Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale."

Transkript

1 HARSTAD KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for helse og omsorg Møtedato: Møtested: Harstad Rådhus Formannskapssalen Tidspunkt: 12:00 Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr PS 14/14 PS 14/15 Tittel Informasjon - Fremdrift - Oppfølging av sak Utfordring/Utvikling Helseomsorg Hverdagsrehabilitering - Pilotprosjekt Orienteringssaker: Kl ; Møte med UNN ledelsen informasjon/dialog om prosjektet Pasientsentrerte helsetjenester. Kl 14.00; Orientering av Forening for barn med autisme. Diverse informasjon. Dokumentene vedrørende ovenstående saker er lagt ut til ettersyn på kommunens hjemmeside Harstad, 11. juni 2014 Kjetil Bjørkelund Leder Side1

2 Side2

3 Saksdokument Saksmappenr: 2014/2022 Saksbehandler: Tone Skoglund Arkivkode: 047/H00 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse og omsorg /14 INFORMASJON OM OPPFØLGING AV K-SAK UTFORDRING/UTVIKLING HELSE- OMSORG Vedlegg: Prosedyre «Kriterier for skjermet avdeling for personer med demens» Ingress: Kommunestyres vedtak i sak 14/39 forutsetter orientering til utvalg for Omsorg etter som tiltakene gjennomføres. Denne saka vil inneholde: 1. Informasjon etter klagesak til Fylkesmannen vedrørende flytting mellom sykehjem. 2. Informasjon om endring av prosedyren «Kriterier for skjermet enhet» Rådmannens tilrådning: Utvalg for omsorg tar Rådmannens informasjon til orientering. Saksopplysninger Sak 1 Harstad kommune sendte i slutten av mars en klagesak til Fylkesmannen vedrørende flytting mellom sykehjem. Fylkesmannen har nå behandlet klagen og vurdert om kommunen har adgang til å omgjøre et vedtak til ugunst for parten. Fylkesmannen har vurdert klagen i forhold til om pasient får nødvendig helse- og omsorgstjenester fra Harstad kommune ved flytting fra skjermet avdeling til somatisk avdeling, og om kommunen har adgang til å omgjøre et vedtak til ugunst for parten. Forvaltningsvedtak Enkeltvedtak er i utgangspunktet bindende for kommunen. Endring av vedtak som regnes til ugunst for parten må følge lov. Hvorvidt det skal fattes nytt vedtak vil bero på konkret og individuell vurdering Overflytting fra en avdeling til en tilsvarende avdeling vil falle inn under kommunes råderett og er en organisatorisk endring som ikke krever at det fattes enkeltvedtak. Overflytting som gjelder flytting fra en skjermet avdeling til en «vanlig avdeling» med endring av tjenestetilbud vil dreie seg om omgjøring av vedtak uten klage. Det fremkommer av Forvaltningsloven 35 at et vedtak kan endres til skade for person dersom endringsadgangen følger «av vedtaket selv» o Eks; Harstad kommunes tekst i enkeltvedtak: «Vedtak om denne tjenesten kan medføre flytting til annen sykehjemsavdeling dersom søkers behov for behandling, pleie og omsorg ikke lenger kan ivaretas i tilbudt sykehjemsavdeling» Side3

4 o Dette betyr at Harstad kommune i vedtaksform har gitt søker opplysninger om at flytting kan forekomme dersom pasientens behov for behandling og pleie endrer seg. Forsvarlige tjenester Fylkesmannen har vurdert om kommunen har utørt en konkret individuell vurdering av tjenestemottakers behov og om han får forsvarlige tjenester. Den enkelte pasient har krav på faglig forsvarlige tjenester. Kommunen har en plikt til å dekke det nødvendige behovet etter helse og omsorgstjenesteloven. Den enkelte søker har likevel ikke en ubetinget rett til bestemte former for tjenester, eksempelvis rett til å bo ved en bestemt avdeling eller sykehjem. Kommunen har ansvar for å sikre forsvarlig og kvalitativt godt tilbud av pleie og omsorgstjenester, og plikter å organisere og dimensjonere sin helsetjeneste slik at brukerne får nødvendig helsehjelp. Det vil være vanskelig å sette helt klare grenser for hva som er et kvalitativt godt tilbud til personer med demens og nedsatt funksjonsevne. Det vil være et skjønnsspørsmål hvilket tilbud som skal gis. Det et krav at kommunen i den grad det er mulig tar hensyn til pasient og pårørendes ønsker. Vurderingen som gjøres må basere seg på om hjelpen som tilbys er faglig forsvarlig. Konklusjon sak 1 Fylkesmannen vurdering konkluderer med at kommunen har fulgt lovens krav i henhold til pasientrettighetsloven, Helse og omsorgstjenesteloven, Forvaltningsloven. Fylkesmannen har i saken lagt vekt på den prosess som følges i forhold til pårørende samt at det foreligger individuelle vurderinger i saken. Ut fra denne konklusjon viser det at kommunens håndtering av saksbehandling er i samsvar med det som loven forventer. Det vil i fremtiden ikke være grunnlag for å avvente en eventuell flytting dersom det skulle fremkomme klager. Flytting ligger innenfor kommunes råderett og kan gjennomføres når klientutvalget har behandlet klagen og opprettholder vedtaket. Sak 2 Endret prosedyre «Kriterier for skjermet enhet» Prosedyren er revidert etter kritikk til kommunen rundt flytting av personer med demens. Arbeidsprosessen rundt revidering har foregått i tverrfaglig gruppe. Det er søkt litteratur, andre kommuners kriterier er vurdert. Harstad kommune har mottatt veiledning fra Senter for Omsorgsforskning i prosedyrearbeidet. Prosedyren inneholder målsetting for skjermet avdeling målgruppe innhold i skjermet avdeling hvordan pasient vurderes underveis i oppholdet, vurderingskriterier for å flytte fra skjermet (se vedlegg til saken) Konklusjon sak 2 Kommunens prosedyre er godkjent av kvalitetsutvalg og rådmann og ligger i kvalitetshåndboken. Den er av Rådmann gjennomgått på ledermøte i helse- omsorg. Hugo Thode Hansen Rådmann Roald Andersen Enhetsleder Side4

5 Side5

6 Side6

7 Side7

8 Side8

9 Saksdokument Saksmappenr: 2013/2554 Saksbehandler: Tone Skoglund Arkivkode: G27 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse og omsorg /15 HVERDAGSREHABILITERING - PILOTPROSJEKT Vedlegg: 1. Forprosjekt Hverdagsrehabilitering Sak 2013/2554 Hverdagsrehabilitering forprosjekt Ingress: Det vises til Sak 2013/2554 vedrørende Hverdagsrehabilitering. Utvalg for helse- omsorg fattet følgende vedtak. 1. Harstad kommune vedtar prinsippene som er lagt til grunn i utredningen om Hverdagsrehabilitering, og ønsker at det jobbes videre med prosjektet innenfor avsatte midler. 2. Dersom eksterne midler eller omdisponeringer kan finansiere prosjektet, ber kommunestyret om at saken fremmes i 2.tertial eller Virksomhetsplanen Drift i 2013 innebar store innsparingstiltak. Dette medførte at forprosjekt sak 13/2554 ikke ble gjennomført. Innsparingskrav med påfølgende prioriteringer medførte også at Hverdagsrehabilitering ikke er beskrevet i Virksomhetsplan Rådmannen har mai 2014 satt ned arbeidsgruppe for utarbeidelse av pilotprosjektplan i hverdagsrehabilitering. Utvalg for omsorg gis en orientering om hverdagsrehabilitering og igangsetting av planarbeid. Utvalget oppfordres om å komme med innspill til arbeidsgruppen vedrørende planarbeid. Rådmannens tilrådning: 1. Utvalget er positive til oppstart av pilotprosjekt «Hverdagsrehabilitering». 2. Utvalg for omsorg ber rådmannen ferdigstille pilotprosjektplan som legges frem for utvalg for helse- omsorg 20. august. Saksopplysninger Hva er hverdagsrehabilitering; En modell der Forebygging og rehabilitering foregår mens bruker bor i eget hjem. Mestring av hverdagsaktiviteter. Det skal tas utgangspunkt i hva bruker selv ønsker å jobbe med. Bruker får skreddersydd treningsprogram med definert varighet og med intensiv innsats i starten. Tverrfaglighet blant helsepersonell i rehabiliteringsteam (ergoterapeut, fysioterapeut, sykepleier/vernepleier) Aktivisering i stedet for pasifisering Fokus dreies fra pleie til forebygging Fra hjemmehjelp til hjemmetrening Involvere bruker ved å spørre «Hva kan trenes og tilrettelegges for at du mestrer det du synes er viktig»? Bakgrunnen for å få gjennomført et slikt pilotprosjekt er mange; Side9

10 Harstad kommune medvirker til og følger opp formålet i Helse og omsorgstjenesteloven; forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne. Harstad kommune medvirker til og følger opp formålet i folkehelseloven; bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Harstad kommune starter en forberedelse på ivaretakelse av servicenivå tilpasset demografisk utvikling. Harstad kommune følger opp intensjonen i samhandlingsreformen; o Viser vei framover. Gir helsetjenesten ny retning. o Forebygge framfor bare å reparere o Tidlig innsats framfor sen innsats Harstad kommune følger intensjon i politisk godkjent Helse og omsorgsplan vedrørende styrking og prioritering innenfor rehabilitering, forebygging, tidlig innsats. Positive momenter med gjennomføring av Hverdagsrehabilitering; Brukere med behov for utvidet rehabilitering vil kunne få dette tilbudet i eget hjem. Dette forutsetter at bruker har motivasjon for selv å bidra. Tilbudet oppleves bedre. Bruker vil kunne mestre mest mulig av eget liv uten inngripen fra helse omsorgstjenesten. Behovet for hjemmetjeneste reduseres. Brukermedvirkningsperspektiv vil kunne ivaretas på en bedre måte en tradisjonell hjemmetjeneste. Helse omsorgsektoren vil på sikt kunne redusere kostnader innenfor pleie og behandling. Iverksetter kunnskapsbasert praksis. Hva er gjort så langt i Harstad kommune Rådmannen har utarbeidet mandat og nedsatt en arbeidsgruppe som skal utarbeide plan for pilotprosjekt hverdagsrehabilitering. Pilotprosjekt blir en videreføring fra Rapport forprosjekt fra 2013 «Hverdagsrehabilitering i Harstad kommune» Arbeidsgruppen består av: Randi Kristensen (Omsorg Sør), Irene Utmo(Omsorg Sør), Rita Johannesen(Koordinerende enhet), Hanne M.Berg (Helsehuset/fysio-ergo), Tone Skoglund(Øk-utvikling/rådgiver). Harstad kommune har inngått avtale med Høgskolen i Harstad som skal drive følgeforskning av pilotprosjektet. De deltar under hele prosessen, foretar intervju, systematiserer arbeidet og vil kunne gi tilbakemelding til kommunen slik at en kan ha nytte av forskningen. Deltagere fra HIH er Bente Lind Kassah (HIH), Inger Martinussen (HIH). Det er utført søk på nett for å innhente opplysninger der effekt av hverdagsrehabilitering er vurdert. Forskjellige modeller av Hverdagsrehabilitering har vært prøvd ut i Sverige og Danmark med gode erfaringer. Danmark med Fredicia-modellen kan vise til 13% reduksjon i kommunale kostnader. «Dansk Sundhedsinstituts (DSI)evalueringer peger på, at Hverdagsrehabilitering er et kvalitetstilbud med positive effekter for såvel borgere som medarbejdere og kommuneøkonomi». Men det er gjort lite forskning på dette i Norge. Det skal nå forskes på de menneskelige og økonomiske effektene. Senter for omsorgsforskning Vest har fått det koordinerende ansvaret. Denne forskning vil være klart i løpet av Suksesskriterier fra andre kommuner; Det må være villighet til å investere i utvikling. Side10

11 Etablere tverrfaglig team. Brukerteam Overordnede strukturer og rammer er innrettet slik at det understøtter Brukerteamets arbeid. Avsatt økonomi og lederressurs. Erfaring fra andre kommuner; Bodø kommune Organisert Hverdagsrehabilitering fra Egen base: 4 årsverk hjemmetrenere fra de aktuelle hjemmetjenestesonene. Samt 1 årsverk Ergoterapeut, 1 årsverk fysioterapeut og 1 årsverk sykepleier Resultat: Etter ett års arbeid med Hverdagsrehabilitering har tjenesten erfaringer som tilsier at dette er viktig tiltak for å få ned vedtaksveksten i hjemmebasert omsorg. Stort sett alle de 20 som har fått tilbud og avsluttet vedtak om Hverdagsrehabilitering lever i dag med betydelige reduserte vedtak. Det er høsten 2013 iverksatt følgeforskning i regi Universitetet i Nordland. Tromsø kommune Tromsø kommune er i gang med å danne et tverrfaglig hverdagsrehabiliteringsteam med til sammen tre årsverk. Disse vil bestå av ergoterapeut, fysioterapeut, sykepleier og helsefagarbeidere. Hverdagsrehabiliteringsteamet vil foreta en systematisk kartlegging, og i samarbeid med bruker utarbeide mål for hva brukeren selv synes er viktig å mestre i sin hverdag. De ansatte i teamet vil jobbe sammen med bruker for å nå sine mål. Intensiteten av treningen vil avta i takt med bedring av funksjon Sola kommune Startet opp i Teamet bestod i 2012 av fire årsverk. En fysioterapeut er koordinator for teamet. I tillegger det to Ergoterapeuter og en hjelpepleier ansatt. Fra 2013 ble teamet utvidet med en sykepleier. Bortsett fra koordinator har alle turnusarbeid for å sikre kontinuitet i oppfølgingen av brukerne. Det ble i Handlings og økonomiplan vedtatt å starte med hverdagsrehabilitering, og det ble avsatt midler til oppstart. Resultat: Fra oppstarten midt i september og ut året var det 17 brukere som fikk hjelp fra team hjemmerehabilitering. Av de 17 ble 5 (30%)avsluttet til ingen hjelp, 2 med mindre hjelp enn før og 7 med samme tjenestenivå som tidligere til tross for funksjonsfall. 3 brukere måtte ha økte tjeneste rett er hjemmerehabilitering fordi sykdom/ skade hadde gitt stor endring i mestringsevnen. Det var vanskeligst å gjøre brukerne selvhjulpne til særlig rengjøringsarbeid i hjemmet. Livskvaliteten for brukerne viser at den selvopplevde tilfredsheten hos brukerne ved avslutning har økt hos nesten alle. Veksten i hjemmetjenesten viste siste halvår 2012 en betydelig lavere vekst enn første halvår og tilsvarende periode året før. Uten hjemmerehabilitering er det forventet at mange av de brukerne som fikk dette tilbudet i stedet ville fått rehabiliteringsopphold i sykehjem. Antall sykehjemsdøgn spart er anslått til 185 i løpet av 100 døgn, eller samlet 1,8 sykehjemsseng. Hva vil et pilotprosjekt kreve fra Harstad kommune; Forankring på ledernivå. Økonomisk prioritering. Side11

12 Tett tverrfaglig samarbeid. Kompetanseutvikling. Det krever stor innsats i omlegging av pleie til aktiv rehabilitering Vurdering Det har ikke vært mulig å vedlegge plan for pilotprosjekt. Arbeidsgruppen har jobbet intensivt med den siste måned for å kartlegge og beskrive i henhold til Rådmannens mandat. Arbeidsgruppen vil legge frem pilotprosjektplan 20. august Harstad kommune har fått tilskudd fra Helsedirektoratet til prosjektarbeid. Disse midlene kan brukes til prosjektledelse i Rådmannen vurderer at prosjektet vil kunne gjennomføres innenfor de rammer som er satt for innsatsstyrt finansiering (ISF) i hjemmetjenesten. Det vil kunne legges inn kjennetegn for ergo/fysio og hjemmetrener i ISF. Disse ekstra kostnadene vil på sikt kunne dekkes ved at behovet for ordinær hjemmetjeneste vil reduseres. Hugo Thode Hansen Rådmann Roald Andersen Økonomi- utvikling Side12

13 Rapport forprosjekt Prosjektleder: Hanne Berg e-post: Tlf Side13

14 Prosjektorganisasjon Prosjekteier: Styringsgruppe: Prosjektleder: Brynjulf Hanssen, Ass.rådmann Frode Risdal Enhetsleder Helsehuset Aud Johansen enhetsleder Koordinerende enhet Randi Kristensen Enhetsleder Omsorg Sør Hanne Berg avd.leder Helsehuset avd. ReHabilitering Prosjektgruppe: Hjemmetjenesten sør : Hjemmetjenesten sentrum: Hjemmetjenesten nord: Avdeling ReHabilitering: Korttidsadelingen Helsehuset: Koordinerende enhet: Ingvild Munkvold Sykepleier Torill Pettersen Hjelpepleier Inge Fagerland, ass avd.leder Beate Eikhovd Sykepleier Reidun Andreassen Ergoterapeut Trine Lyså Ergoterapeut Bodil Aaløkken Hovrud Fysioterapeut Vibeke Arnesen Sykepleier Rita Johannessen Saksbehandler Samarbeidende instanser: Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Helsestasjon for eldre Frivillighetssentralen 2 Side14

15 INNHOLD 1.0 Bakgrunn for prosjektet Målsetting Hva er hverdagsrehabilitering Hvorfor hverdagsrehabilitering? Hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi Hverdagsrehabilitering og samarbeid med frivillig sektor Organisering Organisatorisk form Organisatorisk plassering Ressurser Målgruppe Begrunnelse for valg av målgruppe Finansiering Konklusjon 10. Litteraturliste Vedlegg: Forprosjektets framdriftsplan 3 Side15

16 1.0 Bakgrunn for prosjekt hverdagsrehabilitering i Harstad kommune Utfordringer i Harstad kommune - Antallet eldre over 70 år vil i Harstad regionen stige med 40 % fram mot Regionen får en stadig lavere andel unge i arbeidsfør alder. - Det blir krevende å dekke behovet for arbeidskraft i helse- og omsorg framover. Dette er noen og høyst reelle utfordringer vi står overfor i Harstad kommune i dag og tida framover presentert i rapporten «Helse-Norge mot slik virker eldrebølgen» av Ny Analyse. Prosjekt hverdagsrehabilitering i Harstad kommune er et forprosjekt og en kompetanseoppbygging med tanke på mulig etablering av fagteam hverdagsrehabilitering. Forprosjektet er gjennomført i Harstad kommune høsten 2012 og våren 2013 i regi av Helsehuset, omsorg, sør, omsorg Nord, Omsorg sentrum og Koordinerende enhet. Prosjektet har vært finansiert med kr ,- i midler fra Helsedirektoratet. Bakgrunnen for prosjekt hverdagsrehabilitering, knyttes til nasjonale føringer på ventet krevende omsorgsutfordringer i tida framover. Mestring, deltagelse i samfunnet og lengst mulig til stede i eget liv, er utgangspunktet for de løsninger som skisseres i nasjonale føringer på disse utfordringene. Ny lov om folkehelse og kommunale helse- og omsorgstjenester er trått i kraft.. Formålet med lovendringene er å tydeliggjøre ansvaret for forebyggende arbeid, samt styrke kommunenes rolle ved å gi kommunene ansvar for større deler av behandlingsforløpet for flere pasientgrupper. Det er mer hensiktsmessig å forebygge framfor å reparere. Dette forutsetter fokus på fag og tjenesteutvikling, samt kompetanseheving blant helsepersonell i kommunene. Arbeidet med rehabilitering skjer i dag, i Harstad kommune, for lite koordinert. Ulike tjenester som involveres i en brukers rehabiliteringsprosess, hjemmesykepleie, hjemmehjelp, praktisk bistand, fysioterapi, ergoterapi, som skal være koordinerte, er i dag for fragmentert. Helse- og omsorgstjenestene er organisert i ulike enheter som er plassert på ulike områder i kommunen. Det er for lite samarbeid på tvers og samsnakkes ikke godt nok til beste for bruker. I tillegg skjer alt veldig fort. De ulike tjenestene har kort tid på seg å iverksette et tilbud som ivaretar brukers primære behov. Når det er på plass, kommer neste bruker som man må legge innsatsen inn på for å iverksatt det samme. Det er ikke nok ressurser, eller vi kan spørre oss om helse og omsorgstjenestene i Harstad kommune er rett organisert i dag, og om man har sammensatt de rette ressurser for å få til dette arbeidet godt nok? Tverrfaglig oppfølgingen, videreføringen av en brukers rehabiliteringsprosess og å forebygge forverringer og tilbakefall, er vi ikke gode nok på i Harstad kommune. Her ligger et stort potensiale, både med tanke på hva som er behovet hos brukerne, og hva som samfunnsøkonomisk lønner seg på sikt. Dette er det behov for å gjøre noe med, og det kan blant annet gjøres gjennom å etablere hverdagsrehabilitering som arbeidsform i Harstad kommune. 4 Side16

17 2.0 Målsetting Overordnet mål Innføre hverdagsrehabilitering som arbeidsform i Harstad kommune for å gjøre kommunen bedre rustet til å imøtekomme framtidige utfordringer i helse og omsorgstjenestene (jmf utfordringene i HK og føringene i samhandlingsreformen). Delmål 1: Delmål 2: Delmål 3: Bidra til at kommunens rehabiliteringstilbud blir mer helhetlig og samordnet på tvers av de ulike enhetene til beste for bruker. (system) Få et gjennomgående fokus på forebygging, mestring og rehabilitering i alle helse- og omsorgstjenestene i kommunen. Fra å gjøre for bruker - til å bidra til at bruker kan mestre selv ut fra egne ønsker og behov.(tjeneste) Bidra til en felles holdningsendring i helse- og omsorg, der hverdagsmestring og brukermedvirkning står i hovedfokus. (Bruker) 3.0 Hva er hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering er forebygging og rehabilitering mens brukeren bor i eget hjem. Den starter med spørsmålet: Hva er viktig for deg nå? For mange dreier det seg om å mestre hverdagsaktiviteter. I hverdagsrehabilitering er innsatsen tverrfaglig. Ergoterapeuter og fysioterapeuter, samt sykepleiere, gjerne med rehabiliteringskompetanse, er faglig pådrivere og står for opplæring av pleiere og hjemmehjelpere. Hverdagsrehabilitering er basert på intensiv innsats i oppstarten, og gradvis avvikling av opptrening etter som aktivitetsfunksjonen bedres. For å sikre kontinuitet etableres det et team rundt hver bruker. Hverdagsrehabilitering skiller seg fra ordinær helse- og omsorgstjenester, ved at pleie, praktisk hjelp og bistand ikke gis før bruker har fått en vurdering av sitt rehabiliteringspotensialet. Den enkeltes hverdagsmestring vektlegges før passive eller kompenserende tilbud. Hverdagsrehabilitering er ofte mer generell og kan ikke erstattes av spesifikk rehabilitering av ergo- og fysioterapeuter. Hverdagsrehabilitering støtter hverdagsmestring Dette innebærer et fokusskifte: - Fra sen innsats til tidlig intervensjon - Fra behandling til tidlig oppsporing - Fra pleie til forebygging - Fra informasjon til motivasjon og brukerstyring - Fra passivisering til aktivisering - Fra hjemmehjelp til hjemmetrening Fra å spørre «Hva trenger du hjelp til?» Til å spørre «Hva kan trenes og tilrettelegges for at du mestrer det du synes er viktig nå?» (Rapport Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering av prosjektgruppen hverdagsrehabilitering i Norge, et samarbeid mellom Ergoterapeutene, Norsk sykepleierforbund og Norsk fysioterapeutforbund ) 5 Side17

18 3.1 Hvorfor hverdagsrehabilitering Målstyrt, tidsavgrenset og tverrfaglig rehabilitering skal sikre at brukeren oppnår økt funksjon og deltakelse, bor hjemme med verdighet og mestrer de hverdagslige oppgavene selv. Hverdagsrehabilitering kan forebygge fall i funksjon og dermed utsette behov for helse- og omsorgstjenester. Tidlig intervensjon er et suksesskriterium. Den demografiske utviklingen krever nytenkning og tjenester som forebygger stort pleiebehov. Hverdagsrehabilitering som arbeidsform styrker kvaliteten på de tjenestene de ansatte gir, og i kjølvannet av dette, mulighet for økt tilfredshet blant kommunens medarbeidere. Erfaringer fra andre kommuner som har iverksatt hverdagsrehabilitering, viser at utgifter til tradisjonell helse- og omsorgstjenester reduseres, for eksempel innenfor hjemmetjenesteområdet. (Rapport Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering av prosjektgruppen hverdagsrehabilitering i Norge, et samarbeid mellom Ergoterapeutene, Norsk sykepleierforbund og Norsk fysioterapeutforbund ) Tre godt forklarende filmer om hverdagsrehabilitering hverdagsrehabilitering og Velferdsteknologi «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet. Velferdsteknologi kan bidra til å styrke den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon». (Velferdsteknologi - fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Helsedirektoratet). Velferdsteknologi er en naturlig del av hverdagsrehabilitering. Teknologien åpner for mer enn smarthusteknologi og app èr. Interaktive digitale spill er gode supplement i motorisk trening. Kommunikasjon over internett kan opprettholde sosiale nettverk eller bidra til brukermedvirkning. Det er et stort potensial til mestring av hverdagen gjennom målrettet bruk av velferdsteknologi i rehabiliteringssammenheng. Velferdsteknologi kan understøtte ressursene i helse og omsorgstjenestene med mål om å oppnå mestring, trygghet og et verdig liv i eget hjem. (Meld.st 29 Morgendagens omsorg. Helse- og omsorgsdepartementet) 3.3 Hverdagsrehabilitering og samarbeid med frivilligsektor Mange deltar i frivillig arbeid i Norge. Det ligger store mulighet er i å engasjere flere i frivillig arbeid på helse- og omsorgssektorens område. Forskning viser at norske kommuner har et stort behov for frivillig innsats som et supplement til å utvikle kvalitativt gode omsorgstjenester, men har mangelfull kompetanse i å etablere, utvikle og følge opp et samarbeid med frivillige organisasjoner og enkeltpersoner. (Meld.st 29 Morgendagens omsorg. Helseog omsorgsdepartementet) 6 Side18

19 Samarbeid med frivillige sett opp i forhold til hverdagsrehabilitering har to viktige sider. Det ene er å kunne spille på lag med frivillige i den direkte situasjonen til den enkelte bruker, der utfordringer ligger i behov for sosial kontakt, redusere ensomhet og bistå i nettverksbygging for den enkelte. Den andre siden ligger i behovet hos den enkelte til å føle at man er til nytte til tross for redusert funksjon og arbeidsevne. Å kunne bidra i frivillig arbeid vil kunne bidra til å styrke og vedlikeholde en brukers funksjon, og bidra til økt selvfølelse og livskvalitet for den enkelte. Aktivitetssentrene i Harstad kommune, er i dag en arena for frivillig arbeid, sosialt nettverk og aktiv deltakelse som fungerer godt. Mange alders- og uførepensjonister nytter seg av tilbudet daglig. Aktivitetssentrene er i dag en nær samarbeidspartner for alle helse- og omsorgstjenestene i kommunen og også en svært aktuell samarbeidspartner for et framtidig hverdagsrehabiliteringsteam. Prosjektgruppen har hatt dialog med Frivillighetssentralen i Harstad med tanke på samarbeid ved en eventuell etablering av hverdagsrehabilitering i Harstad kommune. De er svært positive til samarbeid både på individ og gruppenivå og ønsker et utviklende samarbeid velkommen. 4.0 Organisering Et hverdagsrehabiliteringsteam må være tverrfaglig sammensatt, og helst av personer med videreutdanning eller kompetanse innen rehabiliteringsfeltet. Erfaringene fra Fredericia i Danmark og andre norske kommuner tilsier at ergoterapeut, fysioterapeut og sykepleier er motor i hverdagsrehabiliteringsteamet, og står for kartlegging av aktuelle brukere til hverdagsrehabilitering. Hjemmetrenere de som skal utføre opptreningen i samarbeid med høgskolegruppen består av dagens helsefagarbeidere med interesse for hverdagsrehabilitering, og gjerne med videreutdanning eller erfaring med rehabilitering. Erfaringer fra Danmark viser at skal en lykkes med hverdagsrehabilitering i kommunene må det være definerte team med tydelig og støttende ledelse som jobber med hverdagsrehabilitering. Teamet må få nok ressurser til utvikling av teamet, og man må fokusere på kvalitet. En felles møteplass der man får tid til å bli godt kjent og utvikle tjenesten er viktig i oppstartsfasen. Det å kunne dokumentere resultater og lære av erfaringer danner grunnlaget for en kunnskapsbasert praksis. (Fra pleje og omsorg til rehabilitering. Erfaringer fra Fredericia kommune. Rapport fra Dansk Sundhedsinstitut). 4.1 Organisatorisk form Erfaringer fra andre kommuner som har startet opp viser ulike modeller for organisering av hverdagsrehabiliteringsteam: Tidsavgrenset prosjekt med hverdagsrehabilitering for hele kommunen eller for et distrikt i kommunen for å danne seg erfaring med arbeidsformen. (Bodø, Voss, Stavanger) Etablering av fast ordning med hverdagsrehabilitering som et supplement til den øvrige rehabiliterings og hjemmetjeneste i kommunen. (Fredericia, Østersund, Nome) Etablering av hverdagsrehabilitering som gjennomgående ideologi i kommunen som styrer tjenester til flere enn eldre. (Odense, Arendal, Trondheim) (Rapport Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering av prosjektgruppen hverdagsrehabilitering i Norge, et samarbeid mellom Ergoterapeutene, Norsk sykepleierforbund og Norsk fysioterapeutforbund ) 7 Side19

20 I dette forarbeidet har man ikke tatt stilling til organisatorisk form, men gjør oppmerksom på at erfaringer fra kommuner der oppstart har blidt etablert gjennom prosjekt gis tilbakemeldinger på at 1 år er lite tid. 4.2 Organisatorisk plassering Vi har på bakgrunn av erfaringer fra andre kommuner, sett på tre ulike organisatoriske plasseringer av et hverdagsrehabiliteringsteam i Harstad kommune. I dette forarbeidet har vi ikke tatt stilling til en organisering framfor en annen. Alle forslag har sine fordeler og ulemper. Organisatorisk plassering er en viktig diskusjon som må tas på et høyere administrativt og politisk nivå. 1. Organisering av hverdagsrehabiliteringsteam i omsorgsdistrikt (Nord, Sør eller Sentrum) jmf erfaringer fra Bodø og Voss. 2. Organisering av hverdagsrehabiliteringsteam i Helsehuset. 3. Organisering av hverdagsrehabiliteringsteam som del av koordinerende enhet jmf efaringer fra Arendal. Felles for alle måter å etablere hverdagsrehabilitering på er at det kreves en sterk og tydelig ledelse på tvers av etablerte tjenesteenheter og faggrupper. Hverdagsrehabilitering forplikter samarbeid på en ny og likeverdig måte der yrkesgruppene må forstå og respekteres hverandres roller og arbeidsoppgaver. Kommunikasjon skjer daglig i felles rom og erstattes ikke med beskjeder eller» gule lapper» 4.3 Ressurser Implementering av et hverdagsrehabiliteringsteam krever ressursinnsats(fagkompetanse/personell og økonomiske ressurser). Det betyr at det må være forståelse og tas høyde for å yte ekstra ressurser, spesielt i første del av et prosjekt, med mål om å tjene dette inn på sikt. Inntjening skjer ved at behovet for hjelp i hjemmetjenesten vil minske i takt med at en oppnår gjenvinning av funksjonstap ved opptrening. I hverdagsrehabiliteringsteamet er det behov for følgende ressurser: 50 % koordinatorfunksjon 50 % sykepleier 100 % ergoterapeut 100 % fysioterapeut 20 % saksbehandler koordinerende enhet 400 % Hjemmetrenere Hjemmetrenerens rolle i teamet er svært viktig og det må diskuteres hvordan det skal organiseres. I en oppstartfase der hverdagsrehabilitering skal implementeres i kommunen, ser prosjektgruppen så langt at det er en fordel at disse knyttes direkte til teamet. Etterhvert bør det være en gruppe med skolerte hjemmetrenere i hvert omsorgsdistrikt for å bidra til overføring av kunnskap og holdninger til den ordinære hjemmetjenesten jmf målsetting for prosjektet. (Rapport Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering av prosjektgruppen hverdagsrehabilitering i Norge, et samarbeid mellom Ergoterapeutene, Norsk sykepleierforbund og Norsk fysioterapeutforbund ) 8 Side20

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/ Ås kommune Hverdagsrehabilitering i Ås kommune Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/00556-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for helse og sosial Rådmannens innstilling: 1. Prosjektrapporten:

Detaljer

Lengst mulig i eget liv - i eget hjem - pilotprosjekt

Lengst mulig i eget liv - i eget hjem - pilotprosjekt Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 27.10.2011 63556/2011 2011/8685 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/13 Arbeidsmiljøutvalget HS 16.11.2011 11/8 Eldrerådet 14.11.2011 11/6

Detaljer

Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt. Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt. Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt Utgangspunkt Demografi Flere eldre Flere med risiko for demens, skrøpelighet, fallskader Livsstil og kroniske sykdommer Psykisk uhelse og rus, Muskel-skjelettplager

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Prosjektbeskrivelse. Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner Prosjektbeskrivelse Prosjekttittel Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner Målsetting Prosjektet Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner (heretter kalt Prosjekt ) skal stimulere

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering En ressursorientert arbeidsmetode med mer aktivt fokus på brukerens egne ressurser Ekstra innsats i en avgrenset periode med mål om å

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering Lengst mulig i eget liv i eget hjem Liv Sundseth Fagleder / ergoterapeut 22. april 2015 «Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering HUHS 30.august 2016 Bakgrunn Økende andel eldre innbyggere For lite antall døgnbemannete omsorgsboliger Pasientene skrives tidligere ut fra sykehus etter Samhandlingsreformen, og

Detaljer

Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder

Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder Kåre Hagen, Arendalskonferansen 2011 Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen Den skapes av forestillingen

Detaljer

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn En viktig oppgave for kommunen er å gjøre det mulig for den enkelte innbygger å kunne bo i eget hjem så lenge som mulig, også når sykdom og skade

Detaljer

Hverdagsrehabilitering- Lengst mulig i Eget Liv i eget hjem

Hverdagsrehabilitering- Lengst mulig i Eget Liv i eget hjem Hverdagsrehabilitering- Lengst mulig i Eget Liv i eget hjem 11.11.04 Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder Litt om Bodø kommune: Ca 50 000 innbyggere Hjemmetjenesten 6 soner( 3 by og 3 distrikt) Lang erfaring

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund

Hverdagsrehabilitering. Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund Hverdagsrehabilitering Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund Lengst mulig i eget liv Innbyggerne skal bevare innflytelse på sitt eget liv så lenge som mulig SIDE 2 www.ergoterapeutene.org Lov om kommunale

Detaljer

Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HARSTAD KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Råd for funksjonshemmede Møtedato: 16.05.2012 Møtested: Harstad Rådhus, Formannskapssalen Tidspunkt: 11:00 Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer

Detaljer

Fredericia på Norsk Hverdagsrehabilitering. Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund

Fredericia på Norsk Hverdagsrehabilitering. Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund Fredericia på Norsk Hverdagsrehabilitering Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund Lengst mulig i eget liv Borgeren skal bevare innflytelse på sitt eget liv så lenge som mulig SIDE 2 www.ergoterapeutene.org

Detaljer

AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering En ny måte å tenke på? En ny måte å jobbe på? Hverdagsmestring «Hverdagsmestring er et tankesett som vektlegger den

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

Verdal kommune Rådmannen

Verdal kommune Rådmannen Verdal kommune Rådmannen Eldrerådets medlemmer og varamedlemmer. Deres ref: Vår ref: INST 2011/9491 Dato: 03.10.2013 Referat fra opplæring/møte 3. oktober 2013 Til stede: Kåre Gaasvik, Ragnhild Sundby

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Hverdagsrehabilitering i Alstahaug kommune

Hverdagsrehabilitering i Alstahaug kommune i Alstahaug kommune http://www.youtube.com/watch?v=kvf8qacqnyq Aftenposten 02.10.09 2 Utvikle nye omsorgsformer gjennom nye faglige metoder og arbeidsformer og endringer av organisatoriske og fysiske rammer

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering Lengst mulig i eget liv i eget hjem Liv Sundseth Gruppeleder / ergoterapeut 27. oktober 2015 Bodø kommune 50.000 innbyggere By, landsbygd, øyer Bestiller utførermodell Helse og omsorgsavdeling,

Detaljer

Hverdagsrehabilitering En av løsningene på velferdsutfordringene? Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene Knutepunkt Sørlandet 28.

Hverdagsrehabilitering En av løsningene på velferdsutfordringene? Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene Knutepunkt Sørlandet 28. Hverdagsrehabilitering En av løsningene på velferdsutfordringene? Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene Knutepunkt Sørlandet 28.september 2012 Tema: Fire utfordringer Hverdagsrehabilitering Hverdagsmestring

Detaljer

Hverdagsrehabilitering i Norge -et samarbeidsprosjekt. Nils Erik Ness Nestleder Norsk Ergoterapeutforbund Prosjektleder

Hverdagsrehabilitering i Norge -et samarbeidsprosjekt. Nils Erik Ness Nestleder Norsk Ergoterapeutforbund Prosjektleder Hverdagsrehabilitering i Norge -et samarbeidsprosjekt Nils Erik Ness Nestleder Norsk Ergoterapeutforbund Prosjektleder Starten våren 2011 Norsk Ergoterapeutforbund inviterte til åpent frokostmøte om hverdagsrehabilitering

Detaljer

Temaplan for helse, sosial og omsorg. Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 6.februar 2015

Temaplan for helse, sosial og omsorg. Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 6.februar 2015 Temaplan for helse, sosial og omsorg Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 6.februar 2015 04.02.2015 Mandat fra bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg oktober 2013 Et overordnet styringsdokument som

Detaljer

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik Forebygging og rehabilitering i en brytningstid Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik Del 2: Rehabilitering og forebygging hva er nytt? Fra Til Sen innsats Tidlig innsats Behandling Tidlig oppsporing

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder

Hverdagsrehabilitering. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder Hverdagsrehabilitering Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder Litt om Bodø kommune: Ca 50 000 innbyggere Hjemmetjenesten 6 soner( 3 by og 3 distrikt) Lang erfaring med å arbeide med rehabilitering; Rehabiliteringsavdeling(døgnplasser)

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1340-8308/2015 Saksbehandler: Kristin Opgård Arkivkode: Saksframlegg Utredning- behov for ergoterapeut og kreftsykepleier Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Saksdokumenter

Detaljer

Hverdagsrehabilitering i Ringsaker kommune

Hverdagsrehabilitering i Ringsaker kommune Hverdagsrehabilitering i Ringsaker kommune Huy Tien Dang Avd.leder fysioterapi, ergoterapi og hjelpemidler RE Kommunalmedisinsk senter Ringsaker kommune Innlandskommune med 34.000 innbyggere To byer: Brumunddal

Detaljer

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hverdagsrehabilitering Råde kommune - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hva er hverdagsrehabilitering? Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare

Detaljer

Hverdagsrehabilitering i Røyken kommune

Hverdagsrehabilitering i Røyken kommune Hverdagsrehabilitering i Røyken kommune Vedtatt av kommunestyret 17.12.2015 Hverdagsrehabilitering 07.01.2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Hva er hverdagsrehabilitering?... 3 3 Målsetting...

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Førstelektor Hanne Tuntland Høgskolen i Bergen

Førstelektor Hanne Tuntland Høgskolen i Bergen Førstelektor Hanne Tuntland Høgskolen i Bergen Målgruppen for hverdagsrehabilitering er eldre hjemmeboende personer Fokuset for rehabiliteringen er den eldre personens mestring av hverdagsaktiviteter i

Detaljer

Prosjektbeskrivelse Fase 2 Hverdagsrehabilitering i Norge

Prosjektbeskrivelse Fase 2 Hverdagsrehabilitering i Norge Prosjektbeskrivelse Fase 2 Hverdagsrehabilitering i Norge Dette er Fase 2 i prosjekt Hverdagsrehabilitering i Norge (2012-2015) i samarbeid med KS, Norsk Sykepleierforbund, Norsk Fysioterapeutforbund og

Detaljer

Pilot prosjekt - innføring av Hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten - rapportering

Pilot prosjekt - innføring av Hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten - rapportering Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 25.09.2012 56364/2012 2011/8685 F20 Saksnummer Utvalg Møtedato Arbeidsmiljøutvalget HS 14.11.2012 12/11 Eldrerådet 08.10.2012

Detaljer

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune Litt om Kristiansand og Agder Kristiansand: 85 000 innbyggere Vertskommune sykehus og universitet

Detaljer

Kristiansand 28 september 2012

Kristiansand 28 september 2012 Hverdagsrehabilitering Arendal kommune Kristiansand 28 september 2012 Janne Gundersen Leder Rehabiliteringstjenesten Arendal Kommune 1 Et innblikk i hvorfor Arendal kommune innfører hverdagsrehabilitering,

Detaljer

TVERRFAGLIG REHABILITERING I HJEMMET

TVERRFAGLIG REHABILITERING I HJEMMET TVERRFAGLIG REHABILITERING I HJEMMET Av Jill Hole og Jon-Håvard Hurum Sammendrag Jill Hole er spesialergoterapeut og jobber i Drammen kommune. Jon-Håvard Hurum er fysioterapeut og jobber i Kongsberg kommune.

Detaljer

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid

Detaljer

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» BO LENGRE HJEMME «ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» PROSJEKTPLAN VÆRNESREGION 2012/2013 Solrunn Hårstad Prosjektleder Innholdsfortegnelse 1. Om prosjektet... 2 2. Bakgrunn... 2 2.1 Deltakerkommuner...

Detaljer

11.06.2013. Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013. Tidslinje.

11.06.2013. Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013. Tidslinje. Hverdagsmestring Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013 Tidslinje. 2002 2007 2009 2010-11 2010-11 2012 2013 1 Pasientforløp Kari 84 år hjemmet sykehus Rehab. hjemmet

Detaljer

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Torshavn 31.08.2012 Mette Kolsrud Forbundsleder, Norsk Ergoterapeutforbund Samhandlingsreformen Implementert fra 01.01.2012 Samhandlingsreformen; St. meld. 47

Detaljer

12.15-13.00 Hvorfor er MESTRING blitt et omdreiningspunkt for planleggingen i Arendal?

12.15-13.00 Hvorfor er MESTRING blitt et omdreiningspunkt for planleggingen i Arendal? 12.15-13.00 Hvorfor er MESTRING blitt et omdreiningspunkt for planleggingen i Arendal? Snuoperasjon i Arendal. Hvordan ble medarbeiderne involvert og hva var begrunnelsen for å gjøre en så drastisk omlegging?

Detaljer

Omsorgsplan Konkretisering av tiltak v/ Helsedirektoratet

Omsorgsplan Konkretisering av tiltak v/ Helsedirektoratet Omsorgsplan 2020 Konkretisering av tiltak v/ Helsedirektoratet MELDINGENS HOVEDSAKER: sfelleskap stjeneste somgivelser et innovasjonsprogram 2020 2 sfellesskap KONKRETISERING AV TILTAK Tema for presentasjonen

Detaljer

Ringsaker kommunes erfaring med hverdagsrehabilitering

Ringsaker kommunes erfaring med hverdagsrehabilitering Ringsaker kommunes erfaring med hverdagsrehabilitering Huy Tien Dang Avd.leder fysioterapi, ergoterapi og hjelpemidler Ringsaker kommune Innlandskommune med 34.000 innbyggere To byer: Brumunddal og Moelv

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring?

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? Problemstillinger Hovedpunkter fra mandat: Beskriv hva som kjennetegner en kultur og en praksis hvor HOtjenester på et tidlig

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

P rosjektmandat. Hverdagsrehabilitering i Trysil kommune Planlagt sluttdato 15.09.2014

P rosjektmandat. Hverdagsrehabilitering i Trysil kommune Planlagt sluttdato 15.09.2014 P rosjektmandat for Innføring av hverdagsrehabilitering i Trysil kommune Prosjektnavn Planlagt startdato 01.12.2012 Hverdagsrehabilitering i Trysil kommune Planlagt sluttdato 15.09.2014 Oppdragsgiver Prosjekteier

Detaljer

Hverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune. Prosjektleder Kjærsti Skjøren Lassen Fysioterapeut Emma Haglund

Hverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune. Prosjektleder Kjærsti Skjøren Lassen Fysioterapeut Emma Haglund Hverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune Prosjektleder Kjærsti Skjøren Lassen Fysioterapeut Emma Haglund Agenda Hva er hverdagsrehabilitering? Status for prosjektet - pasienteksempler Sarpsborg kommune

Detaljer

Lokalmedisinsk senter Harstad kommune. Mandat forstudie

Lokalmedisinsk senter Harstad kommune. Mandat forstudie P R O S J E K T Lokalmedisinsk senter Harstad kommune. Mandat forstudie Innhold INNLEDNING... 4 FORMÅL... 4 MANDAT... 5 RAMMEBETINGELSER... 6 Side 2 Vedlegg Notat til Universitetssykehuset Nord-Norge.

Detaljer

INTERKOMMUNALT SAMARBEID I KNUTEPUNKT SØRLANDET OM HVERDAGSREHABILITERING

INTERKOMMUNALT SAMARBEID I KNUTEPUNKT SØRLANDET OM HVERDAGSREHABILITERING INTERKOMMUNALT SAMARBEID I KNUTEPUNKT SØRLANDET OM HVERDAGSREHABILITERING KARTLEGGING KNUTEPUNKT- KOMMUNENE: Det har vært gjennomført en kartlegging av knutepunkt- kommunene på. Kontaktpersoner i de enkelte

Detaljer

Habilitering og rehabilitering

Habilitering og rehabilitering Habilitering og rehabilitering Illustrasjon: Rolf Skøien Et hjelpemiddel til deg som representerer Norges Handikapforbund, og jobber med spørsmål om habilitering og rehabilitering, enten gjennom organisasjonen

Detaljer

Hverdagsmestring i Sørum. Sander Meursinge, enhetsleder Signe Gillebo, fysioterapeut

Hverdagsmestring i Sørum. Sander Meursinge, enhetsleder Signe Gillebo, fysioterapeut Hverdagsmestring i Sørum Sander Meursinge, enhetsleder Signe Gillebo, fysioterapeut Oppstart og forankring 2011: Tanke om å starte med hverdagsrehabilitering, virksomhetsleder og kommunalsjef Januar 2012:

Detaljer

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Saksgang Utvalg Møtedato Eldrerådet 10.11.2014 Helse- og sosialkomiteen

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: F07 Arkivsaksnr: 2011/3638-3 Saksbehandler: Solrunn Hårstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret Velferdsteknologi- prosjekt ved Utviklingssenter

Detaljer

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Folkehelsearbeid og forebygging hva er nytt? Analysere helsetilstand og påvirkningsfaktorer mer enn enkelttiltak

Detaljer

«Med grep om samhandling» -interkommunalt planarbeid om rehabilitering i Troms kommunene Bardu/Målselv/Lavangen/Salangen

«Med grep om samhandling» -interkommunalt planarbeid om rehabilitering i Troms kommunene Bardu/Målselv/Lavangen/Salangen «Med grep om samhandling» -interkommunalt planarbeid om rehabilitering i Troms kommunene Bardu/Målselv/Lavangen/Salangen Omsorg i Plan 27 august 2014 Radisson Blu Tromsø, Hege Hammer Bech, Prosjektleder

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, slik Kristiansand gjør det! Virksomhetsleder Lisbeth Bergstøl Prosjektleder Ingeborg van Frankenhuyzen

Hverdagsrehabilitering, slik Kristiansand gjør det! Virksomhetsleder Lisbeth Bergstøl Prosjektleder Ingeborg van Frankenhuyzen Hverdagsrehabilitering, slik Kristiansand gjør det! Virksomhetsleder Lisbeth Bergstøl Prosjektleder Ingeborg van Frankenhuyzen Muligheter Vi tror på muligheter. Kristiansand kommunes visjon Sammen tar

Detaljer

Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen

Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen FOREDRAG 15.02.2015 DAGLIG LEDER VED SENTER FOR OMSORGSFORSKNING, MIDT-NORGE- KIRSTEN LANGE Senter for Omsorgsforskning, Midt-Norge - hvem

Detaljer

Casebasert Refleksjon

Casebasert Refleksjon Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker

Detaljer

Prosjekt hverdagsrehabilitering

Prosjekt hverdagsrehabilitering Prosjekt hverdagsrehabilitering høst 2015 vår 2018 Verdighet og deltakelse Prosjekt hverdagsrehabilitering Tidlig innsats og forebygging Strategi 2020 Prosjekt i kommunen 2015-2018 med to parallelle løp:

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO ERO-15/1824-1 11338/15 10.02.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet / 03.03.2015 Funksjonshemmedes

Detaljer

Hverdagsrehabilitering Et prosjekt i regi av Kristiansund kommune Økonomiplanperioden

Hverdagsrehabilitering Et prosjekt i regi av Kristiansund kommune Økonomiplanperioden Hverdagsrehabilitering Et prosjekt i regi av Kristiansund kommune Økonomiplanperioden 2013-2016 Hva er hverdagsrehabilitering: Brukerstyrt («Hva er viktig for deg?») Hjemmebasert Tidsavgrenset tjeneste

Detaljer

Ny brukerrolle. - ny rolle for helsepersonell. Hverdagsmestring - temadag for ansatte i arbeid med hjemmeboende

Ny brukerrolle. - ny rolle for helsepersonell. Hverdagsmestring - temadag for ansatte i arbeid med hjemmeboende Ny brukerrolle - ny rolle for helsepersonell Hverdagsmestring - temadag for ansatte i arbeid med hjemmeboende 1. - 3. september 2015 i Stormen kulturhus «Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet»

Detaljer

Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HARSTAD KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Råd for funksjonshemmede Møtedato: 24.09.2014 Møtested: Harstad Rådhus Formannskapssalen Tidspunkt: 12:00 Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hverdagsmestring og velferdsteknologi. Prøysenhuset Britt Støa, Omsorgssjef Randi Hemstad, Prosjektleder

Hverdagsrehabilitering, hverdagsmestring og velferdsteknologi. Prøysenhuset Britt Støa, Omsorgssjef Randi Hemstad, Prosjektleder Hverdagsrehabilitering, hverdagsmestring og velferdsteknologi Prøysenhuset 29.11.2016 Britt Støa, Omsorgssjef Randi Hemstad, Prosjektleder Hjemmetjenestens visjon Meningsfullt liv i eget hjem - Ansatte

Detaljer

Innspill til Folkehelsemeldingen fra Norsk Ergoterapeutforbund

Innspill til Folkehelsemeldingen fra Norsk Ergoterapeutforbund Til Helse og- omsorgsdepartementet Teatergata 9 0030 Oslo Dato: 2013-01-14 Arkiv: 21 Journal: 07/13 Innspill til Folkehelsemeldingen fra Norsk Ergoterapeutforbund Norsk Ergoterapeutforbund (Ergoterapeutene)

Detaljer

Helsetorgmodellen - et stort samarbeidsprosjekt i Helse Fonna området, som imøtekommer samhandlingsreformen

Helsetorgmodellen - et stort samarbeidsprosjekt i Helse Fonna området, som imøtekommer samhandlingsreformen Helsetorgmodellen - et stort samarbeidsprosjekt i Helse Fonna området, som imøtekommer samhandlingsreformen Leder Styringsgruppen: Laila Nemeth, Helse Fonna Ny leder driftsgruppen: Marianne Wennersberg

Detaljer

Oppsummering og konsekvenser for praksis i landets kommuner

Oppsummering og konsekvenser for praksis i landets kommuner Oppsummering og konsekvenser for praksis i landets kommuner Konferanse Bergen 5.04.16 Hanne Tuntland Hovedkonklusjoner - helseeffekt Eldre med funksjonsfall har utbytte av hverdagsrehabilitering i form

Detaljer

Foredrag 6.juni 2013

Foredrag 6.juni 2013 Foredrag 6.juni 2013 Kommunal rehabilitering i institusjon. Dokumentasjon av virksomheten. Kriterier for vellykket kommunal institusjonsrehabilitering Helgeland Rehabilitering Bodø rehabiliterings senter

Detaljer

Redigert Møteinnkalling

Redigert Møteinnkalling HARSTAD KOMMUNE Redigert Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for helse og omsorg Møtedato: 20.08.2014 Møtested: Harstad Rådhus 1B Store møterom 4. etasje Tidspunkt: 12:00 Eventuelle forfall meldes til tlf. 77

Detaljer

Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Karl Wilhelm Nilsen, H, fremmet følgende forslag:

Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Karl Wilhelm Nilsen, H, fremmet følgende forslag: Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg - 11.08.2009 Karl Wilhelm Nilsen, H, fremmet følgende forslag: Som medlemmer i utvalget oppnevnes: Steinar Gundersen, V, Lill Jorunn B. Larsen, KrF, Liv

Detaljer

Tverrfaglig rehabiliteringsteam erfaringer så langt fra Bærum kommune.

Tverrfaglig rehabiliteringsteam erfaringer så langt fra Bærum kommune. Tverrfaglig rehabiliteringsteam erfaringer så langt fra Bærum kommune. Ingrid Holden avd.leder Rehabilitering - Tverrfaglige rehabiliteringsteam kontra Hverdagsrehabilitering. Ulike type tilbud Skissert

Detaljer

Å lede endringsprosesser

Å lede endringsprosesser Å lede endringsprosesser Hva var viktig for oss i Arendal kommune? Hva var viktig for meg som leder? Erfaringer fra en kommune som er i gang. v/ Ragnhild Vignes Enhetsleder Arendal kommune, Koordinerende

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Hverdagsrehabilitering i Holtålen Kommune. Nettverkssamling Gardermoen 29.04.15

Hverdagsrehabilitering i Holtålen Kommune. Nettverkssamling Gardermoen 29.04.15 Hverdagsrehabilitering i Holtålen Kommune Nettverkssamling Gardermoen 29.04.15 Om Holtålen kommune En fjellkommune i Sør-Trøndelag, 3mil nord for Røros Ca 2000 innbyggere Blandet næringsliv med hovedvekt

Detaljer

Hjemmebasert rehabilitering for pasienter med hjerneslag i kommunene Stord, Bømlo og Fitjar

Hjemmebasert rehabilitering for pasienter med hjerneslag i kommunene Stord, Bømlo og Fitjar Hjemmebasert rehabilitering for pasienter med hjerneslag i kommunene Stord, Bømlo og Fitjar Prosjektet er organisert under Helsetorgmodellen, og er et samarbeid mellom kommunene Stord, Bømlo og Fitjar,

Detaljer

Nasjonalt program for Velferdsteknologi

Nasjonalt program for Velferdsteknologi Nasjonalt program for Velferdsteknologi NSH 20. mai 2016 Rehabilitering/habilitering og velferdsteknologi Jon Helge Andersen Programleder Hva er velferdsteknologi? teknologisk assistanse som bidrar til

Detaljer

Kvardagsrehabilitering og Velferdsteknologi

Kvardagsrehabilitering og Velferdsteknologi og Velferdsteknologi Morgondagens omsorg? Velferdsteknologi Kvardagsrehabilitering Frisklivssentral Fallførebyggande treningsgrupper Utvikling av korttid- og rehabiliteringsavdeling, med fokus også på

Detaljer

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering 1 Tilsynet ble gjennomført av et felles team fra FM i Midt- Norge Fylkesmannen

Detaljer

STATUSRAPPORT - januar Prosjekt hverdagsrehabilitering. Brønnøy kommune

STATUSRAPPORT - januar Prosjekt hverdagsrehabilitering. Brønnøy kommune STATUSRAPPORT - januar 2016 Prosjekt hverdagsrehabilitering Brønnøy kommune 1 HVA HAR VI LYKTES MED/FÅTT TIL Fått 16 timers sertifiseringskurs i COPM, hvor 10 fra Brønnøy kommune har deltatt. Til nå er:

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Velferdsteknologi - mål og startegier

Velferdsteknologi - mål og startegier Saksframlegg Arkivnr. F12 Saksnr. 2014/903-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg 11/14 07.04.2014 Kommunestyret Formannskapet Saksbehandler: frid Bogen Velferdsteknologi - mål og startegier

Detaljer

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 21 respondenter (21 unike) 1. Hvilken kommune jobber du i? 1 Tromsø 60,0 % 12 2 Harstad 40,0 % 8 Total

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Hvorfor Hverdagsrehabilitering?

Hvorfor Hverdagsrehabilitering? Hvorfor Hverdagsrehabilitering? Stort fokus på Hverdagsrehabilitering i føringene fra staten Meld.St.29 2012«Morgendagens omsorg» Meld. St. 26 «Fremtidens primærhelsetjeneste» Planlagt opptrappingsplan

Detaljer

Redigert Møteinnkalling

Redigert Møteinnkalling HARSTAD KOMMUNE Redigert Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtedato: 26.08.2014 Møtested: Harstad Rådhus Formannskapssalen Tidspunkt: 11:00 Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering Trondheim kommune, Lerkendal bydel Foto: Geir Hageskal Vår vei har blitt til underveis. Tverrfaglige Innsatsteam for rehabilitering i hjemmet Nettbasert Øvelsesbank Brosjyre 65 +

Detaljer

Velferdsteknologi. med fokus på brukermedvirkning PER-CHRISTIAN WANDÅS HELSE- OG OMSORGSKONFERANSEN NOVEMBER 2015

Velferdsteknologi. med fokus på brukermedvirkning PER-CHRISTIAN WANDÅS HELSE- OG OMSORGSKONFERANSEN NOVEMBER 2015 Velferdsteknologi med fokus på brukermedvirkning PER-CHRISTIAN WANDÅS HELSE- OG OMSORGSKONFERANSEN 2015 26. NOVEMBER 2015 Nasjonale velferdsteknologiske satsinger Trygghet og mestring i hjemmet Avstandsoppfølging

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Hovedstrategi 1 Mestring og mening hele livet Mestring som verdigrunnlag og arbeidsform En aktiv brukerrolle Meningsfull hverdag «Yngreomsorg»

Detaljer

Hverdagsmestring Trondheim kommune

Hverdagsmestring Trondheim kommune Sylvi Sand, enhet for Fysioterapitjeneste 07.11.12 Hverdagsmestring Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson POLITISKE OG ADMINISTRATIV FORANKRING Eldreplanen (vedtatt i Bystyret) Lederavtaler Rådmannen

Detaljer

Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet

Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet Hovedpunkter OSS Kristiansand 27.mai 2015 Samhandlingskoordinator i Østre Agder Harry Svendsen Arendal Froland Åmli Tvedestrand

Detaljer

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Innhold 1. Om prosjektet... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Organisering... 4 3.1 Organisering i prosjektet...

Detaljer

HVORFOR TENKE HELT NYTT? V/ TORILL SKÅR

HVORFOR TENKE HELT NYTT? V/ TORILL SKÅR HVORFOR TENKE HELT NYTT? V/ TORILL SKÅR Demografiske endringer Hvordan aktivere innbyggernes egne ressurser? Rekruttering Økonomi 3 Statlige føringer Kommunale føringer Hva skal til for at vi i størst

Detaljer

Nye utfordringer ved innføring av velferdsteknologi

Nye utfordringer ved innføring av velferdsteknologi 3.mars 2016 Nye utfordringer ved innføring av velferdsteknologi Erfaringer fra Fredrikstad Kommunalsjef Nina Tangnæs Grønvold og rådgiver Ulf Harry Evensen Teknologi og nye arbeidsmåter skal bidra til

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner Modeller for organisering Suksesskriterier Beregningsmodell Oppstartkonferanse nettverk, 10.11.2014 Ulike modeller for organisering

Detaljer

Stortingsmelding 29- Morgendagens Omsorg. En mulighetsmelding for omsorgsfeltet

Stortingsmelding 29- Morgendagens Omsorg. En mulighetsmelding for omsorgsfeltet Stortingsmelding 29- Morgendagens Omsorg En mulighetsmelding for omsorgsfeltet Innledning Brukerne skal gis mulighet til å klare seg selv (hverdagsrehabilitering) Nyskaping og fornyelse i omsorgssektoren

Detaljer

Samhandling i Vest (SiV)

Samhandling i Vest (SiV) Samhandling i Vest (SiV) Et forprosjekt med formål: Implementere samhandlingsreformen på en best mulig måte ved å utvikle en helsetjeneste med god kvalitet og bærekraft i et interkommunalt samarbeid Ha

Detaljer

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 10-13 Utvalg: Hovedutvalg helse, sosial og omsorg Møtested: Bergtun Omsorgssenter, Rødberg Dato: 16.06.2011 Tidspunkt: 14:00 Sakskart: Utvalgs Sakstittel Saksnr: PS 10/11 Samhandlingsreformen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ellinor Kristiansen Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 14/ Saken skal sluttbehandles av:

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ellinor Kristiansen Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 14/ Saken skal sluttbehandles av: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ellinor Kristiansen Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 14/280-15 Saken skal sluttbehandles av: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE OG OMSORG Rådmannens innstilling: Med hjemmel i Plan og bygningsloven

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer