Møteinnkalling. Utvalg: Hovedutvalg for oppvekst og kultur i Rissa Møtested: Skogly friluftsbarnehage Møtedato:

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Hovedutvalg for oppvekst og kultur i Rissa Møtested: Skogly friluftsbarnehage Møtedato: Tid: 08:30 Forfall meldes til servicetorget som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Stefan Hansen Leder RI-V Maria Husby Gjølgali Nestleder RI-AP Daniel Lyngseth Fenstad Medlem RI-HØ Marthe Helen Småvik Medlem RI-FRP Jan Stølen Medlem RI-PP Lillian Nøst Medlem RI-HØ Vegard Heide Medlem RI-MDG Møtet starter på Skogly friluftsbarnehage kl. 08:30, og fortsetter i møterom Storsalen på rådhuset kl. 09:30-13:00. Tid Type sak Tema Medvirkende Merknad 8:30-9:15 OS Skogly friluftsbarnehage Styrer Dagrun Fissum Solli 9:30-10:10 PS Strategisk kompetanseplan for barnehagene på Fosen PS PS Kompetanseplan for grunnskolene i Rissa Årshjul for kartlegging og oppfølging av kartleggingsresultater i Rissa-skolene Bente Butli 10:15-10:30 OS TV-aksjonen 2016 Gunn Johansen Det er HOK sin tur å være kommunens komite for TV-aksjonen. Leder for Servicetorget kommer og orienterer om oppgavene som skal utføres. -1-

2 10:30-10:45 DS Valg av en person som skal være leder eller nestleder i Kulturutvalget i Indre Fosen 10:50-11:30 DS Hovedtall fra Olweusundersøkelsen :30-11:45 DS Helsesøstertjenesten i barnehager og skoler 11:45-12:15 Lunsj 12:15-12:45 DS Tilstandsrapporter for barnehagene og grunnskolene. Opplegg for oppvekstdag i KST. Kine Larsen Kimo Baard Skraastad Solveig Brørs Bente Butli HOK har bedt ledende helsesøster om å orientere om helsesøstrenes tilstedeværelse på de ulike skolene og barnehagene i kommunen. Er skolehelsetjenesten i Rissa dimensjonert i forhold til krav og forventninger fra statlig hold, og i forhold til tjenestens egne ønsker og planer. Behandlingen av tilstandsrapportene i KST er utsatt til Det betyr at vi har noe bedre tid til å sammenfatte rapportene og planlegge innholdet i oppvekstdagen. 12:45-13:00 Åpen post Alle inviteres til å ta opp tema, referere fra SUmøter o.l. Oppvekstsjef refererer en u.off-sak. -2-

3 Saksnr Sakstittel Lukket Politiske saker HOK PS 9/16 Strategisk kompetanseplan for barnehagene i Fosen PS 10/16 Kompetanseplan for Rissa-skolene skoleåret 2016/2017 PS 11/16 Årshjul for kartlegging og oppfølging av kartleggingsresultater i Rissa-skolene -3-

4 -4-

5 PolitiskesakerHOK -5-

6 PolitiskesakerHOK -6-

7 RISSA KOMMUNE Arkiv: 430 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 9/16 Hovedutvalg for oppvekst og kultur i Rissa Saksbehandler: Bente Butli STRATEGISK KOMPETANSEPLAN FOR BARNEHAGENE I FOSEN Vedlegg 1 Strategisk kompetanseplan for barnehagene i Fosen Plandokument Sakens bakgrunn og innhold: Kommunen som barnehagemyndighet skal sikre at barna i barnehagen får et godt pedagogisk og trygt barnehagetilbud. Barnehageeier har ansvaret for at de ansatte får den nødvendige opplæringen og får deltatt i kompetanseutviklingen på sin egen arbeidsplass. Det er laget en strategisk kompetanseplan for barnehagene på Fosen for perioden Denne er vedtatt i OFO, og revidert Vurdering: Planen bygger på strategien fra Kunnskapsdepartementet: Kompetanse for framtidens barnehage, strategi for kompetanse og rekruttering Målgruppen for strategien er alle aktører i barnehagesektoren. De må være kjent med, ta ansvar for innholdet i strategien og bidra til gjennomføringen av den. Målet er å heve kompetansen på alle nivå i barnehagene og at alle barnehagene jobber barnehagebasert med kompetanseutviklingen. Fosenregionen er tildelt kr til gjennomføring av tiltak i tråd med «kompetanse for framtidens barnehage - strategi for kompetanse og rekruttering I tillegg er Fosenregionen, etter søknad til KS om OU-midler, innvilget kr til lederutviklingsmidler når det gjelder barnehagebasert kompetanseutvikling. Rådmannens innstilling: 1. Strategisk kompetanseplan for barnehagene på Fosen vedtas slik den er framlagt. -7-

8 FOSEN REGIONRÅD Strategisk kompetanseplan FOR BARNEHAGENE PÅ FOSEN Utg Rev

9 -9-2

10 INNHOLD INNHOLD... 3 FORORD... 5 MÅL OG MÅLGRUPPE... 6 INNHOLD... 8 STRUKTUR FORMELL KOMPETANSE UTDANNING BARNEHAGEBASERT KOMPETANSEUTVIKLINGSTILTAK Tiltak som skal støtte barnehagene i sitt arbeid med barnehagebasert kompetanseutvikling: Dokumentasjon i kompetanseutviklingsarbeidet: BASISKOMPETANSE /KURS ØKONOMI EVALUERING

11 -11-4

12 FORORD Kommunen som barnehagemyndighet skal sikre at barna i barnehagen får et godt pedagogisk og trygt barnehagetilbud. Barnehageeier har ansvaret for at de ansatte får den nødvendige opplæringen og får deltatt i kompetanseutviklingen på sin egen arbeidsplass Barnehagen skal bidra til at barn får en god start i livet. Alle barn skal få mulighet til å utfolde sin skaperglede og utforskertrang i trygge omgivelser, sammen med andre barn og voksne. Det barnet opplever hver dag, har en betydning i seg selv. Leken er det viktigste utgangspunktet for læring, og barnehagen skal legge til rette for et variert leke- og læringsmiljø. En god barnehage krever kompetente ledere og faglig reflekterte voksne. De ansattes kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for at barn skal trives og utvikle seg i barnehagen. Et kompetent personale vil kunne se, anerkjenne og følge opp barn i deres utvikling. Å investere i de ansattes kompetanse er derfor å investere i barna. Styrere og pedagogiske ledere har en nøkkelrolle for utvikling av kvalitet i barnehagen. Planen legger opp til å sikre barnehagebasert kompetanseutvikling. Det er i den enkelte barnehage at utviklingsarbeidet skal foregå. Alle styrere og pedagogiske ledere må ha en basiskompetanse på å drive utviklingsarbeid i barnehagen. Styrerne forpliktes til å ha ansvar for utviklingsarbeidet i barnehagen. Denne planen gjelder for alle kommunale og private barnehager 1 på Fosen, og vedtas politisk i alle kommuner. Planen er en videreføring av Strategisk kompetanseplan for barnehagene på Fosen av OFO oppnevnte ei arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å revidere den opprinnelige planen. Denne gruppa har bestått av: Kjell Petter Hestmo, sektorleder oppvekst og kultur, Osen Anne Murvold Risvik, rådgiver rådmannens stab, Ørland Wenche Olden Moen, enhetsleder barnehage, Bjugn Bente Butli, sektorleder barnehage, Rissa Gøril Dønheim-Nilsen, regionkonsulent oppvekst og utdanning, Fosen regionråd 1 Private barnehager kan ikke pålegges å følge denne planen, men må dokumentere at den nasjonale kompetanseplanen etterleves på annet vis dersom de velger å ikke følge den

13 MÅL OG MÅLGRUPPE Målgruppen for strategien er alle aktører i barnehagesektoren. De må være kjent med, ta ansvar for innholdet i strategien og bidra til gjennomføringen av den. Kommunen som barnehagemyndighet skal sikre at barna i barnehagen får et godt pedagogisk og trygt barnehagetilbud. Barnehageeier har ansvaret for at de ansatte får den nødvendige opplæringen og får delta i kompetanseutviklingen på sin egen arbeidsplass. For at barnehagen skal kunne oppfylle sitt samfunnsmandat og realisere kommunenes målsettinger, kreves en stadig utvikling av kompetansen til alle grupper av ansatte i barnehagen. Styrere og pedagogiske lederes kompetanse er nødvendig for at barnehagene skal kunne gjennomføre kompetanseutvikling for alle ansatte. Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen og de ansatte være i endring og utvikling. Målet med kompetansesatsingen er: - å heve kompetansen på alle nivå i barnehagene og at alle barnehagene jobber barnehagebasert med kompetanseutviklingen

14 -14-7

15 INNHOLD Strategisk kompetanseplan for barnehagene på Fosen bygger på den nasjonale strategien Kompetanse for framtidens barnehage Strategi for kompetanse og rekruttering , men er også knyttet til allerede igangsatt utviklingsarbeid eller prosjekter i barnehagene. Barnehagen som lærende organisasjon skal være plattformen i arbeidet med de tematiske satsingsområdene. Ledelse av utviklings- og endringsprosesser er derfor en sentral oppgave for styreren i samarbeid med de pedagogiske lederne. Gjennom barnehagebasert vurdering 2 skal barnehagene selv velge hvilket utviklingsområde som skal ha hovedfokus i perioden denne planen er gyldig for. Valg av utviklingsområde skal kunne knyttes til de tematiske satsingsområdene beskrevet i den nasjonale kompetansestrategien. Satsingsområdene er forankret i formålet og rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver: Danning og kulturelt mangfold Et godt språkmiljø for alle barn Barn med særskilte behov Utdypende eksempler på aktuelle tema barnehagen kan ha fokus på innenfor de ulike satsingsområdene finnes i den nasjonale kompetansestrategien

16 I tillegg forventes det en ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver i løpet av 2016, som skal gjelde fra høsten Denne vil også være i fokus i kompetansehevingstiltakene i planperioden. Kunnskap om de yngste barnas utvikling skal stå sentralt i arbeidet innenfor alle satsingsområdene. Det gjelder også kunnskap og ferdigheter i kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy. I tillegg jobber barnehagene med andre tema for å sikre at de jobber i henhold til enhver tid gjeldende lover og rammeverk

17 STRUKTUR Denne strategiplanen gjelder for tre år og inkluderer alle grupper av ansatte i kommunale og private barnehager. Ikke-kommunale barnehager inviteres til å delta i kompetansehevingstiltakene. Strategisk kompetanseplan for barnehagene på Fosen ble første gang vedtatt i OFO i 2014, og revideringsprosessen i 2016 har ført til en omfattende strukturendring når det gjelder hvordan Fosenregionen ønsker å disponere store deler av kompetansemidlene for barnehagene i gjeldende planperiode. Barnehagebasert kompetanseutvikling er hovedfokus i denne reviderte strategien, noe som vil gjenspeiles i hvilke regionale tilbud som blir gitt i planperioden. De regionale kompetansetiltakene er organisert i følgende områder: FORMELL KOMPETANSE UTDANNING BARNEHAGEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING BASISKOMPETANSE / KURS

18 FORMELL KOMPETANSE UTDANNING Formell kompetanse omfatter: - Grunnutdanning og videreutdanning som gir studiepoeng - Videreutdanning uten studiepoeng GRUNNUTDANNING Flere kommuner på Fosen mangler barnehagelærere. Høsten 2013 ble det derfor startet opp desentralisert barnehagelærerutdanning på Fosen. Dette er et samarbeidsprosjekt med NORD universitetet. Studiet er et deltidsstudium over fire år, med nettbasert undervisning, samlinger og praksis. Praksis gjennomføres i barnehager på Fosen. FAGBREV BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER Kommunene på Fosen ønsker å legge til rette for at flere assistenter og fagarbeidere får ta fagbrev som barneog ungdomsarbeidere. Flere assistenter har allerede tatt den teoretiske prøven. Vi ønsker å legge til rette for at praksis blir vurdert og at assistentene kan gå opp til fagprøven. STYRERUTDANNING Kommunene oppfordres til å legge til rette for at styrerne tar styrerutdanning

19 BARNEHAGEBASERT KOMPETANSEUTVIKLINGSTILTAK Barnehagebasert kompetanseutviklingstiltak 4 er utviklingsarbeid som involverer hele personalet og som foregår i den enkelte barnehage. Barnehageeier har ansvar for tiltakene som utvikles lokalt, gjerne i samarbeid med relevante kompetansemiljøer, kommunen som myndighet eller andre barnehager. Alle barnehagene vil i løpet av planperioden få tilbud om veiledning av et eksternt kompetansemiljø inn i eget utviklingsarbeid. Tiltakene skal være forankret hos pedagogisk leder, styrer og eier, og skal bidra til en utviklingsprosess på egen arbeidsplass for hele personalet i barnehagen, på tvers av kompetansenivå og erfaring. Denne strategiplanen legger opp til mulighet for et skreddersydd opplegg i den enkelte barnehage, der alle ansatte er med på hele prosessen, fra valg av satsingsområde til gjennomføring av læringsprosessene. Personalets kompetanse er den viktigste ressursen i barnehagen og er en forutsetning for at barnehagen skal være en god arena for at barnehagen skal være en god arena for leik, omsorg, læring, danning og sosial kompetanse. En av målsettingene med barnehagebasert kompetanseutvikling er at barnehagen skal utvikle seg til å bli en lærende organisasjon. Et kjennetegn med en lærende organisasjon er at alle ansatte er engasjert i å skape og dele kunnskap om hvordan de best kan nå organisasjonens mål. I slike organisasjoner stimuleres de ansatte til å se ting på nye måter og kontinuerlig utforske hvordan man kan lære sammen. Dette krever et systematisk utviklingsarbeid på individ og organisasjonsnivå, og et forpliktende samarbeid mellom barnehageeier, styrer, pedagogisk leder og alle ansatte i den enkelte barnehage

20 Det er viktig at styreren i barnehagen, gjerne i samarbeid med barnehageeier, reflekterer over hvordan personalet skal organiseres i dette utviklingsarbeidet. Sentrale spørsmål vil da for eksempel kunne være; Hvilke grupperinger er naturlige i kompetanseutviklingsprosessene i vår barnehage? Hvem skal være involvert i å lede utviklingsprosessene i barnehagen? Hvilke møtearena skal benyttes?

21 Tiltak som skal støtte barnehagene i sitt arbeid med barnehagebasert kompetanseutvikling: Barnehageeier gir tilbud om veiledning når det gjelder gjennomføring av ståstedsanalyse i egen barnehage som grunnlag for valg av satsningsområde. (Regional kursdag med tema ståstedsanalyse for barnehager ble gjennomført for styrere og barnehageeiere i februar 2016.) Tilbud om veiledning en gang hvert semester fra eksternt kompetansemiljø i arbeidet med utviklingsprosessene i egen barnehage knyttet til eget satsingsområde. Etablering av lærende nettverk for styrere og ped.ledere som har ansvar for å drive utviklingsprosessene i egen barnehage. Nettverkene skal styrke styrere og ped.ledere i arbeidet med å lede kompetanseutviklingsarbeidet i egen organisasjon. Nettverkene skal koordineres og drives av regionkonsulenten i samarbeid med eksternt kompetansemiljø. Barnehager som deltar i barnehagebaserte kompetansehevingstiltak i tråd med denne planen vil få økonomisk støtte av Fosen regionråd til å frigjøre tid for planlegging av det pedagogiske utviklingsarbeidet i perioden denne planen gjelder for. Styrer skal i samråd med barnehageeier bestemme hvordan disse midlene skal anvendes og på hvilken måte dette skal organiseres i den enkelte barnehage

22 Dokumentasjon i kompetanseutviklingsarbeidet: Det er vanlig å skille mellom begrepene dokumentasjon og pedagogisk dokumentasjon. Dokumentasjon kan defineres som det å observere, fotografere eller filme barn når de undersøker noe eller leker i barnehagen, men kan også bety en skriftlig bekreftelse på at noe er gjennomført. Dokumentasjon fanger én side ved det som har skjedd og er derfor stort sett alltid fortidsrettet. Først når de voksne, gjerne sammen med barna, reflekterer over og diskuterer det de ser, hører og leser i dokumentasjonen blir dokumentasjonen pedagogisk. Først gjennom slike refleksjonsprosesser vil dokumentasjonen kunne få konsekvenser for det videre arbeidet. Pedagogisk dokumentasjon handler om å synliggjøre og kritisk granske sin egen praksis. 5 I Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2011) blir dokumentasjon og pedagogisk refleksjon omkring dokumentasjonen fremhevet som sentralt for å sikre kvalitetsutvikling i barnehagene. Rammeplanen sier blant annet at Viten om personalets arbeid og barns virksomhet i barnehagen er viktig som grunnlag for barnehagens utvikling. Dokumentasjon kan være et middel for å få fram ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis. Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling s. 55. Videre sier rammeplanen at Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon. Barnehagen som organisasjon bærer på tradisjoner, sammensatt kompetanse, innforståtthet og taus kunnskap som er viktig å sette ord på og reflektere over for å legge grunnlaget for videre kvalitetsutvikling s. 56. «La meg være barn, la meg leke nå. For alle de store har engang vært små. Men ta ikke leken fra meg. Jeg vil leke en stund, jeg vil leke meg sunn. Jeg vil leke meg stor, jeg vil leke for livet. På menneskets jord» (Eyvind Skeie) I sin doktorgradsavhandling "Men så kan man ju också tänka!". Pedagogisk dokumentation som förändringsverktyg i förskolan. (2013) 6 søkte Karin Alnervik å forstå sammenhengen mellom pedagogisk dokumentasjon og den læringen og endringen av barnehagen som foregår i svenske barnehager, der pedagogisk dokumentasjon har vært brukt som 5 Taguchi, H. L. (2015). «Hvorfor pedagogisk dokumentasjon?». Universitetsforlaget, Oslo. 6 Alnervik, K. (2013). "Men så kan man ju också tänka!". Pedagogisk dokumentation som förändringsverktyg i förskolan. Högskolan för lärande och kommunikation, Jönköping

23 verktøy i år. Studien viser at pedagogisk dokumentasjon kan brukes som et verktøy til å endre det pedagogiske arbeidet i barnehagene. Arbeidet med pedagogisk dokumentasjon har ført til diskusjoner om epistemologiske spørsmål (dvs. måter å erkjenne eller forstå kunnskap på) og ontologiske spørsmål (dvs. hvordan noe eksisterer eller framtrer) blant personalet i de undersøkte barnehagene. Det kan for eksempel være diskusjoner om hvordan personalet oppfatter og forstår læring og kunnskap. Diskusjonene har ført til endringer av barnehagepersonalets pedagogiske praksis fordi motsetninger i organisasjonen og måten personalet oppfatter det pedagogiske arbeidet på, har kommet til syne. Det kan dreie seg om ulike syn på hvorvidt store eller små barnegrupper fungerer best, og om vekten bør ligge på planlagte aktiviteter eller en utforskende tilnærming. For å overkomme disse motsetningene har barnehagene over tid endret sin organisering både på enhetsnivå og på barnegruppenivå. I arbeidet med barnehagebasert kompetanseutvikling i barnehagene på Fosen skal både dokumentasjon og pedagogisk dokumentasjon være bærebjelker i utviklingsarbeidet i den den enkelte barnehage. Det forventes at barnehagene: Bruker ståstedsanalyse som verktøy i prosessen for å definere barnehagens nåsituasjon ved oppstart av denne strategiperioden og som bakgrunn for valg av satsingsområdet. Planlegger og gjennomfører systematisk bruk av pedagogisk dokumentasjon i lærende møter i personalgruppa. Styrer har i samarbeid med barnehageeier og eksternt kompetansemiljø ansvar for valg av arbeidsmetode. Gjennomfører skriftlige halvårlige evalueringer av egen utviklingsprosess, hvor det er naturlig at ståstedsanalysen gjennomført i 2016 blir et referansepunkt. Evalueringen skal også beskrive det videre arbeidet med barnehagebasert kompetanseutvikling. Første evaluering skal sendes inn til barnehageeier i mai

24 BASISKOMPETANSE /KURS Basiskurs Kompetanseplanen skal sikre at alle ansatte i barnehagene får kompetanseheving innenfor prioriterte temaer. Men de ulike gruppene av ansatte har også behov for basiskompetanse. Derfor gis det tilbud om gjentagende basiskurs hvert år. Det er barnehageeiers ansvar å sørge for at alle ansatte uten kompetanse og erfaring fra barnehage får en innføring i barnehagens samfunnsmandat, ansvar og innhold. Dette kompetansetiltaket skal utvikles og gjennomføres lokalt i samarbeid med relevante kompetanseutviklingsmiljøer og må følges opp i barnehagen i etterkant. Eks. på basiskurs: TRAS-kurs oppdatering (i samarbeid med regional PPT-ressurs) Årlig fagdag for alle ansatte I november hvert år holdes en fagdag med tema som kan knyttes til alle barnehagenes satsingsområder, og som skal bidra til å styrke alle ansattes forståelse for og kompetanse i å være aktive deltakere i barnehagebasert kompetanseutvikling. Fagdagen er obligatorisk for alle ansatte i de kommunale barnehagene. Styrere og pedagogiske ledere har ansvar for at innholdet i fagdagen blir integrert i det videre arbeidet i barnehagene. Andre kursdager Det vil hvert år tilbys kurs/fagdager/samlinger med tema som er aktuelle for ulike grupper i barnehagesektoren. Disse enkeltstående dagene arrangeres av regionkonsulenten. Det er styreren i den enkelte barnehage som har ansvar for å vurdere hvilke kurs/fagdager som er relevante for egen barnehage, og hvilke medarbeidere som er aktuelle deltakere. Den årlige Oppvekstplan for Fosen vil vise hvilke kurs/fagdager som kan være aktuelle for barnehageansatte. Aktivitetsplanen for oppvekstområdet sendes ut til barnehagene via styrerne, og gir oversikt over kurs/samlinger, datoer og foredragsholdere. 17 Kurs og veiledning for nyutdannede førskolelærere og deres mentorer (NYtiltaket) -24-

25 Eksempler på kurs/fagdager som er avhold eller planlagt i 2016: Ståstedsanalyse for barnehagene v/ Marianne Meling og Solgunn Wiik Bjørke, Hardanger/Voss kompetanseregion Regional fagdag for styrere med tema: Meld. St. 19 «Tid for lek og læring», endringer i barnehageloven og ny rammeplan (samarbeid med FMST)

26 ØKONOMI Fosen regionråd mottar årlig kompetansemidler fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag som brukes til å finansiere tiltakene i denne planen. I tillegg vil fondsmidler for etterutdanning barnehage hos Fosen regionråd bidra til å finansiere tiltakene. Alle kurs, videre- og etterutdanning er gratis. Barnehagene må selv dekke utgifter til vikar, reiseutgifter og materiell EVALUERING Denne kompetanseplanen er et viktig tiltak for å nå kommunenes mål om økt kompetanse og kvalitet i barnehagene. For å kunne måle en eventuell styrking på disse områdene forutsettes det at alle barnehagene starter kompetansesatsingen med å gjennomføre ståstedsanalysen. Det vil gi et godt bilde på enhetens kompetanse, styrker og utfordringer samtidig som det øker bevisstheten om eget arbeid hos de ansatte. Jfr. kulepunkt 3 s. 16 (om Dokumentasjon i kompetanseutviklingsarbeidet) skal alle barnehagene som deltar i denne kompetansestrategien gjennomføre skriftlige halvårlige evalueringer av egen utviklingsprosess, hvor det er naturlig at ståstedsanalysen gjennomført i 2016 blir et referansepunkt. Evalueringen skal også beskrive det videre arbeidet med barnehagebasert kompetanseutvikling. Første evaluering skal sendes inn til barnehageeier i mai Barnehageeier tar med evalueringene i møte i OFO, hvor det gjennomføres en halvårlig regional evaluering av tiltakene i strategien. En ny ståstedsanalyse gjennomføres ved utgangen av 2018 for å se om mål om økt kvalitet og kompetanse er nådd. Opplæringsloven krever at det årlig skal utarbeides en rapport om tilstanden i grunnopplæringen. Noe slikt krav ligger ikke inne på barnehageområdet. Kommunene på Fosen anbefales å utarbeide en kvalitetsmelding for barnehagene. Det legges også opp til korte evalueringer av hvert kurs, for å få en tilbakemelding på om vi har lyktes med tema, foredragsholdere og organisering

27 TRYGG, LEKENDE, LÆRENDE

28 RISSA KOMMUNE Arkiv: 430 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 10/16 Hovedutvalg for oppvekst og kultur i Rissa Saksbehandler: Finn Yngvar Benestad KOMPETANSEPLAN FOR RISSA-SKOLENE SKOLEÅRET 2016/2017 Vedlegg 1 Kompetanseplan for Rissa-skolene skoleåret 2016/2017. Plandokument Sakens bakgrunn og innhold: Det deles hvert år ut statlige etter- og videreutdanningsmidler til skoleeierne etter søknad. Vilkåret for å få slike midler i 2016 er at det foreligger en politisk vedtatt kompetanseplan på kommunenivå. Vedlagte kompetanseplan for Rissa-skolene viser den kompetanseutviklingen som skal gjennomføres inneværende skoleår. Planen omfatter både kollektive og individrettede tiltak. Vurdering: Deltakelse i lokale, regionale og nasjonale utviklingsprosjekter har alle som mål å øke kvaliteten på opplæringen til elevene. I Rissa kommune rettes innsatsen spesielt inn mot kollektive læringsprosesser, der skoleledere og lærere i fellesskap jobber med å utvikle god læring og et godt læringsmiljø gjennom bedre læringsledelse og underveisvurdering, og å fokusere på opplæringen i de grunnleggende ferdighetene. En forutsetning for at skoleledere og lærere bedre kan støtte arbeidet med elevenes læring, er at skolen videreutvikler seg som profesjonelle læringsfellesskap med en delingskultur. Det satses fortsatt stort på videreutdanning av lærere i Norge. Da søknadsfristen gikk ut 1. mars 2016, hadde 21 lærere og en rektor i Rissa søkt om videreutdanning på 30 stp. med statlig finansiering. Av de 21 lærerne som søkte, ble 11 av de 12 søknadene som Rissa kommune anbefalte, godkjent av Utdanningsdirektoratet. Ett studium kom ikke i gang i høst pga for få deltakere. Derfor er det 10 lærere som er med på den statlig finansierte videreutdanningen 2016/2017. Fire av disse er på vikarordningen, med kr i kommunal egenandel per deltaker. Seks er på stipendordningen, der kommunen dekker materiell, reiser og opphold under evt studiesamlinger. Rektoren som søkte om opptak på rektorstudiet, trakk seg, fordi vedkommende går over i en annen stilling i annen kommune. Kommunal egenfinansiering dekkes over konto funksjon 2020 ansvar 200 (felleskostnader oppvekst). De aller fleste søkerne i år ønsket å delta i videreutdanningen -28-

29 gjennom vikarordningen. Da får lærerne permisjon med lønn i 37,5 % stilling for å gjennomføre et studium på 30 stp. Staten dekker kr av vikarutgiftene, mens kommunen dekker Dersom lærerne studerer realfag (naturfag og matematikk), har det de siste årene ikke vært noen kommunal egenandel. Dersom Rissa kommune ønsker å tilby flere enn fire lærere å delta i videreutdanningen gjennom vikarordningen, må budsjettposten økes med ca kr per student. Rådmannens innstilling: 1. Kompetanseplan for Rissa-skolene skoleåret 2016/2017 vedtas slik den er framlagt. 2. HOK ønsker at budsjettposten for videreutdanning av lærere styrkes i framtida, slik at flere enn fire lærere kan delta i vikarordningen neste skoleår. Dette bør hensyntas i budsjettbehandlingen for 2017-budsjettet. -29-

30 -30-

31 RISSA KOMMUNE Arkiv: A20 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 11/16 Hovedutvalg for oppvekst og kultur i Rissa Saksbehandler: Finn Yngvar Benestad ÅRSHJUL FOR KARTLEGGING OG OPPFØLGING AV KARTLEGGINGSRESULTATER I RISSA-SKOLENE Vedlegg 1 Årshjul for kartlegging og oppfølging av kartleggingsresultater i Rissa-skolene. Plandokument Sakens bakgrunn og innhold: Skolene er pålagt å gjennomføre en lang rekke obligatoriske kartleggingsprøver og nasjonale prøver, undersøkelser om læringsmiljø og svømmeferdigheter, for å nevne de viktigste. Skolene foretar også en del frivillige pedagogiske kartlegginger gjennom skoleløpet i skriveog leseferdighet og matematikk. Hensikten med alle disse kartleggingene, er å sikre at elevene får en opplæring tilpasset deres behov. En komite oppnevnt av rektorkollegiet har i årsemesteret 2016 utformet et årshjul for kartlegging og oppfølging av kartleggingsresultatene. Årshjulet viser når ulike kartleggingsprøver skal gjennomføres på de ulike trinnene, frister for registrering av resultater og hvordan oppfølgingen av kartleggingsresultatene skal foregå. I arbeidsgruppa deltok ansatte ved alle de fire grunnskolene i kommunen. Arbeidet ble ledet av rektor ved Åsly skole. Vurdering: Kartlegging uten en plan for oppfølging av resultatene, har ingen pedagogisk verdi. Med unntak av avsluttende skriftlig eksamen, skal ikke kartlegging uten oppfølging forekomme i Rissa-skolene. Det er derfor veldig viktig og nyttig at skolene nå har skriftliggjort hvordan kartleggingsarbeidet skal gjennomføres, og hvordan resultatene skal registreres og følges opp. Årshjulet fra og med 1. trinn stiller krav til skolene om systematisk oppfølging av elevenes sosiale fungering. Dette er nærmere beskrevet i vedlegget «Hvordan skape et inkluderende klasserom». Det er to elevgruppen som de ansatte må ha spesielt fokus på: -31-

32 De elevene som gjør lite av seg, hevder seg minimalt og er lite aggressive, har en høy risiko for å bli utestengt. De kjennetegnes ved at de produserer veldig lite på skolen, krever ingenting og får lite hjelp. Disse elevene trenger sosial støtte fra lærer flere ganger daglig. Det må jobbes systematisk med vennenettverk rundt disse elevene, og de må lære å bli mer selvhevdende og lære seg å si fra selv. Elever i den andre enden av skalaen har også høy risiko for å bli utestengt. Dette er elever med høy aggressiv atferd. De hører lite på andre og er egosentriske. Overfor slike elever må de voksne legge stor vekt på relasjonsbygging. De må prate med dem, bruke tid på dem, gjerne være fysisk aktive sammen med dem, hjelpe dem inn i vennenettverk og stille tydelig krav. Aggressiv atferd må avlæres konsekvent og systematisk. Arbeidsgruppa som har utarbeidet dokumentet, ønsker at årshjulet skal vedtas politisk, for å understreke at skoleeier forplikter alle som jobber i Rissa-skolene til å følge de rutiner som beskrives i dokumentet. Rådmannen støtter dette. Årshjulet skal evalueres på skole- og kommunenivå etter ett års drift. Evaluering kan føre til justeringer. Årshjulet justeres også om det kommer nye kartleggingskrav fra overordnet myndighet. Rådmannen foreslår at oppvekstsjefen har fullmakt til å gjøre mindre justeringer i årshjulet. Rådmannens innstilling: 1. Årshjul for kartlegging og oppfølging av kartleggingsresultater i Rissa-skolene vedtas slik det er framlagt. 2. Årshjulet evalueres etter ett års bruk, og justeres ved behov. 3. Mindre justeringer i årshjulet kan foretas av oppvekstsjef uten ny politisk behandling. -32-

33 ÅRSHJUL FOR KARTLEGGING OG OPPFØLGING AV KARTLEGGINGSRESULTATER I RISSA- SKOLENE Vedtatt i Hovedutvalget for oppvekst og kultur xx.xx

34 Årshjul for kartlegging og oppfølging av kartleggingsresultater Innledning Dette dokumentet er utarbeidet av en arbeidsgruppe i Rissa kommune. Mandatet til gruppa var å utarbeide et årshjul som viser når ulike kartleggingsprøver skal gjennomføres på de ulike trinnene, frister for registrering av resultater og hvordan oppfølgingen av kartleggingsresultatene skal foregå. Arbeidsgruppa bestod av ansatte ved alle de fire grunnskolene i kommunen. Årshjulet er vedtatt i Hovedutvalget for oppvekst og kultur (HOK). Dette understreker at skoleeier forplikter alle som jobber i Rissa-skolene til å følge de rutiner som beskrives i dokumentet. Årshjulet evalueres systematisk etter ett års drift. Evaluering kan føre til justeringer i årshjulet. Årshjulet justeres også når det kommer evt. nye kartleggingskrav fra overordnet myndighet. Oppvekstsjef har fullmakt fra HOK til å gjøre mindre justeringer i årshjulet. Gjennomføring og etterarbeid 1. Kontaktlærer eller faglærer gjennomfører kartleggingsprøvene innen oppsatt frist. 2. Prøveresultatene legges inn i kartleggingsprogrammet Vokal. Resultater fra prøver som ikke ligger i Vokalsystemet oppbevares i en perm (på klassenivå). 3. Teamleder/trinnleder avtaler med spes.ped.leder/leseveileder om tid til gjennomgang av elever med resultater under bekymringsgrense, gråsonelever og høytpresterende elever. 4. I møtet kommer man fram til minst tre tiltak som skal settes inn mot gruppe/klasse eller enkeltelever. Drøftingen og tiltakene dokumenteres i referat fra møtet. 5. Kontaktlærer og faglærer iverksetter tiltak i samråd med heimen. Eventuell videre testing avtales og gjennomføres. 6. Tiltakene evalueres innen oppsatt frist, og nødvendige justeringer foretas. Eventuell konsultasjon med PPT vurderes i samråd med spespedleder/leseveileder/ledelse. Evaluering dokumenteres i referat fra evalueringsmøtet. -34-

35 1. trinn Obligatorisk Gjennomføring, registrering Frister Etterarbeid, evaluering Ansvar Andre kartlegginger 1. kl. Høst (aug./ sept.) Vår KTI (tilpasses noe) IL- basis (fordeles utover året) Udir leseprøve regneprøve Kontaktlærer eller faglærer gjennomfører kartleggingen og har ansvar for å legge resultatene inn i Vokal. Prøver som ikke kan legges i Vokal samles i en perm med resultater på klassenivå. Vokal 1. okt. Drøfting/til tak: høstferien Vokal 1. mai Drøfting/til tak: skoleslutt Etterarbeid og tiltak i henhold til de seks punktene for gjennomføring og etterarbeid. IL Basis gjennomføres i flere etapper gjennom året. Tiltakene evaluere, og evt. justeringer foretas innen jul. Prøveresultatene drøftes i team/ på trinn, og tiltak bestemmes før sommerferien. Tiltakene evalueres, og evt. justeringer foretas innen høstferien neste skoleår. Ledelsen: Ansvarlig for å sette av tid. Team-/trinnmøter brukes. Trinnleder/teamleder: Ansvarlig for å lede lærerne i å analysere resultat og planlegge tiltak. Lærerne igangsetter og følger opp tiltak. Leseveileder/spes.ped.leder deltar i prosessen. Tiltakene skal synliggjøres i et referat fra team-/trinnmøte Relasjon mellom lærer og barn og mellom barn kartlegges i henhold til Rolands modell (se vedlegg). Gjennomføres høst og ved semesterskifte hvert år. -35-

36 2. trinn Obligatorisk Gjennomføring, registrering Frister Etterarbeid, evaluering Ansvar Andre kartlegginger 2. kl. Høst (aug./ sept.) Vår OL64 Mini SL1 (Carlsten lese- og skriveprøve kan tas som et alternativ til OL64 og SL1) Udir Leseprøve Regneprøve Kontaktlærer eller faglærer gjennomfører kartleggingen og har ansvar for å legge resultatene inn i Vokal. Prøver som ikke kan legges i Vokal samles i en perm med resultater på klassenivå. Vokal 1. okt. Drøfting/til tak: høstferien Vokal 1. mai Drøfting/til tak: skoleslutt Etterarbeid og tiltak i henhold til de seks punktene for gjennomføring og etterarbeid. Tiltakene evalueres, og evt. justeringer foretas innen jul. Prøveresultatene drøftes i team/ på trinn, og tiltak bestemmes før sommerferien. Tiltakene evalueres, og evt. justeringer foretas innen høstferien neste skoleår. Ledelsen: Ansvarlig for å sette av tid. Team-/trinnmøter brukes. Trinnleder/teamleder: Ansvarlig for å lede lærerne i å analysere resultat og planlegge tiltak. Lærerne igangsetter og følger opp tiltak. Leseveiledere/spes.ped.leder deltar i prosessen. Tiltakene skal synliggjøres i et referat fra team-/trinnmøte Relasjon mellom lærer og barn og mellom barn kartlegges i henhold til Rolands modell (se vedlegg). Gjennomføres høst og ved semesterskifte hvert år. -36-

37 3. trinn Obligatorisk Gjennomføring, registrering Frister Etterarbeid, evaluering Ansvar Andre kartlegginger 3. kl. Høst (aug./ sept.) Vår OL120 Mini Sl2 Carlsten lese- og skriveprøve kan tas som et alternativ til OL120 og Mini SL2 Udir Leseprøve Regneprøve Engelskprøve Kontaktlærer eller faglærer gjennomfører kartleggingen og har ansvar for å legge resultatene inn i Vokal. Prøver som ikke kan legges i Vokal samles i en perm med resultater på klassenivå. Vokal 1. okt. Drøfting/til tak: høstferien Vokal 1. mai Drøfting/til tak: skole-slutt Etterarbeid og tiltak i henhold til de seks punktene for gjennomføring og etterarbeid. Tiltakene evalueres, og evt. justeringer foretas innen jul. Prøveresultatene drøftes i team/ på trinn, og tiltak bestemmes før sommerferien. Tiltakene evalueres, og evt. justeringer foretas innen høstferien neste skoleår. Ledelsen: Ansvarlig for å sette av tid. Trinnleder/teamleder: Ansvarlig for å lede lærerne i å analysere resultat og planlegge tiltak. Lærerne igangsetter og følger opp tiltak. Leseveileder/spes.ped.led er deltar i prosessen. Tiltakene skal synliggjøres i et referat fra team-/trinnmøte Relasjon mellom lærer og barn og mellom barn kartlegges i henhold til Rolands modell (se vedlegg). Gjennomføres høst og ved semesterskifte hvert år. -37-

38 4. trinn Obligatorisk Gjennomføring, registrering Frister Etterarbeid, evaluering Ansvar Andre kartlegginger 4. kl. Høst (aug./ sept.) Vår M prøven, kartlegging i matematikk Carlsten lese- og skriveprøve Ordkjedetest Udir Digital ferdighet Udir Svømming M prøve, kartlegging i matematikk Kontaktlærer eller faglærer gjennomfører kartleggingen og har ansvar for å legge resultatene inn i Vokal. Prøver som ikke kan legges i Vokal samles i en perm med resultater på klassenivå. Vokal 1. okt. Drøfting/til tak: høstferien Vokal 1. mai Drøfting/til tak: skole-slutt Etterarbeid og tiltak i henhold til de seks punktene for gjennomføring og etterarbeid. Tiltakene evalueres, og evt. justeringer foretas innen jul. Prøveresultatene drøftes i team/ på trinn og tiltak bestemmes før sommerferien. Når det gjelder tiltak innenfor svømming, drøftes disse med skoleledelsen. Tiltakene evalueres, og evt. justeringer foretas innen høstferien neste skoleår. Ledelsen: Ansvarlig for å sette av tid. Trinnleder/teamleder: Ansvarlig for å lede lærerne i å analysere resultat og planlegge tiltak. Lærerne igangsetter og følger opp tiltak. Leseveileder/spes.ped.leder deltar i prosessen. Tiltakene skal synliggjøres i et referat fra team-/trinnmøte Olweusundersøkelsen tas i mai hvert år. Relasjon mellom lærer og barn og mellom barn kartlegges i henhold til Rolands modell (se vedlegg). Gjennomføres høst og ved semesterskifte hvert år. Kartlegging av språkkompetanse i grunnleggende norsk, tas hver vår. Elevene kartlegges når de kommer (NAFO) -38-

39 5. trinn Obligatorisk Gjennomføring, registrering Frister Etterarbeid, evaluering Ansvar Nasjonale prøver analyseres på trinn/team etter vanlig sekspunktsmal. Andre kartlegginger Olweusundersøkelsen tas i mai hvert år. 5. kl. Høst Vår Udir Nasjonal prøve i lesing regning engelsk Carlsten lese- og skriveprøve Ordkjedetest M 5 prøven i regning Kontaktlærer eller faglærer gjennomfører kartleggingen og har ansvar for å legge resultatene inn i Vokal. Prøver som ikke kan legges i Vokal samles i en perm med resultater på klassenivå. Vokal 15. nov Drøfting/til tak: før jul Vokal 1. mai Drøfting/til tak: skole-slutt Tiltakene evalueres, og evt. justeringer foretas før vinterferien. Nasjonale prøver skal tas opp på skolenivå med gjennomgang og drøfting i personalet. Nasjonale prøver tas opp på rektornivå og i HOK. Prøvene drøftes i team/ på trinn, og tiltak bestemmes før sommerferien. Tiltakene evalueres, og evt. justeringer foretas innen høstferien neste skoleår. Ledelsen: Ansvarlig for å sette av tid, og for gjennomgang i personalet. Dokumenteres i referat. Trinnleder/teamleder: Ansvarlig for å lede lærerne i å analysere resultat og planlegge tiltak. Lærerne igangsetter og følger opp tiltak. Leseveileder/spes.ped.leder deltar i prosessen. Tiltakene skal synliggjøres i et referat fra team-/trinnmøte. Elevundersøkelsen tas på høsten hvert år. Relasjon mellom lærer og barn og mellom barn kartlegges i henhold til Rolands modell (se vedlegg). Gjennomføres høst og ved semesterskifte hvert år. Kartlegging av språkkompetanse i grunnleggende norsk, tas hver vår. Elevene kartlegges når de kommer (NAFO) -39-

40 6. trinn 6. kl. Høst (aug./ sept.) Vår Obligatorisk Carlsten lese- og skriveprøve Ordkjedetest Udir Læringsstøttende prøve i lesing M 6 prøven i regning Frivillig: Læringsstøttende prøve i regning Gjennomføring, registrering Kontaktlærer eller faglærer gjennomfører kartleggingen og har ansvar for å legge resultatene inn i Vokal. Prøver som ikke kan legges i Vokal samles i en perm med resultater på klassenivå. Frister Etterarbeid, evaluering Ansvar Vokal 1. mai Drøfting/til tak: skole-slutt Etterarbeid og tiltak i henhold til de seks punktene for gjennomføring og etterarbeid. Tiltakene evalueres, og evt. justeringer foretas innen jul. Prøvene drøftes i team/ på trinn og tiltak bestemmes før sommerferien. Tiltakene evalueres og evt. justeringer foretas innen høstferien neste skoleår. Ledelsen: Ansvarlig for å sette av tid. Trinnleder/teamleder: Ansvarlig for å lede lærerne i å analysere resultat og planlegge tiltak. Lærerne igangsetter og følger opp tiltak. Leseveileder/ spes.ped.leder deltar i prosessen. Tiltakene skal synliggjøres i et referat fra team/trinnmøte Andre kartlegginger Olweusundersøkelsen tas i mai hvert år. Elevundersøkelsen tas på høsten hvert år. Relasjon mellom lærer og barn og mellom barn kartlegges i henhold til Rolands modell (se vedlegg). Gjennomføres høst og ved semesterskifte hvert år. Kartlegging av språkkompetanse i grunnleggende norsk, tas hver vår. Elevene kartlegges når de kommer (NAFO) -40-

41 7. trinn 7. kl. Høst Vår Obligatorisk Carlsten lese- og skriveprøve Ordkjedetest M 7 prøven i regning Udir Svømming Gjennomføring, registrering Kontaktlærer eller faglærer gjennomfører kartleggingen og har ansvar for å legge resultatene inn i Vokal. Prøver som ikke kan legges i Vokal samles i en perm med resultater på klassenivå. Frister Etterarbeid, evaluering Ansvar Vokal 1. okt. Drøfting/til tak: høstferien Vokal 1. mai Drøfting/til tak: skole-slutt Etterarbeid og tiltak i henhold til de 6 punktene for gjennomføring og etterarbeid. Tiltakene evalueres, og evt. justeringer foretas innen jul. Prøvene drøftes i team/ på trinn og tiltak bestemmes før sommerferien. Når det gjelder tiltak innenfor svømming drøftes disse med skoleledelsen. Tiltakene evalueres og evt. justeringer foretas innen høstferien neste skoleår. Ledelsen: Ansvarlig for å sette av tid. Trinnleder/teamleder: Ansvarlig for å lede lærerne i å analysere resultat og planlegge tiltak. Lærerne igangsetter og følger opp tiltak. Leseveileder/spes.ped.leder deltar i prosessen. Tiltakene skal synliggjøres i et referat fra team/trinnmøte Andre kartlegginger Olweusundersøkelsen tas i mai hvert år. Elevundersøkelsen tas på høsten hvert år. Relasjon mellom lærer og barn og mellom barn kartlegges i henhold til Rolands modell (se vedlegg). Gjennomføres høst og ved semesterskifte hvert år. Kartlegging av språkkompetanse i grunnleggende norsk, tas hver vår. Elevene kartlegges når de kommer (NAFO) -41-

42 8. trinn 8. kl. Høst Vår Obligatorisk Udir Nasjonal prøve i lesing regning engelsk Carlsten lese- og skriveprøve Ordkjedetest Udir Læringsstøttende prøve i digital ferdighet Gjennomføring, registrering Kontaktlærer eller faglærer gjennomfører kartleggingen og har ansvar for å legge resultatene inn i Vokal. Prøver som ikke kan legges i Vokal samles i en perm med resultater på klassenivå. Frister Etterarbeid, evaluering Ansvar Vokal: 30. okt. Drøfting/til tak: før jul Vokal 1. mai Drøfting/til tak: skole-slutt Prøveresultatene analyseres i team / på trinn etter vanlig sekspunktsmal. Tiltakene evalueres, og evt. justeringer foretas før vinterferien. Nasjonale prøver skal tas opp på skolenivå med gjennomgang og drøfting i personalet. Nasjonale prøver tas opp på rektornivå og i HOK. Prøvene drøftes i team/ på trinn, og tiltak bestemmes før sommerferien. Tiltakene evalueres og evt. justeringer foretas innen høstferien neste skoleår. Ledelsen: Ansvarlig for å sette av tid, og for gjennomgang i personalet. Dokumenteres i referat. Trinnleder/teamleder: Har ansvar for å lede lærerne i å analysere resultat og planlegge tiltak. Lærerne igangsetter og følger opp tiltak. Leseveileder/spes.ped.leder deltar i prosessen. Tiltakene skal synliggjøres i et referat fra team/trinnmøte. Andre kartlegginger Olweusundersøkelsen tas i mai hvert år. Elevundersøkelsen tas på høsten hvert år. Relasjon mellom lærer og barn og mellom barn kartlegges i henhold til Rolands modell (se vedlegg). Gjennomføres høst og ved semesterskifte hvert år. Kartlegging av språkkompetanse i grunnleggende norsk, tas hver vår. Elevene kartlegges når de kommer (NAFO) -42-

43 9. trinn 9. kl. Høst Vår Obligatorisk Udir Nasjonal prøve i lesing regning Carlsten lese- og skriveprøve Ordkjedetest Gjennomføring, registrering Kontaktlærer eller faglærer gjennomfører kartleggingen og har ansvar for å legge resultatene inn i Vokal. Prøver som ikke kan legges i Vokal samles i en perm med resultater på klassenivå. Frister Etterarbeid, evaluering Ansvar Vokal: 30. okt. Drøfting/til tak: før jul Vokal 1. mai Drøfting/til tak: skoleslutt Nasjonale prøver analyseres i team/ på trinn etter vanlig sekspunktsmal. Tiltakene evalueres, og evt. justeringer foretas før vinterferien. Nasjonale prøver skal tas opp på skolenivå med gjennomgang og drøfting i personalet. Nasjonale prøver tas opp på rektornivå og i HOK. Prøvene drøftes i team/ på trinn, og tiltak bestemmes før sommerferien. Tiltakene evalueres, og evt. justeringer foretas innen høstferien neste skoleår. Ledelsen: Ansvarlig for å sette av tid, og gjennomgang i personalet. Dokumenteres i referat. Trinnleder/teamleder: Ansvarlig for å lede lærerne i å analysere resultat og planlegge tiltak. Lærerne igangsetter og følger opp tiltak. Leseveileder/spes.ped.leder deltar i prosessen. Tiltakene skal synliggjøres i et referat fra team/trinnmøte Andre kartlegginger Olweusundersøkelsen tas i mai hvert år. Elevundersøkelsen tas på høsten hvert år. Relasjon mellom lærer og barn og mellom barn kartlegges i henhold til Rolands modell (se vedlegg). Gjennomføres høst og ved semesterskifte hvert år. Kartlegging av språkkompetanse i grunnleggende norsk, tas hver vår. Elevene kartlegges når de kommer (NAFO) -43-

44 10. trinn Obligatorisk Gjennomføring, registrering Frister Etterarbeid, evaluering Ansvar Andre kartlegginger Olweusundersøkelsen tas i mai hvert år. 10. kl. Vår Avsluttende eksamen Udir Svømming Frivillig: Karakterstøttende prøver i ulike fag. Kontaktlærer eller faglærer gjennomfører kartleggingen og har ansvar for å legge resultatene inn i Vokal. Prøver som ikke kan legges i Vokal samles i en perm med resultater på klassenivå. Vokal: Svømming legges inn innen 1. mai Karakterstøttende prøver vurderes av faglærer. Karakterer i Visma. Elevundersøkelsen tas på høsten hvert år. Relasjon mellom lærer og barn og mellom barn kartlegges i henhold til Rolands modell (se vedlegg). Gjennomføres høst og ved semesterskifte hvert år. Kartlegging av språkkompetanse i grunnleggende norsk, tas hver vår. Elevene kartlegges når de kommer (NAFO). -44-

45 Vedlegg: Hvordan skape et inkluderende klasserom Bukowski og Abecassis (2007): Modell for inkludering. Brukt av Pål Roland i forelesninger om hvordan vi forstår og håndterer ulike typer utfordrende atferd. Elevene kan inndeles i fem grupper, gruppe 1 til venstre og gruppe 5 til høyre i figuren. Aggresjonsnivået er lavt til venstre i figuren, stiger svakt gjennom gruppe 2 og 3, før det stiger bratt i gruppe 4 og 5. Selvhevdelse øker jo lenger til høyre i figuren man kommer. Følsomhet overfor andre øker mot venstre i figuren. Elever med størst risiko for skjevutvikling befinner seg i gruppe 1 og 5. Kjennetegn ved elevgruppene og mulige tiltak er beskrevet på neste side. -45-

46 Gruppe 1 Elevene i gruppe 1 er lite aggressive, hevder seg selv minimalt og tilpasser seg omgivelsene. De har høy risiko for å bli utestengt. De kjennetegnes ved at de produserer veldig lite på skolen. De krever ingenting og får lite hjelp. Utgjør ca 5 % av elevene. Tiltak: Lærer bør oppsøke disse elevene 2-3 ganger daglig, og ha et system på dette. Ut i fra forskning vet vi at dette betyr veldig mye. Sosial støtte virker stressdempende. Disse elevene må lære å bli mer selvhevdende og lære å si fra selv. Det må jobbes med vennenettverk. Elevene i denne gruppa tar ikke kontakt selv, de må få hjelp til dette. Gruppe 2 Lik den første men de hevder seg selv mere enn de i den første gruppa. De har lav risiko - de klarer seg godt. Utgjør rundt 15 % av elevene. Gruppe 3 Dette er suksessgruppa. Disse elevene klarer seg best. De er ikke aggressive, balanserer mellom å hevde seg selv og ta igjen. Gruppe 4 Elevene i gruppe 4 er såkalte gråsone-elever. De kan ha aggressive tendenser, hører mindre på andre, hevder seg selv mer. De har usikre vennenett. Utgjør rundt 15 % av elevene. Tiltak: Disse elevene krever voksne som er gode med barn og har god kontroll. Gruppe 5 Elevene i gruppe 5 har høy aggressiv atferd, hører lite på andre og er egosentriske. Dette er høyrisikoelever. Utgjør ca 5 % av elevene. Tiltak: Lærerne (de voksne) må legge stor vekt på å bygge relasjoner til disse elevene, prate med dem, bruke tid på dem. Det må stilles tydelig krav, avlære aggressiv atferd. En mulig måte å bygge relasjoner på, er å være fysisk aktiv sammen med dem. Hjelpe dem inn i vennenettverk Elevene i gruppene 1 og 5 har høy grad av risiko for å bli utestengt, skårer høyt på desperasjon, er mer frustrert, har skoleproblematikk og dårlig vennenettverk. Elevene i gruppe 1 skylder på seg selv, går innover. Elevene i gruppe 5 skylder på de andre, går utover. -46-