Byrådets innstilling Offentlig ettersyn Kommunestyret 12.12

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Byrådets innstilling 27.11 Offentlig ettersyn 27.11-12.12 Kommunestyret 12.12"

Transkript

1 Behandling Dato Byrådets innstilling Offentlig ettersyn Kommunestyret 12.12

2 Innholdsfortegnelse Byrådets budsjetterklæring... 3 Byrådsavdeling for finans... 5 Byrådsavdeling for næring, kultur og idrett... 8 Byrådsavdeling for utdanning Byrådsavdeling for helse og omsorg Byrådsavdeling for byutvikling Byrådets forslag til vedtak av årsbudsjett for 2013 og økonomiplan for Hovedoversikt tjenesterammer Tjenesteramme 1001 Politisk styring Tjenesteramme 1002 Administrativ styring og støtte Tjenesteramme Bygg- og eiendomsdrift, boligtjeneste Tjenesteramme Næringsliv veiledning, støtte Tjenesteramme Barnevernstjenesten Tjenesteramme Kommunale/private barnehager Tjenesteramme Grunnskole/voksenopplæring/SFO Tjenesteramme Pleie- og omsorgstjenester Tjenesteramme Kommunehelsetjenester Tjenesteramme Sosiale tjenester/forebygging/rus Tjenesteramme Kultur og idrett Tjenesteramme 6003 Kirker og religiøse formål Tjenesteramme 7001 Forebygging/beredskap brann og ulykker Tjenesteramme 7002 Fysisk planlegging og tilrettelegging Tjenesteramme Samferdsel Vann og avløp Kommunale foretak Investeringer Befolkningsutvikling og demografikostander Frie inntekter Lønns- og prisvekst, pensjon og arbeidsgiveravgift Finansforvaltning Vedlegg A- Forslag til tilskuddssatser 2013 for ikke-kommunale barnehager Vedlegg B Betalingssatser Vedlegg C - Skjema 1A, 1B Foto forside: Jan Holthe Foto forside vedlegg: Jan Holthe

3 Byrådets budsjetterklæring Et budsjett for fremtidig vekst Byrådet presenterer med dette sitt forslag til budsjett for Budsjettet hensyntar statsbudsjettets ramme for kommunene (Stortingsproposisjon 1s ). Dette er det første kommunebudsjettet som ikke inneholder inntekter fra Troms kraft. Bortfallet av 48 millioner kroner i utbytte tilsvarer rundt 70 sykehjemsplasser i et år. Tromsø kommunes anslag på frie inntekter for 2013 er på millioner kroner. Dette er en økning på om lag 120 millioner kroner fra prognoser for Likevel vil økte pensjonskostnader, avsetning til lønnsvekst og økningen i kostnadene til barnehager og helse og omsorg, spise opp hele økningen. Den rødgrønne budsjettmodellen for kommunene, med dramatisk omfordeling mellom store og små kommuner, rammer Tromsø uforholdsmessig hardt. Dersom man sammenligner med andre bykommuner kommer Tromsø dårligst ut med 90,6 prosent av inntektene, per innbygger, til «normalkommunen». Dette gjør at Tromsø taper omlag 297 millioner på omfordelingssystemet. Utfordringen for en kommune i vekst er å skape rom til å møte fremtidige investeringsbehov ved å effektivisere driften på en slik måte at man frigjør midler til å investere i nødvendig infrastruktur. Dersom man må ta opp lån for å finansiere fremtidige investeringer, uten å ta tøffe politiske valg, som alltid ender med at noen får mindre enn forrige gang, blir resultatet en kommune som blir uhensiktsmessig sårbar for endringer i renten. I tillegg til dette kommer økte utgifter på renter og avdrag. For å frigjøre midler til nødvendige fremtidige investeringer må kommunen skjerpe inn på driften og drive smartere. Tromsø har ikke den økonomiske handlefriheten kommunen burde hatt. De siste års investeringer er finansierte ved å ta opp lån. Dette gir seg igjen utrykk i en stor lånebelastning per innbygger. Av storbyene har Tromsø den høyeste belåning per innbygger med rundt kroner i gjeld. Gjennomsnittet for landet er kroner i gjeld per innbygger. Dette er en utvikling som vil ta tid å snu. Kommunens låneportefølje vil kunne reduseres i den bebudede saken om omgjøring av kommunale barnehager til eget aksjeselskap. Saken ventes i løpet av våren Byrådsavdeling for helse og omsorg har i budsjettet for 2013 fått en rammeøkning på 22 millioner kroner. Dette er i seg selv ikke nok til å møte et økende behov for tjenesteproduksjon i avdelingen. Dersom dagens økning i tjenestebehov fortsetter vil avdelingen spise en stadig større andel av kommunens budsjett i årene som kommer. Byrådet vil derfor for 2013 varsle at det vil bli gjennomført større strukturelle endringer i denne byrådsavdelingen. Målsetningen med disse er å legge til rette for økt valgfrihet og en mer effektiv tjenesteproduksjon. Byrådet kommer til å følge de vedtatte prosedyrer og retningslinjer når det kommer til ansatte som berøres av omstillingen. På tross av en svært stram kommuneøkonomi foreslår byrået å satse på IT innenfor sektorene skole og helse. Byrådet foreslår også å styrke driftsrammen på skole. Dette kommer på toppen av investeringen på IKT-utstyr, der man foreslår å kjøpe inn opp mot nye PCer hvert år. Noe som betyr at alle 8. klassinger får hver sin pc, og at man i løpet av tre år vil ha full pc-dekning i ungdomsskolen. Byrådet vil påpeke at innkjøp av IT-utstyr ikke i seg selv er meningsfylt uten at man samtidig har klare pedagogiske målsetninger med bruken av utstyret, og vil derfor i løpet av våren 2013 legge frem en helhetlig plan for IKT-pedagogikk i skolen. Byrådet ser også en stadig økende bruk av 3

4 spesialundervisning i skolen. Dette er bekymringsverdig. Det varsles derfor at man i løpet av 2013 vil presentere en tiltaksplan som retter søkelyset mot tiltak som kan få ned denne ressursbruken. For å styrke og synliggjøre byrådets satsning på beredskap foreslås det å innføre en egen budsjettpost for dette tiltaket. For 2013 foreslår byrådet at det settes av kroner til dette formålet. Samferdsel er en prioritert oppgave for byrådet, derfor foreslår man å starte en gradvis opptrapping av veivedlikehold i planperioden, det er derfor satt inn to millioner kroner til oppgradering av veier i Byrådet opprettholder investeringstakten i økonomiplanperioden, men er bekymret for den økende lånegraden til kommunen. Det vil komme tiltak for å sikre tilgang på egenkapital ved nyinvesteringer, eksempelvis gjennom salg av kommunal eiendom. De stramme overføringene fra staten, samt bortfallet av utbyttet fra Troms Kraft gjør at byrådet i budsjettet for 2013 ikke har funnet rom for å redusere eiendomsskatten. Byrådet vil minne på at det i samarbeidserklæringen for den borgerlige alliansen står at denne skal gradvis bygges ned og fjernes på sikt. Erfaringene etter byggingen av Tromstun skole har gjort at byrådet har startet med et arbeid for å omorganisere kommunens arbeid med byggeprosjekter. Byrådet venter ikke at dette skal forsinke prosjektene vesentlig i forhold til oppsatt plan. Byrådet forventer oppstart på Templarheimen i 2013, anleggsstarten på Otium er satt til sensommeren Driftsbudsjettet for 2013 har en nettoramme på 3,54 milliarder kroner, en økning på rundt 0,15 milliarder kroner i forhold til 2012, mens investeringsbudsjettet i 2013 er på 427 millioner kroner. Totalt i perioden er investeringsprogrammet i overkant av 2,66 milliarder kroner. Rentenivået er fremdeles lavt, men det er forventet noe høyere rentenivå på sikt. Det er knyttet stor usikkerhet til konsekvensene av gjeldskrisen i Europa og hvordan redusert økonomisk vekst vil påvirke norsk økonomi og rentenivå de neste årene. Byrådet har i sitt budsjettforslag lagt til grunn en rentesats på tre prosent i 2013 og fire prosent i årene Byrådet viderefører konsernoverføringen fra Tromsø Parkering KF på tilsammen seks millioner kroner. Byrådet har lagt til grunn anslag fra statsbudsjettet når det gjelder lønnsoppgjøret for 2013, det vil si 4 prosent. 4

5 Byrådsavdeling for finans Under byrådsavdeling for finans sorterer enhetene Økonomi, Personal, Eiendom, Innfordring, Kemner, IT-senteret, Internservice og Fagrent. Avdelingen forholder seg til rammeområdene 1001, 1002, 2001 og Byrådsavdelingen for finans har derfor et hovedansvar for forvaltning av kommunens økonomi, herunder også et totalansvar for dens grunneiendommer, veier, parker og øvrig eiendomsmasse, samt arbeidsgiveransvaret for organisasjonens ansatte. Finansielle forutsetninger Om statsbudsjettet for 2012 ga stram kommuneøkonomi, så vil ikke 2013 bedre situasjonen. Utgifter til pålagte oppgaver stiger til dels vesentlig mer enn inntektene. Dette blir spesielt synlig når man regner med økningen i pensjonsutgiftene. Der hvor anslaget for de frie inntektene økte fra 2011 til 2012 med 170 millioner kroner, har staten for 2013 lagt inn kun 120 millioner kroner var et år som sendte sjokkbølger innover kommuneorganisasjonen. Uheldige omstendigheter påvirket økonomien svært negativt. Bortfallet av utbytte fra Troms Kraft AS var, og er fremdeles, en stor utfordring for kommunen. En stor andel av kommunens totaløkonomi er bundet til lønn og lovpålagt tjenesteproduksjon. Det sier seg selv at et årlig bortfall av 48 millioner kroner går rett på bunnlinjen. Dette er de siste 48 millioner kroner som skulle brukes til å iverksette ny politikk for å ytterligere øke tjenesteproduksjonen til nytte for innbyggerne i kommunen. Kommunestyret valgte å sette tæring etter næring, i forbindelse med revidert budsjett 2012, for å dempe de umiddelbare negative virkningene av TK-skandalen. Organisasjonen har lojalt fulgt opp dette. Ikke desto mindre er det fremdeles utfordringer innenfor enkelte rammeområder. Likevel vil finans kunne si at kommunen er i ferd med å få kontroll på økonomien, og det uten å måtte skyve problemet foran seg. Dette hadde ikke gått uten at hele organisasjonen trakk i samme retning. Slik budsjettet for 2013 er lagt opp blir dette et konsolideringenes år. Med unntak av på noen få områder, videreføres innsparingene i hovedsak slik de ble vedtatt i Kommunestyret inviteres i dette budsjettforslaget til å bruke 2013 for å få økonomien til å «sette seg», før det gjøres tyngre investeringer i årene utover for å møte ytterligere vekst. Dette må kommunen gjøre uten mye drahjelp fra en stat som legger stadig flere oppgaver på kommunen, uten at oppgavene er fullfinansierte. Arbeidsgiverpolitikk Det er opp mot mennesker som jobber i hel- og deltidsstillinger i organisasjonen. De ansatte er kommunens viktigste ressurs. Tromsø kommunes nye arbeidsgiverstrategi har vært arbeidet partssammensatt med over lengre tid og ligger til behandling i kommunestyret i desember Med utgangspunkt i den strategiske arbeidsgiverstrategien vil byrådet i 2013 arbeide med å fremme rekrutteringsplan, kompetanseplan og lønnspolitisk plan. Disse planene vil være utgangspunkt for ulike tiltaksplaner som seniorpolitisk plan og lærlingeplan. Samarbeidet med de ansattes organisasjoner går etter byrådets mening godt. Det er likevel ikke til å stikke under en stol at kommunen på enkelte områder gjør organisasjonsendringer som medfører tøffe tak. Tromsø kommune er god på omstillinger og har gode retningslinjer og prosedyrer. En utfordring framover vil være å finne alternative oppgaver til ansatte i og med at de fleste stillinger har 5

6 kompetansekrav. Det avholdes jevnlige møter på flere forskjellige kontaktflater mellom ledelsen, de ansattes organisasjoner og hovedverneombudet. Den borgerlige alliansen overtok pensjonskassesaken fra våre forgjengere. Slik signalisert i forrige budsjett og økonomiplan har byrådet ført frem en sak på denne. Kommunestyret har vedtatt at byrådet skal utrede egen pensjonskassen nærmere, med tanke på en mulig opprettelse av pensjonskasse med virkning fra 1. januar Nå er det svært vanskelig å si noe om fremtiden, men en foreløpig beregning tilsier at en egen pensjonskasse kunne spart kommunekassen for opp mot 20 millioner kroner årlig. I alle tilfeller vil dette bare bli litt av gevinsten. Det å ha en egen, men uavhengig, pensjonskasse i Tromsø vil selvsagt bringe kassen nærmere det enkelte medlem, samtidig som kommunen får full uttelling for det HMS-arbeidet kommunen gjør. I budsjettet ligger det inne en økning på en halv million kroner til «omstilling». Litt avhengig av tempoet på omstillingen, kan det være at byrådet må komme tilbake til saken. Det er vanskelig på forhånd å angi nøyaktig hvordan disse prosessene vil forløpe. Eiendom, forvaltning og drift Kommunen eier og drifter noe under kvadratmeter bygningsmasse. Selve driftsorganisasjonen er under endring, noe som er ventet på sikt vil frigi ressurser som kan settes inn i et bedre vedlikehold av kommunal eiendom. Byrådet vil før jul legge fram en sak til kommunestyret om et kommunalt eiendomsselskap, slik vedtatt i inneværende budsjettperiode. Likeledes vil byrådet legge frem en egen sak etter det som har vært omtalt som «Tromstun-skandalen». I denne saken vil byrådet foreslå for kommunestyret flere tiltak som skal bedre kontrollen på prosjekter i fremtiden. Tromsø vokser. Og det er ventet at denne veksten vil skyte fart ettersom petroleumsnæringene satser tyngre stadig lengre nord i landet. Kommunen er en viktig partner i å legge arealer til rette for å møte denne veksten på en offensiv måte. Budsjettet viser at kommunen har til hensikt å tilby markedet arealer for 80 millioner kroner i året. Samtidig skal kommunen kunne kjøpe arealer for 40 millioner kroner. Kommunen skal altså settes i stand til å ta en aktiv rolle i utvikling av arealer til vekst i innbyggertallet og hos næringslivet. Det er samtidig lagt inn midler for å utvikle prosjekter for bolig, næring og industri, dette både for å kunne påvirke prosjekter i den retning kommunen ønsker det, men også for å kunne få utløst mest mulig av verdistigningen på kommunale hender. Eierstyring Byrådet kommer til å fremme eierskapsmeldingen som ble bebudet i fjor. Her vil det fremgå at kommunen skal være en tydelig og målrettet eier i de ulike selskapene hvor kommunen har innskutt kapital. Kommunens representanter i de ulike selskapene skal være trygge på hva eieren forventer av dem. I denne meldingen vil det også komme forslag til hvordan arbeidet med eierstyring skal organiseres, hvordan utvelgelse av styremedlemmer og styrer skal foregå, m.m. Informasjonsteknologi Tidligere har IKT vært et anliggende for hver enkelt enhet i organisasjonen. Dette har fungert, men ikke godt nok. Det har blant annet medført et vell av forskjellige systemer som skal «snakke» med 6

7 hverandre. I 2013 vil de to store byrådsavdelingene Undervisning samt Helse og omsorg få dratt inn midler de tidligere har brukt på IT. Samtidig vil IT-senteret forestå den største IKT-satsingen i disse sektorene noen sinne. Dette investeringsprosjektet fordeler seg med om lag 11,7 millioner kroner til Undervisning og syv millioner kroner til Helse og omsorg. Dette vil bli videreført på om lag samme nivå utover i økonomiplanperioden. I tillegg til de umiddelbare og positive virkningene dette vil ha på sektorene, vil dette også medføre en effektiviseringsgevinst som på sikt kan munne ut i økt tjenesteproduksjon. Et eksempel her er at dersom kommunen ved bruk av velferdsteknologi kan gjøre det mulig for et menneske å bo ett år lengre i sitt eget hjem, vil det spare kommunekassen for kroner. Tromsø ønsker å være langt framme i sin bruk av utprøvd og velfungerende velferdsteknologi. I tillegg til å effektivisere tjenester, gi en opplevd høyere kvalitet, vil velferdsteknologien også kunne medføre at flere kan bo der de aller helst vil det hjemme. Kommunens IT-satsing i 2013 i kulepunkter Den digitale skolen i tall: Alle 8-klassinger får ny bærbar PC fra skolestart prosent PC-dekning for ungdomsskoleelevene fra 2015 Over 600 PC er skal hvert år skiftes ut i barneskolene 100 prosent trådløs dekning i alle Tromsøskolene fra 2014 Fast utskiftingsprogram for lærernes PC er Nærmere 200 digitale tavler vil monteres i skolene innen år 2016 Tung IT-satsing i helse- og omsorgssektoren 250 trygghetsalarmer skal byttes ut i 2013 Om lag 20 prosent av PC ene i sektoren skal byttes ut hvert år framover Oppgradering av IT-infrastrukturen i kommunens helsebygg fra 2013 Kommunen vil øke innsatsen for bruk av velferdsteknologi oppretter stilling for å planlegge bruk av slik Styrking av IT-infrastrukturen for å håndtere den økte satsingen Økning av nettverkets kapasitet Sikring av datalagringssystemene i kommunen Fornying av trådløst gjestenett i alle kommunale kontorer Forberede digitalt servicetorg i kommunen Nytt fibernett utenfor de bynære områdene i kommunen Nettet vil være ferdig utbygd i 2015 med fiber til alle husstander og næringsbygg i distrikts-tromsø 7

8 Byrådsavdeling for næring, kultur og idrett Byrådsavdelingen for næring, kultur og idrett omfatter totalt fire tjenesterammer. Følgende tjenesterammer ligger, helt eller delvis, under byrådsavdelingen for næring, kultur og idrett; 1002 administrasjon (Servicetorget), 2003 næring, kultur og idrett, 6003 Kirker og religiøse formål. Næring Byrådet ønsker en offensiv næringspolitikk som skal bidra til at det skapes flere bedrifter og nye arbeidsplasser i Tromsø. Tromsø har et stort vekstpotensiale innenfor flere områder som petroleum, informasjonsteknologi og biomaritim prospektering. Det har fra bedrifter og andre næringsaktører vært ytret sterke ønsker om større ansvar fra Tromsø kommune i koordinering av dette arbeidet. Per dags dato har Tromsø kommune kun én person som arbeider med næringsutvikling. Byrådet vil styrke kommunens arbeid med næringsutvikling med å opprette en ny stilling som næringsrådgiver. Dette gjøres innenfor egen ramme. Investeringer Det gjennomføres flere viktige satsninger for å gjennomføre byrådets offensive næringspolitikk. Tromsø Havn KF foreslår i sin økonomiplan at trinn 1 i Grøtsund industripark fullfinansieres. Dette er den viktigste investeringen i infrastruktur for utviklingen av petroleumsnæring i Tromsø. I byrådets forslag til investeringsbudsjett ligger det inne 3,5 millioner kroner til utvidelse av molo i Tromvika. Å legge til rette for utvikling av fiskerinæringa er viktig for nærings- og befolkningsutvikling i distriktene i Tromsø kommune. Næringsstrategier Byrådet vil i løpet av 2013 legge fram en petromaritim næringsplan, hvor det skisseres hvordan kommune skal posisjonere seg for at næringslivet i Tromsø skal få ta del av veksten i olje- og gassektoren. Byrådet vil komme tilbake til konsekvensene av skisserte tiltak, i kommunens økonomirapportering. Kultur, idrett og friluftsliv Tromsø har et kulturliv i utvikling, både i innhold og bredde. Det har stor betydning for innbyggernes opplevelser, livskvalitet og muligheter for utvikling. Byrådet vil på tross av begrensede økonomiske rammer, satse på å utvikle et godt kultur- og idrettstilbud hvor kommunens viktigste rolle er å være tilrettelegger for kunstnere, idrettsutøvere, mosjonister og ikke minst barn og unge. Et godt kultur- og idrettstilbud er et av de viktigste virkemiddelene for å gjøre Tromsø til en enda bedre og mer attraktiv by, der trivsel, opplevelser og livskvalitet står i sentrum. Templarheimen idrettspark Byrådet følger opp kommunestyrets vedtak i sak 179/12 og legger til rette for utviklingen av Templarheimen idrettspark. De samlete investeringene til svømmeanlegget og opprustning av Tromsøhallen er på 380 millioner kroner i planperioden. Dette vil være den viktigste investering i idrettsanlegg i Nord-Norge. Svømmeanlegget med 50-meters basseng vil også ha stor betydning for hele det kommunale tjenestetilbudet gjennom den lovpålagte svømmeopplæringen i grunnskolen og rehabiliteringstilbudet. Kulturbygg For første gang setter Tromsø kommune av midler til oppgradering av kulturbygg i Tromsø. Kommunens viktigste rolle som tilrettelegger er å ha gode arenaer for kultur. En rekke av kommunens kulturbygg har behov for store og små oppgraderinger. Blant annet Kulturhuset, Rådstua og Verdensteatret vil ha behov for oppgraderinger. En rekke andre bygg vil det også vurderes å gjøre oppgraderinger på. Det settes av 10 millioner kroner til formålet i 2013 og 20,5 millioner kroner i perioden

9 Den gamle brannstasjonen Byrådet har satt av investeringsmidler til en ombygging av den gamle brannstasjonen (jmf. k.sak 95/11) til Tvibit, Musikkens Hus og helsestasjonen for ungdom. Bygget vil gi et unikt tilbud til kommunens ungdom og til musikere i hele landsdelen. Det settes av 39,3 millioner kroner til dette i perioden Fritidsklubb på Tromstun skole I økonomiplanen er det satt av ,- kroner til drift av fritidsklubb på Tromstun skole. Det er per dags dato ikke noe ungdomsklubbtilbud i Tromsdalen. Dette er en viktig del av den nye skolen og tilbudet til bydelens barn og unge. Det er tidligere kjøpt inn utstyr til fritidsklubben og nå tilføres klubben driftsmidler. Frie institusjoner, frie kunstnere og frivillige lag og foreninger Norsk kulturliv har gjennom de siste ti årene opplevd en stadig sterkere institusjonalisering av kulturen i offentlig regi. Gjennom kulturavtaler har en stor del av kommunens tilskudd til kunst og kultur blitt kanalisert til de store offentlige institusjonene gjennom årlige budsjettøkninger. I Tromsø gjelder dette Hålogaland Teater og Nord-Norsk Opera- og Symfoniorkester. Byrådet mener at dette er viktige institusjoner og foreslår at tilskuddet økes i samsvar med føringene fra staten. Men i tillegg vil byrådet øke tilskuddene til frie institusjoner, frivillige lag, frie kunstnere og frivillige lag og foreninger. Disse har opplevd at de årlige tilskuddene fra kommunen har stått stille i en årrekke. Det er viktig politisk at det er et mangfold av kulturuttrykk og ikke minst at ressursene som ligger i frivilligheten belønnes og større grad brukes som en samfunnsressurs. Tiltaket finansieres innenfor egen ramme. Tur, trimstier, park og Tromsømarka Byrådet fortsetter og videreutvikler suksessen «Tromsømarka-prosjektet». Det årlige beløpet økes fra 3 til 5 millioner kroner i I tillegg foreslår byrådet nå å sette av årlige bevillinger på 2 millioner kroner til parker og plasser, samt at beløpet til nærmiljø/lekeplasser økes fra 1 til 3 millioner kroner. Byrådet ønsker at man i løpet av 2013 får samlokalisert Ishavskysten friluftsråd på rådhuset sammen med alle de som jobber med friluftsliv i Tromsø kommune. Sjakk-OL Sjakk-OL skal arrangeres i Tromsø i Arrangementet har en forventet kostnad på 125 millioner kroner. Stortinget har bevilget 75 millioner kroner. De resterende 50 millioner kroner må finansieres av sponsorer og andre offentlige myndigheter. Tromsø kommune eier 90 prosent av selskapet. Byrådet foreslår at Sjakk-OL bevilges 1,5 millioner kroner i 2013 og Det beregnes i tillegg at Tromsø kommune årlig bidrar med tjenester til selskapet til en verdi av 0,5 millioner kroner. Kirker og tros- og livsynssamfunn Byrådet foreslår at Kirkelig Fellesråd får en økning tilsvarende forventet prisvekst på kommunale varer og tjenester på 1,9 prosent. Øvrige detaljer ligger i 6003-rammen. 9

10 Byrådsavdeling for utdanning Byrådsavdeling for utdanning består av samtlige resultatenheter innenfor skole- og barnehagesektoren inklusiv Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og voksenopplæringen, samt Barneverntjenesten, Forebyggende helsetjenester og Flyktningetjenesten. Hovedtrekk for byrådsavdelingen og prioriteringer for I 2012 budsjettet måtte byrådsavdeling for utdanning, i likhet med resten av kommunen, styre ned driftsnivået for å bidra til å senke kommunens samlede forbruk slik at vi ved utgangen av 2013 kunne levere et budsjett i balanse. Kun en måned inn i 2012 kom beskjeden om at utbyttet fra Troms Kraft falt bort, hvilket medførte ytterligere prioriteringsrunder i avdelingen. På tross av til dels store reduksjoner i blant annet skole, er tilbakemeldingene fra enhetene at det har gått greit i 2012, vel og merke med konsekvenser for driftsnivået i skolene. Tilbakemeldingene byrådet har fått fra enhetene i form av økonomirapporteringer og andre kontaktflater er tatt med i betraktning når vi nå har prioritert rammene for Forebyggende helsetjenester: Innenfor forebyggende helsetjenester prioriterer byrådet å videreføre økningen på kroner som skal bidra til opptrappingen av helsetjenester for barn og unge, inkludert tilskudd til ungdomshelsestasjonen på Tvibit. Byrådet ønsker med dette å opprettholde sitt løfte til byens befolkning om at skolehelsetjenesten i kommunen skal styrkes. Byrådet mener at den planlagte åpne barnehagen/familiens hus i Tromsdalen skal utsettes frem til nye Otium står ferdig. Bakgrunnen for dette er en helhetsvurdering omkring hvordan vi skal gi et best mulig tilbud til brukerne av tjenesten. En samlokalisering innenfor helse og velferdsordningen på Otiumtomten vil utløse betydelige synergier innenfor tverr-faglig arbeid. Sentrum helsestasjon som i dag er lokalisert i lite hensiktsmessige lokaler i Torgsenteret skal i løpet av 2013 finne nye lokaler og det påregnes ekstrautgifter på kroner som må hentes innenfor eksisterende ramme. Det er lagt inn et rammekutt på enheten tilsvarende kroner dette vil bli dekket innenfor enhetens ramme og forventes ikke å begrense dens evne til å yte et like godt tilbud til kommunens innbyggere som i Barnevernet: Barnevernet har de siste årene opplevd en markant økning i antall saker, i sær med hensyn til bekymringsmeldinger, undersøkelser og omsorgsovertakelser. Denne utviklingen har i tillegg til de sosiale implikasjonene også økonomiske implikasjoner for kommunen. Barnevernet ble i økonomirapport 1 og 2 styrket med totalt 14 millioner av merforbruket på 15,5 millioner kroner for å dekke enhetens økte kostnader i forbindelse med den overnevnte utviklingen. Denne styrkningen blir videreført i 2013 og følgelig er barnevernets ramme økt med 14 millioner sett i sammenheng med fjorårets økonomiplan. Det forventes fra byrådets side at barnevernet i årene som kommer retter et særlig fokus på økonomi, deriblant med sikte på å utvikle mer presise prognostiseringsverktøy, slik at man i større grad kan forutse de reelle kostnadene forbundet med vern av barn i kommunen. 10

11 Likevel er det med bekymring byrådet ser at det fra statlig hold, gjennom forslag til ny lov om barnevern, legges opp til økte egenandeler for bruk av tjenester i regi av statlig barnevern. Byrådet vil følge med utviklingen her, og om nødvendig justere barnevernets rammer for å imøtekomme eventuelle økte kostnader som følge av dette. Barnehager: De kommunale og private barnehagene tilføres i 2013 til sammen 22,3 millioner kroner. Herunder er det lagt inn 10,3 millioner kroner for å finansiere 42 nye barnehageplasser, som skal bidra til at kommunen også i 2013 kan garantere full barnehagedekning for kommunens småbarnsfamilier. Byrådet ønsker en mest mulig forutsigbar utvikling av barnehagene i Tromsø og har derfor, slik skissert i økonomiplan , utarbeidet en behovsplan for barnehageutbygging i kommunen. Denne skisserer kommunens langsiktige barnehagebehov og vil gjøre det enklere for kommunen å justere antall barnehageplasser i henhold til prognostisert behov fra år til år. Videre er det lagt inn 2 millioner kroner for å dekke helårseffekten av den nyåpnede Kvamstykket barnehage til glede for byens befolkning. Utover dette er det lagt inn 11 millioner kroner til kompensasjon for lønnsoppgjørene i de ikkekommunale barnehagene, samt en million kroner for å dekke likebehandling mellom ikke-kommunale og kommunale barnehager. I investeringsbudsjettet er det lagt in midler til bygging av to barnehager; ny barnehage for barn med funksjonshemninger og ny barnehage på Sommarøy. Dette blir de to siste barnehagene i Tromsø kommune som blir bygget i kommunal regi. Byrådet legger til grunn at det i kommende periode ikke vil bli bygget flere barnehager i kommunale regi. Snarere vil vi invitere private aktører til å bygge og drifte disse, og således bidra til å flate ut kommunens låneopptak. Likevel vil byrådet åpne for at barnehager for barn med store hjelpebehov og enkelte distriktsbarnehager bygges og driftes i kommunal regi. I henhold til vedtaket i økonomiplan 2012 har byrådet igangsatt utredning av muligheten for å overføre den kommunale barnehageporteføljen til et kommunalt eiet AS. Denne utredningen vil være ferdigstilt innen utgangen av februar Dersom utredningen viser at det foreligger signifikante økonomiske og kvalitative effekter av en slik omorganisering, vil dette påkreve en budsjettregulering tidlig i Grunnskole: I 2012 ble den delen av skolenes budsjetter som går til drift redusert med en tredjedel, noe som utgjorde en samlet reduksjon på 10 millioner kroner, om lag 1,6 prosent av skolens totalramme. Byrådet har fulgt utviklingen i skolen nøye i løpet av året som har gått. Tilbakemeldingene er at skolene har måttet styre ned aktivitetsnivået i forbindelse med aktiviteter som ikke er direkte forbundet med undervisning. I 2013 øker byrådet investeringene i kunnskap med til sammen 20,4 millioner kroner. Disse er fordelt på drifts og investeringskostnader. De neste årene vil Tromsø kommune investere 11,7 millioner kroner årlig til innkjøp av datamaskiner og dertilhørende infrastruktur i Tromsøskolen. Dette er den største satsningen som noen sinne er gjort på IT-siden i Tromsø kommune. Byrådets satsning på IKT i skolen vil bidra til full dekning av 11

12 elevpcer i ungdomsskolen og god dekning i form av klasseromsett i barneskolen. I tillegg skal det finansieres full dekning for alle kommunens lærere. Tidligere har skolene selv vært ansvarlig for å kjøpe inn datamaskiner over driftsbudsjettene sine, nå blir dette sentralisert og følgelig blir store kostnader løftet ut av driftsbudsjettene noe som vil frigjøre ressurser lokalt på hver enkelt skole. Byrådet vil i løpet av første halvår legge frem en strategi for IKT-pedagogikk i Tromsøskolen, for å påse at IKT-satsningen også blir fylt med strategisk innhold, for slik å optimalisere elevenes læringsutbytte når vi nå ruster opp til å bli landets mest moderne skole. I forlengelse av dette ønsker byrådet også å heve lærernes kompetanse innen basisfagene. I 2013 settes det av halvannen millioner kroner til etter- og videreutdanning av lærere. Byrådet har nylig kartlagt utdanningsnivået til lærere ansatt i Tromsø kommune, og vil med bakgrunn i denne informasjonen sentralisere organiseringen av EVU i kommunen. På denne måten kan vi, med bakgrunn i en helhetlig oversikt over kompetanseprofilen til hver enkelt skole, prioritere ressursene dit de gir mest effekt på det samlede kompetansenivået blant lærerne våre. Ved å organisere og finansiere dette fra sentralt hold løftes ytterligere kostnader som tidligere ble dekket over skolenes driftsbudsjetter ut fra skolene og frigjør ressurser ute i enhetene. I tillegg til å løfte disse kostnadene ut av skolenes budsjetter styrker byrådet, i årets budsjett, skolenes driftsbudsjetter med fire millioner kroner. Alene utgjør disse fire millionene 480 kroner per elev i underkant av halvparten av fjorårets reduksjon. Ser man denne direkte økningen i form av økte driftsbudsjetter i sammenheng med de indirekte økningene der byrådet løfter 13,2 millioner kroner ut av skolenes budsjetter, styrkes skolen med 2060 kroner per elev. Der man i 2011 brukte 3000 kroner per elev, legger byrådet nå opp til at man skal bruke kroner per elev i Altså er ikke reduksjonene i 2012 bare reversert, men det er også lagt opp til å bruke mer penger på skole i Tromsø kommune enn noen sinne tidligere. Byrådet legger opp til å videreføre satsingen på dysleksivennlig skole, og legger inn tilskuddet på kroner for å kunne tilby enda flere lærere økt kompetanse på hvordan å bidra til å forenkle skolehverdagen til elever med dysleksi som en fast post i budsjettet. Universitetsskoleprosjektet er et viktig samarbeid mellom universitetet og kommunen som utløser positive synergier både for studentene som deltar og skolene som tar i mot studentene. Byrådet foreslår i årets budsjett å øke tilskuddet til universitetsskoleprosjektet med kroner, slik at den samlede satsningen på dette viktige prosjektet er på kroner i året. Byrådet ønsker å gjøre en ekstra innsats i forbindelse med tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi ser at det i Tromsø kommune brukes langt mer ressurser på spesialundervisning enn det som er tilfellet i sammenlignbare kommuner. Byrådet arbeider for at Tromsø kommune skal bli nasjonal pilotkommune for ny og bedre organisering av spesialundervisningen, der vi satser tungt på lesing, skriving og regning i 1-4 trinn for å sikre at elevene har solide grunnkunnskaper så tidlig som mulig i skoleløpet. Byrådet vil arbeide for å skaffe ekstern finansiering til dette prosjektet i løpet av førte halvår I forlengelse av dette styrker byrådet i 2013 PPT med ett årsverk. PPT har det siste året merket økt pågang og økt saksmengde, samtidig som de går stadig tidligere inn i saker. For å opprettholde PPTs sentrale rolle i forbindelse med tidlig innsats for elever med særskilte behov legger byrådet opp til at PPT skal styrkes med en stilling i

13 I årets budsjett settes det av kroner til deltakelse i prosjektet «Sjakk i skolen» som Sjakk OL 2014 har tatt initiativ til. Prosjektet baseres på spillet sjakk som er en inkluderende aktivitet hvor alle kan delta og som trener blant annet konsentrasjonsevnen og matematikkferdighetene til elevene. Forskning viser at barn som spiller sjakk over tid får stimulert evnen til kreativ og analytisk tenkning. Erfaringene fra dette prosjektet vil bli brukt i forbindelse med kommunens arbeid med spesialundervisning. I statsbudsjettet ble Tromsø kommune tildelt 10 lærerstillinger i ungdomsskolen for å styrke lærertettheten i skolen. Disse stillingene vil kommunen søke departementet om og fordele slik skissert i tildelingsbrevet. Sommerlyst skole og Brensholmen skole ligger som i fjor inne i investeringsbudsjettet. Disse skolene vil bli de aller første skolene som bygges etter prinsippene som er lagt i «Kunnskapsskoledokumentet». Det skal i perioden frem mot 2016 investeres 446 millioner kroner i nye skolebygg. Flyktningtjenesten: Flyktningtjenesten fortsetter nivået på sin tjenesteproduksjon (både innad i enheten og internkjøp fra andre kommunale faginstanser) i kommende år. Driftsenheten holdes på samme nivå, den kommunale organiseringen opprettholdes og volumet i mottak holdes mer eller mindre konstant. Enhetens økonomiske hovedprinsipp; selvfinansiering og regnskapsbalanse, videreføres også. 13

14 Byrådsavdeling for helse og omsorg Byrådsavdelingen for helse og omsorg omfatter hele tjenesterammen pleie- og omsorgstjenester, tjenesterammen sosiale tjenester/forebygging/rus (med unntak av Flyktningetjenesten), tjenesterammen kommunehelsetjenester (med unntak av Forebyggende helsetjenester) og deler av tjenesterammen bygg, eiendomsdrift og boligtjenester. Enhetene som sorterer under byrådsavdelingen for helse og omsorg er seks områdeenheter i hjemmebaserte tjenester, fem sykehjem, Tildelingskontoret, ReHabiliteringstjenesten, Allmennlegetjenesten, Rus- og psykiatritjenesten, Boligkontoret, NAV Tromsø og Mortensnes sentralkjøkken. Innledning Byrådet vil arbeide for et godt omsorgstilbud i Tromsø. Vi har som målsetning at Tromsø kommune skal ha full dekning av sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Kvalitet skal være det viktigste kriteriet i omsorgen. Hvem som leverer en tjeneste er underordnet så lenge tjenesten leveres med god kvalitet. Byrådet er positiv til at både frivillige og ideelle organisasjoner samt private helsebedrifter kan være tilbydere. Kommunen skal ha ansvar for tildeling av tjenester, finansiering og kvalitetssikring, men alle gode krefter i samfunnet skal slippes til for å møte fremtidens omsorgsutfordringer og brukerne skal sikres større valgfrihet. Utfordringer for byrådsavdelingen Den forventede demografiske utviklingen viser at aldersgruppen mellom 67 og 79 år vil vokse mest, og etter hvert vil også gruppen eldre over 80 år øke betydelig. Veksten i antall eldre og økende antall personer med demens betyr at flere eldre vil ha behov for helse- og omsorgstjenester i fremtiden. Økning i nye yngre brukergrupper generer også økt behov for tjenester, blant annet barn og unge med utviklingsforstyrrelser og/eller psykiske lidelser. Flere unge overlever ulykker og vil trenge rehabilitering (fysioterapi/ergoterapi). Lavere barnedødelighet fører til at flere barn overlever med større funksjonshemminger. Behovene innenfor helse- og omsorgssektoren er altså sterkt økende. Samtidig er det knapphet på helse- og sosialpersonell. Det er også en stor utfordring å ha økonomi til å møte de økte behovene. Tromsø kommune er av staten ikke gitt tilstrekkelige økonomiske rammer til å møte det økte behovet for tjenesteproduksjon innen helse- og omsorgssektoren. Byrådet ser derfor nødvendigheten av å tenke nytt for å kunne møte den fremtidige veksten. Byrådet ser også med bekymring på gjennomføringen, og utvidelsen, av samhandlingsreformen. For 2012 er det foreløpig estimert at reformen er underfinansiert med rundt seks millioner kroner. I tillegg til dette kommer et vesentlig bruk av administrative ressurser i byrådsavdelingen for helse og omsorg for å følge opp og tilrettelegge for reformen. Byrådet mener at regjeringen bør gi kompensasjon for merkostnadene. 14

15 Hovedprioriteringer i 2013 Byrådet vil gjennomføre strukturelle endringer som er ment å gi besparelser. På denne måten ønsker byrådet å sette Tromsø kommune i stand til å møte de fremtidige utfordringene. Det er også et mål å sikre økt valgfrihet. Konkurranseutsetting Tidlig i 2013 vil det bli igangsatt utredning av konkurranseutsetting av hjemmetjenesten. Byrådet forventer at dette vil kunne gi en økonomisk besparelse på sikt, samtidig som det sikrer kvalitet og valgfrihet for brukerne. Ny organisering Dagens organisering av helse- og omsorgssektoren i Tromsø er om lag ti år gammel. Byrådet har i høst igangsatt et prosjekt som skal utrede fremtidig drifts- og organisasjonsmodell. Dette vil kunne gi besparelser. Byrådet ønsker også en ny gjennomgang av turnusordningene og deltidsproblematikken i sektoren. Velferdsteknologi Det er høsten 2012 satt i gang et velferdsteknologiprosjekt med egen stilling. Byrådet skal i prosjektet se på hvordan nye teknologiske løsninger kan implementeres i Tromsø kommune. Slike løsninger skal bidra til at folk kan bo lengre hjemme. Byrådet forventer at dette vil kunne gi store besparelser på lang sikt. Bruk av trygghetsalarm og sensorteknologi kan utsette behovet for institusjonsplass. For eksempel vil ett års utsettelse kunne gi en besparelse per bruker på rundt kroner (sykehjemsplass per år, minus hjemmetjeneste og teknologikostnader). Byrådet mener dette vil være et vesentlig bidrag til å drive kommunen smartere og mer fremtidsrettet. Hverdagsrehabilitering Gjennom intensiv rehabilitering og opptrening i hjemmet over en kort periode vil brukeren kunne klare seg selv, med mindre behov for tjenester. Erfaringer fra Danmark og Sverige viser at dette har gitt store besparelser i hjemmetjenesten. Gjennom konkurranseutsetting, ny organisering og implementering av tiltak som fører til at folk kan bo lengre hjemme, som velferdsteknologi og hjemmerehabilitering, skal vi sette kommunen i stand til å møte de økte behovene innen sektoren. Konkurranseutsetting Byrådsavdelingen for helse og omsorg jobber i dag med konkurranseutsetting innen følgende områder: Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Matproduksjon for pleie- og omsorgstjenesten Krisesentertilbud Omsorgsboliger for rusmisbrukere Transporttjeneste til dagsenter Frivillig og ideell sektor 15

16 Byrådet anerkjenner det gode arbeidet som drives av frivillige og ideelle organisasjoner. Disse fungerer som et viktig supplement til de kommunale tjenestene, og byrådet ønsker å takke for innsatsen som gjøres for de svakeste. Byrådet har funnet rom for å øke tilskuddet til Fontenehuset. I 2012 fikk Fontenehuset et tilskudd på kroner. Byrådet bevilger ytterligere kroner, slik at tilskuddet i 2013 blir 1,150 millioner kroner. Også BrukerBasen vil bli videreført. Dette er et bo- og oppfølgingstiltak for personer som kommer ut fra rusinstitusjon eller fengsel og som ønsker en rusfri tilværelse Driften er i 2012 sikret over budsjettet til Rus- og psykiatritjenesten. Gjennom statlige tilskudd som nå er innlemmet i rammeoverføringen, samt omdisponering innenfor sosialtjenesterammen, har byrådet satt av 1,4 millioner kroner til drift av BrukerBasen. Byrådet ønsker at BrukerBasen skal være et fullt ut brukerstyrt tiltak. Rammekutt nedstyring Det ligger totalt for byrådsavdelingen rammekutt i 2013 på 14,4 millioner kroner. Kompensasjon for lønnsoppgjør gis kun for faste årsverk. Dette er tilført tjenesterammene. Men byrådsavdelingen for helse og omsorg har en vikarandel på over 30 prosent og får ikke kompensert økte lønnskostnader for denne delen av de ansatte. Dette er beregnet til syv millioner kroner. Byrådet vil se nærmere på denne problematikken. Det vil også bli arbeidet videre med å se på tiltak som kan øke andelen faste årsverk i avdelingen. Det er totalt behov for å effektivisere/nedstyre med 21,4 millioner kroner. Byrådet vil igangsette prosess med nedstyring/innsparing i byrådsavdelingen for helse og omsorg. Dette er det første budsjett uten utbytte fra Troms Kraft AS, og dette gjør utfordringene spesielt merkbare. Investeringer Byrådet har i investeringsbudsjettet valgt å prioritere følgende investeringer under byrådsavdelingen for helse og omsorg: Rammen for startlån er økt betydelig i Byrådet foreslår å videreføre rammen i økonomiplanperioden: Hardbrukshus Forsterket bolig for personer uten boevne. Dette gjelder utagerende personer som sliter med en kombinasjon av rus og psykiske lidelser. Boligene tåler hard bruk og stor slitasje. Bygg helse og omsorg Otium Et av de største prosjektene byrådet gjennomfører denne perioden er nye Otium bo- og velferdssenter. Det som har ligget inne i tidligere økonomiplaner ville gitt kun drøyt 60 16

17 plasser. Byrådet planlegger 127 plasser et betydelig større prosjekt. Det er lagt inn ekstra midler i investeringsbudsjettet i forhold til ny dimensjonering. Otium bo- og velferdssenter vurderes realisert gjennom bruk av OPS (offentlig-privat samarbeid). Anleggsstart planlegges sensommer Startlån Formålet med startlån er å gi økonomisk vanskeligstilte en inngangsmulighet til boligmarkedet. Da byrådet overtok var rammen for startlån 70 millioner. I løpet av 2012 har rammen blitt økt til 210 millioner. Denne rammen videreføres i økonomiplanperioden. Sterk IT-satsing i byrådsavdelingen for helse og omsorg Byrådet gjennomfører nå den største IT-satsingen noensinne. Innen byrådsavdelingen for helse og omsorg satses det for totalt syv millioner kroner i Følgende tiltak skal gjennomføres: 250 trygghetsalarmer skal byttes ut i 2013 Om lag 20 prosent av PCene i sektoren skal byttes ut hvert år fremover Oppgradering av IT-infrastrukturen i kommunens helsebygg fra 2013 Kommunen vil øke innsatsen for bruk av velferdsteknologi det er opprettet en prosjektstilling som skal jobbe med dette Satsingen på IT og velferdsteknologi innen pleie- og omsorgssektoren har to hovedformål. For det første å legge til rette for at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig hjemme så lenge som mulig gjennom teknologistøtte som en del av det totale tjenestetilbudet. For det annet å legge til rette med god infrastruktur på datanettverk, oppdatert maskinvare og effektive datasystemer for at våre ansatte skal kunne realisere gevinster av økt digitalisering. Gjennom tilrettelegging av IT-infrastruktur og helhetlige digitale systemer som støtter rutinene innen planlegging, drift og elektronisk samhandling, vil man på sikt oppnå gevinster i form av redusert tidsbruk til administrasjon og dokumentasjon i tjenesten. Gode IT-løsninger er en nøkkel i effektivisering av arbeidsprosesser for å frigjøre mer tid til direkte brukerrettede tjenester. 17

18 Byrådsavdeling for byutvikling Byrådsavdeling for byutvikling består av enhetene Bydrift, Byutvikling, Brann og redning og Vann og avløp, og omfatter tjenesterammene fysisk planlegging og tilrettelegging, forebygging/beredskap brann og ulykker, Samferdsel og Vann og avløp. Hovedtrekk Byrådets budsjett for 2013 preges fortsatt av konsolidering og stramme rammer for avdelingen. En by i stor vekst og spennende utvikling medfører større press på planforvaltning og tekniske driftstjenester. Med stadig tyngre krav i plan- og bygningsloven og positive vekstprognoser er utfordringen utfordring å sikre kapasitet til å ivareta hurtige prosesser i overordnet og detaljert planlegging. Samtidig medfører byveksten større behov for vedlikehold av kommunal infrastruktur for flyt i transportsystemet. Med planstrategien som instrument er det lagt opp til en tydelig prioritering og rasjonalisering av planverket for å konsentrere oppmerksomheten rundt vekstutfordringene, samt skape et transparent og oversiktlig planverk i økonomiplanperioden. Blant de overordnede plangrepene som tas opp i 2013 er revideringen av kommuneplanen. Planstrategiens kunnskapsgrunnlag og kommunens utfordringer i forhold til boligbygging og infrastruktur er hovedårsakene til revidering av kommuneplanens samfunns- og arealdel. Byrådet følger også opp økonomiplanvedtakene 19 og 22 fra 2012 for å dimensjonere og strukturere drift og forvaltning av de tekniske tjenestene til en mer effektiv og fremtidsrettet byutviklingsavdeling. Ressursene til dette arbeidet ble gitt i revidert budsjett for 2012 og fortsetter også i Prosjektet vil være en kritisk suksessfaktor for å skape en bærekraftig forvaltning- og drift av kommunens tekniske tjenester. Hovedutfordringen i planperioden er fortsatt å tilpasse aktivitets- og tjenestetilbudene til lave rammer. Tilrettelegging av målrettede tiltak, fokus på utgiftsnivået, prioritering innenfor de økonomiske rammene, og samtidig opprettholde et kvalitativt godt tjenestetilbud er avgjørende. Hovedfokuset ligger på de lovpålagte oppgavene og nøkternhet skal være det førende prinsipp. Opptrapping samferdsel drift og investeringer Til tross for begrensede driftsrammer, starter byrådet en opptrapping av samferdselssatsingen. Det bevilges to millioner kroner til oppgradering av veier på driftsrammen, samt 12 millioner kroner på investeringsramme 7002 Fysisk planlegging og tilrettelegging. Den løpende bevilgningen til oppgradering av veier foreslås altså økt fra 10 millioner kroner per år til 12 millioner kroner i 2013, og 69,5 millioner kroner for fireårsperioden. Samtidig satses det ytterligere på trafikksikkerhet og sikker skolevei. Byrådet foreslår å bevilge 4 millioner kroner til trafikksikring som vil bedre blant annet skilting, trafikklys og overganger. Tromsdalen (TUIL arena, Tromsdalen camping og adkomst kirkegården) Byrådet legger inn vei og bru i tilknytning til Tromsdalen camping, TUIL arena og Elvestrand kirkegård, for et skikkelig samferdselsløft i bydelen og oppgradering av knutepunkt for campingturisme, idrett og friluftsliv. Byrådet bevilger 20 millioner kroner til investeringsprosjektet i 18

19 økonomiplanperioden, hvor også NVE forventes å bidra i forbindelse med flomsikringstiltakene i området. Storgatbakken-Hansjordnesbukta Veistrekningen mellom Storgatbakken og Hansjordnesbukta er veldig dårlig forfatning, og med høy trafikkfrekvens legges det opp til et oppgraderingsløft på strekningen i forbindelse med. Tiltaket gjøres i forbindelse med VA-oppgraderinger på strekningen. Utfartsparkeringer For å lette innbyggernes tilgang til de mest benyttede bynære utfartsområdene, bevilges det i planperioden en årlig bevilgning på en million kroner til opparbeidelse av utfartsparkeringsplasser. Trafikksikkerhet/Trygg skolevei En by i vekst og større frekvenser i trafikken, øker behovet for trafikksikkerhetstiltak. Byrådet er veldig opptatt av at barn og unge skal kunne ferdes trygt til skolen og foreslår derfor å øke innsatsen fra 2012 på en million kroner til fire millioner kroner i I økonomiplanperioden skal det investeres til sammen 16 millioner kroner i trygg skolevei og trafikksikkerhetstiltak. Prosjekter Sykkelbyprosjektet videreføres med tre millioner kroner for 2013 og til sammen ni millioner kroner i økonomiplanperioden. Tromsøpakke 3 sørger for igangsetting av tiltak på Stakkevollveien som skal styrke aksen Breivika-Sentrum for kollektiv, gang- og sykkel. Prosjektet ligger inne med 23 millioner kroner i økonomiplanperioden. Byutvikling Byutvikling utfører alt av kommunens saksbehandling etter plan- og bygningsloven, matrikkelloven og lov om eierseksjonering. Enheten er videre kommunens saksansvarlige i forhold til transportplanlegging og trafikkregulering/trafikksikkerhet. I tillegg forvalter enheten kommunens kartverk og koordinerer kommunenes GIS-arbeid. Byutviklingsenheten vil i 2013 ha det koordinerende arbeidet med oppfølgingen av planstrategien. Oppstart av kommuneplanarbeidet vil derfor prege ressursbehovet i Byrådet har i planstrategien lagt opp til en helhetlig revidering av kommuneplanen som skal bidra til en mer samordnet areal -og transportpolitikk. I tillegg til kommuneplanens samfunns- og arealdel vil en ny integrert samferdselsplan se dagens lys. Byrådet har tatt tak i overordnet planlegging og sørget for å effektivisere planarbeidet. Kommunens planstrategi legger opp til et mer komprimert og oversiktlig planverk med tydelige prioriteringer og en halvering av gjeldende planer. Blant viktig planarbeid som startes opp i 2013 er revidering av kommuneplanens arealdel. Arealplanen er plattformen for kommunens verdiskapning og skal sørge for forutsigbar og langsiktig tilrettelegging for næringsliv og folk flest. Revideringen av arealplanen vil bli preget av byrådets ja-holdning for å skape større fortgang i boligbyggingen. 19

20 Områdeplaner under arbeid er Langnes handelspark og Tromsdalen Otium/bruhodet. I tillegg krever oppfølgingen av nåværende kommuneplan områderegulering for strekningen Skjelnan-Movika og Berg. Prosessene med reguleringer i sørbyen vil også prioriteres for å få til klyngen av forskning og kunnskapsintensiv næringsvirksomhet i sentrumsområdet. Det vil også ses nærmere på andre områder med tanke på områdereguleringer i 2013, blant annet universitets- og sykehusområdet i Breivika. Brann og redning Enheten har et stort ansvar for kommunens beredskapsarbeid og har ansvaret for at bynære områder og distriktet har en trygg og forsvarlig tjeneste. Byrådet er opptatt av at trygghet, beredskap og forebygging er nødvendig dimensjonert, og viderefører budsjettøkningen fra Økonomirapport 2-12 på kroner. I budsjettet for 2013 foreslår byrådet å bevilge 2,8 millioner kroner til investering i ny brannbil. Bydrift Den langsiktige økonomiske hovedutfordringen i samferdselssektoren er det store etterslepet som skyldes gradvis forfall de siste år. Parkmessige anlegg er også i forfall. Forfallet er i egen utredning fremlagt for kommunestyret samlet anslått til nærmere 500 millioner kroner. Den kortsiktige utfordringen er at de faste utgiftene, overskrider årsbudsjettet. Da er det lite rom for mer uforutsigbare forhold og variable utgifter som for eksempel bortkjøring av snø. Utfordringene skyldes at det ikke er blitt bevilget drift- og vedlikeholdsmidler til nye tiltak i sektoren, og at prisøkningen i sektoren ofte er betydelig høyere enn kommunal deflator. Vintervedlikeholdet binder opp mesteparten av driften, og det vil også i 2013 fokuseres på å opprettholde tilstrekkelig kvalitet i kollektivtraseene. Det vil i 2013 holdes jevnere dialog med bussoperatøren for å ta hensyn til de mest problematiske punktene i busstraseene. Bydrift har arbeidet aktivt og godt med effektivisering og startet med å se på intern organisering. Byrådet er av den oppfatning at de tekniske drifts -og forvaltningstjenestene ikke er hensiktsmessig strukturert for en effektiv og fremtidsrettet samferdsels- og infrastrukturforvaltning. Prosessen med å gjennomgå de tekniske tjenestene, samt gjøre bydrift til en fremtidsrettet driftsenhet for kommunen er i gang. Potensialet for mer effektiv og strømlinjeformet samferdselsforvaltning og drift er stor, og vil kunne bidra til stordriftsfordeler og større tjenesteproduksjon. I dag er ikke kommunen i nærheten av å utnytte sitt stordriftspotensial. Ingen privat aktør hadde latt være å utnytte det samme til det ytterste for å klare seg i konkurransen. Byrådet vil jobbe videre i 2013 for å gjøre samferdselsdriften og forvaltningen enda bedre, blant annet med å bevilge to millioner kroner på oppgradering av vei. Vann og avløp Vann og avløp har ansvaret for Tromsø kommunes vannforsyning og avløpsbehandling, og er kommunens viktigste næringsmiddelbedrift. Resultatenheten er organisert i to driftsavdelinger (Drift vann og Drift avløp), samt Plan- og utbyggingsavdeling. Hovedoppgaven for Vann og avløp i Tromsø er å tilrettelegge for robust kritisk infrastruktur etter hvert som byen vokser. I 2013 fortsetter prosessen med etablering av høydebasseng nord på Tromsøya, omlegging av hovednettet med blant annet ny ledning i Sandnessundet(Kystverket) som følge av mudring i hovedfarleden. De videre utfordringene er etablering av hovedvannledninger over til Kroken og Tønsnes, i tillegg til etablering av et vannfordelingspunkt nord på Tromsøya. 20

21 Det viktigste saneringsområdet på avløpssiden vil i økonomiplanperioden være Mortensnes/Sjømannsbyen. I 2013 startes også planleggingen av overføring av avløpet fra Selnes til Langnes renseanlegg. For distriktene vil fortsatt oppfølging av spredt avløp skje og det vil bli bygd renseanlegg på de gjenstående kommunale utslipp. Implementering av nytt driftsovervåkningsanlegg på Vann og avløp vil skje i Dette gir et oppgradert verktøy for bedre varsling av hendelser. Tilnærmet alle slamavskillere i kommunen er nå kontrollert, tilstandsvurdert og posisjonsbestemt. Oppfølgingsarbeidet med pålegg og oppfølging av utbedringer er meget ressurskrevende, og vil pågå i flere år fremover. 21

22 Byrådets forslag til vedtak av årsbudsjett for 2013 og økonomiplan for Skattøret for 2013 fastsettes til høyeste lovlige sats i henhold til Stortingets vedtak. 2. Utskriving av eiendomsskatt for Det utskrives eiendomsskatt på alle eiendommer i hele Tromsø kommune. Eiendomsskatten for 2013 skrives ut med skattesats 3,4 promille for boligeiendommer og 5,4 promille for alle andre typer eiendommer. Bunnfradrag for godkjente boenheter settes til kr ,-. Etter eigedomsskattelova 7a skal det innvilges fritak for eiendomsskatt for så vidt gjelder private barnehager og skoler, som ikke driver på kommersielt grunnlag. Videre kan eiendommer som eies av stiftelser eller organisasjoner som ivaretar kommunens gavn eller tarv og som ikke driver på kommersielt grunnlag, herunder idrettsanlegg som er åpne for alle, av kommunestyret innvilges fritak for eiendomsskatt. Eiendomsskatt og kommunale eiendomsavgifter forfaller til betaling 1.4. og Økonomiplanens første år gjelder som årsbudsjett for Kommunale avgifter og gebyrer vedtas i henhold til vedlegg B 5. Tjenesterammene vedtas i henhold til hovedoversikt drift. 6. Byrådsleder gis fullmakt til å fordele budsjetter til resultatenhetene. 7. Byrådsleder gis fullmakt til å fordele fellesposter ut på tjenesterammene. Dette gjelder lønnsøkning, pensjon og arbeidsgiveravgift. 8. De kommunale foretakene Tromsø Parkering og Tromsø Havn får kompensasjon for utgifter som følge av økt arbeidsgiveravgift fra 5,1 prosent til 7,9 prosent. 9. Aurora Kino IKS sin husleie for 2013 settes til kr , Investeringer vedtas i henhold til hovedoversikt investering. 11. Lånerammen for ordinære investeringer settes til 131,3 mill.kr i Låneopptak for ordinære investeringer for perioden settes til henholdsvis 214 mill.kr, 368 mill.kr og 403 mill.kr. 12. Til finansiering av nybygg / anskaffelser søkes opptatt lån i år 2013 på til sammen 494,9 mill.kr. Lån fordeler seg slik: - Lån til ordinære investeringer: 131,3 mill.kr - Lån til VA-sektoren: 148,0 mill.kr - Lån boligformål: 5,6 mill.kr - Startlån, Husbanken: 210,0 mill.kr 13. Tromsø kommunes trekkrettighet (kassekreditt) for 2013 settes til 150 mill.kr i Sparebank1 Nord-Norge. 22

23 14. Byrådet bes utarbeide en helhetlig strategi for pedagogisk bruk av IKT i skolen innen første halvår 2013, slik at denne er klar før skolestart høsten Byrådet bes utrede muligheten for å gjennomføre kartlegging av alle kommunens førsteklassinger innenfor området lesning, skriving og tallforståelse i løpet av de første fire ukene etter at de har begynt på skolen. Dette for å se hvilket ståsted elevene har når de begynner på skolen for å kunne tilrettelegge opplæringen på best mulig måte, med tanke på tidlig innsats. 16. Byrådet bes evaluere kvalitetsplanen for tromsøskolen med særskilt fokus på vurdering av læring. 23

24 Hovedoversikt tjenesterammer Hovedoversikten i økonomiplan er bygd opp etter rammeområder gjort gjeldene fra 1. januar 2005, jfr. k-sak 182/04. Tidligere var rammeområdene i hovedoversikt drift tilpasset de gamle regnskapsforskriftene som delte den kommunale virksomheten i hovedkapitler og formål. Et tjenesteområde er summen av et antall funksjoner og funksjonsbegrepet knytter kommunale oppgaver og ressursbruk til brukergrupper, mot tidligere hvor kommunale oppgaver ble delt inn i formål. Begrepet funksjon fokuserer altså på hvilke typer behov tjenestene skal dekke og hvilke grupper disse tjenestene primært henvender seg til. Funksjons-/tjenestebegrepet er uavhengig av hvilke typer tjenester kommunen har etablert og hvordan tjenestene er organisert det er organisasjonsnøytralt. Tjenesteramme Revidert budsjett Politisk styring Adminstrativ styring, støtte Fellesutgifter Bygg- og eiendomsdrift, boligtjeneste Næringsliv - veiledning, støtte Barneverntjenesten Kommunale/private barnehager Grunnskole/ voksenopplæring/sfo Pleie og omsorgstjenester Kommunehelsetjenester Sosiale tjenester/forebygging/rus Kultur og idrett Kirker og religiøse formål Forebygging/beredskap brann og ulykker Fysisk planlegging og tilrettelegging Samferdsel, m.v Netto renter og avdrag Disponert til avsetning m.v Frie inntekter Motpost avskrivninger, renter og avdrag SUM RAMMER Tabell: Hovedoversikt - drift 24

25 Spesifikasjon til hovedoversikt - drift tjenesterammer Frie inntekter(9901) Komp mva investering Rammetilskudd Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Sum frie inntekter Motposter(9902) Fordelte renter av restverdi VAR, vann Fordelte renter av restverdi VAR, avløp Motpost fordelte renter og avdrag Motpost avskrivninger Sum motposter, avskrivn, renter Disponert til avsetning(9702) Overføring til investering Bruk av disp.fond Sum disp.til avsetning Renter og avdrag(9701) Avtale Storelvahallen- tilskudd Renteutgifter andre lånegivere Renteinntekter Avdrag lån Renter innfordring Overførte byggelånsrenter Ref.fylkeskom.-Nytt fylkesbibliotek Renter videreformidlingslån Husbanken Renter etableringslån og utbedringslån Opprydding Tromsø Havn Avtale Isbergan Ref. reform-97, investeringer Ref. eldreomsorg-investeringer Ref. rentekomp. skoler Refusjon skoler/basseng Renterefusjoner Andre renteutgifter Andre renteinntekter Aksjeutbytte Remiks Aksjeutbytte Arnestedet Sum renter og avdrag

26 Tjenesteramme 1001 Politisk styring Oversikt tjenesteramme 1001 Politisk styring Revidert budsjett Netto tjenesteramme Justering valgår Rammereduksjon ksak 193/ Granskning av konkurs i Billetten AS ksak 65/ Opphør særskilt pensjonsordning folkevalgte ksak 80/ Tilskudd til støttegruppen for Yalda bsak 199/ Budsjettkorreksjon politisk styring Øk.rapp Budsjettkorreksjon politisk styring Øk.rapp Kontrollutvalget Flytting Byrådet fra tjeneste 1200 til Netto prisjustering Overheng kap Effektivisering Innsparing Sum tiltak Netto tjenesteramme Tjenesteområdet politisk styring består av tjenestene: - Politisk styring og kontrollorgan - Valgavvikling 26

27 Tjenesteramme 1002 Administrativ styring og støtte Oversikt tjenesteramme 1002 Administrativ styring og støtte Revidert budsjett Netto tjenesteramme Rammereduksjon ksak 193/ Opphør særskilt pensjonsordning folkevalgte ksak 80/ Feilbudsjettert prosjekt "Unge forskere" Øk.rapp Budsjettkorreksjon politisk styring Øk.rapp Endret pensjonspremie Disponert fra årsoverskudd 2011 ksak Økning KS-kontingent Netto prisjustering Overheng kap Overheng kap Flytting Byrådet fra tjeneste 1200 til Effektivisering Omstilling, personal Styrking beredskap Flytting "Unge forskere" Flytting av lønnsmidler Innsparing Sum tiltak Netto tjenesteramme Tjenesterammen består av støtteenhetene Økonomi, Personal, IT, Innfordring, Kommuneadvokaten, Kemneren og Internservice. I tillegg er byrådet med respektive avdelinger på tjenesterammen. Rammereduksjon i 2013 og videre effektiviseringskrav i økonomiplanperioden vil bli innarbeidet. 27

28 Tjenesteramme Bygg- og eiendomsdrift, boligtjeneste Oversikt tjenesteramme Bygg eiendomsdrift og boligtjeneste Revidert budsjett Netto tjenesteramme Rammereduksjon ksak 193/ Økt husleie for leietakere med livslang ksak 80/ kontrakt Økt saksbehandlingsgebyr Startlån ksak 80/ Støtsand i barnehager bsak 254/ Netto prisjustering Overheng kap Overheng kap Effektivisering Innsparing Sum tiltak Netto tjenesteramme Eiendom Eiendom utvikler, bygger og forvalter kommunens grunneiendommer, bygg, veier og parker etter gjeldende lover og regler til beste for våre innbyggere og miljøet rundt oss. Faggruppe Areal og utbygging forvalter og utvikler kommunens grunnareal og ivaretar ansvar for fremforhandling av utbyggingsavtaler. Faggruppe Prosjekt har ansvar for byggeadministrasjon, planlegging og gjennomføring av kommunale byggeprosjekt. Årlig investeringsramme varierer normalt mellom 250 og 350 millioner kroner. Faggruppe Bygg forvalter, utvikler og drifter den kommunale bygningsmassen, til sammen rundt m2. Faggruppe Park og veg forvalter, utvikler og bygger kommunens veger, fiskerihavner/distriktskaier samt tekniske anlegg tilknyttet disse, friområder, lekeplasser, uteareal, torg og plasser. Bydrift ivaretar driftsansvaret for park- og veganleggene. Føringer i planverk mv. Gjeldende kommuneplan legger opp til en årlig befolkningsvekst på 1,2 prosent frem til Bestemmelsene til kommuneplanens arealdel stiller krav om at utbygging av nye områder ikke skal skje før teknisk infrastruktur, kollektivtilbud, gang- sykkelveger, skoler, barnehager osv. er etablert. Både kommuneplanen og sentrumsplanen gir utfordringer i forhold til grunnerverv, sikring av grøntareal og etablering og utvikling av infrastruktur. 28

29 Videreføring av sentrumsplanen (k-sak 116/08) medfører behov for koordinering i forhold til oppgradering til universell utforming, ulike gravebehov (VA, søppelsug, fjernvarme, elkraft, tele, bredbånd osv.), revisjon av kommunalteknisk norm o.a., reelle brukerbehov (torgplass, aktiviteter, lek/rekreasjon, handel osv.) samt utbyggingsavtaler. Både kommuneplan, kommunedelplaner og sektorplaner signaliserer altså behov om fortsatt vekst i bygningsareal, infrastruktur og andre offentlige anlegg. I tillegg til de behov som fremkommer i kommunens egne planer, definerer andre offentlige myndigheter betydelige krav til kommunal eiendom. Det kommer stadig nye reformer, lover og forskrifter som blir gjeldende for enten eksisterende eiendomsmasse eller med krav om å etablere nytt areal. På grunn av dette blir huseier/anleggseier pålagt en rekke kartlegginger og tiltak for å oppgradere og/eller utvide eiendomsmassen. Følgende er et utdrag av offentlige myndigheter som gir føringer for kommunens eiendomsmasse: Brannmyndighet (Brann og redning) Arbeidstilsynet Mattilsynet El-tilsynet NVE (ras- og flomsikring) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF, tidl. SFT) Kommuneoverlegen Bygningsmyndighet (Byutvikling) Diskrimineringsloven (universell utforming) Statens strålevern Analyse Statusbeskrivelse Eiendomsmassen til kommunen er fortsatt økende. Det er viktig at det avsettes midler til drift og vedlikehold av økt bygningsmasse og infrastruktur. Tromsø kommune har liten tomtereserve for gjennomføring av egne byggeprosjekt. Det er en utfordring å finne egnede arealer til nye kommunale behov, blant annet for å dekke fremtidige behov innenfor helse- og omsorgssektoren. Erverv og utvikling av eiendommer er nødvendig for å kunne tilrettelegge både for kommunens eget behov og for næringslivet. Det må avsettes midler til kartlegging av behov, erverv av arealer og utvikling av eiendommer slik at kommunen ikke går glipp av fremtidige inntekter og/eller påføres betydelige utgifter i fremtiden. Like viktig er å opprettholde kommunens mulighet til å styre mot en ønsket samfunns- og næringsutvikling fremover. Kommunen står overfor store organisatoriske utfordringer for å legge til rette for en mer effektiv og fremtidsrettet drift av bygningsmassen. En mer effektiv organisering og oppgaveløsning vil på sikt bidra til å frigjøre midler til vedlikehold. Dette vil igjen kreve mer systematisk og forutsigbar vedlikeholdsplanlegging slik at kommunen sikrer riktig bruk av midler over tid. Derfor blir det også viktig å sikre rett kompetanse. I dag mangler Eiendom fagkompetanse særlig innenfor tekniske fag. En erfarer i dag store utfordringer med nyrekruttering innenfor dette området. 29

30 Bygningsmassen skal sikre hensiktsmessige og funksjonelle areal for den kommunale tjenesteyting. I de tilfeller kommunen selv ikke har ledige, egnete arealer, fremforhandler Eiendom leieavtaler. Gjennom nye investeringer har en del svært nedslitte bygg blitt rehabilitert eller revet og erstattet med ny bygningsmasse de senere årene, for eksempel Tromstun skole. Allikevel har fortsatt en stor del av arealet behov for betydelige tiltak. Dette er ikke alltid et resultat av manglende vedlikehold, men like mye en følge av stadig nye og skjerpede lov og forskriftskrav. Kommunens budsjettramme innenfor samferdsel og park har i en årrekke vært lav i forhold til behovet. Dette har resultert i et stadig større vedlikeholdsetterslep. Vedlikeholdsetterslepet innen samferdsel utgjør i dag, avhengig av ambisjonsnivå, i størrelsesorden millioner kroner. Dårlig vegdekke utgjør en vesentlig del av etterslepet. Kalkyler viser at det bør avsettes minimum 14 millioner kroner til å dekke vedlikehold. Dersom etterslepet skal stoppes må det avsettes om lag 25 millioner kroner per år. Byrådet har i foreliggende økonomiplan lagt inn en opptrapping av beløpet, som ender opp med 25 millioner kroner til dette formålet i Det foreligger ikke fullstendig status for parker og uterom, men tilstanden på en del sentrale parkareal, skolegårder, barnehager og lekeplasser er mange steder meget dårlig. En viktig forutsetning for å oppnå forbedring av standarden i kommunen er at det i større grad enn i dag i arbeides mer med langsiktige planer og ulike vedlikeholdsstrategier. Det er viktig at det i perioden blir arbeidet med å finne systemer for status og tilstandsregistrering, slik at det kan legges fram gode planer og strategier som grunnlag for politiske beslutninger. Forvaltningsoppgavene innen park og veg er økende som følge av økende befolkning, fortetting og dermed også økt bruk og slitasje. Utviklingen av veger, fortau og andre fellesarealer, parker etc. bør legges inn i samlet plan slik at man også oppnår større grad av samkjøring med andre kommunale utbyggingsoppgaver. Bemanningssituasjonen innenfor vegforvaltning er i dag ikke forsvarlig. Arbeidsmengden med kvalitetssikring av planer og oppfølging og overtakelse av store utbyggingsområder som Jekta, Bergli, Strand, Minken med flere, er så stor at faren for å begå feil øker. Det er store verdier som overdras Tromsø kommune og det er påkrevd at kvaliteten på arbeidet er innenfor de vedtatte normer. Utviklingstrekk og handlingsrom i planperioden Befolkningsøkningen, statlige føringer og pålegg fra offentlige myndigheter vil i årene fremover bidra til at kommunens totale eiendomsmasse vil øke, som igjen vil binde opp midler til forvaltning, drift og vedlikehold. Samtidig vil slike føringer styre bruken av tilgjengelige midler. Dette vil redusere kommunens eget handlingsrom, da andelen midler tilgjengelig til egne valg vil bli mindre. En vesentlig suksessfaktor for å sikre nødvendig handlingsrom vil da være å ha et langsiktig perspektiv i forvaltning av eiendommer. Økt handlingsrom kan sikres ved å: - Utvikle kommunale eiendommer for å øke salgsinntekter. - Utrede reelle behov, lokaliseringsmuligheter og gjennomføringsstrategi for sikring av tomtegrunn og utbygging av nødvendig areal slik at fremtidige investeringer kan bli fattet på riktig grunnlag. Dette vil blant annet kunne hindre at myndighetspålegg kommer kommunen i forkjøpet og blir bestemmende for hvor midler skal kanaliseres. 30

31 - Utnytte muligheten for samarbeid med private om å løse kommunesamfunnets utfordringer. Arbeidet med utarbeiding av strategi for eiendommer til helse og omsorg vil gi nettopp et slikt grunnlag for beslutninger som beskrevet over. Fokuset på folkehelse og barn og unges inaktivitet stiller oss overfor nye utfordringer mht. tilrettelegging av offentlige utearealer. Tromsømarkaprosjektet, som nå er godt i gang, har til intensjon å løse deler av denne utfordringen. Satsningsområder og prioriterte tiltak Den økonomiske situasjonen til kommunen tilsier at det i utgangspunktet kun vil være rom for helt nødvendige tiltak, dvs. fokus på helse, miljø og sikkerhet og lukking av pålegg fra offentlige myndigheter. I tillegg er medtatt tiltak som kommunen har forpliktet seg til gjennom avtaler m.m. samt tiltak i henhold til politiske vedtak. Driftstiltak De foregående års bevilgning til etterslep vedlikehold både på bygningsmassen, parker og grøntområder og innen samferdsel har vært kjærkommen. Det har blitt utført nødvendig sikrings- og utbedringsarbeider innenfor alle områder, og pålegg fra offentlige myndigheter har også blitt ivaretatt. En videreføring av disse midlene forutsettes også for kommende økonomiplanperiode. Kommunen overtar en rekke nye bygg og anlegg til drift i 2012 og i årene som kommer. Dette vil kreve midler til forvaltning, drift og vedlikehold. En del av byggene og anleggene er kommunen selv byggherre for, andre overtas til drift gjennom utbyggingsavtaler, og noen anlegg overtas som følge av andre forpliktende avtaler. Dette gjelder blant annet Storelvahallen, som kan overtas av kommunen i I tillegg foreslås enkelte nye investeringstiltak, som også vil generere behov for driftsmidler. Kommunen er bundet av festekontrakter med Opplysningsvesenets Fond, tomtene til Strimmelen barnehage og lekeplass samt Laureng omfattes her. Opplysningsvesenets fond har varslet en betydelig oppregulering av festeavgifter. Bevilgningene må derfor dobles på disse postene, til rundt 1,1 millioner kroner. Stadig nye reformer, lover og forskrifter gir økonomiske konsekvenser for kommunen som anleggseier. Kommunen som huseier/anleggseier pålegges en rekke kartlegginger og tiltak. Konsekvenser med manglende utbedring av pålegg er døgnmulkt eller varsel om stengning. Enkelte av kommunens bygninger har store vedlikeholdsbehov som vil koste mer enn det er mulig å belaste det ordinære driftsbudsjettet med, dersom det i driftsbudsjettet skal være tilstrekkelig midler til løpende drift og reparasjoner av øvrig bygningsmasse. En grov tilstandsanalyse har vist at de prioriterte tiltakene har en tilstandsgrad på 2-3, dvs. vesentlig svekkelse, større feil og mangler. Boligkontoret Kort beskrivelse av tjenesten Boligkontoret sorterer under byråden for helse og omsorg og har følgende ansvarsområde: 31

32 Tildeling og utleie av kommunale utleieboliger inklusiv boliger øremerket rus og psykiatri og flyktningeformål. Innleie av boliger i det private leiemarkedet for framleie. Forvalte låne- og tilskuddordningene for kjøp og utbedring av boliger. Saksbehandle statlig bostøtteordning og tildele kommunal bostøtte for lavinntektsgrupper. Boligsosial planlegging. Føringer i planverk I kommuneplanen framgår det at de boligsosiale utfordringene fortsatt er store og at utfordringene skal møtes ved å arbeide for å etablere flere boliger for vanskeligstilte og følge opp vanskeligstilte for å gjøre dem i stand til å bo i og beholde egen bolig. I desember 2011 vedtok kommunestyret byrådets forslag til uttalelse til boligmeldingen, NOU 2011:15 Rom for alle. Kommunestyret sluttet seg til anbefalingen om at eierlinjen skal videreføres som en av de viktigste strategiene for et godt og trygt boforhold. Kommunestyret anbefalte også at det er et viktig virkemiddel med et godt fungerende kommunalt utleiemarked. Det er disse prinsippene som ligger til grunn for utarbeidelsen av kommunens boligsosiale handlingsplan som ble vedtatt av kommunestyret i sak 189/09. De viktigste tiltak som forutsetter bevilgninger via økonomiplanen er: Forebyggende tiltak mot ungdom. Anskaffelse av 154 boliger hvorav 91 er omsorgsboliger og 63 universelt utformede utleieboliger. Etablere tilrettelagt botilbud for personer som kommer ut av institusjon. Skjermet botilbud for personer med rus, psykiske problemer og psykisk utviklingshemmede. Våren 2013 vil prosjektet «Strategi for utvikling av eiendom til helse og omsorg» være avsluttet. Denne planen vil gi kommunen et godt egnet verktøy til å utvikle eiendomsmassen og tjenestetilbudet innen helse- og omsorgssektoren. Som en videreføring av boligsosial handlingsplan vil det være hensiktsmessig å gi et tilsvarende verktøy for utvikling av boligmassen for utleie og det tjenestetilbud som gis i tilknytning til boligene. Utviklingstrekk Utleievirksomheten Siden Tromsø kommune står overfor en betydelig utfordring innen utleievirksomheten er det dette området som i hovedsak blir viet oppmerksomhet i denne analysen. Det private leiemarkedet i Tromsø har det siste året blitt betydelig strammere. Dette forhold medfører at etterspørselen på utleieboliger er voksende innenfor alle boligkategorier som Boligkontoret forvalter. Det er også voksende etterspørsel av omsorgsboliger. Etter flere år med tilnærmet full dekning på store boenheter (3 og 4-roms) har dette forholdet endret seg. I sommer og utover høsten har man opplevd at et betydelig antall leietakere har fått oppsagt sine leieforhold. Spesielt gjelder dette husstander med enslig mor og barn. Legges KOSTRA-tallene til grunn for å sammenligne Tromsø kommune med andre relevante kommuner ser vi at Tromsø kommune har hatt en liten, men positiv utvikling. 32

33 Antall kommunale utleieboliger pr 1000 innbyggere (KOSTRA/SSB) Legges det til grunn gjennomsnittet av antall boliger i de sammenlignbare kommunene indikerer dette at Tromsø kommune burde ha hatt ytterligere rundt 210 boenheter i dag. Dette medfører blant annet at Tromsø kommune ligger på topp hva gjelder antall avslåtte søknader på bolig. Skal Tromsø kommune ha samme handlingsrom som i dag tilsier befolkningsveksten fram til 2020 at det må anskaffes ytterligere 200 boenheter. Det er ikke bare innenfor området ordinære utleieboliger at Tromsø kommune har et mindre handlingsrom. Dette forholdet gjør seg også gjeldende for omsorgsboliger. Antall omsorgsboliger pr innbyggere (KOSTRA/SSB) Bortsett fra bevilgninger til Hardbrukshus ble det i budsjettet for 2012 ikke funnet rom for ytterligere anskaffelse av tilrettelagte boliger for personer med rusrelaterte og/eller psykiske problemer og psykisk utviklingshemmede. I mange av disse tilfellene kreves det tilrettelagte boliger med base hvor det kan gis omfattende oppfølging. Denne situasjonen har gitt betydelig press mot Boligkontoret. Selv om Boligkontoret har vært en positiv bidragsyter besitter de for lite egnede boliger til å løse disse utfordringene. I forbindelse med Otium-prosjektet vil byrådet legge frem en egen sak om hvordan relokaliseringen av dagens beboere skal gjennomføres. Avviklingen vil kunne medføre en fremskaffelse av nye boenheter. I henhold til lov om sosiale tjenester i NAV har kommunen plikt til å skaffe midlertidig husvære for personer/husstander som er uten bolig. Det er NAV Tromsø som etter 27 i loven fatter vedtak om midlertidig husvære. Boligkontoret har ansvar for leveransen av boligene. Innenfor dette området har Tromsø kommune skillet seg ut positivt i forhold til sammenlignbare kommuner. Eksempelvis var man den 33

34 eneste kommunen som ikke hadde barn som måtte bo i et midlertidig husvære. Kommunens kostnader er ubetydelig sammenlignet med de andre kommunene. Imidlertid har det tilstrammede boligmarkedet i 2012 gitt negative konsekvenser også på dette området. Kostnadene er økende og barnefamilier har dessverre vært nødt til å henvises til midlertidig husvære. Da Tromsø kommune kun har tre midlertidige boliger har man dessverre måttet benytte seg av campingplasser og hoteller/pensjonater for å gi midlertidig bolig. Per september 2012 er det 58 personer/husstander som har vært henvist til midlertidig bolig, hvor de lengste forholdene har vært opptil seks måneder. For at ikke kommunen skal bryte loven hva gjelder midlertidig bolig, medfører også dette at det skaffes flere egnede boenheter. Når renoveringen og ombyggingen av Grønnegata 103 er ferdig (sommeren 2013) vil man få større handlingsrom til å håndtere de akutte bostedsløse situasjonene siden det blir etablert 4-6 midlertidige boenheter. Men det vil fortsatt være en utfordring å få disse inn i en permanent bosituasjon. For å lykkes med dette må det bygges opp en bedre oppfølgingstjeneste. Se kommentarene i Tjenesteramme Kommunens handlingsrom til å framskaffe nye boenheter er ved: 1. Innleie for framleie Boligkontoret har fått fullmakt til å leie inntil 200 boliger i det private markedet. Målsettingen med denne fullmakten var å gi et større handlingsrom til å løse de utfordringer kommunen står overfor. Så langt er det innleid rundt 80 boenheter. Tas det utgangspunkt i et leieobjekt på kvm. ligger husleien inn til Boligkontoret i størrelsesorden til kroner. I tillegg kommer det et påslag alt etter hvilken avtale som Tromsø kommune får med utleier med hensyn til ansvarsfordeling av vedlikehold. Gjennomsnittlig leienivå er så høyt at denne strategien ikke kan løse kommunens utfordring. Skal denne strategien gi økt handlingsrom må husleien til leietaker subsidieres, og da i større grad enn om Tromsø kommune selv eier boenhetene. 2. Inngå samarbeid med kommersielle utleiere Boligkontoret har også inngått et trekantsamarbeid med Husbanken og kommersiell utleier. I dette samarbeidet finansierer Husbanken boliganskaffelsen til den kommersielle utleier mot at Tromsø kommune får tildelingsretten til boligene. Så langt har dette framskaffet 43 boliger. Boligstandarden på disse boligene ligger i det nedre sjiktet av kommunale boliger. Husleienivået på et leieobjekt mellom kvm ligger i størrelsesorden av til kroner alt etter standard. Det vil si at prisen ligger omtrent på samme nivå som innleie for framleie. 3. Anskaffelse av egne eide boliger Anskaffelsen av disse boligene kan gjøres gjennom kjøp i det ordinære boligmarkedet eller ved å bygge boligene selv. Boliger som er anskaffet etter 2001 får en husleiepris etter prinsippet om kostnadsdekkende husleie basert på selvkostprinsippet. ut fra følgende variabler: Lån- og tilskuddsordningene Når det gjelder startlånordningen har kommunestyret sluttet seg til byrådets forslag om å utvide handlingsrommet betydelig. Nivået på innlån fra Husbanken til videre utlån for kjøp av bolig blir videreført, det vil si 210 millioner kroner. Boligkontoret fikk i årsbudsjettet for 2011 bevilget en ekstra stilling som blant annet skulle medvirke til at saksbehandlingstiden skulle reduseres da den var oppe i uker. I 2011 og begynnelsen av 2012 var saksbehandlingstiden på vei ned, men har tatt seg opp igjen. Dette tilskrives stor søknadstilgang på startlån. Per oktober er saksbehandlingstiden på åtte uker. 34

35 Regelverket for kommunal bostøtte sier at enslige som får bostøtte skal sitte igjen med 70 prosent av minstepensjonen etter at boutgiftene (husleie og strøm) er betalt, det vil si kroner pr. måned. Par skal sitte igjen med 115 prosent, det vil si kroner pr. måned. Det er fortsatt vekst i utbetaling av kommunal bostøtte. Det forventes å bli utbetalt ca. 4,5 millioner kroner i Dette innebærer en vekst på omlag 10 prosent fra året før. Partnerskapsavtalen med Husbanken Husbanken er en betydelig bidragsyter hva gjelder utviklingsprosjekter og anskaffelse av boliger mv. Samarbeidet med Husbanken er regulert i en partnerskapsavtale og årlige arbeidsplaner. Arbeidsplanene som inngås er ikke synkronisert med høstens økonomiplanprosess. Det skal utarbeides en gjensidig forpliktende arbeidsplan som skal gjelde for perioden Dersom arbeidsplanen forutsetter politisk og/eller økonomiske bevilgninger vil dette bli fremmet som egen sak. Analysen viser at Tromsø kommune har en betydelig etterspørsel og utfordring med hensyn til behovet for kommunale utleieboliger. Tromsø kommune står overfor betydelige utfordringer med å skaffe tilrettelagte boliger for personer som trenger bistand/oppfølging. Dette var meldt i forbindelse med budsjettet for 2012, men ble ikke prioritert. Det har vært arbeidet med å framskaffe denne type leieobjekter i leiemarkedet uten å lykkes med dette. Tiltaket er også forankret i den boligsosiale handlingsplanen. I planperioden skal det anskaffes et betydelig antall tilrettelagte boliger for unge personer med rusrelaterte utfordringer og/eller psykiske lidelser og psykisk utviklingshemmede. Ellers vises det til kommentarene under Tjenesteramme 4001 Pleie- og omsorg. Bostøtte For boliganskaffelser er det lagt til grunn kostnadsdekkende husleie etter at tilskuddene fra Husbanken er trukket fra. Det gjelder også for ombyggingen i Grønnegata 103. Imidlertid er det slik at for de mest økonomisk vanskeligstilte gruppene representerer dette et husleienivå som de ikke har økonomisk evne til å betale. Veksten i bostøtten tilskrives følgende forhold: Boligkontoret har betydelig vekst i utbetaling av kommunal bostøtte 0,5 millioner kroner. Etablering av 12 omsorgsboliger for rusmisbrukere. Bostøtten er anslått til å ligge på ca. 0,95 millioner kroner pr. år. På grunn av akutt boligbehov foreslås det etablert 14 nye omsorgs-/utleieboliger i Se kommentarene til tjenesteramme Boliganskaffelsen skal ikke belaste driftsbudsjettet utover kommunal bostøtte på 0,4 millioner kroner pr. år. Det er i dag 15 leietakere på Otium som får statlig bostøtte. Det vil sannsynligvis bli flere bostøttemottakere og høyere utbetaling pr. husstand når disse flyttes over i dyrere leieforhold. Dette beregnes til å utløse 0,4 millioner kroner i kommunal bostøtte pr. år. Forsterket bolig (Hardbrukshuset) er lagt inn i investeringsbudsjettet. Investeringen er innarbeidet i Eiendoms investeringsbudsjett og anslått til drøyt 18 millioner kroner. Kjøp av overnattingskapasitet Det er NAV Tromsø som fatter vedtak om midlertidig bolig og Boligkontoret skal forestå selve boligforsyningen. En god del av behovet må fortsatt få sin dekning via plassering på campingplass, hotell mv. Behovet er voksende. Dette da man ikke har tilstrekkelig antall boliger for dette formålet. 35

36 Husleietap i Grønnegata 103 I hele 2012 og fram til juli 2013 har Tromsø kommune ingen leieinntekter på Grønnegata 103. I Boligkontorets ramme er det imidlertid forutsatt at disse er utleid. Når saken var til behandling i kommunestyret ble det ikke korrigert for de tapte leieinntektene. Økt husleie til Stiftelsen kommunale boliger Renovering av leilighetsdelen i Grønnegata 103 og ombygging av deler av Natthjemmet til midlertidig husvære er behandlet i k-sak 46/12. Oppgradering, ombygging og ordinært vedlikehold foretas av Stiftelsen kommunale boliger da det er de som eier bygget. Disse kostnadene vil medføre økt husleie. Skal man lykkes bedre med å skape et godt bomiljø i Grønnegata 103 og minimere det framtidige vedlikeholdsbehovet er det viktig at Rus- og psykiatritjenesten får en bemanning som står i forhold til utfordringene. Når det gjelder behovet for økt bemanning vises det til kommentarene fra Rus- og psykiatritjenesten. Prosjekt langsiktig utviklingsstrategi for kommunale boliger Gjennom erfaringene med prosjektet «Strategi for utvikling av eiendom til helse og omsorg» er det avdekket et behov for å foreta en tilsvarende gjennomgang av kommunens utleieboliger. Det er fremsatt ønske fra både Eiendom og Boligkontoret om at det etableres et 2-årig prosjekt. Prosjektet forutsettes delfinansiert med 50 prosent tilskudd fra Husbanken. 36

37 Tjenesteramme Næringsliv veiledning, støtte Oversikt tjenesteramme Næringsliv - veiledning, støtte Revidert budsjett Netto tjenesteramme Rammereduksjon ksak 193/ Disponert fra årsoverskudd 2011 ksak Netto prisjustering Overheng kap Overheng kap Effektivisering Innsparing Sum tiltak Netto tjenesteramme Beskrivelse av tjenesten - føringer i plan- og lovverk Tjenesterammen omfatter den kommunale virksomheten knyttet til næringsutvikling, utenom areal- og eiendomsspørsmål. Landbruk, som også innbefatter de lovpålagte forvaltningsoppgavene, er innbefattet i denne rammen. Noen lokale og regionale utviklingsprosjekt finansieres også over denne tjenesterammen. Totalt sett er rammen i overkant av ni millioner kroner - hvorav store deler er bundet opp i faste avtaler som Visit Tromsø-region, Ishavskystens friluftsråd og Dyrebeskyttelsen i Tromsø. Byrådet har som formål å føre en næringspolitikk som gir forutsigbare rammebetingelser og vekstmuligheter for bedrifter i tillegg til å gjøre det attraktivt å etablere seg og drive næringsvirksomhet i Tromsø. Planer under utarbeidelse Petromaritim næringsplan, tidlig 2013 Ny landbruksplan, tidlig 2013 Internasjonal strategi, 2013 Endringer Rammekuttet vedtatt i sak 193/11, tas på Driftstilskudd til utviklingslagene og Næringstilskudd til bedrifter og andre. Byrådet begrunner reduksjonen i driftsstøtte til utviklingslagene med at det ønskes en omlegging fra driftsbasert, til aktivitets- og tiltaksbasert støtte, som omsøkes når tiltaket iverksettes. Det kuttes også i landbruksfondet, tilsvarende reduksjonen i bevilgning til næringstilskudd til bedrifter og andre. Kort om styrker og utfordringer i sektoren Kommunen har i dag begrensede ressurser til å ivareta behovene til det eksisterende næringsliv, samt stimulere til vekst, nyskapning og etablering av nye arbeidsplasser og bedrifter i kommunen. Grunnet begrensede ressurser, vil Byrådet i løpet av 2013 evaluere alternative modeller for drift av det kommunale næringsarbeidet, der spesielt mulighetene for ekstern finansiering av næringsprosjekter vil bli vektlagt. 37

38 For å gjennomføre de oppgaver kommunen er tiltenkt, må kapasiteten og kompetansen styrkes på noen områder. Tromsø kommune har i dag kun en næringsrådgiver (RDA-stillingen). For at Tromsø kommune skal ha en forsvarlig saksbehandling og være aktiv i samhandlingen med næringslivet, vil byrådet tilsette en person i den næringsrådgiverstillingen som, på grunn av innsparingstiltak, har stått vakant i En viktig del av arbeidet til næringsavdelingen vil være å jobbe for at Tromsø som by skal få en hensiktsmessig organisering og koordinering av arbeidet med å tiltrekke seg bedrifter og kompetanse relatert til petromaritim-sektor. Prosjekter og planarbeid Det er igangsatt flere næringsrelaterte utviklingsprosjekt i kommunal regi. De viktigste er: «Din bedrift på nett» er et prosjekt der Tromsø kommune (prosjekteier) samarbeider med Google om å styrke den digitale satsingen blant SMB-ene i kommunen. Tromsø kommune er valgt fordi kommunen allerede har definert digitalisering som en nøkkelfaktor for positiv samfunnsutvikling, og fordi de lokale samarbeidspartnerne (Universitetet i Tromsø/Handelshøgskolen i Tromsø, Næringsforeningen i Tromsø-regionen og SpareBank 1 Nord-Norge) har den motivasjonen og gjennomføringsevnen som kreves for å lykkes. Prosjektet er delfinansiert av det kommunale næringsfondet. Utviklingen av Grøtsund industrihavn, utvikling av Alfheim stadion og idrettspark på Templarheimen, er også viktige, RDA-initierte, næringsprosjekter for byen. I tillegg har en innenfor RDA-ordningen ivaretatt forskning og utvikling som fremmer næringsutvikling i Tromsøregionen. Kommunestyret vedtok i sak 193/11 at Byrådet skulle fremme sak vedr. utarbeiding av en petromaritim strategiplan for Tromsø kommune. Denne planen skal dekke utviklingen av petroleumsnæringen, sett sammen med den maritime næringen i kommunen. Planen skal bidra til utviklingen av en petromaritim næringsklynge i Tromsø. I denne sammenheng vil Tromsø Havn KF være en viktig strategisk aktør for å nå Tromsø og nasjonens mål for nordområdepolitikken. Planen ble sendt ut på høring i november 2012, og legges fram for behandling i kommunestyret tidlig i Landbruksplanen er sendt ut på høring og skal fremmes for kommunestyret i første halvår Som del av gjennomføringen av planen, vil kommunens egeninnsats utløse ekstern finansering for flere av tiltakene i planen. I tillegg jobbes det med en plan for det internasjonale arbeidet i kommunen. Dette arbeidet vil bli mer næringsorientert, og mer geografisk fokusert. Framover vil kommunen utelukkende konsentrere seg om Barentsregionen, inkl. NV-Russland, samt EU. Tromsø kommune har tidligere inngått en avtale om samarbeid med Nord-Norges Europakontor. Prosjektet var planlagt videreført i 2013, der kommunen skulle dekke sin partnerandel på kroner. Denne finansieringen vil ikke være mulig innenfor rammene av kommunens budsjett for 2013, og, såfremt en videreføring av partnerskapet med RDA-finansiering fra fylket ikke viser seg mulig, sies partnerskapsavtalen med Nord-Norges Europakontor opp. 38

39 Tjenesteramme Barnevernstjenesten Tjenesteramme Barnevernstjenesten Revidert budsjett Netto tjenesteramme Rammereduksjon ksak 193/ Styrking barnevern Øk.rapp Netto prisjustering Overheng kap Effektivisering Innsparing Sum tiltak Netto tjenesteramme Tjenesterammen omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 1. F 244: Drift av barneverntjenesten: drift, utredning, saksbehandling, barnevernvakt 2. F 251: Barneverntiltak i familien: hjelpetiltak for barn som bor i sitt opprinnelige hjem 3. F 252: Barneverntiltak utenfor opprinnelig familie Barneverntjenestens klienter er barn og unge under 18 år. Barneverntjenesten har videre et lovpålagt ansvar for ettervern og oppfølging av ungdom mellom år dersom ungdommen samtykker til dette og tiltak er iverksatt før fylte 18 år. Barneverntjenesten er enhet med til sammen 75 årsverk. Tjenesten er organisert i fire operative avdelinger. Tjenesten har valgt å spesialisere tjenesten i team i henhold til problematikk og alder som gjør at kunnskap og kompetansen til tjenesten spisses og at barn og unge skal få riktig hjelp til rett tid. Tjenesten etablerte i 2011 en ressursavdeling som utfører og koordinere hjelpetiltakene som utføres i familiene. Ettersom Bufetat fra i stor grad har sluttet med å gi bistand i form av hjemmebaserte tjenester, det vil si hjelpetiltak, har dette vist seg å være en svært proaktiv og riktig etablering. Med nevnte endringer fra Bufetat vil det i tiden fremover medfører et større ansvar for barneverntjenesten å implementere ny metodikk og ikke minst utføre tiltakene i hjemmene. Barneverntjenestens arbeid er lovhjemlet i lov om barneverntjenester. Det er høsten 2012 sendt et forslag til lovendring med høringsfrist i november Forslaget omhandler endringer av finansieringsansvaret og endringer i den faglige samhandlingen mellom stat og kommune på barnevernetområdet. Andre deler av høringsnotatet omhandler forslag som styrker barns rettigheter og rettssikkerhet i barnevernet. Høringsnotatet inneholder således forslag av svært ulik karakter og i noen av punktene har departementet derfor valgt å være relativt åpne i konklusjonene. De mulige foreslåtte endringene vedrørende finansiering kan komme til å få stor innvirkning for barneverntjenesten. Når denne lovendringen eventuelt vil komme og hvilke konkrete konsekvenser dette vil medføre er det per i dag stor usikkerhet om. Det er derfor i økonomiplanen tatt utgangspunkt i dagens situasjon 39

40 Analyse, hva er vi gode på hva kan vi bli bedre på? Barneverntjenesten hadde i 2011 et rekordår på alle områder i tjenesten. Det var en økning på 19 prosent på bekymringsmeldinger, en øning på 27 prosent på nye undersøkelser samt en betydelig økning på antall barn under omsorg. Til tross for at barneverntjenesten hadde et merforbruk på kr. 10 millioner i 2011 er fortsatt barneverntjenesten 3 prosent under gjennomsnittet for ASSS kommunene når det gjelder det samlede ressursforbruket til barnevernet. Sammenlignet med andre ASSS kommuner har barneverntjenesten en høyere andel barn med undersøkelse og barneverntiltak enn gjennomsnittet. Det kan stilles spørsmål ved om terskelen for å bli undersøkt og få hjelp fra barneverntjenesten I Tromsø kommune er for lav. Barneverntjenesten er videre den ASSS kommunen med flest barn med hjelpetiltak i familien. Årsakene til dette kan være at det i Tromsø kommune er langt flere barn som trenger bistand fra barnevernet enn i andre storby kommuner, eller at barneverntjenesten yter bistand til barn som ikke burde ha fått det eller strengt tatt kan få disse tjenestene fra andre enheter i kommunen. Barneverntjenesten opplever at samarbeidet og samhandling med andre enheter byr på store utfordringer når barneverntjenesten vurderer det riktig trekke seg ut for å henlegge barnevernssaken. Dette fører til en «opphopning» av saker med hjelpetiltak og Tromsø kommune blir således den kommunen blant ASSS kommunene med flest barn med hjelpetiltak. Videre er barneverntjenesten i Tromsø kommune den tjenesten som har de rimeligste hjelpetiltakene i hjemmet, og bruker minst til barn som bor utenfor hjemmet. Dette handler om antall barn og kostnadene av tiltakene som benyttes. Det er nå en dreining i tiltaksbruken i barneverntjenesten fra kompenserende støttende til mer endringsbaserte tiltak. Dette vil fremover medføre økte utgifter på tiltakene som iverksettes. Til tross for en stor økning på alle områdene har barneverntjenesten overholdt de lovpålagte oppgavene i 2011 og første halvår i For at tilstrømningen til barneverntjenesten skal kunne avta eller stabilisere seg er det viktig at det i kommunen tenkes helhetlig og tverrfaglig. Det implementeres nå i kommunen faglige metoder for å avdekke de utsatte barna i barnehagen. Det er derfor essensielt å etablerere en helhetlig og tverrfaglig tiltakskjede for avhjelpe de barna som blir oppdaget. Det er besluttet at BTI modellen (bedre tverrfaglig innsats) skal utprøves i Tromsø kommune. Det vil ta tid å implementere denne modellen, og det vil sannsynligvis ta noe tid før en ser resultatene av dette. Erfaringene tilsier at det er lite som tyder på at tilstrømmingen av barn til barneverntjenesten vil avta i nevneverdig grad i første del av økonomiplanperioden. Effektiviseringstiltak Barneverntjenesten er en førstelinjetjeneste som arbeider med lovpålagte oppgaver og tjenester hvor det i liten grad er mulig å redusere eller på annet vis redusere når det gjelder det klientorienterte forbruket. Nye behov Barneverntjenesten vil med dagens saksmengde og en kontinuerlig økning av nye henvendelser og antall barn under omsorg ha behov for nye årsverk. Det er behov for et nytt årsverk hvert i år 40

41 økonomiplanperioden til arbeidet med barn under omsorg. Det estimeres om lag, 20 nye barn under omsorg hvert år i økonomiplan perioden. Videre er det behov for 2 nye årsverk til styrking av ressurs avdelingen. Ansatte i denne avdelingen utfører hjelpetiltakene i familiene. Dette er svært viktig da det allerede er ventelister og opphopning av barn som venter på hjelpetiltak. Jo lengre disse barna venter på hjelpetiltak desto mer vil situasjonen tilspisse seg og kan ende med omsorgsovertakelse som er et vesentlig mer kostbart tiltak. Den store økning og presset på barneverntjenesten, hvor en likevel har klart å overholde de lovpålagte kravene i samme periode, har medført slitasje på medarbeidere. Høyt sykefravær i hele 2012 vil gjøre at det siste halvåret av 2012 vil bli meldt avvik på oppfølging av barn under omsorg. Uten styrking med nye årsverk vil flere avvik bli meldt. I tillegg må tjenesten styrkes årlig med 5 millioner kroner i økonomiplanperioden til klient og driftskostnader. Oversikt over innmeldte driftstiltak for barnevernsrammen Nr Tjenesteramme 3003 barnehage Driftstiltak 1 Årlig økning, klient og driftsutgifter Årlig økning årsverk oppfølging barn under omsorg 3 Styrking ressurs-avdelingen, 2 årsverk Sum driftstiltak De foreslåtte tiltakene når det gjelder økning av den økonomiske rammen til barneverntjenesten er det ikke funnet rom for innenfor tilgjengelig ramme. Byrådet vil imidlertid følge utviklingen innen barnevernet nøye og eventuelt komme tilbake med styrking av rammen dersom behovet tilsier det. Det er byrådets klare oppfatning at kommunen ikke skal ha tidsfristbrudd innen barnevernet, og at barn som trenger vern skal ha høy prioritet. 41

42 Tjenesteramme 3003 Kommunale/private barnehager Oversikt tjenesteramme 3003 Kommunale og private barnehager Revidert budsjett Netto tjenesteramme Rammereduksjon ksak 193/ Netto prisjustering Overheng kap Overheng kap Nye barnehageplasser Helårseffekt Kvamstykket barnehage Lønnskompensasjon private barnehager Kompensasjon, private barnehager Effektivisering Innsparing Sum tiltak Netto tjenesteramme Barnehagen er en del av utdanningsforløpet med et pedagogisk tilrettelagt tilbud for barn under skolepliktig alder. Rammeplanen for barnehager gir forpliktende rammer for barnehagens innhold. Ifølge rammeplanen skal barnehagen bidra til at det enkelte barn utvikler basiskvalifikasjoner som for eksempel sosial kompetanse, kommunikasjon og språkferdigheter. Tjenesterammens målgruppe er alle barn under skolepliktig alder, samt barn med utsatt skolestart. Barn til nyankomne flyktninger og asylsøkere er også inkludert. Barnehagene har tilbud for barn med funksjonshemminger, barn fra andre kulturer og barn av familier som trenger ekstra hjelp og støtte Lovverk, forskrifter og planer Barnehageloven med rammeplanen Veileder nr. F-4266/2011 om kravene til pedagogisk bemanning i barnehageloven med forskrifter Stortingsmelding nr. 41 ( ) «Kvalitet i barnehagen» Kvalitetsplanen for kommunale barnehager i Tromsø Kommuneplanens føringer er blant annet: o o Satsninger på kontinuerlig kvalitetsforbedring av tilbudet Planlegging og tilrettelegging av et godt og fleksibelt barnehagetilbud i alle nærmiljø må tas med i alle aktuelle planer Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager Analyse av sektoren Fra 2011 ble barnehagesektoren rammefinansiert. Samtidig ble tilskuddsordningen til private barnehager endret, slik at tilskuddssatsen nå baseres på gjennomsnittlig kostnad per helplass i de 42

43 kommunale barnehagene. Dette innebærer at kommunens kostnad per barnehageplass vil være den samme uavhengig av om det er en kommunal eller privat barnehageplass. Analysen av barnehagesektoren tar for seg to hovedområder: Behov for barnehageplasser og kvalitet i barnehagene. Behov for barnehageplasser Kommunen har ansvar for at det er tilstrekkelig med barnehageplasser, slik at alle med lovfestet rett gis barnehageplass. Retten til barnehageplass er definert i barnehagelovens 12. Her er regelen at en har rett til barnehageplass for barn som fyller ett år senest innen utgangen av august i det året det søkes om barnehageplass. Tromsø kommune har ett hovedopptak per barnehageår, og eventuelle ledige plasser gjennom året fylles opp fortløpende. Byrådets politiske plattform uttrykker at byrådet vil utrede muligheten for flere opptak i året slik at man sikrer at alle har lik tilgang til barnehageplass, uavhengig av når på året barnet er født. Tromsø kommune har en høy andel av barn med barnehageplass sett i forhold til innbyggere 1-5 år. Sammenlignet med ASSS-nettverket har Tromsø høyest dekningsgrad for 1-2 åringer, og nest høyest dekningsgrad for 3-5 åringer. Fra høsten 2012 gis det ikke lenger kontantstøtte for 2-åringer, men på grunn av den høye dekningsgraden i kommunen forventes det ikke at dette vil påvirke behovet for nye barnehageplasser i noen større grad. Dekningsgrad Tromsø Tromsø Tromsø Gjennomsnitt ASSS Andel barn 1-2 år med 87,8 prosent 87,2 prosent 89,0 prosent 79,3 prosent barnehageplass Andel barn 3-5 år med barnehageplass 97,9 prosent 98,7 prosent 98,6 prosent 96,3 prosent Årsmeldingen viser at det var 4576 barn med barnehageplass per Disse var fordelt i 44 kommunale barnehager, 41 ordinære private barnehager og 15 private familiebarnehager. I løpet av 2012 ble det etablert en ny distriktbarnehage i Tromvik, og to familiebarnehager la ned. Kommunen drifter også to «Åpen barnehage» knyttet til konseptet «Familiens hus». Barnetall Barn under 3 år Barn over 3 år Antall barn totalt Kommunale barnehager Private barnehager Private familie barnehager Sum Antall barnehager Med bakgrunn i vedtak i kommunestyret, sak 193/11, er det utarbeidet en barnehagebehovsplan som vil bli behandlet i kommunestyret i november Planen gir en oversikt over behovet for nye barnehageplasser for perioden basert på utviklingen i barnetallet. 43

44 Det er også gjort en kartlegging av eksisterende barnehager med hensyn til mulighet for videre drift. Det forventes at flere barnehager, både private og kommunale, vil legge ned i løpet av økonomiplanperioden på grunn av at leieforhold avsluttes. I tillegg vil Elverhøy og Hvilhaug midlertidige barnehager avvikles i økonomiplanperioden. Mange av de eldste kommunale barnehagebyggene er betydelig nedslitte og kan medføre nedleggelse om de ikke blir utbedret. I følge barnehagebehovsplanen har Eiendom fått i oppdrag å lage en prioriteringsliste for vedlikehold av barnehagebyggene. Det fremkommer av barnehagebehovsplanen at det vil være et stort utbyggingsbehov av nye barnehager i årene fremover. Den største utfordringen for kommunen vil være å skaffe egnede barnehagetomter. Kommunen har ikke flere ferdig regulerte tomter ut over de to tomtene som ble lagt ut for salg i 2012; Haugenstykket og Marsveien. Det forventes at disse barnehagene vil være klar for oppstart høsten For barnehageåret 2012/2013 var det 928 søkere, hvorav 766 var barn med rett til plass. I tillegg til alle rettighetsbarn fikk også 63 ikke-rettighetsbarn barnehageplass. Etter hovedopptaket var det dermed 99 barn uten rett til barnehageplass på ventelisten. Det vil alltid være et visst antall ikke-rettighetsbarn som får tildelt barnehageplass på grunn av at private barnehager ikke har samme opptakskriterier som de kommunale barnehagene. Behovet for nye barnehageplasser vil være avhengig av om flere ikke-rettighetsbarn skal tilbys plass, jf. byrådets politiske plattform. Barnehagebehovsplanen viser at det i forventes en økning på om lag. 50 barn. Deretter vil det være en gjennomsnittlig økning på om lag 60 barn hvert år. Dette innebærer at det vil være behov for nye plasser i økonomiplanperioden, avhengig av hvor mye man ønsker å redusere ventelisten for ikke-rettighetsbarn. I 2013 vil det bli opprettet 81 nye ikke-kommunale barnehageplasser som har rett på tilskudd. Dette er eksisterende barnehager som vil øke barnetallet innenfor godkjent areal, samt Strandkanten barnehage som starter opp i desember 2012, jf. vedtak i byrådet i desember plassene av plassene er finansiert, men det settes av kr 10,3 millioner kroner til 42 nye barnehageplasser for I tillegg har kommunen mottatt søknad om etablering av 30 nye barnehageplasser. Dette er søknader som omhandler utvidelse av areal i eksisterende private barnehager, samt nye familiebarnehager som ønsker å etablere seg. Byrådet har ikke funnet plass til dette innenfor budsjettrammen. Erfaringer viser at etablerte barnehager ønsker å utvide godkjent areal for å kunne ta inn flere barn, og få en bedre økonomisk situasjon. I henhold til barnehagebehovsplanen er det anbefalt av styringsgruppen at det legges inn en buffer i økonomiplanen for å ta høyde for slike søknader gjennom året. Byrådet har ikke funnet plass til dette innenfor gjeldende budsjettramme. Kvalitet i barnehagene: Stortingsmelding nr. 41 «Kvalitet i barnehagen» gir klare føringer for utviklingstrekk og satsningsområder i barnehagesektoren i kommende perioder. Dette følges opp i NOU 2012:1 «Til barnas beste forslag til ny lovgiving for barnehagene». 44

45 Tre hovedmål er fastsatt for barnehagepolitikken: o o o Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager Styrke barnehagen som læringsarena Alle barn skal få delta i et inkluderende fellesskap. Tromsø kommune har utarbeidet en kvalitetsplan for de kommunale barnehagene, gjeldende for perioden Fokusområdene er barnehagen som lærings- og danningsarena, inkluderende fellesskap, dokumentasjon og vurdering. I kvalitetsplanen anføres det at det er vesentlig å ha et stabilt personale som har kompetanse og kvalifikasjon for arbeidet. Pedagognormen skal oppfylles i alle barnehagene, og det skal tilstrebes at begge kjønn er representert blant personalet. Når det gjelder sykefraværet er fokuset å få et økt nærvær i barnehagene, og det skal arbeides kontinuerlig med tiltak og tilrettelegging. Det vil bli utarbeidet en ny kompetanseplan for barnehagene gjeldende fra Når det gjelder tidlig innsats/forebygging har 4 barnehager fått opplæring og 4 nye barnehager er i gang med opplæringen/innføringen av Kvello-modellen. Modellen har som hovedmålsetting «Tidlig og tverrfaglig innsats overfor barn og unge». Vi har også fire barnehager som har fått/er under opplæring i DuÅ (De utrolige årene) av Webster Stratton. Høsten 2012 starter en videreutdanning i ICDP- foreldreveiledning i hovedsak i forhold til flerspråklige barn. For å øke kvaliteten i barnehagene har det vært avholdt kursrekke for assistenter i kommunal regi, videre er det i regi av fylkesmannen tilbudt videreutdanning for assistenter. Prosjekter i forhold til IKT i barnehagen, læring/danning, pedagogisk ledelser og barns medvirkning har også vært avholdt i samarbeid med UiT og senter for IKT i utdanningen. Forannevnte prosjekter er i hovedsak finansiert av eksterne midler. Kvalitetskriterier ASSS-nettverket: Organisasjonsmessige kriterier for kvalitet Oppholdstimer pr. årsverk i kommunale barnehager Andel godkjente førskolelærere Tromsø Tromsø Tromsø Gjennomsnitt ASSS ,9 34,7 34,4 33,7 Andel menn i 11,3 14,2 14,5 10,7 barnehagene Medarbeidertilfredshet 4,7 4,7 4,4 4,7 Brukertilfredshet 4,5 4,7 4,8 5,1 Oppholdstimer per årsverk sier noe om voksentettheten i barnehagene, det vil si antall barn per voksen. Tromsø ligger omtrent på gjennomsnittet i ASSS-nettverket, og har ikke hatt større endringer i voksentettheten de siste tre årene. Andel godkjente førskolelærere i Tromsø ligger over ASSS-gjennomsnittet, men andelen dispensasjoner i kommunen angir likevel at kommunen trenger flere førskolelærere. For barnehageåret ble det i Tromsø kommune innvilget 29 dispensasjoner fra utdanningskravet, 16 ikkekommunale barnehager og 13 kommunale. Andelen av menn i barnehagen ligger godt over ASSSgjennomsnittet. 45

46 Tromsø ligger lavest i nettverket når det gjelder medarbeidertilfredshet og brukertilfredshet. Mulige effektiviseringstiltak Brutto driftsutgifter per oppholdstime i kommunale barnehage i Tromsø ligger 3 prosent under gjennomsnittet i ASSS-nettverket. Den største delen av budsjettet er knyttet opp til lønn, og barnehagene har ikke høyere bemanning enn anbefalt minimum i henhold til bemanningsnorm og pedagognorm. Driftstilskuddet til de private barnehagene er basert på driftsnivået i de kommunale barnehagene, og eventuelle innsparinger i kommunale barnehager vil medføre lavere tilskudd til de private barnehagene. Tilskuddssatsen i Tromsø ligger allerede godt under den nasjonale satsen for 2012, om lag 14500,- lavere for små barn, og om lag 8500 lavere for store barn. Nye behov For å kunne fortsette driften av eksisterende barnehager på samme nivå som i dag, må det gjøres noen tilpasninger av rammen: Barnehagerammen fikk tilført midler til utvidelse av Kvamstykket barnehage fra april Helårseffekten på kr. 2 mill. legges inn i rammen for Tilskuddssatsen til ikke-kommunale barnehager øker hvert år i henhold til lønns- og prisvekst i kommunale barnehager. Rammen økes derfor med kr. 11 mill. for å kompensere for dette. I henhold til forslag til statsbudsjett 2013 skal offentlig minimumsfinansiering for private barnehager øke med 2 prosent fra august Dette utgjør en økning i tilskudd til disse barnehager på om lag 1 million kroner. Sum tilpasning av rammen utgjør dermed 14 millioner kroner. Enhetene har gjennom administrasjonen meldt følgende forslag til nye tiltak for planperioden Disse er det ikke funnet rom for innenfor tildelt ramme: Pedagogisk bemanning/pedagognorm Rundskriv nr. F-4266/2011 presiserer kravene til pedagogisk bemanning i barnehagene. Flere barnehager mangler pedagog for å innfri kravene til pedagogisk bemanning. Behov for nye barnehageplasser Det hadde vært ønskelig å sette av midler for å imøtekomme mottatte søknader om etablering av nye ikke-kommunale barnehageplasser i løpet av året. Barnehagebehovsplanen skal behandles i kommunestyret i november, og denne vil danne grunnlag for prioriteringene i årene fremover. Opptakskontor tildeling av barnehageplasser Det er nødvendig å få etablert et eget opptakskontor for barnehager i Tromsø kommune. 46

47 I dag er det mange aktører som utfører disse oppgavene, noe som medfører et uoversiktlig opptak. I verste fall kan man oppleve å ha ledige barnehageplasser som man ikke får fylt. Et eget opptakskontor vil ha mange fordeler bl.a.: Et ryddig opptakssystem som til enhver tid kan gi oversikt over søkere på ventelister og ledige plasser, veilede søkere dit det er plass Ledige plasser blir raskt registrert og nye tilbud kan sendes fortløpende. Søkerne får ett tilbud om plass. Med dagens rutiner skjer det ofte at en søker får flere tilbud, mens andre må vente lenge på tilbud. Mulighet for en større/mer samlet oversikt over søkerne slik at barn som søker overflytting kan «bytte plass» Overflyttingssøknadene blir behandlet på en forsvarlig måte og alle får svar Alle søkerne får samme svar når de ønsker kontakt med ansvarlige for opptak Både administrasjonen og styrere/fagledere sparer mye tid som i dag går til å besvare henvendelser omkring tildeling av plass og til opptak gjennom barnehageåret. Mulighet for å sikre at barn født i oktober, november og desember er de første som får plass når de er blitt rettighetsbarn. En helhetlig oversikt over ledige plasser og over barnehager som av ulike årsaker ikke fyller opp plasser ved hovedopptak Mer effektiv og profesjonell klagebehandling, da man vil ha bedre innsikt i på hvilke kriterier barn er tatt opp og hvorfor barn ikke har fått plass Mindre klager og negativ fokus, bedre omdømme. Byrådet har ikke funnet økonomisk dekning for å etablere dette tiltaket innenfor den økonomiske ramme for Byrådet vil imidlertid følge dette nøye opp. Byrådets målsetting er å få dette på plass tidlig i planperioden. Et slikt kontor vil være et godt tilbud til de kommunale så vel som ikkekommunale barnehagene. Byrådet vil derfor utrede muligheten for å få finansiert et opptakskontor i samarbeid med de ikke-kommunale barnehagene, som nødvendigvis vil nyte godt av tilbudet. Språktiltak til barn med minoritetsspråklig bakgrunn Tromsø kommune mottar øremerket tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealderen, jf. rundskriv F Tilskuddet tildeles ut fra antall minoritetsspråklige barn som går i barnehage, og skal i henhold til rundskrivet være et supplement til kommunens egne midler. KOSTRA-tall viser at Tromsø har høy andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til antall innvandringsbarn. Antall minoritetsspråklige barn har økt fra 129 barn i 2009 til 214 barn i Kommunen har budsjettmidler til om lag 6 årsverk totalt. Disse har vært fordelt med 4 årsverk i kommunale sentrumsbarnehager, 0,5 årsverk i distriktbarnehager og om lag 1,5 årsverk i ikkekommunale barnehager. Det har vært en klar økning i søknader fra ikke-kommunale barnehager de siste årene, og i 2011 fikk disse tildelt om lag 4 årsverk. Med hensyn til likebehandling mellom kommunale og ikke-kommunale barnehager bør antall årsverk til private barnehager økes med 2,5 årsverk. Sentrumsbarnehagene har 4 årsverk til fordeling, hvorav mottaksavdelingen ved Kvamstykket barnehage får tildelt 0,5 årsverk av denne potten. Det er behov for at Kvamstykket barnehage får 0,5 årsverk som fast tildeling, samt at sentrumsbarnehagene får en økning på 0,75 årsverk. Minoritetsspråklige barn øker også i distriktbarnehagene, og antall årsverk bør økes med 0,25. 47

48 Samlet utgjør dette behov for en økning på 4 årsverk. Støttetiltak til barn med nedsatt funksjonsevne Barn med nedsatt funksjonsevne har behov for spesielt tilrettelagte tiltak som stimulerer utviklingen. Støttestillinger opprettes i ulike størrelser, avhengig av tiltakenes omfang og fordeles til kommunale og ikke-kommunale barnehager etter søknad. Kommunen har en ramme på om lag 83 årsverk som fordeles med 40 årsverk til kommunale sentrumsbarnehager, 3 årsverk til distriktbarnehager og 40 årsverk til ikke-kommunale barnehager. På grunn av økningen i barnetallet vil det være behov for en økning i antall støttestillinger med til sammen 10 årsverk, fordelt på kommunale og ikke-kommunale barnehager. Kompetanseheving Kvalitetsplanen fokusområder: inkluderende fellesskap, læringsarena, dokumentasjon og vurdering forutsetter bruk av digitale verktøy. IKT skal integreres som en naturlig del av det pedagogiske arbeidet i barnehagen. I kvalitetsplanen vektlegges det kompetanseheving på IKT området, slik at både barn og voksne kan benytte digitale verktøy i hverdagen. For å få gjennomført målene i kvalitetsplanen må man starte en oppgraderingsprosess av IKT utstyret i de kommunale barnehagene. I tillegg kommer nødvendig kompetanseheving innen IKT blant personale. Nødvendige kostnader forbundet med dette forutsettes dekket innenfor budsjettrammen. Sikkerhet er et prioritert område i barnehagene. Alle ansatte gjennomfører læringsprogrammet Sikkerhetsrommet fra høsten I tillegg vil det være behov for praktisk trening/øvelser med sikkerhetskurs. Det er ønskelig at det innføres en fast kurspakke for alle de kommunale barnehagene. Fast kurspakke sikkerhet/førstehjelp anslås til om lag kr årlig, hvilket må dekkes innenfor rammen. Det har vært gjennomført en kursrekke for assistenter de foregående årene. Dette avsluttes våren 2013 og ligger innenfor rammen. Rekruttere/stabilisere bemanning I lys av Stortingsmeldingen nr. 41 ( ) vil de største utfordringene for å opprettholde og videreutvikle kvaliteten i barnehagene være å rekruttere og beholde førskolelærere og barne- og ungdomsarbeidere i barnehagene. I følge KOSTRA-tallene har Tromsø kommune 34,4 prosent andel godkjente førskolelærere. Dette er litt over gjennomsnittet i ASSS-nettverket, men bl.a. dispensasjonene fra utdanningskravet viser at vi har behov for flere førskolelærere. Blant de 29 dispensasjonene som ble gitt for barnehageåret 2011/2012 var det 9 lærere og 4 barnevernspedagoger. Disse trenger bare en påbygning med barnehagepedagogikk for å ansettes som pedagogiske ledere eller førskolelærere. Det er også en del assistenter og barne- og ungdomsarbeider som ønsker å ta samlingsbasert førskolelærerutdanning, noe som vil være avhengig av studiepermisjon med lønn. Nevnte tiltak anses som viktige tiltak og forutsettes dekket innenfor rammen. 48

49 Tjenesteramme 3004: Grunnskole/voksenopplæring/SFO Oversikt tjenesteramme 3004 Grunnskole/voksenopplæring/SFO Revidert budsjett Netto tjenesteramme Skyss Tromstun og Grønnåsen økplan Skolestrukturtiltak økplan Univeristetsskoleprosjektet 3 årig (Ny økplan lærerutdanning) Valgfag/utvidelse timetall ksak 193/ Styrkingstiltak SFO ksak 193/ Nye IFK klasser ksak 193/ Spesialundervisningsprosjekt-auteisme ksak 193/ Kutt i generell undervisningsressurs 1,25 ksak 193/ prosent Ny normering merkantil bemanning ksak 193/ Økt elevantall pr.kontaktlærer ksak 193/ Redusert ramme Voksenopplæring ksak 193/ Redusert ramme PPT ksak 193/ Rammereduksjon ksak 193/ Skjønnsmidler fra fylkesmannen 2012 ksak 80/ Skoleskyss - Fritt skolevalg ksak 80/ Leirskole ksak 80/ Feilbudsjettert prosjekt "Unge forskere" Øk.rapp Endret pensjonspremie Netto prisjustering Overheng kap Overheng kap Økt ramme PPT Egenandel full PC-dekning Økt driftsramme skole Økt elevtall Effektivisering Rammereduksjon Voksenopplæring Innsparing Nye tiltak Netto tjenesteramme Kort om tjenesterammen Grunnskolen i Tromsø består av 39 skoler fordelt på 34 enheter. Per 1. september 2012 var det 5727 elever på barnetrinnet og 2523 elever på ungdomstrinnet, til sammen 8250 elever. Høsten 2012 har 2551 barn plass i SFO. Dette tilsvarer 76 prosent av alle elever fra trinn. 49

50 Pedagogisk-psykologisk tjeneste har 1099 aktive saker per 1. september 2012 mot 1167 et år tidligere. 449 saker ble avsluttet i 2011 mot 398 i Voksenopplæringa gir grunnskoleopplæring for voksne til 57 voksne elever på dagtid. I tillegg får 35 asylsøkere i mottak norskopplæring, 100 arbeidsinnvandrere får opplæring i norsk og samfunnsfag og 12 deltakere tar Bergenstesten (språktest). Det foregår på kveldstid. Lover og forskrifter. Føringer i planverk. Lov om grunnskolen med forskrifter gjelder for hele tjenesteramma. I tillegg har læreplanverket forskriftstatus. I læreplanverket ligger Fag- og timefordelingen som fastslår hvilke fag det skal undervises i og hvor mange timer det skal undervises i hvert fag. Tromsø kommune følger minstetimetallet. Virksomheten ved Voksenopplæringa følger Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) og tilbud om fem fag i eksamensretta grunnskole for voksne etter Opplæringsloven Kap Rett til grunnskoleopplæring for vaksne og 4-2 Rett til spesialundervisning på grunnskolens område. Det legges også føringer gjennom statlige utredninger, rundskriv og stortingsmeldinger. Her kan nevnes St.meld. nr 18/2011 om spesialundervisning og St.mld. nr 22/2011 om ungdomstrinnet. Et resultat av den siste var bl.a. innføring av valgfag på ungdomstrinnet. Det er også kommunale føringer, blant annet Kommuneplanens samfunnsdel, Program for inkludering og godt oppvekstmiljø for minoritetsspråklige barn og ungdom, samt ulike kommunale handlingsplaner som for eksempel Strategiplan mot mobbing. Det ligger også føringer knyttet til avtaleverket, blant annet særavtalen om arbeidstid for personalet i grunnskolen. Planstrategien Høsten 2012 legges «Planstrategi for Tromsø kommune » fram for politisk behandling. I planstrategi pekes det på følgende momenter knyttet til skolesektoren: - Mer ressurser til innholdet i skolen - Optimalisering av bygningsmassen - Kompetanseheving for lærere - «Kunnskapsskoledokumentet» om skolebygg - Revisjon av Kvalitetsplanen - Revisjon av «Strategiplan mot mobbing» - Styrking av helsesøstertjenesten i skolen (tjenesteramme 5001) Politisk plattform Det må også pekes på «Politisk plattform for det borgerlige byrådet i Tromsø» der det nevnes: - Kompetanseheving for lærere - Bedre faglige resultat på nasjonale målinger - Ekstra ressurser til skoler med svake resultat - Ansvarliggjøring av skoleledelsen 50

51 - Forsøksordning med driftsstyrer i skolene - Tilpasset opplæring og fokus på kjerneverdier - Bedre basisferdigheter - Bygge opp fagmiljøer på enkelte skoler for elever med store hjelpebehov - Prioritere norskopplæring framfor morsmålsopplæring for barn med minoritetsspråklig bakgrunn - Iverksette kompetanseheving i forhold til mobbing for inspektører og kontaktlærere Kunnskap og kvalitet i skolen Tromsøskolen gjør det bra sammenlignet med det nasjonale snittet i samtlige nasjonale kartleggingstester. Likevel er det en ambisjon at Tromsø, som en av landets største kommuner, skal score vesentlig høyere på kartleggingstestene enn det nasjonale og regionale snittet. Det er en rekke utfordringer i tromsøskolen, som må tas tak i. For det første brukes vesentlig større ressurser på spesialundervisning enn i sammenlignbare kommuner. For det andre settes hjelpetiltakene for disse elever inn for sent. Tromsø kommune vil snu denne trenden slik at innsatsen settes inn så tidlig som mulig i skoleløpet. Tverrfaglig innsats Tromsø kommune ser at det er nødvendig å lage en ny plan: Strategisk plan for forebyggende og helsefremmende tilbud for barn og unge i Tromsø kommune. Formålet med planen er å utarbeide en helhetlig strategi for å iverksette FNs barnekonvensjon i Tromsø kommune. Dette gjøres med bakgrunn i Sjumilssteget, som er Fylkesmannens i Troms modell for etterlevelse av barnekonvensjonen i kommune-troms. I forlengelse av dette vil Tromsø kommune styrke fokuset på tverrfaglig innsats overfor barn og unge. Gjennom prosjektet Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) er Tromsø kommune valgt ut som pilotkommune for denne satsningen. Det er ønskelig at erfaringene fra BTI-modellen skal reflekteres i den ovennevnte planen. Analyse Fra ASSS-rapporten. Tjenesteprofil. 51

52 KS oppsummering av ASSS-rapporten Sterke og svake sider ved tjenesten: Tromsø har en ressurskrevende skolestruktur med mange små skoler. Dette trenger ikke være negativt, men kan være uttrykk for prioriteringer og et ønske om at barna ikke skal ha lang vei til skolen. Tromsø bruker en lav andel assistenter i undervisningen, lavest av alle kommunene. Omfanget av spesialundervisning i Tromsø er høyest av ASSS-kommunene. Ressursbruken på spesialundervisningen framkommer slik: Sammenhenger mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet: Når vi tar hensyn til utgiftsbehovet, har Tromsø forholdsvis høye driftsutgifter til grunnskolen, 6 prosent over gjennomsnittet. Læringsresultatene målt ved nasjonale prøver er litt over gjennomsnittet for kommunene i nettverket. Årets profil i forhold til tidligere år og i forhold til kommunens egne målsettinger: Tromsø har i motsetning til de andre kommunene bedre karakterer på eksamen i matematikk i 2011 enn i Kommunen er også den eneste som har redusert bruk av assistenter. Aktuelle utviklingsområder: Tromsø bruker 21 prosent av alle lærertimer til spesialundervisning, noe som anslagsvis koster 120 millioner kroner. Dette er ikke midler som kan spares, men deler av dem kan sannsynligvis brukes bedre innenfor rammen av den ordinære undervisningen. Kommunen kan med fordel arbeide videre med å redusere såkalte administrative drivere, for eksempel: - modellen for ressurstildeling til skolene bør ikke stimulere til ekstra enkeltvedtak - atferdsproblemer bør fortrinnsvis løses utenfor systemet for spesialundervisning - ønsket om å sikre elevene rettigheter ved inntak til videregående opplæring bør ikke inngå i begrunnelsen for vedtak Generelt bør flest mulig av elevene få nødvendig tilpasset opplæring innenfor rammen av den ordinære undervisningen. Det bør bare være strengt faglige vurderinger som avgjør tildeling av spesialundervisning. 52

53 Kommunen bør være bevisst på at utgiftsbehovet i Tromsø er lavere enn for gjennomsnittet av ASSS-kommuner, og vurdere hvordan denne fordelen kan bidra til ekstra høy kvalitet på undervisningen. Statistikk utvikling Elevtallsutvikling i Tromsøskolen Årsverk 1) Sentrumsskoler Distriktsskoler Hele kommunen Andre B-tr Utr Sum B-tr Utr Sum B-tr Utr Sum Undervisning oppgaver ) Ledelse SUM Elever pr lærer 2007/ ,9 2008/ ,8 2009/ ,2 2010/ , , ) Endring Prosent: 1,2 prosent -0,2 prosent 0,8 prosent -0,9 prosent -7,0 prosent -2,8 prosent 1,0 prosent -0,7 prosent 0,5 prosent Endring Prosent: -3,5 prosent 1,7 prosent -2,0 prosent -12,1 prosent -23,6 prosent -15,3 prosent -4,3 prosent -0,3 prosent -3,1 prosent 1) Kilde: GSI 2) Kontaktlærer, byrdefullhet, seniortillegg, IT-ansvarlig, fysisk fostring, rådgiver, sosiallærer, med mer. 3) GSI-tall for foreligger ikke ennå Det er viktig å presisere at elever pr lærer kun er en statistisk størrelse som sier noe om endringer i ressursbruk fra år til år og ikke et uttrykk for gruppestørrelsene i skolene. Nærmere informasjon om gruppestørrelsene er lagt ut i Tilstandsrapporten for grunnskolen. Etter flere år med synkende elevtall stiger det nå. Prognosene viser at elevtallet vil øke jevnt og øke med om lag 500 elever i løpet av økonomiplanperioden. Den største økningen kommer i de sentrumsnære områdene. På de fleste skolene vil det være bygningsmessig kapasitet til å ta i mot denne økningen, men flere elever vil bety økt behov for delinger, mer spesialundervisning, økt etterspørsel etter PPTs tjenester, osv. Andre utviklingstrekk Skole Det er en generell oppfatning at samfunnet setter stadig større fokus på skolen. Dette kommer blant annet til syne gjennom oppslag i media og oppmerksomheten rundt kvalitative målinger i skoler som nasjonale prøver, eksamensresultater og elevundersøkelsen, særlig med blikk på mobbing. Skolene merker i tillegg en betydelig større etterspørsel etter særskilte tjenester, som for eksempel spesialundervisning, individuelt tilpasset opplæring og språkopplæring. 53

54 Kommunen registrerer også det samme som KS påpeker i sin ASSS-rapport, at forbruket av timer til spesialundervisning stadig øker. Kommunen arbeider kontinuerlig med evaluering av sitt spesialpedagogiske system for å optimalisere dette med tanke på best mulig tiltak for den enkelte elev. Inneværende år er autismeprosjektet igangsatt. Byrådsavdelingen er i gang med en utredning knyttet opp mot atferdsproblematikken. Spesialundervisning er svært kostbart og det må derfor være ønskelig at flere får dekket sine behov gjennom den ordinære opplæringen. Økte statlige tilsyn gjennom Fylkesmannen er en del av arbeidet med å forbedre og kvalitetssikre kommunens systemer. I 2012 har kommunen hatt tilsyn i forhold til samisk opplæring og elevenes psykososiale miljø. Tilsynet fortsetter i Gjennom stortingsmelding nr 22/2011 om ungdomstrinnet settes det et sterkt fokus på opplæringen på ungdomstrinnet. Fra høsten 2012 ble det innført 8 valgfag på ungdomstrinnet. Skolene har på tross av kort planleggingstilbud klart å organisere et bredt tilbud til elevene utvides dette også til å omfatte 9. trinn samtidig som antallet valgfag økes. Skolene skal tilby elevene minst to ulike valgfag. Et annet tiltak på ungdomstrinnet er å utvide ungdomsskoleelevenes mulighet til å ta fag på videregående skole. Her er det iverksatt et samarbeid mellom kommunen og fylkeskommunen. PPT Det har vært en økning i henvendelser til PPT, både i individ og som systemoppdrag til barnehager og skoler. Utfordringen framover vil være å holde ventetiden nede, samtidig som man skal ha fokus på det systemiske arbeidet opp mot skolene. Det henvises flere førskolebarn og flere yngre barn med alvorlige atferdsvansker. Det synes å være en klar sammenheng mellom skolenes generelle ramme og etterspørselen etter ressurser tildelt etter sakkyndig vurdering. Helsestasjon, barnehager og skoler blir stadig bedre på å avdekke og kartlegge barn. Det er ønskelig med et sterkere fokus på tiltak og forebygging før henvisning til PPT. Voksenopplæringa Voksenopplæringa har hatt en stabil god økonomi de siste årene. Voksenopplæringa gir tilbud om norskopplæring til innvandrere og tilbud om fem fag i eksamensretta grunnskole for voksne. Det har vært en økning blant voksne som søker grunnskoleopplæring de siste årene. Minoritetsspråklige ungdommer utgjør den største deltakergruppa. Grunnskolen finansieres over det kommunale budsjettet. Det er en økning av arbeidsinnvandrere til Tromsø kommune. De får et tilbud om norskopplæring på kveldskurs mot betaling. Det er et spørsmål om Voksenopplæringa fortsatt skal tilrettelegge for norskopplæring fordi det er tidkrevende å organisere tilbudet og gir ingen økonomisk gevinst. Den største utfordringa Voksenopplæringa ser framover er at lokalene per i dag er for små. 54

55 Hva er vi gode på? Innhold i skolen Kommunen oppnår resultater på nasjonale prøver som ligger over snitt for ASSS-kommunene. Skolene i Tromsø deltar i en rekke prosjekter som bidrar til positiv skoleutvikling og økt kompetanse. Tromsø kommune har et velutdannet lærerkorps med høy kompetanse. Med unntak av et par små distriktsskoler, har det ikke vært problem knyttet til rekruttering. NY GIV- prosjektet Prosjektet går ut på å gi et særskilt opplæringstilbud til de svakeste elevene på 10. trinn med videre oppfølging på videregående skole. Fra inneværende skoleår er dette etablert på alle skoler i Tromsø med ungdomstrinn. Tilbakemeldinger både fra skolene og departementet er gode. Utviklingsarbeid med vekt på kvalitet Gjennom et omfattende arbeid ble Kvalitetsplanen for grunnskolen vedtatt høsten I planen er det vedtatt tre fokusområder. Den enkelte skole må gjennom sin egen lokale kvalitetsplan synliggjøre hvordan man skal arbeide med de tre fokusområdene. Byrådsavdelingen har utarbeidet et fast system for å følge opp ledelsen ved skolene i henhold til kravet i opplæringslovens Systemet innbefatter bl.a. en årlig rapport og oppfølgingssamtaler. Hva kan vi bli bedre på? Tilpasset opplæring Tilpasset opplæring er en rettighet for alle elever hjemlet i opplæringslovens 1-3. Tiltak for tilpasset opplæring kan være knyttet til flere, ulike tiltak, som for eksempel styrkings- og delingstimer, gruppestørrelser, lærerkompetanse, læringsstrategier, tidlig innsats, vurderingspraksis, mv. Tilbakemeldinger fra skolene er at dersom man lykkes med tilpasset opplæring, vil dette kunne bidra til en reduksjon av behovet for spesialundervisning. Systemer for kvalitetssikring Fylkesmannen har i 2011 og 2012 gjennomført tilsyn med kommunen i forhold til opplæringslovens 9a-3 som omhandler elevenes psykososiale miljø. Tilsynet viser at spesielt en del rutiner knyttet til ivaretakelsen av elevenes rettigheter kan bli bedre. Overganger Det må arbeides videre med å skape gode samarbeidssystemer for overgangene mellom barnehagegrunnskole, barnetrinn-ungdomstrinn og ungdomstrinn-videregående skole. Frafall videregående opplæring Det er fremdeles for mange elever som avslutter videregående skole for tidlig. En del tiltak er allerede satt i verk, bl.a. Utdanningsvalg, NY Giv og styrket rådgivingstjeneste, men det gjenstår ennå mye å gjøre. 55

56 Tverrfaglig samarbeid Det er behov for et sterkere tverrfaglig samarbeid med andre sektorer som har barn og ungdom innenfor sitt fagområde. Oppfølging ungdomsskolemeldingen, jfr. fag på videregående skole. St.prp om ungdomsskolen legger opp til at elevenes mulighet til å ta fag på videregående skole skal utvikles videre slik at flere kan nyttiggjøre seg denne retten. Kommunen har startet et samarbeid med fylkeskommunen for å vurdere hvordan dette kan organiseres. Kostnadene er ikke klarlagt. Det er et politisk ønske fra Tromsø kommune å gi ungdomsskoleelever mulighet til å ta fag på videregåendenivå der dette er hensiktsmessig, og det vil i året som kommer bli arbeidet videre med å få på plass et mer formalisert samarbeid med Troms fylkeskommune på dette feltet, med sikte på å øke andelen elever som tar fag på et høyere faglig nivå. Effektiviseringstiltak Strukturendringer Skolene i Tromsø har gjennomført flere større strukturendringer de senere årene. Siden år 2000 er 5 skoler lagt ned, mens antall enheter er redusert fra 39 til 34 gjennom omorganisering og sammenslåing av enheter. Til sammen er det nå 10 færre enheter enn år I tillegg er en del distriktsbarnehager blitt felles enhet med nærmeste skole. Ytterligere sammenslåinger av enheter er ikke planlagt. Digitalt vurderingssystem Både fra skolene og den sentrale fagavdelingen er det ytret et sterkt ønske om at det blir anskaffet et digitalt system for vurdering og utvikling av kvalitet i grunnskolen samt oppfølging av den enkelte elev. Slike verktøy er tatt i bruk av de fleste andre store kommunene og tilbakemeldingene er positive. Det foreslås derfor at det legges inn midler til anskaffelse av et slikt system fra Anbud må innhentes, slik at kostnadene som fremkommer er estimerte. Vurdering skolestørrelser Barneskolene i Tromsø er relativt små sammenlignet med de andre kommunene i ASSS-samarbeidet, også om man ser bort fra de mange små distriktsskolene. Små skoler kan være positivt miljømessig, men kan by på utfordringer knyttet til kompetanse og økonomi. Med tanke på framtidig skolestruktur og nye skolebygg, kan det være gunstig å bygge noe større enheter enn tidligere. Assistentbruk ASSS-rapporten viser at Tromsø ligger lavest når det gjelder bruk av assistenter i opplæringen. Det bør foretas en nærmere gjennomgang av assistentbruken i Tromsøskolen, både med tanke på i hvor stor grad assistenter brukes i stedet for lærere, og for å undersøke i hvilken grad lærere brukes til oppgaver som kan løses av assistenter. Ressursskoler Fra høsten 2012 er det iverksatt forsøk med ressursskole for barn med autisme, og fagavdelingen er i gang med å utrede hvorvidt LGA kan utvikles til ressursskole i forhold til atferdsproblematikk. Slike 56

57 ressursskoler kan bidra til et bedre opplæringstilbud både gjennom å utvikle egen kompetanse og gjennom å kunne spre denne kompetansen videre til andre skoler. Nye tiltak Enhetene har gjennom administrasjonen meldt følgende forslag til nye tiltak for planperioden : Tilpasset opplæring Det foreslås en styrking av ordinær undervisningsramme. En slik styrking bør settes inn i forhold til bedre tilrettelegging av opplæringen, styrking av småskoletrinnet, tidlig innsats og bedre kompetanseutnyttelse med tanke på å redusere behov for spesialundervisning. Det foreslås en økning på gjennomsnittlig 0,5 årsverk pr skole på småtrinnet 1-4. Pilotprosjekt spesialundervisning/tilpasset opplæring og styrking av veiledning I løpet av 2012 vil det bli lagt frem en rapport om spesialundervisning i kommunen. Blant flere forslag i rapporten er det ønskelig at det settes av midler til gjennomføring av ett tiltak: Pilotprosjekt knyttet til spesialundervisning/tilpasset opplæring på en eller to skoler i kommunen med tanke på forebygging av lese-skrivevansker og for å se hvordan styrking av den ordinære opplæringen kan bidra til reduksjon av behov for spesialundervisning. Til prosjektet kan søkes delvis ekstern finansiering, men det bør settes av midler lokalt. Det foreslås 1 million kroner på årsbasis. Økt driftsramme Det foreslås fra administrasjonen at skolenes driftsramme tilbakeføres til nivået for 2011, hvilket var på 3000 kroner per elev. I investeringsbudsjettet legges det opp til en storstilt satsning på innkjøp av datamaskiner i skolen, samt at det legges opp til en satsning på etter og videreutdanning over driftsrammen. Dette er kostnader som tidligere har ligget på hver enkelt skoles driftsbudsjett. Disse satsningene bør ses i sammenheng med skolenes driftsbudsjetter da de løfter kostnader ut av skolene, noe som gir skolene et større handlingsrom innenfor det eksisterende driftsbudsjettet. Byrådet foreslår derfor å styrke driftsbudsjettene med 4 millioner kroner, noe som utgjør 480 kroner per elev. Dette innebærer at skolenes driftsbudsjetter nå blir på 2480 kroner per elev i Ser man dette i sammenheng med satsningen på IKT og etter- og videreutdanning utgjør disse investeringene en indirekte styrking på 1580 kroner per elev, som blir løftet ut av skolenes driftsbudsjetter. Samlet brukes det altså 4060 kroner per elev i tromsøskolen i Til sammenligning brukte man i kroner per elev. Styrking PPT PPT fikk en reduksjon tilsvarende et årsverk fra høsten PPT har det siste året merket økt pågang og økt saksmengde. Det foreslås derfor at denne stillingen gjenopprettes for å opprettholde PPTs viktige rolle i forbindelse med tidlig innsats til elever med særskilte behov. 57

58 Elevtallsøkningen Elevtallet i Tromsøskolen vil stige med anslagsvis 530 elever i løpet av planperioden. Dette vil påvirke rammeoverføringen, og det må legges inn en økning i budsjettet i forhold til denne økningen. Elevtallsøkningen ligger an til å bli: 78 elever 2013, 171 i 2014, 105 i 2015 og 179 i Elevtallsøkningen vil kompenseres gjennom rammeoverføringen. I budsjettet er dette lagt inn med netto kostnad pr elev for Kompetanseheving Byrådets ambisjon er at alle lærere, på sikt, skal ha minimum 60 studiepoeng i de fag de underviser i, først og fremst kjernefagene norsk, matematikk og engelsk. Budsjettramma for videreutdanning av lærere må økes. Tromsø kommune bruker 1,4 mil til den statlige/kommunale ordningen med videreutdanning av lærere. Til etterutdanning er det satt av 1,5 mil. Dersom beløpet for etterutdanning reduseres med kr ,- og beløpet overføres til videreutdanning, vil det totale beløpet til videreutdanning bli kr 1,9 mil. I tillegg foreslås en styrking opp til 1 million kroner i løpet av økonomiplanperioden. I 2012 har 30 lærere deltatt i videreutdanningstilbud. Gjennom overføring av midler fra etter- til videreutdanning og styrking av posten kan opptil 60 lærere få et slikt tilbud neste år. Driftsstøtte til Nordnorsk Vitensenter Tromsø kommune har mottatt en søknad om driftsstøtte til Nordnorsk Vitensenter pålydende kroner for å dekke senterets driftsutgifter. Det er ikke rom innenfor tilgjengelig ramme for å kunne prioritere dette på nåværende tidspunkt. Likevel vil Tromsø kommune forsøke å støtte senterets arbeid på andre måter i Prioriteringer og handlingsrom innen tilgjengelig ramme I økonomiplan legges det opp til prioritering av følgende tiltak i grunnskolerammen: 1. Skolenes driftsbudsjetter styrkes pålydende kroner. 2. Det settes av kroner til etter- og videreutdanning av lærere. 3. Elevtallsøkningen er lagt inn med kroner. 4. PPT styrkes med en stilling kroner. 5. Prosjekt dysleksivennlig skole legges inn som en fast post i budsjettet med kroner. 6. Tilskuddet til universitetsskoleprosjektet styrkes med kroner i året. 7. Deltakelse i prosjektet «Sjakk i skolen» med kroner i året gjennom prosjektperioden på to år. 58

59 Nr Tekst Økt driftstilskudd skole Etter og videreutdanning av lærere 3 Elevtallsøkning Økt bemanning PPT Prosjekt dysleksivennlig skole* Universitetsskoleprosjektet* Sjakk i skolen* *Tiltakene dekkes innenfor eksisterende ramme De foreslåtte tiltakene det ikke ble funnet rom til i rammen vil bli tatt med i arbeidet frem mot budsjettrevideringen og utarbeidelsen av økonomiplan , samt at de søkes ivaretatt innenfor den eksisterende rammen. Spesielt vil arbeidet med tilpasset opplæring og pilot prosjektet for spesialundervisning bli tillagt vekt. Disse to må nødvendigvis ses i sammenheng, og byrådet vil det kommende året utarbeide et mer konkret prosjekt samt sondere mulighetene for ekstern hel- eller delfinansiering av et slikt prosjekt. 59

60 Tjenesteramme 4001 Pleie- og omsorgstjenester Oversikt tjenesteramme Pleie og omsorgstjenester Revidert budsjett Netto tjenesteramme Rammereduksjon ksak 193/ Skjønnsmidler 2012 fra Fylkesmannen ksak 80/ Reduksjon Tildelingskontor ksak 80/ Prosjekt "Vandrevakten" ksak 80/ Reduksjon Rehabiliteringstjenesten ksak 80/ Budsjettøkning Pleie og omsorg Øk.rapp Endret pensjonspremie Disponert fra årsoverskudd 2011 ksak Netto prisjustering Flytting budsjett Samhandlingsreformen Overheng kap Overheng kap Egenandel IT-satsing Demografikostnader Effektivisering Flytting av lønnsmilder Innsparing Sum tiltak Netto tjenesteramme Det er meldt store behov fra enhetene. Disse vil ikke kunne imøtekommes ut i fra den økonomiske situasjonen. Tjenesterammen pleie- og omsorgstjenester er tilført 10,44 millioner kroner til å dekke demografikostnader. Byråden vil vurdere hvordan disse midlene skal disponeres for å imøtekomme de mest presserende behovene i tjenesten. Føringer for tjenesten i lovverk, forskrifter mv. Rammene for kommunenes tjenestetilbud er nedfelt i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og pasient- og brukerrettighetsloven samt lov om folkehelsearbeid. Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator IS-1948 og blant annet nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med ruslidelse og psykisk lidelse (ROP-lidelser). Virksomheten i kommunenes helse- og omsorgstjeneste reguleres også gjennom sentralt avtaleverk mellom kommune, stat og yrkesorganisasjoner. I kommunens planstrategi prioriteres følgende tematiske planoppgaver: Overordnet plan for helse og velferd skal ha et strategisk perspektiv som går dypere enn kommuneplanen, og skal inkludere strategier for samhandlingsreformen og innovasjon i omsorgen. 60

61 Kvalitetsplan inneholder beskrivelse av kvalitetsarbeidet i sektoren og felles fokusområder for hele helse og omsorg, for å oppfylle krav i lov og forskrift. Disse planene vil da erstatte tidligere handlingsplaner innen deltjenester eller målgrupper. Følgende planer er retningsgivende for styring av tjenestene inntil utløpsdato: Rusmiddelpolitisk handlingsplan Plan for vold i nære relasjoner Demensplan Plan for fysio- og ergoterapitjenesten I tillegg vil Strategi for utvikling av eiendommer til helse og omsorg legge rammer for utvikling av tjenesten. Det samme gjelder planene om utbygging av et nytt bo- og velferdssenter på Otium. Kort beskrivelse av tjenesten Helse- og omsorgstjenestene skal sikre at innbyggerne får et tjenestetilbud som er helhetlig, sammenhengende og tilpasset den enkelte bruker. Tjenestene skal være likeverdige og av god kvalitet uavhengig av alder, diagnose eller funksjonsevne. Det er opp til kommunen å innrette tjenestene slik at de dekker de lovpålagte oppgavene innenfor forebygging, behandling, rehabilitering og omsorg. Mange brukere som står i krevende livssituasjoner, kan ha både sosiale og helsemessige problemer eller oppleve funksjonssvikt. Omsorgstjenestene har tjenestemottakere i alle aldersgrupper med behov for et mangfold av løsninger på botilbud, tjenestetilbud og faglige tilnærminger. Tjenestene blir gitt i barneboliger, omsorgsboliger og sykehjem, men de fleste som mottar omsorgstjenester bor i egne hjem. Per oktober 2012 var det registrert totalt 2785 tjenestemottakere. Av disse er 1926 mottakere av timebaserte tjenester i den hjemmebaserte tjenesten, og de er tildelt timer pr. uke. I tillegg er det tildelt 1904 timer pr. uke til brukerstyrt personlig assistanse, 1919 timer til omsorgslønn, 983 timer til privat avlasting og 1449 timer til støttekontakt. Kommunen disponerer dermed 374 institusjonsplasser. 25 prosent av plassene er spesielt tilrettelagt for demente. 67 av plassene benyttes til korttidsopphold, 8 plasser til rehabiliteringsopphold, 12 til avlastning for barn og unge med ulike funksjonsvansker og 6 til barneboliger. Kommunen har 217 omsorgsboliger for eldre, 91 boliger øremerket utviklingshemmede og andre yngre med sammensatte behov, samt 66 boliger til mennesker med psykiske lidelser. Fra oktober 2012 er det etablert et nasjonalt bo- og støttetilbud til ungdom over 18 år utsatt for tvangsekteskap, eller trusler om tvangsgifting. Tilbudet har to plasser. Det er etablert 10 dagsenter/dagtilbud med ulike tilbud til ulike målgrupper. 61

62 Venteliste pr Beskrivelse Øk-rapport 1 ( ) Øk-rapport 2 ( ) Status pr Langtidsplass institusjon fra annen kommune = fra annen kommune = fra andre kommuner = 16 Flytteliste, personer m/vedtak langtidsplass, men midlertidig plassert i korttidsplass Korttidsopphold Rehabiliteringsopphold Dagsenter Venteliste avlastning voksne Barnebolig Omsorgsbolig eldre Omsorgsbolig unge, pu, psyk Bolig med base rus/psyk Det er bekymringsfullt at antall personer med vedtak om langtidsplass «blokkerer» et stadig økende antall korttidsplasser (flyttelista). Dette innebærer at omsorgstrappen ikke kan utnyttes slik som ønsket. Dette innebærer i praksis at hjemmeboende brukere med behov for korttidsplass ikke får dette. Kostnadene i hjemmetjenesten øker samtidig. Ventelisten for dagsenterplass øker også kraftig. Behovet for omsorgsboliger for unge brukere er fortsatt stort selv om ventelisten har gått litt ned. Psykiske helsetjenester er en viktig del av pleie og omsorgstjenesten. Tjenestetilbudet skal fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv. Tilbudet i kommunen er over år blitt bedret gjennom boligtilbud, støttetjenester, hjemmetjenester, aktivitetstilbud, oppfølging, forebyggende arbeid og økt kompetanse. Utover tjeneste i omsorgsboligene følger psykiatritjenesten opp om lag 230 personer med psykiske lidelser. Analyse Utviklingstrekk Økning i aktiviteten i spesialisthelsetjenesten, samt omlegging av driften til kortere liggetid og overgang til mer dagbehandling og poliklinisk virksomhet, har medført at flere oppgaver enn tidligere blir løst i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Utviklingen viser også at det ytes mer kompleks 62

63 medisinsk behandling i kommunene enn tidligere. Samtidig har det skjedd en dreining fra tradisjonelle institusjonstjenester til hjemmebasert behandling og oppfølging. Andre trekk ved de kommunale helse- og omsorgstjenestene de siste årene er at tjenestene i økende grad vektlegger livskvalitet, mestring og trygghet i hverdagen. Tjenestetilbudet har gjennomgående fått en mer aktiv profil, og det legges større vekt på brukerinnflytelse. Dette bidrar til at brukerne av helse- og omsorgstjenester kan leve et mest mulig verdig og selvstendig liv. De største endringene i omsorgstjenesten har de siste årene i stor grad skjedd i hjemmetjenestene. I en rapport fra Helsetilsynet blir det pekt på at et sentralt utviklingstrekk ser ut til å være at kurative og medisinske tjenester prioriteres framfor forebyggende tiltak, praktisk bistand og sosiale tjenester. Forebygging, habilitering/rehabilitering og tidlig intervensjon er sentrale mål både for samhandlingsreformen og Omsorgsplan Når det gjelder framtidig planlegging av omsorgstjenestene er det grunn til å peke på at problem- og sykdomsbildet er i endring. Morgendagens eldre vil trolig ha andre ressurser å møte alderdommen med i form av bedre helse, bedre økonomi, bedre boforhold og bedre utdanning sammenliknet med tidligere generasjoner. De store brukergruppene i omsorgstjenesten vil samtidig ofte ha langvarige og sammensatte problemer og diagnoser, som demenslidelser og nevrologiske lidelser, psykiske problemer og nedsatt funksjonsevne, som dominerende årsak til bistandsbehovet. Samhandlingsreformen vil i årene som kommer også stille nye krav til kompetanse og organisering av tjenestetilbudet. I kommunerapporten for regnskapsåret 2011 i ASSS-nettverket oppsummerer KS at tjenesteprofilen for pleie- og omsorg i hovedsak er uendret fra 2010 til 2011, men Tromsø nærmer seg gjennomsnittet for ASSS på flere indikatorer. Videre at kommunen synes å ha tilpasset driften til noe lavere økonomisk ramme enn tidligere, med tydelig vridning i retning av høyere terskler og strengere tildelingspraksis for hjemmetjenester. Noen av utfordringene vil være å sikre tilstrekkelig kapasitet og differensiering på tjenester som behøves for å lykkes med hjemmetjenesteprofil, særlig gjelder dette avlastnings- og boligtilbud. I statsbudsjettet finnes det nasjonale tall på hvor stor gjennomstrømningen av tjenestemottakere er i omsorgssektoren. Med gjennomstrømning menes den årlige utskiftingen av tjenestemottakere som ikke fanges opp av den ordinære statistikken. Vel en fjerdedel av mottakerne av omsorgstjenesten skiftes ut hvert år. Det betyr igjen at omsorgstjenesten betjener om lag 25 prosent flere mottakere enn den vanlige statistikken viser. Demensomsorgen er en av de store utfordringene i pleie- og omsorgstjenesten. Dette er også en pasientgruppe som forventes å øke betydelig i årene framover. Kommunen har en egen avdeling på et av sykehjemmene som skal kunne håndtere de tyngste tilfellene. Men i det siste har det vist seg at denne avdelingen ikke har tilstrekkelig med tilrettelagte plasser for de aller mest utagerende demente. På sikt må kommunens system for demensomsorg kartlegges og gjennomgås med tanke på å sikre rett kapasitet og utforming av institusjonsplassene for demente. Økning i «nye» yngre brukergrupper genererer også økt behov for tjenester, blant annet barn og unge med utviklingsforstyrrelser og/eller psykiske lidelser. Flere unge overlever ulykker og vil trenge rehabilitering (fysioterapi/ergoterapi). Lavere barnedødelighet fører til at flere barn overlever med større funksjonshemminger. 63

64 Demografisk utvikling Den demografiske utviklingen genererer et økende behov for pleie og omsorgstjenester. Gruppen mellom 67 og 79 år vil vokse mest, og etter hvert vil også gruppen eldre over 80 år øke betydelig. Spesielt gjelder det innbyggere over 90 år år år 90 år + Figur 1 Utvikling i folketall i Tromsø innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs framskrivingsalternativ MMMM ( ) Figur 2 Tromsø Demografikostnader 1000 kr år 6-15 år år 67 år + Alle I følge disse beregningene vil Tromsø de neste seks årene i gjennomsnitt måtte øke driftsutgiftene med om lag 30 millioner kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 25 millioner kroner årlig henføres til aldersgruppen 67 år og over, om lag to millioner kroner til 64

65 Timer pr uke Timer per uke Byrådets forslag til økonomiplan aldersgruppen 0 5 år og om lag to millioner kroner til aldersgruppen 6 15 år. Med andre ord gis det bare utgiftsutjevning i rammetilskuddet for brukere over 67 år. Vekst i timebaserte tjenester de seneste år har i hovedsak skjedd i gruppen under 67 år. Denne gruppen er svært sammensatt hva gjelder diagnosespekter og hjelpebehov. Største prosentvise vekst har vært i aldersgruppen år. 2/3 av ressursene i hjemmetjenestene går til brukere under 67 år. Byrådet vil legge frem en egen sak for kommunestyret hvor disse utfordringene og mulige tiltak vil bli beskrevet nærmere Janua r Estimert timesutvikling 2013 Febru ar Mars April Mai Juni Juli Augus t Septe mber Oktob er Nove mber Dese mber Under 67 år Over 67 år HMS-tid Totalt Tabellen over forutsetter at veksten siste 12 måneder vedvarer i Når vi regner dette om til kroner vil kostnadsveksten utgjøre om lag 13 millioner kroner fra 2012 til Estimert timesutvikling pr. uke i 2013 Janua r Febru ar Mars April Mai Juni Juli 2013 Augu st Septe mber Okto ber Nove mber Dese mber BPA DHHBPA Omsorgslønn Støttekontakt Privat avlastning

66 Tabellen over forutsetter at veksten siste 12 måneder vedvarer i Når vi regner dette om i kroner i året så finner vi at veksten utgjør om lag 20,6 millioner kroner. Til sammen utgjør en fremskrevet timevekst en kostnad på 33,6 millioner kroner fra 2012 til Pleie- og omsorgstjenesten har gått gjennom en betydelig og kontinuerlig omstilling og resultatforbedring de siste årene. Tromsø kommune har en hjemmebasert omsorgsprofil, noe som innbefatter en styrking av tilrettelegging for hjemmetjenester, og andre lavterskeltilbud. Det er viktig å ha tilstrekkelige tilbud som forebygger en flytting til et høyere nivå i omsorgskjeden. Tiltakene som foreslås er en videreføring av denne policyen. Hva er vi gode på og hva kan vi bli bedre på Pleie- og omsorgstjenesten har engasjerte ledere og ansatte som ønsker å bidra til gode og effektive tjenester. Tjenesten arbeider kontinuerlig med tiltak knyttet til kvalitet i omsorgen. Dette både gjennom deltakelse i ulike utviklingsprosjekt og gjennom daglig fokus på kvalitetsforbedring i tjenesteytingen. Kravene til pleie- og omsorgstjenesten er mange og kan enkelte ganger virke motstridende. Den skal være preget av kvalitet, tilgjengelighet og økonomisk effektivitet samtidig som den er fleksibel nok til å kunne endre seg i takt med nye utfordringer og endrede behov. Pleie- og omsorgstjenesten må med andre ord være en lærende organisasjon som skaper nettverk med ulike aktører og fagområder. Kommunen har hatt fokus på å delta i ulike nasjonale og lokale nettverk, samt inngå samarbeidsavtaler med helseforetak, universitet/høgskoler, andre kommuner og frivillige organisasjoner for å løse utfordringene i pleie- og omsorgstjenesten. IKT skal bidra til økt kvalitet i sektoren og gi større sikkerhet når nasjonale standarder for struktur, funksjonalitet og innhold tas i bruk. I tillegg skal bruk av elektronisk informasjonsutveksling frigjøre tid som kan benyttes til pleie og omsorg fremfor administrative oppgaver jf. kapitlet om IKT i pleie og omsorg. I tillegg til videre å ha fokus på kvalitet i omsorgen, må omsorgstjenesten satse på å utvikle samarbeid med frivillig sektor. Det forutsetter større fokus på frivillig arbeid og at frivillige samarbeidsparter sikres forutsigbare rammevilkår. Videre kan vi bli bedre på å tilrettelegge for innovasjon i omsorgen. Dette ved å skape kultur både for mindre og større innovasjonsprosesser som kan bidra til å prøve ut nye faglige tilnærmingsmåter og finne nye måter å løse omsorgsoppgavene på. Det vil igjen kreve langsiktig plan- og utviklingsarbeid. Mulige effektiviseringstiltak innen sektoren Gjennomgang og organisering av pleie og omsorgstjenesten, evaluering av Rus- og psykiatritjenesten, forbedrede finansieringsmodeller for tjenesten, bedre overvåking av refusjon for ressursskrevene tjenester, oppfølging av enheter med store utfordringer både økonomisk, personalmessig og faglig. Beskrivelse av nye behov Samspill med frivillig sektor Omsorgsutfordringene krever samspill med flere sektorer. Det er derfor av stor betydning at planleggingen på dette området er et sentralt tema i det lokale kommune- og økonomiplanarbeidet og ikke begrenses til sektorplaner for omsorgstjenestene. Utfordringene vil også kreve at de offentlige tjenestene i større grad spiller sammen med familieomsorg, ideelle organisasjoner og et levende sivilsamfunn. Utviklingen i behov og framtidig knapphet på helse- og sosialpersonell og begrensede 66

67 økonomiske ressurser tilsier at oppgavene må løses på andre måter og i et tettere samspill med tredje sektor. Ideell sektor har høy kompetanse, stort engasjement og kan presentere nye løsninger på velferdsutfordringene. Den frivillige, og i all hovedsak familiebaserte, omsorgen er nesten på størrelse med den offentlige omsorgen og har vært påfallende stabil. Ifølge forskning ser det ut til at offentlig omsorg og frivillig familiebasert omsorg spiller sammen og utfyller hverandre. Det er svært viktig at de frivillige omsorgsressursene ivaretas godt. Kvalitetsarbeid Kvalitetsarbeid er et satsningsområde for helsetjenesten og samtidig en lovpålagt oppgave. Kvalitetsarbeid innebærer å ha oversikt over kvaliteten på de tjenestene som gis, kartlegge hvor kvaliteten ikke er god nok, iverksette nødvendige tiltak og måle effekten av dette. Tromsø kommune har hatt fokus på dette arbeidet i helse- og omsorgstjenesten. Implementering av Kvalitetslosen er en del av dette arbeidet. I tillegg jobbes det med å lage et helhetlig kvalitetsstyringssystem. Kvalitetsarbeidet er et kontinuerlig pågående arbeid og kommunen må påregne å bruke ressurser på dette arbeidet i all framtid. Kvalitet er også knyttet til brukernes opplevelse av livskvalitet, opplevelse av trygghet, god omsorg og forsvarlig pleie. Som et ledd i forbedring av kvalitet i tjenesten skal byrådsavdelingen for helse og omsorg arbeide videre med: Kvalitetsplan: Kvalitetsplan skal inneholde felles fokusområder for hele helse og omsorg dette for å oppfylle krav i lov og forskrift. Den skal skissere utvalgte fokusområder innenfor en 2-4 års periode og være styrende for enhetenes arbeid med lokale kvalitetsplaner Årshjul for kvalitet og internkontrollarbeid: Inneholder jevnlige og årlige aktiviteter for kvalitetsutvikling og internkontroll/rapporteringer Kvalitetssamtaler: Oppfølging av den enkelte enhet på bakgrunn av virksomhetsplaner/årshjul og måloppnåelse. Kvalitetsutvalg, sentralt og lokalt: Samordne gjennomføring av kvalitetsarbeid, og godkjenne administrative og faglige prosedyrer som går på tvers av enheter. Pasientsikkerhet Helse- og omsorgsdepartementet har iverksatt en kampanje for økt pasientsikkerhet for perioden I starten hadde kampanjen fokus på spesialisthelsetjenesten, men har nå dreid fokus til også å omhandle kommunene. Dette er en del av kvalitetsarbeidet i kommunen. Tromsø kommune har ikke iverksatt tiltak som følge av denne kampanjen av ressursmessige årsaker, men vil forsøke å tiltre kampanjen i 2013 dersom ressurssituasjonen tilsier dette. Mat, måltider og ernæring i omsorgstjenestene 67

68 Det er fra 2010 satt av midler til ulike kompetansehevende tiltak innenfor ernæring. Veileder for ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten, Kosthåndboken, ble lansert våren Målgruppen for veilederen er ledere, kjøkken- og helsepersonell som arbeider med pasienter og brukere i hele helseog omsorgstjenesten. Satsingen inngår i Kompetanseløftet En landsomfattende spørreundersøkelse om mat og måltider i hjemmebaserte tjenester vil ferdigstilles i løpet av Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjeneste i Troms har prøvd ut en modell for implementering av Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Prosjektrapport kommer i løpet av høsten og vil bli fulgt opp i hjemmetjenesten. Nevroplan 2015 For å synliggjøre og løfte fram brukere med nevrologiske sykdommer og skader, er det utarbeidet en egen plan for disse brukergruppene; Nevroplan Planen ble lagt fram høsten 2012, og skal bidra til å styrke kompetanse og kvalitet i det kommunale tjenestetilbudet til personer med nevrologiske sykdommer og skader. Planen har tre hovedsatsingsområder; informasjon og ny kunnskap, rehabilitering i dagliglivet gjennom aktivitets- og treningstilbud, og flerfaglig utviklingsarbeid. Intensjonene i Nevroplanen følges opp lokalt. Generelt IKT pleie- og omsorgstjenesten Store organisatoriske endringer som for eksempel samhandlingsreformen stiller krav til økt og bedre kommunikasjon mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. Den stadig større kompleksiteten i samhandlingen krever både elektronisk informasjonsutveksling mellom aktører i kommunen og med helseforetakene, men også elektroniske løsninger i samhandlingskjeder hvor de kommunale helsetjenester inngår. Meldingsløftet (FUNNKe) har gitt resultater, og selv om vår kommune er i front med å ha funksjonalitet på plass, må vi ha en målrettet satsing hvor vi legger til rette med god infrastruktur på datanettverk, oppdatert maskinvare og opplæringsprogrammer for at våre ansatte skal kunne realisere gevinster av digitaliseringen. Alle helsearbeidere har plikt til å dokumentere helsehjelp hver dag, vi må legge til rette for at dette kan gjøres på en mest mulig effektiv og kvalitativ god måte. Infrastruktur og maskinpark Intern infrastruktur på datanettverk er mangelfull eller dårlig i flere av våre omsorgsbygg. Nye arbeidsrutiner og blant annet innføring av elektronisk medisinkort gjør at det er behov for enten trådløst nettverk eller faste datapunkt i flere rom på sykehjemmene og på hjemmetjenestebasene. Det er ønskelig at det for 2013 avsettes midler til å gjennomføre en samlet kartlegging og kostnadsberegning, samt starte utbedringene i noen bygg. En slik utbedring bør vurderes sammen med liknende utbedringer som allerede foregår på kommunens skolebygg. Her finansieres utbedringene over Eiendoms budsjetter. Det er en uttalt anbefaling at enhetene bør beregne en årlig fornying av PC-parken med 20 prosent i året eller 5 års varighet pr. maskin. Det meldes fra flere enheter i pleie og omsorg at denne målsettingen er vanskelig å prioritere innenfor budsjettrammene, og man har et økende etterslep. Det finnes ca. 570 datamaskiner totalt på pleie- og omsorgsenhetene, 20 prosent årlig utskifting utgjør 114 maskiner. Sentrale oppgraderinger av ny Citrix-farm med nytt operativsystem (OS) og ny versjon av Citrix har i 2012 ført til mange feilsituasjoner som tilsier at alle maskiner som er avhengige av Citrix bør 68

69 oppgraderes til OS Windows 7. Dette er ikke mulig på de eldste maskinene og har derfor ført til at et stort antall maskiner i helse og omsorg ikke kan oppgraderes, men må skiftes ut. Dette kommer i tillegg til behov for utskifting av skjermer, nye bærbare maskiner og etter hvert nettbrett. Ikke alle helsebygg har på plass sikker skriverløsning og heller ikke IP-telefoni. En ber om ekstra investeringstilskudd til å hjelpe enhetene med en samlet oppgradering. Trygghetsalarmtjenesten Tildeling av trygghetsalarm er en del av det totale tjenestetilbudet og skal bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig. Trygghetsalarm skal være med på å forebygge at brukere ser seg nødt til å søke seg inn i boform med heldøgns tilsyn. Nærmere 590 brukere har pr. i dag innvilget tjenesten trygghetsalarm. Bruken av tjenesten har vært økende de siste to årene. Programmering, montering og vedlikehold av alarmer gjøres av 22 superbrukere og montører blant pleiepersonalet. Det er ønskelig å evaluere denne måten å administrere tjenesten på med tanke på tidsbruken hos pleierne etter hvert som omfanget er økende. Ca. halvparten av de alarmene kommunen disponerer er av en gammel modell (TT90) som ikke finnes i markedet lenger og som det er vanskelig å få tak i reservedeler til. I 2010 ble en del gamle alarmer skiftet ut gjennom et større innkjøp av 150 nye alarmer. Det er i 2012 innkjøpt 26 nye alarmer og det er stadig behov for flere. På grunn av sikkerheten har vi krevd at brukere som får trygghetsalarm skal ha analog telefonlinje. Omlegginger i standarder for telefoni, gjør at vi nå opplever at analoge linjer ikke lenger finnes i alle boligområder. Kommunen bør derfor som alternativ kunne tilby GSMalarmer. Ideelt sett ville det være best å skifte ut alle de eldste alarmene (ca. 250) samt ha en fast budsjettpost som tar høyde for en netto økning i 50 alarmer pr. år (nye pluss vedlikehold). Mobil Omsorg Et aktuelt tema for utviklingsprosjekt i pleie og omsorg, er å skaffe dataverktøy som kan brukes mobilt for lettere tilgang på informasjon og spart tidsbruk til dokumentasjon for de ansatte. Våren 2012 ble en web-versjon av pleie- og omsorgssystemet vårt lansert. «Mobil Omsorg» kan brukes på smarttelefoner og nettbrett (Android, ipad, Windows mobile). Det vil kunne være både effektiviserings- og kvalitetsgevinster for pleie og omsorg om utøvende pleiepersonale kunne ha tilgang på arbeidslister, dokumentasjonsverktøy og brukerinformasjon på nettbrett når de er ute hos brukerne. Det foreslås tilskudd til implementeringsprosjekt inkludert starthjelp til pilotprosjekt i en hjemmetjenesteenhet. Velferdsteknologi prosjektbudsjett og utstyr Helse og omsorgstjenesten har behov for å skaffe seg erfaring med utprøving av diverse velferdsteknologiløsninger. Det fordrer midler til innkjøp av teknologiløsninger som kan prøves ut. Byrådet har igangsatt et forprosjekt som skal utrede framtidig bruk av velferdsteknologi. Dette forprosjektet har behov for et budsjett for denne type pilotering. Prosjektet har også behov for et budsjett som kan dekke kostnadene til dialogkonferanse, informasjonsmøter, arbeidsgrupper, konsulentbistand, opplæring/kurs mm. Det er behov for nødvendige midler til å gjennomføre de beskrevne investerings- og driftstiltak. Disse er beskrevet i budsjett for IT-enheten. Rekruttering Utøvende tjeneste opplever store utfordringer i forhold til rekruttering av fagpersoner dette spesielt i forhold til sykepleiere og vernepleiere. Ved å synliggjøre og bygge kompetanse i tjenesten, blir 69

70 personalet verdsatt i form av økt grad av ansvar og innflytelser. På den måten vil flere fagfolk bli stående i sine stillinger, og nye rekruttert inn. I rekrutteringsøyemed bør personalets turnusordninger være gunstige med henblikk på tilpassede ønsker og arbeidsmuligheter, sett i lys av alder og privatliv. Aksjon ungdom 2012 videreføring Dette er tilbud om sommerjobb til ungdom mellom 14 og 16 år. Tiltaket bidrar til en stimulerende hverdag for eldre i sykehjem, dagsenter og hjemmetjeneste. Prosjektet har fokus på å gi et positivt innblikk i helse og omsorgstjenesten og spesielt eldreomsorgen, med inspirerende og lystbetonte aktiviteter i samhandling mellom unge og eldre. Erfaringer fra disse prosjektene viser at ungdom er interessert i eldreomsorg når de får kunnskap og mulighet til å arbeide med arbeidsoppgaver tilpasset unge arbeidstakere. Ungdommer som har deltatt i prosjektet «Aksjon sommerjobb» søker sommerjobb året etter på samme tjenestested, og flere av ungdommene fremhever at de vil velge helsefagutdanning på videregående skole. I tillegg er det prøvd ut et trivselsprosjekt på flere av sykehjemmene hvor ungdommer sammen med de eldre skaper trivsel og aktiviteter et par ettermiddager pr. uke. Prosjektet viser gode resultater og bør implementeres i alle sykehjem. Byrådet ønsker å etablere «Eldrefestivalen» som et fast tiltak. Festivalen ble første gang arrangert i samarbeid med «Gutta på Skauen» i Tromsdalen i år. Tiltaket ble svært godt mottatt og bidrar til å skape trivsel og glede for både pasienter, ansatte og pårørende. Behov 01 Det er meldt behov for 0,87 millioner kroner til sommerjobb og trivselstiltak på alle sykehjemmene. Lærlingeordningen ALLO Alternativt Lærlingeløp ved Langnes Omsorgstjeneste er et samarbeidsprosjekt mellom Tromsø kommune og Troms fylkeskommune for å øke rekrutteringen til helsearbeiderfaget. Generelt er det gode tilbakemeldinger på modellen både fra de som er i praksisfeltet og skolen samt lærlinger som har fullført dette. Det er en modell som gir mer læringsutbytte i forholdet teori/praksis. KS mener at alternative modeller til hovedmodellen (2 + 2 modellen) i yrkesfag vil føre til økt gjennomføring i videregående opplæring og også føre til økt rekruttering for arbeidslivet. Det er tatt inn 11 nye lærlinger etter ALLO-modellen høsten Merkostnadene er 0,59 millioner kroner pr. år med årlige opptak. Det må settes av økte ressurser for å dekke denne ordningen. Byrådsavdeling for finans har ansvar for lærlingordningen og vil legge fram egen sak om dette. Behov 02 Det er meldt behov for 0,59 millioner kroner på budsjettet til byrådsavdeling for finans fra 2013 til å dekke kostnadene ved ALLO-prosjektet. Stipendordning for å rekruttere nyansatte til helse og omsorgssektoren 70

71 Byrådet har etablert en ny stipendordning for å rekruttere nyansatte til helse og omsorgssektoren. Merutgiftene antas å dekkes ved mindre behov for overtid og vikarbruk. Sykehjem Siden kommunene overtok ansvaret for sykehjemmene i 1988 har det skjedd en stor endring i hvilke pasientgrupper som får behandling i sykehjem. Behandling og pleie som tidligere ble gitt på sykehus gis nå i sykehjem. Økningen i antall eldre følges av et høyere antall personer med sammensatt sykdomsbilde, herunder også flere med demenssykdom. Omfattende medisinske problemstillinger hos pasientene krever høy kompetanse hos sykepleiere og hjelpepleiere. Man gir nå både blodoverføringer, intravenøs antibiotika og cellegift i sykehjemmene. Byrådet ønsker å styrke bemanningen i sykehjemmene, men ser at det vil ta tid å utrede behovet og kostnadsberegne tiltakene. Byrådet vil derfor komme tilbake med mer konkrete forslag til tiltak for å styrke sykehjemmene når dette utredningsarbeidet er utført. Tildelingskontoret og saksbehandlerressurser Tildelingskontoret har opptil 3 måneders behandlingstid på saker som omhandler omsorgslønn og omsorgsboliger og har stor restanseliste hva gjelder evalueringer. Videre klarer ikke kontoret å ivareta forpliktelsene i forhold til veiledning av støttekontakter og private avlastere. Det har videre vært nødvendig å styrke saksbehandlingskapasiteten med 3 årsverk i forbindelse med samhandlingsreformen og utskriving av pasienter fra sykehuset. Konsulentselskapet Deloitte har på oppdrag fra KS i juli i år levert rapport om kostnader og gevinster knyttet til bestiller-utførermodellen. Ifølge rapporten varierer antall saksbehandlere pr. innbygger fra 1/2015 innbyggere til 1/3680. Tromsø har 1 saksbehandler pr innbyggere. Ved å øke kapasiteten med 2 årsverk vil vi ligge på 1/4333 innbyggere. Tildelingskontoret har for lite areal og er planlagt samlokalisert med Boligkontoret og Flyktningetjenesten. Behov 03 Det er meldt behov for å øke saksbehandlerkapasiteten på Tildelingskontoret med 2 årsverk, beregnet kostnad er 1,2 millioner kroner. Boligbehov I «Strategi for utvikling av eiendommer til helse og omsorg » framgår det at behovet for kollektive boliger vil øke med 650 boenheter i et 20 års perspektiv. Med kollektive boliger menes i hovedsak omsorgsboliger og institusjoner med stor grad av heldøgns bemanning. Prinsipper for boligmodeller og lokalisering er sentralisering av noen forebyggende og tjenesteintensive funksjoner som helsehus, avlastning og barnebolig, samt desentralisering og boliggjøring av langtids bo- og tjenestetilbud. Strategien legger opp til to ulike modeller for langtids bo- og tjenestetilbud. Det er: Modell for bo- og velferdssenter bestående av boligdel, tjenestedel og offentlig tilgjengelig del samlet i senter. 71

72 Modell for satellitter organisert som boligklynger bestående av kollektiv bolig med base, nærliggende kollektive boliger og frittstående boliger som sokner til basen, organisert i klynger og integrert i ordinær boligmasse. Strategien er ikke ferdigstilt. I det videre arbeid vil kostnadsberegning og prioritering av ulike tiltak gjøres. Det vil igjen bli lagt som føringer i økonomiplan Se også prioriterte tiltak under tjenesteramme bygg, eiendomsdrift og boligtjeneste. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen har som formål en friskere befolkning og et bedre helsevesen og gjelder alle pasientgrupper. Gjennom økt satsning på folkehelsearbeid (helsefremmende og forebyggende arbeid) og habilitering/rehabilitering/opptrening skal befolkningens helse bedres. Reformen legger vekt på å skape et mer helhetlig helsetilbud, der pasienter og brukere har innflytelse, og der det er avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus. Som et ledd i dette arbeidet trådte ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester i kraft 1. januar Dette medførte iverksetting av nye økonomiske virkemidler: Økt ansvar for betaling for utskrivningsklare pasienter Kommunal medfinansiering av sykehustjenester Kommunale senger for akutt heldøgns omsorg med iverksetting senest fra 2016 Samhandlingsreformens intensjoner og virkemidler vil ha betydning for Tromsø kommunes budsjetter de neste årene. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal gi pasientene et bedre tilbud nærmere der de bor, og spesialisthelsetjenesten videreutvikles. Utredning og behandling av hyppig forekommende sykdommer og tilstander skal desentraliseres når dette er til det beste for pasienten. Det skal tilrettelegges for en helsefremmende livsstil, slik at det blir enklere å ta sunne valg, det være seg i barnehagen, i skolen, i fritiden, og på arbeidsplassen. Folkehelsearbeidet skal være systematisk og langsiktig, og helse skal være et sektorovergripende mål. Prinsippet om at det skal være helse i alt vi gjør, skal ligge til grunn for folkehelsepolitikken på lokalt, regionalt og statlig nivå. De 67 millioner kronene som kommunen fikk i samhandlingsmidler er i hovedsak satt av til dekning av utgiftene knyttet til kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter. Midlene er disponert slik i budsjett 2012/forslag 2013: 72

73 Bruk av samhandlings midler år 2012 år 2013 Medfinansiering Utskrivningsklare pasienter korttidsplasser på Seminaret korttidsplasser på Tromsøysund Styrking av legetjenester i institusjon Nye tiltak Et årsverk ergoterapeut Et årsverk fysioterapi (deler av stilling finansieres via tilskudd) Delfinasiering 15 nye korttidsplasser Sum Korttidsplassene har vært viktige for å kunne gi tilbud til utskrivningsklare pasienter og dermed å unngå større utgifter til UNN. Styrkningen av Allmennlegetjenesten er en økning av institusjonslegedekningen, noe som også forventes å ha betydning for kommunens kostnader med medfinansiering av sykehustjenester. I 2013 foreslås omdisponert i alt 1,2 millioner kroner til å styrke rehabiliteringstilbudet med oppsøkende team. Kommunal medfinansiering Kommunal medfinansiering innebærer at kommunen betaler 20 prosent av kostnadene ved medisinske behandlinger på sykehuset. For dette formålet har kommunen fått tildelt en sum som er basert på beregninger på tidligere gjennomsnittlig forbruk. Tromsø kommune kommer til å gå flere millioner i underskudd for denne ordningen sammenlignet med hva som er beregnet. Årsaken til dette er økt produksjon på sykehuset. Ledig kapasitet på sykehuset, forårsaket av at kommunene er blitt flinkere å ta ut utskrivningsklare pasienter, blir brukt til å redusere sykehusets ventelister. Disse utgiftene er det svært vanskelig å gjøre noe med da det i stor grad er forhold utenfor kommunens styringsmuligheter som avgjør forbruket av sykehustjenester. Tromsø kommune er med i et pilotprosjekt i regi av KS for å se på bruken av samhandlingsdata og hvordan kommunen kan ta grep for å begrense behovet for sykehustjenester. Utskrivningsklare pasienter Den nye ordningen for betaling for utskrivningsklare pasienter innebærer at kommunene betaler 4000 kroner pr. døgn pasienten blir liggende på sykehuset etter at sykehuset har definert pasienten som utskrivningsklar. Det har vært vanskelig å få oversikt over disse utgiftene da sykehuset har hatt utfordringer med tellingen og rapporteringen. Tromsø kommune har etablert 9 nye korttidsplasser i 2012 for å ta imot utskrivningsklare pasienter. Dette har vært med på å redusere kostnadene kommunen har på betaling for utskrivningsklare pasienter da døgnprisen på korttidsplassene er betydelig lavere enn døgnprisen på sykehuset. 73

74 På den annen side dekker ikke kapasitetsøkningen behovet. Tildelingskontoret har lange ventelister både til korttidsopphold og langtidsopphold samt at over 30 personer har vedtak om langtidsopphold, men «blokkerer» korttidsplasser. Dette fører til at familier som har pårørende hjemme ikke får nødvendig avlastning og søknad om fast plass fremsettes tidligere. I akutte kriser må hjemmetjenesten gi nødvendig helsehjelp hjemme gjennom døgnbemanning. Dette er svært ressurskrevende og kostbare løsninger. Kommunen har likevel vært svært opptatt av at utskrivningene skal være forsvarlige og verdige. Byrådet har blant annet valgt å ikke ta pasienter ut til en kommunal korridorseng eller andre ikketilrettelagte tilbud. Resultatet av økt press på rask utskrivning av pasienter fra sykehuset har medført at de pasientene som kommer ut er klart sykere enn tidligere. Dette er observert både på korttidsplasser, langtidsplasser og i hjemmetjenesten. Resultatet er at enhetene har vært nødt til å øke innsatsen for å kunne gi forsvarlig hjelp. Det er behov for å etablere flere midlertidige korttidsplasser i påvente av utbyggingen av Otium bo- og velferdssenter. Leie av lokaler og drift av 15 plasser vil koste om lag 15 millioner kroner. Av dette finansieres 3 millioner kroner av samhandlingsmidlene (utskrivningsklare pasienter). Det må vurderes å kjøpe disse plassene gjennom konkurranseutsetting. Behov 04 Det er meldt behov for å etablere 15 nye korttidsplasser gjennom konkurranseutsetting for å øke kapasiteten. Kommunale senger for akutt heldøgns omsorg Fra 1. januar 2016 må alle kommuner ha etablert senger for å kunne ta imot pasienter for akutt heldøgns omsorg. Dette vil i utgangspunktet være pasienter som har en avklart lidelse og som man vet kommunen vil være i stand til å gi et forsvarlig tilbud til. Fram mot 2016 vil denne ordningen bli faset inn gradvis på den måten at kommunene kan søke på midler som er avsatt til dette formålet. Sengene skal finansieres delvis fra de regionale helseforetakene og delvis fra departementet. Totalt vil kommunene få 4330 kroner pr. døgn pr. seng. Det er beregnet at Tromsø kommune vil få midler til ni slike senger. Tromsø kommune har så langt ikke søkt midler for disse sengene, men vil starte utredningsarbeidet i 2013, og vi forventer oppstart av sengene i slutten av 2014 eller i Pr. i dag har kommunen ingen lokaler som er egnet for dette formålet. Disse sengene må da enten etableres i lokaler leid av UNN eller i nye Otium bo- og velferdssenter. Samarbeid med UNN Tromsø kommune deltar aktivt i samarbeidet mellom UNN og de 31 kommunene som har UNN som lokalsykehus. Dette er et arbeid som har vært svært ressurskrevende. Det siste året har mye av ressursene gått til utarbeidelse av samarbeidsavtaler, men det vil også være behov for ressursinnsats for å følge opp avtalene og utarbeide et system for avtaleforvaltning. 74

75 I tillegg er kommunen representert i mange kliniske samarbeidsutvalg sammen med UNN. Dette er utvalg som jobber med forskjellige prosjekter fra utvikling av samarbeidsstrategier til utarbeidelse av faglige rutiner. Samarbeidet med UNN vil være svært viktig for helse- og omsorgssektoren i kommunen og det er behov for å sette av ressurser til dette samarbeidet. Forventede nye virkemidler som del av samhandlingsreformen Departementet har varslet at de økonomiske virkemidlene som så langt har vært forbeholdt den somatiske delen av sykehusaktiviteten skal utvides til også å gjelde rus og psykiatri. Hvordan disse virkemidlene vil bli utformet er ikke endelig klarlagt, men man kan forvente at det vil dreie seg om betaling for utskrivningsklare pasienter og kommunal medfinansiering av sykehustjenester. Tromsø kommune har hatt utfordringer med å ta ut utskrivningsklare pasienter fra den psykiatriske delen av UNN. De kommunale omsorgstjenestene har med Tildelingskontoret i spissen gjort en ryddejobb for å ordne opp i disse utfordringene. Likevel ser man at det er faglige utfordringer knyttet til samarbeidet om utskrivning fra psykiatriske avdelinger. Det kan se ut som om det er vanskelig å gjøre en vurdering av hvilket omsorgsnivå pasienten bør ha ute i kommunen mens pasienten er innlagt i en psykiatrisk avdeling. Og det ser ut som om personellet på sykehuset har en tendens til å overvurdere behovet for hjelp fra kommunen. Tromsø kommune utreder nå derfor en etterbehandlingsavdeling for pasienter som kommer fra psykiatriske avdelinger på UNN. Tanken bak en slik etterbehandlingsavdeling, eller avklaringsavdeling, er at pasienten raskt blir tatt ut til denne avdelingen og derfra rehabilitert ut til rett nivå i kommunen. Dersom det innføres en betalingsordning for utskrivningsklare pasienter i psykiatrien vil en slik avdeling kunne bidra til at kommunen tar pasientene ut tidligere og dermed sparer penger på betaling til sykehuset. Generell styrking av hjemmetjenesten på grunn av økt brukerbehov Det vises til at en fremskrevet timevekst i hjemmetjenesten utgjør en kostnadsøkning på 33,6 millioner kroner fra 2012 til Tromsø kommune har en hjemmebasert omsorgsprofil og selv om det foreslås en rekke tiltak for å tilpasse omsorgstrappen til brukernes behov, er det også nødvendig å styrke den ordinære hjemmetjenesten for å dekke økte tjenestebehov jf. demografiutfordringene. Behov 05 Selv om det foreslås en rekke tiltak for å tilpasse omsorgstrappen til brukernes behov, er det meldt behov for å styrke hjemmetjenesten med 3 millioner kroner i Behovet øker i økonomiplanperioden til 9 millioner kroner i Dersom andre tiltak ikke iverksettes, som etablering av flere korttidsplasser, vil behovet i hjemmetjenesten være større. Tjenestetilbud yngre Boligbehov yngre 75

76 Antall tjenestemottakere under 67 år øker og det vil medføre økte behov for tiltak og tjenester i årene framover. Mange av disse vil ha et hjelpebehov livet ut noen trenger botilbud med døgnbemanning, og andre trenger timebaserte tjenester. God tilrettelegging og tilpasset tjenestetilbud kan bidra til selvstendighetsutvikling og økt grad av selvbestemmelse. Det er et stort press på kommunale omsorgsboliger og til dels lange ventelister. Det er nødvendig å planlegge og bygge flere omsorgsboliger til ulike grupper. Samtidig må det stilles større krav om utnyttelse av andre boligvirkemidler gjennom blant annet boligrådgivning slik at flere kan skaffe seg bolig selv, eventuelt at flere kan kjøpe bolig i samme boområde. Det vil være i tråd med målene om at flere skal kunne eie sin egen bolig og at mennesker med funksjonsnedsettelser skal bo i tilpassede boliger i ordinære bomiljø. Dette parallelt med strengere kriterier for hvem som skal prioriteres til kommunal omsorgsbolig. Antall barn og unge med psykiske lidelser og/eller utviklingsforstyrrelser øker. Det omhandler personer med ADHD, Tourettes og diagnoser innen autismespekteret. Flere av dem og deres familier har behov for et sammensatt tjenestetilbud, fra støttekontakt, avlastning, arbeid- og aktivitetstilbud til bolig. Det krever en helhetlig tiltakskjede som er utbygd i alle ledd. Gode samarbeidsrutiner med tidlige ansvarsavklaringer og planlagte overganger mellom barneverntjeneste og omsorgstjeneste er viktig i forhold til denne målgruppen. Behov for 14 boliger til personer med utviklingshemming Pr. i dag er det et akutt behov for boliger til 14 yngre personer med utviklingshemming og andre med omfattende behov. Av disse bør 8 være lokalisert med base og 6 frittstående boliger i nærhet til base. Boligene er tenkt utformet i tråd med «Strategi for utvikling av eiendom til helse og omsorg», det vil si som satellitt organisert som en boligklynge bestående av kollektiv bolig med base, nærliggende kollektive boliger og frittstående boliger som sokner til basen, organisert i klynger og integrert i ordinær boligmasse. Tre av personene har døgntilbud i dag og 11 flytter fra foreldrehjemmet. Aktivitetsveksten blir på om lag 10 millioner kroner. I regnestykket inngår fratrekk av refusjonskrevende tjenester, omsorgslønn og privat avlastning. Frigjort avlastningskapasitet i institusjon er ikke tatt med som fratrekk dette fordi det er venteliste på avlastning og plassene vil fylles opp av nye brukere. Behov for 7 boliger Teaterbrygga 7 unge voksne med fysiske funksjonsnedsettelser er i ferd med å kjøpe seg boliger på Teaterbrygga. Det er samlokaliserte privateide boliger med personalbase. Boligene er forventet innflyttingsklare vinteren Beboerne vil ha behov for tjenester. Det vil være behov for en felles nattevakt og tjenester på dagtid i form av timebasert, eller kontinuerlig BPA-ordninger. Dette er unge som i dag bor sammen med foreldre/pårørende og som vil ha behov for til dels omfattende tjenester. De fleste av beboerne har i dag hjelp som videreføres i nytt botilbud. Det vil påløpe nye kostnader i form av nattevakt og om lag 20 timer på dagtid. Til fratrekk kommer refusjon i form av ressurskrevende tjenester. Merutgifter vil beløpe seg til om lag 0,5 millioner kroner. Behov for 10 boliger i Prestenggata Tromsø kommune ved Tildelingskontoret har tildelingsrett på 10 leiligheter fordelt på 3 hus i Prestenggata. I to av husene har beboerne behov for timebaserte tjenester. I det tredje huset vil det sannsynligvis bo personer med behov for mer omfattende tjenester. Det vil derfor etableres 76

77 personalbase i dette bygget. Flere av beboerne har et timebasert tjenestetilbud i dag som videreføres. Det er ikke avklart hvem som skal flytte inn i 2-3 av leilighetene. Det legges derfor kun inn merkostnad til nattevakt og om lag 20 ekstra timer. Stipulerte kostnader til drift av nye botiltak: Tiltak boliger personer m/utviklingshemming boliger Teaterbrygga boliger Prestenggata Sum Behov 06 Det er meldt behov for 14 boliger/leiligheter til personer med utviklingshemming. Kostnader til investering utredes i egen sak som legges fram for kommunestyret. Kostnader til helårsdrift tilsvarer en aktivitetsøkning på om lag 10,5 millioner kroner. Behov 07 Det er meldt behov 7 boliger på Teaterbrygga, merkostnad på 0,5 millioner kroner. Behov 08 Det er meldt behov for 10 boliger i Prestenggata, merkostnad på 2,0 millioner kroner. Det kan legges fram egen sak om nytt tiltak til kommunestyret. Privat avlastning Lønn til private avlastere er ikke justert de senere år og ligger under laveste tariff. 109 familier får i dag privat avlastning og mer enn 10 familier står på venteliste. Det er problematisk å rekruttere avlastere. En avlaster/avlasterfamilie tar ansvar for brukere med store bistandsbehov gjerne over en helg med overnatting. Lønnen bør opp på minimum samme nivå som støttekontakter. Videre er kommunen pålagt å dekke transportutgifter og kost i forbindelse med avlastningsopphold, men dette praktiseres ikke i kommunen. Årlig merkostnad er beregnet til 2,9 millioner kroner. Behov 9 Det er meldt behov for å sette av 2,9 millioner kroner til økning av lønn til private avlastere og kostnadsdekning i henhold til gjeldende regelverk. Støttekontakt Tilrettelagt fritid 77

78 Prosjekt støttekontakt/tilrettelagt fritid har pågått fra 2009 og er inne i avsluttende fase. Formålet var å få redusert ventelisten for brukere under 67 år. I løpet av prosjektperioden er 72 vedtak aktivert og utgiftene til ordningen har økt med 1,9 millioner kroner. Imidlertid teller ventelisten for yngre brukere fortsatt over 40 personer. Totalt er det registrert 100 personer på venteliste (alle alders- og diagnosegrupper). Aktivering av disse vedtakene vil øke utgiftene med ytterligere 2,7 millioner kroner. Det må avklares hvor utføreransvaret for tjenesten skal ligge. Vi har i dag 3 ulike ordninger. Det er meldt behov for opplæring og veiledning av støttekontaktene. Inn på tunet Barn og unge voksne med utviklingsforstyrrelser og utviklingshemming Tromsø kommune har utfordringer med å finne egnede avlastningstilbud eller støttekontakttilbud til personer med ulike utviklingsforstyrrelser og lettere utviklingshemming. Aldersgruppen er i hovedsak mellom år. Denne utfordringen gjør det aktuelt å utvikle Inn på tunet-tjenester for nevnte målgruppe. Tromsø kommune har i dag to avlastningsboliger med totalt 13 plasser. Videre tilbys avlastning i private hjem, individuell støttekontakt og noen gruppetilbud som bowlinggruppe. Tromsø kommune har fått innvilget kroner i tilskudd til Inn på tunet fra Innovasjon Norge. Dette for å utvikle Inn på tunet-tilbud til personer med utviklingsforstyrrelser og lettere psykisk utviklingshemming i aldersgruppen 10 til 30 år. Det er dannet prosjektorganisering for dette arbeidet. Prosjektet har som mål å opprette Inn på tunet som et avlastnings- eller støttekontakttilbud til målgruppen. Inn på tunet-tilbudet skal gi foreldre/pårørende nødvendig avlastning og målgruppen skal oppleve mestring og øke sosial kompetanse. De fleste personene som Inn på tunet vil være aktuell for, har i dag tilbud om tjenester. Dette er imidlertid tilbud som er uegnet. Med dette som utgangspunkt vil ikke driftsutgiftene øke betraktelig. Fremtidige kostnader må likevel vurderes etter hvert som prissettingen er fastsatt for kjøp av Inn på tunet-tjenester. Utredning av nytt og utvidet dagtilbud til personer med utviklingshemming/andre yngre med funksjonsnedsettelser På Tindfoten dagtilbud er det ingen ledig kapasitet fra neste år. Samtidig øker antall elever i videregående skole med omfattende hjelpebehov. De vil ha behov for kommunalt dagtilbud ved endt skolegang. Brukerorganisasjoner og kommunalt planverk tar til orde for å etablere «dagtilbud uten hus». Det går i store trekk ut på å benytte eksisterende sentrumsnære tilbud her tenkes samarbeid med helsefremmende tiltak som treningssenter, bruk av bibliotek, kino, kunstutstillinger med mer. Helt fra Tindfoten dagtilbud ble planlagt og etablert har det vært et uttrykt ønske og behov for å utvide innholdet i tilbudet med en ved hall. Brukerrådet ved Tindfoten dagtilbud har vedtatt å benytte kroner av private oppsparte midler til delfinansiering av ved hall. En utvidelse av dagtilbudet med denne type aktiviteter vil øke kvaliteten på tilbudet og utvide kapasitet på antall plasser. Tiltaket må utredes nærmere dette både i forhold til kostnader, driftsmodell og samarbeid med private (TUIL-arena og «Gutta på Skauen») og offentlige aktører. Dagtilbud uten hus og etablering av ved hall utredes nærmere. Etterbehandlingsavdeling innen psykiatrisk helsetjeneste De økonomiske virkemidlene i samhandlingsreformen vedrørende utskrivningsklare pasienter og medfinansiering er varslet utvidet til også å omfatte psykisk helsevern. 78

79 Utfordringer i forhold til utskrivelsesprosessen til denne pasientgruppen er imidlertid store allerede i dag. Vurdering av tjenestebehov hos inneliggende pasienter i psykisk helsevern er vanskelig. De vurderinger som blir gjort inne i en sykehusavdeling lar seg i liten grad overføres til faktisk tjenestebehov etter utskriving til egen bolig eller kommunalt botiltak. I 2011 fikk Tromsø kommune sammen med UNN HF tilskuddsmidler fra helsedirektoratet til utredning av etterbehandling innen psykisk helsefelt i Tromsø. Utredningsrapporten er utarbeidet og vil bli fremlagt for kommunestyret. På samme måte som for de kommunale plassene for akutt heldøgns omsorg har kommunen pr. i dag ingen lokaler som er aktuelle for dette formålet. Det kan derfor være aktuelt å legge en slik avdeling til det nye Otium bo- og velferdssenter. Byrådet vil legge frem en egen sak om dette. Videre arbeid med prioritering og lokalisering legges inn i «Strategi for utvikling av eiendom til helse og omsorg ». Inntil en egen etterbehandlingsavdeling er ferdigstilt, må det etableres 4 midlertidige plasser. Behov 10 Det er meldt behov for å etablere 4 etterbehandlingsplasser for utskrivningsklare pasienter fra psykisk helsevern. Årskostnad er 3,5 millioner kroner. Unge under 18 år med psykisk lidelse Tromsø kommune har en del ungdommer med psykiske lidelser som har rettigheter på tjenester etter helse- og omsorgslovgivningen m.m. Pr. i dag er denne oppfølging lagt til Utekontakten som har forebygging og lavterskel som hovedformål. Det må vurderes om Psykiske helsetjenester skal ha oppfølgingsansvar for alle aldersgrupper ut fra det tjenestetilbud unge under 18 år har behov for. Tjenestetilbud eldre Ambulerende nattjeneste Det er i dag 2 ambulerende team på natt mot tidligere 3. Teamene skal dekke alarmmottak fra Tønsnes til Sandvikeidet, hele Tromsøya samt Kvaløya til tunnelen mot Ringvassøya inkludert Skulsfjord og til Larseng. Grensene for oppdrag utvides stadig på grunn av økt behov for hjelp, som igjen medfører lengre kjøring. Pr. i dag kjører hvert team i gjennomsnitt 10 mil pr. natt. Nattjenesten betjener i dag 590 trygghetsalarmer. Trygghetsalarm er et lavterskeltilbud i kommunen, og det er derfor en tjeneste det er viktig å bygge ut for å gi trygghet til hjemmeboende eldre og hindre innleggelser til døgntjeneste. Responstid på trygghetsalarmer skal være 20 minutt. Nattjenesten har hatt en jevn vekst de siste årene, og nå spesielt det siste året etter innføring av samhandlingsreformen. Etter at samhandlingsreformen ble innført kommer mange brukere hjem den dagen de er ferdigbehandlet. Nattjenesten har en del faste oppdrag som ernæring, antibiotika og intravenøs behandling i hjemmet. Når nye oppdrag blir meldt samme dag eller samme kveld blir det liten tid til planlegging av tjenesten for å klare å gi riktig hjelp. Med 2 team å fordele oppdragene på kan det bli mye ekstra kjøring for å dekke oppdragene. 79

80 Tiltak for å bedre kapasiteten i nattjenesten må utredes nærmere. Dagaktivitetstilbud for eldre personer med funksjonsnedsettelser og demens Det er behov for å utvide dagaktivitetstilbudet til hjemmeboende eldre personer med funksjonsnedsettelser og demens. Dagaktivitetstilbud kan utgjøre en stor forskjell i opplevd livskvalitet både for personer med funksjonsnedsettelser og demens, og deres pårørende. Det kan også bidra til en utsettelse av innleggelse på sykehjem. Regjeringen har som mål å lovfeste kommunenes plikt til å tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens innen Helsedirektoratet har utlyst stimuleringstilskudd til etablering av dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens. Størrelsesorden på tilskuddet er kroner per plass, hvor en plass tilsvarer 5 timer / 5 dager pr. uke. Det er satt i gang et prosjekt som skal se på hvordan dagsenterdriften bør organiseres med tanke på utvidelse av antall plasser for eldre hjemmeboende personer med funksjonsnedsettelser og demens. Det skal også ses på muligheten for utvikling av andre tilbud som for eksempel Inn på tunet. Pr. i dag har Tromsø kommune 65 dagtilbudsplasser for eldre personer med funksjonsnedsettelser og demens, fordelt på 5 dagsenter. Dette omfatter omkring 163 personer. Det står nærmere 71 personer på venteliste, med et aldersspenn mellom 67 og 93 år. Om en tar utgangspunkt i regjeringens anbefalinger om at hver plass benyttes av om lag 2,5 brukere pr. uke, vil dette utgjøre et behov for ytterligere 23 plasser. Behov 11 Det er meldt behov for å etablere 20 nye dagsenterplasser i 2013 til en samlet netto kostnad på 3 millioner kroner pr. år med halvårsdrift i Legetjenesten i sykehjem For å oppfylle lovkravet om faglig forsvarlighet og egne kvalitetskrav til legetjenesten i sykehjem, har kommunestyret vedtatt at den lokale normen skal utgjøre 0,69 uketimer i gjennomsnitt per sykehjemsplass (k-sak 43/08). Pr. i dag mangler 2,2 legeårsverk for å oppfylle kommunestyrets kvalitetskrav. Se også beskrivelse under ramme 5001 kommunehelsetjenester. Behov 12 Det er meldt behov for 1,5 millioner kroner for å oppfylle kommunestyrets bemanningskrav. Riktigere legemiddelbruk for eldre i sykehjem og hjemmetjeneste Sommeren 2010 fikk Tromsø kommune tildelt midler fra helsedirektoratet til prosjektet «Riktigere legemiddelbruk for eldre i sykehjem og hjemmetjeneste i Tromsø kommune». Pasienter på sykehjemmet ble ikke negativt påvirket av medisinendringene til tross for at bruk av beroligende midler og sovemidler ble redusert med 30 prosent. Også i hjemmetjenesten vises det til gode resultater. Det er blant annet rapportert bedre livskvalitet hos flere etter legemiddelgjennomgangen. Det vil bli utredet nærmere hvordan tverrfaglig medikamentgjennomgang kan implementeres i resten av tjenesten. 80

81 Samletabell over meldte behov: Oversikt tjenesteramme 4001 Pleie og omsorg Vidreføre tiltak Aksjon ungdom Økt antall deltagere i ALLO-prosjektet Økt saksbehandlingskapasitet ved tildelingskontoret Leie og drift av 15 midlertidige kortidsplasser Generell timevekst hjemmetjenesten Drift 14 boliger utviklingshemmede Drift av 7 boliger for unge funksjonshemmede Drift 10 boliger Prestenggata Økning i lønn til private avlastere Etablering av 4 kortidsplasser psykiatri nye dagsenter plasser Økt legedekning sykehjem Det vil ikke være mulig å innfri alle behovene. Tjenesterammen er tilført 10,44 millioner kroner til å dekke demografikostnader. Byråden vil vurdere hvordan disse midlene skal disponeres for å imøtekomme de mest presserende behovene i tjenesten. 81

82 Tjenesteramme Kommunehelsetjenester Oversikt tjenesteramme 5001 Kommunehelsetjenester Revidert budsjett Netto tjenesteramme Styrke skolehelsetjenesten inkl. Tvibit økplan Utsatt oppstart familiens hus/åpen barnehage ksak 193/ Reduksjon forebyggende helse ksak 193/ Kutt i økonomiplanperioden ksak 193/ Psykososial oppfølgning etter 22.juli ksak 80/ Skjønnsmidler 2012 fra Fylkesmannen ksak 80/ Endring av tilbud "Livskrisehjelpa " på Legevakta ksak 80/ Endret pensjonspremie Netto prisjustering Overheng kap Overheng kap Effektivisering Rustiltak Innsparing Sum tiltak Netto tjenesteramme Tjenesterammen sorterer under byrådsavdeling for helse og omsorg. Forebyggende helsetjenester har imidlertid byrådsavdeling for utdanning ansvaret for. Det er lagt inn et effektiviseringskrav på 1,604 millioner kroner totalt på rammen som gjør at det må kuttes på noen tjenester. Innsparingskravet gjelder begge byrådsavdelinger. 1. Kort beskrivelse av tjenesten Tjenesterammen omfatter fastlegeordningen, legetjenester i sykehjem og på helsestasjoner, helsedelen i Sosialmedisinsk senter (SMS), fengselshelsetjenesten, legevakt, helsetjeneste til flyktninger og asylsøkere, miljørettet helsevern, smittevern/reisevaksinasjon, døgnrehabilitering, ergoterapi og fysioterapi. Tjenestene er i hovedsak organisert under resultatenhetene Allmennlegetjenesten og ReHabiliteringstjenesten. 2. Folkehelse I henhold til kommuneplanen skal kommunen satse på folkehelse. I folkehelseloven har kommunen i tillegg fått flere nye plikter. kommunen skal ha skriftlig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de faktorer som kan påvirke denne basert på statlig statistikk, kunnskap fra egen helsetjeneste og fra lokal kunnskap for øvrig denne oversikten skal inngå som grunnlag for kommunens planstrategi kommunen skal iverksette tiltak for å imøtekomme folkehelseutfordringene 82

83 kommunen skal gi råd og veiledning til befolkningen om hva den enkelte selv kan gjøre for å forebygge sykdom og skade Klassiske folkehelsetema vil være: Fysisk aktivitet, ernæring og overvekt Ulykkesforebygging Rusmiddelforebygging Tobakkskadeforebygging Tiltakene vil ha betydning både for planarbeidet i kommunen, i barnehager og skoler og i tekniske sektorer. I tillegg vil helsevesenet få oppgaver innenfor forebygging. Tromsø kommune har mange tiltak på dette feltet. Prosjektet Tromsømarka har hatt høy profil for sine tiltak. Mange skoler har gode prosjekter innenfor folkehelse. Et kommunalt lærings- og mestringssenter er under etablering. Tromsø kommune skal utrede en Frisklivsentral som vil være sentral i arbeidet med å øke egenmestringen og bidra til opptrening for enkelte grupper av våre innbyggere. Denne frisklivssentralen vil bli utredet i løpet av 2013 og må legges inn i økonomiplanen for Siden tiltakene gjennomføres i alle deler av kommunen er det behov for en overordnet styring av folkehelsefeltet. For å få dette til har kommunen behov for folkehelsekoordinator. En kommune av Tromsøs størrelse bør ha folkehelsekoordinator i full stilling. Behov 01 Det er meldt behov for 0,75 millioner kroner til stilling som folkehelsekoordinator. 3. Psykologer i kommunehelsetjenesten: For å møte de store folkehelseutfordringene vil styrking av psykisk helsearbeid og lavterskeltiltak i kommunene være sentralt. I dette inngår forebygging, tidlig avdekking av sykdom/skjevutvikling og tidlig behandling. Styrket samhandling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste, mellom rus- og psykisk helsefelt og økt tverrfaglig kompetanse i kommunen er særlig viktig for å skape en bedre tjeneste. I dette inngår psykologkompetanse. Det er ansatt psykolog ved Omsorgstjenesten Sørøya. Stillingen inngår i fagteam som er et tverrfaglig tilbud til personer med utviklingshemming. Det skal videre ansettes psykologer i Allmennlegetjenesten og Rus- og psykiatritjenesten. Tromsø kommune får statlige tilskuddsmidler for modellutprøving inntil 3 år. Tilskuddet reduseres årlig slik at den kommunale egenandelen må økes for hvert driftsår. I 2016 opphører tilskuddet og Tromsø kommune må dekke kostnadene i sin helhet. Utgiftene dekkes innenfor budsjettrammen til byrådsavdeling for helse og omsorg. ReHabiliteringstjenesten Tjenester innen sektoren ReHabiliteringstjenesten har organisert tjenesten i tre avdelinger samt to forebyggende tiltak; - Døgnavdeling i 5. etasje på Seminaret som har 8 plasser for døgnrehabilitering, 13 senger for utskrivningsklare pasienter fra UNN og 2 senger for lindrende behandling. 83

84 - Dagrehabilitering som har målgruppe de over 18 år som trenger rehabilitering, fysio- og ergoterapi i hjemmet, institusjoner, skole, dagsenter, arbeidsplass eller behandlingslokaler. Målet med tjenesten er å oppnå mest mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. - Habilitering som gir fysioterapi og ergoterapi til barn og unge under 18 år som for eksempel kartlegging av fin- og grovmotorisk funksjon, eller kartlegging av barnets aktiviteter i samspill med omgivelsene hjemme, på helsestasjon, i barnehage/skole, i basseng og rideskole. Terapeutene tilstreber en familiebasert tilnærming hvor tiltakene gis fortrinnsvis i personens naturlige læringsmiljø individuelt eller i grupper. Tiltakene gis i form av enkeltstående behandling, tilrettelegging og veiledning eller som en del av et tverrfaglig habiliteringsforløp. - Lærings- og mestringssentret (LMS) som et lavterskeltilbud for å forebygge risiko for funksjonstap og sykdomsutvikling samt å påvirke den enkeltes egenmestring for de gruppene som har livsstilsrelaterte sykdommer. Dette er et interkommunalt prosjekt med Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune. Alle tilbud utvikles i et samarbeid der brukere og fagpersoner planlegger, gjennomfører og evaluerer tiltakene. LMS arrangerer kurs, veilednings- og selvhjelpsgrupper for å håndtere hverdagen bedre. - Frisklivssentralen (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor områdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. FLS gir tilbud til personer som blir henvist av lege og som vil ha helsemessig gevinst i å endre levevaner da de har eller står i fare for å utvikle livsstilsrelaterte sykdommer. Planer Plan for ergoterapitjenesten og fysioterapitjenesten er under sluttbehandling i byrådet og vil bli fremlagt for kommunestyret. Analyse ReHabiliteringstjenesten har jobbet mer mot forebyggende tiltak de siste årene. I sammenligningen med ASSS-kommunene for 2011 ligger Tromsø 16 prosent under snittet hva gjelder ergoterapiressurser og 27 prosent over snittet for årsverk fysioterapiressurser. Når det gjelder årsverk av private fysioterapeuter ligger Tromsø 12 prosent lavere enn ASSS-gjennomsnittet. Tjenesten har fagfolk med høy kompetanse, men brukerundersøkelsen fra høsten 2011 viser at vi på noen parameter ligger under snittet i ASSS-nettverket. Dette bør følges opp med grundigere analyse og ny undersøkelse i Det har ikke vært lange ventelister for døgnrehabilitering, men etter samhandlingsreformen har UNN meldt utskrivningsklare pasienter som fortsatt er svært syke, og flere av disse har fått tilbud i døgnavdelingen i 5. etasje. Det har vært vanskelig å rekruttere rett kompetanse til denne avdelingen, og kapasiteten har ikke blitt utnyttet fullt ut i perioder da det har manglet sykepleiere. Flere av pasientene som har vært til rehabilitering eller i korttidsavdelingen har ventet på annet omsorgstilbud som sykehjem eller omsorgsbolig der det har vært ventelister. Tjenesten opplever økende behov for ergo- og fysioterapitjenester. Dette har medført ventelister for ergoterapi og fysioterapi, og spesielt for ergoterapi er det urovekkende med tanke på det store oppdraget vi har fått som følge av samhandlingsreformen. I denne perioden risikerer vi ytterligere funksjonstap for noen som ellers kunne mestre hverdagen bedre. Ergo- og fysioterapeuter blir i større grad etterspurt for å unngå ytterligere funksjonsfall, samt i barnehage, skole, ved boligtilpasning og 84

85 arbeidsplass for å sikre mestring i hverdagen for de som har funksjonstap. Både barn og voksne med alvorlige sykdommer har behov for hjelp som lindrende behandling og der behandling kan begrense og utsette utviklingen ved progredierende og i noen tilfeller dødelige nevrologiske sykdommer. Befolkningsutviklingen tilsier et økende behov for fysio- og ergoterapi, spesielt blant den eldre befolkningen, men også overfor barn som overlever på tross av sykdom og skader da den medisinske utviklingen er kommet langt. Samhandlingsreformen har gjort at pasienter med sammensatte lidelser blir overført til hjemmet tidligere, og kortere liggetid krever mer rehabilitering og enkeltstående tiltak i hjemmet. Det har vært gjennomført et prosjekt rundt hjemmerehabilitering for unge med nevrologiske lidelser, og erfaringene derfra bør implementeres i det videre arbeidet. «Styrkebølgen» for eldre som har falltendens, «God skolestart» for 6-åringene og «Kvello-modellen» som en tverrfaglig tilnærming for å identifisere og forebygge funksjonssvikt og problemer blant barnehagebarn er alle tiltak vi har lyktes godt med. Dette arbeidet bør styrkes for å ha kapasitet til å tilby fallforebygging for flere eldre, God skolestart i flere skoler og Kvello i flere barnehager. Samarbeidet i helsestasjonen er også svært vellykket og tiltaket gjør at antall henvisninger begrenses, og vi ser behov for å styrke ergoterapi for barn også i helsestasjonen. Vi har også deltatt i prosjekt «Aktivitetsskolen» som retter seg mot overvekt og fedme blant barn, og erfaringene fra dette arbeidet bør tas med i det videre arbeidet. LMS og FLS oppleves vellykket for de som har tatt del i tilbudene, og noen av kursene og gruppetilbudene er det venteliste på. Behov 02 Det foreslås omdisponert av samhandlingsmidlene 1,2 millioner kroner til å styrke rehabiliteringstilbudet med oppsøkende team. Mulige effektiviseringstiltak innen sektoren I helsestasjonen kan ergo- og fysioterapeutene overta fysiske funksjonstester av barn, oppfølging av finmotorisk problemstillinger for å frigi helsesøstre som i dag følger opp. Private fysioterapeuter kan overta mer av behandlingen for de som kan komme seg til institutt og der hastegraden ikke er akutt. Avtalene med private fysioterapeuter om driftstilskudd bør gjennomgås og eventuelt reforhandles slik at de blir tilpliktet å gi tilbud til prioriterte grupper. Ved dette frigis tid til å styrke forebyggende tiltak og arbeid rundt de mest ressurskrevende der private fysioterapeuter i dag ikke har refusjonsrettighet. Det bør være en gjennomgang av pasienter som har hatt behandling lenge for om mulig å sluse noen over i andre tilbud. Behov 03 For å styrke forebyggende tiltak i helsestasjon, barnehage og skole er det meldt behov for 0,3 millioner kroner. Allmennlegetjenesten Allmennlegetjenesten omfatter Legevakta, helsetjenesten i Tromsø fengsel og helsetjenesten på Sosialmedisinsk senter. I tillegg har enheten ansvar for turnuslegetjenesten, legetjenesten på sykehjem, 85

86 helsestasjoner, helsetjenesten på asylmottaket og flyktningelege. Kommunens ansvar for organisering av fastlegeordningen er også lagt til enheten. Legevakta Legevakta ivaretar kommunens ansvar for å gi hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder legevakt, heldøgns medisinsk akuttberedskap og medisinsk nødmeldetjeneste. Legevakta i Tromsø har et døgnåpent tjenestetilbud, inkludert interkommunalt overgrepsmottak og kommunens psykososiale støttegruppe («kriseteamet»). Tromsø kommune er en av få store bykommuner hvor fastlegene i all hovedsak utgjør legebemanningen. Dette gjør at vi kan tilby god kvalitet på tjenesten, stabil legebemanning og god samhandling med den øvrige kommunale allmennlegetjenesten. Det har det siste året vært en liten økning i antall pasienter på Legevakta. Det registreres også en økning i antall pasienter som blir brakt inn med ambulanse, noe som viser at de som oppsøker Legevakta i dag har et mer akutt hjelpebehov enn hva som var tilfellet for noen år siden. Sykere pasienter krever mer av de ansatte, og i perioder spesielt i helgene kan det være svært hektisk. Resultatet av dette blir gjerne lang ventetid for alle, spesielt for de som har sykdom eller skade hvor det ikke er nødvendig med akutt behandling. Det er i Tromsø lang tradisjon for at befolkningen kan oppsøke Legevakta uten å melde seg på forhånd, og dette er nok noe av årsaken til at Tromsø har høyere antall pasienter på Legevakta enn i de sammenlignbare kommunene. I de fleste andre kommuner må de som trenger legevakt ringe på forhånd for å få en vurdering av sykepleier, og gjerne en oppmøtetime. Legevakta i Tromsø planlegger nå å innføre samme ordning hvor alle må ringe før man møter opp. Legevaktsykepleier vil da kunne gi faglige råd, og for mange vil dette sannsynligvis være tilstrekkelig for enten å slippe legekonsultasjon eller de kan vente til fastlegen har åpent. Sykepleier vil også tilby de som trenger konsultasjon på Legevakta et oppmøtetidspunkt. For at denne ordningen skal bli vellykket kreves det god tilgjengelighet på telefonen. Det vil da være mulig å prioritere pasientene slik at de som trenger hjelpen raskest får det. Videre vil dette kunne bidra til større forutsigbarhet for legevakts personale, og kortere ventetid på Legevakta. Det er for øvrig også dokumentert at direkteoppmøte på legevakt gir høyere henvisnings- og innleggelsesrate til sykehus. Allmennlegetjenesten har ikke fått tilført midler til økning av bemanningen på Legevakta på mange år, men enheten omdisponerte i 2011 midler fra andre tjenester til styrking av sykepleierbemanningen i helgene. Dette var imidlertid ikke nok til å øke bemanningen fra to til tre på alle helgevakter, og enheten trenger midler tilsvarende en stilling. Noe av dette vil brukes til å styrke bemanningen i legevaktsentralen. Tiltaket må utredes nærmere før en eventuell styrking av bemanningen kan utløses. Legevakta - Nytt nødnett Kommunen har ansvar for å tilby hjelp ved ulykke og ansvar, herunder medisinsk nødmeldetjeneste. Nytt nasjonalt nødnett er under utbygging. Utbyggingen skjer i faser basert på geografi. Nord-Norge er i siste fase og det forventes utbygging her i Det nye nødnettet innebærer nytt nettverk, nye 86

87 radioer og nytt telefonmottakssystem på Legevakta. Ved etablering vil kommunen måtte påregne kostnader til installering og til opplæring. Utstyret vil kommunen få gratis. Etableringskostnaden er vanskelig å forhåndsberegne men kan stipuleres til rundt kroner. Driftskostnadene omfatter abonnementskostnader, kostnader til brukerstøtte og drift, forsikring og telefonkostnader. Disse kostnadene kan stipuleres til ca kroner pr. år. Behov 04 Tiltaket vurderes etablert i 2015 og driftsmidler må bevilges fra Legevakta - Psykososial støttegruppe Legevakta er helt sentral i kommunens beredskap ved kriser og katastrofer og kommunens psykososiale støttegruppe er derfor organisert her. Gruppa består av omkring 20 ansatte fra ulike kommunale resultatenheter, som har erfaring, kompetanse og interesse for arbeid med mennesker i krise. Det jobbes nå med å knytte kommunalt ansatte psykologer til støttegruppa. Det er ingen beredskapsordning for gruppemedlemmene, og alt arbeid som utføres utover ordinær arbeidstid lønnes av den enkelte enhet etter ordinær tariff. Ingen av de aktuelle enhetene har fått tilført midler for de ansattes arbeid i støttegruppen. Ved større hendelser med flere involverte blir koordineringsarbeidet ofte omfattende, og pågår gjerne en tid etter at den akutte krisen er over. Med mange involverte pasienter og hjelpere er det helt nødvendig at en person tar ansvar for koordinering av hjelpearbeidet. Dette koordineringsansvaret blir som oftest tildelt en av Legevaktas sykepleiere som da må tas ut av sitt ordinære arbeid. Erfaringer fra flere store hendelser har vist at dette kan skape store utfordringer for driften av Legevakta, som i utgangspunktet er marginalt bemannet. I tillegg gir dette en ekstra kostnad som hittil ikke har vært kompensert i form av rammebevilgning. Behov 05 Det er meldt behov for midler tilsvarende 50 prosent stilling som koordinator for kommunens psykososiale støttegruppe. Fengselshelsetjenesten Tromsø kommune har ansvar for å gi primærhelsetjenester til de innsatte i Tromsø fengsel. Fengselet har i dag 59 plasser fordelt på åpen og lukket avdeling. Helsetjenesten består av 3,25 årsverk sykepleiere, hvorav en av disse er tilsatt som leder. Videre har tjenesten 40 prosent lege og 40 prosent fysioterapeut. Det er godt dokumentert at innsatte i fengsel har betydelig større helseplager enn gjennomsnittet i befolkningen, spesielt innenfor rus og psykiatri. Fengselshelsetjenesten finansieres av statlige midler. I 2012 fikk enheten prosjektmidler til 1 sykepleierstilling som skulle knyttes opp mot fengselets nyetablerte Rusmestringsenhet. Dette har gjort at helsetjenesten nå samarbeider svært godt med både kriminalomsorgen og spesialisthelsetjenesten i den nye rusmestringsenheten. Den nye stillingen har også gitt mulighet til bedre oppfølging av innsatte utenom rusmestringsenheten i forhold til deres rusmisbruk, noe vi tror vil medføre at flere blir bedre i stand til å møte livet etter endt soning. Det er derfor svært viktig at denne stillingen kan videreføres. 87

88 Byrådet anser dette tiltaket som en statlig oppgave. Helsetjenesten ved Sosialmedisinsk senter Helsetjenesten SMS er et lavterskeltilbud med bl.a. kommunale leger og sykepleiere som primært er rettet mot ungdom og rusbrukere. Tjenestene som ytes her er gratis for brukerne, godt kjent og mye benyttet. Den er i stor grad finansiert av statlige prosjektmidler. Fra 2013 vil noen av disse prosjektmidlene bli lagt inn i kommunenes rammetilskudd, og det er derfor helt nødvendig at disse midlene blir overført enheten fra 2013 jf. kommentarene under. Turnuslegetjenesten Tromsø kommune har avtale om mottak av 5 turnusleger som hver utfører et halvt års plikttjeneste på legekontor, sykehjem, helsestasjon og ved Legevakta. Kommunens kostnad for 5 turnusleger hvert halvår er ca. 1,8 millioner kroner pr. år. Fra 2013 vil turnustjenesten bli endret, blant annet ved at turnuslegen selv må søke om turnusplass i stedet for trekning slik det til nå har vært. Det er fortsatt uklart hvorvidt den nye ordningen vil føre til økte kostnader for kommunene. Fastlegeordningen Kommunen har ansvar for fastlegeordningen. Fastlegens og kommunens rettigheter og plikter er i all hovedsak regulert i egen forskrift om fastlegeordningen i kommunene samt i sentrale rammeavtaler og individuelle avtaler mellom leger og kommuner. Kommunens ansvar omfatter bl.a. å sørge for at det er tilstrekkelig antall avtalehjemler, og å legge til rette for at legens plikter i henhold til fastlegeavtalene kan overholdes. KS anbefaler kommunene å ha omkring 6 7 prosent ledige pasientlister, såkalt reservekapasitet. Allmennlegetjenesten har fastlegeavtale med 62 allmennleger fordelt på 13 legesentre, som alle er privat næringsdrivende. Fastlegene har i dag til sammen plasser på listene sine mens vi har personer som har valgt fastlege i Tromsø. Dette gir en betydelig dårligere reservekapasitet enn anbefalt, og det er derfor behov for minst tre nye fastlegehjemler i løpet av kort tid. Med dagens befolkningsvekst trenger vi videre ca. en ny hjemmel hvert år for å opprettholde en god reservekapasitet. Spesielt i det siste året har det vært utfordrende å rekruttere og få inngått nye fastlegeavtaler med godt kvalifiserte leger i Tromsø. Noe av årsaken til dette har sannsynligvis vært et forslag til ny forskrift for legetjenesten som skapte mye uro blant landets fastleger. Videre har husleieutgifter, utgifter knyttet til hjelpepersonellet samt økte krav til legene ført til at de totale kostnadene har økt i mye større grad enn det inntektene har gjort. Forskrift og avtaler gir kommunen mulighet til å tilplikte legen inntil 7,5 uketimer offentlig legearbeid, noe som sikrer kommunen leger til kommunale stillinger på fengsel, sykehjem og helsestasjoner. Også til disse stillingene ser vi at det blir vanskeligere å rekruttere motiverte leger. Legene oppgir at utgiftene på legekontoret er høyere enn det de tjener på bistillingene, og at en kommunal stilling dermed blir et tapsprosjekt. Av den grunn ønsker legen gjerne en minst mulig stillingsstørrelse mens kommunen ønsker stillinger over 20 prosent, spesielt til sykehjemmene hvor det er en klar kvalitetsmessig fordel med færre leger i større stillinger. 88

89 Tromsø ligger blant de som lønner sine fastleger dårligst i ASSS-nettverket. Dersom kommunen skal lykkes med å rekruttere leger til større stillinger i blant annet sykehjem er det nødvendig å heve lønnen. Behov 06 Det er meldt behov for å bevilge 1 million kroner til å heve lønnen til fastleger i offentlig legearbeid fra Utekontor Som et tilbud til kommunes innbyggere i Lakselvbukt, Sjursnes, Brensholmen, Tromvik og Vengsøy drifter Allmennlegetjenesten 5 utekontor hvor til sammen 6 fastleger driver privat fastlegepraksis fra en til to dager i uken. Utekontorene er et supplement til fastlegekontorene, og mange setter stor pris på dette tilbudet, spesielt de eldre som slipper lang reise til legekontor i byen. I tillegg til fastlegedrift fører legene gjerne tilsyn på bo- og servicesentrene i tilknytning til legedagen. Drift av utekontorene koster kommunen omkring per år. Ordningen med utekontor har ikke vært endret siden oppstart av fastlegeforsøket i 1993, og legene melder nå at de har store økonomiske tap ved å forlate eget kontor for å drive ved utekontorene. Dersom kommunen ikke er villig til å dekke en del av deres omkostninger ved utekontordriften vil noen av legene si opp sin stilling. Denne virksomheten er ikke å betrakte som offentlig legearbeid, og kommunen har derfor ingen mulighet til å beordre leger til utekontorene. I samarbeid med utekontorlegene har vi kommet frem til at en helsesekretærstilling vil løse de økonomiske utfordringene som legene beskriver. Dette vil gi kommunen kostnader tilsvarende ca kroner pr. år. Behov 07 Det er meldt behov for å styrke helsetjenesten med 0,45 millioner kroner til drift av utekontor i Allmennlegetjenesten. Legetjenesten i sykehjem For å oppfylle lovkravet om faglig forsvarlighet og egne kvalitetskrav til legetjenesten i sykehjem, har kommunestyret vedtatt at den lokale normen skal utgjøre 0,69 uketimer i gjennomsnitt per sykehjemsplass (k-sak 43/08). Etter dette vedtaket har det vært en økning i sykehjemslegetimene, og dette har fått betydning for kvaliteten på den medisinske oppfølgingen for denne sårbare pasientgruppen. Samtidig har vi hatt en økning av antall sykehjemsplasser, og det er stadig økt press på utskriving av behandlings- og pleietrengende pasienter fra UNN. Kommunene har økonomisk ansvar for utskrivningsklare pasienter fra dag 1, og det er viktig å ruste opp legetjenesten slik at disse pasientene kan få et godt tilbud når de overføres til sykehjem. Det er også holdepunkter for at vi får en mer effektiv bruk av korttidsplassene med økning av legeressursene. Per i dag har enheten midler til 5,5 sykehjemslegeårsverk. Til tross for en økning på omlag 1 årsverk per år fra 2009 mangler vi fortsatt 1,5 årsverk i forhold k-sak 43/08. Hvis vi tar høyde for de endringer som har vært på sykehjemsplassene siden vedtaket, mangler vi fortsatt 2,2 sykehjemslegeårsverk. Tiltaket er tatt inn i Tjenestramme

90 Sammendrag meldte behov: Oversikt tjenesteramme 5001 Kommunehelsetjeneste Folkehelsekoordinator Hjemmerehabilitering, omdisponering samhandlingsmidler Styrking av forebyggende tiltak: «Styrkebølgen», «Kvello modellen» og «God skolestart» 04 Nødnett Koordinator psykososial støttegruppe Lønnstilpassing leger Utekontor, helsesekretær Den økonomiske situasjonen gjør det ikke mulig å innfri disse behovene i Tiltak 2, hjemmerehabilitering, vil imidlertid bli gjennomført ved omdisponering av samhandlingsmidler. Forebyggende helsetjenester Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ivareta det helhetlige forebyggende og helsefremmende arbeidet rettet mot gravide, barn og unge i alderen 0-20 år, ved å forebygge sykdom og skade og fremme god fysisk og psykisk helse. Tjenesten skal også bidra til å fremme gode sosiale og miljømessige forhold, og bidra til kommunes oversikt over helsetilstanden og de faktorer som kan virke inn på helsen til målgruppen. Tjenesten har fokus på å fremme normalutvikling hos barn og unge og er et lovpålagt tilbud og benyttes i dag av nær 100 prosent av populasjonen. Tjenesten er en unik og spesielt viktig fordi den har et potensial for å nå alle barn og unge, uavhengig av sosial tilhørighet. Enheten har ansvar for: 6 bydels helsestasjoner for familier med barn 0-5 år, samt 1 helsestasjon på Brensholmen Skolehelsetjeneste til elever i barne-, ungdoms- og videregående skoler, i alt om lag elever i offentlige og private skoler Svangerskapsomsorgen i Jordmorsenteret lokalisert til Sentrum helsestasjon Helsestasjon for ungdom med Psykhjelpa, Tvibit Tromsø Vaksinasjonskontor med tilbud om reisevaksinasjon for utenlandsreisende og med forebyggende smittevernoppgaver (blant annet tuberkulose og sesonginfluensa) Helsetjenester til flyktninger og asylanter Forsterket helsestasjon (langtids oppfølging av barn av gravide og foreldre med rushistorie) Miljørettet helsevern med tilsyns- og godkjenningsoppgaver 2 Familiens Hus med Åpne barnehager og foreldreveiledningsbank på Stakkevollan og Langnes Sektorovergripende tverrfaglige prosjekter Modellkommuneforsøket, Ung og inkludert, «Kvello-modellen»/ Tverrfaglig kompetanseheving, Aktivitetsskolen barn og overvekt, Forsterket helsestasjon «Rusfri start på livet, «Sjumilssteget» og flere tverrfaglige tiltak i Familiens Hus som Foreldreveiledningsbanken, Familiegruppa og Blues Mothers. Føringer i planverk Følgende lover, planer og vedtak gir føringer for kommunehelsetjenesten og Forebyggende helsetjenester: Lov om helse - og omsorgstjenester av og 3-3 Folkehelseloven av Handlingsplan for rusmiddelforbyggende arbeid i Tromsø kommune Handlingsplan mot vold i nære relasjoner i Tromsø kommune

91 St.meld.nr. nr.47, Samhandlingsreformen Kommuneplan ( ) Andre grunnlagsdokumenter: Kommuneanalyse 2012 Tromsø kommune «Sjumilssteget» Barnevernsanalysen 2012 Tromsø kommune ASSS Tjenesterapport Helsestasjons- og skolehelsetjenestens nettverk. Utviklingstrekk og handlingsrom i planperioden Mange nye oppgaver er tillagt enheten de siste årene. Flere barn med nedsatt funksjonsevne krever mer tid for ansvarsgrupper og IP koordinatoroppgaver. Sammensatt problematikk gjør behovet for bedre samordning av tiltak for gruppen nødvendig. Både småbarns- og ungdomsforeldre etterspør foreldreveiledningstilbud i kommunen. Det er behov for mer tilgengelig skolehelsetjeneste for elevene på alle trinn. Helsesøstre rapporterer om mange barn som opplever mobbing, og sliter med vansker etter foreldrekonflikter og samlivsbrudd. Unge med psykiske vansker må vente lenge på behandling. Nye lovpålagte oppgaver er ikke mulig å implementere uten å redusere på annet tilbud til barn og unge. Flere anbefalte helsestasjonskonsultasjoner er det allerede skåret ned på. Det er heller ikke mulig å følge de nye nasjonale retningslinjer for måling og veiing i skolen til oppsatte tider. Kapasitet til å drive foreldreveiledningskurs er for liten. Praktisk hjelp i korte perioder for enkelte familier ville være et godt forebyggende tiltak. Hva er vi bra på? Enheten har personell med høy kompetanse, deltar i mange fagutviklingsprosjekter og de fleste av disse er tverrfaglige og involverer andre enheter med målgruppen barn og unge. Det faglige engasjement er stort for å arbeide mer kunnskapsbasert, samt ta i bruk kartleggingsverktøy for å kunne identifisere behov for tidlig innsats. Det er bra rekruttering av fagpersonell med god kontinuitet. Personalet har vist stor fleksibilitet for innsatsområder hvor deres kompetanse etterspørres. I løpet av siste året, har en gruppe av helsesøstre deltatt i støttegruppen og oppfølgingen etter 22. juli. Samarbeidet innad er godt. Kommunens helsestasjoner ble i september sertifisert som «Ammekyndig helsestasjon» noe som sikrer kvalitet på veiledningen etter hjemkomst fra føde/barselavdelingen. Brukerundersøkelsen fra helsestasjonene hadde høyeste score sammenlignet med andre ASSSkommuner i nettverket. Helsestasjonen Kortere liggetid etter fødsel nødvendiggjør tidlig hjemmebesøk. Tromsø kommune har gjennomført besøk innen 14 dager etter hjemkomst til 80 prosent av familiene med nyfødte i Kommunen ligger omtrent på gjennomsnittet for ASSS-kommunene. «Forsterket helsestasjon» - «Rusfri start på livet» er et tilbud til gravide og familier med rusmiddelhistorie. Barnet følges opp fram til skolestart. Prosjektet er i tråd med «Modellkommuneforsøket» for mer systematisk oppfølging av barn 0-6 år i. Tiltaket har slitt med knappe ressurser og måtte styrkes faglig og ressursmessig. Statlig tilskudd i prosjektperioden har bidratt til at flere familier i målgruppen får bedret hjelp av både jordmor og helsesøster. Det avventes avklaring på prosjektmidler vil bli tildelt i En videreføring vil innebære om lag kr

92 «Avlastning som forebyggende tiltak». Helsestasjonspersonellet møter noen slitne småbarnsfamilier som trenger støtte og avlastning. Familiene har ikke «tung» nok problematikk for henvisning til barneverntjenesten eller til tildelingskontoret. Det er behov for avlastning for kortere perioder. Dette ville kunne vært et forebyggende barnevernstiltak som kan tas inn som et av tilbudene i Familiens Hus og utgjøre en halv stilling(barne- og omsorgsarbeider eller tilsvarende). Kostnad om lag kr ,- Familiens Hus med Åpen barnehage samlokalisert med helsestasjonstjenesten har blitt svært godt mottatt av brukerne. I Familiens Hus inngår en Foreldreveiledningsbank med flere aktuelle program for foreldreveiledning og foreldrekurs. De Utrolige Årene (DUÅ) er et gruppeveiledningstilbud for foreldre til barn med begynnende atferdsvansker som krever 80 prosent stillingsressurs pr kurs i 3 mnd. 18 foreldre par står på venteliste. Familiens Hus kan også tilby Marte-Meo foreldreveiledning av 2 aktive sertifiserte gruppeledere. Foreldreveiledning etterspørres fra barnehager, helsetjenester, skoler og PPT. Forebyggende helsetjenester kan pr i dag maksimalt dekke to DUÅ-kurs pr år (vår og høst). Samlivskurset «Godt samliv» rekrutterer foreldre fra alle helsestasjonene og er for førstegangsforeldre med barn under ett år på til sammen 8 timer. Tilbudet ble tidligere finansiert eksternt, men er nå lagt i kommunenes rammetilskudd. Samlivskurset har lange venteliste for deltagelse og er et forebyggende tiltak for godt foreldreskap og samliv. Samlivskurset krever to gruppeledere (helsesøstre) og finansieres nå over helsestasjonsrammen. Prosjektet «Blues mothers - er et oppfølgingstiltak og gruppetilbud for mødre med nedstemthet og mulig svekket samspill med sitt barn som finansieres fra RKBU (Regionalt kompetansesenter Barn og unge). Målsettingen er å styrke mor-barn samspillet og sosialt nettverk. Tiltaket skal evalueres vitenskapelig av Universitetet i Tromsø. Det må da tas stilling til videreføring. Enheten er i oppstarten med oppbygging av Utstyrssentral på barnefattigdomsmidler. Barn fra familier som får støtte gjennom Nav skal ha oppmerksomhet med hensyn til levestandard og livsvilkår. Samarbeidspartnere er Nav, Familiens Hus og kultur. Sentralen tenkes lagt til Stakkevollan bydel/ Familiens Hus. Kostnadene er i hovedsak knyttet opp til innkjøp av utstyr og ikke til drift. Skolehelsetjenesten kan komme tidlig inn og sette inn tiltak for å hjelpe barn/unge med begynnende vansker av medisinsk, sosial og psykisk karakter. Nye nasjonale faglige retningslinjer for veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten er implementert i 2012 med veiing og måling i 3. og 8. klasse. Det ble avdekket mange barn med overvekt og fedme som har behov for oppfølging av helsesøster i skolehelsetjenesten. På grunn av stor arbeidsmengde i skolene og mange elever med overvekts problematikk, må elever i 3. klasse prioriteres for å komme inn med tidlig innsats. Det er ikke faglig forsvarlig å kartlegge uten å sette inn tiltak og oppfølging. Veiing og måling av elever i 8.klasse må derfor utsettes inntil bedre helsesøsterdekning i skolene. Tromsø har deltatt i prosjektet Aktivitetsskolen Barn og overvekt. I 2012 har aktiviteten vært noe mindre, men fortsatt krever det en 20 prosent helsesøsterstilling for å fullføre prosjektperioden ut Prosjektet er drevet uten ekstra tilførte ressurser inneværende år. Sett på bakgrunn av at overvekt og fedme utgjør et stort folkehelseproblem, samt at faget trenger ny kunnskap for å møte dette, er det nødvendig å fullføre prosjektperioden. Det er særlig i barneskolen helsesøster har fått mange og nye oppgaver. Samtidig har flere barn behov for støttesamtaler og mer oppfølging på grunn av psykiske vansker og foreldrenes konflikter. Studier tyder på at foreldrekonflikter kan ha negative konsekvenser for enkelte barn og unge på en rekke områder som blant annet dårligere skoleprestasjoner, vanskelige mellommenneskelige relasjoner, selvskading og rus. Det er derfor viktig å sette inn tiltak i samarbeid helsetjeneste og skole som kan bidra til bedre mestring av egen situasjon. 92

93 Et tiltak er PIS-grupper; Plan for Implementering av Samtalegrupper for skilsmissebarn i skolen. Helsesøstre har hatt gruppetilbud for barn i skolen for å hjelpe barnet til å forstå og bedre kunne takle sin livssituasjon etter samlivsbrudd, og med det redusere psykososial problematikk hos elevene. Det kreves to gruppeledere og ifølge programmet bør lærer eller ansatt i skolen følge gruppen sammen med helsesøster. PIS-grupper er prøvd ut på 3 barneskoler i Tromsø med gode tilbakemeldinger fra barn, foreldre og skolene. Ved å følge opptrappingsplan av skolehelsetjenesten, vil flere grupper kunne tilbys i skolene. Helsesøstre i den videregående skole, rapporterer at de sitter lengre med vanskelige saker på skolene etter at PPT for videregående skoler (fylkeskommunen) har stoppet sitt lavterskelinntak, som tidligere var en rask og lett tilgjengelig hjelpetjeneste for unge med psykososial problematikk. Disse unge er ofte for «gamle» til å bli henvist til BUP. Helsestasjon for ungdom, Tvibit er et godt lavterskeltilbud for unge. Psykhjelpa i helsestasjonen gir psykologisk rådgivning, men ikke behandling. Effektiviseringstiltak Skolehelsetjenesten i Tromsø sammenlignet med kommuner i ASSS-nettverket ligger ca 10 prosent under ASSS-gjennomsnitt i barneskolen og 34 prosent under i ungdomsskolen. I videregående skole ligger derimot Tromsø 13 prosent bedre enn ASSS-snittet. Gjennomgang og fordeling av årsverk helsesøstre mellom de tre trinnene i skolehelsetjenesten er nødvendig. Videreutvikling med elektronisk meldingsutveksling med spesialisthelsetjenesten i nytt dataprogram Winmed3, vil kvalitetssikre og effektivisere tidlig hjembesøk. Oversikt, klargjøring av roller og ansvar gir bedret samordning av tiltak rundt barn i Familiens Hus. Det knyttes også samme forventning til den nye modellen Bedre tverrfaglig innsats. To distrikts helsestasjoner er nedlagt i 2012 (Sjursnes og Lakselvbukt). Nye behov Svangerskapsomsorgen og jordmortjenesten tar i mot over 90 prosent av de gravide i Tromsø. Kommunen kjøper jordmortjenesten (2,65 stilling) fra UNN og får refusjonsgrunnlaget fra Helfo på om lag kr pr år. Ved gjennomgang og fornying av avtaler med UNN i forbindelse med Samhandlingsreformen, har kommunen fått et oppdatert krav på kjøp av tjenesten som er mer enn fordobling av utgiftene. Det forventes en merutgift på om lag kroner per år. Byrådet mener at jordmordekningen i kommunen fra og med 2013 må ligge på samme kostnadsnivå som det som var utgangspunktet i Dette betyr at jordmortjenesten ikke kan utvides tilsvarende nye betalingssatser fra UNN. Sentrum helsestasjon har uhensiktsmessige og dårlige lokaler i Torgsentret. Verneombud, Arbeidsmiljøtjenesten og hovedverneombud i kommunen har vurdert lokalene uegnet. Eiendom er i en prosess for å finne nye lokaler. Ekstra utgifter i forbindelse med flyttingen må påregnes; om lag kr Utgiftene må dekkes innenfor enhetens ramme. Helsestasjon for ungdom, Tvibit - lokaler. Helsestasjonen i nåværende lokaler er mer enn sprengt hvor ansatte ikke har nok arbeidsplass, garderobe og toalettforhold som er etter arbeidsmiljølovens krav til en arbeidsplass. Vi følger fortsatt prosessen med samlokalisering med ungdomshuset Tvibit i gamle Brannstasjonen. Nytt Familiens Hus på vent Kommunestyret har vedtatt å styrke denne virksomheten til etablering av tilbud i andre bydeler, men ble satt på «vent» av økonomiske grunner i I følge planer for Otium tenkes et Familiens hus inn i konseptet med følge av Tromsdalen helsestasjon som allerede nå har for små lokaler. Det gjøres nå 93

94 erfaringer i de to etablerte Familiens Hus og det er behov for å styre utviklingen av denne nye organisasjonen og la den sette seg før et nytt Familiens Hus bygges opp. Skolehelsetjenesten ble vedtatt styrket i 2011 etter en opptrappingsplan og dette regnes med videreført inkludert psykolog i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Dette vil gi tid for oppfølging av nasjonale retningslinjer og ivareta lovpålagte oppgaver. Styrke foreldreveiledningskapasiteten Kapasiteten på foreldreveiledning er for dårlig. Den bør styrkes både i barnehager, helsestasjoner, skoler, PPT og barnevern. Større bredde i program er ønskelig. I gruppen psykososiale vansker antas at barn og unge med atferdsvansker befinner seg. I kommunen er behandlingstilbud og veiledningstilbudet for denne gruppen barn med familier dårlig bygget ut. Forebyggende helsetjenester har flere kursledere utdannet i De utrolige årene. Det er mulig å øke antall foreldrekurs om en eller to helsesøstre med kompetanse kan holde kurs over hele året med 50 prosent stilling hver. Kostnad kr ,- Byrådet vil følge dette opp og søke å få til en utvidelse av tilbudet slik det her er beskrevet. Kompetansebehov ICDP (International Child Development Program) er basis program som alle enheter med målgruppe barn og unge kan gjøre seg nytte av. Svært mange helsesøstre har Dialog, en tilsvarende foreldreveilednings-utdanning som brukes i møte med foreldre på helsestasjonen. Nyansatte helsesøstre får tilbud om opplæring i ICDP med sertifisering som veiledere i løpet av og Opplæringen er uten kostnad, men krever at tid avsettes for grupper/veiledning. Tverrfaglig kompetanseheving og utprøving av Kvello-modellen er en modell for samarbeid med sikte på tidlig innsats. Innføring av Kvello-modellen er et tiltak for kompetansehevning og å avdekke barn i risiko. 4 helsesøstre deltar fra enheten inn Kvello-teamet. Finansiering for kompetanseoppbygging og tilrettelegging for andre tverrfaglige tiltak som ICDP, gjøres innenfor egen ramme. 94

95 Tjenesteramme Sosiale tjenester/forebygging/rus Oversikt tjenesteramme 5002 Sosiale tjenester/forebygging/rus Revidert budsjett Netto tjenesteramme Administrasjon Oppreisningsordning Barnehjemsbarn økplan Oppreisningsordning Barnehjemsbarn ksak 193/ Krisesenter anbud ksak 193/ Kutt i økonomiplanperioden ksak 193/ Mildertidig stengning av Natthjemmet, Grønnegt.103 ksak 80/ Klienter med passive ytelser over til statlige ytelser ksak 80/ Engangstilskudd Virkelig bsak 225/ Endret pensjonspremie Netto prisjustering Overheng kap Overheng kap Fontenehuset Effektivisering Rustiltak Innsparing Sum tiltak Netto tjenesteramme Tjenesterammen sorterer under byrådsavdeling for helse og omsorg, med unntak av flyktningetjenesten som byrådsavdeling for utdanning har ansvaret for. Det er lagt inn et effektiviseringskrav på 2,069 millioner kroner totalt på rammen. I tillegg forutsettes innspart 1 million kroner på sosialhjelp ved at klienter med passive ytelser skal over på permanente statlige ytelser. NAV Tromsø Tjenester innenfor sektoren i NAV Tjenestene innenfor sektoren følger blant annet av tildelingsbrevet fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. En av hovedoppgavene er bekjempelse av fattigdom. Følgende delmål er satt: 1. Alle skal gis mulighet til å komme i arbeid Oppfølging av brukere mot arbeid, skal gjøres gjennom partnerskapets felles tiltak og virkemidler. Kvalifiseringsprogrammet er et viktig tiltak, og tilbys brukere som ikke har tilgang til trygdeytelser. 2. Alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg NAV har ansvar for å hindre at barn og unge opplever sosial ekskludering som følge av foreldrenes økonomiske og sosiale bakgrunn. Målet er å styrke det sosiale og forebyggende arbeidet i kommunen, utvikle nye tiltak overfor målgruppen, bedre samordningen av lokale tiltak, og å styrke og utvikle kompetansen til aktørene i lokalsamfunnet. 95

96 3. Å bedre levekårene for vanskeligstilte NAV sitt ansvarsområde er økonomisk rådgiving og gjeldsrådgiving, tiltak overfor bostedsløse, oppfølging av frivillige organisasjoners tiltak overfor fattigdom og sosial ekskludering, og være de vanskeligstiltes representant. Tildelte ressurser gjør at oppfølging til arbeid, utmåling av økonomisk sosialhjelp og veiledning knyttet til dette, samt vedtak om midlertidig bolig, får mest oppmerksomhet. Andre oppgaver som følger av lov, forskrift og rundskriv får lavere prioritet. Lovverk, forskrifter NAV sitt arbeid er særlig hjemlet i NAV-loven (Lov om Arbeids- og velferdsforvaltningen) og i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV). Formålet med NAV-loven er å legge til rette for en effektiv arbeids- og velferdsforvaltning, tilpasset den enkeltes og arbeidslivets behov og basert på en helhetlig og samordnet anvendelse av arbeidsmarkedsloven, folketrygdloven, lov av 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen og andre lover som forvaltes av arbeids- og velferdsforvaltningen. Arbeids- og velferdsforvaltningen skal møte det enkelte mennesket med respekt, bidra til sosial og økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid og aktiv virksomhet Formålet med lov om sosiale tjenester i NAV er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, (2) og fremme overgang til arbeid, (3) sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. (4) Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. NAV-lovens virkeområde er Arbeids- og velferdsetaten og de kommunale enheter som er organisert i de lokale NAV-kontor. Ny lov om sosiale tjenester forutsetter mer oppmerksomhet på nye områder og mer generøs og skjønnsmessig vurdering av økonomisk sosialhjelp. Analyse Dagens ressurser i NAV Tromsø går til å sikre inntekt til brukere, midlertidig bolig og dels til gjeldsrådgiving. Oppfølging av utsatte familier, barnefattigdom, sosial ekskludering, økonomisk rådgiving og tiltak overfor bostedsløse har fått mindre prioritet. Fokuset på de områdene vi ikke har prioritert, presses nå til prioritet gjennom ny lov om sosiale tjenester med rundskriv, fokus i tilsynet av tjenestene og i tilsagnsbrev fra AID. ASSS-rapporten for 2011 viser at Tromsø har de laveste driftsutgiftene pr. innbygger år til dette formålet, 31 prosent under snittet av ASSS-kommunene, og 40 prosent lavere bemanning enn sammenlignbare kommuner. Til sammenligning har Sandnes kommune 75 årsverk og Drammen 106 årsverk der Tromsø har 46,5 av disse er 39,5 tilsatt i NAV Tromsø. ASSS-rapporten viser imidlertid at NAV Tromsø er effektiv og har gode resultater på viktige variabler. 96

97 Rapporten måler ikke andre prioriterte oppgaver i loven, som råd og veiledning og oppfølging av ungdom, barnefamilier og enslige forsørgere. Tjenesteprofil Tromsø hadde i 2011 i alt 1342 mottakere av sosialhjelp, 26,5 prosent av mottakerne er ungdom under 24 år og 310 av mottakerne har forsørgeransvar. Andelen sosialhjelpsmottakere og personer i kvalifiseringsprogram følger utviklingen i arbeidsledighetstallene, når flere er i jobb går andelen mottakere ned. Særlig gjelder denne sammenhengen for ungdom. I Tromsø kommune er det i overkant av enslige forsørgere, av disse er 600 registrert med stønad og oppfølging fra NAV som enslig forsørger. Denne gruppen er overrepresentert i statistikk over fattige barnefamilier. Ungdom Andelen ungdom med sosial stønad er høy i ASSS-sammenheng, men nedadgående. Troms er blant fylkene i landet med høyest andel ungdom som ikke fullfører videregående skole. Av de som startet i videregående skole i 2006 er det 61 prosent som har fullført utdanningen innen 2011, mot 70 prosent på landsbasis. Det betyr at ca. 40 prosent ikke gjennomfører videregående skole i Troms/Tromsø. Ungdomsteamet i NAV Tromsø følger til enhver tid opp ca. 500 ungdommer under 24 år. Teamet gir koordinerte tjenester og ytelser slik at ungdommene kan forholde seg til en veileder. Erfaringen er at når en og samme veileder har tilgang på den samlede verktøykassen fra stat og kommune, er incentivene større for å få ungdommen ut i aktivitet og helst arbeid. Tidlig og tett oppfølging av ungdom har vist seg å ha effekt, og vi mener at denne metodikken kan være hensiktsmessig for flere ungdommer og andre brukergrupper. Forskning og erfaring viser at jo lenger ungdom er uten deltakelse i skole eller arbeid, jo vanskeligere blir oppfølgingen tilbake til aktivitet. Nye oppgaver Nytt rundskriv om Lov om sosiale tjenester i NAV, pålegger kommunen ved NAV-kontoret å vektlegge flere områder enn tidligere. Her kan nevnes 17 om råd og veiledning, en tjeneste som det nå skal fattes vedtak om, og 18 om individuell vurdering knyttet til forsvarlig livsopphold, det vil si en konkret vurdering av hver sak. Herunder barn og unge skal sikres en trygg oppvekst og kunne delta i alminnelige skole- og fritidsaktiviteter, uavhengig av foreldrenes økonomi. For eksempel vil 97

98 datamaskin- og internettforbindelse hjemme som hovedregel være nødvendig. Rundskrivet pålegger også kommunen å bistå personer med midlertidig bolig selv om situasjonen ikke er akutt. Bolig til vanskeligstilte Boligsituasjonen i Tromsø er vanskelig og presser flere grupper enn tidligere til å søke om midlertidig bolig. Det er stor mangel på langsiktige løsninger. Mye av ressursene på NAV-kontoret går med på å gjøre vedtak om midlertidig boliger. Mange av brukerne er gjengangere på grunn av mangelen på langsiktige botilbud og begrenset tilgang på andre kommunale oppfølgingstjenester. Barnefattigdom Det har blitt flere fattige barn under 18 år de siste årene, om lag 10 prosent av alle barn i Norge lever under EUs fattigdomsgrense. Forebygging og reduksjon av barnefattigdom er satt på dagsorden hos regjeringen. Tidligere statsråd Hanne Bjurstrøm varslet om Fylkesmennenes landsomfattende tilsyn med de sosiale tjenestene i NAV-kontorene i brev til kommunene datert Tema for tilsynet er tildeling av økonomisk stønad til barnefamilier. Undersøkelser viser at barns situasjon ikke kartlegges når foreldrene søker om økonomisk hjelp, og det er en risiko for at det ikke gjøres en individuell og konkret vurdering av familiens totale hjelpebehov. Et slikt tilsyn i NAV Tromsø ville kunne avdekket manglende ressurser til å gjøre den kartleggingen og oppfølgingen som her påpekes. Konsekvenser av for sen oppfølging/inngripen Manglende ressurser til råd og veiledning og individuelle vurderinger overfor barnefamilier, medfører at vi ikke avdekker problemer i familiene og kommer tidlig nok inn i sakene, noe som kan forverre familienes situasjon og barns sosiale inkludering. Gjennom stønadsordningen for enslige forsørgere får NAV tidlig kontakt med noen av disse brukerne og kan veilede, gi råd og følge opp i forhold til arbeid dersom ressurser til dette er tilstede. Å hjelpe en forelder i jobb, vil være å hjelpe et barn ut av sosial og økonomisk nød. Marginaliserte grupper med lav sosioøkonomisk status, lave inntekter, svak tilknytning til arbeidsmarkedet og høy forekomst av somatisk og psykisk sykdom er overrepresentert i barnevernssaker. Dette er NAV sine brukergrupper. Tidlig inngripen kan derfor forebygge antall barnevernssaker og redusere den sosiale arven i trygdeog sosialsaker. Det er betydelig menneskelig, faglig og samfunnsmessig gevinst i tidlig og tett oppfølging av disse gruppene. En mer helhetlig og koordinert tjeneste fra NAV og andre kommunale tjenester i randsonen vil gi et bedre tilbud til byens innbyggere, og da særlig for de utsatte delene av befolkningen. Vi tenker spesielt på utsatte barnefamilier og ungdom, enslige forsørgere og brukere av de sosiale tjenestene i kommunen. Dette er grupper, som med tidlig inngripen og tett oppfølging, vil kunne gjøre at vi kan få sosial utjevning, redusert fattigdom og reduksjon av betydelig tyngre oppfølging senere i forløpet, deriblant færre barnevernssaker. Mulige effektiviseringstiltak innenfor sektoren Kvalifiseringsprogrammet (KVP) har til nå hatt deltakere relativt langt unna arbeidslivet. Retningslinjer for KVP er nå endret, og fokuset skal nå være på brukere som man lettere kan få ut i ordinært arbeidsliv. Endringer i denne brukergruppen vil på sikt kunne få flere ut i arbeid og dermed redusere brukergruppen som mottar økonomisk sosialhjelp. Også tidligere oppfølging av andre brukerne, både i forhold til råd og veiledning, og fokus på arbeid vil kunne øke selvforsørging. Det innføres nå en ny arbeidsmetodikk/standard for arbeidsrettet oppfølging i hele NAV, som vil kunne bidra til dette. Dette vil også bidra til å øke antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet. 98

99 Tidligere og tettere oppfølging av de mest utsatte familier vil kunne bidra til å bedre oppvekstsvilkår for barna, og øke deres muligheter for en oppvekst og utvikling i retning mot utdanning og arbeid. Nye meldte behov NAV Tromsø har meldt følgende nye behov i tillegg til budsjettet i : 1. Rammen for 2012 videreføres. Overskudd for 2012 skyldes lavdrift og skifte av brukere i kvalifiseringsprogrammet, samt vakanser. Uten lavere drift i KVP, ville budsjettet vært overskredet. KVP er en lovpålagt tjeneste og en rettighet for brukere som fyller vilkårene. Det legges ikke inn økning av postene til lovpålagt økonomisk sosialhjelp, postene er vanskelig å forutberegne. Det forutsettes imidlertid at budsjettet økes med pris- og lønnsjusteringer, og med økte satser for økonomisk sosialhjelp for Det er også en lovpålagt oppgave for NAV å ivareta de utsatte barnefamiliene, både gjennom råd og veiledning, oppfølging og økonomisk bistand. Det er nødvendig å opprette 10 stillinger som første del av en opptrapping. Stillingene prioriteres til oppfølging og forebygging av familier, ungdom og enslige forsørgere. Det er vanskelig å stipulere en tjeneste vi ikke gjør i dag. Vi har i brukergruppen 310 sosialhjelpsmottakere med forsørgeransvar, som skal ha en individuell og konkret kartlegging av hjelpebehov, og Tromsø kommune har ca enslige forsørgere hvorav mange har behov for en tettere oppfølging. Sammenlignet med ASSSkommunene har Sandnes nest minst antall årsverk, med 75 årsverk til tjenesten, dette er 30 stillinger mer enn Tromsø. Sandnes er ellers en kommune det er naturlig å sammenligne Tromsø med i forhold til innbyggertall, antall brukere, ledighetsstatistikk m.m. 3. NAV-kontoret vil ha behov for en budsjettramme til dekning av økte utgifter til skjønnsvurderinger og nye føringer i loven jf. også barnefattigdom. Dette er midler utover statens veiledende satser. Disse midlene skal benyttes til for eksempel datamaskin og annet utstyr for å gi barn muligheter for å delta i skole og fritid, uavhengig av foreldrenes økonomi. Ny praksis som følge av ny lov er vanskelig å kostnadsberegne. 4. NAV Tromsø har gjennom de siste år fått tilført 15 nye kommunale stillinger, til kvalifiseringsprogrammet, gjeldsrådgiving og oppgaver overtatt fra flyktninge- og rustjenesten. Det er imidlertid ikke tilført budsjettet driftsutgifter til disse stillingene. Dette ønskes tillagt i budsjettet. Behov 01 Det er meldt behov for økt sosialhjelp til barnefamilier. Behov 02 Det meldes behov for tilføring av driftsmidler for 15 tidligere opprettede stillinger i forbindelse med kvalifiseringsprogrammet, gjeldsrådgiving og oppgaver overtatt fra flyktninge- og rustjenesten. Byrådet mener at behovet for 10 nye stillinger må utredes nærmere i egen sak.byrådet vil gjennomføre en grundigere gjennomgang av ASSS-rapporten og enhetens meldte behov. 99

100 Rus- og psykiatritjenesten Rustjenesten omfatter: Miljøarbeidertjeneste, botrening/oppfølging til voksne rusavhengige i ulike botiltak/leiligheter. Natthjemmet og Kafe 103. Sosialtjenesten på Sosialmedisinsk Senter, råd, veiledning, hjelpetiltak til rusavhengige, oppfølging av personer i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Utekontakten driver forebyggende og frivillige tiltak for ungdom mellom 13 og 23 år. Prinsipper i arbeidet er "lavterskel" og "tilgjengelighet". Totalt 40 årsverk og tilsammen 300 brukere i Miljøarbeidertjenesten og Sosialtjenesten SMS, antall ungdommer som er i kontakt med Utekontakten er mellom på årsbasis. Føringer for tjenesten i lovverk, forskrifter mv. Rammene for kommunenes tjenestetilbud er nedfelt i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og pasient- og brukerrettighetsloven samt lov om folkehelsearbeid. Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator IS-1948 og blant annet nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (ROPlidelser). Videre arbeider tjenesten etter føringer i Rusmiddelpolitisk handlingsplan , Opptrappingsplanen Rusfeltet , Meld. St. 30 Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk. Helse- og omsorgstjenesteloven trådte i kraft 1. januar 2012 og erstatter sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven. Den nye loven er et sentralt virkemiddel for å kunne nå samhandlingsreformens intensjoner om å utjevne sosiale helseforskjeller og sikre et likeverdig tjenestetilbud med størst mulig nærhet til stedet der den enkelte lever og bor. Mennesker med rusmiddelproblemer og psykiske problemer eller lidelser er blant dem som har dårligst levekår. Samhandlingsreformen skal særlig sikre et helhetlig og sammenhengende tilbud til disse pasient- og brukergruppene. I tillegg vil «Strategi for utvikling av eiendom til helse og omsorg » legge rammer for utvikling av tjenesten. Byrådet velger i Rusmiddelpolitisk handlingsplan å videreføre visjon og hovedmål for forrige planperiode: Innbyggerne i Tromsø kommune skal sikres et godt liv i trygge omgivelser, der de ikke hindres i sin livsutfoldelse eller utsettes for skade som følge av egen eller andres bruk av alkohol eller andre rusmidler. Tromsø kommune skal legge et tydelig folkehelseperspektiv til grunn for sitt arbeid på rusfeltet, og redusere de negative konsekvensene som rusmiddelbruk har for enkeltpersoner og hele befolkningen i Tromsø. Økonomi Tilskudd som innlemmes i rammetilskuddet fra

101 Fra 2013 foreslår regjeringen å innlemme størstedelen av dagens tilskudd til kommunalt rusarbeid over i rammetilskuddet til kommunene, slik at kommunene ut fra lokale ressurser og behov kan prioritere det kommunale rusarbeidet. I alt innlemmes 333 millioner kroner på landsbasis. Tromsø kommunes andel er tilbakeført tjenesterammene kommunehelsetjenester og sosiale tjenester/forebygging/rus. Samhandlingsreformen Regjeringen tar sikte på en gradvis innføring av de økonomiske virkemidlene i samhandlingsreformen for rusbehandling og psykisk helsevern så snart det lar seg gjennomføre. Analyse - Lokale og nasjonale styringsdata og kvalitetsarbeid Kommune-stat rapporteringen (KOSTRA) og individbasert pleie- og omsorgsstatistikk (IPLOS) gir svært lite informasjon om de ulike tjenester som ytes til personer med rusproblemer. Det er fra helsedirektoratets side igangsatt en gjennomgang og revidering av IPLOS-forskriften og IPLOS innholdsstandard. Gjennomgangen vil vurdere tiltak som sikrer en oppdatert forståelse av virkeområdet for registeret, slik at det favner alle målgrupper best mulig, (Meld. St. 30). I tillegg til revidering av etablerte kartleggingsverktøy planlegger helsedirektoratet å tilby alle kommuner verktøyet Brukerplan. Kartlegging av resultater fra Helse Vest dokumenterer og synliggjør omfanget og karakteren av rusmiddelbruk i kommunen. Samtidig gir resultatene et bilde av tilbudet som rusmiddelmisbrukere får pr. dags dato, samt forventet etterspørsel etter tjenester. Dette gir grunnlag for å prioritere mellom grupper og typer av tilbud. Resultatene kan også være en informasjonskilde for sentrale myndigheter om hvordan rusmiddelsituasjonen ser ut i de ulike kommuner, (SPOR 1/12). Hva er vi gode på og hva kan vi bli bedre på og mulige effektiviseringstiltak innenfor sektoren Rus- og psykiatritjenesten er under ekstern evaluering. Forbedringspotensialer og mulige effektiviseringstiltak må ses i sammenheng med funn fra den endelige sluttrapporten. De endelige resultatene fra sluttrapporten skal ses i sammenheng med arbeidet med ny organisering som skal iverksettes for hele helse- og omsorgssektoren. Beskrivelse av behov Utfordringene i tjenesten er beskrevet og følges opp gjennom satsingsområder i Rusmiddelpolitisk Handlingsplan. Prosjekt bekjempelse av fattigdom Det vurderes igangatt et prosjekt som skal utrede, planlegge og igangsette tiltak som skal bidra til å bekjempe fattigdom blant barn og unge i Tromsø kommune. I første omgang tenker vi en pilot med om lag 20 familier. Dette etter modell i tilsvarende prosjekt gjennomført i Drammen det såkalte SIMBA-prosjektet. Prosjektet skal først og fremst bidra til at ulike etater samarbeider. Samarbeid med familier/brukermedvirkning er essensielt. Vi ønsker å benytte modeller og metoder som kan bidra til at familier blir selvhjulpne og bryter en negativ sosial arv. Fattigdom kan gå i arv og prosjektet må derfor ivareta et foreldreperspektiv og barne- og ungdomsperspektiv. 101

102 SIMBA-prosjektet har utviklet en tjenestemodell og praksismetode som ivaretar behovet for helhetlig, koordinert og brukerorientert bistand. Sentralt for prosjektet var at det skulle dannes varige strukturer. Det innebar at arbeidet som ble utført i prosjektperioden ble forankret, etablert og videreført i respektive etater og organisasjoner etter at prosjektperioden er avsluttet. Tromsø kommune vil søke prosjektmidler fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fylkesmannen med flere, samt søke samarbeid med forskningsmiljø. Behov for tiltak til personer med omfattende rus og psykiske lidelser (ROP-lidelser), styrke miljøarbeidertjenesten I Tromsø finnes det 6-8 personer med alvorlige og sammensatte rus- og psykiske lidelser. Dette er personer som er rusavhengige og når de ruser seg blir de psykisk syke og kan være til fare for seg selv og andre. Dette er personer som får delvis oppfølging fra Tromsø kommune og som tidvis er i behandling i spesialisthelsetjenesten, men tilbudet vi gir er ikke godt og sikkert nok i forhold til de omfattende behov for oppfølging disse har. Pleie- og omsorgstjenesten er i dialog med politiet vedrørende spørsmål og utfordringer knyttet til risiko og sikkerhet rundt disse brukerne. Tromsø kommune har store problemer med å bosette disse personene og å skape trygge og gode rammer rundt dem. I påvente av Hardbrukshuset (forsterket botilbud) er det behov for et midlertidig tilbud til minst fire personer med omfattende rus- og psykiske lidelser. Disse personene er i kategorien ressurskrevende brukere med behov for døgnkontinuerlige tjenester hvor det er behov for tiltak i forhold til sikkerhet og risiko. Brukerne har en kostnad på om lag 1 2,5 millioner kroner pr. bruker i året, noe som vil utløse statlig refusjon. Kommunens kostnad pr. bruker vil da bli ca. 1 million kroner pr. bruker. I forbindelse med at Grønnegata 103 ble stengt 1. juli 2012 flyttet en del av beboerne til Ørretholmen. Rus- og psykiatritjenesten etablerte personalbase i en av leilighetene der og overførte personell fra Grønnegata til Ørretholmen. Bemanningsfaktoren ble på denne måten betraktelig styrket. Miljøarbeidertjenesten tilbakemelder at gamle og nye beboere opplever mindre uro, færre innbrudd og lite hærverk etter at tiltaket med personalbase ble etablert. Dette har skapt trygghet og stabilitet for beboerne. Trafikk i forhold til kjøp og salg av illegale rusmidler er betydelig redusert. Grønnegata 103 er planlagt klar for åpning i juni Bygget vil da inneholde: - 14 leiligheter, 4-7 av disse må tildeles personer med alvorlige rus- og psykiske lidelser - 7 midlertidige boliger for personer med vedtak fra NAV Tromsø - 6 natthjemsplasser Ved ferdigstillelse av Grønnegata 103, og i påvente av bygging av Hardbrukshuset, mener tjenesten at det er hensiktsmessig å samle brukere med store og sammensatte ROP-lidelser i Grønnegata 103. Noen brukere vil da flyttes fra Ørretholmen til Grønnegata, og ressurser/ansatte med dem. Rus- og psykiatritjenesten vil da kunne etablere et faglig godt, sikrere og tryggere tilbud til brukere med ROPlidelser i Grønnegata 103. I tillegg skal Miljøarbeidertjenesten ivareta andre brukere i bygget. Det er i dag 11,5 årsverk tilknyttet Ørretholmen, disse gir også tjenester til Bukta og Heimly hybelhus. Det foreslås at 4 årsverk tilbakeføres til Grønnegata samtidig som man flytter over brukere med ROPlidelser. Det vil da være 7,5 årsverk på Ørretholmen som kan yte tjenester til brukerne på 102

103 Ørretholmen, Bukta og Heimly. Det vil da fortsatt kunne være rom for døgnkontinuerlig tjeneste på Ørretholmen, noe som er sterkt anbefalt av tjenesten. Bemanning i Grønnegata og behov for «friske midler» til brukere med ROP-lidelser. 4,0 årsverk fra Ørretholmen 1,0 årsverk tilskudd lagt inn i rammetilskuddet 1,0 årsverk Miljøvaktmester fra Boligkontoret, sak 12/149 1,0 årsverk fra oppfølging midlertidig bolig. Økonomiplanen ,0 årsverk «behov for tiltak for brukere med omfattende rus og psykiske lidelser» 14 årsverk (sum) I tillegg mottar brukerne tjenester fra ACT-teamet. Behov 03 Det meldes et behov vedrørende Ørretholmen og i Grønnegata, som forutsetter at tjenesten tilføres ytterligere 4 millioner kroner på årsbasis for ivaretagelse av personer med alvorlige rusog psykiske lidelser. Etablering av 12 omsorgsboliger for rusavhengige i samarbeid med Blå Kors Tromsø kommune har gjennomført anbudskonkurranse på bo- og omsorgstilbud for rusavhengige med omfattende omsorgsbehov. Blå Kors vant anbudet og kommunen er i gang med å inngå avtaler med leverandøren. Forventet oppstart er Om lag halvparten av de som vil få tilbud her har et bo- og tjenestetilbud som tilsvarer tjenester til en kostnad på 3,5 millioner kroner. Blå Kors har lagt fram et budsjett på 7,6 millioner kroner. Differansen på 4,1 millioner kroner må tilføres rammen fra Behov 04 Det må bevilges 4,1 millioner kroner fra 2014 til drift av 12 omsorgsboliger i regi av Blå Kors. Brukerbasen Brukerbasen er et høyterskel ikke-lovpålagt, korttids, rusfritt bo- og oppfølgingstilbud, etter opphold i institusjon eller fengsel. Tiltaket har vært driftet i en kombinasjon av opptrappingsmidler, ekstramidler og kommunale midler i perioden Tiltaket har hatt fem beboere fra 20. mai 2010 til dags dato, med en gjennomsnittlig boperiode på ett år. I følge rapport for 1. halvår 2012 kan tiltaket vise til at 80 prosent av beboerne har vært rusfri og er kommet seg videre i arbeid/tiltak. Byrådet avsetter 1,4 millioner til drift av tiltaket og ønsker at Brukerbasen skal driftes som et brukerstyrt tiltak. Behov 05 Det er meldt behov for 1 million kroner til å videreføre drift av Brukerbasen i regi av ideell organisasjon. I tillegg må tiltaket tilføres 0,5 million kroner ved at tilsvarende tilskuddsbeløp lagt inn i rammetilskuddet tilbakeføres tjenesterammen. 103

104 Arbeid/aktivitet flere varig tilrettelagete arbeidsplasser (VTA) Arbeid knyttes til positive verdier som sosial inkludering, aktiv deltakelse, verdighet og selvrespekt. Arbeid er viktig sett i et forebyggende perspektiv. Forskning viser at stadig flere personer med funksjonsnedsettelser står uten arbeid og har vansker med å komme inn på arbeidsmarkedet. For å sikre flere arbeidsplasser til målgruppen er opprettelse av VTA (varig tilrettelagte arbeidsplasser) viktige virkemidler. Dette både i skjermet sektor og i ordinært arbeidsliv. Tromsø ASVO er tiltaksarrangør for blant annet VTA-plasser og de opplever en stadig økende søkermasse for å få arbeidstilbud i bedriften. Tromsø kommune betaler et årlig tilskudd på ca kroner pr. plass. Behov 06 Det er meldt behov for tilskudd på 0,5 millioner kroner i 2013 og 0,5 millioner kroner i 2015 for å opprette flere VTA-plasser. Inn på tunet, Rus Det er behov for å utvikle arbeids- og aktivitetstilbudet til mennesker med rus- og/eller psykiske lidelser i Tromsø. Inn på tunet er velferdstjenester hvor gården er arena for tjenester innenfor utdanning, oppvekst, arbeid, helse og omsorg. Forskningsresultater viser at kommunene velger å bruke Inn på tunet-tjenester da de anses å være kvalitets- og kostnadsmessig konkurransedyktige. Forskningsresultater viser at intervensjon med husdyr gir økt tro på egen mestringsevne og en reduksjon i angst og depresjon for mennesker med psykiske lidelser. Målsetting for opprettelse av Inn på tunet-tjenester til målgruppen rus og psykiatri er blant annet å gi deltakerne mulighet til å delta i sysselsetting og aktivitet. Dette kan være en viktig faktor for bedret livskvalitet og muligheter for bedring. Byrådsavdelingen for helse og omsorg vil utrede tiltaket nærmere. Krisesenter Etter en lengre prosess er det nå gjort en avklaring med hensyn til framtidig organisering av krisesentertilbudet. Byrådet går inn for at Tromsø kommune inngår avtale med Krisesenteret i Tromsø og omegn på bakgrunn av det tilbud som er gitt. Tilbudet omfatter ikke krisesentertilbud for rusavhengige voldsutsatte kvinner. Dagens krisesenter er vurdert som lite velegnet for å imøtekomme de behov en rusavhengig voldsutsatt bruker har. Tromsø kommune etablerer et eget tilbud for voldsutsatte rusavhengige kvinner. Det er naturlig at tilbudet organiseres etter vertskommunemodellen og at Tromsø kommune påtar seg vertskommunerollen for 9 samarbeidende kommuner i Nord-Troms. Et slikt tilbud krever nærmere utredning med hensyn til forankring, organisering og kostnader. Det må sees i sammenheng med andre kommunale enheter som Rus- og psykiatritjenesten og sosialtjenesten i NAV og fordrer et tett samarbeid med Krisesenteret for Tromsø og omegn. Byrådet vil legge frem en egen sak på etablering av dette tilbudet. Byrådet ønsker å inngå et samarbeid med Stiftelsen kommunale boliger og Krisesenteret for å se på mulige løsninger som kan bidra til realisering av nye tilrettelagte krisesenterlokaler. Det vil bli tatt initiativ til et slikt samarbeid. Krisesenteret for Tromsø og omegn har satt opp et driftsbudsjett på 4 millioner kroner, derav vil Tromsø kommune dekke en andel på om lag 75 prosent ut ifra dagens folketall. Det utgjør om lag 3 millioner kroner. Det forventes en økning i husleie når krisesentertilbudet kan flytte inn i tilrettelagte lokaler. Årlige merkostnader i form av leieutgifter vil beløpe seg til om lag 2,5 millioner kroner 104

105 avhengig av tomte-, bygge- og driftskostnader. Av dette dekker Tromsø kommune 1,9 millioner kroner. Det er avsatt tilskuddsmidler til drift av krisesentertilbud i eksisterende økonomiplaner på 3,86 millioner kroner. Merutgifter utover dette vil gjøre seg gjeldende når tilrettelagte lokaler er etablert. Behov 07 Merkostnader til krisesenteret på om lag 1,5 millioner kroner ønskes lagt inn i tjenesterammen fra Samletabell over meldte behov: Oversikt tjenesteramme 5002 Sosiale tjenester/forebygging/rus Økt sosialhjelp barnefamilier Driftsutgifter 15 opprettede stillinger NAV Behov for tiltak til personer med omfattende rus og psykiske lidelser (ROP-lidelser) - styrke miljøarbeidertjenesten 04 Drift av 12 omsorgsboliger Blå Kors Brukerbasen lønn og drift Nye VTA-plasser Drift krisesentret Det er ikke økonomi til å imøtekomme behovene. Byrådet vil legge inn drift av 12 omsorgsboliger i regi av Blå Kors i økonomiplanen Gjennom statlige tilskudd som nå er innlemmet i rammeoverføringen, samt omdisponering innenfor sosialtjenesterammen, har byrådet satt av 1,4 millioner kroner til drift av BrukerBasen. Byrådet ønsker at BrukerBasen skal være et fullt ut brukerstyrt tiltak. 105

106 Frivillig og ideell sektor Byrådet vil legge frem en egen sak med forslag om standardavtale mellom kommunen og de frivillige organisasjonene. Avtalen tenkes som de fleste nåværende avtaler, inngått for valgperioden slik at begge parter har forutsigbarhet i forhold til ansvar og forpliktelser. Det er nylig inngått en avtale om helse- og velferdstjenester mellom regjeringen og ideelle aktører ( ). Helseministeren har bedt helseforetakene skape gode rammevilkår for ideelle aktører. Frivillig og ideell sektor fremheves som sektorer det offentlige kan lære av. «Mellom det offentlige og markedet finnes det en levende og pulserende ideell sektor. Denne skal vi ta vare på, og avtalen bidrar til det.» Det kommunale rusfeltet i Tromsø har lang og god erfaring med å samarbeide med ideelle aktører. Med ideelle aktører menes virksomheter som ikke har profitt som formål og som benytter eventuelt overskudd utelukkende til å drifte og tilby allmennyttige tjenester. Byrådet vil i tråd med byrådserklæringen slippe alle gode krefter til også innen rusomsorgen. Byrådet anerkjenner det frivillige engasjement som eksisterer i Tromsø kommune i forbindelse med omsorg for rusavhengige. Oversikt over tilskudd og søknader 2012 og bevilgning i 2013 Faste avtaler Vedtak Tilskudd Behov Bevilgnin g 01 Kirkens Sosialtjeneste, Huset K-sak 41/06 og 17/ søknad Røde Kors Søknad Kafe X K-sak 103/10 + Søknad Selvhjelpsstiftelsen Søknad Fontenehuset Gatejuristen K-sak 203/08 136/ Aktiv på dagtid Øk.plan Jusshjelpa Troms musikkråd Stiftelsen Amathea Stiftelsen Way back Tromsø NKS veiledningssenter for pårørende i Nord Norge 13 SMISO/NAV K-sak 41/06 og f-sak /11 14 Kirkens Bymisjon/NAV K-sak 41/ Alternativ til vold K-sak 136/10 56/ Sum søknader Tilskuddet for 2013 er justert iht. kommunal deflator. 106

107 01 Huset, Kirkens Sosialtjeneste: Kirkens Sosialtjeneste søker om ekstra tilskudd som skal gå til en ny stilling på Huset ( kroner), brukerkostnader som følge av høyere aktivitet ( kroner), andel lokalkostnader ( kroner), kontorrekvisita, utstyr, reiser, kurs, felleskostnader (til sammen kroner). Totalt kroner i tillegg til = 1,3 millioner kroner. Huset er et høyterskel oppfølgingssenter for målgruppen rusavhengige som kommer ut fra institusjon/fengsel. Mestring i forhold til egen livssituasjon er et nøkkelbegrep. 02 Røde Kors søker om et fast årlig driftstilskudd på 1 million kroner. Ved en fast årlig driftsstøtte vil Tromsø Røde Kors være i stand til å opprettholde og utvikle det frivillige arbeidet på en forutsigbar måte. Organisasjonen består av betalende medlemmer, 460 frivillige og 6 fast ansatte. Aktivitetene består av hjelpekorps, snøskredgruppe, skutergruppe, sosial inkludering, besøkstjenesten, nettverk, vitnestøtte, barnas Røde Kors, leksehjelp, gatemegling og en rekke andre tiltak. Ved eventuell driftstøtte vil organisasjonen ha midler til å fullfinansiere gode aktiviteter som gjennom eksterne søknader kun er blitt delfinansiert. De trenger også et økonomisk handlingsrom for å kunne dekke humanitære behov der den offentlige velferdsstaten ikke strekker til. 03 Kafe X: RIO søker om en økning i støtten fra kroner pr. år til kroner pr. år. Økningen vil gå til etablering av stillinger for tidligere rusavhengige ved Kafe X. Utvidelsen er nødvendig dersom kafeen fortsatt skal kunne drive et kvalitetsmessig godt tilbud, og utvikle tilbudet videre. Kafe X er eid av RIO og drives i samarbeid med Marborg og Tromsø kommune ved Rus- og psykiatritjenesten. Kafe X er en brukerstyrt kafe som drives av tidligere rusavhengige. Kafeen er et samlingspunkt for sosiale aktiviteter med hovedfokus på integrering av tidligere rusavhengige, og mennesker med psykiske problemer på vei tilbake i samfunnet. Kafeen har et snittbesøk på cirka brukere pr. dag og 500 besøk pr. måned. I 2011 hadde Kafe X 22 personer i arbeidstrening. 04 Selvhjelpsstiftelsen søker Tromsø kommune om kroner i støtte for Dette vil, sammen med forventet støtte fra helsedirektoratet, kunne finansiere behandlingen stiftelsen legger opp til i kommende perioder. Stiftelsen ønsker å øke aktivitetsnivået i kommende perioder dersom de får nødvendig finansiering som skal til for å gi et forsvarlig tilbud. Selvhjelpsstiftelsen er det eneste polikliniske tilbud i Tromsø og omegn innenfor 12-trinn behandling. Modellen er mest kjent som Minnesota-modellen og har vist gode resultater både nasjonalt og internasjonalt. Selvhjelpstiftelsen har siden etableringen hatt et samarbeid med helsedirektoratet og Tromsø kommune for å kunne tilby behandling og ettervern for mennesker som har et rusproblem, samt familier som utsettes for problemfylt rusbruk. 05 Fontenehuset søker Tromsø kommune om 1,5 millioner kroner i 2013 til to stillinger og drift. Konsekvensen av redusert drift vil være at Fontenehuset blir mindre aktive i forhold til å følge medlemmer ut i arbeid og inkludere/lære opp nye medlemmer i arbeidsoppgaver på huset. Til sist vil redusert drift kunne resultere i at Fontenehuset ikke klarer å innfri i forhold til samarbeidsavtale med NAV og at de dermed mister tilretteleggerstillingen. Fontenehuset tilbyr i dag et inkluderende fellesskap for folk med psykiske helseproblemer, en aktiv arbeidsdag gjennom drift av huset og et program for å støtte folk videre ut i jobb. Huset bidrar til å oppfylle offentlige målsetninger om hjelp til selvhjelp, sosial trygghet og inkludering av personer som står utenfor arbeidsmarkedet. Pr har Fontenehuset 75 medlemmer og 4 ansatte, hvorav en 107

108 tilrettelegger er betalt av NAV. Fontenehuset er godkjent som tiltaksarrangør for NAV som for tiden kjøper 12 tiltaksplasser av Fontenehuset. Av 40 aktive medlemmer følger huset opp 9 personer som er ute i arbeid eller arbeidspraksis. Fontenehuset er et viktig supplement til kommunens eksisterende tiltakskjede. 06 Gatejuristen jobber for større respekt, omsorg og rettferdighet for rusavhengige. Hovedmålsettingen er å yte individuell rettshjelp til rusavhengige. Formålet er å bedre rettsikkerheten for gruppen ved å gi bistand slik at den enkelte kan benytte seg av sine juridiske rettigheter. Gatejuristen skal også jobbe retts politisk, ha fokus på forskning og undervisning samt informasjon til klienter, pårørende og andre som jobber med og for rusavhengige. Gatejuristen i Tromsø er et tilbud til alle rusavhengige i landsdelen. 07 Aktiv på dagtid er et folkehelsetiltak i Tromsø, som ivaretar aktivitetstilbudet for risikogrupper definert av helsemyndighetene, i forhold til blant annet inaktivitet, livsstilssykdommer og utvikling av psykiske lidelser. 08 Jusshjelpa tilbyr gratis juridisk bistand til befolkningen i landsdelen som en reaksjon på at den offentlige rettshjelpsordningen i Norge ikke er god nok. 09 Tromsø musikkråd har siden 2005 drevet musikkterapiprosjektet Miff Tromsø, Musikk i fengsel og frihet. Det gis opplæring i rytmisk samspill på lukket avdeling og i frihet. Det har tidligere vært gitt tilskudd fra Rus- og psykiatritjenesten, men dette har opphørt av budsjettmessige grunner. Det søkes om et tilskudd på kroner. 10 Stiftelsen Amathea tilbyr gratis informasjon, veiledning og samtale til kvinner og par som er blitt ikke-planlagt gravide, samt tjenester som bidrar til samfunnets arbeid med å forebygge uønsket svangerskap og abort. Stiftelsen ønsker å bidra til å gi kvinner et bredest mulig grunnlag for å foreta valg, og å imøtekomme et behov hos særlig vanskeligstilte kvinner og par. Stiftelsen mottar statsstøtte. Eventuelt tilskudd må dekkes over rammen til Forebyggende helsetjenester. 11 Stiftelsen Wayback Tromsø har som formål: «Å arbeide for at tidligere straffedømte kan leve et liv uten kriminalitet og rusmisbruk». Styre er etablert og kostnadene i etableringsperioden dekker stiftelsen selv, men stiftelsen trenger årlig kommunalt tilskudd fra NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord-Norge, NKS veiledningssenter er et lavterskeltilbud for pårørende av rusmiddelavhengige. Overordnet mål er å forebygge sosial isolasjon og helseskader ved å bidra til økt livskvalitet for pårørende. Veiledningssenteret drives av Norske Kvinners Sanitetsforening med kontorer i Alta og Bodø. Det søkes om en engangsstøtte på kroner for SMISO: Støttesentret Mot Incest og Seksuelle Overgrep Troms, er et lavterskeltilbud for de som er berørt av seksuelle overgrep. Det søkes om et tilskudd på 0,45 millioner kroner i 2013 grunnet stor økning av nye brukere. Tilskuddet fra kommunen, fylkeskommunen og helseforetak utgjør 20 prosent av budsjettet mens statens andel er 80 prosent. 14 Kirkens Bymisjon er et nettverk av diakonale stiftelser fordelt over store deler av landet, med sentre i 10 byer i Norge. Bymisjonene møter mennesker på ulike måter gjennom oppsøkende virksomhet i rus- og prostitusjonsmiljøene, arbeid med barnevern og ungdomspsykiatri, behandling for rusmiddelavhengige, omsorgstiltak, voksenpsykiatri, eldreomsorg - og i kirkelig virksomhet med 108

109 sjelesorg og menighetsarbeid. Kirkens Bymisjon i Tromsø har søkt om til sammen kroner i tilskudd for Alternativ til vold, ATV Tromsø startet opp høsten Etableringen av kontoret er et resultat av et samarbeid mellom ATV, Barne- og likestillingsdepartementet og Tromsø kommune. ATV Tromsø vil primært fokusere på behandlingstilbud til menn og kvinner over 18 år, som utøver vold i nære relasjoner, og har bosted i Tromsø kommune. ATV tilbyr individuelle samtaler og behandling i grupper etter behov. All behandling er poliklinisk. ATV har behov for kroner i kommunal driftsstøtte for Flyktningtjenesten Kort beskrivelse av enheten Enheten er organisert i to avdelinger. En avdeling arbeider med voksne (18-55 år), som er deltakere i det lovpålagte introduksjonsprogrammet. Den andre avdelingen gir tilbud til målgruppen enslige mindreårige flyktninger (aldersgruppen år) Tjenestetilbudet er enten lovpålagt (utledet av introduksjonsloven slik som språk- og samfunnsopplæring samt tiltak knyttet til introduksjonsprogrammet) eller egendefinert; dvs. det tilbudet som voksne mennesker gir til unge mennesker (de enslige mindreårige) så som: leksehjelp, motivasjon til skolegang, oppfølging og informasjon om fritidsaktiviteter, økonomi/budsjettering, seksuallære, boveiledning m.v. Tjenesteutsetting Flyktningtjenesten har på mange områder satt ut sitt tidligere tjenestetilbud til andre enheter (og derav også overfører penger til disse). I hovedsak er dette: Flyktningboligtjeneste til Boligkontoret, flyktningbarnevern til Barneverntjenesten, flyktningkulturtjeneste til Kultur- og idrett, flyktninghelse til Forebyggende helsetjenester samt Allmennlegetjenesten. språkpraksisplasser (etter introduksjonsloven) kjøpes som tiltak fra Tromsprodukt, miljøarbeidertjeneste, som kjøpes fra Røde Kors samt fra den norske kirke ved Kroken menighet. Tjenesteutsettingen har sin bakgrunn i to forhold: tankegangen om likeverdige offentlige tjenester og tankegangen om en normalisering (den etnisk norske befolkningen må forholde seg til fagleverandører og så også innvandrere med flyktningbakgrunn). Lovverk, forskrifter Flyktningtjenesten arbeider etter introduksjonsloven med tilhørende forskrifter hva angår den voksne del av målgruppen. Når det gjelder målgruppen enslige mindreårige flyktninger så gis tilbud utledet av barnevernloven hva angår generelle tiltak/tilbud. De spesielle tiltakene ivaretas av RE-Barnevernet (hvilket kan innebære besøkshjem, fosterfamilie, særskilt oppfølging fra helsepersonell etc.). Analyse 109

110 Tromsø kommune har tatt i mot flyktninger siden 1987 (enslige mindreårige siden 1992). Staten ved Integrasjons- og mangfoldsdirektoratet har uttalt at Tromsø kommune er en av deres satsingskommuner i årene framover hva angår bosetting- og integreringsarbeid. I klartekst betyr dette på den ene side: Tromsø kommune må forvente å få forespørsler om bosetting av flyktninger i mange år framover. På den annen side innebærer en statlig etterspørsel at det også følger med statlige integreringsmidler (som igjen betyr sikret økonomi til de kommunale enheter som leverer tjenester til målgruppen). Flyktningtjenesten «shopper ikke»; det søkes hverken etter særskilte nasjonaliteter, særskilt religiøs bakgrunn, særskilt utdannelse eller særskilt sosial status. Vi «tar det vi får» og Tromsø er særlig kjent for å svare ja dersom andre kommuner takker nei til bosetting av personer med kjente funksjonshemminger (det følger også med en betydelig mengde penger forutsatt kommunal budsjettering av tverrfaglig tjenestetilbud). Statistikken forteller at Tromsø kommune er gode på å få flyktninger ut i økonomisk selvstendighet i løpet av de lovpålagte 2 årene; enten at flyktninger kommer seg ut i inntektsgivende arbeid eller i skolegang/studier (finansiert via Lånekassen). Videre er vi gode på å oppfylle statens måltall hva angår antallet nybosettinger hvert år (om lag 120 stykker). Vi har relativt god økonomistyring innad i enheten - og utad med hensyn til kjøp av tjenester fra andre kommunale enheter samt private leverandører. Som økonomisk selvfinansierende (både på drifts- og klientsiden) er det et årvisst mål å balansere det totale årsregnskapet (som i 2012 vil være på rundt regnet 70 millioner kroner). Staten trekker fram Tromsø når det gjelder bosetting av flyktninger med på forhånd kjente fysiske og psykiske funksjonshemminger. Fra kommunens side påpekes det at Tromsø har et ansvar i denne retningen ettersom respektive fagmiljøer finnes (UNN med tilhørende spesialavdelinger) og vi har god erfaring med kommunal budsjettering i forhold til framtidig (5-årig) hjelpetiltak knyttet til den enkelte individ. Vi er også gode på sektoransvarliggjøring (se punktene om tjenesteutsetting ) hvilket innebærer at i Tromsø kommune tar fagenhetene det ansvaret de skal ta (hjemlet i lov) og i prinsippet skal ingen fra målgruppen falle mellom to stoler i sin etterspørsel etter respektivt hjelpetilbud (det motsatte kan skje i kommuner der man definerer at flyktningtjenesten skal håndtere alt fra A til Å hva angår målgruppen og der det senere viser seg at flyktningtjenesten ikke innehar fagkompetanse og flyktningen blir skadelidende på grunn av manglende faglig innhold i tilbudet). Hva kan vi bli bedre på? Spør staten og de ønsker at Tromsø skal ta i mot flere flyktninger enn tallet i dag. Flyktningtjenesten mener imidlertid at dagens tall står i forhold til ressursene/bemanningen i det tjenesteapparatet som er etablert, med hensyn til tilfanget på boliger og arbeidsgiveres tilbud om praksisplasser og senere arbeid. Vi skal bli bedre på å tenke nye løp for den delen av målgruppen som tilhører de analfabete. Vi skal bli enda bedre på tverretatlig samarbeid (både internt i kommunen og med andre private 110

111 leverandører). Samtidig skal all nytenkning holdes innenfor det til ethvert eksisterende budsjett (finansiert av statlige integreringsmidler). Mulige effektiviseringstiltak Det overordnete økonomiske målet for enheten er årviss balanse i regnskapet uavhengig av inntekt. I praksis betyr dette at uteblivelse av inntekt ett år må enten finansieres av tillatte etablerte fondsmidler (fra foregående års mindreforbruk) eller av kostnadsreduksjon det inneværende året. Ettersom enheten er økonomisk selvfinansierende så er det fra enhetsleders side ikke et poeng å redusere kostnader, men å balansere utgifter i forhold til inntekter. Imidlertid er det hele tiden et poeng å være kostnadseffektiv: mest mulig produksjons fra anvendte penger. Nye behov Det økonomiske prinsippet for enheten er selvfinansiering (både med hensyn til lønn til de ansatte, husleie for kontorlokaler, introduksjonsstønad til deltakere i det lovpålagte introduksjonsprogrammet, kjøp av tjenester fra andre). Pr d.d. er det ikke behov for ekstern finansiering verken av drifts- eller klientbudsjett. Investeringer som for eksempel nye kontorlokaler vil evt. måtte skje innenfor egne økonomiske rammer. Flyktningtjenesten har for øvrig ikke noe tjenestetilbud som krever investeringer i materiell. Konklusjon Flyktningtjenesten fortsetter nivået på sin tjenesteproduksjon (både innad i enheten og internkjøp fra andre kommunale faginstanser) i kommende år. Driftsenheten holdes på samme nivå, den kommunale organiseringen opprettholdes og volumet i mottak holdes mer eller mindre konstant. Enhetens økonomiske hovedprinsipp; selvfinansiering og regnskapsbalanse, videreføres også. 111

112 Tjenesteramme Kultur og idrett Oversikt tjenesteramme Kultur og idrett (6001) Revidert budsjett Netto tjenesteramme Sjakk OL2014 ksak 193/ Kutt i økonomiplanperioden ksak 193/ Innsparing Kultur og idrett ksak 80/ Budsjettkorreksjon politisk styring Øk.rapp Endret pensjonspremie Netto prisjustering Overheng kap Overheng kap Overføring Aurora IKS Økt kommunal egenandel NOSO/HT Sjakk OL Tromstun fritidsklubb Flytting "Unge forskere" Effektivisering Innsparing Sum tiltak Netto tjenesteramme Rammen omfatter resultatenhetene Kultur og idrett, Bibliotek og byarkiv, Kulturskolen og Kulturhuset. Aurora kino IKS sokner også til tjenesterammen. Beskrivelse av tjenesten - føringer i plan- og lovverk Kommuneplan Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Kommunedelplan for kultur Handlingsplan for samisk språk Program for inkludering - minoritetsspråklige barn og unge. Revideres for perioden Handlingsplan for Den kulturelle skolesekken. Revideres for perioden Planer som er under utarbeiding: Kunstplan framlegges tidlig i (Kommunestyrevedtak sak 77/10). Ny bibliotekplan legges fram våren 2013 Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Endringer Hålogaland Teater og NOSO Det avsettes 0,66 millioner kroner til økt egenandel/tilskudd til Hålogaland Teater og Nord-Norsk Opera- og Symfoniorkester iht. avtale med staten og fylkeskommunene. Staten finansierer 70 prosent av det offentlige tilskuddet til begge institusjonene. Tromsø kommune er forpliktet til å finansiere 7,5 prosent av det samlede offentlige tilskuddet til Hålogaland Teater og 10 prosent av det samlede offentlige tilskuddet til Nord-Norsk Opera- og Symfoniorkester. 112

113 Tromstun fritidsklubb I økonomiplanen er det satt av kroner til drift av fritidsklubb på Tromstun skole. Det er per dags dato ikke noe ungdomsklubbtilbud i Tromsdalen. Dette er en viktig del av den nye skolen og tilbudet til bydelens barn og unge. Det er tidligere kjøpt inn utstyr til fritidsklubben og nå tilføres klubben driftsmidler. Sjakk-OL Byrådet foreslår å bevilge 1,5 millioner kroner til Sjakk-OL i 2013 og 2014, til sammen 3 millioner kroner. Tilskuddet ble i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2012 nedjustert fra 2 millioner kroner til 1 millioner kroner. Sjakk-OL har et stort behov for å bemanne opp organisasjonen, for å kunne gjennomføre dette store arrangementet. Kommunens hovedformål med sitt eierskap i Sjakk-OL 2014, er å bygge opp lokal arrangørkompetanse. Den økte årlige rammen på 0,5 millioner kroner skal bl.a. bidra til at Tromsø også i fremtiden skal være posisjonert til å ta i mot / arrangere store arrangementer ved bruk av kompetansen personer i byen har tilegnet seg gjennom involvering i Sjakk-OL Aurora Kino Tilskudd til Aurora IKS på 1,2 millioner kroner bortfaller fra og med 2013 iht. avtale vedrørende betaling for kinoens eiendom/tomt. Dette var en av forutsetningene for finansieringen av rådhuskvartalet. Byrådet vil også i løpet av 2013 fremme sak om organisering av kinotilbudet. Unge forskere økt tilskudd frie institusjoner, frivillige lag og foreninger Norsk kulturliv har gjennom de siste ti årene opplevd en stadig sterkere institusjonalisering av kulturen i offentlig regi. Gjennom kulturavtaler har en stor del av kommunens tilskudd til kunst og kultur blitt kanalisert til de store offentlige institusjonene gjennom årlige budsjettøkninger. I Tromsø gjelder dette Hålogaland Teater og Nord-Norsk Opera- og Symfoniorkester. Byrådet mener at dette er viktige institusjoner og foreslår at tilskuddet økes i samsvar med føringene fra staten. Men i tillegg vil byrådet øke tilskuddene til frie institusjoner, frivillige lag, frie kunstnere og frivillige lag og foreninger. Disse har opplevd at de årlige tilskuddene fra kommunen har stått stille i en årrekke. Det er viktig politisk at det er et mangfold av kulturuttrykk og ikke minst at ressursene som ligger i frivilligheten belønnes og større grad brukes som en samfunnsressurs. Tiltaket finansieres gjennom omdisponering av midlene i prosjektet «Unge forskere», som ikke har hatt elevaktivitet siden i Andre merknader Det er satt av midler til oppgradering av kulturbygg i investeringsbudsjettet og disse beskrives nærmere i investeringsbudsjettet. Disse investeringene vil ha viktig betydning også for driftsbudsjettet. Post og teletilsynet har gitt melding om at de i samband med en frekvensrevisjon ønsker å endre frekvensene brukt til trådløse mikrofoner og såkalte magger ved årsskiftet En slik frekvensendring vil medføre at ingen av dagens anlegg kan brukes, og at det må kjøpes inn nytt utstyr. Dette vil man kunne gjøre gjennom investeringsbudsjettet. Kommune har et stort antall slike mikrofoner i bruk, på kulturinstitusjoner og på rådhuset. Driftsbudsjettet for kultur og idrettssektoren er svært stramt for alle virksomhetene, og byrådet vektlegger effektiv drift og god økonomistyring. Det vil være utfordringer knyttet til dette, særlig når det gjelder Kulturhuset som i prognosene for 2012 melder merforbruk. Det er iht. Økonomirapport II iverksatt tiltak som intensivert bookingarbeid, vakanse og redusere utgifter, herunder egenproduksjoner. Det vil imidlertid bli nødvendig å gjøre en grundig evaluering av Kulturhusets drift og funksjon i Kulturlivet i Tromsø har endret seg radikalt siden huset ble bygget, og konkurransen har blitt adskillig hardere. Strenge krav til inntjening, og dermed også risikotakning, gjør driften av huset svært sårbar for feilsatsinger. Kulturhuset har uttrykt behov for rammeøkning på 3 millioner kroner, men byrådet har ikke i denne omgang funnet økonomisk rom til å etterkomme behovet. I løpet av 2013 vil derfor byrådet avklare hvilken funksjon huset skal ha, og organisere huset på en hensiktsmessig måte ut fra dette. 113

114 Kort om styrker og utfordringer i sektoren Tjenesterammen (6001) ble i budsjettbehandlingen for 2012 redusert med til sammen 1,587 millioner kroner. I revideringen av budsjettet ble rammen ytterlige redusert 2,057 millioner (med halvårseffekt). I budsjettet for 2013 foreslår byrådet en ytterligere reduksjon på 1,324 millioner. Dette vil i hovedsak kunne gjennomføres gjennom helårseffekten på tiltakene som ble iverksatt i revideringen av budsjettet i Dette fører imidlertid til at bibliotektilbud, kulturskoletilbud og kultur- og fritidstilbudet vil bli noe dyrere og på noen områder redusert. De innsparingene som ble foretatt i revidering av budsjettet i 2012 på alle de fire enhetene videreføres i økonomiplanperioden med helårsvirkning. Dette framkommer som en budsjettreduksjon på 1,324 millioner kroner i 2013 som fordeles på enhetene. Enheten Kultur og idrett får i tillegg en innsparing på kroner fra Betalingssatser for idrettsanlegg og kulturskoletilbud ble økt i 2012, dette videreføres med prisjustering og tilpasning til tilbudenes omfang mv. Det er i statsbudsjettet avsatt midler til 1 ukestime kulturskoletilbud for småskoletrinnet fom. høsten Byrådet vil komme tilbake til dette og utarbeide en plan for gjennomføring i samarbeid med Kulturskolen og Kultur- og idrettsenheten (Kulta, Rådstua og Kunstskolen.) og Byrådsavdeling for utdanning. Norge markerer i årsjubileum og alle institusjoner som mottar betydelig statsstøtte har fått særtilskudd til denne markeringen. Byrådet ønsker at Tromsø kommunes koordinerer hvordan grunnlovsmarkeringen og stemmeretsjubileumet markeres i Tromsø. Det er imidlertid ikke rom i dette budsjettet til å sette av egne midler til dette arbeidet. Kommunestyret reduserte driftsmidlene til drift av kunstisbanen med 0,4 millioner kroner i sak 80/12. Byrådet har gjennom interne prioriteringer og ekstraordinære inntekter likevel klart å åpne banen høsten Det er i budsjettforslaget for 2013 ikke funnet rom for å rebevilge driftsmidlene slik at sesongåpningen høsten 2013 mulig må utsettes. INTRO-fondet er nå i sitt tredje og siste driftsår. I Fylkesrådsnotat ang. delegering av avgjørelsesmyndighet til Tromsø kommune fra Troms fylkeskommune (Fylkesrådssak 228/11) ang. midler til sjølve fondet framgår det bl.a. i punkt 6: «Tromsø kommune må sikre at det er tilgjengelige ressurser til oppfølging av satsingen etter at Tromsø kulturnæringsfond er avsluttet». Sekretariatet til INTRO-fondet er inntil 1.juli 2013 finansiert av prosjektmidler fra Kulturdepartementet. Med den innretning INTRO har og den spesialkompetanse som er utviklet i sekretariatet, er det fortsatt nødvendig at oppfølging gjøres av dedikert personell. Byrådet vil gå i dialog med Troms fylkeskommune om hvordan administrasjonen av INTRO-fondet skal finansieres. Tverrfaglighet i tjenesten Kultur er et viktig tilbud for byens befolkning, for gammel som ung. Tilgang til kulturen har en egenverdi, det samme gjelder idretten. I et næringsperspektiv er kulturen også meget sentral for utviklingen av denne byen. Kultur er viktig for byens attraktivitet som boplass og reisemål. Idrett og friluftsliv angår de fleste av kommunens innbyggere, idrettslagene i Tromsø har medlemskap. I tillegg til å være populær er gode aktivitetstilbud uvurderlige i sykdomsforebyggende arbeid, som vil bli desto viktigere når samhandlingsreformen skal implementeres i kommunen. Helseaspektet er tungtveiende når byrådet prioriterer å satse videre på Tromsømarka. Å bygge et ordentlig svømmeanlegg er nødvendig for å kunne tilby livreddende svømmeopplæring. Idretten har også et stort næringspotensial, nasjonale og internasjonale arrangementer genererer verdiskapning i sitt nærområde. 114

115 Tjenesteramme 6003 Kirker og religiøse formål Oversikt tjenesteramme Kirker og religiøse formål Revidert budsjett Netto tjenesteramme Kutt i økonomiplanperioden ksak 193/ Prisvekst Avdragsfritak Kirkelig fellesråd Effektivisering Innsparing Sum tiltak Netto tjenesteramme Beskrivelse av tjenesten - føringer i plan- og lovverk Tjenesteramme 6003 inkluderer tilskudd til Kirkelig fellesråd og til andre tros- og livssynssamfunn. Kommunen er pålagt gjennom Kirkeloven å yte tilskudd til Kirkelig fellesråd. Satsene for kommunalt tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn fastsettes i statsbudsjettet på grunnlag av de årlig budsjetterte utgiftene til Den norske kirke etter fradrag for inntekter og visse utgifter, herunder merutgifter som følge av fredede eller vernede kirkebygg og utgifter til kirkegårder, krematorier og gravkapeller. Kirkelig fellesråd driver den kirkelige virksomheten i Tromsø kommune. Kirkelig fellesråd består av to medlemmer fra hvert menighetsråd i kommunen, en representant valgt av kommunen og en prost eller annen prest som oppnevnes av biskopen. Fellesrådet har ansvaret for bygging, drift og forvaltning av kirker og kirkegårder. Videre er det deres oppgave å anskaffe og drive preste- og menighetskontorene, samt ansettelse og nedleggelser av egne stillinger. Det er Kirkelig fellesråds oppgave å tilby nødvendig utstyr for konfirmasjonsopplæringen. De yter også administrativ hjelp til prostene etter tilskudd fra staten. Etter kirkeloven er det kommunen som har ansvaret for å finansiere Kirkelig fellesråd. Etter budsjettforslag fra Kirkelig fellesråd, yter kommunen midler til å finansiere kirker og kirkegårder, til stillinger i kirken og i fellesrådet, driftsutgifter til fellesråd og menighetsråd, samt kontorhold for prester. Utgifter til lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsundervisning skal også innbefattes. Budsjettet skal legge grunnlag for at soknene kan holde de gudstjenester som biskopen forordner og at de kirkelig ansatte har tilfredsstillende arbeidsforhold. I tillegg kommer annen kirkelig aktivitet som undervisning og kirkemusikk. Endringer Byrådet foreslår at tilskuddet til Kirkelig fellesråd økes med forventet prisvekst på kommunale varer og tjenester på 1,9 prosent. Dette gir en økning på 0,529 millioner kroner i forhold til revidert budsjett for Samtidig reduseres tilskuddet til Kirkelig fellesråd med 0,387 millioner kroner som en jfr. kommunestyresak 193/11. I tillegg foreslår byrådet å redusere tilskuddet til Kirkelig fellesråd med 0,5 millioner kroner som følge av avdragsfritak på lån knyttet til Kroken kirke. Kort om styrker og utfordringer i sektoren Tromsø ligger et stykke ned på listen over hvilke kommuner som bidrar mest til kirkene. Likevel er Tromsøkirken svært god på kulturtilbud. Det er utfordringer knyttet til vedlikehold av kirkegårder og 115

116 kirkebygg, noe som blant annet reflekteres i Gravlundsmeldingen som blir behandlet i kommunestyret i november Kirkelig fellesråd har, som andre sektorer i Tromsø kommune, fått reduserte tilskudd i 2012-budsjettet. Dette har gitt fellesrådet en utfordrende økonomisk situasjon. Kommunestyret har i sak 184/12 godkjent at Kirkelig fellesråd får avdragsfritak knyttet til lån på Kroken kirke i perioden Avdragsfritaket reduserer årlig avdragsbelastning for Tromsø kirkelige fellesråd med kr ,-. Andre tros- og livssynssamfunn får, i motsetning til Kirkelig fellesråd, sitt tilskudd basert på antall medlemmer. På grunn av økte tilskudd til Den norske kirke og økt antall registrerte medlemmer i andre tros- og livssynssamfunn, har Tromsø kommunes kostnader til de lovpålagte tilskuddene økt. Det har i 2012 ført til en overskridelse på vel 0,5 millioner kroner i forhold til budsjett. Byrådet vil vurdere konsekvensene av denne overskridelsen i sammenheng med de reduserte tilskuddene til Kirkelig fellesråd, og komme tilbake til denne saken i kommunens økonomirapportering i Tverrfaglig syn på tjenesten Kirken i Tromsø er en aktiv kulturformidler og bidrar til å utvide kommunens kulturtilbud. I sin rolle som sjelesørger er kirken et tilskudd til kommunens helsetilbud. Kirken i Tromsø tar også sosialt ansvar gjennom å arrangere samtalegrupper og turfølger for utsatte grupper. 116

117 Tjenesteramme 7001 Forebygging/beredskap brann og ulykker Oversikt tjenesteramme 7001 Forebygging/beredskap brann og redning Revidert budsjett Netto tjenesteramme Kutt i økonomiplanperioden ksak 193/ Budsjettøkning Brann og redning Øk.rapp Netto prisjustering Overheng kap Overheng kap Effektivisering Innsparing Sum nye tiltak Netto tjenesteramme Beskrivelse av tjenesten Tromsø Brann og redning har 75 ansatte og består av forebyggende avdeling, beredskapsavdeling samt 110-sentral. Tromsø er vertskommune for 110-sentralen, som er finansiert av andeler fra de 17 kommunene som er tilknyttet sentralen. Enheten er også sekretariat for IUA interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Midt- og Nord-Troms; et samarbeid mellom de samme 17 kommunene. Feiing, inkludert tilsyn med fyringsanlegg, er en avgiftsfinansiert tjeneste, og hører inn under forebyggende avdeling. Vi har inngått samarbeidsavtale med Karlsøy og Balsfjord om levering av brannforebyggende tjenester mv. Føringer i planverk Brann og redning sine oppgaver framgår av Brann- og eksplosjonsvernlovens 11: a) gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre akutte ulykker b) gjennomføre brannforebyggende tilsyn c) gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved transport av farlig gods på veg og jernbane d) utføre nærmere bestemte forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i krigs- og krisesituasjoner e) være innsatsstyrke ved brann f) være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse g) etter anmodning yte innsats ved brann og ulykker i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen 117

118 h) sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg. I tillegg fastsetter Forurensningsloven oppgaver knyttet til beredskap mot akutt forurensning på land og sjø. Organisering og dimensjonering framgår av Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen. Av forskriften framgår minimumskrav til bemanning både for beredskap og forebyggende oppgaver. Analysedel utfordringer fremover Når vi ser på Kostra-tallene, ser vi at vi ikke drifter spesielt dyrt sammenlignet med andre kommuner. Netto driftsutgifter pr. innbygger er for 2011 kr 649, mens landsgjennomsnittet er kr 629, tallet for Troms er 724 og landet utenom Oslo kr 652. Brann og redning holder på å avslutte utarbeidelse av ROS-analyse og forslag til ny brannordning. Det stilles stadig høyere kvalifikasjonskrav til brannmannskapene, og dette vil kunne gjenspeiles i ny brannordning. Dersom sak blir fremmet og vedtatt av kommunestyret, vil det på sikt kunne få følger for driftsbudsjettet, men det er ikke hensyntatt i denne økonomiplanen. Stortinget besluttet i juni 2011 at nødnett skal bygges i hele Norge for å bidra til økt sikkerhet for befolkningen. Tromsø Brann og redning og 110-sentralen vil bli tilknyttet nødnettet i Staten vil dekke kostnadene til utbyggingen og investeringer til radioterminaler. Kommunene må selv bekoste personellkostnader i forbindelse med regional og lokal prosjektledelse, fra medio Lokal prosjektleder kan antakelig ivaretas innenfor avdelingen, mens det meldes behov for en regional prosjektleder fra medio 2013 til medio Dette må dekkes av medlemskommunene. Tromsøs andel vil være rundt kroner per år. I tillegg vil det bli økte driftskostnader på grunn av høyere avgifter. Tromsø kommune sin andel av disse stipuleres til omlag kroner og vil påløpe fra og med Tromsø kommune overtok ansvaret for brannteknisk samling fra og med 1. januar Det økonomiske ansvaret er imidlertid ikke avklart, og Brann og redning mangler midler til å gjøre utstillingen ferdig. Vi har behov for tilføring av midler til å dekke både lønnskostnader og driftsutgifter. For 2013 stipuleres det til kroner. Endringer i særavtalen for brannmannskaper, SFS2404, medfører økte faste lønnskostnader som vi ikke har fått økte lønnsmidler til. Nattillegget blir endret til kveldstillegg i tre etapper. I 2013 kommer den siste økningen, og for 2013 vil det i tilfelle behovet innfris være snakk om økte lønnskostnader på kr Tjenesten ber om å få økte lønnsmidler til dette, siden dette ikke blir fanget opp av de ordinære lønnsøkningene ettersom den mener seg alene om denne endringen. Dette er en varig økning, slik at de faste tilleggene er nærmere en million kroner høyere fra januar 2013 enn de var i juli 2011 før den første økningen. For å kunne bruke brannbåten som passasjerbåt, må den oppgraderes med flåter og vester, og dette er stipulert til kroner. Båten er fra 1985 og det vil si at driftskostnadene må påregnes å øke i tiden framover. Vi stipulerer ordinære driftskostnader hvert år til kroner. Driftsbudsjettet tar ikke høyde for dette, og tjenesten melder behov for at budsjettet økes med kr fra og med 2013 til ordinær drift av båten. Slippsetting må påregnes 118

119 minimum hvert annet år. For 2013 er det meldt et behov for vedlikehold av motorer og kamvadrev til ca kr Disse kostnadene kommer i tillegg til ordinær drift. Dimensjoneringsforskriften stiller krav til at brannvesenet skal disponere egnet og tilstrekkelig utstyr med høy driftssikkerhet til innsats ved de branner og ulykker som kan forventes, herunder transportmidler, pumper, slanger og annet slokkeutstyr. Som foreslåtte investeringstiltak viser, er det behov for en større fornying av bilparken i årene framover. I økonomiplanen nevnes følgende: 1) Stigebilen ble kjøpt i 1999 og nærmer seg nå grensen for hva som er driftssikkert. Den foreslås skiftet ut i ) Tankbilen foreslås fornyet i ) Arbeidsbiler er også nødvendig i tjenesten. Den eldste er 14 år og bør skiftes ut i 2013, den andre i 2014 og vaktbilen (til overbefalsvakta) foreslås skiftet i Byrådet har innenfor de rådende økonomiske rammer ikke funnet plass til de beskrevne behov hva angår drift-og investeringstiltak. Det vil måtte vurderes nærmere i tilknytning til rulleringen av økonomiplanen for , høsten

120 Tjenesteramme 7002 Fysisk planlegging og tilrettelegging Oversikt tjenesteramme 7002 Fysisk planlegging Revidert budsjett Netto tjenesteramme Kutt i økonomiplanperioden ksak 193/ Skjønnsmidler 2012 fra Fylkesmannen ksak 80/ Innsparing Byutvikling ksak 80/ Netto prisjustering Overheng kap Overheng kap Effektivisering Innsparing Sum tiltak Fremskrevet netto tjenesteramme Kort om tjenesterammen Innenfor rammeområdet fysisk planlegging og tilrettelegging ligger hele byutviklingsenheten. Tjenesterammen omfatter i tillegg kommunale utbyggingsormåder som ligger under eiendom, drift av friluftsområder og utfartsparkering som i hovedsak ligger under bydrift, koordinering av miljøvernarbeidet samt jakt, vilt og fiskeforvaltning som tidligere lå under plan og næring. Byutvikling sin budsjettramme ble kuttet kraftig i budsjettprosessen for et år siden, og i forbindelse med ekstraordinære tiltak for et halvt år siden. Budsjettkutt er i stor grad tatt inn på tilfeldige vakanser. Utfordringene for Byutvikling er tilnærmet de samme som tidligere er nevnt. Ytterligere budsjettkutt gjør disse utfordringene større. Ca 60 prosent av Byutviklingsenhetens budsjett er finansiert gjennom gebyrinntekter. Byutvikling er derfor sårbar for svingninger i markedet. Det ble store problemer i 2008 og 2009 da boligbygginga stoppet opp. I 2012 ser vi at byggesaksområdet igjen sliter med inntektene da det har vært færre større utbygginger i år sammenlignet med 2010 og Utfordringene for Byutvikling - byggesak Vi ser at det er vanskelig å opprettholde en forutsetning om at byggesaksøkonomien skal være 100 prosent gebyrfinansiert, da dette vil gi svært stor usikkerhet fra år til år om vi klarer å nå dette målet. Fortrinnsvis bør byggesak ha en buffer i form av et fond på ca. 4 mill. Det bør fattes et politisk vedtak om hvor stor andel av byggesak som skal gebyrfinansieres. 80prosent gebyrfinansiering krever økt ramme med ca. 2 mill. 100 prosent gebyrfinansiering gir i år kraftig underskudd på byggesaksområdet. Vi har ikke oversikt over aktuelle utbyggingsplaner som gir grunnlag for å anslå at vi ikke kan komme til å generere et tilsvarende underskudd i

121 Alternativt kreves det en vesentlig prisøkning som vil gi urimelige gebyrer på mindre saker. I vårt forslag til gebyrregulativ 2013 har vi kun justert gebyrene med forventet prisstigning på 3,3 prosent, og gjort en endring for de aller minste sakene gebyret er satt litt ned. Utfordringene for Byutvikling reguleringsplan Budsjetterte inntekter fra reguleringsgebyr har vært ca. 3 millioner kroner i 2010, 2011 og Resultatet ble noe under dette i 2010 og 2011, mens det for 2012 vil passere 3,4 millioner kroner. Økte inntekter skyldes både forbedret effektivitet og økt pågang. Det er likevel ikke grunnlag for å forutsette tilsvarende inntekter i Vi foreslår følgende endringer av gebyr fra reguleringsbehandling: Generell justering med 3,3 prosent. Prinsippsaker blir ikke lenger behandlet av Byutviklingskomiteen etter Derfor må gebyr for dette utgå. Dette har tidligere utgjort ca pr år. Vi foreslår også endring i gebyret for konsekvensutredning, da dette i en del tilfeller har blitt urimelig høyt. Vi har ikke hatt gebyrinntekter for konsekvensutredninger i Det er vanskelig å forutse framtidig pågang av private reguleringsforslag og dermed hvor stor kapasitet som behøves for å kunne behandle disse sakene. Kapasiteten i dag er i minste laget i forhold til arbeidsmengden. Utfordringene for Byutvikling overordnede planer / kommuneplankontoret Loven legger opp til at kommunen skal sørge for områdereguleringer. Gjennom behandlingen av kommuneplanen la kommunestyret opp til at store områder skal underlegges områderegulering. Det er kommunen som beslutter om det skal utarbeides områderegulering. Det vil være hensiktsmessig å benytte dette i områder med komplekse utbyggingsprogram, flere eiere og utbyggingshorisont ut over 5 år. Det er en felles holdning i de største byene at privat del-finansiering av dette arbeidet forutsetter en klar kommunal styring. Kommunen må dekke en andel av kostnadene i forhold til områdets kompleksitet, antallet berørte eiendommer og graden av offentlig interesse. For at arbeidet skal ha tilstrekkelig legitimitet må kommunen stå for planleggingen og ekstern konsulentbistand må kontraheres etter regler om offentlige anskaffelser. I budsjettsalderingen våren 2012 ble det besluttet å holde kommuneplanleggerstilling vakant. Det ser ut til at vakansen må videreføres i Dette er et drastisk tiltak som fører til kapasitetsproblemer som rammer kommunens egen planlegging. Kapasiteten til å følge opp arbeidet med planstrategi, kommuneplanen og områdereguleringer, vil bli svekket ytterligere. Pågående områdeplanprosesser er Langnes handelspark og Tromsdalen Otium/bruhodet. I tillegg krever oppfølgingen av kommuneplanen områderegulering for strekningen Skjelnan-Movika og Berg. Det er videre klart behov for områderegulering av Nordbyen (jfr. Sentrumsløftet, innspill fra grunneiere og atkomstproblematikken for Vervet). Det er også en pågående dialog med UiT om områderegulering av universitets- og sykehusområdet. Utfordringene for Byutvikling - geodata prosent av all kommunal saksbehandling i kommunal sektor er geografisk relatert. Ajourholdet av kommunens grunnleggende basiskart må heves til et høyere nivå enn aktivitetsnivået de siste 3-4 årene. Basiskartene må oppgraderes for å imøtekomme krav og forventninger fra interne og eksterne saksbehandlere, næringsliv og samfunnet forøvrig. Gjennom fylkesgeodataplan og GeoVekst- 121

122 samarbeidet de neste 4 årene er det planlagt ajourholdsprosjekt for basiskart i Tromsø kommune som krever økonomiske driftsmidler med 0,5 millioner kroner per år. Dette er nødvendig for jevnlig å kunne oppdatere basiskart og flybilder i hele kommunens geografiske utstrekning. Geodatakontoret trenger jevnlig å fornye kostbart landmålingsutstyr og avansert GIS-programvare. Dette gjør oss bedre rustet til å effektivisere landmålingsoppgaver og dermed lettere holde tidsfrister i oppmålingssaker. Varigheten av disse «investeringene» er relativt kort før det igjen må fornyes, slik at dette ikke bør føres i regnskapet som en investering. Det nevnes at Geodatakontoret belastes for lisensutgifter til kart- og GIS-programvare som flere enheter benytter. Lisens- og vedlikeholdskostnadene er stigende, og i 2012 er disse på 0,8 millioner kroner. Driftsbudsjettet er i dag for trangt, og det er behov for en styrke årsbudsjettene på geodatakontoret med 0,3 millioner kroner for å ivareta dette. Det er sterkt påkrevd å gjennomføre ny laserscanning for å forbedre høydedata og terrengmodeller i Tromsø kommune. I første omgang bør kvaliteten heves i de bynære områdene. Dersom dette ikke gjennomføres vil det raskt gå ut over effektiviteten og kvaliteten på flere tjenesteområder i kommunen, bl.a. saksbehandling etter plan- og bygningsloven. Visualiseringer i 3D av eksisterende situasjon og arealplaner blir skadelidende sammen med analyser av forventa klimaendringer. Enheter utover Byutvikling, næringsliv og samfunnet for øvrig har forventninger til kvalitet på basiskart fra Tromsø kommune. Dette vil beløpe seg til 0,5 millioner kroner per år de neste 4 årene. Dette bør kunne tas som investering. Oppsummert byutvikling Budsjettrammen for 2013 reduseres med i forhold til Dette betyr at vi fortsatt må spare inn på tilfeldige vakanser og i tillegg videreføre vakanse på Plankontoret. Det svekker kommunens overordnete planlegging ytterligere. Dette er et område hvor kommunen allerede leverer langt under det som etterspørres i samfunnet. Det er behov for at Plankontoret i stedet blir styrket med en kommuneplanlegger som tilsvarer Byggesaksbudsjettet bør budsjetteres opp med 2 millioner kroner dersom det ikke skal gjennomføres gebyrøkning langt ut over forventet prisstigning som vil gi urimelige gebyr. (Forslag til gebyrregulativ har kun prisstigning) Regulerinsinntektene holdes uendret noe som kan være noe optimistisk Geodatakontoret må ha romsligere driftsrammer for å ivareta fornying av utstyr, kartlegging, skråfoto og lisenser med 1,1 1,6 millioner kroner. 122

123 Tjenesteramme Samferdsel Oversikt tjenesteramme 7003 Samferdsel Revidert budsjett Netto tjenesteramme Kutt i økonomiplanperioden ksak 113/ reduserte kalk.renter/avdrag vaskehall ksak 113/ Bydrift Budsjettkorreksjon politisk styring Øk.rapp Disponert fra årsoverskudd 2011 ksak Netto prisjustering Overheng kap Overheng kap Aga kommunale foretak Oppgradering veier Effektivisering Innsparing Sum tiltak Fremskrevet netto tjenesteramme Bydrift har drifts- og vedlikeholdsansvaret for kommunale veier, parker, friluftsområder, uteidrettsanlegg, turstier og lysløyper. Bydrift har også en egen entreprenørtjeneste for mindre oppdrag fra Eiendom og VA. Bydrift har biladministrasjon, felles kommunalt verksted, felles kommunalt lager samt vaskehalltjenester. Utfordringer Det store politiske fokuset på vei forsvant etter hvert som bygdeveiene ble anlagt, grusveiene i byen ble asfaltert, og kommunen fikk gatelys i sentrale deler i løpet av 70- og 80-tallet. Den langsiktige økonomiske hovedutfordringen i samferdselssektoren er det store etterslepet som skyldes gradvis forfall de siste år. Parkmessige anlegg er også i forfall. Forfallet er i egen utredning fremlagt for kommunestyret samlet anslått til nærmere 500 millioner kroner. Den kortsiktige utfordringen er at de utgiftene som vurderes som faste, overskrider årsbudsjettet. Da er det ikke midler igjen til variable utgifter som for eksempel bortkjøring av snø og gressklipping. Utfordringene skyldes at det ikke bevilges drift- og vedlikeholdsmidler til nye tiltak i sektoren, og at prisøkningen i sektoren ofte er betydelig høyere enn kommunal deflator. Det er også en fordyrende utfordring når kjøretøy- og maskinparken er gammel slik den til dels har vært i årevis. Driftsstans koster mer enn bare reparasjonsutgifter. Bydrift har arbeidet aktivt med effektivisering inkludert endret organiseringen.viktige problemstillinger for 2013 og tidligere økonomiplanvedtak om gjennomgang av tekniske tjenester. Det bør vurderes en sterkere samordning av alle de tekniske drifts- og vedlikeholdstjenestene - jf tidligere planer om etablering av et teknisk ressurssenter på Skattøra. En slik samordning vil kunne bety en mer effektiv kommunal ressursutnytting gjennom stordriftsfordeler. 123

124 I dag er kommunen ikke i nærheten av å utnytte sitt stordriftspotensial. Ingen privat aktør hadde latt være å utnytte det samme til det ytterste for å klare seg i konkurransen. 1)Varslet gjennomgang i teknisk sektor er i «startgropen». Inntil det er trukket noen konklusjoner i dette arbeidet, budsjetterer alle enhetene i teknisk sektor etter de samme prinsippene som for inneværende års budsjett. Dette også for å muliggjøre arbeidet for økonomene / lederne og påse at forhold/oppgaver/tjenester ikke overlappes eller uteglemmes i budsjettforslagene. 2)Mange og store deler av tjenestene som inngår i budsjettet, er i dag konkurranseutsatt. Om ennå flere viktige tjenester vedtas konkurranseutsatt i fremtiden, bør park- og veibudsjettet flyttes til en kvalifisert bestiller som er eier / forvalter i sektoren. Bydrift blir i så fall ennå mer en rendyrket drifter enn i dag. Bestiller må i dette valgte alternativet «overta» flere av de oppgavene som Bydrift ivaretar per idag, og settes i stand til å profesjonalisere seg i dette. Signalene om slike prioriteringer bør varsles så tidlig som mulig slik at Bydrift kan starte omstillingsarbeidet med å se bort fra tidligere tatt samfunnsansvar og over til utelukkende å se på «bunnlinjen». 3)Om alle tjenestene som Bydrift ivaretar vedtas konkurranseutsatt på et eller annet tidspunkt, må ikke bare budsjettet overflyttes men anleggsverdiene som Bydrift har for sin tjenesteproduksjon, fastsettes i henhold til for ekempel nedskrevet verdi i kommunens anleggsregnskap. Juridisk må det vurderes hvem som er ansvarlig for alle inngåtte avtaler med tredje part, og om inngåtte avtaler med Vann og avløp, Eiendom etc. av kortere eller lengre varighet, vil kunne løpe kontraktstiden ut. Det må videre avklares i hvilken grad kommunen blir nødt til å stille som garantist for låneopptak. Det bør også i dette tilfelle vurderes om Bydrift skal være den foretrukne samarbeidspart i en eller annen form i en overgangsfase, og om Bydrift stilles reelt fritt til å velge å være lokalisert på «slottet». Alt dette for å gi mulighet til omstilling i tankegang, tilpasning av ressurser, drøftings- og forhandlings tid med fagforening, oppbygging av en kapitalbase som likviditetsmessig buffer. Bydrift er gode på det som det er bevilget midler til, jf. skryt for tråkking av skispor, planting av blomster, kosting av sentrum, akutt situasjoner ved stort snøfall, eller mye is og overvann etc. Kommunen har heller ikke opplevd den kritikken som er blitt de fylkeskommunale veiene og riksveiene til del de senere årene, etter at drift og vedlikehold i sin helhet ble lagt ut på anbud og lokalkunnskapen forsvant med det lokalkunnskap som er et stort fortrinn i driften - Tjenesteramme 7003: Offisielle tall: Kostra/ASSS samferdsel Bydrift kan ikke bruke en sammenligning per. innbygger i samferdselssektoren, da Tromsø har nesten dobbelt så mange km vei pr innbyggere som gjennomsnittet i ASSS. Dette skyldes at Tromsø er en By-Land kommune med spredt bebyggelse, relativt sett store og mange eneboligtomter i sentrumsnært område og liten andel rekkehus samt blokk-bebyggelse. Kroner pr. km vei gir den mest korrekte ressursbruken. Kommunale veier (samferdsel)- ASSS kommunene Tall for regnskapsåret 2010: 124

125 Samferdsel - nivå 2- inkl. Oslo Tromsø Gj.snitt ASSS kommun ene (10 stk) Lengde kommunale veier og gater i km pr innbygger 5,9 3,8 Differans e i kr/km vei Omregnet i kr (ant. Km x differanse) Tromsø i prosent av ASSS kommun ene 155 prosent Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate, konsern * 65 prosent *Som tabellen viser så mangler Tromsø kommune v/samferdselsbudsjettet mill kr pr. år for å komme opp på ASSS kommune gjennomsnittet. Klimamessig har Tromsø høy snøfaktor (brøyting er største enkeltutgiften i budsjettet og egenbrøytingen er ca 1/3 resten er kjøp fra private). Etter å ha tatt hensyn til snøforholdene og piggdekkandelen, er forbruket i Tromsø på kanskje bare 1/3-del av det de andre ASSS-kommunene bruker til sitt veinett. Rekreasjon i tettsted (parkdrift)- ASSS kommunene Tall for regnskapsåret 2010: J. Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø - nivå 2 Tromsø Gj.snitt ASSS kommunene (10 stk) Differanse i kr/ innbygger Omregnet i kr (ant. innbyggere x differanse) Tromsø i prosent av ASSS kommunene Brutto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger. (335) Antall innbyggere * 49 prosent *Som tabellen viser så mangler Tromsø kommune v/rekreasjon i tettsteder nærmere 8,5 mill kr pr. år for å komme opp på ASSS kommune gjennomsnittet. Tjenesteramme 2002 og 6001: Barn og unge Det etableres skoler, barnehager, tur-, gang- og sykkelstier samt lekeplasser. Dessverre har det ikke vært bevilget midler til verken drift eller vedlikehold av disse uteområdene. Investeringer alle bydrifts tjenesterammer: Gatelys Utskifting av kvikksølvholdig gatelysarmatur og installering av 2-veis kommunikasjon for strømavlesing, skulle vært utført senest i år 2012, jf hhv eksterne statlige krav og pålegg fra Troms Kraft. Bevilgning ikke gitt. Usikkert hvor lenge arbeidet kan utsettes uten at vi kan påregne ileggelse av gebyr fra statlig hold. Behovet er på omlag 20,4 mill kr. Infrastruktur i vei 125

126 Forfallet er stort på bl a stikkrenner, grøfting, autovern, kantstein og sluker samt gjengroing av sidearealet langs veiene. Påkrevd rehabilitering vil koste dyrt i årene fremover, men det vil også bety mye for trafikksikkerheten. Kjøretøy og utstyrspark Bydrifts bil- og maskinpark har en gjennomsnittsalder som er flere år høyere enn hva som regnes som økonomisk fordelaktig. Reinvesteringsposten foreslås satt til 7,5 mill. kr årlig. Det er fortsatt et etterslep på utskiftning av tjenestebilene i omsorgstjenesten. Budsjettet foreslås derfor økt i begynnelsen av fire års perioden og behovet er av tjenesten selv satt til 6 mill kr i Konsekvenser ved fortsatt lave budsjett Bydrift må som alle andre enheter i kommunen, holde seg til vedtatt budsjett. Veidelen av samferdselsrammen trenger å løftes til ca 75 mill kr for at også vedlikeholdet skal kunne ivaretas. I tillegg kommer det at etterslepet bør reduseres og at tallet vil vokse etter den kraftige nedstyringen i Rammen til Bydrift må løftes til netto rundt mill kr for å ivareta FDV på både vei, park etc, og rundt 110 mill kr for å komme opp på ASSS-nivået til andre store norske byer. Driftsutfordringer Veidrift tjenesteramme 7003: Sommervedlikehold Det er en overordnet målsetting at kommunale veier har tilfredsstillende fremkommelighet og standard. Gjengrodde grøfter f eks medfører at overflatevann ikke renner ned i slukene, men finner andre snarveier med et økende antall erstatningskrav mot kommunen som resultat. Renhold Ekstra helgerenhold i bykjernen fra mai til oktober har vært prøvd i tre år. Tiltaket foreslås videreført for at byen skal fremstå som ren og trivelig i sommersesongen, men kan ikke uten videre videreføres fullt ut innenfor dagens budsjett. Parkdrift: Tjenesteramme 7003: Drift av parker og off. lekeplasser Midlene vil i all hovedsak være bundet til ordinær drift, avtalt med Eiendom. Vi vil vektlegge et blomstrende sentrum, noe bydrift har fått mye skryt for de siste årene. Tjenesteramme 7002: Drift av friluftsområder og utfartsparkeringer Det er stort press på bruk av friluftsområdene, særlig når sommerværet er flott. Det er også behov for å legge til rette for flere badeplasser ute i distriktene. Utfartsparkeringsplassene blir brukt i større deler av vinteren enn tidligere. Dette krever brøyting i lengre perioder på vinteren. I tillegg ønsker innbyggerne 3 nye parkeringer, bl a på Finnvikeidet og Kattfjordeidet. Tjenesteramme 6001: Drift av turstier, lysløyper og uteidrettsanlegg Tråkking av skiløyper og alpinbakken i Kroken er en aktivitet som har høy kvalitet og som vi mottar mye skryt for. Bydrift holder fire tråkkemaskiner i drift store deler av vinterhalvåret. 126

127 Tjenesteramme 2002: Drift av uterom ved kommunale bygg Her er situasjonen den at det ikke engang er midler til snørydding hele vinteren, og derved ingenting til vedlikehold av uterommet som eksempelvis gressklipping. Det er tidligere signalisert at det mangler minst ca 2 mill. kr for å kunne gjennomføre en minimumsstandard. 127

128 Vann og avløp Kort om tjenesterammen Vann og avløp har ansvaret for Tromsø kommunes vannforsyning og avløpsbehandling, og er kommunens viktigste næringsmiddel- og miljøbedrift. Rent og godt vann sammen med sikker og miljøriktig avløpshåndtering er grunnleggende infrastruktur i et moderne samfunn. Vann og avløp er en 100 prosent gebyrfinansiert kommunal tjeneste der selvkost utgjør den rettslige rammen for brukerbetaling. Resultatenheten er organisert i to driftsavdelinger (Drift vann og Drift avløp), samt Plan- og utbyggingsavdeling. Utfordringer De kommunale vann- og avløpstjenestene blir stadig bedre. Tromsø kommune deltar i en landsomfattende «Benchmarking» som konkluderer i en årlig rapport om tilstandsvurdering av kommunale vann- og avløpstjenester i Norge. Rapporten kompenserer for avvikende sammenligningsvilkår, og gir en rimelig god sammenlignbar tjenestestandard. Den generelle utfordringa nasjonalt er et for høyt vanntap og for mye fremmedvann på avløpsnettet, samt sikre vannkildene og resipientene for avløp. Hovedoppgaven for Vann og avløp i Tromsø er å tilrettelegge for robust kritisk infrastruktur etter hvert som byen vokser. Vannforsyning På standarden for vannforsyning klatret Tromsø kommune fra plass 22 av 52 i 2009 til nr 16 av 61 i 2010, og nr 10 av 69 i For å øke tjenestestandarden ytterligere må vanntapet reduseres gjennom utskifting av ledningsnettet, samt gjennomføre tiltak for å redusere trykket i ledningene. Vannforsyningen er også påvirket av eksterne krefter og beslutninger. Eksempel på dette er fremdriften i etablering av høydebasseng nord på Tromsøya, omlegging av hovednettet slik som ny ledning i Sandnessundet (Kystverket) som følge av mudring i hovedfarleden, eller andre aktører som påfører ledningsnettet skader. De videre utfordringene er etablering av hovedvannledninger over til Kroken og Tønsnes i tillegg til etablering av et stort og viktig vannfordelingspunkt nord på Tromsøya. Det viktigste saneringsområdet vil i økonomiplanperioden være Mortensnes/Sjømannsbyen. Avløpstjenesten Standarden på avløpstjenesten i Tromsø kommune er gitt et kraftig løft de siste årene. Sammenlignet med en del andre kommuner lå Tromsø kommune på plass 47 av 51 i 2009 med en forbedring til nr 43 av 59 i 2010, og på plass 44 av 68 i Dette viser at vi får effekt av de investeringene som er gjort. De store utbyggingene på avløpsrensing er nå i sluttfasen i Tromsø kommune, og det vil bli økt fokus på optimalisering av transportsystemet for avløpsvann. Målet er å bygge om fellessystemer til separatsystemer (overvanns- og spillvannssystemer). I tillegg til å redusere overløpsutslipp, er dette viktig for å få ned kostnader til drift og vedlikehold av pumpestasjoner og ledningsnett. For etablerte områder, samt ved utbygging av nye områder, er det også viktig å fjerne overvann fra nedbør og snøsmelting. I 2013 startes også planleggingen av overføring av avløpet fra Selnes til Langnes renseanlegg. For distriktene vil fortsatt oppfølging av spredt avløp skje og det vil bli bygd renseanlegg på de gjenstående kommunale utslipp. 128

129 Implementering av nytt driftsovervåkningsanlegg på Vann og avløp vil skje i Dette gir et oppgradert verktøy for bedre varsling av hendelser. Økonomi og gebyrer Økte krav både til vann- og avløpshandtering har ført til relativt store investeringer i tillegg til økte driftskostnader de siste årene. Som en del av dette bildet vil andelen av gebyrene som går til kapitalkostnader øke fremover. De siste årene har imidlertid rentenivået vært svært lavt slike at gebyrene ikke har økt av betydning de siste årene. Det er heller ingen tegn som tyder på at rentene vil øke vesentlig de neste 2-3 årene. I tillegg til et lavt rentenivå har en del kostnadskrevende prosjekter innen vanntjenesten vært forskjøvet noe i tid. Resultatet av dette er at det kan foreslås en reduksjon av vanngebyrene i 2013 på 3 prosent. Dette vil også redusere selvkostfondet til «Vann», hvor nivået nå er noe høyt. Avløpsgebyrene kan også holdes uendret i Man må imidlertid fortløpende følge utviklingen på rentebanen. I og med at restverdien på anleggsmidlene for Vann og avløp nærmer seg 1,5 milliarder i økonomiplanperioden, utgjør en renteendring på 2 prosent rundt 30 millioner kroner. Investeringsnivået i 2013 vil bli ca150 millioner kroner. Imidlertid er det viktig å presisere at uforutsette hendelser og påvirkning fra eksterne aktører kan forskyve dette bildet fremover. Slamhåndtering Per i dag er det 2967 abonnenter tilknyttet slamavskillere i kommunen. De siste årene har det vært gjort en betydelig innsats for å komme à jour med tømming, samt få oversikt over status på situasjonen for enkeltavløp. Man ser nå resultater av den innsatsen som har vært gjort samtidig som økonomien og gebyrene justeres inn mot riktig nivå. Slamtømmegebyret økes i tråd med den kommunale deflatoren på 3,3 prosent, men det må forventes en viss økning i slamtømmegebyrene utover prisstigninga de nærmeste årene. Et usikkerhetselement i tiden framover er kostnadsnivået for mottak og behandling av slam fra avløpsrenseanlegg og slamavskillere. Per i dag er det ikke avklart hvilken behandlingsmetode som vil bli tillatt og hvordan dette skal løses i vår region. Vann og avløp ivaretar også forurensingsmyndigheten i kommunen for enkeltanlegg for avløp. Dette omfatter utslippstillatelse for nyanlegg og endringer av eksisterende anlegg, samt kontroll av eksisterende anlegg. Tilnærmet alle slamavskillere i kommunen er nå kontrollert, tilstandsvurdert og posisjonsbestemt. Oppfølgingsarbeidet med pålegg og oppfølging av utbedringer er meget ressurskrevende, og vil pågå i flere år fremover. Forurensningsmyndigheten regnskapsføres under egen tjeneste Andre momenter Tromsø kommune har siden 2008 både lokalt i Nord-Norge, på Høgskolen i Narvik og i nettverksamarbeidet innen Norsk Vann, vært en aktiv medspiller og bidragsyter for at VA-faget skal bli bedre kjent og at derved flere studenter velger en VA-faglig studieretning. Innsatsen gir nå resultater i at søknadstallene innen almen BYGG er høyere enn på mange år samtidig som de fleste høgskolene har oppdatert studieretninger /linjevalg etter næringslivets ønsker og ikke minst oppdatert innholdet i VA-fagene. Dette betyr ikke at faren er over. Også i årene fremover må Tromsø kommune sammen med alle andre VA-virksomheter i Norge, fortsette å markedsføre VA-fagene fra barneskole til høgskole/universitet samtidig som man må fremstå som en attraktiv arbeidsgiver i et fortsatt stramt arbeidsmarked. Som monopolbedrift har Vann og avløp et spesielt ansvar for fokus på effektiv drift og ressursbruk. Både KOSTRA og ovennevnte benchmarking gir oss et godt bilde av hvordan enheten fungerer i forhold til andre tilsvarende virksomheter rundt om i landet. Brukt på riktig måte er disse 129

130 rapporteringsfunksjonene nyttig hjelpemiddel og gode insitament til bedre drift og økt effektivitet å gjøre de riktige tingene riktig. Kapitalkostnadene utgjør nå ca 50 prosent av kostnadene til resultatenheten, og andelen er økende i årene fremover. Rentenivået fremover vil dermed ha stor innvirkning på kostnads- og gebyrnivået til Vann og avløp. Gebyrutvikling og selvkostfond i perioden Vann Gebyrendring Vann -5,0 % 3,0 % 5,0 % 7,0 % 2,8 % 0,0 % -3,0 % 0,0 % 5,0 % 9,0 % Pris pr m3 kr 9,51 9,79 10,28 11,00 11,31 11,31 10,97 10,97 11,52 12,56 Avløp Gebyrendring Avløp 0,0 % 30,0 % 35,0 % 19,0 % 4,0 % 3,0 % 0,0 % 0,0 % 6,0 % 6,0 % Pris pr m3 kr 5,99 7,79 10,52 12,52 13,02 13,41 13,41 13,41 14,21 15,07 Sum Vann og Avløp Pris pr m3 kr (vann + avløp) 15,50 17,59 20,80 23,52 24,33 24,72 24,38 24,38 25,73 27,62 Sum endring fra forrige år 13,4 % 18,3 % 13,1 % 3,4 % 1,6 % -1,4 % 0,0 % 5,5 % 7,3 % Slam Gebyrendring Slam 3,5 % 34,0 % 40,8 % 8,0 % 2,8 % 3,0 % 3,3 % 6,0 % 5,0 % 0,0 % Slamtømming bolig 610,00 817, , , , , , , , ,89 Gebyrutgjevningsfond(selv kostfond) 1.000kr VANN AVLØP SLAM

131 Kommunale foretak Tromsø kommune har 2 kommunale foretak, Tromsø Parkering og Tromsø Havn. Kompensasjon for arbeidsgiveravgift Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift medførte en reduksjon i arbeidsgiveravgiften fra 11,7 prosent til 7,9 prosent i Kommunene får kompensert for ny avgiftssats gjennom skjønnstilskuddet. Kompensasjonen tar utgangspunkt i faktiske lønnsutgifter for året Kompensasjon til foretakene i 2013 utgjør 0,778 mill. kr. som fordeler seg slik: Foretak Beløp Tromsø Havn Tromsø Parkering SUM Aurora Kino IKS Aurora Kino IKS betaler årlig husleie til Tromsø kommune på 5,16 mill. kr. For å kompenserer for anslått verdi på gamle Fokus kino, har Tromsø kommune i henhold til tidligere avtale gitt Aurora Kino et årlig tilskudd på 1,2 mill. kr, slik at netto husleie har utgjort 3,96 mill. kr. Fra 2013 opphører avtalen og kommunens tilskudd bortfaller. Netto husleie er fra 2013 på 5,16 mill. kr. Selskapet har opparbeidet seg et skyldig husleiekrav fra tidligere år til Tromsø kommune på totalt 15,4 mill.kr. For å hindre at selskapet oppløses er det nødvendig at deltagende kommuner; Tromsø, Alta og Sør-Varanger går inn med kapitalinnskudd på totalt 14,6 mill.kr. Deltagende kommuner dekker sine forpliktelser i forhold til Deres eierbrøk da de tok del i selskapet. Kommunens andel på 9,5 mill.kr dekkes inn ved reduksjon i avsetninger til tap på kundefordringer gjort i regnskap for

132 Investeringer 1002 Administrativ styring, støtte Det er i budsjettforslag for 2013 lagt inn investeringer i IKT for 19,375 millioner kroner. Investeringene fordeler seg hovedsakelig innen skolesektoren med 11,7 millioner kroner og helse- og omsorgssektoren med 7 millioner kroner. Byrådets satsning på IKT vil blant annet bidra til full dekning av elev-pcer i ungdomsskolen og utskifting av PCer i helse og omsorg, samt økt bruk av velferdsteknologi Bygg og eiendomsdrift, boligtjeneste Den løpende bevilgningen til strakstiltak bygg indeksreguleres og videreføres. Også den løpende bevilgningen til energi-, miljø- og klimatiltak videreføres. Eiendom utreder nå ny varmesentral og konvertering av vannbåren varme for fire av kommunens bygninger i Kroken; Kroken skole, Krokelvdal skole, idrettshallen og helsehuset. Siden det foreligger betydelige oppgraderingsbehov ved særlig Krokelvdal skole og helsehuset, ser en at oppgradering av disse og etablering av varmesentral må sees samlet. Dette fordi oppgradering av nye tekniske anlegg og etterisolering vil ha betydning for dimensjonering av varmesentralen. Da noen av tiltakene er driftstiltak, noen energitiltak og andre oppgraderingstiltak, vil deler av kostnadene dekkes over hhv. det ordinære driftsbudsjettet, over den løpende bevilgningen til energi, miljø og klimatiltak samt over investeringsramme for tjenesteramme 3004 og Prosjektet gir grunnlag for tilskudd fra Enova, men realisering forutsetter lånefinansiering av en vesentlig del av kostnadene Barnehage Det er fortsatt stort behov for fremtidige barnehageplasser i kommunen. Det tas sikte på at alle disse løses gjennom utbygging av private. Det bevilges imidlertid midler til barnehage for funksjonshemmede, da denne medfører spesielle krav til utforming, og til ny barnehage i Hillesøy skole Grunnskole Det største tiltaket innenfor skole i perioden vil være knyttet til ny Sommerlyst skole. Også Brensholmen skole prioriteres i henhold til kommunestyresak 107/12. Der er også store utfordringer knyttet til skolene Ersfjord, Ramfjord, Kvaløysletta og Solneset, hvor paviljongen må erstattes med en permanent utvidelse av skolen da verken inneklimaforholdene i eller brannsikkerheten ved paviljongen er tilfredsstillende. Ved flere av kommunens skoler er det behov for mer undervisningsarealer og utbedring av ventilasjonsanlegg. Flere skolegårder er svært nedslitt (Gyllenborg, Hamna, Prestvannet og Borgtun skoler). Det er også behov for opparbeidelse av uterommene ved Solneset skole og Kroken skole. Bygningsmessige tiltak for å møte IKT-satsningen i skolene må dekkes innenfor investeringsrammen 3004 Grunnskole Pleie og omsorg 132

133 Allerede før ferdigstilling av prosjektet «Strategi for utvikling av eiendommer til helse og omsorg i Tromsø » er det avdekket betydelige investeringsbehov for å makte å løse utfordringene innen helse og omsorgssektoren. Ved siden av Kroken sykehjem, hvor det hviler pålegg fra Arbeidstilsynet og som er tilført midler til utredning fra Otiumprosjektet, er det nettopp realisering av helse- og omsorgstilbud på Otium som må prioriteres. Videre er det akutt behov for samlokaliserte boliger. Det er vanskelig å anslå behovet for midler for å dekke utfordringene knyttet til strategien for utvikling av eiendommer til helse og omsorg. Det foreslås å sette av kr 540 mill. for planperioden i tillegg til de 6 som allerede er vedtatt. Hardbrukshus planlegges realisert innenfor en ramme på kr 18,1 mill. Huset er tenkt å romme minimum fire boenheter og personalbase Kultur og idrett Midler til utvikling av Parkgata 27/29 (ombygging gamle brannstasjon) til regionalt senter for rytmisk musikk, Tvibit og helsestasjon for ungdom er medtatt i økonomiplanen i tråd med vedtak i kommunestyresak 95/11, men korrigert for prisstigning. Svømme- og badeanlegg Templarheimen er lagt inn med foreløpige tall. Prosjektet er i planleggingsfasen. Det er invitert til begrenset anbudskonkurranse om prosjektledelse for konseptutredning. Det er satt av kr 20,5 mill. til oppgradering av kultur- og idrettsbygg i planperioden. Behovet er stort. Blant annet Kulturhuset, Rådstua og Verdensteatret vil ha behov for oppgraderinger. Alfheim svømmehall har behov for større oppgradering. Særlig gjelder det glassfasaden, taket og ventilasjonsanlegget. En oppgradering av fasade og tak vil bedre energibruken i bygningen betraktelig. Tromsø kommune har også forpliktet seg til å overta Storelva idrettshall i Det vil påløpe kostnader både i forbindelse med selve overdragelsen og til nødvendig oppgradering. Det bør også vurderes om kirkebygg og gravlunder, som har høy kulturverdi, kan vurderes innenfor denne rammen Kirker og religiøse formål Kvalitetssikring og prisjustering av budsjettet for driftssentral og krematorium/seremonirom ved Sandnessund gravlund er nå gjennomført og det er utarbeidet kalkyler for disse tiltakene. Prosjektering og utbygging av driftssentral og krematorium m/seremonirom i økonomiplan kan igangsettes så snart bevilgning er vedtatt Brann og redning Den løpende bevilgningen til ivaretakelse av brannkrav indeksreguleres og videreføres. Denne budsjettposten omfatter lukking av avvik etter branntilsyn (offentlige pålegg) Fysisk planlegging og tilrettelegging Løpende bevilgninger til «Nærmiljøtiltak/ lekeplasser», «Tur og trimstier», «Parker og plasser» videreføres. Når det gjelder «Sykkelbyen Tromsø», vises det til kommunestyresak 117/11. «Tromsømarka» foreslås tilført kr 2 mill. i tillegg til de allerede bevilgede midler (kr 3 mill.) i Ekstramidlene skal benyttes til en større oppgradering av Charlottenlund til aktivitetspark. Den løpende årlige bevilgningen til «Trafikksikring/ aksjon skoleveg» økes fra kr 2 mill. til kr 4 mill. 133

134 Doblingen av den løpende bevilgningen til «Generelt grunnerverv» i 2013 fra kr 2 mill. til kr 4 mill. foretas for å finansiere erverv av blant annet friområder. Områdene inngår i handlingsplanen for sikring som kommunestyret vedtok i Den løpende bevilgningen på kr 2 mill. pr. år til utvikling av kommunale eiendommer økes med kr 7 mill. årlig i perioden for å finansiere regulering, prosjektering og utbygging av infrastruktur som ledd i klargjøring av bolig- og næringsareal for eget bruk eller for salg. Etablering av infrastruktur er en verdiøkende investering, som dekkes inn ved salgsinntektene. Den løpende bevilgningen til oppgradering av veier økes fra kr 10 mill. pr. år til totalt 69,5 millioner kroner i fireårsperioden. Den årlige bevilgningen til «Utbyggingsavtaler, bidrag infrastruktur» dobles fra kr 1 mill. til kr 2 mill Samferdsel m.v. Tromsø kommunes antatte andel av kostnadene forbundet med flomsikring/ny veg m/bro frem til Elvestrand kirkegård i Tromsdalen er innarbeidet i budsjettet. Kommunestyret vedtok i sak 190/2012 reguleringsplanen for etablering av fortau på nordsiden av Røstbakken. Det bevilges midler til oppstart av dette arbeidet. Det bevilges midler til nødvendig oppgradering av gate og fortau på strekningen Storgat-bakken Hansjordnesbukta, slik at dette arbeidet kan utføres i forbindelse med at Vann- og avløp oppgraderer VA-anlegget på strekningen. Det bevilges kr 1 mill. til opprustning av trappa fra Petersborggata til skolegården på Gyllenborg. For å lette innbyggernes tilgang til de mest benyttede bynære utfartsområdene, gis det i planperioden en årlig bevilgning på kr 1 mill. til opparbeidelse av utfartsparkeringsplasser. Det bevilges midler til forlengelse av den eksisterende jeteen i Tromvika med ca. 40 meter. Det vil bli søkt om at staten finansierer tiltaket fullt ut over statsbudsjettets post 30, men Tromsø kommune vil forskuttere kostnadene forbundet med prosjektet. Tromsøpakke 3 har oppstart i 2013 og kommunal andel fordeles over planperioden med 5,75 mill pr. år, til sammen 23 millioner. 134

135 Hovedoversikt investeringer pr. prosjekt (Budsjettskjema 2B) Byrådets forslag til økonomiplan Prosj. Nr. Prosjekt - tekst Stip. tot. kost. vedtatt 2012 forsl 2013 forsl 2014 forsl 2015 forsl 2016 Sum Administrativ styring og støtte 1962 IKT - fordelingspost løp. Bev Sum utgifter adm. styring og støtte 2002 Bygg- og eiendomsdrift, 0 boligtjeneste 4418 Strakstiltak bygg løp.bev Energi-miljø- og klimatiltak løp.bev Sum utgifter bygg- og eiendomsdrift 3003 Barnehage 2327 Ny barnehage Hillesøy skole Barnehage funksjonshemmede Sum utgifter Barnehage Grunnskole Restaurering bygg/skoler Sum utgifter Grunnskole Pleie og omsorg Hardbrukshus Bygg helse og omsorg Sum utgifter Pleie og omsorg Kultur og idrett 5047 Ombygging gamle brannstasjon Utvikling Templarheimen inkl Tromsøhallen 5051 Oppgradering bygg Sum utgifter Kultur og idrett Kirker og religiøse formål 5903 Krematorium og seremonilokale Driftsentral Sum utgifter kirker og religiøse formål 7001 Brann og redning 6189 Ivaretakelse brannkrav løp.bev Brannbil Sum utgifter Brann og redning Fysisk planlegging og tilrettelegging 5438 Tur og trimstier løp. Bev Nærmiljøtiltak/lekeplasser løp bev Sykkelbyen Tromsø Tromsømarka xx Parker og plasser Løp.bev Trafikksikring/aksjon skoleveg løp bev Generelt grunnerverv Løp.bev

136 Prosj. Nr. Prosjekt - tekst Stip. tot. kost. vedtatt 2012 forsl 2013 forsl 2014 forsl 2015 forsl 2016 Sum Utvikling av kommunale eiend Løp.bev Oppgradering veier Løp.bev xx Utbyggingsavtaler, bidrag Løp.bev infrastruktur 60xx Hvilhaug, regulering xx Universell tilr.legging bussholdeplasser 60xx Kjøp av tomtearealer Sum fysisk planlegging og tilrettelegging Samferdsel m.v Biler og maskiner bydrift Løp.bev Utskifting biler hjemmetjenesten Løp.bev xx Flomvoll Tromsdalen(bru og veier) 67xx Fortau Røstbakken xx Storgatbakken-Hansjordnesbukta xx Gyllenborg, trapp, utbedring xx Opparbeidelse utfartsparkering Tromvik molo - utvidelse Tromsøpakke Sum samferdsel m.v Vann og Avløp Sum vann (egen spesifikasjon) Sum Avløp (egen spesifikasjon) Sum investeringer pr tjenesteområde: Administrativ styring og støtte 2002 Bygg- og eiendomsdrift, boligtjeneste 3003 Barnehager Grunnskole Pleie og omsorg Kultur og idrett Kirker og religiøse formål Forebygg./beredskap brann og ulykker 7002 Fysisk planlegging og tilrettelegging 7003 Samferdsel m.v Vann og avløp Sum utgifter ordinære invest Finansiering: 0 Salg av fast eiendom

137 Prosj. Nr. Prosjekt - tekst Stip. tot. kost. vedtatt 2012 forsl 2013 forsl 2014 forsl 2015 forsl 2016 Sum Statstilskudd Spillemidler Bruk av lån Bruk av lån bhger Bruk av lån boliger Bruk av lån VAR Mva-kompensasjon investering Sum finansiering ordinære invest Formidlingslån (Startlån) sum Utlån Bruk av husbanklån Avdrag/innfrielser Husbanken Mottatte avdrag/innfrielser

138 Vann og avløp investeringer Økonomiplanen og investeringsbudsjettet gjenspeiler tiltak i overordnede politisk vedtatte plandokumenter som Hovedplan for avløp og vannmiljø og Hovedplan for vannforsyning, samt forarbeidet til nye hovedplaner som er planlagt ferdig medio Prioritering og gjennomføring av en del prosjekter er i mange tilfeller styrt av eksterne krefter og aktører. Treffsikkerheten til fremdriften og prosjektbudsjettering kan derfor variere noe fra år til år. Vann er det desidert viktigste næringsmidlet i samfunnet og må derfor ha høy kvalitet og sikkerhet. Blant annet er det et sterkt fokus på to uavhengige hygieniske barrierer mot forurensing av drikkevannet samt leveringssikkerhet og robusthet i vannforsyningen. Av større prosjekter i perioden kan nevnes høydebasseng med UV-desinfiseringsanlegg nord på Tromsøya. Framdriften i dette prosjektet har vært, og er avhengig av samkjøring med Avinor, og eventuelle forstyrrelser på innflygningsradaren i byggeperioden. Man regner tidligst med å bli ferdig med dette prosjektet i Utskifting av hovedvannledningen mellom Skattøra og Kroken, som forsyner hele fastlandet, skal gjennomføres i Dette gjelder også etablering av vannfordelingsanlegg nord på Tromsøya. Til tross for fortsatt usikkerhet vedrørende hovedvannledning fra Tromsøya til Tønsnes, ligger den inne i budsjettet med ferdigstillelse innen utgangen av Innen avløp har nå kommunen i drift 5 primærrenseanlegg (RA) for avløp. Med dette er de store utbyggingene på avløpsrensing i hovedsak sluttført. Overføring av avløpsvann fra Slettaelva til Langnes renseanlegg skal ferdigstilles, men er blitt en god del forsinket på grunn av problemer med grunnervervelse. Avløpssituasjonen i Kaldfjord er vanskelig og forventes løst i planperioden. Det er også satt fokus på avløpsrensing i distriktene blant annet på Sjursnes, Trondjord, Ersfjord og Tønsvika. Generelt vil sanering/fornying av ledningsnettet og separering av overvann og spillvann, være prioriterte oppgaver i årene fremover. Vann og avløp sitt mål er å ha et velfungerende og tett ledningsnett. Erfaringer viser at en del ledningsanlegg som ble lagt såpass sent som på 70- og 80-tallet har et betydelig forfall som følge av valgt ledningsmateriale og dårlig grunnarbeid. Sanering av ledningsnett er kostnadskrevende og må i størst mulig grad samordnes med andre tiltak som fjernvarme, avfallsug, kabelsanering og tiltak på veisektoren. I mange kommuner er samordningsprosjekter med samtlige graveaktører iverksatt. I Tromsø kommune har Vann og avløp vært en av initiativtakerne til samarbeidsprosjektet «Samordnet Infrastruktur i Vei» (SIV). På grunn av manglende ressurser i kommunen er prosjektet dessverre stoppet opp. 138

139 INVESTERINGSBUDSJETT FOR VANN OG AVLØP Målområdene refererer seg til målområdene i hovedplan vannforsyning og hovedplan avløp og vannmiljø INVESTERINGSBUDSJETT FOR VA (ØK.PLAN) Økopl Økopl Økopl Økopl Sum VANN Sum Investeringsbudsjett AVLØP Sum Investeringsbudsjett VANN Tiltak knyttet til målområde 2: Områdebeskyttelse, vannbehandling, vannkvalitet UV-anlegg ved Nordtromsøya Tiltak distrikt Tromsø Andre tiltak Tromsø vannverk Tiltak knyttet til målområde 3: Distribusjon fra Tromsø vannverk - leveringssikkerhet, vannmengder og trykkforhold Nord-Tromsøya høydebasseng med adkomstveg og ledningsanlegg Ny hovedledning Kroken Sanering og andre tiltak knyttet til distribusjon fra Tromsø vannverk Tiltak knyttet til målområde 4: Forsyningsområdene Tønsnes - ny vannledning Andre tiltak knyttet til forsyningsområdene Enøk i vannverk, småkraftverk i Simavika OPPSUMMERING SANERING VANN OPPSUMMERING NYINVESTERINGER VANN

140 AVLØP Økopl Økopl Økopl Økopl Sum Tiltak knyttet til målområde 2: Avløpsnettet - "det skjulte transportsystemet" Slettaelva - overføring til Langnes RA Mortensnesområdet Slettaholmen avløp Andre tiltak knyttet til avløpsnettet i byområdet og de bynære områder Tiltak knyttet til målområde 3: Avløpsrensing, slambehandling og utslipp i byområdet og de bynære områder Selnes RA overføring Langnes Mottak av Slam på Langnes RA Andre tiltak knyttet til avløpsrensing Tiltak knyttet til målområde 4: Omfang av kommunale avløpsområder - hvor slutter det kommunale engasjement? Avløpsbehandling Kaldfjord Sjursnes, Trondjord, Ersfjord og Tønsnes rensetiltak OPPSUMMERING SANERING AVLØP OPPSUMMERING NYINVESTERINGER AVLØP

141 Budsjettskjema 2A Hovedoversikt investeringer Økonomiplan Investeringer Nr Beskrivelse 1 Investeringer i anleggsmidler Regnsk 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Sum Ordinære investeringer Vann og avløp Utlån (startlån) og aksjekjøp Avdrag på lån (startlån) Avsetninger 0 Styrking av likviditetsreserve Styrking av underdekning Andre avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: 0 7 Bruk av lånemidler: 0 Ordinære lånemidler Lån VA-sektor Lån med rentestøtte Bruk av lån selvfinansierende Bruk av lån barnehager Lån fra Husbanken Inntekter fra salg av anleggmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusj Salg av aksjer Andre inntekter Mva-kompensasjon investeringer Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Bruk av ubundne kapitalfond Bruk av bundne kapitalfond Bruk av likviditetsreserven Sum finansiering Udekket/udisponert

142 Befolkningsutvikling og demografikostander Avsnittet oppsummerer i korte trekk forventet befolkningsutvikling i økonomiplanperioden. For utfyllende beskrivelse og prognose av kommunens befolkningsutvikling, se sak 138/12 «Kunnskapsgrunnlag 2 til planstrategi for befolkningsutvikling og boligbygging». Tromsø kommune hadde per en befolkning på personer. I Tromsø kommunes prognose etter basisalternativet, som er innrettet med en veksttakt lik SSB sitt middelalternativ, forventes det at kommunen når innbyggere i år De siste ti årene har det vært en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,4 prosent, de neste ti årene forventes en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,2 prosent. Befolkningsveksten i de ulike delene av kommunen avhenger både av befolkningens sammensetning, flyttinger og det boligbyggeprogrammet som er lagt inn som grunnlag i prognoseforslaget. Tromsø kommune har en ung befolkning, noe som forventes å bli videreført også i prognoseperioden. Kommunen vil imidlertid få en noe mer alderstung befolkning i prognoseperioden, men likevel ikke så sterk økning som i mange andre kommuner. Det forventes enda sterkere vekst i antall personer 67 år og over i løpet av de neste 6 årene enn det som var tilfelle de siste 6 årene. Antall personer 67 år og over forventes å øke med 31 prosent frem til Dette tilsvarer om lag personer eller om lag 330 per år. Fra 2006 til 2012 gikk antall personer 67 år og over opp med personer. Det forventes en stabilisering av antall barn 0 5 år. Antall barn 0 5 år forventes å øke med 3 prosent fra 2012 til Dette tilsvarer en økning på om lag 170 barn eller om lag 30 per år. Fra 2006 til 2012 økte aldersgruppen 0 5 år med 401. Frem mot 2018 forventes det også en stabilisering av antall barn 6 15 år etter at denne aldersgruppen har gått noe ned de siste 6 årene. Fra 2012 til 2018 forventes antall barn 6 15 år å øke med 1 ½ prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag 120 barn eller om lag 20 per år. Fra 2006 til 2012 gikk antall barn i aldersgruppen 6 15 år ned med 472. I kommunestyresak 165/12 «Tjenesteproduksjon i Tromsø kommune en sammenligning mot de øvrige ASSS-kommunene», synliggjøres demografiutviklingen i økonomiplanperioden i Tromsø, med tilhørende konsekvenser for utgiftsbehovet, såkalte demografikostnader. Demografikostnaden viser hvor mye brutto driftsutgifter må øke i årene fremover gitt at kommunen 142

143 viderefører standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2012 og forutsatt at produktiviteten er konstant. Figurene nedenfor viser et anslag på hva demografikostnadene i årene vil bli i Tromsø og i hvilke aldersgrupper demografikostnadene forventes å øke mest. Frem til 2018 tilsier forventet befolkningsutvikling i Tromsø at brutto driftsutgifter må øke med om lag 6 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Dette er mindre enn i de øvrige ASSS-kommunene som må ha en økning på om lag 9,5 prosent. Demografikostnadene for 2013 er forventet å utgjøre rundt 20 mill. kr, men i følge beregningene vil Tromsø de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke driftsutgiftene med om lag 30 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 25 mill. kroner årlig henføres til aldersgruppen 67 år og over, om lag 2 mill. kroner til aldersgruppen 0 5 år og om lag 2 mill. kroner til aldersgruppen 6 15 år. 143

144 Frie inntekter Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter (på alminnelig inntekt og formue), eiendomsskatt, momskompensasjon og andre ikke-øremerkede statlige tilskudd. Tabellen under viser beregnet vekst ut fra budsjett og prognose regnskap 2012.(tall i mill.kr) Vedtatt budsjett 2012 Revidert budsjett 2012 (avrundet)* Prognose regnskap 2012 (avrundet)** Beregnet 2013 etter statsbudsjett Endring i forhold til prognose regnskap 2012 Rammetilskudd 1 497, , , ,1 35,8 Skatt 1 474, , , ,7 83,3 Sum frie inntekter(avrundet) 2 972, , , ,8 119,1 Beregnet avsetning pris og lønnsvekst ihht. kommunal deflator i Demografikostnader 2013 Økte pensjonskostnader Realvekst frie inntekter -2,9 * Pr. øk.rapp 2 ** Oppjustert skatteanslag ifm. statsbudsjett 2013 Kommunens realvekst i frie inntekter fra prognose regnskap 2012 til 2013 er om lag 120 mill. kr. Når en tar hensyn til lønnsvekst, økte demografikostnader og forventet økning i pensjonskostnader så er det ikke noen realvekst i frie inntekter. Tilskudd som fordeles i inntektssystemet Rammetilskudd fremkommer som summen av innbyggertilskuddet og tilskuddene: Nord-Norgetilskudd, regionaltilskudd, skjønnstilskudd og tilskuddet knyttet til selskapsskatten. Nord-Norge-tilskudd og regionaltilskuddet er begrunnet ut fra regionalpolitiske hensyn. Tilskuddene skal bidra til et bedre tjenestetilbud og høy kommunal sysselsetting i områder med et konjunkturavhengig næringsliv. Tilskuddene gis som et kronebeløp per innbygger med geografisk differensierte satser. Byrådet har holdt skatteanslaget likt i hele økonomiplanperioden. 144

145 Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger Nord-Norge-tilskudd Ordinært skjønn Netto inntektsutjevning Rammetilskudd Skatt på formue og inntekt Sum skatt og rammetilskudd (tall i 1000) Innbyggertilskudd og utgiftsutjevning Alle kommuner får innbyggertilskudd. Innbyggertilskuddet er et fast beløp som for 2013 utgjør kroner per innbygger. Tilskuddet blir korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov mellom kommunene ut fra ulike kriterier (utgiftsutjevning). Uttgiftsutjevningen er en ren omfordeling, slik at det som blir trukket fra en kommune blir delt ut til andre kommuner. Tabellen under viser hvilke kriterier som legges til grunn for korrigering av utgiftsbehov mellom kommunene. 145

146 Kriterium Vekt Antall Utgiftsbehovsindeks kr per innb 1000 kr Grafikk 0-1 år 0, , år 0, , år 0, , år 0, , år 0, , år 0, , år 0, , år 0, , år 0, , år 0, , over 90 år 0, , Basistillegg 0, , Sone 0, , Nabo 0, , Landbrukskriterium 0,0029 0, , Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 0, , Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand 0, , Flytninger uten integreringstilskudd 0, , Dødlighet 0, , Barn 0-15 med enslige forsørgere 0, , Lavinntekt 0, , Uføre år 0, , Opphopningsindeks 0,0135 1,544 0, Urbanitetskriterium 0, , PU over 16 år 0, , Ikke-gifte 67 år og over 0, , Barn 1 år uten kontantstøtte 0, , Innbyggere med høyere utdanning 0, , Kostnadsindeks 1,000 0, (Tillegg/trekk kr pr innb.) Alle tall i 1000 kr 2 Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i 1000 kr Tillegg/ fradrag i utgiftsutj 3 Nto.virkn. statl/priv. skoler Sum utgiftsutj. mm (2+3) Tromsø kommune har et beregnet utgiftsbehov for 2013 på 90,63 prosent av landsgjennomsnittet, og anses derav for å være en lettdreven kommune. For Tromsø kommune innebærer utgiftsutjevningen et samlet trekk i innbyggertilskuddet på 297,7 millioner kroner i Til sammenligning ble kommunen i 2012 trukket 258,9 mill. kr i utgiftsutjevning. I 2012 var kommunens utgiftsbehov på 91,24 prosent av landsgjennomsnittet. 146

147 Eiendomsskatt Eiendomsskatt utliknes for alle eiendommer i kommunen, som ikke etter lov, eller kommunestyrets vedtak er gitt fritak. Kommunestyrets fritak er beregnet til om lag 5 mill. kr som er tatt hensyn til ved utarbeidelse av budsjettet. Inntekten fra eiendomsskatt kan reduseres ved å øke bunnfradraget eller redusere promillesatsen. Motsatt vil en reduksjon av bunnfradrag eller økning av promillesats hver for seg eller i lag øke inntekten. Med dagens satser belastes over halvparten av alle eiendommer, de fleste boligeiendommer, mellom kr pr. år i eiendomsskatt. En økning i promillesats uten at bunnfradraget endres vil medføre en kostnadsforskyvning for denne gruppen. En endring av bunnfradraget vil endre sammensetningen i gruppen av eiendommer med midlere skatt, ved at store eiendommer med flere bunnfradrag kommer rimeligere ut enn hva sammenlignbare eiendommer uten flere bunnfradrag vil oppleve. Dagens ordning later til å ha betydelig større aksept i befolkningen enn da bunnfradraget var større. En reduksjon av promillesatsen, uten at bunnfradraget endres, vil utgjøre om lag 17 mill. kr. for hver 0,5 promille. For en gjennomsnittlig boligeiendom (slik denne er definert i KOSTRA sammenheng) vil en slik endring utgjøre i overkant av 500,- kr. pr. år. Flere bunnfradrag vil redusere grunnlaget for beregningen og også kostnadseffekten ved regulering av promillesatsen. Byrådets forslag innebærer ingen økning i skattebelastningen fra Det er ikke foreslått økning av skattesatsen videre i økonomiplanperioden og økningen som fremkommer i økonomiplanen skyldes tilvekst av nye bygg på eksisterende eiendommer. 147

148 Lønns- og prisvekst, pensjon og arbeidsgiveravgift I statsbudsjettet anslås prisveksten for kommunale varer og tjenester (kommunal deflator) fra til 3,3 prosent. Kommunenes lønns- og prisvekst kompenseres ved å øke rammetilskuddet med den kommunale deflatoren. Kommunal deflator er sammensatt av lønnsvekst og prisveksten på varer og tjenester: 2012 Vekt 2013* Vekt Lønnsvekst 4,0 0,67 4,0 0,67 Varer/tjenester 1,8 0,33 1,9 0,33 Deflator 3,25 1 3,3 1 * Deflator i statsbudsjett for 2013 Tjenesterammene for 2013 justeres i henhold til den kommunale deflatoren. Deflatoren benyttes også i hovedsak for den generelle prisjusteringen av kommunale avgifter og gebyrer. Unntaket fra dette er selvkostgebyrene. Arbeidsgivers andel av pensjonsutgiftene I budsjettforslaget er normalpremien for pensjonsutgiftene, basert på aktuarberegninger fra selskapene og egne beregninger lagt til grunn. Beregningene gir følgende satser for 2013 (arbeidsgivers andel): KLP SPK DNB Liv 19 % av brutto lønnsutgift 11,31 % av brutto lønnsutgift 17,22 % av brutto lønnsutgift 148

149 Finansforvaltning Finansforvaltningen i Tromsø kommune skal sikre så stor forutsigbarhet i kommunens netto finanskostnader som mulig. I tillegg til å ivareta den daglige likviditetsoppfølgning skal finansforvaltningen ivareta låneopptak og forvaltning av gjeldsportefølje samt plasseringer av langsiktige finansielle aktiva. Til flere av de større investeringsprosjektene er det knyttet renterefusjonsordninger og gjennomgangen av finansforvaltningen setter først fokus på dette før det redegjøres for utviklingen i langsiktig gjeld, kapitalutgifter og kapitalinntekter. Til slutt knyttes det noen kommentarer til kommunens likviditetsutvikling. Rentekompensasjon for investeringer Tromsø kommune mottar rentekompensasjon fra staten gjennom ulike ordninger. Følgende ordninger, med ett samlet beregningsgrunnlag pr på 429,4 mill.kr, gjelder for tiden; - Investeringer i grunnskolen reform 97 - Investeringer innenfor eldreomsorg - Investeringer vedrørende skoleutbygging / opprustning - Investeringer i skolebygg / svømmebasseng Tabellen nedenfor antatt utvikling i rentestøtte tilknyttet disse ordninger i økonomiplan Det er budsjettert med 3 prosent rente i 2013 og 4 prosent rente i Tabell: Rentekompensasjon investeringer (i mill. kr) Refusjon grunnskolen -4,3-4,1-3,9-3,8 Refusjon eldreomsorg -7,2-8,0-7,8-7,6 Refusjon skoleutbygging -4,8-6,2-6,1-5,9 Refusjon skolebygg / basseng -4,8-6,4-6,4-6,4 SUM -21,1-24,7-24,2-23,7 Langsiktig gjeld / Kapitalutgifter Utvikling og sammensetning av lånegjeld Tabellen nedenfor viser årlige antatte låneopptak i økonomiplan Tabell: Nye låneopptak (i mill.kr) Lån - Ordinære skattefinansierte investeringer Lån Vann og avløp Lån Boliger 5 3 Startlån Restlån Sum nye låneopptak Basert på ovennevnte låneopptak vil utviklingen i kommunens samlede lånegjeld bli som følger; Tabell: Endring i lånegjeld (i mill. kr) 149

150 Opptak av nye lån Avdrag inkl startlån =Endring i lånegjeld Lånegjeld pr Kommunens samlede lånegjeld øker jevnt i neste 4-års periode. Dette skyldes blant annet forslag om restaurering av Sommerlyst skole, utbygging av nytt sykehjem, Otium, og utvikling av Templarheimen. Samtidig økes opptak av startlån betydelig fra et nivå på 70 mill.kr til 210 mill.kr årlig. Lånegjelda øker med i overkant av 1,6 mrd.kr, og ved utgangen av 2016 vil samlet lånegjeld i Tromsø kommune utgjøre om lag 6,4 mrd.kr. Deler av denne økningen i lånegjeld er knyttet opp til inntektsgivende investeringer. Det gjelder blant annet låneopptak til; - Vann og avløp og (VA) hvor renter og avskrivninger dekkes av kommunale avgifter - Statlig rentestøtteordning til skolebygg og svømmebasseng - Lån til ulike boligformål hvor husleie dekker renter og avdrag - Startlån i Husbanken som kun er en videreformidling av lån. Låneopptak til ordinære investeringer må dekkes av kommunens frie inntekter. Ut fra kommunens driftsøkonomi er det en klar målsetning om å stabilisere og redusere årlige kapitalutgifter. Nødvendig utbygging innenfor kommunens kjerneområder - skole og pleie-og omsorg, har gjort det vanskelig å redusere låneopptak til ordinære investeringer i planperioden. Sammenfattet vil sammensetning av kommunens lånegjeld bli som følger i økonomiplan ; Tabell: Sammensetning lånegjeld (i mill.kr) Ordinære investeringer (skattefinansierte) Kommunale boliger VA-sektoren Investeringer i grunnskolen reform Lån Fokuskvartalet Startlån - Husbanken Lån med rentestøtte - skoleutbygging SUM LÅNEGJELD Renteinntekter Det er budsjettert med 3,0 prosent rente i 2013, mens det forventer noe høyere rente utover i perioden og man budsjetterer derfor med 4 prosent i årene på kommunens plasseringer. Det forventes årlige renteinntekter på 15 mill.kr i 2013, og 20 mill.kr i årene

151 Årlige renteinntekter er til enhver tid avhengig av likviditetsutvikling, og for kommunens del har vi sett en stadig mer presset likviditetsbeholdning de senere år. Det er derfor en målsetning å legge til rette for fremtidig økonomisk drift som styrker kommunens likviditet de neste årene. Byggelånsrenter Byggelånsrenter føres som en del av anskaffelseskosten for investeringen, og krediteres som finansinntekt i driftsbudsjettet. Ett lavere renteanslag gjør at byggelånsrentene blir lavere til neste år. Samtidig vil et høyt investeringsnivå medføre at byggelånsrentene igjen øker i årene Det budsjetteres med byggelånsrenter på 15 mill.kr i 2013, med en stigning til hhv. 25 mill.kr i 2014, 30 mill.kr i 2015 og 40 mill.kr i Kapitalutgifter Renteanslag Renteanslaget fastsettes til 3,0 prosent i 2013, mens for årene budsjetteres det med 4 prosent. Dette gjelder for nye låneopptak, og for eksisterende lån med flytende rentebetingelser. Renteanslaget er basert på forventet rentebane fra Norges Bank, samt de forventninger som ligger i rentemarkedet fremover. Det er forventet noe høyere rentenivå på sikt, men det er knyttet stor usikkerhet til fremtidige renteanslag da det er vanskelig å anslå hvilke konsekvenser gjeldskrisen i Europa og hvordan redusert økonomisk vekst vil påvirke norsk økonomi de neste årene. Avdragstid Kommunelovens 50 nr 7a) regulerer hvor store årlig avdrag en kommune må utgiftsføre. Hver kommune skal betale avdrag i en slik grad at avdragstiden på kommunes lån er lavere enn gjennomsnittlig veid levetid på kommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. Det foreslås å benytte forenklet metode for beregning av årlige avdrag. Metoden tar utgangspunkt i forventede årlige avskrivninger, fremtidig lånegjeld og kommunens samlede anleggsmidler. Tabell: Beregning av avdrag ekskl. startlån (i mill.kr) Budsjetterte avdrag: Byrådet har sett seg nødt til og utgiftsførte avdrag i til ett minimum iht. kommunelovens regler. Økte årlige avskrivninger samt høye årlige låneopptak gjør at utgiftsførte minimumsavdrag stiger langt sterkere enn det som ligger til grunn i gjeldende økonomiplan. Opprydding havnebasseng Tromsø Havn KF Tromsø kommune har forpliktet seg og dekke kapitalutgifter tilknyttet lån på 30 mill.kr som Tromsø havn KF opptar til opprydding av havnebassenget. Prosjektet medfører at kommunen må dekke om lag 2 mill.kr årlig i kapitalutgifter til prosjektet. 151

152 Samlede kapitalutgifter Tabell nedenfor oppsummerer utvikling i kapitalutgifter for Tabell : Netto renter og avdrag ( i mill.kr) Renteutgifter inkl. startlån 204,0 239,0 239,0 248,0 - Avtale finansiering, Skredsikring Isbergan 0,7 0,7 0,6 0,6 - Avtale finansiering, Opprydding havnebasseng 2,0 2,1 2,1 2,0 - Avtale finansiering, Fylkesbibliotek -0,8-0,8-0,8-0,8 - Fordelte byggelånsrenter -15,0-25,0-30,0-40,0 - Renteinntekter inkl. gebyrinntekter -17,6-22,6-22,6-22,6 - Mottatte renter Startlån -18,0-31,0-37,0-43,0 Netto renteutgifter 155,3 162,4 151,3 144,2 Sum avdragsutgifter 175,0 189,0 203,0 222,0 Netto gjeldsavdrag 175,0 189,0 203,0 222,0 Totale netto renter og avdrag 330,3 351,4 354,3 366,2 Netto renteutgifter stiger fra på grunn av høy lånevekst kombinert med forventninger om ett noe høyere rentenivå fom 2014, samt større årlige avdragsbelastninger. Likviditetsutvikling Budsjett- og regnskapsforskifter pålegger kommunestyret et særlig ansvar for å sikre at kommunen har så god likviditet at løpende forpliktelser kan dekkes. Tromsø kommune har i dag ikke problemer med likviditeten noe som bl.a skyldes stor beholdning av både ubrukte lånemidler. Tromsø har på linje med andre kommuner likviditetsmessige utfordringer knyttet til regnskapsmessige føringer av pensjon. I 2002 innførte kommunaldepartementet ordning med premieavvik, som oppstår ved at kommunene betaler mer i premie til pensjon enn det som regnskapsmessig utgiftsføres. Premieavviket i kommune-norge har økt betydelig de senere år og utgjør nå over 16 mrd.kr. Det gjør at den daglige likviditet ofte er svakere enn det som fremkommer når man isolert sett ser på kommuneregnskapet. I Tromsø har også premieavviket steget og vil ved utgangen av året være på 262 mill.kr. 152

153 Vedlegg A- Forslag til tilskuddssatser 2013 for ikke-kommunale barnehager I henhold til forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager, 4, 4. ledd, skal kommunen kunngjøre forslag til tilskuddssatser i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn. Beregning av tilskudd til ordinære private barnehager tar utgangspunkt i gjennomsnittlig budsjetterte driftskostnader for tilsvarende kommunale barnehager. Forslag til tilskuddssatser for 2013 er basert på kommunens budsjett for 2012, justert for forventet lønns- og prisvekst i I tillegg er det tatt hensyn til forventet bruk av premiefond og foreslått innsparingskrav for For familiebarnehager benyttes nasjonale satser. Barnehagenes andel av tilskuddet for 2013 skal utgjøre samme prosentandel som den enkelte barnehage mottok i 2012, men ikke lavere enn minimumsandel på 92,84 prosent. Minimumsfinansieringen var 92 prosent for barnehageåret 2012/2013. Fra 1. august 2013 forventes denne å øke til 94 prosent i henhold til forslag til statsbudsjett. Dette gir et vektet gjennomsnitt på 92,84 prosent. Endelig beregnet sats vil bli kunngjort innen 1. februar Oversikt over foreløpige tilskuddssatser for 2013: Forslag til tilskuddssats 2013 Per heltidsplass Offentlig finansiering Drift, inkl adm Kapital Totalt Ordinære barnehager, små barn ,84 prosent prosent Ordinære barnehager, store barn ,84 prosent prosent Familiebarnehager, små barn ,84 prosent Familiebarnehager, store barn ,84 prosent 153

154 Vedlegg B Betalingssatser

155 Betalingssatser 2013

156 Generelt Betalingssatser 2013, er et vedlegg til økonomiplanen for , og viser prisfastsettelsen på de kommunale tjenestene som tilbys. Dokumentet blir vedtatt sammen med økonomiplanen. Dokumentet oppdateres årlig med nye satser. Økning på 3,3 % gjelder prisstigningen, mens endringer utover dette er en reell justering av satsene. Enkelte satser er fastsatt etter selvkostkalkyler, som for eksempel vann, avløp og renovasjon og feiing. Barnehagesatsene følger maksimumspriser i samsvar med regjeringens forslag til statsbudsjett. Andre satser har et lovverk som styrer prisøkningen, som husleie på eksisterende boliger og vaksinasjonskontoret. ************************ Husleier kommunale boliger 1. For nye husleiekontrakter som inngås i løpet av året reguleres husleia m/ tillegg i hht til kommunal deflator. Det vil si økningen på 3,30 %. 2. For boliger der husleien er/blir så høy at kommunen har vanskeligheter for å skaffe leietakere, fastsetter boligsjefen husleien i det enkelte tilfelle. 3. For kommunalt ansatte skal husleien være 10 % høyere enn regulativleien. For denne gruppen økes husleien ytterligere 10 % årlig ut over den fastsatte botida på ett år. 4. Leieobjekter med kostnadsdekkende husleie skal prisjusteres i hht punkt For nye kontrakter fastsettes garasjeleien til den pris som er fastsatt av det enkelte borettslag. For garasjer tilhørende ordinære kommunale boliger økes leieprisen på samme måte for leiesatsene for øvrig. 6. For leietakere der kommunen betaler for elektrisk oppvarming og lys skal det betales strøm pr kvm som justeres årlig i hht indeksen for elektrisk kraft, pluss administrasjonskostnader. 2

157 Barnehager, skolefritidsordning, kulturskole Type avgift Kommunale barnehager Endring % plass, 45 timer pr uke eldste barn ,0 % 100% plass, 45 timer pr uke 2 søsken ,0 % 100% plass, 45 timer pr uke 3 søsken ,0 % For delte plasser betales % - vis full sats + deltidstillegg (for 90 % plass kr 85,- for mindre plasser kr 170,-) per mnd per barn. Inndeling i kategorier. 90% plass, 40,5t. uke - Eldste barn ,0 % 90% plass, 40,5t. uke - 2 søsken ,3 % 90% plass, 40,5t. uke - 3 søsken osv ,3 % 80% plass, 36t. uke - Eldste barn ,0 % 80% plass, 36t. uke - 2 søsken ,4 % 80% plass, 36t. uke - 3 søsken osv ,3 % 70% plass, 31,5t. uke - Eldste barn ,0 % 70% plass, 31,5t. uke - 2 søsken ,8 % 70% plass, 31,5t. uke - 3 søsken osv ,2 % 60% plass, 27t. uke - Eldste barn ,0 % 60% plass, 27t. uke - 2 søsken ,3 % 60% plass, 27t. uke - 3 søsken osv ,3 % 50% plass, 22,5t. uke - Eldste barn ,0 % 50% plass, 22,5t. uke - 2 søsken ,1 % 50% plass, 22,5t. uke - 3 søsken osv ,1 % 40% plass, 18t. uke - Eldste barn ,0 % 40% plass, 18t. uke - 2 søsken ,1 % 40% plass, 18t. uke - 3 søsken osv ,7 % 30% plass, 13,5t. uke - Eldste barn ,0 % 30% plass, 13,5t. uke - 2 søsken ,6 % 30% plass, 13,5t. uke - 3 søsken osv ,6 % 20% plass, 9t. uke - Eldste barn ,0 % 20% plass, 9t. uke - 2 søsken ,0 % 20% plass, 9t. uke - 3 søsken osv ,7 % Kjøp av enkeltdager / dropp inn ,0 % Kost beregnet etter selvkost (i den enkelte barnehage) vil komme i tillegg til satsene 3

158 Skolefritidsordning Endring % plass - 23 timer/uke ,3 % 50% plass - 12 timer/uke ,3 % 30 % plass(distr.skoler) 7 t/uke ,3 % Kulturskolen Endring Elevbetaling barn og ungdom ,3 % Elevbet. voksne over 20 år ,3 % Ensembleavgift ,3 % Instrumentleie ,3 % Materiellavgift* *Materiellavgift inkludert i elevbetaling fra Egenbetaling for helse og omsorgstjenester I henhold til forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester har Kommunens adgang til å fastsette egenandel og betalingssatser for praktisk bistand og opplæring ( 8). Kommunen kan selv fastsette regler for betaling av egenandel og betalingssatser for praktisk bistand og opplæring etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b, herunder for brukerstyrt personlig assistanse, som ikke er til personlig stell og egenomsorg Skjermingsregelen - Samlet inntektsgradert utgiftstak for praktisk bistand og opplæring (Forskrift om egenandel for kommunale helse - og omsorgstjenester 10): Når kommunen bestemmer den maksimale egenandelen en person skal betale pr. år for tjenester som nevnt i 8 skal betalingen beregnes på grunnlag av husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag. Siste tilgjengelige skatteligning pr. 1. januar i det aktuelle året legges til grunn med mindre inntekten er vesentlig endret. Til inntekten legges også hjelpestønad fra folketrygden til hjelp i huset, mens omsorgslønn etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-6 skal trekkes fra inntektsgrunnlaget. Dersom husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag er under 2 G, skal den samlede egenandelen for tjenester som nevnt i 8 ikke overstige et utgiftstak på kroner 175 pr. måned. Til grunn for fastsetting av utgiftstaket legges G pr. 1. januar i det aktuelle året. Til husstanden regnes bare ektefeller eller samboere og i tillegg barn under 18 år, dersom hjelpen ytes på grunnlag av barnets omsorgs- eller pleiebehov. Hvis et av husstandens medlemmer betaler egenandel for langtidsopphold etter kapittel 1 eller mottar avkortede trygdeytelser på grunn av opphold utenfor hjemmet, regnes vedkommende ikke som medlem av husstanden etter bestemmelsen i andre ledd. 4

159 Trygghetsalarm Hvis alarmen innvilges og er en erstatning for tilsynsbesøk fra hjemmetjenesten hjemles vedtaket i helse og omsorgstjenesteloven og tjenesten er gratis da tilsyn er unntatt fra egenbetaling. Hvis tjenesten ikke erstatter tilsynsbesøk, men gis som ekstra trygghet til brukeren regnes dette som er kommunal servicetjeneste og brukeren må betale fastsatt månedsleie. Matombringing Hvis bruker ikke er i stand til å lage middag selv innvilges tjenesten med hjemmel i helse og omsorgstjenesteloven. For husstander med inntekt under 2 G er samlet vederlag for tjenesten maksimalt kr. 175,- pr. mnd. uansett tjenesteomfang. I tillegg betales for kostpris for middagen. Snømåkingstjenesten til eldre og funksjonshemmede Snømåkingstjenesten for eldre og funksjonshemmede i det sentrumsnære byområdet har vært i drift siden begynnelsen av 1990 og utføres av Bydrift. Behovet for bistand til snømåking vurderes etter helse og omsorgstjenesteloven, og det betales egenandel etter betalingssatsene for praktisk bistand. Brukere i bynære områder som ikke fyller vilkårene i loven, kan tilbys tjenesten til kostpris. Betalingssatser for opphold i dagsentrer for eldre Mange kommuner velger å skille mellom dagopphold på dagsenter og dagopphold i institusjon og opererer med to ulike betalingssatser. Mens dagopphold i institusjon følger någjeldende satser i vederlagsforskriften, fastsettes betalingssatser for opphold på dagsenter av kommunen selv. Fra fastsettes betalingssatsen for dagsenter til kr 134,- pr dag. Tilbudet dekker opphold, transport og mat. Egenbetaling for transport til og fra dagsentrer for funksjonshemmede Opphold på dagsentrer for unge funksjonshemmede og utviklingshemmede hjemles i helse og omsorgstjenesteloven og gir kommunen anledning til å ta betaling for opphold og skyss. I dag betales det ingen egenandel. Det innføres egenandel for skyss på kr. 25,- pr. tur. 5

160 Middagspriser i omsorgstjenesten Endring Utbrakt middag (normal porsjon inkl.dessert) ,3% Utbrakt middag (stor porsjon inkl.dessert) ,3% Kostpris på utbrakt middag for de med inntekt under 2G (normal porsjon inkl.dessert) ,3% Kostpris på utbrakt middag for de med inntekt under 2G (stor porsjon inkl.dessert) ,3% Kost abonnement omsorgsboliger(frokost, middag, kvelds) ,3% Kost abonnement omsorgsboliger, kostpris for de med inntekt under 2G ,3% Egenbetaling for hjemmebaserte tjenester Endring Type avgift (G = grunnbeløp i folketrygden kr ,-pr ) Gruppe 01 ( -2G ) pr. time Gruppe 02 (2G-3G ) pr time ,3% Gruppe 03 (3G-4G ) pr time ,3% Gruppe 04 (4G-5G ) pr time ,3% Gruppe 05 (5G- ) pr time ,3% Gruppe 01 ( -2G) ab.maks kr. 170 pr mnd og kr pr år) Gruppe 02 (2G-3G ) ab.f.o.m. 3 timer pr mnd (timepris x 3) Gruppe 03 (3G-4G ) ab.f.o.m. 5 timer pr mnd (timepris x 5) Gruppe 04 (4G-5G ) ab.f.o.m. 8 timer pr mnd (timepris x 8) Gruppe 05 (5G- ) ab.f.o.m. 10 timer pr mnd (timepris x 10) Trygghetsalarmer: Trygghetsalarm - leie pr mnd. jfr. skjermingsregelen ,3% Egenbetaling for institusjonsopphold og dagsenter Fastsettes med hjemmel i forskrift om vederlag for opphold i institusjon. Endring i satsene fra Korttidsopphold pr døgn maksimalsats Dag/nattopphold i institusjon pr døgn Dagopphold dagsenter for eldre inkl. transport og mat ,3% Egenbetaling for transport dagsenter for funksjonshemmede pr. tur 25 - Langtidsopphold, 75 % av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp fratrukket fribeløp, og 85 % av inntekter utover folketrygdens grunnbeløp Endring Gebyrer - vaksinasjonskontoret Konsultasjon/rådgivning - Familie ,76 % - Enkel ,14 % - Barn over 7 år og studenter Samme reise oppfølging 50 % rabatt Resept Medbrakt vaksine Begrunnelsen for den foreslåtte økningen, er at Tromsø Vaksinasjonskontor sine priser har vært betydelig lavere enn i sammenlignbare kommuner. 6

161 Bibliotek Endring Gebyr for for sent tilbakelev. bøker: Voksenavdeling: 1. purring % Voksenavdeling: 2. purring % Regningsgebyr voksne Regningsgebyr barn Barneavdeling: 1. purring % Barneavdeling: 2. purring Tapte/ødelagte bøker, kassetter, video, lydbøker og cd-plater: Medier tilhørende voksenavdelingen Språkkurs voksenavdelingen Medier tilhørende barneavdelingen Erstatte tapt lånekort, voksne ,3% Erstatte tapt lånekort, barn Arrangement lokalleie til ,06% institusjoner, lag og foreninger pr time(ny) Lite PA-anlegg pr døgn(ny) ,06% Utleiepriser idretts- og svømmehaller, gymsaler og skolebasseng, møterom, Hella, Skansen, kaféer, Utleiesentralen mm. Kommentardel: Prisene gjelder også skolenes gymsaler og skolebasseng. Kultur og idrett driftsseksjonen forestår utleie av øvrige lokaliteter. Utleie dag/kveld og helger. For bevegelige helligdager tas reelle ekstrakostnader med. Prisene er justert opp med 3.3 % som utgangspunkt. Behovet for avrundete priser er ivaretatt. Noen priser er endret som følge av kostnadsnivå. Tromsø kommune tar ikke betalt for trening for det enkelte lag registrert i Norges idrettsforbund og hjemmehørende i Tromsø kommune, ordningen gjelder brukere under 18 år. Ordningen gjelder også i helger, lagene må imidlertid vike ved arrangementer/utleie. Ingen klubber kan forhåndsbestille gratis trening i helger over tid i den hensikt og låse anlegget til egen virksomhet. Gratis trening gjelder også for de som har passert 18 år og driver aktiv konkurranseidrett, eksempelvis deltar i Norgesmesterskap eller i lag tilknyttet eliteserie. Dette gjelder ikke master /veteran serier. Tvilstilfeller drøftes mellom driftsseksjonen og idrettsråd. Gratis trening følger i hovedsak skoleruten. Grupper/lag/leietagere plikter å sette seg inn i reglement for leieforhold i Tromsø kommune, brudd på reglementer faktureres i sin helhet med faktisk kostnad og vedtatte satser for medgått tid. 7

162 Skansen er tatt inn i prisfastsetting etter overtagelse. For større arrangementer, pris etter avtale med Kultur og idrett driftsseksjon. Kioskvarer og salgsartikler innen ulike idretter etc. pris fastsettes av Kultur og idrett driftsseksjonen. Lag/foreninger/leietagere med restanser skal utestenges fra anlegg og mulighet for leie. Normalhall 23x45m, og svømmehall m/25 m basseng (ikke Alfheim): Gjelder for hel hall: Stakkevollan/Kroken/Gyllenborg/Tromsdalshallen/Tromstun og 1/3 Tromsøhallen Endring Arr. og stevner - generelle kulturorg pr time voksen Arr. og stevner - generelle kulturorg pr time barn u/ 18 år Trening - bedriftsidrettslag/mosjonsgruppe/utenbys lag 1 t/uke hel sesong Kommunale etater, stat, fylkeskommune og ikke idrettslige arrangement og lignende pr. time Trening enkelttimer helger/høytidsdager For messer og større arrangementer Etter avtale Etter avtale Sportshall Kroken 13, 77m x 34m: Endring Arr. og stevner - generelle kulturorg pr time voksen Arr. og stevner - generelle kulturorg pr time barn u/ 18 år Trening - bedriftsidrettslag/mosj.gr./utenbys lag 1 t/uke hel sesong Kommunale etater, stat, fylkeskommune og ikke idrettslige arrangement og lignende pr. time Trening enkelttimer helger/høytidsdager

163 Gymsaler/svømmebasseng under 25 m:(diverse gymsaler,se Utleiesentral) Endring Arrangement - alle lag og foreninger pr time Gymsaler: Trening idrettslag over 18 år/ bedr.idr.lag/ mosj.gr./ utenbys lag 1 t/uke hel sesong Kommunale etater, stat, fylkeskommune, ikkeidrettslige arrangement og lignende pr. time Trening enkelttimer hverdager Svømmebasseng under 25 m pr time voksen Svømmebasseng under 25 m pr time barn under 18 år Svømmebasseng under 25 m: Trening idrettslag over 18 år/ bedr.idr.lag/ mosj.gr./ utenbys lag 1 t/uke hel sesong Tromsøhallen: Endring 1/3 av hallen - stat, fylkeskomm. o.a. pr time /3 av hallen - stat, fylkeskomm. o.a. pr time Hele hallen - stat, fylkeskomm. o.a. pr time /3 av hallen per. time voksen /3 av hallen per time u/18 år /3 av hallen per t voksen /3 av hallen per time u/ 18 år Hele hallen per. time voksen ,- Hele hallen per time u/18 år Leie foajé m/kjøkken pr. time Ett.avtale Ett.avtale Gjelder alle bygninger: 9

164 Endring Treningsrom arrangement pr time Treningsrom: Trening idrettslag over 18 år/ bedr.idr.lag/ mosj.gr./ utenbys lag 1 t/uke hel sesong Treningsrom trening enkelttimer pr time Garderobe m/dusj arrangement pr. time Møterom pr. time Spinningrom m/sykler (Tromstun o.l) Danserom (Tromstun o.l.) Styrketreningsrom (Tromstun,Tromsøhallen,Gyllenborg o.l.) Auditorium /Stakkevollan pr time Overnatting pr. person pr. natt Utleie til loppemarked eller lignende i særskilte arealer: Endring Vestibyler/garderober, eller tilsvarende arealer (hele haller og gymsaler betales i hh.t satsene for disse) Kunstisbanen: For islegging utenom sesong fastsettes leien med de faktiske utgifter Endring Leie av banen pr time voksen arrangement inklusiv prep Leie av banen pr time u/18år arrangement inklusiv prep Leie av kafe/selskapslokaler pr time Leie av kafe, (over 25 år) 1 fredag/lørdag til lørdag/søndag u/renhold, eller etter avtale Leie av kafe, (over 25 år)1 fredag til søndag u/renhold, eller etter avtale Renhold pr. time

165 Ved åpen bane billett voksen Ved åpen bane billett barn Klippekort voksen Klippekort barn Leie av skøyter Sliping av lengdeløps skøyter (tillegg v/ekstra arbeid) Sliping av hockey og danse skøyter Utleiesentralen: Endring Stoler (ved større antall etter avtale) Bord (ved større antall etter avtale) Mobil gjesteseng pr. døgn Megafon Lite PA-anlegg pr døgn (2 høyttalere og forsterker) Mellomstor PA pr døgn. (2 Høytaler) Mixer Leie av sceneelementer, pr. element Leie av amfi ekskl.. frakt, montering/demontering Prosjektører og annet AV-utstyr Etter avtale Etter avtale Stativer alle typer Etter avtale Etter avtale Mikrofon alle typer Etter avtale Etter avtale Gelender Etter avtale Etter avtale Trappesystemer Etter avtale Etter avtale Leie av sceneelementer inkl frakt, mont/demont. pr.elem Etter avtale Etter avtale Mobilscene 9/6.7 m ca 61 m2 m/tak etc. døgn inklusiv montering Strømkoplinger etc. tillegg, eller etter avtale Utrykning pr mann time. Overtid/bevegelige helligdager

166 kommer som tillegg. Renhold etc. pr time Leie av Anna-dukke Kaffecontainer Startpistol 250,- 260,- 10,- Synkedukke Sukkerspinnmaskin pr døgn Popcornmaskin pr døgn Flaggstenger Fra Fra Flagg og vimpler Fra 87.- Fra Kabler Etter avtale Etter avtale Strømskap 32A (eller etter avtale) 540,- 560,- 20,- Strømskap 63A (eller etter avtale) 760,- 785,- 25,- Lysrigg Etter avtale Etter avtale Premiepaller Fra Fra Isprepareringsmaskin inklusiv sjåfør Etter avtale Etter avtale Transport m/ sjåfør pr. time 650,- 670,- 20,- Offentlig bading v/ Alfheim og Stakkevollan svømmehall: Endring Voksne fra 18 år (1 time) Barn fra 5-18 år (1 time) Studenter og vernepliktige med legitimasjon Pensjonister og uføretrygdede med legitimasjon Barn under 5 år 0.- Kun dusj eller badstu voksne Håndklær utleie

167 Klippekort voksne Klippekort barn Klippekort studenter, pensjonister, uføretrygdede Sesongkort voksne: Sesongkort 3 måneder (gjelder i alle svømmehaller) Sesongkort 6 måneder (gjelder i alle svømmehaller) Sesongkort 12 måneder(gjelder i alle svømmehaller) Sesongkort barn: Sesongkort 3 måneder (gjelder i alle svømmehaller) Sesongkort 6 måneder (gjelder i alle svømmehaller) Sesongkort 12 måneder(gjelder i alle svømmehaller) Sesongkort studenter,pensjonister, uføretrygdede: Sesongkort 3 måneder (gjelder i alle svømmehaller) Sesongkort 6 måneder (gjelder i alle svømmehaller) Sesongkort 12 måneder(gjelder i alle svømmehaller) Hele svømmehallen per time (svømmeklubber kr 520.) Kommunale etater, stat, fylkeskommune og lignende pr. time Solarium ( pris pr 6 min) Tilrigging av bord, stoler etc. ved arrangement Badebursdag 2 timer inklusiv garderobetid Ishall: For islegging utenom sesong fastsettes leien med de faktiske utgifter Endring Leie av isflate voksen arrangement inklusiv prep. 45min Leie av isflate u/18år arrangement inklusiv prep. 45 min Hall uten is Etter avtale Etter avtale Leie av kafe/selskapslokaler pr time

168 Leie av kafe/selskapslokaler arrangement helg pris Etter avtale Etter avtale Ved åpen hall billett voksen Ved åpen hall billett barn Klippekort voksen Klippekort barn Leie av skøyter Sliping av hockey og kunstløpskøyter Tilrigging Leie av hjelm 25,- 30,- 5.- Leie av pingvin 40,- Hella: Endring Hellastua arrangement 1 dag u/renhold, eller avtale Hellastua pr. time 350,- 365,- 15,- Bryggeloftet 1 dag u/renhold, eller etter avtale , Bryggeloftet pr. time 240,- 250,- 10,- Overnatting ekstra mobil seng, eller etter avtale Leilighet 109, 2. etg.ekskl/ inkl loft (pr. seng kr 400,-), 6/ 10 sengeplasser 2400,- /4000,- 2400,- /4000,- - Leilighet 109, 1 etg. 3 sengeplasser 1200,- 1200,- - Leilighet»Stabburet», 1 etg. 5 sengeplasser 2000,- 2000,- - Leilighet»Stabburet», 2 etg. 3 sengeplasser 1200,- 1200,- Renhold/tilrettelegging pr time, eller etter avtale Skansen: Skansen 1 hverdag u/renhold, eller etter avtale 3000,- 3500,- 500,- Skansen 1 fredag/lørdag til lørdag/søndag u/renhold, 4200,- 4800,- 600,- eller etter avtale Skansen fredag til søndag u/renhold, eller etter avtale 6200,- 6900,- 700,- Skansen pr. time (ved inntil 4 timer, ellers dagsleie) 260,- 270,- 10,- Maskiner og 14

169 mannskap: Leie av truck uten sjåfør 380,- 395,- 15,- Leie av truck m/ sjåfør 840,- 868,- 28,- Leie av arbeid pr. arbeidstager Leie av maskin (fra oppgitt beløp, øvrig etter vurdering) For leie av utstyr/booking av haller/lokaler etc, se Ved bestilling Kultur og idrett Driftsseksjon , faks , vakttelefon kveld/helg For skole basseng/gymsaler ta kontakt med den enkelte skole. Leie av torg og plasser Type leie Priser 2012 pr. dag Endring pris Enhetspris Pr. Pr. Pr. dag uke måned Stortorget - liten plass 9m "0" Stortorget stor plass m/bil 34m "0" Strandtorget - Inntil 20m "0" Strandtorget Stor plass m/ salg 0 Ny ukes leie av 1/2 Stortorget eller 1/1 Strandtorget 0 Ny Storgata salgsplass 10m "4 %" Strømuttak & strøm 16A 50 "5 %"

170 Strømuttak ved kun bruk av vekt el betal.term. 25 "5 % " Strømuttak & strøm 32A, gatekj./kjøl/ frys 85 "5 %" Strømfordelingsboks 1 X 63A & strøm 175 "5 %" Liten INFO-plass torget (organisasjon med stats-støtte) med / uten strøm 250 / / 100 Juletresalg- 68m % Informasjons-plass i Storgata 10m Sirkusplassen * Leie av kommunal grunn for park septapr av tilhenger mv. ca 30 kvm 3 kr/m 2 pr uke "0" * Leie av kommunal grunn. Inntil 50m 2 Behandlings-gebyr 300 kr pr søknad 33kr/m 2 pr uke kr/m2 pr/uke 16

171 *Leie av kommunal grunn. 50m 2 og mer + Behandlingsgebyr 300 kr pr søknad 22 kr/m 2 pr uke kr/m2 pr/uke Småregninger sendes som samleregning - større regninger fortrinnsvis fortløpende -. * Behandlingsgebyr pr søknad settes til kr leie av m2 * Minimumsregning settes til kr 500 pr tillatelse. Inntil 50% tidsrabatt kan innvilges ved langtidsleie. Grave-gebyr Gravegebyr, behandlingskompensasjon pr utstedt gravemelding 3 m utenfor regulert trafikkareal 510 "0" 510 Gravegebyr, behandlingskompensasjon pr utstedt gravemelding i og inntil 3 m utenfor regulert trafikkareal 1510 "0"

172 Ordinære feieavgifter: Feieavgifter Vedtatt for 2012 Ny pris 2013 Endring Feieavgift per år: Pipe 1-2 etg Pipe 3-4 etg Pipe over 4 etg /2 pipe(vertikal-/horisontaldelt enebolig, der to enheter deler ett pipeløp) Avgifter vaktsentralen: Brannvarsling andre kommuner pr innbygger ,5% Brannvarsling egen kommune pr innbygger ,5% Bedriftsovervåking, tilknytningsavgift Bedriftsovervåking, årsavgift høy sikkerhet Gravlundsgebyrer Tekst 2012 Økning % Økning kr 2013 Gravferdsavgift , utenbysboende Urnenedsettelse , utenbysboende Festeavgift pr grav pr år, 170* 3, innenbysboende Festeavgift pr grav pr år, 180* 3, utenbysboende Bruk av kirke/kapell: , Begravelse/bisettelse av utenbysboende/ikke medlemmer av Den norske kirke Tilrettelagt grav for utenbysboende(muslimsk gravfelt, Sandnessund) *Minste antall års festetid er 20 18

173 Gebyrregulativ - vann og avløp Gjeldende fra Rammer for gebyrberegning Gebyrene skal ikke overstige kommunens kostnader, men kan avregnes over en 3-5 års periode. Gebyrberegning baseres på Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter av 31. mai 1974 samt nasjonale og kommunale forskrifter om vann- og avløpsgebyrer. Alle priser er inkludert 25 % mva. Satser i parentes er uten mva. 1. Engangsgebyr for tilknytning Engangsgebyr betales ved tilknytning til offentlig vann- og/eller avløpsledningsnett. Engangsgebyr for tilknytning per eiendom Vann Avløp Kr 1,25 (1,00) Kr 1,25 (1,00) 2. Årsgebyr 2.1 Enhetspris Årsgebyret beregnes på grunnlag av målt eller stipulert forbruk, begge basert på nedenstående enhetspris. Enhetspris for vann: Enhetspris for avløp: kr 13,71(10,97) pr. m 3 kr 16,76(13,41) pr. m 3 3. Målt eller stipulert forbruk 3.1 Målt forbruk Årsgebyret baseres på faktisk vannforbruk (vannmåler) og pris per m 3. Avløpsmengde regnes lik vannmengde. Unntak fra dette må dokumenteres av abonnenten. Årsgebyr ved bruk av vannmåler: Vann : Enhetspris ( kr 13,71(10,97) pr. m 3 ) x Målt forbruk [m 3 ] Avløp : Enhetspris ( kr 16,76(13,41) pr. m 3 ) x Målt forbruk [m 3 ] 19

174 3.2 Stipulert forbruk Årsgebyret baseres på stipulert forbruk og pris per m 3. Boliger- og hytter/fritidshusabonnenter kan velge fritt mellom stipulert forbruk eller målt forbruk. De øvrige abonnenter skal ha målt forbruk (bruke vannmåler). Stipulert forbruk [m 3 ] beregnes slik: Bruksareal BRA [m 2 ] x spesifikt forbruk [m 3 /m 2 ] der: Arealet beregnes som bruksareal BRA [m 2 ] etter NS 3940 Spesifikt forbruk er fastsatt slik: Boliger, hytter/ fritidshus (bruksareal) 1,5 m 3 /m 2 Boliger, hytter/fritidshus (leieareal) 1,5 x 1,167 1,75 m 3 /m 2 Forretninger, kontorer 2,5 m 3 /m 2 Sykehus, skoler, hoteller, kafeer, restauranter, Bensinstasjoner, servicebedrifter, industri med lite/uten prosessvann 4,5 m 3 /m 2 Lager, forsamlingshus, driftsbygninger 1,5 m 3 /m 2 Årsgebyr; boliger: Vann (bruksareal) Enhetspris kr 13,71(10,97) pr. m 3 x Stipulert forbruk [1,5] Vann (leieareal) Enhetspris kr 13,71(10,97) pr. m 3 x Stipulert forbruk [1,75] Avløp (bruksareal) Enhetspris kr 16,76(13,41) pr. m 3 x Stipulert forbruk [1,5] Avløp (leieareal) Enhetspris kr 16,76(13,41) pr. m 3 x Stipulert forbruk [1,75] Årsgebyr; hytter/fritidshus: Vann Enhetspris kr 13,71(10,97) pr. m 3 x Stipulert forbruk [1,5] x (BRA) Forventet brukstid 1) Avløp (BRA) Enhetspris kr 16,76(13,41) pr. m 3 x Stipulert forbruk [1,5] x Forventet brukstid 1) 1) Forventet brukstid settes som en andel av året etter følgende modell: - Utleiehytter : Forventet brukstid = 50 % av året) - Øvrige hytter/fritidshus : Forventet brukstid = 25 % av året) 4. Årlig vannmålerleie Kommunen eier vannmåleren for alle abonnenter. Kostnadene for installasjon dekkes av abonnenten. Utlevering skjer fra kommunen. Det betales en årlig leie til kommunen for dekning av vannmåleren og administrasjonskostnader etter følgende modell: T.o.m. 25 mm kr 280 (224) pr. år mm kr 544 (435) pr. år mm kr (1 335) pr. år Større enn 150 mm kr (3 012) pr. år 20

175 Kommunal avlesing av vannmåler* kr ( 843) pr. år (gjelder når målerkort ikke er levert) 5. Stenging / åpning av vannledninger Stenging / åpning av vannledning (timepris) kr 726 (581) pr. time Stenging / åpning av vannledning (dagtid) kr (2 324) pr. stk Stenging / åpning av vannledning (overtid) kr (3 135) pr. stk 6. Tømming av slam fra slamavskillere/septik Slamavskillere blir i utgangspunktet tømt hvert 2. år, hos fritidsbebyggelse hvert 4. år. Tømmegebyr (Årsgebyr) for: Bolig Fritidsbebyggelse Kr (1 359) kr 850 (680) Evt. : Eiendom for nærings- og off. formål tilknyttet Slamavskillere kr 752 (602) pr. m 3 Ekstratømming (bolig og fritid) kr (2 721) pr. stk Ekstratømming utenom tur (bolig og fritid) Etter medgått tid og tømt mengde 7. Midlertidig bruk av vann og avløp Eier/fester av eiendom som midlertidig knyttes til kommunens vann- og avløpsanlegg skal betale forbruksgebyr etter gjeldende regler for næringsvirksomhet, se pkt. 2.1 og Saksbehandlingsgebyr (tillegges ikke mva) Saksbehandlingsgebyr betales i form av et engangsgebyr ved behandling av søknad om utslippstillatelse, endring/omgjøring av utslippstillatelse eller ved melding etter lokal forskrift. Gebyret beregnes i henhold til forurensningsforskriftens kapittel 12 og 13. Aktivitet Anlegg med utslipp mindre enn 50 PE¹ (Ff. kap.12) Anlegg med utslipp fra og med 50PE¹ (Ff kap.13) Søknad om utslippstillatelse kr kr Mindre endring av utslipps- kr 712 kr tillatelse Melding etter lokal forskrift kr 554 Annonseutgifter i forbindelse med forhåndsvarsling kommer i tillegg. 21

176 ¹)Med PE menes personenhet som forstås som den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn (BOF 5 )på 60 gram oksygen pr. døgn. Større endring/omgjøring av utslippstillatelser følger samme satser som for søknad om utslippstillatelse. 9. Kontrollgebyr (engangsgebyr) (tillegges ikke mva) Kontrollgebyr betales for alle eksisterende mindre avløpsanlegg der kommunen gjennomfører kontroll. Gebyret beregnes i henhold til forurensningsforskriftens kapittel 12 og 13. Beløp i kr Fritidsbolig kr Anlegg med utslipp mindre enn 50 PE kr Anlegg med utslipp PE kr Anlegg med utslipp PE kr Anlegg med utslipp over 500 PE kr Type avgift Enhet inkl mva Endring Vanngebyrer: kr kr kr Vann, bolig bruksareal m 2 16,98 16,47 20,58-3,00 % Vann, bolig leieareal m 2 19,80 19,20 24,00-3,00 % Vann, forretning/kontor m 2 28,29 27,44 34,30-3,00 % Vann, rest/verkst/skoler m 2 50,92 49,39 61,73-3,00 % Vann, lager/forsaml m 2 16,98 16,47 20,58-3,00 % Vann, basseng m 3 11,31 10,97 13,71-3,00 % Vannmåler m 3 11,31 10,97 13,71-3,00 % Akonto vann dette år m 3 11,31 10,97 13,71-3,00 % Stenging Stenging/åpn.vannl. (timepr) time ,30 % Stenging/åpn.vannl. (dagtid) stk ,30 % Stenging/åpn.vannl. (overtid) stk ,30 % Tilknytningsgebyr vann 1,00 pr eiendom 1,00 pr eiendom 1,25 pr eiendom 0,00 % Vannmålerleie (årlig) T.o.m. 25 millimeter stk ,30 % millimeter stk ,30 % millimeter stk ,30 % 22

177 større enn 150 millimeter stk ,30 % Kommunal avlesing av vannmåler stk. (hvis kort ikke leveres) ,30 % Avløpsgebyrer Avløp, bolig bruksareal m 2 20,12 20,12 25,15 0,00 % Avløp, bolig leieareal m 2 23,47 23,47 29,34 0,00 % Avløp, forretning/kontor m 2 33,53 33,53 41,91 0,00 % Avløp, rest/verkst/skoler m 2 60,35 60,35 75,44 0,00 % Avløp, lager/forsaml m 2 20,12 20,12 25,15 0,00 % Avløp, basseng m 3 13,41 13,41 16,76 0,00 % Avløp, måler m 3 13,41 13,41 16,76 0,00 % Akonto avløp dette år m 3 13,41 13,41 16,76 0,00 % Tilknytningsgebyr avløp 1,00 pr eiendom 1,00 pr eiendom 1,25 pr eiendom 0,00 % Slamavskillere (septik) Tømming slamavskiller, bolig pr. år stk ,30 % Tømming slamavskiller, fritidshus pr. år stk ,30 % Ekstratømming slamavskiller (bolig og fritid) stk ,30 % Ekstratø. slamavskiller utenom tur (bolig/fritid) stk. Etter medgått tid og tømt mengde Slamavskiller (næring + offentlig) m ,30 % Mottak råslam m ,30 % Utslippstillatelse (tillegges ikke mva) Utslippstillatelse, saksbehandlingsgebyr 1-49 PE (Forurens.forskr. kap.12 ) Utslippstillatelse, saksbehandlingsgebyr over 49 PE (Forurens.forskr. kap.13 ) Mindre endringer av utslippstillatelse 1-49 PE (Forurens.forskr. kap.12 ) stk stk stk stk ,30 % ,30 % ,30 % Mindre endringer av utslippstillatelse over 49 PE (Forurens.forskr. kap.13) ,30 % Melding etter lokale forskrifter stk ,30 % Påslippstillatelse og saksbeh. stk oljeavskillere (Forurens.forskr. kap.15 ) ,30 % Påslippstillatelse og saksbeh. stk fettavskillere (Forurens.forskr. kap.15a ) ,30 % 23

178 Kontrollgebyr (tillegges ikke mva) Saksbehandlings- og kontrollgebyr slamavskillere. Fritidsbolig Saksbehandlings- og kontrollgebyr slamavskillere 1-49 PE Saksbehandlings- og kontrollgebyr slamavskillere over 49 PE Saksbehandlings- og kontrollgebyr slamavskillere. Anlegg PE Saksbehandlings- og kontrollgebyr slamavskillere. Anlegg over 500 PE stk stk stk stk stk ,30 % ,30 % ,30 % ,30 % ,30 % 24

179 Gebyrregulativ 2013 Forskrift om gebyrregulativ vedtatt med hjemmel i plan- og bygningsloven : For behandling av Planforslag og konsekvensutredning Bygge- og delingssaker Refusjon Gebyrer vedtatt med hjemmel i eierseksjoneringslovens 7 og lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven) 32, forskriftene 16: Seksjonering Kart Oppmålingssaker 25

Byrådets innstilling 27.11 Offentlig ettersyn 27.11-12.12 Kommunestyret 12.12

Byrådets innstilling 27.11 Offentlig ettersyn 27.11-12.12 Kommunestyret 12.12 Behandling Dato Byrådets innstilling 27.11 Offentlig ettersyn 27.11-12.12 Kommunestyret 12.12 Innholdsfortegnelse Byrådets budsjetterklæring... 3 Byrådsavdeling for finans... 5 Byrådsavdeling for næring,

Detaljer

Arbeiderpartiets alternative budsjett Desember 2012

Arbeiderpartiets alternative budsjett Desember 2012 Arbeiderpartiets alternative budsjett Desember 2012 Budsjetterklæring Prinsippet om å skape og dele er grunnlaget for Arbeiderpartiets politikk. På tross av høy arbeidsledighet og urolig økonomi i mange

Detaljer

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål Prosessen Kommunestyrets vedtak 06.09.12 om innføring av eiendomsskatt, i kombinasjon med fortsatt reduksjon av netto utgifter Utgangspunktet i videreføring av nivået fra 2012, men øket med 3.2 %, tilsvarende

Detaljer

Kommunestyrets vedtatte budsjett for 2016 og økonomiplan 2016-2019 med tilhørende saksprotokoll og vedlegg

Kommunestyrets vedtatte budsjett for 2016 og økonomiplan 2016-2019 med tilhørende saksprotokoll og vedlegg Kommunestyrets vedtatte budsjett for 2016 og økonomiplan 2016-2019 med tilhørende saksprotokoll og vedlegg 1 Innholdsfortegnelse Vedtak...3 Saksprotokoll kommunestyret...6 Saksprotokoll finans- og næringskomitè...22

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

Inderøy kommune. Saksframlegg. Budsjett og økonomiplan 2011-2014. Rådmannens forslag til vedtak

Inderøy kommune. Saksframlegg. Budsjett og økonomiplan 2011-2014. Rådmannens forslag til vedtak Inderøy kommune Arkivsak. Nr.: 2010/1504-5 Saksbehandler: Jon Arve Hollekim Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres Råd 14/10 11.11.2010 Rådet for funksjonshemmede 5/10 11.11.2010 Arbeidsmiljøutvalget

Detaljer

RAMMER FOR NY PLANPERIODEN 2015 2018 Politisk og administrativ styring Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2017 2018

RAMMER FOR NY PLANPERIODEN 2015 2018 Politisk og administrativ styring Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2017 2018 RAMMER FOR NY PLANPERIODEN 2015 2018 Politisk og administrativ styring 2014 2015 2016 2017 2018 Opprinnelig budsjett 2014 44236 44236 44236 44236 44236 Adm. endring: Klar ferdig gå prosjektet - bidrar

Detaljer

SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015

SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 Fellesforslag Høyre og Fremskrittspartiet EIENDOMSSKATT Årsbudsjettet 2012: Endring: 1. Skattesatsen for boliger reduseres fra 4,1 promille til 3,5 promille.

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Østre Toten kommune Sakspapir Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Avgjøres av: Kommunestyret Journal-ID: 14/19051 Saksbehandler:

Detaljer

Trygg økonomisk styring

Trygg økonomisk styring Trygg økonomisk styring God kostnadskontroll har ikke gått med underskudd på ti år. Norges minst byråkratiske storby. Styrket driftsfinansiering av investeringer Byrådet vil føre en fortsatt ansvarlig

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Saksfremlegg Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009

Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009 Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009 Framdrift Handlingsplan 2009 2012 og budsjett 2009 Orientering og drøfting i utvalgene om rådmannens forslag til revidert Handlingsplan/budsjett - siste del av september

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11. Annet forslag vedtatt. Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11. Annet forslag vedtatt. Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Kommunestyrets behandling: Behandling: Følgende

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø

TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø Kjære tromsøværing! NÆRING Vår visjon er at Tromsø skal være verdens Arktiske hovedstad. Etableringen av Arktisk råd sitt sekretariat er både en anerkjennelse

Detaljer

Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 92/10 den 16.12.2010.

Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 92/10 den 16.12.2010. Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 92/10 den 16.12.2010. Vedtak: Fremlagt Handlingsprogram/økonomiplan 2011 2014 og Årsbudsjett 2011 vedtas med følgende presiseringer: 1. Handlingsprogram 20112014

Detaljer

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014 NORD-ODAL KOMMUNE Saksnr.: Utvalg Møtedato Kommunestyret Utvalg for næring Utvalg for helse og omsorg 007/13 Administrasjonsutvalget 19.11.2013 078/13 Formannskapet 19.11.2013 027/13 Utvalg for oppvekst

Detaljer

EKSTRAORDINÆR RULLERING AV ØKONOMIPLANENS INVESTERINGSDEL

EKSTRAORDINÆR RULLERING AV ØKONOMIPLANENS INVESTERINGSDEL Saksfremlegg Saksnr.: 07/1484-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler / Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: EKSTRAORDINÆR RULLERING AV ØKONOMIPLANENS INVESTERINGSDEL Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE - 1. TERTIALRAPPORT/REVIDERT ÅRSBUDSJETT 2010. 1. Drammen kommunes rapport pr. 1. tertial 2010 tas til etterretning.

DRAMMEN KOMMUNE - 1. TERTIALRAPPORT/REVIDERT ÅRSBUDSJETT 2010. 1. Drammen kommunes rapport pr. 1. tertial 2010 tas til etterretning. DRAMMEN KOMMUNE UTSKRIFT AV MØTEBOK / Bystyret Saksnr: 57/10 Saksbeh. Roar Paulsen Arkivsaksnr. 09/11413-36 Org.enhet Plan og økonomi Møtedato 15.06.2010 Utvalg Bystyret DRAMMEN KOMMUNE - 1. TERTIALRAPPORT/REVIDERT

Detaljer

Mål og strategier for 2009-2012

Mål og strategier for 2009-2012 Eiendom TROMSØ KOMMUNE Tromsø kommunens visjon: Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø Eiendoms ansvar: Forvaltningsansvar for kommunale parker, grøntanlegg, lekeplasser og turstier mm. Forvaltning,

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Hvaler kommune Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens presentasjon 23. nov 2011 1 Tema for gjennomgangen Bakgrunn for møtet i dag Budsjett og økonomiplanprosessen Frie inntekter og disponible midler

Detaljer

KOMMUNEVALGPROGRAM 2015-2019. Åmli Arbeiderparti

KOMMUNEVALGPROGRAM 2015-2019. Åmli Arbeiderparti KOMMUNEVALGPROGRAM 2015-2019 Åmli Arbeiderparti Best mulig skole og barnehage Arbeid til alle - arbeid gir veldferd God eldreomsorg er vår hjertesak Vi skal kjempe for å beholde VGS i bygda Åmli Arbeiderparti

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 16/1424. Hovedutvalg helse og omsorg 13.04.2016

Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 16/1424. Hovedutvalg helse og omsorg 13.04.2016 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 16/1424 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg 13.04.2016 TILTAK ØKONOMI 2016 - HELSE-OG OMSORGSETATEN Helse og omsorgssjefens

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Stuevika, Rådhuset Dato: 16.11.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 51 17. Anser noen at de er ugilde i en sak,

Detaljer

Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019.

Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019. Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019. Demografiske utfordringer Natur- og friluftskommune Befolkningsutvikling Kjære Karlsøyvelger! Det er spennende år foran

Detaljer

2. TERTIALRAPPORT 2013

2. TERTIALRAPPORT 2013 2. TERTIALRAPPORT 2013 Arkivsaksnr.: 13/3450 Arkiv: 210 Saksnr.: Utvalg Møtedato 126/13 Formannskapet 15.10.2013 / Kommunestyret 31.10.2013 Forslag til vedtak: 1. 2. Tertialrapport 2013 tas til orientering

Detaljer

Totalt Investert 2010 2011 2012 2013 Gjenstående. 1171 (IT-investering)

Totalt Investert 2010 2011 2012 2013 Gjenstående. 1171 (IT-investering) Kapittel : Rådmannens forslag 1171 EDB Det legges opp til investeringer alle kommende 4 år. EDBinvesteringer vil generelt være et av de mest effektive hjelpemidlene til å effektivisere kommunens drift.

Detaljer

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Saksfremlegg Saksnr.: 09/365-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 20.11.2014 Sak: 122/14

Saksprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 20.11.2014 Sak: 122/14 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 20.11.2014 Sak: 122/14 Arkivsak: 14/602 Tittel: Saksprotokoll - Handlingsprogram 2015-2018, økonomiplan 2015-2018 og budsjett 2015 - Formannskapets innstilling

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

c. Tilkoblingsavgift vann og avløp holdes uendret. e. Gebyr etter plan- og bygningsloven økes med 15 %.

c. Tilkoblingsavgift vann og avløp holdes uendret. e. Gebyr etter plan- og bygningsloven økes med 15 %. 130/13: ØKOMIPLAN 2014-2017/BUDSJETT 2014 FORMANNSKAPETS INNSTILLING/VEDTAK Kommunestyret vedtar: 1) Inntekt og formueskatt settes til maksimalsats. 2. Eiendomsskatt er uendret for 2014, og skrives ut

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018. Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018. Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018 Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14 DAGSORDEN Innledning v/gh Utviklingstrekk og Rammebetingelser v/las Utfordringsbilde og mulighetsrom v/gh

Detaljer

Økonomiplanseminar. 22. april 2010 Rådmann Rudolf Holmvik

Økonomiplanseminar. 22. april 2010 Rådmann Rudolf Holmvik Økonomiplanseminar 22. april 2010 Rådmann Rudolf Holmvik 1 Verdal en god kommune å bo i Positiv utvikling samlet sett Årets idrettskommune Stor kulturaktivitet på de fleste arenaer Gode tjenestetilbud

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet:

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.214 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: 1. Sykehjemmet avdeling «Rød». Forsikringsoppgjør i forbindelse med vannskade 213 er ennå ikke

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

Rådmannens forslag til. Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015

Rådmannens forslag til. Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015 Rådmannens forslag til Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015 Flesberg kommune, 6. novemer 2014 Plansystemet Befolkningsutvikling 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Endring Endring 1.7.

Detaljer

Transportnett Tromsø. - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem. Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP)

Transportnett Tromsø. - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem. Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP) Transportnett Tromsø - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP) Bakgrunn Konseptvalgutredning for transportsystemet i Tromsø. Valgt kombinasjonskonsept

Detaljer

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Innhold 1. Om prosjektet... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Organisering... 4 3.1 Organisering i prosjektet...

Detaljer

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer.

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer. Utkast per 06.01.2016 K2 prosessen: Intensjonsavtale. Innledning Søgne kommune og Songdalen kommune har en intensjon om å slå seg sammen. Kommunene har forhandlet frem en felles plattform for en ny kommune

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: 10.02.2009 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 78 92 53 00. Vararepresentanter

Detaljer

Skatteanslag vedtakspunkt 4 endres til 206 868 000 (fra 211 686 000)

Skatteanslag vedtakspunkt 4 endres til 206 868 000 (fra 211 686 000) Lunner kommune 1 av 5 Utarbeidet av Møtedato Arkivsaksnummer Anne Grønvold, 61 32 40 41 12.12.2013 13/1779 ssaksnummer 13/1779-23 17436/13 RÅD/PUF/ANG 145 Handlingsprogram/økonomiplan 2014-2017 og årsbudsjett

Detaljer

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 25.11.2014 Trondheim Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 Utdanningsforbundet Trondheim vil påpeke følgende hovedmomenter ved rådmannens forslag til budsjett

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.11.2010 Tid: 10:00 Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for kultur og næring Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Jenny Marie Rasmussen SV Medlem Tommy

Detaljer

Rakkestad Senterparti... nær deg

Rakkestad Senterparti... nær deg Rakkestad Rakkestad Senterparti... nær deg Trygge oppvekstsvilkår, gode skoler, et levende lokalsamfunn og en verdig alderdom 1. kandidat Peder Harlem Ordførerkandidat 2. kandidat Karoline Fjeldstad Våre

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører.

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Saksfremlegg Arkivsak: 07/4599 Sakstittel: HØRING OM ENDRINGER I BARNEHAGELOVEN K-kode: A10 &13 Saksbehandler: Mona Nicolaysen Innstilling: 1. Sørum kommunestyre støtter lovfestet rett til barnehageplass

Detaljer

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf. 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf. 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling MØTEINNKALLING tilleggsliste Formannskapet Dato: 05.11.2015 kl. 12:00 Sted: Nes kommunehus, ordføres kontor Arkivsak: 15/01241 Arkivkode: 033 Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf. 32068300

Detaljer

lternativt budsjett 2010, økonomiplan 2010 2013

lternativt budsjett 2010, økonomiplan 2010 2013 A lternativt budsjett 2010, økonomiplan 2010 2013 - en helhetlig tilnærming til et bedre Nord-Trøndelag Overordnede mål for budsjett og økonomiplan Nord-Trøndelag FrPs fylkestingsgruppe presenterer med

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget / Partsammensatt utvalg

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget / Partsammensatt utvalg Side 1 av 6 SÆRUTSKRIFT Alvdal kommune Arkivsak: 14/768 SAMLET SAKSFREMSTILLING - BUDSJETT 2015 Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget

Detaljer

KrF, Venstre og Høyres alternative budsjett og økonomiplan 2016-2019

KrF, Venstre og Høyres alternative budsjett og økonomiplan 2016-2019 KrF, Venstre og Høyres alternative budsjett og økonomiplan 2016-2019 Vi ruster Gjøvik for framtida Vi vil at Gjøvik skal være preget av kunnskap og skaperkraft, valgfrihet og mangfold, inkludering og toleranse.

Detaljer

Innstilling i Formannskapet - 30.11.2009:

Innstilling i Formannskapet - 30.11.2009: Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 30.11.2009 Sak: 102/09 SAK NR. 102/09. BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 2010 2013 Innstilling i Formannskapet - 30.11.2009: 1. Inderøy kommunes budsjett for år 2010

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai.

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2169-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: 1. BUDSJETTREGULERING 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 15/1829-21 Arknr.: H41 &40 Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 4/16 08.02.2016 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 4/16 08.02.2016

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Resultat: Innstilling m/ tillegg vedtat Arkiv: 150 Arkivsak: 15/5138-6 Titel: SP - BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN

Detaljer

Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017. Rådmannens forslag

Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017. Rådmannens forslag Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Rådmannens forslag Realvekst i kommunesektorens inntekter i 2014 Mrd. kroner Frie inntekter 5,2 Nye oppgaver mv. 1,0 Øremerkede tilskudd 1,2 Gebyrinntekter 0,3 Samlede

Detaljer

Larvik Høyres budsjettforslag 2015 2018. Kunnskap, by- og stedsutvikling

Larvik Høyres budsjettforslag 2015 2018. Kunnskap, by- og stedsutvikling Larvik Høyres budsjettforslag 2015 2018 Kunnskap, by- og stedsutvikling Kunnskap, by- og stedsutvikling. Mer enn noen gang trenger Larvik et budsjett som gir grunnlag for vekst og tilflytting. Områdene

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 SAMT BUDSJETT FOR 2013

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 SAMT BUDSJETT FOR 2013 Ark.: 151 Lnr.: 8137/12 Arkivsaksnr.: 12/1297-2 Saksbehandler: Marit Bråten Homb KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 SAMT BUDSJETT FOR 2013 Vedlegg: 1. Fritak i medhold av eiendomsskatteloven

Detaljer

Versjon 25. november 2013

Versjon 25. november 2013 Versjon 25. november 2013 Tromsø havn KF Innholdsfortegnelse Byrådsleders innledning... 3 Byrådsleders kontor... 5 Byrådsavdeling for finans... 7 Byrådsavdeling for utdanning... 10 Byrådsavdeling for helse

Detaljer

Program 2015-2019 Brønnøy Venstre.

Program 2015-2019 Brønnøy Venstre. ! Folk først. Brønnøy Venstre (http://www.venstre.no/lokal/nordland/bronnoy/). Program 2015-2019 Brønnøy Venstre. Kommunestyreperioden 2015-2019 vil bli preget av hardt og målrettet arbeid for alle ansatte

Detaljer

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 27.02.2009 Oddbjørn Vassli Kommunestyret 05.02.2009 Oddbjørn Vassli

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 27.02.2009 Oddbjørn Vassli Kommunestyret 05.02.2009 Oddbjørn Vassli TILTAKSPAKKEN PRIORITERING AV PROSJEKTER SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 27.02.2009 Oddbjørn Vassli Kommunestyret 05.02.2009 Oddbjørn Vassli Saksansv.: Oddbjørn Vassli

Detaljer

Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen

Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen Dato: 14.11.2010 Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 23.11.2010 115/10 Kommunestyret 14.12.2010 77/10

Detaljer

ORDFØRERENS FORSLAG TIL ENDRINGER AV RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2014 OG

ORDFØRERENS FORSLAG TIL ENDRINGER AV RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2014 OG ORDFØRERENS FORSLAG TIL ENDRINGER AV RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2014 OG ØKONOMIPLAN/HANDLINGSPLAN 2014-2017 Eiendomsskatt Jevnaker kommune er i en krevende økonomisk situasjon. Det er 428 kommuner

Detaljer

Samlet saksfremstilling

Samlet saksfremstilling STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2009/2654-3 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Samlet saksfremstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 34/10 18.03.2010 Kommunestyret 24/10 25.03.2010

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 OPPRETTELSE AV BARNEBOLIG OG EVENTUELL BYGGING AV NYE OMSORGSBOLIGER FUNKSJONSHEMMEDE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

Tjenesteutvikling. Informasjon til ansatte April 2013

Tjenesteutvikling. Informasjon til ansatte April 2013 Tjenesteutvikling Informasjon til ansatte April 2013 Tema Hvorfor omstilling? Kunnskapsgrunnlaget Hvordan er prosessen? Hva betyr dette for de ansatte? Hvilke endringer kan være aktuelt for vår enhet?

Detaljer

ALTERNATIVT BUDSJETT MANDAL KOMMUNE 2014 ØKONOMIPLAN 2014 2017

ALTERNATIVT BUDSJETT MANDAL KOMMUNE 2014 ØKONOMIPLAN 2014 2017 ALTERNATIVT BUDSJETT MANDAL KOMMUNE 2014 ØKONOMIPLAN 2014 2017 Et alternativ for en oppvekstsektor som det skal skinne av. Et budsjett som prioriterer de som trenger det mest. Et budsjett for miljøet og

Detaljer

Budsjettet i Randaberg 2015. KrFs alternative budsjett for Randaberg Kommune 2015

Budsjettet i Randaberg 2015. KrFs alternative budsjett for Randaberg Kommune 2015 KrFs alternative budsjett for Randaberg Kommune 2015 Forutsetninger for Randaberg Krf Randaberg Kommune er en bra kommune å bo i med gode kommunale tjenester Prioriterer de svakeste i samfunnet samt familier

Detaljer

VENSTRES BUDSJETT 2015 Budsjett og økonomiplan 2015-2018 for Horten kommune

VENSTRES BUDSJETT 2015 Budsjett og økonomiplan 2015-2018 for Horten kommune VENSTRES BUDSJETT 2015 Budsjett og økonomiplan 2015-2018 for Horten kommune side 1 Innledning Vi vil rose administrasjonen for et godt forslag til budsjett og handlingsplan for 2015-2018. Det gjennomgående

Detaljer

Granrudtorget solavskjerming* Tas ut -100 Dekkes evt innenfor eks rammer. Kommunestyresalen* Tas ut -200 Dekkes evt innenfor eks rammer

Granrudtorget solavskjerming* Tas ut -100 Dekkes evt innenfor eks rammer. Kommunestyresalen* Tas ut -200 Dekkes evt innenfor eks rammer Møte i Formannskapet den 05.11.2013 - Sak: 73/13 Rådmannen ga følgende opplysninger: 1. Notat om barnehager var lagt ut. 2. Endrede beregningsregler for driftstilskudd til barnehager, mulig 2 mill. i økte

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 Folkevalgte Administrasjonsenheten Kulturskolen HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 BUDSJETT 2010 ØKONOMIPLAN 20102013 Formannskapets innstilling: 1.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen

SAKSFRAMLEGG. IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l

Detaljer

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.

Detaljer

Byrådets innstilling 29.11 Offentlig ettersyn 29.11-13.12 Kommunestyret 14.12

Byrådets innstilling 29.11 Offentlig ettersyn 29.11-13.12 Kommunestyret 14.12 Tromsø kommune ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012 2015 Behandling Dato Byrådets innstilling 29.11 Offentlig ettersyn 29.11-13.12 Kommunestyret 14.12 INNHOLDSFORTEGNELSE Byrådets budsjetterklæring... 3 Byrådsavdeling

Detaljer

Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018. Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet

Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018. Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet I dette budsjettet legger Høyre, Sp og Frp til rette for en robust og fremtids-rettet styring av Randaberg kommune.

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær tlf 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling

Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær tlf 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling MØTEINNKALLING Oppvekst, skole- og kulturutvalg Dato: 03.11.2015 kl. 12.00 Sted: Nes kommunehus, Veslesalen Arkivsak: 15/01244 Arkivkode: 033 SAKSKART Side 28/15 Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær

Detaljer

Utvalg: Levanger formannskap Møtested: Formannskapssalen, Levanger Rådhus Dato: 20.09.2006 Tid: 13:00

Utvalg: Levanger formannskap Møtested: Formannskapssalen, Levanger Rådhus Dato: 20.09.2006 Tid: 13:00 Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger formannskap Møtested: Formannskapssalen, Levanger Rådhus Dato: 20.09.2006 Tid: 13:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Fritidsklubben opprettholdes (ramme familiens hus) 5 253 253 253 Jurist/kommuneadvokat realiseres ikke (ramme -393-788 -788-788

Fritidsklubben opprettholdes (ramme familiens hus) 5 253 253 253 Jurist/kommuneadvokat realiseres ikke (ramme -393-788 -788-788 Saksprotokoll i Formannskapet - 25.11.2014 Behandling Av 13 representanter var 12 til stede. Rådmannen opplyste om at det er en feil i saksframlegget. Det står «Konkurranseutsetting av revisjonstjenester

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Handlingsplan 2013-2016 Budsjett 2013

Handlingsplan 2013-2016 Budsjett 2013 Saksprotokoll i Formannskapet - 27.11.2012 Behandling Av 13 representanter var 13 til stede. Forslag fra SP: Handlingsplan 2013-2016 Budsjett 2013 Tilleggsforslag fra SP Tall: antall tusen kroner Versjon

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE NASJONAL SATSING (1998-2006) EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 Levanger Kommune mars 2003 1 1. Bakgrunn St.prop nr 63 Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006

Detaljer

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13 SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer Informasjonsmøte 15.10.13 HØRING Høringen omfatter både: Utredning: Skole- og barnehagestruktur, oktober 2013 Foreløpig

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019

Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019 Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019 Skoler Skolen skal gi våre unge det beste utgangspunktet i livet. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse på barn og unge. Skolen er samfunnets viktigste

Detaljer

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no Barnevernsløftet - til det beste for barn og unge Barn og unge som er utsatt for omsorgssvikt er en av samfunnets mest sårbare grupper. Regjeringens jobb er å sikre at

Detaljer