Byrådets innstilling Offentlig ettersyn Kommunestyret 12.12

Transkript

1 Behandling Dato Byrådets innstilling Offentlig ettersyn Kommunestyret 12.12

2 Innholdsfortegnelse Byrådets budsjetterklæring... 3 Byrådsavdeling for finans... 5 Byrådsavdeling for næring, kultur og idrett... 8 Byrådsavdeling for utdanning Byrådsavdeling for helse og omsorg Byrådsavdeling for byutvikling Byrådets forslag til vedtak av årsbudsjett for 2013 og økonomiplan for Hovedoversikt tjenesterammer Tjenesteramme 1001 Politisk styring Tjenesteramme 1002 Administrativ styring og støtte Tjenesteramme Bygg- og eiendomsdrift, boligtjeneste Tjenesteramme Næringsliv veiledning, støtte Tjenesteramme Barnevernstjenesten Tjenesteramme Kommunale/private barnehager Tjenesteramme Grunnskole/voksenopplæring/SFO Tjenesteramme Pleie- og omsorgstjenester Tjenesteramme Kommunehelsetjenester Tjenesteramme Sosiale tjenester/forebygging/rus Tjenesteramme Kultur og idrett Tjenesteramme 6003 Kirker og religiøse formål Tjenesteramme 7001 Forebygging/beredskap brann og ulykker Tjenesteramme 7002 Fysisk planlegging og tilrettelegging Tjenesteramme Samferdsel Vann og avløp Kommunale foretak Investeringer Befolkningsutvikling og demografikostander Frie inntekter Lønns- og prisvekst, pensjon og arbeidsgiveravgift Finansforvaltning Vedlegg A- Forslag til tilskuddssatser 2013 for ikke-kommunale barnehager Vedlegg B Betalingssatser Vedlegg C - Skjema 1A, 1B Foto forside: Jan Holthe Foto forside vedlegg: Jan Holthe

3 Byrådets budsjetterklæring Et budsjett for fremtidig vekst Byrådet presenterer med dette sitt forslag til budsjett for Budsjettet hensyntar statsbudsjettets ramme for kommunene (Stortingsproposisjon 1s ). Dette er det første kommunebudsjettet som ikke inneholder inntekter fra Troms kraft. Bortfallet av 48 millioner kroner i utbytte tilsvarer rundt 70 sykehjemsplasser i et år. Tromsø kommunes anslag på frie inntekter for 2013 er på millioner kroner. Dette er en økning på om lag 120 millioner kroner fra prognoser for Likevel vil økte pensjonskostnader, avsetning til lønnsvekst og økningen i kostnadene til barnehager og helse og omsorg, spise opp hele økningen. Den rødgrønne budsjettmodellen for kommunene, med dramatisk omfordeling mellom store og små kommuner, rammer Tromsø uforholdsmessig hardt. Dersom man sammenligner med andre bykommuner kommer Tromsø dårligst ut med 90,6 prosent av inntektene, per innbygger, til «normalkommunen». Dette gjør at Tromsø taper omlag 297 millioner på omfordelingssystemet. Utfordringen for en kommune i vekst er å skape rom til å møte fremtidige investeringsbehov ved å effektivisere driften på en slik måte at man frigjør midler til å investere i nødvendig infrastruktur. Dersom man må ta opp lån for å finansiere fremtidige investeringer, uten å ta tøffe politiske valg, som alltid ender med at noen får mindre enn forrige gang, blir resultatet en kommune som blir uhensiktsmessig sårbar for endringer i renten. I tillegg til dette kommer økte utgifter på renter og avdrag. For å frigjøre midler til nødvendige fremtidige investeringer må kommunen skjerpe inn på driften og drive smartere. Tromsø har ikke den økonomiske handlefriheten kommunen burde hatt. De siste års investeringer er finansierte ved å ta opp lån. Dette gir seg igjen utrykk i en stor lånebelastning per innbygger. Av storbyene har Tromsø den høyeste belåning per innbygger med rundt kroner i gjeld. Gjennomsnittet for landet er kroner i gjeld per innbygger. Dette er en utvikling som vil ta tid å snu. Kommunens låneportefølje vil kunne reduseres i den bebudede saken om omgjøring av kommunale barnehager til eget aksjeselskap. Saken ventes i løpet av våren Byrådsavdeling for helse og omsorg har i budsjettet for 2013 fått en rammeøkning på 22 millioner kroner. Dette er i seg selv ikke nok til å møte et økende behov for tjenesteproduksjon i avdelingen. Dersom dagens økning i tjenestebehov fortsetter vil avdelingen spise en stadig større andel av kommunens budsjett i årene som kommer. Byrådet vil derfor for 2013 varsle at det vil bli gjennomført større strukturelle endringer i denne byrådsavdelingen. Målsetningen med disse er å legge til rette for økt valgfrihet og en mer effektiv tjenesteproduksjon. Byrådet kommer til å følge de vedtatte prosedyrer og retningslinjer når det kommer til ansatte som berøres av omstillingen. På tross av en svært stram kommuneøkonomi foreslår byrået å satse på IT innenfor sektorene skole og helse. Byrådet foreslår også å styrke driftsrammen på skole. Dette kommer på toppen av investeringen på IKT-utstyr, der man foreslår å kjøpe inn opp mot nye PCer hvert år. Noe som betyr at alle 8. klassinger får hver sin pc, og at man i løpet av tre år vil ha full pc-dekning i ungdomsskolen. Byrådet vil påpeke at innkjøp av IT-utstyr ikke i seg selv er meningsfylt uten at man samtidig har klare pedagogiske målsetninger med bruken av utstyret, og vil derfor i løpet av våren 2013 legge frem en helhetlig plan for IKT-pedagogikk i skolen. Byrådet ser også en stadig økende bruk av 3

4 spesialundervisning i skolen. Dette er bekymringsverdig. Det varsles derfor at man i løpet av 2013 vil presentere en tiltaksplan som retter søkelyset mot tiltak som kan få ned denne ressursbruken. For å styrke og synliggjøre byrådets satsning på beredskap foreslås det å innføre en egen budsjettpost for dette tiltaket. For 2013 foreslår byrådet at det settes av kroner til dette formålet. Samferdsel er en prioritert oppgave for byrådet, derfor foreslår man å starte en gradvis opptrapping av veivedlikehold i planperioden, det er derfor satt inn to millioner kroner til oppgradering av veier i Byrådet opprettholder investeringstakten i økonomiplanperioden, men er bekymret for den økende lånegraden til kommunen. Det vil komme tiltak for å sikre tilgang på egenkapital ved nyinvesteringer, eksempelvis gjennom salg av kommunal eiendom. De stramme overføringene fra staten, samt bortfallet av utbyttet fra Troms Kraft gjør at byrådet i budsjettet for 2013 ikke har funnet rom for å redusere eiendomsskatten. Byrådet vil minne på at det i samarbeidserklæringen for den borgerlige alliansen står at denne skal gradvis bygges ned og fjernes på sikt. Erfaringene etter byggingen av Tromstun skole har gjort at byrådet har startet med et arbeid for å omorganisere kommunens arbeid med byggeprosjekter. Byrådet venter ikke at dette skal forsinke prosjektene vesentlig i forhold til oppsatt plan. Byrådet forventer oppstart på Templarheimen i 2013, anleggsstarten på Otium er satt til sensommeren Driftsbudsjettet for 2013 har en nettoramme på 3,54 milliarder kroner, en økning på rundt 0,15 milliarder kroner i forhold til 2012, mens investeringsbudsjettet i 2013 er på 427 millioner kroner. Totalt i perioden er investeringsprogrammet i overkant av 2,66 milliarder kroner. Rentenivået er fremdeles lavt, men det er forventet noe høyere rentenivå på sikt. Det er knyttet stor usikkerhet til konsekvensene av gjeldskrisen i Europa og hvordan redusert økonomisk vekst vil påvirke norsk økonomi og rentenivå de neste årene. Byrådet har i sitt budsjettforslag lagt til grunn en rentesats på tre prosent i 2013 og fire prosent i årene Byrådet viderefører konsernoverføringen fra Tromsø Parkering KF på tilsammen seks millioner kroner. Byrådet har lagt til grunn anslag fra statsbudsjettet når det gjelder lønnsoppgjøret for 2013, det vil si 4 prosent. 4

5 Byrådsavdeling for finans Under byrådsavdeling for finans sorterer enhetene Økonomi, Personal, Eiendom, Innfordring, Kemner, IT-senteret, Internservice og Fagrent. Avdelingen forholder seg til rammeområdene 1001, 1002, 2001 og Byrådsavdelingen for finans har derfor et hovedansvar for forvaltning av kommunens økonomi, herunder også et totalansvar for dens grunneiendommer, veier, parker og øvrig eiendomsmasse, samt arbeidsgiveransvaret for organisasjonens ansatte. Finansielle forutsetninger Om statsbudsjettet for 2012 ga stram kommuneøkonomi, så vil ikke 2013 bedre situasjonen. Utgifter til pålagte oppgaver stiger til dels vesentlig mer enn inntektene. Dette blir spesielt synlig når man regner med økningen i pensjonsutgiftene. Der hvor anslaget for de frie inntektene økte fra 2011 til 2012 med 170 millioner kroner, har staten for 2013 lagt inn kun 120 millioner kroner var et år som sendte sjokkbølger innover kommuneorganisasjonen. Uheldige omstendigheter påvirket økonomien svært negativt. Bortfallet av utbytte fra Troms Kraft AS var, og er fremdeles, en stor utfordring for kommunen. En stor andel av kommunens totaløkonomi er bundet til lønn og lovpålagt tjenesteproduksjon. Det sier seg selv at et årlig bortfall av 48 millioner kroner går rett på bunnlinjen. Dette er de siste 48 millioner kroner som skulle brukes til å iverksette ny politikk for å ytterligere øke tjenesteproduksjonen til nytte for innbyggerne i kommunen. Kommunestyret valgte å sette tæring etter næring, i forbindelse med revidert budsjett 2012, for å dempe de umiddelbare negative virkningene av TK-skandalen. Organisasjonen har lojalt fulgt opp dette. Ikke desto mindre er det fremdeles utfordringer innenfor enkelte rammeområder. Likevel vil finans kunne si at kommunen er i ferd med å få kontroll på økonomien, og det uten å måtte skyve problemet foran seg. Dette hadde ikke gått uten at hele organisasjonen trakk i samme retning. Slik budsjettet for 2013 er lagt opp blir dette et konsolideringenes år. Med unntak av på noen få områder, videreføres innsparingene i hovedsak slik de ble vedtatt i Kommunestyret inviteres i dette budsjettforslaget til å bruke 2013 for å få økonomien til å «sette seg», før det gjøres tyngre investeringer i årene utover for å møte ytterligere vekst. Dette må kommunen gjøre uten mye drahjelp fra en stat som legger stadig flere oppgaver på kommunen, uten at oppgavene er fullfinansierte. Arbeidsgiverpolitikk Det er opp mot mennesker som jobber i hel- og deltidsstillinger i organisasjonen. De ansatte er kommunens viktigste ressurs. Tromsø kommunes nye arbeidsgiverstrategi har vært arbeidet partssammensatt med over lengre tid og ligger til behandling i kommunestyret i desember Med utgangspunkt i den strategiske arbeidsgiverstrategien vil byrådet i 2013 arbeide med å fremme rekrutteringsplan, kompetanseplan og lønnspolitisk plan. Disse planene vil være utgangspunkt for ulike tiltaksplaner som seniorpolitisk plan og lærlingeplan. Samarbeidet med de ansattes organisasjoner går etter byrådets mening godt. Det er likevel ikke til å stikke under en stol at kommunen på enkelte områder gjør organisasjonsendringer som medfører tøffe tak. Tromsø kommune er god på omstillinger og har gode retningslinjer og prosedyrer. En utfordring framover vil være å finne alternative oppgaver til ansatte i og med at de fleste stillinger har 5

6 kompetansekrav. Det avholdes jevnlige møter på flere forskjellige kontaktflater mellom ledelsen, de ansattes organisasjoner og hovedverneombudet. Den borgerlige alliansen overtok pensjonskassesaken fra våre forgjengere. Slik signalisert i forrige budsjett og økonomiplan har byrådet ført frem en sak på denne. Kommunestyret har vedtatt at byrådet skal utrede egen pensjonskassen nærmere, med tanke på en mulig opprettelse av pensjonskasse med virkning fra 1. januar Nå er det svært vanskelig å si noe om fremtiden, men en foreløpig beregning tilsier at en egen pensjonskasse kunne spart kommunekassen for opp mot 20 millioner kroner årlig. I alle tilfeller vil dette bare bli litt av gevinsten. Det å ha en egen, men uavhengig, pensjonskasse i Tromsø vil selvsagt bringe kassen nærmere det enkelte medlem, samtidig som kommunen får full uttelling for det HMS-arbeidet kommunen gjør. I budsjettet ligger det inne en økning på en halv million kroner til «omstilling». Litt avhengig av tempoet på omstillingen, kan det være at byrådet må komme tilbake til saken. Det er vanskelig på forhånd å angi nøyaktig hvordan disse prosessene vil forløpe. Eiendom, forvaltning og drift Kommunen eier og drifter noe under kvadratmeter bygningsmasse. Selve driftsorganisasjonen er under endring, noe som er ventet på sikt vil frigi ressurser som kan settes inn i et bedre vedlikehold av kommunal eiendom. Byrådet vil før jul legge fram en sak til kommunestyret om et kommunalt eiendomsselskap, slik vedtatt i inneværende budsjettperiode. Likeledes vil byrådet legge frem en egen sak etter det som har vært omtalt som «Tromstun-skandalen». I denne saken vil byrådet foreslå for kommunestyret flere tiltak som skal bedre kontrollen på prosjekter i fremtiden. Tromsø vokser. Og det er ventet at denne veksten vil skyte fart ettersom petroleumsnæringene satser tyngre stadig lengre nord i landet. Kommunen er en viktig partner i å legge arealer til rette for å møte denne veksten på en offensiv måte. Budsjettet viser at kommunen har til hensikt å tilby markedet arealer for 80 millioner kroner i året. Samtidig skal kommunen kunne kjøpe arealer for 40 millioner kroner. Kommunen skal altså settes i stand til å ta en aktiv rolle i utvikling av arealer til vekst i innbyggertallet og hos næringslivet. Det er samtidig lagt inn midler for å utvikle prosjekter for bolig, næring og industri, dette både for å kunne påvirke prosjekter i den retning kommunen ønsker det, men også for å kunne få utløst mest mulig av verdistigningen på kommunale hender. Eierstyring Byrådet kommer til å fremme eierskapsmeldingen som ble bebudet i fjor. Her vil det fremgå at kommunen skal være en tydelig og målrettet eier i de ulike selskapene hvor kommunen har innskutt kapital. Kommunens representanter i de ulike selskapene skal være trygge på hva eieren forventer av dem. I denne meldingen vil det også komme forslag til hvordan arbeidet med eierstyring skal organiseres, hvordan utvelgelse av styremedlemmer og styrer skal foregå, m.m. Informasjonsteknologi Tidligere har IKT vært et anliggende for hver enkelt enhet i organisasjonen. Dette har fungert, men ikke godt nok. Det har blant annet medført et vell av forskjellige systemer som skal «snakke» med 6

7 hverandre. I 2013 vil de to store byrådsavdelingene Undervisning samt Helse og omsorg få dratt inn midler de tidligere har brukt på IT. Samtidig vil IT-senteret forestå den største IKT-satsingen i disse sektorene noen sinne. Dette investeringsprosjektet fordeler seg med om lag 11,7 millioner kroner til Undervisning og syv millioner kroner til Helse og omsorg. Dette vil bli videreført på om lag samme nivå utover i økonomiplanperioden. I tillegg til de umiddelbare og positive virkningene dette vil ha på sektorene, vil dette også medføre en effektiviseringsgevinst som på sikt kan munne ut i økt tjenesteproduksjon. Et eksempel her er at dersom kommunen ved bruk av velferdsteknologi kan gjøre det mulig for et menneske å bo ett år lengre i sitt eget hjem, vil det spare kommunekassen for kroner. Tromsø ønsker å være langt framme i sin bruk av utprøvd og velfungerende velferdsteknologi. I tillegg til å effektivisere tjenester, gi en opplevd høyere kvalitet, vil velferdsteknologien også kunne medføre at flere kan bo der de aller helst vil det hjemme. Kommunens IT-satsing i 2013 i kulepunkter Den digitale skolen i tall: Alle 8-klassinger får ny bærbar PC fra skolestart prosent PC-dekning for ungdomsskoleelevene fra 2015 Over 600 PC er skal hvert år skiftes ut i barneskolene 100 prosent trådløs dekning i alle Tromsøskolene fra 2014 Fast utskiftingsprogram for lærernes PC er Nærmere 200 digitale tavler vil monteres i skolene innen år 2016 Tung IT-satsing i helse- og omsorgssektoren 250 trygghetsalarmer skal byttes ut i 2013 Om lag 20 prosent av PC ene i sektoren skal byttes ut hvert år framover Oppgradering av IT-infrastrukturen i kommunens helsebygg fra 2013 Kommunen vil øke innsatsen for bruk av velferdsteknologi oppretter stilling for å planlegge bruk av slik Styrking av IT-infrastrukturen for å håndtere den økte satsingen Økning av nettverkets kapasitet Sikring av datalagringssystemene i kommunen Fornying av trådløst gjestenett i alle kommunale kontorer Forberede digitalt servicetorg i kommunen Nytt fibernett utenfor de bynære områdene i kommunen Nettet vil være ferdig utbygd i 2015 med fiber til alle husstander og næringsbygg i distrikts-tromsø 7

8 Byrådsavdeling for næring, kultur og idrett Byrådsavdelingen for næring, kultur og idrett omfatter totalt fire tjenesterammer. Følgende tjenesterammer ligger, helt eller delvis, under byrådsavdelingen for næring, kultur og idrett; 1002 administrasjon (Servicetorget), 2003 næring, kultur og idrett, 6003 Kirker og religiøse formål. Næring Byrådet ønsker en offensiv næringspolitikk som skal bidra til at det skapes flere bedrifter og nye arbeidsplasser i Tromsø. Tromsø har et stort vekstpotensiale innenfor flere områder som petroleum, informasjonsteknologi og biomaritim prospektering. Det har fra bedrifter og andre næringsaktører vært ytret sterke ønsker om større ansvar fra Tromsø kommune i koordinering av dette arbeidet. Per dags dato har Tromsø kommune kun én person som arbeider med næringsutvikling. Byrådet vil styrke kommunens arbeid med næringsutvikling med å opprette en ny stilling som næringsrådgiver. Dette gjøres innenfor egen ramme. Investeringer Det gjennomføres flere viktige satsninger for å gjennomføre byrådets offensive næringspolitikk. Tromsø Havn KF foreslår i sin økonomiplan at trinn 1 i Grøtsund industripark fullfinansieres. Dette er den viktigste investeringen i infrastruktur for utviklingen av petroleumsnæring i Tromsø. I byrådets forslag til investeringsbudsjett ligger det inne 3,5 millioner kroner til utvidelse av molo i Tromvika. Å legge til rette for utvikling av fiskerinæringa er viktig for nærings- og befolkningsutvikling i distriktene i Tromsø kommune. Næringsstrategier Byrådet vil i løpet av 2013 legge fram en petromaritim næringsplan, hvor det skisseres hvordan kommune skal posisjonere seg for at næringslivet i Tromsø skal få ta del av veksten i olje- og gassektoren. Byrådet vil komme tilbake til konsekvensene av skisserte tiltak, i kommunens økonomirapportering. Kultur, idrett og friluftsliv Tromsø har et kulturliv i utvikling, både i innhold og bredde. Det har stor betydning for innbyggernes opplevelser, livskvalitet og muligheter for utvikling. Byrådet vil på tross av begrensede økonomiske rammer, satse på å utvikle et godt kultur- og idrettstilbud hvor kommunens viktigste rolle er å være tilrettelegger for kunstnere, idrettsutøvere, mosjonister og ikke minst barn og unge. Et godt kultur- og idrettstilbud er et av de viktigste virkemiddelene for å gjøre Tromsø til en enda bedre og mer attraktiv by, der trivsel, opplevelser og livskvalitet står i sentrum. Templarheimen idrettspark Byrådet følger opp kommunestyrets vedtak i sak 179/12 og legger til rette for utviklingen av Templarheimen idrettspark. De samlete investeringene til svømmeanlegget og opprustning av Tromsøhallen er på 380 millioner kroner i planperioden. Dette vil være den viktigste investering i idrettsanlegg i Nord-Norge. Svømmeanlegget med 50-meters basseng vil også ha stor betydning for hele det kommunale tjenestetilbudet gjennom den lovpålagte svømmeopplæringen i grunnskolen og rehabiliteringstilbudet. Kulturbygg For første gang setter Tromsø kommune av midler til oppgradering av kulturbygg i Tromsø. Kommunens viktigste rolle som tilrettelegger er å ha gode arenaer for kultur. En rekke av kommunens kulturbygg har behov for store og små oppgraderinger. Blant annet Kulturhuset, Rådstua og Verdensteatret vil ha behov for oppgraderinger. En rekke andre bygg vil det også vurderes å gjøre oppgraderinger på. Det settes av 10 millioner kroner til formålet i 2013 og 20,5 millioner kroner i perioden

9 Den gamle brannstasjonen Byrådet har satt av investeringsmidler til en ombygging av den gamle brannstasjonen (jmf. k.sak 95/11) til Tvibit, Musikkens Hus og helsestasjonen for ungdom. Bygget vil gi et unikt tilbud til kommunens ungdom og til musikere i hele landsdelen. Det settes av 39,3 millioner kroner til dette i perioden Fritidsklubb på Tromstun skole I økonomiplanen er det satt av ,- kroner til drift av fritidsklubb på Tromstun skole. Det er per dags dato ikke noe ungdomsklubbtilbud i Tromsdalen. Dette er en viktig del av den nye skolen og tilbudet til bydelens barn og unge. Det er tidligere kjøpt inn utstyr til fritidsklubben og nå tilføres klubben driftsmidler. Frie institusjoner, frie kunstnere og frivillige lag og foreninger Norsk kulturliv har gjennom de siste ti årene opplevd en stadig sterkere institusjonalisering av kulturen i offentlig regi. Gjennom kulturavtaler har en stor del av kommunens tilskudd til kunst og kultur blitt kanalisert til de store offentlige institusjonene gjennom årlige budsjettøkninger. I Tromsø gjelder dette Hålogaland Teater og Nord-Norsk Opera- og Symfoniorkester. Byrådet mener at dette er viktige institusjoner og foreslår at tilskuddet økes i samsvar med føringene fra staten. Men i tillegg vil byrådet øke tilskuddene til frie institusjoner, frivillige lag, frie kunstnere og frivillige lag og foreninger. Disse har opplevd at de årlige tilskuddene fra kommunen har stått stille i en årrekke. Det er viktig politisk at det er et mangfold av kulturuttrykk og ikke minst at ressursene som ligger i frivilligheten belønnes og større grad brukes som en samfunnsressurs. Tiltaket finansieres innenfor egen ramme. Tur, trimstier, park og Tromsømarka Byrådet fortsetter og videreutvikler suksessen «Tromsømarka-prosjektet». Det årlige beløpet økes fra 3 til 5 millioner kroner i I tillegg foreslår byrådet nå å sette av årlige bevillinger på 2 millioner kroner til parker og plasser, samt at beløpet til nærmiljø/lekeplasser økes fra 1 til 3 millioner kroner. Byrådet ønsker at man i løpet av 2013 får samlokalisert Ishavskysten friluftsråd på rådhuset sammen med alle de som jobber med friluftsliv i Tromsø kommune. Sjakk-OL Sjakk-OL skal arrangeres i Tromsø i Arrangementet har en forventet kostnad på 125 millioner kroner. Stortinget har bevilget 75 millioner kroner. De resterende 50 millioner kroner må finansieres av sponsorer og andre offentlige myndigheter. Tromsø kommune eier 90 prosent av selskapet. Byrådet foreslår at Sjakk-OL bevilges 1,5 millioner kroner i 2013 og Det beregnes i tillegg at Tromsø kommune årlig bidrar med tjenester til selskapet til en verdi av 0,5 millioner kroner. Kirker og tros- og livsynssamfunn Byrådet foreslår at Kirkelig Fellesråd får en økning tilsvarende forventet prisvekst på kommunale varer og tjenester på 1,9 prosent. Øvrige detaljer ligger i 6003-rammen. 9

10 Byrådsavdeling for utdanning Byrådsavdeling for utdanning består av samtlige resultatenheter innenfor skole- og barnehagesektoren inklusiv Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og voksenopplæringen, samt Barneverntjenesten, Forebyggende helsetjenester og Flyktningetjenesten. Hovedtrekk for byrådsavdelingen og prioriteringer for I 2012 budsjettet måtte byrådsavdeling for utdanning, i likhet med resten av kommunen, styre ned driftsnivået for å bidra til å senke kommunens samlede forbruk slik at vi ved utgangen av 2013 kunne levere et budsjett i balanse. Kun en måned inn i 2012 kom beskjeden om at utbyttet fra Troms Kraft falt bort, hvilket medførte ytterligere prioriteringsrunder i avdelingen. På tross av til dels store reduksjoner i blant annet skole, er tilbakemeldingene fra enhetene at det har gått greit i 2012, vel og merke med konsekvenser for driftsnivået i skolene. Tilbakemeldingene byrådet har fått fra enhetene i form av økonomirapporteringer og andre kontaktflater er tatt med i betraktning når vi nå har prioritert rammene for Forebyggende helsetjenester: Innenfor forebyggende helsetjenester prioriterer byrådet å videreføre økningen på kroner som skal bidra til opptrappingen av helsetjenester for barn og unge, inkludert tilskudd til ungdomshelsestasjonen på Tvibit. Byrådet ønsker med dette å opprettholde sitt løfte til byens befolkning om at skolehelsetjenesten i kommunen skal styrkes. Byrådet mener at den planlagte åpne barnehagen/familiens hus i Tromsdalen skal utsettes frem til nye Otium står ferdig. Bakgrunnen for dette er en helhetsvurdering omkring hvordan vi skal gi et best mulig tilbud til brukerne av tjenesten. En samlokalisering innenfor helse og velferdsordningen på Otiumtomten vil utløse betydelige synergier innenfor tverr-faglig arbeid. Sentrum helsestasjon som i dag er lokalisert i lite hensiktsmessige lokaler i Torgsenteret skal i løpet av 2013 finne nye lokaler og det påregnes ekstrautgifter på kroner som må hentes innenfor eksisterende ramme. Det er lagt inn et rammekutt på enheten tilsvarende kroner dette vil bli dekket innenfor enhetens ramme og forventes ikke å begrense dens evne til å yte et like godt tilbud til kommunens innbyggere som i Barnevernet: Barnevernet har de siste årene opplevd en markant økning i antall saker, i sær med hensyn til bekymringsmeldinger, undersøkelser og omsorgsovertakelser. Denne utviklingen har i tillegg til de sosiale implikasjonene også økonomiske implikasjoner for kommunen. Barnevernet ble i økonomirapport 1 og 2 styrket med totalt 14 millioner av merforbruket på 15,5 millioner kroner for å dekke enhetens økte kostnader i forbindelse med den overnevnte utviklingen. Denne styrkningen blir videreført i 2013 og følgelig er barnevernets ramme økt med 14 millioner sett i sammenheng med fjorårets økonomiplan. Det forventes fra byrådets side at barnevernet i årene som kommer retter et særlig fokus på økonomi, deriblant med sikte på å utvikle mer presise prognostiseringsverktøy, slik at man i større grad kan forutse de reelle kostnadene forbundet med vern av barn i kommunen. 10

11 Likevel er det med bekymring byrådet ser at det fra statlig hold, gjennom forslag til ny lov om barnevern, legges opp til økte egenandeler for bruk av tjenester i regi av statlig barnevern. Byrådet vil følge med utviklingen her, og om nødvendig justere barnevernets rammer for å imøtekomme eventuelle økte kostnader som følge av dette. Barnehager: De kommunale og private barnehagene tilføres i 2013 til sammen 22,3 millioner kroner. Herunder er det lagt inn 10,3 millioner kroner for å finansiere 42 nye barnehageplasser, som skal bidra til at kommunen også i 2013 kan garantere full barnehagedekning for kommunens småbarnsfamilier. Byrådet ønsker en mest mulig forutsigbar utvikling av barnehagene i Tromsø og har derfor, slik skissert i økonomiplan , utarbeidet en behovsplan for barnehageutbygging i kommunen. Denne skisserer kommunens langsiktige barnehagebehov og vil gjøre det enklere for kommunen å justere antall barnehageplasser i henhold til prognostisert behov fra år til år. Videre er det lagt inn 2 millioner kroner for å dekke helårseffekten av den nyåpnede Kvamstykket barnehage til glede for byens befolkning. Utover dette er det lagt inn 11 millioner kroner til kompensasjon for lønnsoppgjørene i de ikkekommunale barnehagene, samt en million kroner for å dekke likebehandling mellom ikke-kommunale og kommunale barnehager. I investeringsbudsjettet er det lagt in midler til bygging av to barnehager; ny barnehage for barn med funksjonshemninger og ny barnehage på Sommarøy. Dette blir de to siste barnehagene i Tromsø kommune som blir bygget i kommunal regi. Byrådet legger til grunn at det i kommende periode ikke vil bli bygget flere barnehager i kommunale regi. Snarere vil vi invitere private aktører til å bygge og drifte disse, og således bidra til å flate ut kommunens låneopptak. Likevel vil byrådet åpne for at barnehager for barn med store hjelpebehov og enkelte distriktsbarnehager bygges og driftes i kommunal regi. I henhold til vedtaket i økonomiplan 2012 har byrådet igangsatt utredning av muligheten for å overføre den kommunale barnehageporteføljen til et kommunalt eiet AS. Denne utredningen vil være ferdigstilt innen utgangen av februar Dersom utredningen viser at det foreligger signifikante økonomiske og kvalitative effekter av en slik omorganisering, vil dette påkreve en budsjettregulering tidlig i Grunnskole: I 2012 ble den delen av skolenes budsjetter som går til drift redusert med en tredjedel, noe som utgjorde en samlet reduksjon på 10 millioner kroner, om lag 1,6 prosent av skolens totalramme. Byrådet har fulgt utviklingen i skolen nøye i løpet av året som har gått. Tilbakemeldingene er at skolene har måttet styre ned aktivitetsnivået i forbindelse med aktiviteter som ikke er direkte forbundet med undervisning. I 2013 øker byrådet investeringene i kunnskap med til sammen 20,4 millioner kroner. Disse er fordelt på drifts og investeringskostnader. De neste årene vil Tromsø kommune investere 11,7 millioner kroner årlig til innkjøp av datamaskiner og dertilhørende infrastruktur i Tromsøskolen. Dette er den største satsningen som noen sinne er gjort på IT-siden i Tromsø kommune. Byrådets satsning på IKT i skolen vil bidra til full dekning av 11

12 elevpcer i ungdomsskolen og god dekning i form av klasseromsett i barneskolen. I tillegg skal det finansieres full dekning for alle kommunens lærere. Tidligere har skolene selv vært ansvarlig for å kjøpe inn datamaskiner over driftsbudsjettene sine, nå blir dette sentralisert og følgelig blir store kostnader løftet ut av driftsbudsjettene noe som vil frigjøre ressurser lokalt på hver enkelt skole. Byrådet vil i løpet av første halvår legge frem en strategi for IKT-pedagogikk i Tromsøskolen, for å påse at IKT-satsningen også blir fylt med strategisk innhold, for slik å optimalisere elevenes læringsutbytte når vi nå ruster opp til å bli landets mest moderne skole. I forlengelse av dette ønsker byrådet også å heve lærernes kompetanse innen basisfagene. I 2013 settes det av halvannen millioner kroner til etter- og videreutdanning av lærere. Byrådet har nylig kartlagt utdanningsnivået til lærere ansatt i Tromsø kommune, og vil med bakgrunn i denne informasjonen sentralisere organiseringen av EVU i kommunen. På denne måten kan vi, med bakgrunn i en helhetlig oversikt over kompetanseprofilen til hver enkelt skole, prioritere ressursene dit de gir mest effekt på det samlede kompetansenivået blant lærerne våre. Ved å organisere og finansiere dette fra sentralt hold løftes ytterligere kostnader som tidligere ble dekket over skolenes driftsbudsjetter ut fra skolene og frigjør ressurser ute i enhetene. I tillegg til å løfte disse kostnadene ut av skolenes budsjetter styrker byrådet, i årets budsjett, skolenes driftsbudsjetter med fire millioner kroner. Alene utgjør disse fire millionene 480 kroner per elev i underkant av halvparten av fjorårets reduksjon. Ser man denne direkte økningen i form av økte driftsbudsjetter i sammenheng med de indirekte økningene der byrådet løfter 13,2 millioner kroner ut av skolenes budsjetter, styrkes skolen med 2060 kroner per elev. Der man i 2011 brukte 3000 kroner per elev, legger byrådet nå opp til at man skal bruke kroner per elev i Altså er ikke reduksjonene i 2012 bare reversert, men det er også lagt opp til å bruke mer penger på skole i Tromsø kommune enn noen sinne tidligere. Byrådet legger opp til å videreføre satsingen på dysleksivennlig skole, og legger inn tilskuddet på kroner for å kunne tilby enda flere lærere økt kompetanse på hvordan å bidra til å forenkle skolehverdagen til elever med dysleksi som en fast post i budsjettet. Universitetsskoleprosjektet er et viktig samarbeid mellom universitetet og kommunen som utløser positive synergier både for studentene som deltar og skolene som tar i mot studentene. Byrådet foreslår i årets budsjett å øke tilskuddet til universitetsskoleprosjektet med kroner, slik at den samlede satsningen på dette viktige prosjektet er på kroner i året. Byrådet ønsker å gjøre en ekstra innsats i forbindelse med tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi ser at det i Tromsø kommune brukes langt mer ressurser på spesialundervisning enn det som er tilfellet i sammenlignbare kommuner. Byrådet arbeider for at Tromsø kommune skal bli nasjonal pilotkommune for ny og bedre organisering av spesialundervisningen, der vi satser tungt på lesing, skriving og regning i 1-4 trinn for å sikre at elevene har solide grunnkunnskaper så tidlig som mulig i skoleløpet. Byrådet vil arbeide for å skaffe ekstern finansiering til dette prosjektet i løpet av førte halvår I forlengelse av dette styrker byrådet i 2013 PPT med ett årsverk. PPT har det siste året merket økt pågang og økt saksmengde, samtidig som de går stadig tidligere inn i saker. For å opprettholde PPTs sentrale rolle i forbindelse med tidlig innsats for elever med særskilte behov legger byrådet opp til at PPT skal styrkes med en stilling i

13 I årets budsjett settes det av kroner til deltakelse i prosjektet «Sjakk i skolen» som Sjakk OL 2014 har tatt initiativ til. Prosjektet baseres på spillet sjakk som er en inkluderende aktivitet hvor alle kan delta og som trener blant annet konsentrasjonsevnen og matematikkferdighetene til elevene. Forskning viser at barn som spiller sjakk over tid får stimulert evnen til kreativ og analytisk tenkning. Erfaringene fra dette prosjektet vil bli brukt i forbindelse med kommunens arbeid med spesialundervisning. I statsbudsjettet ble Tromsø kommune tildelt 10 lærerstillinger i ungdomsskolen for å styrke lærertettheten i skolen. Disse stillingene vil kommunen søke departementet om og fordele slik skissert i tildelingsbrevet. Sommerlyst skole og Brensholmen skole ligger som i fjor inne i investeringsbudsjettet. Disse skolene vil bli de aller første skolene som bygges etter prinsippene som er lagt i «Kunnskapsskoledokumentet». Det skal i perioden frem mot 2016 investeres 446 millioner kroner i nye skolebygg. Flyktningtjenesten: Flyktningtjenesten fortsetter nivået på sin tjenesteproduksjon (både innad i enheten og internkjøp fra andre kommunale faginstanser) i kommende år. Driftsenheten holdes på samme nivå, den kommunale organiseringen opprettholdes og volumet i mottak holdes mer eller mindre konstant. Enhetens økonomiske hovedprinsipp; selvfinansiering og regnskapsbalanse, videreføres også. 13

14 Byrådsavdeling for helse og omsorg Byrådsavdelingen for helse og omsorg omfatter hele tjenesterammen pleie- og omsorgstjenester, tjenesterammen sosiale tjenester/forebygging/rus (med unntak av Flyktningetjenesten), tjenesterammen kommunehelsetjenester (med unntak av Forebyggende helsetjenester) og deler av tjenesterammen bygg, eiendomsdrift og boligtjenester. Enhetene som sorterer under byrådsavdelingen for helse og omsorg er seks områdeenheter i hjemmebaserte tjenester, fem sykehjem, Tildelingskontoret, ReHabiliteringstjenesten, Allmennlegetjenesten, Rus- og psykiatritjenesten, Boligkontoret, NAV Tromsø og Mortensnes sentralkjøkken. Innledning Byrådet vil arbeide for et godt omsorgstilbud i Tromsø. Vi har som målsetning at Tromsø kommune skal ha full dekning av sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Kvalitet skal være det viktigste kriteriet i omsorgen. Hvem som leverer en tjeneste er underordnet så lenge tjenesten leveres med god kvalitet. Byrådet er positiv til at både frivillige og ideelle organisasjoner samt private helsebedrifter kan være tilbydere. Kommunen skal ha ansvar for tildeling av tjenester, finansiering og kvalitetssikring, men alle gode krefter i samfunnet skal slippes til for å møte fremtidens omsorgsutfordringer og brukerne skal sikres større valgfrihet. Utfordringer for byrådsavdelingen Den forventede demografiske utviklingen viser at aldersgruppen mellom 67 og 79 år vil vokse mest, og etter hvert vil også gruppen eldre over 80 år øke betydelig. Veksten i antall eldre og økende antall personer med demens betyr at flere eldre vil ha behov for helse- og omsorgstjenester i fremtiden. Økning i nye yngre brukergrupper generer også økt behov for tjenester, blant annet barn og unge med utviklingsforstyrrelser og/eller psykiske lidelser. Flere unge overlever ulykker og vil trenge rehabilitering (fysioterapi/ergoterapi). Lavere barnedødelighet fører til at flere barn overlever med større funksjonshemminger. Behovene innenfor helse- og omsorgssektoren er altså sterkt økende. Samtidig er det knapphet på helse- og sosialpersonell. Det er også en stor utfordring å ha økonomi til å møte de økte behovene. Tromsø kommune er av staten ikke gitt tilstrekkelige økonomiske rammer til å møte det økte behovet for tjenesteproduksjon innen helse- og omsorgssektoren. Byrådet ser derfor nødvendigheten av å tenke nytt for å kunne møte den fremtidige veksten. Byrådet ser også med bekymring på gjennomføringen, og utvidelsen, av samhandlingsreformen. For 2012 er det foreløpig estimert at reformen er underfinansiert med rundt seks millioner kroner. I tillegg til dette kommer et vesentlig bruk av administrative ressurser i byrådsavdelingen for helse og omsorg for å følge opp og tilrettelegge for reformen. Byrådet mener at regjeringen bør gi kompensasjon for merkostnadene. 14

15 Hovedprioriteringer i 2013 Byrådet vil gjennomføre strukturelle endringer som er ment å gi besparelser. På denne måten ønsker byrådet å sette Tromsø kommune i stand til å møte de fremtidige utfordringene. Det er også et mål å sikre økt valgfrihet. Konkurranseutsetting Tidlig i 2013 vil det bli igangsatt utredning av konkurranseutsetting av hjemmetjenesten. Byrådet forventer at dette vil kunne gi en økonomisk besparelse på sikt, samtidig som det sikrer kvalitet og valgfrihet for brukerne. Ny organisering Dagens organisering av helse- og omsorgssektoren i Tromsø er om lag ti år gammel. Byrådet har i høst igangsatt et prosjekt som skal utrede fremtidig drifts- og organisasjonsmodell. Dette vil kunne gi besparelser. Byrådet ønsker også en ny gjennomgang av turnusordningene og deltidsproblematikken i sektoren. Velferdsteknologi Det er høsten 2012 satt i gang et velferdsteknologiprosjekt med egen stilling. Byrådet skal i prosjektet se på hvordan nye teknologiske løsninger kan implementeres i Tromsø kommune. Slike løsninger skal bidra til at folk kan bo lengre hjemme. Byrådet forventer at dette vil kunne gi store besparelser på lang sikt. Bruk av trygghetsalarm og sensorteknologi kan utsette behovet for institusjonsplass. For eksempel vil ett års utsettelse kunne gi en besparelse per bruker på rundt kroner (sykehjemsplass per år, minus hjemmetjeneste og teknologikostnader). Byrådet mener dette vil være et vesentlig bidrag til å drive kommunen smartere og mer fremtidsrettet. Hverdagsrehabilitering Gjennom intensiv rehabilitering og opptrening i hjemmet over en kort periode vil brukeren kunne klare seg selv, med mindre behov for tjenester. Erfaringer fra Danmark og Sverige viser at dette har gitt store besparelser i hjemmetjenesten. Gjennom konkurranseutsetting, ny organisering og implementering av tiltak som fører til at folk kan bo lengre hjemme, som velferdsteknologi og hjemmerehabilitering, skal vi sette kommunen i stand til å møte de økte behovene innen sektoren. Konkurranseutsetting Byrådsavdelingen for helse og omsorg jobber i dag med konkurranseutsetting innen følgende områder: Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Matproduksjon for pleie- og omsorgstjenesten Krisesentertilbud Omsorgsboliger for rusmisbrukere Transporttjeneste til dagsenter Frivillig og ideell sektor 15

16 Byrådet anerkjenner det gode arbeidet som drives av frivillige og ideelle organisasjoner. Disse fungerer som et viktig supplement til de kommunale tjenestene, og byrådet ønsker å takke for innsatsen som gjøres for de svakeste. Byrådet har funnet rom for å øke tilskuddet til Fontenehuset. I 2012 fikk Fontenehuset et tilskudd på kroner. Byrådet bevilger ytterligere kroner, slik at tilskuddet i 2013 blir 1,150 millioner kroner. Også BrukerBasen vil bli videreført. Dette er et bo- og oppfølgingstiltak for personer som kommer ut fra rusinstitusjon eller fengsel og som ønsker en rusfri tilværelse Driften er i 2012 sikret over budsjettet til Rus- og psykiatritjenesten. Gjennom statlige tilskudd som nå er innlemmet i rammeoverføringen, samt omdisponering innenfor sosialtjenesterammen, har byrådet satt av 1,4 millioner kroner til drift av BrukerBasen. Byrådet ønsker at BrukerBasen skal være et fullt ut brukerstyrt tiltak. Rammekutt nedstyring Det ligger totalt for byrådsavdelingen rammekutt i 2013 på 14,4 millioner kroner. Kompensasjon for lønnsoppgjør gis kun for faste årsverk. Dette er tilført tjenesterammene. Men byrådsavdelingen for helse og omsorg har en vikarandel på over 30 prosent og får ikke kompensert økte lønnskostnader for denne delen av de ansatte. Dette er beregnet til syv millioner kroner. Byrådet vil se nærmere på denne problematikken. Det vil også bli arbeidet videre med å se på tiltak som kan øke andelen faste årsverk i avdelingen. Det er totalt behov for å effektivisere/nedstyre med 21,4 millioner kroner. Byrådet vil igangsette prosess med nedstyring/innsparing i byrådsavdelingen for helse og omsorg. Dette er det første budsjett uten utbytte fra Troms Kraft AS, og dette gjør utfordringene spesielt merkbare. Investeringer Byrådet har i investeringsbudsjettet valgt å prioritere følgende investeringer under byrådsavdelingen for helse og omsorg: Rammen for startlån er økt betydelig i Byrådet foreslår å videreføre rammen i økonomiplanperioden: Hardbrukshus Forsterket bolig for personer uten boevne. Dette gjelder utagerende personer som sliter med en kombinasjon av rus og psykiske lidelser. Boligene tåler hard bruk og stor slitasje. Bygg helse og omsorg Otium Et av de største prosjektene byrådet gjennomfører denne perioden er nye Otium bo- og velferdssenter. Det som har ligget inne i tidligere økonomiplaner ville gitt kun drøyt 60 16

17 plasser. Byrådet planlegger 127 plasser et betydelig større prosjekt. Det er lagt inn ekstra midler i investeringsbudsjettet i forhold til ny dimensjonering. Otium bo- og velferdssenter vurderes realisert gjennom bruk av OPS (offentlig-privat samarbeid). Anleggsstart planlegges sensommer Startlån Formålet med startlån er å gi økonomisk vanskeligstilte en inngangsmulighet til boligmarkedet. Da byrådet overtok var rammen for startlån 70 millioner. I løpet av 2012 har rammen blitt økt til 210 millioner. Denne rammen videreføres i økonomiplanperioden. Sterk IT-satsing i byrådsavdelingen for helse og omsorg Byrådet gjennomfører nå den største IT-satsingen noensinne. Innen byrådsavdelingen for helse og omsorg satses det for totalt syv millioner kroner i Følgende tiltak skal gjennomføres: 250 trygghetsalarmer skal byttes ut i 2013 Om lag 20 prosent av PCene i sektoren skal byttes ut hvert år fremover Oppgradering av IT-infrastrukturen i kommunens helsebygg fra 2013 Kommunen vil øke innsatsen for bruk av velferdsteknologi det er opprettet en prosjektstilling som skal jobbe med dette Satsingen på IT og velferdsteknologi innen pleie- og omsorgssektoren har to hovedformål. For det første å legge til rette for at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig hjemme så lenge som mulig gjennom teknologistøtte som en del av det totale tjenestetilbudet. For det annet å legge til rette med god infrastruktur på datanettverk, oppdatert maskinvare og effektive datasystemer for at våre ansatte skal kunne realisere gevinster av økt digitalisering. Gjennom tilrettelegging av IT-infrastruktur og helhetlige digitale systemer som støtter rutinene innen planlegging, drift og elektronisk samhandling, vil man på sikt oppnå gevinster i form av redusert tidsbruk til administrasjon og dokumentasjon i tjenesten. Gode IT-løsninger er en nøkkel i effektivisering av arbeidsprosesser for å frigjøre mer tid til direkte brukerrettede tjenester. 17

18 Byrådsavdeling for byutvikling Byrådsavdeling for byutvikling består av enhetene Bydrift, Byutvikling, Brann og redning og Vann og avløp, og omfatter tjenesterammene fysisk planlegging og tilrettelegging, forebygging/beredskap brann og ulykker, Samferdsel og Vann og avløp. Hovedtrekk Byrådets budsjett for 2013 preges fortsatt av konsolidering og stramme rammer for avdelingen. En by i stor vekst og spennende utvikling medfører større press på planforvaltning og tekniske driftstjenester. Med stadig tyngre krav i plan- og bygningsloven og positive vekstprognoser er utfordringen utfordring å sikre kapasitet til å ivareta hurtige prosesser i overordnet og detaljert planlegging. Samtidig medfører byveksten større behov for vedlikehold av kommunal infrastruktur for flyt i transportsystemet. Med planstrategien som instrument er det lagt opp til en tydelig prioritering og rasjonalisering av planverket for å konsentrere oppmerksomheten rundt vekstutfordringene, samt skape et transparent og oversiktlig planverk i økonomiplanperioden. Blant de overordnede plangrepene som tas opp i 2013 er revideringen av kommuneplanen. Planstrategiens kunnskapsgrunnlag og kommunens utfordringer i forhold til boligbygging og infrastruktur er hovedårsakene til revidering av kommuneplanens samfunns- og arealdel. Byrådet følger også opp økonomiplanvedtakene 19 og 22 fra 2012 for å dimensjonere og strukturere drift og forvaltning av de tekniske tjenestene til en mer effektiv og fremtidsrettet byutviklingsavdeling. Ressursene til dette arbeidet ble gitt i revidert budsjett for 2012 og fortsetter også i Prosjektet vil være en kritisk suksessfaktor for å skape en bærekraftig forvaltning- og drift av kommunens tekniske tjenester. Hovedutfordringen i planperioden er fortsatt å tilpasse aktivitets- og tjenestetilbudene til lave rammer. Tilrettelegging av målrettede tiltak, fokus på utgiftsnivået, prioritering innenfor de økonomiske rammene, og samtidig opprettholde et kvalitativt godt tjenestetilbud er avgjørende. Hovedfokuset ligger på de lovpålagte oppgavene og nøkternhet skal være det førende prinsipp. Opptrapping samferdsel drift og investeringer Til tross for begrensede driftsrammer, starter byrådet en opptrapping av samferdselssatsingen. Det bevilges to millioner kroner til oppgradering av veier på driftsrammen, samt 12 millioner kroner på investeringsramme 7002 Fysisk planlegging og tilrettelegging. Den løpende bevilgningen til oppgradering av veier foreslås altså økt fra 10 millioner kroner per år til 12 millioner kroner i 2013, og 69,5 millioner kroner for fireårsperioden. Samtidig satses det ytterligere på trafikksikkerhet og sikker skolevei. Byrådet foreslår å bevilge 4 millioner kroner til trafikksikring som vil bedre blant annet skilting, trafikklys og overganger. Tromsdalen (TUIL arena, Tromsdalen camping og adkomst kirkegården) Byrådet legger inn vei og bru i tilknytning til Tromsdalen camping, TUIL arena og Elvestrand kirkegård, for et skikkelig samferdselsløft i bydelen og oppgradering av knutepunkt for campingturisme, idrett og friluftsliv. Byrådet bevilger 20 millioner kroner til investeringsprosjektet i 18

19 økonomiplanperioden, hvor også NVE forventes å bidra i forbindelse med flomsikringstiltakene i området. Storgatbakken-Hansjordnesbukta Veistrekningen mellom Storgatbakken og Hansjordnesbukta er veldig dårlig forfatning, og med høy trafikkfrekvens legges det opp til et oppgraderingsløft på strekningen i forbindelse med. Tiltaket gjøres i forbindelse med VA-oppgraderinger på strekningen. Utfartsparkeringer For å lette innbyggernes tilgang til de mest benyttede bynære utfartsområdene, bevilges det i planperioden en årlig bevilgning på en million kroner til opparbeidelse av utfartsparkeringsplasser. Trafikksikkerhet/Trygg skolevei En by i vekst og større frekvenser i trafikken, øker behovet for trafikksikkerhetstiltak. Byrådet er veldig opptatt av at barn og unge skal kunne ferdes trygt til skolen og foreslår derfor å øke innsatsen fra 2012 på en million kroner til fire millioner kroner i I økonomiplanperioden skal det investeres til sammen 16 millioner kroner i trygg skolevei og trafikksikkerhetstiltak. Prosjekter Sykkelbyprosjektet videreføres med tre millioner kroner for 2013 og til sammen ni millioner kroner i økonomiplanperioden. Tromsøpakke 3 sørger for igangsetting av tiltak på Stakkevollveien som skal styrke aksen Breivika-Sentrum for kollektiv, gang- og sykkel. Prosjektet ligger inne med 23 millioner kroner i økonomiplanperioden. Byutvikling Byutvikling utfører alt av kommunens saksbehandling etter plan- og bygningsloven, matrikkelloven og lov om eierseksjonering. Enheten er videre kommunens saksansvarlige i forhold til transportplanlegging og trafikkregulering/trafikksikkerhet. I tillegg forvalter enheten kommunens kartverk og koordinerer kommunenes GIS-arbeid. Byutviklingsenheten vil i 2013 ha det koordinerende arbeidet med oppfølgingen av planstrategien. Oppstart av kommuneplanarbeidet vil derfor prege ressursbehovet i Byrådet har i planstrategien lagt opp til en helhetlig revidering av kommuneplanen som skal bidra til en mer samordnet areal -og transportpolitikk. I tillegg til kommuneplanens samfunns- og arealdel vil en ny integrert samferdselsplan se dagens lys. Byrådet har tatt tak i overordnet planlegging og sørget for å effektivisere planarbeidet. Kommunens planstrategi legger opp til et mer komprimert og oversiktlig planverk med tydelige prioriteringer og en halvering av gjeldende planer. Blant viktig planarbeid som startes opp i 2013 er revidering av kommuneplanens arealdel. Arealplanen er plattformen for kommunens verdiskapning og skal sørge for forutsigbar og langsiktig tilrettelegging for næringsliv og folk flest. Revideringen av arealplanen vil bli preget av byrådets ja-holdning for å skape større fortgang i boligbyggingen. 19

20 Områdeplaner under arbeid er Langnes handelspark og Tromsdalen Otium/bruhodet. I tillegg krever oppfølgingen av nåværende kommuneplan områderegulering for strekningen Skjelnan-Movika og Berg. Prosessene med reguleringer i sørbyen vil også prioriteres for å få til klyngen av forskning og kunnskapsintensiv næringsvirksomhet i sentrumsområdet. Det vil også ses nærmere på andre områder med tanke på områdereguleringer i 2013, blant annet universitets- og sykehusområdet i Breivika. Brann og redning Enheten har et stort ansvar for kommunens beredskapsarbeid og har ansvaret for at bynære områder og distriktet har en trygg og forsvarlig tjeneste. Byrådet er opptatt av at trygghet, beredskap og forebygging er nødvendig dimensjonert, og viderefører budsjettøkningen fra Økonomirapport 2-12 på kroner. I budsjettet for 2013 foreslår byrådet å bevilge 2,8 millioner kroner til investering i ny brannbil. Bydrift Den langsiktige økonomiske hovedutfordringen i samferdselssektoren er det store etterslepet som skyldes gradvis forfall de siste år. Parkmessige anlegg er også i forfall. Forfallet er i egen utredning fremlagt for kommunestyret samlet anslått til nærmere 500 millioner kroner. Den kortsiktige utfordringen er at de faste utgiftene, overskrider årsbudsjettet. Da er det lite rom for mer uforutsigbare forhold og variable utgifter som for eksempel bortkjøring av snø. Utfordringene skyldes at det ikke er blitt bevilget drift- og vedlikeholdsmidler til nye tiltak i sektoren, og at prisøkningen i sektoren ofte er betydelig høyere enn kommunal deflator. Vintervedlikeholdet binder opp mesteparten av driften, og det vil også i 2013 fokuseres på å opprettholde tilstrekkelig kvalitet i kollektivtraseene. Det vil i 2013 holdes jevnere dialog med bussoperatøren for å ta hensyn til de mest problematiske punktene i busstraseene. Bydrift har arbeidet aktivt og godt med effektivisering og startet med å se på intern organisering. Byrådet er av den oppfatning at de tekniske drifts -og forvaltningstjenestene ikke er hensiktsmessig strukturert for en effektiv og fremtidsrettet samferdsels- og infrastrukturforvaltning. Prosessen med å gjennomgå de tekniske tjenestene, samt gjøre bydrift til en fremtidsrettet driftsenhet for kommunen er i gang. Potensialet for mer effektiv og strømlinjeformet samferdselsforvaltning og drift er stor, og vil kunne bidra til stordriftsfordeler og større tjenesteproduksjon. I dag er ikke kommunen i nærheten av å utnytte sitt stordriftspotensial. Ingen privat aktør hadde latt være å utnytte det samme til det ytterste for å klare seg i konkurransen. Byrådet vil jobbe videre i 2013 for å gjøre samferdselsdriften og forvaltningen enda bedre, blant annet med å bevilge to millioner kroner på oppgradering av vei. Vann og avløp Vann og avløp har ansvaret for Tromsø kommunes vannforsyning og avløpsbehandling, og er kommunens viktigste næringsmiddelbedrift. Resultatenheten er organisert i to driftsavdelinger (Drift vann og Drift avløp), samt Plan- og utbyggingsavdeling. Hovedoppgaven for Vann og avløp i Tromsø er å tilrettelegge for robust kritisk infrastruktur etter hvert som byen vokser. I 2013 fortsetter prosessen med etablering av høydebasseng nord på Tromsøya, omlegging av hovednettet med blant annet ny ledning i Sandnessundet(Kystverket) som følge av mudring i hovedfarleden. De videre utfordringene er etablering av hovedvannledninger over til Kroken og Tønsnes, i tillegg til etablering av et vannfordelingspunkt nord på Tromsøya. 20

21 Det viktigste saneringsområdet på avløpssiden vil i økonomiplanperioden være Mortensnes/Sjømannsbyen. I 2013 startes også planleggingen av overføring av avløpet fra Selnes til Langnes renseanlegg. For distriktene vil fortsatt oppfølging av spredt avløp skje og det vil bli bygd renseanlegg på de gjenstående kommunale utslipp. Implementering av nytt driftsovervåkningsanlegg på Vann og avløp vil skje i Dette gir et oppgradert verktøy for bedre varsling av hendelser. Tilnærmet alle slamavskillere i kommunen er nå kontrollert, tilstandsvurdert og posisjonsbestemt. Oppfølgingsarbeidet med pålegg og oppfølging av utbedringer er meget ressurskrevende, og vil pågå i flere år fremover. 21

22 Byrådets forslag til vedtak av årsbudsjett for 2013 og økonomiplan for Skattøret for 2013 fastsettes til høyeste lovlige sats i henhold til Stortingets vedtak. 2. Utskriving av eiendomsskatt for Det utskrives eiendomsskatt på alle eiendommer i hele Tromsø kommune. Eiendomsskatten for 2013 skrives ut med skattesats 3,4 promille for boligeiendommer og 5,4 promille for alle andre typer eiendommer. Bunnfradrag for godkjente boenheter settes til kr ,-. Etter eigedomsskattelova 7a skal det innvilges fritak for eiendomsskatt for så vidt gjelder private barnehager og skoler, som ikke driver på kommersielt grunnlag. Videre kan eiendommer som eies av stiftelser eller organisasjoner som ivaretar kommunens gavn eller tarv og som ikke driver på kommersielt grunnlag, herunder idrettsanlegg som er åpne for alle, av kommunestyret innvilges fritak for eiendomsskatt. Eiendomsskatt og kommunale eiendomsavgifter forfaller til betaling 1.4. og Økonomiplanens første år gjelder som årsbudsjett for Kommunale avgifter og gebyrer vedtas i henhold til vedlegg B 5. Tjenesterammene vedtas i henhold til hovedoversikt drift. 6. Byrådsleder gis fullmakt til å fordele budsjetter til resultatenhetene. 7. Byrådsleder gis fullmakt til å fordele fellesposter ut på tjenesterammene. Dette gjelder lønnsøkning, pensjon og arbeidsgiveravgift. 8. Kommunestyret delegerer til byrådet å iverksette de ikke spesifiserte effektiviseringstiltakene/nedstyringstiltak på de ulike rammeområdene. Byrådet kan innenfor gitte økonomiske rammer videredelegere denne myndighet til de respektive byråder. Dersom slike videredelegasjon innebærer at kommunens personalreglement kommer til anvendelse, skal tiltak endelig godkjennes av byrådet. Kommunestyret skal gjennom Økonomirapport 1 og Økonomirapport 2 nærmere orienteres om iverksatte tiltak og effekt av disse. 9. De kommunale foretakene Tromsø Parkering og Tromsø Havn får kompensasjon for utgifter som følge av økt arbeidsgiveravgift fra 5,1 prosent til 7,9 prosent. 10. Aurora Kino IKS sin husleie for 2013 settes til kr , Investeringer vedtas i henhold til hovedoversikt investering. 12. Lånerammen for ordinære investeringer settes til 131,3 mill.kr i Låneopptak for ordinære investeringer for perioden settes til henholdsvis 214 mill.kr, 368 mill.kr og 403 mill.kr. 22

23 13. Til finansiering av nybygg / anskaffelser søkes opptatt lån i år 2013 på til sammen 494,9 mill.kr. Lån fordeler seg slik: - Lån til ordinære investeringer: 131,3 mill.kr - Lån til VA-sektoren: 148,0 mill.kr - Lån boligformål: 5,6 mill.kr - Startlån, Husbanken: 210,0 mill.kr 14. Tromsø kommunes trekkrettighet (kassekreditt) for 2013 settes til 150 mill.kr i Sparebank1 Nord-Norge. 15. Byrådet bes utarbeide en helhetlig strategi for pedagogisk bruk av IKT i skolen innen første halvår 2013, slik at denne er klar før skolestart høsten Byrådet bes utrede muligheten for å gjennomføre kartlegging av alle kommunens førsteklassinger innenfor området lesning, skriving og tallforståelse i løpet av de første fire ukene etter at de har begynt på skolen. Dette for å se hvilket ståsted elevene har når de begynner på skolen for å kunne tilrettelegge opplæringen på best mulig måte, med tanke på tidlig innsats. 17. Byrådet bes evaluere kvalitetsplanen for tromsøskolen med særskilt fokus på vurdering av læring. 23

24 Hovedoversikt tjenesterammer Hovedoversikten i økonomiplan er bygd opp etter rammeområder gjort gjeldene fra 1. januar 2005, jfr. k-sak 182/04. Tidligere var rammeområdene i hovedoversikt drift tilpasset de gamle regnskapsforskriftene som delte den kommunale virksomheten i hovedkapitler og formål. Et tjenesteområde er summen av et antall funksjoner og funksjonsbegrepet knytter kommunale oppgaver og ressursbruk til brukergrupper, mot tidligere hvor kommunale oppgaver ble delt inn i formål. Begrepet funksjon fokuserer altså på hvilke typer behov tjenestene skal dekke og hvilke grupper disse tjenestene primært henvender seg til. Funksjons-/tjenestebegrepet er uavhengig av hvilke typer tjenester kommunen har etablert og hvordan tjenestene er organisert det er organisasjonsnøytralt. Tjenesteramme Revidert budsjett Politisk styring Adminstrativ styring, støtte Fellesutgifter Bygg- og eiendomsdrift, boligtjeneste Næringsliv - veiledning, støtte Barneverntjenesten Kommunale/private barnehager Grunnskole/ voksenopplæring/sfo Pleie og omsorgstjenester Kommunehelsetjenester Sosiale tjenester/forebygging/rus Kultur og idrett Kirker og religiøse formål Forebygging/beredskap brann og ulykker Fysisk planlegging og tilrettelegging Samferdsel, m.v Netto renter og avdrag Disponert til avsetning m.v Frie inntekter Motpost avskrivninger, renter og avdrag SUM RAMMER Tabell: Hovedoversikt - drift 24

25 Spesifikasjon til hovedoversikt - drift tjenesterammer Frie inntekter(9901) Komp mva investering Rammetilskudd Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Sum frie inntekter Motposter(9902) Fordelte renter av restverdi VAR, vann Fordelte renter av restverdi VAR, avløp Motpost fordelte renter og avdrag Motpost avskrivninger Sum motposter, avskrivn, renter Disponert til avsetning(9702) Overføring til investering Bruk av disp.fond Sum disp.til avsetning Renter og avdrag(9701) Avtale Storelvahallen- tilskudd Renteutgifter andre lånegivere Renteinntekter Avdrag lån Renter innfordring Overførte byggelånsrenter Ref.fylkeskom.-Nytt fylkesbibliotek Renter videreformidlingslån Husbanken Renter etableringslån og utbedringslån Opprydding Tromsø Havn Avtale Isbergan Ref. reform-97, investeringer Ref. eldreomsorg-investeringer Ref. rentekomp. skoler Refusjon skoler/basseng Renterefusjoner Andre renteutgifter Andre renteinntekter Aksjeutbytte Remiks Aksjeutbytte Arnestedet Sum renter og avdrag

26 Tjenesteramme 1001 Politisk styring Oversikt tjenesteramme 1001 Politisk styring Revidert budsjett Netto tjenesteramme Justering valgår Rammereduksjon ksak 193/ Granskning av konkurs i Billetten AS ksak 65/ Opphør særskilt pensjonsordning folkevalgte ksak 80/ Tilskudd til støttegruppen for Yalda bsak 199/ Budsjettkorreksjon politisk styring Øk.rapp Budsjettkorreksjon politisk styring Øk.rapp Kontrollutvalget Flytting Byrådet fra tjeneste 1200 til Netto prisjustering Overheng kap Effektivisering Innsparing Sum tiltak Netto tjenesteramme Tjenesteområdet politisk styring består av tjenestene: - Politisk styring og kontrollorgan - Valgavvikling 26

27 Tjenesteramme 1002 Administrativ styring og støtte Oversikt tjenesteramme 1002 Administrativ styring og støtte Revidert budsjett Netto tjenesteramme Rammereduksjon ksak 193/ Opphør særskilt pensjonsordning folkevalgte ksak 80/ Feilbudsjettert prosjekt "Unge forskere" Øk.rapp Budsjettkorreksjon politisk styring Øk.rapp Endret pensjonspremie Disponert fra årsoverskudd 2011 ksak Økning KS-kontingent Netto prisjustering Overheng kap Overheng kap Flytting Byrådet fra tjeneste 1200 til Effektivisering Omstilling, personal Styrking beredskap Flytting "Unge forskere" Flytting av lønnsmidler Innsparing Sum tiltak Netto tjenesteramme Tjenesterammen består av støtteenhetene Økonomi, Personal, IT, Innfordring, Kommuneadvokaten, Kemneren og Internservice. I tillegg er byrådet med respektive avdelinger på tjenesterammen. Rammereduksjon i 2013 og videre effektiviseringskrav i økonomiplanperioden vil bli innarbeidet. 27

28 Tjenesteramme Bygg- og eiendomsdrift, boligtjeneste Oversikt tjenesteramme Bygg eiendomsdrift og boligtjeneste Revidert budsjett Netto tjenesteramme Rammereduksjon ksak 193/ Økt husleie for leietakere med livslang ksak 80/ kontrakt Økt saksbehandlingsgebyr Startlån ksak 80/ Støtsand i barnehager bsak 254/ Netto prisjustering Overheng kap Overheng kap Effektivisering Innsparing Sum tiltak Netto tjenesteramme Eiendom Eiendom utvikler, bygger og forvalter kommunens grunneiendommer, bygg, veier og parker etter gjeldende lover og regler til beste for våre innbyggere og miljøet rundt oss. Faggruppe Areal og utbygging forvalter og utvikler kommunens grunnareal og ivaretar ansvar for fremforhandling av utbyggingsavtaler. Faggruppe Prosjekt har ansvar for byggeadministrasjon, planlegging og gjennomføring av kommunale byggeprosjekt. Årlig investeringsramme varierer normalt mellom 250 og 350 millioner kroner. Faggruppe Bygg forvalter, utvikler og drifter den kommunale bygningsmassen, til sammen rundt m2. Faggruppe Park og veg forvalter, utvikler og bygger kommunens veger, fiskerihavner/distriktskaier samt tekniske anlegg tilknyttet disse, friområder, lekeplasser, uteareal, torg og plasser. Bydrift ivaretar driftsansvaret for park- og veganleggene. Føringer i planverk mv. Gjeldende kommuneplan legger opp til en årlig befolkningsvekst på 1,2 prosent frem til Bestemmelsene til kommuneplanens arealdel stiller krav om at utbygging av nye områder ikke skal skje før teknisk infrastruktur, kollektivtilbud, gang- sykkelveger, skoler, barnehager osv. er etablert. Både kommuneplanen og sentrumsplanen gir utfordringer i forhold til grunnerverv, sikring av grøntareal og etablering og utvikling av infrastruktur. 28

29 Videreføring av sentrumsplanen (k-sak 116/08) medfører behov for koordinering i forhold til oppgradering til universell utforming, ulike gravebehov (VA, søppelsug, fjernvarme, elkraft, tele, bredbånd osv.), revisjon av kommunalteknisk norm o.a., reelle brukerbehov (torgplass, aktiviteter, lek/rekreasjon, handel osv.) samt utbyggingsavtaler. Både kommuneplan, kommunedelplaner og sektorplaner signaliserer altså behov om fortsatt vekst i bygningsareal, infrastruktur og andre offentlige anlegg. I tillegg til de behov som fremkommer i kommunens egne planer, definerer andre offentlige myndigheter betydelige krav til kommunal eiendom. Det kommer stadig nye reformer, lover og forskrifter som blir gjeldende for enten eksisterende eiendomsmasse eller med krav om å etablere nytt areal. På grunn av dette blir huseier/anleggseier pålagt en rekke kartlegginger og tiltak for å oppgradere og/eller utvide eiendomsmassen. Følgende er et utdrag av offentlige myndigheter som gir føringer for kommunens eiendomsmasse: Brannmyndighet (Brann og redning) Arbeidstilsynet Mattilsynet El-tilsynet NVE (ras- og flomsikring) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF, tidl. SFT) Kommuneoverlegen Bygningsmyndighet (Byutvikling) Diskrimineringsloven (universell utforming) Statens strålevern Analyse Statusbeskrivelse Eiendomsmassen til kommunen er fortsatt økende. Det er viktig at det avsettes midler til drift og vedlikehold av økt bygningsmasse og infrastruktur. Tromsø kommune har liten tomtereserve for gjennomføring av egne byggeprosjekt. Det er en utfordring å finne egnede arealer til nye kommunale behov, blant annet for å dekke fremtidige behov innenfor helse- og omsorgssektoren. Erverv og utvikling av eiendommer er nødvendig for å kunne tilrettelegge både for kommunens eget behov og for næringslivet. Det må avsettes midler til kartlegging av behov, erverv av arealer og utvikling av eiendommer slik at kommunen ikke går glipp av fremtidige inntekter og/eller påføres betydelige utgifter i fremtiden. Like viktig er å opprettholde kommunens mulighet til å styre mot en ønsket samfunns- og næringsutvikling fremover. Kommunen står overfor store organisatoriske utfordringer for å legge til rette for en mer effektiv og fremtidsrettet drift av bygningsmassen. En mer effektiv organisering og oppgaveløsning vil på sikt bidra til å frigjøre midler til vedlikehold. Dette vil igjen kreve mer systematisk og forutsigbar vedlikeholdsplanlegging slik at kommunen sikrer riktig bruk av midler over tid. Derfor blir det også viktig å sikre rett kompetanse. I dag mangler Eiendom fagkompetanse særlig innenfor tekniske fag. En erfarer i dag store utfordringer med nyrekruttering innenfor dette området. 29

30 Bygningsmassen skal sikre hensiktsmessige og funksjonelle areal for den kommunale tjenesteyting. I de tilfeller kommunen selv ikke har ledige, egnete arealer, fremforhandler Eiendom leieavtaler. Gjennom nye investeringer har en del svært nedslitte bygg blitt rehabilitert eller revet og erstattet med ny bygningsmasse de senere årene, for eksempel Tromstun skole. Allikevel har fortsatt en stor del av arealet behov for betydelige tiltak. Dette er ikke alltid et resultat av manglende vedlikehold, men like mye en følge av stadig nye og skjerpede lov og forskriftskrav. Kommunens budsjettramme innenfor samferdsel og park har i en årrekke vært lav i forhold til behovet. Dette har resultert i et stadig større vedlikeholdsetterslep. Vedlikeholdsetterslepet innen samferdsel utgjør i dag, avhengig av ambisjonsnivå, i størrelsesorden millioner kroner. Dårlig vegdekke utgjør en vesentlig del av etterslepet. Kalkyler viser at det bør avsettes minimum 14 millioner kroner til å dekke vedlikehold. Dersom etterslepet skal stoppes må det avsettes om lag 25 millioner kroner per år. Byrådet har i foreliggende økonomiplan lagt inn en opptrapping av beløpet, som ender opp med 25 millioner kroner til dette formålet i Det foreligger ikke fullstendig status for parker og uterom, men tilstanden på en del sentrale parkareal, skolegårder, barnehager og lekeplasser er mange steder meget dårlig. En viktig forutsetning for å oppnå forbedring av standarden i kommunen er at det i større grad enn i dag i arbeides mer med langsiktige planer og ulike vedlikeholdsstrategier. Det er viktig at det i perioden blir arbeidet med å finne systemer for status og tilstandsregistrering, slik at det kan legges fram gode planer og strategier som grunnlag for politiske beslutninger. Forvaltningsoppgavene innen park og veg er økende som følge av økende befolkning, fortetting og dermed også økt bruk og slitasje. Utviklingen av veger, fortau og andre fellesarealer, parker etc. bør legges inn i samlet plan slik at man også oppnår større grad av samkjøring med andre kommunale utbyggingsoppgaver. Bemanningssituasjonen innenfor vegforvaltning er i dag ikke forsvarlig. Arbeidsmengden med kvalitetssikring av planer og oppfølging og overtakelse av store utbyggingsområder som Jekta, Bergli, Strand, Minken med flere, er så stor at faren for å begå feil øker. Det er store verdier som overdras Tromsø kommune og det er påkrevd at kvaliteten på arbeidet er innenfor de vedtatte normer. Utviklingstrekk og handlingsrom i planperioden Befolkningsøkningen, statlige føringer og pålegg fra offentlige myndigheter vil i årene fremover bidra til at kommunens totale eiendomsmasse vil øke, som igjen vil binde opp midler til forvaltning, drift og vedlikehold. Samtidig vil slike føringer styre bruken av tilgjengelige midler. Dette vil redusere kommunens eget handlingsrom, da andelen midler tilgjengelig til egne valg vil bli mindre. En vesentlig suksessfaktor for å sikre nødvendig handlingsrom vil da være å ha et langsiktig perspektiv i forvaltning av eiendommer. Økt handlingsrom kan sikres ved å: - Utvikle kommunale eiendommer for å øke salgsinntekter. - Utrede reelle behov, lokaliseringsmuligheter og gjennomføringsstrategi for sikring av tomtegrunn og utbygging av nødvendig areal slik at fremtidige investeringer kan bli fattet på riktig grunnlag. Dette vil blant annet kunne hindre at myndighetspålegg kommer kommunen i forkjøpet og blir bestemmende for hvor midler skal kanaliseres. 30

31 - Utnytte muligheten for samarbeid med private om å løse kommunesamfunnets utfordringer. Arbeidet med utarbeiding av strategi for eiendommer til helse og omsorg vil gi nettopp et slikt grunnlag for beslutninger som beskrevet over. Fokuset på folkehelse og barn og unges inaktivitet stiller oss overfor nye utfordringer mht. tilrettelegging av offentlige utearealer. Tromsømarkaprosjektet, som nå er godt i gang, har til intensjon å løse deler av denne utfordringen. Satsningsområder og prioriterte tiltak Den økonomiske situasjonen til kommunen tilsier at det i utgangspunktet kun vil være rom for helt nødvendige tiltak, dvs. fokus på helse, miljø og sikkerhet og lukking av pålegg fra offentlige myndigheter. I tillegg er medtatt tiltak som kommunen har forpliktet seg til gjennom avtaler m.m. samt tiltak i henhold til politiske vedtak. Driftstiltak De foregående års bevilgning til etterslep vedlikehold både på bygningsmassen, parker og grøntområder og innen samferdsel har vært kjærkommen. Det har blitt utført nødvendig sikrings- og utbedringsarbeider innenfor alle områder, og pålegg fra offentlige myndigheter har også blitt ivaretatt. En videreføring av disse midlene forutsettes også for kommende økonomiplanperiode. Kommunen overtar en rekke nye bygg og anlegg til drift i 2012 og i årene som kommer. Dette vil kreve midler til forvaltning, drift og vedlikehold. En del av byggene og anleggene er kommunen selv byggherre for, andre overtas til drift gjennom utbyggingsavtaler, og noen anlegg overtas som følge av andre forpliktende avtaler. Dette gjelder blant annet Storelvahallen, som kan overtas av kommunen i I tillegg foreslås enkelte nye investeringstiltak, som også vil generere behov for driftsmidler. Kommunen er bundet av festekontrakter med Opplysningsvesenets Fond, tomtene til Strimmelen barnehage og lekeplass samt Laureng omfattes her. Opplysningsvesenets fond har varslet en betydelig oppregulering av festeavgifter. Bevilgningene må derfor dobles på disse postene, til rundt 1,1 millioner kroner. Stadig nye reformer, lover og forskrifter gir økonomiske konsekvenser for kommunen som anleggseier. Kommunen som huseier/anleggseier pålegges en rekke kartlegginger og tiltak. Konsekvenser med manglende utbedring av pålegg er døgnmulkt eller varsel om stengning. Enkelte av kommunens bygninger har store vedlikeholdsbehov som vil koste mer enn det er mulig å belaste det ordinære driftsbudsjettet med, dersom det i driftsbudsjettet skal være tilstrekkelig midler til løpende drift og reparasjoner av øvrig bygningsmasse. En grov tilstandsanalyse har vist at de prioriterte tiltakene har en tilstandsgrad på 2-3, dvs. vesentlig svekkelse, større feil og mangler. Boligkontoret Kort beskrivelse av tjenesten Boligkontoret sorterer under byråden for helse og omsorg og har følgende ansvarsområde: 31

32 Tildeling og utleie av kommunale utleieboliger inklusiv boliger øremerket rus og psykiatri og flyktningeformål. Innleie av boliger i det private leiemarkedet for framleie. Forvalte låne- og tilskuddordningene for kjøp og utbedring av boliger. Saksbehandle statlig bostøtteordning og tildele kommunal bostøtte for lavinntektsgrupper. Boligsosial planlegging. Føringer i planverk I kommuneplanen framgår det at de boligsosiale utfordringene fortsatt er store og at utfordringene skal møtes ved å arbeide for å etablere flere boliger for vanskeligstilte og følge opp vanskeligstilte for å gjøre dem i stand til å bo i og beholde egen bolig. I desember 2011 vedtok kommunestyret byrådets forslag til uttalelse til boligmeldingen, NOU 2011:15 Rom for alle. Kommunestyret sluttet seg til anbefalingen om at eierlinjen skal videreføres som en av de viktigste strategiene for et godt og trygt boforhold. Kommunestyret anbefalte også at det er et viktig virkemiddel med et godt fungerende kommunalt utleiemarked. Det er disse prinsippene som ligger til grunn for utarbeidelsen av kommunens boligsosiale handlingsplan som ble vedtatt av kommunestyret i sak 189/09. De viktigste tiltak som forutsetter bevilgninger via økonomiplanen er: Forebyggende tiltak mot ungdom. Anskaffelse av 154 boliger hvorav 91 er omsorgsboliger og 63 universelt utformede utleieboliger. Etablere tilrettelagt botilbud for personer som kommer ut av institusjon. Skjermet botilbud for personer med rus, psykiske problemer og psykisk utviklingshemmede. Våren 2013 vil prosjektet «Strategi for utvikling av eiendom til helse og omsorg» være avsluttet. Denne planen vil gi kommunen et godt egnet verktøy til å utvikle eiendomsmassen og tjenestetilbudet innen helse- og omsorgssektoren. Som en videreføring av boligsosial handlingsplan vil det være hensiktsmessig å gi et tilsvarende verktøy for utvikling av boligmassen for utleie og det tjenestetilbud som gis i tilknytning til boligene. Utviklingstrekk Utleievirksomheten Siden Tromsø kommune står overfor en betydelig utfordring innen utleievirksomheten er det dette området som i hovedsak blir viet oppmerksomhet i denne analysen. Det private leiemarkedet i Tromsø har det siste året blitt betydelig strammere. Dette forhold medfører at etterspørselen på utleieboliger er voksende innenfor alle boligkategorier som Boligkontoret forvalter. Det er også voksende etterspørsel av omsorgsboliger. Etter flere år med tilnærmet full dekning på store boenheter (3 og 4-roms) har dette forholdet endret seg. I sommer og utover høsten har man opplevd at et betydelig antall leietakere har fått oppsagt sine leieforhold. Spesielt gjelder dette husstander med enslig mor og barn. Legges KOSTRA-tallene til grunn for å sammenligne Tromsø kommune med andre relevante kommuner ser vi at Tromsø kommune har hatt en liten, men positiv utvikling. 32

33 Antall kommunale utleieboliger pr 1000 innbyggere (KOSTRA/SSB) Legges det til grunn gjennomsnittet av antall boliger i de sammenlignbare kommunene indikerer dette at Tromsø kommune burde ha hatt ytterligere rundt 210 boenheter i dag. Dette medfører blant annet at Tromsø kommune ligger på topp hva gjelder antall avslåtte søknader på bolig. Skal Tromsø kommune ha samme handlingsrom som i dag tilsier befolkningsveksten fram til 2020 at det må anskaffes ytterligere 200 boenheter. Det er ikke bare innenfor området ordinære utleieboliger at Tromsø kommune har et mindre handlingsrom. Dette forholdet gjør seg også gjeldende for omsorgsboliger. Antall omsorgsboliger pr innbyggere (KOSTRA/SSB) Bortsett fra bevilgninger til Hardbrukshus ble det i budsjettet for 2012 ikke funnet rom for ytterligere anskaffelse av tilrettelagte boliger for personer med rusrelaterte og/eller psykiske problemer og psykisk utviklingshemmede. I mange av disse tilfellene kreves det tilrettelagte boliger med base hvor det kan gis omfattende oppfølging. Denne situasjonen har gitt betydelig press mot Boligkontoret. Selv om Boligkontoret har vært en positiv bidragsyter besitter de for lite egnede boliger til å løse disse utfordringene. I forbindelse med Otium-prosjektet vil byrådet legge frem en egen sak om hvordan relokaliseringen av dagens beboere skal gjennomføres. Avviklingen vil kunne medføre en fremskaffelse av nye boenheter. I henhold til lov om sosiale tjenester i NAV har kommunen plikt til å skaffe midlertidig husvære for personer/husstander som er uten bolig. Det er NAV Tromsø som etter 27 i loven fatter vedtak om midlertidig husvære. Boligkontoret har ansvar for leveransen av boligene. Innenfor dette området har Tromsø kommune skillet seg ut positivt i forhold til sammenlignbare kommuner. Eksempelvis var man den 33

34 eneste kommunen som ikke hadde barn som måtte bo i et midlertidig husvære. Kommunens kostnader er ubetydelig sammenlignet med de andre kommunene. Imidlertid har det tilstrammede boligmarkedet i 2012 gitt negative konsekvenser også på dette området. Kostnadene er økende og barnefamilier har dessverre vært nødt til å henvises til midlertidig husvære. Da Tromsø kommune kun har tre midlertidige boliger har man dessverre måttet benytte seg av campingplasser og hoteller/pensjonater for å gi midlertidig bolig. Per september 2012 er det 58 personer/husstander som har vært henvist til midlertidig bolig, hvor de lengste forholdene har vært opptil seks måneder. For at ikke kommunen skal bryte loven hva gjelder midlertidig bolig, medfører også dette at det skaffes flere egnede boenheter. Når renoveringen og ombyggingen av Grønnegata 103 er ferdig (sommeren 2013) vil man få større handlingsrom til å håndtere de akutte bostedsløse situasjonene siden det blir etablert 4-6 midlertidige boenheter. Men det vil fortsatt være en utfordring å få disse inn i en permanent bosituasjon. For å lykkes med dette må det bygges opp en bedre oppfølgingstjeneste. Se kommentarene i Tjenesteramme Kommunens handlingsrom til å framskaffe nye boenheter er ved: 1. Innleie for framleie Boligkontoret har fått fullmakt til å leie inntil 200 boliger i det private markedet. Målsettingen med denne fullmakten var å gi et større handlingsrom til å løse de utfordringer kommunen står overfor. Så langt er det innleid rundt 80 boenheter. Tas det utgangspunkt i et leieobjekt på kvm. ligger husleien inn til Boligkontoret i størrelsesorden til kroner. I tillegg kommer det et påslag alt etter hvilken avtale som Tromsø kommune får med utleier med hensyn til ansvarsfordeling av vedlikehold. Gjennomsnittlig leienivå er så høyt at denne strategien ikke kan løse kommunens utfordring. Skal denne strategien gi økt handlingsrom må husleien til leietaker subsidieres, og da i større grad enn om Tromsø kommune selv eier boenhetene. 2. Inngå samarbeid med kommersielle utleiere Boligkontoret har også inngått et trekantsamarbeid med Husbanken og kommersiell utleier. I dette samarbeidet finansierer Husbanken boliganskaffelsen til den kommersielle utleier mot at Tromsø kommune får tildelingsretten til boligene. Så langt har dette framskaffet 43 boliger. Boligstandarden på disse boligene ligger i det nedre sjiktet av kommunale boliger. Husleienivået på et leieobjekt mellom kvm ligger i størrelsesorden av til kroner alt etter standard. Det vil si at prisen ligger omtrent på samme nivå som innleie for framleie. 3. Anskaffelse av egne eide boliger Anskaffelsen av disse boligene kan gjøres gjennom kjøp i det ordinære boligmarkedet eller ved å bygge boligene selv. Boliger som er anskaffet etter 2001 får en husleiepris etter prinsippet om kostnadsdekkende husleie basert på selvkostprinsippet. ut fra følgende variabler: Lån- og tilskuddsordningene Når det gjelder startlånordningen har kommunestyret sluttet seg til byrådets forslag om å utvide handlingsrommet betydelig. Nivået på innlån fra Husbanken til videre utlån for kjøp av bolig blir videreført, det vil si 210 millioner kroner. Boligkontoret fikk i årsbudsjettet for 2011 bevilget en ekstra stilling som blant annet skulle medvirke til at saksbehandlingstiden skulle reduseres da den var oppe i uker. I 2011 og begynnelsen av 2012 var saksbehandlingstiden på vei ned, men har tatt seg opp igjen. Dette tilskrives stor søknadstilgang på startlån. Per oktober er saksbehandlingstiden på åtte uker. 34

35 Regelverket for kommunal bostøtte sier at enslige som får bostøtte skal sitte igjen med 70 prosent av minstepensjonen etter at boutgiftene (husleie og strøm) er betalt, det vil si kroner pr. måned. Par skal sitte igjen med 115 prosent, det vil si kroner pr. måned. Det er fortsatt vekst i utbetaling av kommunal bostøtte. Det forventes å bli utbetalt ca. 4,5 millioner kroner i Dette innebærer en vekst på omlag 10 prosent fra året før. Partnerskapsavtalen med Husbanken Husbanken er en betydelig bidragsyter hva gjelder utviklingsprosjekter og anskaffelse av boliger mv. Samarbeidet med Husbanken er regulert i en partnerskapsavtale og årlige arbeidsplaner. Arbeidsplanene som inngås er ikke synkronisert med høstens økonomiplanprosess. Det skal utarbeides en gjensidig forpliktende arbeidsplan som skal gjelde for perioden Dersom arbeidsplanen forutsetter politisk og/eller økonomiske bevilgninger vil dette bli fremmet som egen sak. Analysen viser at Tromsø kommune har en betydelig etterspørsel og utfordring med hensyn til behovet for kommunale utleieboliger. Tromsø kommune står overfor betydelige utfordringer med å skaffe tilrettelagte boliger for personer som trenger bistand/oppfølging. Dette var meldt i forbindelse med budsjettet for 2012, men ble ikke prioritert. Det har vært arbeidet med å framskaffe denne type leieobjekter i leiemarkedet uten å lykkes med dette. Tiltaket er også forankret i den boligsosiale handlingsplanen. I planperioden skal det anskaffes et betydelig antall tilrettelagte boliger for unge personer med rusrelaterte utfordringer og/eller psykiske lidelser og psykisk utviklingshemmede. Ellers vises det til kommentarene under Tjenesteramme 4001 Pleie- og omsorg. Bostøtte For boliganskaffelser er det lagt til grunn kostnadsdekkende husleie etter at tilskuddene fra Husbanken er trukket fra. Det gjelder også for ombyggingen i Grønnegata 103. Imidlertid er det slik at for de mest økonomisk vanskeligstilte gruppene representerer dette et husleienivå som de ikke har økonomisk evne til å betale. Veksten i bostøtten tilskrives følgende forhold: Boligkontoret har betydelig vekst i utbetaling av kommunal bostøtte 0,5 millioner kroner. Etablering av 12 omsorgsboliger for rusmisbrukere. Bostøtten er anslått til å ligge på ca. 0,95 millioner kroner pr. år. På grunn av akutt boligbehov foreslås det etablert 14 nye omsorgs-/utleieboliger i Se kommentarene til tjenesteramme Boliganskaffelsen skal ikke belaste driftsbudsjettet utover kommunal bostøtte på 0,4 millioner kroner pr. år. Det er i dag 15 leietakere på Otium som får statlig bostøtte. Det vil sannsynligvis bli flere bostøttemottakere og høyere utbetaling pr. husstand når disse flyttes over i dyrere leieforhold. Dette beregnes til å utløse 0,4 millioner kroner i kommunal bostøtte pr. år. Forsterket bolig (Hardbrukshuset) er lagt inn i investeringsbudsjettet. Investeringen er innarbeidet i Eiendoms investeringsbudsjett og anslått til drøyt 18 millioner kroner. Kjøp av overnattingskapasitet Det er NAV Tromsø som fatter vedtak om midlertidig bolig og Boligkontoret skal forestå selve boligforsyningen. En god del av behovet må fortsatt få sin dekning via plassering på campingplass, hotell mv. Behovet er voksende. Dette da man ikke har tilstrekkelig antall boliger for dette formålet. 35

36 Husleietap i Grønnegata 103 I hele 2012 og fram til juli 2013 har Tromsø kommune ingen leieinntekter på Grønnegata 103. I Boligkontorets ramme er det imidlertid forutsatt at disse er utleid. Når saken var til behandling i kommunestyret ble det ikke korrigert for de tapte leieinntektene. Økt husleie til Stiftelsen kommunale boliger Renovering av leilighetsdelen i Grønnegata 103 og ombygging av deler av Natthjemmet til midlertidig husvære er behandlet i k-sak 46/12. Oppgradering, ombygging og ordinært vedlikehold foretas av Stiftelsen kommunale boliger da det er de som eier bygget. Disse kostnadene vil medføre økt husleie. Skal man lykkes bedre med å skape et godt bomiljø i Grønnegata 103 og minimere det framtidige vedlikeholdsbehovet er det viktig at Rus- og psykiatritjenesten får en bemanning som står i forhold til utfordringene. Når det gjelder behovet for økt bemanning vises det til kommentarene fra Rus- og psykiatritjenesten. Prosjekt langsiktig utviklingsstrategi for kommunale boliger Gjennom erfaringene med prosjektet «Strategi for utvikling av eiendom til helse og omsorg» er det avdekket et behov for å foreta en tilsvarende gjennomgang av kommunens utleieboliger. Det er fremsatt ønske fra både Eiendom og Boligkontoret om at det etableres et 2-årig prosjekt. Prosjektet forutsettes delfinansiert med 50 prosent tilskudd fra Husbanken. 36

37 Tjenesteramme Næringsliv veiledning, støtte Oversikt tjenesteramme Næringsliv - veiledning, støtte Revidert budsjett Netto tjenesteramme Rammereduksjon ksak 193/ Disponert fra årsoverskudd 2011 ksak Netto prisjustering Overheng kap Overheng kap Effektivisering Innsparing Sum tiltak Netto tjenesteramme Beskrivelse av tjenesten - føringer i plan- og lovverk Tjenesterammen omfatter den kommunale virksomheten knyttet til næringsutvikling, utenom areal- og eiendomsspørsmål. Landbruk, som også innbefatter de lovpålagte forvaltningsoppgavene, er innbefattet i denne rammen. Noen lokale og regionale utviklingsprosjekt finansieres også over denne tjenesterammen. Totalt sett er rammen i overkant av ni millioner kroner - hvorav store deler er bundet opp i faste avtaler som Visit Tromsø-region, Ishavskystens friluftsråd og Dyrebeskyttelsen i Tromsø. Byrådet har som formål å føre en næringspolitikk som gir forutsigbare rammebetingelser og vekstmuligheter for bedrifter i tillegg til å gjøre det attraktivt å etablere seg og drive næringsvirksomhet i Tromsø. Planer under utarbeidelse Petromaritim næringsplan, tidlig 2013 Ny landbruksplan, tidlig 2013 Internasjonal strategi, 2013 Endringer Rammekuttet vedtatt i sak 193/11, tas på Driftstilskudd til utviklingslagene og Næringstilskudd til bedrifter og andre. Byrådet begrunner reduksjonen i driftsstøtte til utviklingslagene med at det ønskes en omlegging fra driftsbasert, til aktivitets- og tiltaksbasert støtte, som omsøkes når tiltaket iverksettes. Det kuttes også i landbruksfondet, tilsvarende reduksjonen i bevilgning til næringstilskudd til bedrifter og andre. Kort om styrker og utfordringer i sektoren Kommunen har i dag begrensede ressurser til å ivareta behovene til det eksisterende næringsliv, samt stimulere til vekst, nyskapning og etablering av nye arbeidsplasser og bedrifter i kommunen. Grunnet begrensede ressurser, vil Byrådet i løpet av 2013 evaluere alternative modeller for drift av det kommunale næringsarbeidet, der spesielt mulighetene for ekstern finansiering av næringsprosjekter vil bli vektlagt. 37

38 For å gjennomføre de oppgaver kommunen er tiltenkt, må kapasiteten og kompetansen styrkes på noen områder. Tromsø kommune har i dag kun en næringsrådgiver (RDA-stillingen). For at Tromsø kommune skal ha en forsvarlig saksbehandling og være aktiv i samhandlingen med næringslivet, vil byrådet tilsette en person i den næringsrådgiverstillingen som, på grunn av innsparingstiltak, har stått vakant i En viktig del av arbeidet til næringsavdelingen vil være å jobbe for at Tromsø som by skal få en hensiktsmessig organisering og koordinering av arbeidet med å tiltrekke seg bedrifter og kompetanse relatert til petromaritim-sektor. Prosjekter og planarbeid Det er igangsatt flere næringsrelaterte utviklingsprosjekt i kommunal regi. De viktigste er: «Din bedrift på nett» er et prosjekt der Tromsø kommune (prosjekteier) samarbeider med Google om å styrke den digitale satsingen blant SMB-ene i kommunen. Tromsø kommune er valgt fordi kommunen allerede har definert digitalisering som en nøkkelfaktor for positiv samfunnsutvikling, og fordi de lokale samarbeidspartnerne (Universitetet i Tromsø/Handelshøgskolen i Tromsø, Næringsforeningen i Tromsø-regionen og SpareBank 1 Nord-Norge) har den motivasjonen og gjennomføringsevnen som kreves for å lykkes. Prosjektet er delfinansiert av det kommunale næringsfondet. Utviklingen av Grøtsund industrihavn, utvikling av Alfheim stadion og idrettspark på Templarheimen, er også viktige, RDA-initierte, næringsprosjekter for byen. I tillegg har en innenfor RDA-ordningen ivaretatt forskning og utvikling som fremmer næringsutvikling i Tromsøregionen. Kommunestyret vedtok i sak 193/11 at Byrådet skulle fremme sak vedr. utarbeiding av en petromaritim strategiplan for Tromsø kommune. Denne planen skal dekke utviklingen av petroleumsnæringen, sett sammen med den maritime næringen i kommunen. Planen skal bidra til utviklingen av en petromaritim næringsklynge i Tromsø. I denne sammenheng vil Tromsø Havn KF være en viktig strategisk aktør for å nå Tromsø og nasjonens mål for nordområdepolitikken. Planen ble sendt ut på høring i november 2012, og legges fram for behandling i kommunestyret tidlig i Landbruksplanen er sendt ut på høring og skal fremmes for kommunestyret i første halvår Som del av gjennomføringen av planen, vil kommunens egeninnsats utløse ekstern finansering for flere av tiltakene i planen. I tillegg jobbes det med en plan for det internasjonale arbeidet i kommunen. Dette arbeidet vil bli mer næringsorientert, og mer geografisk fokusert. Framover vil kommunen utelukkende konsentrere seg om Barentsregionen, inkl. NV-Russland, samt EU. Tromsø kommune har tidligere inngått en avtale om samarbeid med Nord-Norges Europakontor. Prosjektet var planlagt videreført i 2013, der kommunen skulle dekke sin partnerandel på kroner. Denne finansieringen vil ikke være mulig innenfor rammene av kommunens budsjett for 2013, og, såfremt en videreføring av partnerskapet med RDA-finansiering fra fylket ikke viser seg mulig, sies partnerskapsavtalen med Nord-Norges Europakontor opp. 38

39 Tjenesteramme Barnevernstjenesten Tjenesteramme Barnevernstjenesten Revidert budsjett Netto tjenesteramme Rammereduksjon ksak 193/ Styrking barnevern Øk.rapp Netto prisjustering Overheng kap Effektivisering Innsparing Sum tiltak Netto tjenesteramme Tjenesterammen omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 1. F 244: Drift av barneverntjenesten: drift, utredning, saksbehandling, barnevernvakt 2. F 251: Barneverntiltak i familien: hjelpetiltak for barn som bor i sitt opprinnelige hjem 3. F 252: Barneverntiltak utenfor opprinnelig familie Barneverntjenestens klienter er barn og unge under 18 år. Barneverntjenesten har videre et lovpålagt ansvar for ettervern og oppfølging av ungdom mellom år dersom ungdommen samtykker til dette og tiltak er iverksatt før fylte 18 år. Barneverntjenesten er enhet med til sammen 75 årsverk. Tjenesten er organisert i fire operative avdelinger. Tjenesten har valgt å spesialisere tjenesten i team i henhold til problematikk og alder som gjør at kunnskap og kompetansen til tjenesten spisses og at barn og unge skal få riktig hjelp til rett tid. Tjenesten etablerte i 2011 en ressursavdeling som utfører og koordinere hjelpetiltakene som utføres i familiene. Ettersom Bufetat fra i stor grad har sluttet med å gi bistand i form av hjemmebaserte tjenester, det vil si hjelpetiltak, har dette vist seg å være en svært proaktiv og riktig etablering. Med nevnte endringer fra Bufetat vil det i tiden fremover medfører et større ansvar for barneverntjenesten å implementere ny metodikk og ikke minst utføre tiltakene i hjemmene. Barneverntjenestens arbeid er lovhjemlet i lov om barneverntjenester. Det er høsten 2012 sendt et forslag til lovendring med høringsfrist i november Forslaget omhandler endringer av finansieringsansvaret og endringer i den faglige samhandlingen mellom stat og kommune på barnevernetområdet. Andre deler av høringsnotatet omhandler forslag som styrker barns rettigheter og rettssikkerhet i barnevernet. Høringsnotatet inneholder således forslag av svært ulik karakter og i noen av punktene har departementet derfor valgt å være relativt åpne i konklusjonene. De mulige foreslåtte endringene vedrørende finansiering kan komme til å få stor innvirkning for barneverntjenesten. Når denne lovendringen eventuelt vil komme og hvilke konkrete konsekvenser dette vil medføre er det per i dag stor usikkerhet om. Det er derfor i økonomiplanen tatt utgangspunkt i dagens situasjon 39

40 Analyse, hva er vi gode på hva kan vi bli bedre på? Barneverntjenesten hadde i 2011 et rekordår på alle områder i tjenesten. Det var en økning på 19 prosent på bekymringsmeldinger, en øning på 27 prosent på nye undersøkelser samt en betydelig økning på antall barn under omsorg. Til tross for at barneverntjenesten hadde et merforbruk på kr. 10 millioner i 2011 er fortsatt barneverntjenesten 3 prosent under gjennomsnittet for ASSS kommunene når det gjelder det samlede ressursforbruket til barnevernet. Sammenlignet med andre ASSS kommuner har barneverntjenesten en høyere andel barn med undersøkelse og barneverntiltak enn gjennomsnittet. Det kan stilles spørsmål ved om terskelen for å bli undersøkt og få hjelp fra barneverntjenesten I Tromsø kommune er for lav. Barneverntjenesten er videre den ASSS kommunen med flest barn med hjelpetiltak i familien. Årsakene til dette kan være at det i Tromsø kommune er langt flere barn som trenger bistand fra barnevernet enn i andre storby kommuner, eller at barneverntjenesten yter bistand til barn som ikke burde ha fått det eller strengt tatt kan få disse tjenestene fra andre enheter i kommunen. Barneverntjenesten opplever at samarbeidet og samhandling med andre enheter byr på store utfordringer når barneverntjenesten vurderer det riktig trekke seg ut for å henlegge barnevernssaken. Dette fører til en «opphopning» av saker med hjelpetiltak og Tromsø kommune blir således den kommunen blant ASSS kommunene med flest barn med hjelpetiltak. Videre er barneverntjenesten i Tromsø kommune den tjenesten som har de rimeligste hjelpetiltakene i hjemmet, og bruker minst til barn som bor utenfor hjemmet. Dette handler om antall barn og kostnadene av tiltakene som benyttes. Det er nå en dreining i tiltaksbruken i barneverntjenesten fra kompenserende støttende til mer endringsbaserte tiltak. Dette vil fremover medføre økte utgifter på tiltakene som iverksettes. Til tross for en stor økning på alle områdene har barneverntjenesten overholdt de lovpålagte oppgavene i 2011 og første halvår i For at tilstrømningen til barneverntjenesten skal kunne avta eller stabilisere seg er det viktig at det i kommunen tenkes helhetlig og tverrfaglig. Det implementeres nå i kommunen faglige metoder for å avdekke de utsatte barna i barnehagen. Det er derfor essensielt å etablerere en helhetlig og tverrfaglig tiltakskjede for avhjelpe de barna som blir oppdaget. Det er besluttet at BTI modellen (bedre tverrfaglig innsats) skal utprøves i Tromsø kommune. Det vil ta tid å implementere denne modellen, og det vil sannsynligvis ta noe tid før en ser resultatene av dette. Erfaringene tilsier at det er lite som tyder på at tilstrømmingen av barn til barneverntjenesten vil avta i nevneverdig grad i første del av økonomiplanperioden. Effektiviseringstiltak Barneverntjenesten er en førstelinjetjeneste som arbeider med lovpålagte oppgaver og tjenester hvor det i liten grad er mulig å redusere eller på annet vis redusere når det gjelder det klientorienterte forbruket. Nye behov Barneverntjenesten vil med dagens saksmengde og en kontinuerlig økning av nye henvendelser og antall barn under omsorg ha behov for nye årsverk. Det er behov for et nytt årsverk hvert i år 40

41 økonomiplanperioden til arbeidet med barn under omsorg. Det estimeres om lag, 20 nye barn under omsorg hvert år i økonomiplan perioden. Videre er det behov for 2 nye årsverk til styrking av ressurs avdelingen. Ansatte i denne avdelingen utfører hjelpetiltakene i familiene. Dette er svært viktig da det allerede er ventelister og opphopning av barn som venter på hjelpetiltak. Jo lengre disse barna venter på hjelpetiltak desto mer vil situasjonen tilspisse seg og kan ende med omsorgsovertakelse som er et vesentlig mer kostbart tiltak. Den store økning og presset på barneverntjenesten, hvor en likevel har klart å overholde de lovpålagte kravene i samme periode, har medført slitasje på medarbeidere. Høyt sykefravær i hele 2012 vil gjøre at det siste halvåret av 2012 vil bli meldt avvik på oppfølging av barn under omsorg. Uten styrking med nye årsverk vil flere avvik bli meldt. I tillegg må tjenesten styrkes årlig med 5 millioner kroner i økonomiplanperioden til klient og driftskostnader. Oversikt over innmeldte driftstiltak for barnevernsrammen Nr Tjenesteramme 3003 barnehage Driftstiltak 1 Årlig økning, klient og driftsutgifter Årlig økning årsverk oppfølging barn under omsorg 3 Styrking ressurs-avdelingen, 2 årsverk Sum driftstiltak De foreslåtte tiltakene når det gjelder økning av den økonomiske rammen til barneverntjenesten er det ikke funnet rom for innenfor tilgjengelig ramme. Byrådet vil imidlertid følge utviklingen innen barnevernet nøye og eventuelt komme tilbake med styrking av rammen dersom behovet tilsier det. Det er byrådets klare oppfatning at kommunen ikke skal ha tidsfristbrudd innen barnevernet, og at barn som trenger vern skal ha høy prioritet. 41

42 Tjenesteramme 3003 Kommunale/private barnehager Oversikt tjenesteramme 3003 Kommunale og private barnehager Revidert budsjett Netto tjenesteramme Rammereduksjon ksak 193/ Netto prisjustering Overheng kap Overheng kap Nye barnehageplasser Helårseffekt Kvamstykket barnehage Lønnskompensasjon private barnehager Kompensasjon, private barnehager Effektivisering Innsparing Sum tiltak Netto tjenesteramme Barnehagen er en del av utdanningsforløpet med et pedagogisk tilrettelagt tilbud for barn under skolepliktig alder. Rammeplanen for barnehager gir forpliktende rammer for barnehagens innhold. Ifølge rammeplanen skal barnehagen bidra til at det enkelte barn utvikler basiskvalifikasjoner som for eksempel sosial kompetanse, kommunikasjon og språkferdigheter. Tjenesterammens målgruppe er alle barn under skolepliktig alder, samt barn med utsatt skolestart. Barn til nyankomne flyktninger og asylsøkere er også inkludert. Barnehagene har tilbud for barn med funksjonshemminger, barn fra andre kulturer og barn av familier som trenger ekstra hjelp og støtte Lovverk, forskrifter og planer Barnehageloven med rammeplanen Veileder nr. F-4266/2011 om kravene til pedagogisk bemanning i barnehageloven med forskrifter Stortingsmelding nr. 41 ( ) «Kvalitet i barnehagen» Kvalitetsplanen for kommunale barnehager i Tromsø Kommuneplanens føringer er blant annet: o o Satsninger på kontinuerlig kvalitetsforbedring av tilbudet Planlegging og tilrettelegging av et godt og fleksibelt barnehagetilbud i alle nærmiljø må tas med i alle aktuelle planer Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager Analyse av sektoren Fra 2011 ble barnehagesektoren rammefinansiert. Samtidig ble tilskuddsordningen til private barnehager endret, slik at tilskuddssatsen nå baseres på gjennomsnittlig kostnad per helplass i de 42

43 kommunale barnehagene. Dette innebærer at kommunens kostnad per barnehageplass vil være den samme uavhengig av om det er en kommunal eller privat barnehageplass. Analysen av barnehagesektoren tar for seg to hovedområder: Behov for barnehageplasser og kvalitet i barnehagene. Behov for barnehageplasser Kommunen har ansvar for at det er tilstrekkelig med barnehageplasser, slik at alle med lovfestet rett gis barnehageplass. Retten til barnehageplass er definert i barnehagelovens 12. Her er regelen at en har rett til barnehageplass for barn som fyller ett år senest innen utgangen av august i det året det søkes om barnehageplass. Tromsø kommune har ett hovedopptak per barnehageår, og eventuelle ledige plasser gjennom året fylles opp fortløpende. Byrådets politiske plattform uttrykker at byrådet vil utrede muligheten for flere opptak i året slik at man sikrer at alle har lik tilgang til barnehageplass, uavhengig av når på året barnet er født. Tromsø kommune har en høy andel av barn med barnehageplass sett i forhold til innbyggere 1-5 år. Sammenlignet med ASSS-nettverket har Tromsø høyest dekningsgrad for 1-2 åringer, og nest høyest dekningsgrad for 3-5 åringer. Fra høsten 2012 gis det ikke lenger kontantstøtte for 2-åringer, men på grunn av den høye dekningsgraden i kommunen forventes det ikke at dette vil påvirke behovet for nye barnehageplasser i noen større grad. Dekningsgrad Tromsø Tromsø Tromsø Gjennomsnitt ASSS Andel barn 1-2 år med 87,8 prosent 87,2 prosent 89,0 prosent 79,3 prosent barnehageplass Andel barn 3-5 år med barnehageplass 97,9 prosent 98,7 prosent 98,6 prosent 96,3 prosent Årsmeldingen viser at det var 4576 barn med barnehageplass per Disse var fordelt i 44 kommunale barnehager, 41 ordinære private barnehager og 15 private familiebarnehager. I løpet av 2012 ble det etablert en ny distriktbarnehage i Tromvik, og to familiebarnehager la ned. Kommunen drifter også to «Åpen barnehage» knyttet til konseptet «Familiens hus». Barnetall Barn under 3 år Barn over 3 år Antall barn totalt Kommunale barnehager Private barnehager Private familie barnehager Sum Antall barnehager Med bakgrunn i vedtak i kommunestyret, sak 193/11, er det utarbeidet en barnehagebehovsplan som vil bli behandlet i kommunestyret i november Planen gir en oversikt over behovet for nye barnehageplasser for perioden basert på utviklingen i barnetallet. 43

44 Det er også gjort en kartlegging av eksisterende barnehager med hensyn til mulighet for videre drift. Det forventes at flere barnehager, både private og kommunale, vil legge ned i løpet av økonomiplanperioden på grunn av at leieforhold avsluttes. I tillegg vil Elverhøy og Hvilhaug midlertidige barnehager avvikles i økonomiplanperioden. Mange av de eldste kommunale barnehagebyggene er betydelig nedslitte og kan medføre nedleggelse om de ikke blir utbedret. I følge barnehagebehovsplanen har Eiendom fått i oppdrag å lage en prioriteringsliste for vedlikehold av barnehagebyggene. Det fremkommer av barnehagebehovsplanen at det vil være et stort utbyggingsbehov av nye barnehager i årene fremover. Den største utfordringen for kommunen vil være å skaffe egnede barnehagetomter. Kommunen har ikke flere ferdig regulerte tomter ut over de to tomtene som ble lagt ut for salg i 2012; Haugenstykket og Marsveien. Det forventes at disse barnehagene vil være klar for oppstart høsten For barnehageåret 2012/2013 var det 928 søkere, hvorav 766 var barn med rett til plass. I tillegg til alle rettighetsbarn fikk også 63 ikke-rettighetsbarn barnehageplass. Etter hovedopptaket var det dermed 99 barn uten rett til barnehageplass på ventelisten. Det vil alltid være et visst antall ikke-rettighetsbarn som får tildelt barnehageplass på grunn av at private barnehager ikke har samme opptakskriterier som de kommunale barnehagene. Behovet for nye barnehageplasser vil være avhengig av om flere ikke-rettighetsbarn skal tilbys plass, jf. byrådets politiske plattform. Barnehagebehovsplanen viser at det i forventes en økning på om lag. 50 barn. Deretter vil det være en gjennomsnittlig økning på om lag 60 barn hvert år. Dette innebærer at det vil være behov for nye plasser i økonomiplanperioden, avhengig av hvor mye man ønsker å redusere ventelisten for ikke-rettighetsbarn. I 2013 vil det bli opprettet 81 nye ikke-kommunale barnehageplasser som har rett på tilskudd. Dette er eksisterende barnehager som vil øke barnetallet innenfor godkjent areal, samt Strandkanten barnehage som starter opp i desember 2012, jf. vedtak i byrådet i desember plassene av plassene er finansiert, men det settes av kr 10,3 millioner kroner til 42 nye barnehageplasser for I tillegg har kommunen mottatt søknad om etablering av 30 nye barnehageplasser. Dette er søknader som omhandler utvidelse av areal i eksisterende private barnehager, samt nye familiebarnehager som ønsker å etablere seg. Byrådet har ikke funnet plass til dette innenfor budsjettrammen. Erfaringer viser at etablerte barnehager ønsker å utvide godkjent areal for å kunne ta inn flere barn, og få en bedre økonomisk situasjon. I henhold til barnehagebehovsplanen er det anbefalt av styringsgruppen at det legges inn en buffer i økonomiplanen for å ta høyde for slike søknader gjennom året. Byrådet har ikke funnet plass til dette innenfor gjeldende budsjettramme. Kvalitet i barnehagene: Stortingsmelding nr. 41 «Kvalitet i barnehagen» gir klare føringer for utviklingstrekk og satsningsområder i barnehagesektoren i kommende perioder. Dette følges opp i NOU 2012:1 «Til barnas beste forslag til ny lovgiving for barnehagene». 44

45 Tre hovedmål er fastsatt for barnehagepolitikken: o o o Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager Styrke barnehagen som læringsarena Alle barn skal få delta i et inkluderende fellesskap. Tromsø kommune har utarbeidet en kvalitetsplan for de kommunale barnehagene, gjeldende for perioden Fokusområdene er barnehagen som lærings- og danningsarena, inkluderende fellesskap, dokumentasjon og vurdering. I kvalitetsplanen anføres det at det er vesentlig å ha et stabilt personale som har kompetanse og kvalifikasjon for arbeidet. Pedagognormen skal oppfylles i alle barnehagene, og det skal tilstrebes at begge kjønn er representert blant personalet. Når det gjelder sykefraværet er fokuset å få et økt nærvær i barnehagene, og det skal arbeides kontinuerlig med tiltak og tilrettelegging. Det vil bli utarbeidet en ny kompetanseplan for barnehagene gjeldende fra Når det gjelder tidlig innsats/forebygging har 4 barnehager fått opplæring og 4 nye barnehager er i gang med opplæringen/innføringen av Kvello-modellen. Modellen har som hovedmålsetting «Tidlig og tverrfaglig innsats overfor barn og unge». Vi har også fire barnehager som har fått/er under opplæring i DuÅ (De utrolige årene) av Webster Stratton. Høsten 2012 starter en videreutdanning i ICDP- foreldreveiledning i hovedsak i forhold til flerspråklige barn. For å øke kvaliteten i barnehagene har det vært avholdt kursrekke for assistenter i kommunal regi, videre er det i regi av fylkesmannen tilbudt videreutdanning for assistenter. Prosjekter i forhold til IKT i barnehagen, læring/danning, pedagogisk ledelser og barns medvirkning har også vært avholdt i samarbeid med UiT og senter for IKT i utdanningen. Forannevnte prosjekter er i hovedsak finansiert av eksterne midler. Kvalitetskriterier ASSS-nettverket: Organisasjonsmessige kriterier for kvalitet Oppholdstimer pr. årsverk i kommunale barnehager Andel godkjente førskolelærere Tromsø Tromsø Tromsø Gjennomsnitt ASSS ,9 34,7 34,4 33,7 Andel menn i 11,3 14,2 14,5 10,7 barnehagene Medarbeidertilfredshet 4,7 4,7 4,4 4,7 Brukertilfredshet 4,5 4,7 4,8 5,1 Oppholdstimer per årsverk sier noe om voksentettheten i barnehagene, det vil si antall barn per voksen. Tromsø ligger omtrent på gjennomsnittet i ASSS-nettverket, og har ikke hatt større endringer i voksentettheten de siste tre årene. Andel godkjente førskolelærere i Tromsø ligger over ASSS-gjennomsnittet, men andelen dispensasjoner i kommunen angir likevel at kommunen trenger flere førskolelærere. For barnehageåret ble det i Tromsø kommune innvilget 29 dispensasjoner fra utdanningskravet, 16 ikkekommunale barnehager og 13 kommunale. Andelen av menn i barnehagen ligger godt over ASSSgjennomsnittet. 45

46 Tromsø ligger lavest i nettverket når det gjelder medarbeidertilfredshet og brukertilfredshet. Mulige effektiviseringstiltak Brutto driftsutgifter per oppholdstime i kommunale barnehage i Tromsø ligger 3 prosent under gjennomsnittet i ASSS-nettverket. Den største delen av budsjettet er knyttet opp til lønn, og barnehagene har ikke høyere bemanning enn anbefalt minimum i henhold til bemanningsnorm og pedagognorm. Driftstilskuddet til de private barnehagene er basert på driftsnivået i de kommunale barnehagene, og eventuelle innsparinger i kommunale barnehager vil medføre lavere tilskudd til de private barnehagene. Tilskuddssatsen i Tromsø ligger allerede godt under den nasjonale satsen for 2012, om lag 14500,- lavere for små barn, og om lag 8500 lavere for store barn. Nye behov For å kunne fortsette driften av eksisterende barnehager på samme nivå som i dag, må det gjøres noen tilpasninger av rammen: Barnehagerammen fikk tilført midler til utvidelse av Kvamstykket barnehage fra april Helårseffekten på kr. 2 mill. legges inn i rammen for Tilskuddssatsen til ikke-kommunale barnehager øker hvert år i henhold til lønns- og prisvekst i kommunale barnehager. Rammen økes derfor med kr. 11 mill. for å kompensere for dette. I henhold til forslag til statsbudsjett 2013 skal offentlig minimumsfinansiering for private barnehager øke med 2 prosent fra august Dette utgjør en økning i tilskudd til disse barnehager på om lag 1 million kroner. Sum tilpasning av rammen utgjør dermed 14 millioner kroner. Enhetene har gjennom administrasjonen meldt følgende forslag til nye tiltak for planperioden Disse er det ikke funnet rom for innenfor tildelt ramme: Pedagogisk bemanning/pedagognorm Rundskriv nr. F-4266/2011 presiserer kravene til pedagogisk bemanning i barnehagene. Flere barnehager mangler pedagog for å innfri kravene til pedagogisk bemanning. Behov for nye barnehageplasser Det hadde vært ønskelig å sette av midler for å imøtekomme mottatte søknader om etablering av nye ikke-kommunale barnehageplasser i løpet av året. Barnehagebehovsplanen skal behandles i kommunestyret i november, og denne vil danne grunnlag for prioriteringene i årene fremover. Opptakskontor tildeling av barnehageplasser Det er nødvendig å få etablert et eget opptakskontor for barnehager i Tromsø kommune. 46

47 I dag er det mange aktører som utfører disse oppgavene, noe som medfører et uoversiktlig opptak. I verste fall kan man oppleve å ha ledige barnehageplasser som man ikke får fylt. Et eget opptakskontor vil ha mange fordeler bl.a.: Et ryddig opptakssystem som til enhver tid kan gi oversikt over søkere på ventelister og ledige plasser, veilede søkere dit det er plass Ledige plasser blir raskt registrert og nye tilbud kan sendes fortløpende. Søkerne får ett tilbud om plass. Med dagens rutiner skjer det ofte at en søker får flere tilbud, mens andre må vente lenge på tilbud. Mulighet for en større/mer samlet oversikt over søkerne slik at barn som søker overflytting kan «bytte plass» Overflyttingssøknadene blir behandlet på en forsvarlig måte og alle får svar Alle søkerne får samme svar når de ønsker kontakt med ansvarlige for opptak Både administrasjonen og styrere/fagledere sparer mye tid som i dag går til å besvare henvendelser omkring tildeling av plass og til opptak gjennom barnehageåret. Mulighet for å sikre at barn født i oktober, november og desember er de første som får plass når de er blitt rettighetsbarn. En helhetlig oversikt over ledige plasser og over barnehager som av ulike årsaker ikke fyller opp plasser ved hovedopptak Mer effektiv og profesjonell klagebehandling, da man vil ha bedre innsikt i på hvilke kriterier barn er tatt opp og hvorfor barn ikke har fått plass Mindre klager og negativ fokus, bedre omdømme. Byrådet har ikke funnet økonomisk dekning for å etablere dette tiltaket innenfor den økonomiske ramme for Byrådet vil imidlertid følge dette nøye opp. Byrådets målsetting er å få dette på plass tidlig i planperioden. Et slikt kontor vil være et godt tilbud til de kommunale så vel som ikkekommunale barnehagene. Byrådet vil derfor utrede muligheten for å få finansiert et opptakskontor i samarbeid med de ikke-kommunale barnehagene, som nødvendigvis vil nyte godt av tilbudet. Språktiltak til barn med minoritetsspråklig bakgrunn Tromsø kommune mottar øremerket tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealderen, jf. rundskriv F Tilskuddet tildeles ut fra antall minoritetsspråklige barn som går i barnehage, og skal i henhold til rundskrivet være et supplement til kommunens egne midler. KOSTRA-tall viser at Tromsø har høy andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til antall innvandringsbarn. Antall minoritetsspråklige barn har økt fra 129 barn i 2009 til 214 barn i Kommunen har budsjettmidler til om lag 6 årsverk totalt. Disse har vært fordelt med 4 årsverk i kommunale sentrumsbarnehager, 0,5 årsverk i distriktbarnehager og om lag 1,5 årsverk i ikkekommunale barnehager. Det har vært en klar økning i søknader fra ikke-kommunale barnehager de siste årene, og i 2011 fikk disse tildelt om lag 4 årsverk. Med hensyn til likebehandling mellom kommunale og ikke-kommunale barnehager bør antall årsverk til private barnehager økes med 2,5 årsverk. Sentrumsbarnehagene har 4 årsverk til fordeling, hvorav mottaksavdelingen ved Kvamstykket barnehage får tildelt 0,5 årsverk av denne potten. Det er behov for at Kvamstykket barnehage får 0,5 årsverk som fast tildeling, samt at sentrumsbarnehagene får en økning på 0,75 årsverk. Minoritetsspråklige barn øker også i distriktbarnehagene, og antall årsverk bør økes med 0,25. 47

48 Samlet utgjør dette behov for en økning på 4 årsverk. Støttetiltak til barn med nedsatt funksjonsevne Barn med nedsatt funksjonsevne har behov for spesielt tilrettelagte tiltak som stimulerer utviklingen. Støttestillinger opprettes i ulike størrelser, avhengig av tiltakenes omfang og fordeles til kommunale og ikke-kommunale barnehager etter søknad. Kommunen har en ramme på om lag 83 årsverk som fordeles med 40 årsverk til kommunale sentrumsbarnehager, 3 årsverk til distriktbarnehager og 40 årsverk til ikke-kommunale barnehager. På grunn av økningen i barnetallet vil det være behov for en økning i antall støttestillinger med til sammen 10 årsverk, fordelt på kommunale og ikke-kommunale barnehager. Kompetanseheving Kvalitetsplanen fokusområder: inkluderende fellesskap, læringsarena, dokumentasjon og vurdering forutsetter bruk av digitale verktøy. IKT skal integreres som en naturlig del av det pedagogiske arbeidet i barnehagen. I kvalitetsplanen vektlegges det kompetanseheving på IKT området, slik at både barn og voksne kan benytte digitale verktøy i hverdagen. For å få gjennomført målene i kvalitetsplanen må man starte en oppgraderingsprosess av IKT utstyret i de kommunale barnehagene. I tillegg kommer nødvendig kompetanseheving innen IKT blant personale. Nødvendige kostnader forbundet med dette forutsettes dekket innenfor budsjettrammen. Sikkerhet er et prioritert område i barnehagene. Alle ansatte gjennomfører læringsprogrammet Sikkerhetsrommet fra høsten I tillegg vil det være behov for praktisk trening/øvelser med sikkerhetskurs. Det er ønskelig at det innføres en fast kurspakke for alle de kommunale barnehagene. Fast kurspakke sikkerhet/førstehjelp anslås til om lag kr årlig, hvilket må dekkes innenfor rammen. Det har vært gjennomført en kursrekke for assistenter de foregående årene. Dette avsluttes våren 2013 og ligger innenfor rammen. Rekruttere/stabilisere bemanning I lys av Stortingsmeldingen nr. 41 ( ) vil de største utfordringene for å opprettholde og videreutvikle kvaliteten i barnehagene være å rekruttere og beholde førskolelærere og barne- og ungdomsarbeidere i barnehagene. I følge KOSTRA-tallene har Tromsø kommune 34,4 prosent andel godkjente førskolelærere. Dette er litt over gjennomsnittet i ASSS-nettverket, men bl.a. dispensasjonene fra utdanningskravet viser at vi har behov for flere førskolelærere. Blant de 29 dispensasjonene som ble gitt for barnehageåret 2011/2012 var det 9 lærere og 4 barnevernspedagoger. Disse trenger bare en påbygning med barnehagepedagogikk for å ansettes som pedagogiske ledere eller førskolelærere. Det er også en del assistenter og barne- og ungdomsarbeider som ønsker å ta samlingsbasert førskolelærerutdanning, noe som vil være avhengig av studiepermisjon med lønn. Nevnte tiltak anses som viktige tiltak og forutsettes dekket innenfor rammen. 48

49 Tjenesteramme 3004: Grunnskole/voksenopplæring/SFO Oversikt tjenesteramme 3004 Grunnskole/voksenopplæring/SFO Revidert budsjett Netto tjenesteramme Skyss Tromstun og Grønnåsen økplan Skolestrukturtiltak økplan Univeristetsskoleprosjektet 3 årig (Ny økplan lærerutdanning) Valgfag/utvidelse timetall ksak 193/ Styrkingstiltak SFO ksak 193/ Nye IFK klasser ksak 193/ Spesialundervisningsprosjekt-auteisme ksak 193/ Kutt i generell undervisningsressurs 1,25 ksak 193/ prosent Ny normering merkantil bemanning ksak 193/ Økt elevantall pr.kontaktlærer ksak 193/ Redusert ramme Voksenopplæring ksak 193/ Redusert ramme PPT ksak 193/ Rammereduksjon ksak 193/ Skjønnsmidler fra fylkesmannen 2012 ksak 80/ Skoleskyss - Fritt skolevalg ksak 80/ Leirskole ksak 80/ Feilbudsjettert prosjekt "Unge forskere" Øk.rapp Endret pensjonspremie Netto prisjustering Overheng kap Overheng kap Økt ramme PPT Egenandel full PC-dekning Økt driftsramme skole Økt elevtall Effektivisering Rammereduksjon Voksenopplæring Innsparing Nye tiltak Netto tjenesteramme Kort om tjenesterammen Grunnskolen i Tromsø består av 39 skoler fordelt på 34 enheter. Per 1. september 2012 var det 5727 elever på barnetrinnet og 2523 elever på ungdomstrinnet, til sammen 8250 elever. Høsten 2012 har 2551 barn plass i SFO. Dette tilsvarer 76 prosent av alle elever fra trinn. 49

50 Pedagogisk-psykologisk tjeneste har 1099 aktive saker per 1. september 2012 mot 1167 et år tidligere. 449 saker ble avsluttet i 2011 mot 398 i Voksenopplæringa gir grunnskoleopplæring for voksne til 57 voksne elever på dagtid. I tillegg får 35 asylsøkere i mottak norskopplæring, 100 arbeidsinnvandrere får opplæring i norsk og samfunnsfag og 12 deltakere tar Bergenstesten (språktest). Det foregår på kveldstid. Lover og forskrifter. Føringer i planverk. Lov om grunnskolen med forskrifter gjelder for hele tjenesteramma. I tillegg har læreplanverket forskriftstatus. I læreplanverket ligger Fag- og timefordelingen som fastslår hvilke fag det skal undervises i og hvor mange timer det skal undervises i hvert fag. Tromsø kommune følger minstetimetallet. Virksomheten ved Voksenopplæringa følger Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) og tilbud om fem fag i eksamensretta grunnskole for voksne etter Opplæringsloven Kap Rett til grunnskoleopplæring for vaksne og 4-2 Rett til spesialundervisning på grunnskolens område. Det legges også føringer gjennom statlige utredninger, rundskriv og stortingsmeldinger. Her kan nevnes St.meld. nr 18/2011 om spesialundervisning og St.mld. nr 22/2011 om ungdomstrinnet. Et resultat av den siste var bl.a. innføring av valgfag på ungdomstrinnet. Det er også kommunale føringer, blant annet Kommuneplanens samfunnsdel, Program for inkludering og godt oppvekstmiljø for minoritetsspråklige barn og ungdom, samt ulike kommunale handlingsplaner som for eksempel Strategiplan mot mobbing. Det ligger også føringer knyttet til avtaleverket, blant annet særavtalen om arbeidstid for personalet i grunnskolen. Planstrategien Høsten 2012 legges «Planstrategi for Tromsø kommune » fram for politisk behandling. I planstrategi pekes det på følgende momenter knyttet til skolesektoren: - Mer ressurser til innholdet i skolen - Optimalisering av bygningsmassen - Kompetanseheving for lærere - «Kunnskapsskoledokumentet» om skolebygg - Revisjon av Kvalitetsplanen - Revisjon av «Strategiplan mot mobbing» - Styrking av helsesøstertjenesten i skolen (tjenesteramme 5001) Politisk plattform Det må også pekes på «Politisk plattform for det borgerlige byrådet i Tromsø» der det nevnes: - Kompetanseheving for lærere - Bedre faglige resultat på nasjonale målinger - Ekstra ressurser til skoler med svake resultat - Ansvarliggjøring av skoleledelsen 50

51 - Forsøksordning med driftsstyrer i skolene - Tilpasset opplæring og fokus på kjerneverdier - Bedre basisferdigheter - Bygge opp fagmiljøer på enkelte skoler for elever med store hjelpebehov - Prioritere norskopplæring framfor morsmålsopplæring for barn med minoritetsspråklig bakgrunn - Iverksette kompetanseheving i forhold til mobbing for inspektører og kontaktlærere Kunnskap og kvalitet i skolen Tromsøskolen gjør det bra sammenlignet med det nasjonale snittet i samtlige nasjonale kartleggingstester. Likevel er det en ambisjon at Tromsø, som en av landets største kommuner, skal score vesentlig høyere på kartleggingstestene enn det nasjonale og regionale snittet. Det er en rekke utfordringer i tromsøskolen, som må tas tak i. For det første brukes vesentlig større ressurser på spesialundervisning enn i sammenlignbare kommuner. For det andre settes hjelpetiltakene for disse elever inn for sent. Tromsø kommune vil snu denne trenden slik at innsatsen settes inn så tidlig som mulig i skoleløpet. Tverrfaglig innsats Tromsø kommune ser at det er nødvendig å lage en ny plan: Strategisk plan for forebyggende og helsefremmende tilbud for barn og unge i Tromsø kommune. Formålet med planen er å utarbeide en helhetlig strategi for å iverksette FNs barnekonvensjon i Tromsø kommune. Dette gjøres med bakgrunn i Sjumilssteget, som er Fylkesmannens i Troms modell for etterlevelse av barnekonvensjonen i kommune-troms. I forlengelse av dette vil Tromsø kommune styrke fokuset på tverrfaglig innsats overfor barn og unge. Gjennom prosjektet Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) er Tromsø kommune valgt ut som pilotkommune for denne satsningen. Det er ønskelig at erfaringene fra BTI-modellen skal reflekteres i den ovennevnte planen. Analyse Fra ASSS-rapporten. Tjenesteprofil. 51

52 KS oppsummering av ASSS-rapporten Sterke og svake sider ved tjenesten: Tromsø har en ressurskrevende skolestruktur med mange små skoler. Dette trenger ikke være negativt, men kan være uttrykk for prioriteringer og et ønske om at barna ikke skal ha lang vei til skolen. Tromsø bruker en lav andel assistenter i undervisningen, lavest av alle kommunene. Omfanget av spesialundervisning i Tromsø er høyest av ASSS-kommunene. Ressursbruken på spesialundervisningen framkommer slik: Sammenhenger mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet: Når vi tar hensyn til utgiftsbehovet, har Tromsø forholdsvis høye driftsutgifter til grunnskolen, 6 prosent over gjennomsnittet. Læringsresultatene målt ved nasjonale prøver er litt over gjennomsnittet for kommunene i nettverket. Årets profil i forhold til tidligere år og i forhold til kommunens egne målsettinger: Tromsø har i motsetning til de andre kommunene bedre karakterer på eksamen i matematikk i 2011 enn i Kommunen er også den eneste som har redusert bruk av assistenter. Aktuelle utviklingsområder: Tromsø bruker 21 prosent av alle lærertimer til spesialundervisning, noe som anslagsvis koster 120 millioner kroner. Dette er ikke midler som kan spares, men deler av dem kan sannsynligvis brukes bedre innenfor rammen av den ordinære undervisningen. Kommunen kan med fordel arbeide videre med å redusere såkalte administrative drivere, for eksempel: - modellen for ressurstildeling til skolene bør ikke stimulere til ekstra enkeltvedtak - atferdsproblemer bør fortrinnsvis løses utenfor systemet for spesialundervisning - ønsket om å sikre elevene rettigheter ved inntak til videregående opplæring bør ikke inngå i begrunnelsen for vedtak Generelt bør flest mulig av elevene få nødvendig tilpasset opplæring innenfor rammen av den ordinære undervisningen. Det bør bare være strengt faglige vurderinger som avgjør tildeling av spesialundervisning. 52

53 Kommunen bør være bevisst på at utgiftsbehovet i Tromsø er lavere enn for gjennomsnittet av ASSS-kommuner, og vurdere hvordan denne fordelen kan bidra til ekstra høy kvalitet på undervisningen. Statistikk utvikling Elevtallsutvikling i Tromsøskolen Årsverk 1) Sentrumsskoler Distriktsskoler Hele kommunen Andre B-tr Utr Sum B-tr Utr Sum B-tr Utr Sum Undervisning oppgaver ) Ledelse SUM Elever pr lærer 2007/ ,9 2008/ ,8 2009/ ,2 2010/ , , ) Endring Prosent: 1,2 prosent -0,2 prosent 0,8 prosent -0,9 prosent -7,0 prosent -2,8 prosent 1,0 prosent -0,7 prosent 0,5 prosent Endring Prosent: -3,5 prosent 1,7 prosent -2,0 prosent -12,1 prosent -23,6 prosent -15,3 prosent -4,3 prosent -0,3 prosent -3,1 prosent 1) Kilde: GSI 2) Kontaktlærer, byrdefullhet, seniortillegg, IT-ansvarlig, fysisk fostring, rådgiver, sosiallærer, med mer. 3) GSI-tall for foreligger ikke ennå Det er viktig å presisere at elever pr lærer kun er en statistisk størrelse som sier noe om endringer i ressursbruk fra år til år og ikke et uttrykk for gruppestørrelsene i skolene. Nærmere informasjon om gruppestørrelsene er lagt ut i Tilstandsrapporten for grunnskolen. Etter flere år med synkende elevtall stiger det nå. Prognosene viser at elevtallet vil øke jevnt og øke med om lag 500 elever i løpet av økonomiplanperioden. Den største økningen kommer i de sentrumsnære områdene. På de fleste skolene vil det være bygningsmessig kapasitet til å ta i mot denne økningen, men flere elever vil bety økt behov for delinger, mer spesialundervisning, økt etterspørsel etter PPTs tjenester, osv. Andre utviklingstrekk Skole Det er en generell oppfatning at samfunnet setter stadig større fokus på skolen. Dette kommer blant annet til syne gjennom oppslag i media og oppmerksomheten rundt kvalitative målinger i skoler som nasjonale prøver, eksamensresultater og elevundersøkelsen, særlig med blikk på mobbing. Skolene merker i tillegg en betydelig større etterspørsel etter særskilte tjenester, som for eksempel spesialundervisning, individuelt tilpasset opplæring og språkopplæring. 53

54 Kommunen registrerer også det samme som KS påpeker i sin ASSS-rapport, at forbruket av timer til spesialundervisning stadig øker. Kommunen arbeider kontinuerlig med evaluering av sitt spesialpedagogiske system for å optimalisere dette med tanke på best mulig tiltak for den enkelte elev. Inneværende år er autismeprosjektet igangsatt. Byrådsavdelingen er i gang med en utredning knyttet opp mot atferdsproblematikken. Spesialundervisning er svært kostbart og det må derfor være ønskelig at flere får dekket sine behov gjennom den ordinære opplæringen. Økte statlige tilsyn gjennom Fylkesmannen er en del av arbeidet med å forbedre og kvalitetssikre kommunens systemer. I 2012 har kommunen hatt tilsyn i forhold til samisk opplæring og elevenes psykososiale miljø. Tilsynet fortsetter i Gjennom stortingsmelding nr 22/2011 om ungdomstrinnet settes det et sterkt fokus på opplæringen på ungdomstrinnet. Fra høsten 2012 ble det innført 8 valgfag på ungdomstrinnet. Skolene har på tross av kort planleggingstilbud klart å organisere et bredt tilbud til elevene utvides dette også til å omfatte 9. trinn samtidig som antallet valgfag økes. Skolene skal tilby elevene minst to ulike valgfag. Et annet tiltak på ungdomstrinnet er å utvide ungdomsskoleelevenes mulighet til å ta fag på videregående skole. Her er det iverksatt et samarbeid mellom kommunen og fylkeskommunen. PPT Det har vært en økning i henvendelser til PPT, både i individ og som systemoppdrag til barnehager og skoler. Utfordringen framover vil være å holde ventetiden nede, samtidig som man skal ha fokus på det systemiske arbeidet opp mot skolene. Det henvises flere førskolebarn og flere yngre barn med alvorlige atferdsvansker. Det synes å være en klar sammenheng mellom skolenes generelle ramme og etterspørselen etter ressurser tildelt etter sakkyndig vurdering. Helsestasjon, barnehager og skoler blir stadig bedre på å avdekke og kartlegge barn. Det er ønskelig med et sterkere fokus på tiltak og forebygging før henvisning til PPT. Voksenopplæringa Voksenopplæringa har hatt en stabil god økonomi de siste årene. Voksenopplæringa gir tilbud om norskopplæring til innvandrere og tilbud om fem fag i eksamensretta grunnskole for voksne. Det har vært en økning blant voksne som søker grunnskoleopplæring de siste årene. Minoritetsspråklige ungdommer utgjør den største deltakergruppa. Grunnskolen finansieres over det kommunale budsjettet. Det er en økning av arbeidsinnvandrere til Tromsø kommune. De får et tilbud om norskopplæring på kveldskurs mot betaling. Det er et spørsmål om Voksenopplæringa fortsatt skal tilrettelegge for norskopplæring fordi det er tidkrevende å organisere tilbudet og gir ingen økonomisk gevinst. Den største utfordringa Voksenopplæringa ser framover er at lokalene per i dag er for små. 54

55 Hva er vi gode på? Innhold i skolen Kommunen oppnår resultater på nasjonale prøver som ligger over snitt for ASSS-kommunene. Skolene i Tromsø deltar i en rekke prosjekter som bidrar til positiv skoleutvikling og økt kompetanse. Tromsø kommune har et velutdannet lærerkorps med høy kompetanse. Med unntak av et par små distriktsskoler, har det ikke vært problem knyttet til rekruttering. NY GIV- prosjektet Prosjektet går ut på å gi et særskilt opplæringstilbud til de svakeste elevene på 10. trinn med videre oppfølging på videregående skole. Fra inneværende skoleår er dette etablert på alle skoler i Tromsø med ungdomstrinn. Tilbakemeldinger både fra skolene og departementet er gode. Utviklingsarbeid med vekt på kvalitet Gjennom et omfattende arbeid ble Kvalitetsplanen for grunnskolen vedtatt høsten I planen er det vedtatt tre fokusområder. Den enkelte skole må gjennom sin egen lokale kvalitetsplan synliggjøre hvordan man skal arbeide med de tre fokusområdene. Byrådsavdelingen har utarbeidet et fast system for å følge opp ledelsen ved skolene i henhold til kravet i opplæringslovens Systemet innbefatter bl.a. en årlig rapport og oppfølgingssamtaler. Hva kan vi bli bedre på? Tilpasset opplæring Tilpasset opplæring er en rettighet for alle elever hjemlet i opplæringslovens 1-3. Tiltak for tilpasset opplæring kan være knyttet til flere, ulike tiltak, som for eksempel styrkings- og delingstimer, gruppestørrelser, lærerkompetanse, læringsstrategier, tidlig innsats, vurderingspraksis, mv. Tilbakemeldinger fra skolene er at dersom man lykkes med tilpasset opplæring, vil dette kunne bidra til en reduksjon av behovet for spesialundervisning. Systemer for kvalitetssikring Fylkesmannen har i 2011 og 2012 gjennomført tilsyn med kommunen i forhold til opplæringslovens 9a-3 som omhandler elevenes psykososiale miljø. Tilsynet viser at spesielt en del rutiner knyttet til ivaretakelsen av elevenes rettigheter kan bli bedre. Overganger Det må arbeides videre med å skape gode samarbeidssystemer for overgangene mellom barnehagegrunnskole, barnetrinn-ungdomstrinn og ungdomstrinn-videregående skole. Frafall videregående opplæring Det er fremdeles for mange elever som avslutter videregående skole for tidlig. En del tiltak er allerede satt i verk, bl.a. Utdanningsvalg, NY Giv og styrket rådgivingstjeneste, men det gjenstår ennå mye å gjøre. 55

56 Tverrfaglig samarbeid Det er behov for et sterkere tverrfaglig samarbeid med andre sektorer som har barn og ungdom innenfor sitt fagområde. Oppfølging ungdomsskolemeldingen, jfr. fag på videregående skole. St.prp om ungdomsskolen legger opp til at elevenes mulighet til å ta fag på videregående skole skal utvikles videre slik at flere kan nyttiggjøre seg denne retten. Kommunen har startet et samarbeid med fylkeskommunen for å vurdere hvordan dette kan organiseres. Kostnadene er ikke klarlagt. Det er et politisk ønske fra Tromsø kommune å gi ungdomsskoleelever mulighet til å ta fag på videregåendenivå der dette er hensiktsmessig, og det vil i året som kommer bli arbeidet videre med å få på plass et mer formalisert samarbeid med Troms fylkeskommune på dette feltet, med sikte på å øke andelen elever som tar fag på et høyere faglig nivå. Effektiviseringstiltak Strukturendringer Skolene i Tromsø har gjennomført flere større strukturendringer de senere årene. Siden år 2000 er 5 skoler lagt ned, mens antall enheter er redusert fra 39 til 34 gjennom omorganisering og sammenslåing av enheter. Til sammen er det nå 10 færre enheter enn år I tillegg er en del distriktsbarnehager blitt felles enhet med nærmeste skole. Ytterligere sammenslåinger av enheter er ikke planlagt. Digitalt vurderingssystem Både fra skolene og den sentrale fagavdelingen er det ytret et sterkt ønske om at det blir anskaffet et digitalt system for vurdering og utvikling av kvalitet i grunnskolen samt oppfølging av den enkelte elev. Slike verktøy er tatt i bruk av de fleste andre store kommunene og tilbakemeldingene er positive. Det foreslås derfor at det legges inn midler til anskaffelse av et slikt system fra Anbud må innhentes, slik at kostnadene som fremkommer er estimerte. Vurdering skolestørrelser Barneskolene i Tromsø er relativt små sammenlignet med de andre kommunene i ASSS-samarbeidet, også om man ser bort fra de mange små distriktsskolene. Små skoler kan være positivt miljømessig, men kan by på utfordringer knyttet til kompetanse og økonomi. Med tanke på framtidig skolestruktur og nye skolebygg, kan det være gunstig å bygge noe større enheter enn tidligere. Assistentbruk ASSS-rapporten viser at Tromsø ligger lavest når det gjelder bruk av assistenter i opplæringen. Det bør foretas en nærmere gjennomgang av assistentbruken i Tromsøskolen, både med tanke på i hvor stor grad assistenter brukes i stedet for lærere, og for å undersøke i hvilken grad lærere brukes til oppgaver som kan løses av assistenter. Ressursskoler Fra høsten 2012 er det iverksatt forsøk med ressursskole for barn med autisme, og fagavdelingen er i gang med å utrede hvorvidt LGA kan utvikles til ressursskole i forhold til atferdsproblematikk. Slike 56

57 ressursskoler kan bidra til et bedre opplæringstilbud både gjennom å utvikle egen kompetanse og gjennom å kunne spre denne kompetansen videre til andre skoler. Nye tiltak Enhetene har gjennom administrasjonen meldt følgende forslag til nye tiltak for planperioden : Tilpasset opplæring Det foreslås en styrking av ordinær undervisningsramme. En slik styrking bør settes inn i forhold til bedre tilrettelegging av opplæringen, styrking av småskoletrinnet, tidlig innsats og bedre kompetanseutnyttelse med tanke på å redusere behov for spesialundervisning. Det foreslås en økning på gjennomsnittlig 0,5 årsverk pr skole på småtrinnet 1-4. Pilotprosjekt spesialundervisning/tilpasset opplæring og styrking av veiledning I løpet av 2012 vil det bli lagt frem en rapport om spesialundervisning i kommunen. Blant flere forslag i rapporten er det ønskelig at det settes av midler til gjennomføring av ett tiltak: Pilotprosjekt knyttet til spesialundervisning/tilpasset opplæring på en eller to skoler i kommunen med tanke på forebygging av lese-skrivevansker og for å se hvordan styrking av den ordinære opplæringen kan bidra til reduksjon av behov for spesialundervisning. Til prosjektet kan søkes delvis ekstern finansiering, men det bør settes av midler lokalt. Det foreslås 1 million kroner på årsbasis. Økt driftsramme Det foreslås fra administrasjonen at skolenes driftsramme tilbakeføres til nivået for 2011, hvilket var på 3000 kroner per elev. I investeringsbudsjettet legges det opp til en storstilt satsning på innkjøp av datamaskiner i skolen, samt at det legges opp til en satsning på etter og videreutdanning over driftsrammen. Dette er kostnader som tidligere har ligget på hver enkelt skoles driftsbudsjett. Disse satsningene bør ses i sammenheng med skolenes driftsbudsjetter da de løfter kostnader ut av skolene, noe som gir skolene et større handlingsrom innenfor det eksisterende driftsbudsjettet. Byrådet foreslår derfor å styrke driftsbudsjettene med 4 millioner kroner, noe som utgjør 480 kroner per elev. Dette innebærer at skolenes driftsbudsjetter nå blir på 2480 kroner per elev i Ser man dette i sammenheng med satsningen på IKT og etter- og videreutdanning utgjør disse investeringene en indirekte styrking på 1580 kroner per elev, som blir løftet ut av skolenes driftsbudsjetter. Samlet brukes det altså 4060 kroner per elev i tromsøskolen i Til sammenligning brukte man i kroner per elev. Styrking PPT PPT fikk en reduksjon tilsvarende et årsverk fra høsten PPT har det siste året merket økt pågang og økt saksmengde. Det foreslås derfor at denne stillingen gjenopprettes for å opprettholde PPTs viktige rolle i forbindelse med tidlig innsats til elever med særskilte behov. 57

58 Elevtallsøkningen Elevtallet i Tromsøskolen vil stige med anslagsvis 530 elever i løpet av planperioden. Dette vil påvirke rammeoverføringen, og det må legges inn en økning i budsjettet i forhold til denne økningen. Elevtallsøkningen ligger an til å bli: 78 elever 2013, 171 i 2014, 105 i 2015 og 179 i Elevtallsøkningen vil kompenseres gjennom rammeoverføringen. I budsjettet er dette lagt inn med netto kostnad pr elev for Kompetanseheving Byrådets ambisjon er at alle lærere, på sikt, skal ha minimum 60 studiepoeng i de fag de underviser i, først og fremst kjernefagene norsk, matematikk og engelsk. Budsjettramma for videreutdanning av lærere må økes. Tromsø kommune bruker 1,4 mil til den statlige/kommunale ordningen med videreutdanning av lærere. Til etterutdanning er det satt av 1,5 mil. Dersom beløpet for etterutdanning reduseres med kr ,- og beløpet overføres til videreutdanning, vil det totale beløpet til videreutdanning bli kr 1,9 mil. I tillegg foreslås en styrking opp til 1 million kroner i løpet av økonomiplanperioden. I 2012 har 30 lærere deltatt i videreutdanningstilbud. Gjennom overføring av midler fra etter- til videreutdanning og styrking av posten kan opptil 60 lærere få et slikt tilbud neste år. Driftsstøtte til Nordnorsk Vitensenter Tromsø kommune har mottatt en søknad om driftsstøtte til Nordnorsk Vitensenter pålydende kroner for å dekke senterets driftsutgifter. Det er ikke rom innenfor tilgjengelig ramme for å kunne prioritere dette på nåværende tidspunkt. Likevel vil Tromsø kommune forsøke å støtte senterets arbeid på andre måter i Prioriteringer og handlingsrom innen tilgjengelig ramme I økonomiplan legges det opp til prioritering av følgende tiltak i grunnskolerammen: 1. Skolenes driftsbudsjetter styrkes pålydende kroner. 2. Det settes av kroner til etter- og videreutdanning av lærere. 3. Elevtallsøkningen er lagt inn med kroner. 4. PPT styrkes med en stilling kroner. 5. Prosjekt dysleksivennlig skole legges inn som en fast post i budsjettet med kroner. 6. Tilskuddet til universitetsskoleprosjektet styrkes med kroner i året. 7. Deltakelse i prosjektet «Sjakk i skolen» med kroner i året gjennom prosjektperioden på to år. 58

59 Nr Tekst Økt driftstilskudd skole Etter og videreutdanning av lærere 3 Elevtallsøkning Økt bemanning PPT Prosjekt dysleksivennlig skole* Universitetsskoleprosjektet* Sjakk i skolen* *Tiltakene dekkes innenfor eksisterende ramme De foreslåtte tiltakene det ikke ble funnet rom til i rammen vil bli tatt med i arbeidet frem mot budsjettrevideringen og utarbeidelsen av økonomiplan , samt at de søkes ivaretatt innenfor den eksisterende rammen. Spesielt vil arbeidet med tilpasset opplæring og pilot prosjektet for spesialundervisning bli tillagt vekt. Disse to må nødvendigvis ses i sammenheng, og byrådet vil det kommende året utarbeide et mer konkret prosjekt samt sondere mulighetene for ekstern hel- eller delfinansiering av et slikt prosjekt. 59

60 Tjenesteramme 4001 Pleie- og omsorgstjenester Oversikt tjenesteramme Pleie og omsorgstjenester Revidert budsjett Netto tjenesteramme Rammereduksjon ksak 193/ Skjønnsmidler 2012 fra Fylkesmannen ksak 80/ Reduksjon Tildelingskontor ksak 80/ Prosjekt "Vandrevakten" ksak 80/ Reduksjon Rehabiliteringstjenesten ksak 80/ Budsjettøkning Pleie og omsorg Øk.rapp Endret pensjonspremie Disponert fra årsoverskudd 2011 ksak Netto prisjustering Flytting budsjett Samhandlingsreformen Overheng kap Overheng kap Egenandel IT-satsing Demografikostnader Effektivisering Flytting av lønnsmilder Innsparing Sum tiltak Netto tjenesteramme Det er meldt store behov fra enhetene. Disse vil ikke kunne imøtekommes ut i fra den økonomiske situasjonen. Tjenesterammen pleie- og omsorgstjenester er tilført 10,44 millioner kroner til å dekke demografikostnader. Byråden vil vurdere hvordan disse midlene skal disponeres for å imøtekomme de mest presserende behovene i tjenesten. Føringer for tjenesten i lovverk, forskrifter mv. Rammene for kommunenes tjenestetilbud er nedfelt i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og pasient- og brukerrettighetsloven samt lov om folkehelsearbeid. Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator IS-1948 og blant annet nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med ruslidelse og psykisk lidelse (ROP-lidelser). Virksomheten i kommunenes helse- og omsorgstjeneste reguleres også gjennom sentralt avtaleverk mellom kommune, stat og yrkesorganisasjoner. I kommunens planstrategi prioriteres følgende tematiske planoppgaver: Overordnet plan for helse og velferd skal ha et strategisk perspektiv som går dypere enn kommuneplanen, og skal inkludere strategier for samhandlingsreformen og innovasjon i omsorgen. 60

61 Kvalitetsplan inneholder beskrivelse av kvalitetsarbeidet i sektoren og felles fokusområder for hele helse og omsorg, for å oppfylle krav i lov og forskrift. Disse planene vil da erstatte tidligere handlingsplaner innen deltjenester eller målgrupper. Følgende planer er retningsgivende for styring av tjenestene inntil utløpsdato: Rusmiddelpolitisk handlingsplan Plan for vold i nære relasjoner Demensplan Plan for fysio- og ergoterapitjenesten I tillegg vil Strategi for utvikling av eiendommer til helse og omsorg legge rammer for utvikling av tjenesten. Det samme gjelder planene om utbygging av et nytt bo- og velferdssenter på Otium. Kort beskrivelse av tjenesten Helse- og omsorgstjenestene skal sikre at innbyggerne får et tjenestetilbud som er helhetlig, sammenhengende og tilpasset den enkelte bruker. Tjenestene skal være likeverdige og av god kvalitet uavhengig av alder, diagnose eller funksjonsevne. Det er opp til kommunen å innrette tjenestene slik at de dekker de lovpålagte oppgavene innenfor forebygging, behandling, rehabilitering og omsorg. Mange brukere som står i krevende livssituasjoner, kan ha både sosiale og helsemessige problemer eller oppleve funksjonssvikt. Omsorgstjenestene har tjenestemottakere i alle aldersgrupper med behov for et mangfold av løsninger på botilbud, tjenestetilbud og faglige tilnærminger. Tjenestene blir gitt i barneboliger, omsorgsboliger og sykehjem, men de fleste som mottar omsorgstjenester bor i egne hjem. Per oktober 2012 var det registrert totalt 2785 tjenestemottakere. Av disse er 1926 mottakere av timebaserte tjenester i den hjemmebaserte tjenesten, og de er tildelt timer pr. uke. I tillegg er det tildelt 1904 timer pr. uke til brukerstyrt personlig assistanse, 1919 timer til omsorgslønn, 983 timer til privat avlasting og 1449 timer til støttekontakt. Kommunen disponerer dermed 374 institusjonsplasser. 25 prosent av plassene er spesielt tilrettelagt for demente. 67 av plassene benyttes til korttidsopphold, 8 plasser til rehabiliteringsopphold, 12 til avlastning for barn og unge med ulike funksjonsvansker og 6 til barneboliger. Kommunen har 217 omsorgsboliger for eldre, 91 boliger øremerket utviklingshemmede og andre yngre med sammensatte behov, samt 66 boliger til mennesker med psykiske lidelser. Fra oktober 2012 er det etablert et nasjonalt bo- og støttetilbud til ungdom over 18 år utsatt for tvangsekteskap, eller trusler om tvangsgifting. Tilbudet har to plasser. Det er etablert 10 dagsenter/dagtilbud med ulike tilbud til ulike målgrupper. 61

62 Venteliste pr Beskrivelse Øk-rapport 1 ( ) Øk-rapport 2 ( ) Status pr Langtidsplass institusjon fra annen kommune = fra annen kommune = fra andre kommuner = 16 Flytteliste, personer m/vedtak langtidsplass, men midlertidig plassert i korttidsplass Korttidsopphold Rehabiliteringsopphold Dagsenter Venteliste avlastning voksne Barnebolig Omsorgsbolig eldre Omsorgsbolig unge, pu, psyk Bolig med base rus/psyk Det er bekymringsfullt at antall personer med vedtak om langtidsplass «blokkerer» et stadig økende antall korttidsplasser (flyttelista). Dette innebærer at omsorgstrappen ikke kan utnyttes slik som ønsket. Dette innebærer i praksis at hjemmeboende brukere med behov for korttidsplass ikke får dette. Kostnadene i hjemmetjenesten øker samtidig. Ventelisten for dagsenterplass øker også kraftig. Behovet for omsorgsboliger for unge brukere er fortsatt stort selv om ventelisten har gått litt ned. Psykiske helsetjenester er en viktig del av pleie og omsorgstjenesten. Tjenestetilbudet skal fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv. Tilbudet i kommunen er over år blitt bedret gjennom boligtilbud, støttetjenester, hjemmetjenester, aktivitetstilbud, oppfølging, forebyggende arbeid og økt kompetanse. Utover tjeneste i omsorgsboligene følger psykiatritjenesten opp om lag 230 personer med psykiske lidelser. Analyse Utviklingstrekk Økning i aktiviteten i spesialisthelsetjenesten, samt omlegging av driften til kortere liggetid og overgang til mer dagbehandling og poliklinisk virksomhet, har medført at flere oppgaver enn tidligere blir løst i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Utviklingen viser også at det ytes mer kompleks 62

63 medisinsk behandling i kommunene enn tidligere. Samtidig har det skjedd en dreining fra tradisjonelle institusjonstjenester til hjemmebasert behandling og oppfølging. Andre trekk ved de kommunale helse- og omsorgstjenestene de siste årene er at tjenestene i økende grad vektlegger livskvalitet, mestring og trygghet i hverdagen. Tjenestetilbudet har gjennomgående fått en mer aktiv profil, og det legges større vekt på brukerinnflytelse. Dette bidrar til at brukerne av helse- og omsorgstjenester kan leve et mest mulig verdig og selvstendig liv. De største endringene i omsorgstjenesten har de siste årene i stor grad skjedd i hjemmetjenestene. I en rapport fra Helsetilsynet blir det pekt på at et sentralt utviklingstrekk ser ut til å være at kurative og medisinske tjenester prioriteres framfor forebyggende tiltak, praktisk bistand og sosiale tjenester. Forebygging, habilitering/rehabilitering og tidlig intervensjon er sentrale mål både for samhandlingsreformen og Omsorgsplan Når det gjelder framtidig planlegging av omsorgstjenestene er det grunn til å peke på at problem- og sykdomsbildet er i endring. Morgendagens eldre vil trolig ha andre ressurser å møte alderdommen med i form av bedre helse, bedre økonomi, bedre boforhold og bedre utdanning sammenliknet med tidligere generasjoner. De store brukergruppene i omsorgstjenesten vil samtidig ofte ha langvarige og sammensatte problemer og diagnoser, som demenslidelser og nevrologiske lidelser, psykiske problemer og nedsatt funksjonsevne, som dominerende årsak til bistandsbehovet. Samhandlingsreformen vil i årene som kommer også stille nye krav til kompetanse og organisering av tjenestetilbudet. I kommunerapporten for regnskapsåret 2011 i ASSS-nettverket oppsummerer KS at tjenesteprofilen for pleie- og omsorg i hovedsak er uendret fra 2010 til 2011, men Tromsø nærmer seg gjennomsnittet for ASSS på flere indikatorer. Videre at kommunen synes å ha tilpasset driften til noe lavere økonomisk ramme enn tidligere, med tydelig vridning i retning av høyere terskler og strengere tildelingspraksis for hjemmetjenester. Noen av utfordringene vil være å sikre tilstrekkelig kapasitet og differensiering på tjenester som behøves for å lykkes med hjemmetjenesteprofil, særlig gjelder dette avlastnings- og boligtilbud. I statsbudsjettet finnes det nasjonale tall på hvor stor gjennomstrømningen av tjenestemottakere er i omsorgssektoren. Med gjennomstrømning menes den årlige utskiftingen av tjenestemottakere som ikke fanges opp av den ordinære statistikken. Vel en fjerdedel av mottakerne av omsorgstjenesten skiftes ut hvert år. Det betyr igjen at omsorgstjenesten betjener om lag 25 prosent flere mottakere enn den vanlige statistikken viser. Demensomsorgen er en av de store utfordringene i pleie- og omsorgstjenesten. Dette er også en pasientgruppe som forventes å øke betydelig i årene framover. Kommunen har en egen avdeling på et av sykehjemmene som skal kunne håndtere de tyngste tilfellene. Men i det siste har det vist seg at denne avdelingen ikke har tilstrekkelig med tilrettelagte plasser for de aller mest utagerende demente. På sikt må kommunens system for demensomsorg kartlegges og gjennomgås med tanke på å sikre rett kapasitet og utforming av institusjonsplassene for demente. Økning i «nye» yngre brukergrupper genererer også økt behov for tjenester, blant annet barn og unge med utviklingsforstyrrelser og/eller psykiske lidelser. Flere unge overlever ulykker og vil trenge rehabilitering (fysioterapi/ergoterapi). Lavere barnedødelighet fører til at flere barn overlever med større funksjonshemminger. 63

64 Demografisk utvikling Den demografiske utviklingen genererer et økende behov for pleie og omsorgstjenester. Gruppen mellom 67 og 79 år vil vokse mest, og etter hvert vil også gruppen eldre over 80 år øke betydelig. Spesielt gjelder det innbyggere over 90 år år år 90 år + Figur 1 Utvikling i folketall i Tromsø innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs framskrivingsalternativ MMMM ( ) Figur 2 Tromsø Demografikostnader 1000 kr år 6-15 år år 67 år + Alle I følge disse beregningene vil Tromsø de neste seks årene i gjennomsnitt måtte øke driftsutgiftene med om lag 30 millioner kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 25 millioner kroner årlig henføres til aldersgruppen 67 år og over, om lag to millioner kroner til 64

65 Timer pr uke Timer per uke Byrådets forslag til økonomiplan aldersgruppen 0 5 år og om lag to millioner kroner til aldersgruppen 6 15 år. Med andre ord gis det bare utgiftsutjevning i rammetilskuddet for brukere over 67 år. Vekst i timebaserte tjenester de seneste år har i hovedsak skjedd i gruppen under 67 år. Denne gruppen er svært sammensatt hva gjelder diagnosespekter og hjelpebehov. Største prosentvise vekst har vært i aldersgruppen år. 2/3 av ressursene i hjemmetjenestene går til brukere under 67 år. Byrådet vil legge frem en egen sak for kommunestyret hvor disse utfordringene og mulige tiltak vil bli beskrevet nærmere Janua r Estimert timesutvikling 2013 Febru ar Mars April Mai Juni Juli Augus t Septe mber Oktob er Nove mber Dese mber Under 67 år Over 67 år HMS-tid Totalt Tabellen over forutsetter at veksten siste 12 måneder vedvarer i Når vi regner dette om til kroner vil kostnadsveksten utgjøre om lag 13 millioner kroner fra 2012 til Estimert timesutvikling pr. uke i 2013 Janua r Febru ar Mars April Mai Juni Juli 2013 Augu st Septe mber Okto ber Nove mber Dese mber BPA DHHBPA Omsorgslønn Støttekontakt Privat avlastning

66 Tabellen over forutsetter at veksten siste 12 måneder vedvarer i Når vi regner dette om i kroner i året så finner vi at veksten utgjør om lag 20,6 millioner kroner. Til sammen utgjør en fremskrevet timevekst en kostnad på 33,6 millioner kroner fra 2012 til Pleie- og omsorgstjenesten har gått gjennom en betydelig og kontinuerlig omstilling og resultatforbedring de siste årene. Tromsø kommune har en hjemmebasert omsorgsprofil, noe som innbefatter en styrking av tilrettelegging for hjemmetjenester, og andre lavterskeltilbud. Det er viktig å ha tilstrekkelige tilbud som forebygger en flytting til et høyere nivå i omsorgskjeden. Tiltakene som foreslås er en videreføring av denne policyen. Hva er vi gode på og hva kan vi bli bedre på Pleie- og omsorgstjenesten har engasjerte ledere og ansatte som ønsker å bidra til gode og effektive tjenester. Tjenesten arbeider kontinuerlig med tiltak knyttet til kvalitet i omsorgen. Dette både gjennom deltakelse i ulike utviklingsprosjekt og gjennom daglig fokus på kvalitetsforbedring i tjenesteytingen. Kravene til pleie- og omsorgstjenesten er mange og kan enkelte ganger virke motstridende. Den skal være preget av kvalitet, tilgjengelighet og økonomisk effektivitet samtidig som den er fleksibel nok til å kunne endre seg i takt med nye utfordringer og endrede behov. Pleie- og omsorgstjenesten må med andre ord være en lærende organisasjon som skaper nettverk med ulike aktører og fagområder. Kommunen har hatt fokus på å delta i ulike nasjonale og lokale nettverk, samt inngå samarbeidsavtaler med helseforetak, universitet/høgskoler, andre kommuner og frivillige organisasjoner for å løse utfordringene i pleie- og omsorgstjenesten. IKT skal bidra til økt kvalitet i sektoren og gi større sikkerhet når nasjonale standarder for struktur, funksjonalitet og innhold tas i bruk. I tillegg skal bruk av elektronisk informasjonsutveksling frigjøre tid som kan benyttes til pleie og omsorg fremfor administrative oppgaver jf. kapitlet om IKT i pleie og omsorg. I tillegg til videre å ha fokus på kvalitet i omsorgen, må omsorgstjenesten satse på å utvikle samarbeid med frivillig sektor. Det forutsetter større fokus på frivillig arbeid og at frivillige samarbeidsparter sikres forutsigbare rammevilkår. Videre kan vi bli bedre på å tilrettelegge for innovasjon i omsorgen. Dette ved å skape kultur både for mindre og større innovasjonsprosesser som kan bidra til å prøve ut nye faglige tilnærmingsmåter og finne nye måter å løse omsorgsoppgavene på. Det vil igjen kreve langsiktig plan- og utviklingsarbeid. Mulige effektiviseringstiltak innen sektoren Gjennomgang og organisering av pleie og omsorgstjenesten, evaluering av Rus- og psykiatritjenesten, forbedrede finansieringsmodeller for tjenesten, bedre overvåking av refusjon for ressursskrevene tjenester, oppfølging av enheter med store utfordringer både økonomisk, personalmessig og faglig. Beskrivelse av nye behov Samspill med frivillig sektor Omsorgsutfordringene krever samspill med flere sektorer. Det er derfor av stor betydning at planleggingen på dette området er et sentralt tema i det lokale kommune- og økonomiplanarbeidet og ikke begrenses til sektorplaner for omsorgstjenestene. Utfordringene vil også kreve at de offentlige tjenestene i større grad spiller sammen med familieomsorg, ideelle organisasjoner og et levende sivilsamfunn. Utviklingen i behov og framtidig knapphet på helse- og sosialpersonell og begrensede 66

67 økonomiske ressurser tilsier at oppgavene må løses på andre måter og i et tettere samspill med tredje sektor. Ideell sektor har høy kompetanse, stort engasjement og kan presentere nye løsninger på velferdsutfordringene. Den frivillige, og i all hovedsak familiebaserte, omsorgen er nesten på størrelse med den offentlige omsorgen og har vært påfallende stabil. Ifølge forskning ser det ut til at offentlig omsorg og frivillig familiebasert omsorg spiller sammen og utfyller hverandre. Det er svært viktig at de frivillige omsorgsressursene ivaretas godt. Kvalitetsarbeid Kvalitetsarbeid er et satsningsområde for helsetjenesten og samtidig en lovpålagt oppgave. Kvalitetsarbeid innebærer å ha oversikt over kvaliteten på de tjenestene som gis, kartlegge hvor kvaliteten ikke er god nok, iverksette nødvendige tiltak og måle effekten av dette. Tromsø kommune har hatt fokus på dette arbeidet i helse- og omsorgstjenesten. Implementering av Kvalitetslosen er en del av dette arbeidet. I tillegg jobbes det med å lage et helhetlig kvalitetsstyringssystem. Kvalitetsarbeidet er et kontinuerlig pågående arbeid og kommunen må påregne å bruke ressurser på dette arbeidet i all framtid. Kvalitet er også knyttet til brukernes opplevelse av livskvalitet, opplevelse av trygghet, god omsorg og forsvarlig pleie. Som et ledd i forbedring av kvalitet i tjenesten skal byrådsavdelingen for helse og omsorg arbeide videre med: Kvalitetsplan: Kvalitetsplan skal inneholde felles fokusområder for hele helse og omsorg dette for å oppfylle krav i lov og forskrift. Den skal skissere utvalgte fokusområder innenfor en 2-4 års periode og være styrende for enhetenes arbeid med lokale kvalitetsplaner Årshjul for kvalitet og internkontrollarbeid: Inneholder jevnlige og årlige aktiviteter for kvalitetsutvikling og internkontroll/rapporteringer Kvalitetssamtaler: Oppfølging av den enkelte enhet på bakgrunn av virksomhetsplaner/årshjul og måloppnåelse. Kvalitetsutvalg, sentralt og lokalt: Samordne gjennomføring av kvalitetsarbeid, og godkjenne administrative og faglige prosedyrer som går på tvers av enheter. Pasientsikkerhet Helse- og omsorgsdepartementet har iverksatt en kampanje for økt pasientsikkerhet for perioden I starten hadde kampanjen fokus på spesialisthelsetjenesten, men har nå dreid fokus til også å omhandle kommunene. Dette er en del av kvalitetsarbeidet i kommunen. Tromsø kommune har ikke iverksatt tiltak som følge av denne kampanjen av ressursmessige årsaker, men vil forsøke å tiltre kampanjen i 2013 dersom ressurssituasjonen tilsier dette. Mat, måltider og ernæring i omsorgstjenestene 67

68 Det er fra 2010 satt av midler til ulike kompetansehevende tiltak innenfor ernæring. Veileder for ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten, Kosthåndboken, ble lansert våren Målgruppen for veilederen er ledere, kjøkken- og helsepersonell som arbeider med pasienter og brukere i hele helseog omsorgstjenesten. Satsingen inngår i Kompetanseløftet En landsomfattende spørreundersøkelse om mat og måltider i hjemmebaserte tjenester vil ferdigstilles i løpet av Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjeneste i Troms har prøvd ut en modell for implementering av Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Prosjektrapport kommer i løpet av høsten og vil bli fulgt opp i hjemmetjenesten. Nevroplan 2015 For å synliggjøre og løfte fram brukere med nevrologiske sykdommer og skader, er det utarbeidet en egen plan for disse brukergruppene; Nevroplan Planen ble lagt fram høsten 2012, og skal bidra til å styrke kompetanse og kvalitet i det kommunale tjenestetilbudet til personer med nevrologiske sykdommer og skader. Planen har tre hovedsatsingsområder; informasjon og ny kunnskap, rehabilitering i dagliglivet gjennom aktivitets- og treningstilbud, og flerfaglig utviklingsarbeid. Intensjonene i Nevroplanen følges opp lokalt. Generelt IKT pleie- og omsorgstjenesten Store organisatoriske endringer som for eksempel samhandlingsreformen stiller krav til økt og bedre kommunikasjon mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. Den stadig større kompleksiteten i samhandlingen krever både elektronisk informasjonsutveksling mellom aktører i kommunen og med helseforetakene, men også elektroniske løsninger i samhandlingskjeder hvor de kommunale helsetjenester inngår. Meldingsløftet (FUNNKe) har gitt resultater, og selv om vår kommune er i front med å ha funksjonalitet på plass, må vi ha en målrettet satsing hvor vi legger til rette med god infrastruktur på datanettverk, oppdatert maskinvare og opplæringsprogrammer for at våre ansatte skal kunne realisere gevinster av digitaliseringen. Alle helsearbeidere har plikt til å dokumentere helsehjelp hver dag, vi må legge til rette for at dette kan gjøres på en mest mulig effektiv og kvalitativ god måte. Infrastruktur og maskinpark Intern infrastruktur på datanettverk er mangelfull eller dårlig i flere av våre omsorgsbygg. Nye arbeidsrutiner og blant annet innføring av elektronisk medisinkort gjør at det er behov for enten trådløst nettverk eller faste datapunkt i flere rom på sykehjemmene og på hjemmetjenestebasene. Det er ønskelig at det for 2013 avsettes midler til å gjennomføre en samlet kartlegging og kostnadsberegning, samt starte utbedringene i noen bygg. En slik utbedring bør vurderes sammen med liknende utbedringer som allerede foregår på kommunens skolebygg. Her finansieres utbedringene over Eiendoms budsjetter. Det er en uttalt anbefaling at enhetene bør beregne en årlig fornying av PC-parken med 20 prosent i året eller 5 års varighet pr. maskin. Det meldes fra flere enheter i pleie og omsorg at denne målsettingen er vanskelig å prioritere innenfor budsjettrammene, og man har et økende etterslep. Det finnes ca. 570 datamaskiner totalt på pleie- og omsorgsenhetene, 20 prosent årlig utskifting utgjør 114 maskiner. Sentrale oppgraderinger av ny Citrix-farm med nytt operativsystem (OS) og ny versjon av Citrix har i 2012 ført til mange feilsituasjoner som tilsier at alle maskiner som er avhengige av Citrix bør 68

69 oppgraderes til OS Windows 7. Dette er ikke mulig på de eldste maskinene og har derfor ført til at et stort antall maskiner i helse og omsorg ikke kan oppgraderes, men må skiftes ut. Dette kommer i tillegg til behov for utskifting av skjermer, nye bærbare maskiner og etter hvert nettbrett. Ikke alle helsebygg har på plass sikker skriverløsning og heller ikke IP-telefoni. En ber om ekstra investeringstilskudd til å hjelpe enhetene med en samlet oppgradering. Trygghetsalarmtjenesten Tildeling av trygghetsalarm er en del av det totale tjenestetilbudet og skal bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig. Trygghetsalarm skal være med på å forebygge at brukere ser seg nødt til å søke seg inn i boform med heldøgns tilsyn. Nærmere 590 brukere har pr. i dag innvilget tjenesten trygghetsalarm. Bruken av tjenesten har vært økende de siste to årene. Programmering, montering og vedlikehold av alarmer gjøres av 22 superbrukere og montører blant pleiepersonalet. Det er ønskelig å evaluere denne måten å administrere tjenesten på med tanke på tidsbruken hos pleierne etter hvert som omfanget er økende. Ca. halvparten av de alarmene kommunen disponerer er av en gammel modell (TT90) som ikke finnes i markedet lenger og som det er vanskelig å få tak i reservedeler til. I 2010 ble en del gamle alarmer skiftet ut gjennom et større innkjøp av 150 nye alarmer. Det er i 2012 innkjøpt 26 nye alarmer og det er stadig behov for flere. På grunn av sikkerheten har vi krevd at brukere som får trygghetsalarm skal ha analog telefonlinje. Omlegginger i standarder for telefoni, gjør at vi nå opplever at analoge linjer ikke lenger finnes i alle boligområder. Kommunen bør derfor som alternativ kunne tilby GSMalarmer. Ideelt sett ville det være best å skifte ut alle de eldste alarmene (ca. 250) samt ha en fast budsjettpost som tar høyde for en netto økning i 50 alarmer pr. år (nye pluss vedlikehold). Mobil Omsorg Et aktuelt tema for utviklingsprosjekt i pleie og omsorg, er å skaffe dataverktøy som kan brukes mobilt for lettere tilgang på informasjon og spart tidsbruk til dokumentasjon for de ansatte. Våren 2012 ble en web-versjon av pleie- og omsorgssystemet vårt lansert. «Mobil Omsorg» kan brukes på smarttelefoner og nettbrett (Android, ipad, Windows mobile). Det vil kunne være både effektiviserings- og kvalitetsgevinster for pleie og omsorg om utøvende pleiepersonale kunne ha tilgang på arbeidslister, dokumentasjonsverktøy og brukerinformasjon på nettbrett når de er ute hos brukerne. Det foreslås tilskudd til implementeringsprosjekt inkludert starthjelp til pilotprosjekt i en hjemmetjenesteenhet. Velferdsteknologi prosjektbudsjett og utstyr Helse og omsorgstjenesten har behov for å skaffe seg erfaring med utprøving av diverse velferdsteknologiløsninger. Det fordrer midler til innkjøp av teknologiløsninger som kan prøves ut. Byrådet har igangsatt et forprosjekt som skal utrede framtidig bruk av velferdsteknologi. Dette forprosjektet har behov for et budsjett for denne type pilotering. Prosjektet har også behov for et budsjett som kan dekke kostnadene til dialogkonferanse, informasjonsmøter, arbeidsgrupper, konsulentbistand, opplæring/kurs mm. Det er behov for nødvendige midler til å gjennomføre de beskrevne investerings- og driftstiltak. Disse er beskrevet i budsjett for IT-enheten. Rekruttering Utøvende tjeneste opplever store utfordringer i forhold til rekruttering av fagpersoner dette spesielt i forhold til sykepleiere og vernepleiere. Ved å synliggjøre og bygge kompetanse i tjenesten, blir 69

70 personalet verdsatt i form av økt grad av ansvar og innflytelser. På den måten vil flere fagfolk bli stående i sine stillinger, og nye rekruttert inn. I rekrutteringsøyemed bør personalets turnusordninger være gunstige med henblikk på tilpassede ønsker og arbeidsmuligheter, sett i lys av alder og privatliv. Aksjon ungdom 2012 videreføring Dette er tilbud om sommerjobb til ungdom mellom 14 og 16 år. Tiltaket bidrar til en stimulerende hverdag for eldre i sykehjem, dagsenter og hjemmetjeneste. Prosjektet har fokus på å gi et positivt innblikk i helse og omsorgstjenesten og spesielt eldreomsorgen, med inspirerende og lystbetonte aktiviteter i samhandling mellom unge og eldre. Erfaringer fra disse prosjektene viser at ungdom er interessert i eldreomsorg når de får kunnskap og mulighet til å arbeide med arbeidsoppgaver tilpasset unge arbeidstakere. Ungdommer som har deltatt i prosjektet «Aksjon sommerjobb» søker sommerjobb året etter på samme tjenestested, og flere av ungdommene fremhever at de vil velge helsefagutdanning på videregående skole. I tillegg er det prøvd ut et trivselsprosjekt på flere av sykehjemmene hvor ungdommer sammen med de eldre skaper trivsel og aktiviteter et par ettermiddager pr. uke. Prosjektet viser gode resultater og bør implementeres i alle sykehjem. Byrådet ønsker å etablere «Eldrefestivalen» som et fast tiltak. Festivalen ble første gang arrangert i samarbeid med «Gutta på Skauen» i Tromsdalen i år. Tiltaket ble svært godt mottatt og bidrar til å skape trivsel og glede for både pasienter, ansatte og pårørende. Behov 01 Det er meldt behov for 0,87 millioner kroner til sommerjobb og trivselstiltak på alle sykehjemmene. Lærlingeordningen ALLO Alternativt Lærlingeløp ved Langnes Omsorgstjeneste er et samarbeidsprosjekt mellom Tromsø kommune og Troms fylkeskommune for å øke rekrutteringen til helsearbeiderfaget. Generelt er det gode tilbakemeldinger på modellen både fra de som er i praksisfeltet og skolen samt lærlinger som har fullført dette. Det er en modell som gir mer læringsutbytte i forholdet teori/praksis. KS mener at alternative modeller til hovedmodellen (2 + 2 modellen) i yrkesfag vil føre til økt gjennomføring i videregående opplæring og også føre til økt rekruttering for arbeidslivet. Det er tatt inn 11 nye lærlinger etter ALLO-modellen høsten Merkostnadene er 0,59 millioner kroner pr. år med årlige opptak. Det må settes av økte ressurser for å dekke denne ordningen. Byrådsavdeling for finans har ansvar for lærlingordningen og vil legge fram egen sak om dette. Behov 02 Det er meldt behov for 0,59 millioner kroner på budsjettet til byrådsavdeling for finans fra 2013 til å dekke kostnadene ved ALLO-prosjektet. Stipendordning for å rekruttere nyansatte til helse og omsorgssektoren 70

71 Byrådet har etablert en ny stipendordning for å rekruttere nyansatte til helse og omsorgssektoren. Merutgiftene antas å dekkes ved mindre behov for overtid og vikarbruk. Sykehjem Siden kommunene overtok ansvaret for sykehjemmene i 1988 har det skjedd en stor endring i hvilke pasientgrupper som får behandling i sykehjem. Behandling og pleie som tidligere ble gitt på sykehus gis nå i sykehjem. Økningen i antall eldre følges av et høyere antall personer med sammensatt sykdomsbilde, herunder også flere med demenssykdom. Omfattende medisinske problemstillinger hos pasientene krever høy kompetanse hos sykepleiere og hjelpepleiere. Man gir nå både blodoverføringer, intravenøs antibiotika og cellegift i sykehjemmene. Byrådet ønsker å styrke bemanningen i sykehjemmene, men ser at det vil ta tid å utrede behovet og kostnadsberegne tiltakene. Byrådet vil derfor komme tilbake med mer konkrete forslag til tiltak for å styrke sykehjemmene når dette utredningsarbeidet er utført. Tildelingskontoret og saksbehandlerressurser Tildelingskontoret har opptil 3 måneders behandlingstid på saker som omhandler omsorgslønn og omsorgsboliger og har stor restanseliste hva gjelder evalueringer. Videre klarer ikke kontoret å ivareta forpliktelsene i forhold til veiledning av støttekontakter og private avlastere. Det har videre vært nødvendig å styrke saksbehandlingskapasiteten med 3 årsverk i forbindelse med samhandlingsreformen og utskriving av pasienter fra sykehuset. Konsulentselskapet Deloitte har på oppdrag fra KS i juli i år levert rapport om kostnader og gevinster knyttet til bestiller-utførermodellen. Ifølge rapporten varierer antall saksbehandlere pr. innbygger fra 1/2015 innbyggere til 1/3680. Tromsø har 1 saksbehandler pr innbyggere. Ved å øke kapasiteten med 2 årsverk vil vi ligge på 1/4333 innbyggere. Tildelingskontoret har for lite areal og er planlagt samlokalisert med Boligkontoret og Flyktningetjenesten. Behov 03 Det er meldt behov for å øke saksbehandlerkapasiteten på Tildelingskontoret med 2 årsverk, beregnet kostnad er 1,2 millioner kroner. Boligbehov I «Strategi for utvikling av eiendommer til helse og omsorg » framgår det at behovet for kollektive boliger vil øke med 650 boenheter i et 20 års perspektiv. Med kollektive boliger menes i hovedsak omsorgsboliger og institusjoner med stor grad av heldøgns bemanning. Prinsipper for boligmodeller og lokalisering er sentralisering av noen forebyggende og tjenesteintensive funksjoner som helsehus, avlastning og barnebolig, samt desentralisering og boliggjøring av langtids bo- og tjenestetilbud. Strategien legger opp til to ulike modeller for langtids bo- og tjenestetilbud. Det er: Modell for bo- og velferdssenter bestående av boligdel, tjenestedel og offentlig tilgjengelig del samlet i senter. 71

72 Modell for satellitter organisert som boligklynger bestående av kollektiv bolig med base, nærliggende kollektive boliger og frittstående boliger som sokner til basen, organisert i klynger og integrert i ordinær boligmasse. Strategien er ikke ferdigstilt. I det videre arbeid vil kostnadsberegning og prioritering av ulike tiltak gjøres. Det vil igjen bli lagt som føringer i økonomiplan Se også prioriterte tiltak under tjenesteramme bygg, eiendomsdrift og boligtjeneste. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen har som formål en friskere befolkning og et bedre helsevesen og gjelder alle pasientgrupper. Gjennom økt satsning på folkehelsearbeid (helsefremmende og forebyggende arbeid) og habilitering/rehabilitering/opptrening skal befolkningens helse bedres. Reformen legger vekt på å skape et mer helhetlig helsetilbud, der pasienter og brukere har innflytelse, og der det er avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus. Som et ledd i dette arbeidet trådte ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester i kraft 1. januar Dette medførte iverksetting av nye økonomiske virkemidler: Økt ansvar for betaling for utskrivningsklare pasienter Kommunal medfinansiering av sykehustjenester Kommunale senger for akutt heldøgns omsorg med iverksetting senest fra 2016 Samhandlingsreformens intensjoner og virkemidler vil ha betydning for Tromsø kommunes budsjetter de neste årene. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal gi pasientene et bedre tilbud nærmere der de bor, og spesialisthelsetjenesten videreutvikles. Utredning og behandling av hyppig forekommende sykdommer og tilstander skal desentraliseres når dette er til det beste for pasienten. Det skal tilrettelegges for en helsefremmende livsstil, slik at det blir enklere å ta sunne valg, det være seg i barnehagen, i skolen, i fritiden, og på arbeidsplassen. Folkehelsearbeidet skal være systematisk og langsiktig, og helse skal være et sektorovergripende mål. Prinsippet om at det skal være helse i alt vi gjør, skal ligge til grunn for folkehelsepolitikken på lokalt, regionalt og statlig nivå. De 67 millioner kronene som kommunen fikk i samhandlingsmidler er i hovedsak satt av til dekning av utgiftene knyttet til kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter. Midlene er disponert slik i budsjett 2012/forslag 2013: 72

73 Bruk av samhandlings midler år 2012 år 2013 Medfinansiering Utskrivningsklare pasienter korttidsplasser på Seminaret korttidsplasser på Tromsøysund Styrking av legetjenester i institusjon Nye tiltak Et årsverk ergoterapeut Et årsverk fysioterapi (deler av stilling finansieres via tilskudd) Delfinasiering 15 nye korttidsplasser Sum Korttidsplassene har vært viktige for å kunne gi tilbud til utskrivningsklare pasienter og dermed å unngå større utgifter til UNN. Styrkningen av Allmennlegetjenesten er en økning av institusjonslegedekningen, noe som også forventes å ha betydning for kommunens kostnader med medfinansiering av sykehustjenester. I 2013 foreslås omdisponert i alt 1,2 millioner kroner til å styrke rehabiliteringstilbudet med oppsøkende team. Kommunal medfinansiering Kommunal medfinansiering innebærer at kommunen betaler 20 prosent av kostnadene ved medisinske behandlinger på sykehuset. For dette formålet har kommunen fått tildelt en sum som er basert på beregninger på tidligere gjennomsnittlig forbruk. Tromsø kommune kommer til å gå flere millioner i underskudd for denne ordningen sammenlignet med hva som er beregnet. Årsaken til dette er økt produksjon på sykehuset. Ledig kapasitet på sykehuset, forårsaket av at kommunene er blitt flinkere å ta ut utskrivningsklare pasienter, blir brukt til å redusere sykehusets ventelister. Disse utgiftene er det svært vanskelig å gjøre noe med da det i stor grad er forhold utenfor kommunens styringsmuligheter som avgjør forbruket av sykehustjenester. Tromsø kommune er med i et pilotprosjekt i regi av KS for å se på bruken av samhandlingsdata og hvordan kommunen kan ta grep for å begrense behovet for sykehustjenester. Utskrivningsklare pasienter Den nye ordningen for betaling for utskrivningsklare pasienter innebærer at kommunene betaler 4000 kroner pr. døgn pasienten blir liggende på sykehuset etter at sykehuset har definert pasienten som utskrivningsklar. Det har vært vanskelig å få oversikt over disse utgiftene da sykehuset har hatt utfordringer med tellingen og rapporteringen. Tromsø kommune har etablert 9 nye korttidsplasser i 2012 for å ta imot utskrivningsklare pasienter. Dette har vært med på å redusere kostnadene kommunen har på betaling for utskrivningsklare pasienter da døgnprisen på korttidsplassene er betydelig lavere enn døgnprisen på sykehuset. 73

74 På den annen side dekker ikke kapasitetsøkningen behovet. Tildelingskontoret har lange ventelister både til korttidsopphold og langtidsopphold samt at over 30 personer har vedtak om langtidsopphold, men «blokkerer» korttidsplasser. Dette fører til at familier som har pårørende hjemme ikke får nødvendig avlastning og søknad om fast plass fremsettes tidligere. I akutte kriser må hjemmetjenesten gi nødvendig helsehjelp hjemme gjennom døgnbemanning. Dette er svært ressurskrevende og kostbare løsninger. Kommunen har likevel vært svært opptatt av at utskrivningene skal være forsvarlige og verdige. Byrådet har blant annet valgt å ikke ta pasienter ut til en kommunal korridorseng eller andre ikketilrettelagte tilbud. Resultatet av økt press på rask utskrivning av pasienter fra sykehuset har medført at de pasientene som kommer ut er klart sykere enn tidligere. Dette er observert både på korttidsplasser, langtidsplasser og i hjemmetjenesten. Resultatet er at enhetene har vært nødt til å øke innsatsen for å kunne gi forsvarlig hjelp. Det er behov for å etablere flere midlertidige korttidsplasser i påvente av utbyggingen av Otium bo- og velferdssenter. Leie av lokaler og drift av 15 plasser vil koste om lag 15 millioner kroner. Av dette finansieres 3 millioner kroner av samhandlingsmidlene (utskrivningsklare pasienter). Det må vurderes å kjøpe disse plassene gjennom konkurranseutsetting. Behov 04 Det er meldt behov for å etablere 15 nye korttidsplasser gjennom konkurranseutsetting for å øke kapasiteten. Kommunale senger for akutt heldøgns omsorg Fra 1. januar 2016 må alle kommuner ha etablert senger for å kunne ta imot pasienter for akutt heldøgns omsorg. Dette vil i utgangspunktet være pasienter som har en avklart lidelse og som man vet kommunen vil være i stand til å gi et forsvarlig tilbud til. Fram mot 2016 vil denne ordningen bli faset inn gradvis på den måten at kommunene kan søke på midler som er avsatt til dette formålet. Sengene skal finansieres delvis fra de regionale helseforetakene og delvis fra departementet. Totalt vil kommunene få 4330 kroner pr. døgn pr. seng. Det er beregnet at Tromsø kommune vil få midler til ni slike senger. Tromsø kommune har så langt ikke søkt midler for disse sengene, men vil starte utredningsarbeidet i 2013, og vi forventer oppstart av sengene i slutten av 2014 eller i Pr. i dag har kommunen ingen lokaler som er egnet for dette formålet. Disse sengene må da enten etableres i lokaler leid av UNN eller i nye Otium bo- og velferdssenter. Samarbeid med UNN Tromsø kommune deltar aktivt i samarbeidet mellom UNN og de 31 kommunene som har UNN som lokalsykehus. Dette er et arbeid som har vært svært ressurskrevende. Det siste året har mye av ressursene gått til utarbeidelse av samarbeidsavtaler, men det vil også være behov for ressursinnsats for å følge opp avtalene og utarbeide et system for avtaleforvaltning. 74

75 I tillegg er kommunen representert i mange kliniske samarbeidsutvalg sammen med UNN. Dette er utvalg som jobber med forskjellige prosjekter fra utvikling av samarbeidsstrategier til utarbeidelse av faglige rutiner. Samarbeidet med UNN vil være svært viktig for helse- og omsorgssektoren i kommunen og det er behov for å sette av ressurser til dette samarbeidet. Forventede nye virkemidler som del av samhandlingsreformen Departementet har varslet at de økonomiske virkemidlene som så langt har vært forbeholdt den somatiske delen av sykehusaktiviteten skal utvides til også å gjelde rus og psykiatri. Hvordan disse virkemidlene vil bli utformet er ikke endelig klarlagt, men man kan forvente at det vil dreie seg om betaling for utskrivningsklare pasienter og kommunal medfinansiering av sykehustjenester. Tromsø kommune har hatt utfordringer med å ta ut utskrivningsklare pasienter fra den psykiatriske delen av UNN. De kommunale omsorgstjenestene har med Tildelingskontoret i spissen gjort en ryddejobb for å ordne opp i disse utfordringene. Likevel ser man at det er faglige utfordringer knyttet til samarbeidet om utskrivning fra psykiatriske avdelinger. Det kan se ut som om det er vanskelig å gjøre en vurdering av hvilket omsorgsnivå pasienten bør ha ute i kommunen mens pasienten er innlagt i en psykiatrisk avdeling. Og det ser ut som om personellet på sykehuset har en tendens til å overvurdere behovet for hjelp fra kommunen. Tromsø kommune utreder nå derfor en etterbehandlingsavdeling for pasienter som kommer fra psykiatriske avdelinger på UNN. Tanken bak en slik etterbehandlingsavdeling, eller avklaringsavdeling, er at pasienten raskt blir tatt ut til denne avdelingen og derfra rehabilitert ut til rett nivå i kommunen. Dersom det innføres en betalingsordning for utskrivningsklare pasienter i psykiatrien vil en slik avdeling kunne bidra til at kommunen tar pasientene ut tidligere og dermed sparer penger på betaling til sykehuset. Generell styrking av hjemmetjenesten på grunn av økt brukerbehov Det vises til at en fremskrevet timevekst i hjemmetjenesten utgjør en kostnadsøkning på 33,6 millioner kroner fra 2012 til Tromsø kommune har en hjemmebasert omsorgsprofil og selv om det foreslås en rekke tiltak for å tilpasse omsorgstrappen til brukernes behov, er det også nødvendig å styrke den ordinære hjemmetjenesten for å dekke økte tjenestebehov jf. demografiutfordringene. Behov 05 Selv om det foreslås en rekke tiltak for å tilpasse omsorgstrappen til brukernes behov, er det meldt behov for å styrke hjemmetjenesten med 3 millioner kroner i Behovet øker i økonomiplanperioden til 9 millioner kroner i Dersom andre tiltak ikke iverksettes, som etablering av flere korttidsplasser, vil behovet i hjemmetjenesten være større. Tjenestetilbud yngre Boligbehov yngre 75

76 Antall tjenestemottakere under 67 år øker og det vil medføre økte behov for tiltak og tjenester i årene framover. Mange av disse vil ha et hjelpebehov livet ut noen trenger botilbud med døgnbemanning, og andre trenger timebaserte tjenester. God tilrettelegging og tilpasset tjenestetilbud kan bidra til selvstendighetsutvikling og økt grad av selvbestemmelse. Det er et stort press på kommunale omsorgsboliger og til dels lange ventelister. Det er nødvendig å planlegge og bygge flere omsorgsboliger til ulike grupper. Samtidig må det stilles større krav om utnyttelse av andre boligvirkemidler gjennom blant annet boligrådgivning slik at flere kan skaffe seg bolig selv, eventuelt at flere kan kjøpe bolig i samme boområde. Det vil være i tråd med målene om at flere skal kunne eie sin egen bolig og at mennesker med funksjonsnedsettelser skal bo i tilpassede boliger i ordinære bomiljø. Dette parallelt med strengere kriterier for hvem som skal prioriteres til kommunal omsorgsbolig. Antall barn og unge med psykiske lidelser og/eller utviklingsforstyrrelser øker. Det omhandler personer med ADHD, Tourettes og diagnoser innen autismespekteret. Flere av dem og deres familier har behov for et sammensatt tjenestetilbud, fra støttekontakt, avlastning, arbeid- og aktivitetstilbud til bolig. Det krever en helhetlig tiltakskjede som er utbygd i alle ledd. Gode samarbeidsrutiner med tidlige ansvarsavklaringer og planlagte overganger mellom barneverntjeneste og omsorgstjeneste er viktig i forhold til denne målgruppen. Behov for 14 boliger til personer med utviklingshemming Pr. i dag er det et akutt behov for boliger til 14 yngre personer med utviklingshemming og andre med omfattende behov. Av disse bør 8 være lokalisert med base og 6 frittstående boliger i nærhet til base. Boligene er tenkt utformet i tråd med «Strategi for utvikling av eiendom til helse og omsorg», det vil si som satellitt organisert som en boligklynge bestående av kollektiv bolig med base, nærliggende kollektive boliger og frittstående boliger som sokner til basen, organisert i klynger og integrert i ordinær boligmasse. Tre av personene har døgntilbud i dag og 11 flytter fra foreldrehjemmet. Aktivitetsveksten blir på om lag 10 millioner kroner. I regnestykket inngår fratrekk av refusjonskrevende tjenester, omsorgslønn og privat avlastning. Frigjort avlastningskapasitet i institusjon er ikke tatt med som fratrekk dette fordi det er venteliste på avlastning og plassene vil fylles opp av nye brukere. Behov for 7 boliger Teaterbrygga 7 unge voksne med fysiske funksjonsnedsettelser er i ferd med å kjøpe seg boliger på Teaterbrygga. Det er samlokaliserte privateide boliger med personalbase. Boligene er forventet innflyttingsklare vinteren Beboerne vil ha behov for tjenester. Det vil være behov for en felles nattevakt og tjenester på dagtid i form av timebasert, eller kontinuerlig BPA-ordninger. Dette er unge som i dag bor sammen med foreldre/pårørende og som vil ha behov for til dels omfattende tjenester. De fleste av beboerne har i dag hjelp som videreføres i nytt botilbud. Det vil påløpe nye kostnader i form av nattevakt og om lag 20 timer på dagtid. Til fratrekk kommer refusjon i form av ressurskrevende tjenester. Merutgifter vil beløpe seg til om lag 0,5 millioner kroner. Behov for 10 boliger i Prestenggata Tromsø kommune ved Tildelingskontoret har tildelingsrett på 10 leiligheter fordelt på 3 hus i Prestenggata. I to av husene har beboerne behov for timebaserte tjenester. I det tredje huset vil det sannsynligvis bo personer med behov for mer omfattende tjenester. Det vil derfor etableres 76

77 personalbase i dette bygget. Flere av beboerne har et timebasert tjenestetilbud i dag som videreføres. Det er ikke avklart hvem som skal flytte inn i 2-3 av leilighetene. Det legges derfor kun inn merkostnad til nattevakt og om lag 20 ekstra timer. Stipulerte kostnader til drift av nye botiltak: Tiltak boliger personer m/utviklingshemming boliger Teaterbrygga boliger Prestenggata Sum Behov 06 Det er meldt behov for 14 boliger/leiligheter til personer med utviklingshemming. Kostnader til investering utredes i egen sak som legges fram for kommunestyret. Kostnader til helårsdrift tilsvarer en aktivitetsøkning på om lag 10,5 millioner kroner. Behov 07 Det er meldt behov 7 boliger på Teaterbrygga, merkostnad på 0,5 millioner kroner. Behov 08 Det er meldt behov for 10 boliger i Prestenggata, merkostnad på 2,0 millioner kroner. Det kan legges fram egen sak om nytt tiltak til kommunestyret. Privat avlastning Lønn til private avlastere er ikke justert de senere år og ligger under laveste tariff. 109 familier får i dag privat avlastning og mer enn 10 familier står på venteliste. Det er problematisk å rekruttere avlastere. En avlaster/avlasterfamilie tar ansvar for brukere med store bistandsbehov gjerne over en helg med overnatting. Lønnen bør opp på minimum samme nivå som støttekontakter. Videre er kommunen pålagt å dekke transportutgifter og kost i forbindelse med avlastningsopphold, men dette praktiseres ikke i kommunen. Årlig merkostnad er beregnet til 2,9 millioner kroner. Behov 9 Det er meldt behov for å sette av 2,9 millioner kroner til økning av lønn til private avlastere og kostnadsdekning i henhold til gjeldende regelverk. Støttekontakt Tilrettelagt fritid 77

78 Prosjekt støttekontakt/tilrettelagt fritid har pågått fra 2009 og er inne i avsluttende fase. Formålet var å få redusert ventelisten for brukere under 67 år. I løpet av prosjektperioden er 72 vedtak aktivert og utgiftene til ordningen har økt med 1,9 millioner kroner. Imidlertid teller ventelisten for yngre brukere fortsatt over 40 personer. Totalt er det registrert 100 personer på venteliste (alle alders- og diagnosegrupper). Aktivering av disse vedtakene vil øke utgiftene med ytterligere 2,7 millioner kroner. Det må avklares hvor utføreransvaret for tjenesten skal ligge. Vi har i dag 3 ulike ordninger. Det er meldt behov for opplæring og veiledning av støttekontaktene. Inn på tunet Barn og unge voksne med utviklingsforstyrrelser og utviklingshemming Tromsø kommune har utfordringer med å finne egnede avlastningstilbud eller støttekontakttilbud til personer med ulike utviklingsforstyrrelser og lettere utviklingshemming. Aldersgruppen er i hovedsak mellom år. Denne utfordringen gjør det aktuelt å utvikle Inn på tunet-tjenester for nevnte målgruppe. Tromsø kommune har i dag to avlastningsboliger med totalt 13 plasser. Videre tilbys avlastning i private hjem, individuell støttekontakt og noen gruppetilbud som bowlinggruppe. Tromsø kommune har fått innvilget kroner i tilskudd til Inn på tunet fra Innovasjon Norge. Dette for å utvikle Inn på tunet-tilbud til personer med utviklingsforstyrrelser og lettere psykisk utviklingshemming i aldersgruppen 10 til 30 år. Det er dannet prosjektorganisering for dette arbeidet. Prosjektet har som mål å opprette Inn på tunet som et avlastnings- eller støttekontakttilbud til målgruppen. Inn på tunet-tilbudet skal gi foreldre/pårørende nødvendig avlastning og målgruppen skal oppleve mestring og øke sosial kompetanse. De fleste personene som Inn på tunet vil være aktuell for, har i dag tilbud om tjenester. Dette er imidlertid tilbud som er uegnet. Med dette som utgangspunkt vil ikke driftsutgiftene øke betraktelig. Fremtidige kostnader må likevel vurderes etter hvert som prissettingen er fastsatt for kjøp av Inn på tunet-tjenester. Utredning av nytt og utvidet dagtilbud til personer med utviklingshemming/andre yngre med funksjonsnedsettelser På Tindfoten dagtilbud er det ingen ledig kapasitet fra neste år. Samtidig øker antall elever i videregående skole med omfattende hjelpebehov. De vil ha behov for kommunalt dagtilbud ved endt skolegang. Brukerorganisasjoner og kommunalt planverk tar til orde for å etablere «dagtilbud uten hus». Det går i store trekk ut på å benytte eksisterende sentrumsnære tilbud her tenkes samarbeid med helsefremmende tiltak som treningssenter, bruk av bibliotek, kino, kunstutstillinger med mer. Helt fra Tindfoten dagtilbud ble planlagt og etablert har det vært et uttrykt ønske og behov for å utvide innholdet i tilbudet med en ved hall. Brukerrådet ved Tindfoten dagtilbud har vedtatt å benytte kroner av private oppsparte midler til delfinansiering av ved hall. En utvidelse av dagtilbudet med denne type aktiviteter vil øke kvaliteten på tilbudet og utvide kapasitet på antall plasser. Tiltaket må utredes nærmere dette både i forhold til kostnader, driftsmodell og samarbeid med private (TUIL-arena og «Gutta på Skauen») og offentlige aktører. Dagtilbud uten hus og etablering av ved hall utredes nærmere. Etterbehandlingsavdeling innen psykiatrisk helsetjeneste De økonomiske virkemidlene i samhandlingsreformen vedrørende utskrivningsklare pasienter og medfinansiering er varslet utvidet til også å omfatte psykisk helsevern. 78

79 Utfordringer i forhold til utskrivelsesprosessen til denne pasientgruppen er imidlertid store allerede i dag. Vurdering av tjenestebehov hos inneliggende pasienter i psykisk helsevern er vanskelig. De vurderinger som blir gjort inne i en sykehusavdeling lar seg i liten grad overføres til faktisk tjenestebehov etter utskriving til egen bolig eller kommunalt botiltak. I 2011 fikk Tromsø kommune sammen med UNN HF tilskuddsmidler fra helsedirektoratet til utredning av etterbehandling innen psykisk helsefelt i Tromsø. Utredningsrapporten er utarbeidet og vil bli fremlagt for kommunestyret. På samme måte som for de kommunale plassene for akutt heldøgns omsorg har kommunen pr. i dag ingen lokaler som er aktuelle for dette formålet. Det kan derfor være aktuelt å legge en slik avdeling til det nye Otium bo- og velferdssenter. Byrådet vil legge frem en egen sak om dette. Videre arbeid med prioritering og lokalisering legges inn i «Strategi for utvikling av eiendom til helse og omsorg ». Inntil en egen etterbehandlingsavdeling er ferdigstilt, må det etableres 4 midlertidige plasser. Behov 10 Det er meldt behov for å etablere 4 etterbehandlingsplasser for utskrivningsklare pasienter fra psykisk helsevern. Årskostnad er 3,5 millioner kroner. Unge under 18 år med psykisk lidelse Tromsø kommune har en del ungdommer med psykiske lidelser som har rettigheter på tjenester etter helse- og omsorgslovgivningen m.m. Pr. i dag er denne oppfølging lagt til Utekontakten som har forebygging og lavterskel som hovedformål. Det må vurderes om Psykiske helsetjenester skal ha oppfølgingsansvar for alle aldersgrupper ut fra det tjenestetilbud unge under 18 år har behov for. Tjenestetilbud eldre Ambulerende nattjeneste Det er i dag 2 ambulerende team på natt mot tidligere 3. Teamene skal dekke alarmmottak fra Tønsnes til Sandvikeidet, hele Tromsøya samt Kvaløya til tunnelen mot Ringvassøya inkludert Skulsfjord og til Larseng. Grensene for oppdrag utvides stadig på grunn av økt behov for hjelp, som igjen medfører lengre kjøring. Pr. i dag kjører hvert team i gjennomsnitt 10 mil pr. natt. Nattjenesten betjener i dag 590 trygghetsalarmer. Trygghetsalarm er et lavterskeltilbud i kommunen, og det er derfor en tjeneste det er viktig å bygge ut for å gi trygghet til hjemmeboende eldre og hindre innleggelser til døgntjeneste. Responstid på trygghetsalarmer skal være 20 minutt. Nattjenesten har hatt en jevn vekst de siste årene, og nå spesielt det siste året etter innføring av samhandlingsreformen. Etter at samhandlingsreformen ble innført kommer mange brukere hjem den dagen de er ferdigbehandlet. Nattjenesten har en del faste oppdrag som ernæring, antibiotika og intravenøs behandling i hjemmet. Når nye oppdrag blir meldt samme dag eller samme kveld blir det liten tid til planlegging av tjenesten for å klare å gi riktig hjelp. Med 2 team å fordele oppdragene på kan det bli mye ekstra kjøring for å dekke oppdragene. 79

80 Tiltak for å bedre kapasiteten i nattjenesten må utredes nærmere. Dagaktivitetstilbud for eldre personer med funksjonsnedsettelser og demens Det er behov for å utvide dagaktivitetstilbudet til hjemmeboende eldre personer med funksjonsnedsettelser og demens. Dagaktivitetstilbud kan utgjøre en stor forskjell i opplevd livskvalitet både for personer med funksjonsnedsettelser og demens, og deres pårørende. Det kan også bidra til en utsettelse av innleggelse på sykehjem. Regjeringen har som mål å lovfeste kommunenes plikt til å tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens innen Helsedirektoratet har utlyst stimuleringstilskudd til etablering av dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens. Størrelsesorden på tilskuddet er kroner per plass, hvor en plass tilsvarer 5 timer / 5 dager pr. uke. Det er satt i gang et prosjekt som skal se på hvordan dagsenterdriften bør organiseres med tanke på utvidelse av antall plasser for eldre hjemmeboende personer med funksjonsnedsettelser og demens. Det skal også ses på muligheten for utvikling av andre tilbud som for eksempel Inn på tunet. Pr. i dag har Tromsø kommune 65 dagtilbudsplasser for eldre personer med funksjonsnedsettelser og demens, fordelt på 5 dagsenter. Dette omfatter omkring 163 personer. Det står nærmere 71 personer på venteliste, med et aldersspenn mellom 67 og 93 år. Om en tar utgangspunkt i regjeringens anbefalinger om at hver plass benyttes av om lag 2,5 brukere pr. uke, vil dette utgjøre et behov for ytterligere 23 plasser. Behov 11 Det er meldt behov for å etablere 20 nye dagsenterplasser i 2013 til en samlet netto kostnad på 3 millioner kroner pr. år med halvårsdrift i Legetjenesten i sykehjem For å oppfylle lovkravet om faglig forsvarlighet og egne kvalitetskrav til legetjenesten i sykehjem, har kommunestyret vedtatt at den lokale normen skal utgjøre 0,69 uketimer i gjennomsnitt per sykehjemsplass (k-sak 43/08). Pr. i dag mangler 2,2 legeårsverk for å oppfylle kommunestyrets kvalitetskrav. Se også beskrivelse under ramme 5001 kommunehelsetjenester. Behov 12 Det er meldt behov for 1,5 millioner kroner for å oppfylle kommunestyrets bemanningskrav. Riktigere legemiddelbruk for eldre i sykehjem og hjemmetjeneste Sommeren 2010 fikk Tromsø kommune tildelt midler fra helsedirektoratet til prosjektet «Riktigere legemiddelbruk for eldre i sykehjem og hjemmetjeneste i Tromsø kommune». Pasienter på sykehjemmet ble ikke negativt påvirket av medisinendringene til tross for at bruk av beroligende midler og sovemidler ble redusert med 30 prosent. Også i hjemmetjenesten vises det til gode resultater. Det er blant annet rapportert bedre livskvalitet hos flere etter legemiddelgjennomgangen. Det vil bli utredet nærmere hvordan tverrfaglig medikamentgjennomgang kan implementeres i resten av tjenesten. 80

81 Samletabell over meldte behov: Oversikt tjenesteramme 4001 Pleie og omsorg Vidreføre tiltak Aksjon ungdom Økt antall deltagere i ALLO-prosjektet Økt saksbehandlingskapasitet ved tildelingskontoret Leie og drift av 15 midlertidige kortidsplasser Generell timevekst hjemmetjenesten Drift 14 boliger utviklingshemmede Drift av 7 boliger for unge funksjonshemmede Drift 10 boliger Prestenggata Økning i lønn til private avlastere Etablering av 4 kortidsplasser psykiatri nye dagsenter plasser Økt legedekning sykehjem Det vil ikke være mulig å innfri alle behovene. Tjenesterammen er tilført 10,44 millioner kroner til å dekke demografikostnader. Byråden vil vurdere hvordan disse midlene skal disponeres for å imøtekomme de mest presserende behovene i tjenesten. 81

82 Tjenesteramme Kommunehelsetjenester Oversikt tjenesteramme 5001 Kommunehelsetjenester Revidert budsjett Netto tjenesteramme Styrke skolehelsetjenesten inkl. Tvibit økplan Utsatt oppstart familiens hus/åpen barnehage ksak 193/ Reduksjon forebyggende helse ksak 193/ Kutt i økonomiplanperioden ksak 193/ Psykososial oppfølgning etter 22.juli ksak 80/ Skjønnsmidler 2012 fra Fylkesmannen ksak 80/ Endring av tilbud "Livskrisehjelpa " på Legevakta ksak 80/ Endret pensjonspremie Netto prisjustering Overheng kap Overheng kap Effektivisering Rustiltak Innsparing Sum tiltak Netto tjenesteramme Tjenesterammen sorterer under byrådsavdeling for helse og omsorg. Forebyggende helsetjenester har imidlertid byrådsavdeling for utdanning ansvaret for. Det er lagt inn et effektiviseringskrav på 1,604 millioner kroner totalt på rammen som gjør at det må kuttes på noen tjenester. Innsparingskravet gjelder begge byrådsavdelinger. 1. Kort beskrivelse av tjenesten Tjenesterammen omfatter fastlegeordningen, legetjenester i sykehjem og på helsestasjoner, helsedelen i Sosialmedisinsk senter (SMS), fengselshelsetjenesten, legevakt, helsetjeneste til flyktninger og asylsøkere, miljørettet helsevern, smittevern/reisevaksinasjon, døgnrehabilitering, ergoterapi og fysioterapi. Tjenestene er i hovedsak organisert under resultatenhetene Allmennlegetjenesten og ReHabiliteringstjenesten. 2. Folkehelse I henhold til kommuneplanen skal kommunen satse på folkehelse. I folkehelseloven har kommunen i tillegg fått flere nye plikter. kommunen skal ha skriftlig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de faktorer som kan påvirke denne basert på statlig statistikk, kunnskap fra egen helsetjeneste og fra lokal kunnskap for øvrig denne oversikten skal inngå som grunnlag for kommunens planstrategi kommunen skal iverksette tiltak for å imøtekomme folkehelseutfordringene 82

83 kommunen skal gi råd og veiledning til befolkningen om hva den enkelte selv kan gjøre for å forebygge sykdom og skade Klassiske folkehelsetema vil være: Fysisk aktivitet, ernæring og overvekt Ulykkesforebygging Rusmiddelforebygging Tobakkskadeforebygging Tiltakene vil ha betydning både for planarbeidet i kommunen, i barnehager og skoler og i tekniske sektorer. I tillegg vil helsevesenet få oppgaver innenfor forebygging. Tromsø kommune har mange tiltak på dette feltet. Prosjektet Tromsømarka har hatt høy profil for sine tiltak. Mange skoler har gode prosjekter innenfor folkehelse. Et kommunalt lærings- og mestringssenter er under etablering. Tromsø kommune skal utrede en Frisklivsentral som vil være sentral i arbeidet med å øke egenmestringen og bidra til opptrening for enkelte grupper av våre innbyggere. Denne frisklivssentralen vil bli utredet i løpet av 2013 og må legges inn i økonomiplanen for Siden tiltakene gjennomføres i alle deler av kommunen er det behov for en overordnet styring av folkehelsefeltet. For å få dette til har kommunen behov for folkehelsekoordinator. En kommune av Tromsøs størrelse bør ha folkehelsekoordinator i full stilling. Behov 01 Det er meldt behov for 0,75 millioner kroner til stilling som folkehelsekoordinator. 3. Psykologer i kommunehelsetjenesten: For å møte de store folkehelseutfordringene vil styrking av psykisk helsearbeid og lavterskeltiltak i kommunene være sentralt. I dette inngår forebygging, tidlig avdekking av sykdom/skjevutvikling og tidlig behandling. Styrket samhandling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste, mellom rus- og psykisk helsefelt og økt tverrfaglig kompetanse i kommunen er særlig viktig for å skape en bedre tjeneste. I dette inngår psykologkompetanse. Det er ansatt psykolog ved Omsorgstjenesten Sørøya. Stillingen inngår i fagteam som er et tverrfaglig tilbud til personer med utviklingshemming. Det skal videre ansettes psykologer i Allmennlegetjenesten og Rus- og psykiatritjenesten. Tromsø kommune får statlige tilskuddsmidler for modellutprøving inntil 3 år. Tilskuddet reduseres årlig slik at den kommunale egenandelen må økes for hvert driftsår. I 2016 opphører tilskuddet og Tromsø kommune må dekke kostnadene i sin helhet. Utgiftene dekkes innenfor budsjettrammen til byrådsavdeling for helse og omsorg. ReHabiliteringstjenesten Tjenester innen sektoren ReHabiliteringstjenesten har organisert tjenesten i tre avdelinger samt to forebyggende tiltak; - Døgnavdeling i 5. etasje på Seminaret som har 8 plasser for døgnrehabilitering, 13 senger for utskrivningsklare pasienter fra UNN og 2 senger for lindrende behandling. 83

84 - Dagrehabilitering som har målgruppe de over 18 år som trenger rehabilitering, fysio- og ergoterapi i hjemmet, institusjoner, skole, dagsenter, arbeidsplass eller behandlingslokaler. Målet med tjenesten er å oppnå mest mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. - Habilitering som gir fysioterapi og ergoterapi til barn og unge under 18 år som for eksempel kartlegging av fin- og grovmotorisk funksjon, eller kartlegging av barnets aktiviteter i samspill med omgivelsene hjemme, på helsestasjon, i barnehage/skole, i basseng og rideskole. Terapeutene tilstreber en familiebasert tilnærming hvor tiltakene gis fortrinnsvis i personens naturlige læringsmiljø individuelt eller i grupper. Tiltakene gis i form av enkeltstående behandling, tilrettelegging og veiledning eller som en del av et tverrfaglig habiliteringsforløp. - Lærings- og mestringssentret (LMS) som et lavterskeltilbud for å forebygge risiko for funksjonstap og sykdomsutvikling samt å påvirke den enkeltes egenmestring for de gruppene som har livsstilsrelaterte sykdommer. Dette er et interkommunalt prosjekt med Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune. Alle tilbud utvikles i et samarbeid der brukere og fagpersoner planlegger, gjennomfører og evaluerer tiltakene. LMS arrangerer kurs, veilednings- og selvhjelpsgrupper for å håndtere hverdagen bedre. - Frisklivssentralen (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor områdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. FLS gir tilbud til personer som blir henvist av lege og som vil ha helsemessig gevinst i å endre levevaner da de har eller står i fare for å utvikle livsstilsrelaterte sykdommer. Planer Plan for ergoterapitjenesten og fysioterapitjenesten er under sluttbehandling i byrådet og vil bli fremlagt for kommunestyret. Analyse ReHabiliteringstjenesten har jobbet mer mot forebyggende tiltak de siste årene. I sammenligningen med ASSS-kommunene for 2011 ligger Tromsø 16 prosent under snittet hva gjelder ergoterapiressurser og 27 prosent over snittet for årsverk fysioterapiressurser. Når det gjelder årsverk av private fysioterapeuter ligger Tromsø 12 prosent lavere enn ASSS-gjennomsnittet. Tjenesten har fagfolk med høy kompetanse, men brukerundersøkelsen fra høsten 2011 viser at vi på noen parameter ligger under snittet i ASSS-nettverket. Dette bør følges opp med grundigere analyse og ny undersøkelse i Det har ikke vært lange ventelister for døgnrehabilitering, men etter samhandlingsreformen har UNN meldt utskrivningsklare pasienter som fortsatt er svært syke, og flere av disse har fått tilbud i døgnavdelingen i 5. etasje. Det har vært vanskelig å rekruttere rett kompetanse til denne avdelingen, og kapasiteten har ikke blitt utnyttet fullt ut i perioder da det har manglet sykepleiere. Flere av pasientene som har vært til rehabilitering eller i korttidsavdelingen har ventet på annet omsorgstilbud som sykehjem eller omsorgsbolig der det har vært ventelister. Tjenesten opplever økende behov for ergo- og fysioterapitjenester. Dette har medført ventelister for ergoterapi og fysioterapi, og spesielt for ergoterapi er det urovekkende med tanke på det store oppdraget vi har fått som følge av samhandlingsreformen. I denne perioden risikerer vi ytterligere funksjonstap for noen som ellers kunne mestre hverdagen bedre. Ergo- og fysioterapeuter blir i større grad etterspurt for å unngå ytterligere funksjonsfall, samt i barnehage, skole, ved boligtilpasning og 84

85 arbeidsplass for å sikre mestring i hverdagen for de som har funksjonstap. Både barn og voksne med alvorlige sykdommer har behov for hjelp som lindrende behandling og der behandling kan begrense og utsette utviklingen ved progredierende og i noen tilfeller dødelige nevrologiske sykdommer. Befolkningsutviklingen tilsier et økende behov for fysio- og ergoterapi, spesielt blant den eldre befolkningen, men også overfor barn som overlever på tross av sykdom og skader da den medisinske utviklingen er kommet langt. Samhandlingsreformen har gjort at pasienter med sammensatte lidelser blir overført til hjemmet tidligere, og kortere liggetid krever mer rehabilitering og enkeltstående tiltak i hjemmet. Det har vært gjennomført et prosjekt rundt hjemmerehabilitering for unge med nevrologiske lidelser, og erfaringene derfra bør implementeres i det videre arbeidet. «Styrkebølgen» for eldre som har falltendens, «God skolestart» for 6-åringene og «Kvello-modellen» som en tverrfaglig tilnærming for å identifisere og forebygge funksjonssvikt og problemer blant barnehagebarn er alle tiltak vi har lyktes godt med. Dette arbeidet bør styrkes for å ha kapasitet til å tilby fallforebygging for flere eldre, God skolestart i flere skoler og Kvello i flere barnehager. Samarbeidet i helsestasjonen er også svært vellykket og tiltaket gjør at antall henvisninger begrenses, og vi ser behov for å styrke ergoterapi for barn også i helsestasjonen. Vi har også deltatt i prosjekt «Aktivitetsskolen» som retter seg mot overvekt og fedme blant barn, og erfaringene fra dette arbeidet bør tas med i det videre arbeidet. LMS og FLS oppleves vellykket for de som har tatt del i tilbudene, og noen av kursene og gruppetilbudene er det venteliste på. Behov 02 Det foreslås omdisponert av samhandlingsmidlene 1,2 millioner kroner til å styrke rehabiliteringstilbudet med oppsøkende team. Mulige effektiviseringstiltak innen sektoren I helsestasjonen kan ergo- og fysioterapeutene overta fysiske funksjonstester av barn, oppfølging av finmotorisk problemstillinger for å frigi helsesøstre som i dag følger opp. Private fysioterapeuter kan overta mer av behandlingen for de som kan komme seg til institutt og der hastegraden ikke er akutt. Avtalene med private fysioterapeuter om driftstilskudd bør gjennomgås og eventuelt reforhandles slik at de blir tilpliktet å gi tilbud til prioriterte grupper. Ved dette frigis tid til å styrke forebyggende tiltak og arbeid rundt de mest ressurskrevende der private fysioterapeuter i dag ikke har refusjonsrettighet. Det bør være en gjennomgang av pasienter som har hatt behandling lenge for om mulig å sluse noen over i andre tilbud. Behov 03 For å styrke forebyggende tiltak i helsestasjon, barnehage og skole er det meldt behov for 0,3 millioner kroner. Allmennlegetjenesten Allmennlegetjenesten omfatter Legevakta, helsetjenesten i Tromsø fengsel og helsetjenesten på Sosialmedisinsk senter. I tillegg har enheten ansvar for turnuslegetjenesten, legetjenesten på sykehjem, 85

86 helsestasjoner, helsetjenesten på asylmottaket og flyktningelege. Kommunens ansvar for organisering av fastlegeordningen er også lagt til enheten. Legevakta Legevakta ivaretar kommunens ansvar for å gi hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder legevakt, heldøgns medisinsk akuttberedskap og medisinsk nødmeldetjeneste. Legevakta i Tromsø har et døgnåpent tjenestetilbud, inkludert interkommunalt overgrepsmottak og kommunens psykososiale støttegruppe («kriseteamet»). Tromsø kommune er en av få store bykommuner hvor fastlegene i all hovedsak utgjør legebemanningen. Dette gjør at vi kan tilby god kvalitet på tjenesten, stabil legebemanning og god samhandling med den øvrige kommunale allmennlegetjenesten. Det har det siste året vært en liten økning i antall pasienter på Legevakta. Det registreres også en økning i antall pasienter som blir brakt inn med ambulanse, noe som viser at de som oppsøker Legevakta i dag har et mer akutt hjelpebehov enn hva som var tilfellet for noen år siden. Sykere pasienter krever mer av de ansatte, og i perioder spesielt i helgene kan det være svært hektisk. Resultatet av dette blir gjerne lang ventetid for alle, spesielt for de som har sykdom eller skade hvor det ikke er nødvendig med akutt behandling. Det er i Tromsø lang tradisjon for at befolkningen kan oppsøke Legevakta uten å melde seg på forhånd, og dette er nok noe av årsaken til at Tromsø har høyere antall pasienter på Legevakta enn i de sammenlignbare kommunene. I de fleste andre kommuner må de som trenger legevakt ringe på forhånd for å få en vurdering av sykepleier, og gjerne en oppmøtetime. Legevakta i Tromsø planlegger nå å innføre samme ordning hvor alle må ringe før man møter opp. Legevaktsykepleier vil da kunne gi faglige råd, og for mange vil dette sannsynligvis være tilstrekkelig for enten å slippe legekonsultasjon eller de kan vente til fastlegen har åpent. Sykepleier vil også tilby de som trenger konsultasjon på Legevakta et oppmøtetidspunkt. For at denne ordningen skal bli vellykket kreves det god tilgjengelighet på telefonen. Det vil da være mulig å prioritere pasientene slik at de som trenger hjelpen raskest får det. Videre vil dette kunne bidra til større forutsigbarhet for legevakts personale, og kortere ventetid på Legevakta. Det er for øvrig også dokumentert at direkteoppmøte på legevakt gir høyere henvisnings- og innleggelsesrate til sykehus. Allmennlegetjenesten har ikke fått tilført midler til økning av bemanningen på Legevakta på mange år, men enheten omdisponerte i 2011 midler fra andre tjenester til styrking av sykepleierbemanningen i helgene. Dette var imidlertid ikke nok til å øke bemanningen fra to til tre på alle helgevakter, og enheten trenger midler tilsvarende en stilling. Noe av dette vil brukes til å styrke bemanningen i legevaktsentralen. Tiltaket må utredes nærmere før en eventuell styrking av bemanningen kan utløses. Legevakta - Nytt nødnett Kommunen har ansvar for å tilby hjelp ved ulykke og ansvar, herunder medisinsk nødmeldetjeneste. Nytt nasjonalt nødnett er under utbygging. Utbyggingen skjer i faser basert på geografi. Nord-Norge er i siste fase og det forventes utbygging her i Det nye nødnettet innebærer nytt nettverk, nye 86

87 radioer og nytt telefonmottakssystem på Legevakta. Ved etablering vil kommunen måtte påregne kostnader til installering og til opplæring. Utstyret vil kommunen få gratis. Etableringskostnaden er vanskelig å forhåndsberegne men kan stipuleres til rundt kroner. Driftskostnadene omfatter abonnementskostnader, kostnader til brukerstøtte og drift, forsikring og telefonkostnader. Disse kostnadene kan stipuleres til ca kroner pr. år. Behov 04 Tiltaket vurderes etablert i 2015 og driftsmidler må bevilges fra Legevakta - Psykososial støttegruppe Legevakta er helt sentral i kommunens beredskap ved kriser og katastrofer og kommunens psykososiale støttegruppe er derfor organisert her. Gruppa består av omkring 20 ansatte fra ulike kommunale resultatenheter, som har erfaring, kompetanse og interesse for arbeid med mennesker i krise. Det jobbes nå med å knytte kommunalt ansatte psykologer til støttegruppa. Det er ingen beredskapsordning for gruppemedlemmene, og alt arbeid som utføres utover ordinær arbeidstid lønnes av den enkelte enhet etter ordinær tariff. Ingen av de aktuelle enhetene har fått tilført midler for de ansattes arbeid i støttegruppen. Ved større hendelser med flere involverte blir koordineringsarbeidet ofte omfattende, og pågår gjerne en tid etter at den akutte krisen er over. Med mange involverte pasienter og hjelpere er det helt nødvendig at en person tar ansvar for koordinering av hjelpearbeidet. Dette koordineringsansvaret blir som oftest tildelt en av Legevaktas sykepleiere som da må tas ut av sitt ordinære arbeid. Erfaringer fra flere store hendelser har vist at dette kan skape store utfordringer for driften av Legevakta, som i utgangspunktet er marginalt bemannet. I tillegg gir dette en ekstra kostnad som hittil ikke har vært kompensert i form av rammebevilgning. Behov 05 Det er meldt behov for midler tilsvarende 50 prosent stilling som koordinator for kommunens psykososiale støttegruppe. Fengselshelsetjenesten Tromsø kommune har ansvar for å gi primærhelsetjenester til de innsatte i Tromsø fengsel. Fengselet har i dag 59 plasser fordelt på åpen og lukket avdeling. Helsetjenesten består av 3,25 årsverk sykepleiere, hvorav en av disse er tilsatt som leder. Videre har tjenesten 40 prosent lege og 40 prosent fysioterapeut. Det er godt dokumentert at innsatte i fengsel har betydelig større helseplager enn gjennomsnittet i befolkningen, spesielt innenfor rus og psykiatri. Fengselshelsetjenesten finansieres av statlige midler. I 2012 fikk enheten prosjektmidler til 1 sykepleierstilling som skulle knyttes opp mot fengselets nyetablerte Rusmestringsenhet. Dette har gjort at helsetjenesten nå samarbeider svært godt med både kriminalomsorgen og spesialisthelsetjenesten i den nye rusmestringsenheten. Den nye stillingen har også gitt mulighet til bedre oppfølging av innsatte utenom rusmestringsenheten i forhold til deres rusmisbruk, noe vi tror vil medføre at flere blir bedre i stand til å møte livet etter endt soning. Det er derfor svært viktig at denne stillingen kan videreføres. 87

88 Byrådet anser dette tiltaket som en statlig oppgave. Helsetjenesten ved Sosialmedisinsk senter Helsetjenesten SMS er et lavterskeltilbud med bl.a. kommunale leger og sykepleiere som primært er rettet mot ungdom og rusbrukere. Tjenestene som ytes her er gratis for brukerne, godt kjent og mye benyttet. Den er i stor grad finansiert av statlige prosjektmidler. Fra 2013 vil noen av disse prosjektmidlene bli lagt inn i kommunenes rammetilskudd, og det er derfor helt nødvendig at disse midlene blir overført enheten fra 2013 jf. kommentarene under. Turnuslegetjenesten Tromsø kommune har avtale om mottak av 5 turnusleger som hver utfører et halvt års plikttjeneste på legekontor, sykehjem, helsestasjon og ved Legevakta. Kommunens kostnad for 5 turnusleger hvert halvår er ca. 1,8 millioner kroner pr. år. Fra 2013 vil turnustjenesten bli endret, blant annet ved at turnuslegen selv må søke om turnusplass i stedet for trekning slik det til nå har vært. Det er fortsatt uklart hvorvidt den nye ordningen vil føre til økte kostnader for kommunene. Fastlegeordningen Kommunen har ansvar for fastlegeordningen. Fastlegens og kommunens rettigheter og plikter er i all hovedsak regulert i egen forskrift om fastlegeordningen i kommunene samt i sentrale rammeavtaler og individuelle avtaler mellom leger og kommuner. Kommunens ansvar omfatter bl.a. å sørge for at det er tilstrekkelig antall avtalehjemler, og å legge til rette for at legens plikter i henhold til fastlegeavtalene kan overholdes. KS anbefaler kommunene å ha omkring 6 7 prosent ledige pasientlister, såkalt reservekapasitet. Allmennlegetjenesten har fastlegeavtale med 62 allmennleger fordelt på 13 legesentre, som alle er privat næringsdrivende. Fastlegene har i dag til sammen plasser på listene sine mens vi har personer som har valgt fastlege i Tromsø. Dette gir en betydelig dårligere reservekapasitet enn anbefalt, og det er derfor behov for minst tre nye fastlegehjemler i løpet av kort tid. Med dagens befolkningsvekst trenger vi videre ca. en ny hjemmel hvert år for å opprettholde en god reservekapasitet. Spesielt i det siste året har det vært utfordrende å rekruttere og få inngått nye fastlegeavtaler med godt kvalifiserte leger i Tromsø. Noe av årsaken til dette har sannsynligvis vært et forslag til ny forskrift for legetjenesten som skapte mye uro blant landets fastleger. Videre har husleieutgifter, utgifter knyttet til hjelpepersonellet samt økte krav til legene ført til at de totale kostnadene har økt i mye større grad enn det inntektene har gjort. Forskrift og avtaler gir kommunen mulighet til å tilplikte legen inntil 7,5 uketimer offentlig legearbeid, noe som sikrer kommunen leger til kommunale stillinger på fengsel, sykehjem og helsestasjoner. Også til disse stillingene ser vi at det blir vanskeligere å rekruttere motiverte leger. Legene oppgir at utgiftene på legekontoret er høyere enn det de tjener på bistillingene, og at en kommunal stilling dermed blir et tapsprosjekt. Av den grunn ønsker legen gjerne en minst mulig stillingsstørrelse mens kommunen ønsker stillinger over 20 prosent, spesielt til sykehjemmene hvor det er en klar kvalitetsmessig fordel med færre leger i større stillinger. 88

89 Tromsø ligger blant de som lønner sine fastleger dårligst i ASSS-nettverket. Dersom kommunen skal lykkes med å rekruttere leger til større stillinger i blant annet sykehjem er det nødvendig å heve lønnen. Behov 06 Det er meldt behov for å bevilge 1 million kroner til å heve lønnen til fastleger i offentlig legearbeid fra Utekontor Som et tilbud til kommunes innbyggere i Lakselvbukt, Sjursnes, Brensholmen, Tromvik og Vengsøy drifter Allmennlegetjenesten 5 utekontor hvor til sammen 6 fastleger driver privat fastlegepraksis fra en til to dager i uken. Utekontorene er et supplement til fastlegekontorene, og mange setter stor pris på dette tilbudet, spesielt de eldre som slipper lang reise til legekontor i byen. I tillegg til fastlegedrift fører legene gjerne tilsyn på bo- og servicesentrene i tilknytning til legedagen. Drift av utekontorene koster kommunen omkring per år. Ordningen med utekontor har ikke vært endret siden oppstart av fastlegeforsøket i 1993, og legene melder nå at de har store økonomiske tap ved å forlate eget kontor for å drive ved utekontorene. Dersom kommunen ikke er villig til å dekke en del av deres omkostninger ved utekontordriften vil noen av legene si opp sin stilling. Denne virksomheten er ikke å betrakte som offentlig legearbeid, og kommunen har derfor ingen mulighet til å beordre leger til utekontorene. I samarbeid med utekontorlegene har vi kommet frem til at en helsesekretærstilling vil løse de økonomiske utfordringene som legene beskriver. Dette vil gi kommunen kostnader tilsvarende ca kroner pr. år. Behov 07 Det er meldt behov for å styrke helsetjenesten med 0,45 millioner kroner til drift av utekontor i Allmennlegetjenesten. Legetjenesten i sykehjem For å oppfylle lovkravet om faglig forsvarlighet og egne kvalitetskrav til legetjenesten i sykehjem, har kommunestyret vedtatt at den lokale normen skal utgjøre 0,69 uketimer i gjennomsnitt per sykehjemsplass (k-sak 43/08). Etter dette vedtaket har det vært en økning i sykehjemslegetimene, og dette har fått betydning for kvaliteten på den medisinske oppfølgingen for denne sårbare pasientgruppen. Samtidig har vi hatt en økning av antall sykehjemsplasser, og det er stadig økt press på utskriving av behandlings- og pleietrengende pasienter fra UNN. Kommunene har økonomisk ansvar for utskrivningsklare pasienter fra dag 1, og det er viktig å ruste opp legetjenesten slik at disse pasientene kan få et godt tilbud når de overføres til sykehjem. Det er også holdepunkter for at vi får en mer effektiv bruk av korttidsplassene med økning av legeressursene. Per i dag har enheten midler til 5,5 sykehjemslegeårsverk. Til tross for en økning på omlag 1 årsverk per år fra 2009 mangler vi fortsatt 1,5 årsverk i forhold k-sak 43/08. Hvis vi tar høyde for de endringer som har vært på sykehjemsplassene siden vedtaket, mangler vi fortsatt 2,2 sykehjemslegeårsverk. Tiltaket er tatt inn i Tjenestramme

90 Sammendrag meldte behov: Oversikt tjenesteramme 5001 Kommunehelsetjeneste Folkehelsekoordinator Hjemmerehabilitering, omdisponering samhandlingsmidler Styrking av forebyggende tiltak: «Styrkebølgen», «Kvello modellen» og «God skolestart» 04 Nødnett Koordinator psykososial støttegruppe Lønnstilpassing leger Utekontor, helsesekretær Den økonomiske situasjonen gjør det ikke mulig å innfri disse behovene i Tiltak 2, hjemmerehabilitering, vil imidlertid bli gjennomført ved omdisponering av samhandlingsmidler. Forebyggende helsetjenester Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ivareta det helhetlige forebyggende og helsefremmende arbeidet rettet mot gravide, barn og unge i alderen 0-20 år, ved å forebygge sykdom og skade og fremme god fysisk og psykisk helse. Tjenesten skal også bidra til å fremme gode sosiale og miljømessige forhold, og bidra til kommunes oversikt over helsetilstanden og de faktorer som kan virke inn på helsen til målgruppen. Tjenesten har fokus på å fremme normalutvikling hos barn og unge og er et lovpålagt tilbud og benyttes i dag av nær 100 prosent av populasjonen. Tjenesten er en unik og spesielt viktig fordi den har et potensial for å nå alle barn og unge, uavhengig av sosial tilhørighet. Enheten har ansvar for: 6 bydels helsestasjoner for familier med barn 0-5 år, samt 1 helsestasjon på Brensholmen Skolehelsetjeneste til elever i barne-, ungdoms- og videregående skoler, i alt om lag elever i offentlige og private skoler Svangerskapsomsorgen i Jordmorsenteret lokalisert til Sentrum helsestasjon Helsestasjon for ungdom med Psykhjelpa, Tvibit Tromsø Vaksinasjonskontor med tilbud om reisevaksinasjon for utenlandsreisende og med forebyggende smittevernoppgaver (blant annet tuberkulose og sesonginfluensa) Helsetjenester til flyktninger og asylanter Forsterket helsestasjon (langtids oppfølging av barn av gravide og foreldre med rushistorie) Miljørettet helsevern med tilsyns- og godkjenningsoppgaver 2 Familiens Hus med Åpne barnehager og foreldreveiledningsbank på Stakkevollan og Langnes Sektorovergripende tverrfaglige prosjekter Modellkommuneforsøket, Ung og inkludert, «Kvello-modellen»/ Tverrfaglig kompetanseheving, Aktivitetsskolen barn og overvekt, Forsterket helsestasjon «Rusfri start på livet, «Sjumilssteget» og flere tverrfaglige tiltak i Familiens Hus som Foreldreveiledningsbanken, Familiegruppa og Blues Mothers. Føringer i planverk Følgende lover, planer og vedtak gir føringer for kommunehelsetjenesten og Forebyggende helsetjenester: Lov om helse - og omsorgstjenester av og 3-3 Folkehelseloven av Handlingsplan for rusmiddelforbyggende arbeid i Tromsø kommune Handlingsplan mot vold i nære relasjoner i Tromsø kommune

91 St.meld.nr. nr.47, Samhandlingsreformen Kommuneplan ( ) Andre grunnlagsdokumenter: Kommuneanalyse 2012 Tromsø kommune «Sjumilssteget» Barnevernsanalysen 2012 Tromsø kommune ASSS Tjenesterapport Helsestasjons- og skolehelsetjenestens nettverk. Utviklingstrekk og handlingsrom i planperioden Mange nye oppgaver er tillagt enheten de siste årene. Flere barn med nedsatt funksjonsevne krever mer tid for ansvarsgrupper og IP koordinatoroppgaver. Sammensatt problematikk gjør behovet for bedre samordning av tiltak for gruppen nødvendig. Både småbarns- og ungdomsforeldre etterspør foreldreveiledningstilbud i kommunen. Det er behov for mer tilgengelig skolehelsetjeneste for elevene på alle trinn. Helsesøstre rapporterer om mange barn som opplever mobbing, og sliter med vansker etter foreldrekonflikter og samlivsbrudd. Unge med psykiske vansker må vente lenge på behandling. Nye lovpålagte oppgaver er ikke mulig å implementere uten å redusere på annet tilbud til barn og unge. Flere anbefalte helsestasjonskonsultasjoner er det allerede skåret ned på. Det er heller ikke mulig å følge de nye nasjonale retningslinjer for måling og veiing i skolen til oppsatte tider. Kapasitet til å drive foreldreveiledningskurs er for liten. Praktisk hjelp i korte perioder for enkelte familier ville være et godt forebyggende tiltak. Hva er vi bra på? Enheten har personell med høy kompetanse, deltar i mange fagutviklingsprosjekter og de fleste av disse er tverrfaglige og involverer andre enheter med målgruppen barn og unge. Det faglige engasjement er stort for å arbeide mer kunnskapsbasert, samt ta i bruk kartleggingsverktøy for å kunne identifisere behov for tidlig innsats. Det er bra rekruttering av fagpersonell med god kontinuitet. Personalet har vist stor fleksibilitet for innsatsområder hvor deres kompetanse etterspørres. I løpet av siste året, har en gruppe av helsesøstre deltatt i støttegruppen og oppfølgingen etter 22. juli. Samarbeidet innad er godt. Kommunens helsestasjoner ble i september sertifisert som «Ammekyndig helsestasjon» noe som sikrer kvalitet på veiledningen etter hjemkomst fra føde/barselavdelingen. Brukerundersøkelsen fra helsestasjonene hadde høyeste score sammenlignet med andre ASSSkommuner i nettverket. Helsestasjonen Kortere liggetid etter fødsel nødvendiggjør tidlig hjemmebesøk. Tromsø kommune har gjennomført besøk innen 14 dager etter hjemkomst til 80 prosent av familiene med nyfødte i Kommunen ligger omtrent på gjennomsnittet for ASSS-kommunene. «Forsterket helsestasjon» - «Rusfri start på livet» er et tilbud til gravide og familier med rusmiddelhistorie. Barnet følges opp fram til skolestart. Prosjektet er i tråd med «Modellkommuneforsøket» for mer systematisk oppfølging av barn 0-6 år i. Tiltaket har slitt med knappe ressurser og måtte styrkes faglig og ressursmessig. Statlig tilskudd i prosjektperioden har bidratt til at flere familier i målgruppen får bedret hjelp av både jordmor og helsesøster. Det avventes avklaring på prosjektmidler vil bli tildelt i En videreføring vil innebære om lag kr

92 «Avlastning som forebyggende tiltak». Helsestasjonspersonellet møter noen slitne småbarnsfamilier som trenger støtte og avlastning. Familiene har ikke «tung» nok problematikk for henvisning til barneverntjenesten eller til tildelingskontoret. Det er behov for avlastning for kortere perioder. Dette ville kunne vært et forebyggende barnevernstiltak som kan tas inn som et av tilbudene i Familiens Hus og utgjøre en halv stilling(barne- og omsorgsarbeider eller tilsvarende). Kostnad om lag kr ,- Familiens Hus med Åpen barnehage samlokalisert med helsestasjonstjenesten har blitt svært godt mottatt av brukerne. I Familiens Hus inngår en Foreldreveiledningsbank med flere aktuelle program for foreldreveiledning og foreldrekurs. De Utrolige Årene (DUÅ) er et gruppeveiledningstilbud for foreldre til barn med begynnende atferdsvansker som krever 80 prosent stillingsressurs pr kurs i 3 mnd. 18 foreldre par står på venteliste. Familiens Hus kan også tilby Marte-Meo foreldreveiledning av 2 aktive sertifiserte gruppeledere. Foreldreveiledning etterspørres fra barnehager, helsetjenester, skoler og PPT. Forebyggende helsetjenester kan pr i dag maksimalt dekke to DUÅ-kurs pr år (vår og høst). Samlivskurset «Godt samliv» rekrutterer foreldre fra alle helsestasjonene og er for førstegangsforeldre med barn under ett år på til sammen 8 timer. Tilbudet ble tidligere finansiert eksternt, men er nå lagt i kommunenes rammetilskudd. Samlivskurset har lange venteliste for deltagelse og er et forebyggende tiltak for godt foreldreskap og samliv. Samlivskurset krever to gruppeledere (helsesøstre) og finansieres nå over helsestasjonsrammen. Prosjektet «Blues mothers - er et oppfølgingstiltak og gruppetilbud for mødre med nedstemthet og mulig svekket samspill med sitt barn som finansieres fra RKBU (Regionalt kompetansesenter Barn og unge). Målsettingen er å styrke mor-barn samspillet og sosialt nettverk. Tiltaket skal evalueres vitenskapelig av Universitetet i Tromsø. Det må da tas stilling til videreføring. Enheten er i oppstarten med oppbygging av Utstyrssentral på barnefattigdomsmidler. Barn fra familier som får støtte gjennom Nav skal ha oppmerksomhet med hensyn til levestandard og livsvilkår. Samarbeidspartnere er Nav, Familiens Hus og kultur. Sentralen tenkes lagt til Stakkevollan bydel/ Familiens Hus. Kostnadene er i hovedsak knyttet opp til innkjøp av utstyr og ikke til drift. Skolehelsetjenesten kan komme tidlig inn og sette inn tiltak for å hjelpe barn/unge med begynnende vansker av medisinsk, sosial og psykisk karakter. Nye nasjonale faglige retningslinjer for veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten er implementert i 2012 med veiing og måling i 3. og 8. klasse. Det ble avdekket mange barn med overvekt og fedme som har behov for oppfølging av helsesøster i skolehelsetjenesten. På grunn av stor arbeidsmengde i skolene og mange elever med overvekts problematikk, må elever i 3. klasse prioriteres for å komme inn med tidlig innsats. Det er ikke faglig forsvarlig å kartlegge uten å sette inn tiltak og oppfølging. Veiing og måling av elever i 8.klasse må derfor utsettes inntil bedre helsesøsterdekning i skolene. Tromsø har deltatt i prosjektet Aktivitetsskolen Barn og overvekt. I 2012 har aktiviteten vært noe mindre, men fortsatt krever det en 20 prosent helsesøsterstilling for å fullføre prosjektperioden ut Prosjektet er drevet uten ekstra tilførte ressurser inneværende år. Sett på bakgrunn av at overvekt og fedme utgjør et stort folkehelseproblem, samt at faget trenger ny kunnskap for å møte dette, er det nødvendig å fullføre prosjektperioden. Det er særlig i barneskolen helsesøster har fått mange og nye oppgaver. Samtidig har flere barn behov for støttesamtaler og mer oppfølging på grunn av psykiske vansker og foreldrenes konflikter. Studier tyder på at foreldrekonflikter kan ha negative konsekvenser for enkelte barn og unge på en rekke områder som blant annet dårligere skoleprestasjoner, vanskelige mellommenneskelige relasjoner, selvskading og rus. Det er derfor viktig å sette inn tiltak i samarbeid helsetjeneste og skole som kan bidra til bedre mestring av egen situasjon. 92

93 Et tiltak er PIS-grupper; Plan for Implementering av Samtalegrupper for skilsmissebarn i skolen. Helsesøstre har hatt gruppetilbud for barn i skolen for å hjelpe barnet til å forstå og bedre kunne takle sin livssituasjon etter samlivsbrudd, og med det redusere psykososial problematikk hos elevene. Det kreves to gruppeledere og ifølge programmet bør lærer eller ansatt i skolen følge gruppen sammen med helsesøster. PIS-grupper er prøvd ut på 3 barneskoler i Tromsø med gode tilbakemeldinger fra barn, foreldre og skolene. Ved å følge opptrappingsplan av skolehelsetjenesten, vil flere grupper kunne tilbys i skolene. Helsesøstre i den videregående skole, rapporterer at de sitter lengre med vanskelige saker på skolene etter at PPT for videregående skoler (fylkeskommunen) har stoppet sitt lavterskelinntak, som tidligere var en rask og lett tilgjengelig hjelpetjeneste for unge med psykososial problematikk. Disse unge er ofte for «gamle» til å bli henvist til BUP. Helsestasjon for ungdom, Tvibit er et godt lavterskeltilbud for unge. Psykhjelpa i helsestasjonen gir psykologisk rådgivning, men ikke behandling. Effektiviseringstiltak Skolehelsetjenesten i Tromsø sammenlignet med kommuner i ASSS-nettverket ligger ca 10 prosent under ASSS-gjennomsnitt i barneskolen og 34 prosent under i ungdomsskolen. I videregående skole ligger derimot Tromsø 13 prosent bedre enn ASSS-snittet. Gjennomgang og fordeling av årsverk helsesøstre mellom de tre trinnene i skolehelsetjenesten er nødvendig. Videreutvikling med elektronisk meldingsutveksling med spesialisthelsetjenesten i nytt dataprogram Winmed3, vil kvalitetssikre og effektivisere tidlig hjembesøk. Oversikt, klargjøring av roller og ansvar gir bedret samordning av tiltak rundt barn i Familiens Hus. Det knyttes også samme forventning til den nye modellen Bedre tverrfaglig innsats. To distrikts helsestasjoner er nedlagt i 2012 (Sjursnes og Lakselvbukt). Nye behov Svangerskapsomsorgen og jordmortjenesten tar i mot over 90 prosent av de gravide i Tromsø. Kommunen kjøper jordmortjenesten (2,65 stilling) fra UNN og får refusjonsgrunnlaget fra Helfo på om lag kr pr år. Ved gjennomgang og fornying av avtaler med UNN i forbindelse med Samhandlingsreformen, har kommunen fått et oppdatert krav på kjøp av tjenesten som er mer enn fordobling av utgiftene. Det forventes en merutgift på om lag kroner per år. Byrådet mener at jordmordekningen i kommunen fra og med 2013 må ligge på samme kostnadsnivå som det som var utgangspunktet i Dette betyr at jordmortjenesten ikke kan utvides tilsvarende nye betalingssatser fra UNN. Sentrum helsestasjon har uhensiktsmessige og dårlige lokaler i Torgsentret. Verneombud, Arbeidsmiljøtjenesten og hovedverneombud i kommunen har vurdert lokalene uegnet. Eiendom er i en prosess for å finne nye lokaler. Ekstra utgifter i forbindelse med flyttingen må påregnes; om lag kr Utgiftene må dekkes innenfor enhetens ramme. Helsestasjon for ungdom, Tvibit - lokaler. Helsestasjonen i nåværende lokaler er mer enn sprengt hvor ansatte ikke har nok arbeidsplass, garderobe og toalettforhold som er etter arbeidsmiljølovens krav til en arbeidsplass. Vi følger fortsatt prosessen med samlokalisering med ungdomshuset Tvibit i gamle Brannstasjonen. Nytt Familiens Hus på vent Kommunestyret har vedtatt å styrke denne virksomheten til etablering av tilbud i andre bydeler, men ble satt på «vent» av økonomiske grunner i I følge planer for Otium tenkes et Familiens hus inn i konseptet med følge av Tromsdalen helsestasjon som allerede nå har for små lokaler. Det gjøres nå 93

94 erfaringer i de to etablerte Familiens Hus og det er behov for å styre utviklingen av denne nye organisasjonen og la den sette seg før et nytt Familiens Hus bygges opp. Skolehelsetjenesten ble vedtatt styrket i 2011 etter en opptrappingsplan og dette regnes med videreført inkludert psykolog i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Dette vil gi tid for oppfølging av nasjonale retningslinjer og ivareta lovpålagte oppgaver. Styrke foreldreveiledningskapasiteten Kapasiteten på foreldreveiledning er for dårlig. Den bør styrkes både i barnehager, helsestasjoner, skoler, PPT og barnevern. Større bredde i program er ønskelig. I gruppen psykososiale vansker antas at barn og unge med atferdsvansker befinner seg. I kommunen er behandlingstilbud og veiledningstilbudet for denne gruppen barn med familier dårlig bygget ut. Forebyggende helsetjenester har flere kursledere utdannet i De utrolige årene. Det er mulig å øke antall foreldrekurs om en eller to helsesøstre med kompetanse kan holde kurs over hele året med 50 prosent stilling hver. Kostnad kr ,- Byrådet vil følge dette opp og søke å få til en utvidelse av tilbudet slik det her er beskrevet. Kompetansebehov ICDP (International Child Development Program) er basis program som alle enheter med målgruppe barn og unge kan gjøre seg nytte av. Svært mange helsesøstre har Dialog, en tilsvarende foreldreveilednings-utdanning som brukes i møte med foreldre på helsestasjonen. Nyansatte helsesøstre får tilbud om opplæring i ICDP med sertifisering som veiledere i løpet av og Opplæringen er uten kostnad, men krever at tid avsettes for grupper/veiledning. Tverrfaglig kompetanseheving og utprøving av Kvello-modellen er en modell for samarbeid med sikte på tidlig innsats. Innføring av Kvello-modellen er et tiltak for kompetansehevning og å avdekke barn i risiko. 4 helsesøstre deltar fra enheten inn Kvello-teamet. Finansiering for kompetanseoppbygging og tilrettelegging for andre tverrfaglige tiltak som ICDP, gjøres innenfor egen ramme. 94

95 Tjenesteramme Sosiale tjenester/forebygging/rus Oversikt tjenesteramme 5002 Sosiale tjenester/forebygging/rus Revidert budsjett Netto tjenesteramme Administrasjon Oppreisningsordning Barnehjemsbarn økplan Oppreisningsordning Barnehjemsbarn ksak 193/ Krisesenter anbud ksak 193/ Kutt i økonomiplanperioden ksak 193/ Mildertidig stengning av Natthjemmet, Grønnegt.103 ksak 80/ Klienter med passive ytelser over til statlige ytelser ksak 80/ Engangstilskudd Virkelig bsak 225/ Endret pensjonspremie Netto prisjustering Overheng kap Overheng kap Fontenehuset Effektivisering Rustiltak Innsparing Sum tiltak Netto tjenesteramme Tjenesterammen sorterer under byrådsavdeling for helse og omsorg, med unntak av flyktningetjenesten som byrådsavdeling for utdanning har ansvaret for. Det er lagt inn et effektiviseringskrav på 2,069 millioner kroner totalt på rammen. I tillegg forutsettes innspart 1 million kroner på sosialhjelp ved at klienter med passive ytelser skal over på permanente statlige ytelser. NAV Tromsø Tjenester innenfor sektoren i NAV Tjenestene innenfor sektoren følger blant annet av tildelingsbrevet fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. En av hovedoppgavene er bekjempelse av fattigdom. Følgende delmål er satt: 1. Alle skal gis mulighet til å komme i arbeid Oppfølging av brukere mot arbeid, skal gjøres gjennom partnerskapets felles tiltak og virkemidler. Kvalifiseringsprogrammet er et viktig tiltak, og tilbys brukere som ikke har tilgang til trygdeytelser. 2. Alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg NAV har ansvar for å hindre at barn og unge opplever sosial ekskludering som følge av foreldrenes økonomiske og sosiale bakgrunn. Målet er å styrke det sosiale og forebyggende arbeidet i kommunen, utvikle nye tiltak overfor målgruppen, bedre samordningen av lokale tiltak, og å styrke og utvikle kompetansen til aktørene i lokalsamfunnet. 95

96 3. Å bedre levekårene for vanskeligstilte NAV sitt ansvarsområde er økonomisk rådgiving og gjeldsrådgiving, tiltak overfor bostedsløse, oppfølging av frivillige organisasjoners tiltak overfor fattigdom og sosial ekskludering, og være de vanskeligstiltes representant. Tildelte ressurser gjør at oppfølging til arbeid, utmåling av økonomisk sosialhjelp og veiledning knyttet til dette, samt vedtak om midlertidig bolig, får mest oppmerksomhet. Andre oppgaver som følger av lov, forskrift og rundskriv får lavere prioritet. Lovverk, forskrifter NAV sitt arbeid er særlig hjemlet i NAV-loven (Lov om Arbeids- og velferdsforvaltningen) og i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV). Formålet med NAV-loven er å legge til rette for en effektiv arbeids- og velferdsforvaltning, tilpasset den enkeltes og arbeidslivets behov og basert på en helhetlig og samordnet anvendelse av arbeidsmarkedsloven, folketrygdloven, lov av 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen og andre lover som forvaltes av arbeids- og velferdsforvaltningen. Arbeids- og velferdsforvaltningen skal møte det enkelte mennesket med respekt, bidra til sosial og økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid og aktiv virksomhet Formålet med lov om sosiale tjenester i NAV er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, (2) og fremme overgang til arbeid, (3) sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. (4) Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. NAV-lovens virkeområde er Arbeids- og velferdsetaten og de kommunale enheter som er organisert i de lokale NAV-kontor. Ny lov om sosiale tjenester forutsetter mer oppmerksomhet på nye områder og mer generøs og skjønnsmessig vurdering av økonomisk sosialhjelp. Analyse Dagens ressurser i NAV Tromsø går til å sikre inntekt til brukere, midlertidig bolig og dels til gjeldsrådgiving. Oppfølging av utsatte familier, barnefattigdom, sosial ekskludering, økonomisk rådgiving og tiltak overfor bostedsløse har fått mindre prioritet. Fokuset på de områdene vi ikke har prioritert, presses nå til prioritet gjennom ny lov om sosiale tjenester med rundskriv, fokus i tilsynet av tjenestene og i tilsagnsbrev fra AID. ASSS-rapporten for 2011 viser at Tromsø har de laveste driftsutgiftene pr. innbygger år til dette formålet, 31 prosent under snittet av ASSS-kommunene, og 40 prosent lavere bemanning enn sammenlignbare kommuner. Til sammenligning har Sandnes kommune 75 årsverk og Drammen 106 årsverk der Tromsø har 46,5 av disse er 39,5 tilsatt i NAV Tromsø. ASSS-rapporten viser imidlertid at NAV Tromsø er effektiv og har gode resultater på viktige variabler. 96

97 Rapporten måler ikke andre prioriterte oppgaver i loven, som råd og veiledning og oppfølging av ungdom, barnefamilier og enslige forsørgere. Tjenesteprofil Tromsø hadde i 2011 i alt 1342 mottakere av sosialhjelp, 26,5 prosent av mottakerne er ungdom under 24 år og 310 av mottakerne har forsørgeransvar. Andelen sosialhjelpsmottakere og personer i kvalifiseringsprogram følger utviklingen i arbeidsledighetstallene, når flere er i jobb går andelen mottakere ned. Særlig gjelder denne sammenhengen for ungdom. I Tromsø kommune er det i overkant av enslige forsørgere, av disse er 600 registrert med stønad og oppfølging fra NAV som enslig forsørger. Denne gruppen er overrepresentert i statistikk over fattige barnefamilier. Ungdom Andelen ungdom med sosial stønad er høy i ASSS-sammenheng, men nedadgående. Troms er blant fylkene i landet med høyest andel ungdom som ikke fullfører videregående skole. Av de som startet i videregående skole i 2006 er det 61 prosent som har fullført utdanningen innen 2011, mot 70 prosent på landsbasis. Det betyr at ca. 40 prosent ikke gjennomfører videregående skole i Troms/Tromsø. Ungdomsteamet i NAV Tromsø følger til enhver tid opp ca. 500 ungdommer under 24 år. Teamet gir koordinerte tjenester og ytelser slik at ungdommene kan forholde seg til en veileder. Erfaringen er at når en og samme veileder har tilgang på den samlede verktøykassen fra stat og kommune, er incentivene større for å få ungdommen ut i aktivitet og helst arbeid. Tidlig og tett oppfølging av ungdom har vist seg å ha effekt, og vi mener at denne metodikken kan være hensiktsmessig for flere ungdommer og andre brukergrupper. Forskning og erfaring viser at jo lenger ungdom er uten deltakelse i skole eller arbeid, jo vanskeligere blir oppfølgingen tilbake til aktivitet. Nye oppgaver Nytt rundskriv om Lov om sosiale tjenester i NAV, pålegger kommunen ved NAV-kontoret å vektlegge flere områder enn tidligere. Her kan nevnes 17 om råd og veiledning, en tjeneste som det nå skal fattes vedtak om, og 18 om individuell vurdering knyttet til forsvarlig livsopphold, det vil si en konkret vurdering av hver sak. Herunder barn og unge skal sikres en trygg oppvekst og kunne delta i alminnelige skole- og fritidsaktiviteter, uavhengig av foreldrenes økonomi. For eksempel vil 97