Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 HARSTAD KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Råd for funksjonshemmede Møtedato: Møtested: Harstad Rådhus Formannskapssalen Tidspunkt: 12:00 Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Orienteringer: 1) Diverse plansaker 2) Universell utforming i Harstad sentrum 3) Saker som tas opp i neste møte 4) Eventuelt Saksnr Tittel PS 14/13 Orienteringssaker Rådet for funksjonshemmede PS 14/14 Hverdagsrehabilitering - Pilotprosjektplan PS 14/15 Ressursbruk i pleie- og omsorgstjenestene - Kartleggingsrapport - Kontrollutvalgets sak 32/14 Dokumentene vedrørende ovenstående saker er lagt ut til ettersyn på kommunens hjemmeside Harstad, 22. september 2014 Elsa Floer Leder Side1

2 Side2

3 Saksdokument Saksmappenr: 2014/428 Saksbehandler: May Unni Ertsås-Olsen Arkivkode: 033 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Råd for funksjonshemmede /13 ORIENTERINGSSAKER RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE Vedlegg: - Brev av til Bygg og eiendom Ingress: 1) Orientering om regulering ved Kanebogsentret v/jan-inge Lakså 2) Brev til Bygg og eiendom Rådmannens tilrådning: Orienteringene tas til orientering. Hugo Thode Hansen Rådmann Side3

4 Bygg og eiendom v/ Jan Dag Stenhaug, Sørvik, 30. august Harstad Rådhus. KEMNERKONTORET- MANGLENDE UNIVERSELL UTFORMING AV INNGANGSPARTIET. Råd for funksjonshemmede har brakt i erfaring at inngangen til Kemnerkontoret Rådhus 1B er umulig å passere for rullestolbrukere og andre med funksjonshemming. Saken var for ett år siden tilmeldt fra leder av Kemnerkontoret, men ingenting har skjedd. Situasjonen er at inngangsdøren er vanskelig å åpne manuelt. For rullestolbrukere er det problem å nå til dørhandtaket og resultatet er at de ikke kommer seg inn uten hjelp fra andre. Dette er et problem som må løses. Slik som situasjonen er idag, er inngangspartiet til stor belastning både for ansatte og andre brukere. Løsningen er å få dører som åpnes automatisk slik som på inngangspartiet til Rådhus 1A. Vi vil også minne om manglende løsning når det gjeld nødutgang på Rådhus 1B. Her kunne en komme fram til en enkel og god løsning som ikke koster all verden, men ingenting er gjort selv om dette er tatt opp flere ganger fra oss i Rådet. Minner om at vi har rullestolbrukere som har sin arbeidsplass her. Vi forventer en løsning her også. Vi i Rådet mener at Rådhuset burde gå foran med et godt eksempel når det gjelder universell utforming. Vi er glad for at Rådhus 1A har fått universell utforming når det gjeld inngangsparti og handicap toalett, men det er like viktig at dette også skjer på Rådhus 1B slik at det også her blir brukervennlig. Vi vil også minne om diskrimineringsloven av som også Harstad kommune er forpliktet til å følge. Vi imøteser snarlig svar med løsning på nevnte problemer. Vennlig hilsen Elsa Floer Råd for funksjonshemmede Kopi; Rådmann Side4

5 Saksdokument Saksmappenr: 2013/2554 Saksbehandler: Tone Skoglund Arkivkode: G27 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse og omsorg /17 Eldrerådet /18 Råd for funksjonshemmede /14 HVERDAGSREHABILITERING - PILOTPROSJEKTPLAN Vedlegg: 1. Sak 2013/ Hverdagsrehabilitering Pilotprosjekt 2. Pilotprosjektplan Ingress: Det vises til sak 2013/ vedrørende Hverdagsrehabilitering som pilotprosjekt. Utvalg for helse- og omsorg fattet følgende vedtak; 1. Utvalget er positive til oppstart av pilotprosjekt «Hverdagsrehabilitering». 2. Utvalg for omsorg ber rådmannen ferdigstille pilotprosjektplan som legges frem for utvalg for helse- omsorg 20. august 2014 Rådmannens tilrådning: Utvalg for helse- og omsorg tar saken til orientering og vedtar pilotprosjektplanens konklusjon; 1. Pilot igangsettes som «Rehabiliteringsteam med fullstendig ansvar» 2. Piloten prøver ut arbeidstidsmodell med «dag og kveld» fra mandag til fredag. 3. Pilotprosjektet organiseres under Helsehuset avdeling for Rehabilitering 4. Pilotprosjekt etableres med 2 års varighet med oppstart fra Pilotprosjektet evalueres 3-4 ganger i løpet av prosjektperioden. Informasjon gis til rådmann, utvalg for helse og omsorg og eldrerådet. 6. Det opprettes en 100 % stilling som prosjektleder fra og med Denne er finansiert av midler fra Helsedirektoratet i Finansiering skjer gjennom ISF (innsatsstyrt finansiering) og innen vedtatte budsjettrammer for hjemmetjenestene. Saksopplysninger Bakgrunnen for gjennomføring av Hverdagsrehabilitering i Harstad er flere og Harstad kommune medvirker på denne måten til å; følge opp formålet i Helse og omsorgstjenesteloven; forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne. følge opp formålet i folkehelseloven; bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller vareta bærekraftig helse- og omsorgstjeneste tilpasset demografisk utvikling følge opp intensjonen i samhandlingsreformen; o Viser vei framover. Gir helsetjenesten ny retning. o Forebygge framfor bare å reparere o Tidlig innsats framfor sen innsats Side5

6 følge intensjon i politisk vedtatt Helse og omsorgsplan vedrørende styrking og prioritering innenfor rehabilitering, forebygging, tidlig innsats. De viktigste argumentene for innføring av hverdagsrehabilitering er å gi bedre kvalitative tjenester og utvikle et mer forebyggende og rehabiliterende perspektiv på tjenestene. Harstad kommune har etablert samarbeid med Høgskolen i Harstad (HIH) som skal gjennomføre kvalitative dybdeintervju med brukere og pårørende etter hvert som hverdagsrehabiliteringen gjennomføres. Dette for å få et innblikk i deres erfaringer når de deltar i hverdagsrehabiliteringsprosjektet. Pilotprosjektet søker å kunne dokumentere økonomiske effekt. Her tenker en seg at det ved innvilgelse av hverdagsrehabilitering som tjeneste samtidig lages skyggeregnskap som forteller om type tjeneste bruker ville blidt tilbudt dersom hverdagsrehabilitering ikke hadde vært aktuelt. Dersom personen mottar mindre hjelp ved avsluttet hverdagsrehabilitering, regnes dette som innsparing. Det er opprettet kontakt med flere kommuner for å innhente erfarings basert kunnskap. Konklusjon baserer seg på kunnskapserfaring fra andre kommuners suksesskriterier. Vurdering Rådmannen vurderer at prosjektet vil kunne gjennomføres innenfor de rammer som er satt for innsatsstyrt finansiering (ISF) i hjemmetjenesten. Hverdagsrehabilitering bør vurderes innført som arbeidsform i Harstad kommune for å gjøre kommunen bedre rustet til å imøtekomme framtidige utfordringer i helse og omsorgstjenesten. Dette ved å endre arbeidsformer slik at den enkelte bruker blir mere selvhjulpen og kan være lengre tid i egen bolig. Dette undersøkes og evalueres i pilotprosjektet. Behovet for tradisjonell bistand til den enkelte kan på sikt reduseres og gi større egenmestring og tilfredshet. Hugo Thode Hansen Rådmann Behandling Utvalg for helse og omsorg : Brynjulf Hansen gav en kort orientering. Roald Andersen Enhetsleder Hanne Berg, Avdelingsleder Rehabilitering Helsehuset, orienterte. Rådmannens tilrådning ble enstemmig vedtatt. Vedtak Utvalg for helse og omsorg : Utvalg for helse- og omsorg tar saken til orientering og vedtar pilotprosjektplanens konklusjon; 1. Pilot igangsettes som «Rehabiliteringsteam med fullstendig ansvar». 2. Piloten prøver ut arbeidstidsmodell med «dag og kveld» fra mandag til fredag. 3. Pilotprosjektet organiseres under Helsehuset avdeling for Rehabilitering. 4. Pilotprosjekt etableres med 2 års varighet med oppstart fra Pilotprosjektet evalueres 3-4 ganger i løpet av prosjektperioden. Informasjon gis til rådmann, utvalg for helse og omsorg og eldrerådet. 6. Det opprettes en 100 % stilling som prosjektleder fra og med Denne er finansiert av midler fra Helsedirektoratet i Finansiering skjer gjennom ISF (innsatsstyrt finansiering) og innen vedtatte budsjettrammer for hjemmetjenestene. Side6

7 Behandling Eldrerådet : Leder informerte om at Hanne Berg tidligere har vært i Eldrerådet og informert om hverdagsrehabilitering. Rapporten er nå klar og har vært behandlet i utvalg for helse og omsorg. Ass. Rådmann informerte om at det er ulike modeller fra hver enkelt kommune. Det anbefales at man deler opp på dag/kveld. Man får ikke så mange ansatte på dagtid, men man får tid til en del hjemmetreninger på ettermiddag/kveld. Utvalg for helse og omsorg støtter administrasjonen i å legge dette inn under rehabilitering og ikke hjemmetjenesten. Prosjektet tar sikte på å lønne en prosjektleder. Den praktiske hverdagsrehabiliteringen skal starte Administrasjonen har sett litt på andre kommuner, bl.a. Bodø. De har startet med lav bemanning og heller økt etterhvert. Det skal lyses ut stillinger. Erfaring fra andre kommuner, er at hverdagsrehabilitering har effekt. Det er også et samarbeid mellom Narvik og Harstad. Det kom innspill fra møtedeltaker om hvordan man kan forebygge på et gammelt menneske å få det friskere. Ass. rådmann viser til at all forskning sier at man kan trene opp en 90-åring. Vi har sett effekten av å være på opptreninga på Harstad sykehjem. Selvfølgelig vil det være unntak. En annen møtedeltaker mente at det er fullt mulig. Det er snakk om å vedlikeholde muskler og kroppsfunksjoner. Det er ingen tvil om at rehabilitering er veldig viktig. Leder viste til vedtak fra Utvalg for omsorg. Ass. rådmann avsluttet med at siktemålet er at folk får hjelp med en gang de er utskrevet fra sykehus. Vedtak Eldrerådet : Eldrerådet viser til vedtak fra Utvalg for helse og omsorg hvor de tar saken til orientering og vedtar pilotprosjektplanens konklusjon i 7 punkter. Eldrerådet gir sin tilslutning til vedtaket. Side7

8 Saksdokument Saksmappenr: 2013/2554 Saksbehandler: Tone Skoglund Arkivkode: G27 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse og omsorg HVERDAGSREHABILITERING - PILOTPROSJEKT Vedlegg: 1. Forprosjekt Hverdagsrehabilitering Sak 2013/2554 Hverdagsrehabilitering forprosjekt Ingress: Det vises til Sak 2013/2554 vedrørende Hverdagsrehabilitering. Utvalg for helse- omsorg fattet følgende vedtak. 1. Harstad kommune vedtar prinsippene som er lagt til grunn i utredningen om Hverdagsrehabilitering, og ønsker at det jobbes videre med prosjektet innenfor avsatte midler. 2. Dersom eksterne midler eller omdisponeringer kan finansiere prosjektet, ber kommunestyret om at saken fremmes i 2.tertial eller Virksomhetsplanen Drift i 2013 innebar store innsparingstiltak. Dette medførte at forprosjekt sak 13/2554 ikke ble gjennomført. Innsparingskrav med påfølgende prioriteringer medførte også at Hverdagsrehabilitering ikke er beskrevet i Virksomhetsplan Rådmannen har mai 2014 satt ned arbeidsgruppe for utarbeidelse av pilotprosjektplan i hverdagsrehabilitering. Utvalg for omsorg gis en orientering om hverdagsrehabilitering og igangsetting av planarbeid. Utvalget oppfordres om å komme med innspill til arbeidsgruppen vedrørende planarbeid. Rådmannens tilrådning: 1. Utvalget er positive til oppstart av pilotprosjekt «Hverdagsrehabilitering». 2. Utvalg for omsorg ber rådmannen ferdigstille pilotprosjektplan som legges frem for utvalg for helse- omsorg 20. august. Saksopplysninger Hva er hverdagsrehabilitering; En modell der Forebygging og rehabilitering foregår mens bruker bor i eget hjem. Mestring av hverdagsaktiviteter. Det skal tas utgangspunkt i hva bruker selv ønsker å jobbe med. Bruker får skreddersydd treningsprogram med definert varighet og med intensiv innsats i starten. Tverrfaglighet blant helsepersonell i rehabiliteringsteam (ergoterapeut, fysioterapeut, sykepleier/vernepleier) Aktivisering i stedet for pasifisering Fokus dreies fra pleie til forebygging Fra hjemmehjelp til hjemmetrening Involvere bruker ved å spørre «Hva kan trenes og tilrettelegges for at du mestrer det du synes er viktig»? Bakgrunnen for å få gjennomført et slikt pilotprosjekt er mange; Side8

9 Harstad kommune medvirker til og følger opp formålet i Helse og omsorgstjenesteloven; forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne. Harstad kommune medvirker til og følger opp formålet i folkehelseloven; bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Harstad kommune starter en forberedelse på ivaretakelse av servicenivå tilpasset demografisk utvikling. Harstad kommune følger opp intensjonen i samhandlingsreformen; o Viser vei framover. Gir helsetjenesten ny retning. o Forebygge framfor bare å reparere o Tidlig innsats framfor sen innsats Harstad kommune følger intensjon i politisk godkjent Helse og omsorgsplan vedrørende styrking og prioritering innenfor rehabilitering, forebygging, tidlig innsats. Positive momenter med gjennomføring av Hverdagsrehabilitering; Brukere med behov for utvidet rehabilitering vil kunne få dette tilbudet i eget hjem. Dette forutsetter at bruker har motivasjon for selv å bidra. Tilbudet oppleves bedre. Bruker vil kunne mestre mest mulig av eget liv uten inngripen fra helse omsorgstjenesten. Behovet for hjemmetjeneste reduseres. Brukermedvirkningsperspektiv vil kunne ivaretas på en bedre måte en tradisjonell hjemmetjeneste. Helse omsorgsektoren vil på sikt kunne redusere kostnader innenfor pleie og behandling. Iverksetter kunnskapsbasert praksis. Hva er gjort så langt i Harstad kommune Rådmannen har utarbeidet mandat og nedsatt en arbeidsgruppe som skal utarbeide plan for pilotprosjekt hverdagsrehabilitering. Pilotprosjekt blir en videreføring fra Rapport forprosjekt fra 2013 «Hverdagsrehabilitering i Harstad kommune» Arbeidsgruppen består av: Randi Kristensen (Omsorg Sør), Irene Utmo(Omsorg Sør), Rita Johannesen(Koordinerende enhet), Hanne M.Berg (Helsehuset/fysio-ergo), Tone Skoglund(Øk-utvikling/rådgiver). Harstad kommune har inngått avtale med Høgskolen i Harstad som skal drive følgeforskning av pilotprosjektet. De deltar under hele prosessen, foretar intervju, systematiserer arbeidet og vil kunne gi tilbakemelding til kommunen slik at en kan ha nytte av forskningen. Deltagere fra HIH er Bente Lind Kassah (HIH), Inger Martinussen (HIH). Det er utført søk på nett for å innhente opplysninger der effekt av hverdagsrehabilitering er vurdert. Forskjellige modeller av Hverdagsrehabilitering har vært prøvd ut i Sverige og Danmark med gode erfaringer. Danmark med Fredicia-modellen kan vise til 13% reduksjon i kommunale kostnader. «Dansk Sundhedsinstituts (DSI)evalueringer peger på, at Hverdagsrehabilitering er et kvalitetstilbud med positive effekter for såvel borgere som medarbejdere og kommuneøkonomi». Men det er gjort lite forskning på dette i Norge. Det skal nå forskes på de menneskelige og økonomiske effektene. Senter for omsorgsforskning Vest har fått det koordinerende ansvaret. Denne forskning vil være klart i løpet av Suksesskriterier fra andre kommuner; Det må være villighet til å investere i utvikling. Side9

10 Etablere tverrfaglig team. Brukerteam Overordnede strukturer og rammer er innrettet slik at det understøtter Brukerteamets arbeid. Avsatt økonomi og lederressurs. Erfaring fra andre kommuner; Bodø kommune Organisert Hverdagsrehabilitering fra Egen base: 4 årsverk hjemmetrenere fra de aktuelle hjemmetjenestesonene. Samt 1 årsverk Ergoterapeut, 1 årsverk fysioterapeut og 1 årsverk sykepleier Resultat: Etter ett års arbeid med Hverdagsrehabilitering har tjenesten erfaringer som tilsier at dette er viktig tiltak for å få ned vedtaksveksten i hjemmebasert omsorg. Stort sett alle de 20 som har fått tilbud og avsluttet vedtak om Hverdagsrehabilitering lever i dag med betydelige reduserte vedtak. Det er høsten 2013 iverksatt følgeforskning i regi Universitetet i Nordland. Tromsø kommune Tromsø kommune er i gang med å danne et tverrfaglig hverdagsrehabiliteringsteam med til sammen tre årsverk. Disse vil bestå av ergoterapeut, fysioterapeut, sykepleier og helsefagarbeidere. Hverdagsrehabiliteringsteamet vil foreta en systematisk kartlegging, og i samarbeid med bruker utarbeide mål for hva brukeren selv synes er viktig å mestre i sin hverdag. De ansatte i teamet vil jobbe sammen med bruker for å nå sine mål. Intensiteten av treningen vil avta i takt med bedring av funksjon Sola kommune Startet opp i Teamet bestod i 2012 av fire årsverk. En fysioterapeut er koordinator for teamet. I tillegger det to Ergoterapeuter og en hjelpepleier ansatt. Fra 2013 ble teamet utvidet med en sykepleier. Bortsett fra koordinator har alle turnusarbeid for å sikre kontinuitet i oppfølgingen av brukerne. Det ble i Handlings og økonomiplan vedtatt å starte med hverdagsrehabilitering, og det ble avsatt midler til oppstart. Resultat: Fra oppstarten midt i september og ut året var det 17 brukere som fikk hjelp fra team hjemmerehabilitering. Av de 17 ble 5 (30%)avsluttet til ingen hjelp, 2 med mindre hjelp enn før og 7 med samme tjenestenivå som tidligere til tross for funksjonsfall. 3 brukere måtte ha økte tjeneste rett er hjemmerehabilitering fordi sykdom/ skade hadde gitt stor endring i mestringsevnen. Det var vanskeligst å gjøre brukerne selvhjulpne til særlig rengjøringsarbeid i hjemmet. Livskvaliteten for brukerne viser at den selvopplevde tilfredsheten hos brukerne ved avslutning har økt hos nesten alle. Veksten i hjemmetjenesten viste siste halvår 2012 en betydelig lavere vekst enn første halvår og tilsvarende periode året før. Uten hjemmerehabilitering er det forventet at mange av de brukerne som fikk dette tilbudet i stedet ville fått rehabiliteringsopphold i sykehjem. Antall sykehjemsdøgn spart er anslått til 185 i løpet av 100 døgn, eller samlet 1,8 sykehjemsseng. Hva vil et pilotprosjekt kreve fra Harstad kommune; Forankring på ledernivå. Økonomisk prioritering. Side10

11 Tett tverrfaglig samarbeid. Kompetanseutvikling. Det krever stor innsats i omlegging av pleie til aktiv rehabilitering Vurdering Det har ikke vært mulig å vedlegge plan for pilotprosjekt. Arbeidsgruppen har jobbet intensivt med den siste måned for å kartlegge og beskrive i henhold til Rådmannens mandat. Arbeidsgruppen vil legge frem pilotprosjektplan 20. august Harstad kommune har fått tilskudd fra Helsedirektoratet til prosjektarbeid. Disse midlene kan brukes til prosjektledelse i Rådmannen vurderer at prosjektet vil kunne gjennomføres innenfor de rammer som er satt for innsatsstyrt finansiering (ISF) i hjemmetjenesten. Det vil kunne legges inn kjennetegn for ergo/fysio og hjemmetrener i ISF. Disse ekstra kostnadene vil på sikt kunne dekkes ved at behovet for ordinær hjemmetjeneste vil reduseres. Hugo Thode Hansen Rådmann Roald Andersen Økonomi- utvikling Side11

12 PILOTPOSJEKT Hverdagsrehabilitering Prosjektplan Det største Eg har lenge drøymt om å komme meg bort til barkeløypa. Det greier eg no, og dette er det største som har hendt meg i det siste bruker gjennomført Hverdagsrehabilitering i 2013 Side12

13 Vedlegg Rapport om forprosjekt «Hverdagsrehabilitering i Harstad kommune» Sak 2014/15 Utvalg for helse og omsorg Dokumentdata Dokumenttype Pilotprosjektplan med mandat og utredning Dokumentnavn Innføre Hverdagsrehabilitering som arbeidsform i Harstad kommune for å gjøre kommunen bedre rustet til å imøtekomme framtidige utfordringer i helse og omsorgstjenesten (jmf utfordringer i HK og føringene i samhandlingsreformen). Bestiller Brynjulf Hansen Kopi Skrevet av Dato Juni 2014 Oppdatert Versjon Vedtak intern Side 2 Side13

14 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 MANDAT... 4 RAMMEBETINGELSER... 5 ORGANISERING VED UTARBEDIELSE AV PILOTPLAN... 5 SAMMENDRAG... 6 BAKGRUNN... 6 HVERDAGSREHABILITERING OG INNOVASJON I OMSORG... 7 DEFINISJON AV BEGREPER... 8 HARSTAD KOMMUNES REHABILITERINGTILBUD PER JUNI ERFARING FRA KOMMUNER I NORGE SUKSESSKRITERIER... 9 Norske organisasjonsmodeller Bodø kommune: Tromsø kommune Narvik kommune Sola kommune PROSJEKTMÅL HARSTAD KOMMUNES KRITERIER FOR UTVELGELSE AV MÅLGRUPPE PLANLEGGING OG KARTLEGGINGSFASE I PILOT Fase 1- Forberedelse - Før oppstart med brukere Fase 2 Implementering - oppstart med brukere Sammensetning av hverdagsrehabiliteringsteam Teamets kompetansegrunnlag i Harstad kommune VALG AV ORGANISASJONSFORM I PILOT DOKUMENTASJON, KARTLEGGING OG KVALITETESKONTROLL ØKONOMI EVALUERING FORSKNING KONKLUSJON OG FORSLAG TIL ORGANISERING OG GJENNOMFØRING AV PILOT I HARSTAD KOMMUNE LITTERATURHENVISNING Side 3 Side14

15 INNLEDNING Det er i flere sammenhenger gitt informasjon om utfordringer i Harstad kommune i helse og omsorgssektoren. Utfordringer som har vært skissert er følgende; demografiske endringer o økning av antall eldre økonomiske og personellmessige utfordringer utvikling av stadig flere kompliserte og sammensatte sykdommer krever store personellressurser og helsepersonell med høy kompetanse Raskere utskrivning er en del av Samhandlingsreformen og forsterker utfordringen med at kommunen må kunne ta imot et økende antall tunge brukere. Økning av yngre brukere med psykiske lidelse og rusmisbruk vanskelig å yte tjenester som dekker brukerens behov Dreining i tjenestetilbudet fra institusjonsomsorg til at tjenesten i større grad ytes i hjemmet. Flere vil bo hjemme selv ved store helseomsorgsbehov. Nye oppgaver overføres kommunen fra staten/helseforetak o Ø-hjelp o forebygging o folkehelsetiltak o habilitering /rehabilitering Knapphet på arbeidskraft og kompetanse Dette er noen og høyst reelle utfordringer vi står overfor i Harstad kommune. Utfordringene stiller krav om ny organisering og tankesett. Tidligere kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete uttrykte på ergoterapeutenes landskonferanse om hverdagsrehabilitering i 2012 at; «Skal me løyse velfredsopggåver, som god eldreomsorg, må me tenkje nytt og endre haldning til sjukdom, helse og kva det vil seie å ta ansvar for eige liv» MANDAT Pilotprosjektet skal beskrive følgende punkter; Pilotprosjektets målsetting. Avklare organisasjonsform under pilotprosjektperioden Baselokalitet. o Muligheter begrensinger Samhandling hvordan skal kommunikasjonsstruktur foregå o Kommunikasjonskanaler Fagpersoner i pilot. o Antall - stillingsstørrelse o Turnus (Sola modell) Fordeler og ulemper Side 4 Side15

16 o Dagtid Fordeler og ulemper Kriterier for utvelgelse av bruker i pilot Hvordan overføre erfaring fra pilotprosjekt til tjenesten for øvrig. Hvordan bygge strukturer som fungerer. Overføring av kompetanse til sektoren. Erfaringer fra andre kommuner. Suksesskriterier Støtteordning Tidsramme Pilotprosjektplan må leveres innen 1.august 2014 RAMMEBETINGELSER Prioriteringer/føringer Pilotprosjektplan utarbeides innenfor kommunens egeninnsats. Lover og forskrifter, andre dokumenter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Pasientrettighetsloven Forskrift om pasientjournal Forskrift om internkontroll i helse og omsorgstjenesten Forskrift om fastlegeordning i kommunene Folkehelseloven Helse og omsorgstjenesteloven Samhandlingsreformen Forskrift om habilitering og rehabilitering Samarbeidsavtale mellom Helseforetaket og kommunen ORGANISERING VED UTARBEDIELSE AV PILOTPLAN Prosjektansvarlig Ansvarlig for prosjektet (PA): Ass. rådmann Brynjulf Hansen Prosjektorganisasjon Prosjektleder i planarbeidet(pl): Tone Skoglund Arbeidsgruppe: o Randi Kristensen (Omsorg Sør) o Irene Utmo(Omsorg Sør), o Rita Johannesen(Koordinerende enhet), o Hanne M.Berg (Helsehuset/fysio-ergo), o Tone Skoglund(Øk-utvikling/rådgiver). Side 5 Side16

17 Styringsgruppe o Frode Risdal o Aud Johansen o Randi Kristensen o Brynjulf Hansen SAMMENDRAG Manglende tverrfaglig kartlegging kan føre til at passiviserende hjemmetjenester settes inn i stedet for at det foreligger vurdering av innbyggerens egen mestrings og rehabiliteringspotensiale. Administrasjonen har med bakgrunn i dette initiert et prosjekt omkring trening og tilrettelegging før pleie. For å fortsatt kunne gi forsvarlig og også bedre helsehjelp til befolkningen i Harstad vil det være nødvendig å tenke nytt. Sett i lys av kommunens demografiske og økonomiske utfordringer må omsorgstjeneste i kommunens gjøres annerledes enn i dag. Tidlig og intensiv innsats i en avgrenset periode Tar utgangspunkt i hva bruker selv ønsker å mestre/gjøre Innstasen for mestring av daglige aktiviteter Grunnleggende endring av helse- og omsorgstjenester Tjenesteyteren spør «Hva er viktig aktiviteter i livet ditt nå»? IKKE «Hva er problemet du trenger hjelp til»? Hverdagsrehabilitering skiller seg fra ordinær helse- og omsorgstjenester, ved at pleie, praktisk hjelp og bistand ikke gis før bruker har fått en vurdering av sitt rehabiliteringspotensial. Den enkeltes hverdagsmestring vektlegges før passive eller kompenserende tilbud. Hverdagsrehabilitering styrker personens forutsetning gjennom mestring av, motivering for og trening av hverdagsaktiviteter i hjem og nærmiljø. Det skal etablerers team som skal jobbe med alle oppgaver i en brukers rehabiliteringsprosess. Arbeidet utføres i brukers eget hjem og bruker får selv en aktiv rolle og ansvar i rehabiliteringsprosessen. Pilotprosjektet gjennomføres delvis gjennom omdisponering av eksisterende stillingshjemler. (20 % fra Koordinerende enhet og 50 % fra Fysio/ergo) og bruk av midler fra innsatsstyrt finansiering. Tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet vil brukes til prosjektleder i Hverdagsrehabiliteringsteamet. BAKGRUNN Bakgrunnen for hverdagsrehabilitering, knyttes til nasjonale føringer på foventet krevende omsorgsutfordringer i samfunnet. Mestring, deltagelse i samfunnet og lengst mulig til stede i eget liv, er utgangspunktet for de løsninger som skisseres i nasjonale føringer på disse utfordringene. Tilbudet gis til en gruppe som tradisjonelt kun i begrenset grad har blitt tilbudt rehabilitering tidligere, nemlig eldre personer som opplever et Side 6 Side17

18 begynnende fall i sitt funksjonsnivå og som søker kommunen om praktisk bistand eller hjemmesykepleier for å bøte på dette. Dette er en ny måte å tenke rehabilitering på. I stedet for å sette inn hjelp etter hvert som funksjonsevne reduseres, settes det inn ekstra treningsressurser i starten med økt egenmestring som målsetting. Det handler om tidlig rehabiliteringsinnsats for å forebygge behov for pleie og hjelp fra hjemmetjenesten. Kort responstid og tidlig tverrfaglig innsats er nøkkelord i hverdagsrehabiliteringen. Det er mer hensiktsmessig å forebygge framfor og reparere. Dette forutsetter fokus på fag og tjenesteutvikling, samt kompetanseheving blant helsepersonell i kommunene. Ovenfor bruker må hverdagsrehabilitering presenteres som en kvalitativ bedre tjeneste som skal gjøre bruker (innbyggere) bedre i stand til å delta i sosiale aktiviteter og klare seg selv bedre. Dette vil bidra til å øke mulighetene for å bli selvhjulpen. Motivasjon til egenmestring vil være viktig da denne kan være lav etter funksjonsfall. Bakgrunnen for gjennomføring av Hverdagsrehabilitering i Harstad er flere og Harstad kommune medvirker på denne måten til å; følger opp formålet i Helse og omsorgstjenesteloven; forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne. følger opp formålet i folkehelseloven; bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. igangsetter en forberedelse på ivaretakelse av en bærekraftig helseog omsorgstjeneste tilpasset demografisk utvikling. følger opp intensjonen i samhandlingsreformen; o Viser vei framover. Gir helsetjenesten ny retning. o Forebygge framfor bare å reparere o Tidlig innsats framfor sen innsats følger intensjon i politisk godkjent Helse og omsorgsplan vedrørende styrking og prioritering innenfor rehabilitering, forebygging, tidlig innsats. HVERDAGSREHABILITERING OG INNOVASJON I OMSORG Kåre Hagen, leder av Haga-utvalget, som har utarbeidet NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg har sagt at: «Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag» Om innovasjon i omsorgssektoren sier han at: «innovasjon er ikke bare næringsutvikling og teknologi. Begrepet favner langt bredere og kan betraktes som en måte å forholde seg til oppgaver på også i offentlig sektor! Side 7 Side18

19 Innovasjon kan resultere i nye produkter, men like gjerne i helt andre måter å løse tjenestebehov på også i omsorgsektoren! Innovasjon forutsetter risikovillighet, men også en mer systematisk etterprøving av effektene av de tiltakene som utprøves» I tråd med dette innebærer hverdagsrehabilitering nye innovative grep og løsninger som kan bidra til å løse noen av fremtidens omsorgsutfordringer. DEFINISJON AV BEGREPER Rehabilitering Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Hverdagsmestring Er et tenkesett som vektlegger den enkeltes mestring uansett funksjonsnivå. Å stimulere til egenmestring vil være aktuelt for alle brukergrupper. For mange ansatte i den ordinære helse- og omsorgtjenesten vil dette innebære endret tenkemåte og arbeidsmåte. Det krever faglig omstilling. Hverdagsrehabilitering Forutsetter en rehabiliterende holdning eller rehabiliterende tankesett. Det primære formålet er å fremme hverdagsmestring og deltagelse for den det gjelder. Det er tidsavgrenset prosess med klare mål og definert av den personen det gjelder og der personens egeninnsats i forhold til hverdagsmestring vektlegges. Tverrfaglig innsats med formål å øke selvstendighet, mestring og deltagelse sosialt og i samfunnet. Trening foregår i personens hjem eller nærmiljø. HARSTAD KOMMUNES REHABILITERINGTILBUD PER JUNI 2014 Harstad kommune har etablert et tilbud om rehabilitering i døgnavdeling for brukere i Helsehuset (Heggen Alle), ofte i en overgangsperiode mellom sykehusinnleggelse og hjem. Dette har gitt gode resultater for mange brukere som kommer hjem med bedre funksjon og større grad av selvstendighet enn hva de hadde ved innkomst på avdeling. Den hjemmebaserte helse og omsorgstjenesten (Tradisjonell hjemmetjeneste hjemmesykepleie og praktisk bistand, samt hjemmebasert ergoterapi, fysioterapi) er i dag organisert i ulike distrikter og enheter. Side 8 Side19

20 Det arbeides ut fra henvisningsårsaker, hva bruker søker av tjenester samt hvilke vedtak bruker har fått innvilget. Brukere med brått fall i funksjon og som har behov for å bedre funksjon, opplever i dag at innsatsen fra de ulike enheter og distrikter settes inn på ulike tidspunkt. Dermed blir ikke tjenestene godt nok koordinert og samordnet fra start, og brukers helhetlige situasjon blir ikke nødvendigvis kartlagt tidlig nok i rehabiliteringsforløpet. Hjemmetjenesten har et hovedfokus på pleie og omsorg, mens ergoterapi og fysioterapitjenesten har hovedfokus på egenmestring og rehabilitering. Tradisjonell hjemmetjeneste iverksettes ofte umiddelbart med innsatsstyrt finansiering, mens behovet for ergoterapi og fysioterapi, som er tradisjonelt finansiert, blir hengende etter på grunn av manglende kapasitet til å iverksette alle tjenester umiddelbart. Brukere henstilles ofte til ventelister noen uker, ut fra type problemstilling og vedtatte prioriteringsnøkler. I tillegg kommer den private fysioterapitjenesten med driftstilskudd fra kommunen som opererer fra ulike institutter med ulike og egne ventelister, der man ikke har noen fast etablert tradisjon eller arena for tverrfaglig samarbeid. Her er det bruker selv som blir bindeleddet mellom privat fysioterapi og omsorgstjenestene for øvrig. De fysiske skillene i form av lokalitet og geografi gjør sitt til at kommunikasjon mellom de ulike aktører rundt brukerne er utfordrende. De forskjellige faginstansene mangler arena for samhandling samt at samhandling har hatt for liten fokus. Brukergruppen som hverdagsrehabilitering retter fokuset mot, opplever at det i dag mangler et ledd i rehabiliteringskjeden i Harstad kommune. ERFARING FRA KOMMUNER I NORGE SUKSESSKRITERIER Det er utført søk på nett for å innhente opplysninger der effekt av hverdagsrehabilitering er vurdert. Det er opprettet kontakt med kommuner som har startet hverdagsrehabilitering for å kunne kartlegge utfordringer og suksesskriterier. Forskjellige modeller av Hverdagsrehabilitering har vært prøvd ut i Sverige og Danmark med gode erfaringer. Danmark med Fredericia-modellen kan vise til 13 % reduksjon i kommunale kostnader. «Dansk Sundhedsinstituts (DSI)evalueringer peger på, at Hverdagsrehabilitering er et kvalitetstilbud med positive effekter for såvel borgere som medarbejdere og kommuneøkonomi». Men det er gjort lite forskning på dette i Norge. Det skal nå forskes på de menneskelige og økonomiske effektene. Senter for omsorgsforskning Vest har fått det koordinerende ansvaret. Denne forskning vil være klart i løpet av Side 9 Side20

21 Norske organisasjonsmodeller I Norge er det utarbeidet to (2) rapporter vedrørende hverdagsrehabilitering. Rapport beskriver to ulike alternative modeller for organisering. Rehabiliteringsteam med fullstendig ansvar o Ansvar for utredning, planlegging, gjennomføring o Settes opp team med ergoterapeut/fysioterapeut, evt sykepleier og egne hjemmetrenere Rehabiliteringsteam som «motor» for hverdagsrehabilitering o Teamet har ansvar for utredning, planlegging og oppfølging av rehabiliteringsprosessen o Arbeidet med brukerne gjennomføres av ansatte i de ordinære kommunale hjemmetjenestene under veiledning av rehabiliteringsteamet. De forskjellige kommunene i Norge har gjennomført hverdagsrehabilitering på ulik måte. De fleste har startet ned en prosjektperiode som evalueres. Organisasjonstype 1: Utgår fra hjemmetjenesten i samarbeid med rehabiliteringstjenesten - Tilfører ergo og fys i eksisterende hjemmetjeneste - Stavanger har etablert egen avdeling med hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten Organisasjonstype 2: Utgår fra rehabiliteringstjenesten med samarbeid med hjemmetjenesten - Team etableres i eksiterende ergo/fysioterapitjeneste evt sykepleier, som initierer første kartlegging og treningstiltak, som deretter følges opp av hjemmetjenesten under veiledning fra ergo/fys - Vossamodellen, har ikke definert hjemmetrenere, men det er hjemmetjenesten som følger opp. - Nome kommune Organisasjonstype 3: Egen spesialisert enhet - Hverdagsrehabilitering fristilt i egen enhet med samarbeid med hjemmetjeneste og rehabiliteringstjenesten. - Arendal og Bodø kommune Arbeidstidmodell - arbeidstid: Side 10 Side21

22 - Dagtid - Turnus dag/kveld ukedager, dag helger - Døgnturnus Kilde:Hverdagsarehabilitering Hanne Tuntland og Nils Erik Ness Suksesskriterier for gjennomføring av hverdagsrehabilitering: Støtte og god forankring av kommunens ledelse Klare målsettinger med styring av ressursbruk Planlagt hverdagsrehabilitering med tilstrekkelig og riktig kompetanse Hverdagsrehabilitering er tverrfaglig forpliktende Ta utgangspunkt i innbyggerens ønsker og individuelle mål Systematisk identifisering og rekruttering til hverdagsrehabilitering (Rapport Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering, s33) Kommunalrapport nr.22 (26.juni 2014) beskriver innføring av hverdagsrehabilitering i en av bydelene i Oslo kommune. Bydelsdirektør Ellen Oldereid sier at et av de viktige suksesskriteriene er at den politisk og administrative ledelsen forsvarer satsingen ovenfor skeptiske pasienter og pårørende, og at de er forberedt på at kostnaden vil øke i starten. I stedet for å utføre oppgaver for eldre og syke, skal de trenes opp til å gjøre dem selv. Målet i bydelen var tredelt og alle mål er nådd: Å styrke brukernes mestring og livskvalitet, redusere kommunens pleieutgifter, Øke medarbeidernes tilfredshet. Det viser seg at en annen positiv effekt er at sykefravær har gått ned. Bodø kommune: Bodø kommune etablerte i 2012 et prosjekt for innføring av hverdagsrehabilitering som fikk navnet «lengst mulig i eget liv- i eget hjem». Her ble det opprettet Tverrfagligteam består av: Ergoterapeut 50 % Fysioterapeut 50 % Sykepleier 30 % Saksbehandler Tildelingskontoret 20 % Hjemmetrenere 2 årsverk Tverrfagligteams oppgaver: Kartleggen rehabiliteringspotensial hos målperson LAGE PLAN MED MÅL FOR OPPTRENING I LAG MED MÅLPERSON Lage treningsprogram Veilede personalet/hjemmetrenerne i hjemmetjenesten Resultat: Etter ett års arbeid med Hverdagsrehabilitering har tjenesten erfaringer som tilsier at dette er viktig tiltak for å få ned vedtaksveksten i hjemmebasert omsorg. Stort Side 11 Side22

23 sett alle de 20 som har fått tilbud og avsluttet vedtak om Hverdagsrehabilitering lever i dag med betydelige reduserte vedtak. Det ligger utfordringer med å implementere kunnskapsgrunnlag og forståelse for hverdagsrehabilitering ut til hjemmetjenesten. Det er mange hjelpere og det handler svært ofte om holdninger og tilnærming, slik at det ikke er enkelt å endre det bare i praktisk veiledning. Det jobbes med å finne løsninger for å bedre dette. Bodø har også erfart at det fungerer bra hos noen, særlig der bruker har god motivasjon og har god indre driv. Da er de også i stand til «å ta styringa» når hjemmetjenesten kommer inn på kveld/helg. Prosjektet ble i 2013 videreført med ny tittel: «Videreføring av hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten». Det ville gis større fokus på å øke volum. Teamet ble utvidet til å bestå av 4 årsverk hjemmetrenere fra de aktuelle hjemmetjenestesonene. Erfaring tilsa at bare to årsverk hjemmetrenere utgjorde ikke bare et kapasitetsproblem, men skapte også en svært liten og sårbar personalsituasjon. Dette opplevedes uheldig i forhold til både arbeidsfellesskap og sykefravær. I tillegg ble teamet utvidet til å omfatte 1 årsverk ergoterapeut, 1 årsverk fysioterapeut og 1 årsverk sykepleier. Teamet opererer nå innenfor området Mørkved/Alstad hjemmetjeneste samt sentrum og Rønvik hjemmetjeneste og har som målsetting å etablere hverdagsrehabilitering i alle hjemmetjenestesonene. Det ble høsten 2013 iverksatt følgeforskning i regi Universitetet i Nordland. Tromsø kommune Tromsø kommune har iverksatt et hverdagsrehabiliteringsprosjekt med utøvende oppstart i mars Hverdagsrehabiliteringsteamet er organisert i Norøya omsorgsenhet og rekrutterer aktuelle brukere i prosjektet bare fra dette distriktet. Teamet består av prosjektkoordinator 50%, fysioterapeut 50%, ergoterapeut 50%, sykepleier 50% og 200% hjemmetrenere. Teamet er organisert på dagtid. Hverdagsrehabiliteringsteamet vil foreta en systematisk kartlegging, og i samarbeid med bruker utarbeide mål for hva brukeren selv synes er viktig å mestre i sin hverdag. De ansatte i teamet vil jobbe sammen med bruker for å nå sine mål. Intensiteten av treningen vil avta i takt med bedring av funksjon. Det er foreløpig for tidlig til å konkludere, men involverte opplever dette som positivt. Brukere som har deltatt har hatt behov for redusert hjemmetjeneste etter hverdagsrehabilitering. Narvik kommune Narvik kommune har nylig etablert hverdagsrehabiliteringsprosjekt med utøvende oppstart fra 16. juni Hverdagsrehabiliteringsteamet i Narvik kommune, er organisert i et hjemmetjenestedistrikt hvor 0,5 årsverk ergoterapeut og 0,5 årsverk fysioterapeut er tilført som ressurs i eksisterende hjemmetjeneste. Arbeidet skal utføres på dagtid i ukedager og tjenesten stoppes under avvikling av ferier og høytider. Teamet i Narvik er så vidt kommet i gang og har således ikke noen erfaringer å vise til enda. Side 12 Side23

24 Harstad kommune har imidlertid etablert kontakt med Narvik og planlegger hospitering og løpende erfaringsutveksling. Høgskolen i Harstad er sammen med høgskolen i Narvik invitert inn med i prosjektet der de utfører et kvalitativt forskningsprosjekt i forbindelse med innføring av hverdagsrehabilitering. Sola kommune Startet opp i 2012 med eget team. Teamet bestod i 2012 av fire årsverk. Det ble i Handlings og økonomiplan vedtatt å starte med hverdagsrehabilitering, og det ble avsatt midler til oppstart. En fysioterapeut er koordinator for teamet. I tillegger det to Ergoterapeuter og en hjelpepleier ansatt. Fra 2013 ble teamet utvidet med en sykepleier. Bortsett fra koordinator har alle turnusarbeid for å sikre kontinuitet i oppfølgingen av brukerne. Turnus varer over fire uker, der ansatt arbeider kveld både ukedager og helg. Brukere i et rehabiliteringsforløp kan like gjerne ha behov for å bruke måltid og stell som aktive treningsarenaer og at dette kan foregå kveldstid og dag. Ved å være til stede med ressurser på kveld, blir det mulig å ha et nærmere samarbeid med hjemmetjenesten og teamet får observert og gjort seg kjent med funksjonsnivå i løpet av dag/kveld. De presiserer også at arbeidet på kveldene reduseres til å omhandle brukernes primære behov og at aktiviteter som turer ut, trening på for eksempel det å handle på butikk og liknende, ikke prioriteres på kveld. I sola kommune arbeider hele teamet med alle oppgaver. Man går inn i en brukers rehabilitering og støtter bruker i egenmestring omkring alle aktiviteter, uavhengig av om man er fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier eller hjemmetrener. I tillegg har man ansvaret for egne fagspesifikke oppgaver. Sola har derimot ikke kommet ordentlig i gang med implementering og overføring av kunnskap til ordinær tjeneste. Resultat i pilot: Fra oppstarten midt i september og ut året var det 17 brukere som fikk hjelp fra team hjemmerehabilitering. Av de 17 ble; 5 (30 %)avsluttet til ingen hjelp, 2 med mindre hjelp enn før og 7 med samme tjenestenivå som tidligere til tross for funksjonsfall. 3 brukere måtte ha økte tjeneste rett er hjemmerehabilitering fordi sykdom/ skade hadde gitt stor endring i mestringsevnen. Det var vanskeligst å gjøre brukerne selvhjulpne til særlig rengjøringsarbeid i hjemmet. Livskvaliteten for brukerne viser at den selvopplevde tilfredsheten hos brukerne ved avslutning har økt hos nesten alle. Veksten i hjemmetjenesten viste siste halvår 2012 en betydelig lavere vekst enn første halvår og tilsvarende periode året før. Uten hjemmerehabilitering er det forventet at mange av de brukerne som fikk dette tilbudet i stedet ville fått rehabiliteringsopphold i sykehjem. Antall sykehjemsdøgn spart er anslått til 185 i løpet av 100 døgn, eller samlet 1,8 sykehjemssenger Side 13 Side24

25 PROSJEKTMÅL Pilotprosjekt tar sikte på innføring av hverdagsrehabilitering som arbeidsform i Harstad kommune for å gjøre kommunen bedre rustet til å imøtekomme framtidige utfordringer i helse og omsorgstjenestene (jmf utfordringene i HK og føringene i samhandlingsreformen). Mål overordnet nivå: Bidra til en mer samordnet helsetjeneste. Innhente kunnskapsgrunnlag om hverdagsrehabilitering som arbeidsmetode kan være overførbart til andre sektor for øvrig. Bidra til økt kompetanse hos ansatte Bedre egenmestringskompetansen ved å ha fokus på hverdagsrehabilitering hos kommunens innbyggere Undersøke om hverdagsrehabilitering vil være ressurseffektiviserende Mål på individ/brukernivå: Vedtak med skreddersydd rehabiliteringstjeneste tilpasset brukers egen målsetting og evne. Økt egenmestring og deltakelse Større tilfredshet. Delmål: Opprettelse av fagteam med kompetanse på rehabilitering i pilot. Utvikle rutiner som sikrer at hverdagsmestring vektlegges før passive eller kompenserende tilbud. Utvikle rutiner, retningslinjer for etablering av hverdagsrehabilitering Utvikle modell for samhandling og kompetanseoverføring på tvers i sektoren. Utvikle rutiner som sikrer brukermedvirkning. Plan som sikrer dokumentasjon av hverdagsrehabiliteringens effekt i pilotperiode. HARSTAD KOMMUNES KRITERIER FOR UTVELGELSE AV MÅLGRUPPE Arbeidsgruppen anbefaler at piloten konsentrerer sin innsats mot den voksne delen av befolkningen med somatiske utfordringer, geografisk begrenset til området piloten skal operere innenfor. Felles for målgruppene er utfordringer med å mestre daglige aktiviteter i hverdagslivet av ulike årsaker; aldersforandringer, skrøpelighet, sykdom, skade, funksjonsnedsettelser eller manglende støtte og tilrettelegging i omgivelsene. Side 14 Side25

26 Som del av pilotens planprosess i forkant av oppstart, bør det i felleskap med Koordinerende enhet gjøres en konkretisering av målgruppen slik at alle parter, har en felles plattform og alle er innforstått med utvelgelseskriteriene som ligger til grunn for tjenesten hverdagsrehabilitering. Inklusjonskriterier: Personer som har hatt ett brått funksjonsfall med behov for tverrfaglig tilrettelegging Primært brukere som søker hjelp for første gang, Brukere som søker om mer hjelp, Brukere som søker om enkle hjelpemiddel for første gang. Brukere som har forutsetning til forbedring av funksjonsnivå og som er motivert, kunne samarbeide, kunne forstå og iverksette instruks på egen hånd. Innsats rettes mot den voksne del av befolkningen (65+) Bruker må kunne uttrykke egne mål, kunne delta aktivt i en rehabiliteringsprosess og ha evne og vilje til å fortette aktivitet etter endt innsatsperiode. Bruker avgrenset til utvalgt pilotområde Det er viktig at ekskludering forekommer kun pga av diagnose eller alder. Må kunne vurderes individuelt i forhold til øvrige inklusjonskriterier. PLANLEGGING OG KARTLEGGINGSFASE I PILOT Bodø kommune viser til at godt forarbeid er viktig i forkant av oppstart med brukere. Arbeidsgruppen foreslår derfor at prosjektets inndeles i 2 faser. Fase 1 vil gi mulighet for planlegging og etablering. Det vil forekomme en glidende overgang mellom fasene. Fase 1- Forberedelse - Før oppstart med brukere Ansette prosjektleder/koordinator i 100 % stilling, finansiert av avsatte tilskuddsmidler fra Helsedirekotoratet. Det anbefales å rekruttere internt med kjennskap og engasjement for Hverdagsrehabilitering. Samarbeidspartnere klareres og inviteres inn i prosjektet. Samarbeidsavtaler for gjennomføring signeres ved behov Styringsgruppe og prosjektgruppe konstitueres Prosjektet skal vektlegge kunnskapsbasert praksis. Det kartlegges/innhentes kunnskap og erfaring fra aktuelt arbeid innenfor hverdagsrehabiliteringsvirksomhet og gjennomføring av kompetansehevingsprogram. Ansette aktuelle team medlemmer Prosjektleder/koordinators ansvar i forkant av pilotoppstart med brukere Avklare baselokalitet Bistå med rekruttering av team medlemmer Side 15 Side26

27 Bistå med opplæring av teamet Praktisk organisering av teamet Samarbeide med HIH Formidle informasjon om- og opplæring i hverdagsrehabilitering som arbeidsform til aktuelle parter i helse- omsorg Formidle informasjon til kommunens innbyggere Utarbeide rapporteringsrutiner, dokumentasjonsrutiner og kvalitetskontroll i pilot Søke tilskudd (Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester) Utarbeide retningslinjer for hverdagsrehabilitering i samarbeid med aktuelle samarbeidspartnere o Vedtaksbeskrivelse o Evaluering av tjeneste o Kartleggingsverktøy o Utarbeide mal for rehabiliteringsplaner/tiltaksplaner o Detaljer rundt dokumentasjon o Rutiner for samhandling i teamet o Utarbeide undervisningsprogram for ansatte i teamet o Hvordan sikre brukermedvirkning utarbeide struktur på målsamtaler. Fase 2 Implementering - oppstart med brukere Det vil kunne bli en glidende overgang mellom fasene. Leder/koordinator vil i fase 2 kunne delta mer aktivt i den praktiske utøvelsen av hverdagsrehabiliteringen. Prosjektleder/koordinators rolle i teamet etter oppstart av brukere Videreføre prosjektleders oppgaver fra fase 1. Følge hverdagsrehabiliteringens intensjon og målsetting. Fungere som nærmeste leder for teammedlemmene Gi jevnlig informasjon til sektoren om prosessen Utarbeide undervisningsprogrammet/kompetanseheving som skal innlemmes for sektoren. Vil få det overordnede ansvar for organisering og etablering av dette og arbeide for å muliggjøre et samarbeid med høgskolen i Harstad i forhold til undervisningsprogram. Følge opp kvalitetskontroll, rapporteringsrutiner, planer Rapportere på midler Sammensetning av hverdagsrehabiliteringsteam Yrkesgruppe Roller og arbeidsoppgaver Felles for ansatte med Vurderer rehabiliteringspotensiale og utarbeider høgskoleutdannelse mål og plan sammen med brukeren og (fysioterapeut, ergoterapeut, samarbeidspartnere. sykepleier/vernepleier) Side 16 Side27

28 Kartlegginger brukerens fysiske, psykiske og sosiale ressurser Leder og koordinerer rehabiliteringsforløp Veiledning og instruksjon av andre faggrupper Oppfølgning, effektmåling og justering av mål og tiltak Dokumentasjon, beskrivelse, evaluering av brukerforløp og brukermedvirkning Følge opp interne retningslinjer, avtaler Ergoterapeut Kartlegger brukers aktivitetsønsker (COPM) og ADL-funksjon Utfører aktivitetsanalyser Tilrettelegge og igangsetter trening av hverdagsaktiviteter, (fritid og ADL) i tråd med oppsatte mål Vurderer behovet for tilrettelegginger (hjelpemidler, boligendringer og velferdsteknologi), instruksjon og oppfølging i bruken av disse Bidrar til innsikt og mestring av egen situasjon hos bruker og pårørende Følge opp fastsatte rutiner Fysioterapeut Kartlegger brukerens bevegelsesfunksjon og hvordan det påvirker hverdagsaktiviteter Vurderer behovet for bevegelseshjelpemidler, og instruksjon i bruken Igangsetter individuelt tilpasset trening for å bedre brukers forutsetninger og nå oppsatte mål. Bidrar til innsikt og mestring av egen situasjon hos bruker og pårørende Følge opp fastsatte rutiner Sykepleier/vernepleier i rehabilitering Assisterer til mestring av eget liv Ivaretar grunnleggende behov Bidrar til trygghet, tillitt og velvære. Håndterer komplekse medisinsk tilfeller Bidrar til innsikt og mestring av egen situasjon hos borger og pårørende Opprettholde best mulig helse og velvære Følge opp fastsatte rutiner Hjemmetrener (eks helsefagarbeider, omsorgsarbeider, hjemmehjelper) Jobber under veiledning av ergoterapeut, fysioterapeut og/eller sykepleier med rehabiliteringskompetanse Side 17 Side28

29 Arbeider rehabiliterende med fokus på hjelp til selvhjelp Motiverer brukere til at ta del i trening Medvirker til dokumentasjon av trening og funksjonsendring Følge opp fastsatte rutiner Tabell 1 I et hverdagsrehabiliteringsteam vil man etterhvert som det gjøres erfaringer omkring behov, brukergrupper og problemstillinger kunne se nødvendighetene av å få andre faggrupper inn i teamet. Fastlegens rolle Innehar det medisinske ansvaret og dras inn i rehabiliteringsprosessen ved behov Pårørendes rolle For de brukerne som har nær tilknytning til sin familie, er deres involvering viktig. Familien kan oppleves som brukers «heia gjeng» og skal involveres som en støtte i brukers hverdagsrehabiliteringsprosess. Frivilliges rolle Brukere skal under en rehabiliteringsprosess reetablere redusert funksjon og aktivt liv. Det er derfor viktig under rehabiliteringsprosessen å etablere samarbeid med frivillige organisasjoner, lag og foreninger for at brukere som selv ønsker det skal kunne ivareta og opprettholde gjenvunnet funksjon og aktivitetsmulighet i sin hverdag også etter rehabiliteringsprosessen. Tilbud brukere kan sluses ut til der det er naturlig og mulig. Teamets kompetansegrunnlag i Harstad kommune En forutsetning for å implementere ny arbeidsmodell «hverdagsrehabilitering», er at alle involverte parter har et felles målbilde, felles kunnskapsgrunnlag og at ansatte bruker felles kartleggingsverktøy. Opplæring gis først til det igangsettende hverdagsrehabiliteringsteamet og samarbeidende hjemmetjeneste. Arbeidet vil være kunnskapsbasert som betyr at beslutninger (faglige) tas basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, fagutøverens erfaringsbaserte kunnskap og brukerens ønsker og behov i en gitt situasjon. Det er opprettet dialog med Høgskolen i Harstad om å arrangere opplæring av ansatte for å sikre en felles forståelse for hverdagsrehabiliteringens målgrunnlag. Kompetanse og opplæring skal deretter involvere andre i helse og omsorg i Harstad kommune. Side 18 Side29

30 Teamets nødvendig kunnskapsgrunnlag: Felles forståelse for rehabilitering og hverdagsmestring Felles forståelse av hverdagsrehabilitering som arbeidsmodell Kunne motivere bruker til å oppleve mestring Tverrfaglig samarbeid Inviterende samtale Motiverende intervju Kunne bruke profil og ha forståelse for hvordan dokumentasjon skal utøves Erfaring fra Hjemmesykepleien Forståelse for brukermedvirkning i alle faser VALG AV ORGANISASJONSFORM I PILOT Administrasjonen vurderer at organisering av et mindre innsatsteam som ivaretar alle aktiviteter og som jobber dag og aften vil kreve mindre i form av endret tenkesett og arbeidsform en det vil kreves i en hel omsorgstjeneste. Denne team modellen velges i startfasen av pilot men vurderes fortløpende. Det er ønskelig å kunne evaluere effekt der hjemmetjenesten skal ivareta hverdagsrehabilitering under veiledning fra team. Det vil nedenfor skisseres hvorfor denne organisasjonsform velges. Beskrivelse og valg av team modeller; «Rehabiliteringsteam med fullstendig ansvar» - velges i Harstad kommune i startfasen Man går inn i en brukers rehabilitering og støtter bruker i egenmestring omkring alle aktiviteter, uavhengig av om man er fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier eller hjemmetrener. I tillegg har man ansvaret for egne fagspesifikke oppgaver. Fordeler: Teamet får raskere ekspertkompetanse på hverdagsrehabilitering og hva som er viktig å vektlegge for at bruker skal nå egne mål. Det blir mindre hjelpere inn til bruker noe som øker effekten av rehabiliteringen. Ulemper: Team størrelsen vil kreve flere fagpersoner som igjen er kostnadskrevende i en oppstartsfase. Rehabiliteringsteam som «motor» for hverdagsrehabilitering- velges ikke i Harstad men vurderes innført i løpet av pilot Teamet ansvar for utredning, planlegging og oppfølging av rehabiliteringsprosessen. Arbeidet med brukerne gjennomføres av ansatte i de ordinære kommunale hjemmetjenestene under veiledning av rehabiliteringsteamet. Fordel: Temagruppens størrelse kan reduseres som igjen reduserer oppstartskostnader. Side 19 Side30

31 Ulemper: Mange hjelpere (hjemmetjeneste)vanskeliggjør holdninger og tilnærming, slik at det ikke er enkelt å endre det bare ved praktisk veiledning. Samhandling og veiledning mellom team og hjemmetjenesten har flere fallgruver. o Forståelse for tilnærming mot bruker o Hvordan motivere for at bruker skal oppleve mestring o Forståelse og grunnkompetanse for rehabilitering o Kommunikasjonsutfordringer dokumentasjonsutfordringer Valg av team med fullstendig ansvar velges da fordelene med denne organiseringen vurderes til raskere å nå pilotens målsetting. Valget er vurdert opp mot ulempene ved evt team som motor og der hjemmetjenesten skal utføre hverdagsrehabilitering. Teamets sammensetning Bodø kommunes vurdering etter 6 måneder i pilot var at hjemmetrenere ble utvidet fra 2 til 4 da erfaring tilsa to årsverk hjemmetrenere utgjorde et kapasitetsproblem samt at det skapte en svært liten og sårbar personalsituasjon. Teamet ble også utvidet fra 0,5 årsverk ergoterapeut, 0,5 årsverk fysioterapeut til 1 årsverk av hver fagressurs. Teamet ble samtidig utvidet med 1 årsverk sykepleier. Totalt økte teamet fra 3 årsverk til 7 årsverk etter ca 6 måneder i pilot. Basert på kunnskapsgrunnlag og suksesskriterier fra andre kommuner og da spesielt Bodø kommune foreslås følgende sammensetting av Harstad kommunes hverdagsrehabiliteringsteam: o Sykepleier/Vernepleier med rehabiliteringskompetanse: 100 % o Fysioterapeut: 100 % o Ergoterapeut: 100 % o Hjemmetrenere: 400 % Teamets arbeidsoppgaver er skissert i tabell 1. En viktig forutsetning for å kunne lykkes er at hverdagsrehabiliteringens intensjon og målsetting bygges fra første dag. Beskrivelse og valg av arbeidstidsmodell Sola kommune har valgt at teamet skal jobbe dag og kveld med bakgrunn i at brukers hverdagsrehabiliteringsbehov også er tilstede på ettermiddag og kveld. Bodø kommune har team som kun jobber dagtid og det ligger utfordringer ved å implementere fokus og forståelse for hverdagsrehabilitering til ansatte i hjemmetjenesten. Arbeidsgruppen vurderer at «Rehabiliteringsteam med fullstendig ansvar» i Harstad bør jobbe dag og kveld i pilot. Dette vil gjøre gjennomføring av pilot mer effektivt samt av bruker vil få mindre personer og forholde seg til. Side 20 Side31

32 Modell 2 dagtid kveld (mandag til fredag) Velges i Harstad Teamets arbeidstid er dagtid og aften fra mandag til fredag dag. Denne modell vurderes av arbeidsgruppen til å være mest egnet. Fordel Rehabiliteringsbehov på kveldstid ivaretas Brukers helhetsperspektiv inkluderes på en bedre måte Sikrer kontinuitet og oppfølging Bruker får optimalt opptreningstilbud Det vil kunne gi mulighet for nærmere samarbeid med hjemmetjenesten Teamet får gjort seg kjent med og observert funksjonsnivå i løpet av hele dagen-kvelden Bruker vil få mulighet til å trene hverdagsaktiviteter på kveldstid sammen med team Brukers treningsplan vil kunne gjennomføres i større utstrekning. Team kommer lettere i dialog med brukers ressurspersoner da de ofte treffes på kveldstid Ulempe Mindre fagressurs på dagtid Kveldstillegg pga av jobb på kveld Modell 1- Dagtid (mandag til fredag)- velges ikke i Harstad Teamets arbeidstid er dagtid, mandag til fredag. Denne arbeidsmodell er vurdert av arbeidsgruppen til å være minst egnet. Fordel Krever mindre ressurser Enklere å organisere. Ulempe Rehabiliteringsbehov på kveldstid ivaretas ikke optimalt. Man utelukker på en måte kvelden fra helheten og bare fokuserer på de utfordringer som oppstår i løpet av formiddagen. Ved omfattende behov hos bruker, må ordinær hjemmetjeneste inn å ivareta bruker på kveld og helg. Teamet får ikke gitt veiledning og støtte til hjemmetjenesten i hvordan legge til rette for egenmestring. Implementering av kunnskap til den ordinære hjemmetjenesten innebærer utfordringer og lengre tid for implementering Det vil være flere aktører som kommer inn til bruker og kontinuitet kan svekkes. Vedtakstiden hjemmetjenesten har spiller inn i forhold til tilnærming. Side 21 Side32

33 Arbeidsgruppen vurderer at pilotens målsetting raskere vil kunne nås ved at en unngår utfordringer i forhold til mange aktører inn hos bruker og dermed økt tid på implementering og forståelse av hverdagsrehabiliteringens målsetting. Organisatorisk Pilotprosjektet foreslås organisatorisk plassert i Helsehuset avdeling for Rehabilitering. Dette med bakgrunn i at det i denne enheten allerede foreligger en tradisjon for, og en kultur på rehabilitering, der brukerens egenmestring står i hovedfokus. I hjemmetjenestedistriktene råder større fokus på pleie og omsorg, noe som kan medfører utfordringer når tankemåte og arbeidsrutiner skal vesentlig endres. Fysisk lokalitet Erfaring vises at det er viktig å ivareta kontakten og nærheten til den ordinære hjemmetjenesten slik at samarbeid omkring brukere og overføring av kunnskap kan foregå nært og i direkte dialog med hverandre. Felles lokaler muliggjør god overlapping, med formelle og uformelle møteplasser. Fysisk lokalisering av teamet bør derfor ligge i hjemmetjenestens distrikt der pilot skal utføres. Oppstart Det anbefales at det etableres et pilotprosjekt med oppstart senest fra og med en varighet på 2 år med evaluering 3-4 anger i løpet av prosjektperioden. Hensikten med å organisere dette som pilot over 2 år er å sikre kontinuerlig evaluering slik at arbeidet finner den rette form og får ønsket effekt. Det opprettes en 100 % stilling som prosjektleder fra og med DOKUMENTASJON, KARTLEGGING OG KVALITETESKONTROLL I tillegg til at dokumentasjon er en plikt i henhold til helsepersonell-loven, er dette er forutsetning for å lykkes i den korte og avgrensede planen for hverdagsrehabilitering. Dokumentasjon vil være viktig med tanke på; Gi viktig erfaring og kunnskap Se effekt av pilotprosjekt For å sikre at alle involverte omkring en bruker vet hvordan hverdagslige aktiviteter best skal tilrettelegges og gjennomføres med bruker må det ligge en grunnforståelse for hverdagsrehabilitering. Det må utarbeides spesielle beskrivelser av arbeidsmetoder/teknikker og øvelser utarbeides skriftlig. All slik direkte dokumentasjon omkring bruker skal dokumenteres i elektronisk pasientjournal (profil), men også være tilgjengelig for bruker på dens Side 22 Side33

34 rehabiliteringsarena til enhver tid under rehabiliteringsprosessen. Utarbeidelse av gode rutiner omkring dette er derfor svært viktig. Kartlegging kan gjøres på ulike måter avhengig om hensikten med dokumentasjonen er: Kartlegge brukers ønsker, opplevelser og funksjon med tanke på å utarbeide mål og tiltaksplaner og evaluering av måloppnåelse Dokumentasjon med tanke på evaluering av tjenesten. Dette kan være pårørende og medarbeideres erfaring, vurdering av kommunens kompetansebehov, økonomiske forhold og dokumentasjon av arbeidsmetodene. Høgskolen i Harstad skal drive kvalitativt forskningsprosjekt i pilot. Dette prosjektet vil fokusere på brukere og pårørende og vil gi svar på hvordan hverdagsrehabilitering oppleves. (se side for mer beskrivelse) Økonomisk kartlegging skyggeregnskap For å dokumentere de økonomiske effektene av hverdagsrehabilitering må kommunen lage system som kan dokumentere dette. Det jobbes med å finne gode måter å organisere denne utfordringen. Her tenker en seg at det ved innvilgelse av hverdagsrehabilitering som tjeneste samtidig lages skyggeregnskap som forteller om type tjeneste bruker ville blidt tilbudt dersom hverdagsrehabilitering ikke hadde vært aktuelt. Dersom personen mottar mindre hjelp ved avsluttet hverdagsrehabilitering, regnes dette som innsparing. Disse resultatene slås sammen på gruppenivå og fremstilles som resultater over samlet årlig utgiftsreduksjon. Ved å lage statistikk på dette kan man raskt måle den samfunnsøkonomiske effekten. Forslag til kartleggingsverktøy for målgruppen Canadian Occupational Performance Measure (COPM) er en metode utviklet for å beskrive og måle brukerens egen vurdering av viktige hverdagslige aktiviteter. Den egner seg godt for å kartlegge og evaluererehabiliteringsforløp. Dette er et kartleggingsverktøy som brukes i flere kommuner ved Hverdagsrehabilitering. Bodø kommune har valgt å ta klokketest av alle aktuelle brukere. Hvis den viser 3 blir det tatt en MMSE, ved score på 2 eller 1, avsluttes kartleggingen. Dette på grunn av at det kreves en viss kognitiv ferdighet, spes. i fht relæring. Timed up and go (TUG) er utviklet for å si noe om de eldre sin balanse, gange og eventuelt risiko for å falle. TUG er mye brukt for å si noe om eldre med nedsatt funksjons mobilitet. Bergs balanseskala (BBS) er en oppgave orientert test for å måle balanse hos eldre. Testen består av 14 deloppgaver som hver fis en skår mellom 0 (kan ikke utføre oppgaven) og 4 (ingen problemer med utførselen). Side 23 Side34

35 Kommunikasjonsstrukturer Nær fysisk beliggende til ordinær hjemmetjeneste gjør uformell dialog/kontakt mellom behandlere lettere og bidrar til å sikre overføring av kunnskap. Utøvende enhet og Koordinerende enhet vil komme i kontakt med brukere som kan være aktuell for hverdagsrehabilitering og de må henvende seg til teamet. Det vil være teamet i dialog med bruker som vurderer deltagelse i pilot. Både hjemmetjenesten og koordinerende enhet må kobles jevnlig inn i brukers rehabiliteringsprosess. Dette med tanke på overføring av kompetanse og informasjon ved samarbeid om brukere, nye behov som oppstår underveis og status ved avsluttet hverdagsrehabiliteringsvedtak. Dette for å sikre brukers behov for eventuell videre hjelp og opprettholdelse av oppnådd funksjonsnivå. Dette må sikres gjennom etablering av ukentlige samarbeidsmøter mellom involvert parter. Detaljer omkring samarbeid ved evaluering av tjeneste, samarbeidsmøter med andre involverte tjenester før, under og etter hverdagsrehabiliteringsperioden, må før oppstart, lages tydelig retningslinjer på, prøves ut og evalueres underveis. Dette må prosjektleder for piloten ha ansvar for i samarbeid med det utøvende teamet og de samarbeidende instanser, og da utøvende enhet. I forhold til den enkelte bruker, må det defineres tydelige rehabiliteringsplaner og ukeplaner som bruker selv har en sterk delaktighet i og eierskap til. Det vil kunne forventes utfordringer når strukturer skal bygges og prosjektet integreres i prosessene rundt organisering, opplæring, kunnskapsforståelse, personell. Dette vil være utfordringer som kan løses og vil bidra til læring i den videre prosess. Vedtak Hverdagsrehabilitering må som andre helse og omsorgstjenester, innvilges bruker som egen tjeneste etter at bruker har fremmet søknad om bistand. Målet og hensikten er kort responstid. Hverdagsrehabilitering må kunne igangsettes raskt, selv om vedtak foreligger noe senere. Saksbehandling og dokumentasjon må foregå via profil etter samme prosedyre som øvrige tjenester. Kommunen har gode rutiner rundt denne prosessen. Ut fra aktuell målgruppe foreslås vedtak på 4 6 uker med hverdagsrehabilitering, men med mulighet for forlengelse dersom det fortsatt er rehabiliteringspotensiale og motivasjon. Vedtak bør ha en formulering som tilsier at tildelt varighet forutsetter motivasjon og fremgang, og at vedtaket kan endres i løpet av perioden dersom forutsetningene viser seg ikke å være til stede lenger. Det må i vedtak ilegges tilstrekkelig tid for gjennomføring av tiltak, og det bør gis rom for kreativitet i utførelsen av tiltak for å nå brukerens mål. Side 24 Side35

36 Kompetansebehov kompetansebygging Den kompetansebygging/kompetanseheving som gjennomføres i pilot må evalueres. Det vil være viktig å dokumentere hvilken opplæring/kompetanseutvikling og veiledning som har fungert for ansatte og vært overføringsbar i pilot. Det vil være like viktig å få dokumentert hva som eventuelt er mangelfullt. ØKONOMI De viktigste argumentene for innføring av hverdagsrehabilitering er å gi bedre kvalitative tjenester og utvikle et mer forebyggende og rehabiliterende perspektiv på tjenestene. Rapport «Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering» beskriver en interesse i norske kommuner for hverdagsrehabilitering. Rapporten beskriver at denne interessen kanskje skyldes svenske og danske rapporter om økonomiske gevinster for kommunene. Det er grunn til å advare om forventet økonomisk gevinst i Norge på kort sikt. Spesielt fordi grunnbemanningen av ergoterapeuter og fysioterapeuter er mye lavere i norske kommuner enn i våre naboland, Danmark og Sverige. I tillegg kommer behovet for opplæring til endret tankesett og teamoppbygging, noe som vil ta tid og kreve ressurser. Det er likevel kommuner som rapporterer om; Redusert kommunale pleie og omsorgsutgifter Redusert sykefravær Det vil være mulig å søke om prosjektmidler men disse vil ikke være beregnet til drift. Kostnader i pilot dekkes av kommunalt avsatte midler til hjemmetjenesten (ISF). Det tas utgangspunkt i timeproduksjon august/september. Hverdagsrehabilitering legges inn som «kjennetegn» i ISF. Kostnader 2014 Opprettelse av en 100 % stilling som prosjektleder. Stillingen foreslås finansiert gjennom mottatt tilskudd fra Helsedirektoratet. Helsedirektoratet har tidligere gitt tilskudd. Restbeløp er kr ,- Det er i tilskuddordningen føringer på bruk av disse midlene. «Tilskuddet er ment å dekke utgifter til kommunale prosjekt med tanke på planlegging, etablering, videreutvikling og evaluering. Skal ikke benyttes til løpende driftsutgifter og større investeringer, herunder til investeringer som dekkes av annen tilskuddsordning. Tilskudd til evt investeringer skal være relatert til utviklingsoppgaver og utgjøre en lav andel av tilskuddsbeløpet, Med løpende utgifter menes utgifter som påløper fra det tidspunkt et prosjekt må anses som implementert og tiltaket har gått over til løpende tjenestetilbud, dog senes 3 år etter prosjektstart». Side 25 Side36

37 Budsjettmidler 2014 Tilskudd fra Helsedirektoratet vil dekke utgifter til igangsetting av pilotprosjekt i fase 1. Tilskudd Prosjektleder Kursutgifter til team Diverse Sum utgifter Finansiering. Tilskudd fra Helsedirektoratet Lønnskostnader fra 2015 Stillings størrelse % Stillingstittel Kostnad 100 Sykepleier/Vernepleier Fysioterapeut Ergoterapeut Hjemmetrener / Helsefagarbeider Årslønn er inkludert pensjon, feriepenger, arbeidsgiveravgift. Det er tatt utgangspunkt i høyeste lønnssats for faggruppene. Stillingene legges inn i eget prosjekt og finansieres gjennom innsatsstyrt finansiering. Budsjett Driftskostnader - Reiser, innkjøp Lønnskostnader Sum driftsutgifter Finansiering kommunal * * Finansiering skjer gjennom ISF (innsatsstyrt finansiering) Side 26 Side37

38 EVALUERING Evaluering vil foregå kontinuerlig og ledelse og administrasjon skal orienteres. Prosjektleder har ansvar for utarbeidelse av rapport. Det skal leveres rapport 3-4 ganger i løpet av pilot. Evalueringen vil gjelde måloppnåelse av pilot. FORSKNING Flere kommuner har på kort tid kommet i gang med planlegging, utprøving eller etablering av sine modeller for hverdagsrehabilitering. Den store interessen og raske utviklingen synliggjør et behov for nasjonal koordinering og støtte til utviklingen av hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering i Norge, tilsvarende den satsningen som nå initieres av Socialstyrelsen i Danmark. Det er behov for forskning og dokumentasjon av endring og effekt på: brukernes tilfredshet, livskvalitet og funksjon medarbeideres og pårørendes tilfredshet økonomiske forhold ved etablering av hverdagsrehabilitering. Helse- og omsorgstjenesteloven 8-3, sier at kommunen skal medvirke til og tilrettelegge for forskning for den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Forskningen som knytter gjennomføringen av prosjektet, har til formål å evaluere de virkninger det har på de eldre, ansatte, sektoren og pårørende som deltar i prosjektet. Det er også behov for å dokumentere erfaring og utprøving av ulike modeller, verktøy og arbeidsformer tilpasset behovet i norske kommuner. Harstad kommune har samarbeid med Høgskolen i Harstad (HIH) som skal gjennomføre kvalitative dybdeintervju med brukere og pårørende etter hvert som hverdagsrehabiliteringen gjennomføres for å få et innblikk i deres erfaringer når de deltar i hverdagsrehabiliteringsprosjektet. HIH samarbeider med Høgskole i Narvik der det er forskere fra Narvik som gjennomfører et kvalitativt forskningsprosjekt der også. Forskere i Narvik fokuserer på selve prosjektet og ikke pårørende og brukere. Slik får vi til en erfaringsutveksling på både prosjekt, brukere og pårørende som alle kan lære av. Høgskolen i Harstad har som del av et større prosjekt der også andre kommuner er involvert, tilbudt et kvalitativt forskningsprosjekt ved etablering av hverdagsrehabiliteringsteam i Harstad kommune og har beskrevet egen innsats som følger: Intervjuer alle deltakerne (bruker, pårørende, ansatte) i hverdagsrehabiliteringsprosjektet i startfasen for å undersøke hvilke utfordringer de opplever og hvilke løsninger de velger og hvorfor. Side 27 Side38

39 Det blir foretatt nye intervjuer midt i prosjektet og legger da vekt på å finne ut hvordan de valgte løsninger faktisk fungerer (og hvorfor). Vi vil også undersøke hvordan det eventuelt bygges samarbeidsrelasjoner med hjemmetjenesten. Intervjuer i slutten av prosjektet de samme informantene om løsningsvalg og forankring i kommunen. Intervjuer pårørende og brukere mot slutten av rehabiliteringsperioden for å få deres opplevelse av hverdagsrehabiliteringen. Det er mulig at det er nyttig å ta en intervjurunde også i begynnelsen. Intervju av brukerne i forhold til fordeler og ulemper med den hverdagsrehabilitering de har gjennomgått. Etter intervjuene og systematisering av arbeidet vil HIH gi tilbakemeldinger om de foreløpige funn slik at Harstad kommune kan ha direkte nytte av forskningen. KONKLUSJON OG FORSLAG TIL ORGANISERING OG GJENNOMFØRING AV PILOT I HARSTAD KOMMUNE Konklusjon baserer seg på kunnskapserfaring fra andre kommuners suksesskriterier. Det vil være viktig at andres erfaring videreføres slik at kommunen i størst mulig grad oppnår effekt. Arbeidsgruppens konkusjon baserer seg også på hvordan Harstad kommunes helse- og omsorgsutfordringer lettest kan løses og gjennomføres slik at pilot lykkes i henhold til målsetting. Følgende punkter foreslås; 1. Pilotprosjekt forankres i Virksomhetsplan og økonomiplan 2. Pilot igangsettes som «Rehabiliteringsteam med fullstendig ansvar» 3. Piloten prøver ut arbeidstidsmodell med «dag og kveld» fra mandag til fredag. Dette blir en såkalt Harstad-modell. 4. Organisatorisk plassert i Helsehuset avdeling for Rehabilitering. 5. Teamet bør fortrinnsvis være baselokalisert der det er mulighet for fysisk nærhet til hjemmetjenesten. 6. Pilotprosjekt etableres i henhold til beskrivelse med 2 års varighet med oppstart fra Pilot evalueres 3-4 ganger i løpet av prosjektperioden. Informasjon gis til rådmann, utvalg for helse og omsorg, eldrerådet. 8. Det opprettes en 100 % stilling som prosjektleder fra og med Denne er finansiert av midler fra Helsedirektoratet i Leder bør ha kompetanse og engasjement i forhold til hverdagsrehabilitering. 9. Tett samarbeid med Koordinerende enhet med definert inklusjonskriterier, tydelige innhold i vedtak om hverdagsrehabilitering. 10.Det tas sikte på oppstart (av brukere) snarest og senest , med opprettelse av stillinger slik rapport skisserer. Finansiering skjer gjennom ISF (innsatsstyrt finansiering) Side 28 Side39

40 LITTERATURHENVISNING Hverdagsrehabilitering, Gyldendal forlag, H.Thuntland og E.Ness Ergoterapeutene hjemmeside Helse-Norge mot Slik virker eldrebølgen. Ny analyse Rapport Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering. Prosjektgruppen hverdagsrehabilitering i Norge, et samarbeid mellom Ergoterapeutene, Norsk sykepleierforbund og Norsk fysioterapeutforbund Innovasjon i omsorg. NOU 2011/11 Meld.st 29 Morgendagens omsorg. Helse- og omsorgsdepartementet Velferdsteknologi- fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og 8, omsorgstjenestene Helsedirektoratet Fra pleje og omsorg til rehabilitering. Erfaringer fra Fredericia kommune. Rapport fra Dansk Sundhedsinstitut Vossamodellen- Kvardagsrehabilitering på Voss av Hauglum S. Ergoterapeuten nr Gundersen, J. Pilotprosjekt hjemmebasert rehabilitering April 2011-Mars 2012 Arendal kommune Powerpointpresentasjon Pilotprosjekt Hverdagrehabilitering Bodø kommune ved Åse Bente Mikkelborg. Powerpointpresentasjon under fagdag oktober 2012 i Harstad Høgskolen i Bergen forsking på effekt av hverdagsrehabiliteringhttp:// rehabilitering.asp Innføring av hverdagsrehabilitering i Gjøvik kommune Rapport Solahttp:// ing/lysark/prosjekt_heimerehabsola.pdf Kommunalrapport nr.22, 26,juni Side 29 Side40

41 Saksdokument Saksmappenr: 2014/3142 Saksbehandler: May Unni Ertsås Arkivkode: F00 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse og omsorg Eldrerådet Utvalg for helse og omsorg /18 Eldrerådet /17 Kommunestyret /77 Råd for funksjonshemmede /15 RESSURSBRUK I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE - KARTLEGGINGSRAPPORT - KONTROLLUTVALGETS SAK 32/14 Vedlegg: 1) K-Sekretariatets brev av Saksprotokoll Sak 14/32 2) Saksfremlegg til Kontrollutvalget Sak 14/32 3) Rapport 2014 Ingress: Som del av kommunestyrets vedtatte plan for forvaltningsrevisjon, hvor kvalitet og ressursbruk i pleie- og omsorgssektoren står som nummer to, fremlegges K-Sekretariatets kartleggingsrapport til orientering. Rapporten har vært behandlet av kommunens kontrollutvalg som fattet følgende vedtak: 1. Kontrollutvalget tar kartleggingsrapporten til orientering. 2. Rapporten oversendes kommunestyret som rapportering fra kontrollutvalget. 3. Kontrollutvalget ber om at forvaltningsrevisor får presentere rapporten for kommunestyret Forvaltningsrevisor Knut Teppan Vik fremlegger rapporten for kommunestyret. Rådmannens tilrådning: Kommunestyret tar kartleggingsrapporten til orientering. Hugo Thode Hansen Rådmann Behandling Utvalg for helse og omsorg : Rådmannens tilrådning ble enstemmig vedtatt som innstilling til kommunestyret. Innstilling Utvalg for helse og omsorg : Kommunestyret tar kartleggingsrapporten til orientering. Side41

42 Behandling Eldrerådet : Ass. Rådmann orienterte at dette er en ganske omfattende sak. Rapporten er utarbeidet av KomRev Nord. Helt kort er dette ikke noe nytt, men en konstatering av det som er blitt konstatert i tidligere år. Det er sammenlignet med andre kommuner i rapporten. Skal man sammenligne endringer, må man også ta hensyn til prisstigninger. Innstilling Eldrerådet : Kommunestyret tar kartleggingsrapporten til orientering. Behandling Kommunestyret : Venstre v/maria Serafia Fjellstad, fremmet flg. oversendelsesforslag: «Ber om en orientering til helse- og omsorgsutvalget om befolkningens helsetilstand, herunder om det er indikatorer som tyder på at Harstads befolkning har en annen sykdomsforekomst en sammenlignbare kommuner.» Det fremlagte forslaget ble enstemmig vedtatt oversendt. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak Kommunestyret : Kommunestyret tar kartleggingsrapporten til orientering. Følgende forslag oversendes administrasjonen: Ber om en orientering til helse- og omsorgsutvalget om befolkningens helsetilstand, herunder om det er indikatorer som tyder på at Harstads befolkning har en annen sykdomsforekomst en sammenlignbare kommuner. Side42

43 Side43

44 Side44

45 Side45

46 Side46

47 Side47

48 Side48

49 Side49

50 Side50

51 Side51

52 Side52

53 Side53

54 Side54

55 Side55

56 Side56

57 Side57

58 Side58

59 Side59

60 Side60

61 Side61

62 Side62

63 Side63

64 Side64

65 Side65

66 Side66

67 Side67

68 Side68

69 Side69

70 Side70

71 Side71

72 Side72

73 Side73

74 Side74

75 Side75

76 Side76

77 Side77

78 Side78

79 Side79

80 Side80

81 Side81

82 Side82

83 Side83

84 Side84

85 Side85

86 Side86

87 Side87

88 Side88

89 Side89

90 Side90

91 Side91

92 Side92

93 Side93

94 Side94

95 Side95

96 Side96

97 Side97

98 Side98

99 Side99

100 Side100

101 Side101