Skjøtselsplan for Myresetervollene og Landfallseter i Drammen kommune

Transkript

1 Skjøtselsplan for Myresetervollene og Landfallseter i Drammen kommune Oppdragsgiver: Drammen kommune Skrevet av: Finn Michelsen Dato: 11. juli

2 2

3 3

4 Innhold BAKGRUNN FOR RAPPORTEN... 5 METODE... 5 NATURTYPER, VEGETASJONSTYPER OG ARTER Gammel barskog Rik sumpskog Fattig fastmattemyr Slåttemark... 8 SKJØTSEL AV SLÅTTEMARKA Konkrete tiltak Hva bør ikke fjernes? KONKLUSJON KILDER VEDLEGG Vedlegg 1: Alfabetisk artsliste over karplanter på Myresetervollene, Landfallseter og tilgrensende myr og skogpartier Vedlegg 2: Kart over Myreseter og Landfallseter Vedlegg 3: Skjøtselsplan for Myresetervollen (Leif Simonsen, 2010) Vedlegg 4: Skjøtselsplaner for verdifull slåttemark på Østlandet

5 BAKGRUNN FOR RAPPORTEN I forbindelse med planlagt skjøtsel av Myresetervollene og Landfallsetervollen har Drammen kommune bedt om en rapport der det gis en oversikt over naturtyper, vegetasjonstyper og arter i det aktuelle området, samt råd for hvordan skjøtselen kan gjennomføres på en best mulig måte. METODE Re-registreringer i felt ble gjort av Finn Michelsen den og den 25.10, I tillegg til de tidligere registrerte naturtypene og artene her, ble det gjort funn av en ny naturtype, samt endel nye arter som er lagt inn i den totale artslista for karplanter i området (se vedlegg 1). Siden feltundersøkelsene ble foretatt utenom blomstringssesongen, må det antas at det fortsatt, med stor sannsynlighet, kan finnes uoppdagede arter her. Den ble området gått gjennom sammen med Widar Tandberg for å vurdere skjøtselsbehovet. Det ble også foretatt fotodokumentasjon. Torkild Svorkmo Lundberg (tidl. Torkild Jensen) sin lokalitetsbeskrivelse for Myresetervollene er benyttet som grunnmateriale og utgangspunkt for de nye feltundersøkelsene. I tillegg ble det søkt på Artsdatabankens artskart, men ingen registreringer ligger inne her for det aktuelle området. NATURTYPER, VEGETASJONSTYPER OG ARTER 1. Gammel barskog Jorda i det aktuelle området er opplagt mer baserik enn i de tilgrensende skogtraktene for øvrig. All skog rundt vollene er lågurtskog, og blåbærskogen er fraværende. Riktignok kommer det inn endel blåbærlyng særlig i områdets vestre del, men det er fortsatt lågurtfloraen som dominerer. Typiske arter her er blåveis, fingerstarr, hårfrytle, legeveronika og skogsveve. Bunnsjiktet domineres av moseslekta Rytidiadelphus, som er typisk for lågurtskog. Hele veien er det grana som dominerer. Selv om trærne er relativt voksne er det ikke snakk om virkelig gammel skog med høy kontinuitet, og naturtypen her mangler de kvalitetene som skal til for å kunne gi den status som naturtypelokalitet. Men naturskog er det, og den gir en fin ramme rundt de gamle vollene. At vegetasjonstypen er lågurtskog gjør skogen mer verdifull med tanke på artsmangfold, enn hvis den hadde vært av typen blåbærskog. 5

6 Lågurtskogen rekrutterer et noe høyere antall arter til engene enn hva en blåbærskog ville gjort. Små elementer av høgstaudeskog finnes langs bekken. Dette gjelder arter som tyrihjelm, turt, mjødurt og vendelrot. 2. Rik sumpskog På sørsida av bekken langs Landfallseter finnes et lite parti med rik sumpskog, dominert av gran og gråor. Svartor mangler og skogen er ikke spesielt velutvikla, men denne naturtypen/vegetasjonstypen regnes som truet i Norge (DN-håndbok 13,2006), og partiet bør derfor få utvikles videre og skånes for all hogst. Dominerende urter her er turt, mjødurt, bekkeveronika, bekkekarse, hestehov og enghumleblom. Signalarten krokodillemose finnes også. Rik sumpskog ved Landfallseter. 3. Fattig fastmattemyr Myra sør for den vestre Myresetervollen er av typen fattig fastmattemyr. Her finnes bl.a. flaskestarr, myrhatt, nyseryllik, tranebær og ørevier. Flekk- eller skogmarihånd finnes i overgangen mot vollen ovenfor. 6

7 Fattig fastmattemyr sør for vestre voll. Opp mot vestre Myresetervollen. Foto: WidarTandberg. 7

8 4. Slåttemark Det meste av gammel kulturmark i Norge i dag er i så dårlig hevd at det ofte er vanskelig å skille mellom naturtypene slåttemark og naturbeitemark (Fremstad,1997). De seinere åra har vollene i det aktuelle området i praksis vært brukt som naturbeitemark av frittgående dyr, men den opprinnelige naturtypen her er overveiende sannsynlig slåttemark. Også vegetasjonstypene er noe vanskelige å kategorisere. Det mest nærliggende er likevel å se på den dominerende typen som frisk/tørr middels baserik eng i lavlandet, med store innslag av frisk næringsrik natureng(g13). De to vegetasjonstypene opptrer i en viss mosaikk og er derfor vanskelige å avgrense fra hverandre på kart. Den vestre Myresetervollen ser ut til å være den mest artsrike av vollene. Her ble det registrert endel arter som ikke ble sett andre steder, f.eks jonsokkoll, bitterbergknapp, ballblom (nær myra), prestekrage, engfiol, engreverumpe - og ikke minst engnellik, en karakterart for ugjødsla beite- og slåttemark, og et fint kvalitetsstempel for denne vollen. Engnellik har en ganske god populasjon både nord og sør for stien på den østre delen av den vestre vollen. Andre typiske slåtteengarter som forekommer vanligst på den vestre vollen er gulmaure, gulaks, og hårsveve. De to sistnevnte er, i tillegg til f.eks. prestekrage og engnellik, gode indikatorarter på ugjødsla eng. Deler av den vestre vollen er noe tørrere enn de andre vollene, og gir derfor mer rom for endel konkurransesvake arter. Utsikt fra vestre Myresetervoll mot myra. I denne bakken vokser det bl.a. engnellik. 8

9 Også den østre Myresetervollen har et relativt høyt antall arter. Som ellers i området er direkte kalkkrevende arter fraværende, men noe basifile arter er det mange av. Gjengroingen har imidlertid ført til at et lite antall arter (dette gjelder også de andre vollene), som skogstorkenebb, stornesle, bringebær, hundegras, sølvbunke og perikum-arter dominerer nær sagt fullstendig, og presser ut de konkurransesvake artene. Endel restinnslag av sistnevnte type arter finnes imidlertid fremdeles, og disse vil kunne øke sterkt i antall gjennom regelmessig slått. Slike arter på den østre vollen er f.eks. smalkjempe (kun ett ind. sett), tveskjeggveronika, hvitmaure, gulmaure, marikåpe, markjordbær, hårsveve, blåklokke, storblåfjær og engkall. Endel av disse artene har funnet et "fristed" i den nordøstre delen av vollen, der det finnes noen få kvadratmeter med tørrbakke, dominert av tyttebær, der de dominerende artene ikke trives. Her finnes også noe stormaure og gjetertaske. På denne østre vollen ble det også sett ett individ av orkideen nattfiol, helt i østkanten av vollen, nær gråorbestandet. Landfallsetervollen er den minste og mest artsfattige av vollene. I tillegg til mye prikkperikum (som også dominerer på de andre vollene) finnes det en god del einstape, en bregne som skaper store problemer for artsmangfoldet. Ved skjøtsel har denne vollen potensiale for å få inn endel arter som finnes på de andre vollene. Det kan også nevnes at det ble sett ubestemte beitemarkssopper (vokssopp) på vollene, samt at rødlistearten tornskate(nt) tidligere er blitt sett her av T. Jensen (i 1996). 9

10 Over: Engnellik på vestre voll i september. Til høyre: På samme voll står en ask. Dette treet må spares. Østre Myresetervollen. Landfallsetervollen. 10

11 SKJØTSEL AV SLÅTTEMARKA Vollene er i dag nokså gjengrodde, men artsantallet her er fortsatt relativt høyt, med mange typiske slåtteengarter. Engene har derfor et svært godt potensial for en betydelig økning av det biologiske mangfoldet ved riktig gjennomført skjøtsel. Biologisk mangfold regnes som kjent ikke bare ut fra antallet arter, men også ut fra mengdefordelingen mellom disse, og i dag er tilstanden slik at noen få arter dominerer kraftig over mange konkurransesvake arter. Ved regelmessig slått vil man ganske sikkert på litt sikt også kunne få tilbake arter som i dag er forsvunnet fra vollene (eller som er blitt så fåtallige at de ikke er blitt observert), men som kanskje har eksistert her tidligere, som f.eks. marinøkkel, solblom, marianøklebånd og bakkesøte. Forekomsten av f.eks. engnellik signaliserer at potensialet kan være tilstede for disse nevnte artene. Nedenfor følger endel forslag til konkrete skjøtselstiltak: Gjengroing med gran på vestre Myresetervollen. All slik ung gran bør fjernes. Konkrete tiltak - Vollene bør slås årlig de første 2-3 årene. Etterhvert kan det være mest optimalt for artsmangfoldet å bare slå annethvert år, da ikke bare de 11

12 dominerende artene, men også endel konkurransesvake arter, kan gå tilbake ved årlig slått. For å sikre størst mulig frøsetting anbefales det å slå først i august. I Skjøtselsplan for verdifull slåttemark for det aktuelle området (Simonsen, 2010) foreslås det å bruke beitepusser det første året, ved første slått, og deretter lett traktor med egnet slåmaskin (se vedlegg 3). Alternativt kan beite vurderes, men dette vil ikke kunne opprettholde artsmangfoldet som er knyttet til slåttemark. Ved evt. beite bør det velges storfe, da dette er det mest skånsomme for plantearter knytta til slåttenger (Svalheim, 2010). - Endel hogstmodne graner bør tas ut. Dette gjelder først og fremst enkelte trær som står mellom åpen voll og sluttet skogkant, slik at vollene utvides noe, men her bør man gå litt varsomt fram. To større graner på den østre Myresetervollen står inne på selve engpartiet, og disse bør fjernes. Dette gjelder også tre større graner bak den eldre aska på vestre voll, samt en stor gran i bakken ned mot myra. Det kan også være aktuelt å åpne opp endel mellom de to Myresetervollene, parallelt med stien. - Hogst kan også utføres østover fra den ennå åpne Landfallsetervollen og ned mot "dumpa" nedenfor, der det tidligere har vært åpent, men nå står eldre skog. Dette siste forslaget anbefales det å vente med, siden dette vil være det mest dramatiske inngrepet i området, og man bør heller i første omgang konsentrere seg om forsiktig utvidelse (altså hogst) i kantene av vollene og mellom de to Myresetervollene. All ung gran som opplagt er kommet opp der det tidligere var åpen eng kan fjernes. Dette gjelder også alle andre treslag, unntatt ask(nt) og einer. Ett og annet bjørketre kan evt. settes igjen for å skape noe variasjon i landskapsbildet, men her er det ikke snakk om mer enn maksimalt 1-2 trær på/ved de største vollene. - Mellom vestre vollen og myra finnes et kratt av en Salix-art (selje/vier), og dette kan tynnes ut eller evt. fjernes helt, for å skape et mer åpent landskapsrom og bedre den fine utsikten fra stien over vollen og utover myra. - All bringebær fjernes. Gjengroing av bringebær finnes særlig i bakken ned mot myra, samt over store deler av den østre vollen. - Einstape representerer et problem særlig på Landfallsetervollen. Den mest effektive måten å få bukt med denne bregnen på er følgende: I mai/juni, før bladplatene har rullet seg ut er stenglene så sprø og skjøre at de lett lar seg slå av med en lang, elastisk rognekjepp. Når toppene slås av på forsommeren flere år på rad ser det ut til at rotsystemet etterhvert dør, og dette er den raskeste og mest effektive måten å bli kvitt einstape på. 12

13 - Siden myra er nokså rik på starr og ligger helt inntil de gamle slåtteengene, er det naturlig å tenke seg at den tidligere har vært brukt som slåttemyr. Botanisk sett er den imidlertid såpass triviell at det nok ikke har noen hensikt å begynne med slått her, i alle fall ikke ut fra et biomangfoldsperspektiv. - Hustufter og rydningsrøyser finnes flere steder, og det bør åpnes opp rundt disse så de blir lettere synlige. Å begynne å fjerne mose og etablert skogbunn over disse tuftene og røysene bør man nok være forsiktig med eller unngå helt, da dette estetisk sett antakelig kan slå ganske uheldig ut. Hva bør ikke fjernes? - Einer settes igjen. Foreløpig finnes det så lite einer i tilknytning til dette kulturlandskapet at den bare bidrar positivt til mangfoldet av mikrohabitater. Uttynning kan bli aktuelt på endel års sikt. - Den eneste eldre asken (på vestre vollen) må spares. For det første er dette en rødlisteart, og for det andre er dette det eneste eldre edellauvtreet i området, og det eneste treet som kan minne om et tuntre. - Det må ikke hogges sør for stien, mot bekken ved Landfallseter, da det her finnes en truet naturtype (rik sumpskog). 13

14 Rydningsrøys sør for bekken ved Landfallseter. KONKLUSJON Området innbefatter gammel slåttemark, for det meste av typen frisk/tørr middels baserik eng i lavlandet (G7) og frisk næringsrik natureng (G13). Slåttemarka er omgitt av lågurtskog med grandominans. Sør for den vestre Myresetervollen ligger en fattig fastmattemyr, og sør for Landfallsetervollen finnes et lite parti med rik sumpskog. Sistnevnte naturtype, samt 33 karplantearter, er nyfunn gjort i forbindelse med denne rapporten. Vollene har fremdeles et relativt høyt antall karplantearter - de fleste av områdets hittil 127 registrerte arter finnes nettopp på vollene. Den relativt gjengrodde slåttemarka har imidlertid et svært godt potensial for en betydelig økning av det biologiske mangfoldet ved riktig gjennomført skjøtsel. Ikke minst gjelder dette potensialet for en jevnere fordeling mellom artene. Arter som i dag er sjeldne vil kunne øke i antall, samtidig som endel av de mest dominerende artene med fordel vil kunne reduseres i antall. Ved gjenåpning av tidligere engpartier, og gjennom regelmessig slått av vollene har disse også et potensial for etablering av nye slåttemarksarter. 14

15 KILDER Direktoratet for naturforvaltning, Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13, 2.utgave Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge. - NINA Temahefte 12. Kålås, J.a., Viken, Å., Henriksen, s. og Skjelseth, s. (red.). Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Natur (Database). Lokalitetsbeskrivelse for lok , Myresetra. (Innlagt av TJE, ,oppdatert ). Svalheim. Handlingsplan for slåttemark. Bioforsk, VEDLEGG Vedlegg 1: Alfabetisk artsliste over karplanter på Myresetervollene, Landfallseter og tilgrensende myr og skogpartier. Funnene er gjort av Torkild Jensen (nå T. Svorkmo Lundberg), Arter markert med rødt er tilleggsfunn (33 nye arter) gjort av Finn Michelsen, og Art Ask Bakkestjerne Ballblom Bekkeblom Bekkekarse Bekkeveronika Bitterbergknapp Bjørk Bleikstarr Blokkebær Blåbær Blåklokke Merknader Rødlista (NT). "Tuntre" på vestre Myresetervollen. Interessant, nokså krevende art. I kanten av myra. Ved bekken. I rik sumpskog ved Landfallseter. I rik sumpskog ved Landfallseter og i østkant av østre Myresetervollen. Én tue i bakken ned mot myra. Spredte innslag i lågurtskogen. 15

16 Blåknapp Blåkoll Blåveis Bringebær Einer Einstape Engfiol Enghumleblom Engnellik Engreverumpe Engsoleie Engsvingel Elvesnelle Fagerklokke Fingerstarr Finnskjegg Firkantperikum Flaskestarr Fugletelg Furu Føllblom Geitrams Gjerdevikke Gjetertaske Gjøksyre Gran Grasstjerneblom Groblad Grønnstarr Gråor Gulaks Gullris Gulmaure Harestarr Hengeaks Hengeving Hestehov Hundegras Hundekjeks Hvitkløver Hvitmaure Hvitsoleie Hvitveis Hårsveve Hårfrytle Jonsokkoll Vanlig i lågurtskogen. Særlig øst på Vestre Myresetervollen. Interessant kulturlanskapsplante. Øst på Vestre Myresetervollen, både nord for og sør for stien. Særlig øst på Vestre Myresetervollen. Ved bekken. I lågurtskogen. Særlig øst på Vestre Myresetervollen. På myra. Østre vollen, få individer. I noe tørrere bakkeparti på Østre vollen. Mest på vestre voll. I noe tørrere bakkepartier både på østre og vestre voll. Særlig på vestre vollen. Mulig mattesveve. På tørrere partier på begge Myresetervollene, men svært begrensete forekomster. Ett ind. sett på vestre vollen. 16

17 Kantkonvall Kornstarr Kransmynte Krekling Kvassdå Kveke Legeveronika Linnea Lusegras Maiblom Mannasøtgras Marikåpe ssp. Markfrytle Markjordbær Matsyre Mjødurt Myrhatt Myrmjølke Myrsnelle Myrtistel Myskegras Nattfiol Nyseryllik Ormetelg Prestekrage Prikkperikum Reinfann Rogn Ryllik Ryllsiv Rød jonsokblom Rødhyll Selje Skavgras Skogburkne Skoggråurt Skogmarihånd Skogsalat Skogstjerne Skogstorkenebb Skogsveve Sløke Smalkjempe Småmarimjelle Smårørkvein Småsyre Snerprørkvein "Blåbærskogelement" i lågurtskogen. "Blåbærskogelement" i lågurtskogen. Ubestemt marikåpe, østre vollen. På myra. På Myra. Ett ind. sett i østkanten av østre vollen. På myra. Få ind. på vestre vollen. En av de mest dominerende artene på vollene. Næringskrevende snelle ved bekken. Ved Landfallseter. Mulig flekkmarihånd. I kanten av myra (?) Identifisert v.h.a foto av Widar Tandberg. En av de mest dominerende artene på vollene. Vanlig i lågurtskogen. Ved bekken. Ett ind. sett vest på østre vollen. 17

18 Springfrø Stjernestarr Stri kråkefot Storblåfjær Storengkall Stormaure Stornesle Sumphaukeskjegg Sølvbunke Teiebær Tepperot Timotei Tranebær Trollbær Tunrapp Turt Tveskjeggveronika Tyttebær Vendelrot Ørevier Øyentrøst Åkersnelle Totalt: 127 arter "Blåbærskogelement" i lågurtskogen. Nokså sjelden på vollene. Mulig småengkall. Særlig vest på østre vollen. Ved bekken og i den rike sumpskogen. På myra. Ganske vanlig langs bekken. Særlig vest på østre vollen. Ved bekken. F.eks. øst på vestre vollen. 18

19 Vedlegg 2: Kart over Myreseter og Landfallseter. Den rike sumpskogen er avgrenset med rødt. Kartets opprinnelige markeringer viser naturlig hvor myra og slåttemarka (gult) befinner seg. Den lille gule flekken lengst øst er i dag helt gjengrodd med skog. Hvite felt rundt kulturmarka har vegetasjonstypen lågurtskog. 19

20 Vedlegg 3: Skjøtselsplan for Myresetervollen (Leif Simonsen, 2010) 20

21 21

22 22

23 23

24 24

25 25

26 Vedlegg 4: Skjøtselsplaner for verdifull slåttemark på Østlandet (Ellen Svalheim, Bioforsk 2010) 26

27 27

28 28

29 29

30 30

31 31