EIBI. Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse. Alvdis Roulund Hallingdal 13. september 2016
|
|
- Astri Sørensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 EIBI Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse Hallingdal 13. september 2016
2 Dagsplan Autisme Atferdsanalyse og ASD Anvendt atferdsanalyse Lunch EIBI
3 Autisme Autismespekterforstyrrelser (ASD) Hører til gjennomgripende utviklingsforstyrrlser i ICD-10 «Gruppe lidelser kjennetegnet ved kvalitative avvik i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre, og ved et begrenset, stereotypt repertoar av interesser og aktiviteter. Disse kvalitative avvikene er gjennomgripende trekk i individets fungering ved alle typer situasjoner»
4 Autisme Diagnostiske kjennetegn Begrensninger i sosial interaksjon Blikk/mimikk/kroppsholdning/gester Felles interesser Situasjonsforståelse Invitere andre til å dele glede, interesser, aktiviteter
5 Autisme Diagnostiske kjennetegn forts. Språk/kommunikasjon Mangelfullt/forsinket, uten å kompensere med gester Stereotypt/repetitivt Gjensidighet i samtale Be om aktiviteter/ting Spontan deltakelse i variert late-som-lek eller imitasjonslek
6 Autisme Diagnostiske kjennetegn forts. Begrenset stereotyp og repetitiv atferd Opptatt av spesielle interesser eller aktiviteter Tvangspregede, formålsløse rutiner eller ritualer Mannerismer Overopptatthet av enkelte detaljer uten funksjonell betydning
7 Autisme Dessuten Uvanlige reaksjoner på sensoriske stimuli Hyperaktivitet Passivitet Søvnforstyrrelser Spisevansker Utfordrende atferd Epilepsi Utviklingshemming
8 EIBI Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse
9 Atferdsanalyse Atferdsanalyse peker på lovmessighetene i forholdet mellom hva vi gjør og hendelser i miljøet Befatter seg med systematiske undersøkelser av slike relasjoner Er basert på eksperimentelle analyser
10 Anvendt atferdsanalyse Vitenskap som dreier seg om å forstå og evt. endre menneskelig atferd fokuserer på objektivt definert atferd som er av sosial betydning Bruker vitenskapelige metoder, slik at en kan demonstrere reliable relasjoner mellom tiltak og evt. atferdsendring
11 Anvendt atferdsanalyse Anvendt Det som undersøkes eller behandles må være av betydning for både målpersonen og målpersonens omgivelser Ikke tilstrekkelig at det som undersøkes er teoretisk viktig eller interessant
12 Atferds- Anvendt atferdsanalyse messig Tiltak rettes mot den atferden som trenger endring, ikke mot «erstatninger» Målatferd må kunne måles presist Beskrive både atferd og aktuelle stimuli i målbare enheter Like viktig å måle observatørens eller behandlerens atferd
13 Anvendt Analytisk atferdsanalyse Ha tilstrekkelig kontroll til å kunne demonstrere en pålitelig funksjonell relasjon mellom de variablene en manipulerer og den atferden en undersøker Eksperimentelle design Både komponentanalyser og analyser av totaleffekt
14 Anvendt AB-design atferdsanalyse
15 Anvendt ABAB-design atferdsanalyse
16 Multiple baseline design Anvendt atferdsanalyse
17 Teknologisk Anvendt atferdsanalyse Komplett identifikasjon og beskrivelse av alle teknikker Andre atferdsanalytikere skal kunne replikere prosedyren og gjenskape resultatene ut fra de beskrivelser som er gitt
18 Konseptuelt Anvendt atferdsanalyse systematisk Prosedyrer og resultater beskrives i termer som samsvarer med de grunnleggende prinsippene i atferdsanalyse Kan sette leseren i stand til å utvikle andre prosedyrer ut fra de samme prinsippene
19
20 Anvendt atferdsanalyse Effektivitet Hvor store endringer er nødvendig? Effekten må være stor nok til å ha praktisk og sosial betydning Fører endringen til endringer i livet til den det gjelder?
21 Anvendt Generalitet atferdsanalyse Kriteriet er forbedringer eller endringer i hverdagen Endringene bør vare over tid, altså etter at tiltaket er avsluttet Endringer må ses i settinger der behandling ikke har funnet sted Endring må spre seg til andre, relaterte atferder som ikke har vært direkte mål for intervensjon
22 Anvendt atferdsanalyse Og i tillegg Pålitelig Offentlig Gjennomførbar Empowering Optimistisk
23 Anvendt Anvendt atferdsanalyse er en vitenskap der strategier utledet fra atferdsmessige prinsipper anvendes systematisk for å bedre sosialt betydningsfull atferd, og der eksperimentell kontroll benyttes for å identifisere de variablene som gir atferdsendring. Cooper, Heron & Heward atferdsanalyse
24 Atferdsanalyse og ASD
25 Atferdsanalyse Kanner & og ASD Eisenberg (1955) Psykodynamisk terapi har ingen effekt Støttes av Brown (1960)
26 Atferdsanalyse og ASD Rutter (1966) IQ under 50 - nesten ingen som lærte å snakke, nesten ingen som begynte på skolen, 75% ble institusjonsplassert tidlig Særlig dårlig prognose for barn som ikke snakket eller lekte før de fylte fem Merkbar bedring ville som regel ha funnet sted før barna var seks - sju år gamle Nedgang i IQ hos nesten alle barn som var med i studien Ingen sammenheng mellom bedring og terapi (bedring beskrives som spontan )
27 Gryende Atferdsanalyse og ASD optimisme Tidlige studier av atferdsanalytiske tiltak ga grunn til optimisme Hewett (1965) Etablerte begynnende snakking og språk hos gutt på 4 1/2 med autisme Metz (1965) Etablerte generalisert imitasjon hos to barn med autisme Lovaas et al. (1966a) Etablerte verbal imitasjon hos to barn med schizofreni/autisme
28 Atferdsanalyse og ASD Lovaas et al Atferdsanalytisk behandling hjelper (selv om resultatene varierer) Selvskadende atferd lar seg redusere V. I. ( psykotisk tale ) et godt utgangspunkt for behandling Noe generalisering
29 Atferdsanalyse og ASD Kort oppsummert Uhensiktsmessig atferd redusert, hensiktsmessig økt ila behandlingen Spontan sosial samhandling og spontan bruk av språk forekom for enkelte barn etter ca 8 mnd. behandling IQ og sosiale skårer reflekterte behandlingsresultater Ingen som ikke gjorde det bedre, men neon hadde større nytte av behandlingen enn andre Follow-up gjort 1-4 år etter behandling viste store forskjeller mellom grupper av barn, avhengig av miljø etter behandling En kortvarig gjeninnføring av behandling reetablerte de tidligere behandlingsresultatene hos de institusjonaliserte barna
30 Atferdsanalyse og ASD Fant ingen pivotale responser Behandlingseffekter er reversible hvis en ikke sørger for et opprettholdende miljø (gjaldt særlig barna som bodde i institusjon) Viktig at de personene som faktisk kontrollerer de fleste av barnets forsterkere er sentrale i behandlingen (Tharp & Wetzel, 1969) Atferd må bringes under kontroll av de betingelsene den naturlig skal forekomme under Behandling må finne sted der barna faktisk opptrer (Wahler, 1969)
31 Atferdsanalyse og ASD Felles for de 20 barna Inadekvat motivasjon Uvanlig stimuluskontroll stimulus overselektivitet (Lovaas et al. 1971)
32 Atferdsanalyse og ASD YAP The UCLA Young Autism Project Lovaas, 1987
33 Atferdsanalyse og ASD Beskrivelse av YAP Basert på Lovaas, Koegel, Simmons & Long, timer ABA i uka i mnd. Fokuserte på å redusere forstyrrende atferd og styrke språk, sosiale ferdigheter og lek Utkomme: Substansiell nedgang i selvstimulerende atferd og ekkospråk, økning i verbal atferd, sosial atferd og lekeferdigheter. Oppfølgingsundersøkelse etter 1 4 år viste store forskjeller mellom de barna som bodde hjemme hos foreldrene og de som bodde i institusjon
34 Beskrivelse av YAP forts. Oppstart av behandling før 4 års alder Atferdsanalyse og ASD Behandlingen varte i minst 2 år Alle ungene bodde hjemme hos foreldrene sine Foreldrene fikk omfattende trening i ABA og var en sentral del av behandlingen
35 Beskrivelse av YAP forts. Atferdsanalyse og ASD 38 deltakere, delt i to grupper Eksperimentgruppa fikk gjennomsnittlig 40 t/uka ABA (20 50) Kontrollgruppa 10 t/uka ABA, sammen med andre intervensjoner som logopedi, ergoterapi, tradisjonell spes.ped. Trenere: UCLA studenter (psykologi), med minst B på bachelornivå på kurs i atferdsanalyse Alle team ble veiledet av student på masternivå Mye dobling dvs. to trenere jobber sammen
36 Atferdsanalyse og ASD Beskrivelse av YAP forts. Baseline: Observasjonsdata, data fra foreldreintervju, evnetesting Innledende trening: Redusere forstyrrende atferd gjennom massiv forsterkning av hensiktsmessig atferd, i kombinasjon med reduksjonsprosedyrer som ekstinksjon, time-out og straff DTT: Ikkeverbal imitasjon, matching, følge instrukser, verbal imitasjon, reseptiv og ekspressiv benevning, pronomner, preposisjoner, samtale, lek, akademiske ferdigheter
37 Atferdsanalyse og ASD Beskrivelse av YAP forts. Til å begynne med: Trening hjemme. 3 timers sessions, team på to trenere. Barna begynte i skole/barnehage så fort forstyrrende atferd var redusert til et minimum og de hadde lært å følge med på omgivelsene. Skole/barnehage måtte godta ABA staff i klasserommet/på avdelingen Individualiserte programmer 9 av 19 best outcome (er replikert gjentatte ganger)
38 Faktorer som virker inn på Atferdsanalyse og ASD generaliteten av resultater Alder: Også resultater om en starter når ungene er over 4, for eksempel Eikeseth, Smith & Eldevik, Intensitet: 10 t/uka ABA ga ingen resultater. National Research Council (2001) anbefaler et minimum av 25 timer. De fleste fagfolk på området anbefaler mellom 30 og 40 timer. Kvalitet på behandlingen: Både foreldre og trenere fikk massiv opplæring og veiledning i gjennomføring av behandlingen
39 Faktorer som påvirker generalitet forts. Atferdsanalyse og ASD Klinikk Staff spesielt rekruttert Staffopplæring på universitetsnivå 1 2 måneders staffopplæring Ukentlig og gjerne hyppigere veiledning Ukentlige møter I «virkeligheten» Vi bruker den staffen vi har Staffopplæring av konsulent i spesialisthelsetjene sten 2-3 dagers workshop Veiledning annenhver uke eller sjeldnere Møter annenhver uke eller sjeldnere
40 Faktorer som påvirker Atferdsanalyse og ASD generalitet forts. Foreldreferdigheter Balanse i behandlingen (gjelder særlig foreldre) «Dobling» Kvalitetssikring
41 Vanlige Atferdsanalyse og ASD oppfatninger MINST 40 timer i uka Bare 1:1 Bare hjemme/på treningsrom Ingen distraksjoner Bare språkopplæring Kontinuerlig datainnsamling
42 Oppsummert Atferdsanalyse og ASD Intensitet Konsistens Tidlig intervensjon Kvalitet av ABA Ikke blande inn andre behandlingsmetoder som tynner ut effekten av ABA Intensitet i veiledning Foreldreferdigheter
43 Lunch
44 Karakteristika EIBI (Green, Brennan & Fein, 2002) 1. Intervensjonen er bred og helhetlig 2. Det benyttes et bredt spekter av atferdsanalytiske prosedyrer for p etablere et funksjonelt repertoar og redusere forstyrrende atferd 3. Fagpersoner med høy kompetanse i atferdsanalyse og opplæring av barn med ASD er ansvarlige for intervensjonen 4. Foreldrene deltar aktivt i behandlingen av barna 5. Normalutvikling er retningsgivende for målsettinger på både kort og lang sikt
45 Karakteristika forts. EIBI 6. Behandlingen starter som hovedregel med individuell opplæring og overføres til større grupper i tråd med barnets mestringsnivå 7. Intervensjonen starter hjemme og overføres til andre arenaer basert på tilgjengelige prosedyrer og barnets mestring 8. Behandlingen er intensiv. Dette innebærer timer i uken med strukturerte opplæringsøkter, kombinert med mer uformell opplæring gjennom de resterende timene 9. Behandlingen varer i minimum 2 år 10. Behandlingen starter tidlig i utviklingen
46 Bred og helhetlig intervensjon - rettes mot alle utviklingsområder EIBI Samarbeid og motivasjon Motoriske ferdigheter Visuelle ferdigheter Imitasjon (motorisk og vokalt) Språkforståelse Be om ting og aktiviteter Benevning Samtaleferdigheter Spontant språk Syntaks og grammatikk Lek og fritidsaktivtet Sosiale ferdigheter Læring i gruppe Klasseromsferdigheter Akademiske ferdigheter Selvhjelpsferdigheter Generaliserte ferdigheter
47 Bred og helheltlig intervensjon - individualiseres basert på styrker og svakheter hos hvert enkelt barn EIBI Ferdigheter Motivasjon Viktig i familien Viktig i barnehagen Evt. barrierer Kartlegge alle utviklingsområder Interessekartlegging Strukturerte verktøy Observasjon
48 Bredt spekter av EIBI atferdsanalytiske prosedyrer Discrete trial teaching Naturalistiske utviklingsbaserte atferdanalytiske prosedyrer Sosial fredighetstrening PECS Precision teaching Visuelle aktivitetsplaner Funksjonelle analyser og differensielle forsterkningsprosedyrer..
49 Oppfølging av EIBI kompetente fagpersoner Veiledningsmøter hver eller annenhver uke Hyppige evalueringer og justeringer Sikrer tilstrekkelige ferdigheter hos barnets nærpersoner
50 Foreldrene er aktive EIBI i behandlingen Minst 5 timer i uka er foreldrenes ansvar Evidens for bedre progresjon Kan ha betydning for opplevd stress, særlig for stress knyttet til samhandling mellom foreldre og barn Har betydning for «empowerment»
51 Foreldrene er aktive i behandlingen forts. EIBI Alle anbefalinger mht. «beste praksis» for opplæring av barn med ASD understreker at foreldreopplæring er avgjørende for effektiv intervensjon Alle intervensjonsmodeller som kan beskrives som «brede og helhetlige» inneholder en modul for foreldreopplæring I tillegg: Aktive deltakere i veiledningsmøter
52 Normalutvikling er EIBI retningsgivende Aldersadekvate målvalg Utviklingen i opplæringsprogrammet
53 Abstrakte begreper Setninger Sosiale ferdigheter Samtale Akademiske ferdigheter EIBI Lek Selvhjelpsferdigehter VErbal imitasjon Benevning Felles oppmerksomhet Matching Språkforståelse Bevegelsesimitasjon Samarbeidsferdigheter
54 Fra individuell til EIBI gruppe 1:1 med voksen Liten gruppe andre barn Større gruppe, f.eks. samlingsstund, måltider, utelek, førskolegruppa osv.
55 Fra en arena til EIBI neste Hjemme / i barnehagen Besteforeldre/venner/avlastere Ute i virkeligheten Klubben/allidretten
56 Intensiv EIBI behandling timer i uka med strukturerte opplæringsøkter, fordelt på barnehage og hjem Uformell opplæring gjennom resten av tiden barnet er våken Discrete trial teaching vs. NDBI
57 Opplæring i avgrensede EIBI forsøk - 5 komponenter Foranledning Prompt Respons Konsekvens Kort pause før neste forsøk
58 Opplæring i avgrensede EIBI forsøk - kjennetegn Voksenstyrt Øker barnets læring og motivasjon til å lære Gir mange læringsmuligheter Presist format - oversiktlig læringssituasjon Øker suksessraten hos barnet og minsker forekomst av feil Er en viktig komponent i EIBI
59 Opplæring i avgrensede forøk - ulemper EIBI Voksenstyrt, barnet responderer alltid på instruks eller annen foranledning presentert av voksen Lærer ikke å initiere selv Kan ha vansker med generaliering
60 Læring i avgrensede forsøk - fordeler EIBI Muligheter for et høyt antall læringsmuligheter Etablere nye ferdigheter Lett for mange lærere å implementere Fin måte å etablere benevning, språkforståelse og imitasjon Enkelt å levere konsekvenser Grei ramme for datainnsamling Klar identifisering av mål Lett å identifisere progresjon eller mangel på dette Barnet lærer å være oppmerksom, diskriminere, tolerere krav
61 NDBI / Pivotal Response Treatment EIBI Evidensbaserte intervensjoner designet for individer med ASD Brede og helhetlige intervensjoner som rettes mot alle utviklingsområder og baseres på både normalutvikling og atferdsanalyse Fokuserer på kjerneområder som er viktige for læring Gjennomføres i naturalistiske settinger
62 NDBI / PRT EIBI Motivasjon respondere til sammensatte stimuli Ta sosiale initiativer Selvregulering
63 NDBI / PRT EIBI motivasjon Barnet velger Bruker direkte og naturlige forsterkere Delt kontroll Variasjon i oppgaver og presentasjon Fletter inn store mengder lette oppgaver Forsterker rimelige forsøk
64 EIB Organisering og tilrettelegging I
65 Tilrettelegging og EIBI organisering - rammer Barnet går i vanlig barnehage Har et opplæringsteam på minst 3 personer Avsatt tid til planlegging, skrivearbeid og samarbeidstid Tilgjengelig rom for opplæring Nødvendig opplæringsmateriell og motivasjonsmidler
66 Tilrettelegging og organisering - opplæringsrommet EIBI Gjør rommet hyggelig og funksjonelt Tilpasset bord og stoleropplæringsmateriell Forsterkere Hyller/skap/bokser/kurver for organisert oppbevaring Pauseaktiviteter og plass til disse Permer og papirer
67 Tilrettelegging og organisering - trenerferdigheter EIBI Forberedt til opplæring slik at all oppmerksomhet kan rettes mot barnet når opplæringen pågår Sikrer barnets oppmerksomhet slik at barnet har fokus på oppgaven som presenteres Presenterer instrukser konkret og tydelig Benytter prompt og prompt-fading for å sikre feilfri læring Benytter effektive motivasjonsmidler
68 Tilrettelegging og organisering - veiledningsmøtene EIBI Alle involverte møter til veiledningsmøtene Veiledning i direkte opplæring med barnet, eller video av tidligere gjennomføring Planlegging av videre opplæringsmål og gjennomføring Drøfting av konkrete problemstillinger fra foresatte og barnehage
69 Dokumentasjon EIBI Datainnsamling er nødvendig for å måle effekten av opplæringen Barnets progresjon evalueres daglig av barnets nærpersoner Progresjonen evalueres av veileder på veiledningsmøtene Sikrer at mindre effektive prosedyrer raskt kan korrigeres
70 Dokumentasjon EIBI Langtidseffekt: Normerte og standardiserte instrumenter, f.eks. ved oppstart, etter 1 år og etter 3 år Måling av fremgang på ulike ferdighetsområder, f.eks. registrering av oppstart og avslutning av de individuelle opplæringsprogrammene Registrering av progresjon i enkelt-økter; trialby-trial data
71 Ekstra Koegel et al tidlig Kartlegging og «boosting» av tidlig engasjement i sosiale hendelser hos babier 3 barn, 4, 7 og 9 mnd. henvist pga bekymring for lite engasjement i sosiale hendelser Målte respondering til navn; unngåelse av blikkontakt; affekt Multippel baseline design over deltakere
72 Koegel et al forts. Aktiviteter plassert i to grupper - interessante og nøytrale Eksempler på interessante aktiviteter: Si «nå kommer jeg og tar deg» Lage rare ansikter «Smatte» på fingre/tær Eksempler på nøytrale aktiviteter: Stryke på kinnet Kile i nakken Borte-tit-tit Pludre Kile på magen Ta barnet på nesa og lage klikkelyd eller si «tut-tut» Ekstra tidlig
73 Koegel et al forts. Ekstra tidlig Baseline: Mamma eller pappa leker som vanlig med barnet Intervensjon: Modifisert PRT med fokus på motivasjonsstrategier lener seg på klassisk betinging - foreldre assossiert med foretrukne aktiviteter når barnet viser høyt nivå av affekt over tre økter i samme session, flettes nøytrale aktiviteter inn
74 Koegel et al forts.
75 Green, Brennan & Fein, 2002 Én deltaker, Catherine Ekstra tidlig 2 storebrødre, ASD og språkvansker mnd.: Mindre blikkontakt, mindre babling, mindre respons til stemmer, lite lek 12 mnd.: Bare 2 lyder som hun sjelden produserte, stor interesse for lange, tynne gjenstander og for å lukke dører
76 Green, Brennan & Fein, 2002 forts. Intervensjon 1:2 EIBI hjemme Ekstra År 1: timer i uka År timer i uka tidlig 1: sessions i uka i tidligintervensjosgruppe 2:9 Barnehage to formiddager i uka 4:5 EIBI avsluttes, men fortsatt økt antall læringsmuligheter 5:5 Skolestart, ingen diagnose, ingen IOP, ingen spes.ped.
77 Green, Brennan & Fein, 2002 forts. Intervensjonen bestod av DTT Ekstra tidlig Incidental teaching NBDI Til å begynne med: Blikkontakt, be om, imitasjon, følge enkle beskjeder, felles oppmerksomhet Etter et halvt år: Storebror involveres Playdates med jevnaldrende 2 ganger i uka gjennom hele programmet
78 og til slutt MORALEN Tidlig identifisering ER Henvis til spesialisthelsetjenesten Sørg for ressurser Sett igang
79
80 Takk for oppmerksomheten
Tidlige opplæringsprogrammer
Tidlige opplæringsprogrammer Storefjell 13. november Silvia Andrea Fon Glenne regionale senter for autisme Løvaas Løvaas hovedhypotese er at alle barn lærer fra deres naturlige omgivelser fra morgen til
DetaljerTilbud til førskolebarn med autismespekterforstyrrelse: Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må være henvist Habiliteringsseksjonen ved Sørlandet
TIOBA Tilbud til førskolebarn med autismespekterforstyrrelse: Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må være henvist Habiliteringsseksjonen ved Sørlandet sykehus HF for å kunne bli med i tiltaket Barnet
DetaljerOPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER
OPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER Oppstart Innkalling oppstartsworkshop Oppstart dag 1 Oppstart dag 2 Oppstart dag 3 Agenda oppsummeringsmøte oppstart Sjekkliste oppstartsworkshop OPPSTARTSWORKSHOP TID OG
DetaljerTidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - den tidlige fasen
Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - den tidlige fasen Merete Haugstvedt Alvdis Roulund Anne Westgård Silvia Fon Merete Haugen Oppstart Presentasjonen går gjennom ulike modeller
DetaljerVIDERE VEILEDNING I EIBI FOR BARN I ALDEREN 0 6 ÅR MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER.
VIDERE VEILEDNING I EIBI FOR BARN I ALDEREN 0 6 ÅR MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER. VEILEDNING Etter de tre første månedene gis veiledning til barnehagen annen hver uke, av veileder fra spesialisthelsetjenesten.
DetaljerANDRE RELEVANTE DOKUMENTER
ANDRE RELEVANTE DOKUMENTER Sjekkliste EIBI Kompetansekrav til veileder fra spesialisthelsetjenesten Sjekkliste kompetanse veileder i spesialisthelsetjenesten Bruk av telemedisin i veiledning Opplæringsteamet
DetaljerSted ANBEFALING AV INTERVENSJON FOR., F..
Sted 16.02.2017 Foresatte Styrer Kommunal vedtaksinstans PPT Fastlege ANBEFALING AV INTERVENSJON FOR., F.. OM TEAMET teamet er.hf sine spesialiserte tjeneste til barn/unge med autismespekterforstyrrelser
DetaljerTidlige tegn på autisme
Tidlige tegn på autisme Kenneth Larsen Teamleder Glenne regionale senter for autisme Studier viser at tidlig innsats er av avgjørende betydning for barn med autisme (Lovaas, 1987; Sheinkopf og Siegel,
DetaljerEIBI EARLY INTENSIVE BEHAVIORAL INTERVENTION. Tidlig og intensiv opplæring av barn med autisme basert på anvendt atferdsanalyse
EIBI EARLY INTENSIVE BEHAVIORAL INTERVENTION Tidlig og intensiv opplæring av barn med autisme basert på anvendt atferdsanalyse Tilbud til førskolebarn med ASF Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må
DetaljerDE TRE FØRSTE MÅNEDENE AV EIBI FOR SMÅ BARN MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER.
DE TRE FØRSTE MÅNEDENE AV EIBI FOR SMÅ BARN MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER. VEILEDNING De tre første månedene av behandlingen gis ukentlig veiledning til opplæringsteamet, av veileder fra spesialisthelsetjenesten.
DetaljerAutismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi
Autismespekterforstyrrelser Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Gruppe lidelser kjennetegnet ved kvalitative
DetaljerOslo kommune. Utdanningsetaten Nordvoll skole & autismesenter avd. Senter for Tidlig Intervensjon KURSKATALOG. Senter for Tidlig Intervensjon (STI)
KURSKATALOG Senter for Tidlig Intervensjon (STI) Discrete Trial Teaching (DTT) Beskrivelse: Discrete Trial Teaching (DTT) er en evidensbasert metode basert på anvendt atferdsanalyse. DTT er systematisk
DetaljerOpplæring basert på anvendt atferdsanalyse for barn med forsinket språkutvikling
- Stiftelsen Nordre Aasen - Målgruppen er barn med Autismespekterforstyrrelser Uspesifiserte og/eller sammensatte utviklingsforstyrrelser Spesifikke språkvansker Psykisk utviklingshemming med omfattende
DetaljerAutismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes?
Autismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes? Veerle Garrels Spesialpedagog, Autismeteam Barnehabiliteringen Universitetssykehuset Nord-Norge HF Innhold for timen Behandling vs. helbredelse
DetaljerPivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon
Pivotal Respons Treatment Opplæring i begynnende kommunikasjon Hva vi skal snakke om Hvordan vi kan bruke PRT 1l å lære barn med au1sme sine første ord og setninger Teknikker og 1lre;elegging i PRT Poengene
DetaljerSJEKKLISTE KOMPETANSE VEILEDER I SPESIALISTHELSETJENESTEN
SJEKKLISTE KOMPETANSE VEILEDER I SPESIALISTHELSETJENESTEN Sjekklisten for kompetanse hos veileder i spesialisthelsetjenesten inneholder et bredt spekter av både og klinisk ferdigheter som gir grunnlag
DetaljerKort gjennomgang av innholdet i ; Tidlig intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse (TIOBA) Autismetamet ved Barne og ungdomspsykiatrisk
Kort gjennomgang av innholdet i ; Tidlig intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse (TIOBA) Autismetamet ved Barne og ungdomspsykiatrisk avdeling Psykiatrisk divisjon Helse Stavanger HF Kjært
DetaljerHva er DTT? Fordeler - DTT. Opplæring basert på barn med au9sme si: ini9a9v - opplæring i naturlige situasjoner 08-12- 09
Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - TIOBA Opplæring basert på barn med au9sme si: ini9a9v - opplæring i naturlige situasjoner Ulike opplæringsmetoder i atferdsanalysen: Discrete
DetaljerPivotal Response Treatment (PRT) Kenneth Larsen Rådgiver
Pivotal Response Treatment (PRT) for barn med autismespekterforstyrrelser (ASF) Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør- Øst www.oslo-
DetaljerEIBI-NETTVERK. Tidsramme: 3 timer NB! Barnehagen innhenter skriftlig samtykke fra foresatte før presentasjon av opplæring. FORSLAG TIL AGENDA
EIBI-NETTVERK Det anbefales at spesialisthelsetjenesten oppretter og drifter fagnettverk som inkluderer alle som er involvert i EIBI i de ulike barnehagene i sitt opptaksområde. Det bør delta minst 2 fra
DetaljerIntervensjoner for ASF og overgang til skole
Intervensjoner for ASF og overgang til skole Alvdis Roulund Glenne regionale senter for autisme Kenneth Larsen Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Intervensjoner»
DetaljerKapittel 1... 15 Innledning... 15 Hvem er målgruppen for denne boka?... 16 Bokas struktur... 17
Innhold Forord... 11 Kapittel 1... 15 Innledning... 15 Hvem er målgruppen for denne boka?... 16 Bokas struktur... 17 Kapittel 2... 23 Et kort historisk tilbakeblikk på autisme... 23 Innledning... 23 Barneautisme,
DetaljerForsterkerkartlegging
Forsterkerkartlegging Tom Harald Myrene og Alvdis Roulund Storefjell 2018 Positiv forsterkning Funksjonell relasjon definert ved at en respons umiddelbart følges av presentasjon av en stimulus (stimulusendring)
DetaljerKjennetegn ved effektiv behandling/opplæring
Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Hafjellseminaret, Hafjell, 05.05.11 Jørn Isaksen, SIHF www.kompetanseformidling.net Are Karlsen www.pedagogikk.no Innledning I forhold til atferdsanalytisk
DetaljerPivotal Response Training
Pivotal Respons Training (PRT) Opplæring av foreldre i å implementere PRT Kenneth Larsen og Anne Ekrheim Glenne regionale senter for autisme Pivotal Response Training PRT som modell fokuserer på foreldre
Detaljer08-12-09. Autismespekterforstyrrelser. Førskolebarn med autismespekterforstyrrelser. Diagnostiske kjennetegn. Årsaker
Førskolebarn med autismespekterforstyrrelser Kenneth Larsen Teamleder Psykiatrien i Vestfold HF Glenne regionale senter for autisme Autismespekterforstyrrelser Autismespekterforstyrrelser (ASD) er nå beskrevet
DetaljerIsabell. Dagsplan Fra frustrasjon til. Kommunikasjon. Erfaringer
Fra frustrasjon til kommunikasjon. Bruk av PECS for ei jente med autisme, ADHD, epilepsi og utviklingshemming Erfaringer Isabell Født 2002 Går på skole på en tilrettelagt avdeling Har klassetilhørighet
DetaljerInnføringskurs om autisme
1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre
DetaljerArbeidsseminar som metode i opplæring av barnehagepersonell i Incidental Teaching. NAFO 5. mai 2007
Arbeidsseminar som metode i opplæring av barnehagepersonell i Incidental Teaching NAFO 5. mai 2007 Heidi Skorge Olaff og Astrid Kristin Holm Glenne, regionalt senter for autisme Heidi.Skorge.Olaff@piv.no
DetaljerTIDLIG INTENSIV ATFERDSOPPLÆRING Nettverkskonferansen 2009
TIDLIG INTENSIV ATFERDSOPPLÆRING Nettverkskonferansen 2009 Hva er TIAO, noen kjennetegn Opplæring, utvikling/forløp Janne Line Østern Vernepleier, spesialpedagog, Cand.san Ahus, BUK, avdeling for habilitering
DetaljerFunksjonell kommunikasjonstrening
Funksjonell kommunikasjonstrening 08.02.18 Ulemper med rene reduksjonsprosedyrer Ekstinksjon - stoppe å forsterke en atferd Straffe-/svekkingsprosedyrer timeout eller tap av privilegier disse kan ha ubehagelige
DetaljerObservasjonslæring. Video. Observasjon - imitasjon. Imitasjon Observasjonslæring Modell læring
Observasjonslæring Observasjonslæring hos barn med autisme. Kenneth Larsen og Merete Haugen Observasjonslæring finner sted ved at en person utfører en handling, en annen person observerer dette, og at
DetaljerÅ lære av å se på andre
Å lære av å se på andre Undersøkelse av observasjonslæring hos barn med ASD Merete Haugen og Alvdis Roulund, Glenne regionale senter for autisme Ingunn Jansson og Henriette Værnes Nordskogen barnehage,
DetaljerKick Off og Teambuilding
Kick Off og Teambuilding Tidlig og intensiv opplæring - basert på anvendt atferdsanalyse Anne Ekrheim Magdalena Hernes Bakgrunn Oppstartsdager ble gjennomført i barnehagen Opplevelse av at foreldrene kom
DetaljerEffekt av opplæring i incidental teaching
Effekt av opplæring i incidental teaching Nordvoll skole og autismesenter Avd. Senter for Tidlig Intervensjon Hege Tryggestad, Silje Haugland, Tone Kristensen, Astri Valmo og Sigmund Eldevik Hypotese Øker
DetaljerEffekter av ABA trening for barn med utviklingshemming (Intellectual Disabilities)
Effekter av ABA trening for barn med utviklingshemming (Intellectual Disabilities) Svein Eikeseth og Sigmund Eldevik Høgskolen i Oslo og Akershus EIBI (Early and Intensive Behavioral Intervention) Pioner:
DetaljerTidlig identifisering og tiltak ved svært tidlige sosiale- og kommunikasjonsvansker
Tidlig identifisering og tiltak ved svært tidlige sosiale- og kommunikasjonsvansker Kenneth Larsen Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør-Øst Cathrine
DetaljerPivotal Response Treatment (PRT) Anne Ekrheim og Alvdis Roulund Glenne Regionale senter for autisme
Pivotal Response Treatment (PRT) Anne Ekrheim og Alvdis Roulund Glenne Regionale senter for autisme Bakgrunn Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi (Oslo universitetssykehus)
DetaljerEtablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn med autisme og utviklingshemming
Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn med autisme og utviklingshemming Astri Valmo Kim Liland Senter for Tidlig Intervensjon (STI) Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn
DetaljerEtablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser. Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45.
Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45 Deltaker Gutt 4år Født april 2005 Autisme arbeidsdiagnose Oppstart
DetaljerEpilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014
Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere
DetaljerPivotal Response Treatment (PRT)
Kenneth Larsen Rådgiver Pivotal Response Treatment (PRT) for barn med au7smespekterforstyrrelser (ASF) Regional kompetansetjeneste for au9sme, ADHD, Toure?es syndrom og narkolepsi Helse Sør- Øst PRT PRT
DetaljerTidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser
Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser Tidlige tegn og arenaer for oppdagelse Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse
DetaljerHvordan kan en utredning bli starten på noe nytt? Ingunn Midttun Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen -
Hvordan kan en utredning bli starten på noe nytt? Ingunn Midttun - Stiftelsen Nordre Aasen - Stiftelsen Nordre Aasen, privat stiftelse Oppdragsgiver er Seksjon for nevrohabilitering - barn, Oslo Universitetssykehus,
DetaljerTrening i naturlige situasjoner
Trening i naturlige situasjoner Natural Environment Training NET Incidental Teaching Pivotal Response Training PRT Alvdis Roulund Glenne regionale senter for autisme Autisme Autismespekterforstyrrelser
DetaljerAtferdsproblemer: Gjør det som virker
Atferdsproblemer: Gjør det som virker NAFO-seminaret Storefjell, 24.04.15 Are Karlsen 1 Konklusjon Atferdsproblemer skaper store utfordringer for barn, familier, barnehager og skoler. I mange tilfeller
DetaljerKritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv?
Generalisering Hva og hvordan Generalisering Kritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv? Generalisering medfører at dette ikke er nødvendig. Definisjon:
Detaljer- I forhold til atferdsanalytisk arbeid med barn med utviklingsforstyrrelser er det beskrevet ulike kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring.
Nafoseminaret Storefjell, 07.05.10 Jørn Isaksen, Sykehuset Innlandet Are Karlsen, Bufetat - I forhold til atferdsanalytisk arbeid med barn med utviklingsforstyrrelser er det beskrevet ulike kjennetegn
DetaljerForeldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Marcus D. Hansen & Mari Østgaard
Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment Marcus D. Hansen & Mari Østgaard ( 3-8.Sykehusenes oppgaver, Lov om spesialisthelsetjeneste) «Pasient og pårørende opplæring er i følge spesialisthelsetjenesteloven,
DetaljerTidlige tiltak Intensive tiltak
Tidlige tiltak Intensive tiltak Kenneth Larsen Glenne regionale senter for autisme Hvordan er det? Stor variasjon Basert på barn med autismespekteret sine forutsetninger? Basert på fagpersoners kunnskaper?
DetaljerEffekter av ABA trening på barn med diagnosen mental retardasjon. Svein Eikeseth Høgskolen i Oslo og Akershus
Effekter av ABA trening på barn med diagnosen mental retardasjon Svein Eikeseth Høgskolen i Oslo og Akershus EIBI (Early and Intensive Behavioral Interventions) Pioner: O. Ivar Lovaas i 1970 og 1980 årene
DetaljerAtferdsavtaler og differensiell forsterkning
Atferdsavtaler og differensiell forsterkning Mål med symposium Vise eksempler på praktiske og effektive løsninger rettet mot ulike utfordringer Avgrensede atferdsproblemer Komplekse atferdsproblemer Variert
DetaljerKomplekse atferdsavtaler. Atferdsavtaler. Brukermedvirkning. Funksjonelle analyser. Fra 1:1 undervisning til «ordinær» undervisning
Hvorfor atferdsavtaler? Fra 1:1 undervisning til «ordinær» undervisning Lene Degvold, veileder Svært anvendelig på tvers av funksjonsnivå og utfordringer Fleksibelt verktøy Sannsynliggjør forenlig praksis
DetaljerFlerregional fagprosedyre EIBI
Flerregional fagprosedyre EIBI Marit Skaret, Nordlandssykehuset Alvdis Roulund, Glenne regionale senter for autisme NAFO-seminaret 2018 1 Oppdrag fra det flerregionale nettverket for EIBI EIBI kvalitet
DetaljerRaten av forsterkning
Behavioral Momentum Erik Arntzen MALKA212 V-2011 Raten av forsterkning To forhold ved operant atferd som er funksjonelt relatert til raten av forsterkning: (a) frekvensen av responsene (b) motstand mot
DetaljerAutismespekterforstyrrelse eller tilknytningsforstyrrelse? Psykologspesialist Gunn Stokke Bodø, 23.05.11
Autismespekterforstyrrelse eller tilknytningsforstyrrelse? Psykologspesialist Gunn Stokke Bodø, 23.05.11 Prosjekt: Kunnskapsstatus Bakgrunn og motivasjon Finansiering: Nasjonal kompetanseenhet for autisme
DetaljerEtablering av Discrete Trials Teaching trenerferdigheter ved bruk av videokonferanse. Hay-Hansson & Eldevik
Etablering av Discrete Trials Teaching trenerferdigheter ved bruk av videokonferanse Hay-Hansson & Eldevik Hvorfor videokonferanse? Lange reiseavstander Økt tilgang til spesialistkompetanse lokalt (både
DetaljerSpesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering. Forebyggende tiltak og andre løsninger.
Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering Forebyggende tiltak og andre løsninger. Spesialisthelsetjenestens ansvar og roller etter Kap. 9 9 7: Skal bistå kommunen ved utforming av tiltak. Det
DetaljerNyere forskning om tidlig tiltak. Tiltak behandling? Helt sentralt. Intervensjon og tidlig tiltak. Hva er hensikten? Hva virker? For hva? For hvem?
Nyere forskning om tidlig tiltak Intervensjon og tidlig tiltak. Klinisk leder for ABC studien Psykologspesialist Synnve Schjølberg Tiltak behandling? Hva er hensikten? Avhengig av hvem en spør. Kurere
DetaljerUtfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15
1 Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Roy Salomonsen 12.10.15 2 Hva menes med utfordrende atferd? Atferdsvansker kjennetegnes ved et gjentagende, og vedvarende mønster av dyssosial,
DetaljerHva er VB-MAPP VB-MAPP. Kartleggningsverktøy. Anbefalinger for. Hva er vanskelig. Kim Liland. Opplæringsformat. Opplæringsområder
VB-MAPP Kim Liland Senter for Tidlig Intervensjon (STI) Kartleggningsverktøy Anbefalinger for Hva er VB-MAPP Opplæringsområder Opplæringsformat Inkludering/gruppestørrelse Hva er vanskelig Barrierer for
DetaljerMiljøterapeutiske utfordringer ved utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelse. Nann C. Ek Hauge 2018
u Miljøterapeutiske utfordringer ved utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelse Er epilepsi bare anfall? Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon,
DetaljerAgenda. Etikk, Verdier og Allegiance til tidligintervensjon. Effekter av EIBI, og variasjon. Behandlingsfaktorer.
Agenda Etikk, Verdier og Allegiance til tidligintervensjon Lars Klintwall Svein Eikeseth Variation i outcome Allegiance-konceptet Vanlig kritikk (data!) What is to be done? Klintwall, Gillberg, Bölte &
DetaljerARBEID MED FORSTERKNING
ARBEID MED FORSTERKNING Side 1 Side 1 Forsterkning En forsterker er en hendelse som etterfølger en respons/atferd, og som gjør det mer sannsynlig at denne responsen vil forkomme igjen. Positiv forsterkning
DetaljerETABLERING AV EMERGENTE INTRAVERBALE RESPONSER
ETABLERING AV EMERGENTE INTRAVERBALE RESPONSER SVARE PÅ NÅR SPØRSMÅL INGER KARIN ALMÅS, SIGMUND ELDEVIK OG SVEIN EIKESETH INTRAVERBAL En verbal stimulus som fremmer en verbal respons som ikke har en punkt-til
DetaljerNevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi
Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Ylva Østby Psykolog, PhD, SSE OUS Diagnostiske utfordringer Autismesymptomer versus epilepsianfall? omhandlet i tidligere foredrag Kognitive vansker ved
DetaljerKapellveien habiliteringssenter. - Stiftelsen Nordre Aasen - juni 2010
Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen - Kapellveien habiliteringssenter juni 2010 Kapellveien habiliteringssenter Hvem er vi? Stiftelsen Nordre Aasen Oslo Universitetssykehus avd. Ullevål,
DetaljerUndervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2
Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2 Erik Arntzen Hiak Fra Interteaching Baldwin og Baldwin (2001) Kap. 1 Medisinsk modell vs. atferdsmessig modell Kap. 2: Diskuter ulike typer ubetingede
DetaljerTrening innen felles oppmerksomhet for førskolebarn med autisme. Jørn Isaksen 2011
Trening innen felles oppmerksomhet for førskolebarn med autisme. Jørn Isaksen 2011 Fellesoppmerksomhet Felles oppmerksomhet består av mange ulike atferdsformer Mange begreper benyttes om mange atferdsformer
DetaljerEn atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning
En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning All atferd er lært og kan følgelig avlæres og nylæres. Avvikende atferd kan betraktes som feillæring. Tiltakene er primært rettet mot den ytre atferden.
DetaljerThe Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen
The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen arekar@online.no PECS Utviklet ved Delaware Autistic Program. Utviklet med det siktemål å gi barn med autisme eller andre former for utviklingsforstyrrelser,
DetaljerPsykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016
Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Elen Gjevik, konst. overlege, PhD BUPsyd, Oslo universitetssykehus Innhold Fenomenet komrobiditet
DetaljerForeldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Mari Østgaard & Marcus D. Hansen
Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment Mari Østgaard & Marcus D. Hansen ( 3-8.Sykehusenes oppgaver, Lov om spesialisthelsetjeneste) «Pasient og pårørende opplæring er i følge spesialisthelsetjenesteloven,
DetaljerSe meg helt ikke stykkevis og delt
Se meg helt ikke stykkevis og delt Mo i Rana 11.10.16 Nordlandssykehuset HF Fagenhet for autisme Sven Olav Vea Noen hjelpetjenester og instanser rundt barnet og familien Ambulante tjenester Stat. ped Sykehus
DetaljerMålrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose
Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose Jens Erik Skår, spesialist i klinisk psykologi, Institutt for Anvendt Atferdsanalyse www.iaa.no Eigersund, 26.02.2007 Målvalg Velg atferdsmål
DetaljerSamtaleopplæring hos et barn med autisme - pilotstudie. Hva er forsøkt før? Problemstilling. Målperson. Målperson. Bakgrunn (Jahr, 1997)
Bakgrunn (Jahr, 1997) Samtaleopplæring hos et barn med autisme - pilotstudie Senter for Tidlig Intervensjon 75 % av barn med autisme utvikler et lite funksjonelt vokalt språk Voksne forenkler ofte språket
DetaljerErfaringer fra arbeid med utfordrende atferd og barn med Smith Magenis syndrom. Else Marie K. Grønnerud Habiliteringstjenesten, Sykehuset Innlandet
Erfaringer fra arbeid med utfordrende atferd og barn med Smith Magenis syndrom Else Marie K. Grønnerud Habiliteringstjenesten, Sykehuset Innlandet Habiliteringstjenesten Sykehuset Innlandet Divisjon Rehabilitering
DetaljerSmall Step programmet. Overordnet mål. Generelle prinsipper
Internasjonale anbefalinger Small Step intensiv trening for babyer med høy risiko for CP Ann-Kristin G. Elvrum Ergoterapispesialist i barns helse, PhD Diagnose < 6 mnd Spesifikk behandling Unilateral CP
DetaljerVeileder for oppstart av Stafettlogg
Veileder for oppstart av Stafettlogg Barnehage Inger Lise Bratteteig HAUGESUND KOMMUNE 1 Undringssamtalen: Inviter foreldre til en samtale om din undring. Her skal det ikke foreligge dokumenter. Det er
DetaljerSosial ferdighetstrening basert på ART
Sosial ferdighetstrening basert på ART I forhold til barn med Autisme/Asperger Syndrom Janne Mari Akselsen Sørensen 1 Autisme/Asperger Syndrom Vansker med f.eks. Felles oppmerksomhet Å observere relevante
DetaljerPlan for sosial kompetanse ved Nyplass skole
Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For
DetaljerNAFO Casepresentasjon en mulig måte å anvende funksjonelle analyser
NAFO Casepresentasjon en mulig måte å anvende funksjonelle analyser Hedda Lervold Sykehuset- innlandet, Habiliteringstjenesten avdeling Oppland Hedda.Lervold@sykehuset-innlandet.no Henvisning Alvorlig
DetaljerSats på foreldrene!! Glennes foreldreprogram for foreldre til barn og ungdom Vegard Henriksen
Sats på foreldrene!! Glennes foreldreprogram for foreldre til barn og ungdom Vegard Henriksen Hovedformål med foreldreveiledning: å etablere spesifikke foreldreferdigheter som reduserer stress, endrer
DetaljerGlennes Kurskatalog 2018
Glennes Kurskatalog 2018 Tittel Dato tid Foreleser PRT for slekt og venner 04.05.2018 0900-1200 Alvdis Roulund Forutsetninger for å lykkes i samhandling med barn med høyt fungerende autisme i barnehageog
DetaljerHva kjennetegner virkningsfulle tiltak for barn i førskolealder?
Hva kjennetegner virkningsfulle tiltak for barn i førskolealder? Konferanse om forebygging og tidlig innsats Tønsberg, 25.09.13 Are Karlsen Senter for Forebygging Tønsberg kommune Temaer Tre påstander
DetaljerKartlegging og funksjonelle analyser
Kartlegging og funksjonelle analyser 07.02.18 Analyseeksempel 1 Alex blir bedt av mamma om å legge seg. Han løper til et annet rom og kaster seg rundt halsen på pappa og gir ham en klem. Alex får lov til
DetaljerUtfordrende atferd Hvagjørvi? Oghvorfor?
John Inge Korsgat Åsveien skole og ressurssenter Utfordrende atferd Hvagjørvi? Oghvorfor? Foto: Carl-Erik Eriksson Innhold Definisjon av temaet Hvordan oppstår? Hvorfor opprettholdes? Hvordan kan forebygges?
DetaljerÅ bli presset litt ut av sporet
Å bli presset litt ut av sporet Psykoedukative grupper for ungdommer med sosiale og organisatoriske vansker Periode: februar 2007 juni 2009 Initiativtaker Enhet for voksenhabilitering i Telemark Midt-Telemark
DetaljerOpplæring i tilpasset bruk av ADL prompting for personale i demensomsorgen en effektstudie
Opplæring i tilpasset bruk av ADL prompting for personale i demensomsorgen en effektstudie Jørn Arve Vold Fie Olsen Jon A. Løkke Sammendrag Vi presenterer effektene av kortvarig opplæring til sykehjemspersonal
DetaljerTiltakspyramide og forebyggende tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15
Tiltakspyramide og forebyggende tiltak Roy Salomonsen 13.10.15 Effektive tiltak har: (Todd, Horner, Sugai & Sprague 2002) fokus på arena/miljø som en helhetlig system felles forståelse av forventet atferd/regler
Detaljer16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog
16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling Livø Nyhus Spesialpedagog Hva skal jeg snakke om? Hva kan gjøre det vanskelig å lære? Kartlegging Sosial kompetanse og deltagelse Læringshindringer
DetaljerFra S D kontroll til mo kontroll
BRUK AV TEGN OG PECS - EFFEKT PÅ TALESPRÅK En gjennomgang enkeltstudier Thomas Haugerud Kapellveien habiliteringssenter Tidlig intervensjon Førstevalget er alltid tale? Felles oppmerksomhet Ikke-verbal
DetaljerHar læring av snakking automatisk effekt på lytting? Et forsøk med et barn med autisme
Diskriminanten, årgang 32 (2005), nr 2, 15-21 Har læring av snakking automatisk effekt på lytting? Et forsøk med et barn med autisme Kai-Ove Ottersen Habiliteringstjenesten i Hedmark At vi lærer å si noe
DetaljerNevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi
Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Ylva Østby Psykologspesialist, PhD, SSE OUS Utfordringer ved samtidig autisme og epilepsi Kognitive vansker ved autisme vs ved epilepsi Komorbiditet i tillegg
DetaljerTrippel X 47, XXX. Språk og samhandling. David Bahr Spesialpedagog Frambu
Trippel X 47, XXX Språk og samhandling David Bahr Spesialpedagog Frambu Individuelle forskjeller Jenter med Trippel X syndrom er en uensartet gruppe med store individuelle forskjeller Mange har få eller
DetaljerSamtaleopplæring hos et barn med autisme. Hva er forsøkt før? Bakgrunn. Multiple eksemplar trening. Generalisering
Bakgrunn Samtaleopplæring hos et barn med autisme Senter for Tidlig Intervensjon Elisabeth Ulvestad Autisme påvirker en rekke funksjonsområder som språk, kommunikasjon og sosial interaksjon. Uten behandling
DetaljerFunksjonell kommunikasjonstrening. Roy Salomonsen 13.10.15
Funksjonell kommunikasjonstrening Roy Salomonsen 13.10.15 Ulemper med rene reduksjonsprosedyrer Ekstinksjon - stoppe å forsterke en atferd Straffe-/svekkingsprosedyrer timeout eller tap av privilegier
DetaljerHenning Bech, Funksjonelle analyser
Funksjonelle analyser Funksjonelle analyser For å tilpasse tiltak ovenfor en atferd må vi vite hva atferden vanligvis fører til. Ulike måter å gjøre dette på kalles funksjonelle analyser Funksjonelle analyser
DetaljerTrening av skjønn hos tjenesteytere
Trening av skjønn hos tjenesteytere Introduksjon Personalatferd Ferdigheter Skjønn som ferdighet Er «bare veit at det er sånn» trenbart? 2 Problemet Vesentlig skade Hindre vesentlig skade minst mulig inngripen
DetaljerSmarte virkemidler i arbeid med mennesker. Are Karlsen & Jørn Isaksen
Smarte virkemidler i arbeid med mennesker Are Karlsen & Jørn Isaksen Temaer En påstand Tolv kjennetegn ved virkningsfulle tiltak Ti virkningsfulle pedagogiske verktøy Etiske betraktninger og avsluttende
Detaljer