Vurdering av tiltak iht. til Naturmangfoldloven (nml) 8-12

Transkript

1 Vurdering av tiltak iht. til Naturmangfoldloven (nml) 8-12 Bergen kommune. Ytrebygda, gnr 38, bnr 15 m.fl. Søvikmarka , rev I alle saker som berører økosystemer, naturtyper og arter, krever naturmangfoldloven (nml) 7 at vurderingene og vektleggingene med hensyn til naturmangfold ( 8-12) fremgår av vedtaket. Planområdet ligger på vestsiden av Steinsvikneset og strekker seg ut mot Søvika i Nordåsvatnet (fig.1). Området utgjør ca. 33 daa og omfatter skog av høy og særs høy bonitet, samt noe bebygd areal og infrastruktur. Planområdet er uregulert. I gjeldende kommuneplan, KPA 2010, er området satt av til bebyggelse og anlegg, samt noe grøntareal langs den østlige plangrensen. Den delen av planområdet som ligger på nordsiden av Steinsvikvegen, tett opp til Nordåsvatnet, har hensynssone Funksjonell strandsone (H550_64) i KPA Figur 1: Planområdet, Søvikmarka, ligger i sørenden av Nordåsvatnet i Ytrebygda bydel, Bergen kommune. Kunnskapsgrunnlaget ( 8) Kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Kunnskapsgrunnlaget, jf. 8 i nml, bygger i dette tilfellet på tidligere 1

2 registreringer i området, supplert med egen befaring. De nasjonale miljødatabasene Artskart 1, Naturbase 2, Kilden 3 og Vann-nett 4 er benyttet for å finne eventuell foreliggende informasjon. Videre er rapportene Viltet i Bergen 5 og Naturtyper i Bergen 6 benyttet. Øvrige kilder refereres fortløpende. Det er foretatt befaring av planområdet 19. oktober Dette er utenfor vekstsesongen, men på grunn av sen sommer og milde temperaturer utover høsten, var det fortsatt mye frisk vegetasjon i området. Flere planter var imidlertid vanskelige å bestemme til artsnivå, da de var avblomstret under befaringen. Registreringer i planområdet Ifølge registreringer i Kilden består planområdet av produktiv yngre løvskog (<40 år). Det er ikke registrert dyrket mark eller innmarksbeite i området. Planområdet ligger i landskapsregion 21; Ytre fjordbygder på Vestlandet, underregion 21.5 Indre Bergensbuene 7. Bergen er en typisk kystkommune, med et mildt og vått klima 8. I planområdet faller det årlig mm nedbør. Middel årstemperatur er 6-8 ºC, og sommertemperaturen ligger i gjennomsnitt på 15 ºC. I februar, som vanligvis er den kaldeste måneden i året, er temperaturen mellom 0 og 1 ºC. Planområdet tilhører boreonemoral vegetasjonssone 9, hvor det er typisk med edellauvskoger med varmekrevende arter i solvendte lier med godt jordsmonn, mens bjørke-, gråor- eller barskoger dominerer resten av skoglandskapet. Området ligger i sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon, humid underseksjon (O3h), som er karakterisert av vestlige vegetasjonstyper og arter som er avhengige av høy luftfuktighet. Kontinentale trekk mangler. Det er ingen registrerte arter av stor eller særlig stor forvaltningsinteresse, og Naturbase viser heller ingen naturtyper, utvalgte naturtyper eller verneområder innenfor planområdet. Det er gjort få artsregistreringer i Artskart innenfor planområdet. I boligfeltet som ligger ved planområdets vestre grense ble det i 2008 og 2011 (hagefugltellingen) registrert flere vanlig forekommende fuglearter som blåmeis, kjøttmeis, grønnfink, rødstrupe, gråspurv, svarttrost, skjære, kråke, spettmeis og ringdue. I tillegg ble tyrkerdue registrert, denne er rødlistet i kategorien nær truet (NT) 10. Ellers er skogskjegg, en svartelistet karplante i kategorien høy risiko (HI) 11, registrert på sjøsiden av krysset Steinsvikvegen/Søvikmarka. Langs veien ved 1 Artsdatabanken, Artskart. (besøkt ) 2 Miljødirektoratet, Naturbase. (besøkt ) 3 NIBIO, Kilden. (besøkt ) 4 Vann-nett. (besøkt ) 5 Steinsvåg, M.J. & Overvoll, O Viltet i Bergen. Kartlegging av viktige viltområder og status for viltartene. - Bergen kommune og Fylkesmannen i Hordaland, MVA-rapport 2/2005: 49 s. + vedlegg. 6 Bergen kommune, Miljø, byutvikling og tekniske tjenester Kartlegging av naturtyper i Bergen kommune. 7 Pushmann, O Nasjonalt referansesystem for landskap. Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner. NIJOS-rapport 10/ Moen, A Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss 10 Henriksen, S. & Hilmo, O. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge 11 Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Artsdatabanken, Trondheim 2

3 Søvikmarka (utenfor planområdet) ble det gjort registreringer av en rekke karplanter. Dette var vanlig forekommende arter, samt enkelte svartelistede arter som krypfredløs (høy risiko, HI), vinterkarse (svært høy risiko, SE) og skyggesildre (potensielt høy risiko, PH). Ved Steinsvikneset like øst for planområdet er det registrert en rekke vanlig forekommende fuglearter, samt tyrkerdue og gulspurv, begge rødlistet i kategorien nær truet (NT). Figur 2: Flyfoto fra Søvikmarka fra 1951 (øvert t.v.), 1980 (øverst t.h), 2005 (nederst t.v.) og 2016 (nederst t.h.). I 1951 synes området å være dyrket og i drift. I tidens løp og frem til i dag er området gradvis grodd igjen. Kilde: Historiske kart, 1881.no Ned mot Nordåsvannet er det et smalt vegetasjonsbelte. Her er selje og vier (Salix spp.) dominerende og vegetasjonen inneholder mange av de samme artene som eller i planområdet. Det er stedvis bratt terreng ned mot vannet, spesielt i østlige deler. Mot vest innenfor planområdet er det anlagt en liten kai, og det er flere båtfester ut i sjøen. Sjøarealene like nord for planområdet er en del av vannforekomsten Nordåsvatnet. I vann-nett har vannforekomsten (ID: C) oppgitt antatt dårlig økologisk tilstand på grunn av 3

4 forurensede sedimenter, som følge av forurensning og avrenning fra ulike kilder på land. Dette har ført til at det for Nordåsvatnet, som for store deler av det øvrige fjordbassenget rundt Bergen, er innført kostholdsråd. Nordåsvatnet er likevel oppgitt å være et viktig marint område i KPA 2010 sitt Temakart grøntfaglige interesser, på grunn av sin funksjon som gyteområde for kysttorsk. Innerst i Søvika, like nordvest for planområdet, er det registrert ålegraseng i , en viktig marin naturtype. Lokaliteten er gitt verdi C, lokal verdi, og er oppgitt med mindre god tilstand. Den har lavere dekningsgrad enn de naturgitte forholdene skulle tilsi, noe som kan henge sammen med graving og mekaniske forstyrrelser i forbindelse med kunstig anlagt sandstrand i den indre bukta. Tilstanden vil også være betinget av begroingsalger og dårlig vannkvalitet. Figur 3: Utbredelse av ålegraseng i Søvika Lokaliteten ligger like utenfor planavgrensningen for Søvikmarka. Kilde: Lundberg Befaring Under befaring av planområdet i oktober 2016 ble flere av de registrerte artene i Artskart, fra Søvikmarka-veien, observert. Vegetasjonen i området består i all hovedsak av trivielle arter, og det er forholdsvis stort innslag av fremmede og svartelistede arter i området, både langs veien og i skogsområdet på kollen i øst. Vegetasjonsbeltet langs sjøen består i stor grad av selje i 12 Lundberg, A Ålegressenger i Bergen. Utbredelse, tilstand, verdi og trusler. 4

5 tresjiktet. For øvrig vokser skogskjegg (svartelistet art) og innslag av de samme artene som finnes i planområdet for øvrig. Det flate partiet i vest er relativt fuktig og har stort innslag av engsoleie, skvallerkål, lyssiv, humleblom-art, engsyre, geitrams, stornesle og vendelsrot, samt stor skjermplante-art, trolig sløke, og høye gress. I tillegg vokser mye spirea (Spiraea sp.), én gyvel (Chamaecytisus sp.), samt bringebær og rips (risp er svartelistet i kategorien svært høy risiko, SE). Disse er trolig plantet eller forvillet og spredd fra hager. Området er ikke registrert som dyrket mark eller innmarksbeite i historisk kart (Kilden) og det er uvisst om området er beitet i noe omfang. Ut ifra gamle flyfoto ser området ut til å ha vært dyrket omkring 50-tallet, men bærer i dag preg av manglende hevd og er overgrodd. Skogen i nordvest beveger seg stadig lenger sør i området (fig. 2). Dette skogsområdet har høyt innslag av bjørk og platanlønn (sistnevnte svartelistet i kategorien svært høy risiko, SE), samt svartor hassel, rogn og oppslag av ask (sistnevnte rødlistet i kategorien sårbar, VU). Feltsjiktet består av flere typiske gjengroingsarter og veikantarter som geitrams, skvallerkål, landøyda, løvetann, bringebær, ulike bregner, humleblom-art, spirea, engkarse, mjølke-art og ulike arter i erteblomstfamilien. Det nordvestlige skogsområdet har innslag av bjørkeskog med høgstauder (F04) 13, en utbredt naturtype på Vestlandet. Naturtypen er ofte artsrik og produktiv, men med relativt få sjeldne eller truede arter. I dette tilfellet finnes oppslag av ask som eneste rødlisteart. Det vestlige området er svært avgrenset, og har et høyt innhold av hageplanter og fremmede arter. Figur 4: Lite område med bjørkeskog i nordvest. Feltsjikt dominert av skvallerkål, oppslag av bringebær, geitrams og ulike høye bregner og stauder. Foto: Opus Bergen AS. 13 Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. DNhåndbok 13 2.utgave 2006 (oppdatert 2007) 5

6 Figur 5: Det åpne partiet i vest bærer preg av gjengroing. Foto: Opus Bergen AS. Mot øst går planområdet over i en skogkledt høyde. Det er en bratt skråning hvor en fjellvegg/skrent skaper et fysisk skille mellom øst og vest i planområdet. I øst bærer området preg av å være en blandingsskog med en heterogen skogstruktur, bestående av gran, bjørk, rogn, selje, osp, eik, hassel og noe furu. Gran forekommer ikke naturlig i Bergensområdet og er trolig plantet ut for mange år siden. Skogen i området er oppgitt å være ungskog (<40 år ifølge Kilden), og mangler i stor grad viktige element som død ved. Det er relativt høyt innslag av små til middels store eiketrær. Det største som ble observert under befaring ble målt til 67 cm i omkrets i brysthøyde, og var uten synlige hulrom. Ingen av eikene faller inn under utvalgt naturtype hul eik, eller naturtypen store gamle trær. Bunn- og feltsjiktet inneholder arter som tepperot, engsyre, bringebær, mjølke, blåbær, tyttebær, røsslyng krekling, skrubbær, hårfrytle, maure-art, skogstjerne, ulike bregner, moser, og gress, sammen med ulike bregner. Det er høyt innslag av unge trær, og forholdsvis høyt innslag av hageplanter/busker og fremmede arter som bulkemispel (SE) og annen mispel-art (de fleste mispler er svartelistet i kategorien SE svært høy risiko) og skogskjegg (SE), spirea og krypfredløs (HI). Det er ikke observert rødlistearter i den østlige delen av planområdet. Mot sørøst går området over i mer åpent terreng med bærlyng, bregner og moser. Her vokser osp, eik, hassel og rogn, samt en rekke store grantrær. Helt i sørøst går tresammensetningen mer over mer tettgrodd fattig hasselkratt. 6

7 Figur 6: Skogsområdet i øst bærer preg av å være blandingsskog, stedvis med bærlyng i bunnsjiktet. Foto: Opus Bergen AS. Figur 7: I sørøst dominerer løvtrær i større grad, og et mindre område er sterkt preget av hasselkratt. Foto: Opus Bergen AS. Under befaringen ble det observert, og hørt, mye fugl i området. Det ble også observert små hulganger i bakken omkring midt i planområdet, som var laget av smågnagere. I likhet med andre ubebygde grøntareal i nærområdet, vil planområdet ha lokal betydning for småvilt og fugl, men det er ingen registreringer eller observasjoner av sårbare arter knyttet til planområdet. 7

8 Føre-var-prinsippet ( 9) Jf. 9 i nml kommer føre-var-prinsippet til anvendelse når man ikke har tilstrekkelig med kunnskap til å vite hvilke virkninger beslutningen vil ha for naturmangfoldet. Foreligger det en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Denne naturmangfoldvurderingen er gjort med utgangspunkt i eksisterende data henta fra nasjonale databaser, rapporter og historiske foto. Det er i tillegg gjennomført befaring, som, til tross for at denne er gjennomført utenfor optimal feltsesong, ga forholdsvis god innsikt i vegetasjon og utforming av planområdet. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som godt. På bakgrunn av områdets beliggenhet opp imot eksisterende boligområde, og tilgjengelig informasjon, vurderes kunnskapsgrunnlaget i dette tilfellet samlet sett å stå i rimelig forhold til sakens karakter og fare for skade på naturmangfoldet. Føre-var-prinsippet tillegges ikke vekt. Økosystemtilnærming og samlet belastning ( 10) Jf. 10 i Naturmangfoldloven skal den samlede belastningen på et økosystem vurderes. For å vurdere tiltakets konsekvens på naturmiljøet, skal samvirke mellom ulike påvirkninger og tiltakets kumulative karakter i forhold til andre gjennomførte og planlagte tiltak vurderes. Planområdet er avsatt til formålene bebyggelse og anlegg i KDP ( ). Nærliggende områder er i all hovedsak regulert i eksisterende reguleringsplaner, hovedsakelig til boligbebyggelse, samferdselsanlegg og grønnstruktur. Planområdet grenser til etablert boligbebyggelse i vest og sør, og friluftsområdet Steinsvikneset i øst. Området er også omkranset av veg og strekker seg i nord ut i Nordåsvatnet. Planområdet ligger som en del av et ubebygd grøntdrag i området, og en utbygging vil føre til reduksjon av grøntareal i området. Grøntarealer er generelt attraktive for ulike fugler og småvilt, som har varierende krav til habitat. Det er i hovedsak fuglearter som oppholder seg i bebygde strøk eller er knyttet til fôringsplasser som er registrert i området. Området vurderes ikke å inneha viktige funksjoner eller naturtyper/økosystem, og den samlede belastningen av en utbygging i området vurderes å være liten. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver ( 11) Forslagstiller er klar over, jf. 11 i nml, at kostnader ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder skal dekkes av tiltakshaver. Kostnader ved å hindre eller begrense skade innebefatter alle kostnader ved forebyggende eller gjenopprettende tiltak. I dette kan det også ligge kostnader med å fremskaffe kunnskap. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ( 12) For at tiltaket skal være mest mulig skånsomt for miljøet og naturmangfoldet i området, må det tas utgangspunkt i driftsmetoder, tekniske løsninger og lokalisering som gir de beste 8

9 samfunnsmessige resultat ut ifra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold. Tiltak for å begrense eller eliminere skadelige effekter på naturmiljøet må vurderes. I dette tilfellet er det stort innslag av fremmede arter i planområdet. Disse bør fjernes. Svartelistede arter må håndteres og fjernes på en forsvarlig måte for å unngå videre spredning, jf. Forskrift om fremmede organismer. Videre må man sikre at eventuelle tilførte masser er rene for å unngå innføring av andre fremmede arter til området. For øvrig bør man søke å bevare så mye av den stedegne vegetasjonen som mulig, spesielt bør man søke å bevare et grøntdrag i øst, for å beholde en kobling mot grøntområdet på Steinsvikneset. Eventuell tilsåing og/eller revegetering bør skje med stedegne arter. Deler av det opprinnelige planområdet strakk seg ut i Nordåsvatnet, denne delen er imidlertid fjernet, og det vil dermed ikke forekomme tiltak i sjø. Dette er positivt for den registrerte ålegrasengen like nord for planområdet, som er en viktig marin naturtype. Det vil likevel være viktig å sikre at det ikke forekommer avrenning av overvann eller forurensning til sjø fra planområdet, for å unngå negativ påvirkning på ålegrasengen. God lokal håndtering av overvann er derfor viktig, både i anleggs- og driftsfase. 9