Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 HARSTAD KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for helse og omsorg Møtedato: Møtested: Harstad Rådhus Formannskapssalen Tidspunkt: 12:00 Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr PS 14/14 PS 14/15 Tittel Informasjon - Fremdrift - Oppfølging av sak Utfordring/Utvikling Helseomsorg Hverdagsrehabilitering - Pilotprosjekt Orienteringssaker: Kl ; Møte med UNN ledelsen informasjon/dialog om prosjektet Pasientsentrerte helsetjenester. Kl 14.00; Orientering av Forening for barn med autisme. Diverse informasjon. Dokumentene vedrørende ovenstående saker er lagt ut til ettersyn på kommunens hjemmeside Harstad, 11. juni 2014 Kjetil Bjørkelund Leder Side1

2 Side2

3 Saksdokument Saksmappenr: 2014/2022 Saksbehandler: Tone Skoglund Arkivkode: 047/H00 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse og omsorg /14 INFORMASJON OM OPPFØLGING AV K-SAK UTFORDRING/UTVIKLING HELSE- OMSORG Vedlegg: Prosedyre «Kriterier for skjermet avdeling for personer med demens» Ingress: Kommunestyres vedtak i sak 14/39 forutsetter orientering til utvalg for Omsorg etter som tiltakene gjennomføres. Denne saka vil inneholde: 1. Informasjon etter klagesak til Fylkesmannen vedrørende flytting mellom sykehjem. 2. Informasjon om endring av prosedyren «Kriterier for skjermet enhet» Rådmannens tilrådning: Utvalg for omsorg tar Rådmannens informasjon til orientering. Saksopplysninger Sak 1 Harstad kommune sendte i slutten av mars en klagesak til Fylkesmannen vedrørende flytting mellom sykehjem. Fylkesmannen har nå behandlet klagen og vurdert om kommunen har adgang til å omgjøre et vedtak til ugunst for parten. Fylkesmannen har vurdert klagen i forhold til om pasient får nødvendig helse- og omsorgstjenester fra Harstad kommune ved flytting fra skjermet avdeling til somatisk avdeling, og om kommunen har adgang til å omgjøre et vedtak til ugunst for parten. Forvaltningsvedtak Enkeltvedtak er i utgangspunktet bindende for kommunen. Endring av vedtak som regnes til ugunst for parten må følge lov. Hvorvidt det skal fattes nytt vedtak vil bero på konkret og individuell vurdering Overflytting fra en avdeling til en tilsvarende avdeling vil falle inn under kommunes råderett og er en organisatorisk endring som ikke krever at det fattes enkeltvedtak. Overflytting som gjelder flytting fra en skjermet avdeling til en «vanlig avdeling» med endring av tjenestetilbud vil dreie seg om omgjøring av vedtak uten klage. Det fremkommer av Forvaltningsloven 35 at et vedtak kan endres til skade for person dersom endringsadgangen følger «av vedtaket selv» o Eks; Harstad kommunes tekst i enkeltvedtak: «Vedtak om denne tjenesten kan medføre flytting til annen sykehjemsavdeling dersom søkers behov for behandling, pleie og omsorg ikke lenger kan ivaretas i tilbudt sykehjemsavdeling» Side3

4 o Dette betyr at Harstad kommune i vedtaksform har gitt søker opplysninger om at flytting kan forekomme dersom pasientens behov for behandling og pleie endrer seg. Forsvarlige tjenester Fylkesmannen har vurdert om kommunen har utørt en konkret individuell vurdering av tjenestemottakers behov og om han får forsvarlige tjenester. Den enkelte pasient har krav på faglig forsvarlige tjenester. Kommunen har en plikt til å dekke det nødvendige behovet etter helse og omsorgstjenesteloven. Den enkelte søker har likevel ikke en ubetinget rett til bestemte former for tjenester, eksempelvis rett til å bo ved en bestemt avdeling eller sykehjem. Kommunen har ansvar for å sikre forsvarlig og kvalitativt godt tilbud av pleie og omsorgstjenester, og plikter å organisere og dimensjonere sin helsetjeneste slik at brukerne får nødvendig helsehjelp. Det vil være vanskelig å sette helt klare grenser for hva som er et kvalitativt godt tilbud til personer med demens og nedsatt funksjonsevne. Det vil være et skjønnsspørsmål hvilket tilbud som skal gis. Det et krav at kommunen i den grad det er mulig tar hensyn til pasient og pårørendes ønsker. Vurderingen som gjøres må basere seg på om hjelpen som tilbys er faglig forsvarlig. Konklusjon sak 1 Fylkesmannen vurdering konkluderer med at kommunen har fulgt lovens krav i henhold til pasientrettighetsloven, Helse og omsorgstjenesteloven, Forvaltningsloven. Fylkesmannen har i saken lagt vekt på den prosess som følges i forhold til pårørende samt at det foreligger individuelle vurderinger i saken. Ut fra denne konklusjon viser det at kommunens håndtering av saksbehandling er i samsvar med det som loven forventer. Det vil i fremtiden ikke være grunnlag for å avvente en eventuell flytting dersom det skulle fremkomme klager. Flytting ligger innenfor kommunes råderett og kan gjennomføres når klientutvalget har behandlet klagen og opprettholder vedtaket. Sak 2 Endret prosedyre «Kriterier for skjermet enhet» Prosedyren er revidert etter kritikk til kommunen rundt flytting av personer med demens. Arbeidsprosessen rundt revidering har foregått i tverrfaglig gruppe. Det er søkt litteratur, andre kommuners kriterier er vurdert. Harstad kommune har mottatt veiledning fra Senter for Omsorgsforskning i prosedyrearbeidet. Prosedyren inneholder målsetting for skjermet avdeling målgruppe innhold i skjermet avdeling hvordan pasient vurderes underveis i oppholdet, vurderingskriterier for å flytte fra skjermet (se vedlegg til saken) Konklusjon sak 2 Kommunens prosedyre er godkjent av kvalitetsutvalg og rådmann og ligger i kvalitetshåndboken. Den er av Rådmann gjennomgått på ledermøte i helse- omsorg. Hugo Thode Hansen Rådmann Roald Andersen Enhetsleder Side4

5 Side5

6 Side6

7 Side7

8 Side8

9 Saksdokument Saksmappenr: 2013/2554 Saksbehandler: Tone Skoglund Arkivkode: G27 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse og omsorg /15 HVERDAGSREHABILITERING - PILOTPROSJEKT Vedlegg: 1. Forprosjekt Hverdagsrehabilitering Sak 2013/2554 Hverdagsrehabilitering forprosjekt Ingress: Det vises til Sak 2013/2554 vedrørende Hverdagsrehabilitering. Utvalg for helse- omsorg fattet følgende vedtak. 1. Harstad kommune vedtar prinsippene som er lagt til grunn i utredningen om Hverdagsrehabilitering, og ønsker at det jobbes videre med prosjektet innenfor avsatte midler. 2. Dersom eksterne midler eller omdisponeringer kan finansiere prosjektet, ber kommunestyret om at saken fremmes i 2.tertial eller Virksomhetsplanen Drift i 2013 innebar store innsparingstiltak. Dette medførte at forprosjekt sak 13/2554 ikke ble gjennomført. Innsparingskrav med påfølgende prioriteringer medførte også at Hverdagsrehabilitering ikke er beskrevet i Virksomhetsplan Rådmannen har mai 2014 satt ned arbeidsgruppe for utarbeidelse av pilotprosjektplan i hverdagsrehabilitering. Utvalg for omsorg gis en orientering om hverdagsrehabilitering og igangsetting av planarbeid. Utvalget oppfordres om å komme med innspill til arbeidsgruppen vedrørende planarbeid. Rådmannens tilrådning: 1. Utvalget er positive til oppstart av pilotprosjekt «Hverdagsrehabilitering». 2. Utvalg for omsorg ber rådmannen ferdigstille pilotprosjektplan som legges frem for utvalg for helse- omsorg 20. august. Saksopplysninger Hva er hverdagsrehabilitering; En modell der Forebygging og rehabilitering foregår mens bruker bor i eget hjem. Mestring av hverdagsaktiviteter. Det skal tas utgangspunkt i hva bruker selv ønsker å jobbe med. Bruker får skreddersydd treningsprogram med definert varighet og med intensiv innsats i starten. Tverrfaglighet blant helsepersonell i rehabiliteringsteam (ergoterapeut, fysioterapeut, sykepleier/vernepleier) Aktivisering i stedet for pasifisering Fokus dreies fra pleie til forebygging Fra hjemmehjelp til hjemmetrening Involvere bruker ved å spørre «Hva kan trenes og tilrettelegges for at du mestrer det du synes er viktig»? Bakgrunnen for å få gjennomført et slikt pilotprosjekt er mange; Side9

10 Harstad kommune medvirker til og følger opp formålet i Helse og omsorgstjenesteloven; forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne. Harstad kommune medvirker til og følger opp formålet i folkehelseloven; bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Harstad kommune starter en forberedelse på ivaretakelse av servicenivå tilpasset demografisk utvikling. Harstad kommune følger opp intensjonen i samhandlingsreformen; o Viser vei framover. Gir helsetjenesten ny retning. o Forebygge framfor bare å reparere o Tidlig innsats framfor sen innsats Harstad kommune følger intensjon i politisk godkjent Helse og omsorgsplan vedrørende styrking og prioritering innenfor rehabilitering, forebygging, tidlig innsats. Positive momenter med gjennomføring av Hverdagsrehabilitering; Brukere med behov for utvidet rehabilitering vil kunne få dette tilbudet i eget hjem. Dette forutsetter at bruker har motivasjon for selv å bidra. Tilbudet oppleves bedre. Bruker vil kunne mestre mest mulig av eget liv uten inngripen fra helse omsorgstjenesten. Behovet for hjemmetjeneste reduseres. Brukermedvirkningsperspektiv vil kunne ivaretas på en bedre måte en tradisjonell hjemmetjeneste. Helse omsorgsektoren vil på sikt kunne redusere kostnader innenfor pleie og behandling. Iverksetter kunnskapsbasert praksis. Hva er gjort så langt i Harstad kommune Rådmannen har utarbeidet mandat og nedsatt en arbeidsgruppe som skal utarbeide plan for pilotprosjekt hverdagsrehabilitering. Pilotprosjekt blir en videreføring fra Rapport forprosjekt fra 2013 «Hverdagsrehabilitering i Harstad kommune» Arbeidsgruppen består av: Randi Kristensen (Omsorg Sør), Irene Utmo(Omsorg Sør), Rita Johannesen(Koordinerende enhet), Hanne M.Berg (Helsehuset/fysio-ergo), Tone Skoglund(Øk-utvikling/rådgiver). Harstad kommune har inngått avtale med Høgskolen i Harstad som skal drive følgeforskning av pilotprosjektet. De deltar under hele prosessen, foretar intervju, systematiserer arbeidet og vil kunne gi tilbakemelding til kommunen slik at en kan ha nytte av forskningen. Deltagere fra HIH er Bente Lind Kassah (HIH), Inger Martinussen (HIH). Det er utført søk på nett for å innhente opplysninger der effekt av hverdagsrehabilitering er vurdert. Forskjellige modeller av Hverdagsrehabilitering har vært prøvd ut i Sverige og Danmark med gode erfaringer. Danmark med Fredicia-modellen kan vise til 13% reduksjon i kommunale kostnader. «Dansk Sundhedsinstituts (DSI)evalueringer peger på, at Hverdagsrehabilitering er et kvalitetstilbud med positive effekter for såvel borgere som medarbejdere og kommuneøkonomi». Men det er gjort lite forskning på dette i Norge. Det skal nå forskes på de menneskelige og økonomiske effektene. Senter for omsorgsforskning Vest har fått det koordinerende ansvaret. Denne forskning vil være klart i løpet av Suksesskriterier fra andre kommuner; Det må være villighet til å investere i utvikling. Side10

11 Etablere tverrfaglig team. Brukerteam Overordnede strukturer og rammer er innrettet slik at det understøtter Brukerteamets arbeid. Avsatt økonomi og lederressurs. Erfaring fra andre kommuner; Bodø kommune Organisert Hverdagsrehabilitering fra Egen base: 4 årsverk hjemmetrenere fra de aktuelle hjemmetjenestesonene. Samt 1 årsverk Ergoterapeut, 1 årsverk fysioterapeut og 1 årsverk sykepleier Resultat: Etter ett års arbeid med Hverdagsrehabilitering har tjenesten erfaringer som tilsier at dette er viktig tiltak for å få ned vedtaksveksten i hjemmebasert omsorg. Stort sett alle de 20 som har fått tilbud og avsluttet vedtak om Hverdagsrehabilitering lever i dag med betydelige reduserte vedtak. Det er høsten 2013 iverksatt følgeforskning i regi Universitetet i Nordland. Tromsø kommune Tromsø kommune er i gang med å danne et tverrfaglig hverdagsrehabiliteringsteam med til sammen tre årsverk. Disse vil bestå av ergoterapeut, fysioterapeut, sykepleier og helsefagarbeidere. Hverdagsrehabiliteringsteamet vil foreta en systematisk kartlegging, og i samarbeid med bruker utarbeide mål for hva brukeren selv synes er viktig å mestre i sin hverdag. De ansatte i teamet vil jobbe sammen med bruker for å nå sine mål. Intensiteten av treningen vil avta i takt med bedring av funksjon Sola kommune Startet opp i Teamet bestod i 2012 av fire årsverk. En fysioterapeut er koordinator for teamet. I tillegger det to Ergoterapeuter og en hjelpepleier ansatt. Fra 2013 ble teamet utvidet med en sykepleier. Bortsett fra koordinator har alle turnusarbeid for å sikre kontinuitet i oppfølgingen av brukerne. Det ble i Handlings og økonomiplan vedtatt å starte med hverdagsrehabilitering, og det ble avsatt midler til oppstart. Resultat: Fra oppstarten midt i september og ut året var det 17 brukere som fikk hjelp fra team hjemmerehabilitering. Av de 17 ble 5 (30%)avsluttet til ingen hjelp, 2 med mindre hjelp enn før og 7 med samme tjenestenivå som tidligere til tross for funksjonsfall. 3 brukere måtte ha økte tjeneste rett er hjemmerehabilitering fordi sykdom/ skade hadde gitt stor endring i mestringsevnen. Det var vanskeligst å gjøre brukerne selvhjulpne til særlig rengjøringsarbeid i hjemmet. Livskvaliteten for brukerne viser at den selvopplevde tilfredsheten hos brukerne ved avslutning har økt hos nesten alle. Veksten i hjemmetjenesten viste siste halvår 2012 en betydelig lavere vekst enn første halvår og tilsvarende periode året før. Uten hjemmerehabilitering er det forventet at mange av de brukerne som fikk dette tilbudet i stedet ville fått rehabiliteringsopphold i sykehjem. Antall sykehjemsdøgn spart er anslått til 185 i løpet av 100 døgn, eller samlet 1,8 sykehjemsseng. Hva vil et pilotprosjekt kreve fra Harstad kommune; Forankring på ledernivå. Økonomisk prioritering. Side11

12 Tett tverrfaglig samarbeid. Kompetanseutvikling. Det krever stor innsats i omlegging av pleie til aktiv rehabilitering Vurdering Det har ikke vært mulig å vedlegge plan for pilotprosjekt. Arbeidsgruppen har jobbet intensivt med den siste måned for å kartlegge og beskrive i henhold til Rådmannens mandat. Arbeidsgruppen vil legge frem pilotprosjektplan 20. august Harstad kommune har fått tilskudd fra Helsedirektoratet til prosjektarbeid. Disse midlene kan brukes til prosjektledelse i Rådmannen vurderer at prosjektet vil kunne gjennomføres innenfor de rammer som er satt for innsatsstyrt finansiering (ISF) i hjemmetjenesten. Det vil kunne legges inn kjennetegn for ergo/fysio og hjemmetrener i ISF. Disse ekstra kostnadene vil på sikt kunne dekkes ved at behovet for ordinær hjemmetjeneste vil reduseres. Hugo Thode Hansen Rådmann Roald Andersen Økonomi- utvikling Side12

13 Rapport forprosjekt Prosjektleder: Hanne Berg e-post: Tlf Side13

14 Prosjektorganisasjon Prosjekteier: Styringsgruppe: Prosjektleder: Brynjulf Hanssen, Ass.rådmann Frode Risdal Enhetsleder Helsehuset Aud Johansen enhetsleder Koordinerende enhet Randi Kristensen Enhetsleder Omsorg Sør Hanne Berg avd.leder Helsehuset avd. ReHabilitering Prosjektgruppe: Hjemmetjenesten sør : Hjemmetjenesten sentrum: Hjemmetjenesten nord: Avdeling ReHabilitering: Korttidsadelingen Helsehuset: Koordinerende enhet: Ingvild Munkvold Sykepleier Torill Pettersen Hjelpepleier Inge Fagerland, ass avd.leder Beate Eikhovd Sykepleier Reidun Andreassen Ergoterapeut Trine Lyså Ergoterapeut Bodil Aaløkken Hovrud Fysioterapeut Vibeke Arnesen Sykepleier Rita Johannessen Saksbehandler Samarbeidende instanser: Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Helsestasjon for eldre Frivillighetssentralen 2 Side14

15 INNHOLD 1.0 Bakgrunn for prosjektet Målsetting Hva er hverdagsrehabilitering Hvorfor hverdagsrehabilitering? Hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi Hverdagsrehabilitering og samarbeid med frivillig sektor Organisering Organisatorisk form Organisatorisk plassering Ressurser Målgruppe Begrunnelse for valg av målgruppe Finansiering Konklusjon 10. Litteraturliste Vedlegg: Forprosjektets framdriftsplan 3 Side15

16 1.0 Bakgrunn for prosjekt hverdagsrehabilitering i Harstad kommune Utfordringer i Harstad kommune - Antallet eldre over 70 år vil i Harstad regionen stige med 40 % fram mot Regionen får en stadig lavere andel unge i arbeidsfør alder. - Det blir krevende å dekke behovet for arbeidskraft i helse- og omsorg framover. Dette er noen og høyst reelle utfordringer vi står overfor i Harstad kommune i dag og tida framover presentert i rapporten «Helse-Norge mot slik virker eldrebølgen» av Ny Analyse. Prosjekt hverdagsrehabilitering i Harstad kommune er et forprosjekt og en kompetanseoppbygging med tanke på mulig etablering av fagteam hverdagsrehabilitering. Forprosjektet er gjennomført i Harstad kommune høsten 2012 og våren 2013 i regi av Helsehuset, omsorg, sør, omsorg Nord, Omsorg sentrum og Koordinerende enhet. Prosjektet har vært finansiert med kr ,- i midler fra Helsedirektoratet. Bakgrunnen for prosjekt hverdagsrehabilitering, knyttes til nasjonale føringer på ventet krevende omsorgsutfordringer i tida framover. Mestring, deltagelse i samfunnet og lengst mulig til stede i eget liv, er utgangspunktet for de løsninger som skisseres i nasjonale føringer på disse utfordringene. Ny lov om folkehelse og kommunale helse- og omsorgstjenester er trått i kraft.. Formålet med lovendringene er å tydeliggjøre ansvaret for forebyggende arbeid, samt styrke kommunenes rolle ved å gi kommunene ansvar for større deler av behandlingsforløpet for flere pasientgrupper. Det er mer hensiktsmessig å forebygge framfor å reparere. Dette forutsetter fokus på fag og tjenesteutvikling, samt kompetanseheving blant helsepersonell i kommunene. Arbeidet med rehabilitering skjer i dag, i Harstad kommune, for lite koordinert. Ulike tjenester som involveres i en brukers rehabiliteringsprosess, hjemmesykepleie, hjemmehjelp, praktisk bistand, fysioterapi, ergoterapi, som skal være koordinerte, er i dag for fragmentert. Helse- og omsorgstjenestene er organisert i ulike enheter som er plassert på ulike områder i kommunen. Det er for lite samarbeid på tvers og samsnakkes ikke godt nok til beste for bruker. I tillegg skjer alt veldig fort. De ulike tjenestene har kort tid på seg å iverksette et tilbud som ivaretar brukers primære behov. Når det er på plass, kommer neste bruker som man må legge innsatsen inn på for å iverksatt det samme. Det er ikke nok ressurser, eller vi kan spørre oss om helse og omsorgstjenestene i Harstad kommune er rett organisert i dag, og om man har sammensatt de rette ressurser for å få til dette arbeidet godt nok? Tverrfaglig oppfølgingen, videreføringen av en brukers rehabiliteringsprosess og å forebygge forverringer og tilbakefall, er vi ikke gode nok på i Harstad kommune. Her ligger et stort potensiale, både med tanke på hva som er behovet hos brukerne, og hva som samfunnsøkonomisk lønner seg på sikt. Dette er det behov for å gjøre noe med, og det kan blant annet gjøres gjennom å etablere hverdagsrehabilitering som arbeidsform i Harstad kommune. 4 Side16

17 2.0 Målsetting Overordnet mål Innføre hverdagsrehabilitering som arbeidsform i Harstad kommune for å gjøre kommunen bedre rustet til å imøtekomme framtidige utfordringer i helse og omsorgstjenestene (jmf utfordringene i HK og føringene i samhandlingsreformen). Delmål 1: Delmål 2: Delmål 3: Bidra til at kommunens rehabiliteringstilbud blir mer helhetlig og samordnet på tvers av de ulike enhetene til beste for bruker. (system) Få et gjennomgående fokus på forebygging, mestring og rehabilitering i alle helse- og omsorgstjenestene i kommunen. Fra å gjøre for bruker - til å bidra til at bruker kan mestre selv ut fra egne ønsker og behov.(tjeneste) Bidra til en felles holdningsendring i helse- og omsorg, der hverdagsmestring og brukermedvirkning står i hovedfokus. (Bruker) 3.0 Hva er hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering er forebygging og rehabilitering mens brukeren bor i eget hjem. Den starter med spørsmålet: Hva er viktig for deg nå? For mange dreier det seg om å mestre hverdagsaktiviteter. I hverdagsrehabilitering er innsatsen tverrfaglig. Ergoterapeuter og fysioterapeuter, samt sykepleiere, gjerne med rehabiliteringskompetanse, er faglig pådrivere og står for opplæring av pleiere og hjemmehjelpere. Hverdagsrehabilitering er basert på intensiv innsats i oppstarten, og gradvis avvikling av opptrening etter som aktivitetsfunksjonen bedres. For å sikre kontinuitet etableres det et team rundt hver bruker. Hverdagsrehabilitering skiller seg fra ordinær helse- og omsorgstjenester, ved at pleie, praktisk hjelp og bistand ikke gis før bruker har fått en vurdering av sitt rehabiliteringspotensialet. Den enkeltes hverdagsmestring vektlegges før passive eller kompenserende tilbud. Hverdagsrehabilitering er ofte mer generell og kan ikke erstattes av spesifikk rehabilitering av ergo- og fysioterapeuter. Hverdagsrehabilitering støtter hverdagsmestring Dette innebærer et fokusskifte: - Fra sen innsats til tidlig intervensjon - Fra behandling til tidlig oppsporing - Fra pleie til forebygging - Fra informasjon til motivasjon og brukerstyring - Fra passivisering til aktivisering - Fra hjemmehjelp til hjemmetrening Fra å spørre «Hva trenger du hjelp til?» Til å spørre «Hva kan trenes og tilrettelegges for at du mestrer det du synes er viktig nå?» (Rapport Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering av prosjektgruppen hverdagsrehabilitering i Norge, et samarbeid mellom Ergoterapeutene, Norsk sykepleierforbund og Norsk fysioterapeutforbund ) 5 Side17

18 3.1 Hvorfor hverdagsrehabilitering Målstyrt, tidsavgrenset og tverrfaglig rehabilitering skal sikre at brukeren oppnår økt funksjon og deltakelse, bor hjemme med verdighet og mestrer de hverdagslige oppgavene selv. Hverdagsrehabilitering kan forebygge fall i funksjon og dermed utsette behov for helse- og omsorgstjenester. Tidlig intervensjon er et suksesskriterium. Den demografiske utviklingen krever nytenkning og tjenester som forebygger stort pleiebehov. Hverdagsrehabilitering som arbeidsform styrker kvaliteten på de tjenestene de ansatte gir, og i kjølvannet av dette, mulighet for økt tilfredshet blant kommunens medarbeidere. Erfaringer fra andre kommuner som har iverksatt hverdagsrehabilitering, viser at utgifter til tradisjonell helse- og omsorgstjenester reduseres, for eksempel innenfor hjemmetjenesteområdet. (Rapport Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering av prosjektgruppen hverdagsrehabilitering i Norge, et samarbeid mellom Ergoterapeutene, Norsk sykepleierforbund og Norsk fysioterapeutforbund ) Tre godt forklarende filmer om hverdagsrehabilitering hverdagsrehabilitering og Velferdsteknologi «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet. Velferdsteknologi kan bidra til å styrke den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon». (Velferdsteknologi - fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Helsedirektoratet). Velferdsteknologi er en naturlig del av hverdagsrehabilitering. Teknologien åpner for mer enn smarthusteknologi og app èr. Interaktive digitale spill er gode supplement i motorisk trening. Kommunikasjon over internett kan opprettholde sosiale nettverk eller bidra til brukermedvirkning. Det er et stort potensial til mestring av hverdagen gjennom målrettet bruk av velferdsteknologi i rehabiliteringssammenheng. Velferdsteknologi kan understøtte ressursene i helse og omsorgstjenestene med mål om å oppnå mestring, trygghet og et verdig liv i eget hjem. (Meld.st 29 Morgendagens omsorg. Helse- og omsorgsdepartementet) 3.3 Hverdagsrehabilitering og samarbeid med frivilligsektor Mange deltar i frivillig arbeid i Norge. Det ligger store mulighet er i å engasjere flere i frivillig arbeid på helse- og omsorgssektorens område. Forskning viser at norske kommuner har et stort behov for frivillig innsats som et supplement til å utvikle kvalitativt gode omsorgstjenester, men har mangelfull kompetanse i å etablere, utvikle og følge opp et samarbeid med frivillige organisasjoner og enkeltpersoner. (Meld.st 29 Morgendagens omsorg. Helseog omsorgsdepartementet) 6 Side18

19 Samarbeid med frivillige sett opp i forhold til hverdagsrehabilitering har to viktige sider. Det ene er å kunne spille på lag med frivillige i den direkte situasjonen til den enkelte bruker, der utfordringer ligger i behov for sosial kontakt, redusere ensomhet og bistå i nettverksbygging for den enkelte. Den andre siden ligger i behovet hos den enkelte til å føle at man er til nytte til tross for redusert funksjon og arbeidsevne. Å kunne bidra i frivillig arbeid vil kunne bidra til å styrke og vedlikeholde en brukers funksjon, og bidra til økt selvfølelse og livskvalitet for den enkelte. Aktivitetssentrene i Harstad kommune, er i dag en arena for frivillig arbeid, sosialt nettverk og aktiv deltakelse som fungerer godt. Mange alders- og uførepensjonister nytter seg av tilbudet daglig. Aktivitetssentrene er i dag en nær samarbeidspartner for alle helse- og omsorgstjenestene i kommunen og også en svært aktuell samarbeidspartner for et framtidig hverdagsrehabiliteringsteam. Prosjektgruppen har hatt dialog med Frivillighetssentralen i Harstad med tanke på samarbeid ved en eventuell etablering av hverdagsrehabilitering i Harstad kommune. De er svært positive til samarbeid både på individ og gruppenivå og ønsker et utviklende samarbeid velkommen. 4.0 Organisering Et hverdagsrehabiliteringsteam må være tverrfaglig sammensatt, og helst av personer med videreutdanning eller kompetanse innen rehabiliteringsfeltet. Erfaringene fra Fredericia i Danmark og andre norske kommuner tilsier at ergoterapeut, fysioterapeut og sykepleier er motor i hverdagsrehabiliteringsteamet, og står for kartlegging av aktuelle brukere til hverdagsrehabilitering. Hjemmetrenere de som skal utføre opptreningen i samarbeid med høgskolegruppen består av dagens helsefagarbeidere med interesse for hverdagsrehabilitering, og gjerne med videreutdanning eller erfaring med rehabilitering. Erfaringer fra Danmark viser at skal en lykkes med hverdagsrehabilitering i kommunene må det være definerte team med tydelig og støttende ledelse som jobber med hverdagsrehabilitering. Teamet må få nok ressurser til utvikling av teamet, og man må fokusere på kvalitet. En felles møteplass der man får tid til å bli godt kjent og utvikle tjenesten er viktig i oppstartsfasen. Det å kunne dokumentere resultater og lære av erfaringer danner grunnlaget for en kunnskapsbasert praksis. (Fra pleje og omsorg til rehabilitering. Erfaringer fra Fredericia kommune. Rapport fra Dansk Sundhedsinstitut). 4.1 Organisatorisk form Erfaringer fra andre kommuner som har startet opp viser ulike modeller for organisering av hverdagsrehabiliteringsteam: Tidsavgrenset prosjekt med hverdagsrehabilitering for hele kommunen eller for et distrikt i kommunen for å danne seg erfaring med arbeidsformen. (Bodø, Voss, Stavanger) Etablering av fast ordning med hverdagsrehabilitering som et supplement til den øvrige rehabiliterings og hjemmetjeneste i kommunen. (Fredericia, Østersund, Nome) Etablering av hverdagsrehabilitering som gjennomgående ideologi i kommunen som styrer tjenester til flere enn eldre. (Odense, Arendal, Trondheim) (Rapport Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering av prosjektgruppen hverdagsrehabilitering i Norge, et samarbeid mellom Ergoterapeutene, Norsk sykepleierforbund og Norsk fysioterapeutforbund ) 7 Side19

20 I dette forarbeidet har man ikke tatt stilling til organisatorisk form, men gjør oppmerksom på at erfaringer fra kommuner der oppstart har blidt etablert gjennom prosjekt gis tilbakemeldinger på at 1 år er lite tid. 4.2 Organisatorisk plassering Vi har på bakgrunn av erfaringer fra andre kommuner, sett på tre ulike organisatoriske plasseringer av et hverdagsrehabiliteringsteam i Harstad kommune. I dette forarbeidet har vi ikke tatt stilling til en organisering framfor en annen. Alle forslag har sine fordeler og ulemper. Organisatorisk plassering er en viktig diskusjon som må tas på et høyere administrativt og politisk nivå. 1. Organisering av hverdagsrehabiliteringsteam i omsorgsdistrikt (Nord, Sør eller Sentrum) jmf erfaringer fra Bodø og Voss. 2. Organisering av hverdagsrehabiliteringsteam i Helsehuset. 3. Organisering av hverdagsrehabiliteringsteam som del av koordinerende enhet jmf efaringer fra Arendal. Felles for alle måter å etablere hverdagsrehabilitering på er at det kreves en sterk og tydelig ledelse på tvers av etablerte tjenesteenheter og faggrupper. Hverdagsrehabilitering forplikter samarbeid på en ny og likeverdig måte der yrkesgruppene må forstå og respekteres hverandres roller og arbeidsoppgaver. Kommunikasjon skjer daglig i felles rom og erstattes ikke med beskjeder eller» gule lapper» 4.3 Ressurser Implementering av et hverdagsrehabiliteringsteam krever ressursinnsats(fagkompetanse/personell og økonomiske ressurser). Det betyr at det må være forståelse og tas høyde for å yte ekstra ressurser, spesielt i første del av et prosjekt, med mål om å tjene dette inn på sikt. Inntjening skjer ved at behovet for hjelp i hjemmetjenesten vil minske i takt med at en oppnår gjenvinning av funksjonstap ved opptrening. I hverdagsrehabiliteringsteamet er det behov for følgende ressurser: 50 % koordinatorfunksjon 50 % sykepleier 100 % ergoterapeut 100 % fysioterapeut 20 % saksbehandler koordinerende enhet 400 % Hjemmetrenere Hjemmetrenerens rolle i teamet er svært viktig og det må diskuteres hvordan det skal organiseres. I en oppstartfase der hverdagsrehabilitering skal implementeres i kommunen, ser prosjektgruppen så langt at det er en fordel at disse knyttes direkte til teamet. Etterhvert bør det være en gruppe med skolerte hjemmetrenere i hvert omsorgsdistrikt for å bidra til overføring av kunnskap og holdninger til den ordinære hjemmetjenesten jmf målsetting for prosjektet. (Rapport Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering av prosjektgruppen hverdagsrehabilitering i Norge, et samarbeid mellom Ergoterapeutene, Norsk sykepleierforbund og Norsk fysioterapeutforbund ) 8 Side20