Vurdering av tiltak ihht Naturmangfoldloven (nml) 8-12

Transkript

1 Vurdering av tiltak ihht Naturmangfoldloven (nml) 8-12 Espehaugen aust, Ytrebygda bydel, gnr 107 bnr 33 m.fl. Bergen kommune I alle saker som berører naturmangfold, krever Naturmangfoldloven (nml) 7 at vurderingene og vektleggingene med hensyn til naturmangfold ( 8-12) fremgår av vedtaket. Planområdet for Espehaugen aust ligger like sør for Bergen lufthavn Flesland i Bergen kommune og utgjør ca. 88 daa. Det omfatter skogsarealer, jordbruksland, noe bebyggelse og vei. Området ligger sør for flyplassen og er omgitt av næringsareal i nord og sør, samt naturområde i tilknytning til Vestretjørna i øst. I kommuneplanens arealdel (KPA) er planområdet satt av til LNF-område, men i forslag til kommunedelplan for Birkeland, Liland, Ådland og Espeland er området foreslått avsatt til fremtidig næringsbebyggelse. Det er ønskelig å regulere planområdet til bebyggelse og anlegg, med formål industri/lager, med tilhørende samferdselsanlegg og grønnstruktur. Figur 1: Avgrensning av planområdet for Espehaugen aust, Ytrebygda i Bergen kommune. Varslet grense Kilde: Opus Bergen AS.

2 Nøkkeldata: Rødlistearter: Ingen Fremmedarter: Platanlønn, bulkemispel og ubestemt mispel-art (alle i kategori SE; svært høy risiko), samt hyll-art Sambucus sp. (kategori HI; høy risiko eller kategori LO; lav risiko). Andre arter av nasjonal forvaltningsinteresse: Ingen Utvalgte naturtyper (jf. forskrift av 13. mai 2011): Ingen Verneområder: Ingen Verneplan for vassdrag/prioriterte vassdrag: Ingen Naturtyper: Store gamle trær (D12), Beiteskog (D06) i god hevd er truet i kategorien nært truet (NT). Her: dårlig hevd. Truete vegetasjonstyper: Frisk fattigeng (G4) jordnøtt-utforming (G4b) er truet i kategorien sterkt truet (EN). Her: dårlig hevd. Jordnøtteng Stor selje To store eiker Figur 2: Planområdet Espehaugen aust er omgitt av industri- og næringsarealer, samt naturområder, vest i Ytrebygda i Bergen kommune. Uthevet firkant t.v. viser plassering av en stor selje av naturtypen store gamle trær. Uthevet firkant t.h. viser plassering av beitemark med jordnøtturforming (i dårlig hevd) og to forholdsvis store eiketrær av naturtypen store gamle trær. 2

3 KUNNSKAPSGRUNNLAGET ( 8) Kunnskapsgrunnlaget i en sak skal ifølge Naturmangfoldloven stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Kunnskapsgrunnlaget bygger i dette tilfellet på eksisterende registreringer i området, og befaring utført på egnet årstid 6. juni De nasjonale miljødatabasene Naturbase 1, Artskart 2 og Kilden 3 er benyttet. Andre kilder refereres fortløpende. Planområdet består av områder med skog i nord, åpent jordbruksareal midt i området, ruderatmark/restearealer i sørvest og noen få boliger med hager i øst, samt veiareal. I de nordlige deler av området er det tett skog, hvor gran utgjør det dominerende treslaget, men med stedvis stort innslag av bjørk og rogn. Det er stor grad av veltede og knekte trær i området og generelt veldig kupert/utilgjengelig terreng. Til tross for mye bartrær, er feltsjiktet rikt med gress, bregner og lave og høye urter. Stort innslag av felte trær, gir lysåpne parti som egner seg godt for urter, og artsmangfoldet er forholdsvis stort. Berggrunnen består ifølge NGU sitt berggrunnskart 4 av granittiske, syenittiske og monzonorittiske dypbergarter, for det meste charnockitter/granulitter, og er en del av Lindåsdekket. Dette er relativt næringsfattige bergarter som gir opphav til forholdsvis fattig flora. Løsmassedekket er oppgitt å være «bart fjell, stedvis tynt dekke». Planområdet ligger mellom ca. kote 40 i nord og kote 65 (toppen på Orrtua), dette er delvis under marin grense på stedet, som går omkring kote 47. Skogen i området har høy og svært høy bonitet, mens den sørvestlige fliken er oppgitt som åpen fastmark. Jordbruksarealet består av fulldyrket mark på organiske jordlag. 5. Planområdet ligger i landskapsregion 21; Ytre fjordbygder på Vestlandet, underregion 21.5 Indre Bergens-buene 6. Bergen er en typisk kystkommune, med et mildt og vått klima 7. I planområdet faller det årlig mm nedbør. Middel årstemperatur er 6-8 ºC, og sommertemperaturen ligger i gjennomsnitt på 15 ºC. Planområdet tilhører boreonemoral vegetasjonssone 8, hvor det er typisk med edellauvskoger med varmekrevende arter i solvendte lier med godt jordsmonn, mens bjørke-, gråor- eller barskoger dominerer resten av skoglandskapet. Området ligger i sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon, vintermild underseksjon (O3t), som er karakterisert av et planteliv som er særlig frostømfintlig. Underseksjonen finnes bare i lavlandet, innen de mest vintermilde deler av landet. Av Naturbase framgår at det ikke finnes verneområder etter Naturmangfoldloven innenfor eller nær planområdet. Det er heller ikke registrert naturtyper i henhold til DN-håndbok 13 9, verdifulle kulturlandskap eller arter av nasjonal forvaltningsinteresse. Artskart viser få artsregistreringer fra planområdet, men omkring boliger og vei i øst er karplantene selsnepe, brunrot, skogsnelle, nyseryllik og geitrams registrert. For øvrig er det en mengde 1 Miljødirektoratet, Naturbase: (besøkt ) 2 Artsdatabanken, Artskart: (besøkt ) 3 NIBIO, Kilden skog og landskap: (besøkt ) 4 Geologiske kart: (besøkt ) 5 NIBIO, Kilden skog og landskap: (besøkt ) 6 Pushmann, O Nasjonalt referansesystem for landskap. Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner. NIJOS-rapport 10/ (besøkt ) 8 Moen, A Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss 9 Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DNhåndbok 13, 2. utg. 2006, rev

4 registreringer rundt planområdet både av vanlig forekommende arter, samt rødlistearter, arter av nasjonal forvaltningsinteresse, og utvalgte naturtyper (se fig 3). Figur 3: Utskrift fra Naturbase viser naturtyper (grønn trekant store gamle trær), utvalgte naturtyper (rød sirkel hule eiker) og arter av nasjonal forvaltningsinteresse (grå sirkel arter av særlig stor forvaltningsinteresse, brunt kryss arter av stor forvaltningsinteresse. Senter av planområdet er omtrentlig markert med rød sirkel. Hele planområdet og store områder rundt var tidligere jordbruksområder (se figur 4). Skogen nord i planområdet, ned mot Orrtua, ble benyttet som innmarksbeite, mens områdene i sørvest var overflatedyrket jord. Den fulldyrkede marka sentralt i planområdet var også fulldyrket tidligere. Med storstilt utbygging i nærområdet, og opphør av skjøtsel og bruk av den overflatedyrkede marka og beiteområdene, har det åpne landskapet gradvis vokst igjen. En slik gjengroing endrer vegetasjonen og sammensetningen av arter i et område. Spesialiserte arter som er tett knyttet til kulturmark, forsvinner eller går sterkt tilbake. 4

5 Figur 4: Historiske flyfoto viser utviklingen i og omkring planområdet over 65 år, Området har gått fra å være et stort åpent jordbrukslandskap, til å bli et område med store nedbygde flater med næring/industri (flyplass) og vegsystemer. Areal i og omkring planområdet som tidligere er benyttet til jordbruksformål, trolig både beite, slått og dyrking, er i stor grad gjengrodd med skog eller bygget ned. Kilde: Historiske kart 1881.no. Skogsområdet i nord og vest Nord i planområdet er skogen delvis åpen mot veien, mens den blir svært tett noen meter inn. Skogsen er i hovedsak granskog, med innslag av bjørkeskog og en blanding av høye og lave stauder. Av andre treslag opptrer rogn, osp, hassel, selje og bulkemispel (SE; svært høy risiko). Av buskvekster ble det observert en hyll-art (svarthyll eller rødhyll, svartelistet i hhv. kategorien LO; lav risiko, eller HI; høy risiko), en ubestemt mispel-art (svartelistet i kategorien SE) og bringebær. Til tross for at skogen er tettvokst, forekommer et relativt stort antall urter i feltsjiktet. Dette har trolig sammenheng med at det er mye veltede trær i området, som skaper lysninger på bakken. I tillegg er det flere hjortetråkk i området, hvor vegetasjonen er rikere enn ellers. Artene som utgjør fetsjiktet er; krypsoleie, engsoleie, maiblom, hvitveis, gjerdevikke, stankstorkenebb, engkarse, krattmjølke, løvetann, gjøksyre, skogsnelle, fugletelg, sauetelg, hengeving, skogbrukne, småsyre, engsyre, smyle, revebjelle, skogfiol, åkerforglemmegei, skogsveve-art, liljekonvall, en nattfiol, trolig grov nattfiol, jonsokkoll, rød jonsokblom, skvallerkål, hundekjeks, sløke, landøyda, jordnøtt, blåtopp, småmarimjelle, vanlig arve, tveskjeggveronika, legeveronika, snauveronika, tepperot, blåbær, skogstjerne, sisselrot, skogsalat og lodnegras-art. Flere av disse artene indikerer tidligere beiteaktivitet. Lengst vest i området er det en høyde ned mot et planert areal/sandtak, hvor strandrør er totalt dominerende. 5

6 Figur 5: Store deler av skogen var tettgrodd og ufremkommelig på grunn av veltede og knekte trær (t.v.). Område med strandrør i vest som grenser til sandtak like utenfor planområdet (t.h.). Foto: Opus Bergen AS. Sør for Orrtua er vegetasjonen mer tydelig preget av å være tidligere beiteskog (D06) 10. Beiteskog i god hevd er en truet naturtype i kategorien nær truet (NT) 11. Vegetasjonstypen kan best beskrives som frisk fattigeng (G4) med jordnøtt-utforming (G4b) 12. Vegetasjonstypen er sterkt truet (EN) 13. Her vokser det tett med høye, tynne bjørketrær, og jordnøtt dominerer feltsjiktet sammen med enkelte andre arter som er typiske for utformingen; blåtopp, hvitveis, slåttestarr og skogsveve-art. Det er imidlertid mange typiske arter som er fraværende, og området bærer tydelig preg av gjengroing. Blant annet er det stort oppslag av bjørk i området, samt enkelte store bregner og oppslag av eik. Området er begrenset i størrelse, og opphør av bruk og skjøtsel har ført til at området er i dårlig hevd. Av den grunn vurderes verdien av natur- og vegetasjonstypen å være mindre. 10 Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper verdisetting av biologisk mangfold. DNhåndbok utgave 2006 (oppdatert 2007). 11 Lindgaard, A og Henriksen, S (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. 12 Fremstd, E Vegetasjonstyper i Norge. -NINA Temahefte Fremstad og Moen Truete vegetasjonstyper i Norge. 6

7 Figur 6: Beiteskog, vegetasjonstype frisk fattigeng med jordnøtt-utforming i dårlig hevd. I samme område som jordnøttengen, i overgangen til ruderatmark, vokser to større eiketrær. Disse har mål på hhv. 127 og 192 cm i omkrets i brysthøyde. Uten synlige hulheter havner de ikke under utvalgt naturtype hule eiker. Ut ifra gamle flyfoto fremgår det at trærne er kommet opp etter 1951, og dermed maksimalt er 65 år gamle. Trærne er altså ikke veldig gamle, men vurderes å kunne falle under naturtypen store gamle trær (D12) etter DN-håndbok 13. Skogsområdet sør for fulldyrket mark De små skogsområdene i sørøst, mellom den fulldyrkede markea og BIR sitt anlegg sør for planområdet, er i stor grad preget av blåbærskog (A4 etter Fremstad 1997) med bjørk, rogn og hassel i tresjiktet, samt noe platanlønn (svartelistet i kategorien SE). Området er lite og tettvokst, og mot øst er det innslag av hasselkratt. Blåbær dominerer feltsjiktet, det vokser også skogburkne, blåtopp, einer, vivendel, skrubbær, blokkebær, småmarimjelle, engsyre, smyle, fugletelg, geitrams, einstape, maiblom, gjøksyre, hvitveis, skogstjerne, rød lungeurt (svartelistet i kategorien PH; potensielt høy risiko) hagerips (svartelistet i kategorien SE) og ubestemt mispel-art (svartelistet i kategorien SE gjelder de fleste mispl-arter). Ruderatmark/resteareal i sørvest Den sørvestlige delen av planområdet består av ruderatmark/restarealer med store forstyrrelser i form av planerte grustak/næringsareal på begge sider. Området domineres av lyssiv. Det vokser også skvallerkål, gråstarr, flaskestarr, slåttestarr, strandrør, tepperot, myrtistel, skogsiv, storsyre, bringebær, gyvel, revebjelle, stankstorkenebb, geitrams, tiriltunge og åkerveronika. Lengst sør er det et fuktig parti hvor det vokser høyreiste individ av hundekjeks, skvallerkål, kystbjørnekjeks, sløke, storsyre, engsyre, høymol, bringebær og krypsoleie. Her står også en stor selje som faller inn under naturtyper store gamle trær (D12), etter DN-håndbok 13. 7

8 Figur 7: Noen av artene fra planområdet. Øverst: Skogfiol (t.v.) og maiblom (t.h.). 2. rekke: Åkerforglemmegei (t.v.) og jonsokkoll (t.h.). 3. rekke: Rød jonsokkblom (t.v.) og jordnøtt (t.h.). Nederste rekke: En type nattfiol i knopp, trolig grov nattfiol (t.v.) og liljekonvall (t.h.). Foto: Opus Bergen AS. For øvrig er det enkelte boliger med hager og veier innenfor planområdet. Ulike fremmede arter og «hagerømlinger» opptrer svært vanlig i hele planområdet. Generelt bærer området sterkt preg av å ha vært et tidligere kulturlandskap, som nå er i sterk gjengroing, og har kombinasjon av kultur-arter og gjengroingsarter. 8

9 Vilt Flere hjortetråkk kysser planområdet, og det er tydelig at hjort, i allefall tidvis, benytter området. Det er mye fugl og insekter i området, blant annet er store mengder av variabel blåvannymfe, en gruppe små øyenstikkere, observert på strandrør i området. Figur 8: Tettvokst furuskog er godt habitat for hjort, og det er hjortetråkk i planområdet. Foto: Opus Bergen. FØRE-VAR-PRINSIPPET ( 9) Ifølge nml 9 skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Føre-var-prinsippet kommer til anvendelse når man ikke har tilstrekkelig med kunnskap til å vite hvilke virkninger beslutningen vil ha for naturmangfoldet. Vurderingen er gjort på grunnlag av eksisterende informasjon om området, og supplerende befaring. Befaringen er utført 6. juni 2017, og har gitt god kunnskap om naturverdiene i planområdet. Tidspunktet på året var godt for å kartlegge vegetasjonen. Med dette som utgangspunkt vil ikke føre-var-prinsippet tillegges noe vekt. ØKOSYSTEMTILNÆRMING OG SAMLET BELASTNING ( 10) Den samlede belastningen som et økosystem er, eller vil bli, utsatt for skal vurderes, jf. 10 i nml. Planområdet Espehaugen aust ligger i en overgang mellom nærings- og industriområder i nord, vest og sør, og et naturområde med Vestretjørna som et viktig element i øst. Området består delvis av et avgrenset skogsområde, og delvis av fulldyrket mark, samt noe infrastruktur og boliger. Fulldyrket mark, som mye av planområdet består av, innehar generelt liten verdi for biologisk mangfold. Deler av skogsområdet har i utgangspunktet hatt verdifulle element som følge av kulturpåvirkning, som tidligere beitemark med jordnøtt-utforming. På 9

10 grunn av manglende beite og/eller slått er området i sterk gjengroing, og på grunn av den begrensede størrelsen på arealene, og beliggenheten tett opp til allerede utbygde næringsområder, vurderes det som lite aktuelt å gjenoppta hevd i området. Utbyggingen vil føre til en reduksjon av grøntområder. Skogsområdene er gjengrodde og uten registrerte eller observerte rødlistearter, men vil trolig inneha en lokal verdi for småvilt/fugl og hjort i området. De ligger i en forlengelse av grøntområdet rundt Vestretjørna. Hjortetråkk finnes i hele området, og et stort antall fuglearter kan finne habitat i og omkring planområdet. Man antar at liknende vegetasjon som i planområdet vil finnes flere steder omkring planområdet, da store deler av det omkringliggende området var, og stedvis fortsatt er, benyttet til jordbruk og beite. Utbyggingen vurderes å føre til moderat belastning på natur og økosystemer i området. KOSTNADENE VED MILJØFORRINGELSE SKAL BÆRES AV TILTAKSHAVER ( 11) Tiltakshaver er klar over, ifølge nml 11, at kostnader ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, skal dekkes av tiltakshaver. Kostnader ved å hindre eller begrense skade innebefatter alle kostnader ved forebyggende eller gjenopprettende tiltak. I dette kan det også ligge kostnader med å fremskaffe kunnskap. MILJØFORSVARLIGE TEKNIKKER OG DRIFTSMETODER ( 12) For å unngå eller begrense skade på naturmangfoldet, skal miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, samt lokalisering av tiltak, vurderes. På generelt grunnlag bør tiltak utføres på en mest mulig skånsom måte for miljøet, og ulike løsninger vurderes med hensyn på blant annet naturmangfold. I den utstrekning det er mulig bør store gamle trær vurderes ivaretatt. Det kan ellers være aktuelt å ta hensyn til hekkende fugl i planområdet, ved at enkelte typer anleggsarbeid opphører i yngle-perioden for fugler og pattedyr, noe som også er nedfelt i nml 15. Et viktig element vil være å hindre avrenning og forurensning fra området til omkringliggende natur, og spesielt til Vestretjørna som er registrert som viktig viltområde 14 med næringsrikt vann omgitt av frodig kantvegetasjon og flere fåtallige fuglearter registrert, bla. skjeand, sivhøne, sothøne, vannrikse (alle rødlistet 15 i kategorien VU; sårbar) og gresshoppesanger (rødlistet i kategorien NT; nær truet). Planene legger opp til å bevare deler av skogsområdet i nord, samt et grønt belte (vegetasjonsskjermer) langs veien i vest. Det å ivareta skogen i nord er positivt da denne blir stående i forlengelsen av grøntområdet omkring Vestretjørna, og vil fungere som en vegetasjonsbuffer mellom industriområdet og tjernet. Dette er viktig med tanke på eventuell avrenning fra industriområdet. Dersom man skal beplante deler av industriområdet, opprette nye vegetasjonsskjermer, eller liknende, må man i størst mulig grad benytte stedegen vegetasjon, og i alle tilfeller unngå bruk av fremmede arter. Dette for å unngå ny spredning og etablering av fremmedarter i grøntområdet utenfor planområdet. 14 Steinsvåg, M. J. og Overvoll, O Viltet i Bergen. Kartlegging av viktige viltområder og status for viltarter. Bergen kommune og Fylkesmannen i Hordaland, MVA-rapport 2/ Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter