Oppdragsgiver: Sande Kommune i Vestfold Rammeavtale Sande kommune 2014 Detaljregulering Hanekleiva n Dato:

Transkript

1 Oppdragsgiver: Oppdrag: Rammeavtale Sande kommune 2014 Detaljregulering Hanekleiva n Dato: Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng NATURMANGFOLD HANEKLEIVA INNHOLD Bakgrunn...1 Metodikk...2 Resultat...2 Referanser...6 Vedlegg: Lokalitetsbeskrivelser...7 BAKGRUNN Det er satt i gang arbeid med reguleringsplan for utvidelse av et industriområde ved Hanekleiva i Sande kommune. Fylkesmannens miljøvernavdeling har etterspurt undersøkelser av naturmangfold innenfor planområdet, og bedt om en vurdering av hvilken innvirkning tiltaket vil ha for naturverdiene i og utenfor planområdet. Asplan Viak bistår Sande kommune i planarbeidet, og har ved biolog Hallvard Holtung gjennomført kartlegging av naturmangfold, og vurdering av tiltakets konsekvenser for temaet. Vurderingene oppsummeres i dette notatet.

2 Side 2 av 10 Figur 1. Planområde for reguleringsplan Hanekleiva METODIKK Hele planområdet er befart i vekstsesong av biolog. Metodikk følger Miljødirektoratets håndbok 13 for kartlegging og verdisetting av naturtyper (Direktoratet for naturforvaltning, 2007). Seneste revisjon av håndboka med fakta-ark fra 2014 er benyttet i arbeidet. Beregning av verdi, omfang og konsekvens følger metodikk for håndbok i konsekvensanalyse (Statens vegvesen, 2014). RESULTAT Grunnforhold Området er en del av det geologiske området Holmestrandformasjonen. Berggrunnen består av sandstein og basalt. I Stokkelia finnes mørke, lettforvitrede bergarter som trolig har gitt jordsmonnet høyt innhold av tilgjengelige næringsstoffer, hvilket gjenspeiles i en stedvis artsrik og frodig flora. Den rike vegetasjonen kan også skyldes at jordsmonnet i deler av planområdet består av kalkholdige, marine strandavsetninger. Generelle naturforhold Det nærings- og baserike jordsmonnet gjenspeiles gjennom artsrik og krevende vegetasjon. Den rike vegetasjonen gjør seg i dag gjeldende kun i sørvestre del av planområdet, men dette skyldes trolig at det meste av øvrig planområde er sterkt påvirket av industrielt skogbruk med

3 Side 3 av 10 innplantede granplantasjer, og hogstflater dominert av rasktvoksende pionerarter assosiert med skrotemark og veikanter. Mindre påvirkede deler av planområdet rundt Stokkelia domineres av ulike typer edelløvskog med et, for området, uvanlig artsrikt feltsjikt. Øvrige skogområder består hovedsakelig av hogstflater eller tette, homogene granplantasjer med dårlig utviklet, eller ikke-eksisterende feltsjikt. Skogsområdene rundt Stokke-gårdene nord for FV. 319, har visse kvaliteter og er stedvis på grensen til å kunne kartlegges som naturtypelokaliteter. Skogen her er noe artsrik og inneholder noe krevende karplantearter, men disse forekomstene er svært små, og mye av skogen er ung krattskog som mangler kontinuitet og spesielle verdier. Det er tidligere kartlagt en såkalt MiS-lokalitet (Miljøregistrering i Skog, utført av skogbruket) i dette området, der en mindre bekk renner gjennom et søkk med svartor-sumpskog. Svartorsumpskog er relativt uvanlig, men området er lite og mangler spesielle kvaliteter som gjør det kvalifisert som naturtypelokalitet. Området anses derfor ikke som spesielt verdifullt for naturmangfold. Det finnes en mindre dam og en delvis åpen brønn i skogen bak bebyggelsen i Stokkeveien. Disse kan i utgangspunktet ha potensial som leveområde for salamandre eller andre amfibier. Dammene ble undersøkt i felt på en tid av året da amfibier normalt sett er svært aktive og observerbare. Det ble ikke gjort funn av amfibier i noen av dammene, som er så små og grunne at det anses som sikkert at det ikke finnes amfibier knyttet til disse. Den mer bebygde delen av planområdet, rundt Bråtan og Leppestad mangler store sammenhengende naturområder, men inneholder enkelte store trær, og åpne soleksponerte smålokaliteter med visse naturverdier. Naturtypelokaliteter Det er avgrenset naturtypelokaliteter - i betydningen naturtyper som er spesielt viktige for biologisk mangfold, på to ulike steder innenfor planområdet. Den viktigste og mest verdifulle av disse er en større lokalitet med rik edelløvskog i området Stokkelia. Lokaliteten i Stokkelia er en sjeldent artsrik skogtype med forekomst av flere rødlistede og sjeldne plantearter. Artsmangfoldet indikerer høyt innhold av kalk og næringsstoffer i grunnen, og tilsier potensial for rødlistede og sjeldne arter innenfor flere artsgrupper. Potensialet er særlig stort for markboende sopp. Området har en av de flotteste og mest artsrike utformingene av denne skogtypen som vi har sett i denne delen av Vestfold. Den andre lokaliteten er en stor eik som står nær bebyggelse i området rundt Granheim. Eika er relativt stor og gammel, og vil på sikt bli et viktig habitat for rødlistede og sjeldne arter. Treet omfattes i tillegg av forskrift om utvalgte naturtyper etter Naturmangfoldloven (FOR ). Se for øvrig vedlagte lokalitetsbeskrivelser for en fyldigere verdibegrunnelse av lokalitetene.

4 Side 4 av 10 Figur 2. Registrerte naturtypelokaliteter ved Hanekleiva er markert i grønt. Planområde i blått. Figur 3. Naturtypelokaliteten/ forskriftseika ved Leppestad er markert i grønt.

5 Side 5 av 10 OMFANG OG KONSEKVENS Slik vi forstår planarbeidet vil det meste av tiltakene ikke få særlige konsekvenser for naturmangfoldet. Det er imidlertid ett forhold ved tiltaket som vil kunne få konsekvenser for biologisk mangfold i planområdet. Det gjelder plasseringen av et vanntårn/ høydebasseng med ankomst-/anleggsvei i Stokkelia. Den mest aktuelle plasseringen av vanntårnet ligger godt innenfor avgrensningen av naturtypelokaliteten Stokkelia (jf. Figur 2). Denne delen av naturtypelokaliteten er i tillegg den aller rikeste og mest produktive delen av hele lokaliteten. I akkurat dette området finnes en svært rik og kalkholdig edelløvskog med flere fuktige og frodige områder. I tillegg er en alternativ plassering av vanntårnet diskutert, der man forsøker å legge bygning og vei innenfor arealet som i dag er en hogstflate. Det foreligger ikke detaljtegninger av vanntårnet, men i figur 4 gis en skisse av de to plasseringene vi forstår som aktuelle. Figur 4. Skisse av de to alternative plasseringene av vanntårn. Turkis skravur viser avgrensningen av naturtypelokaliteten Stokkelia. Plassering av adkomstvei til vanntårnene er ikke vist i skissen. I tillegg til selve vanntårnet vil det opparbeides en mindre vei for å sikre adkomst til tårnet fra fv For naturmangfoldet utgjør dette inngrepet en trussel fordi det vil utgjøre et direkte arealbeslag som vil fortrenge sjeldne arter og stykke opp et viktig sammenhengende naturområde. I tillegg vil denne type tiltak alltid medføre en viss forurensning av grunnen gjennom påføring av masser med et frø- og næringsinnhold som er unaturlig for området. Ofte vil også drenering og vannhusholdning bli endret som følge av et slikt inngrep. Det vurderes som sannsynlig at omfanget i teorien kan reduseres noe ved å være svært bevisste på disse problemstillingene i anleggsfasen, samt ved å følge opp tiltaket med overvåking. Erfaringsmessig har slike tiltak vist seg å være utfordrende i praksis. Uansett driftsmetode og avbøting, vil tiltaket medføre inngrep og skade på naturen.

6 Side 6 av 10 Oppføring av vanntårn med tilhørende vei vurderes, av nevnte grunner, til å få stort negativt omfang. Omfanget vil være det samme uansett plassering av vanntårnet, men konsekvens vurderes som en kombinasjon av omfang og verdi. Siden naturverdiene er langt større ved den opprinnelig tenkte plasseringen av vanntårnet («vanntårn 1» i figur 4) enn ved den alternative plasseringa («vanntårn 2» i figur 4) gjenspeiles dette i konsekvensgraden. For alternativ 1 gir stor verdi kombinert med stort negativt omfang, stor til meget stor negativ konsekvens (- - - / ) for naturmangfold. For alternativ 2 gir liten til middels verdi kombinert med stort negativt omfang, liten til middels negativ konsekvens (- / - -) for naturmangfold. REFERANSER Direktoratet for naturforvaltning. (2007). Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. Trondheim: DN-håndbok 13. Statens vegvesen. (2014). Håndbok V712 Konsekvensanalyser.

7 Side 7 av 10 VEDLEGG: LOKALITETSBESKRIVELSER Lokalitetsnavn Naturtype Utforming Verdisetting KU-verdi Stokkelia Rik edelløvskog Or-askeskog / rasmarkslindeskog Svært viktig (A) Stor verdi Innledning: Lokaliteten har ikke vært kartlagt tidligere. Området ble befart av Hallvard Holtung, Asplan Viak AS, den 12. mai 2016 i forbindelse med reguleringsplan for utvidet industriområde ved Hanekleiva, Sande. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten består av et større skogområde med rik og variert vegetasjon. Jordsmonnet er tydelig basisk og rikt på mineraler. Lokaliteten er stor, og har svært varierende verdi og påvirkningsgrad. Dette gjør det utfordrende å gi en nøyaktig avgrensning av lokaliteten. Det er valgt en forholdsvis vid avgrensning av lokaliteten som også inkluderer små lommer med innplantet granskog. I tillegg strekker naturverdiene seg videre opp i Stokkelia i vestlig retning. På grunn av planens avgrensning er det ikke brukt tid på å kartlegge disse områdene i dette prosjektet. Det anbefales at det gjøres en ny naturtypekartlegging i området vest i Stokkelia. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av en mosaikk av ulike naturtyper og utforminger. Rik edelløvskog dominerer, og det forekommer velutviklede og fine utforminger av or-askeskog og rasmarks-alm og lindeskog. Innslaget av bartrær varierer i lokaliteten, noe av barskogen er naturlig tilhørende, mens andre deler av granskogen er tydelig innplantet. Oppover i Stokkelia øker andelen av bartrær. Det finnes områder med lågurt-granskog og utforminger av naturtypen rik blandingsskog i lavlandet. Artsmangfold: I or-askeskogene domineres tresjiktet av gråor og ask. Stort innslag av andre løvtrær, særlig hassel og spisslønn. Feltsjiktet domineres av hvitveis. Noe krevende arter som tysbast, tyrihjelm, trollbær, tannrot, blåveis, myske, skogsvingel, vårmarihånd, strutseving, storkonvall, firblad og leddved opptrer flekkvis. Det samme gjelder nitrofile arter som skogsvinerot, mjødurt, brennesle og bringebær. Fuktighetskrevende arter som bekkeblom, maigull og strutseving finnes på friske og fuktige sig, her vokser også svartor. I lågurt-granskogen finnes bl.a. skogsvingel, skogfiol, liljekonvall, hvitveis, maiblom, skogstjerne, fugletelg, hengeving og gjøksyre. Oppover i lia blir barlind (VU) stadig mer utbredt. Skrukkeøre (NT) og almekullsopp (NT) finnes på død alm (NT) i alm-lindskoger i de bratte steinete partiene. Andre arter: Sommereik, furu, rogn, bjørk, selje, korsved, einstape, ormetelg, skogburkne, sauetelg, geittelg, skogsalat, fingerstarr, skogstorkenebb og krypsoleie. Lokaliteten har trolig potensial for sjeldne og krevende sopparter. Det anbefales derfor at det gjennomføres en kartlegging av fungaen i området. Fordi det finnes fuktige naturtyper med stor karplantevariasjon og noe dødved, antas det også å være potensial for et relativt rikt mangfold

8 Side 8 av 10 av insekter. Slike skogsområder har også ofte et rikt fugleliv. Under befaring ble vanlige fuglearter som munk, løvsanger, gransanger, gråtrost, rødvingetrost, måltrost, svarttrost, gjerdesmett, og rødstrupe hørt syngende. Området har et spesielt høyt beitetrykk fra hjortevilt og antas å være et svært viktig sommerbeite for elg. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er forholdsvis ung, oppover i Stokkelia finnes trolig eldre skog. Det er noe innslag av død ved i or-askeskogen. I alm-lindeskogen finnes mye død alm både som gadd og læger, trolig på grunn av almesyke. Området er tydelig påvirket av menneskelig aktivitet. Det finnes hogstflater og veier inn i skogen som har hatt svært negativ påvirkning på naturverdiene. Innplantet gran vokser og sprer seg særlig i sør-østlige deler av lokaliteten. Denne fortrenger naturlig forekommende løvskog, og i tette beplantninger skygges karplantene ut slik at feltsjiktet er nærmest fraværende. Skjøtsel og hensyn: Av hensyn til lokalitetens verdi for biologisk mangfold, bør ikke hogst eller uttak av død ved gjennomføres i edelløvskogen. Et kontrollert uttak av gran, særlig i de delene av lokaliteten der det finnes innplantet granskog vil være positivt for lokalitetens verdi. Verdisetting: Lokaliteten vurderes som svært viktig og gis verdi A. Lokaliteten har en utforming og kvaliteter som anses som sjeldne i nordre Vestfold. Vegetasjonen er usedvanlig rik og variert. Lokaliteten er stor, trolig finnes det verdifulle naturområder også lenger oppe i Stokkelia. Her er skogen dessuten eldre. Det er funnet enkelte rødlistede arter, og det antas at potensialet for flere sjeldne og truede arter er forholdsvis stort. Lokaliteten er dessuten del av et viktig område for hjortevilt. Figur 5. Edelløvskog med innslag av den rødlistede arten barlind (VU).

9 Side 9 av 10 Lokalitetsnavn Naturtype Utforming Verdisetting KU-verdi Leppestad Store gamle trær Eik C Middels verdi Innledning: Lokaliteten har ikke vært kartlagt tidligere. Området ble befart av Hallvard Holtung, Asplan Viak AS, den 13. mai 2016 i forbindelse med reguleringsplan for Hanekleiva, Sande. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten består av en sommereik i en kantsone i et mindre boligområde ved Leppestad rett vest for Sande stasjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: En stor eik med omkrets på 250 cm målt i brysthøyde. Lokaliteten er utvalgt naturtype etter Naturmangfoldloven. Artsmangfold: Det ble ikke registrert spesielle arter på treet. Bruk, tilstand og påvirkning: Treet er en sommereik med omkrets på 250 cm målt i brysthøyde. Treet er friskt og helt, uten skader eller synlige hulheter. Treet har en middels vid krone, og er ikke beskjært. Stammen har ikke grov sprekkebark (ca 20 mm). Eika står blant tett kratt i en skråning og kantsone mellom hage og dyrket mark. Verdivurdering: Verdien på treet settes til lokalt viktig (C-verdi), da det ikke innehar spesielt verdifulle eller sjeldne egenskaper. Skjøtsel og hensyn: Det bør ryddes i kratt rundt treet slik at det blir mer soleksponert. Treet bør kun beskjæres når dette er uunngåelig ut fra sikkerhetshensyn. All død ved fra treet bør behandles som en ressurs for biologisk mangfold, og plasseres på egnet plass i nærheten.

10 Side 10 av 10 Figur 6. Eika ved Leppestad står inne i et kratt i kantsone av dyrka mark.