering av utbedring av Solneset skole. Fra da Solneset i Hamna var ny har man visst at den midlertidige delen sto foran en opprusting. Det har vært samme situasjon på Kvaløya. Helt siden Storelva skole ble tatt i bruk har den i realiteten vært uferdig. De om lag 500 elevene på skolen har ikke hatt gymsal. Det foreslås nå å bygge en normalhall, med planleggingsoppstart rett over jul og bygging så raskt som mulig. Da vil skolebarna få et tilbud, samtidig som hele Kvaløya vil få et løft med hensyn på å bringe inn muligheter for aktiviteter og sporter som man tidligere måtte inn til Tromsøya, eller Tromsdalen, for å delta på. Mer på to enn på 12 rødgrønne år kan også sies om veiinvesteringene. På grunn av overføringer fra årets til neste års budsjett, og påplussinger, vil det bli mer til reelle oppgraderinger av infrastruktur i 2014 enn det var i Byrådet håper med dette å sette en stopper for det forfallet som har preget kommunal infrastruktur i svært mange år. Derfor det da også penger til investeringer gjennom hele perioden. Målet er at kommunen etter hvert vil få kontroll på situasjonen slik at de årlige veibevilgningene mest av alt vil handle om normalt og driftsmessig vedlikehold. Ikke desto mindre er det verdt å merke seg at kommunen har satt i gang en ny trend med kommunale nyinvesteringer på veisiden. 8

9 Dette vises ved finansiering av ny vei til gravlunden i Tromsdalen (vedtatt i forbindelse med budsjett 2013) og dagens internvei på Langnes som altså foreslås i det foreliggende budsjett. I kommuneorganisasjonen er det flere avdelinger som driver med store anskaffelser. Vann og avløp, Eiendom, og Innkjøpsavdelingen, er eksempler på dette. Fremover vil man se på en samordning mellom disse, slik at man skal kunne ta ut stordriftsgevinster, og kunne ha effekt av gjenbruk og erfaring. Likeså vil man utforske nye, innovative anskaffelsesprosesser. Man vil i også større grad legge til rette for lokalt næringsliv, både i prosjektfasene, i gjennomføringsfasene, og som en generell konsekvens av anskaffelser. I rapporten «Organisering av barnehagene i Tromsø kommune» av sommeren 2013 ble kommunen anbefalt om å la være å igangsette utskillelse av driften av kommunens barnehager i eget selskap. Dette hadde ikke minst med kompliserte regnestykker rundt overføringer, beregningsmetoder og regelverk rundt kommunal og privat barnehagedrift å gjøre. Det står videre å lese i rapporten: «Mange kommuner velger å trekke ut bygningsmessig drift for hele kommunen i egne foretak. Dette sikrer at eventuelle inntekter som genereres av foretaket går til bygningsmessig drift og vedlikehold, og ikke til øvrig drift av kommunen. PwC antar at det kan ligge et mulig effektiviseringspotensial for bygningsmessig drift, men antar at dette potensialet er størst dersom all bygningsmessig drift i kommunen overføres til et kommunalt foretak, ikke bare driften av 28 sentrumsnære barnehager.». Byrådet ønsker å ta anbefalingen på alvor og vil sette i gang en utredning med tanke på å skille ut kommunens om lag boenheter i et eget selskap. Tilleggsproposisjonen til dagens regjering kom for sent til at det foreliggende budsjettforslaget kan ta inn over seg alle endringene som der fremkommer. Beregninger viser at det ligger mye positivt for Tromsø i Solbergregjeringens tilleggsproposisjon. Et eksempel økningen av tillskuddssatsene. I forhold til Otium og de 127 plassene der, legger den nye regjeringen opp til at tilskuddssatsene økes til 45 og 55 prosent for henholdsvis omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Det betyr at om vi legger inn full effekt av tilskuddene, kan vi ta ned lånenivået med hele 110 millioner kroner i perioden. Det monner. En annen endring i statsbudsjettforslaget er forslaget om å øke den flytende renten til Husbanken med 0,75 prosent fra 1. mars Høsten 2013 inngikk kommunen fem års fastrenteavtaler for 187 millioner kroner. Disse avtalene gjør at kommunen sparer 1,5 millioner kroner på denne renteøkningen. I dag er kommunen sikret med 40 prosent fastrenteavtaler og 60 prosent flytende. 9

10 Byrådsavdeling for utdanning Byråd: Anna Amdal Fyhn (H) Politisk rådgiver: Andreas Willersrud (H) Kommunaldirektør: Kari Henriksen Byrådsavdeling for utdanning består av samtlige resultatenheter innenfor skole- og barnehagesektoren inklusiv Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og voksenopplæringen, samt Barneverntjenesten, Forebyggende helsetjenester og Flyktningetjenesten. Hovedtrekk for byrådsavdelingen for prioriteringer for Forebyggende helsetjenester: Innenfor forebyggende helsetjenester viderefører byrådet satsningen på skolehelsetjenesten og styrker denne med kroner. Denne opptrappingen er et viktig ledd for å møte den utviklingen vi ser i sektoren. Særlig i barneskolen ser vi at helsesøster har fått mange nye lovpålagte oppgaver, samtidig som vi ser at flere barn har behov for støttesamtaler og tettere oppfølging på grunn av psykiske vansker. Opptrappingen av skolehelsetjenesten skal dekke nye helsesøster- og kommunepsykologressurser til barn og unge i Tromsø kommune. Byrådet prioriterer også å styrke jordmorressursen ved forsterket helsestasjon. Denne helsestasjonen er et tilbud til gravide og familier med rusmiddelavhengighet som følger opp barna i målgruppen frem til skolealder og er et ledd i arbeidet som gjøres for mer systematisk oppfølging av barn 0-6 år i «modellkommuneforsøket». I henhold til føringer i vedtatt planverk om langsiktig oppfølging av barn i målgruppen styrkes tjenesten med kroner i Tjenesten styrkes videre med en 25 prosent legeressurs for å kunne gjennomføre toårskonsultasjoner i henhold til forskrift for kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid. Barnevernet: Utviklingen i barnevernet de senere år er bekymringsverdig. Både lokalt og nasjonalt ser vi at antall saker barnevernet er i befatning med øker. Dette har utover de sosiale implikasjonene også økonomiske implikasjoner for kommunen. I løpet av 2013 har tjenesten blitt styrket med 8,5 millioner kroner fordelt på økonomirapport 1 og 2 for å dekke merforbruk knyttet til økningen av antall barn under omsorg og plassering av barn som hjelpetiltak. Tromsø kommune har over år hatt flest barn med barnevernundersøkelser sammenlignet med andre kommuner i ASSS-nettverket. Det er i 2013 i gang satt et «mottaksprosjekt» for å effektivisere, systematisere og arbeide kvalitativt bedre med de meldingene tjenesten mottar. Det er gledelig å konstatere at vi allerede ser effekter av dette tiltaket i form av nedgang i antall undersøkelser. 10

11 For 2014 viderefører byrådet styrkningen fra 2013 på 8,5 millioner kroner i tillegg til å styrke tjenesten med 5 millioner kroner for å dekke forventet økning av klient- og driftskostnader. Barnehager: I 2014 tilføres barnehagesektoren 27 millioner kroner. Av disse går 22 millioner kroner til å dekke kostnadsøkninger forbundet med lønns- og prisstigning i eksisterende kommunale og ikkekommunale barnehager. De resterende 5 millionene går til opprettelsen av 40 nye barnehageplasser for å møte det kommende årets behov for barnehageplasser. I løpet av 2014 etableres samlet sett 149 nye plasser ved henholdsvis Marsvegen og Haugenstykket barnehager. I tillegg får Strandkanten økt sin kapasitet med 16 plasser. Disse etableringene er svært viktige for å kunne møte fremtidige behov innen sektoren. Samlet reduseres, av ulike årsaker, om lag 90 barnehageplasser i løpet av 2014, noe som gjør at netto økning antall plasser blir på 40. I henhold til barnehagebehovsplanen gjør dette kommunen godt rustet til også i 2014 å kunne opprettholde lovkravet om full barnehagedekning. I tråd med kommunestyrets vedtak i forbindelse med budsjett 2012 har byrådsavdelingen fått utredet muligheten for å organisere den kommunale barnehageporteføljen som et kommunalt eiet AS. Utredningen, utført av PwC på oppdrag fra Tromsø kommune, viste at en slik omorganisering ikke ville medføre besparelser for kommunen. I 2014 vil byrådet, i tråd med PwCs tilrådning og vedtak i kommunestyret, gjennomgå dagens kommunale barnehagestruktur med sikte på å optimalisere en allerede effektiv kommunal barnehagedrift. I investeringsbudsjettet ble det i 2012 lagt inn midler til bygging av to barnehager; ny barnehage for barn med funksjonshemminger og ny barnehage på Sommarøy. I tillegg ser vi at behovet for større investeringer ved en rekke av våre eldre barnehager begynner å bli presserende. I forbindelse med gjennomgangen av den kommunale barnehagestrukturen vil det bli gjort konkrete vurderinger ved hver enkelt av disse barnehagene hvorvidt og hvordan de skal driftes videre. Grunnskole: Byrådet legger i 2014 opp til å videreføre og styrke de skolepolitiske prioriteringene som er beskrevet i byrådets politiske plattform. Etter- og videreutdanning av lærere, digitale læremidler og tilpasset opplæring er byrådets prioriterte områder i Sommeren 2013 lanserte byrådet en handlingsplan for etter- og videreutdanning av lærere. I denne legges det opp til et historisk kompetanseløft i Tromsøskolen. Byrådets målsetning er at minst 50 lærere skal få muligheten til å vende tilbake til skolebenken for å få faglig påfyll i løpet av de neste årene. Det legges i 2014 opp til å styrke satsningen på etter- og videreutdanning av lærere med 1,2 millioner kroner for å realisere målsetningene vedtatt i den nevnte handlingsplan. Samlet sett vil det i 2014 bli investert 4,2 millioner kroner til kompetanseheving av lærere. I 2012 prioriterte byrådet et IKT-løft i grunnskolen. I 2013 ble det kjøpt inn 1801 PCer som ble fordelt på elever og lærere i Tromsøskolen. Byrådet viderefører dette tiltaket også i Gjennom denne 11

12 satsningen er kommunen godt rustet til å ta i bruk de mulighetene for økt læring som ligger i den digitale revolusjonen norsk skole står overfor. I 2014 vil kursing av lærere i pedagogisk bruk av IKT være et prioritert område. For å sikre at lærerne får optimal utbytte av IKT satsningen settes det av kroner til innkjøp av et digitalt analysesystem til bruk i skolene. En rekke av landets større kommuner har gått til anskaffelse av slike systemer og kan dokumentere positive effekter. Tiltaket er ment som et lærerverktøy; et redskap for analyse og systematisering av all elevdata skolene har tilgang til. Ved rett bruk vil dette bidra til å gjøre det enklere for lærere å bruke eksempelvis resultater fra nasjonale prøver og andre kartleggingsprøver til å bedre tilpasset opplæring. Kommunen har de senere årene opplevd vekst i bruken av spesialundervisning. Byrådet har sett med bekymring på at vi er den kommunen i ASSS-nettverket, som over år, bruker mest ressurser på spesialundervisning. I 2012 gikk i underkant av 25 prosent av skolebudsjettet med til å dekke kostnader knyttet til spesialundervisning. Bruken av spesialundervisning er på mange måter en indikator på at vi ikke er gode nok på tidlig innsats og tilpasset opplæring. Byrådet fremmet derfor i desember 2012 sak 225/12: Spesialundervisning i Tromsø kommune. I denne ble det lagt opp til en rekke tiltak for å bidra til å redusere bruken og heve kvaliteten på spesialundervisningen. Det er gledelig å melde at man allerede ett år etter vedtaket ser at pilene er i ferd med å snu. I ser man at det er en betydelig nedgang i antall elever med henvisning til PPT sammenlignet med samme tidspunkt i Det kan synes som at de tiltakene som er satt i gang i form av spesialpedagogisk tiltakshjul og ressursteam ved skolene har fått effekt allerede. Som et videre ledd i oppfølgingen av vedtakene fra kommunestyret i sak 225/12: Spesialundervisning i Tromsø kommune, foreslås det satt av 3,4 millioner kroner til opprettelse av et kvalitetsteam for spesialundervisning. Målsetningen med dette tiltaket er å få på plass et team bestående av spesialpedagoger og andre ressurspersoner som kan bistå skolene med å tilby bedre tilpasset opplæring og spesialundervisning. Byrådets ambisjon er at høyere kvalitet på den tilpassede opplæringen og mer fokus på oppfølgingen av elevene på sikt vil bidra til å minske behovet for spesialundervisning. Etter en evaluering av fase I foreslås Universitetsskoleprosjektet videreført i en fase II (med forbehold om endelig vedtak i kommunestyret november 2013). I prosjektet legges det opp til et større fokus på elevenes læringsutbytte, samt prosjekter for å finne nye løsninger på utfordringer i norsk skole, blant annet spesialundervisning. Tromsø kommunes bidrag til prosjektet på kroner og foreslås lagt inn for å dekke kommunens andel av prosjektkostnadene. Byrådet ønsker å bidra til å øke elevers interesse for realfag og oppretter i den forbindelse «Den vitenskapelige skolesekken» etter modell av Den kulturelle skolesekken (DKS). I første omgang setter byrådet av kroner for å sikre alle kommunens 5. klassinger ett besøk på vitensenteret per skoleår. 1 Per

13 I sak 58/13: Foreldremedvirkning i Tromsøskolen vedtok kommunestyret at byrådet skulle sette i gang et prosjekt knyttet til opprettelse av driftsstyre ved to skoler, samt å reetablere det kommunale foreldreutvalget med et styrket mandat. Byrådet foreslår at kroner settes av til å dekke kostnadene forbundet med denne satsningen på økt foreldremedvirkning i utviklingen av Tromsøskolen. Byrådet viderefører i 2014 satsningen på elever med lese- og skrivevansker og utvider denne med en satsning også på dyskalkuli. De siste to årene har 80 lærere fått kompetanseheving i arbeid med elever med dysleksi og det legges opp til at vi holder oss på samme nivå i årene som kommer. I tillegg har vi fra høsten 2013 lagt opp til at lærere skal få muligheten til å ta et tilsvarende kurs innenfor dyskalkuli. Skoleåret 2013/2014 vil 97 lærere få kompetanseheving innenfor dette området. Investering i skolebygg: Tromsø kommune har en stor og variert portefølje av undervisningsbygg. Det er i 2013 blitt utarbeidet en vedlikeholdsbehovsplan som synliggjør behovene for utbedringer/oppgraderinger ved de ulike skolene i kommunen. I 2012 ble Sommerlyst skole og Brensholmen skole lagt inn i kommunens investeringsbudsjett. I 2014 vil byrådet utarbeide en helhetlig behovsplan for undervisningsbygg, etter mal av barnehagebehovsplanen, for å synliggjøre og planlegge de langsiktige behovene på skolesiden. Byrådet har for 2014 funnet rom i investeringsbudsjettet til å få på plass to prosjekter som dessverre er blitt neglisjert i alt for mange år. Solneset skole som i sin tid ble bygget med for liten kapasitet skal nå få en etterlengtet permanent utvidelse og kapasitetsøkning. Dette betyr at elevene våre i Solneset i fremtiden skal få skikkelige undervisningslokaler og at den mye omtalte paviljongen på Solneset vil fases ut. Det andre prosjektet byrådet har funnet rom for å prioritere i 2014 er oppføring av en normalhall i tilknytning til Storelva skole. Dette er et prosjekt som vil komme hele Kvaløya til gode og blir et lenge etterlengtet tilskudd til bydelens frivillige kultur- og idrettsforeninger. Aller viktigst er likevel bidraget til undervisningen ved Storelva skole. Skolen ble oppført i 1997 uten tilknyttet gymsal. Løsningen med gymnastikkundervisning på kunstgresset i den eksisterende Storelvahallen har vist seg å være lite hensiktsmessig med hensyn til oppfyllelse av kompetansemålene innen kroppsøving. Byrådet har tidligere signalisert at det ønsker å se på skolestrukturen i kommunen. Der er viktig å gjennomgå denne, ikke minst med sikte på at skolestrukturen må være bærekraftig og fremtidsrettet. I løpet av første kvartal 2014 vil byrådet fremme et forslag som tar for seg skolestrukturen på Kvaløya. Skolesituasjonen på Kvaløya har lenge vært et omdiskutert tema i kommunestyret både med hensyn til at den består av mange mindre skoler, men fordi en rekke av skolene står overfor større rehabiliterings- og oppgraderingsbehov. Byrådet ønsker å utarbeide en behovsplan for undervisningsbygg frem mot Flyktningtjenesten: Flyktningtjenesten fortsetter nivået på sin tjenesteproduksjon (både innad i enheten og internkjøp fra andre kommunale faginstanser) i kommende år. Driftsenheten holdes på samme nivå, den 13

14 kommunale organiseringen opprettholdes og volumet i mottak holdes mer eller mindre konstant. Enhetens økonomiske hovedprinsipp; selvfinansiering og regnskapsbalanse, videreføres også. 14

15 Byrådsavdeling for helse og omsorg Byråd: Kristoffer Kanestrøm (Frp) Politisk rådgiver: Kristian P. Wilsgård (Frp) Kommunaldirektør: Eva T. Olsen Byrådsavdelingen for helse og omsorg omfatter hele tjenesterammen pleie- og omsorgstjenester, tjenesterammen sosiale tjenester/forebygging/rus (med unntak av Flyktningetjenesten), tjenesterammen kommunehelsetjenester (med unntak av Forebyggende helsetjenester) og deler av tjenesterammen bygg, eiendomsdrift og boligtjenester. Enhetene som sorterer under byrådsavdelingen for helse og omsorg er seks områdeenheter i hjemmebaserte tjenester, fem sykehjem, Tildelingskontoret, ReHabiliteringstjenesten, Allmennlegetjenesten, Rus- og psykiatritjenesten, Boligkontoret, NAV Tromsø og Mortensnes sentralkjøkken. Innledning Byrådet er opptatt av at innbyggerne i Tromsø kommune skal ha et godt omsorgstilbud og vil arbeide for full dekning av sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Kvalitet skal være det viktigste kriteriet i omsorgen. Hvem som leverer en tjeneste er underordnet så lenge tjenesten leveres med god kvalitet. Byrådet ønsker mer valgfrihet for brukerne og er positiv til at både frivillige og ideelle organisasjoner samt private helsebedrifter som kan være tilbydere. Kommunen skal ha ansvar for tildeling av tjenester, finansiering og kvalitetssikring. Byrådet har i 2013 operasjonalisert og iverksatt satsingen på rusomsorgen som er beskrevet i byrådserklæringen. Byrådet har sikret drift av BrukerBasen i regi av Marborg ved å sette av nødvendige midler. Grønnegata 103 er renovert og ombygd beboerne skal i fremtiden oppleve større trygghet. Det er inngått kontrakt med Blå Kors om bygging og drift av 12 omsorgsboliger for rusavhengige i Tromsdalen. Forventet oppstart er i Utfordringer for byrådsavdelingen Den største økningen i brukerbehov de siste årene har vært i de yngre brukergrupper. Dette er unge utviklingshemmede, unge funksjonshemmede og unge med psykiske lidelser. I årene fremover vil vi oppleve fortsatt sterk vekst i antall brukere og tildelte timer. Det blir flere eldre og flere med demenssykdom. Samhandlingsreformen forsterker presset på de kommunale tjenestene. Erfaringene så langt er at pasientene skrives tidligere ut og krever mer pleieintensive tjenester både i korttidsplasser, langtidsplasser og i hjemmetjenesten. Dette gir økte kostnader. 15

16 For å møte den demografiske veksten i 2014 foreslår byrådet å tilføre pleie og omsorg 32 millioner kroner. Dette vil finansiere forventet timevekst i hjemmetjenesten og nye nødvendige tilbud som drift av Mellomveien 100. I økonomiplanen ligger det rammekutt for byrådsavdelingen for helse og omsorg på cirka 18 millioner i Tiltak beskrevet i økonomirapport 1 og 2 i 2013 vil gjennomføres og forventes å gi effekt. I tillegg jobber byrådet med nye tiltak som vil bli beskrevet i økonomirapport I tillegg må eventuelt merforbruk i 2013 spares inn for å oppnå økonomisk balanse i I ASSS kommunerapport for 2013 fremkommer det at effektiviteten i tjenesteproduksjonen innen helse-, omsorgs- og sosialtjenesten lå godt over snittet i ASSS-kommunene. I hovedsak synes det som om Tromsø de siste årene har nærmet seg ASSS-gjennomsnitt for flere indikatorer, både på ressursbruk og enhetskostnad. Pleie- og omsorgstjenesten har gått gjennom en betydelig og kontinuerlig omstilling og resultatforbedring de siste årene. Ut fra budsjettsituasjonen er det satt i gang nye prosesser for å effektivisere driften. Dette arbeidet vil fortsette i Konkurranseutsetting Som varslet i forrige økonomiplan er det i 2013 igangsatt utredning med tanke på innføring av fritt brukervalg i hjemmetjenesten. Denne utredningen skal foreligge 1. mars Året som kommer blir derfor det året byrådet innfører fritt brukervalg i hjemmetjenesten. Hjemmetjenester leveres i brukerens hjem og er tjenester som oppleves som både private og personlige. For byrådet er det derfor en selvfølge at brukerne kan velge mellom ulike utførere av tjenesten. I 2013 er det gjennomført anbudskonkurranse for fritt brukervalg innen tjenesten brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Byrådet er fornøyd med at syv private aktører har kvalifisert seg som leverandør av BPA i Tromsø, noe som vil sikre valgfrihet for brukerne. Byrådet har vedtatt å konkurranseutsette matproduksjonen i pleie- og omsorgstjenesten. Konkurransegrunnlaget forventes å foreligge innen årsskiftet. Ny organisering Det har i 2013 pågått et stort prosjekt som har utredet ny organisering av byrådsavdelingen for helse og omsorg. Prosjektrapporten er ferdig og vil danne grunnlaget for beslutning i byrådet om ny organisering. Byrådet vil legge vekt på en organisasjonsmodell som sikrer sterkere økonomistyring og som også er tilrettelagt for konkurranseutsetting av tjenester. Byrådet ønsker også en ny gjennomgang av alternative turnusordninger og se på deltidsproblematikken i sektoren. Hverdagsrehabilitering Gjennom intensiv rehabilitering og opptrening i hjemmet over en kort periode vil brukeren 16

17 kunne klare seg selv, med mindre behov for tjenester. Erfaringer fra Danmark og Sverige viser at dette har gitt store besparelser i hjemmetjenesten. Prosjekt hverdagsrehabilitering er igangsatt i Nordøya hjemmetjeneste i Byrådet vil satse på hverdagsrehabilitering i året som kommer, og prosjektet skal implementeres i flere enheter. Boliger Byrådet vil i 2014 legge frem en boligpolitisk handlingsplan. Denne planen skal være en rullering av dagens boligsosiale handlingsplan men den nye planen skal favne bredere og ha fokus på hvordan vi skal skaffe nok og riktige boliger generelt i Tromsø. Byrådet jobber også konkret med bygging av 50 nye utleieboliger for eldre på Einerhagen. Disse skal tilbys tidligere Otium-beboere. Frivillig og ideell sektor Byrådet anerkjenner det gode arbeidet som drives av frivillige og ideelle organisasjoner. Disse fungerer som et viktig supplement til de kommunale tjenestene. Gatemagasinet Virkelig gis fra 2014 et fast årlig tilskudd på kroner knyttet opp mot husleie. På denne måten ønsker byrådet å bidra til mer forutsigbarhet for Gatemagasinet Virkelig. På grunn av den økonomiske situasjonen finner byrådet ikke rom for å øke tilskuddene til de frivillige og ideelle organisasjonene utover dette. Dagens tilskudd videreføres og prisjusteres i Otium bo- og velferdssenter Et av de største prosjektene byrådet gjennomfører er nye Otium bo- og velferdssenter med 100 sykehjemsplasser og 27 omsorgsboliger. Byrådet har jobbet med planlegging, og det vil bli lagt frem en sak om prosjektet for kommunestyret rett over nyttår. Forventet byggestart er høsten 2014, og prosjektet forventes å være ferdig rundt årsskiftet 2016/2017. Mellomveien 100 Byrådet har kjøpt Mellomveien 100. Bygget skal renoveres før det kan tas i bruk for fullt. Dette arbeidet forventes å være ferdig høsten Byrådet vil etablere følgende tjenester i bygget: - Etterbehandlingsplasser for pasienter fra psykisk helsevern - 15 korttidsplasser (somatikk) - Dagsenter for eldre leiligheter Drift finansieres gjennom demografimidler som i budsjettet er tilført tjenesterammen for pleie og omsorg. Dagsenterplasser og korttidsplasser vil bli konkurranseutsatt. Hardbrukshus 17

18 Det ligger midler i økonomiplanen til bygging av forsterket bolig for personer med ROP-lidelser, det vil si personer med kombinasjon av rus og psykiske lidelser. Startlån Formålet med startlån er å gi økonomisk vanskeligstilte en inngangsmulighet til boligmarkedet. Da byrådet overtok var rammen for startlån 70 millioner kroner. I 2012 ble rammen økt til 210 millioner kroner. Prognosen for det samlede utlån i 2013 er 120 millioner kroner. Ut fra den aktivitet som er i boligmarkedet antas det en etterspørsel som tilsier et innlånsbehov på 130 millioner kroner i Kommunehelse Utekontorene i Allmennlegetjenesten er et servicetilbud til befolkningen i deler av distriktene. For å sikre videre drift foreslår byrådet å styrke tilbudet med kroner fra Tromsø kommune har i dag tre privatpraktiserende fysioterapeuter med driftshjemler på 20 prosent. Etter dagens avtaleverk skal driftshjemlene være minst 40 prosent, jf. plan for fysioterapitjenesten og ergoterapitjenesten. Byrådet setter av kroner per år til å øke disse tre hjemlene til 40 prosent. For å redusere lang ventetid på ergoterapi styrker byrådet Rehabiliteringstjenesten med ett årsverk ergoterapeut, tilsvarende kroner, fra Velferdsteknologi og IT-satsing It-satsingen som ble påbegynt i 2013 skal videreføres også i Det betyr blant annet en videreføring av nødvendig utskiftinger av PCer på helse og omsorgsenhetene, samt en gradvis implementering av nettbrett for bruk i dokumentasjon av helsehjelp. Påbegynt oppgradering av datainfrastruktur i helsebyggene inkludert installasjon av trådløst nett videreføres. Denne oppgraderingen av infrastruktur er helt nødvendig for å få til rasjonell bruk av ny teknologi. Oppsummert skal følgende tiltak gjennomføres: Oppgradering av teknisk datakabling i helse og omsorgsbygg Utbygging av trådløsbaser og nettverkselektronikk i helse og omsorgsbygg Maskinpark; utskifting av 20 prosent hvert år Utvidet bruk av nettbrett til dokumentasjon av helsehjelp Nytt teknisk system for mottak av trygghetsalarmer Utskifting av cirka 200 trygghetsalarmer Forprosjekt velferdsteknologi har i 2013 gjennomført kartlegging av behov og muligheter for en framtidig implementering av velferdsteknologi i pleie og omsorgstjenesten. Det er etablert et teknologirom for test og utstilling, og det er satt i gang utprøving av teknologi hos hjemmeboende. Kommunen har videre etablert innovasjonssamarbeid med lokalt næringsliv. Utskifting av analoge trygghetsalarmer er påbegynt, og må videreføres slik at vi er i mål med hele utskiftingen før det analoge telefonnettet fases ut i

19 Velferdsteknologiprosjektet videreføres i 2014, og kommunen blir nå med i et nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi. Det betyr en tilføring av statstilskudd som gjør det mulig å utvide prosjektet. Statstilskuddet er innvilget til to hovedformål; 1. Implementering av velferdsteknologi hos hjemmeboende i samarbeid med blant annet tiltaket hverdagsrehabilitering 2. Heracleum bo -og servicesenter som stor arena for utvikling, implementering og utstilling av velferdsteknologi. Bruk av trygghetsalarm og sensorteknologi kan utsette behovet for institusjonsplass. For eksempel vil ett års utsettelse kunne gi en besparelse per bruker på rundt kroner (sykehjemsplass per år, minus hjemmetjeneste og teknologikostnader). Byrådet mener dette vil være et vesentlig bidrag til å drive kommunen smartere og mer fremtidsrettet. 19

20 Byrådsavdeling for næring, kultur og idrett Byråd: Nils Kristian Sørheim Nilsen (V) Politisk rådgiver: Håvard Sørlie (V) Kommunaldirektør: Stein Vidar Loftås Byrådsavdelingen for næring, kultur og idrett omfatter totalt fire tjenesterammer. Følgende tjenesterammer ligger, helt eller delvis, under byrådsavdelingen for næring, kultur og idrett; 1002 administrasjon, 2003 næring, kultur og idrett, 6003 Kirker og religiøse formål Næring Byrådet ønsker en offensiv næringspolitikk som skal bidra til at det skapes flere bedrifter og nye arbeidsplasser i Tromsø. Til tross for en budsjettmessig nedstyring, vil byrådet styrke kommunens næringssatsing, ved en gjenoppbygging av næringsavdelingen, og allokere mer ressurser til næringsformål, gjennom en omdisponering av midler innen byrådsavdeling for næring, kultur og idrett. En ny stilling som næringsrådgiver er prioritert, i tillegg til at interne omprioriteringer av ressurser skal bidra til gjennomføring av den vedtatte petromaritime strategiplanen, landbruksplanen, og den strategiske næringsplanen som vedtas i løpet av første halvår Kultur, idrett og friluftsliv Tromsø er kjent for sitt rike, og mangfoldige kulturliv. I tillegg til å skape glede, opplevelser og god livskvalitet, er sektoren også viktig for å skape bolyst og gjøre kommunen til et attraktivt sted for næringsetableringer. Til tross for en nedstyring på to millioner kroner, vil kommunen satse på å videreutvikle et godt kultur- og idrettstilbud, hvor kommunens viktigste rolle er å være tilrettelegger for kunstnere, idrettsutøvere, mosjonister og barn og unge. Dette gjøres ved å skjerme alle tilskuddsordninger, og heller justere ned driften på Kulturhuset, samt å legge ned tilbud ved Kulturskolen, på bakgrunn av at kulturskoletimen fjernes som ordning i statsbudsjettet for En stor del av kommunens tilskudd til kunst og kultur går til de store offentlige institusjonene Hålogaland Teater og Nord-Norsk Opera- og Symfoniorkester. Med bakgrunn i kulturavtalen, innebærer statlige budsjettøkninger til disse institusjonene at kommunen må øke sin prosentandel tilsvarende. Byrådet mener at dette er viktige institusjoner og foreslår at tilskuddet økes i samsvar med føringene fra staten. Sjakk-OL Sjakk-OL skal arrangeres i Tromsø i Totalbudsjettet for arrangementet er på 86 millioner kroner. Stortinget har bevilget 65 millioner kroner. De resterende 21 millioner kronene må finansieres av sponsorer og andre offentlige myndigheter. Tromsø kommune eier 90 prosent av 20

21 selskapet. Byrådet bevilger 1,5 millioner kroner til arrangementet i 2014, i tillegg til at kommunen bidrar med tjenester til en verdi av 0,5 millioner kroner. Kirker og tros- og livsynssamfunn Byrådet foreslår at Kirkelig Fellesråds rammer videreføres i Det foreslås i tillegg å øke gravferdsgebyrene i henhold til vedlagt gebyrregulativ. Investeringer For å styrke satsingen på fiskerinæringen, bidrar kommunen med 5 millioner kroner i investeringsmidler til utbygginger av moloer ved flere av kommunens fiskerihavner. For å videreføre det tilretteleggende arbeidet i forbindelse med utbygging av Tønsnes industrihavn, er det også satt av 12,5 million kroner i investeringsmidler for I tillegg videreføres tidligere vedtak om bygging av folkebad og opprusting av Tromsøhallen på Templarheimen. 25 millioner kroner er avsatt i 2014 til denne investeringen. Byrådet vil prioritere Kunstplan ved Kunst i offentlige rom og Plakatvegger. Disse tiltakene ses i sammenheng med, og finansieres, fra samme investeringsramme som Sentrumsløftet, og Tromsø kommunes prosjekt tilknyttet skilting i byens sentrum. Oppstarten på ombyggingen av den gamle brannstasjonen til Tvibit, Musikkens Hus og helsestasjonen for ungdom påbegynnes i ,4 millioner kroner er avsatt i investeringsplanen for For øvrig videreføres ordningen med oppgradering av kommunens kulturbygg, hvor det foreslås avsatt 3,5 millioner kroner i 2014 til dette formålet. Kommunens tjenester innen kultur og idrett Tromsø kommune leverer gode tjenester til sine innbyggere innen kultur- og idrettssektoren. Fra kommunerapporten (ASSS) for 2012, finner man at Tromsø ligger over gjennomsnittet blant sammenlignbare kommuner både når det gjelder brutto driftsutgifter - idrett per innbygger, og brutto driftsutgifter - kultur per innbygger. Man ligger høyest av samtlige når det gjelder dekningsgrad - elevplasser i kommunes kulturskole. Sterke og svake sider ved tjenestene Tromsø ligger nært eller over snittet for ASSS på de aller fleste av styringsindikatorene for kultur og idrett. Kommunen ligger på topp i nettverket på dekningsgrad - musikk- og kulturskolen, og besøksfrekvens i biblioteket. Tromsø ligger også høyt på netto driftsutgifter - kulturskole per innbygger (0-20 år), og brutto driftsutgifter til kultur. Kommunen ligger lavt på nettodriftsutgifter per innbygger til muséer. 21

22 Byrådsavdeling for byutvikling Byrådets forslag til budsjett 2014 / økonomiplan Byråd: Britt Hege Alvarstein (Frp) Politisk rådgiver: Tom Erik Forså (Frp) Kommunaldirektør: Øystein Nermo Byrådsavdeling for byutvikling består av enhetene Bydrift, Byutvikling, Brann og redning og Vann og avløp, og omfatter tjenesterammene fysisk planlegging og tilrettelegging, forebygging/beredskap brann og ulykker, Samferdsel og Vann og avløp. Hovedtrekk Byrådets budsjett for 2014 preges fortsatt av konsolidering og stramme rammer for avdelingen. En by i stor vekst og spennende utvikling medfører større press på planforvaltningen og tekniske driftstjenester. Med stadig tyngre krav i plan- og bygningsloven og positive vekstprognoser er utfordringene å sikre kapasitet til å ivareta hurtige prosesser i overordnet og detaljert planlegging. Samtidig medfører byveksten større behov for vedlikehold av kommunal infrastruktur for å sikre flyt og effektivitet i transportsystemet. Etter at kommunestyret vedtok planstrategien , er det lagt opp til en tydelig prioritering og rasjonalisering av planverket for å konsentrere oppmerksomheten rundt vekstutfordringene, samt skape et transparent og oversiktlig planverk i perioden. Hovedutfordringen i planperioden er fortsatt å tilpasse aktivitets- og tjenestetilbudene til begrensede rammer. Målrettede tiltak, fokus på kostnadsnivået, prioritering innenfor de økonomiske rammene, og samtidig å opprettholde et kvalitativt godt tjenestetilbud er avgjørende. Hovedfokuset ligger på de lovpålagte oppgavene og nøkternhet skal være det førende prinsipp. Vedtakspunkt 19 og 22 i Økonomiplan , om å dimensjonere og strukturere drift og forvaltning av de tekniske tjenestene til en mer effektiv og fremtidsrettet tjeneste, går over i en ny fase etter et vellykket forprosjekt. Prosjektet vil være en kritisk suksessfaktor for å skape en bærekraftig forvaltning- og drift av kommunens tekniske tjenester. Utredningen vil pågå i 2014 og gi beslutningsgrunnlaget for ny organisering av kommunens tekniske sektor. Prosjektet er stipulert til 0,5 millioner kroner og involverer både byrådsavdelingene for Byutvikling og Finans. Samferdsel Til tross for begrensede driftsrammer vil byrådet fortsette opptrappingen i samferdselssektoren. Byrådet erkjenner at behovene for fortsatt satsing på samferdsel er nødvendig i en by i vekst. Både bydelene og Tromsøs omland har behov for samferdselstiltak som trygger og styrker lokalmiljøene. Oppgradering av veier får et løft på 14,5 millioner kroner. Byrådet følger også opp satsingen på trafikksikkerhetstiltak og sikker skolevei med 4,1 millioner kroner. Infrastrukturen med vei og bro til 22

23 TUIL Arena i Tromsdalen følges videre opp i økonomiplanperioden og 12 millioner i Videre foreslås tiltak for internveg på Langnes for avlastning i knutepunkt og nytt fortau på Mortensnes. I prosjektet Sentrumsløftet er det vedtatt tiltak om skilting i sentrum som vil bli fulgt opp i et gjennomføringsprosjekt som må ses i sammenheng med den helhetlige planleggingen og tiltakene i «Transportnett Tromsø» og her ligger det fire millioner kroner. Gang og sykkeltiltak følges opp i Tromsømarkaprosjektet og Sykkelbyenprosjektet på til sammen 8 millioner kroner. Alle transportsegmentene forventes å samordnes i Kommunal transportplan for Tromsø (KTP) som skal gi en bedre strategisk integrering og tydeligere prioritering gjennom strategidel og handlingsdel. Planprogram er forventet ferdig i Forebygging/beredskap Tromsø Brann og redning og 110-sentralen vil bli tilknyttet nødnettet i Kommunene må selv bekoste personellkostnader i forbindelse med regional og lokal prosjektledelse, fra medio Tromsøs andel vil være på kroner per år. I tillegg vil det bli økte driftskostnader på grunn av høyere avgifter. Tromsø kommune sin andel av disse stipuleres til 0,5 millioner kroner og vil påløpe fra og med Tromsø kommunes utgifter til 110-sentralen har økt kraftig de siste årene, både som følge av flytting til ny stasjon og ovennevnte nødnett. Byrådet foreslår å bevilge ytterligere kroner til drift av 110-sentralen. Disse tiltakene er nødvendige på bakgrunn av nasjonale strukturelle endringer på beredskapsområdet hvor kommunene er pålagt å bidra. Det er behov for en omfattende gjennomgang av organisasjonsstrukturen og det igangsettes et prosjekt som skal arbeide med fire tema; Ledelsesutvikling, Medarbeiderskap, Organisasjonsutvikling og Kultur og Trivsel. Hele organisasjonen involveres i dette og det vil være behov for ekstern prosjektleder og organisasjonsutvikler. Byutvikling Kommuneplanrevideringen vil foregå med høy intensitet i 2014 og deler av arbeidet er både ressursog kostnadskrevende. Kravet til konsekvensutredninger for å utrede behovene på bakgrunn av ambisjonene i planstrategien er på samlet to millioner kroner. Flere områder i kommunen har behov for områdereguleringer slik at helhetlige grep kan gjøres. Spesielt er dette i områder som har føringer fra kommuneplanen men også områder som skal tilrettelegges for flere utbygginger og transformasjon. Blant annet vil byrådet istandsette bruhodet gjennom områderegulering av det sentrale knutepunktet. Samtidig er knutepunktsutvikling i bydelene Kroken og Stakkevollan viktige prosjekter som vil kunne oppgradere bydelene som møteplasser og miljøforbedrende tiltak. Byrådet erkjenner at helhetlig og overordnet planlegging av god kvalitet er viktig for videre vekst og utvikling. Forutsigbarhet og bevissthet rundt tilretteleggerrollen for næringsliv og utviklingsaktører, sørger for at kommunen kan møte vekstutfordringene på en mer proaktiv måte. Ajourholdet av kommunens grunnleggende basiskart er svært viktig, og krever en større innsats enn aktivitetsnivået de siste 3-4 årene. Basiskartene må oppgraderes for å imøtekomme krav og forventninger fra interne og eksterne saksbehandlere, næringsliv og samfunnet for øvrig. Byrådet ser behovet for 23

24 oppgraderinger av kommunens geografiske informasjonssystemer. Denne infrastrukturen effektiviserer planlegging, og bidrar til økt kvalitet og presisjon i tjenesteleveransene. Oppgradering av landmålingsutstyret bidrar til å effektivisere landmålingsoppgaver og dermed lettere holde tidsfrister i oppmålingssaker. Etter den kraftige snøvinteren ser byrådet behov for å forsterke beredskapen og skape trygghet med enklere, sikrere og raskere rutiner for å varsle befolkningen i et gitt geografisk område. Etablering av et GIS-verktøy som skal brukes i beredskapssammenheng vil bli startet opp. Mulige varslingsrutiner ut fra geodata og geografiske områder skal belyses og munne ut i både strategi og verktøy. Arbeidet vil inkludere konsulenthjelp og samarbeid med interne og eksterne aktører. Det må gjøres investeringer i teknologi som omfatter både hardware og software. 24

25 Byrådets forslag til vedtak av årsbudsjett for 2014 og økonomiplan for Skattøret for 2014 fastsettes til høyeste lovlige sats i henhold til Stortingets vedtak. 2. Utskriving av eiendomsskatt for Det utskrives eiendomsskatt på alle eiendommer i Tromsø kommune. Eiendomsskatten for 2014 skrives ut med skattesats 3,4 promille for boligeiendommer og 5,4 promille for alle andre typer eiendommer. Bunnfradrag for godkjente boenheter settes til kr ,-. Etter eigedomsskattelova 7a skal det innvilges fritak for eiendomsskatt for så vidt gjelder private barnehager og skoler, som ikke driver på kommersielt grunnlag. Videre kan eiendommer som eies av stiftelser eller organisasjoner som ivaretar kommunens gavn eller tarv og som ikke driver på kommersielt grunnlag, herunder idrettsanlegg som er åpne for alle, av kommunestyret innvilges fritak for eiendomsskatt. Eiendomsskatt og kommunale eiendomsavgifter forfaller til betaling 1.4. og Økonomiplanens første år gjelder som årsbudsjett for Kommunale avgifter og gebyrer vedtas i henhold til appendix 2 5. Tjenesterammene vedtas i henhold til hovedoversikt drift. 6. Byrådsleder gis fullmakt til å fordele budsjetter til resultatenhetene. 7. Byrådsleder gis fullmakt til å fordele fellesposter ut på tjenesterammene. Dette gjelder lønnsøkning, pensjon og arbeidsgiveravgift. 8. Kommunestyret delegerer til byrådet å iverksette de ikke spesifiserte effektiviseringstiltakene/nedstyringstiltak på de ulike rammeområdene. Byrådet kan innenfor gitte økonomiske rammer videredelegere denne myndighet til de respektive byråder. Dersom slike videredelegasjon innebærer at kommunens personalreglement kommer til anvendelse, skal tiltak endelig godkjennes av byrådet. Kommunestyret skal gjennom Økonomirapport 1 og Økonomirapport 2 nærmere orienteres om iverksatte tiltak og effekt av disse. 9. De kommunale foretakene Tromsø Parkering og Tromsø Havn får kompensasjon for utgifter som følge av økt arbeidsgiveravgift fra 5,1 prosent til 7,9 prosent. 10. Aurora Kino IKS sin husleie for 2014 settes til kr , Investeringer vedtas i henhold til hovedoversikt investering. 12. Lånerammen for ordinære investeringer settes til 195,39 mill. kr. i Låneopptak for ordinære investeringer for perioden settes til henholdsvis 411,21 mill. kr., 417,6 mill. kr. og 184,0 mill. kr. 25

26 13. Til finansiering av nybygg / anskaffelser søkes opptatt lån i år 2014 på til sammen 414,99 mill. kr. Lån fordeler seg slik: - Lån til ordinære investeringer: 195,39 mill. kr. - Lån til VA-sektoren: 149,6 mill. kr. - Startlån, Husbanken: 70 mill. kr. 14. Tromsø kommunes trekkrettighet (kassekreditt) for 2014 settes til 150 mill. kr i Sparebank1 Nord-Norge. 15. Det igangsettes en utredning om muligheter for etablering av et kommunalt foretak eller aksjeselskap som skal eie kommunens boenheter. Hensikten er å få en mer helhetlig forvaltning av denne eiendomsmassen. Kommunen skal sikres tildelingsrett. 16. Det utarbeides en helhetlig skolebehovsplan for Tromsø kommune. Denne skal synliggjøre hvilke behov Tromsø kommune har med tanke på undervisningsbygg i perioden frem mot Skolestrukturen i Tromsø kommune gjennomgås, med sikte på å skape en bærekraftig og fremtidsrettet skolestruktur i kommunen. 26

27 Hovedoversikt tjenesterammer Byrådets forslag til budsjett 2014 / økonomiplan Hovedoversikten i økonomiplan er bygd opp etter rammeområder gjort gjeldene fra 1. januar 2005, jfr. k-sak 182/04. Tidligere var rammeområdene i hovedoversikt drift tilpasset de gamle regnskapsforskriftene som delte den kommunale virksomheten i hovedkapitler og formål. Et tjenesteområde er summen av et antall funksjoner og funksjonsbegrepet knytter kommunale oppgaver og ressursbruk til brukergrupper, mot tidligere hvor kommunale oppgaver ble delt inn i formål. Begrepet funksjon fokuserer altså på hvilke typer behov tjenestene skal dekke og hvilke grupper disse tjenestene primært henvender seg til. Funksjons-/tjenestebegrepet er uavhengig av hvilke typer tjenester kommunen har etablert og hvordan tjenestene er organisert det er organisasjonsnøytralt. Tjenesteramme Revidert budsjett Politisk styring Adminstrativ styring, støtte Fellesutgifter Bygg- og eiendomsdrift, boligtjeneste Næringsliv - veiledning, støtte Barneverntjenesten Kommunale/private barnehager Grunnskole/ voksenopplæring/sfo Pleie og omsorgstjenester Kommunehelsetjenester Sosiale tjenester/forebygging/rus Kultur og idrett Kirker og religiøse formål Forebygging/beredskap brann og ulykker Fysisk planlegging og tilrettelegging Samferdsel, m.v Netto renter og avdrag Disponert til avsetning m.v Frie inntekter Motpost avskrivninger, renter og avdrag SUM RAMMER Tabell: Hovedoversikt - drift 27

28 Spesifikasjon til hovedoversikt - drift tjenesterammer Frie inntekter (9901) Rammetilskudd Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Sum frie inntekter Motposter (9902) Fordelte renter av restverdi VAR, vann Fordelte renter av restverdi VAR, avløp Motpost fordelte renter og avdrag Motpost fordelte renter og avdrag Motpost avskrivninger Sum motposter, avskrivn., renter Renter og avdrag (9701) Avtale Storelvahallen- tilskudd Renteutgifter andre lånegivere Renteinntekter Avdrag lån Renter innfordring Overførte byggelånsrenter Ref.fylkeskommunen-Nytt fylkesbibliotek Renter videreformidlingslån Husbanken Renter etableringslån og utbedringslån Avtale Isbergan Tromsø havn KF Ref. reform-97, investeringer Ref. eldreomsorg-investeringer Ref. rentekomp. skoler Refusjon skoler/basseng Finansiering Pensjonskasse Inntekt pensjonskasse Andre renteutgifter Andre renteinntekter Aksjeutbytte Remiks Aksjeutbytte Arnestedet Sum renter og avdrag Disponert til avsetning (9702) Bruk av disposisjonsfond Avsetning til disposisjonsfond Sum disp. til avsetning

29 Kapittelet inneholder beskrivelse av kommunens tjenesterammer og de tjenester som inngår i rammen. Den enkelte ramme innledes med en tabell som gir oversikt over hvordan tjenesterammens budsjett for 2014 fremkommer. Likeartede tiltakene i tabellen er aggregert, og en kort beskrivelse av elementene i de aggregerte tiltakene kan ses i tabellen under. En detaljert beskrivelse og oversikt over aggregerte tiltak finnes i Appendix 4. Tjenesterammene beskriver videre den enkelte sektors hovedutfordringer, utviklingstrekk og byrådets prioriteringer for Aggregerte tiltak 1. Tidligere års vedtak: Tiltak som er vedtatt i tidligere økonomiplaner med beløpsendringer i økonomiplanperioden. 2. Tekniske endringer: Tiltak som er av teknisk karakter som eksempelvis generell prisjustering, lønnsvekst og særskilte bevilgninger gjeldende budsjettåret Netto effektivisering/styrkning: Vedtatte effektivisering/innsparing/rammereduksjon fratrukket vedtatte styrkninger i økonomirapport 2. 29

30 Tjenesteramme 1001 Politisk styring 1001 Revidert budsjett Netto tjenesteramme Tidligere års vedtak Tekniske endringer Netto effektivisering/styrking Byrådets forslag til nye tiltak Reversere rammereduksjon ksak 193/ Sum tiltak Netto tjenesteramme Tjenesteområdet politisk styring består av tjenestene politisk styring, valgavvikling og kontroll og revisjon. Kostander knyttet til kommunestyret, komiteer, byråder og politiske rådgivere budsjetteres på denne rammen. Kommunestyret er kommunens øverste organ og trekker opp hovedlinjene i den politikken som skal føres. Kommunestyret treffer vedtak på vegne av kommunen så langt annet ikke følger av lov eller delegasjonsvedtak Det er kommunestyret som bestemmer hvordan byen og kommunens tjenester skal utvikles og har det øverste økonomiansvaret og fordeler pengene kommunene har til rådighet gjennom budsjettprosessen. Kommunestyret har også oppgaven med å føre tilsyn og kontroll med kommunens virksomhet. Kommunestyret har 43 representanter Innenfor budsjettområdet budsjetteres honorarer og godtgjørelser til folkevalgte, som utgifter til møteavvikling, representasjonsutgifter, partistøtte, utgifter til valgavvikling og befaringer/høringer mm. arrangert av folkevalgte organer. Tidligere vedtatte innsparingstiltak på tjenesterammen, er i likhet med andre tjenesterammer videreført i 2014, og det legges opp til en stram prioritering av møte-, opplæring- og reisevirksomhet. 30

31 Tjenesteramme 1002 Administrativ styring og støtte 1002 Revidert budsjett Netto tjenesteramme Tekniske endringer Netto effektivisering/styrking Byrådets forslag til nye tiltak Reversere rammereduksjon ksak 193/ Justering ramme Medlemskap transperency Int Sum tiltak Netto tjenesteramme Tjenesterammen består av støtteenhetene Økonomi, Personal, IT, Innfordring, Kommuneadvokaten, Kemneren og Internservice. I tillegg er byrådet med respektive avdelinger på tjenesterammen. I figuren nedenfor ser vi på hvor store netto driftsutgifter ASSS-kommunene (de ti største kommunene i Norge) hadde på administrasjon sammenliknet med beregnet utgiftsbehov per innbygger korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Figur - Netto driftsutgifter administrasjon. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kroner per innbygger Figuren ovenfor viser at i 2012 var ressursbruken innenfor administrasjon størst i Oslo og lavest i 31

32 Kristiansand. Oslos netto driftsutgifter til administrasjon var om lag 520 kroner høyere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Kristiansands netto driftsutgifter var om lag 790 kroner per innbygger lavere enn utgiftsbehovet. Tromsø kommune hadde i kroner på administrasjon. I 2012 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til administrasjon i gjennomsnitt om lag 140 kroner under utgiftsbehovet per innbygger. Av ASSS-kommuner var det bare Oslo som hadde netto driftsutgifter som var høyere enn beregnet utgiftsbehov, mens de ni øvrige ASSS-kommunene hadde lavere. Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til administrasjon ned med om lag 20 kroner per innbygger fra 2011 til 2012 sammenliknet med utgiftsbehovet. Kristiansand og Stavanger hadde størst nedgang med henholdsvis om lag 520 og 360 kroner per innbygger, mens Bærum hadde størst økning med om lag 190 kroner per innbygger. Fra 2011 til 2012 hadde fire ASSS-kommuner nedgang i netto driftsutgifter til administrasjon i forhold til utgiftsbehovet, mens seks ASSS-kommuner hadde økning. 32

33 Tjenesteramme Bygg- og eiendomsdrift, boligtjeneste 2002 Revidert budsjett Netto tjenesteramme Tekniske endringer Netto effektivisering/styrking Byrådets forslag til nye tiltak Reversere rammereduksjon ksak 193/ Nedstyring ramme Sum tiltak Netto tjenesteramme Eiendom Eiendom utvikler, bygger og forvalter kommunens grunneiendommer, bygg, veier og parker etter gjeldende lover og regler til beste for våre innbyggere og miljøet rundt oss. Faggruppe Areal og utbygging forvalter og utvikler kommunens grunnareal og ivaretar ansvar for frem forhandling av utbyggingsavtaler. Faggruppe Prosjekt har ansvar for byggeadministrasjon, utredning, planlegging og gjennomføring av kommunale byggeprosjekt. Årlig investeringsramme varierer normalt mellom omtrent 250 og 350 millioner kroner. Faggruppe Bygg forvalter, utvikler og drifter den kommunale bygningsmassen, til sammen omtrent m 2. Faggruppe Park og veg forvalter, utvikler og bygger kommunens veger, fiskerihavner/distriktskaier samt tekniske anlegg tilknyttet disse, friområder, lekeplasser, uteareal, torg og plasser. Bydrift ivaretar driftsansvaret for park- og veganleggene. Føringer i planverk med mer Gjeldende kommuneplan legger opp til en årlig befolkningsvekst på 1,2 % frem til Bestemmelsene til kommuneplanens arealdel stiller krav om at utbygging av nye områder ikke skal skje før teknisk infrastruktur, kollektivtilbud, gang- sykkelveger, skoler, barnehager med mer er etablert. Både kommuneplanen og sentrumsplanen gir utfordringer i forhold til grunnerverv, sikring av grøntareal og etablering og utvikling av infrastruktur. Videreføring av sentrumsplanen (k-sak 116/08) medfører behov for koordinering i forhold til oppgradering til universell utforming, ulike gravebehov (VA, søppelsug, fjernvarme, elkraft, tele, bredbånd ), revisjon av kommunalteknisk norm, reelle brukerbehov (torgplass, aktiviteter, lek/rekreasjon, handel ) samt utbyggingsavtaler. Den nylig vedtatte strategien for utvikling av eiendommer til helse og omsorg, viser et betydelig behov for nye eiendommer samt tiltak i eksisterende anlegg i årene frem mot

34 Både kommuneplan, kommunedelplaner og sektorplaner signaliserer behov om fortsatt vekst i bygningsareal, infrastruktur og andre offentlige anlegg. I tillegg til de behov som fremkommer i kommunens egne planer, definerer andre offentlige myndigheter betydelige krav til kommunal eiendom. Det kommer stadig nye reformer, lover og forskrifter som blir gjeldende for enten eksisterende eiendomsmasse eller med krav om å etablere nytt areal. På grunn av dette blir huseier/anleggseier pålagt en rekke kartlegginger og tiltak for å oppgradere og/eller utvide eiendomsmassen. Følgende er et utdrag av offentlige myndigheter som gir føringer for kommunens eiendomsmasse: Brannmyndighet (Brann og redning) Arbeidstilsynet Mattilsynet El-tilsynet NVE (ras- og flomsikring) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF, tidl. SFT) Kommuneoverlegen Bygningsmyndighet (Byutvikling) Diskrimineringsloven (universell utforming) Statens strålevern Analyse Statusbeskrivelse Eiendomsmassen til kommunen er fortsatt økende. Det er viktig at det avsettes midler til drift og vedlikehold av økt bygningsmasse og infrastruktur. Tromsø kommune har liten tomtereserve for gjennomføring av egne byggeprosjekt. Det er en utfordring å finne egnede arealer til nye kommunale behov, blant annet for å dekke fremtidige behov innenfor helse- og omsorgssektoren. Dette kommer fram i strategi for utvikling av eiendommer til helse og omsorg mot Erverv og utvikling av eiendommer er nødvendig for å kunne tilrettelegge både for kommunens eget behov og for næringslivet. Det må avsettes midler til kartlegging av behov, erverv av arealer og utvikling av eiendommer slik at kommunen ikke går glipp av fremtidige inntekter og/eller påføres betydelige utgifter i fremtiden. Like viktig er å opprettholde kommunens mulighet til å styre mot en ønsket samfunns- og næringsutvikling fremover. Kommunen står overfor store organisatoriske utfordringer for å legge til rette for en mer effektiv og fremtidsrettet drift av bygningsmassen. En mer effektiv organisering og oppgaveløsning vil på sikt bidra til å frigjøre midler til vedlikehold. Dette vil igjen kreve mer systematisk og forutsigbar vedlikeholdsplanlegging slik at kommunen sikrer riktig bruk av midler over tid. Derfor blir det også viktig å sikre rett kompetanse. I dag mangler Eiendom kapasitet både innenfor byggfag og tekniske fag. En erfarer i dag store utfordringer med nyrekruttering innenfor dette området. Bygningsmassen skal sikre hensiktsmessige og funksjonelle areal for den kommunale tjenesteyting. I de tilfeller kommunen selv ikke har ledige, egnete arealer, fremforhandler Eiendom leieavtaler. 34

35 Gjennom nye investeringer har en del svært nedslitte bygg blitt rehabilitert eller revet og erstattet med ny bygningsmasse de senere årene, for eksempel Tromstun skole. Allikevel har fortsatt en stor del av arealet behov for betydelige tiltak. Dette er ikke alltid et resultat av manglende vedlikehold, men like mye en følge av stadig nye og skjerpede lov og forskriftskrav. Kommunens budsjettramme innenfor samferdsel og park har i en årrekke vært lav i forhold til behovet. Dette har resultert i et stadig større vedlikeholdsetterslep. Vedlikeholdsetterslepet innen samferdsel utgjør i dag, avhengig av ambisjonsnivå, i størrelsesorden millioner kr. Dårlig vegdekke utgjør en vesentlig del av etterslepet. Kalkyler viser at det bør avsettes minimum 14 millioner til å dekke vedlikehold. Dersom etterslepet skal stoppes må det avsettes om lag 25 millioner pr. år. Det foreligger ikke fullstendig status for parker og uterom, men tilstanden på en del sentrale parkareal, skolegårder, barnehager og lekeplasser er mange steder meget dårlig. En viktig forutsetning for å oppnå forbedring av standarden i kommunen er at det i større grad enn i dag i arbeides mer med langsiktige planer og ulike vedlikeholdsstrategier. Det er viktig at det i perioden blir arbeidet med å finne systemer for status og tilstandsregistrering, slik at det kan legges fram gode planer og strategier som grunnlag for politiske beslutninger. Derfor arbeides det nå med å få frem en plan med konkret handlingsprogram for utvikling og vedlikehold av det kommunale vegnettet. Forvaltningsoppgavene innen park og veg er økende som følge av økende befolkning, fortetting og dermed også økt bruk og slitasje. Utviklingen av veger, fortau og andre fellesarealer, parker bør legges inn i samlet plan slik at man også oppnår større grad av samkjøring med andre kommunale utbyggingsoppgaver. Bemanningssituasjonen innenfor vegforvaltning er vanskelig.. Arbeidsmengden med kvalitetssikring av planer og oppfølging og overtakelse av store utbyggingsområder som Jekta, Bergli, Strand, Minken med flere, er så stor at faren for å begå feil kan øke. Det er store verdier som overdras Tromsø kommune og det er påkrevd at kvaliteten på arbeidet er innenfor de vedtatte normer. Eiendom mangler også elektriker gruppe L for å kvalitetssikre og påse at kommunens elektriske installasjoner, veglys, trafikklys er i forskriftmessig stand. Det kreves også egne planer for dette fagfeltet, noe som i dag ikke foreligger. Utviklingstrekk og handlingsrom i planperioden Befolkningsøkningen, statlige føringer og pålegg fra offentlige myndigheter vil i årene fremover bidra til at kommunens totale eiendomsmasse vil øke, som igjen vil binde opp midler til forvaltning, drift og vedlikehold. Samtidig vil slike føringer styre bruken av tilgjengelige midler. Dette vil redusere kommunens eget handlingsrom, da andelen midler tilgjengelig til egne valg vil bli mindre. En vesentlig suksessfaktor for å sikre nødvendig handlingsrom vil da være å ha et langsiktig perspektiv i forvaltning av eiendommer. Økt handlingsrom kan sikres ved : - Utvikle kommunale eiendommer for å øke salgsinntekter og - Utrede reelle behov, lokaliseringsmuligheter og gjennomføringsstrategi for sikring av tomtegrunn og utbygging av nødvendig areal slik at fremtidige investeringer kan bli fattet på riktig grunnlag. 35

36 Dette vil blant annet kunne hindre at myndighetspålegg kommer kommunen i forkjøpet og blir bestemmende for hvor midler skal kanaliseres. - Utnytte muligheten for samarbeid med private om å løse kommunesamfunnets utfordringer. Den nylig vedtatte strategien for utvikling av eiendommer til helse og omsorg er nettopp et slikt grunnlag som vil kunne løse situasjonen som beskrevet over. Fokuset på folkehelse og barn og unges inaktivitet stiller oss overfor nye utfordringer med hensyn til tilrettelegging av offentlige utearealer. Tromsømarka prosjektet, som går inn i sitt siste prosjektår, har til intensjon å løse deler av denne utfordringen. Satsningsområder og prioriterte tiltak Den økonomiske situasjonen til kommunen tilsier at det i utgangspunktet kun vil være rom for helt nødvendige tiltak, det vil si fokus på helse, miljø og sikkerhet og lukking av pålegg fra offentlige myndigheter. I tillegg er medtatt tiltak som kommunen har forpliktet seg til gjennom avtaler med mer samt tiltak i henhold til politiske vedtak. Driftstiltak Stadig nye reformer, lover og forskrifter gir økonomiske konsekvenser for kommunen som anleggseier. Kommunen som huseier/anleggseier pålegges en rekke kartlegginger og tiltak. Konsekvenser med manglende utbedring av pålegg er døgnmulkt eller varsel om stengning. Enkelte av kommunens bygninger har store vedlikeholdsbehov som vil koste mer enn det er mulig å belaste det ordinære driftsbudsjettet med, dersom det i driftsbudsjettet skal være tilstrekkelig midler til løpende drift og reparasjoner av øvrig bygningsmasse. Boligkontoret Kort beskrivelse av tjenesten Boligkontoret sorterer under byråd for helse og omsorg. Boligkontoret har ansvar for tildeling og utleie av kommunale utleieboliger inklusiv boliger øremerket rus og psykiatri og flyktningeformål, innleie av boliger i det private leiemarkedet for framleie, forvaltning av låne- og tilskuddsordningene for kjøp og utbedring av boliger, saksbehandle statlig bostøtteordning og tildele kommunal bostøtte for lavinntektsgrupper samt boligsosial planlegging. Føringer i planverk I den boligsosiale handlingsplan framgår det at utfordringene skal møtes ved å etablere flere boliger for vanskeligstilte og følge opp vanskeligstilte for å gjøre dem i stand til å bo i og beholde egnet bolig. Utviklingstrekk Tas det utgangspunkt i erfaringene med de kommunalt anskaffede boligene er det mange forhold som tilsier at kommunen fortsatt bør anskaffe flere utleieboliger. Det er mulig å bygge boligkompleks som gir gode boforhold innenfor en økonomisk forsvarlig ramme. 36

37 Utviklingen i disponible boliger per 1000 innbyggere for Tromsø har vært som følgende: I toppåret 2009 disponerte kommunen boenheter, mens det i 2012 var nede i Ved utgang av 2013 forventes det at Tromsø kommune vil disponere cirka boliger. I dette tallet inngår ordinære utleieboliger og omsorgsboliger. Dette innebærer at Tromsø kommune ligger lavest i antall boliger per 1000 innbyggere i forhold til sammenlignbare kommuner. Skal Tromsø kommune sikre at det i fremtiden er samme handlingsrom som i dag må det årlig anskaffes et betydelig antall kommunale utleieboliger. SSB middel og SSB høy er to framskrivingsalternativer for befolkningsutviklingen i Tromsø gjort av Statistisk sentralbyrå. I vekst 2012/13 er det lagt til grunn den faktiske befolkningsveksten kommunen har i 2012/13 frem til Alt etter hvilken framskriving som brukes vil det i perioden frem til 2020 være behov for anskaffelse av 90 til 150 boliger for å møte befolkningsveksten i perioden. I disse tallene inngår ikke det antall boliger som trenges for å erstatte pågående avvikling av eksisterende boliger eller behov meldt i blant annet boligsosial handlingsplan. Skal også dette behovet dekkes opp vil det samlede behovet for boliger ligge i størrelsesorden cirka 450 boliger, det vil si et årlig behov på minst 70 boliger. Utvikling i søknadsmassen På grunn av avvikling av avtaler i det private leiemarkedet, avviklingen av Otium og voksende etterspørsel etter midlertidige boliger er det en betydelig vekst i søkerlisten på bolig hos Boligkontoret. På ettersommeren var det i underkant av 200 personer/husstander som kvalifiserte til kommunal bolig. Boligkontoret vil redusere denne listen ved at kun de aller mest vanskeligstilte vil bli stående igjen. De øvrige vil få et endelig avslag. Denne situasjonen har også medført at Boligkontoret ikke er i stand til å framskaffe tilstrekkelig antall boliger til bosetting av flyktninger. I tillegg har Tildelingskontoret stort behov for tilrettelagte boliger for psykisk utviklingshemmede og funksjonshemmede et behov som Tildelingskontoret har bedt Boligkontoret om bistand til å avhjelpe uten at Boligkontoret har kunnet bidra nevneverdig. Anskaffelsesstrategier Kommunen kan legge til grunn 4 anskaffelsesstrategeier: Kjøp av boliger i borettslag og selveierboliger i sameie 37

38 Anskaffelse via kommersielle utleiere med Husbankfinansiering og kommunal tildelingsrett Anskaffelse via utbyggingsavtaler Kommunen bygger selv Når det skal vurderes hvilken modell som er mest fordelaktig, må denne drøfting ta utgangspunkt i både kommunens og leietakers ståsted. Påfølgende eksempel er basert på leieobjekt i størrelsesorden kvm. husleie pr mnd Innleie for framleie Bolig med tildelingsrett (privat utleier med finanisering fra Husbanken) Kjøp av eksisterende boliger med kostnadsdekkende husleie Kommunalt bygde uleieboliger med kostnadsdekkende husleie Planlagte anskaffelser av boliger Boligkontoret skal gjennom sin utleievirksomhet primært dekke behovet for boliger til de som av økonomiske, sosiale og andre årsaker ikke klarer å skaffe seg egnet bolig. Da det er mangel på omsorgsboliger og boligtilbud for funksjonshemmede, har dette medført at også disse gruppene etterspør boliger hos Boligkontoret. Når Strategi for utvikling av eiendommer til helse og omsorg mot 2030 er iverksatt, vil dette være med på å redusere etterspørselen hos Boligkontoret. Dette vil likevel ikke medføre at det er mindrre viktig med anskaffelser av kommunale utleieboliger. Byrådet arbeider med følgende anskaffelse av utleieboliger: - Mellomvegen 100. Det er under etablering 6-10 boliger for personer som flyttes ut av Otium. - Erstatningsboliger for dagens Otium. Byrådet jobber med å etablere nye boliger som skal erstatte dagens Otium. Det er under planlegging anskaffelse av cirka 50 boliger som skal stå ferdig i Midlertidige boliger. Det er under etablering 20 midlertidige boliger som skal brukes til personer som har et akutt boligbehov. Disse forventes å stå klar før jul. - Kjøp av boliger. I 2012 ble det kjøpt 10 leiligheter. Så langt i 2013 er det kjøpt 18 leiligheter, mens det planlegges kjøpt inntil ytterligere 10 leiligheter. Boligene er finansiert ved bruk av vedtatt låneopptak og tilskudd fra Husbanken. Disse anskaffelsene skal ikke gi en netto kostnadsbelastning for kommunen utover de som er berettiget kommunal bostøtte. Dette da husleien fastsettes etter prinsippet om kostnadsdekkende husleie. Byrådet forutsetter at det i årene framover fortsatt skal foretas anskaffelse av nye utleieboliger både ved kjøp og bygging av nye boliger. Lån- og tilskuddsordningene Når det gjelder startlånordningen har kommunestyret sluttet seg til byrådets forslag om å utvide handlingsrommet betydelig. For tiden er det for lang saksbehandlingstid på grunn av økt saksmengde og økende sakskompleksitet. Den lange saksbehandlingstiden skaper betydelig irritasjon hos mange av søkerne. Kommunestyret vedtok et startlånopptak på 210 millioner kroner for videre utlån, men det reelle 38

39 låneopptaket ble på 105 millioner. Prognosen for det samlede utlån i 2013 er 120 millioner kroner. Ut fra den aktivitet som er i omsetningsmarkedet for boliger antas det en etterspørsel som tilsier et innlånsbehov på 130 millioner kroner i Nye behov Renovering av leilighetsdelen i Grønnegata 103 og ombygging av deler av natthjemmet til midlertidig bolig er behandlet i kommunestyresak 46/12. Oppgradering, ombygging og ordinært vedlikehold foretas av Stiftelsen kommunale boliger som eier bygget. Disse kostnadene vil medføre økt husleie. Kommunen har plikt til å skaffe midlertidig botilbud etter lov om sosiale tjenester i NAV 27. Byrådet har vedtatt etablering av 20 nye midlertidige boliger. Driftskostnadene er kalkulert til en halv million kroner. Når dagens leieforhold ved Otium er avviklet vil netto tapte leieinntekter utgjøre 2,8 millioner kroner. Dette må dekkes inn ved tilsvarende redusert inntektskrav for Boligkontoret. Veksten i bostøtten tilskrives blant annet følgende forhold: Betydelig vekst i utbetaling av kommunal bostøtte, etablering av omsorgsboliger for rusmisbrukere, 16 nye omsorgs-/utleieboliger i 2014, avviklingen av Otium medfører at beboerne får høyere husleie og dermed er det flere som får kommunal bostøtte. Forsterket bolig (hardbrukshus) er i lagt inn med 4 boenheter. I den foreslåtte årlig anskaffelse av kommunale utleieboliger må det påregnes at det i en del av disse boligene blir bosatt personer som er berettiget kommunal bostøtte. De nye behovene ved Boligkontoret er en konsekvens av planlagte tiltak og lovpålagte oppgaver. Byrådet ønsker å prioritere ordningen med kommunal bostøtte og foreslår og tilføre ordningen 1,6 millioner kroner. Økningen finansieres innenfor tjenesteramme 2002, ved å omdisponere midler fra enheten Boligkontoret med kroner, Eiendom med kroner og Fagrent med kroner. Resterende omdisponerte midler på anses som enhetenes andel av rammereduksjon på tilsvarende beløp. 39

40 Tjenesteramme Næringsliv veiledning, støtte 2003 Revidert budsjett Netto tjenesteramme Tidligere års vedtak Tekniske endringer Netto effektivisering/styrking Byrådets forslag til nye tiltak Reversere rammereduksjon ksak 193/ Nedstyring ramme Sum tiltak Netto tjenesteramme Beskrivelse av tjenesten - føringer i plan- og lovverk Tjenesterammen omfatter den kommunale virksomheten knyttet til næringsutvikling, utenom arealog eiendomsspørsmål. Landbruk, inkludert lovpålagte forvaltningsoppgaver, er innbefattet i denne rammen. En del lokale og regionale utviklingsprosjekt finansieres også over tjenesterammen. Store deler av rammen er bundet opp i faste avtaler som tilskudd til Visit Tromsø-region, Ishavskystens friluftsråd og Dyrebeskyttelsen i Tromsø. Totalt sett utgjorde rammen i 2013 i overkant av 9,7 millioner kroner, inkludert ekstraordinær bevilgning fra årsoverskuddet for 2012 på 0,6 millioner kroner. Disse midlene videreføres ikke i 2014, og sammen med en rammenedstyring på 1 million kroner er rammen redusert til 8,2 millioner kroner i Byrådet har som formål å føre en næringspolitikk som gir forutsigbare rammebetingelser og vekstmuligheter for bedrifter, i tillegg til å gjøre det attraktivt å etablere og drive næringsvirksomhet i Tromsø. Byrådet ønsker en offensiv næringspolitikk som skal bidra til at det skapes flere bedrifter og nye arbeidsplasser i Tromsø. Til tross for rammereduksjonen, opprettholder byrådet disse ambisjonene. Nedstyringen effektueres gjennom kutt i tilskudd til et prosjekt, samt generell effektivisering i byrådsavdeling for næring, idrett og kultur. Den generelle effektiviseringen vil også innebære en gjennomgang av inntektssiden ved byrådsavdelingen. Gjennom denne effektiviseringen, vil en også prioritere å overføre effektiviseringsgevinster fra andre steder i byrådsavdelingen, til den nye næringsavdelingen som er under oppbygging. Endringer For å dekke inn rammereduksjonen på 1 million krone, fjernes tilskuddet til 4H-gården på Holt pålydende kr ,- pr. år. Det resterende beløpet dekkes inn gjennom en effektivisering av byrådsavdeling for næring, kultur og idrett. Byrådet har også igangsatt arbeidet med ny strategisk næringsplan for Tromsø kommune. Midlene til prosjektet dekkes fra næringsfondet. Det er ansatt prosjektleder til å gjennomføre planarbeidet. Denne stillingen ønskes videreført, med henblikk på implementeringen av planen. Ressurser til inndekning av denne stillingen, hentes gjennom en generell effektivisering i byrådsavdeling for 40

41 næring, kultur og idrett, og der man prioriterer opp det strategiske næringsarbeidet i Tromsø kommune. Den samme effektiviseringen, og omprioriteringen skal også gi inndekning til implementering av Landbruksplanen, den petromaritime strategiplanen, samt den strategiske næringsplanen. Kommunens næringsfond vil også bli benyttet til gjennomføring av de nevnte planer. Prosjekter og planarbeid Følgende næringsrelaterte utviklingsprosjekt i kommunal regi er under arbeid eller videreføres: Kommunestyret vedtok i sak 214/12 at Byrådet skulle fremme sak vedr. ny strategisk næringsplan for Tromsø kommune. Denne planen er under utarbeidelse, og vil legges fram for behandling i kommunestyret før sommeren Fase 2 av Prosjektet «Din bedrift på nett» er igangsatt. Gjennomføringsansvaret er overført til Næringsforeningen i Tromsø-regionen. I prosjekt, som er et samarbeid med Google, søker man å styrke den digitale satsingen blant SMB-ene i kommunen. Videreføringen av prosjektet er delfinansiert av det kommunale næringsfondet. I et prosjektsamarbeid mellom Tromsø kommune og Kystverket, og Kvaløyvågen fiskerihavn, Vengsøy Fiskerihavn og Løksfjord fiskerihavn, skal Tromsø kommune dekke 1/3 av totalkostnadene ved utbyggingen av fiskerihavner på de nevnte steder, pålydende ca. kr. 3 mill. Prosjektene regnes som investeringer, og dekkes over investeringsbudsjettet i Over næringsfondet støttes også utvikling av gründerhuset «2 Grow» som skal bli et instrument for gründer- og vekstbedrifter. Målet med 2 Grow er at terskelen for å komme i gang med egen bedrift skal være så lav som mulig. Ved dette senteret får gründer- og vekstbedrifter kontorplass, en forretningsadresse, tilgang på møterom, samt tilrettelagte tjenester knyttet til regnskap, juss m.m. I tillegg ønsker en å lage en samlingsplass som inspirerer til nyskapning og kreativ utvikling for bedrifter og grundere. Stiftelsen Tromsø Internasjonale Filmfestival arrangerte «Verdens Beste - Tromsø Barnefilmfestival 29. mai til 2. juni 2013». Prosjektet skal bidra til å bygge Tromsøs attraktivitet, bolyst og omdømme lokalt, regionalt og internasjonalt. Festivalen vil gjennomføres på kinoene i Tromsø og det tilbys til barnehager og skoler. Tromsø kommune har støttet barnefilmfestivalen med kroner over næringsfondet. Det ansettes prosjektleder, med støtte fra Troms fylkeskommune, til gjennomføring av tiltakene i den petromaritime strategiplanen. En del av tiltakene i landbruksplanen igangsettes i En egen styringsgruppe er etablert til dette formålet. Tilsvarende arbeid igangsettes når den nye strategiske næringsplanen vedtas medio

42 Tjenesteramme Barnevernstjenesten 3002 Revidert budsjett Netto tjenesteramme Tekniske endringer Netto effektivisering/styrking Byrådets forslag til nye tiltak Reversere rammereduksjon ksak 193/ Styrking Barnevernstjenesten Sum tiltak Netto tjenesteramme Tjenesterammen omfatter følgende Kostra funksjoner: F 244 Drift av barneverntjenesten: drift, utredning, saksbehandling, barnevernvakt F 251 Barneverntiltak i familien: hjelpetiltak for barn som bor i sitt opprinnelige hjem F 252 Barneverntiltak utenfor opprinnelig familie Barneverntjenestens klienter er barn og unge under 18 år. Barneverntjenesten har videre et lovpålagt ansvar for ettervern og oppfølging av ungdom mellom år dersom ungdommen samtykker til dette og tiltak er iverksatt før fylte 18 år. Barneverntjenesten er en enhet med til sammen 75 årsverk og er organisert i 4 operative avdelinger. Tjenesten har valgt å spesialisere de ansatte i team i henhold til problematikk og alder noe som gjør at kunnskap og kompetanse i tjenesten spisses, samt at barn og unge skal få riktig hjelp til rett tid. Tjenesten etablerte i 2011 en ressursavdeling som utfører og koordinere hjelpetiltakene som utføres i familiene. Ettersom Bufetat fra har sluttet med å gi bistand i form av hjemmebaserte tjenester, dvs hjelpetiltak, har dette vist seg å være en svært proaktiv og riktig etablering. Med nevnte endringer fra Bufetat vil det i tiden fremover medføre et hovedansvar for den kommunale barneverntjenesten å implementere ny metodikk og ikke minst utføre tiltakene i hjemmene. Barneverntjenestens arbeid er hjemlet i lov om barneverntjenester. Våren 2013 ble det lagt frem og vedtatt endringer i barnevernloven. Det er gjort noen tydelige verdimessige grep i tillegg til endringer av finansieringsansvaret og faglig samhandling mellom stat og kommune. Blant annet vil kommunale egenandeler ved plasseringer utenfor hjemmet økes. De foreslåtte endringene vedrørende finansiering kan komme til å få stor innvirkning for barneverntjenesten. Analyse, hva er vi gode på hva kan vi bli bedre på? 42

43 Barneverntjenesten har en fortsatt høy saksmengde. Antall meldinger stabiliserte seg mellom 2011 og Imidlertid viser sammenligningen mellom siste halvår 2012 og første halvår 2013 en økning av meldinger. Tromsø kommune har over år hatt flest barn med barnevernundersøkelser sammenlignet med andre kommuner i ASSS-nettverket. I april 2013 startet barneverntjenesten et «mottaksprosjekt» hvor formålet er å effektivisere, systematisere og arbeide kvalitativt bedre med de meldingene tjenesten mottar. Første halvår i 2013 har antall undersøkelser gått ned med 12 % sammenlignet med første halvår i Dersom effekten av mottaksprosjektet fortsetter ut året, vil dette medføre at det blir gjennomført færre undersøkelser totalt i Imidlertid vil dette forutsette stabile rammebetingelser. Fra 2011 til 2012 har det vært en betydelig nedgang av barn med hjelpetiltak. Dette er en ønsket retning med tanke på at Tromsø kommune over år har hatt flest barn med hjelpetiltak i ASSSnettverket. Likevel ligger Tromsø kommune fortsatt over gjennomsnittet i sammenlignbare storbykommuner. Fra 2011 til 2012 har antall barn under omsorg økt med 17 %. Fra 2012 til juni 2013 har det vært en ytterlig økning med 5 %. Dette er den største økningen barneverntjenesten har hatt de senere år. Barneverntjenesten hadde et merforbruk på 4 mill. kr. i Merforbruket var knyttet til økning i antall barn under omsorg og plassering av barn som hjelpetiltak. I økonomirapport fikk enheten derfor en styrkning av rammen tilsvarende merforbruket i Likevel har barneverntjenesten i 2013 meldt et merforbruk på 4,5 mill. kr. som i sin helhet er knyttet til økning i antall barn under omsorg. Det er ingenting som tilsier at den jevne økningen av omsorgsovertakelser vil avta med det første. Barnevernsrammen ble derfor i økonomirapport styrket med ytterligere kr. 4,5 mill. Sammenlignet med andre ASSS-kommuner har barneverntjenesten en høyere andel barn med undersøkelse og barneverntiltak enn gjennomsnittet. Det kan stilles spørsmål ved om terskelen for å bli undersøkt og få hjelp fra barneverntjenesten i Tromsø kommune er for lav. Her håper en at mottaksprosjektet vil bidra til at Tromsø kommune vil nærme seg ASSS-gjennomsnittet i løpet av 2013/14. Barneverntjenesten er videre den ASSS-kommunen med flest barn med hjelpetiltak i familien. Årsakene til dette kan være at det i Tromsø kommune er langt flere barn som trenger bistand fra barnevernet enn i andre storbykommuner, eller at barneverntjenesten yter bistand til barn som ikke burde ha fått det eller strengt tatt kan få disse tjenestene fra andre enheter. Barneverntjenesten opplever at samarbeidet og samhandling med andre enheter byr på utfordringer når barneverntjenesten vurderer det riktig å trekke seg ut for å henlegge en barnevernssak. Dette fører til en «opphopning» av saker med hjelpetiltak. Ved utgangen av 2012 ble det laget en melding om barneverntjenesten, der det bl.a. ble fokusert på utfordringer i samarbeid med andre enheter i kommunen. En arbeidsgruppe jobber med de påpekte utfordringene og vil legge frem forslag til endringer i ultimo Dette vil muligens kunne bidra til endringer for barneverntjenesten på lengre sikt. Videre er barneverntjenesten i Tromsø kommune den tjenesten som har de rimeligste tiltakene i hjemmet og har lavest kostnader knyttet til barn som bor utenfor hjemmet. Dette handler om antall 43

44 barn og kostnadene av tiltakene som benyttes. De siste to år har det vært en dreining i tiltaksbruken i barneverntjenesten fra kompenserende støttende til mer endringsbaserte tiltak. Dette vil fremover medføre økte utgifter på tiltakene som iverksettes. For at tilstrømningen til barneverntjenesten skal kunne avta eller stabilisere seg er det viktig at det i kommunen tenkes helhetlig og tverrfaglig. Det implementeres nå i kommunen faglige metoder for å avdekke de utsatte barna i barnehagen. Det er derfor essensielt å etablere en helhetlig og tverrfaglig tiltakskjede for avhjelpe de barna som blir oppdaget. Arbeidet med å prøve ut BTI modellen (bedre tverrfaglig innsats) er påstartet i Tromsø kommune. Det vil likevel ta tid å implementere og det vil deretter ta noe tid før en ser resultatene av dette. Første del av økonomiplanperioden er det således intet som tilsier at tilstrømningen av betydelig art til barneverntjenesten vil avta. Effektiviseringstiltak: Barneverntjenesten er en førstelinjetjeneste som arbeider med lovpålagte oppgaver og tjenester hvor det i liten grad er mulig å redusere eller på annet vis redusere det klientorienterte forbruket. Nye behov: Barneverntjenesten vil med dagens saksmengde samt en kontinuerlig økning av nye henvendelser og omsorgsovertakelser ha behov styrking av antall årsverk. Det er behov for to nye årsverk i 2014 for oppfølging av de lovpålagte kravene for barn under omsorg. Dette begrunnet i at antall barn under omsorg har økt med 22 % fra årsskifte 2011/12 frem til juni 2013 uten at barneverntjenesten har blitt styrket. Det estimeres ca. 20 nye barn under omsorg hvert år i økonomiplan perioden. Dette innebærer at barneverntjenesten vil ha behov for en ny stilling hvert år i økonomiplanperioden til dette arbeidet. Den store økningen i saksmengden og presset på barneverntjenesten har medført slitasje på medarbeidere. Første halvår i 2013 har sykefraværet i tjenesten vært på hele 18 %. Som et ekstraordinært tiltak har barneverntjenesten satt inn ekstra årsverk ut 2013 med de merkostnader det innebærer. Det høye sykefraværet har ført til avvik ved halvårsrapporteringen når det gjelder lovpålagte oppgaver som tiltaksplaner og oppfølging av barn under omsorg. Til tross for at sykefraværet er noe redusert etter sommeren vil det bli meldt avvik på oppfølging av barn under omsorg. Det er behov for en styrking av bemanningen. I tillegg må tjenesten styrkes årlig med kr. 7,8 millioner i økonomiplanperioden til klient og driftskostnader og da i all hovedsak tilknyttet barn under omsorg av Tromsø kommune. Dette beløpet inkluderer også varslet økning av kommunal egenandel i statlige barnevernsinstitusjoner på kr. 1,8 mill. jfr. statsbudsjettet Oversikt over innmeldte driftstiltak for barnevernsrammen 44

45 Driftstiltak 1 Årlig økning, klient og driftsutgifter Årlig økning årsverk oppfølging barn under omsorg Sum driftstiltak

46 Tjenesteramme 3003 Kommunale/private barnehager 3003 Revidert budsjett Netto tjenesteramme Tekniske endringer Netto effektivisering/styrking Byrådets forslag til nye tiltak Reversere rammereduksjon ksak 193/ Styrking Barnehage Sum tiltak Netto tjenesteramme Tjenesterammen omfattes av følgende kostra-funksjoner: F201 Førskole F211 Styrket tilbud til førskolebarn Føringer for tjenesten Barnehageloven med rammeplanen Veileder nr. F-4266/2011 om kravene til pedagogisk bemanning i barnehageloven med forskrifter Stortingsmelding nr. 41 ( ) «Kvalitet i barnehagen» Kvalitetsplanen for kommunale barnehager i Tromsø Kompetanseplan for kommunale barnehager i Tromsø Barnehagebehovsplanen Kommuneplanens føringer er blant annet: o Satsninger på kontinuerlig kvalitetsforbedring av tilbudet o Planlegging og tilrettelegging av et godt og fleksibelt barnehagetilbud i alle nærmiljø må tas med i alle aktuelle planer Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager Analyse av sektoren Fra 2011 ble barnehagesektoren rammefinansiert. Samtidig ble tilskuddsordningen til private barnehager endret, slik at tilskuddssatsen nå baseres på gjennomsnittlig kostnad per helplass i de kommunale barnehagene. Dette innebærer at kommunens kostnad per barnehageplass vil være den samme uavhengig av om det er en kommunal eller privat barnehageplass. 46

47 Behov for barnehageplasser Kommunen har ansvar for at det er tilstrekkelig med barnehageplasser, slik at alle med lovfestet rett gis barnehageplass. Retten til barnehageplass er definert i barnehagelovens 12. Her er regelen at en har rett til barnehageplass for barn som fyller ett år senest innen utgangen av august i det året det søkes om barnehageplass. Tromsø kommune har ett hovedopptak per barnehageår, og eventuelle ledige plasser gjennom året fylles opp fortløpende. Årsmeldingen per viser at det var 4574 barn med barnehageplass i Tromsø kommune. Disse var fordelt i 45 kommunale barnehager, 42 ordinære private barnehager og 13 private familiebarnehager. Kommunen drifter også to «Åpen barnehage» knyttet til konseptet «Familiens hus». I løpet av 2013 ble en ny familiebarnehage med plass til 10 barn etablert i Tromsdalen, samtidig som to andre familiebarnehager på samme størrelse la ned. I tillegg ble Elverhøy midlertidige barnehage med 35 barn lagt ned fra august. Barnetall Barn under 3 år Barn over 3 år Antall barn totalt Antall barnehager Kommunale barnehager Private barnehager Private familie barnehager Sum Tromsø kommune har en høy andel av barn med barnehageplass sett i forhold til innbyggere 1-5 år. En sammenligning med kommunene i ASSS-nettverket viser at Tromsø har høyest dekningsgrad både for 1-2 åringer og for 3-5 åringer. Dekningsgrad Tromsø Tromsø Tromsø Gjennomsnitt ASSS Andel barn 1-2 år med barnehageplass 87,2 89,0 92,4 80,7 Andel barn 3-5 år med barnehageplass 98,7 98,6 99,4 97,0 Tromsø kommune har for tiden meget god barnehagedekning og alle rettighetsbarn ble tilbudt plass i forbindelse med hovedopptaket til barnehageåret 2013/2014. Av 1046 søkere var det 257 ikkerettighetsbarn (født etter ) som søkte innen fristen for hovedopptaket, og av disse var det ca.100 på ventelisten per august. Det vil si at over 150 ikke-rettighetsbarn har fått barnehageplass, noe som er en økning på ca. 150 % i forhold til i fjor. Enda flere ikke-rettighetsbarn har fått tilbud om plass, men ønsker ikke plass før etter nyttår eller ønsker ikke plass der det er ledig kapasitet. Dette betyr at enkelte områder har for lite barnehageplasser, mens andre områder har overkapasitet og dermed sliter med å fylle opp alle plassene. Det er utarbeidet en barnehagebehovsplan, (KS-sak 213/12) for å kartlegge behovet for barnehageplasser i de ulike områdene. Det fremkommer av planen at det vil være et stort 47

48 utbyggingsbehov av nye barnehager i årene fremover, og den største utfordringen for kommunen vil være å skaffe egnede barnehagetomter. Barnehagebehovsplanen viser at det fra 2013 til 2014 forventes en økning på ca. 50 barn, og at det totalt i økonomiplanperioden forventes en økning på til sammen 136 barn. Deretter vil det være en gjennomsnittlig økning på ca. 60 barn hvert år. Det forventes en økning på ca. 130 nye barnehageplasser i løpet av 2014, noe som er vesentlig større enn behovet til neste år. Dette skyldes i hovedsak etableringen av to private barnehager som følge av salg av barnehagetomtene i Marsveien og Haugenstykket i Barnehagene starter opp høsten 2014 med til sammen ca. 149 barn. Strandkanten barnehage ble åpnet i desember 2012, men fikk ny godkjenning høsten 2013 etter at barnehagen var ferdigstilt. Barnehagen har dermed rett på tilskudd for 16 nye plasser. Til fratrekk kommer ca. 35 plasser som følge av nedleggelsen av Elverhøy midlertidige barnehage. Etableringen av de nye barnehagene er veldig viktig for å kunne møte fremtidige behov, jf. barnehagebehovsplanen. I tillegg til utfordringer med å finne tomter til nye barnehager, er det flere eksisterende barnehager, kommunale og private, som vil stå i fare for å måtte legge i løpet av økonomiplanperioden. Dette skyldes leieforhold som avsluttes eller at barnehagen holder til i uegnede eller nedslitte bygg. Samtidig vil en overkapasitet kunne føre til at enkelte barnehager ikke får fylt opp alle plassene, og dette vil kunne medføre økonomiske konsekvenser både for kommunale og private barnehager. Hvilhaug midlertidige barnehage skal etter planen avvikles, og i august 2013 ble det foretatt en gradvis nedtrapping ved å redusere fra syv til fem avdelinger. Fra høsten 2014 vil de resterende avdelingene ved Hvilhaug barnehage bli avviklet. I tillegg vil man satse på å redusere antall plasser i andre kommunale barnehager i områder med overkapasitet, tilsvarende to avdelinger. Samlet sett vil dette kunne utgjøre en reduksjon på inntil 90 plasser. Det vil si at det vil bli en netto økning på ca. 40 barnehageplasser i 2014, hvorav de fleste vil ha oppstart fra august. Dette vil sikre at alle rettighetsbarn blir tilbudt plass. Mot slutten av økonomiplanperioden vil det være behov for ytterligere økning på ca plasser, og fra 2018 vil det være behov for en årlig økning på ca. 60 plasser. Kvalitet i barnehagene Tromsø kommune har en Kvalitetsplan for de kommunale barnehagene, gjeldende for perioden Fokusområdene er barnehagen som lærings- og danningsarena, inkluderende fellesskap, dokumentasjon og vurdering. Videre har kommunen en Kompetanseplan for kommunale barnehager, gjeldende for perioden Hovedsatsningsområder for økt kompetanse hos ansatte i barnehagene er barnehagen som lærings- og danningsarena, inkluderende fellesskap, dokumentasjon og vurdering, ledelse og medarbeiderskap samt IKT. ASSS-tall for kvalitet 48

49 Kvalitetsindikatorer Tromsø Tromsø Tromsø Gjennomsnitt ASSS Oppholdstimer pr. årsverk i komm. bhg Andel godkjente førskolelærere 34,7 34,4 36,3 35 Andel menn i barnehagene 14,2 14,5 15,9 10,7 Medarbeidertilfredshet 4,7 4,4 4,4 4,8 Brukertilfredshet 4,7 4,8 4,6 4,9 Oppholdstimer per årsverk sier noe om voksentettheten i barnehagene, det vil si antall barn per voksen. Tromsø kommune ligger omtrent på gjennomsnittet i ASSS-nettverket, og har ikke hatt større endringer i voksentettheten de siste tre årene. Andel godkjente førskolelærere i Tromsø kommune ligger over ASSS-gjennomsnittet, men andelen dispensasjoner i kommunen angir likevel at kommunen trenger flere førskolelærere. For barnehageåret ble det i Tromsø kommune innvilget 39 dispensasjoner fra utdanningskravet, 18 i private barnehager og 21 i kommunale. Andelen av menn i barnehagen ligger godt over ASSS-gjennomsnittet. Tromsø ligger under snitt i nettverket når det gjelder medarbeidertilfredshet og brukertilfredshet. Flere av behovene som er skissert i økonomiplanen for tar sikte på å bedre kvaliteten i barnehagene, og disse vil også kunne øke bruker- og medarbeidertilfredsheten. Blant annet tiltak som kompetanseheving, og grunn- og etterutdanning. Tiltakene er basert på vedtatte planer som Kvalitetsplanen og Kompetanseplanen. Tverrfaglig arbeid Bedre tverrfaglig innsats, BTI, er en samarbeidsmodell som utvikles i 2013/2014 i regi av Helsedirektoratet. Prosjektet skal prøves ut gjennom en pilot i distriktet «Fastlandet nord» høsten 2013, og implementeres i alle kommunale skoler, barnehager og hjelpetjenester i løpet av Effektiviseringstiltak En sammenligning med kommunene i ASSS-nettverket viser at brutto driftsutgifter per oppholdstime i kommunale barnehager i Tromsø ligger 2 % under gjennomsnittet. Driftstilskuddet til de private barnehagene i Tromsø er basert på driftsnivået i de kommunale barnehagene. Tilskuddssatsen ligger godt under den nasjonale satsen for 2012, ca. kr ,- lavere for små barn og ca. kr lavere for store barn. Tilskuddssatsen ligger også under ASSS-gjennomsnittet. Dette tyder på at de kommunale barnehagene i Tromsø har lave kostnader sammenlignet med andre kommuner. I henhold til gjeldende økonomiplan har barnehagerammen et innsparingskrav på kr. 4,9 mill. i For å imøtekomme dette vil det bli gjort en endring i forholdstallet små/store barn i budsjettfordelingsmodellen til de kommunale barnehagene. I budsjettmodellen omregnes et lite barn (under tre år) til 1,857 store barn i forbindelse med beregning av bemanningsbehov. Staten benytter et forholdstall på 1,8 blant annet i forskrift om likeverdig behandling (..), og det vil være hensiktsmessig for Tromsø kommune å benytte samme forholdstall. En slik endring vil kunne medføre en innsparing på ca. 5 årsverk samlet sett for de kommunale barnehagene. 49

50 Bemanningsnivået vil fortsatt være innenfor gjeldende regelverk. En reduksjon på ca. 5 årsverk i de kommunale barnehagene vil utgjøre en kostnadsreduksjon på ca. kr. 2,5 mill. i Dette vil medføre en tilsvarende reduksjon i tilskuddet til de private barnehagene, og dermed vil tiltaket samlet sett utgjøre en innsparing på ca. kr. 5 mill. Handlingsrom med tilgjengelig driftsramme En videreføring av tilgjengelig ramme vil ikke kunne dekke videre drift av eksisterende barnehager. Tilskuddet til de eksisterende private barnehagene økes årlig i henhold til lønns- og prisvekst i de kommunale barnehagene, og dette medfører at barnehagerammen må styrkes hvert år på grunnlag av dette. Barnehagerammen må også styrkes for å imøtekomme behovet for nye barnehageplasser. I tillegg må det avsettes midler til ulike tiltak knyttet til kvalitet i barnehagene. Kommunen har vedtatt en kvalitetsplan og en kompetanseplan for de kommunale barnehagene, og det vil ikke være mulig å gjennomføre disse planene innenfor tilgjengelig ramme. Dette innebærer at barnehagerammen må styrkes på følgende områder: Behov 1 - Tilpasning av ramme for eksisterende barnehager Tilskuddssatsen til private barnehager øker hvert år i henhold til lønns- og prisvekst i kommunale barnehager. For 2014 må rammen økes med helårseffekt av lønnsøkning i 2013, samt forventet lønnsøkning i 2014 med kr. 14,5 mill. I tillegg økes tilskuddet til kapitalkostnader jfr. nasjonale satser med ca. kr. 3,5 mill. Offentlig er minimumsfinansiering ble økt til 96 % fra august Det er ikke meldt om ytterligere økning i statsbudsjettet for Helårseffekten av økningen i 2013 utgjør en økning i tilskudd til ordinære private barnehager på kr. 2 mill. Tilskuddet til familiebarnehagene er i henhold til nasjonale satser. Forventet økning i satsene, samt helårseffekten av økning i minimumsfinansiering vil medføre en økning i tilskuddet på kr. 1,5 mill. I tillegg må budsjettene til de kommunale distriktbarnehagene tilpasses slik at kommunen oppfyller kravene i pedagognormen og barnehageavtalen (SFS2201). Denne endringen utgjør en økning på 1,1 årsverk fordelt på 11 barnehager, dvs. en merkostnad på ca. kr. 1 mill. Sum tilpasning av rammen for eksisterende barnehager utgjør dermed kr. 22,5 mill. i Behov 2 - Nye barnehageplasser Som det fremkommer av analysen av barnehagesektoren, må det avsettes midler til 40 nye barnehageplasser i De fleste plassene etableres fra august 2014, og budsjettbehovet utgjør ca. kr. 5 mill. I og med at behovet for nye barnehageplasser ser ut til å være dekket i , er det kun nødvendig å legge inn helårseffekten for oppstart av Marsveien og Haugenstykket i

51 I slutten av økonomiplanprosessen vil det sannsynligvis være behov for å avsette midler til ca. 95 nye barnehageplasser, herav 35 plasser i 2016 og 60 plasser i Erfaringer viser at etablerte barnehager ønsker å utvide godkjent areal for å kunne ta inn flere barn, og få en bedre økonomisk situasjon. I henhold til barnehagebehovsplanen er det anbefalt at det bør legges inn en buffer i økonomiplanen for å ta høyde for slike søknader gjennom året. På grunn av at kommunen har så god dekning p.t. anbefales det at en slik buffer først innarbeides i økonomiplanen fra Sum budsjettbehov for nye barnehageplasser utgjør dermed ca. kr. 5 mill. i Innmeldte nye behov på barnehageområdet: Behov 3 Opptakskontor/opptaksansvarlig I henhold til vedtatt barnehagebehovsplan er det helt nødvendig med et opptakskontor, eller en opptaksansvarlig, for å få en bedre opptaksprosess og bedre oversikt over ledige plasser gjennom året. For at dette skal få virkning fra neste hovedopptak, er det ansatt en opptaksansvarlig i 100 % stilling i byrådsavdeling for utdanning. Det er derfor behov for en styrking av rammen på kr. 0,8 mill. Behov 4 Språktiltak til barn med minoritetsspråklig bakgrunn I henhold til statlige føringer (rundskriv F-01/2011) må kommunen gi tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. Kostra-tall viser at Tromsø har høy andel minoritetsspråklige barn i barnehage. Andelen minoritetsspråklige barn har i forhold til alle barn økt fra 4,8 i 2010 til 6,6 i Tromsø kommune mottok i 2013 kr. 1,1 mill. i øremerket tilskudd. Tilskuddet tildeles ut fra antall minoritetsspråklige barn som går i barnehage og skal i henhold til rundskrivet være et supplement til kommunens egne midler. Kommunens budsjettandel utgjør ca. kr. 1,5 mill. og det fordeles dermed ut ca. kr 2,6 mill. til språktiltak i de kommunale og private barnehagene. Dette tilsvarer ca. 6 årsverk totalt, og disse har vært fordelt med 4,5 årsverk i de kommunale barnehagene og ca. 1,5 årsverk i de private barnehagene. Det har vært en klar økning i søknader fra private barnehager de siste årene, og i henhold til regelverket fikk disse tildelt ca. 4 årsverk i Med hensyn til likebehandling bør antall årsverk til private barnehager økes med ca. 2,5 årsverk. I tillegg er det økt behov i de kommunale barnehagene, både i sentrum og i distriktene. Samlet utgjør dette en økning på 4 årsverk, som tilsvarer en økt kostnad på kr. 1,7 mill. Behov 5 - Rekruttere/stabilisere bemanning I følge Kostra-tallene har Tromsø kommune 36,3 % andel godkjente førskolelærere, men bl.a. dispensasjonene fra utdanningskravet viser at vi har behov for flere førskolelærere. Blant de 39 dispensasjonene som ble gitt for barnehageåret 2012/2013 var det 9 lærere og 6 barnevernspedagoger. Disse trenger bare en påbygning med barnehagepedagogikk (60 stp) for å ansettes som pedagogiske ledere eller førskolelærere. 51

52 Som tiltak for å rekruttere førskolelærere bør det gis tilbud om permisjon med lønn for ansatte som ønsker grunn- eller videreutdanning. I rekrutteringsøyemed og for å øke kvaliteten på tilbudet bør det også tilbys relevant etter- og videreutdanning til både førskolelærere og assistenter/fagarbeidere. Det bør også vurderes å innføre rekrutteringsstipend for å rekruttere nydannede førskolelærere til arbeid i kommunale barnehager. Samlet sett bør det settes av kr. 1,7 mill. til nevnte tiltak. Økte kostnader til kommunale barnehager medfører økt tilskudd til private barnehager med tilsvarende beløp. Dette innebærer at sum kostnad for dette tiltaket vil utgjøre kr. 3,4 mill. Behov 6 Kompetanseheving I Kvalitetsplan for barnehagene forutsetter man at dokumentasjon og vurdering skal gjennomføres ved bruk av digitale verktøy. IKT skal integreres som en naturlig del av det pedagogiske arbeidet i barnehagen. I Kvalitetsplanen vektlegges det kompetanseheving på IKT området, slik at både barn og voksne kan benytte digitale verktøy i hverdagen. For å få gjennomført målene må man utarbeide en strategiplan for IKT-utviklingen i barnehagene. Oversikt over innmeldte driftstiltak for barnehagerammen Nr Tjenesteramme 3003 barnehage Tilpassing ramme for eksisterende barnehager 2 Nye barnehageplasser Opptakskontor/opptaksansvarlig Språktiltak til minoritetsspråklige barn Rekrutterings- og stabiliseringstiltak Sum driftstiltak

53 Tjenesteramme 3004: Grunnskole/voksenopplæring/SFO 3004 Revidert budsjett Netto tjenesteramme Tidligere års vedtak Tekniske endringer Netto effektivisering/styrking Byrådets forslag til nye tiltak Reversere rammereduksjon ksak 193/ Styrking Skole Prosjektmidler tidlig innsats Etter- og videreutdanning Foreldremedvirkning i skolen Univeristetsskoleprosjektet Vitenskaplig skolesekk Sum tiltak Netto tjenesteramme Beskrivelse av sektor Grunnskolen i Tromsø består av 39 skoler fordelt på 34 enheter. Pr 1. september 2013 var det 5772 elever på barnetrinnet og 2481 elever på ungdomstrinnet, til sammen 8253 elever. Høsten 2013 har 2635 barn plass i SFO. Dette tilsvarer 77 % av alle elever fra trinn. Pedagogisk-psykologisk tjeneste har 1152 aktive saker pr 1. september 2013 mot 1099 et år tidligere. Voksenopplæringa gir grunnskoleopplæring til 53 voksne elever på dagtid. I tillegg går rundt 220 innvandrere på ulike norskkurs på dagtid. På kveldskursene gis det norskopplæring til 60 asylsøkere i mottak, 142 arbeidsinnvandrere. 12 deltakere går på Bergenstestkurs (språktest på høyere nivå). Føringer for tjenesten i planverk og vedtak Lov om grunnskolen med forskrifter gjelder for hele tjenesteramma. I tillegg har læreplanverket forskriftstatus. I læreplanverket ligger Fag- og timefordelingen som fastslår hvilke fag det skal undervises i og hvor mange timer det skal undervises i hvert fag. Tromsø kommune følger minstetimetallet. Virksomheten ved Voksenopplæringa følger Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) og tilbud om fem fag i eksamensretta grunnskole for voksne etter Opplæringsloven Kap Rett til grunnskoleopplæring for vaksne og 4-2 Rett til spesialundervisning på grunnskolens område. 53

54 Kommunestyret har behandlet to saker som må følges opp i denne økonomiplanen. Det er sak 0225/12 Spesialundervisning i Tromsø kommune og sak 0092/23 Etter- og videreutdanning i Tromsøskolen Ressursbruk til spesialundervisning Det er en rekke utfordringer knyttet til spesialundervisning, som det må tas tak i. Det dreier seg først og fremst om en høy ressursbruk sammenlignet med andre kommuner. I skoleåret utgjorde andelen spesialundervisning 22,2 % av det totale timetallet i skolen, mens snittet for ASSSkommunene var 17,5 %. Spesialundervisning er svært kostbart og det er derfor ønskelig at flere får dekket sine behov gjennom den ordinære opplæringen. I følge KS beregninger brukte kommunen anslagsvis kr. 132 mill. i 2012 av et totalt budsjett på skoleramma på ca. kr. 616 mill. Ressursbruken på spesialundervisningen framkommer slik: 25 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Snitt ,9 12,4 13,6 10,8 15,0 15,5 16,3 14,0 13,6 20,2 15, ,0 18,4 16,5 18,2 19,7 15,9 16,6 16,5 15,2 20,9 17, ,8 18,2 15,9 18,8 17,7 16,5 16,1 14,8 16,2 22,2 17,5 Utviklingstrekk innen sektoren Kilde: KOSTRA nivå 2 Elevtallet i Tromsø er stigende. Prognosene viser at elevtallet vil øke jevnt og øke med om lag 350 elever i løpet av økonomiplanperioden. Erfaring viser at den reelle økningen blir noe mindre. Den største økningen kommer i de sentrumsnære områdene. På de fleste skolene vil det være bygningsmessig kapasitet til å ta i mot denne økningen, men flere elever vil bety økt behov for delinger, økt etterspørsel etter PPTs tjenester, mer spesialundervisning osv. Andre utviklingstrekk Det er en generell oppfatning at samfunnet setter stadig større fokus på skolen. Dette kommer blant annet til syne gjennom oppslag i media og oppmerksomheten rundt kvalitative målinger i skoler som nasjonale prøver, eksamensresultater og elevundersøkelsen særlig med blikk på mobbing. Skolene merker i tillegg en betydelig større etterspørsel etter særskilte tjenester, som for eksempel spesialundervisning og språkopplæring. 54

55 Gjennom stortingsmelding nr. 22/2011 om ungdomstrinnet settes det et sterkt fokus på opplæringen på ungdomstrinnet. Fra høsten 2012 ble valgfag gradvis innført på ungdomstrinnet. Fra høsten 2014 vil ordningen omfatte alle trinn fra Skolene skal tilby elevene minst to ulike valgfag. Et annet tiltak på ungdomstrinnet er å utvide ungdomsskoleelevenes mulighet til å ta fag på videregående skole. Her er det iverksatt et samarbeid mellom kommunen og fylkeskommunen. Ungdomsskolene i Tromsø skal høsten 2014 i gang med den nasjonale satsingen for skolebasert kompetanseutvikling. Satsingen er forankret i den nasjonale Strategien Motivasjon og mestring for bedre læring felles innsats på klasseledelse, regning, lesing og skriving. Målet er å gjøre opplæringen på ungdomstrinnet mer praktisk og variert, og tiltakene skal gi elevene bedre opplevelse av mestring, økt motivasjon og læring. Et viktig fokus i strategien er å skape et tettere profesjonsfellesskap på den enkelte skole. Som et ledd i dette arbeidet vil det bli tilsatt en utviklingsveileder ved byrådsavdelingen. Dette er et engasjement som varer i fire år, og stillingen vil bli finansiert ved statlige midler. PPT Det har vært en økning i henvendelser til PPT, både i individ og som systemoppdrag til barnehager og skoler. Utfordringen framover vil være å holde ventetiden nede, samtidig som man skal ha fokus på det systemiske arbeidet opp mot skolene. Det henvises flere førskolebarn og flere yngre barn med alvorlige atferdsvansker. Helsestasjon, barnehager og skoler blir stadig bedre på å avdekke og kartlegge barn. Det er ønskelig med et sterkere fokus på tiltak og forebygging før henvisning til PPT. Voksenopplæringa Gir tilbud om norskopplæring til innvandrere med rett og/eller plikt etter «Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven)» og eksamensretta grunnskole for voksne etter «Opplæringsloven Kap Rett til grunnskoleopplæring for vaksne og 4-2 Rett til spesialundervisning på grunnskolens område». Antall søkere til grunnskole for voksne har vært stabil de siste årene. Minoritetsspråklige ungdommer utgjør den største deltakergruppa. Grunnskoletilbud og spesialopplæring tilrettelagt for voksne finansieres over det kommunale budsjettet. Voksenopplæringa har en stabil, god økonomi som i hovedsak skyldes statlig tilskudd til innvandrere med rett til norskopplæring. Det er registrert en økning av innvandrere som ønsker norskopplæring. Den største utfordringa er derfor å finne plass til alle disse, i første omgang de med rett og/eller plikt. Voksenopplæringa trenger mer plass. Det haster med å finne ei løsning hvis kommunen skal unngå å bryte introduksjonsloven. Hva er vi gode på og hva kan vi bli bedre på? IKT i skolen Det har de siste to årene vært satset ambisiøst for å nå målsettingen om at Tromsøskolen skal være fremst på IKT i Norge. Sentralt i denne satsingen er en nettbasert IKT plan som beskriver kompetansemål i digitale ferdigheter og digital dømmekraft for elever fra trinn. Gjennom dette skal elevene sikres en funksjonell digital kompetanse uavhengig av skole og lærer. Et annet viktig moment i denne strategien er at vi har fått på plass systemer for regelmessig oppdatering og 55

56 fornying av skolenes datapark. Det innebærer at det er kjøpt inn et betydelig antall nye maskiner, og at det er lagt en plan for videre fornying. For å sikre at lærerne som underviser i Tromsøskolen har god digital kompetanse vil det bli utviklet en kurspakke innen IKT pedagogikk for nytilsatte lærere i Tromsø kommune. Kompetanseheving Tromsø kommune har et velutdannet korps av skoleledere med høy kompetanse. Mange har tatt rektorskolen og flere er i ferd med å gjennomføre masterutdanning i utdanningsledelse. Flere av våre skoleledere har i tillegg blitt engasjert av Utdanningsdirektoratet i ulike veilederoppdrag. Vi har også et svært kompetent lærerkorps som er opptatt av å videreutvikle sin kompetanse. Det viser deltakelsen både på etter- og videreutdanningstilbud i regi av kommunen. I plan for etter- og videreutdanning i Tromsøskolen legges det opp til at inntil 50 lærere skal få tilbud om videreutdanning hvert år. De to siste årene har vi innenfor etterutdanningen satset stort på å øke skolenes kompetanse om dysleksi. 95 lærere og skoleledere har gjennomført en nettbasert etterutdanning i dysleksi. Høsten 2013 vil ytterligere 90 lærere ta dette kurset, i tillegg til 95 som tar tilsvarende kurs i dyskalkuli. Dette er et område hvor kommunen har god kompetanse. Ved Solneset skole har alle lærerne gjennomført kurset i dysleksi, og denne skolen har høsten 2013 kvalifisert seg til å få status som dysleksivennlig skole. NY GIV- prosjektet Prosjektet går ut på å gi et særskilt opplæringstilbud til de svakeste elevene på 10. trinn med videre oppfølging på videregående skole. Fra inneværende skoleår er dette etablert på alle skoler i Tromsø med ungdomstrinn. Tilbakemeldinger både fra skolene og departementet er gode. Særlig gjelder dette kompetanseheving lærere og implementering av metodikk. Programmet avsluttes desember Kvalitetssystemet for oppfølging av skolene Byrådsavdelingen har et godt system for å følge opp ledelsen ved skolene i henhold til kravet i opplæringslovens 13-10, samt kravet til internkontroll. Systemet innbefatter bl.a. en årlig rapport og oppfølgingssamtaler. Fra høsten 2013 innføres et digitalt system som en del av denne oppfølgingen. Dette systemet sikrer at skoleeier får kunnskap om hvordan skolene løser de mange ulike oppgavene de skal forvalte. Universitetsskoleprosjektet Tromsø kommune har siden 2010 samarbeidet med Universitetet i Tromsø (UIT) om Universitetsskoleprosjektet. Formålet med prosjektet har vært å svare på de utvidede kravene til praksis som den nye 5-årlige lærerutdanninga ved UIT fordrer dette gjennom et tett og forpliktende samarbeid mellom partene. Prosjektets første del avsluttes ved utgangen av 2013 og fase 2 gjennomføres som et prosjekt innenfor en tidsperiode på fire år ( ). Tromsø kommune og Universitetet i Tromsø-Norges Arktiske Universitet er parter i dette prosjektet. Tverrfaglig innsats/bti: Samarbeidsmodellen BTI utvikles i 2013/2014 i regi av Helsedirektoratet og med inspirasjon fra arbeidet «Bedre tværfaglig indsats» i Danmark. Modellen representerer en struktur for det arbeidet 56

57 vi samlet skal gjøre for å få til en helhetsorientert og tidlig innsats for barn og unge i Tromsø kommune. Fokus i prosjektet er å skape strukturer som forenkler, forplikter og strukturerer den tverrfaglige samhandlingen omkring barn og unge som har behov for ekstra oppmerksomhet. Prosjektet skal prøves ut gjennom en pilot i distriktet «Fastlandet nord» høsten 2013, og implementeres i alle kommunale skoler, barnehager og hjelpetjenester i løpet av Hva kan vi bli bedre på? Tilpasset opplæring og tidlig innsats Tilpasset opplæring er en rettighet for alle elever hjemlet i opplæringslovens 1-3. Tiltak for tilpasset opplæring kan være knyttet til flere, ulike tiltak, som for eksempel styrkings- og delingstimer, gruppestørrelser, lærerkompetanse, læringsstrategier, tidlig innsats, vurderingspraksis, mv. Tilbakemeldinger fra skolene er at dersom man lykkes med tilpasset opplæring, vil dette kunne bidra til en reduksjon av behovet for spesialundervisning. Oppfølging av rasjonaliseringstiltak/effektiviseringstiltak innen tjenesten Ved starten av budsjettåret 2013 hadde skolerammen en innsparingsutfordring på kr. 13,4 mill., herav en rammereduksjon på kr. 8,52 mill. (jf. årsbudsjett 2013). I økonomirapport ble skolerammen styrket med kr. 7 mill. Ny utfordring ble dermed på kr. 6,43 mill. Det ble iverksatt tiltak for å imøtekomme utfordringen. Det største tiltaket var å redusere med 14,9 lærerårsverk. Dette tiltaket ga en innsparing på kr. 3,68 mill. i høsteffekt Videre ble satsene for foreldrebetaling SFO økt, hvilket ga en økt inntekt på ca. kr. 1 mill. Redusert tilskudd til skolefrukt og leksehjelp ga samlet en innsparing på kr. 0,7 mill. for høsten Prosjektet skolebaserte prosjekter-atferd er avsluttet og ga en innsparing på kr. 0,3 mill. Redusert ramme til LGA og PPT ga samlet en innsparing på kr. 0,75 mill. Tiltakene som ble iverksatt er satt opp i tabellen nedenfor, som også viser helårseffekten av tiltakene for Innsparingskravet er i 2014 på kr I tillegg er det en rammereduksjon på kr Totalt må det spares inn kr Skolerammen har allerede tatt inn dette kravet ved tiltakene som ble iverksatt høsten 2013, der tiltakene har en helårseffekt inn i Se tabell nedenfor. Nr. Tiltak 2013 Innsp. høst Helårseff Redusert tilskudd til skolefrukt Redusert tilskudd til leksehjelp Avsluttet prosjektet: Skolebaserte prosjekter - atferd 04 Redusert 14,9 årsverk Økt foreldrebetaling SFO (100,-/50,-) fra Redusert ramme LGA Redusert ramme PPT Totalt

58 Ved nytt skoleår 2013/2014 har det vært en betydelig økning i behovet for spesialundervisning. Effekten for høsten 2013 ble på 4,7 millioner kroner i ekstra kostnad. Helårseffekten i 2014 blir på 11,6 millioner kroner. Det vil si at effekten av innsparingstiltakene i 2014 blir på kr Effekten av innsparingstiltakene igangsatt fra Innsparingskrav i Rammereduksjon Sum På grunn av omfattende redusering (jf. tiltakene) i 2013, er det ikke rom for å iverksette ytterligere tiltak i 2014 for å ta inn det resterende innsparingskravet på kr Effektiviseringstiltak Det vil bli iverksatt et arbeid for å analysere skolestrukturen på Kvaløya. Hensikten med dette er å få vurdert hvorvidt skolestrukturen i dag er hensiktsmessig i forhold til kapasitet og drift. Handlingsrom med tilgjengelig driftsramme Omdisponering av NyGIV-midler Prosjektet NyGIV avsluttes i desember I økonomiplanen var det lagt inn kr. 2,42 mill. til gjennomføring av dette prosjektet. Disse midlene vil brukes til å gjennomføre følgende: Digitalt analysesystem Både fra skolene og den sentrale fagavdelingen er det ytret et sterkt ønske om at det blir anskaffet et digitalt system for analysering og utvikling av kvalitet i grunnskolen samt oppfølging av den enkelte elev. Slike verktøy er tatt i bruk av de fleste andre store kommunene og tilbakemeldingene er positive. Det foreslås derfor at det legges inn midler til anskaffelse av et slikt system fra Anbud må innhentes, slik at kostnadene som fremkommer er estimerte. Anskaffelseskostnadene vil anslagsvis ligge på kr ,-, mens de årlige kostnadene trolig vil være noe lavere. Kvalitetsteam For å sikre kvaliteten på den enkelte skole ønsker byrådet å styrke skoleeiers system for kvalitetsoppfølging. Byrådet ønsker å opprette et kvalitetsteam som skal få ansvar for å følge opp resultatene på den enkelte skole. Dette teamet skal bestå av 2 ressurspersoner knyttet til Byrådsavdeling for utdanning. Et slikt team skal drive veiledning og rådgivning overfor lærere og skoler innenfor fagområdene lese- og skriveopplæring og regning. De skal også etterspørre skolenes arbeid med lese- og skriveplanen, og kunne bistå skolene i utarbeidelsen av denne. De skal etterspørre resultatene av de obligatoriske kartleggingene, og oppfølgingen av disse. Videre vil byrådet bruke dette teamet til å løfte skoler som har svake resultater på sine kartlegginger. Dette er et av tiltakene som ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av sak om Spesialundervisning i Tromsø kommune. To stillinger vil på årsbasis koste ca. kr. 1,7 mill. i lønns- og driftskostnader. For budsjettåret 2014 vil kostnadene gjelde høsthalvåret og være på kr ,-. 58

59 Fortsettelse NyGIV-metodikk Det avsettes en sum som ungdomsskolene kan søke midler fra for å fortsette iverksatte NyGIV-tiltak ut skoleåret 2013/14. Fra skolestart 2014 forutsettes det at slike tiltak inngår i skolenes ordinære tilbud. Kostnaden blir i 2014 på kr ,-. Strategiske utviklingsmidler Dette er midler som byrådsavdelingen kan bruke til å finansiere konkrete tiltak/prosjekter ved utvalgte skoler. Ved å ha tilgjengelige midler som byråden kan prioritere bruken av gjennom året blir det mulig å sette inn målrettede tiltak ved enkeltskoler. Midlene kan også brukes til å få fortgang i ønskede utviklingsprosjekter. Gjennom å prøve ut ordninger ved enkelte skoler kan man få implementert skolepolitiske ønsker raskere. Kostnaden blir i 2014 på kr ,-. Omdisponering av midler Kostnad 2014 Kostnad 2015 Omdisponering av NyGIV-midler Digitalt analysesystem Kvalitetsteam Fortsettelse NyGIV-metodikk Strategiske utviklingsmidler Skolerammen må styrkes på følgende områder: Behov 1 - Styrking av ramma Som beskrevet tidligere vil det ikke være rom for å ta inn hele innsparingskravet for Det innebærer at skoleramma må styrkes med kr. 2,54 mill. Behov 2 - Nye driftskostnader PPT PPT flyttet våren 2013 ut av rådhuset og inn i leide lokaler. Kostnadene knyttet til dette vil ligge på ca. kr. 2,4 mill. årlig. Av dette utgjør husleie ca. kr. 1,7 mill. og andre driftskostnader kr ,-. I økonomirapport er enheten styrket med 1,4 millioner kroner tilknyttet nye varige driftskostnader. Det vil si at det er behov for å styrke tjenesten med kr. 1 mill. i planperioden for å imøtekomme økte driftskostnader. Innmeldte nye behov på skoleområdet: Behov 3 - Styrket etter- og videreutdanning av lærere Byrådets ambisjon er at alle lærere, på sikt, skal ha minimum 60 studiepoeng i de fag de underviser i, først og fremst basisfagene norsk, matematikk og engelsk. I sak om etter- og videreutdanning i Tromsø kommune har kommunestyret vedtatt å øke antallet lærere som skal få tilbud om videreutdanning til 50 lærere. Budsjettramma for videreutdanning av lærere må derfor økes. Tromsø kommune bruker i dag kr. 1,5 mill. til den statlige/kommunale ordningen med videreutdanning av 59

60 lærere. For å nå målsettingen om at 50 lærere skal ta slik videreutdanning, må dette beløpet økes til kr. 4,5 mill. pr år. Skoleåret 2013/2014 gjennomfører 25 lærere slik videreutdanning, økningen til 50 vil skje fra høsten Det innebærer at helårseffekt vil komme fra Kostnaden i 2014 blir på kr. 1,7 mill. og kr. 3 mill. i Byrådet ønsker at hovedvekten av kompetansehevingen skal skje som videreutdanning, men det vil fortsatt være behov for en del tiltak innen etterutdanning også. Det er blant annet ønskelig å fortsette satsingen på kompetanseheving i dysleksi og dyskalkuli. Til etterutdanning ønsker byrådet å bruke kr. 1 million på årsbasis. Det innebærer en reduksjon i etterutdanning på kr ,- fra Samlet vil tiltaket ha en økt kostnad på kr. 1,2 mill. i 2014 og kr. 2,5 mill. i Fra 2015 brukes det da totalt 5,5 millioner kroner til etter- og videreutdanning. Behov 4- Styrking PPT Ved fjorårets budsjettbehandling fikk PPT redusert sitt budsjett tilsvarende en stilling. Dette har sammen med en økning i henvisninger, ført til økning i saksbehandlingstid. Det innebærer at ventelistene til PPT igjen vokser, og kommunen har fått pålegg fra Fylkesmannen om å rette opp i dette forholdet. Det foreslås derfor at denne stillingen gjenopprettes. Videre legges det opp til en økning av merkantil ressurs for PPT. Det er derfor behov for å styrke tjenesten med kr ,- i planperioden. Behov 5 - Styrket foreldremedvirkning i Tromsøskolen Byrådet ønsker å sette i gang et prosjekt knyttet til opprettelse av driftsstyre på skoler. Forslaget går ut på å oppnevne driftsstyre i stedet for samarbeidsutvalg ved 2 skoler. I tråd med andre kommunale råd og utvalg må det legges inn kostnader knyttet til møtegodtgjørelse. I tillegg ønsker kommunen å reetablere det kommunale foreldreutvalget, TKFU. Det må legges inn kostnader til drift og møtegodtgjørelse. Tiltaket fører til en årlig kostnad på kr ,- i planperioden. Behov 6 - Videreføring Universitetsskoleprosjektet Det er inngått avtaler med UiT om videreføring av Universitetsskoleprosjektet. Tromsø kommunes tilskudd til prosjektet må derfor videreføres med kr ,- årlig i planperioden. Behov 7 - Den vitenskapelige skolesekken Kommunen ønsker å se på støtte til Nordnorsk Vitensenter i sammenheng med «Den vitenskapelige skolesekken». Det foreslås derfor at det kjøpes billetter slik at alle kommunens 5. klassinger kan få et besøk på vitensenteret. Kostnaden blir på kr ,- årlig i planperioden. Behov 8 - Styrking norskopplæring for flerspråklige elever Gruppen flerspråklige elever er i vekst i kommunen. Antall arbeidsinnvandrere øker og en ser en vekst i gruppen analfabeter. 60

61 Kommunen bruker i dag ca. 7,5 årsverk på særskilt norskopplæring for flerspråklige. Denne opplæringen foregår på IFK og på hjemmeskolen. I tillegg kommer timer til morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. For å styrke særskilt norskopplæring for flerspråklige foreslås det en økning i rammen tilsvarende ca. 2 årsverk. Tiltaket fører til en økt kostnad på kr ,- i 2014, med helårseffekt fra 2015 vil kostnaden bli på kr. 1,2 mill. Behov 9 - Økte kostnader utdanningsvalg Som en del av faget utdanningsvalg, er det etablert en ordning der elevene på 9. og 10. trinn deltar på kurs ved videregående skoler. Målsettingen er at elevene skal få prøvd ut utdanningsprogram som grunnlag for å gjøre kunnskapsrike og treffsikre valg når de søker inntak i videregående opplæring. Troms fylkeskommune har økt prisen pr elev for slik utprøving med kr. 200,- til kr. 400,-. I tillegg kommer kostnader til logistikk program for administrering av ordningen for ca elever. Kostnadsramme beregnes til ca. kr ,- pr år. Kostnader knyttet til drift av Sommerlyst skole under byggeperioden. Det må legges inn kostnader knyttet til drift av midlertidige løsninger under byggingen av Sommerlyst skole fra og med skoleåret 2014/15. Vi kan ikke tallfeste hva dette vil koste før vi vet hva tilbyderne kommer opp med av midlertidige løsninger innenfor konkurransegrunnlaget. Eventuelle kostnader vil derfor måtte legges inn i forbindelse med revidert budsjett. Pilotprosjekt knyttet til økt lærertetthet og tidlig innsats. I sak 0225/12 Spesialundervisning i Tromsø kommune beskriver ønsket om å prøve ut et prosjekt knyttet til økt lærertetthet og tidlig innsats. Helt konkret ønsker byrådet å prøve ut om økt lærertetthet på de laveste klassetrinnene har effekt på kvaliteten av tilpasset opplæring, og dermed fører til mindre behov for spesialundervisning. Oversikt over innmeldte driftstiltak for skolerammen Nr. Tjenesteramme Styrking av skoleramma Nye driftskostnader PPT Styrket etter- og videreutdanning Styrking PPT Styrket foreldremedvirkning Videreføring universitetsskoleprosjektet 07 Den vitenskapelige skolesekken Styrking norskopplæring for flerspråklige 09 Økte kostnader utdanningsvalg Sum driftstiltak

62 Tjenesteramme 4001 Pleie- og omsorgstjenester 4001 Revidert budsjett Netto tjenesteramme Tekniske endringer Netto effektivisering/styrking Byrådets forslag til nye tiltak Reversere rammereduksjon ksak 193/ Styrking pleie og omsorg Sum tiltak Netto tjenesteramme Kort beskrivelse av sektoren Helse- og omsorgstjenestene skal sikre at innbyggerne får et tjenestetilbud som er helhetlig, sammenhengende og tilpasset den enkelte bruker. Tjenestene skal være likeverdige og av god kvalitet uavhengig av alder, diagnose eller funksjonsevne. Kommunen må dekke de lovpålagte oppgavene innenfor forebygging, behandling, rehabilitering og omsorg. Tjenestetilbudet bør innrettes slik at det satses på helsefremmende og forebyggende tiltak, og at det gis helhetlige og koordinerte tjenester. Hovedutfordringen er fortsatt å tilpasse aktivitets- og utgiftsnivået til de økonomiske rammene og samtidig sikre et kvalitativt godt tjenestetilbud til den enkelte bruker. Føringer for tjenesten i planverk (kommuneplan, sektorplaner, lovverk) og vedtak Rammene for kommunenes tjenestetilbud er nedfelt i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og pasient- og brukerrettighetsloven samt lov om folkehelsearbeid. Relevante planer: I kommunens planstrategi prioriteres følgende tematiske planoppgaver: Overordnet plan for helse og velferd skal ha et strategisk perspektiv som går dypere enn kommuneplanen, og skal inkludere strategier for samhandlingsreformen og innovasjon i omsorgen. Kvalitetsplan inneholder beskrivelse av kvalitetsarbeidet i sektoren og felles fokusområder for hele helse og omsorg, for å oppfylle krav i lov og forskrift. Disse planene vil da erstatte tidligere handlingsplaner innen deltjenester eller målgrupper. Følgende planer er retningsgivende for styring av tjenestene inntil utløpsdato: 62

63 Plan for vold i nære relasjoner Demensplan Plan for ergo- og fysioterapitjenesten Strategi for utvikling av eiendommer til helse- og omsorg i Tromsø mot 2030 Analyse Helse- og omsorgstjenestene står overfor omfattende oppgaver i årene framover. Befolkningens alderssammensetning endres og kompleksiteten i oppgaveløsningen øker på grunn av at flere vil ha et mer sammensatt omsorgsbehov. I St. meld. 29 ( ) «Morgendagens omsorg» anbefales det at det i større grad utvikles tjenester som støtter opp under forebygging, tidlig innsats og rehabilitering framfor å heve terskelen for å få hjelp. Omsorgstjenesten har i dag mottakere i alle aldre og med svært ulike behov. Om lag en fjerdedel av brukerne på landsbasis «skiftes ut» hvert år. Det er personer i alle aldersgrupper som etterspør helse- og omsorgstjenester, men blant de eldste aldersgruppene (over 67 år) er det relativt sett flest som trenger tjenester. De store brukergruppene vil samtidig ofte ha langvarige og sammensatte problemer og diagnoser, som demenslidelser og nevrologiske lidelser, psykiske problemer og nedsatt funksjonsevne, som dominerende årsak til bistandsbehovet. Utfordringene vil være å gi gode tjenester til disse gruppene, samtidig som man må opprettholde en omsorgstrapp med mange trinn. Det vil derfor være behov for en balansert utbygging av tjenestene slik at personer med behov for omsorgstjenester kan bo i egen bolig så lenge det er mulig, trygt og ønskelig. Nær fire av ti mottakere av pleie- og omsorgstjenester i Norge er nå under 67 år. Av disse er det antallet yngre voksne som har hatt den sterkeste veksten det siste tiåret. Tromsø kommune opplever en økende andel barn og unge som har svært store og sammensatte problemer, blant annet psykiske lidelser og utviklingshemming. Økning i «nye» yngre brukergrupper genererer også økt behov for tjenester, blant annet barn og unge med utviklingsforstyrrelser og/eller psykiske lidelser. Det er en stor utfordring, både faglig, organisatorisk og økonomisk, å etablere gode tiltak for disse gruppene. 63

64 Årsaker til hjelpebehov blant hjemmetjenestemottakere under 67 år Kilde: Romøren (2006). Tildelingskontoret i Tromsø foretok høsten 2012 en kartlegging av brukergruppen 0-67 år. Kartleggingen viste at pleie- og omsorgstjenesten hadde 181 brukere med timebaserte tilbud i aldersgruppen 0-19 år. Hele 33 % hadde hjelpebehov begrunnet i adferdsforstyrrelser, lærevansker, ADHD og autisme. Disse brukerne er i hovedsak blitt henvist fra BUP, barnevern og helsestasjon. 106 av brukerne har vedtak om to eller flere tjenester. Gruppen har økt med 81 % i perioden og er fortsatt økende. Kommunen har i tillegg lavterskeltilbud ved Utekontakten under Rus- og psykiatritjenesten. Analysen viser at i ovennevnte gruppe har ca. 40 % støttekontaktordning og 26 % har privat avlastning. Det er ventelister på både støttekontakt og avlasting. Det må arbeides med å videreutvikle et mer differensiert tjenestetilbud til målgruppen samt øke kapasitet og kompetanse i allerede etablerte tilbud. Det arbeides med å få på plass rammeavtaler med eksterne leverandører slik at vi kan kjøpe tjenester der hvor vi i dag mangler kapasitet og /eller kompetanse. Kommunerapport ASSS-nettverket 2013 Samlet ressursbruk til helse- og omsorgstjenester er noe høyere i Tromsø enn gjennomsnitt ASSS. Gjennomsnittlig bistandsbehov hos hjemmetjenestemottakere er noe høyere i Tromsø enn gjennomsnitt ASSS både for innbyggere 0-66 og 67 år og eldre. Høyere registrert bistandsbehov er en faktor som isolert sett legitimerer høyere enhetskostnader. I hovedsak synes det som om Tromsø de siste årene har nærmet seg ASSS-gjennomsnitt for flere indikatorer, både på ressursbruk og enhetskostnad. Dette er i tråd med uttalt målsetting for kommunen. Tromsø gir i hovedsak tjenester til yngre innbyggere gjennom hjemmetjenester, og har en noe høyere utgift per bruker enn de andre ASSS-kommunene. Samtidig har kommunen avvikende praksis for IPLOS-registrering (individbasert pleie- og omsorgsstatistikk), slik at tall for dekningsgrader og enhetskostnader ikke er helt sammenliknbare. 64

65 Tromsø har høye dekningsgrader for eldre tjenestemottakere, og særlig for innbyggere over 80 år gir Tromsø tjenester til en vesentlig større andel enn gjennomsnitt ASSS. Dette kan dels forklares med behov i befolkningen, f.eks. mange enslige eldre. Tromsø har høyere andel enslige enn gjennomsnitt ASSS. Kommunen erkjenner at det er problemer med å holde god sirkulasjon på korttidsplassene grunnet ventelister på langtidsplasser. 1. Hva er vi gode på og hva kan vi bli bedre på Pleie- og omsorgstjenesten har engasjerte ledere og ansatte som ønsker å bidra til gode og effektive tjenester. Tjenesten arbeider kontinuerlig med tiltak knyttet til kvalitet i omsorgen. Kravene til pleie- og omsorgstjenesten er mange og kan enkelte ganger virke motstridende. Den skal være preget av kvalitet, tilgjengelighet og økonomisk effektivitet samtidig som den skal være fleksibel nok til å kunne endre seg i takt med nye utfordringer og endrede behov. Tromsø har som mål å være en hjemmebasert tjenestekommune. For å lykkes med dette må det finnes tilstrekkelig dagsenterkapasitet, god dekningsgrad på omsorgsboliger, samt institusjonsplasser for avlastning og korttidsopphold. For å gi tjenester på beste effektive omsorgsnivå trengs det flere trinn i omsorgstrappen, med et mer differensiert tilbud for alle aldersgrupper. Kommunen har etterslep på utbygging av dagtilbud og behovet er betydelig. Etterslep gjelder også tilbud til en del yngre brukere - det er kø på botilbud og behov for flere boliger og institusjonsplasser for avlastning. Kommunen har behov for styrking av dagtilbud til utviklingshemmede i form av aktivisering og varig tilrettelagte arbeidsplasser. Dette er også brikker som må på plass for å få et helhetlig og kvalitativt bedre tilbud til flere brukergrupper. Pleie- og omsorgstjenesten har gått gjennom en betydelig og kontinuerlig omstilling og resultatforbedring de siste årene. Det er fortsatt fokus på omstilling og effektivisering, god kvalitet og god kompetanse i tjenestene. 2. Oppfølging av effektiviseringstiltak innen tjenesten Byråden arbeider kontinuerlig med de økonomiske utfordringene og har igangsatt en rekke tiltak for å sikre budsjettilpasning i nært samarbeid med enhetslederne. Både enkeltenheter og tjenesteområder følges opp fortløpende i forhold til mål og ressurser. Det er igangsatt et prosjekt som skal utrede framtidig organisering av helse og omsorg i Tromsø kommune. Utredningen skal avklare hovedprinsipper og vurdere fordeler og ulemper med ulike organisasjonsmodeller og legge til rette for brukervalgsordning. En ny modell vil også kunne medvirke til sterkere styring av driften innenfor de ulike tjenestene. Stortingsmelding 29 ( ) «Morgendagens omsorg» understreker at framtidige utfordringer krever nye løsninger. Innovasjon kan gi store velferdsgevinster i den kommunale tjenesteproduksjonen i form av bedre tjenester, mestring og livskvalitet for brukere og lavere vekst i de offentlige utgiftene og i behovet for arbeidskraft. 65

66 Byråden initierte i 2012 prosjektet «Velferdsteknologi» og i 2013 er det satt i gang et arbeid med «Innovasjon i hjemmetjenesten»: Tromsø kommune ønsker å se nærmere på utførelsen av hjemmetjenester. Teknologi er et verktøy som kan understøtte god og effektiv tjenesteproduksjon det å jobbe smart. Tromsø kommune vil vurdere å benytte Lean-metodikken for å kartlegge arbeidsprosessene og gjennomføre endringer som gjør at plunder og heft i arbeidshverdagen elimineres. Tromsø kommune skal lære av andres erfaringer og implementere de gode eksemplene i egen kommune. Målet med innovasjon i utførelsen av hjemmetjenesten er å jobbe smartere og mer effektivt for å skape bedre kvalitet, sikre rekruttering og gi økonomiske gevinster. Det er etableret et teknologirom på Heracleum. Utprøving av fallforebyggende teknologi hos brukere i hjemmetjenesten startet høsten Fram mot 2017 må alle analoge trygghetsalarmer skiftes ut. Kartlegging av framtidig teknologiskifte er i gang. Infrastruktur i helse- og omsorgsbygg kartlegges i En omfattende oppgradering, med blant annet datakabling til pasientrom og trådløsnett i alle bygg, vil være kostnadskrevende og må tas over flere år. Delprosjektet «alarmmottak av trygghetsalarmer og utrykning» starter opp årsskiftet 2013/2014. Tromsø kommune har igangsatt prosjektet «Hverdagsrehabilitering» der et team på 3 årsverk skal følge opp brukere som er aktuell for hverdagsrehabilitering. Hverdagsrehabilitering prøves ut på Nordøya hjemmetjeneste. Målgruppen er nye brukere som søker praktisk bistand eller helsehjelp i hjemmet, og som har et rehabiliteringspotensial. Nedre aldersgrense er 18 år. Formålet er å utvikle, gjenvinne, beholde eller forebygge reduksjon i funksjonsnivå. Utprøvingsprosjektet vil danne grunnlag for å fase inn hverdagsrehabilitering på andre områdeenheter i Tromsø kommune. Erfaringer fra Bodø kommune viser at etter ett års innsats mot 20 brukere ble samlet bistandsbehov redusert med vedtakstimer tilsvarende 1,5 millioner kroner eller kroner per bruker. Gjennom «Kompetanseløftet 2015» ber Helse- og omsorgsdepartementet kommunene om å prioritere ulike områder for kompetanseutvikling. Andelen ansatte i pleie- og omsorgstjenesten i Tromsø med helsefaglig utdannelse er på 69 %, som er 4 % under gjennonsnittet i ASSS-nettverket. Tjenestene arbeider kontinuerlig med å rekruttere gode fagpersoner, tilby kompetanseøkning, ta imot elever, lærlinger og studenter som kan være fremtidig arbeidskraft. Det bør vurderes å øke antall lærlingplasser da erfaring viser at lærlingenes verdiskaping i tjenesten er større enn normert. For å lykkes med ekstern rekruttering er det vesentlig at kommunen framstår som en attraktiv arbeidsplass. Mulighet for faglig og personlig utvikling er to viktige faktorer, og på den måten er satsing på faglighet og kompetanse viktig, både for rekruttering og for å beholde arbeidskraften. I 2013 ble det skissert et samlet behov i alle enhetene i byrådsavdeling for helse og omsorg på 9 millioner kroner til kompetanseutvikling. Fylkesmannen innvilget en brøkdel av dette behovet. Det er 66

67 et stort behov og stor vilje til å gjennomføre ulike kompetansehevende tiltak, men tildelingen av midler fra Kompetanseløftet 2015 er ikke tilstrekkelig. 5.1 Tjenesteområde særlig omsorgstrengende og eldre Målgruppen for dette tjenesteområdet er personer som for kortere eller lengre tid har behov for helse- og omsorgstjenester. Målet er at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Formålet er å gi hjelp til selvhjelp, forebygge, støtte og lindre. Eldre utgjør tallmessig den største gruppen av brukerne, men brukerne omfatter også yngre personer med utviklingshemming og personer med nedsatt fysisk funksjonsevne. Hovedtilnærmingen er at tjenesten skal gis på laveste, effektive og forsvarlige nivå. Kommunestyret vedtok «Strategi for utvikling av eiendommer til helse og omsorg mot 2030» i møte i sak 118/13. Strategien legger viktige føringer for utvikling av tjenester, hva Tromsø kommune må bygge av helsebygg for fremtiden og hvor disse skal lokaliseres. Strategien beskriver også behov for tjenester og hvordan disse skal utføres frem mot De fleste brukerne ønsker å bo i sin ordinære bolig lengst mulig. For å lykkes med dette må kommunen investere i forebyggende tiltak som rehabilitering, avlastning og dagsenter og private kan investere i kollektive privatfinansierte boliger eller bolig tilknyttet klynge som en mellomløsning i boligtrappen. Hvert trinn opp i trappen betyr som regel økte kostnader. Styrking av tiltak på de to nederste trinnene i trappen kan gi lavere kommunale utgifter på sikt. «Strategiens» anbefaling er: Korttidsplasser for behandling samles i et fremtidig helsehus, og avlastningsplasser samles for ulike brukergrupper. Bo- og servicesenter (BOS) opprettholdes i sentrum og distrikt, og det etableres Bo- og velferdssenter (BOV) etter samme modell i hver bydel, tilknyttet bydelssentrene. Boligklynger hovedsakelig for yngre skal integreres i ordinære bomiljø. Privatfinansierte kollektive seniorboliger skal være et trinn i boligtrappen for eldre. Videre anbefales at følgende prosjekt prioriteres i økonomiplanperioden: Sentraliserte barneboliger og korttidsplasser for avlastning for unge: Gimle: Det må settes av midler til planlegging og programmering av skisseprosjekt for bygging av barnebolig på Gimle. Bymyra: Barne- og avlastningsboligene for utviklingshemmede i Nansenveien erstattes av Bymyra avlastning/bolig. Det må settes av midler til planlegging og programmering av skisseprosjekt for bygging av Bymyra avlasting/bolig. Selnes: Som følge av etablering av ny barnebolig skal Selnes tas i bruk som ren avlastning for flere diagnosegrupper. 67

68 Bo- og velferdssenter (BOV): Byrådets forslag til budsjett 2014 / økonomiplan Etablering av Otium bo- og velferdssenter: I henhold til k-sak 108/12 vedrørende bygging av Otium igangsettes skisseprosjekt og kostnadskalkyle for nytt bo- og velferdssenter på Otium. Kroken bo- og velferdssenter: Det er satt av midler til planlegging og programmering av skisseprosjekt på 1,5 millioner kroner, jf. k-sak 108/12. Kvaløysletta bo- og velferdssenter: Sykehjemmet tilfredsstiller ikke dagens krav til utforming som bolig og arbeidsplass. Det må settes av midler til planlegging og prosjektering av skisseprosjekt Kvaløya bo- og velferdssenter. Sør-Tromsøya bo- og velferdssenter: Nansenvegen barnebolig saneres slik at Sør-Tromsøya bo- og velferdssenter kan utvides. Det må settes av midler til planlegging og programmering av skisseprosjekt. Korttidsplasser i helsehus: - Det må settes av midler til planlegging og etablering av korttidsplasser. Strategien legger opp til å samle korttidsplassene. Innenfor budsjettperioden må det settes av midler til å starte et arbeid med planlegging og programmering av skisseprosjekt helsehus. Otium bo- og velferdssenter Er under planlegging og vil inneholde 100 plasser i bokollektiv (sykehjem), 20 plasser for yngre fysisk funksjonshemmede og 7 plasser for yngre demente. Kroken sykehjem skal bygges om, og de 75 plassene skal derfor flyttes til Otium når Otium står ferdig. Det vil bli 25 nye plasser i bokollektivet. I tillegg vil hjemmetjenestebase for Omsorgstjenesten fastlandet, dagsenter og seniorsenter få sin plass i bygget. Otium er planlagt ferdigstilt høsten Etablering av tilbud i Mellomveien 100 Tromsø kommune har kjøpt Mellomveien 100 fra Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Bygget har behov for oppussing før det kan tas i bruk. Når bygget er ferdig oppusset skal det brukes til følgende formål: 15 korttidsplasser for utskrivningsklare pasienter 4-9 etterbehandlingsplasser for personer innen psykisk helsevern 20 dagsenterplasser for personer med demens og andre funksjonsnedsettelser 6-10 leiligheter til personer med behov for omsorgsbolig Tromsø kommune har lange ventelister på korttidsplasser. Det er problemer med å holde god sirkulasjon på korttidsplassene grunnet ventelister på langtidsplasser. Økt kapasitet på korttidsplasser vil frigjøre langtidsplasser. Manglende kapasitet på korttidsplasser bidrar også til at vi har mange brukere som i dag får svært omfattende hjemmetjenester. Beregninger viser at vi har en del brukere i hjemmetjenesten som får tjenester som koster mer enn en ordinær langtidsplass i sykehjem. Bedre kapasitet på korttidsplasser legger til rette for bedre utnyttelse av omsorgstrappen som både er faglig mer riktig og kostnadsbesparende. 68

69 Boliger til personer med utviklingshemming Byrådets forslag til budsjett 2014 / økonomiplan Per i dag har 26 voksne personer med utviklingshemming behov for bolig. Behovet har økt med 12 personer siden forrige økonomiplan ble lagt frem. Fire av de 26 bor i barne- og omsorgsboliger i Nansenveien og vil trenge nytt botilbud når byggene i Nansenveien saneres. Målgruppen består av kvinner og menn med en aldersspredning fra år. 6 av personene er fra år. Alle disse har lenge hatt et ønske om å flytte fra foreldrehjemmet og deres omsorgspersoner som er utslitte. Det er svært krevende å ha til dels omfattende omsorgsoppgaver i nesten 50 år. Noen foreldre har hatt en utvidet omsorgsrolle i over 30 år. Alle har behov for langtids bo- og tjenestetilbud i boligklynger. En foreløpig kartlegging viser at 15 trenger døgnkontinuerlig bistand og har behov for å bo lokalisert med base, og 11 kan bo i mer frittstående boliger i nærhet til base. Behovet er om mulig enda mer akutt enn tidligere beskrevet. Når behovet framstår som akutt har det sammenheng med at det ikke har vært etablert nok boliger til personer med utviklingshemming de senere år. Det akutte har også sammenheng med omsorgsutmattelse hos foreldre. Utfordringene knyttet til hjemmeboende voksne med psykisk utviklingshemming og utviklingsforstyrrelser er krevende. Kommunen har et stort etterslep på støtte til boligetablering/bygging til denne gruppen. Dette har ført til at vi ikke har ledig kapasitet for institusjonsavlastning. Kapasiteten på avlasting må økes i påvente at boligetablering. Det gjennomføres nå en grundig kartlegging av hver enkelt boligsøker der behov for nærhet til base og mulig eierform inngår. På bakgrunn av kartleggingen vil det legges fram en sak med forslag til realisering av boligene med hensyn til eierform og utbyggingsmodell. Et foreløpig anslag tilsier at kommunen må skaffe til veie 16 boliger til personer med utviklingshemming som ønsker å leie sin bolig. Dersom personer på venteliste for omsorgsboliger skaffer seg bolig på egen hånd kan vi påregne å måtte etablere døgntjenester i mange ulike enkeltstående botilbud. Dette vil være svært kostnadskrevende å drive, samt faglig utfordrende. 5.2 Tjenesteområde aktivisering av eldre og funksjonshemmede Tjenesten består av støttekontakt og dagsenter. Formålet med tjenesten er å bidra til fellesskap og meningsfull aktivitet. Forskning viser blant annet at deltakelse i arbeids- eller aktivitetstilbud kan bidra til å forbedre livskvalitet, forebygge psykiske lidelser og sykdomsutvikling, samt forsinke eller forhindre steg høyere opp i omsorgstrappen. Dagaktivitetstilbud som dagsenter er svært viktig for at brukerne skal kunne opprettholde funksjoner og bo lengre i eget hjem. For mange brukergrupper er også tilbudet helt avgjørende som støtte for pårørende. Støttekontakttjenesten gis til dem som trenger hjelp til å få en aktiv fritid eller til å komme ut av en isolert tilværelse. Tjenesten gis etter en individuell vurdering. Virksomheten rundt dagsenter er organisert etter målgruppens ulike behov. Det er ulike dagsenter for eldre, fysisk funksjonshemmede og for mennesker med utviklingshemming. Dagsentertjenesten til eldre, funksjonshemmede og utviklingshemmede gis til brukere etter enkeltvedtak. Eldre brukere 69

70 Omlag 230 eldre personer får dagtilbud, fordelt på 9 ulike dagsentre. Det er en kapasitet på 76,5 plasser per dag og det står cirka 50 personer på venteliste. Målgruppen er hjemmeboende personer med demens og andre funksjonsnedsettelser. I 2012 og 2013 har dagaktivitetstilbudet for eldre vært utredet gjennom et prosjekt i samarbeid med Tromsø kommune, eldrerådet og Tromsø demensforening. Her kom det frem at dekningsgraden på dagsenter er lav, og at hver person i gjennomsnitt har tilbud om dagsenter 1,5 dag per uke. Dette er 50 % lavere enn anbefalt faglig norm fra Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, som anbefaler at hver person bør ha tilbud minimum tre dager per uke for å dra best mulig nytte av tilbudet. Som tabellen under viser er det i følge utredningen behov for cirka 170 dagaktivitetsplasser i Tromsø kommune har 76,5 plasser og det er behov for å øke med cirka 90 plasser for å komme opp på anbefalt dekningsgrad. For å styrke innsatsen i forhold til dagaktivitetstilbud anbefales det at dekningsgraden økes gradvis for eksisterende og nye brukere. Dersom kommunen oppretter 20 nye dagaktivitetsplasser hvert år, vil vi være oppe på anbefalt dekningsgrad om 8-10 år. Dette er et stipulert antall, der det må tas høyde for justering. Framskriving av fremtidig behov for dagaktivitetsplasser i Tromsø - personer med demens og andre funksjonsnedsettelser fra 65 år og over Antall personer Dagaktivitetsplasser Når det gjelder utvikling av nye dagaktivitetstilbud bør det ses på nye og innovative løsninger som «Inn på tunet», dagtilbud i eget hjem osv. Det er planlagt 20 dagaktivitetsplasser for eldre i Mellomveien 100 fra høsten 2014 og 10 nye plasser i Otium fra høsten Det bør settes av midler til 20 nye plasser og/eller alternative dagaktiviteter hvert år i økonomiplanperioden. Yngre brukere Dagaktivitetstilbud for personer med utviklingshemming For personer med utviklingshemming er dagsentertilbud og varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTAplasser) en viktig del av tjenestene. Tromsø kommune har et dagsenter for personer med utviklingshemming Tindfoten dagtilbud som har 30 plasser per dag. I tillegg har kommunen Slottetprosjektet, med 10 plasser per dag. Det er cirka 30 personer med utviklingshemming som har tilbud om VTA-plass gjennom Tromsø ASVO. Tromsø ASVO er tiltaksarrangør for blant annet VTA-plasser. 70

71 Det er flere brukere i tjenesten som har behov for et dagaktivitetstilbud. Det vil i årene fremover komme mange elever med utviklingshemming fra videregående skole der mange har omfattende hjelpebehov. Flere av disse vil ha behov for VTA-plass eller tilrettelagt arbeid i ordinær bedrift. Noen av disse vil også ha behov for kommunale dagtilbud som dagsenter. Byrådet har kartlagt at det vil være minimum 12 personer i 2014 og 12 nye i 2015 som går ut av videregående skole og som vil ha behov for VTA eller annet arbeidstiltak. For denne gruppen må det planlegges og prioriteres nye tiltak. Utvidelse av antall plasser på «Slottet» Deltakerne på Slottet-prosjektet utfører ulike oppgaver for Tromsø kommune som bilvask, skogsarbeid, strøing, oppfylling av kommunale sand/strøkasser, skilting av turløyper og snømåking. Dette medfører reduserte utgifter for kommunen. Slottet-prosjektet gir mennesker med utviklingshemming et dagtilbud der de opplever mestring og egenutvikling. For å gi flere brukere et dagaktivitetstilbud er det behov for å sette opp en brakkerigg som inneholder arealer til brukere og ansatte. Byrådet jobber med løsning i forhold til dette. Nytt dagaktivitetstilbud på Kvaløya Det er som nevnt behov for å opprette flere dagaktivitetstilbud for målgruppen. Gjennom et utredningsarbeid der kommunen og brukerorganisasjoner har samarbeidet er det blant annet blitt foreslått opprettelse av et nytt dagaktivitetstilbud på Kvaløysletta. Her tenkes det at brukerne skal utføre ulike arbeidsoppdrag i nærområdet. Dagaktivitetstilbudet må ha lokaler hvor det legges til rette for målrettet aktivitet. Det vil si at brukerne har en fast base, men utfører ulike arbeidsoppgaver på butikk, gårdsbruk etc. Det bør avsettes midler til opprettelse av et nytt dagaktivitetstilbud på Kvaløysletta i økonomiplanperioden. Byrådet vil utrede dette nærmere. Flere varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) For å sikre flere arbeidsplasser til målgruppen er opprettelse av flere varig tilrettelagte arbeidsplasser et viktig virkemiddel. Dette gjelder både i skjermet sektor og i ordinært arbeidsliv. Tromsø ASVO opplever en stadig økende søkermasse for å få arbeidstilbud i bedriften. Samtidig viser en kartlegging utført på tre videregående skoler i Tromsø at det er et stort antall elever som har behov for VTAplass etter endt videregående skole. Tromsø kommune betaler et årlig tilskudd på cirka kroner per VTA-plass. Det er behov for 10 nye VTA-plasser i 2014 og ytterligere 10 nye plasser i Tjenesteområde sykehjem Kommunen disponerer 399 institusjonsplasser inkludert 7 midlertidige plasser. Av disse er 381 plasser definert til målgruppen eldre, hvorav 22 % benyttes til korttidsplasser og 8 plasser er for døgnrehabilitering. 12 plasser er til avlastning for barn og unge og 6 er etablert som barnebolig. På grunn av økning i antall utskrivingsklare pasienter fra Universitetssykehuset Nord-Norge HF medio 2013 har det vært nødvendig å kjøpe 2 plasser ved Rehabiliteringssenteret Nord-Norges kurbad, og det er etablert 5 nye midlertidige plasser i egne sykehjem. 2 korttidsplasser er definert som 71

72 lindrende senger. Samhandlingsreformen bidrar til å øke behovet for heldøgns omsorg på grunn av raskere utskriving fra sykehus, særlig til korttidsplasser. Institusjonene må ta imot stadig sykere pasienter og vi ser at over en periode på 7 måneder er det registrert 391 opphold i 59 korttidsplasser. Dette betyr at hver plass har 6,6 innleggelser disse månedene. Omløpshastigheten i langtidsplassene ligger hittil i år på 1,5 innleggelser per plass. Den sterke økningen i antall personer med demens som følge av veksten i eldrebefolkningen vil være en av de største utfordringene for eldreomsorgen i de kommende tiår. Cirka 80 % av beboerne på sykehjem i dag har kognitiv svikt i kombinasjon med somatisk sykdom. Det er også svært mange hjemmeboende med demenssykdom i ulike stadier. Det er derfor behov for styrking av tjenestene til denne gruppen gjennom hele omsorgskjeden. Ved våre institusjoner er kun 27 % av plassene tilrettelagt for demente etter prinisppet «smått er godt». Husbanken anbefaler små avdelinger med 6-8 beboere som er tilrettelagt for målgruppen, denne type plasser har Tromsø kommune svært liten andel av. Flere avdelinger må ta imot pasienter uten at tilbudet er spesielt tilrettelagt. Dette fører til merutgifter i forhold til bemanning for å forebygge uro og jobbe med «skjerming». På grunn av stor etterspørsel og ventelister ser vi ikke at dobbeltrommene kan fases ut før Otium og ombygging av Kroken sykehjem er realisert. Byråden vil holde et faglig fokus på de områder som er løftet fram av tilsynsmyndighetene. Institusjonene skal blant annet arbeide med riktig legemiddelbruk. Den enkelte beboers ernæringsstatus skal kartlegges systematisk ved innleggelse og følges opp månedlig i henhold til sentrale ernæringsretningslinjer. Krav til dokumentasjon skal etterleves. Brukerne har rett til et verdig tjenestetilbud i samsvar med helse- og omsorgstjenesteloven. Byråden vil ha fokus på verdighetsgarantien, og for å innfri krav i denne må bemanning, rekruttering, arbeidstidsordninger, stillingstørrelse, kompetansesammensetning og legedekning vurderes. Samtlige institusjoner har trivselskoordinatorer. Det må arbeides videre med individuelt tilrettelagte aktiviteter i samarbeid med frivillige lag og foreninger, pårørende og sivilsamfunnet for øvrig. 5.4 Tjenesteområde hjemmetjenester Samleoversikt over registrerte brukere og tildelte timer Som et resultat av samhandlingsreformen, med raskere utskrivelse til hjemmet og tettere oppfølging i hjemmet, øker både brukertall og timetall per uke. Tromsø kommune disponerer 195 omsorgsboliger for personer med nedsatt funksjonsevne uavhengig av alder, 85 omsorgsboliger for utviklingshemmede, 79 tilrettelagte boliger for personer med rusavhengighet og 72 boliger for personer med psykisk lidelse. Tilbud i disse boligene gis som timebaserte tjenester og inngår som en del av hjemmetjenesten. Timebaserte tjenester gis til alle aldersgrupper og i forhold til et mangfold av hjelpebehov. 72

73 Unge brukere Per har vi 499 brukere under 67 år som forbruker timer tjeneste per uke. Antall brukere har økt med 54 siste året og antall timer per uke med om lag 600. Dette gir en gjennomsnittlig timetildeling totalt per person i dag på 17,4 timer per uke. Eldre brukere I gruppen over 67 år har vi registrert brukere som får timer tjeneste per uke. Antall brukere har siste år økt med 61 og antall timer med 341 per uke. Gjennomsnittlig timetildeling totalt er i dag på 6 timer tjeneste per uke for hver bruker. Brukere med psykiske lidelser Utskriving av ressurskrevende brukere fra UNN, Allmennpsykiatrisk klinikk til Rus- og psykiatritjenesten har medført sterk økning i tildelte timer. Det er store forventninger om utskrivning og bosetting av personer med omfattende bistandsbehov fra sykehusets side. Tjenesten har hatt store utfordringer i å tilrettelegge bo- og tjenestetilbud for brukergruppen med helseutfordringer i forhold til rus og psykiske lidelser. Ved å fremskrive behovet for hjemmetjenester i 2014 basert på veksten i 2013, vil behovet tilsvare en timevekst isolert sett til om lag 27 millioner kroner. Det er da ikke tatt hensyn til effekt av andre tiltak som kan dempe behovet, som for eksempel flere dagsenterplasser, flere langtids- og korttidsplasser mv. 73

74 Byråden har fokus på effektivisering og omstilling i tjenestene med sikte på optimal utnyttelse av ressursene. Samtidig ser en behovet for å styrke den totale innsatsen i tjenesten både kompetansemessig og kapasitetsmessig, slik at det skal være mulig for brukere med store bistandsbehov å kunne bo og leve verdige liv i eget hjem. Tiltak for å møte den demografiske veksten I ASSS kommunerapport for 2013 finnes følgende tabell som viser befolkningsutviklingen frem til 2019 for de ulike aldersgruppene: år 6-15 år 67 år + Antall personer i Tromsø over 67 år forventes å øke med 39 prosent frem mot I utgiftsutjevningen i inntektssystemet forutsettes at kommunene blir kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter blant annet pleie og omsorg, kommunehelse og sosialtjeneste. Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I følge KS sine beregninger må helse og omsorg årlig tilføres millioner kroner for å møte den demografiske utviklingen for befolkningen over 67 år. Når demografikostnadene splittes opp på de de ulike sektorene ser bildet slik ut for 2014: Tabell 1 Tromsø. Demografikostnader i 2014 fordelt på sektorer 1000 kr Pst Grunnskole ,3 Helse og omsorg ,7 Sosialtjenesten ,7 Barnevern 523 0,4 Barnehager ,6 Sum ,8 74

75 Byrådet har i budsjett for 2014 tilført tjenesterammen for pleie- og omsorgstjenester 25,1 millioner kroner for å møte den demografiske veksten. Tabellen nedenfor viser at dersom dette gjøres årlig, vil det finansiere driften av nye nødvendige tiltak, slik som for eksempel drift av nye tjenester i Mellomveien 100 og Otium bo- og velferdssenter. Bruk av demografimidler: PLO-rammen Sum økte driftskostnader Mellomveien Sum økte driftskostnader Otium Annen vekst i brukerbehov Vekst i demografi utgifter

76 Tjenesteramme Kommunehelsetjenester 5001 Revidert budsjett Netto tjenesteramme Tidligere års vedtak Tekniske endringer Netto effektivisering/styrking Byrådets forslag til nye tiltak Reversere rammereduksjon ksak 193/ Styrking skolehelsetjeneste Økt ressurs helsestasjon Drift utekontor Helsestasjonslege Driftsmidler fysioterapeut Ergoterapeut Sum tiltak Netto tjenesteramme Kort beskrivelse av tjenesten Helsetjenestene i kommunen omfatter helsefremmende og sykdomsforebyggende tjenester som diagnose, behandling, habilitering og rehabilitering. Deler av tjenestene retter seg mot hele befolkningen og deler mot ulike aldersgrupper, som barn og eldre, eller mot grupper med særlige behov, for eksempel funksjonshemmede. Helsetjenestens arbeid foregår: individrettet, som ved kurative allmennlegetjenester (herunder legevakttjenester og fengselshelsetjeneste), samt ergoterapitjeneste og fysioterapitjeneste grupperettet, ergoterapitjeneste og fysioterapitjeneste og smittevernarbeid befolkningsrettet, innenfor miljørettet helsevern, forebyggende og helsefremmende arbeid samfunnsrettet, gjennom det samfunnsmedisinske arbeidet (helsemessig beredskap, levekårskartlegging, deltakelse i planarbeid osv). Det overordnede målet for de kommunale helsetjenestene er at befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og funksjon. Dette kan oppnås ved målrettet forebygging, behandling og rehabilitering. Utfordringer i tjenesten Helsetjenestene er et tilbud til hele befolkningen, fra barn til eldre. Kommunen opplever en betydelig befolkningsvekst, og det er derfor en utfordring å bygge opp helsetjenestene tilsvarende, både de forebyggende og behandlende tjenestene. 76

77 I kommunerapport for ASSS-nettverket 2013 viser ressursbruksindikatoren for kommunehelse at Tromsø er 2 % lavere enn ASSS-snittet. Indikatoren netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten per innbygger i kroner er på snittet. Samhandlingsreformen Formålene med samhandlingsreformen er mer fokus på forebygging, bedre samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, og overføring av oppgaver fra sykehus til kommuner. De økonomiske virkemidlene innebærer kommunal medfinansiering av sykehusbehandling samt økt betaling for utskrivningsklare pasienter. Kommunene har fått overført penger fra budsjettet til de regionale helseforetakene for å dekke disse utgiftene, men erfaringen viser at disse overføringene for Tromsø kommune ikke har vært tilstrekkelige. I tillegg medfører ordningen med økt betaling for utskrivningsklare pasienter at kommunen tar ut pasientene tidligere og at pasientene dermed er mer syke og krever mer pleie enn hva som var situasjonen tidligere. Dette har medført behov for økt innsats både fra hjemmetjenesten, i korttidsplasser og i langtidsplasser. Utvikling av tjenester til personer med kroniske sykdommer Erfaringer fra hele landet, samt tilbakemelding fra egne tjenester, tilsier at kommunen har potensiale for forebygging av behov for sykehustjenester gjennom bedre samhandling mellom hjemmetjenestene, fastleger og sykehus og gjennom utdanning av eget personell. Byråden er opptatt av å utvikle denne delen av tjenesten i samarbeid med UNN HF og vil derfor søke å sette av midler av samhandlingsmidlene til å utvikle bedre omsorg for personer med kroniske sykdommer i retning av «the chronic care model». Gjennom dette prosjektet forventes det at tjenestene for personer med kroniske sykdommer blir bedre, og at kommunen vil spare penger både i form av mindre utgifter til medfinansiering av sykehustjenester og i form av mindre bruk av kommunale tjenester. Plasser for akutt heldøgns omsorg Fra 2016 er kommunene pliktig til å ha opprettet plasser for akutt heldøgns omsorg. I perioden før 2016 kan man søke om å få dekket utgiftene til dette, og etter 2016 blir disse midlene lagt på rammen til kommunen. Tromsø kommune vil etablere disse sengeplassene i Medfinansiering av sykehustjenester Helsedirektoratet har beregnet at Tromsø kommune vil bruke 56,6 millioner kroner på medfinansiering for Erfaring viser at man må regne med at dette beløpet vil øke til neste år, og det bør derfor settes av 58 millioner til medfinansiering for Folkehelse 77

78 Tromsø kommune skal være en folkehelsekommune. Folks helse er et resultat av genetikk, omstendigheter, egne valg og samfunnsmessige strukturer. Gjennom å lage et trygt samfunn, legge til rette for at folk kan gjøre gode valg og ha fokus på hvilke samfunnsstrukturer som påvirker helsen positivt og negativt kan kommunen bidra til god helse for sine innbyggere. Folkehelseprofilen for Tromsø kommune viser at kommunens innbyggere i snitt ligger bedre an enn landsgjennomsnittet på de aller fleste indikatorer. Det er nesten bare mobbing og trivsel i skole og røyking hos gravide der kommunen ligger dårligere an enn gjennomsnittet. Men selv om gjennomsnittet er bra vet man at helse er ujevnt fordelt i befolkningen og at denne fordelingen ikke er tilfeldig. Det er grupper i befolkningen som har dårligere helse enn andre. Levekårsrapporten har gitt oss indikasjon på hvordan helsen sannsynligvis er fordelt innad i kommunen. Utfordringer som rusmiddelbruk, inaktivitet, psykiske problemer og overvekt er eksempler på utfordringer deler av kommunens innbyggere sliter med. Folkehelsekoordinator For å få til et målrettet og handlingskraftig folkehelsearbeid kreves det at vi har oversikt over helsetilstanden i befolkningen og at kommunen har definert hvilke satsingsområder kommunen skal jobbe med. Når satsingsområdene er besluttet vil tiltakene komme i mange sektorer. Både i frisklivssentralen, skolesektoren, byutvikling, næring, kultur og idrett osv. Mange av disse sektorene har ikke folkehelse som hovedoppgave og det vil derfor være behov for oppfølging og nettverksarbeid for å kunne sikre gjennomføring. I tillegg vil man gjennom slike nettverk sikre samordning av tiltak som går på tvers av sektorer. Tromsø kommune har folkehelsetiltak som ikke er godt nok kjent, og det er derfor behov for profilering av det arbeidet som foregår på området. Prosjekt Tromsømarka er et godt eksempel på et viktig folkehelseprosjekt som også har klart å sikre god profilering. Denne profileringen er det flere tiltak som burde hatt. Dette arbeidet krever ressurser, og de aller fleste sammenlignbare kommuner har ansatt en eller flere folkehelsekoordinatorer for å drive dette arbeidet. Byråden er opptatt av et sterkt og handlekraftig sektorovergripende folkehelsearbeid og ønsker derfor å etablere en stilling som folkehelsekoordinator i byrådsavdeling for helse og omsorg. Den økonomiske situasjonen tilsier imidlertid at dette må søkes løst innenfor eksisterende budsjettramme. Kommunalt lærings- og mestringstilbud Tromsø kommune har de siste årene utviklet svært gode lærings- og mestringstjenester til sine innbyggere. Kommunestyret har i sak 91/13 vedtatt at Tromsø kommune etablerer Lærings- og mestringstilbud (LMT) som fast tiltak. Det ble gitt tilbud til 250 personer i Tilbudene har vært livslystkafe for eldre, prosjekt overvekt for voksne, pårørende for hjerneslagrammede, diabeteskurs, pårørende til utviklingshemmede og diabetesdagen. Frisklivssentral 78

79 En frisklivssentral er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor områdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk, og skal gi tilbud til personer med behov for å endre levevaner. Tromsø Frisklivssentral ble etablert høsten 2011, og har vært i drift med inntak av deltakere siden våren Frisklivssentralen i Tromsø har i 2013 så langt mottatt 80 henvisninger fra byens fastleger. De fleste gjennomfører hele eller store deler av den 12 uker lange henvisningsperioden. Miljørettet helsevern Miljørettet helsevern har vært organisert under enheten forebyggende helsetjenester. Dette arbeidsfeltet med to ansatte er nå flyttet til byrådsavdeling for helse og omsorg. Allmennlegetjenesten Tjenester innen sektoren Allmennlegetjenesten omfatter legevakta, helsetjenesten i Tromsø fengsel og helsetjenesten på sosialmedisinsk senter. I tillegg har enheten ansvar for turnuslegetjenesten, legetjenesten på sykehjem, helsestasjoner, helsetjenesten på asylmottak og flyktningelege. Kommunens ansvar for organisering av fastlegeordningen er også lagt til enheten. Fastlegeordningen Tromsø kommune har 64 fastlegehjemler fordelt på 67 fastleger. Som en del av samhandlingsreformen forventes det at kommunen skal gjøre en større innsats i behandling av pasienter. Fastlegene har en nøkkelrolle, sammen med andre aktører i primærhelsetjenesten. Gjennom en egen statlig forskrift vil det stilles definerte krav til legenes virksomhet, og byrådet vil legge vekt på et styrket samarbeid med fastlegene med fokus på kvalitet. Denne høsten ble en av fastlegene tilsatt i 20 % kommunal stilling som kvalitetskoordinator. Tromsø kommune yter helsetjeneste til innsatte i Tromsø fengsel. Fengselshelsetjenesten forventes dekket fullt ut av statlige overføringer. Utekontorene som driftes av fastleger er et servicetilbud til befolkningen i distriktene. For å sikre fortsatt drift øker byrådet rammen til Allmennlegetjenesten med 0,4 millioner kroner. Helsedirektoratets veileder for helsestasjonstjenesten sier at det skal være legeundersøkelse ved barnets 2 årskontroll. Dette har til nå ikke vært praktisert i Tromsø, og kan regnes som uforsvarlig drift. Byrådet ønsker derfor å tilby lege til helsestasjonstjenesten for å gjennomføre denne undersøkelsen. Vi har omkring 1000 barn per årskull, noe som skulle utgjøre 1000 to-åringer per år på alle helsestasjonene samlet. Innføring av legeundersøkelse for disse vil kreve til sammen 25 % stilling, og midler til dette settes av i budsjett Legevakta 79

80 Legevakta i Tromsø betjener i hovedsak pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp ved akutt sykdom eller skade. I tillegg til øyeblikkelig hjelp-tilbudet har legevakta et døgnåpent overgrepsmottak og kommunens psykososiale kriseteam er organisert her. En stadig forskyving av ansvar fra sykehus til kommune har bidratt til at målgruppen pasienter på Legevakta har endret seg. Blant annet blir stadig flere ambulansepasienter henvist til legevakta for utredning før de eventuelt skal legges inn på UNN. Disse pasientene er krevende både i forhold til arbeidsbelastning for personalet og plassering i lokalene. Fra 2006 og frem til i dag har antall ambulansepasienter økt med over 25 %. Legevakta har holdt til i sine lokaler ved UNN siden Det er nå svært trangt om plassen her. Derfor har byråden igangsatt et arbeid for å se på mer egnede lokaler ved ombygging. Legevakta nytt nødnett Nytt nødnett er under innfasing i hele Norge. Innfasingen skjer regionvis, og Nord-Norge forventes utbygd i løpet av Det nye nødnettet vil ha bedre dekning, bedre funksjonalitet og ikke minst være sikrere enn dagens nødnett. Konsekvensene av innføringen av nødnettet for helsesektoren i kommunen vil først og fremst bli endret sentral på legevakta og nye håndholdte radioer for legene på legevakta. Hvilket omfang endringene vil få for Tromsø kommune vil bli kartlagt i løpet av 2014 slik at endelig beløp vil være klart for budsjettet Det forventes kostnader til ombygging på legevakta, opplæring av personell, drift og lisenser. Med utgangspunkt i budsjettet for Kristiansand kommune vil utgiftene knyttet til innføringen være i ombygging og i opplæring. I tillegg kommer årlige kostnader på i drift. ReHabiliteringstjenesten Tjenester innen sektoren Ergo- og fysioterapitjenesten gir tilbud til i overkant av personer årlig. Omlag personer får et tilbud av kommunalt ansatte tjenesteutøvere. Blant den voksne befolkningen er det 597 personer som har mottatt ergoterapi, mens 351 personer har fått fysioterapi. Blant barn og unge har 227 barn fått ergoterapi, mens barn har fått fysioterapi. Omtrent personer har fått behandling fra fysioterapeuter med driftsavtale. Antall pasienter som er behandlet viser en nedgang, mens ventelistene viser en kraftig øking. Det er lang venteliste for bassengterapi, og mange mennesker med kroniske lidelser som er henvist til slik behandling får ikke tilbud innen tre måneder. Analyse Ergo- og fysioterapitjenesten arbeider med forebygging, behandling, rehabilitering og habilitering og gir tilbud til brukere i alle aldre både i hjem, i barnehage, på skole, i behandlingsrom og på institusjon. 80

81 Seminaret har fått færre til døgnrehabilitering og flere utskrivningsklare pasienter på korttidsopphold enn tidligere. Det er korte ventelister for døgnrehabilitering, og noen av pasientene kan få tilbud om rehabilitering i eget hjem og gjennom hverdagsrehabilitering. Avdeling for habilitering opplever økende etterspørsel etter både fysioterapi og ergoterapi til barn og unge. Det kommer flere henvisninger enn tidligere fra fastleger som ber Rehabiliteringstjenesten om utredning av barn før de henvises til spesialisthelsetjenesten. Her er både individuell behandling og gruppetilbud. Avdeling for dagrehabilitering ser større behov blant den voksne befolkningen i tråd med samhandlingsreformen. Flere trenger behandling og oppfølging etter sykehusopphold og påfølgende funksjonsfall. Flere enn før får hjelp i tilrettelegging av boligen og velferdsteknologiske løsninger som kan hjelpe i hverdagslivet. Det er per august personer som venter på oppfølging av ergoterapeut. Tromsø kommune har gode resultater fra «styrkebølgen» og oppfølgingsgruppen etter styrkebølgen der de eldre trener balanse, styrke og utholdenhet som et fallforebyggende tiltak. Ergoterapeuttilbudet må styrkes. Mulige effektiviseringstiltak innen sektoren Privatpraktiserende fysioterapeuter Etter å ha fått vedtatt plan for ergoterapitjenesten og fysioterapitjenesten, kan kommunen stille krav om at inntil 1/5 av avtalt tid for behandlende virksomhet hos selvstendig næringsdrivende rettes mot kommunens udekkede behov. Det skal inngås avtale mellom kommunen og aktuell terapeut om hvilke arbeidsoppgaver som skal ivaretas av den private og varigheten av dette. Totalt kan dette på litt sikt frigjøre flere årsverk til kommunale prioriterte oppgaver. Byråden ønsker at denne gjennomgangen av avtaler gjennomføres snarest mulig. Rehabilitering Tromsø kommune har i to perioder siste år hatt samarbeid med Rehabiliteringssenteret Nord- Norges Kurbad (Kurbadet) om å gi et rehabiliteringstilbud til utskrivningsklare pasienter. Prosjektet har vært vellykket. De aller fleste har kunnet reise hjem etter oppholdet på Kurbadet, og pasientene virker fornøyde. Byråden oppfatter dette samarbeidet som positivt for pasientene og økonomisk gunstig for kommunen. Byråden vil foreta en gjennomgang av det reelle behov for døgnrehabiliteringsplasser, og vil vurdere å konkurranseutsette de 8 rehabiliteringssengene på Seminaret og benytte de frigitte plassene til vanlige korttidsplasser, jf. økonomirapport Nye behov Kommunen har tre avtalehjemler på 20 % med private fysioterapeuter. Disse tilskuddene bør økes til 40 % slik anbefalt i forhold til avtaleverket. Behovet for å øke tilbudet om bassengterapi løses samtidig. Byrådet legger inn midler til å øke disse tre hjemlene til 40 %. Byrådet ønsker også å styrke ergoterapikapasiteten i Rehabiliteringstjenesten for å redusere ventelistene. 81

82 Nye behov: Helse-rammen Sum økte driftskostnader Otium Drift utekontor Helsestasjonslege Nytt nødnett legevakta Nytt nødnett ombygging Rehabiliteringstjenesten - ergoterapeut Økt driftshjemler fysioterapi Sum nye tiltak Behovene som fremgår av tabellen for 2014 er lagt inn i byrådets budsjettforslag. Forebyggende helsetjenester Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ivareta det helhetlige forebyggende og helsefremmende arbeidet rettet mot gravide, barn og unge i alderen 0-20 år, ved å forebygge sykdom og skade og fremme god fysisk og psykisk helse. Enheten har også ansvar for drift av helsestasjon for ungdom, Tvibit, Tromsø Vaksinasjonskontor og 2 Familiens Hus med Åpne barnehager. Føringer i planverk Følgende lover, planer og vedtak gir føringer for kommunehelsetjenesten og Forebyggende helsetjenester: Lov om helse - og omsorgstjenester av og 3-3 Folkehelseloven av Handlingsplan for rusmiddelforbyggende arbeid i Tromsø kommune Handlingsplan mot vold i nære relasjoner i Tromsø kommune St.meld nr.47, Samhandlingsreformen Økonomiplan Kommuneplan Kommuneanalyse 2012 Tromsø kommune «Sjumilssteget» Utviklingstrekk innen sektoren Mange nye oppgaver er tillagt enheten de siste årene. Flere barn med nedsatt funksjonsevne krever mer tid for ansvarsgrupper og IP koordinatoroppgaver. Sammensatt problematikk gjør behovet for bedre samordning av tiltak for gruppen nødvendig. Det er behov for mer tilgengelig skolehelsetjeneste for elevene på alle trinn. Helsesøstre rapporterer om mange barn som opplever mobbing og sliter med vansker etter foreldrekonflikter og samlivsbrudd. Unge med psykiske vansker må vente lenge på behandling. Om det er grunn til å tro at barn lever i fare for alvorlig omsorgssvikt, meldes dette til barnevernet. Helsestasjonene etterlyser bedre tilbakemelding og mer samarbeid med barnevernet for å kunne følge barnet/familien bedre opp. 82

83 Nye lovpålagte oppgaver er ikke mulig å implementere uten å redusere på annet tilbud til barn og unge. Flere anbefalte helsestasjonskonsultasjoner er allerede skåret ned på. Det er heller ikke mulig å følge de nye nasjonale retningslinjer for måling og veiing i skolen til oppsatte tider. Fedme og overvekt er krevende i oppfølging. Kapasitet til å drive foreldreveiledningskurs er for liten. Både småbarnsforeldre og ungdomsforeldre etterspør foreldreveiledningstilbud i kommunen. Tilbudet er utvidet noe inneværende år fra Familiens Hus, men behovet er større enn tilbudet vi klarer å gi. Hva er vi gode på og hva kan bli bedre? Enheten har personell med høy kompetanse, deltar i tverrfaglige prosjekter og involverer andre enheter med målgruppen barn og unge. Personalet har vist stor fleksibilitet for innsatsområder hvor deres kompetanse etterspørres. Samarbeidet innad er godt. Rekruttering av personell er foreløpig bra, men i løpet av den neste femårsperiode vil enheten få utfordringer på grunn av naturlig avgang. Sykefraværet har vært relativt lavt over flere år. Her er likevel forbedringspotensial. Det er gode tilbakemeldinger fra tidligere brukerundersøkelser fra helsestasjonen og i ASSSsammenheng kommer Tromsø ekstra godt ut. Enheten har over flere år vist endringsvilje og ta nye metoder i bruk for å være a jour med dagens krav for å arbeide kunnskapsbasert og målrettet. Forhold i helsestasjonstjenesten Det er innført kortere liggetid etter fødsel som nødvendiggjør tidlig hjemmebesøk og tettere samarbeid med spesialisthelsetjenesten UNN. Kjøp av jordmortjenester videreføres etter inngått avtale om offentlig-offentlig samarbeid mellom UNN og kommunen. Begge parter har fordeler av samarbeidet og UNN leverer jordmor ressursen til litt under kostpris. Helsestasjonen har ikke fått elektronisk meldingsutveksling i gang pr høst Elektronisk meldingsutveksling vil forhindre avvik ved oversending av fødsels epikriser og sikre at sårbare familier kan få tidligere hjembesøk og komme inn med tidlig innsats. ASSS-tall for gjennomført hjembesøk innen 14 dager etter hjemkomst (2012) er steget til 84 % som er like opp under målsettingen med 85 %. Etter innføring av kartlegging av foresatte(mødre) med tegn på barseldepresjon, har enheten gitt et bedre tilbud til målgruppen for å sikre god relasjon og tilknytning foreldre/barn. Helsesøstre, kommunepsykolog og familiens Hus samarbeider om tiltak og oppfølgingen. «Forsterket helsestasjon» - er et tilbud til gravide og familier med rusmiddelavhengighet som følger opp barna i målgruppen fram til skolealder. Forsterket helsestasjon er i tråd med arbeidet som gjøres for mer systematisk oppfølging av barn 0-6 år i «Modellkommuneforsøket». Tilbudet har behov for styrket jordmor-ressurs. Dette er en svært sårbar gruppe i helsestasjonen og det er føringer i vedtatt planverk at barn i målgruppen må følges opp langsiktig. BTI (bedre tverrfaglig innsats) blir kommunens svar på modellutviklingen. 83

84 Familiens Hus med Åpen barnehage samlokalisert med helsestasjonstjenesten har blitt svært godt mottatt av brukerne. I Familiens Hus inngår en Foreldreveiledningsbank med flere aktuelle program for foreldreveiledning og foreldrekurs. Forelderveiledningsbanken koordineres og tilbudet gjelder for alle bydeler. Mestringsgruppen «Blues Mothers» er utviklet i Familiens Hus (for mødre med tegn på barseldepresjon) på eksterne midler fra RKBU Nord. Det er et ønske om å videreføre «Blues Mothers» som et fast tiltak i Familiens Hus. Skolehelsetjenesten kan komme tidlig inn og sette inn tiltak for å hjelpe barn/unge med begynnende vansker av medisinsk, sosial og psykisk karakter. Samhandlingsreformen legger også til grunn av det er behov for å satse sterkere på forebygging og innsats tidligere i et sykdomsforløp. Det er særlig i barneskolen helsesøster har fått mange og nye oppgaver. Samtidig har flere barn behov for støttesamtaler og mer oppfølging på grunn av psykiske vansker og foreldrenes konflikter. I forslag til statsbudsjett 2014 er det lagt inn forslag om at kr. 180 mill. av kommunenes frie inntekter skal knyttes til behovet for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Helsesøstre i den videregående skole, rapporterer at de sitter lenge med vanskelige saker på skolene etter at PPT for videregående skoler har stoppet sitt lavterskelinntak som tidligere var en rask og lett tilgjengelig hjelpetjeneste for unge med psykososial problematikk. Mange saker som henvises til BUP, blir ikke tatt inn og returneres til skolehelsetjenesten. En opptrappingsplan over fire år er vedtatt med styrking på kr pr år inntil Dette skal dekke både nye helsesøsterressurser og kommunepsykolog til barn og unge. Helsestasjon for ungdom, Tvibit er et godt lavterskeltilbud for unge. De fleste brukerne er ca år. Vi ser likevel flere unge som har droppet ut av skole, er arbeidsledig, lærlinger eller nylig tilflyttet til Tromsø som søker helsestasjonens tjenestetilbud. Det viser et behov for lavterskeltilbud til flere unge over 20 år som står utenfor skole, utdanning og arbeid. Oppfølging av rasjonaliseringstiltak/effektiviseringstiltak innen tjenesten Tjenesten driver i hovedsak kun med lovpålagte oppgaver og er av den grunn problematisk å gjøre store rasjonaliseringstiltak. Likevel er alle konsultasjoner nøye gått gjennom for å finne rom for å ta i bruk kartleggingsverktøy uten å måtte redusere på andre tilbud. Dette har helsestasjonsvirksomheten klart. Ellers har enheten holdt så lave driftskostnader som mulig og stillinger holdes vakant i deler av året når dette er mulig. Innmeldte nye behov på forebyggende helse Behov 1 Styrking skolehelsetjenesten Skolehelsetjenesten ble vedtatt styrket i 2011 etter en opptrappingsplan og dette regnes med videreført inkludert psykolog i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Tiltaket fører til en kostnad på kr ,- årlig. Behov 2 Jordmor-ressurs forsterket helsestasjon Det er som nevnt føringer i vedtatt planverk om at barn i målgruppen 0-6 år må følges opp langsiktig. Det er derfor behov for styrket jordmor-ressurs. 84

85 Tiltaket fører til en kostnad på kr ,- årlig. Sentrum helsestasjon Sentrum helsestasjon har uhensiktsmessige og dårlige lokaler i Torgsentret. Verneombud, Arbeidsmiljøtjenesten og hovedverneombud i kommunen har vurdert lokalene som uegnet. Utgifter i forbindelse med flyttingen må påregnes til økt husleie, inventar/utstyr og diverse tekniske løsninger og oppkoblinger til kommunens datanettverk. Familiens hus Kommunestyret har vedtatt å etablere 3 Familiens Hus. Det siste er satt på «vent» av økonomiske grunner i 2012 og Det er gjort positive og gode erfaringer i de to etablerte Familiens Hus med Åpne barnehager. Sentrum helsestasjon har en populasjon som skårer lavt på levekårsrapporten med en opphopning av utfordringer som også ansatte i helsestasjonen ser i sitt daglige virke. En åpen barnehage i tilknytning til helsestasjonen vil i tillegg kunne gi mulighet for å gi selektive grupper (foreldre med rusproblematikk, foreldre med barn med funksjonsnedsettelser, minoritetsspråklige) foreldreveiledningskurs og andre gruppeaktiviteter som nå tilbys på Stakkevollan og Langnes Familiens Hus. Tjenesten i et tverrfaglig perspektiv, hvordan kan tjenesten bidra overfor andre? Enheten inngår i de fleste prosjekter og arbeid som omhandler barn og unge med ressurser og sin kompetanse. Kommunens prosjekt BTI støttes fullt ut av enheten. Oversikt over innmeldte driftstiltak for forebyggende helsetjenester Nr. Behov Styrking skolehelsetjenesten Jordmor-ressurs forsterket helsestasjon Sum driftstiltak

86 Tjenesteramme Sosiale tjenester/forebygging/rus 5002 Revidert budsjett Netto tjenesteramme Tidligere års vedtak Tekniske endringer Netto effektivisering/ styrking Byrådets forslag til nye tiltak Reversere rammereduksjon ksak 193/ Gatemagasinet Virkelig Sum tiltak Netto tjenesteramme NAV Tromsø Tjenester innenfor sektoren i NAV NAV sin oppgave er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltagelse i samfunnet. Lovverk, forskrifter NAV sitt arbeid er særlig hjemlet i NAV-loven (Lov om Arbeids- og velferdsforvaltningen) og i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV). Formålet med lov om sosiale tjenester i NAV er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud og til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. NAV-lovens virkeområde er Arbeids- og velferdsetaten og de kommunale enheter som er organisert i de lokale NAV-kontor. Ny lov om sosiale tjenester forutsetter mer oppmerksomhet på nye områder og mer generøs og skjønnsmessig vurdering av økonomisk sosialhjelp. Analyse Dagens ressurser i NAV Tromsø går til å sikre livsopphold til brukere, midlertidig bolig og dels til gjeldsrådgiving. Oppfølging av utsatte familier, barnefattigdom, sosial ekskludering, økonomisk rådgiving og tiltak overfor bostedsløse har fått mindre prioritet. Fokuset på de områdene som ikke har prioritert, må nå gis dette jf. rundskriv, fokus i tilsyn av tjenestene og i tilsagnsbrev fra AID. 86

87 ASSS-rapporten for 2012 viser at Tromsø ligger på snittet på ressursbruksindikatoren, har de laveste netto driftsutgifter per innbygger år og også de klart laveste netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp for samme gruppen. ASSS-rapporten viser at NAV Tromsø er effektiv og har gode resultater på viktige variabler. Rapporten måler ikke andre prioriterte oppgaver i loven, som råd og veiledning og oppfølging av ungdom, barnefamilier og enslige forsørgere. Tallene så langt i 2013 viser en økning i antall mottakere av sosialstønad på 18 % sammenlignet med samme periode i Økningen er hos alle grupper, men er særlig stor blant de som mottar introduksjonsstønad og som får supplerende stønad fra NAV. Kostnadene til leie av bolig har økt i Tromsø. Dette presser flere til å søke om supplerende sosialhjelp og høyere stønader for å ha penger til livsopphold. Fra juli 2012 til juli 2013 er kostnadene til sosialstønad økt med 11 %. 2/3 av økningen skyldes økt støtte til dekning av bokostnader. Kontoret styrket arbeidet med gjeldsrådgivning i 2012, og i 2013 styrkes arbeidet med tvungen og frivillig økonomisk forvaltning. Dette mener byråden på sikt vil redusere antallet som mottar stønad til husleierestanser og nødhjelp, samt midlertidig bolig. Tjenesteprofil Tromsø hadde i 2012 i alt mottakere av sosialhjelp, som er en nedgang på 3,8 % fra Mer enn en fjerdedel av mottakerne er ungdom under 24 år og 22 % av mottakerne har forsørgeransvar. Andelen sosialhjelpsmottakere og personer i kvalifiseringsprogram følger utviklingen i arbeidsledighetstallene. Når arbeidsmarkedet er godt, går andelen mottakere ned. Særlig gjelder denne sammenhengen for ungdom. Ved utgangen av 2012 mottok nær halvparten av brukerne sosialstønad som hovedinntektskilde. Andelen som mottar sosialhjelp som supplerende inntekt er økende. I Tromsø kommune er det i overkant av enslige forsørgere, av disse er 600 registrert med stønad og oppfølging fra NAV som enslig forsørger. Denne gruppen er overrepresentert i statistikk over fattige barnefamilier. Ungdom Tromsø kommune har en ung befolkning. To av fem av ungdommene fullfører ikke videregående skole. Dette kan være en faktor som forklarer hvorfor Tromsø har høyere andel unge under 25 år på sosialstønad, sammenlignet med gjennomsnittet i ASSS-nettverket. Andelen ungdom på sosialstønad er 27 %, som er over gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Utbetaling av sosialhjelp til ungdom representerer % av de totale utbetalingene. Utbetalinger av sosialhjelp til ungdom brukes målrettet som stimuleringsmidler for at ungdom skal kunne delta i aktiviteter og være i arbeidsrettet tiltak eller beholde skoleplass. Sosialstønad til unge utbetales som korttidssats til livsopphold, eller som engangsutbetaling til for eksempel telefon og/eller busskort. 87

88 Disse ytelsene utbetales over kort tid, for å få ungdom over fra passivitet til aktivitet i form av arbeid eller skole, eller for å holde de i skoleløp. Ungdomsteamet i NAV Tromsø arbeider helhetlig. Det stilles strenge krav til aktivitet og det gis lite rom for passiv mottak av sosialstønad. Fra høsten 2013 vil ungdomsteamet være tilstede i to videregående skoler gjennom prosjektet «tjenesteutvikling av NAV tjenester til NY GIV ungdom». Prosjektet skal utvikle tilrettelagte sosiale tjenester, som en del av den helhetlige NAV-oppfølgingen av elever i videregående skoler. Det er etablert et tverretatlig og tverrfaglig team ( Nytt Gir ) som skal styrke samhandlingen rundt krevende og komplekse saker. Dette arbeidet har pågått gjennom hele 2012 og fortsettes i Nye oppgaver Nytt rundskriv om lov om sosiale tjenester i NAV pålegger kommunen å vektlegge flere områder enn tidligere. Her kan nevnes 17 om råd og veiledning, en tjeneste som det skal fattes vedtak om, og 18 om individuell vurdering knyttet til forsvarlig livsopphold, det vil si en konkret vurdering av hver sak. Herunder barn og unge skal sikres en trygg oppvekst og kunne delta i alminnelige skole- og fritidsaktiviteter, uavhengig av foreldrenes økonomi. For eksempel vurderes det nå støtte til datamaskin- og internettforbindelse hjemme i flere saker, da dette som hovedregel vurderes å være nødvendig. Rundskrivet pålegger også kommunen å bistå personer med midlertidig bolig selv om situasjonen ikke er akutt. Bolig til vanskeligstilte Kommunen har plikt til å framskaffe midlertidig bolig til den som ikke har noe sted å gjøre av seg kommende natt. Det er NAV Tromsø som gjør vedtak om midlertidig bolig. Boligsituasjonen i Tromsø er vanskelig og presser flere grupper enn tidligere til å søke om midlertidig bolig. Mye av ressursene på NAV kontoret går med på å gjøre vedtak om midlertidig bolig. Mange av brukerne er gjengangere på grunn av mangelen på langsiktige botilbud og begrenset tilgang på andre kommunale oppfølgingstjenester. Sammen med Boligkontoret og Husbanken har NAV Tromsø igangsatt et prosjekt kalt «fra bostedsløs til beboer». Prosjektet skal finne gode rutiner og oppfølging av de som søker midlertidig bolig etter 27 i lov om sosiale tjenester i NAV. Dette skal sikre god oppfølging i vedtaksperioden og ta sikte på å finne mer varige løsninger for disse. Boligkontoret har ansvar for framskaffelsen av boenheten. Dette skjer ved bruk av kommunale boliger, campinghytter og hotell. I 2012 fattet NAV Tromsø 297 vedtak for 107 personer. Det er en betydelig vekst i antall vedtak og personer så langt i Byrådet har vedtatt å etablere 20 nye midlertidige boenheter via innleie fra privat utleier. 3 boenheter vil bli frigjort på Ørretholmen. Når Grønnegata 103 gjenåpnes vil ytterligere 6 boenheter stå til disposisjon for denne målgruppen, samt 4 natthjemplasser. Barnefattigdom 88

89 Det har blitt flere fattige barn under 18 år de siste årene. Om lag 10 % av alle barn i Norge lever under EUs fattigdomsgrense. Undersøkelser viser at barns situasjon ikke kartlegges når foreldrene søker om økonomisk hjelp, og det er en risiko for at det ikke gjøres en individuell og konkret vurdering av familiens totale hjelpebehov. Et slikt tilsyn i NAV Tromsø ville avdekt manglende ressurser til å gjøre den kartleggingen og oppfølgingen som her påpekes. NAV Tromsø gjør nå flere vurderinger av barnefamilier, og yter nå stønad til aktiviteter og utstyr slik at barn kan delta i de samme aktiviteter som andre barn. Manglende ressurser til råd og veiledning og individuelle vurderinger overfor barnefamilier, medfører at kontoret ikke avdekker problemer i familiene og kommer tidlig nok inn i sakene, noe som kan forverre familienes situasjon og barns sosiale inkludering. Gjennom stønadsordningen for enslige forsørgere, får NAV tidlig kontakt med noen av disse brukerne og kan veilede, gi råd og følge opp i forhold til arbeid dersom ressurser til dette er tilstede. Å hjelpe en forelder i jobb, vil være å hjelpe et barn ut av sosial og økonomisk nød. Marginaliserte grupper med lav sosioøkonomisk status, lave inntekter, svak tilknytning til arbeidsmarkedet og høy forekomst av somatisk og psykisk sykdom er overrepresentert i barnevernssaker. Dette er NAV sine brukergrupper. Tidlig inngripen kan derfor forebygge antall barnevernssaker og redusere den sosiale arven i trygdeog sosialsaker. Det er betydelig menneskelig, faglig og samfunnsmessig gevinst i tidlig og tett oppfølging av disse gruppene. En mer helhetlig og koordinert tjeneste fra NAV og andre kommunale tjenester i randsonen vil gi et bedre tilbud til byens innbyggere, og da særlig for de utsatte delene av befolkningen. Spesielt gjelder dette utsatte barnefamilier og ungdom, enslige forsørgere og andre brukere av de sosiale tjenestene. Det ble i 2013 søkt om prosjektmidler fra fylkesmannen til et prosjekt som skulle redusere fattigdom i levekårsutsatte barnefamilier i Tromsø kommune. Tiltaket skulle gjennom tverrfaglig samarbeid bidra til egenmestring i utsatte familier. Tiltaket skulle utvikle og benytte modeller og metoder som skal bidra til at familier blir selvhjulpne og bryter en negativ sosial arv. Det ønskes nå at tiltaket realiseres i egen regi gjennom omdisponering av egne ressurser. Mulige effektiviseringstiltak innenfor sektoren Kvalifiseringsprogrammet (KVP) har til nå hatt deltakere relativt langt unna arbeidslivet. Retningslinjer for KVP er nå endret, og fokuset skal nå være på brukere som man lettere kan få ut i ordinært arbeidsliv. Det innføres nå en ny arbeidsmetodikk/standard for arbeidsrettet oppfølging i hele NAV, som vil kunne bidra til å få flere ut i arbeid. Dette vil også bidra til å øke antall i kvalifiseringsprogrammet. Tidligere og tettere oppfølging av de mest utsatte familier vil kunne bidra til å bedre oppvekstsvilkår for barna, og øke deres muligheter for en oppvekst og utvikling i retning mot utdanning og arbeid. Nye behov 89

90 Kostnader til økonomisk sosialhjelp er økende gjennom Uten lavere drift i KVP, ville budsjettet vært overskredet. KVP er en lovpålagt tjeneste og en rettighet for brukere som fyller vilkårene. Flere stillinger og nye lokaler medfører også økte kostnader gjennom at kommunens forholdsmessige utgifter til NAV Tromsø øker. Satser for økonomisk sosialhjelp vil følge statens veiledende satser. Det må satses mer på utsatte barnefamilier, både gjennom råd og veiledning, oppfølging og økonomisk bistand. NAV Tromsø har behov for 4 stillinger til oppfølging av utsatte familier. NAV kontoret vil ha behov for en budsjettramme til dekning av økte utgifter til skjønnsvurderinger og nye føringer i loven jf. også barnefattigdom. Dette er midler utover statens veiledende satser. Disse midlene skal benyttes til for eksempel datamaskin og annet utstyr for å gi barn muligheter for å delta i skole og fritid, uavhengig av foreldrenes økonomi. På grunn av den økonomiske situasjonen må disse behovene søkes løst innenfor budsjettrammen. Rus- og psykiatritjenesten Tjenester innenfor sektoren Miljøarbeidertjenesten i Rus- og psykiatritjenesten driver botrening/oppfølging til voksne rusavhengige i ulike botiltak/leiligheter. Grønnegata 103 som er et flerbrukshus og inneholder leiligheter for langtidsleie, midlertidige botilbud, natthjem, boteam for oppfølging i midlertidige boliger, ROP-team (følger opp personer med ROP-lidelser), Kafe 103 og DagsJobben. Sosialtjenesten på sosialmedisinsk senter gir råd, veiledning, hjelpetiltak til rusavhengige og oppfølging av personer i LAR. Utekontakten driver forebyggende og frivillige tiltak for ungdom mellom 13 og 23 år. Prinsipper i arbeidet er lavterskel og tilgjengelighet. Byrådet har i 2013 iverksatt følgende tiltak for denne grupppen: Renovering av Grønnegata 103 Sikret videre drift av Brukerbasen som brukerstyrt tiltak Inngått avtale med Blå Kors om etablering av 12 omsorgsboliger for rusavhengige som skal etableres i Tromsdalen Økt bemanningen i Miljøarbeidertjenesten Etablert småjobbsentralen DagsJobben med base på Kafe 103 Prøveprosjekt med Inn på tunet-tjenester innen rus- og psykisk helsefelt Føringer for tjenesten i lovverk, forskrifter mv. Rammene for kommunens tjenestetilbud er nedfelt i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, lov om sosiale tjenester i NAV, pasient og brukerrettighetsloven, samt lov om folkehelsearbeid. Videre arbeider tjenesten etter føringer i rusmiddelpolitisk handlingsplan , opptrappingsplanen for rusfeltet , de nye stortingsmeldingene, St.meld. nr. 30 Se meg! 90

91 En helhetlig rusmiddelpolitikk og St.meld. nr. 29 Morgendagens omsorg, nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse. Et økende antall brukere har sammensatte sosiale problemer og samtidige helselidelser. Forholdene forsterker behovet for individuelt tilpasset oppfølging og en differensiert tiltaksmeny. Dette fordrer et tjenesteapparat som samarbeider godt. Mennesker med komplekse problemer trenger et koordinert og sammenhengende tilbud. «Strategi for utvikling av eiendom til helse og omsorg mot 2030» legger i tillegg rammer for utvikling av tjenesten. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner skal evalueres og rulleres i løpet av Byråden for helse og omsorg har fått utarbeidet en rapport om bekjempelse av voldtekt som skal inngå som en delplan til handlingsplanen. Samhandlingsreformen Den forrige regjeringen har varslet at samhandlingsreformens økonomiske virkemidler gradvis skal innføres også for rus og psykisk helse. Det er per i dag uklart om, og eventuelt når, dette vil skje. KS mener det er en forutsetning at det prøves ut ulike alternativer til dagens finansieringsordning, før det blir konkludert med noe nytt. Oppbygging av nye tilbud krever ressurser over tid, og tjenestene må være på plass før nye finansieringsordninger innføres for sårbare grupper. Kunnskapsgrunnlaget per i dag er ikke tilstrekkelig til at det kan konkluderes med hvilken finansieringsordning som er best egnet. Analyse Fra og med inneværende år er det innført lik praksis for rusavhengige som for den øvrige del av befolkningen i behov av hjemmebaserte tjenester. Tjenestene vedtaks- og timefestes fra Tildelingskontoret. På bakgrunn av IPLOS-registreringene er det mulig å få bedre oversikt over det faktiske ressursbehovet for rusavhengige. Denne faktoren i kombinasjon med økt ressursinnsats på Ørretholmen og reetablering av Grønnegata 103, samt oppfølging i midlertidige botilbud medfører en økning av årsverk i Rus- og psykiatritjenesten. Brukerplan er et kartleggingsverktøy der omfanget og karakteren av rusmiddelmisbruk i kommunen kartlegges. Resultatene fra kartleggingen synliggjør omfanget og karakteren av rusmiddelmisbruk i den aktuelle kommunen, og sammenlignet med andre kommuner. Byrådet har hatt sterkt fokus på å operasjonalisere satsingsområdene som ble lansert i byrådserklæringen for rusfeltet. Bostedsløse Byrådet har vært opptatt av at det skal skaffes til veie tilstrekkelig antall mildertidige boliger, og at de som får vedtak om midlertidig bolig skal få oppfølging og settes i kontakt med hjelpeapparatet. Det etableres et boteam i samarbeid mellom NAV, Boligkontoret og Rus- og psykiatritjenesten. Tiltaket er samhandling satt i system, og skal forhindre at personer i midlertidig botilbud blir kasteballer 91

92 mellom ulike offentlige instanser. Boteamet har oppfølging i samtlige boliger hvor vedkommende har fått vedtak etter 27 i lov om sosiale tjenester i NAV. Differensiering av tilbud Det er utarbeidet tydelige formål, oppfølgingsavtaler og tildelingskriterier som inkluderer samtlige botiltak innenfor rusfeltet. Tiltaksmenyen inneholder: Ørretholmen er et varig botilbud for bostedsløse primært med rusproblemer med følgeskader som resultat av langvarig rusbruk og/eller tilleggsproblematikk og boligsosiale utfordringer. Heimly er et botilbud for rusavhengige med behov for lite oppfølging. Bukta er et tilbud for i hovedsak eldre alkoholikere hvor enkelte har somatiske tilleggslidelser. Brukerbasen er et rusfritt botiltak og oppfølgingstiltak som drives av Marborg, med tilskudd fra kommunen. Grønnegata 103 er nå renovert og inneholder leiligheter for rusavhengige som ikke klarer å bo i vanlig bolig uten støtte fra det ordinære hjelpeapparat og et tilrettelagt botilbud for mennesker med sammensatte problemer. I påvente av etablering av «hardbrukshus» er fem av leilighetene i Grønnegata 103 øremerket personer med ROP-lidelser. Det er også et midlertidig botilbud for rusavhengige som har akutt mangel på bolig. Det er også natthjemsplasser samt et tilbud til rusavhengige voldsutsatte kvinner. Grønnegata 103 huser også Kafe 103 og Dagsjobben. Tromsø kommune og spesialisthelsetjenesten har over flere år hatt et samarbeid og kvalitetsarbeid i forhold til de som er underlagt tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon. Det foreligger nå en felles krisemestringsplan som skal benyttes av tjenestene for å forebygge kriser og beskrive hvordan kriser skal håndteres dersom de oppstår hos denne målgruppen. Bemanning Grønnegata 103, Ørretholmen, Bukta, Blomliveien, midlertidige botilbud Drift av Grønnegata 103 med en egen avdeling for personer med ROP-lidelser, forsvarlig drift på Ørretholmen, timebaserte tjenester på Bukta og Heimly og oppfølging av personer i andre midlertidige botilbud medfører en økning i bemanningen. Det ble tilført midler til dette i økonomirapport 2. DagsJobben småjobbsentral for personer med rusavhengighet DagsJobben startet opp i september 2013, og er en småjobbsentral for personer med rusavhengighet. Formål med tiltaket er å gi deltakerne et arbeidstilbud på dagtid, der disse opplever verdien av lønnet arbeid og opplevelse av mestring. Styrking av oppfølgingen av pasienter på legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Byrådet vedtok i 2012 å videreføre Brukerbasen. Brukerbasen gikk over til å bli et 100 % brukerstyrt tiltak med et årlig driftstilskudd fra Tromsø kommune på 1,4 millioner kroner. Brukerbasen er et høyterskel, rusfritt botilbud, som også inkluderer rusavhengige i rehabilitering som ikke er i LAR. Det er i dag 137 brukere i LAR tilhørende Tromsø kommune. Antallet har stabilisert seg og det er få inn- 92

93 eller utskrivninger. Endringer siste år har vært at færre mottar oppfølging fra sosialtjenesten SMS (88), mens flere kun mottar oppfølging fra fastlege eller andre. Krisesenter Krisesentertilbudet i Tromsø skal leveres av Krisesenteret for Tromsø og omegn. Tromsø kommune og de 8 andre samarbeidende kommuner er i ferd med å inngå avtale med krisesenteret som skal gjelde fra Tilbudet omfatter ikke krisesentertilbud for voldsutsatte kvinner i aktiv rus. Tromsø kommune er i gang med å utrede et kommunalt drevet tilbud for denne gruppen som skal etableres og drives i kommunal regi. Prosjektet Musketerene Musketerene er et 3-årig prosjekt i regi av Tromsø kommune, NAV og UNN hvor målsettingen er å få personer med sammensatte problemer i psykiatrisk boligtjeneste ut i arbeid og aktivitet. Etter å ha evaluert prosjektet har UNN og NAV varslet at de trekker seg ut ved utløp av prosjektperioden. Brukerne har fått andre tilbud og byråden har konkludert med at prosjektet avsluttes ved årsskiftet. Inn på tunet Det har vært jobbet med utredning av Inn på tunet-tjenester for personer med rus- og psykiske lidelser. I juni 2013 satte byrådet i gang et prøveprosjekt der Tromsø kommune kjøper Inn på tunettjenester fra en gårdbruker. Prosjektet vil gi viktige erfaringer med tanke på eventuell fast etablering. Frivillig sektor Byrådet vurderer at arbeidet som drives av frivillige og ideelle organisasjoner fungerer som et viktig supplement til de kommunale tjenestene. Byrådet ønsker å utvikle samarbeidet med frivillig sektor. Den økonomiske situasjonen gir ikke rom for økte tilskudd, men alle tilskuddsmottakere i 2013 får indeksregulert tilskuddene. Oversikt over søkere og tilskuddsmottakere: 93

94 Nr Søker Søknad mottatt Tilskudd 2013 Søknad MIFF, Musikk i fengsel og frihet, Troms musikkråd Søknad mottatt Stiftelsen Amathea Søknad datert Varden Søknad datert veiledningssenter AS Fontenehuset Søknad mottatt Støttesenter mot incest Søknad datert og seksuelle overgrep (SMISO), Troms 06 Kafe X (Rusmisbrukernes interesseorganisasjon) Søknad mottatt Bevilgning Huset, Kirkens Søknad datert sosialtjeneste Stiftelsen Kirkens Søknad mottatt bymisjon Home Start Kirkens SOS Aktiv på dagtid, Troms Søknad datert idrettskrets Røde Kors Gatejuristen Jusshjelpa Alternativ til vold Virkelig Total MIFF, Musikk i fengsel og frihet, Troms musikkråd Musikk i fengsel og frihet er et samspillprosjekt for mennesker som er under kriminalomsorg i frihet. Målsettingen er å gjøre tidligere straffedømte og vanskeligstilte i Tromsø kommune bedre i stand til å møte hverdagen gjennom et tilrettelagt musikkterapeutisk tilbud Stiftelsen Amathea Stiftelsen Amathea er en landsdekkende helsetjeneste som arbeider i henhold til lov om svangerskapsavbrudd. Stiftelsen tilbyr informasjon og veiledning ved valg knyttet til svangerskap og abort, samtale underveis og etter fullført svangerskap, samt samtale før og etter abort Varden veiledningssenter AS Varden veiledningssenter AS vil drive et helhetlig tilbud for mennesker med ulike behov av psykisk, fysisk og somatisk art. De ønsker å gi tilbud til flere grupper. Varden kan blant annet tilby sosialtrening, friluftsaktiviteter, koftesying, spinning, baking, individualsamtaler, familiesamtaler og 94

95 gruppeterapi. Målet er rusfrihet, arbeid og mestring. Tilbudet skal drives i Kvænangen kommune, der alle kommunene i Troms kan få mulighet til å benytte seg av tilbudet Fontenehuset Fontenehuset tilbyr et inkluderende fellesskap for folk med psykiske helseproblemer, en aktiv arbeidsdag gjennom drift av huset og et program for å støtte folk videre ut i jobb. Fontenehuset i Tromsø ble etablert i Fontenehuset har per september 90 registrerte medlemmer, der cirka 40 medlemmer bidrar aktivt til drift av huset. Arbeidsinnsatsen fra medlemmene tilsvarer fra 6 til 7 årsverk. For å kunne opprettholde dagens drift og samtidig ta imot flere medlemmer, vil det være nødvendig å utvide med en stilling Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep (SMISO), Troms Er et lavterskeltilbud for personer som er berørt av seksuelle overgrep. Senteret har opplevd en økning i henvendelser fra ansatte i det offentlige, samt fra øvrig hjelpeapparat. Totalt var det i henvendelser, der 39,2 % av disse omhandlet enkeltbrukere. I 2012 var det besøk på senteret. SMISO oppgir at den tradisjonelle indeksreguleringen ikke fanger opp kostnadsutviklingen grunnet stor etterspørsel av deres kompetanse og tilbudet de gir Kafe X (Rusmisbrukernes interesseorganisasjon - RIO) Kafe X er eid av RIO og drives i samarbeid med Marborg og Tromsø kommune ved Rus- og psykiatritjenesten. Kafe X er en brukerstyrt kafe som drives av tidligere rusavhengige. Kafeen er et samlingspunkt for sosiale aktiviteter med hovedfokus på integrering av tidligere rusavhengige og mennesker med psykiske helseproblemer som vil tilbake til samfunnet. RIO søker om økt støtte for å muliggjøre en økning til to stillinger Huset, Kirkens sosialtjeneste Huset er et høyterskel oppfølgingssenter for målgruppen rusavhengige som er kommet ut av institusjon eller fengsel. Huset ber om hjelp til å sikre tilbudet til sine deltakere og tilskudd til en tredje stillingsressurs på Huset Stiftelsens Kirkens bymisjon Er et nettverk av diakonale stiftelser fordelt over store deler av landet. Stiftelsen Kirkens bymisjon ønsker at Tromsø skal være en god by for alle innbyggerne. Stiftelsen søker om påslag på de tilskudd som allerede ligger i økonomiplanen til Kirkens bymisjon, Home Start familiekontakten og Kirkens SOS. I tillegg søker de om kroner til drift av Kvinneloftet, samt til deres satsing innenfor rusomsorg i Tromsø. Sammenlagt utgjør den totale søknadssummen kroner Aktiv på dagtid, Troms idrettskrets Aktiv på Dagtid er et allsidig aktivitetstilbud, tilpasset mennesker med ulike forutsetninger for aktivitet, og målgruppen er alle mellom år som er helt eller delvis utenfor arbeidslivet og mottar en trygdeytelse. Siden 2009 har Troms idrettskrets organisert dette tilbudet. Troms idrettskrets ønsker å videreføre og utvikle tilbudet Tromsø Røde Kors Tromsø Røde Kors kom inn som fast tilskuddsmottaker i 2013 med et tilskudd på kroner. I tillegg fikk de en engangsbevilgning på kroner av regnskapsoverskuddet fra Organisasjonen består av betalende medlemmer, 460 frivillige og 6 fast ansatte. Aktivitetene 95

96 består av hjelpekorps, snøskredgruppe, skutergruppe, sosial inkludering, besøkstjenesten, nettverk, vitnestøtte, barnas røde kors, leksehjelp, gatemegling og en rekke andre tiltak Gatejuristen Gatejuristen jobber for større respekt, omsorg og rettferdighet for rusavhengige. Hovedmålsetningen er å yte individuell rettshjelp til rusavhengige. Formålet er å bedre rettsikkerheten for gruppen ved å gi bistand slik at den enkelte kan benytte seg av sine juridiske rettigheter. Gatejuristen skal også jobbe rettspolitisk, ha fokus på forskning og undervisning samt informasjon til klienter, pårørende og andre som jobber med og for rusavhengige. Gatejuristen i Tromsø er et tilbud til alle rusavhengige i landsdelen Jusshjelpa Jusshjelpa tilbyr gratis juridisk bistand til befolkningen i landsdelen som en reaksjon på at den offentlige rettshjelpsordningen i Norge ikke er god nok Alternativ til vold (ATV) ATV Tromsø startet opp høsten Etableringen av kontoret er et resultat av et samarbeid mellom ATV, Barne- og likestillingsdepartementet og Tromsø kommune. ATV Tromsø vil primært fokusere på behandlingstilbud til menn og kvinner over 18 år, som utøver vold i nære relasjoner, og som har bosted i Tromsø kommune. ATV tilbyr individuelle samtaler og behandling i grupper etter behov. All behandling er poliklinisk Virkelig Virkelig har i 2013 hatt en forretningsmessig avtale med Tromsø kommune om annonsekjøp inntil kroner. Virkelig har fakturert Tromsø kommune for av disse. Virkelig fikk ikke tatt ut potensialet fordi de ikke fikk ut så mange nummer av Gatemagasinet Virkelig som først tenkt. Virkelig søker om omgjøring av midlene, og søker om kroner i fast tilskudd fra Tromsø kommune fra Tilskuddet skal øremerkes husleie for å bidra til forutsigbar drift. 96

97 Flyktningetjenesten Flyktningetjenesten er egen resultatenhet under tjenesterammen sosiale tjenester/forebygging/rus. Målgruppen er nyankomne flyktninger med oppholdstillatelse, som bosettes etter forutgående avtale med Integrasjons- og mangfolds direktoratet. (Asylsøkere og deres søknad om beskyttelse er en statlig oppgave. Kommunen har begrensede plikter i forhold til denne målgruppen ss. barnevern, helsetjenester, skolegang etc.) Enheten har 26 ansatte fordelt på to avdelinger, hver ledet av en avdelingsleder. Avdelingene har henholdsvis enslige mindreårige og voksne flyktninger med og uten familie som målgrupper. Enheten framstår i store trekk som en koordinerende og kartleggende enhet der man i neste instans kjøper tjenester fra andre kommunale enheter ss. språkopplæring, kultur, barnevern, forebyggende helse, barnehage osv. I tillegg kjøpes også tjenester fra private leverandører ss. Røde Kors og Troms Produkt. Bosetting- og integreringsarbeidet er finansiert av statlige midler. Det følger med statlige integreringspenger for hvert individ og midlene mottas over en fem årsperiode forutsatt at individet blir boende hele tiden i kommunen. Ved flytting i perioden overføres penger til sekundærkommunen. Enheten er selvfinansierende både med henhold til drifts- og klientbudsjett. I 2012 hadde enheten en inntekt på kr. 85,4 mill. og en kostnad på kr. 84 mill. Føringer for tjenesten i planverk (kommuneplan, sektorplaner, lovverk) og vedtak. Det er Stortinget som fastsetter rammene for flyktning- og integreringspolitikken. Stortinget legger også rammer for kommunenes integreringsarbeid gjennom introduksjonsloven og gjennom fastsettelse av størrelsen på integreringstilskuddet kommunene får når de bosetter flyktninger. Flyktninger som bosettes etter avtale med staten i Tromsø kommune nyter godt av det kommunale tjenestetilbudet enhver borger av kommunen har rett på. I tillegg har den voksne delen av målgruppen rettigheter og plikter etter introduksjonsloven. Enhetsleder har, etter gjeldende delegasjonsreglement, ansvars- og arbeidsområde for introduksjonsloven (lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere) med unntak av lovens kapittel 4, som hører enhetsleder for Voksenopplæringen til. Tromsø kommune har plikt til å sørge for at flyktninger og deres familiegjenforente får individuell opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og at de får tiltak som forbereder dem til arbeidslivet. Det må bosettes om lag 120 nye personer hvert år for å få budsjettmessig balanse. Utviklingstrekk innen sektoren Flyktningetjenesten som enhet ble opprettet i

98 Den statlige etterspørselen etter bosettingsplasser i Tromsø kommune varierer fra år til år. Den til enhver tid gjeldende asyl- og flyktningpolitikken er sterkt førende for statens etterspørsel overfor kommunen. Et årlig tilbakevendende trekk er at prognosetallene for neste års bosettingsbehov er uten unntak alltid høyere enn det reelle behovet. Derfor er det viktig fra kommunens side å ta høyde for at reell etterspørsel om bosettinger møtes med tilhørende kostnadssvarende ressurser både i fht bemanning og kjøp av tjenestetilbud til målgruppen. Tromsø kommune er en av flere etterspurte bosettingskommuner i Nord-Norge. Integrasjons- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har lovet at Tromsø kommune vil også i framtiden være en etterspurt bosettingskommune både på grunn av kommunens bemannings- og økonomiske organisering av bosettings- og integreringsarbeidet, samt på grunn av det kommunale tilbudet som finnes innen helse og utdanning. Hva er vi gode på og hva kan vi bli bedre på? Staten ved IMDi har sagt at Tromsø kommune er gode på kommunal organisering av bosettings- og integreringsarbeid. Flyktningetjenesten i Tromsø er egen enhet, den er selvfinansierende og den har klare resultatmål i forhold til målgruppen. Flyktningetjenesten har også indikatorer som viser hvorvidt integreringsarbeidet leder til økonomisk selvstendiggjøring og dermed økonomisk bidragsyting til lokalsamfunnet. I NOU 2011:7 (Velferd og migrasjon) omtales dagens voksenopplæringstilbud til målgruppen. I Tromsø kommune arbeider Voksenopplæringa og Flyktningetjenesten mer og mer i retning av å imøtekomme NOU ens påpekninger. Stikkordet er individrettet språkopplæring og arbeidsplassen som språktreningsarena. Rasjonaliseringstiltak/effektiviseringstiltak innen tjenesten Forutsatt at enheten holder budsjettet og målgruppen for de lovpålagte tilbud så synes det ikke å være behov for rasjonalisering. Effektiviseringstiltaket er som tidligere nevnt et mer målrettet språkopplæringstilbud. Handlingsrom med tilgjengelig driftsramme Flyktningetjenesten er selvfinansierende både med hensyn til drifts- og klientkostnader. Handlingsrommet er tilstrekkelig og kommunen oppfyller det krav til tjenestetilbud og tjenesteorganisering som staten fordrer gjennom de økonomiske overføringene. Tjenesten i et tverrfaglig perspektiv, hva kan tjenesten bidra overfor andre Flyktningetjenesten er i store trekk en koordinerende enhet, der man via internkjøp fra andre kommunale enheter gir målgruppen det lovpålagte tjenestetilbudet. Flyktningetjenestens etterspørsel hos andre enheter bidrar til en normalisering av målgruppen i det lokale samfunnsbildet: målgruppen er borgere på lik linje med andre og integreres og inkluderes i dette bildet. Det diametralt motsatte ville være opprettelsen av særenheter og særtilbud hvilket ville bidra til en stigmatisering av flyktningene. 98

99 Tjenesteramme Kultur og idrett 6001 Revidert budsjett Netto tjenesteramme Tidligere års vedtak Tekniske endringer Netto effektivisering/styrking Byrådets forslag til nye tiltak Reversere rammereduksjon ksak 193/ Nedstyring ramme Sum tiltak Netto tjenesteramme Beskrivelse av tjenesten og føringer i plan- og lovverk: Tjenesterammen omfatter de fire resultatenhetene Kultur og idrett, Bibliotek og byarkiv, Kulturskolen og Kulturhuset, i tillegg til det interkommunale foretaket Aurora kino. Foruten driften av de ulike resultatenhetene, er det meste av budsjettet budet opp i faste tilskudd til ulike kultur- og idrettsinstanser, festivaler, foreninger og søkbare midler til kultur- og idrettsformål. Dette gjelder bl.a. tilskuddene til HT, NOSO og Sjakk-OL m.fl. I forhold til 2013, reduseres driftsrammen med 2 millioner kroner. Gjennom en omorganisering, og redefinering av hva Kulturhuset i Tromsø skal være, foreslås det å redusere med fire stillinger i enheten. Den resterende nedstyringen på rammen tas gjennom fjerning av funksjonen som frivillighetskoordinator, samt at tilbudet kulturskoletimen fjernes grunnet nedlegging av dette tilbudet jfr. tilleggsproposisjon til statsbudsjett for Bortfall av kulturskoletimen innebærer også en reduksjon i stillingsressursene ved Kulturskolen, som er relatert til dette tilbudet. På denne bakgrunn, skjermes alt av tilskuddsordninger innen kultur og idrett. Ved å ta rammereduksjonene som nevnt, kan Byrådet opprettholde ambisjonene om å bidra til videreutviklingen av et godt kultur- og idrettstilbud, hvor kommunens viktigste rolle er å være tilrettelegger for kunstnere, idrettsutøvere, mosjonister og barn og unge. Føringer i plan- og lovverk: Kommuneplan Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Kommunedelplan for kultur Handlingsplan for samisk språk Program for inkludering - minoritetsspråklige barn og unge. Revideres for perioden Handlingsplan for Den kulturelle skolesekken

100 Planer som er under utarbeiding / revidering: Ny bibliotekplan legges fram våren 2014 Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Kommunedelplan for kultur Endringer Administrasjon Intro II I K.sak 113/13 vedtok kommunestyret en videreføring av Kulturnæringsfondet Intro. Videreføringen er et samarbeid mellom Tromsø, Lenvik og Harstad kommune. Det er rettet en søknad til Troms fylkeskommune om RDA-finansiering av tilskuddsmidler. Administrasjons- og promoteringsmidler tilknyttet driften av fondet, har tidligere blitt dekket av Kulturdepartementet. Disse midlene blir ikke videreført i Intro II, og deltakerkommunene må derfor dekke disse administrasjonskostnadene med en fordelingsnøkkel tilsvarende innbyggertallet i hver av de tre eierkommunene. Tromsø kommune dekker 70 prosent av disse kostnadene, tilsvarende kroner per år. Denne kostnaden får halvårsvirkning i 2014, og vil utgjøre kr ,-. I budsjettet for 2014 er helårsvirkningen tatt inn, Inndekningen gjøres gjennom omdisponeringer, og effektiviseringer innen byrådsavdeling for næring, kultur og idrett. Omorganisering og redefinering av Kulturhuset Nedstyringen av driftsrammen, på 2 millioner kroner tas delvis gjennom nedbemanning med fire stillinger ved Kulturhuset. Det er i tillegg satt i gang et større arbeid, både for å omorganisere Kulturhuset, samt å redefinere hva huset skal være for byen. Resultatet av dette arbeidet forventes å være ferdig rundt årsskiftet 2013/2014. Økning i tilskudd til private kulturskoler Iht. revidert budsjett for 2013, ble det vedtatt en økning i tilskudd til private kulturskoler på kroner. Ordningen videreføres i Frivillighetskoordinator På bakgrunn av behovet for nedstyring på driftsrammen, legges funksjonen knyttet til tilskuddsmidler for frivillighet ned. Stillingen er tidligere vedtatt nedlagt, men for at dette vedtaket skal kunne få økonomisk effekt, må selve funksjonen med tildeling av frivillighetsmidler vedtas fjernet. Det er forventet at tiltaket vil gi en helårseffekt på kroner. Generell effektivisering, samt stillingsreduksjoner Grunnet manglende budsjettinndekning på oppjusteringer i driftsrammen, vil en søke inndekning gjennom en generell effektivisering av driften ved byrådsavdeling for næring, kultur og idrett. Effektiviseringsgevinstene man får, foreslås brukt til å styrke kommunens næringssatsing. Hålogaland Teater og NOSO Det avsettes kroner til økt egenandel/tilskudd til Hålogaland Teater og Nord-Norsk Operaog Symfoniorkester etter avtale med staten og fylkeskommunene. Staten finansierer 70 prosent av det offentlige tilskuddet til begge institusjonene. Tromsø kommune er forpliktet til å finansiere 7,5 prosent av det samlede offentlige tilskuddet til Hålogaland Teater og 10 prosent av det samlede offentlige tilskuddet til Nord-Norsk Opera- og Symfoniorkester. Utleie av idrettshaller: I henhold til avtale med Tromsø Idrettsråd om organisering av utleie-/lån av kommunens idrettshaller (inkl. skolegymsalene) en avtale som i november 2013 ble utvidet fra 300- til 890 timer på ukesbasis skal idrettsrådet godtgjøres med kroner per år. Tromsø kommunen stiller fra 100

101 1. januar 2014 langt flere av sine skolegymsaler til disposisjon for lag og foreninger i kommunen. I tre år har kommunen og Tromsø Idrettsråd hatt et prøveprosjekt, der idrettsrådet har forvaltet utleien av sju sentrumsnære skoler. Denne ordningen utvides permanent til å gjelde de fleste bynære gymsalene. Det er ikke funnet budsjettmessig inndekning for dette i 2014, og beløpet må derfor hentes innen egen ramme. Gaza-prosjektet Byrådet ønsker videre å signalisere at det ikke er ønskelig med en videreføring av ungdomsfilmprosjektet som er etablert i samarbeid med Gaza, etter at prosjektperioden er over ved årsskiftet Årlig effekt av tiltaket er en reduksjon på kroner, gjeldene fra Polarmuseet Avtalen med Polarmuseet sies opp. Oppsigelsesfristen for avtalen er imidlertid ett år, så tiltaket vil ikke ha effekt før i Årlig effekt av tiltaket vil utgjøre kroner. Sterke og svake sider ved tjenestene I henhold til tall fra ASSS-nettverket leverer Tromsø kommune gode tjenester til sine innbyggere innen kultur- og idrettssektoren. Tromsø kommune ligger nært eller over gjennomsnittet på de aller fleste av styringsindikatorene for kultur og idrett. Tromsø ligger over gjennomsnittet blant sammenlignbare kommuner både når det gjelder brutto driftsutgifter til idrett per innbygger, og brutto driftsutgifter til kultur per innbygger. Man ligger høyest av samtlige når det gjelder dekningsgrad vedrørende elevplasser i kommunes kulturskole. Videre, ligger kommunen på topp i nettverket på dekningsgrad til musikk- og kulturskolen, og besøksfrekvens i biblioteker. Tromsø ligger også høyt mht. netto driftsutgifter til kulturskole per innbygger (0-20 år), og brutto driftsutgifter til kultur. Kommunen ligger imidlertid lavt på nettodriftsutgifter per innbygger til muséer. Tverrfaglighet i tjenesten Kultur er et viktig tilbud for byens befolkning. Tilgang til kultur har en egenverdi, i likhet med idretten. I et næringsperspektiv er kultur også meget sentral for utviklingen av byen, og for byens attraktivitet som boplass og reisemål. Idrett og friluftsliv angår de fleste av kommunens innbyggere. Til sammen har idrettslagene i Tromsø medlemskap. I tillegg til å være populær, er gode aktivitetstilbud uvurderlige i sykdomsforebyggende arbeid. Idretten har også et stort næringspotensial. Gjennomføring av nasjonale og internasjonale arrangementer genererer betydelig verdiskapning på arrangørstedene. 101

102 Tjenesteramme 6003 Kirker og religiøse formål 6003 Revidert budsjett Netto tjenesteramme Tidligere års vedtak Netto effektivisering/styrking Byrådets forslag til nye tiltak Reversere rammereduksjon ksak 193/ Sum tiltak Netto tjenesteramme Beskrivelse av tjenesten - føringer i plan- og lovverk Ramme 6003 inkluderer tilskudd til Kirkelig fellesråd og til andre tros- og livssynssamfunn. Kommunen er pålagt gjennom Kirkeloven å yte tilskudd til Kirkelig fellesråd. Satsene for kommunalt tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn fastsettes i statsbudsjettet på grunnlag av de årlig budsjetterte utgiftene til Den norske kirke etter fradrag for inntekter og visse utgifter, herunder merutgifter som følge av fredede eller vernede kirkebygg og utgifter til kirkegårder, krematorier og gravkapeller. Kirkelig fellesråd driver den kirkelige virksomheten i Tromsø kommune. Kirkelig fellesråd består av to medlemmer fra hvert menighetsråd i kommunen, en representant valgt av kommunen og en prost eller annen prest som oppnevnes av biskopen. Fellesrådet har ansvaret for bygging, drift og forvaltning av kirker og kirkegårder. Videre er det deres oppgave å anskaffe og drive preste- og menighetskontorene, samt ansettelse og nedleggelser av egne stillinger. Det er Kirkelig fellesråds oppgave å tilby nødvendig utstyr for konfirmasjonsopplæringen. De yter også administrativ hjelp til prostene etter tilskudd fra staten. Etter Kirkeloven er det kommunen som har ansvaret for å finansiere Kirkelig fellesråd. Etter budsjettforslag fra Kirkelig fellesråd, yter kommunen midler til å finansiere kirker og kirkegårder, til stillinger i kirken og i fellesrådet, driftsutgifter til fellesråd og menighetsråd, samt kontorhold for prester. Utgifter til lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsundervisning skal også innbefattes. Budsjettet skal legge grunnlag for at soknene kan holde de gudstjenester som biskopen forordner og at de kirkelig ansatte har tilfredsstillende arbeidsforhold. I tillegg kommer annen kirkelig aktivitet som undervisning og kirkemusikk. Endringer Byrådet foreslår at tilskuddet til Kirkelig fellesråd videreføres på samme nivå som i Kirkelig fellesråd har fremmet en sak overfor Tromsø kommune, der rådet ønsker å øke gravferdsavgiftene i kommunen, for å bedre kunne ivareta gravferdstjenestene på kommunens 22 gravlunder, samt sørge for bedre vedlikehold på disse. Samlet avgiftsøkning vil styrke rammen med 1,75 millioner kroner per år. Byrådet anbefaler en godkjenning av økningen i gravferdsgebyrer. Andre tros- og livssynssamfunn får, i motsetning til Kirkelig fellesråd, sitt tilskudd basert på antall medlemmer. På grunn av økte tilskudd til Den norske kirke og økt antall registrerte medlemmer i 102

103 andre tros- og livssynssamfunn, har Tromsø kommunes kostnader til de lovpålagte tilskuddene økt. Det har i 2013 ført til en overskridelse på vel kr ,- i forhold til budsjett. Denne overskridelsen ble dekket inn i revidert budsjett for 2013, og videreføres fra og med Kort om styrker og utfordringer i sektoren Tromsø ligger et stykke ned på listen over hvilke kommuner som bidrar mest til kirkene. Likevel er Tromsøkirken svært god på kulturtilbud. Det er utfordringer knyttet til vedlikehold av kirkegårder og kirkebygg, noe som blant annet reflekteres i Gravlundsmeldingen

104 Tjenesteramme 7001 forebygging/beredskap brann og ulykker 7001 Revidert budsjett Netto tjenesteramme Tekniske endringer Netto effektivisering/styrking Byrådets forslag til nye tiltak Reversere rammereduksjon ksak 193/ Drift 110-sentral Sum tiltak Netto tjenesteramme Beskrivelse av tjenesten: Tromsø Brann og redning har 75 ansatte og består av forebyggende avdeling, beredskapsavdeling samt 110-sentral i tillegg til en økonomisk administrativ stab. Tromsø er vertskommune for 110-sentralen, som er finansiert av andeler fra de 17 kommunene som er tilknyttet sentralen og som utgjør Troms politidistrikt. Enheten er også sekretariat for IUA interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Midt- og Nord-Troms; et samarbeid mellom de samme 17 kommunene. Feiing, inkludert tilsyn med fyringsanlegg, er en avgiftsfinansiert tjeneste, og hører inn under forebyggende avdeling. I tillegg har avdelingen samarbeidsavtale med Karlsøy og Balsfjord om levering av brannforebyggende tjenester. Føringer i planverk: Brann og redning sine oppgaver framgår av Brann- og eksplosjonsvernlovens 11: Gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre akutte ulykker Gjennomføre brannforebyggende tilsyn Gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved transport av farlig gods på veg og jernbane Utføre nærmere bestemte forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i krigs- og krisesituasjoner Være innsatsstyrke ved brann Være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse Etter anmodning yte innsats ved brann og ulykker i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen Sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg. 104

105 I tillegg fastsetter Forurensningsloven oppgaver knyttet til beredskap mot akutt forurensning på land og sjø. Organisering og dimensjonering framgår av forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Analyse utfordringer framover: Kostra-tallene for 2012 er lavere enn for Netto driftsutgifter per innbygger var 649 i 2011, mens det har sunket til 616 i For alle andre kommuner har Kostra-tallene økt i samme periode. De forebyggende tjenestene erfarer en reduksjon i Kostra-tallene, der ligger enheten godt under landsgjennomsnittet. Det er utarbeidet en ROS-analyse med forslag til ny brannordning. ROS-analysen skal gjennomgå ekstern kvalitetssikring for å kunne gi en pekepinn på hvilke fremtidige behov og dimensjoner ny brannordning skal ha. ROS-analysen er innrettet mot fagområdene og ikke administrasjonen. Implikasjonene for de administrative funksjonene må også ses på i kjølvannet av eventuell ny brannordning. Gode administrative funksjoner er nødvendig for opprettholde både effektivitet og bedre kvalitet på tjenestene. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) anbefaler at kommuner samarbeider når det gjelder brannforebyggende arbeid ettersom små kommuner har mindre tilgang på kvalifisert personell. Som det største brannvesen i regionen, er naturlig nok Tromsø en regional motor på dette feltet, og arbeider i tråd med DSBs tilråding aktivt for å tilby brannforebyggende tjenester til omkringliggende kommuner. Et slikt regionalt ansvar gir både rom for muligheter, men også ansvar. Både på finansieringssiden genererer aktiviteten inntekter til kommunen, samt bidrar til et mer robust fagmiljø i regionen. I tillegg binder slik aktivitet opp ressurser som trenger forutsigbare rammebetingelser. Stortinget besluttet i juni 2011 at nødnett skal bygges i hele Norge for å bidra til økt sikkerhet for befolkningen. Tromsø Brann og redning og 110-sentralen vil bli tilknyttet nødnettet i Staten vil dekke kostnadene til utbyggingen og investeringer til radioterminaler. Kommunene må selv bekoste personellkostnader i forbindelse med regional og lokal prosjektledelse, fra medio Tromsøs andel vil være omlag kr per år. Dette vil kunne medføre til økte driftskostnader på grunn av høyere avgifter. Tromsø kommune sin andel av disse stipuleres til omlag kr og vil påløpe fra og med Tromsø kommunes utgifter til 110-sentralen har økt kraftig de siste årene, både som følge av flytting til ny stasjon og ovennevnte nødnett. Økningen utgjør kr per 2013, og det er varslet ytterligere økning på kr for Brann og rednings økonomiske rammer er utfordrende i forhold til de stadig nye krav som stilles til kommunens arbeid med forebygging og beredskap. Lave variable inntekter samt høye kostnader til lønn og drift skaper større press på de tildelte rammer. Dagens drift tilsier at det er behov for gjennomgang både av organisering og hvilke behov tjenesten skal dekke på kort og lengre sikt. Kostnadsøkningene gjør at det er nødvendig med en nærmere gjennomgang av tjenestetilbudet. Byrådet vil derfor sette i gang en prosess med å gjennomgå organisasjonsstrukturen og funksjonene på brann og redning med sikte på tilrettelegge for en bærekraftig og fremtidsrettet enhet. Tromsø kommune overtok ansvaret for brannteknisk samling fra og med 1. januar Det økonomiske ansvaret er imidlertid ikke avklart, og ferdigstilling av prosjektet må avventes. Brannbåten er fra 1985, og det antas at driftskostnadene vil øke i tiden framover. Blant annet må slippsetting påregnes minimum hvert annet år. De økte driftskostnadene gjør at det vil bli sett nærmere på brannbåtordningen og modeller for alternativ sjørettet beredskap. 105

106 Brann- og redningstjenesten er avhengig av biler og annet utstyr for å få utført sine tjenester, og disse har begrenset levetid. Dimensjoneringsforskriften stiller krav til at brannvesenet skal disponere egnet og tilstrekkelig utstyr med høy driftssikkerhet til innsats ved de branner og ulykker som kan forventes, herunder transportmidler, pumper, slanger og annet slokkeutstyr. blant nødvendige investeringer er ny utrykningsbil, oppdatering av depoter, oppdatering av redningsbilen samt innkjøp av to nye biler til forebyggende. Investeringstiltak utover brandepotene vil vurderes utover i perioden. 106

107 Tjenesteramme 7002 Fysisk planlegging og tilrettelegging 7002 Revidert budsjett Netto tjenesteramme Tekniske endringer Netto effektivisering/styrking Byrådets forslag til nye tiltak Reversere rammereduksjon ksak /11 Sum tiltak Netto tjenesteramme Kutt i budsjettrammen Rundt 60 prosent av byutviklingsenhetens budsjett er finansiert gjennom gebyrinntekter. De øvrige omlag 40 prosent av enheten sitt budsjett bevilges gjennom budsjettrammen. Mens byggesakskontoret i prinsippet skal være fullt ut finansiert gjennom selvkostprinsippet, er dette bare delvis tilfellet for reguleringsplankontoret og geodatakontoret. Plankontoret, som har ansvar for oversiktsplanlegging (kommuneplan, områdeplaner etc), er ikke i det hele tatt finansiert via gebyr. Ovennevnte innebærer at de ulike fagkontorene innenfor byutviklingsenheten har noe ulike utfordringer knyttet til økonomi. Byggesakskontoret er særlig sårbar for svingninger i sakstype og antall, det samme gjelder til en viss grad reguleringsplankontoret og geodatakontoret. Plankontoret har på sin side til enhver tid ansvar for i alle fall et eksternt finansiert prosjekt. Noe som igjen er svært positivt for den samlede kompetanse, erfaring- og kunnskapsutvikling i enheten. Også geodatakontoret har inntekter i form av egne prosjekter. Geodatakontoret er i en særstilling med henhold til investeringsbehov, vedlikehold av karttjenester, utstyr for landmåling blant annet er kostnadskrevende. Budsjettrammen har blitt kuttet kraftig i de siste budsjettprosessene, men enheten har bidratt til å tilpasse seg til reduserte rammer. Inntektene er imidlertid også konjunkturavhengige, hvor aktiviteten i markedet avgjør inntektsnivået. Dette gjelder også aktiviteten som ikke finansieres gjennom gebyrinntektene. I planperioden foretas det en grundigere gjennomgang av gebyrregulativet for å vurdere om de fastsatte gebyrsatsene gir en rimelig fordeling av gebyrinntektene på de ulike søknadstypene. Dette vil bli fremmet som egen sak. Gebyrregulativet for 2014 foreslås justert i takt med lønns- og prisutviklingen. Utfordringer for plankontoret - overordnede planer Loven legger opp til at kommunen skal sørge for områdereguleringer. Det er kommunen som beslutter om det skal utarbeides områderegulering, og gjennom behandlingen av kommuneplanen i 107

108 2011, la kommunestyret opp til at store områder skal underlegges områderegulering. Det vil være hensiktsmessig å benytte dette i områder med komplekse utbyggingsprogram, flere eiere og utbyggingshorisont ut over fem år. Det er en felles holdning i de største byene at privat delfinansiering av dette arbeidet forutsetter en klar kommunal styring. Kommunen må dekke en andel av kostnadene i forhold til områdets kompleksitet, antallet berørte eiendommer og graden av offentlig interesse. For at arbeidet skal ha tilstrekkelig legitimitet må kommunen stå for planleggingen og ekstern konsulentbistand må kontraheres etter regler om offentlige anskaffelser. I budsjettsalderingen våren 2012 ble det besluttet å holde en kommuneplanleggerstilling vakant. Vakansen ble videreført i 2013, men er nylig kompensert med vekt på trafikk. Kapasiteten til å følge opp arbeidet med planstrategi, kommuneplanen og områdereguleringer var dermed i en periode svekket. Områdeplaner under arbeid er per tiden Langnes handelspark og Tromsdalen Otium/bruhodet. Kommunedelplaner foregår i Ramfjord og på kulturminner i Tromsø kommune. I tillegg krever oppfølgingen av kommuneplanen områderegulering for strekningen Skjelnan-Movika. Det er videre klart behov for områderegulering av Nordbyen, samt oppdatering av rammer for kommunedelplan Stakkevollveien. Det er også behov for avklaringer og dialog med UiT om områderegulering av universitets- og sykehusområdet. Kommuneplanrevisjonen vil kreve mange konsekvensutredninger dersom store nye arealer skal vurderes for utbygging i henhold til prosesskrav i lovverket. Områderegulering av Skjelnan - Movika er i gang. Videre planlegging krever i henhold til fylkeskommunens krav 0,7 millioner kroner til kulturminnekartlegging. Innenfor prosjektarbeid som er vedtatt satt i gang og som har behov for finansiering er oppfølging av Sentrumsløftet samt kommunal transportplan for Tromsø (KTP). Utfordringer for reguleringsplankontoret: Budsjetterte inntekter fra reguleringsgebyr var om lag 3 millioner kroner i årene 2010 og Resultatet for de samme årene ble noe under dette, mens resultatet for 2012 ble hele 5,4 millioner kroner. Økte inntekter skyldes både forbedret effektivitet, økt pågang og at mange planer ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn i Arbeidet i etterkant av offentlig ettersyn er minst like viktig, men gir ingen inntekt. Inntektene for 2013 ser ut til å bli omlag 3,5 millioner kroner. Det er vanskelig å forutse framtidig pågang av private reguleringsforslag og dermed hvor stor kapasitet som er nødvendig for å kunne behandle disse sakene. Kapasiteten i dag er god grunnet en reduksjon i pågang av nye reguleringssaker fra og med våren Per i dag ser det derfor ut til at reguleringsinntektene blir lavere i Det må derfor tas høyde for et gjennomsnittsår hvor aktivitetsnivået tilsier reguleringsinntekter på omlag 2,5 millioner kroner. Utfordringer for byggesakskontoret: Byggeaktiviteten varierer mye fra år til år, og det er svært vanskelig å forutse utviklingen. Det er derfor stor usikkerhet knyttet til om enheten klarer å nå målet om full gebyrfinansiering hvert år. Dynamikken i gebyrregulativet tilsier dessuten at større byggeprosjekter som boligblokker, forretningsbygg etc. genererer langt større inntekter enn mindre bygg som eneboliger. Det er dermed heller ingen direkte sammenheng mellom antallet saker og gebyrinntekter. Denne 108

109 uforutsigbarheten er en stor utfordring, hvor byggesakskontoret enkelte år kan gå med til dels store underskudd. Byggesaksøkonomien må dermed sees i et lengre tidsperspektiv, og byggesak har behov for en buffer i form av fond for å kunne opprettholde nødvendig bemanning og kompetanse i perioder med lavere byggeaktivitet. Gebyrinntektene i 2012 ga et kraftig underskudd på byggesaksområdet. Prognosene for 2013 tilsier imidlertid et overskudd. Det må tas høyde for store svingninger i perioden Byggesakskontroet vil fortsette arbeidet med å effektivisere saksbehandlingen for om mulig redusere saksbehandlingstiden for innkomne søknader. Eventuelt frigjorte ressurser vil brukes til styrking av tilsynsvirksomheten, og vil dermed ikke ha innvirkning på gebyrregulativet. Utfordringer for geodatakontoret: prosent av all kommunal saksbehandling i kommunal sektor er geografisk relatert. Ajourholdet av kommunens grunnleggende basiskart er svært viktig, og krever en større innsats enn aktivitetsnivået de siste 3-4 årene. Basiskartene må oppgraderes for å imøtekomme krav og forventninger fra interne og eksterne saksbehandlere, næringsliv og samfunnet for øvrig. Det er sterkt påkrevd å gjennomføre ny laserscanning for å forbedre høydedata og terrengmodeller i Tromsø kommune. I første omgang bør kvaliteten heves i de bynære områdene. Dersom dette ikke gjennomføres vil det raskt gå ut over effektiviteten og kvaliteten på flere tjenesteområder i kommunen, bl.a. saksbehandling etter plan- og bygningsloven og som påkrevd grunnlag for kartlegging av for eksempel rasutsatte områder (NVE). Visualiseringer i 3D av eksisterende situasjon og arealplaner blir skadelidende sammen med analyser av forventa klimaendringer 109

110 Tjenesteramme Samferdsel 7003 Revidert budsjett Netto tjenesteramme Tekniske endringer Netto effektivisering/styrking Byrådets forslag til nye tiltak Reversere rammereduksjon ksak /11 Nedstyring Bydrift Sum tiltak Netto tjenesteramme Sektorbeskrivelse Antall innbyggere i Tromsø kommune vokser og byen utvikles. Begge deler påvirker infrastrukturen og gir kommunen utfordringer knyttet til drift og vedlikehold. Kommunens tekniske samferdselsansvar omfatter både gater, veier/ sideareal, samt parker og friluftsområder. Kommunale byggs uteromsområder er også en del av ansvaret. Drift og vedlikehold av disse anleggene er Bydrifts hovedoppgave både sommer og vinter. Føringer Det foreligger begrensede lovmessige pålegg om omfanget av kommunens tekniske tjenestetilbud. Tjenestene som utføres er i større eller mindre grad underlagt en rekke ulike reguleringsordninger med dertil økonomiske føringer. Analyse og utviklingstrekk: Antall innbyggere vokser og fører til økt bruk og slitasje på eksisterende installasjoner. Nye veier, institusjonsbygg og turstier bygges og bidrar til mindre rammer per kilometer veg og bygningsmasse. Differansen mellom bevilgning og kostnadsutvikling/oppgaver øker. Pris- og kostnadsvekst innenfor det tekniske segmentet skaper ytterligere press på rammer og handlingsrom. Prisveksten i sektoren er høyere enn kommunal deflator. Vintervedlikeholdet presser rammene for sommervedlikeholdet. Differansen mellom sektorens indeks og kommunal deflator gir en underdekning de senere årene på rundt 4,6 millioner kroner. Avvik mellom deflator og sektorindeks følger av tabellen under. 110

111 10,00% 9,00% 8,00% 7,00% 6,00% 5,00% 4,00% 3,00% 2,00% 1,00% 0,00% Sektor-Indeks Kom. Deflator Utfordringer Kommunen må utnytte sine ressurser på best mulig måte i hele den tekniske verdikjeden, fra planlegging til forvaltning og drift. Ny og fremtidsrettet organisering av Kultur og idrett, Eiendom, Bydrift og deler av Byutvikling kan gi bedre ressursutnyttelse og økonomisk innsparing med sikte på et bedre tjenestetilbud. Det er behov for bedre ansvarsdeling / samhandling mellom de tekniske enhetene som vil kunne gi noe av den samme effekten for å oppnå en kommunal stordriftsfordel. Bedre samhandling med felles normer og bedre kvalitetssikring av investeringer og tiltak kan bidra til en mindre kostnadskrevende drift. Effektene av omlegging fra timebasert innleid brøyting til en kombinasjon av timebasert og fast pris førte for noen år tilbake til en merutgift på 3 millioner kroner. Praksisen må evalueres, men det er samtidig viktig å erkjenne at de vekslende vinterforholdene fra år til år, avgjør hvor kostnadseffektiv ordningen er. Med flyttingen av Remiks til nytt lokale nord på Tromsøya for noen år siden, bidro til tap av stordriftsfordeler og synergier, hvor utgifter for Bydrift økte med 2 millioner kroner. Manglende budsjettvekst for politisk iverksatte tiltak i perioden synes å være på vel 11 millioner kroner. Dette er noen av de viktigste økonomiske utfordringene Bydrift står overfor. Bydriftsenheten har et kontinuerlig fokus på rasjonalisering og effektivisering. De siste årene har enheten redusert bemanningen med 30 prosent. For å oppnå ytterligere rasjonaliseringsgevinster må ny kommunal organisering / samhandling gjennomføres. Drift av nye installasjoner som overtas til kommunalt vedlikehold må i større grad tas høyde, for slik at vedlikeholdet kan ivaretas på tilfredsstillende måte. Det er behov for opprydding og gjennomgang av tidligere inngåtte avtaler for å få klarhet i ulike ansvarsforhold. I tillegg forventes det et stort forbedringspotensial i rutinene for fakturering av utførte tjenester. Enhetens økonomiske rammer er fordelt på fem ulike tjenesterammer der bevilgningen kun kan flyttes mellom rammene etter eventuelt nytt separat vedtak i kommunestyret. Dette begrenser enhetens handlingsrom. Det bør i fremtiden være en større sammenheng mellom rammer og driftsansvar. 111

112 I flere år har Bydrift klart å øke inntektene med diverse tilleggsaktiviteter utenfor kjernevirksomheten. Blant annet bidrar investeringsprosjekter fra Eiendom og andre driftsoppdrag fra Vann og avløp som helt nødvendige supplement, spesielt i sommermånedene. Med en marginal fortjeneste i hvert prosjekt, er utfordringen på sikt at bidragene ikke greier å kompensere for kostnadsøkningene i kjernevirksomheten. Oppsummering Bydrift er en serviceorganisasjon som skal yte service til kommunens innbyggere, men også være en støttefunksjon til kommunens andre enheter. Den store kommunale omorganiseringen på begynnelsen av dette århundre, har ellers bidratt til at Bydrifts utgifter har økt. Bydrift har kvalifikasjoner, kompetanse og utstyr til å yte service til kommunens innbyggere og øvrige kommunale enheter på en helt annen måte enn tilfellet er i dag. Slike grep vil kunne muliggjøres i gjennomgangen av de tekniske tjenestene. Det samme gjelder for øvrig eventuell forespørsel om interkommunalt samarbeid og eksterne leveranser. For at kommunen skal ha et bærekraftig driftsapparat for sine tekniske tjenester, er det behov for ny organisering /samordning av såkalt lignende enheter i kommunen for å hente ut stordriftsfordeler. Bydrift er allerede i norgestoppen i kommunesektoren i god og billig drift i teknisk sektor. ASSStallene i siste 10-års periode viser at kommunen bruker mellom prosent mindre enn ASSSkommunene. Likevel er det mye god kvalitet på de tekniske tjenestene som kommunen yter. Enheten er bevisst på å svare og veilede publikum på en god måte og skape merverdi i form av å bygge omdømme både internt og eksternt. Et kontinuerlig fokus på å levere riktige og gode tjenester rimelig, bidrar til å gjøre situasjonen bedre. Bydrifts varemerke er å være løsningsorientert, bruke den allsidige kompetansen og lokalkunnskapen på en effektiv måte. 112

113 Vann og avløp Tjenesterammen Vann og avløp har ansvaret for Tromsø kommunes vannforsyning og avløpsbehandling, og er kommunens viktigste næringsmiddel- og miljøbedrift. Rent og godt vann sammen med sikker og miljøriktig avløpshåndtering er grunnleggende infrastruktur i et moderne samfunn. Vann og avløp er en 100 % gebyrfinansiert kommunal tjeneste der selvkost utgjør den rettslige rammen for brukerbetaling. Resultatenheten er organisert i to driftsavdelinger (Drift vann og Drift avløp), samt Plan- og utbyggingsavdeling. Utfordringer De kommunale vann- og avløpstjenestene blir stadig bedre. Tromsø kommune deltar i en landsomfattende «Benchmarking» som oppsummeres i en årlig rapport om tilstandsvurdering av kommunale vann- og avløpstjenester i Norge. Rapporten kompenserer for avvikende sammenligningsvilkår, og gir en rimelig god sammenlignbar tjenestestandard. Den generelle utfordringa nasjonalt er et for høyt vanntap og for mye fremmedvann på avløpsnettet, samt sikre vannkildene og resipientene for avløp. Implementering av nytt driftsovervåkningsanlegg på Vann og avløp er i full gang med planlagt ferdigstillelse tidlig i økonomiplanperioden. Dette gir et oppgradert verktøy for bedre varsling og raskere håndtering av kritiske hendelser. Hovedoppgaven for Vann og avløp i Tromsø er å tilrettelegge for robust kritisk infrastruktur etter hvert som byen vokser. Vannforsyning I økonomiplanperioden vil fokus rettes mot dammer og vannkilder. En fersk og grundig tilstandsvurdering viser behov for konkrete forbedringer i forbindelse med våre vannkilder. Dette gjelder både de sentrale installasjonene i Simavika og Kvaløysletta, samt grunnvannskilder og distriktsvannverk. Vannkildene på Kvaløy sikres nå for fremtiden gjennom formell avklaring av eiendomsforholdene. Etablering av høydebasseng sammen med et nytt og viktig vannfordelingspunkt nord på Tromsøya er høyt prioritert, men påføres stadig forsinkelser utenfra. De videre utfordringene er etablering av hovedvannledninger over til Kroken og Tønsnes hvor hovedarbeidet gjøres i Hovedvannledninga fra Simavika er nå ca 40 år og krever ekstra kvalitetsoppfølging i årene fremover. Det viktigste saneringsområdet vil i økonomiplanperioden være Mortensnes/Sjømannsbyen. På standarden for vannforsyning klatret Tromsø kommune fra plass 22 i 2009 til nr 10 i I 2012 falt Tromsø tilbake til 37. plass som skyldes høyt fargetall (grumset vann) i 3 prøver fra et av distriktsvannverkene. Dette skal rettes opp i økonomiplanperioden blant annet ved at man nå vet å kunne utnytte grunnvann i større grad som et resultat av våre grunnvanns-undersøkelser. Avløpstjenesten Standarden på avløpstjenesten i Tromsø kommune har hatt en jevn forbedring de siste årene, og helt fram til Sammenlignet med en del andre kommuner lå Tromsø kommune på plass 47 i

114 med en forbedring til plass 44 i Avløpstjenesten i Tromsø falt imidlertid tilbake i 2012 til 57. plass. Dette skyldes i hovedsak at rensekravene i to av hovedrense-anleggene ikke tilfredsstilte kravene i en periode av året. Det skal settes inn ressurser for å kvalitetssikre denne delen av avløpshåndteringa. I økonomiplanperioden vil fokus rettes mot optimalisering av transportsystemet(ledninger og pumpestasjoner). Det jobbes med å bygge om fellessystemer til separatsystemer (overvanns- og spillvannssystemer). I tillegg til å redusere overløpsutslipp, er dette viktig for å redusere kostnader til drift og vedlikehold av pumpestasjoner og ledningsnett. For etablerte områder, samt ved utbygging av nye områder, er det også viktig å fjerne overvann fra nedbør og snøsmelting. For distriktene vil fortsatt oppfølging av spredt avløp skje og det vil bli bygd renseanlegg på de gjenstående kommunale utslipp. Slamhåndtering Per i dag er det 2826 abonnenter tilknyttet slamavskillere i kommunen. De siste årene har det vært gjort en betydelig innsats for å komme à jour med tømming, samt få oversikt over status på situasjonen for slamavskillere og enkeltavløp. Etter anbudsrunde er det nå inngått avtale om slamtømming med privat entreprenør på inntil 4 år. I 2014 vil tømming av slamavskillere være i henhold til plan. Et usikkerhetselement i tiden framover er kostnadsnivået for mottak og behandling av slam fra avløpsrenseanlegg og slamavskillere. Per i dag er det ikke avklart hvilken behandlingsmetode som vil bli tillatt og hvordan dette skal løses i vår region. Det vil ikke være behov for økning av gebyrene utover kommunal deflator i Forurensningsmyndighet Vann og avløp ivaretar også forurensingsmyndigheten i kommunen for kapittel 12 i forurensningsforskriften som omfatter mindre anlegg inntil 50 pe (personenheter). Dette omfatter utslippstillatelse for nyanlegg, samt endringer og kontroll av eksisterende anlegg. Alle slamavskillerne i kommunen, ble gjennom «miljøløftet» i perioden , kontrollert, tilstandsvurdert og posisjonsbestemt. I 2013 var Vann og avløp ferdig med registrering og utsendelse av statusrapport og pålegg. Det neste store prosjektet er statusregistrering av kommunens 2647 eiendommer uten formelt registrert avløp. Enheten utøver også forurensningsmyndighet innen kapittel 13 som gjelder anlegg inntil pe med utslipp til sjø. Forurensningsmyndigheten regnskapsføres under egen tjeneste Økonomi og gebyrer For å tilfredsstille økte krav både til avløpsrensing og vannforsyning må investeringstakten fortsatt holdes på et relativt høyt nivå. Driftskostnadene har også økt noe med størst utslag innen avløpsrensing og drift av nye renseanlegg. De siste årene har imidlertid rentenivået vært svært lavt slike at gebyrene ikke har endret seg av betydning de siste årene. I 2013 ble vanngebyret redusert med 3% og avløpsgebyret ble holdt uendret. Det er heller ingen tegn som tyder på at rentene vil øke vesentlig de neste 2-3 årene. I tillegg til et lavt rentenivå har en del kostnadskrevende prosjekter innen vanntjenesten vært forskjøvet noe i tid. Resultatet av dette er at vanngebyrene kan holdes uendret også i 2014 kun justert for kommunal deflator. Vi ser imidlertid at gebyrene må økes noe når 114

115 kapitalkostnadene til disse tunge prosjektene kommer. For avløpsgebyrene er det også tilstrekkelig å justere med den kommunale deflatoren i Man må imidlertid fortløpende følge utviklingen på rentebanen. I og med at restverdien på anleggsmidlene for Vann og avløp når ca 1,5 milliarder kroner i økonomiplanperioden, vil en renteendring på 2% nærme seg 30 millioner kroner. Forslag til endringer i selvkostregelverket kan åpne for lavere avskrivningstid og mulighet for økt driftsfinansiering. Dette kan gi noe høyere gebyrer på kort sikt, men lavere kapitalkostnader og lavere totalkostnader på lang sikt. Investeringsnivået i 2014 er vanskelig å fastslå korrekt da flere kostnadstunge prosjekter er i gang med noe usikker fremdrift. Selv om det tas hensyn til enkelte forsinkelser er investeringsrammen kalkulert til 150 millioner kroner i Andre momenter Tromsø kommune har siden 2008 både lokalt i Nord-Norge, på Høgskolen i Narvik og i nettverksamarbeidet innen Norsk Vann, vært en aktiv medspiller og bidragsyter for at VA-faget skal bli bedre kjent og at derved flere studenter velger en VA-faglig studieretning. Innsatsen gir nå resultater i at søknadstallene innen almen BYGG er høyere enn på mange år samtidig som de fleste høgskolene har oppdatert studieretninger /linjevalg etter næringslivets ønsker og ikke minst oppdatert innholdet i VA-fagene. Det er viktig å fortsette innsatsen med å markedsføre VA-fagene fra barneskole til høgskole/universitet samtidig som man må fremstå som en attraktiv arbeidsgiver i et fortsatt stramt arbeidsmarked. Som monopolbedrift har Vann og avløp et spesielt ansvar for fokus på effektiv drift og ressursbruk. Både KOSTRA og BedreVA (benchmarking) gir oss et godt bilde av hvordan enheten fungerer i forhold til andre tilsvarende virksomheter rundt om i landet. Brukt på riktig måte er disse rapporteringsfunksjonene nyttig hjelpemiddel og gode insitament til bedre drift og økt effektivitet å gjøre de riktige tingene riktig. I 2014 utgjør kapitalkostnadene 47 % av kostnadene til resultatenheten, og andelen øker til 55% i Rentenivået fremover vil dermed ha stor innvirkning på kostnads- og gebyrnivået til Vann og avløp. Tabell 1. Gebyrutvikling Kalkulasjonsrente 5,79 % 5,53 % 3,71 % 3,46 % 3,24 % 2,44 % 2,66 % 3,00 % 4,00 % 4,00 % 4,00 % Vann Gebyrendring -5,0 % 3,0 % 5,0 % 7,0 % 2,8 % 0,0 % -3,0 % 3,0 % 4,0 % 10,0 % 9,0 % Pris pr m 3 kr 9,51 9,79 10,28 11,00 11,31 11,31 10,97 11,30 11,75 12,93 14,09 Avløp Prisendring 0,0 % 30,0 % 35,0 % 19,0 % 4,0 % 3,0 % 0,0 % 3,0 % 7,0 % 6,0 % 3,0 % Pris pr m 3 kr 5,99 7,79 10,52 12,52 13,02 13,41 13,41 13,81 14,78 15,67 16,14 SUM Enhetspris pr m 3 ( vann + avløp) 15,50 17,59 20,80 23,52 24,33 24,72 24,38 25,11 26,53 28,59 30,23 Slam Prisendring 3,5 % 34,0 % 40,8 % 8,0 % 2,8 % 3,0 % 3,3 % 3,0 % 3,0 % 0,0 % 0,0 % Slamtømming bolig 610,00 817, , , , , , , , , ,12 Tabell 2. Selvkostfond (gebyrutjevningsfond)

116 Selvkostfond (i hele kr) VANN AVLØP SLAM Diagram 1. Gebyrendring og selvkostfond Diagram 2. Fordeling mellom drift- og kapitalkostnader Tabell 3. Budsjett

117 Vann- og avløp " - " angir inntekter/positiv verdi Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Balanseposter Anleggsregnskap restverdi per Investeringsutgifter( inkl. byggelånsrenter) Driftsutgifter Kapitalkostnader Sum kostnader Inntekter Årsresultat (går mot fond) Gebyrutjevningsfond IB Gebyrutjevningsfond UB

118 Kommunale foretak og IKS Byrådets forslag til budsjett 2014 / økonomiplan Tromsø kommune har 2 kommunale foretak, Tromsø Parkering og Tromsø Havn. Kompensasjon for arbeidsgiveravgift Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift medfører at de kommunale foretakene får kompensasjon for økt arbeidsgiveravgiften fra 5,1 prosent til 7,9 prosent. Kommunene får kompensert for ny avgiftssats gjennom skjønnstilskuddet. Kompensasjonen tar utgangspunkt i faktiske lønnsutgifter for året Kompensasjon til foretakene i 2014 utgjør 0,796 mill. kr. som fordeler seg slik: Foretak Beløp Tromsø Havn Tromsø Parkering SUM Aurora Kino IKS Tromsø kommunes tilskudd til Aurora Kino IKS, som kompensasjon for anslått verdi på gamle Fokus kino, opphørte fra og med budsjettåret Aurora Kinos årlig netto husleie til Tromsø kommune ble derav fra 2013 satt til 5,16 millioner kr. Den årlige husleien videreføres nominelt og utgjør altså 5,16 millioner kroner i

119 Investeringer 1002 Administrativ styring og støtte I budsjettforslaget for 2014 er det lagt inn investeringer i IKT for 23,6 millioner kroner. Investeringene fordeler seg på skolesektoren med 11 millioner kroner og helse- og omsorgssektoren med 4,1 millioner i utstyr. I tillegg kommer ytterligere satsing på grunninvesteringer i nettverk i bygninger og trådløssatsinger i skoler, barnehager og omsorgssektoren. Tromsø kommunes satsing på velferdsteknologi og IKT i skolen satsingsområder i hele økonomiplanperioden Bygg og eiendomsdrift, boligtjeneste Vi har valgt å endre løpende bevilgning til strakttiltak bygg til strakstiltak bygg og uterom. Dette er gjort fordi det i økende grad også stilles krav om tilpasninger utomhus. For å ta høyde for dette er det foreslått en økning av denne posten med 0,5 millioner kroner i tillegg til at årets bevilgning er indeksregulert. I økonomiplanen for er det avsatt 5 mill. kroner årlig til Energi- og miljøtiltak. I tråd med kommunens vedtatte energi- og miljøplaner har Eiendom fokus på utfasing av oljekjeler. Det gjenstår nå utfasing av 13 kjeler. En del av disse vil bli skiftet i forbindelse med annet nødvendig arbeid. Et annet satsningsområde er konvertering til vannbåren varme i bygg med el. oppvarming og etablering av energi sentral i denne forbindelse Barnehage I «økonomiplan » er det bevilget 33 mill. kroner til Barnehage for funksjonshemmede barn. Prosjektet er vurdert å koste 39 mill. kroner. Barnehagen vil bli foreslått lokalisert til Gimle, ved siden av døvblindesenteret. Man er i en tidlig fase med dimensjonering av behov. Det utredes lokalisering av barneboliger til samme område i henhold til strategien for eiendommer til helse og omsorg. Det vil i den videre prosessen bli tatt hensyn til dette, og legges til rette for en mulig påkobling av barneboliger senere. Distriktsbarnehager Flere av barnehagene i distriktet er mangelfulle. Kattfjord barnehage planlegges flyttet til Kattfjord skole. I forbindelse med økonomirapport 2/ 2013 ble det bevilget midler til inneklimatiltak i Straumsbukta barnehage (1,9 millioner kroner). Ytterligere tiltak i Straumsbukta må finansieres over denne posten med midler i Tronjord barnehage vil også bli vurdert i økonomiplanperioden. Flere av distriktsbarnehagene, bl.a. Tromvik, Sjursnes og Skittenelv, har også et dårlig tilbud utomhus. Uteområdene bør derfor oppgraderes. Sikkerhetstiltak uterom Ved en rekke barnehager er det behov for gjennomføring av større tiltak. Gjerder vil bli prioritert i planperioden. Dette gjelder i hovedsak eldre barnehager, men det er også behov i nyere barnehager som Elvestrand og Bymyra. 119

120 3004 Grunnskole Konkurranse om oppdraget som totalentreprenør for nye Sommerlyst er utlyst. Prekvalifisering av innkomne søkere pågår. Det tas sikte på kontraktsinngåelse i januar Prosjektet finansieres innenfor sekkebevilgningen til grunnskolen i «Økonomiplan ». Sak om skoleanleggets plassering og funksjoner ble behandlet i byrådet 27. juni Brensholmen skole er vedtatt bygd og finansiert innenfor bevilgningen til skolebygg i «Økonomiplan ». Det arbeides med rom og funksjonsprogram for skolen som skal være en 1-10 skole. Solneset skole er bygd som en 1 parallell skole med seks klasserom. Det er i tillegg satt opp et provisorium med seks klasserom. Solneset skole har i dag kapasitet for to paralleller. Provisoriet vil bli erstattet av en mer permanent utvidelse av skolen. Det er i tillegg behov for oppgradering av utearealet. Det er i perioden lagt inn over 40 millioner kroner til dette formålet. Ersfjordbotn skole har behov for tilleggsarealer. I første omgang er det meldt et minimumsbehov for to klasserom for 30 elever med tilleggsarealer som grupperom, garderober og toalett. Det er i tillegg behov for tiltak for å gjøre skolen i bedre funksjonsmessig stand og for en gjennomgang av tekniske anlegg. I og med at tiltaket vil kreve omfattende ombygging av eksisterende arealer, er det vanskelig å anslå kostnadene. Det foreslås lagt inn 3 mill. kroner til utredning og prosjektering. Denne saken må også ses i sammenheng med sak om skolestruktur på Kvaløya. Det planlegges for oppsett av en normalhall i tilknytning til Storelva skole. Skolen har i dag ikke gymsal. Skolen bruker Storelva fotballhall til kroppsøving. Denne er ikke egnet til dette formålet. Kvaløysletta er etter hvert blitt en stor bydel som ennå ikke er ferdig utbygd. Ved å bygge en normalhall vil denne dekke kroppsøvingsfaget og i tillegg kunne gi et tilbud for andre ballidretter utenom fotball, som det ikke finnes noe tilbud for i dag. I perioden vil ferdigstillelse av uterom ved Gyllenborg skole med ny innkjørsel og parkering samt nytt leke- og oppholdsareal sør bli prioritert. Arbeidene er prosjektert. Tiltaket vil utgjøre siste del av en oppgradering som har pågått over de siste 3 år. Utearealene ved Borgtun er svært nedslitte. Både asfalt og lekeplassutstyr er i dårlig forfatning. Det må lages ny uteromsplan som grunnlag for oppgraderingen. Denne må også omfatte trafikksituasjonen rundt skolen samt parkering. Ved Hamna skole har Eiendom startet en prosess i samarbeid mellom Bydelsråd, idrettslag og skolen, som alle er aktive brukere av området, om ny uteromsplan for området. Behovet for en plan begrunnes i at både trafikksikkerhet, arealbruk, gangveger, parkerings-plasser og avlastingslommer har endret seg over tid. Når ny hall og bane er etablert, er arealene svært nedslitt og uhensiktsmessig Ved Ramfjord skole er det et betydelig behov for oppgradering av særlig tak og fasader. Det er ønskelig med prosjektering i 2014 og gjennomføring i Prestvannet skole melder at de mangler grupperom for elevene, arbeidsrom for lærere og andre fasiliteter. Byrådet vil i 2014 foreta en gjennomgang av bygningsmassen ved skolen og komme med tilrådninger til eventuelle utbedringstiltak. 120

121 4001 Pleie og omsorg Otium bo- og velferdssenter er under realisering. En rådgivergruppe er kontrahert for utarbeiding av skisseprosjekt og detaljplan. Forslag til planprogram var på høring i juni 2013 og det skal utarbeides detaljreguleringsplan med konsekvensutredning. I sak 108/12 til kommunestyret varierer anslåtte kostnader mellom 440 mill. kroner og 520 mill. kroner avhengig av tjenestetilbud. Det vil legges fram en sak som omhandler premisser fra helse og omsorg, skisseprosjekt, økonomi og gjennomføringsmodell etter årsskiftet. Den totale bevilgningen til «Bygg helse og omsorg» i «Økonomiplan er 546 mill. kroner. Tromsø kommune ervervet i 2013 Mellomveien 100 fra Universitetssykehuset Nord-Norge til bruk for bolig -, helse- og omsorgsformål. I første omgang har 6 leiligheter innflyttingsklare i oktober/ november I 2014 vil kontorlokaler bli omgjort til 4 leiligheter. Det arbeides videre med ombygging av bygningen. Legevaktlokalene er under ombygging av pasientsikkerhets-/ og personvernhensyn og av hensyn til de ansattes arbeidsforhold. Arbeidet startet opp etter bevilgning i forbindelse med Økonomirapport II Prosjektet er totalt kostnadsberegnet til 2,4 mill. kroner. Resterende foreslås tatt med i forbindelse med «Økonomiplan ». Det skal bygges et nytt Hardbrukshus. Lokalisering og konsept skal avklares i løpet av vinteren Kultur og idrett Ombygging av den gamle brannstasjonen til regionalt senter for rytmisk musikk, Tvibit og helsestasjon for ungdom er medtatt i økonomiplanen Oppstarten på ombyggingen av den gamle brannstasjonen til Tvibit, Musikkens Hus og helsestasjonen for ungdom påbegynnes i 2014 i tråd med vedtak i kommunestyresak 95/11, men er korrigert for prisstigning. 17,4 millioner kroner er avsatt i investeringsplanen for For øvrig videreføres ordningen med oppgradering av kommunens kulturbygg. Det investeres kr. 3,5 mill. i 2014 til dette formålet. Investeringskostnadene til folkebad på Templarheimen er endret i forhold til det som fremgår av «Økonomiplan for ». Det er utarbeidet en analyserapport for prosjektet som danner utgangspunkt og idé for prosjektet. Anlegget har en stipulert størrelse på ca m 2 bruksareal. I analyserapporten er kostnadsramme satt til 488 millioner kroner. Utredningen er presentert i kommunestyre sak 110/13 og er vedtatt videreført som grunnlag for videre prosjektering. Byrådet prioriterer plakatvegger som skal muliggjøre gratis markedsføring og synlighet for byens kulturliv. Den foretrukne løsningen er digitale plakatvegger på Stortorget og Strandskillet. Dette tiltaket vil kunne være et interessant byromstiltak under Sentrumsløftet. Kunst i offentlige rom, er et konkret og realiserbart tiltak, som gjennomføres i flere av de største byene i Norge. På sikt vil det søkes permanent å avsette/øremerke 1,25 prosent av kommunens totale investeringsbudsjett til formålet likt det som er gjort i andre, større, byer. Dette vil åpne for en meget god start i arbeidet med Sentrumsløftet. Dette gir videre grunnlag for både å invitere 121

122 private utbyggere til å delta i ordningen, og for å søke statlige midler til formålet. En tilsvarende ordning praktiseres i dag i Oslo og Trondheim kommune. Alfheim svømmehall har et generelt behov for større oppgradering. Det er gjennomført en tilstandsanalyse i Det er et betydelig behov for rehabilitering av både selve bygget, bassengteknisk anlegg og ventilasjonsanlegg. Det varsles egen sak om fremtidig bruk av Alfheim, sett opp mot Folkebadet og det tilbudet som vil bli gitt der Kirker og religiøse formål Krematorium/ seremonirom og driftssentral ved Sandnessund gravlund ligger inne i Økonomiplan Driftssentralen forventes å stå ferdig i 2015, krematoriet og seremonirommet i Brann og redning Den løpende bevilgningen til ivaretakelse av brannkrav indeksreguleres og videreføres. Denne budsjettposten omfatter lukking av avvik etter branntilsyn (offentlig pålegg). Det etableres et branndepot i Ersfjordbotn i Dette vil koste 1,5 millioner kroner. I 2015 planlegges innkjøp av ny stigebil til 7,5 millioner kroner. Brann og redning vil også i framtiden trenge ny tankbil. Denne investeringen vil en komme tilbake til i neste økonomiplan Fysisk planlegging og tilrettelegging De løpende bevilgninger til tur og trimstier, nærmiljøtiltak / lekeplasser videreføres og indeksreguleres. For prosjektet Sykkelbyen Tromsø er 2014 siste prosjektår. Tromsømarka prosjektet har vært en suksess og i økonomiplanperioden vil denne måten å arbeide på fortsette og også omfatte bydelsmarka. Det foreslås igangsatt planlegging av forlengelse av Storgata» til Kirkegata sammen med en opprusting av Kirkeparken. Dette vil være en viktig satsing og i tråd med Sentrumsløftet. Det prosjekteres i 2014 og gjennomføres i Den løpende bevilling til trafikksikring /aksjon skoleveg ble økt fra 2 millioner til 4 millioner årlig i Denne opptrappingen fortsetter videre i perioden. Løpende bevilgninger til generelt grunnerverv og utvikling av kommunale eiendommer på henholdsvis tre millioner i hele perioden og fem millioner i 2014 og 9 millioner i resten av økonomiplanperioden. Disse midlene skal brukes til finansiering av reguleringer, prosjektering og utbygging av infrastruktur som ledd i klargjøring av bolig- og næringsareal for eget bruk eller salg. Den løpende bevilgning til oppgradering veier er 14,5 millioner i 2014 og totalt 87,5 millioner i økonomiplanperioden. Når det gjelder Tønsnes industriområde, samarbeider kommunen med Tromsø Havn. Området krever ny infrastruktur i form av vei, vann- og avløp, strøm og fiber. Det gjenstår arkeologiske undersøkelser, samt etablering av ny flyttlei- og ny molo for utskiping for reindrifta på Vågnes. Grunnet fare for forurensning av eksisterende brønner, må det også gjennomføres en 122

123 utredning knyttet til vannforsyning av boligene i området. Rettighetserverv, prosjektering og etablering av reindriftsgjerder på Vågnes er startet opp og drikkevanns-utredning må gjennomføres i Kommunen og Tromsø Havn KF må avklare nærmere kostnadsfordeling for disse tiltakene. For 2014 avsettes 12,5 millioner kroner som kommunens andel Samferdsel Tromsø kommunes andel av bru og vei i forbindelse med flomsikring / ny veg og ny bru fram til Elvestrand gravlund er videre med i perioden.. Ny veg er under prosjektering av Multiconsult AS. Det forventes at entreprisearbeidene med bru og veg sendes ut på anbud i første del av 2014 med oppstart sommer Man vil starte med bruarbeidene. Arbeidet med oppgradering av gate og fortau i området Storgatbakken Hansjordnesbukta er under prosjektering forventet oppstart er primo For å lette innbyggernes tilgang til de mest bynære utfartsområdene gis det i planperioden en løpende bevilgning på 1 million kroner. Gyllenborg bro/ støttemur Petersborggata må bygges på nytt innen en periode på 4-9 år. Det legges inn prosjekteringskostnader i Det er fra FAU ved Gyllenborg skole kommet ønske om over/undergang fra Clodiusbakken til skolegården ved Gyllenborg skole over den sterkt trafikkerte Petersborggata. Dette kan utredes i forbindelse med planleggingen av ny bro/støttemur. Vann- og avløpsavdelingen skal starte opp med sanering av ledningsnettet på Mortensnes og det er stort behov for å opparbeide fortau langs strekningen (Dramsvegen, fra kryss Losvegen til Solengsenteret) som både er busstrasé og skoleveg til alle på Ekrehagen skole og barnehage. Traséen er beregnet til om lag 800 meter og beregnet kostnad er 12,8 millioner. Oppstart regulering kan gjøres i 2014 slik at fortauet kan bygges i VA sine arbeider er planlagt startet i Det er nødvendig å bevilge midler til ny internvei gjennom Langnes handelspark, alternativt å øke bevilgningen i 2015 til bidrag i forbindelse med inngåelse av utbyggingsavtaler. Nye store utbygginger har økt behovet for ny veiføring, et behov som i realiteten er akkumulert over flere år. Kommunen er selv eier av de største ubebygde arealene på Langnes, herunder del av Ringvegen næringspark samt området sørover. Videre utbygging kan ikke påregnes uten ny internvei og kommunalt bidrag til realisering av veien er påkrevet. Planleggingsmidler på 1 million kroner avsettes i 2014, mens utbyggingsmidler på 30 millioner kroner avsettes i Til landfester/ flytekaier/ distriktskaier er det er via regionale utviklingsmidler (RUP-midler) søkt om finansiering til dekning av egenandelen av landfester og nye flytekaier i Løksfjord, Kvaløyvågen og Vengsøy. Kaia i Løksfjord eies ikke av Tromsø kommune, men det vil bli tinglyst en avtale rundt landfeste og brukeradgang med eier. Tromsø kommune er ikke tildelt midler og egenandel på 5 millioner kroner er innarbeidet i budsjett for

124 Hovedoversikt investeringer per prosjekt (Budsjettskjema 2B) Prosj. Nr. Prosjekt tekst Stip. tot. kost. Vedt 2013 forsl 2014 forsl 2015 forsl 2016 forsl 2017 Sum Administrativ styring og støtte 1962 IKT - fordelingspost løp. Bev Sum utgifter adm styring og støtte 2002 Bygg- og eiendomsdrift, boligtjeneste 4418 Strakstiltak bygg løp.bev Energi-miljø- og løp.bev klimatiltak Sum utgifter bygg- og eiendomsdrift 3003 Barnehage 2331 Barnehage Kattfjord Barnehage funksjonshemmede 2332 Sikkerhetstiltak uterom Sum utgifter Barnehage Grunnskole 2030 Restaurering bygg/skoler Normalhall Storelva skole 6735 Uterom Gyllenborg skole Sum utgifter Grunnskole Pleie og omsorg Hardbrukshus Bygg helse og omsorg Sikringstiltak Helse-og omsorgsbygg Sum utgifter Pleie og omsorg 6001 Kultur og idrett 5047 Ombygging gamle brannstasjon 5050 Utvikling Templarheimen inkl Tromsøhallen Oppgradering bygg Sum utgifter Kultur og idrett Kirker og religiøse formål 124

125 Prosj. Nr. Prosjekt tekst Stip. tot. kost. Vedt 2013 forsl 2014 forsl 2015 forsl 2016 forsl 2017 Sum Krematorium og seremonilokale Driftsentral Sum utgifter kirker og religiøse formål 7001 Brann og redning 6189 Ivaretakelse brannkrav løp.bev Branndepot Ersfjordbotn 6196 Stigebil Sum utgifter Brann og redning Fysisk planlegging og tilrettelegging 5438 Tur og trimstier løp. Bev Nærmiljøtiltak/lekeplass løp bev er 5443 Sykkelbyen Tromsø Tromsømarka-/marka Parker og plasser Løp.bev Trafikksikring/aksjon Løp.bev skoleveg 6137 Generelt grunnerverv Løp.bev Utvikling av kommunale Løp.bev eiend 6772 Oppgradering veier Løp.bev Utbyggingsavtaler, Løp.bev bidrag infrastruktur 6040 Geo-data utstyr Byutvikling 6035 Kjøp av tomtearealer Tønsnes industriområdeinfrastruktur Demning Prestvannet Sum fysisk planlegging og tilrettelegging Samferdsel m.v Biler og maskiner bydrift Løp.bev Utskifting biler Løp.bev hjemmetjenesten 6921 Flomvoll Tromsdalen(bru og

126 Prosj. Prosjekt tekst Nr. veier) 6923 Storgatbakken- Hansjordnesbukta 6924 Utbedring bro Gyllenborg 6925 Opparbeidelse utfartsparkering Byrådets forslag til budsjett 2014 / økonomiplan Stip. tot. kost. Vedt 2013 forsl 2014 forsl 2015 forsl 2016 forsl 2017 Sum Løp bev Tromsøpakke Fortau Mortensnes Ny internvei Langnes Landfester flytekaier, distriktskaier Sum samferdsel m.v Vann og Avløp Sum vann (egen spesifikasjon) Sum Avløp (egen spesifikasjon) Sum investeringer pr tjenesteområde: 1002 Administrativ styring og støtte 2002 Bygg- og eiendomsdrift, boligtjeneste 3003 Barnehager Grunnskole Pleie og omsorg Kultur og idrett Kirker og religiøse formål Forebygg./beredskap brann og ulykker 7002 Fysisk planlegging og tilrettelegging 7003 Samferdsel m.v Vann og avløp Sum utgifter ordinære invest. Finansiering: Salg av fast eiendom Statstilskudd Spillemidler Bruk av lån

127 Prosj. Nr. Prosjekt tekst Stip. tot. kost. Vedt 2013 forsl 2014 forsl 2015 forsl 2016 forsl 2017 Sum Bruk av lån bhger Bruk av lån boliger Bruk av lån VA Mva-kompensasjon investering Sum finansiering ordinære invest. Formidlingslån (Startlån) Sum Utlån Bruk av husbanklån Avdrag/innfrielser Husbanken Mottatte avdrag/innfrielser

128 Vann og avløp investeringer Økonomiplanen og investeringsbudsjettet gjenspeiler tiltak i overordnede politisk vedtatte plandokumenter som Hovedplan for avløp og vannmiljø og Hovedplan for vannforsyning, samt forarbeidet til nye hovedplaner som er planlagt ferdig i løpet av Prioritering og gjennomføring av en del prosjekter er i mange tilfeller styrt av eksterne krefter og aktører. Treffsikkerheten til fremdriften og prosjektbudsjettering kan derfor variere noe fra år til år. I 2013 er enkelte tunge prosjekter blitt utsatt. Dette medfører at forventet investeringsnivå i 2013 reduseres fra 150 mill til 100 mill kroner. Disse vil imidlertid komme til utførelse i 2014 slik at forbruket vil bli ca 150 mill dette året. Vann er det viktigste næringsmidlet i samfunnet og må derfor ha høy kvalitet og sikkerhet. Det er et sterkt fokus på to uavhengige hygieniske barrierer mot forurensing av drikkevannet samt leveringssikkerhet og robusthet i vannforsyningen. Av større prosjekter i perioden kan nevnes høydebasseng med UV-desinfiseringsanlegg nord på Tromsøya. Framdriften i dette prosjektet har vært, og er avhengig av samkjøring med Avinor, og eventuelle forstyrrelser på innflygningsradaren i byggeperioden. Man regner tidligst med å bli ferdig med dette prosjektet i 2017, mens tilstøtende vannfordelingsanlegg skal ferdigstilles i Utskifting av hovedvannledningen mellom Skattøra og Kroken, som forsyner hele fastlandet, skal gjennomføres i 2014 noe som også gjelder hovedvannledning fra Tromsøya til Tønsnes. Innen avløp har nå kommunen i drift 5 primærrenseanlegg (RA) for avløp. Overføring av avløpsvann fra Slettaelva/Kvaløysletta ved pumping til Langnes renseanlegg skal ferdigstilles, men er blitt forsinket på grunn av problemer med grunnervervelse. Avløpssituasjonen i Kaldfjord skal løses i økonomiplanperioden. Mottak- og slambehandlingsanlegg på Langnes renseanlegg skal realiseres i perioden. Det er satt fokus på avløpsrensing i distriktene blant annet på Sjursnes, Trondjord, Ersfjord og Tønsvika. Generelt vil sanering/fornying av ledningsnettet og separering av overvann og spillvann være prioriterte oppgaver i årene fremover. For vann- og avløpstjenesten er det svært viktig å ha et velfungerende og tett ledningsnett. Erfaringer viser at en del ledningsanlegg som ble lagt såpass sent som på 70- og 80-tallet har et betydelig forfall som følge av valgt ledningsmateriale og dårlig grunnarbeid. Sanering av ledningsnett er kostnadskrevende og søkes i størst mulig grad å samordnes med andre tiltak som fjernvarme, avfallsug, kabelsanering og tiltak på veisektoren. Samordning av samtlige graveaktører i kommunen er svært viktig. I Tromsø kommune ble prosjektet «Samordna Infrastruktur i Vei» (SIV) startet opp, men på grunn av manglende ressurser i kommunen har ikke prosjektet kommet skikkelig i gang. 128

129 INVESTERINGSBUDSJETT FOR VANN OG AVLØP Målområdene refererer seg til målområdene i hovedplan vannforsyning og hovedplan avløp og vannmiljø Økopl Økopl Økopl Økopl Sum INVESTERINGSBUDSJETT FOR VA (ØK.PLAN) VANN Sum Investeringsbudsjett AVLØP Sum Investeringsbudsjett VANN Tiltak knyttet til målområde 2: Områdebeskyttelse, vannbehandling, vannkvalitet UV-anlegg ved Nordtromsøya Tiltak distrikt Tromsø Andre tiltak Tromsø vannverk Tiltak knyttet til målområde 3: Distribusjon fra Tromsø vannverk - leveringssikkerhet, vannmengder og trykkforhold Nord-Tromsøya høydebasseng med adkomstveg og ledningsanlegg Ny hovedledning Kroken Tønnsnes nærområde Sanering og andre tiltak knyttet til distribusjon fra Tromsø vannverk Tiltak knyttet til målområde 4: Forsyningsområdene Tønsnes - ny vannledning Andre tiltak knyttet til forsyningsområdene Enøk i vannverk, småkraftverk i Simavika OPPSUMMERING SANERING VANN OPPSUMMERING NYINVESTERINGER VANN

130 AVLØP Økopl Økopl Økopl Økopl Sum Tiltak knyttet til målområde 2: Avløpsnettet - "det skjulte transportsystemet" Slettaelva - overføring til Langnes RA Mortensnesområdet Slettaholmen avløp Tønsnes nærområde Andre tiltak knyttet til avløpsnettet i byområdet og de bynære områder Tiltak knyttet til målområde 3: Avløpsrensing, slambehandling og utslipp i byområdet og de bynære områder Selnes RA overføring Langnes Kystens hus Mottak og slambehandling Langnes Andre tiltak knyttet til avløpsrensing Tiltak knyttet til målområde 4: Omfang av kommunale avløpsområder - hvor slutter det kommunale engasjement? Avløpsbehandling Kaldfjord, Sjurelv Sjursnes, Trondjord, Ersfjord og Tønsnes rensetiltak OPPSUMMERING SANERING AVLØP OPPSUMMERING NYINVESTERINGER AVLØP

131 Budsjettskjema 2A Hovedoversikt investeringer Nr Beskrivelse Regnsk 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Sum Investeringer i anleggsmidler Ordinære investeringer Vann og avløp Utlån (startlån) og aksjekjøp Avdrag på lån (startlån) Avsetninger Styrking av likviditetsreserve Styrking av underdekning Andre avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: 0 7 Bruk av lånemidler: 0 Ordinære lånemidler Lån VA-sektor Lån med rentestøtte Bruk av lån selvfinansierende Bruk av lån barnehager Lån fra Husbanken Inntekter fra salg av anleggmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og 10 refusj Salg av aksjer Andre inntekter Mva-kompensasjon investeringer Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Bruk av ubundne kapitalfond Bruk av bundne kapitalfond Bruk av likviditetsreserven Sum finansiering Udekket/udisponert

132 Befolkningsutvikling og demografikostander Avsnittet oppsummerer i korte trekk forventet befolkningsutvikling i økonomiplanperioden, og er basert på Kommunenes Sentralforbunds rapport «ASSS-nettverket 2013, samt fremskrevne befolkningstall fra Kunnskapsgrunnlag 2 til planstrategi for Tromsø kommune hadde per en befolkning på personer. I Tromsø kommunes prognose etter basisalternativet, som er innrettet med en veksttakt lik SSB sitt middelalternativ, forventes det at kommunen når innbyggere i år De siste ti årene har det vært en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,4 prosent, de neste ti årene forventes en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,2 prosent. Befolkningsveksten i de ulike delene av kommunen avhenger både av befolkningens sammensetning, flyttinger og det boligbyggeprogrammet som er lagt inn som grunnlag i prognoseforslaget. Tromsø kommune har i dag en relativt ung befolkning, noe som forventes å bli til dels videreført også i prognoseperioden. Kommunen vil imidlertid få en noe mer alderstung befolkning. Av ASSSkommunene forventes det at Tromsø vil ha den høyeste veksten i aldersgruppen 67 år og over år 6-15 år 67 år + Veksten i antall personer 67 år og over har de siste seks årene vært sterk, men det forventes enda sterkere vekst i løpet av de neste seks årene. Antall personer 67 år og over forventes å øke med 30 prosent frem mot Dette tilsvarer om lag personer eller om lag 340 per år. Fra 2007 til 2013 gikk antall personer 67 år og over opp med personer. Det forventes en stabilisering av antall barn 0 5 år i økonomiplanperioden, men forventes å øke med fem prosent fra 2013 til 2019, hvor den sterkeste veksten kommer i perioden Dette tilsvarer en økning på om lag 280 barn eller om lag 45 per år. Fra 2007 til 2013 økte aldersgruppen 0 5 år med

133 Frem mot 2019 forventes det også en stabilisering av antall barn 6 15 år etter at denne aldersgruppen har gått noe ned de siste 6 årene. Fra 2013 til 2019 forventes antall barn 6 15 år å øke med to prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag 170 barn eller om lag 30 per år. Fra 2007 til 2013 gikk antall barn i aldersgruppen 6 15 år ned med 370. I kommunestyresak 129/13 «Tjenesteproduksjon i Tromsø kommune en sammenligning mot øvrige ASSS-kommuner», synliggjøres demografiutviklingen i økonomiplanperioden i Tromsø, med tilhørende konsekvenser for utgiftsbehovet, såkalte demografikostnader. Demografikostnaden viser hvor mye brutto driftsutgifter må øke i årene fremover gitt at kommunen viderefører standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2013 og forutsatt at produktiviteten er konstant. Figurene nedenfor viser et anslag på hva demografikostnadene i årene vil bli i Tromsø og i hvilke aldersgrupper demografikostnadene forventes å øke mest år 6-15 år år 67 år + Alle Frem til 2019 tilsier forventet befolkningsutvikling i Tromsø at brutto driftsutgifter må øke med om lag 6,5 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Dette er mindre enn i de øvrige ASSS-kommunene som må ha en økning på om lag ti prosent. 133

134 Demografikostnadene for 2014 er forventet å utgjøre rundt 30 millioner kroner, men i følge beregningene vil Tromsø de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke driftsutgiftene med om lag 35 millioner kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 23 millioner kroner årlig henføres til aldersgruppen 67 år og over, om lag 5 millioner kroner til aldersgruppen 0 5 år og om lag 4 millioner kroner til aldersgruppen 6 15 år. Frie inntekter Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter (på alminnelig inntekt og formue), eiendomsskatt, og andre ikke-øremerkede statlige tilskudd. Det legges i statsbudsjett for 2014 opp til en vekst i frie inntekter på om lag 4,3 milliarder kroner. Byrådet har videre i økonomiplanperioden lagt til grunn samme nominelle årlige realvekst som i 2014 (4,3 mrd.). Beregnet ut fra prognose regnskap 2013 utgjør den samlede veksten for Tromsø om lag 157 millioner kroner 2. Tabellen under viser beregnet vekst ut fra budsjett og prognose regnskap 2013.(tall i mill.kr) Vedtatt budsjett 2013 Revidert budsjett 2013 (avrundet) Prognose regnskap 2013 (avrundet)* Beregnet 2014 etter statsbudsjett Endring i forhold til prognose regnskap 2013 Rammetilskudd 1 540, , , ,1 100,9 Skatt 1 597, , , ,1 56,4 Sum frie inntekter(avrundet) 3 137, , , ,2 157,3 Beregnet avsetning lønnsvekst ihht. kommunal deflator i Demografikostnader 2014 Økte pensjonskostnader Økt kommunale egenandel ressurskrevende brukere -8 Makspris bhg/opptak Egenandel barnevern, skoletilbud, valgfag++ -4 Realvekst frie inntekter 3,3 * Prognose jfr. økonomirapport Det er i inntektsanslaget ikke hensyntatt regjeringens tilleggsproposisjon nr. 1, hvor det foreslås å redusere innbyggertilskuddet til kommunene med 576 millioner kroner. Reduksjonen kommer som en følge av regelendring og øremerking. Brutto effekt for Tromsø kommune vil være en nedgang på vel 8,3 millioner kroner, men eksakt nettoeffekt for Tromsø er per tidspunkt ikke klar, og avhenger blant annet av hvordan delkostnadsnøklene i inntektssystemet påvirkes av omfordelingen i sektorrammene. Det er likevel grunn til å anta at nettoeffekt for kommunen i 2014 vil være minimal. 134

135 Kommunens realvekst i frie inntekter fra prognose regnskap 2013 til budsjett 2014 er om lag 157 millioner kroner. Når det tas hensyn til lønnsvekst, økte demografikostnader og forventet økning i pensjonskostnader så er det ikke noen realvekst i frie inntekter. Tilskudd som fordeles i inntektssystemet Rammetilskudd fremkommer som summen av innbyggertilskuddet, regionalpolitiske tilskudd, særskilte tilskuddene og omfordelingstilskudd. Byrådet har som grunnlag for vekst i frie inntekter i økonomiplanperioden videreført nominelt den årlige realveksten som er forventet i Nord-Norge-tilskudd og skjønnstilskudd er begrunnet ut fra regionalpolitiske hensyn. Tilskuddene skal bidra til et bedre tjenestetilbud og høy kommunal sysselsetting i områder med et konjunkturavhengig næringsliv. Nord-Norgetilskuddet gis som et kronebeløp per innbygger med geografisk differensierte satser Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger Utenfor overgangsord Nord-Norge-tilskudd Veksttilskudd Ordinært skjønn Netto inntektsutjevning Rammetilskudd Skatt med inntektsutjevning Sum skatt og rammetilskudd (tall i 1000) Innbyggertilskudd og utgiftsutjevning Innbyggertilskuddet med utgiftsutjevning baseres i 2014 på befolkningstall per 1. juli Alle kommuner får innbyggertilskudd. Innbyggertilskuddet er et fast beløp som for 2014 utgjør kroner per innbygger. Tilskuddet blir så korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov mellom kommunene ut fra ulike objektive kriterier (utgiftsutjevning). Uttgiftsutjevningen er en ren omfordeling, slik at det som blir trukket fra en kommune blir delt ut til andre kommuner. Tabellen under viser hvilke kriterier som legges til grunn for korrigering av utgiftsbehov mellom kommunene. Rammetilskuddet korrigeres videre av lokale forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene (inntektsutjevning). Inntektsutjevningen, som blir foretatt løpende gjennom budsjettåret, baseres på innbyggertall per 1. januar Den endelige fordelingen av rammetilskuddet til den enkelte kommune vil derfor ikke være klart før i februar

136 Kriterium Vekt Antall Utgiftsbehovsindeks kr per innb 1000 kr Grafikk 0-1 år 0, , år 0, , år 0, , år 0, , år 0, , år 0, , år 0, , år 0, , år 0, , år 0, , over 90 år 0, , Basistillegg 0, , Sone 0, , Nabo 0, , Landbrukskriterium 0, , Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 0, , Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand 0, , Flytninger uten integreringstilskudd 0, , Dødlighet 0, , Barn 0-15 med enslige forsørgere 0, , Lavinntekt 0, , Uføre år 0, , Opphopningsindeks 0,0134 1,577 0, Urbanitetskriterium 0, , PU over 16 år 0, , Ikke-gifte 67 år og over 0, , Barn 1 år uten kontantstøtte 0, , Innbyggere med høyere utdanning 0, , Kostnadsindeks 1,000 0, (Tillegg/trekk kr pr innb.) Alle tall i 1000 kr 2 Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i 1000 kr Tillegg/ fradrag i utgiftsutj 3 Nto.virkn. statl/priv. skoler Sum utgiftsutj. mm (2+3) Tromsø kommune har et beregnet utgiftsbehov for 2014 på 90,49 prosent av landsgjennomsnittet, og anses derav for å være en lettdreven kommune. For Tromsø kommune innebærer utgiftsutjevningen et samlet trekk i innbyggertilskuddet på 317 millioner kroner i Til sammenligning ble kommunen i 2013 trukket 297,7 mill. kr i utgiftsutjevning. I 2013 var kommunens utgiftsbehov på 90,63 prosent av landsgjennomsnittet. 136

137 Eiendomsskatt Eiendomsskatt utliknes for alle eiendommer i kommunen, som ikke etter lov, eller kommunestyrets vedtak er gitt fritak. Kommunestyrets fritak er beregnet til om lag 5,1 millioner kroner, som er tatt hensyn til ved utarbeidelse av budsjettet. Inntekten fra eiendomsskatt kan reduseres ved å øke bunnfradraget eller redusere promillesatsen. Motsatt vil en reduksjon av bunnfradrag eller økning av promillesats hver for seg eller i lag øke inntekten. Med dagens satser belastes over halvparten av alle eiendommer, de fleste boligeiendommer, mellom kr pr. år i eiendomsskatt. En økning i promillesats uten at bunnfradraget endres vil medføre en kostnadsforskyvning for denne gruppen. En endring av bunnfradraget vil endre sammensetningen i gruppen av eiendommer med midlere skatt, ved at store eiendommer med flere bunnfradrag kommer rimeligere ut enn hva sammenlignbare eiendommer uten flere bunnfradrag vil oppleve. Dagens ordning later til å ha betydelig større aksept i befolkningen enn da bunnfradraget var større. En reduksjon av promillesatsen, uten at bunnfradraget endres, vil utgjøre om lag 17 millioner kroner for hver 0,5 promille. For en gjennomsnittlig boligeiendom (slik denne er definert i KOSTRA sammenheng) vil en slik endring utgjøre i overkant av 500,- kr. pr. år. Flere bunnfradrag vil redusere grunnlaget for beregningen og også kostnadseffekten ved regulering av promillesatsen. Byrådets forslag innebærer ingen økning i skattebelastningen fra Det er ikke foreslått økning av skattesatsen videre i økonomiplanperioden og økningen som fremkommer i økonomiplanen skyldes tilvekst av nye bygg på eksisterende eiendommer. 137

138 Lønns- og prisvekst, pensjon og arbeidsgiveravgift I statsbudsjettet anslås prisveksten for kommunale varer og tjenester (kommunal deflator) fra til å bli tre prosent. Kommunen kompenseres for økte kostnader knyttet til lønns- og prisvekst gjennom rammetilskuddet. Rammeoverføringene justeres her med deflator. Kommunal deflator er sammensatt av lønnsvekst og prisveksten på kommunale varer og tjenester: 2013 Vekt 2014* Vekt Lønnsvekst 4,0 % 0,67 3,5 % 0,67 Varer/tjenester 1,9 % 0,33 2 % 0,33 Deflator 3,3 % 1 3 % 1 * Deflator i statsbudsjett for 2014 Kommunens tjenesterammer justeres i henhold til prosentsatser i tabellen over. Deflatoren benyttes også i hovedsak for den generelle prisjusteringen av kommunale avgifter og gebyrer. Unntaket fra dette er selvkostgebyrene. Arbeidsgivers andel av pensjonsutgiftene I budsjettforslaget er normalpremien for pensjonsutgiftene, basert på aktuarberegninger fra selskapene og egne beregninger lagt til grunn. Beregningene gir følgende satser for 2014 (arbeidsgivers andel): KLP 21,30 % av brutto lønnsutgift SPK 12,25 % av brutto lønnsutgift DNB Liv 18,22 % av brutto lønnsutgift Arbeidsgiveravgift Sats for arbeidsgiveravgift videreføres og er i 7,9 % i

139 Finansforvaltning Byrådets forslag til budsjett 2014 / økonomiplan Finansforvaltningen i Tromsø kommune skal sikre så stor forutsigbarhet i netto finanskostnader som mulig. I tillegg til å ivareta den daglige likviditetsoppfølging skal finansforvaltningen ivareta låneopptak og forvaltning av gjeldsportefølje samt plasseringer av langsiktige finansielle aktiva. Til flere av de større investeringsprosjektene er det knyttet renterefusjonsordninger og gjennomgangen av finansforvaltningen settes først fokus på dette før det redegjøres for utviklingen i langsiktig gjeld, kapital utgifter og kapitalinntekter. Til slutt knyttes det noen kommentarer til kommunens likviditetsutvikling. Rentekompensasjon for investeringer Tromsø kommune mottar rentekompensasjon fra staten gjennom ulike ordninger. Følgende ordninger, med ett samlet beregningsgrunnlag pr på 405,7 millioner kroner, gjelder for tiden; - Investeringer i grunnskolen reform 97 - Investeringer innenfor eldreomsorg - Investeringer vedrørende skoleutbygging / opprustning - Investeringer i skolebygg / svømmebasseng Tabellen nedenfor viser antatt utvikling i rentestøtte tilknyttet disse ordninger i økonomiplan Det er budsjettert med 3 % rente i 2014 og 4 % rente i Tabell: Rentekompensasjon investeringer (i mill. kr) Refusjon grunnskolen -3,8-3,8-3,7-3,5 Refusjon eldreomsorg -7,1-7,8-7,6-7,5 Refusjon skoleutbygging -4,8-6,1-5,9-5,7 Refusjon skolebygg / basseng -4,8-6,4-6,4-6,4 SUM -20,5-24,1-23,6-23,1 Langsiktig gjeld / Kapitalutgifter Utvikling og sammensetning av lånegjeld Tabellen nedenfor viser årlige antatte låneopptak i økonomiplan

140 Tabell: Nye låneopptak (i mill.kr) Byrådets forslag til budsjett 2014 / økonomiplan Lån - Ordinære skattefinansierte investeringer Lån Vann og avløp Lån Boliger 3 Startlån Restlån Sum nye låneopptak Basert på ovennevnte låneopptak vil utviklingen i kommunens samlede lånegjeld bli som følger; Tabell: Endring i lånegjeld (i mrd. kr) Opptak av nye lån Avdrag inkl startlån =Endring i lånegjeld Lånegjeld pr Kommunens samlede lånegjeld øker jevnt i neste 4-års periode. Dette skyldes blant annet forslag om ny Sommerlyst skole, utbygging av nytt sykehjem Otium, og badelandet på Templarheimen. Netto lånegjeld øker med i overkant av 1,1 milliard kroner, og ved utgangen av 2017 vil samlet lånegjeld i Tromsø kommune utgjøre om lag 6,1 milliard kroner. Deler av denne økningen i lånegjeld er knyttet opp til inntektsgivende investeringer. Det gjelder blant annet låneopptak til; - Vann og avløp og (VA) hvor renter og avskrivninger delvis dekkes av kommunale avgifter - Statlig rentestøtteordning til skolebygg og svømmebasseng - Startlån i Husbanken som kun er en videreformidling av lån. Låneopptak til ordinære investeringer må dekkes av kommunens frie inntekter. Ut fra kommunens driftsøkonomi er det en klar målsetning om å stabilisere og redusere årlige kapitalutgifter. Nødvendig utbygging innenfor kommunens kjerneområder - skole og pleie-og omsorg, har gjort det vanskelig å redusere låneopptak til ordinære investeringer i planperioden. Sammenfattet vil sammensetning av kommunens lånegjeld bli som følger i økonomiplan ; Tabell: Sammensetning lånegjeld (i mill.kr) SAMMENSETNING LÅNEGJELD Ordinære investeringer (skattefinansierte) VA- området Startlån Lån med renterefusjon Sum lånegjeld

141 Renteinntekter Det er budsjettert med 3,0 % rente i 2014, mens det for årene forventes en noe høyere rente på kommunens plasseringer, på 4 %. Det forventes årlige renteinntekter på 15 millioner kroner i 2014, og 20 millioner kroner i årene Årlige renteinntekter er til enhver tid avhengig av likviditetsutvikling, og for kommunens del har likviditet på bank vært god, grunnet lav investeringsaktivitet. Planen er at det skal starte tre store byggeprosjekter i årene framover, og likviditeten kommer derav å bli mer presset. Det er derfor en målsetning å legge til rette for fremtidig økonomisk drift som styrker kommunens likviditet de neste årene ved at det enkeltes års låneopptak, tas opp tidlig på året. Byggelånsrenter Byggelånsrenter føres som en del av anskaffelseskosten for investeringen, og krediteres som finansinntekt i driftsbudsjettet. Høyere investeringsnivå medfører at byggelånsrentene øker i årene til tross for lave renteanslag i årene framover. Det budsjetteres med byggelånsrenter på om lag 7 millioner kroner i 2014, med en stigning til hhv. 10 millioner kroner i 2015, 12 millioner kroner i 2016 og 14 millioner kroner i Kapitalutgifter Renteanslag Renteanslaget fastsettes til 3,0 % i 2014, mens for årene budsjetteres det med 4 %. Dette gjelder for nye låneopptak, og for eksisterende lån med flytende rentebetingelser. Renteanslaget er basert på forventet rentebane fra Norges Bank, samt de forventninger som ligger i rentemarkedet fremover. Det er forventet noe høyere rentenivå på sikt, men det er knyttet stor usikkerhet til fremtidige renteanslag da det er vanskelig å anslå hvilke konsekvenser gjeldskrisen i Europa, og redusert økonomisk vekst, vil ha på norsk økonomi de neste årene. Avdragstid Kommunelovens 50 nr 7a) regulerer hvor store årlig avdrag en kommune må utgiftsføre. Hver kommune skal betale avdrag i en slik grad at avdragstiden på kommunes lån er lavere enn gjennomsnittlig veid levetid på kommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. Det foreslås å benytte forenklet metode for beregning av årlige avdrag. Metoden tar utgangspunkt i forventede årlige avskrivninger, fremtidig lånegjeld og kommunens samlede anleggsmidler. Tabell: Beregning av avdrag ekskl. startlån (i mill.kr) Budsjetterte avdrag: Byrådet har sett seg nødt til og utgiftsførte avdrag i til ett minimum iht. kommunelovens regler. Økte årlige avskrivninger samt høye årlige låneopptak gjør at utgiftsførte minimumsavdrag stiger langt sterkere enn det som ligger til grunn i gjeldende økonomiplan. I 2011 ble programverktøyet «Anleggsverdimodulen» tatt i bruk, noe som har gitt kommunen bedre oversikt over anleggsverdiene. I 2014 er det planlagt gjennomgang av anleggsverdiene, noe som kan resultere 141

142 i økte avskrivninger, og dermed økte minimumsavdrag. Eventuelle økninger tas opp i økonomirapport 1 og Opprydding havnebasseng Tromsø Havn KF Tromsø kommune har forpliktet seg og dekke kapitalutgifter tilknyttet lån på om lag 27 millioner kroner som Tromsø havn KF opptar til opprydding av havnebassenget. Prosjektet medfører at kommunen må dekke om lag 2 millioner kroner årlig i kapitalutgifter til prosjektet. Samlede kapitalutgifter Tabell under oppsummerer utvikling i kapitalutgifter for Tabell : Netto renter og avdrag ( i mill.kr) Renteutgifter inkl. startlån 170,0 201,0 217,0 219,0 - Avtale finansiering, Skredsikring Isbergan 0,7 0,7 0,6 0,6 - Avtale finansiering, Opprydding 1,8 1,8 1,8 1,8 havnebasseng - Avtale finansiering, Fylkesbibliotek -0,8-0,8-0,8-0,8 - Fordelte byggelånsrenter -7,3-10,0-12,0-14,0 - Renteinntekter inkl. gebyrinntekter -15,0-20,0-20,0-20,0 - Mottatte renter Startlån -19,2-26,3-28,4-32,0 Netto renteutgifter 128,5 146,4 158,2 154,6 Sum avdragsutgifter 188,0 202,0 224,0 247,0 Netto gjeldsavdrag 188,0 202,0 224,0 247,0 Totale netto renter og avdrag 316,5 348,4 382,2 401,6 Netto renteutgifter stiger fra grunnet høy lånevekst kombinert med forventninger om ett noe høyere rentenivå fra og med 2015, samt større årlige avdragsbelastninger. Likviditetsutvikling Budsjett- og regnskapsforskifter pålegger kommunestyret et særlig ansvar for å sikre at kommunen har så god likviditet at løpende forpliktelser kan dekkes. Tromsø kommune har i dag ikke problemer med likviditeten noe som bl.a skyldes stor beholdning av ubrukte lånemidler. Tromsø har på linje med andre kommuner likviditetsmessige utfordringer knyttet til regnskapsmessige føringer av pensjon. I 2002 innførte kommunaldepartementet ordning med premieavvik, som oppstår ved at kommunene betaler mer i premie til pensjon enn det som regnskapsmessig utgiftsføres. Premieavviket i kommune-norge har økt betydelig de senere år og utgjør nå over 28,6 milliarder kroner 3 per utgangen av Det gjør at den daglige likviditet ofte er svakere enn det som fremkommer når man isolert sett ser på kommuneregnskapet. I Tromsø har også premieavviket steget og vil ved utgangen av 2013 være på 254 millioner kroner

143 Appendix 1 - Forslag til tilskuddssatser 2014 for ikke-kommunale barnehager I henhold til forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager, 4, 4. ledd, skal kommunen kunngjøre forslag til tilskuddssatser i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn. Beregning av tilskudd til ordinære private barnehager tar utgangspunkt i gjennomsnittlig budsjetterte driftskostnader for tilsvarende kommunale barnehager. Forslag til tilskuddssatser for 2014 er basert på kommunens budsjett for 2013, justert for forventet lønns- og prisvekst i I tillegg er det tatt hensyn til forventet bruk av premiefond og foreslått innsparingskrav for For familiebarnehager benyttes nasjonale satser. Barnehagenes andel av tilskuddet for 2014 skal utgjøre samme prosentandel som den enkelte barnehage mottok i 2013, men ikke lavere enn minimumsandel på 96,83 %. Minimumsfinansieringen var 96 % for barnehageåret 2013/2014. Fra 1. august 2014 forventes denne å øke til 98 % i henhold til forslag til statsbudsjett. Dette gir et vektet gjennomsnitt på 96,83 %. Endelig beregnet sats vil bli kunngjort innen 1. februar Foreløpige tilskuddssatser 2014 Per heltidsplass Offentlig finansiering Drift, inkl adm Kapital Totalt Ordinære barnehager, små barn ,83 % % Ordinære barnehager, store barn ,83 % % Familiebarnehager, små barn ,83 % Familiebarnehager, store barn ,83 %

144 Appendix 2 Betalingssatser 2014 Betalingssatser 2014

145 Generelt Betalingssatser 2014, er et vedlegg til økonomiplanen for , og viser prisfastsettelsen på de kommunale tjenestene som tilbys. Dokumentet blir vedtatt sammen med økonomiplanen. Dokumentet oppdateres årlig med nye satser. Økning på 3,0 % gjelder prisstigningen, mens endringer utover dette er en reell justering av satsene. Enkelte satser er fastsatt etter selvkostkalkyler, som for eksempel vann, avløp og renovasjon og feiing. Barnehagesatsene følger maksimumspriser i samsvar med regjeringens forslag til statsbudsjett. Andre satser har et lovverk som styrer prisøkningen, som husleie på eksisterende boliger og vaksinasjonskontoret. ************************ Husleier kommunale boliger 1. For nye husleiekontrakter som inngås i løpet av året reguleres husleia m/ tillegg i hht til kommunal deflator. Det vil si økningen på 3,00 %. 2. For kommunalt ansatte skal husleien være 10 % høyere enn regulativleien. For denne gruppen økes husleien ytterligere 10 % årlig ut over den fastsatte botida på ett år. 3. Leieobjekter med kostnadsdekkende husleie skal prisjusteres i hht punkt For nye kontrakter fastsettes garasjeleien til den pris som er fastsatt av det enkelte borettslag. For garasjer tilhørende ordinære kommunale boliger økes leieprisen på samme måte for leiesatsene for øvrig. 5. For leietakere der kommunen betaler for elektrisk oppvarming og lys skal det betales strøm pr kvm som justeres årlig i hht indeksen for elektrisk kraft, pluss administrasjonskostnader. Innhold: Barnehager, SFO og Kulturskole Middagspriser i Omsorgstjenesten Egenbetaling for hjemmebaserte tjenester Trygghetsalarmer Egenbetaling for institusjonsopphold og dagsenter Gebyrer - vaksinasjonskontoret Bibliotek Utleiepriser idretts- og svømmehaller, med mer Leie av torg og plasser Gravegebyr Feieavgifter Gravlundsgebyrer Vann og avløp Byutvikling 2

146 Barnehager, skolefritidsordning, kulturskole Type avgift Kommunale barnehager Endring % plass, 45 timer pr uke eldste barn Per mnd ,2 % 100% plass, 45 timer pr uke 2 søsken ,4 % 100% plass, 45 timer pr uke 3 søsken ,6 % For delte plasser betales % - vis full sats + deltidstillegg (for 90 % plass kr 85,- for mindre plasser kr 170,-) per mnd per barn. Satsene er avrundet til nærmeste 5,- krone. Inndeling i kategorier Endring % plass, 40,5t. uke - Eldste barn Per mnd ,2 % 90% plass, 40,5t. uke - 2 søsken ,6 % 90% plass, 40,5t. uke - 3 søsken osv ,5 % 80% plass, 36t. uke - Eldste barn ,7 % 80% plass, 36t. uke - 2 søsken ,9 % 80% plass, 36t. uke - 3 søsken osv ,5 % 70% plass, 31,5t. uke - Eldste barn ,1 % 70% plass, 31,5t. uke - 2 søsken ,8 % 70% plass, 31,5t. uke - 3 søsken osv ,8 % 60% plass, 27t. uke - Eldste barn ,9 % 60% plass, 27t. uke - 2 søsken ,2 % 60% plass, 27t. uke - 3 søsken osv ,2 % 50% plass, 22,5t. uke - Eldste barn ,6 % 50% plass, 22,5t. uke - 2 søsken ,7 % 50% plass, 22,5t. uke - 3 søsken osv ,7 % 40% plass, 18t. uke - Eldste barn ,7 % 40% plass, 18t. uke - 2 søsken ,6 % 40% plass, 18t. uke - 3 søsken osv ,0 % 30% plass, 13,5t. uke - Eldste barn ,3 % 30% plass, 13,5t. uke - 2 søsken ,6 % 30% plass, 13,5t. uke - 3 søsken osv ,8 % 20% plass, 9t. uke - Eldste barn ,6 % 20% plass, 9t. uke - 2 søsken ,0 % 20% plass, 9t. uke - 3 søsken osv ,0 % Kjøp av enkeltdager / dropp inn ,0 % Gebyr for sen henting % Kost beregnet etter selvkost (i den enkelte barnehage) vil komme i tillegg 3

147 Skolefritidsordning Endring % plass - 23 timer/uke % 50% plass - 12 timer/uke % 30 % plass(distr.skoler) 7 t/uke % Kulturskolen Endring Elevbetaling barn og ungdom % Elevbet.voksne over 26 år % Ensembleavgift ,2 % Instrumentleie Materiellavgift* *Materiellavgift inkludert i elevbetaling fra Egenbetaling for helse og omsorgstjenester I henhold til 8 i forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester utenfor institusjon har kommunen adgang til å fastsette egenandel og betalingssatser for praktisk bistand og opplæring herunder for brukerstyrt personlig assistanse, som ikke er til personlig stell og egenomsorg jfr. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b. Skjermingsregelen - Samlet inntektsgradert utgiftstak for praktisk bistand og opplæring (Forskrift om egenandel for kommunale helse - og omsorgstjenester 10): Når kommunen bestemmer den maksimale egenandelen en person skal betale pr. år for tjenester som nevnt i 8 skal betalingen beregnes på grunnlag av husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag. Siste tilgjengelige skatteligning pr. 1. januar i det aktuelle året legges til grunn med mindre inntekten er vesentlig endret. Til inntekten legges også hjelpestønad fra folketrygden til hjelp i huset, mens omsorgslønn etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-6 skal trekkes fra inntektsgrunnlaget. Dersom husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag er under 2 G, skal den samlede egenandelen for tjenester som nevnt i 8 ikke overstige et utgiftstak på kroner 180 pr. måned fra Til grunn for fastsetting av utgiftstaket legges G pr. 1. januar i det aktuelle året. Til husstanden regnes bare ektefeller eller samboere og i tillegg barn under 18 år, dersom hjelpen ytes på grunnlag av barnets omsorgs- eller pleiebehov. Hvis et av husstandens medlemmer betaler egenandel for langtidsopphold etter kapittel 1 eller mottar avkortede trygdeytelser på grunn av opphold utenfor hjemmet, regnes vedkommende ikke som medlem av husstanden etter bestemmelsen i andre ledd. 4

148 Trygghetsalarm Hvis alarmen innvilges og er en erstatning for tilsynsbesøk fra hjemmetjenesten hjemles vedtaket i helse og omsorgstjenesteloven og tjenesten er gratis da tilsyn er unntatt fra egenbetaling. Hvis tjenesten ikke erstatter tilsynsbesøk, men gis som ekstra trygghet til brukeren regnes dette som er kommunal servicetjeneste og brukeren må betale fastsatt månedsleie. Matombringing Hvis bruker ikke er i stand til å lage middag selv innvilges tjenesten med hjemmel i helse og omsorgstjenesteloven. For husstander med inntekt under 2 G er samlet vederlag for tjenesten maksimalt kr. 180,- pr. mnd. uansett tjenesteomfang. I tillegg betales for kostpris for middagen. Snømåkingstjenesten til eldre og funksjonshemmede Snømåkingstjenesten for eldre og funksjonshemmede i det sentrumsnære byområdet har vært i drift siden begynnelsen av 1990 og utføres av Bydrift. Behovet for bistand til snømåking vurderes etter helse og omsorgstjenesteloven, og det betales egenandel etter betalingssatsene for praktisk bistand. Brukere i bynære områder som ikke fyller vilkårene i loven, kan tilbys tjenesten til kostpris. Betalingssatser for opphold i dagsentrer for eldre Mange kommuner velger å skille mellom dagopphold på dagsenter og dagopphold i institusjon og opererer med to ulike betalingssatser. Mens dagopphold i institusjon følger någjeldende satser i vederlagsforskriften, fastsettes betalingssatser for opphold på dagsenter av kommunen selv. I 2014 fastsettes betalingssatsen for dagsenter til kr 138,- pr dag. Tilbudet dekker opphold, transport og mat. Egenbetaling for transport til og fra dagsentrer for funksjonshemmede Opphold på dagsentrer for unge funksjonshemmede og utviklingshemmede hjemles i helse og omsorgstjenesteloven og gir kommunen anledning til å ta betaling for opphold og skyss. Egenandel bel innført i I 2014 blir egenandelen for skyss på kr. 26,- pr. tur. Kommunalt lærings og mestringstilbud Kommunestyret fattet i møte i sak 91/13 at kommunen skal ha et Lærings- og mestringstilbud som fast tiltak. Følgende områder er viktige: Diagnose og diagnoseuavhengige kurs, tilbud til personer som står i fare for eller har utviklet livsstilssykdommer, pårørendearbeid/ nærpersoner, ivaretakelse (rekruttering og skolering) av likemenn og frivillige. Deltakeravgift ble satt til kr. 50,- pr. gang for tematilbud og kr. 100,- pr. mnd. for langvarige tilbud. Kurs for likemenn og frivillige er gratis. Kommunal frisklivssentral I Tromsø kommunes økonomiplan for ble det tatt til orde for at Tromsø FLS skulle utredes i 2013, og at midler til drift skulle legges inn i økonomiplanen for Det er nå fremmet sak om etablering av Frisklivssentral som et fast tiltak. Tilbudet skal rette seg primært mot personer som har økt risiko for, eller som allerede har utfordringer eller sykdom som skyldes livsstil innenfor levevaneområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk, og der hvor fysisk 5

149 aktivitet, endret kosthold og røykeslutt har forebyggende effekt. Det kan tas egenbetaling for temabaserte kurs og gruppeaktiviteter som ikke har til hensikt å behandle spesifikke diagnoser. Deltakeravgiften anbefales å være den samme som for Kommunalt Lærings- og mestringssenter med kr. 50,- pr gang for temabaserte kurs og kr. 100,- pr. mnd. for langvarige tilbud. Middagspriser i omsorgstjenesten Endring Utbrakt middag (normal porsjon inkl.dessert) % Utbrakt middag (stor porsjon inkl.dessert) % Kostpris på utbrakt middag for de med inntekt under 2G (normal porsjon 45 3 % inkl.dessert) 44 Kostpris på utbrakt middag for de med inntekt under 2G (stor porsjon 54 3 % inkl.dessert) 52 Kost abonnement omsorgsboliger(frokost, middag, kvelds) % Kost abonnement omsorgsboliger, kostpris for de med inntekt under 2G % Egenbetaling for hjemmebaserte tjenester Endring Type avgift (G = grunnbeløp i folketrygden kr ,-pr ) Gruppe 01 ( -2G ) pr. time Gruppe 02 (2G-3G ) pr time % Gruppe 03 (3G-4G ) pr time % Gruppe 04 (4G-5G ) pr time % Gruppe 05 (5G- ) pr time % Gruppe 01 ( -2G) ab.maks kr. 175 pr mnd og kr pr år) Gruppe 02 (2G-3G ) ab.f.o.m. 3 timer pr mnd (timepris x 3) Gruppe 03 (3G-4G ) ab.f.o.m. 5 timer pr mnd (timepris x 5) Gruppe 04 (4G-5G ) ab.f.o.m. 8 timer pr mnd (timepris x 8) Gruppe 05 (5G- ) ab.f.o.m. 10 timer pr mnd (timepris x 10) Trygghetsalarmer: Trygghetsalarm - leie pr mnd. jfr. skjermingsregelen % Egenbetaling for institusjonsopphold og dagsenter Fastsettes med hjemmel i forskrift om vederlag for opphold i institusjon. Endring i satsene fra Korttidsopphold pr døgn maksimalsats Dag/nattopphold i institusjon pr døgn Dagopphold dagsenter for eldre inkl. transport og mat % Egenbetaling for transport dagsenter for funksjonshemmede pr. tur % Langtidsopphold, 75 % av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp fratrukket fribeløp, og 85 % av inntekter utover folketrygdens grunnbeløp. Kommunalt Lærings- og mestringstilbud Kurs for likemenn og frivillige Gratis Gratis Temabaserte kurs pr. gang % 6

150 Langvarige kurstilbud pr. mnd % Kommunal Frisklivssentral Deltakelse på Frisklivssentral Gratis Gratis Temabaserte kurs pr. gang % Langvarige kurstilbud pr. mnd % Endring Gebyrer - vaksinasjonskontoret Konsultasjon/rådgivning - Familie ,5 % - Enkel ,3 % - Barn over 7 år og studenter ,5 % Samme reise oppfølging 50 % rabatt Resept ,6 % Medbrakt vaksine Begrunnelsen for den foreslåtte økningen, er at Tromsø Vaksinasjonskontor sine priser har vært betydelig lavere enn i sammenlignbare kommuner. Bibliotek Endring Gebyr for sein levering: Voksenavdeling: 1. purring Voksenavdeling: 2. purring Barneavdeling: 1. purring Barneavdeling: 2. purring Tapte/ødelagte lånekort, bøker og medier: Bøker/medier tilhørende voksenavdelingen Språkkurs voksenavdelingen Bøker/medier tilhørende barneavdelingen Erstatte tapt lånekort, voksne Erstatte tapt lånekort, barn Utleie av lokale: Arrangement lokalleie til institusjoner, lag og foreninger pr time Lite PA-anlegg pr døgn

151 Utleiepriser idretts- og svømmehaller, gymsaler og skolebasseng, møterom, Hella, Skansen, kaféer, Utleiesentralen mm. Kommentardel: Prisene gjelder også skolenes gymsaler og skolebasseng. Utleie dag/kveld og helger. For bevegelige helligdager tas reelle ekstrakostnader med. Prisene er justert opp med 3.0 % kun i de tilfeller prisene har vært lavere enn det sammenlignbare kommuner har. Behovet for avrundete priser er ivaretatt. Noen priser er endret som følge av kostnadsnivå. Tromsø kommune tar ikke betalt for trening for det enkelte lag registrert i Norges idrettsforbund og hjemmehørende i Tromsø kommune, ordningen gjelder brukere under 18 år. Ordningen gjelder også i helger, lagene må imidlertid vike ved arrangementer/utleie. Ingen klubber kan forhåndsbestille gratis trening i helger over tid i den hensikt og låse anlegget til egen virksomhet. Gratis trening gjelder også for de som har passert 18 år og driver aktiv konkurranseidrett, eksempelvis deltar i Norgesmesterskap eller i lag tilknyttet eliteserie. Dette gjelder ikke master /veteran serier. Tvilstilfeller drøftes mellom driftsseksjonen og idrettsråd. Gratis trening følger skoleruten, det utarbeides egne priser for øvrig leie, eller gebyrregulativet benyttes i henhold til timesats Grupper/lag/leietagere plikter å sette seg inn i reglement for leieforhold i Tromsø kommune, brudd på reglementer faktureres i sin helhet med faktisk kostnad og vedtatte satser for medgått tid. For større arrangementer, pris etter avtale med Kultur og idrett driftsseksjon. Kioskvarer og salgsartikler innen ulike idretter etc. pris fastsettes av Kultur og idrett driftsseksjonen. Lag/foreninger/leietagere med restanser skal utestenges fra anlegg og mulighet for leie. Normalhall 23x45m, og svømmehall m/25 m basseng (ikke Alfheim): Gjelder for hel hall: Stakkevollan/Kroken/Gyllenborg/Tromsdalshallen/Tromstun og 1/3 Tromsøhallen Endring Arr. og stevner - generelle kulturorg pr time voksen Arr. og stevner - generelle kulturorg pr time barn u/ 18 år Trening - bedriftsidrettslag/mosjonsgruppe/utenbys lag 1 t/uke hel sesong Kommunale etater, stat, fylkeskommune og ikke idrettslige arrangement og lignende pr. time Trening enkelttimer helger/høytidsdager For messer og større arrangementer Etter avtale Etter avtale 8

152 Sportshall Kroken 13, 77m x 34m: Endring Arr. og stevner - generelle kulturorg pr time voksen Arr. og stevner - generelle kulturorg pr time barn u/ 18 år Trening - bedriftsidrettslag/mosj.gr./utenbys lag 1 t/uke hel sesong Kommunale etater, stat, fylkeskommune og ikke idrettslige arrangement og lignende pr. time Trening enkelttimer helger/høytidsdager Gymsaler/svømmebasseng under 25 m:(diverse gymsaler,se Utleiesentral) Arrangement - alle lag og foreninger pr time Endring Gymsaler: Trening idrettslag over 18 år/ bedr.idr.lag/ mosj.gr./ utenbys lag 1 t/uke hel sesong Kommunale etater, stat, fylkeskommune, ikkeidrettslige arrangement og lignende pr. time Trening enkelttimer hverdager Svømmebasseng under 25 m pr time voksen Svømmebasseng under 25 m pr time barn under 18 år Svømmebasseng under 25 m: Trening idrettslag over 18 år/ bedr.idr.lag/ mosj.gr./ utenbys lag 1 t/uke hel sesong Tromsøhallen: Endring 1/3 av hallen - stat, fylkeskomm. o.a. pr time /3 av hallen - stat, fylkeskomm. o.a. pr time

153 Hele hallen - stat, fylkeskomm. o.a. pr time /3 av hallen per. time voksen /3 av hallen per time u/18 år /3 av hallen per t voksen /3 av hallen per time u/ 18 år Hele hallen per. time voksen Hele hallen per time u/18 år Leie foajé m/kjøkken pr. time Ett.avtale Gjelder alle bygninger: Endring Treningsrom arrangement pr time Treningsrom: Trening idrettslag over 18 år/ bedr.idr.lag/ mosj.gr./ utenbys lag 1 t/uke hel sesong Treningsrom trening enkelttimer pr time Garderobe m/dusj arrangement pr. time Møterom/undervisningsrom pr. time Spinningrom m/sykler (Tromstun o.l) Danserom (Tromstun o.l.) Styrketreningsrom (Tromstun,Tromsøhallen,Gyllenborg o.l.) Auditorium /Stakkevollan pr time Overnatting pr. person pr. natt Utleie til loppemarked eller lignende i særskilte arealer: Endring Vestibyler/garderober, eller tilsvarende arealer (hele haller og gymsaler betales i hh.t satsene for disse) 10

154 Kunstisbanen: For islegging utenom sesong fastsettes leien med de faktiske utgifter Endring Leie av banen pr time voksen arrangement inklusiv prep Leie av banen pr time u/18år arrangement inklusiv prep Leie av kafe/selskapslokaler pr time Leie av kafe, (over 25 år) 1 fredag/lørdag til lørdag/søndag u/renhold, eller etter avtale Leie av kafe, (over 25 år)1 fredag til søndag u/renhold, eller etter avtale Renhold pr. time Ved åpen bane billett voksen Ved åpen bane billett barn Klippekort voksen Klippekort barn Leie av skøyter Sliping av lengdeløps skøyter (tillegg v/ekstra arbeid) Sliping av hockey og danse skøyter Utleiesentralen: Endring Stoler (ved større antall etter avtale) Bord (ved større antall etter avtale) Mobil gjesteseng pr. døgn Megafon Lite PA-anlegg pr døgn (2 høyttalere og forsterker) Mellomstor PA pr døgn. (2 Høytaler) Mixer Leie av sceneelementer, pr. element

155 Leie av amfi ekskl.. frakt, montering/demontering Prosjektører og annet AV-utstyr Etter avtale Etter avtale Stativer alle typer Etter avtale Etter avtale Mikrofon alle typer Etter avtale Etter avtale Gelender Etter avtale Etter avtale Trappesystemer Etter avtale Etter avtale Leie av sceneelementer inkl frakt, mont/demont. pr.elem Etter avtale Etter avtale Mobilscene 9/6.7 m ca 61 m2 m/tak etc. døgn inklusiv montering Strømkoplinger etc. tillegg, eller etter avtale. Utrykning pr mann time. Overtid/bevegelige helligdager kommer som tillegg Renhold etc. pr time Leie av Anna-dukke Kaffecontainer Startpistol 260, Synkedukke Sukkerspinnmaskin pr døgn Popcornmaskin pr døgn Flaggstenger Fra230.- Fra Flagg og vimpler Fra92.- Fra Kabler Etter avtale Etter avtale Strømskap 32A (eller etter avtale) 560, Strømskap 63A (eller etter avtale) 785, Lysrigg Etter avtale Etter avtale Premiepaller Fra Fra Isprepareringsmaskin inklusiv sjåfør Etter avtale Transport m/ sjåfør pr. time ,

156 Offentlig bading v/ Alfheim og Stakkevollan svømmehall: Endring Voksne fra 18 år (1 time) Barn fra 5-18 år (1 time) Studenter og vernepliktige med legitimasjon Pensjonister og uføretrygdede med legitimasjon Barn under 5 år gratis Kun dusj eller badstu voksne Håndklær utleie Klippekort voksne Klippekort barn Klippekort studenter, pensjonister, uføretrygdede Sesongkort voksne: Sesongkort 3 måneder (gjelder i alle svømmehaller) Sesongkort 6 måneder (gjelder i alle svømmehaller) Sesongkort 12 måneder(gjelder i alle svømmehaller) Sesongkort barn: Sesongkort 3 måneder (gjelder i alle svømmehaller) Sesongkort 6 måneder (gjelder i alle svømmehaller) Sesongkort 12 måneder(gjelder i alle svømmehaller) Sesongkort studenter,pensjonister, uføretrygdede: Sesongkort 3 måneder (gjelder i alle svømmehaller) Sesongkort 6 måneder (gjelder i alle svømmehaller) Sesongkort 12 måneder(gjelder i alle svømmehaller) Hele svømmehallen per time (svømmeklubber kr 520.) Kommunale etater, stat, fylkeskommune og lignende pr. time

157 Solarium ( pris pr 6 min) Tilrigging av bord, stoler etc. ved arrangement Badebursdag 2 timer inklusiv garderobetid Ishall: For islegging utenom sesong fastsettes leien med de faktiske utgifter Endring Leie av isflate voksen arrangement inklusiv prep. 45min Leie av isflate u/18år arrangement inklusiv prep. 45 min Hall uten is Etter avtale Leie av kafe/selskapslokaler pr time Leie av kafe/selskapslokaler arrangement helg pris Etter avtale Ved åpen hall billett voksen Ved åpen hall billett barn Klippekort voksen Klippekort barn Leie av skøyter Sliping av hockey og kunstløpskøyter Tilrigging Leie av hjelm 30, Leie av pingvin/isbjørn e.l. 40, Hella: Endring Hellastua arrangement 1 dag u/renhold, eller avtale Hellastua pr. time 365, Bryggeloftet 1 dag u/renhold, eller etter avtale 3500, Bryggeloftet pr. time 250, Overnatting ekstra mobil seng, eller etter avtale Leilighet 109, 2. etg.ekskl/ inkl loft (pr. seng kr 400,-), 6/ 10 sengeplasser 2400,- /4000, / Leilighet 109, 1 etg. 3 sengeplasser 1200,

158 Leilighet»Stabburet», 1 etg. 5 sengeplasser 2000, Leilighet»Stabburet», 2 etg. 3 sengeplasser 1200, Renhold/tilrettelegging pr time, eller etter avtale Skansen: Skansen 1 hverdag u/renhold, eller etter avtale 3500, Skansen 1 fredag/lørdag til lørdag/søndag u/renhold, 4800, eller etter avtale Skansen fredag til søndag u/renhold, eller etter avtale 6900, Skansen pr. time (ved inntil 4 timer, ellers dagsleie) 270, Maskiner og mannskap: Leie av truck uten sjåfør 395, Leie av truck m/ sjåfør 868, Leie av arbeid pr. arbeidstager Leie av maskin (fra oppgitt beløp, øvrig etter vurdering) For leie av utstyr/booking av haller/lokaler etc, se utleiesentralen. Ved bestilling Kultur og idrett Driftsseksjon , faks , vakttelefon kveld/helg Leie av torg, plass & kom. grunn Type leie Priser 2013 Endring pris Enhetspris Pr. Pr. Pr. dag uke måned Stortorget - liten plass 9m % Stortorget stor plass m/bil 34m % Strandtorget - Inntil 20m %

159 Strandtorget Stor plass m/ salg 5'-10' "0 %" Leie av 1/2 Stortorget 25' "0 %" 2500 ("firma 5000") ("firma 25000") Leie av 1/1 Stortorget 25' "0 %" 5000 ("firma 10000") ("firma 50000") Leie av 1/2 Strandtorget 25' "0 %" 1250 ("firma 2500") 6250 ("firma 12500") Leie av 1/1 Standtorget 25' "0 %" 2500 ("firma 5000") ("firma 25000") Storgata salgsplass 10m % Strømuttak & strøm 16A Strømuttak ved kun bruk av vekt el betal.term % % Strømuttak & strøm 32A, gatekj./kjøl/ frys 89 3 % Strømfordelingsboks 1 X 63A & strøm % Liten INFO-plass torget (organisasjon med stats-støtte) med / uten strøm 250 / / 100 Juletresalg- 68m % Info.plass i Storgt / Erl. B. plass 10m

160 Sirkusplassen % * Leie av kommunal grunn for park septapr av tilhenger mv. ca 30 kvm 2,5' pr sesong "0" 2500 * Leie av kommunal grunn. Inntil 50m 2 Behandlings-gebyr 300 kr pr søknad + 33kr/m 2 pr uke 3 % 34 kr/m2 pr/uke *Leie av kommunal grunn. 50m 2 og mer + Behandlingsgebyr 300 kr pr søknad + 22 kr/m 2 pr uke 3 % 23 kr/m2 pr/uke Småregninger sendes som samleregning - større regninger fortrinnsvis fortløpende -. * Behandlingsgebyr pr søknad settes til kr leie av m2 * Minimumsregning settes til kr 500 pr tillatelse. Inntil 50% tidsrabatt kan innvilges ved langtidsleie. Grave-gebyr Behandling av arbeidsvarslingsplan Nytt gebyr

161 Gravegebyr, behandlingskompensasjon pr utstedt gravemelding 3 m utenfor regulert trafikkareal % 550 Gravegebyr, behandlingskompensasjon pr utstedt gravemelding i og inntil 3 m utenfor regulert trafikkareal %

162 Feieavgifter Ordinære feieavgifter: Vedtatt for 2013 Ny pris 2014 Endring Feieavgift per år: Pipe 1-2 etg % Pipe 3-4 etg % Pipe over 4 etg % 1/2 pipe (vertikal-/horisontaldelt enebolig, der to enheter deler ett pipeløp) % Avgifter 110-sentralen: Brannvarsling egen og andre kommuner, pr innbygger ,75% Bedriftsovervåkning, tilknytningsavgift % Bedriftsovervåking, årsavgift høy sikkerhet % Gravlundsgebyrer Tekst 2013 Økning % Økning kr 2014 Gravferdsavgift % utenbysboende Urnenedsettelse ,7 % utenbysboende Festeavgift pr grav pr år, ,4 % innenbysboende Festeavgift pr grav pr år, ,8 % utenbysboende Bruk av kirke/kapell: ,35 % Begravelse/bisettelse av utenbysboende/ikke medlemmer av Den norske kirke Tilrettelagt grav for utenbysboende(muslimsk gravfelt, Sandnessund) *Minste antall års festetid er 20 19

163 Gebyrregulativ - vann og avløp Gjeldende fra Rammer for gebyrberegning Gebyrene skal ikke overstige kommunens kostnader, men kan avregnes over en 3-5 års periode. Gebyrberegning baseres på Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter av 31. mai 1974 samt nasjonale og kommunale forskrifter om vann- og avløpsgebyrer. Alle priser er inkludert 25 % mva. Satser i parentes er uten mva. 1. Engangsgebyr for tilknytning Engangsgebyr betales ved tilknytning til offentlig vann- og/eller avløpsledningsnett. Engangsgebyr for tilknytning per eiendom Vann Avløp Kr 1,25 (1,00) Kr 1,25 (1,00) 2. Årsgebyr 2.1 Enhetspris Årsgebyret beregnes på grunnlag av målt eller stipulert/beregnet forbruk, begge basert på nedenstående enhetspris. Enhetspris for vann: Enhetspris for avløp: kr 14,13(11,30) pr. m 3 kr 17,27(13,81) pr. m 3 3. Målt eller beregnet forbruk etter areal 3.1 Målt forbruk etter vannmåler Årsgebyret baseres på faktisk vannforbruk (vannmåler) og pris per m 3. Avløpsmengde regnes lik vannmengde. Unntak fra dette må dokumenteres av abonnenten. Årsgebyr ved bruk av vannmåler: Vann : Enhetspris ( kr 14,13(11,30) pr. m 3 ) x Målt forbruk [m 3 ] Avløp : Enhetspris ( kr 17,27(13,81) pr. m 3 ) x Målt forbruk [m 3 ] 20

164 3.2 Stipulert/beregnet forbruk etter areal Årsgebyret baseres på stipulert/beregnet forbruk og pris per m 3. Boliger- og hytter/fritidshusabonnenter kan velge fritt mellom stipulert/beregnet forbruk eller målt forbruk. De øvrige abonnenter skal ha målt forbruk (bruke vannmåler). Stipulert/beregnet forbruk [m 3 ] beregnes slik: Bruksareal BRA [m 2 ] x spesifikt forbruk [m 3 /m 2 ] der: Arealet beregnes som bruksareal BRA [m 2 ] etter NS 3940 Spesifikt forbruk er fastsatt slik: Boliger, hytter/ fritidshus (bruksareal) 1,5 m 3 /m 2 Boliger, hytter/fritidshus (leieareal) 1,5 x 1,167 1,75 m 3 /m 2 Forretninger, kontorer 2,5 m 3 /m 2 Sykehus, skoler, hoteller, kafeer, restauranter, Bensinstasjoner, servicebedrifter, industri med lite/uten prosessvann 4,5 m 3 /m 2 Lager, forsamlingshus, driftsbygninger 1,5 m 3 /m 2 Årsgebyr; boliger: Vann (bruksareal) Enhetspris kr 14,13(11,30) pr. m 3 x Stipulert forbruk [1,5] Vann (leieareal) Enhetspris kr 14,13(11,30) pr. m 3 x Stipulert forbruk [1,75] Avløp (bruksareal) Enhetspris kr 17,27(13,81) pr. m 3 x Stipulert forbruk [1,5] Avløp (leieareal) Enhetspris kr 17,27(13,81) pr. m 3 x Stipulert forbruk [1,75] Årsgebyr; hytter/fritidshus: Vann Enhetspris kr 14,13(11,30) pr. m 3 x Stipulert forbruk [1,5] x (BRA) Forventet brukstid 1) Avløp (BRA) Enhetspris kr 17,27(13,81) pr. m 3 x Stipulert forbruk [1,5] x Forventet brukstid 1) 1) Forventet brukstid settes som en andel av året etter følgende modell: - Utleiehytter : Forventet brukstid = 50 % av året) - Øvrige hytter/fritidshus : Forventet brukstid = 25 % av året) 4. Årlig vannmålerleie Kommunen eier vannmåleren for alle abonnenter. Kostnadene for installasjon dekkes av abonnenten. Utlevering skjer fra kommunen. Det betales en årlig leie til kommunen for dekning av vannmåleren og administrasjonskostnader etter følgende modell: Diameter t.o.m. 25 mm kr 288 (230) pr. år mm kr 560 (448) pr. år mm kr (1 375) pr. år Større enn 150 mm kr (3 102) pr. år Kommunal avlesing av vannmåler kr (868) pr. år (gjelder når målerkort ikke er levert) 21

165 5. Stenging / åpning av vannledninger Stenging / åpning av vannledning (timepris) kr 748 (599) pr. time Stenging / åpning av vannledning (dagtid) kr (2 394) pr. stk Stenging / åpning av vannledning (overtid) kr (3 229) pr. stk 6. Tømming av slam fra slamavskillere/septik Slamavskillere blir i utgangspunktet tømt hvert 2. år. Fritidsbebyggelse hvert 4. år. Tømmegebyr (årsgebyr) bolig kr (1 400) Tømmegebyr (årsgebyr) fritidshus kr 875 (700) Ekstratømming (bolig og fritid) kr (3 250) pr. stk Tømming av slamavskiller større enn 7 m 3 kr 825 (660) pr. m 3 Ekstraordinære tømmeoppdrag Etter medgått tid og tømt mengde Mottak råslam kr 283 (227) pr. m 3 7. Midlertidig bruk av vann og avløp Eier/fester av eiendom som midlertidig knyttes til kommunens vann- og avløpsanlegg skal betale forbruksgebyr etter gjeldende regler for næringsvirksomhet, se pkt. 2.1 og Saksbehandlingsgebyr (ikke mva pliktig) Saksbehandlingsgebyr betales i form av et engangsgebyr ved behandling av søknad om utslippstillatelse, påslippstillatelse eller endring/omgjøring av slike tillatelser. Gebyret beregnes i henhold til Ff. (forurensningsforskriftens) kapittel 12 og 13. Aktivitet Søknad om utslippstillatelse for anlegg mindre enn 50 PE¹ (Ff. kap. 12) Søknad om utslippstillatelse for anlegg fra og med 50 PE¹ (Ff. kap. 13) Forenklet behandling av utslippstillatelse Påslippstillatelse og saksbeh. Oljeavskillere (Ff. kap. 15) Påslippstillatelse og saksbeh. Fettavskillere (Ff. kap. 15A) Beløp kr kr kr kr kr Annonseutgifter i forbindelse med forhåndsvarsling kommer i tillegg. Større endring/omgjøring av utslippstillatelser følger samme satser som for søknad om utslippstillatelse. 22

166 ¹)1 PE er gjennomsnittlig utslipp fra 1 person. Nærmere bestemt forstås dette som den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn (BOF 5 )på 60 gram oksygen pr. døgn. 9. Kontrollgebyr (engangsgebyr, ikke mva pliktig) Kontrollgebyr betales for alle eksisterende mindre avløpsanlegg der kommunen gjennomfører kontroll. Gebyret beregnes i henhold til forurensningsforskriftens kapittel 12 og 13. Aktivitet beløp Fritidsbolig kr Anlegg med utslipp mindre enn 50 PE kr Anlegg med utslipp PE kr Anlegg med utslipp PE kr Anlegg med utslipp over 500 PE kr Type avgift Enhet 2013 eks mva 2014 eks mva 2014 inkl mva Endring Vanngebyrer: kr kr kr Vann, bolig bruksareal m 2 16,47 16,96 21,20 3,00 % Vann, bolig leieareal m 2 19,20 19,78 24,72 3,00 % Vann, forretning/kontor m 2 27,44 28,26 35,33 3,00 % Vann, rest/verkst/skoler m 2 49,39 50,87 63,59 3,00 % Vann, lager/forsaml m 2 16,47 16,96 21,20 3,00 % Vann, basseng m 3 10,97 11,30 14,13 3,00 % Vannmåler m 3 10,97 11,30 14,13 3,00 % Akonto vann dette år m 3 10,97 11,30 14,13 3,00 % Stenging Stenging/åpn.vannl. (timepr) time ,00 % Stenging/åpn.vannl. (dagtid) stk ,00 % Stenging/åpn.vannl. (overtid) stk ,00 % Tilknytningsgebyr vann 1,00 pr eiendom 1,00 pr eiendom 1,25 pr eiendom 0,00 % Vannmålerleie (årlig) Diameter t.o.m. 25 millimeter stk ,00 % millimeter stk ,00 % 23

167 millimeter stk ,00 % større enn 150 millimeter stk ,00 % Kommunal avlesing av vannmåler (hvis målerkort ikke leveres) stk ,00 % Avløpsgebyrer Avløp, bolig bruksareal Avløp, bolig leieareal Avløp, forretning/kontor Avløp, rest/verkst/skoler Avløp, lager/forsaml Avløp, basseng Avløp, måler Akonto avløp dette år m 2 20,12 20,72 25,90 3,00 % m 2 23,47 24,17 30,22 3,00 % m 2 33,53 34,54 43,17 3,00 % m 2 60,35 62,16 77,70 3,00 % m 2 20,12 20,72 25,90 3,00 % m 3 13,41 13,81 17,27 3,00 % m 3 13,41 13,81 17,27 3,00 % m 3 13,41 13,81 17,27 3,00 % Tilknytningsgebyr avløp 1,00 pr eiendom 1,00 pr eiendom 1,25 pr eiendom 0,00 % Slamavskillere (septik) Tømming slamavskiller, bolig pr. år stk ,00 % Tømming slamavskiller, fritidshus pr. år stk ,00 % Ekstratømming slamavskiller (bolig og fritid) stk. Ny Etter medgått tid og tømt mengde Ekstraordinære tømmeoppdrag Tømming slamavskiller større enn 7 m 3 m 3 Ny Mottak råslam m ,00 % Utslippstillatelse (ikke mva pliktig) Utslippstillatelse, saksbehandlingsgebyr 1-49 PE (Forurens.forskr. kap.12 ) stk ,00 % Utslippstillatelse, saksbehandlingsgebyr over 49 PE (Forurens.forskr. kap.13 ) stk ,00 % Forenklet behandling av utslippstillatelse stk Ny Påslippstillatelse og saksbeh. oljeavskillere (Forurens.forskr. kap.15 ) stk ,00 % Påslippstillatelse og saksbeh. fettavskillere (Forurens.forskr. kap.15a ) stk ,00 % 24

168 Kontrollgebyr (ikke mva pliktig) Saksbehandlings- og kontrollgebyr slamavskillere. Fritidsbolig stk ,00 % Saksbehandlings- og kontrollgebyr slamavskillere 1-49 PE stk ,00 % Saksbehandlings- og kontrollgebyr slamavskillere. Anlegg PE stk ,00 % Saksbehandlings- og kontrollgebyr slamavskillere. Anlegg PE stk ,00 % Saksbehandlings- og kontrollgebyr slamavskillere. Anlegg over 500 PE stk ,00 % 25

169 Gebyrregulativ 2014 Forskrift om gebyrregulativ vedtatt med hjemmel i plan- og bygningsloven : For behandling av Planforslag og konsekvensutredning Bygge- og delingssaker Refusjon Gebyrer vedtatt med hjemmel i eierseksjoneringslovens 7 og lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven) 32, forskriftene 16: Seksjonering Kart Oppmålingssaker 26

Arbeiderpartiets alternative budsjett Desember 2012

Arbeiderpartiets alternative budsjett Desember 2012 Arbeiderpartiets alternative budsjett Desember 2012 Budsjetterklæring Prinsippet om å skape og dele er grunnlaget for Arbeiderpartiets politikk. På tross av høy arbeidsledighet og urolig økonomi i mange

Detaljer

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål Prosessen Kommunestyrets vedtak 06.09.12 om innføring av eiendomsskatt, i kombinasjon med fortsatt reduksjon av netto utgifter Utgangspunktet i videreføring av nivået fra 2012, men øket med 3.2 %, tilsvarende

Detaljer

SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015

SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 Fellesforslag Høyre og Fremskrittspartiet EIENDOMSSKATT Årsbudsjettet 2012: Endring: 1. Skattesatsen for boliger reduseres fra 4,1 promille til 3,5 promille.

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Kommunestyrets vedtatte budsjett for 2016 og økonomiplan 2016-2019 med tilhørende saksprotokoll og vedlegg

Kommunestyrets vedtatte budsjett for 2016 og økonomiplan 2016-2019 med tilhørende saksprotokoll og vedlegg Kommunestyrets vedtatte budsjett for 2016 og økonomiplan 2016-2019 med tilhørende saksprotokoll og vedlegg 1 Innholdsfortegnelse Vedtak...3 Saksprotokoll kommunestyret...6 Saksprotokoll finans- og næringskomitè...22

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018. Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018. Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018 Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14 DAGSORDEN Innledning v/gh Utviklingstrekk og Rammebetingelser v/las Utfordringsbilde og mulighetsrom v/gh

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Byrådets innstilling 27.11 Offentlig ettersyn 27.11-12.12 Kommunestyret 12.12

Byrådets innstilling 27.11 Offentlig ettersyn 27.11-12.12 Kommunestyret 12.12 Behandling Dato Byrådets innstilling 27.11 Offentlig ettersyn 27.11-12.12 Kommunestyret 12.12 Innholdsfortegnelse Byrådets budsjetterklæring... 3 Byrådsavdeling for finans... 5 Byrådsavdeling for næring,

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009

Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009 Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009 Framdrift Handlingsplan 2009 2012 og budsjett 2009 Orientering og drøfting i utvalgene om rådmannens forslag til revidert Handlingsplan/budsjett - siste del av september

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Byrådets innstilling 27.11 Offentlig ettersyn 27.11-12.12 Kommunestyret 12.12

Byrådets innstilling 27.11 Offentlig ettersyn 27.11-12.12 Kommunestyret 12.12 Behandling Dato Byrådets innstilling 27.11 Offentlig ettersyn 27.11-12.12 Kommunestyret 12.12 Innholdsfortegnelse Byrådets budsjetterklæring... 3 Byrådsavdeling for finans... 5 Byrådsavdeling for næring,

Detaljer

Trygg økonomisk styring

Trygg økonomisk styring Trygg økonomisk styring God kostnadskontroll har ikke gått med underskudd på ti år. Norges minst byråkratiske storby. Styrket driftsfinansiering av investeringer Byrådet vil føre en fortsatt ansvarlig

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017. Rådmannens forslag

Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017. Rådmannens forslag Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Rådmannens forslag Realvekst i kommunesektorens inntekter i 2014 Mrd. kroner Frie inntekter 5,2 Nye oppgaver mv. 1,0 Øremerkede tilskudd 1,2 Gebyrinntekter 0,3 Samlede

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

«Boliger som er gode å bli gamle i» Om grunnlaget for Husbankens satsing. Bård Øistensen, administrerende direktør

«Boliger som er gode å bli gamle i» Om grunnlaget for Husbankens satsing. Bård Øistensen, administrerende direktør «Boliger som er gode å bli gamle i» Om grunnlaget for Husbankens satsing Bård Øistensen, administrerende direktør Husbankens rolle er å supplere 1. Bidra til å øke etterspørselsevnen til vanskeligstilte

Detaljer

Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 92/10 den 16.12.2010.

Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 92/10 den 16.12.2010. Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 92/10 den 16.12.2010. Vedtak: Fremlagt Handlingsprogram/økonomiplan 2011 2014 og Årsbudsjett 2011 vedtas med følgende presiseringer: 1. Handlingsprogram 20112014

Detaljer

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.11.2012 67869/2012 2012/8127 Saksnummer Utvalg Møtedato Eldrerådet Råd for funksjonshemmede Komitè for levekår 12/194 Bystyret 13.12.2012

Detaljer

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Arkivsak-dok. 12/01168-1 Saksbehandler Jens Arnfinn Brødsjømoen Saksgang Formannskapet Kommunestyret Møtedato PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Rådmannens innstilling 1. Alle omstillingsvedtak

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Budsjett 2016 Helse og velferd

Budsjett 2016 Helse og velferd Budsjett 2016 Helse og velferd Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Kommunalsjef fellestjenester: Tildelingskontor, koordinerende enhet, cosdocansvarlig

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017. 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1

Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017. 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1 Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1 Politiske prioriteringer Politiske prioriteringer - DRIFT UTGIFTER INNTEKTER 2014 2015 2016 2017 2014 2015 2016

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 14/262-19 Arknr.: 145 Saksbehandler: Inger-Lise Klevset BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 28/14 10.11.2014 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 33/14 10.11.2014

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 OPPRETTELSE AV BARNEBOLIG OG EVENTUELL BYGGING AV NYE OMSORGSBOLIGER FUNKSJONSHEMMEDE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I RINGSAKER

BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I RINGSAKER BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I RINGSAKER «ROLLEN SOM PROGRAMANSVARLIG» VED KOMMUNALSJEF OLE MARTIN HERMANSEN Ringsaker. Organisering. Administrativ forankring. Politisk forankring. Sentrale tiltak i

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg Martin S. Krane Rådgiver Overordnet analyse bakgrunn Plan for forvaltningsrevisjon skal utarbeides av kontrollutvalget minst én gang per kommunestyreperiode

Detaljer

Velferdsteknologi. Anni Skogman og Ingebjørg Riise

Velferdsteknologi. Anni Skogman og Ingebjørg Riise Velferdsteknologi Anni Skogman og Ingebjørg Riise Tromsø kommune Areal Totalt: Land: Vann: 2 523,93 km² 2 480,34 km² 43,59 km² Befolkning 77 000 Helse og omsorg mot 2030 Flere eldre med behov for tjenester.

Detaljer

Behandling av Bergen kommunes budsjett for 2016 / økonomiplan 2016-2019 i bystyrekomiteene: fordeling av tjenesteområder

Behandling av Bergen kommunes budsjett for 2016 / økonomiplan 2016-2019 i bystyrekomiteene: fordeling av tjenesteområder /15 Behandling av Bergen kommunes budsjett for 2016 / økonomiplan 2016-2019 i bystyrekomiteene: fordeling av tjenesteområder FRWE ESARK-1212-201516130-37 Hva saken gjelder: I denne saken fremmer bystyredirektøren

Detaljer

1. Kommunestyret ber rådmannen legge frem sak om overgang fra rammebudsjettering til detaljbudsjettering.

1. Kommunestyret ber rådmannen legge frem sak om overgang fra rammebudsjettering til detaljbudsjettering. Virksomhetsplan 2014-2017 Behandling Formannskapet - 26.11.2013: Frp. v/hanne Simonsen Iversen fremmet følgende forslag: 1. Kommunestyret ber rådmannen legge frem sak om overgang fra rammebudsjettering

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Stuevika, Rådhuset Dato: 16.11.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 51 17. Anser noen at de er ugilde i en sak,

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11. Annet forslag vedtatt. Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11. Annet forslag vedtatt. Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Kommunestyrets behandling: Behandling: Følgende

Detaljer

Status organisasjonsendringer og økonomitiltak i HSO 1.tertial 2013

Status organisasjonsendringer og økonomitiltak i HSO 1.tertial 2013 Status organisasjonsendringer og økonomitiltak i HSO 1.tertial 2013 HSO-komiteen 4.juni 2013 Eva Milde Grunwald HSO-direktør 06.06.2013 NAV Senter for rusforebygging Psykiske helsetjenester Helsetjenesten

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 20.11.2014 Sak: 122/14

Saksprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 20.11.2014 Sak: 122/14 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 20.11.2014 Sak: 122/14 Arkivsak: 14/602 Tittel: Saksprotokoll - Handlingsprogram 2015-2018, økonomiplan 2015-2018 og budsjett 2015 - Formannskapets innstilling

Detaljer

Totalt Investert 2010 2011 2012 2013 Gjenstående. 1171 (IT-investering)

Totalt Investert 2010 2011 2012 2013 Gjenstående. 1171 (IT-investering) Kapittel : Rådmannens forslag 1171 EDB Det legges opp til investeringer alle kommende 4 år. EDBinvesteringer vil generelt være et av de mest effektive hjelpemidlene til å effektivisere kommunens drift.

Detaljer

KrF, Venstre og Høyres alternative budsjett og økonomiplan 2016-2019

KrF, Venstre og Høyres alternative budsjett og økonomiplan 2016-2019 KrF, Venstre og Høyres alternative budsjett og økonomiplan 2016-2019 Vi ruster Gjøvik for framtida Vi vil at Gjøvik skal være preget av kunnskap og skaperkraft, valgfrihet og mangfold, inkludering og toleranse.

Detaljer

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 25.11.2014 Trondheim Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 Utdanningsforbundet Trondheim vil påpeke følgende hovedmomenter ved rådmannens forslag til budsjett

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015 Saksprotokoll Behandlet i: Formannskapet Møtedato: 26.11.2014 Sak: 85/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018-

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Inderøy kommune. Saksframlegg. Budsjett og økonomiplan 2011-2014. Rådmannens forslag til vedtak

Inderøy kommune. Saksframlegg. Budsjett og økonomiplan 2011-2014. Rådmannens forslag til vedtak Inderøy kommune Arkivsak. Nr.: 2010/1504-5 Saksbehandler: Jon Arve Hollekim Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres Råd 14/10 11.11.2010 Rådet for funksjonshemmede 5/10 11.11.2010 Arbeidsmiljøutvalget

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 030/14 Eldrerådet PS 24.11.2014 054/14 Tjenesteutvalget PS 25.11.2014 038/14 Formannskapet PS 26.11.2014 089/14 Kommunestyret PS 11.12.2014 005/14

Detaljer

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Investeringstilskudd Alle skal bo godt og trygt Tilskuddet er Husbankens oppdrag ifm. Omsorgsplan 2015 og Omsorg 2020: Det skal bidra til å fornye

Detaljer

Fritidsklubben opprettholdes (ramme familiens hus) 5 253 253 253 Jurist/kommuneadvokat realiseres ikke (ramme -393-788 -788-788

Fritidsklubben opprettholdes (ramme familiens hus) 5 253 253 253 Jurist/kommuneadvokat realiseres ikke (ramme -393-788 -788-788 Saksprotokoll i Formannskapet - 25.11.2014 Behandling Av 13 representanter var 12 til stede. Rådmannen opplyste om at det er en feil i saksframlegget. Det står «Konkurranseutsetting av revisjonstjenester

Detaljer

Prioriteringer for budsjett 2016 og økonomiplanperioden 2016-2019. Rådmann Lillian Nærem

Prioriteringer for budsjett 2016 og økonomiplanperioden 2016-2019. Rådmann Lillian Nærem Prioriteringer for budsjett 2016 og økonomiplanperioden 2016-2019 Rådmann Lillian Nærem VISJON Hurdal skal være en god kommune å BO, LEVE og JOBBE i. MÅL Hurdal skal være et plussamfunn i 2025 Karbonnøytralt

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Handlingsplan 2013-2016 Budsjett 2013

Handlingsplan 2013-2016 Budsjett 2013 Saksprotokoll i Formannskapet - 27.11.2012 Behandling Av 13 representanter var 13 til stede. Forslag fra SP: Handlingsplan 2013-2016 Budsjett 2013 Tilleggsforslag fra SP Tall: antall tusen kroner Versjon

Detaljer

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE NASJONAL SATSING (1998-2006) EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 Levanger Kommune mars 2003 1 1. Bakgrunn St.prop nr 63 Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006

Detaljer

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf. 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf. 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling MØTEINNKALLING tilleggsliste Formannskapet Dato: 05.11.2015 kl. 12:00 Sted: Nes kommunehus, ordføres kontor Arkivsak: 15/01241 Arkivkode: 033 Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf. 32068300

Detaljer

Molde kommunestyre 19.03.15 Status, pleie- og omsorgsområdet

Molde kommunestyre 19.03.15 Status, pleie- og omsorgsområdet Molde kommunestyre 19.03.15 Status, pleie- og omsorgsområdet Rådmann Arne Sverre Dahl Helse og omsorgsplan Status Gjennomføring av tiltakene skjer i hht oppsatt framdriftsplan: September 2014: Oppstart

Detaljer

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008.

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008. Saksfremlegg Saksnr.: 09/1408-1 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ØKT RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Lunner kommune Saksprotokoll Utvalgssaksnummer Kommunestyret PS 145/14 Utarbeidet av Møtedato Arkivsaksnummer Maria Rosenberg, 11.12.

Lunner kommune Saksprotokoll Utvalgssaksnummer Kommunestyret PS 145/14 Utarbeidet av Møtedato Arkivsaksnummer Maria Rosenberg, 11.12. 14/1520-19 20836/14 ØPS//MARO 145 Handlingsprogram/økonomiplan 2015-2018 og årsbudsjett 2015 Vedtak: 1. Handlingsprogram 2015-2018 vedtas iht. vedlagte dokument med endringer som følger av punktene nedenfor

Detaljer

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 1. Finansinntekter a) Pr. 1. januar 2014 er det antatt at verdien av porteføljen som ligger til langsiktig forvaltning utgjør 123,6 mill.

Detaljer

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Østre Toten kommune Sakspapir Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Avgjøres av: Kommunestyret Journal-ID: 14/19051 Saksbehandler:

Detaljer

Fremskrittspartiets alternative budsjett for Sør-Aurdal kommune 2009. Innbyggerne i fokus!

Fremskrittspartiets alternative budsjett for Sør-Aurdal kommune 2009. Innbyggerne i fokus! Fremskrittspartiets alternative budsjett for Sør-Aurdal kommune 2009 Innbyggerne i fokus! Fremskrittspartiets hovedprioriteringer i 2009: - Kutt i administrasjon og støtte til politiske partier - Konkurranseutsetting

Detaljer

Nøkkeltall 2013 Kultur, idrett, kirke

Nøkkeltall 2013 Kultur, idrett, kirke Nøkkeltall 2013 Kultur, idrett, kirke Sammenlikning med 2012 Sammenlikning med gjennomsnitt andre storkommuner Hvis avvik: Er avviket uttrykk for villet politikk? 9.9.2014 1 Mange ulike funksjoner OMRÅDE

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai.

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2169-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: 1. BUDSJETTREGULERING 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg

Detaljer

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no Barnevernsløftet - til det beste for barn og unge Barn og unge som er utsatt for omsorgssvikt er en av samfunnets mest sårbare grupper. Regjeringens jobb er å sikre at

Detaljer

TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø

TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø Kjære tromsøværing! NÆRING Vår visjon er at Tromsø skal være verdens Arktiske hovedstad. Etableringen av Arktisk råd sitt sekretariat er både en anerkjennelse

Detaljer

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47 Arkivsaksnr.: 13/868-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per

Detaljer

Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial. Foreløpige innspill 02.05.2013

Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial. Foreløpige innspill 02.05.2013 Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial Foreløpige innspill 02.05.2013 1. Investeringer forslag til tidsplan 2. Drift regneark 3. Kommentarer Kommentarer Forventninger til ny budsjettmal

Detaljer

VENSTRES BUDSJETT 2015 Budsjett og økonomiplan 2015-2018 for Horten kommune

VENSTRES BUDSJETT 2015 Budsjett og økonomiplan 2015-2018 for Horten kommune VENSTRES BUDSJETT 2015 Budsjett og økonomiplan 2015-2018 for Horten kommune side 1 Innledning Vi vil rose administrasjonen for et godt forslag til budsjett og handlingsplan for 2015-2018. Det gjennomgående

Detaljer

VEDTAKSPROTOKOLL. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 26.11.2013 Tid: 10.00 Innkallingsmåte: Skriftlig

VEDTAKSPROTOKOLL. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 26.11.2013 Tid: 10.00 Innkallingsmåte: Skriftlig EIDSBERG KOMMUNE Eldrerådet 27.11.2013/MSL VEDTAKSPROTOKOLL Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 26.11.2013 Tid: 10.00 Innkallingsmåte: Skriftlig Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Eva B. Svendstad

Detaljer

Vedtak med endringer etter kommunestyrets vedtak i pkt. 1 18:

Vedtak med endringer etter kommunestyrets vedtak i pkt. 1 18: Forslag til vedtak: 1. De strategiske prioriteringene knyttet til samfunnsområdene vedtas i samsvar med vedtakene 1-8 i saksframlegget. 2. Arealstrategiene vedtas i samsvar med vedtak 9 i saksframlegget.

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

c. Tilkoblingsavgift vann og avløp holdes uendret. e. Gebyr etter plan- og bygningsloven økes med 15 %.

c. Tilkoblingsavgift vann og avløp holdes uendret. e. Gebyr etter plan- og bygningsloven økes med 15 %. 130/13: ØKOMIPLAN 2014-2017/BUDSJETT 2014 FORMANNSKAPETS INNSTILLING/VEDTAK Kommunestyret vedtar: 1) Inntekt og formueskatt settes til maksimalsats. 2. Eiendomsskatt er uendret for 2014, og skrives ut

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget / Partsammensatt utvalg

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget / Partsammensatt utvalg Side 1 av 6 SÆRUTSKRIFT Alvdal kommune Arkivsak: 14/768 SAMLET SAKSFREMSTILLING - BUDSJETT 2015 Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget

Detaljer

RAMMER FOR NY PLANPERIODEN 2015 2018 Politisk og administrativ styring Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2017 2018

RAMMER FOR NY PLANPERIODEN 2015 2018 Politisk og administrativ styring Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2017 2018 RAMMER FOR NY PLANPERIODEN 2015 2018 Politisk og administrativ styring 2014 2015 2016 2017 2018 Opprinnelig budsjett 2014 44236 44236 44236 44236 44236 Adm. endring: Klar ferdig gå prosjektet - bidrar

Detaljer

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 27.06.05 Tid: 10.30 HOVEDUTSKRIFT Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

2. TERTIALRAPPORT 2013

2. TERTIALRAPPORT 2013 2. TERTIALRAPPORT 2013 Arkivsaksnr.: 13/3450 Arkiv: 210 Saksnr.: Utvalg Møtedato 126/13 Formannskapet 15.10.2013 / Kommunestyret 31.10.2013 Forslag til vedtak: 1. 2. Tertialrapport 2013 tas til orientering

Detaljer

Utbyggingsplan for helsehus og assisterte botilbud for eldre rullering 2016-2026 26.05.2015

Utbyggingsplan for helsehus og assisterte botilbud for eldre rullering 2016-2026 26.05.2015 Utbyggingsplan for helsehus og assisterte botilbud for eldre rullering 2016-2026 26.05.2015 Eva Hurtig, fagsjef Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Oslo kommune Utbyggingsplan for helsehus og

Detaljer

Samhandlingsreformen (1)

Samhandlingsreformen (1) Budsjettvers 2012 Ja i 2012 vil vi flytte (eller var det spytte?) grus og mold. Driftsnivå må strammes inn; det blir tungt for sjel og sinn. Vi starter opp med samhandlingsreformen, bedre sneskjermer vil

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016 Omsorgssektoren må, på samme måte som de fleste andre sektorer, gjøre seg nytte av og forbedre kvaliteten på sine tjenester ved bruk av teknologi. Det

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 15/1829-21 Arknr.: H41 &40 Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 4/16 08.02.2016 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 4/16 08.02.2016

Detaljer

Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018. Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet

Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018. Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet I dette budsjettet legger Høyre, Sp og Frp til rette for en robust og fremtids-rettet styring av Randaberg kommune.

Detaljer

1.2. Rammer årsbudsjett 2016 Rammer for hvert utvalg og tjenesteområde fastsettes i samsvar med rådmannens grunnlagsdokument med vedlegg.

1.2. Rammer årsbudsjett 2016 Rammer for hvert utvalg og tjenesteområde fastsettes i samsvar med rådmannens grunnlagsdokument med vedlegg. HANDLINGSPROGRAM 2016-2019 LIER ARBEIDERPARTI 1. Økonomiske rammer 1.1. De økonomiske rammer som fremgår av rådmannens grunnlagsdokument med vedlegg legges til grunn for den økonomiske planleggingen i

Detaljer

Som grunnlag for den nye regjeringens politikk i den kommende stortingsperioden ligger:

Som grunnlag for den nye regjeringens politikk i den kommende stortingsperioden ligger: NOTAT Til: Styret LFH og ledere for LFH Markedsgrupper Fra: Hartvig Dato: 04.12.13 Nye politiske rammer og Statsbudsjettet 2014 Nye politiske rammer Som grunnlag for den nye regjeringens politikk i den

Detaljer

ORDFØRERENS FORSLAG TIL ENDRINGER AV RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2014 OG

ORDFØRERENS FORSLAG TIL ENDRINGER AV RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2014 OG ORDFØRERENS FORSLAG TIL ENDRINGER AV RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2014 OG ØKONOMIPLAN/HANDLINGSPLAN 2014-2017 Eiendomsskatt Jevnaker kommune er i en krevende økonomisk situasjon. Det er 428 kommuner

Detaljer

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Innhold 1. Om prosjektet... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Organisering... 4 3.1 Organisering i prosjektet...

Detaljer

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011 Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011 NHO Service, Lasse Tenden august 2010 Statistikk I denne statistikken anvendes begrepet omsorgs tjenester om hjemmesykepleie, brukerstyrt personlig assistanse(bpa),

Detaljer

Økonomi Plan og utvikling Budsjet Økonomi-drift Anska k f a e f l e se SK-Regnskap Kemner Stein Ivar Rødland

Økonomi Plan og utvikling Budsjet Økonomi-drift Anska k f a e f l e se SK-Regnskap Kemner Stein Ivar Rødland Økonomiavdelingen 1 Dagens tema: Budsjett og økonomistyring 1. Økonomistyring 2. Budsjett 3. Handlings- og økonomiplanprosessen 4. Budsjettrammen til virksomhetsområdene og hver virksomhet 5. Budsjettoppfølgingen

Detaljer

Larvik Høyres budsjettforslag 2015 2018. Kunnskap, by- og stedsutvikling

Larvik Høyres budsjettforslag 2015 2018. Kunnskap, by- og stedsutvikling Larvik Høyres budsjettforslag 2015 2018 Kunnskap, by- og stedsutvikling Kunnskap, by- og stedsutvikling. Mer enn noen gang trenger Larvik et budsjett som gir grunnlag for vekst og tilflytting. Områdene

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

MØTEBOK. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre

MØTEBOK. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre MØTEBOK Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre ØKT BOSETTING AV FLYKTNINGER - FORDELING AV ØKT INTEGRERINGSTILSKUDD Trykte vedlegg: Forslag til innstilling:

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE Saksfremlegg Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Rådmannens innstilling:

Detaljer

OVERSIKT OVER STØRRE SAKER SOM TAS SIKTE PÅ Å OVERSENDE TIL BYSTYRET 1. HALVÅR 2011

OVERSIKT OVER STØRRE SAKER SOM TAS SIKTE PÅ Å OVERSENDE TIL BYSTYRET 1. HALVÅR 2011 OVERSIKT OVER STØRRE SAKER SOM TAS SIKTE PÅ Å OVERSENDE TIL BYSTYRET 1. HALVÅR 2011 BYRÅDSLEDERS AVDELING Merinnsyn og åpenhet BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE Evaluering av morsmålsundervisning (sak

Detaljer

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål 1 Generelt for alle enheter Årsplan er kommunens operative styringsdokument utarbeidet på grunnlag av kommunestyrets budsjettvedtak om drift og investeringer i 2015. Årsplanen iverksetter handlingsprogrammets

Detaljer