Artsmangfold og naturtyper rundt Stordammen i Drammen kommune

Transkript

1 Artsmangfold og naturtyper rundt Stordammen i Drammen kommune Oppdragsgiver: Drammen kommune, ved Widar Tandberg Skrevet av: Finn Michelsen (biolog) Dato:

2 Innledning / Bakgrunn for rapporten På oppdrag fra Drammen kommune er de nordlige delene langs Stordammen undersøkt grundig for biologisk mangfold, og kartlagt som naturtypelokaliteter, der naturkvalitetene for slik kartlegging har vært tilstede. Øvrige deler er også undersøkt, for å få en totaloversikt over naturverdiene rundt denne dammen. Kartleggingen ble gjennomført i juni 2012, av Finn Michelsen. Bakgrunnen for undersøkelsene er knyttet til en hytteeiendom i nordenden av dammen, 83/36, Strandheim, der hytteeieren har søkt om riving av bod med utedo, samt tilbygg til eksisterende hytte med 23 m2, og et samlet bruksareal på 55 m2. Den ble det i formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker, gitt tillatelse til disse endringene, gjennom dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser, pkt. 3.1 og pkt Fylkesmannen stanset imidlertid denne tillatelsen, med begrunnelse i at tiltaket er i strid med kommunens arealdel. Hytteeieren ønsket deretter å få påvist hva som finnes av biologiske kvaliteter i området, for å få en konkret begrunnelse for hvorfor dispensasjon ikke anbefales av Fylkesmannen. Sammendrag / konklusjon Naturverdiene i nordenden av dammen er langt større enn forventet, og det ble opprettet fire avgrensede naturtypelokaliteter, tre med regional verdi (B), og én med nasjonal verdi (A). I tillegg kan det være aktuelt å opprette ytterligere to lokaliteter med lokal verdi. De sistnevnte ble ikke kartlagt grunnet tidsmangel. Tre av de opprettede lokalitetene er slåttemark. Denne naturtypen fikk status som Utvalgt naturtype 13. mai 2011, og er dermed, gjennom Naturmangfoldsloven, gitt en ekstraordinær beskyttelse. Det er altså lovpålagt å ivareta områder med slåttemark av regional og nasjonal verdi, noe disse tre lokalitetene oppfyller kriteriene til, utfra Direktoratets håndbok 13. for kartlegging av biologisk mangfold. Det skal bevilges penger til å ta vare på naturtypen gjennom skjøtsel. Midler kan bevilges fra staten gjennom den nasjonale handlingsplanen for slåttemark, dersom slåttengene rundt Stordammen blir innlemmet i denne. Man kan også søke om midler til skjøtsel dersom engene ikke går inn i handlingsplanen. Engene rundt Fosserud gård utgjør trolig - sammen med Kinnerud - det siste som finnes igjen av intakt slåttemark i Drammen kommune. Naturtypen slåttemark karakteriseres av langvarig gammeldags drift med liten eller ingen bruk av gjødsel, noe som gir et stort og særegent artsmangfold. At Fosserud ligger på kalkgrunn gjør slåttemarka her ekstra verdifull, biologisk sett. Engene er gjengroende, og skjøtsel bør igangsettes allerede fra og med Man har her en unik mulighet til å gjenopprette et helhetlig, tradisjonelt kulturlandskap, med flere spredte englapper hellende mot sør ned mot vannet, og med et parti mellom to av engene som kan restaureres som hagemark, såkalt bjørkehage, med en gjennomløpende bekk inntil den ene enga. Det hele glir over i våtmark som er viktig for en rekke vannfugler. Hyttetomtene vest for Fosserud kan også ha vært slåttemarker knyttet til Fosserud gård i tidligere tider, og én av dem er i svært god hevd (nabotomta til den ovenfor nevnte hyttetomta). Gjennom skjøtsel og restaurering kan Fosserud framstå med like store kvaliteter som Kinnerud, men med tildels andre kvaliteter, som dermed supplerer naturverdiene ved Kinnerud gård. Det ble observert fem rødlistearter rundt Stordammen, to plantearter og tre fuglearter. 2

3 Artsmangfold rundt Stordammen, utenfor naturtypelokalitetene. Før omtalen av hver enkelt av de nye naturtypelokalitetene, gis her en kort beskrivelse av artsmangfoldet rundt de øvrige delene av dammen. Kartleggingen av disse øvrige delene ble gjennomført den , av Finn Michelsen. Områdene rundt dammen er tidligere undersøkt av MLU, seinest i Geologisk er øst - og nordsiden svært forskjellige fra vestsiden. Førstnevnte ligger på kalkgrunn og har svært rik flora, mens vestsiden består av surere bergarter, hovedsakelig bevokst med blåbærskog. Østsiden er mye benyttet som badeplass, og stedvis er det stor slitasje på marka. Kalkberget ligger flere steder oppe i dagen nær vannet. Her finnes bitterbergknapp og hvitbergknapp noen steder. I kantsonen av vannet ser man typisk vannkantvegetasjon med flaskestarr- og elvesnelle-utforminger, dog i beskjedne mengder. Her vokser flaskestarr, gulstarr, kornstarr, slåttestarr, piggstarr, lodnestarr, bleikstarr, harestarr, ryllsiv, skogsivaks, myksivaks gulldusk, elvesnelle, småsylarve og myrhatt. Innenfor denne kantsonen, der slitasjen etter folk ikke er for stor, (her dominerer groblad og rapp-arter) opptrer en rik, til dels kalkkrevende flora: hjertegras (mye!), blåveis, fingerstarr, markjordbær, liljekonvall, tiriltunge, engknoppurt, flekkgrisøre, kattefot, rødflangre, dunkjempe, marikåper, blåfjær, hårsveve, karve, rødknapp, rød jonsokblom, hvitmaure, enghumleblom, vendelrot, stortveblad, firblad, tveskjeggveronika, hvitbladtistel og prestekrage. De fleste artene vokser nokså spredt. Rett ved badeplassen her, bak en benk, ble det gjort et interessant funn på / Her står drøyt 50 blomstrende eksemplarer av rødlistearten enghaukeskjegg(vu). Forekomsten bør legges inn på Artskart elller lignende, så den beskyttes mot div. inngrep. Treslagene på østsiden er furu, bjørk, selje, gråor, hegg og osp. Varmekjære løvtrearter som spisslønn og ask(nt) er uvanlige her. Ved dammens sørende finner vi et parti med plen. Mellom denne og vannkanten finnes høyvokste planter som mjødurt, engsoleie, hundekjeks, reinfann, timotei og hundegras. Vestsiden har langt fattigere vegetasjonstyper. Her dominerer blåbærskogen det meste av området - middels gammel naturskog, uten særlig kontinuitet i død ved. Grana dominerer, men nær vannet finnes et høyt innslag av furu. Bjørk, gråor, rogn og einer er også vanlige her. En og annen gråseljebusk finnes også. Feltsjiktet domineres av blåbær. Ellers opptrer smyle, einstape, tyttebær, blokkebær, skogfiol, gaukesyre, teiebær, myk kråkefot, linnea, maiblom, hvitveis, skogstjerne og gullris. Ett sted nede ved vannet vokser det olavsstake. På noen få fuktige drag ned mot vannet er plutselig frodigheten langt større: Her kommer det inn hengeving, skogburkne, ormetelg, fugletelg, broddtelg og sløke, samt noen spredte individer av blåveis, rødflangre og ballblom. I vannkanten finner vi mange av de samme starrartene og andre fuktighetskrevende karplanter som på østsiden av dammen, men i tillegg også gråstarr, duskmyrull, bekkeblom, bukkeblad, tettegras og engkarse. I nordvest skifter vegetasjonstypen ganske brått fra blåbærskog til (kalk)lågurtskog. Før man kommer (sørfra) til bekkeoset i nord, finnes et lite, fuktig og rikt sig i skogen, dominert av skavgras og sumphaukeskjegg - med innslag av orkideen flekkmarihånd. Det viktigste området for fugler ved Stordammen utgjøres av takrørskogen / sumpområdet i nord (se egen lokalitetsbeskrivelse, Stordammen Nord). Av fugl for øvrig rundt dammen ble det sett og/eller hørt fiskemåke(nt) (ett par), strandsnipe(nt) (ett par), stokkand (flere par), kvinand, gråtrost, svarttrost, måltrost, linerle, hagesanger, tornsanger, løvsanger, grå fluesnapper, blåmeis, kjøttmeis, trekryper, bokfink, grønnfink, grønnsisik, gjerdesmett, gulspurv, jernspurv, låvesvale, tårnseiler(nt) og flaggspett. 3

4 Stordammen er tidligere rotenonbehandlet, men så vidt det vites (Heidi Solberg, pers. med. 2012) finnes det, i tillegg til ørret, både åbbor, gjedde, ørekyte, brasme og vederbuk her igjen nå. Naturtypelokaliteter rundt dammens nord-ende, kartlagt i juni 2012: Lokalitet Stordammen Nord (avsatt til naturvernformål) Naturtype Evjer, bukter og viker; slåttemark; hagemark Utforming Vegetasjonsrike bukter og viker i større innsjøer; div. vannkantvegetasjon (O); div. engutforminger (G) ;bjørkehage Verdisetting Viktig (verdi B) Innledning: På bakgrunn av en hytte(om)byggingssak i nordvest av Stordammen er det på oppdrag fra Drammen kommune gjort undersøkelser av det biologiske mangfoldet innenfor partiet som er avsatt som naturvernområde. Området ble inventert og beskrevet av Finn Michelsen i juni Området er tidligere ikke beskrevet som en egen natyrtypelokalitet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ved Stordammen på Konnerud. Den utgjøres av den nordlige delen rundt dammmen, fra bekkeoset i øst, til den tidligere revefarmen i øst. Lokaliteten omfatter også vannet inn mot kantsonene. 4

5 Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Minst halvparten av lokaliteten (sørlige partier) kan best defineres som naturtypen Evjer, bukter og viker. Her opptrer elementer fra diverse vegetasjonstyper innenfor O-gruppen (vannkantvegetasjon), bl.a. med en miks av rik takrørutforming, dunkjevleutforming, samt flaskestarr- og elvesnelle-utforming - samt et svakt innslag av en form for tjønnaks-utforming. Sumpskogselementer med gråor finnes endel steder i sonen innenfor. Vegetasjonstypen her kan defineres som rik sumpskog. De nedre delene av enga ved Fosserudveien 29 er av vegetasjonstypen våt/fuktig middels næringsrik eng (G12), til dels med mjødurtutforming. Høyere opp kommer det inn en miks av frisk/tørr, middels baserik eng i lavlandet (G7) og frisk, næringsrik natureng (G13) (se ellers egen lokalitetsbeskrivelse). Bergknaus og bergflate (F3) finnes i svært beskjeden mengde helt i øst, ved hytta til Halden. Den gjengroende lunden på nedsiden av Fosserudveien, mellom Fosserud gård og Fosserudveien 29, kan (under noe tvil) defineres som hagemark med bjørkehageutforming. Den tilgrensende enga i øst har seinest vært brukt til hestebeite, men gjennom tidene først og fremst vært en slåtteng, (Helge Jahn-Larsen, pers. med. 2012) og defineres derfor som slåttemark. Den er utskilt og beskrevet som en egen lokalitet (Fosserud Sørøst). Dette gjelder også den nest vestligste hyttetomta i området, Stordammen Nordvest (også slåttemark). Helt i vest, bak hyttene og mot bekken, finnes kalklågurtskog. Artsmangfold: 176 karplantearter ble registrert innenfor lokaliteten. Flere ubestemte arter ble også sett, og noen er tolig blitt oversett, slik at man kan anta at lokaliteten huser langt over 200 karplantearter, noe som er et svært høyt antall innenfor et så begrenset område. Vannspeilet har noen steder endel tjønnaks (ubestemt art). De sentrale delene av vannkantsonen domineres ytterst av takrørskog, med innslag av bred dunkjevle. Innenfor kommer det inn myrsnelle og elvesnelle. Deretter får vi en sone med starr, aller mest flaskestarr, men lengre inn mot/ på land finnes også kjevlestarr, slåttestarr, kornstarr, piggstarr, gulstarr, gråstarr, bleikstarr, bråtestarr og harestarr, samt noen sivarter som ryllsiv. Her finnes også andemat og hesterumpe. Videre inn mot land overtar vierkratt av gråselje og grønnvier, og ellers mest bjørk, hegg og gråor (lengre innover finnes spisslønn, alm(nt) og ask(nt)). Vegetasjonstypen her er typisk rik sumpskog, med arter som vendelrot, mjødurt, myrhatt, gulldusk, engsnelle, enghumleblom, skogstjerneblom, engkarse, bekkekarse, bekkeblom, myrtistel, skogsivaks, maigull, sumphaukeskjegg, krypsoleie, bekkeveronika, myrmaure og sløke. Orkideen korallrot ble funnet i kantsonen mellom sumpskogen og enga nedenfor Fosserudveien 29. I kalkskogen langs vannet, samt på hyttetomtene, vokser bl.a. liljekonvall, kranskonvall, storkonvall, tepperot, skogkløver, prestekrage, gulaks, hjertegras, fingerstarr, firkantperikum, skogstorkenebb, stormaute, hvitmaure, gjerdevikke, fuglevikke, knollerteknapp, firblad, marikåper, tveskjeggveronika, hvitbladtistel, blåveis, blåfjær, tiriltunge, jonsokkoll, kransmynte, perlevintergrønn, akeleie, og tysbast, samt orkideene grov nattfiol, vanlig nattfiol(skognattfiol), stortveblad og rødflangre. Sistnevnte art finnes også i beskjedent antall på og nær noen kalkbergknauser (F3) ved hytta til Halden i øst. Her vokser også bitterbergknapp, hvitbergknapp, tiriltunge og bergmynte. Mosefloraen ser rik ut, bl.a. med mye fagermoser. En fredet moseart, grønnsko, ble registrert nær bekken i vest, på / Seks sporofytter ble her sett på en granlåg. 35 fuglearter ble registrert innenfor området under inventeringene. I sumpområdet og i/over vannspeilet utenfor ble det observert stokkand, kvinand, strandsnipe(nt), skogsnipe, fiskemåke(nt) og tårnseiler(nt). I bekken i vest er det tidligere observert fossekall av undertegnede. I takrørskogen hevdet sivspurven revir under inventeringen. Linerle og grå fluesnapper jaktet også her. I lokaliteten for øvrig ble det registrert stær(nt), kjøttmeis, blåmeis, hagesanger, løvsanger, tornsanger, gulsanger (ved lokaliteten Fosserud Sørøst), møller, munk, bokfink, flaggspett, grønnspett (hekkende i osp ved Fosserud, 2012), 5

6 grønnsisik, grønnfink, pilfink, måltrost, svarttrost, gråtrost, rødvingetrost, rødstrupe, jernspurv, fuglekonge, ringdue, kråke og skjære. Lokaliteten er en viktig hekkeplass for enkelte vannfugler, men av minst like stor betydning som rastelokalitet under trekket (Jensen 1996). Følgende andre fuglearter er observert på/ved Stordammen tidligere (Registrert av Jensen i Natur 2000): kanadagås, kattugle, vintererle, nattergal(nt), stjertmeis, løvmeis og stillits - samt de tilfeldige, eksklusive gjestene hærfugl(1994) og havsule(1973). Andre dyr som ble observert var buttsnutefrosk, og flere øyenstikkerarter, bl.a. vanlig blåvannymfe, rødøyevannymfe og firflekklibelle. Stordammen er tidligere rotenonbehandlet, men så vidt det vites (Heidi Solberg, pers. med. 2012) finnes det, i tillegg til ørret, både åbbor, gjedde, ørekyte, brasme og vederbuk her igjen nå. Fremmede arter: Det finnes påfallende lite fremmede arter i lokaliteten. Rett utenfor grensa (til dels innenfor?) ved Jahn-Larsens gamle tomt finnes det endel kjempeslirekne. Honningknoppurt er også vanlig her, en art som trolig er spredd fra hager. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten omfatter tre bebygde hyttetomter i vest, samt én i øst. Den grenser også opp mot flere bebodde eiendommer i øst. Sumpområdene er intakte. Floraen på hyttetomtene er svært rik. To av hyttetomtene i vest er under sterk gjengroing, noe som reduserer artsmangfoldet, på den annen side er de naturenger med naturlige arter, med unntak av enkelte små plenarealer rundt den nest vestligste hytta. Ved hytta til Halden er det satt opp et gjerde som går helt ned i vannet og hindrer forbipassering. På denne eiendommen finnes også en stor, kunstig dam (brukt som ørretdam). Den ligger skyggefullt til og ser nokså livløs ut (fravær av amfibier og lite virvelløse dyr). Delene med gammelt kulturlandskap fra Fosserud til Fosserudveien 29 er under nokså sterk gjengroing, men har vært holdt i god hevd i lange tider inntil for ganske få år tilbake. Skjøtsel og hensyn: Tekniske inngrep må unngås. I lokaliteten Stordammen Nordvest bør skjøtselen fortsette som før, og Fosserud Sørøst bør få en enkel skjøtselsplan som settes ut i praksis så raskt som mulig, da gjengroingen her begynner å bli kritisk. Mellom denne enga og den nedre enga på Fosserud finnes en gjengroende lund, dominert av eldre bjørker og hegg. Hulltrær av osp finnes også, med hekking av grønnspett i Det går også en bekk gjennom denne lunden, som beriker både artsmangfoldet og estetikken i landskapet. For å få tilbake et større, mer helhetlig kulturlandskap av eldre tradisjon, foreslås det at denne lunden åpnes noe opp, d.v.s. at alle eldre trær, og mange større busker beholdes, men at ungtrær og større kratt fjernes. (Busker og trær ned mot selve vannkanten bør imidlertid få stå urørt.) Man ville da fått tilbake en hagemark på kalkrik grunn, med bjørkehageutforming og gjennomløpende bekk, omgitt av slåttemark på flere kanter (Dette partiet grenser også opp mot en større, registrert slåtteng, Fosserud Nord, på oversiden) I tillegg ligger dette kulturlandskapet ved et større vann, med sumpområder og et rikt fugle- og planteliv. Gjennom skjøtsel kunne hele dette landskapet fått nasjonale verdier (blitt et A-område). Del av helhetlig landskap: Tre slåttenger i området er beskrevet som egne lokaliteter. To av disse ligger innenfor Stordammen Nord (Fosserud Nordvest og Fosserud Sørøst). Lokaliteten må forøvrig, naturlig nok, ses i sammenheng med resten av Stordammen, spesielt når det gjelder fuglelivet. Inngrep rundt andre deler av dammen kan derfor få konsekvenser for denne lokaliteten. Se for øvrig forslag under Skjøtsel og hensyn, angående muligheten for å restaurere deler av Fosserudområdet til et mer helhetlig kulturlandskap. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som viktig (verdi B), d.v.s. at området har regionale naturverdier. Det inneholder et stort mangfold av vegetasjonstyper, samt viktige fuglebiotoper. Av rødlistearter ble seks arter sett, alle i klasse NT. Sjeldne arter ble ikke funnet, bortsett fra enghaukeskjegg(vu) som ligger innenfor en egen lokalitet i vest 6

7 (Stordammen Nordvest). Mangelen på funn av rødlistearter i høyere kategorier gjør at det ikke kan gis verdi A, men det store artsmangfoldet spesielt av karplantearter trekker verdien opp til en sterk B-verdi. Stordammen Nord. 7

8 Lokalitet Stordammen Nordvest Naturtype Slåttemark (100%); Småbiotop (100%) Utforming Diverse, bla. frisk/tørr middels baserik eng Verdisetting Svært viktig (verdi A) Innledning: Lokaliteten er ny, og ble registrert av Finn Michelsen den , i forbindelse med oppdrag fra Drammen kommune om undersøkelser av naturvernområdet langs Stordammens nordlige del. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjøres av den nest vestligste hyttetomta i nordenden av Stordammen på Konnerud - nærmere bestemt den sørlige delen av tomta. Enga går så å si helt ned til vannkanten. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Både artssammensettingen og hevden på lokaliteten viser at det er snakk om en slåtteng. Enga er liten og registreres samtidig som en småbiotop. Vegetasjonstypen/utfomingen er vanskelig å plassere, men kan sies å være en krysning mellom frisk/tørr middels baserik eng i lavlandet (G7) - og frisk, næringsrik natureng (G13), samtidig som endel elementer fra kalklågurtskog kommer inn (selv om det her ikke er snakk om skog). At det er snakk om en eng på kalkkgrunn er det ingen tvil om, med rikt til betydelig innslag av arter som hjertegras, storblåfjær, og fingerstarr, samt liljekonvall, blåveis, flekkgrisøre, enghaukeskjegg(vu), stortveblad, grov nattfiol og rødflangre. Artsmangfold: På enga, som bare måler ca. 0,6 daa, finnes godt over 60 karplantearter fordelt. Her vokser blåklokke, prestekrage, dunkjempe, smalkjempe, engknoppurt, 8

9 fagerknoppurt, knollerteknapp, skogvikke, marikåper, markjordbær, storblåfjær, tiriltunge, hårsveve, skogsveve, enghaukeskjegg(vu), flekkgrisøre, stormaure, hvitmaure, blåveis, blåkoll, jonsokkoll, tveskjeggveronika, småengkall, firkantperikum, engsoleie, enghumleblom, ballblom, skogstorkenebb, rødknapp, sløke, vendelrot, hvitbladtistel, kransmynte, liljekonvall, engfrytle, harerug, perlevintergrønn, skogfiol, engfiol, rødkløver, skogkløver, gullris, tepperot, vårpengeurt, legeveronika, sylsmåarve, - samt orkideene grov nattfiol, rødflangre og stortveblad.. Av grass og starr/halvgras finnes bl.a. hjertegras (mye!), gulaks, hengeaks, finnskjegg, bleikstarr, bråtestarr, fingerstarr og hårfrytle. Av busker i kantene finnes bl.a. kanelrose og berberiss. Sørvest på enga finnes den mest eksklusive arten: enghaukeskjegg(vu). Dette er en klassisk slåttemarksart som har vært i sterk tilbakegang de siste tiårene, og som er rødlista som sårbar. Det ble registrert ca 30 blomstrende enghaukeskjegg her. For øvrig har denne enga med sin skjøtta og lavvokste vegetasjon stort potensiale for bl.a. marinøkkel. Med en så høy artsrikdom av karplantearter blir også insektlivet rikt. Bl.a. ble jordmaurblomsterflue observert. Fremmede arter: Ingen. Bruk, tilstand og påvirkning: Enga er i svært god hevd. Eierne har holdt vegetasjonen lav, og det kan se ut som de har et bevisst forhold til å optimalisere slåtteng-kvalitetene her. Gjødsel har neppe noen gang vært brukt. Om enga har vært i langvarig hevd er ikke sikkert, men det finnes enger på hyttetomtene på begge sider med samme vegetasjonstype (dog ganske gjengrodde i forhold til den her omtalte enga), og muligheten for at dette tidligere har vært del av et større slåttemarksområde tilknyttet Fosserud- eller Eskerud-gården er stor. Skjøtsel og hensyn: Opprettholde dagens skjøtsel, fortsatt unngå gjødsling eller oppdyrking (av plen eller annet) /innføring av fremmede arter. Unngå tekniske inngrep. Det bør bestrebes å slå enga først i siste halvdel av juli eller seinere, slik tradisjonen var for gammeldags slått, slik at plantene rekker å frø seg først. Eierne må informeres om at store deler av hyttetomta er registrert som en naturtypelokalitet, og de bør tilbys en liten sum for å opprettholde slåtten og sikre naturkvalitetene her, ikke minst i forhold til at enga er vokseplass for rødlistearten enghaukeskjegg. Del av helhetlig landskap: Som nevnt har engene på hver side av tomta (hyttetomtene på hver side) sikkert vært av samme kvalitet for nokså kort tid tilbake, og kanskje tidligere vært en sammenhengende, større slåtteng langs bredden av Stordammen. (Området ligger kun 150 meter fra slåttengene ved Fosserud gård, se naturtypelokaliteter, Fosserud.) Ideelt sett kunne også disse engene blitt slått, og trærne mellom tomtene blitt fjernet, slik at man fikk en større, ugjødsla og svært artsrik slåtteng på kalkrik grunn, noe som er en sjeldenhet i landet i dag. Om hytteeierne ønsker å fjerne det meste trærne mellom tomtene er imidlertid lite sannsynlig, men ideen bør nevnes. Lokaliteten ligger plassert inne i en annen, større lokalitet: Stordammen Nord. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som svært viktig (en svak A-verdi). Den beskjedne størrelsen, samt uvissheten om det er snakk om langvarig hevd her taler kan hende mer i retning av en B-verdi. På den annen side er kvalitetene her de samme som hvis det hadde vært snakk om en eng i langvarig hevd, og sannsynligheten for at enga faktisk har vært i langvarig hevd er også nokså stor, siden den ligger bare 150 meter fra andre virkelig gamle og større slåttenger. DNs håndbok 13 sier heller ikke noe om krav på størrelse for å gi verdi A. I håndboka heter det: "Slåttemarker er nå så truet og sjeldne at alle føres til verdi A, så sant de ikke er for preget av gjengroing". Antydninger til gjengroing finnes ikke på denne enga, den er i svært god hevd. I tillegg finnes en rødlistet, sjelden art her, som del av en ellers stor artsrikdom av karplanter. At det er snakk om en kalkeng med mange kalkkrevende arter trekker også verdien opp. 9

10 Stordammen Nordvest 10

11 Lokalitet Fosserud Nord Naturtype Slåttemark Utforming Frisk fattigeng (G4a) + baserike elementer fra G7 og G11 Verdisetting Viktig (verdi B) Innledning: Lokaliteten er ny og ble oppdaget og inventert den av Finn Michelsen i forbindelse med biomangfold-undersøkelser av Stordammen, på oppdrag fra Drammen kommune. Beliggenhet og naturgrunnlag: Slåttenga består av en slak, sørvendt bakke nord for bygningene på Fosserud gård, rett nord for Stordammen på Konnerud. Grunnen er relativt kalkrik. Størrelsen på enga tilsvarer ca. 50 x 100 meter. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av naturtypen slåttemark, beliggende på innmark med langvarig hevd (gården er fra 1700-tallet eller eldre), og som etter alt å dømme har vært lite/ikke gjødslet eller jordbearbeidet. Utforminger og vegetasjonstyper er vanskelige å angi kategorisk, men artssammensettingen minner mest om G4a - frisk fattigeng med vanlig utforming. Dette til tross for at grunnen her er nokså kalkrik, men så finner vi også elementer av mer baserike engsamfunn her, da først og fremst fra G7 og G11. F.eks finnes bl.a. de nokså kalkkrevende artene hjertegras og orkideen grov nattfiol på enga. Artsmangfold: Det ble i alt registrert 69 gras- og urte-arter på enga (pluss 10 tre- og buskarter). I følge Skjøtselsboka (Norderhaug m.fl. 1999) er 11 av disse artene mest typiske for gjødsla eng (men forekommer også på ugjødsla eng) og 33 av dem typiske for ugjødsla 11

12 eng, og oftest slåtteng, altså tre ganger så mange. De resterende ca. 20 artene er "nøytrale" d.v.s. de opptrer like gjerne på ugjødsla som på gjødsla mark. Av de artene som går mye tilbake eller forsvinner ved gjødsling, men som er blant de mest dominerende artene på denne enga (finnes i store mengder) er gulaks, engfrytle, bleikstarr og smalkjempe. Vanlige her er også prestekrage, blåklokke, tepperot, kransmynte, knollerteknapp engknoppurt, firkantperikum, storblåfjær og tiriltunge. Mer spredt forekommer engnellik, enghumleblom, orkideen grov nattfiol, hjertegras, villtimotei, fagerknoppurt, rødknapp, engtjæreblom, tveskjeggveronika, hårsveve, skjermsveve, markjordbær og skogfiol. Piggstarr, bråtestarr, knappsiv, rundbelg, tysk mure, skoggråurt og marianøkleblom ble funnet med noen få individer. Det mest iøyenfallende gresset er antagelig rødsvingel, som regnes som en nøytral art i forhold til preferanse gjødsling/ikke gjødsling. Sammen med hundegras dominerer det i øvre del av feltsjiktet. Hundegras dominerer ofte på gjødsla enger; på den annen side finnes det mye av det f.eks. på den ugjødsla slåttenga på Ryghsetra i Nedre Eiker (Even w. Hanssen, pers. med.) Andre "gjødselsnøytrale" arter på enga som øker artsmangfoldet er skogstorkenebb, gjerdevikke, fuglevikke, marikåpearter (mye), skogkløver, rødkløver, rød jonsokblom (få), gresstjerneblom (mye), blåkoll, ryllik, sølvbunke og vendelrot i kantene. Litt hvitbladtistel finnes også, en art som har preferanse for slåtteng kontra beitemark. I kantene, samt på en liten "åkerholme" som stikker inn i enga i sør finnes flere tre-/buskarter, bl.a. rødhyll, korsved, kanelrose, bjørk, osp, spisslønn og ask(nt). Av arter som begunstiges mest av gjødsling, men som også kan opptre nokså vanlig på ugjødsla mark, finnes relativt mye engsoleie, hundegras (som nevnt), engsyre, hvitkløver og stormaure. Løvetann og timotei finnes i moderate mengder, og mjødurt er det foreløpig lite av. Høymol er nesten fraværende. Det ble observert et rikt insektliv på enga, særlig i form av små sommerfuglarter. En tue med gul engmaur (Lasius flavus) ble funnet på enga rett nordøst for låven, og 3-4 jordmaurtuer med små, svarte maur ble sett på enga for øvrig (trolig tvillingsukkermaur eller evt. en art sauemaur). Ellers ble vanlig blåvannymfe og skorpionflue notert. Fremmede arter: Noen av artene kan være innsådd eller spredt fra jordet bak skogskorridoren i nord (timotei?) men "klassiske" fremmede arter ble ikke sett, bortsett fra noen få sibirbjønnkjeks. Bruk, tilstand og påvirkning: Heidi Solberg (født 1968) forteller (pers. med. 2012) hvordan engene rundt Fosserud gård alltid ble slått da hun var liten. Høyet ble hengt på hesjer. Hun husker også at engene av og til ble beitet (trolig først og fremst av hest). Dette kan ha vært såkalt etterbeiting på høstparten, noe som var vanlig i hele landet etter slåtten i juli. At artsfordelingen pr. i dag er ganske jevn, samt mangelen på tuer (bakken er relativt jevn) tyder også på at enga først og fremst har vært brukt som slåtteng og ikke primært som beitemark. At feltsjiktet er relativt jevnhøyt og sluttet, taler også for naturtypen slåttemark. Begynnende gjengroing gjør imidlertid at partiene med lavt feltsjikt er i mindretall, og det blir mindre rom for lave, konkurransesvake arter enn tidligere. Likevel finnes genmaterialet her relativt intakt fremdeles, og utviklingen kan lett reverseres gjennom regelmessig slått. Artene som evt. har forsvunnet, som solblom, marinøkkel og enghaukeskjegg har "genbanker" like i nærheten, og kan spres naturlig inn igjen.dagens artssammensetting og artsmangfold av karplanter på enga tyder på at den er lite gjødsla, kanskje ugjødsla, bortsett fra evt. gjødsel fra tidligere beitedyr. Enga må ha vært slått (evt. beitet) inntil ganske nylig. Noen små ospebusker i nordkanten, samt store arter som mjødurt noen steder, tyder på en påbegynt, tidlig gjengroingsfase. Unge busker/trær ute på selve enga finnes foreløpig ikke. Gamle steingjerder finnes langs deler av enga, nå skjult av skog/skogskorridorer. 12

13 Skjøtsel og hensyn: Enga må ikke jordbearbeides, gjødsles eller utsettes for andre former for endringer, som følge av utbygging, tilplanting eller andre bruksendringer. Skjøtsel bør igangsettes så snart som mulig, gjennom den nasjonale handlingsplanen for slåttemark. Om den ikke opptas i handlingsplanen kan det likevel søkes om midler til skjøtsel. Lokaliteten består av en utvalgt naturtype, og det er viktig at den følges opp. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten må ses i sammenheng med de tilgrensende engene; der en av dem også er en naturtypelokalitet: Fosserud Sørøst. Bare ca. 150 meter sørvest for enga ligger en annen svært liten, men også svært intakt slåtteng på en hyttetomt: lokaliteten Stordammen Nordvest. Fosserud Nord kan også ses i sammenheng med den store lokaliteten Stordammen Nord, som ligger like nedenfor enga. Sør for bygningene ligger også en gammel slåtteng som har mange av de samme artene. Den er imidlertid utelatt fordi den har langt flere nitrofile innslag (gjødselsavrenning fra fjøset gjennom tidene?), og til dels også er mer gjengrodd. Denne enga er mer av C-verdi, men har potensiale for restaurering. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som Viktig (verdi B). Kvalitetene på lokaliteten er i samsvar med DNs Håndbok 13 sin definisjon på slåttemark med verdi B: "Alle ugjødsla/lite gjødsla slåttemarker som er gjengroende eller noe preget av gjødsling, men fortsatt har et nærmest intakt artsmangfold." Enga er den best bevarte slåttenga rundt Fosserud gård, og en av de mest verdifulle i Drammen kommune. Verdien må ikke minst ses i lys av forbedringspotensialet her, ved gjenopptagelse av slåtteaktivitet. Potensialet for rødlistearter er høyst tilstede, både for insekter, beitemarkssopper og karplanter. Marinøkkel ble sett bare meter fra enga, og enghaukeskjegg ble registrert 150 meter unna. Solblom finnes også i området, og er et annet eksempel på en art som kan dukke opp her ved nærmere undersøkelser, eller etter skjøtsel. Om enga får riktig skjøtsel framover vil artsmangfoldet ganske sikkert øke, og mer konkurransesvake karplantearter vil kunne reetablere seg igjen. Diverse: Fosserud gård står nå ubebodd, og vil trolig bli lagt ut for salg. Det er viktig at arvingene etter Knut Lyche, samt de nye eierne blir informert om lokaliteten, helst før et kjøp, så det ikke legges planer for enga som vil være i strid med bevaringen av den utvalgte naturtypen (slåttemark) som denne lokaliteten utgjøres av. Naturtypen fikk status som Utvalgt naturtype 13. mai Det innebærer at det skal tas hensyn til områder med slåttemark og at det blir bevilget penger til å ta vare på naturtypen gjennom skjøtsel. Utvalgte slåttemarker skal ha biologiske verdier som tilsvarer svært viktig eller viktig etter Direktoratets håndbok for kartlegging av biologisk mangfold. Ei slåttemark som har verdier som når opp til disse verdiklassene er utvalgt selv om den ikke er registrert i Naturbase. 13

14 Detalj fra Fosserud Nord Fosserud Nord 14

15 Lokalitet Fosserud Sørøst Naturtype Slåttemark Utforming G7, G12, G13 Verdisetting Viktig (verdi B) Innledning: Lokaliteten er ny og ble oppdaget og inventert den av Finn Michelsen i forbindelse med biomangfold-undersøkelser av Stordammen, på oppdrag fra Drammen kommune. Beliggenhet og naturgrunnlag: Enga ligger ved Fosserudveien 29 ved Stordammen på Konnerud. Den heller svakt ned mot Stordammen og ligger sørvendt. Grunnen er kalkrik. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Enga har seinest vært brukt til hestebeite, men gjennom tidene først og fremst vært en slåtteng, (Helge Jahn-Larsen, pers. med. 2012) og defineres her derfor som slåttemark. De nedre og vestlige delene av enga er av vegetasjonstypen våt/fuktig middels næringsrik eng (G12), til dels med mjødurtutforming, særlig i vest. Høyere opp kommer det inn en miks av frisk/tørr, middels baserik eng i lavlandet (G7) og frisk, næringsrik natureng (G13). Enga ligger på kalkrik grunn. Artsmangfold: Øverst på enga finnes en miks mellom vegetasjonstypene G7 og G13, med bl.a. artene ryllik, engknoppurt, rødknapp, prestekrage, smalkjempe (mye), marikåper, hjertegras (mye), gulaks (mye), vill-timotei, bleikstarr, engfrytle, gresstjerneblom, tveskjeggveronika, snauveronika, storblåfjær, tiriltunge, forglemmegei(ubestemt art), hvitbladtistel, skogstorkenebb, firkantperikum, engsoleie, engsyre, gjerdevikke, fuglevikke, knollerteknapp, gulflatbelg, rød jonsokblom, hvitmaure, stormaure, vendelrot og ballblom. Minst 100 nattfiol og grov nattfiol (orkideer) vokser på enga. Særlig vanlige er de i det øvre partiet. Mjødurt og hundekjeks er blant de mest dominerende artene, et tydelig tegn på begynnende gjengroing. 15

16 Den nedre delen av lokaliteten (til dels også de øvre) består av våt/fuktig, middels næringsrik eng, med arter som engkarse, bekkekarse, slåttestarr, harestarr, kornstarr, sløke, myrtistel, myrmaure, mjødurt, myrhatt, sumphaukeskjegg, enghumleblom, gulldusk og vendelrot. Enga er omgitt av bl.a. hegg, korsved og bjørk. Insektlivet på enga er rikt, bla. med mange små sommerfuglarter og vannymfer som rødøyevannymfe. Fremmede arter: Kjempeslirekne står rett utenfor lokaliteten, og det er viktig at denne ikke sprer seg videre. Bruk, tilstand og påvirkning: Enga er gammel slåttemark, dels brukt også til beite, men har de senere årene begynt å gro igjen. Det finnes betydelige mengder mjødurt, og hundekjeks noen steder. Fra sør kommer også takrøret inn, og i vest har tyrihjelmen såvidt begynt å etablere seg. Buskvegetasjon finnes det foreløpig ingenting av, utenom i kantene av enga. Feltsjiktet er generelt høyt, men lavere partier finnes sentralt og øverst på enga. Den er trolig ugjødsla, i alle fall lite gjødsla. Sannsynligvis er bare gjødsel fra husdyr kommet naturlig inn under engas periode(r) som beitemark. Skjøtsel og hensyn: Enga bør få en enkel skjøtselplan, sammen med lokaliteten ovenfor, Fosserud Nord (slåtteng), og evt. det gjengroende hagemarkpartiet i vest. Skal denne enga bevares er det viktig at skjøtsel settes ut i praksis så raskt som mulig, så ikke enga gror helt igjen, og store deler av artsmangfoldet utgår. Det anbefales å inngå en avtale med grunneieren, Helge Jahn-Larsen, om regelmessig slått av selve enga. Han er informert om at den er registrert som naturtype. Han er interessert i at den ikke gror igjen, og han slo store deler av enga selv, høsten Del av helhetlig landskap: Lokaliteten må ses i sammenheng med de tilgrensende slåttengene, der en av dem også er en naturtypelokalitet: Fosserud Nord. (Ca. 200 meter vest for enga ligger også en annen svært liten, men også svært intakt slåtteng på en hyttetomt: lokaliteten Stordammen Nordvest.) Fosserud Sørøst må også ses i sammenheng med den store lokaliteten Stordammen Nord, som den er innlemmet i. Denne omfatter bl.a. en gjengroende bjørkehage med gjennomløpende bekk, nesten helt inntil enga. På oversiden av Fosserudveien, få meter østover, ligger også en eldre slåtteng som har kvaliteter som naturtypelokalitet, den er i god hevd, men ble ikke registrert p.ga. tidsmangel. Det anbefales at dette gjøres. Sør for bygningene ligger også en gammel slåtteng som har mange av de samme artene. Den er imidlertid utelatt fordi den har langt flere nitrofile innslag (gjødselsavrenning fra fjøset gjennom tidene?). Denne enga er mer av C-verdi, men har potensiale for restaurering. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som viktig (verdi B). Kvalitetene på lokaliteten er i samsvar med DNs Håndbok 13 sin definisjon på slåttemark med verdi B: "Alle ugjødsla/lite gjødsla slåttemarker som er gjengroende eller noe preget av gjødsling, men fortsatt har et nærmest intakt artsmangfold." P.g.a. begynnende gjengroing må vi regne med at noen arter har forsvunnet herfra, men enga har fortsatt et stort artsmangfold, med betydelige innslag av bl.a. orkideene grov nattfiol og vanlig nattfiol. En rekke typiske, småvokste slåttengarter vokser like i nærheten, på mindre gjengrodd slåttemark, og vil spre seg naturlig tilbake til enga om slått gjenopptas. Marinøkkel vokser rett ved oppkjørselen til eiendommen, bare 10 meter fra enga. 16

17 Fosserud Sørøst 17