U(r ($ 3Cj Én. Biologisk mangfold i planområdet for Hakavik motorsenter. Skrevet av: Finn Michelsen, biolog. Dato:

Transkript

1 U(r ($ 3Cj Én Biologisk mangfold i planområdet for Hakavik motorsenter få f".» f f 4 få* / s, X, J v Oppdragsgiver: KNA Eiker Skrevet av: Finn Michelsen, biolog Dato:

2 Innhold Bakgrunn for rapporten Beliggenhet og naturgrunnlag Metode Resultater av feltundersøkelsen Tidligere artsregistreringer i planområdet Konklusjon Kilder Vedlegg: Artslister..... ll Figur 4. Oversikt over nedlrexdeler av planområdet, med Eikem i bakgrunnen. 2

3 Bakgrunn for rapporten Hakavik motorsenter ble av ekstremværet i 2012 skadet så sterkt at det ikke lenger kan brukes i nåværende tilstand. Etter denne hendelsen har KNA Eiker, sammen med grunneier, samarbeidet om å få til en regulering av området, med tanke på en gjenoppbygging av motorsenteret. Det er på bakgrunn av dette at KNA Eiker har bestilt en rapport om det biologiske mangfoldet i planområdet. ' ~li.. _- \1\ ~.\. f f ` ~-~:.:..;i. c i, - ' ~~~~~ - ~ x.», f - N. j 1 I ;_/ ` ~ X :å-f- / [x \ c {A-\_\.\ ' `\\ i `\-K kl; i g \ \-2 * ~ -4rx'(»- \. ä*. g» 'f \. - f ;.o ' ',"»'~}.>: '»_A ":t \ V i D N] «J i \.å _ ` \ / 'I \ - \ \ _ \ l x _' g _. I 4 \/ I \ ' r» ' - \ r ' \ N I \ I...\ 'i 90m K.1I.aa::',sr«.-.; «:I.'4- In.-:e1-.av::M.n.*:r«r';I~oa-ozv-vs!-av :k:«:-uu>e::l :;~I-«ulnar-nx.-as \ I \ x/ Figur 1. Kart over planområdet, avgrenset med rød, stiplet linje. (Hentet fra planprogram for Hakavik motorsenter, ). \ \ _ \ _ Metode Hele planområdet ble undersøkt den av Finn Michelsen. Alt av plantearter ble notert. Fuglearter ble registrert v.h.a. kikkert og på grunnlag av sang. Også insektarter ble registrert, og noen ble fotografert for påfølgende artsbestemmelse. Enkelte koordinater ble tatt med håndholdt GPS. Beliggenhet og naturgrunnlag Motorsenteret ligger østvendt ved Hakavik, på vestsiden av Eikern i Øvre Eiker. Planområdet ligger på et tykt morenedekke og glasifluviale avsetninger. Dette materialet består for en stor del av sand og grus som frigjør mye mineraler, som i sin tur danner grunnlag for et nokså rikt planteliv. Morenejord drenerer godt, slik at mye av grunnen er nokså tørr, men det finnes også fuktigere partier og flere små bekker i området. Disse kan til dels være gjenskapt etter at tidligere opparbeidet drenering muligens ble ødelagt av ekstremværet i

4 _. r.7 q Figur 3. Mye av skrotemarka er gjengrodd med tett kratt av unge lauvtrær. 4

5 Resultater av feltundersøkelsen Naturtypen her er såkalt skrotemark, d.v.s. kulturpåvirka mark med mye forstyrrelser som blottlegger marka, noe som legger grunnlaget for en særegen type flora, såkalt skrotemarksflora. I kjølvannet av denne følger gjerne en tildels rik insektfauna, som igjen danner livsgrunnlag for endel dyrearter, spesielt fugler. Alt i alt ble det registrert 96 plantearter innenfor planområdet (se vedlegg 1). Mye av skrotemarka i området er gjengrodd med ungt lauvkratt, særlig av bjørk, gråor, selje og osp. Her er det naturlig nok få plantearter å finne, men i de helt og delvis åpne partiene er artsinventaret til dels nokså rikt. Svært mange av planteartene tilhører den typiske skrotemarksfloraen, som feks. burot, reinfann, ryllik, tiriltunge, geitrams, veitistel og hundekjeks - samt de svartelista artene vinterkarse, hagelupin og kanadagullris. Men endel arter som er vel så typiske for eng ble også sett, feks. hårsveve, prestekrage, markjordbær, tepperot, tysk mure, marikåpe, engfiol, engfrytle, tveskjeggveronika og rødknapp. Alle disse forekommer dog aldri sammen i typiske engsamfunn, men opptrer fragmentert, innblandet i skrotemarksfloraen. Der engflora antydes, som på øvre platå med bl.a. endel engtjæreblom, er aldri artsmangfoldet stort, slik som på tradisjonelle enger med høy verdi. En annen type flora som helt fragmentert blander seg inn endel steder er den mer fuktighetskrevende floraen, representert ved f.eks. tettegras, rundsoldogg, sløke, bekkeblom, myrtistel, myrfiol, sumpmaure, skogsivaks, knappsiv, ryllsiv, gulstarr og gråstarr. I et slikt fuktig parti i banekanten på nedre platå ble det også funnet kildemose, en ubestemt art av slekta Philonotis. Kildemoser kan signalisere interessante miljøer, men ingen av kildemoseartene er rødlista. Kildemosen vokser fra UTM 32 V / , og videre ca. 20 meter langs banekanten i vestlig/nordvestlig retning (se figur 8). Et unntak fra naturtypen skrotemark er det høyest beliggende partiet i området, som utgjøres av et hogstfelt. Hogstfeltet er i tidlig gjengroingsfase og nokså urterikt, men uten uvanlige arter. Floraen kan tyde på at det her har stått storbregneskog/høgstaudeskog, bl.a. med endel vendelrot. Det finnes også endel småplanter av ask(nt) her. Delen av jordet øverst i planområdet faller, i likhet med hogstfeltet, utenfor alle naturtypekategorier. I kanten av jordet finnes dog et litt interessant element: ca. 15 unge ask(nt) på rad, brukt som feste for gjerdetråd (se figur Sb). Disse er nylig blitt styva, d.v.s, stammene er kappet over i lav høyde. Styvingstrær er ofte bevaringsverdige p.g.a. et særegent og til dels sjeldent artsinventar, men dette gjelder trær som er blitt styva i generasjoner og har oppnådd en viss dimensjon og alder. Dette gjelder altså ikke de nevnte 15 træme, men ved bevaring og fortsatt styving vil de kunne ha et fremtidig potensial som viktige elementer i landskapet. Flere halvstore asker finnes i samme område, feks. på UTM 32 V /

6 (se figur Sa). Ask er i skrivende stund rødlista i laveste kategori (NT= nær truet), men det er fra Artsdatabanken kommet signaler om at den vil økes til VU i den nye utgaven av norsk rødliste som kommer i andre halvdel av fuglearter ble registrert under feltarbeidet (se vedlegg 2.) Av disse står tre på rødlista, alle i laveste kategori (NT). Dette gjelder strandsnipe, tornirisk og tåmseiler. Signaler fra Artsdatabanken tyder på at alle, eller i alle fall to av disse, vil fjernes fra neste utgave av norsk rødliste. Imidlertid vil taksvale sannsynligvis komme inn på den nye rødlista, også som NT-art. Det ble registrert endel taksvaler som fløy inn og ut gjennom det knuste vinduet i tåmet, beliggende høyt oppe i planområdet. Tårnet ble gransket for om mulig å avdekke påbegynte reir, men ingen ble funnet. To av de mest ineteressante fugleartene her for øvrig var tomsanger og gulsanger. Sistnevnte sang fra tett, ungt kratt i nedre halvdel av området. Det ble ikke funnet rødlista insektarter under feltarbeidet (se vedlegg 3). Det ble notert endel aktivitet av sommerfugler, og de mest interessante av disse var engsmyger og tiriltungesmyger. Disse finner man gjeme på tradisjonelle blomsterenger, men artene er ikke sjeldne i denne delen av landet. Til slutt kan det nevnes at det er blitt dannet en liten, grunn dam nær punktet for kildemose (se ovenfor), altså i kanten av banen. Her ble det sett rumpetroll av frosk (sannsynligvis buttsnutefrosk) eller nordpadde. Tidligere artsregistreringer i planområdet Det foreligger en rekke tidligere registreringer fra det aktuelle området i Artskart (se Kilder). Registreringene omfatter karplanter, moser, sopp og fugler. Av disse er to arter rødlista: strandsnipe og sølvasal, begge NT-arter, d.v.s. rødlista i laveste kategori. Førstnevnte ble også observert av undertegnede i Sølvasal ble registrert i Den er markert Ved nedre del av banen, men ble ikke gjenfilnnet av undertegnede i

7 z I.,,\ ".4- Figur 55. Ask er en rødlista art som finnes i øvre del av planområdet. ' «r >. f ^'_1 Q I! r-j Figur 5b. I jordekanten øverst i området finnes ei rekke med ung, styva ask. w L, 1 7

8 , '_» àf f k.«f m: (fr, r nu b'. f E. '4-._ \ 1.,\~ g, -. :y b. n.f_.h,. i,.g 3% if. 6. Noen få partier har engpreg, som her på øvr e platå. Figur 7. Nedre platå har god forekomst av tiriltunge. 8

9 Figur 8. Kildemose forekommer i kanten av banen, sentralt i området. I -V å.ni 1+: e~» i 5 i 'l-'i.:.-_f Figur 9. Etter ekstrem\;é;ret i 2012 er detidannet en dam i kanten av banen, sentralt i området. Her foregikk det yngling av frosk eller padde i Konklusjon Planområdet består hovedsakelig av naturtypen skrotemark. For å kvalifisere til status som naturtypelokalitet kreves det vanligvis for denne naturtypen at den inneholder sjeldne arter, og/eller endel rødlistearter som er direkte knytta til naturtypen. Det er tvilsomt om det kan sies å være tilfellet for dette området. Men området er utvilsomt nokså artsrikt, og er av lokal verdi for det biologiske mangfoldet her. Ved en evt. naturtyperegistrering er det mulig at noen ville ha 9

10 kartfestet dette som en lokalitet, men da kun med laveste verdi (= Verdi C, d.v.s. lokal Verdi). Store deler er gjengrodd med lauvkratt som er uten spesielle naturkvaliteter. Skrotemark er en menneskeskapt naturtype, og det er nettopp gjennom bruk at den opprettholdes. Ingen prioriterte arter eller utvalgte naturtyper ble funnet. Av rødlistearter ble det tilsammen funnet fire. Alle i laveste kategori. (NT, d.v.s. nær truet). De tre rødlistete fugleartene, eller i alle fall to av dem, vil sannsynligvis miste rødlistestatusen i løpet av inneværende år. Dette gjelder også for tomirisk, som er den eneste av de tre som kan sies å ha en viss direkte tilknytning til naturtypen. Imidlertid vil vi mest sannsynlig få inn en ny art på rødlista senere i år, nemlig taksvale. Også den vil få NT-status. Taksvaler ble sett rundt og i "tårnhuset" på banen, men reirbygging ble ikke dokumentert. Den siste rødlistearten som ble notert i planområdet er ask. Selv om askene her er relativt unge, bør de tas vare på, da dette er en art som sannsynligvis vil få høyere truethetskategori i løpet av inneværende år (fra NT til VU). Sølvasal (NT) ble registrert i Artskart i 2013 av Ame Smørgrav. Om den fortsatt vokser her, noe den trolig gjør, bør den tas vare på. Dette gjøres best ved at Smørgrav markerer vokseplassen tydelig for utbygger. Kilder Artsdatabanken: Direktoratet for naturforvaltning: Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13, 2.utgave KNA Eiker: Forslag til planprogram, reguleringsplan for Hakavik motorsenter NGU: Berggrunnskart: 10

11 Vedlegg Tabeller over artsfunn gjort Plantearter i planområdet einstape hengeving orrnetelg åkersnelle skogsnelle tiriltunge rødkløver rundbelg sneglebelg gulflatbelg skogkløver gjerdevikke fuglevikke knollerteknapp reinfann burot ryllik skogsvever skjerrnsvever hårsveve løvetannslekta hestehov føllblom skogsalat prestekrage ugrasbalderbrå kanadagullris gullris skoggråurt veitistel myrtistel vårpengeurt brunrot engsyre engsoleie bekkeblom krypsoleie hvitveis marikåpe bringebær teiebær markj ordbær tepperot tysk mure gresstj emeblom skogstj emeblom rød jonsokblom hvit jonsokblom engtjæreblom stemorsblomst engfiol skogfiol myrfiol geitrams hagelupin mj ødurt skogstorkenebb vinterkarse firkantperikum fredløs rødknapp vendelrot hvitmaure sumpmaure sløke hundekj eks tettegras rundsoldogg legeveronika tveskj eggveronika snauveronika dunbjørk gråor seue osp trollhegg hassel ask (NT) furu gran e1ner knappsiv ryllsiv skogsivaks engfrytle hårfrytle torvmyrull gulstarr gråstarr stj ernestarr hundegras hengeaks smyle sølvbunke gulaks kildemose sp. 11

12 2. Fuglearter i planområdet strandsnipe svarttrost bokfink grønnsisik gulspurv tomirisk (NT) (NT) tomsanger løvsanger hagesanger gulsanger munk blåmeis linerle taksvale låvesvale tårnseiler (NT) 3. Insekter i planområdet neslesommerfugl dagpåfugløye sitronsommerfugl tiriltungeblåvinge engsmyger tiriltungesmyger honningbie markhumle lys jordhumle rødrandtege grønn sandjeger blå orebladbille bj ørkebladbille hageoldenborre mark-kakerlakk toprikket tomgresshoppe 12