AKTUALITETSMAGASIN FOR DOMSTOLENE NR Portrett: Astrid Eggen side 12. TEMA: NARKODOMSTOLER I NORGE? side 18

Transkript

1 AKTUALITETSMAGASIN FOR DOMSTOLENE NR Portrett: Astrid Eggen side 12 TEMA: NARKODOMSTOLER I NORGE? side 18

2 LEDER Direktørens spalte NYTT OM NAVN Erling Moe Du leser nå første nummer av Rett på sak. Magasinet er Domstoladministrasjonens (DAs) organ for informasjon, debatt og utveksling av ideer mellom alle som gjør tjeneste for domstolene i Norge. Samtidig håper vi at det også skal kunne gi både politikere, embedsverk, mediene og aktører i domstolene et bilde av hva som skjer i og rundt domstolene. Rett på sak er et ledd i DAs informasjonsvirksomhet, som også inkluderer blant annet internettportalen nyhetsbrev, Lovblikk og Medieblikk og et intranettprosjekt for domstolene. Informasjonsvirksomheten har Tillit til domstolene som hovedmål og er en del av DAs totale virksomhetsplanlegging. For DA er det viktig å stimulere til åpenhet i egen og i domstolenes virksomhet. Domstolene har stor makt i samfunnet. STATISTIKK I 2003 tinglyste domstolene en million dokumenter. Fra 2002 til 2003 var det en økning på tre prosent. Antall dokumenter varierer fra 2460 i Voss tingrett til i Oslo skifterett og byskriverembete. Det er beregnet at domstolenes håndtering av et tinglysingsdokument tar ca Det er derfor naturlig at det stilles krav til domstolene, og åpenhet er et av flere slike krav et moderne samfunn stiller. Rett på sak vil være preget av det som til enhver tid skjer i domstolene. Norske domstoler har kanskje aldri gjennomgått større endringer enn det som skjer de kommende år. Strukturprosessen fører til færre domstoler i første instans. Tinglysingen flyttes ut av domstolene. Et nytt elektronisk saksbehandlingsverktøy innføres. Medienes interesse for domstolene er større enn noen gang, og personfokuseringen øker. DA er opptatt av å være en medspiller for domstolene i en slik viktig utviklingstid. Det er avgjørende at den høye kvalitet det er i norske domstoler blir beholdt, samtidig som man tilpasser seg en ny tid. Rett på sak er et magasin for alle som arbeider med domstolsspørsmål. Vi som arbeider med magasinet er avhengig av en god dialog og innspill fra alle. Vi ser gjerne at det blir debatt i spaltene. Det er viktig å styrke den felles identiteten til alle som har sitt virke i og for domstolene, fordi domstolene er en helhet. Dette er en av målsettingene med dette magasinet. Vi vil også tegne portretter av enkeltpersoner som på en eller annen måte preger domstolene. I dette nummeret er det Astrid Eggen som er blitt intervjuet. Hun har en interessant historie å fortelle. Hvem som fortjener å bli omtalt eller portrettert i Rett på sak kan dere som lesere ha innflytelse over. Vi tar imot både tips og skrevne bidrag minutter Antall tinglyste dokumenter Gis ut fire ganger i året av Domstoladministrasjonen. Distribueres til samtlige ansatte i Norges Høyesterett, lagmannsretter, tingretter, og Domstoladministrasjonen, samt til forvaltningen og politiske organer. Rett På Sak er et bransjemagasin for domstolene som skal: Sette dagsorden i domstolfaglige spørsmål. Gi faglig utvikling for alle ansatte i domstolene. Være identitetsbyggende for de som arbeider i og med domstolene. Redaksjonen tar gjerne imot tips, innlegg og andre bidrag. Kontaktinformasjon: e-post: rettpasak@domstoladministrasjonen.no Telefon: Telefaks: Adresse: Brattørkaia 13 B, 7485 Trondheim Ansvarlig redaktør: Erling Moe erling.moe@domstoladministrasjonen.no Redaksjonsmedlemmer: Iwar Arnstad iwar.arnstad@domstoladministrasjonen.no Tage Borøchstein tage.borochstein@domstoladministrasjonen.no Maldesign: Kikkut Reklamebyrå Layout: Bennett Reklamebyrå Trykk: Trykkpartner Manusstopp neste nummer: Forsidebilde: Astrid Eggen portrettert av Cathrine Dillner Hagen Knut Sæther Domstolene er i fokus. Maktutredningen konkluderte med at domstolenes makt har økt, på bekostning av de folkevalgte organer. Mange vil mene at inntrykket bekreftes ved den sterke og økende interessen mediene viser for det som skjer i domstolene. Det stilles samtidig større krav til den tredje statsmakt. Domstoladministrasjonen (DA) har i forbindelse med domstolsreformen et særlig ansvar for det sentrale utviklingsarbeidet overfor domstolene. I Ot.prp. nr. 44 ( ) står det blant annet dette om DAs oppgaver i forhold til domstolene: Domstoladministrasjonen skal være initiativtaker, pådriver og samarbeidspartner i forhold til ulike utviklingstiltak i domstolene, både i forbindelse med ITutvikling, regelverksutvikling, utvikling av målsettinger for domstolenes virksomhet og generell organisasjonsutvikling. Det arbeides med mange slike utviklingstiltak, ikke minst gjennom oppfølgingen av Domstoler i endring. Dette arbeidet skjer i tre ulike delprosjekter som skal foreslå tiltak innen ledelse, organisering og kompetanse. Disse delprosjektene ledes henholdsvis av sorenskriverne Erik Elstad, Arild Kjerschow og Geir Engebretsen. Vi har store forventninger til at dette arbeidet skal gi oss et enda bedre grunnlag til å videreutvikle de norske domstolene. Jeg tror at vi i tillegg til å gå inn i problemstillinger knyttet til disse områdene, også bør drøfte hvilke overordnede mål som skal gjelde for domstolene og DA. I den forbindelse er det interessant å se på hvordan domstolene i Danmark og Sverige har trukket opp visjoner og mål for sin virksomhet. Ifølge Bent Carlsen, Domstolsstyrelsens direktør, var hovedårsaken til at en målsettingsdebatt ble satt i gang i Danmark et felles ønske om å etablere et nytt fundament etter domstolsreformen. Det var derfor viktig og nødvendig å få fastlagt en rekke overordnede mål som kunne vise vei og skape den nødvendige sammenheng i den daglige virksomhet. Domstolene deltok svært aktivt i prosessen, blant annet i form av temadager og seminarer. Jeg ser det slik at selve prosessen i utarbeidelsen av et slikt verdigrunnlag har stor betydning, med en bred deltakelse fra alle i domstolene og DA. Direktør Bent Carlsen vil orientere om den danske prosessen på årets domstolledermøte, og forhåpentligvis inspirere oss til å sette i gang. Domstolene i Norge er i sterk forandring, og det er etter min vurdering desto viktigere å legge grunnlaget for felles identitet, klare mål og strategier for å nå målene. I tillegg til at utarbeidelsen av et felles verdigrunnlag vil være en spennende prosess for oss som arbeider med domstolsspørsmål, er det også interessant med de store endringsprosessene som nå skjer i domstolene. Innføringen av LOVISA skjer i høyt tempo, samtidig som selve utviklingsprosjektet snart er ferdig. Sammen med strukturprosjektet og tinglysingsprosjektet har dette stor betydning for domstolene. Det er godt å være vitne til at både dommere og saksbehandlere møter de nye utfordringene på en positiv måte. Tingrettsdommer Kristian Jahr i Oslo tingrett skal lede en arbeidsgruppe innenfor regelverksutvikling på tolkeområdet. Gruppen skal særskilt fokusere på områder av vesentlig rettsikkerhetsmessig betydning for den enkelte. Sorenskriver Stein Husby er oppnevnt som varamedlem i Innstillingsrådet for dommere for perioden 16. januar 2004 til 31. desember Avdelingsdirektør Toril Marie Øie er utnevnt til dommer i Høyesterett. Konstituert tingrettsdommer Inge Bjørn Eidem er utnevnt til tingrettsdommer i Stavanger tingrett. Sorenskriver Bjarte Eikeset er utnevnt til sorenskriver i Fjordane tingrett. Sorenskriver Harald Jølle er utnevnt til sorenskriver i Lister tingrett. Førstestatsadvokat Håvard Holm, advokat Jakob Wahl og advokat Tone Aasgaard er utnevnt til lagdommere i Borgarting lagmannsrett. Christian Fredrik Rafen Wyller har fått forlenget konstitusjon som konstituert sorenskriver i Ryfylke tingrett til 31. januar Konstituert lagdommer Karsten Øvretveit er utnevnt til lagdommer i Hålogaland lagmannsrett. Lagdommer Dag Bugge Nordén er utnevnt til lagmann i Agder lagmannsrett. Statsadvokat Paal Christian Aartun, advokat Anders Bahr og advokat Hanne Helle Arnesen er utnevnt til lagdommere i Agder lagmannsrett. Advokatene Trine Standal og Kathrine Berggrav Løken er utnevnt til tingrettsdommere i Asker og Bærum tingrett. Lagdommer Peter M. Sellæg har fått avskjed i nåde og sluttet i Hålogaland lagmannsrett 1. april Er det noen nye tilsatte i din domstol? (Saksbehandlere, dommerfullmektiger eller dommere?) Send e-post til rettpasak@domstoladministrasjonen.no 2 3

3 LEKDOMMERNE BLIR Lekdommerne i norske rettssaler blir yngre. For øvrig er det ikke mye som tyder på at lekdommerne etter valget er mer representative for befolkningen. Det viser en undersøkelse som Domstoladministrasjonen har foretatti Gulating lagdømme. Av Tage Borøchstein Bakgrunnen for undersøkelsen var at kommunene nylig valgte lekdommere til en ny fireårsperiode. DA har tatt utgangspunkt i noen av de spørsmål om sammensetningen av meddommere som ble presentert i utredningen Dømmes av likemenn fra Hovedtendensene kan oppsummeres slik: Yngre lekdommere Andelen lekdommere mellom år har sunket fra 68 til 60 prosent. Gruppen er uansett overrepresentert målt mot aldersfordelingen i befolkningen generelt. Et hovedfunn fra 2002 var at gruppen mellom år var underrepresentert. De nye tallene viser en oppsving fra 20 til 31 prosent. Aldersgruppens reelle andel blant befolkningen ligger på 34 prosent, ifølge Statistisk Sentralbyrå. Høy gjennomsnittsinntekt Tallene fra 2002 dokumenterte at andelen høytlønnede blant lekdommerne overstiger andelen i befolkningen ellers. Forskjellen har en åpenbar sammenheng med skjevheten i aldersfordelingen blant lekdommerne, ettersom gjennomsnittsinntektene i aldersgruppen er høyere enn i gruppene før og etter. Uansett er tendensen fra 2002 til 2004 tilnærmet uforandret. AKTUELT yngre Mange politikere og få innvandrere Det er fremdeles mange med politisk bakgrunn i lekdommer-korpset. 64 prosent av de spurte er medlem i et politisk parti, nøyaktig det samme som i Veldig få av lekdommerne har annen etnisk bakgrunn enn norsk. Det er ingen endring å spore for denne tendensen ut fra de nye tallene. Om undersøkelsen Spørreundersøkelsen gikk ut til meddommere i Gulating lagdømme, samme område som ble brukt i undersøkelsen i Bare meddommere ble spurt, mens man forrige gang også tok med lagrettemedlemmer. 75 prosent av 300 meddommere svarte på undersøkelsen. Lekdommerordningen er viktig for tilliten til domstolene og den alminnelige rettsbevissthet. Tallene viser at det fremdeles er en jobb å gjøre neste gang kommunene velger sine lekdommere. Det er et arbeid det er naturlig at Domstoladministrasjonen følger opp overfor kommunene. Slik kan 20% lekdommerne etter hvert gjenspeile de sosiale, økonomiske, kulturelle og verdimessige forskjellene i befolkningen, sier direktør Knut Sæther i Domstoladministrasjonen. Meddommere år, i prosent 31% 35% Landsbasis 30% 20% 10% DOMSTOLENE GODT RUSTET MOT virusangrep For å unngå å få innboksen fylt av uønskede e-poster (spam) så bør en ikke registrere e-postadressen sin på Internett. Det er ett av rådene fra Henning Sørli og Odd Magne Nyborg som blant annet arbeider med å verne domstolenes IT-systemer mot virusangrep. Det siste året har en rekke bedrifter og organisasjoner opplevd virusangrep fra omverdenen som har fått store økonomiske og praktiske konsekvenser for virksomheten. Av Evy Aspheim Domstolene har vært forskånet for de store problemene på dette området, men det er ikke tilfeldig. Vi har arbeidet planmessig og målrettet for å hindre at dette skulle skje, sier seniorkonsulent Odd Magne Nyborg i Domstoladministrasjonen. Det er mange måter datavirus kan bli spredt på: Man mottar en e-post med datavirus. Man får datavirus i forbindelse med surfing på Internett. Man tar med seg diskett som inneholder filer med datavirus. Noen bryter seg inn, enten fysisk eller via inntrenging gjennom datalinjene, og deretter sprer ut datavirus. I tillegg blir stadig flere plaget med mail fra ukjente avsendere. Dette er mail de ikke ønsker. Disse kan komme svært hyppig og også inneholde bilder og tekst med krenkende innhold. Ofte blir dette kalt spam. Domstoladministrasjonen bruker en god del ressurser for å unngå virusangrep på datanettet, sier Sørli og Nyborg. All informasjon som når datasentrene, i forbindelse med surfing på Internett blir sjekket for virus og stoppet på tur inn gjennom vår brannmur. Det er satt opp flere nivåer med sikkerhet, bl.a. ved hjelp av brannmurer, for å hindre uautorisert inntrenging. Etter hvert som programvareleverandørene oppdager feil, og sender ut sikkerhetsoppdateringer på disse, blir disse sjekket ut og fjernet på serverne. Dette for å tette eventuelle sikkerhetshull. All unormal trafikk, både på brannmurer og på antivirus-servere, blir logget. Driftsavdelingen får melding straks noe uforutsett skjer. Dette for at man med én gang skal kunne identifisere problemet, samt foreta de rette tiltakene for å stoppe eventuelle uregelmessigheter. Stoppe av mail fra uønskede avsendere, det vil si spamfilter. Hva den enkelte selv kan gjøre Det er viktig at alle bidrar for å minimalisere risikoen for å bli angrepet av virus. Man kan bidra på følgende måter: Man bør ikke åpne e-post, eventuelt vedlegg til e-post, som kommer fra personer man ikke kjenner. Man bør sikre hjemme-pcer med antivirusprogram. Dette er ekstra viktig dersom man utveksler dokumenter fra hjemme-pc til jobb, enten ved e-post eller diskett. La aldri eksterne personer få lov til å koble egen bærbar PC opp mot datanettet. Dette fordi man ikke kan vite om disse PCene inneholder virus som automatisk kan spre seg i nettverket. Man bør som hovedregel aldri registrere e-postadressen på Internett. Ofte kan denne da havne i egne e-postregistre, som mange benytter seg av for utsending av spam. Alle disse tiltakene til sammen har medført at domstolene på det nærmeste har vært forskånet fra å få virus inn i nettverket. Med samme fokus videre framover samt bistand fra den enkelte domstolansatt, håper vi også i fremtiden å unngå problemer som følge av virusangrep, sier Nyborg og Sørli. Hackeralarm i departementene Statens forvaltningstjeneste slår full alarm om elendig datasikkerhet i departementenes nettverk. Etter flere dataorm-angrep høsten 2003, sto et stort antall PCer i statsforvaltningen vidåpne for hackerangrep i flere uker. Det melder Aftenposten. Angrepene av e-postvirus ble så stor at de systemansvarlige i Regjeringskvartalet til slutt valgte å koble serverne av Internett ansatte i departementene var dermed uten adgang til Internett. 4 5

4 BUER GÅR AV SOM LEDER I DOMMERFORENINGEN: Tror juryordningen forsvinner Kjell Buer Om ti år er juryordningen borte. Det er betenkelig at alvorlige saker avgjøres uten at det gis begrunnelse. Det vil skape grobunn for tvil om hva retten har avgjort skyldspørsmålet på. Gjenopptagelsessaker er i praksis ikke basert på meddomsrettssaker, men jurysaker. Dette sier førstelagmann Kjell Buer, leder av Den norske Dommerforening. Av Erling Moe Buer går av som leder i Den norske Dommerforening på foreningens årsmøte i AKTUELT juni. Han utfordrer politikerne til å gjøre noe med juryordningen, og viser til at det i 2003 ble behandlet 50 jurysaker ved Frostating lagmannsrett. Dette er omtrent på samme nivå som før toinstansreformen. Sammenholdt med meddomsrettsbehandling representerer jurysaker store økonomiske og adminstrative merkostnader som følge av et uforholdsmessig tidsbruk og innkalling av 16 jurymedlemmer. Med den erfaringen man nå har med meddomsrett i lagmannsrettene etter toinstansreformen (august 1995) viser denne avgjørelsesform klare fordeler økonomisk, administrativt og ikke minst ved at det gis begrunnelse for skyldspørsmålets avgjørelse. Dette er en kritikk mot systemet, ikke mot de lagrettemedlemmer som gjør tjeneste. Jeg er imponert over deres innsats. I eget lagdømme er det åpenbart bygdenes og byenes beste menn og kvinner som utfører et ansvarsfullt verv som dette, sier Buer. Han sier videre: Vi lever i en annen tid enn da juryordningen ble innført i Lekdommerelementet er nå solid og godt forankret i vår straffeprosess. Spørsmålet er bare om å finne den beste løsningsmodellen med hensyn til rettsikkerhet, økonomi og administrative belastninger. Snart ni års erfaring med stor meddomsrett i lagmannsrett viser at denne avgjørelsesformen er klart best alle hensyn tatt i betraktning. Sammenligner vi oss med Sverige registrerer vi at lekdommerinnslaget på ankenivået er svakere enn hos oss, idet det kun møter to nämndemän ved siden av de tre juridiske dommere i Hovretten. Advokatenes rolle Buer er førstelagmann i en lagmannsrett som vinteren 2004 har hatt en meget medieomtalt rettssak, den såkalte Stemorsaken. Han vil ikke kommentere selve saken, ut over at han mener at sakens administrator gjorde en utmerket jobb i en meget vanskelig sak. Generelt er han imidlertid sterkt kritisk til de tette bånd som det i flere saker utvikler seg mellom mediene og forsvarerne. Enkelte advokater er mer opptatt av pressedekning enn av å gjøre en god jobb. De fleste advokater er svært gode, og vi ser dem ikke nødvendigvis i pressen. Andre advokater kan ikke regelverket eller har misforstått sin rolle, sier Buer, som er opptatt av at det i kompliserte saker er viktig med advokater som har stor erfaring. Han understreker at heller ikke klienter er tjent med at advokater bidrar til teater i rettssalen. Endringer i domstolene I de siste årene, som faller sammen med Buers ledertid i dommerforeningen, har domstolene gjennomgått betydelige endringer. Dommerforeningen har spilt en rolle både i strukturendringene, innføringen av LOVISA, etableringen av Domstoladministrasjonen (DA) og den økte kontakt med det politiske miljøet. Kjell Buer sier at dommerforeningen i tillegg til å være en faglig forening, i sterkere grad er blitt en fagforening. Han mener at siden opprettelsen i 1912 har dommerforeningen vært lite opptatt av å spille rollen som fagforening, selv om den i hele sin historie har hatt fokus blant annet på dommerlønn. Fra slutten av 1980-tallet ble imidlertid foreningen sterkere opptatt av rekruttering, arbeidsforhold og lønn. Det er ikke slik at en dommer har fått kunnskap til evig tid fra Vår Herre. Etterutdanning blir stadig viktigere også for dommere, og dette er et prioritert arbeidsfelt for dommerforeningen. Dette gjelder også for utvikling av lederrollen. Jeg mener at DA nå har ballen for å få satt ledelse i domstolene skikkelig på dagsorden. Også Innstillingsrådet for dommere må ha fokus på ledelse. På dette området er det store forsømmelser fra tidligere, sier førstelagmann Buer. Selv er han femti prosent dømmende, hans øvrige tid går til å lede domstolen. Han er også opptatt av rekrutteringen til domstolene, og viser til at det er for liten søkermasse til dommerstillinger når man unntar det sentrale Østlandet. Skal man ha de beste må man også tilby konkurransedyktig lønn. Det er uforståelig at for eksempel høyesterettsdommere skal ha lavere lønn enn andre juridiske toppstillinger i offentlig forvaltning. Dommerlønn bør ligge på et balansenivå mellom de best betalte juristene i det offentlige og de dyktigste juristene i privat sektor. Slik er situasjonen ikke i dag, sier Buer. Et ønsket barn Ifølge Buer var DA et ønsket barn. Dommerforeningen ønsket organisasjonsendringen, og mener at DA i motsetning til Justisdepartementet kan konsentrere seg om domstolenes interesser fullt og helt. Justisdepartementet kunne også være vår fiende. DA skal være domstolenes eget organ, og har hittil ivaretatt dette på en god måte. Dommerforeningen skal være medspiller for DA, men også fungere som vaktbikkje, sier dommerforeningens leder. Den enkeltes rettigheter til å få løst konflikter i domstolene bør markeres tydeligere og komme tettere inn på borgerne. Det mener Europarådet som har tatt initiativ til European Day of Civil Justice, EDCJ. Denne dagen er tenkt å markeres i oktober hvert år. Med dagen ønsker Europarådet å markere at alle på like vilkår har rett til upartisk, tilgjengelig og effektiv konfliktløsning i domstolene. Europarådet mener at de europeiske borgerne ikke er godt nok orientert om sine rettigheter og at det er enda verre fatt når det gjelder forståelsen av hvordan rettssystemet fungerer. De peker spesielt på at skolenes formidling ikke er god nok. Han er opptatt av at domstolene skal yte god service overfor sine brukere, og at dette også handler om å styre den sivile prosessen slik at kostnadene går ned. I Frostating er antall timer i retten i sivile saker redusert med 30 til 50 prosent de siste årene, og dette reduserer utgiftene for det rettsøkende publikum. Årsaken til dette er et samarbeid med advokatforeningene lokalt med anbefalte retningslinjer som resultat. Dette har gitt åpenbare gevinster, sier Buer. Lobbyvirksomhet I de siste årene har dommerforeningen bygd ut kontakten med det politiske miljøet. Buer er godt fornøyd med at det er etablert en ordning med årlige møter med Stortingets justiskomite, og føler at komiteen har respekt for foreningens synspunkter. Han er opptatt av at kontakt med det politiske miljø er berikende for begge parter, og at man i mange sammenhenger har felles interesser. Likevel er han fortsatt sterkt kritisk til Stortingets vedtak høsten 2003 om å legge jordskifterettene til DA. Dette er etter Buers oppfatning et vedtak i strid med intensjonene bak opprettelsen av DA hvor hovedformålet administrativt var å fristille den dømmende virksomhet og rendyrke denne. Nå bringes det inn et organ under DA med hovedoppgaver av forvaltningsmessig art. Han synes også det er beklagelig at Stortingets justiskomite ble holdt utenfor når det gjaldt den fremtidige styresammensetningen i DA ved behandlingen i Stortinget. Dette svekker klart de alminnelige domstolers innflytelse i DA og er som sådan ikke akseptabelt, sier Buer. Vil det å fastsette en dag forandre på dette? Hvis vi fyller dagen med meningsfylt innhold kan det ha betydning, sier Sissel Endresen som er deltaker i European Commision for the Efficiency of Justice. Jeg vet at mange domstoler allerede har forskjellige typer arrangement, som åpne dager for publikum. Blant annet hadde Tromsø og Bergen veldig god oppslutning på dette i fjor. Kanskje kan disse arrangementene få større gjennomslag hvis de konsentreres til en dag som kan gis oppmerksomhet i skoleverket og media. Men deltakelsen fra den enkelte domstol er selvfølgelig frivillig, sier Endresen. Vil ha færre domstoler Strukturendringene i domstolene går ifølge Buer i en riktig retning. Dommerforeningen er enig i at det er nødvendig med færre domstoler for å sikre et større faglig miljø og gjøre domstolene mindre sårbare. Han viser til at presset på domstolene i første instans er økt som følge av to-instansordningen. Det bør være minst 3-5 faste dommere ved en domstol. Enmannsdomstolene vil forsvinne. En liten tingrett er ikke bygd for en Orderud-sak. Det er nødvendig med robuste domstoler, sier Kjell Buer. Bør vi ha en ny runde med strukturendringer? Åpenbart. I for eksempel et fylke som Nord-Trøndelag bør det holde med én domstol. Det var politisk unnfallenhet å ikke gå løs på en mer omfattende strukturprosess. Det bør imidlertid være rettssaler rundt om i domssognet, slik at dommerne reiser ut, sier Kjell Buer. Han understreker at dette er hans personlige oppfatninger, og at det ikke har vært behandlet i dommerforeningen. Førstelagmann Kjell Buer sier at domstolledere som er dyktige til å forene ulike kulturer er en forutsetning for å få sammenslåing av domstoler til å fungere. Her har også DA et ansvar. Også dette handler om ledelse. Tidligere var det slik at den søkeren med beste karakter til juridikum for tretti år siden ble domstolleder. Nå må domstolene ha ledere som både vil lede og har evner til det, sier Kjell Buer. E U R O P E I S K D A G F O R S I V I L E R E T T I G H E T E R Hvilke type aktiviteter er det tenkt skal inngå som en del av denne Europeiske dagen? Sissel Endresen gir følgende eksempler på aktuelle tiltak: Åpne dager i domstolene, rollespill, la publikum få møte dommere og andre profesjonelle aktører i domstolene. Lokale konferanser om hvordan domstolene kan være tilgjenglige også for de med begrensede ressurser. Radio og TV-program. Utdeling av informasjonsmateriell. Initiativ overfor barn og unge. 6 7

5 Foto: Ola Sæther, UiO SORENSKRIVERAVTALE INNGÅTT En gang sorenskriver alltid sorenskriver Kvalitetsreformen i høyere utdanning NYE TITLER OG NYTT KARAKTERSYSTEM Å FORHOLDE SEG TIL OGSÅ FOR DOMSTOLENE Sorenskrivere som mister sine lederoppgaver etter at strukturreformen er gjennomført, får beholde lønn og tittel. Alle stiller sin arbeidskraft til disposisjon. Noen i den sammenslåtte tingretten, andre ved å tiltre en ressursgruppe. Av Iwar Arnstad Det er hovedtrekkene i en avtale som er inngått mellom Domstoladministrasjonen (DA) og et forhandlingsutvalg som representerer de sorenskrivere som berøres av strukturreformen. Utvalget har vært sammensatt av representanter fra Norges Juristforbund, Den norske Dommerforening samt to sorenskrivere. Opprinnelig var det 31 sorenskrivere som kunne bli berørt av avtalen. Eksakt hvilke personer som berøres vil avklares etter hvert som embetslederstillingene i de sammenslåtte domstolene blir besatt. Trolig vil en del av sorenskriverne bli domstolledere i den sammenslåtte domstolen, mens andre vil miste sin lederfunksjon. Ressursgruppe gir fleksibilitet Disse sorenskriverne kommer til å ha arbeidsavtaler på linje med andre dommere. De kan fortsette å arbeide med løpende dommeroppgaver i den sammenslåtte tingretten eller de kan være en del av en ny ressursgruppe. Ressursgruppen vil kunne bistå Sissel Endresen domstolene ved spesielle behov på grunn av sykmelding eller ekstra belastning. Dommere i ressursgruppen skal utføre oppgaver tilsvarende omfanget av et dømmende årsverk i tingrettene. Oppgavene kan variere fra arbeid i den tingretten de er tilknyttet, til konstitusjoner, og utredningsoppgaver for DA. Detaljene for ressursgruppen er ikke fastlagt ennå. De dommere som går inn i ressursgruppen får større muligheter til selv å tilrettelegge sin arbeidsinnsats. Samtidig oppnås en god fleksibilitet for samfunnet når ressurser kan settes inn der behovene er størst. Det sier Sissel Endresen fra Domstoladministrasjonen i en kommentar. Sorenskriverne vil uansett beholde sin tittel og lønn. Det ses på som en konsekvens av den særlige grunnlovsbeskyttelsen dommere har. Hvis noen hadde sett for seg en gullkantet pensjonsavtale som følge av at de ikke lenger er domstolledere så vil det ikke være aktuelt. Disse embetslederne vil ha samme pensjonsvilkår som andre dommere. I tillegg tilbys en myk overgang til pensjonsalder for de dommere som fortsetter i den sammenslåtte domstolen. Det innebærer at de fra 65 års alder kan få 80 prosent stilling og fra 67 år 50 prosents stilling med full lønn. Etter hvert som det avklares hvilke sorenskrivere som blir berørt vil det bli en individuell runde med hver enkelt av dem. Den nye kvalitetsreformen ved norske universiteter og høyskoler kom høsten Reformen innebærer blant annet at karaktersystemet er endret fra tallkarakterer til bokstavkarakterer. A til E gir bestått, mens man stryker på bokstaven F. Av Evy Aspheim og Tage Borøchstein Det nye karaktersystemet har tingrettene allerede konkret tatt stilling til ved ansettelser. Administrasjonssjef Anne Fossan forteller at Drammen tingrett nå mottar ganske mange søknader fra dommerfullmektiger med bokstavkarakterer. Tingretten ansatte i november/desember nye dommerfullmektiger, og mottok 110 søknader på to utlyste stillinger. Vi synes det er vanskelig å skille kandidatene i forhold til de nye bokstavkarakterene, men det er sikkert en vanesak. Det vanskeligste er at kandidatene ikke lenger har én samlekarakter, men at de har fem karakterer. Vi er usikre på hvilken del av studiet som teller mest, sier Fossan. Ikke bare karakterer Siden vi ligger så nær Oslo har vi et godt tilfang av søkere og kan plukke på øverste hylle. Vi har derfor ikke satt noe minstekrav til karakterer. De siste dommerfullmektigene som ble ansatt hadde hovedvekt av A på vitnemålet, og vi ansetter bare kandidater med A og B, samt at de må ha tidligere yrkespraksis, helst to år. Selvfølgelig teller også referanser og det inntrykket kandidatene gir under intervjuet, sier administrasjonssjef Fossan. Vi synes ikke det er noe stort problem å skille mellom kandidatene, sier administrasjonssjef Øistein Halvorsen i Fredrikstad tingrett. Etter gammel ordning var kravene til kandidatene 2,75, og etter ny ordning er kravet at de må ha A eller B. Dessuten ser vi ikke utelukkende på karakterer. Helhetsinntrykket er viktigst, og da ser vi på hvilken type erfaring kandidaten har og hvordan søknaden er utformet, sier han. Populær domstol Grunnet den sentrale beliggenheten er Asker og Bærum tingrett en populær domstol å søke seg til, sier sorenskriver Anne Austbø. Vi får mellom 60 og 90 søknader til hver dommerfullmektigstilling som utlyses. Det kan være en utfordring bare å skrive søkerlisten fordi vitnemålene nå inneholder en blanding av tallkarakterer og bokstavkarakterer, sier sorenskriver Anne Austbø. Vi må dypere inn i fagkretsen for å få et helhetsbilde og for å finne ut hva som er viktigst for oss å vektlegge. Det er imidlertid flere faktorer som teller ved en ansettelse, og yrkespraksis og personlig erfaring er viktig. Det er også viktig for oss å få et inntrykk av personlige egenskaper gjennom intervjuene. Men siden kandidatene er så unge er det klart at karakterene teller en del, og da er det de med hovedvekt med A på vitnemålet som velges, avslutter Austbø. Kortere studietid Førstekonsulent Johanne Spjelkavik ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, forteller at overgangen fra cand.jur.-studiet til masterstudiet også innebærer en reduksjon av normert studietid fra 6 år til 5 år. Fakultetsstyret har vedtatt at det skal utarbeides et helt nytt studium, det vil si at man ikke skal benytte ostehøvelmetoden. Blant annet er den valgfrie delen kortet ned fra halvannet år til ett år. Master erstatter cand.jur. I tillegg faller den gamle tittelen cand.jur bort, framtidens jurister får tittelen Master i rettsvitenskap. Vi legger vekt på en smidig overgangsordning, og de første med tittelen Master uteksamineres allerede våren Opprinnelig var planen at de første skulle uteksamineres høsten Dette gjelder jo studenter som allerede er i cand.jur.-studiet, og fram til 2007 blir det valgfritt om de vil gå over til master. Derfor er det litt usikkert hvor mange det kan bli snakk om i første omgang. Det ligger nok litt psykologi i dette. De siste med cand.jur fra Universitetet i Oslo blir uteksaminert våren 2007, avslutter Johanne Spjelkavik. 8 9

6 Symposium om kvalitet på tolker og rettssikkerhet 24. og 25. mai 2004 MER BRUK AV samfunnsstraff Mangel på oversikt over kvalifikasjonene til tolkene som brukes i landets rettssaler har ofte vært et diskusjonstema både i domstolene og i mediene. Et landsdekkende tolkeregister for domstolene er nå opprettet for å sikre god kvalitet på tolkene som brukes i retten. Et symposium, som arrangeres mai 2004 på Hotell Bristol i Oslo, skal sette ytterligere fokus på sammenhengen mellom kvalitet på tolking og rettssikkerhet. Statssekretær Jørn Holme fra Justisdepartementet vil delta på åpningen av symposiet. N O T I S Skal utarbeide forslag til nye regler om uttak av lekdommere Domstoladministrasjonen har, i samråd med Justisdepartementet, satt ned en arbeidsgruppe som skal gjennomgå og fremme forslag til endringer i domstolloven kapittel 5 om uttaking av lagrettemedlemmer, meddommere og rettsvitner. Gruppen består av sorenskriver Arild Kjerschow (leder), lagdommer Anders Bøhn, Borgarting lagmannsrett, og tingrettsdommer/nestleder Tor Langbach, Trondheim tingrett. Gruppens sekretær er rådgiver Christofer Eriksen, Domstoladministrasjonen. Bakgrunnen for at arbeidsgruppen er nedsatt er at reglene om uttaking av lagrettemedlemmer/meddommere oppleves som tungvinte og til dels uklare og kompliserte å praktisere. Reglene har vært gjenstand for en rekke mindre justeringer gjennom årene, og det er nå behov for en Dårlig tolking kan blant annet hindre at fakta i saken kommer klart fram og føre til uriktige avgjørelser. Bedre kvalitet på tolkingen kan derfor føre til økt rettssikkerhet. Samtidig er det en konsekvens av samfunnsutviklingen at tolkebruken vil øke. Symposiet skal blant annet diskutere tolkens rolle og hvilke utfordringer tolkingen gir domstolene. Både nasjonale og internasjonale forelesere er invitert for å formidle erfaringer på området. Symposiet arrangeres i regi av Domstoladministrasjonen, Universitetet i Oslo og Utlendingsdirektoratet. Påmeldingsfrist er 19. april mer samlet gjennomgang. Det er i den forbindelse også viktig å ta hensyn til de behov for klare og enkle regler som skyldes innføringen av LOVISA. Ved utforming av bestemmelsene er det en målsetting å oppnå klare regler som er enkle å praktisere, og som gjør at behandling av søknader om fritak m.v. kan gjennomføres på en effektiv måte. Gruppen skal avgi sin utredning 20. juni I 2003 ble det iverksatt 1352 samfunnsstraffdommer i Norge, til forskjell fra 379 året før. Dette er en økning på nesten timer, noe som tilsvarer omkring 220 fengselsplasser per år. Av Tage Borøchstein Domstolenes bruk av samfunnsstraff har økt kraftig siden innføringen i Dette viser ferske tall fra Kriminalomsorgen. I 2003 ble det iverksatt 1352 samfunnsstraffdommer i Norge, til forskjell fra 379 året før. Av disse dommene relaterte 23 prosent seg til tyverier, 22 prosent til narkotika, 21 prosent til vold, ran og trusler og 16 prosent til økonomisk kriminalitet. Den typiske samfunnsstraffen er en dom på 30 timer gjennomført i løpet av 120 dager. Samfunnsnyttig tjeneste utgjorde her omkring 78 prosent av utførte timer idømt samfunnsstraff, mens ungdom i alderen utgjorde den aldersgruppen der samfunnsstraffen ble brukt oftest. Her lå tallet på 227 fullførte dommer. Samarbeid i forvaltningen Det er ingen tvil om at det å se folk tidlig, reagere og sette grenser på en ordentlig måte monner. I den sammenheng er jeg glad for at bruken av samfunnsstraffen har gått opp. Det sa justisminister Odd Einar Dørum i sitt innlegg på en konferanse om straffereaksjonen som Justisdepartementet og Kriminalomsorgens utdanningssenter arrangerte i februar. Økt forvaltningssamarbeid om samfunnsstraffen har i lang tid vært en prioritert sak for justisministeren, som argumenterte for å øke samarbeidet med sosialtjeneste, barnevern, aetat, psykiatri og helsemyndigheter. Dette er også anbefalingen i en undersøkelse fra Kriminalomsorgens utdanningssenter. Her oppfordres det til styrking av både det regionale og lokale forvaltningssamarbeidet for å videreutvikle straffereaksjonen, et arbeide som tydelig er godt i gang for eksempel i Sør-Trøndelag. Lokalt samarbeid Her har vi et bredt samarbeid med rusmiddeletat, helse- og sosialtjenesten, psykiatrien, skolemyndighetene og en rekke andre om straffegjennomføringen, sier Lars Høines ved Sør-Trøndelag friomsorgskontor. Vi tar på alvor at lovgiver har valgt benevnelsen Samfunnsstraff for å understreke at straffegjennomføringen mer er et samfunnsanliggende enn en oppgave bare for Kriminalomsorgen, fortsetter han. Kriminalomsorgen region nord har et måltall på maksimalt 70 prosent for de timene av samfunnsstraffen som kan være samfunnsnyttig tjeneste. I vårt distrikt ligger dette tallet på cirka 50 prosent, sier Høines. De øvrige timene gjennomføres hovedsakelig i regi av andre etater som vi samarbeider med. En viktig bakgrunn for måltallet er ønsket om å skille samfunnsstraffen fra den tidligere samfunnstjenesten. Ved siden av at den pådømte skal gjøre opp for seg, skal den nye reaksjonen også motvirke nye straffbare handlinger på en mer aktiv måte. Dermed skal straffen også inneholde andre tiltak som hjelper den enkelte mot å falle tilbake på en kriminell løpebane. Økt bruk av personundersøkelse I Sør-Trøndelag er det satt ned en lokal rådgivningsgruppe, med representanter fra kriminalomsorgen, domstolene, politiet og statsadvokaten. Disse skal følge utviklingen og gi innspill tilbake til sine organer, for å bedre det kvalitetsmessige arbeidet ved reaksjonen. Et slikt innspill har vært å stimulere påtalemyndigheten til økt bruk av personundersøkelser. Slike undersøkelser er ikke påkrevd, sier Høines, men er et nyttig hjelpemiddel for domstolenes valg av straffereaksjon. For kriminalomsorgen gir det fordeler ved valg av innhold og sammensetning av straffen, og sikrer dessuten tidlig kontakt med domfelte. Personundersøkelsen vil dessuten avklare hvorvidt siktede samtykker i samfunnsstraff, og eventuell deltagelse i et av de kognitive endringsprogrammene som vi driver. Som eksempel nevner Høines et sinnemestringsprogram som brukes i voldssaker, og som drives i samarbeid med Brøset sykehus. BrottsBrytet Brotts-Brytet er et annet program som Justisdepartementet har kjøpt fra Sverige, og hvor vi har sertifisert tre instruktører. Programmet fokuserer på dysfunksjonelle holdninger, tankemønstre og atferd, forteller Høines. Ellers er det er viktig at alle deler av reaksjonen er relatert til den typen kriminalitet som skal straffes, at den er sikkerhetsmessig forsvarlig og at den på en hensiktsmessig måte forebygger tilbakefall, avslutter Lars Høines. Samfunnsstraffen erstattet i 2002 tidligere straffereaksjoner som samfunnstjeneste, betinget dom med tilsyn og betinget dom med tilsynsprogram

7 RETT PÅ Har arkivert, Astrid Eggen administrert og aktorert Som 20-åring kom hun til Trondheim tingrett for å begynne som kontorassistent. Etter å ha brukt kvelder, helger og ferie på studiene, kunne hun kvittere ut sin juridikum 7. januar Tre dager senere begynte hun som dommerfullmektig, fortsatt i Trondheim tingrett. Nå er hun i Sør-Trøndelag politidistrikt og besøker den samme tingretten som aktor. Finnes det noen som kjenner domstolene fra flere sider enn Astrid Eggen? Hun begynte med arbeidsoppgaver som protokollføring, utskriving av dommer og utsending av forkynnelser. Da hun sluttet i tingretten var det med dommerkappen på, og som rettens administrator i straffesaker, sivile tvister, konkurser og skiftesaker. Jeg ønsket videreutdanning, men hadde tenkt å satse på fysikk eller kjemi. I domstolen fikk jeg inspirasjon fra kolleger og bestemte meg for juss. Selv om jeg arbeidet fulltid i tingretten, var det energi igjen når arbeidsdagen var slutt. Med arbeidskamerater som lærere Det var våren I Trondheim var det, da som nå, ikke jusstudium på universitetet. Så det ble Folkeuniversitetet. Noen av foreleserne var Fugelsøy, Skage og Langbach, dommere fra tingretten. I studiene hadde jeg nytte av å arbeide i en domstol. Jeg skjønte prosessen og hvordan faget kunne praktiseres. Når jeg hadde fri var det studier, studier og studier. Det ble en livsstil. Astrid Eggen er målbevisst av natur. Dette er en dame som ikke glemte å gjøre leksene sine på skolen. Så ved årsskiftet var hun ferdig med studiene. Da var det en konstitusjon ledig som dommerfullmektig ved Trondheim tingrett. Astrid fikk stillingen. Den ene dagen saksbehandler, den neste juridisk dommer. Det var som å gå til en helt ny jobb, men på samme gamle arbeidsplass. Som saksbehandler var dagene ganske forutsigbare uten overraskelser. Som dommer var det motsatt. Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til. Det var skummelt og jeg følte et stort ansvar. Plutselig fikk mine beslutninger store konsekvenser for enkeltpersoner. Samtidig var jeg stolt over å arbeide som dommer. Rastløs av å ha fri Etter et halvt år gikk konstitusjonen som dommerfullmektig ut. Endelig ble det, sommeren 2003, ferie uten studier. 14 dagers ferie uten faglitteratur var jeg ikke vant med. Å ha så mye fritid gjorde meg litt rastløs. Det ble litt mer strikking, hagestell og opppussingsprosjekter enn når studiene pågikk. Kanskje noen bøker av Henning Mankell, Håkan Nesser og Erlend Loe. Før ferien startet hadde hun fått tilbud fra Sør-Trøndelag politidistrikt, og takket ja. Der arbeider hun nå i et team som har ansvar for narkotika, vinningskriminalitet og trafikk. Og plutselig var hun tilbake i domstolen, denne gang som aktor. Til å begynne med i Sør-Trøndelag og Fosen tingretter, ikke i Trondheim tingrett. Men når sjefene mente at det hadde gått nok tid, var hun på plass i rettssalene der hun tidligere både hadde ført protokoll og ledet rettsmøter. Jeg hadde grudd meg på forhånd til den første rettssaken i Trondheim tingrett. Men på plass konsentrerte jeg meg om saken og tenkte ikke på mitt tidligere liv. Har respekt for hverandre Etter å ha arbeidet både som saksbehandler og som dommer er vi spent på hennes mening om hva yrkesgruppene burde tenke mer på i forhold til hverandre. Men Astrid Eggen mener at de har god forståelse for hverandres arbeid: Stort sett har de innsikt om hverandres situasjon. Det er en gjensidig respekt som jeg tror er grunnet på forståelse for hverandres oppgaver. Men når jeg leste straffeprosess fikk jeg forklaring på en god del av arbeidsoppgavene som saksbehandler. Det var regler for alt hva vi gjorde. Jeg syntes det var for ille at andre saksbehandlere ikke fikk vite dette. Med den kunnskapen var det ikke nødvendig å spørre dommere om alt. Dette var en av årsakene til at Astrid Eggen er med som veileder i prosjektet Ju tin@, nettbasert undervisning i juss for saksbehandlere. Det er en uvanlig yrkeskarriere Astrid Eggen har tatt med domstolene som basis. Hun angrer ikke. Jeg anbefaler gjerne andre å gjøre det samme som jeg har gjort. Men det krever tilstrekkelig lyst og at man vet hva man vil. Navn: Astrid Eggen Alder: 38 år Familie: Samboer og samboers barn Yrke: Politifullmektig Bor: Byåsen, Trondheim Uvanlig karrierevei. Astrid Eggen har vært saksbehandler, dommerfullmektig og aktor ved den samme domstolen. Foto: Cathrine Dillner Hagen 12 13

8 EN VISJON FOR domstolene Visjoner, mål og felles verdier for domstolene. Det har både de danske og de svenske domstolene arbeidet med i de senere år. Hvorfor skal domstolene bruke tid på dette istedenfor å nedarbeide restanser? Av Iwar Arnstad Direktøren for den danske Domstolsstyrelsen, Bent Carlsen, er ikke i tvil: Kravene til domstolene blir stadig større fra samfunnet, politikere og brukere. Da er det viktig at vi selv vet hva vi vil og hvor vi skal. Vi kan ikke overlate til andre å ta styringen. Vi bør selv formulere hvordan vi ser på oss selv og hvordan vi går videre. Han forteller at domstolene i Danmark har sett på hvilke krav andre stiller nå og i fremtiden: Hvis det er lange saksavviklingstider prøver folk andre måter å løse tvister på. Hvis vi ikke klarer å holde budsjettene får vi problemer senere. Samtidig må kvaliteten i rettsavgjørelsene opprettholdes og det må Vi ville få fram mål som kunne balanseres mot hverandre. Sier Bent Carlsen, direktør i Domstolsstyrelsen. være et godt arbeidsmiljø. Det er mange krav samtidig og vi trenger mål som kan balanseres mot hverandre, sier Bent Carlsen entusiastisk og viser med markerte håndbevegelser at dette engasjerer ham. PROSESSEN HAR VÆRT VIKTIGST Det er flott at vi har fått formulert noen mål for vår virksomhet, men enda viktigere har prosessen vært. Det sier rettspresident Niels Waage, leder for Byretten i Roskilde. Han mener at det har vært nyttig å se på domstolenes situasjon i samfunnet. Det har gitt resultater, selv om fleste er vanskelige å peke på. Men de har fått ideer og inspirasjon gjennom prosessen. I farten nevner han to konkrete ting: Vi er blitt mer serviceorientert og personalet er mer oppmerksom på at de kan stille krav til lederne. Som alle andre domstoler lager Roskilde et årlig handlingsprogram om hvordan de arbeider for å nå de fastsatte mål og verdier. For eksempel har mål om at personalet skal utvikles utløst at 25 medarbeidere nå har fått kompetanseheving innenfor IT og tatt et PC-førerkort. Etter å ha studert en trivselundersøkelse har vi også arbeidet for en større forankring av domstolens handlingsplan blant de ansatte. I det hele tatt har prosessen gitt en god stemning i organisasjonen, der alle personellgrupper har samarbeidet. Niels Waage forteller at mange i domstolene er positive, men ikke alle: Før vi startet vår prosess var vi klar over at en rekke organisasjoner, private og offentlige, hadde hatt framgang med å utvikle et felles grunnlag. Da spurte vi oss: Hvorfor skal ikke vi også gjøre dette? Vi visste at noe så tradisjonelt som den danske riksrevisjonen tok utgangspunkt i en Balance Scorecard-modell. Begrepet var helt nytt for meg. Men poenget er nettopp å balansere forskjellige mål. I domstolene var det en oppfatning om at det nesten bare ble satt fokus på saksbehandlingstiden. Han møtte en betydelig skepsis fra en del domstoler. La oss behandle sakene vi har isteden for å diskutere disse abstrakte teorier var et utsagn som kom tilbake. Men dommere er vant til å lytte til argument. Etter en diskusjon var det stor enighet om at alle vi som arbeider i og med domstolene er i samme båt. Det føles som at det var en tvingende nødvendighet å komme fram til hvordan vi så på oss selv i en foranderlig verden. Vi trengte en ledestjerne, og det har vært en spennende prosess, sier Bent Carlsen. Det finnes de som mener at dette er overflødig når vi bestandig har hatt verdier og mål. Og resultatet var ikke avgjørende, men prosessen var i seg selv så verdifull at dette ble riktig. Han peker også på at Domstolsstyrelsen har vært konsekvent i å følge opp målene gjennom arbeid med blant annet en språkpolitikk og en kommunikasjonspolitikk. S L I K G J O R D E D E I D A N M A R K Målsætning for Danmarks domstoler sammenfattes overgripende visjoner, mål og verdier. I Sverige er det utarbeidet En vision för Domstolsväsendet. Denne skal beskrive de håp og ønsker om fremtiden som de ansatte i domstolene har. Visjonen er på mange måter et program for hvordan domstolene kan utvikles. Den tar blant annet opp organiseringen av domstolene, hvor mange domstoler det bør finnes, administrativ effektivisering, hvordan ledelse bør utøves, åpningstider, hjemmesider og at kvalitetsarbeid skal utøves på hver domstol. Motivet for å utarbeide dette i Sverige har vært behovet for et felles syn på forskjellige spørsmål når det gjelder domstolenes og dommerens rolle. Domstolsverket peker på at det er utviklet mange forskjellige kulturer i domstolene. Videre sier de at domstolenes og dommernes uavhengighet ikke får overskygge, og ikke er nødt til å komme i konflikt med å løse oppgavene mer likt. Arbeidet er gjennomført i regi av en framtidsgruppe, hovedsakelig sammensatt av domstolledere. På ett år avholdt de ti regionale arbeidsmøter med ca. 70 deltakere på hvert møte. Alle aldrer og yrkeskategorier var representert. I tillegg ble det avholdt et spesielt arbeidsmøte med yngre ansatte ved domstolene. På alle arbeidsmøter formulerte deltakerne en ønsket fremtid for domstolene. Neste trinn var lokale arbeidsmøter i domstolene, der de ansatte selv fikk bestemme hvordan arbeidet skulle legges opp. Endelig Danmarks Domstole (felles betegnelse på alle domstoler og Domstolsstyrelsen) har fastlagt en visjon, et verdigrunnlag og noen overordnede målsettinger og strategier for sin organisasjons arbeid i de kommende år. Danskene hadde en intensiv prosess med ansatte ved domstolene og Domstolsstyrelsen. Prosessen ble gjennomført i regi av Domstolsstyrelsen. Domstolene var sterkt involvert i et halvt år. I desember 2000 vedtok bestyrelsen planene. Den viktigste grunnen for å iverksette målsettingsdebatten var et ønske om at domstolene og Domstolsstyrelsen skulle finne et nytt felles armslag etter domstolreformen. Domstolsstyrelsen så at en rekke policyer og styringsmodeller skulle utarbeides. Det var derfor var viktig og nødvendig å få fastlagt en rekke overordnede mål som kunne vise vei og skape den nødvendige sammenheng mellom policys og økonomistyring. De spurte alle embeter om hvordan en kunne gå fram og hvilke fokusområder, mål og strategier som kunne være med. Flere SLIK GJORDE DE I SVERIGE Visjonen for de svenske domstolene presenteres kom høsten arrangerte fremtidsgruppen en høring for å få utenforståendes syn på domstolene. Fremtidsgruppen har, i følge dem selv, lyttet, søkt etter felles innslag, djerve ideer og selv tolket og formulert dem til visjonen. Arbeidet startet opp i mai 2002 og var ferdig høsten 2003.Visjonen ble presentert på et domstolledermøte der deltakerne fikk arbeide med hvordan visjonen skulle omsettes i praksis. De vil ta med seg visjonen inn i virksomhetsplanen for hver domstol. temadager ble avholdt og flere medarbeidergrupper var i sving. På seminarer ble forslagene drøftet. 500 ansatte ved domstolene deltok i 2- dagers seminarer med 4, 6, eller 8 deltagere fra hvert embete. Tilbakemeldingen var i følge Domstolsstyrelsen meget positiv. I tillegg ga prosessen positiv omtale i flere aviser. Etter at visjon, verdier og mål var vedtatt ble det avholdt nye seminarer der implementering av disse var tema. Danskene bruker visjon, verdier og mål konsekvent. Hele Domstolsstyrelsens årlige handlingsplan er basert på hvordan en skal bidra til å nå disse mål og verdier. Alle domstolene; Høyesterett, landsretter og byretter tar utgangspunkt i de felles målene når de lager sine handlingsprogram. De kobles også sammen med regnskap og brukerundersøkelser. Lokalt implementeres arbeidet gjennom handlingsplaner der embetene velger hvilke av de felles mål og verdier de skal arbeide med. Erfaringene har også vist, hvor vigtigt det er, at man inddrager dommerne og de øvrige personalegrupper ved domstolene i arbejdet med formuleringene av en firmapolitikk. Det er en tidkrevende og ind imellom besværlig proces, som endnu ikke er afsluttet. Det er imidlertid Styrelsens klare opfattelse at man gennem denne proces kan skabe forståelse og et langt stykke på vej accept af de initiativer, som med henblik på at leve op til kravene om en effektiv organisation vil udgå fra Styrelsen og lige så vigtigt fra embedscheferne. Det drejer sig om emner som målsætningsdebat, handlingsplaner, produktivitetsmål, brugerundersøkelser og lederuddannelse, ord, der ofte benyttes i vore dages management sprog, men som kan forekomme nok så fremmede i domstolssammenhæng, og som da også skal anvendes med omtanke. Med dette forbehold deler jeg imidlertid Styrelsens opfattelse af, at de må tages i bruk også i vores rækker. Fhv. højesteretspræsident Niels Pontoppidan fra Domstolsreformer i Danmark og Norge i Rettsteori og rettsliv festskrift til Carsten Smith

9 DOMMER I NORGESHISTORIENS STØRSTE RETTSSAK: Lettelse da partene aksepterte dommen Astrid Lærdal Frøseth med Balderdommen på CD Det ble vitset om at lagdommerne i Gulating hadde kjøpt Smedvigaksjer for å være inhabile når Balder-saken kom dit. Man ventet at begge sider ville anke. Derfor føltes det som en svært stor lettelse da det ble avklart at partene hadde akseptert vår avgjørelse, sier tingrettsdommer Astrid Lærdal Frøseth. Hun var rettens administrator i norgeshistoriens mest omfattende sivile rettssak i Stavanger tingrett. Av Iwar Arnstad Det begynte med at Esso hevet en kjøpsavtale og en driftsavtale med Smedvig. Dette ble det søksmål og motsøksmål av. Stavanger tingrett var verneting i avtalen, så saken kom dit. Aldri har en så omfattende sak gått for retten i Norge. De totale krav var i en periode på nærmere åtte milliarder kroner. Ved hovedforhandlingens avslutning gjensto krav på mer enn fem milliarder kroner. Partene hadde seks prosederende advokater hver. Saksomkostningskravene, inkludert renter, ble på 500 millioner kroner. Bare Essos arbeid med rettssaken er beregnet til 100 årsverk. Retten hadde fire tusen permer med saksdokumenter. Dommen alene er på 1193 sider. Hvordan var det å administrere en så stor sak? Hvordan kan man klare å håndtere slike mengder med informasjon? Da jeg ble tildelt saken var det ingen som visste hvor omfattende den ville bli. Stevningen kom inn 6. april Den var vedlagt noen få ringpermer med bilag. Esso fikk et halvt år på seg til å utforme tilsvar til stevningen. De gikk også til motsøksmål, som Smedvig i sin tur måtte svare på innen et halvt år, sier Frøseth. I 1999 var det saksforberedende møte ca. en gang per måned. Her møtte også de fagkyndige meddommerne, en økonom og to ingeniører. En varafagdommer, tingrettsdommer Arne Landmark, ble også oppnevnt før hovedforhandlingen. En slik oppnevnelse hadde aldri skjedd tidligere, og kunne bare gjøres gjennom en lovendring, som ble vedtatt tre dager før retten ble satt 6. mars Hovedforhandling over seks måneder var først aktuelt, men så krevde den ene parten å få 118,5 rettsdager for å kunne ivareta sine interesser. Motparten protesterte, men krevde subsidiært å få like lang tid. Vi tok dem på ordet og avtalte 118,5 x 2 = 237 dagers hovedforhandling, men ikke én dag lenger. De måtte selv lage en fremdriftsplan. Hvis advokatene overskred fremdriftsplanen med mer enn én dag måtte fremtidig planlagt tidsforbruk reduseres, bortsett fra i tiden avsatt til prosedyrene. Dette ble konsekvent gjennomført. En sterk fremdriftsplanen ble fulgt, tilpasset rettens medlemmer og de seks prosederende advokater på hver side. Man måtte unngå å ødelegge helse og familieliv, men ikke heller få forsinkelser, sier Frøseth. Det ble lagt inn pauser på bestemte tider. Ferie var med i tidsplanen, ja til og med rypejakten et år. Fremdriftsplanen måtte gi forutsigbarhet. Derfor opprettet vi tidskonto. En av de fagkyndige meddommerne hadde som oppgave å føre regnskap over hver av partenes forbruk av tid. Tiden ble kontrollert ved hjelp av en sjakklokke. Advokatene ble bedt om å lage skriftlige disposisjoner for sine innlegg og manuskripter for prosedyrene. Å styre forhandlinger er som å oppdra barn. En skal være forutsigbar og grensesettende. Slik klarte vi å behandle hele saken innenfor oppsatt tid. Etter 236 dager, H M S P R I S F O R D O M S T O L E N E HAMU (Hovedarbeidsmiljøutvalget) vedtok i sitt møte i februar at det skal etableres en HMS-pris (Helse miljø sikkerhet) for domstolene. Tanken er at prisen skal motivere domstolene til å legge mer vekt på HMS i sitt arbeid, og prisen skal være en påskjønnelse til en domstol som har utmerket seg i dette arbeidet. Prisen skal deles ut annet hvert år i forbindelse med domstolledermøtet, første gang i Prisbeløpet er intill kr ,- og det forutsettes at prisen nyttes til tiltak for å øke trivsel og arbeidsmiljø i domstolen. en dag før avsatt tid, var vi ferdige med hovedforhandlingen, sier Frøseth. Oftest avsettes noe lengre tid til å skrive dom enn den tid som ventes å gå med under hovedforhandlingen. Vi brukte 20 måneder i retten og 21 måneder til domsskriving. Vi fikk god hjelp fra DA Oslo (tidligere RIFT) til å håndtere saken rent teknisk. Partene hadde skannet alle saksdokumentene (3727 hvite permer) som ble fremsendt med prosesskrifter (til sammen 367) på harddisk, og rettens medlemmer fikk installert kopier i sine PCer. Det ble laget et eget program med intranettilkobling og andre funksjoner. Det gjorde at dommerne kunne søke i innholdsfortegnelsene i de 325 røde permene som inneholdt alle dokumentene fremlagt under hovedforhandlingen. Partene la disse dokumentene inn på CD-rom. Det var helt avgjørende for mestring av saken at det til enhver tid var dokumentkontroll. Under domsskrivingsfasen var alle fem dommerne i full aktivitet. Oppgavene ble fordelt. En intern fremdriftsplan ble etablert og rullert. Alle laget utkast og ga innspill til disse, skriftlig i papirformat og på intranett og muntlig under en rekke domskonferanser og på telefon. To av de fagkyndige meddommerne hadde hjemmekontor i Asker. Sekretæren holdt orden på alle revisjonene. Det var et spenningsmoment i siste fase under ferdigstillelsen av dommen om vi hadde husket på å luke ut alle merknadene vi hadde kommunisert til hverandre underveis! Kunngjøringen av dommen var nøye planlagt. Vi laget et kort sammendrag på en side innledningsvis i dommen som ble utdelt sammen med forsiden og domslutningen og en CD-rom som inneholdt dom- Alle domstoler kan nomineres til HMSprisen. Alle ansatte kan levere forslag til kandidater, men det forutsettes at forslagene håndteres tjenestevei i domstolen. HAMU skal være jury. De kan vedta at prisen ikke skal deles ut dersom de finner at det ikke har kommet inn forslag som fyller kriteriene. Ved tildeling av prisen vektlegges at domstolen har arbeidet systematisk og målrettet for å utvikle og forbedre arbeidsmiljøet. Tiltak som er iverksatt må kunne ha overføringsverdi til andre domstoler, og det må dokumenteres at disse har gitt gode men i sin helhet i PDF-format. I tillegg ble dommen i sammendragsversjonen og i hel versjon lagt ut på Internett på domstol.no. Hvordan er det å gjennomføre en så svær sak under så lang tid? Jeg var nødt til å melde meg ut av mitt sosiale nettverk utenom familien. Jeg levde med Baldersaken 24 timer i døgnet. Vi fem dommere og sekretæren som slet med Balder-prosjektet hadde et godt samhold. Vi er blitt gode venner. I etterkant av saken fikk jeg permisjon. Det gjorde godt for det var mye å ta igjen. Da jeg kom tilbake, lå det to store oljesaker i porteføljen. Sammenlignet med Balder føltes de små. En var berammet over syv dager, den andre over tre uker. Det ble heldigvis forlik i begge. Bør tvister som Balder saken gå for retten? Partene burde ha forlikt seg, og vi prøvde å få dem til det både under saksforberedelsen og under hovedforhandlingen. Det siste jeg gjorde før jeg hevet retten, var å oppfordre partene og advokatene til å forsøke å få konflikten løst gjennom forhandlinger. Likevel, vi har bevist at når parter ikke kan bli enige i saker av så stort format, så kan domstolene klare å håndtere konflikten og å avsi dom. Saken ble ikke bare dyr for partene, men også for det offentlige. Rettsgebyrene for partene var til sammen kroner 6.190,-. Balder-saken foranlediget også nytt regelverk hva gjelder rettsgebyrer. Med dagens regler, men med 1998-sats for rettsgebyrer, hadde partene måttet betale nærmere kroner i gebyrer for å få saken behandlet i domstolene. resultater og erfaringer innen ett eller flere HMS-områder. Det må være utvist kreativitet og nytenkning, og det forutsettes at arbeidet er basert på engasjement fra både ansatte og ledere. Forslag til kandidater må være sendt HAMU innen 1. mars i det aktuelle år prisen skal deles ut. DA vil senere kunngjøre hvordan og til hvem forslag skal leveres

10 DRUG COURT-MODELLEN BLIR PRØVEORDNING: Narkodomstoler i Norge? at deltakerne må vedkjenne seg de lovbrudd de er siktet for eller blitt kjent skyldig. Om personer som har begått voldskriminalitet kan delta i ordningen varierer fra land til land. Drug court-teamet Et team bestående av ulike faggrupper følger opp deltakerne. Teamet møtes jevnlig for å drøfte deltakernes framgang i blant annet undervisning, resultatet av urinprøver, eventuell kriminell virksomhet, motivasjon. Det blir satt i verk forsterkede tiltak om nødvendig, men teamet må også rapportere til dommeren om forutsetningene for å delta i programmet er brutt. Tillitsforhold En viktig del av drug court-ideen er at det bygges opp et tillitsforhold mellom deltakerne i programmet og teamet. Det viser seg også at det ofte blir et slikt tillitsforhold mellom deltakerne og dommeren og at dette virker mer forpliktende. Domstolenes rolle Domstolene har en endret rolle i en drug court modell. Kjernen i modellen er at deltakerne inngår klare forpliktelser. Disse er knyttet til å avstå fra rusmidler, delta i undervisnings- og behandlingsopplegg og avstå fra kriminalitet. Drug court-dommeren følger opp hver enkelt deltaker, som møter til jevnlige rettsmøter og avlegger rapport. Brudd på vilkårene for å delta kan gi fengselsstraff med umiddelbar virkning. I enkelte land brukes varetektsfengsling som et slikt disiplinerende virkemiddel. Advarsel er også et slikt tiltak. Pre-court Før hvert rettsmøte er det et formøte der teamet møter dommeren. Her rapporterer teamet eventuelle avvik fra vilkårene. I realiteten blir det i dette formøtet gitt informasjon som dommeren bruker til å avgjøre om deltakeren får fortsette i programmet eller om det blir iverksatt disiplinærtiltak. En ordning med drug court skal utredes i Norge. Justisdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra ulike departementer (Helsedepartementet, Sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet) og andre deler av forvaltningen. Domstoladministrasjonen er representert i arbeidsgruppen med tingrettsdommer Wenche Fliflet Gjelsten ved Oslo tingrett og rådgiver Hege Glasø Wiggen i DA. Arbeidsgruppen skal avgi innstilling innen 5. august Av Erling Moe Arbeidsgruppen har tatt utgangspunkt i erfaringer fra andre land, spesielt Irland og Skottland. En norsk modell vil ikke være en blåkopi fra disse landene, men tilpasses vårt rettssystem og vår narkotikapolitikk. Drug court er ikke en særdomstol, men en ordning innenfor de ordinære domstoler der narkomane kan dømmes til et rusbehandlingsprogram i stedet for fengselsstraff. Modellen er innført i Irland, Skottland, USA, Canada og Australia. Justisdepartementets arbeidsgruppe er i ferd med å utarbeide en norsk modell, og vil foreslå to pilotdomstoler som skal prøve ut ordningen. Drug court vil ikke bli brukt som navn på den norske ordningen. Domstoladministrasjonens representanter i arbeidsgruppen, tingrettsdommer Wenche Fliflet Gjelsten og rådgiver Hege Glasø Wiggen. Hovedtrekkene i drug court-modellene som praktiseres i dag ser slik ut: Innholdet i programmet er avrusing, metadonbehandling, oppfølging når det gjelder boforhold og undervisning. Dette innebærer at etableringen av denne modellen er avhengig av et tverrsektorielt samarbeid mellom skoleverket, helsevesenet, rusomsorgen, politiet, kriminalomsorgen og domstolene. Målet med ordningen er å få den enkelte deltaker til å skifte adferd. Erfaringer viser at en slik behandlingsmodell i større grad enn fengselsstraff vil bringe rusmisbrukere ut av kriminalitet og rusavhengighet. Målgruppen er personer over 17 år med et omfattende rusproblem, og som har gjort seg skyldig i kriminalitet som følge av rusmisbruket. Forutsetningen for å delta er E N A N N E N D O M M E R R O L L E Tingrettsdommer Wenche Fliflet Gjelsten ved Oslo tingrett er med i prosjektgruppen som utarbeider forslag til et prøveprosjekt med drug court (DC) i Norge. Hun viser til at den tradisjonelle norske dommerrollen går ut på å ta stilling til konkrete retts- og bevisspørsmål, og dommeren anser seg ferdig med saken når avgjørelse er truffet. Drug court-dommeren har i den irske og skotske modellen en kontroll- og oppfølgingsfunksjon etter at dom er avsagt. Denne rollen er en vesentlig funksjon. Målet med DC-dommerens virksomhet ligger i oppfølgingen av avgjørelsen i forbindelse med flere møter med den domfelte etter at avgjørelsen er truffet. Det betyr at dommerens person blir sterkere eksponert. Jeg tror at en DC-dommer må ha noen spesielle personlige egenskaper ut over evnen til å treffe kloke og rettslig holdbare avgjørelser, sier Gjelsten, som sier at det kreves kraft og energi for å påvirke en annen til endret atferd. Dommeren må formidle at det ikke er tilstrekkelig motivasjon hos den domfelte at vedkommende vil unngå fengselsstraff, men at den domfelte må ha et reelt ønske om å endre sin livsførsel. Tingrettsdommer Gjelsten sier at det neppe er til å unngå at DC-dommeren får en personlig oppfatning av domfelte utover det han ville fått ved vanlig straffesaksbehandling. Ulike mennesker må behandles ulikt under personlig endringsarbeid, og DCdommeren vil ha god veiledning fra teamet underveis. Det er viktig at en DC-dommer selv utvikler sin egen rolle og opparbeider trygghet i denne, samt har kunnskaper både om pedagogikk og psykologi. Varetekt som ris bak speilet? Etter den irske modellen benytter DCdommeren sanksjoner i form av opptil flere dagers varetekt. Dette skjer dersom klienten gjentatte ganger ikke møtte til avtaler og når det kunne se ut som om det var fare for at klienten var i ferd med å gli tilbake i gammelt mønster. Dette fremsto som svært fremmed for meg, og er det jeg har størst problemer med å se for meg i en norsk modell. Dette til tross for at det ble presisert at klientene visste hva de gikk til og hadde samtykket til bruk av slike sanksjoner i behandlingstiden, sier Gjelsten. Hun mener at det ikke så ut til å bli stilt de vanlige rettssikkerhetsgarantier i form av beviskrav i den forbindelse, og forsvarer var ikke til stede da DCdommeren bestemte slike sanksjoner. Likevel mener Gjelsten at varetekt kan være aktuelt for lovbrudd begått mens domfelte er underlagt behandlingsopplegget. Dette bør da besluttes som en ordinær del av øvrig straffesaksbehandling og av en vanlig dommer. Så får det heller bli opp til DC-dommer og teamet om ny kriminalitet skal lede til at programmet avbrytes eller om klienten skal få en ny sjanse. Målgruppen kan ikke forventes å bli rusfri og kriminalitetsfri bare ved å bli idømt DC-behandling, man må være forberedt på flere tilbakefall. Forsvarer i retten? I Skottland har klientene forsvarer i retten, i Irland ikke. Gjelsten kommenterer dette ved å vise til at selv om det i Norge ikke er vanlig å ha forsvarer tilgjengelig i forbindelse med gjennomføring av straff, er det heller ikke vanlig å bli fulgt opp av dommeren under gjennomføringen. Hun mener at hvis dommeren skal kunne ilegge sanksjoner i form av for eksempel varetekt, eller det er snakk om å bli tatt ut av opplegget, er det fornuftig med forsvarer til stede. Dette er litt avhengig av hvilket rettslig fundament som legges for en norsk DCordning. I alle fall bør klienten ha muligheten til å ha forsvarer til stede i møtet med dommeren og teamet. Hvilken rolle forsvareren skal ha i et DC-opplegg, vil avhenge av hvor inngripende avgjørelser DC-dommeren kan treffe, sier tingrettsdommer Wenche Fliflet Gjelsten

11 EN MULIGHET TIL Å FORANDRE LIVET MITT Dommer Haughton hevder at drug court er rimeligere for samfunnet enn tradisjonell straff. At narkomane går ut og inn av fengsel i årevis løser ingen problemer. Det gir store positive ringvirkninger for samfunnet at fokuset rettes mot behandling, sier dommer Haughton. Han legger vekt på å gi ros i retten til deltakere som har framgang. Dette er ofte første gang i livet de får høre noe positivt fra en autoritet i samfunnet. Dette er ungdommer som i realiteten er uten skolegang og som har vært i fengsel halve livet. Denne dommerjobben gir meg stor tilfredsstillelse, mye mer enn det min Opprett drug court i Norge også, oppfordrer Steve. Han har framgang, og bekrefter dommerens utsagn om at den enkeltes følelse av å lykkes er en suksessfaktor. Programmet varer i måneder, og politiet rapporterer i denne perioden om alle uregelmessigheter knyttet til deltakerne. DETTE ER DIN SISTE SJANSE I en rettssal i Glasgow står en mann i førtiåra foran dommeren. I salen sitter noen gutter og jenter som er preget av en lang rus-historie. For noen av dem har denne historien ikke tatt slutt. Mannen i boksen har et langt liv som heroinist bak seg. Nå følger han drug court-programmet, men alkohol har avløst heroin. Han har møtt drug court-teamet i ruset tilstand. Dommeren gir beskjed: Du har skuffet oss alle. Vi har satset på deg. Dette er din siste sjanse. Hvis du ikke følger opp vet du hva som vil skje. Mannen er en av hundre som årlig behandles i drug court programmet i Glasgow. Forutsetningene for å delta er at den som søker er gjenganger-kriminell og at denne kriminaliteten er relatert til rusmisbruket. Deltakeren må ha tilstått kriminaliteten eller blitt kjent skyldig. Gjennomsnittsalderen på deltakerne er 32 år. De fleste er heroinister. Av de hundre deltakerne er det bare åtte kvinner. Årsaken til at så få kvinner deltar, er at de aller fleste kvinnelige heroinistene er prostituerte, og prostitusjon kan ikke gi fengselsstraff. For disse må man ha andre typer behandling. I Glasgow har tyve deltakere fullført programmet i løpet av den to-års perioden drug court har eksistert. Til forskjell fra i Dublin har deltakerne forsvarer i retten, og varetektsfengsling brukes sjeldnere i Glasgow for å straffe brudd på forutsetningene. Dommerne har mulighet til å idømme fengselsstraff i mellom en og tjueåtte dager, men behandlingen fortsetter under fengselsoppholdet. Som i Dublin er også modellen i Glasgow bygd rundt et team som kontinuerlig følger opp deltakerne, og som sammen med dommeren møter til formøte ( pre-court ) for å drøfte deltakernes framgang før rettsmøtet starter. Selv om dommerne har det siste ordet i rettssalen innebærer ordningen med pre-court at han/hun i realiteten tar imot råd fra teamet hvordan deltakerne skal bedømmes. Dommerne både i Dublin og Glasgow aksepterer dette, fordi programmets suksess avhenger av at de som følger opp deltakerne daglig også kan ha innflytelse over deltakerens framtid i programmet. Lærer og elev ved skolen for drug court-deltakere i Dublin. For the first time in my life I can say that things will be better for me. Dette sier Gwen, deltaker på drug courtprogrammet i Dublin. I likhet med de andre som deltar i dette programmet har hun vært avhengig av heroin, kokain eller crack siden tidlig i tenårene. Hun mener at drug court har gitt henne muligheten til å snu rundt på livet sitt. Hun sier det slik: En sjanse til å forbedre tilværelsen En ny sjanse til utdannelse En sjanse til å bli stoff-fri En sjanse til å slutte med kriminalitet Gwen sier at det er viktig for henne at hun ikke er alene. Gjennom programmet deltar hun i et fellesskap som gir henne styrke. Men Gwen er sliten. Langvarig rusmisbruk har satt dype spor. Som de andre i Dublins prøveprosjekt kommer hun fra en bydel med meget høy arbeidsledighet og der rusmisbruket ofte overføres til neste generasjon. Deltakerne i programmet går til helsestasjonen, avgir urinprøve og får metadon. Målet er at de gradvis skal komme over i en stoff-fri tilværelse. Det største vil være å bli fri fra stoff. Jeg gjør mitt beste. Jeg er halvveis dit nå, sier Gwen. APPLAUS I RETTEN Anthony er den første til å få vitnemål fra drug court. Han er programmets første suksesshistorie, og de andre deltakernes helt. Et langt heroinmisbruk finansiert med kriminalitet er historie. Nå er han svømmelærer og støttekontakt for de andre som forsøker å realisere samme drøm. Når Anthony får sitt vitnemål er det applaus i retten. De andre deltakerne oppmuntrer hverandre til å holde ut et vanskelig løp. Dommer Gerard Haughton sier at prinsippet med drug court er basert på både sanksjoner og incentiver. Oppmuntringer fra drug court-teamet og dommeren skal bygge opp selvtilliten hos ungdommer som aldri har hatt noen. Samtidig er det en trussel om fengsel hvis forutsetningene for å delta i programmet blir brutt. I drug court er straff mindre viktig enn behandling, sier Haughton. Han understreker at de enkelte deltakerne møter den samme dommeren hver gang de er i retten, og at det derfor bygges opp et personlig forhold mellom deltaker og dommer. I Dublin møter også deltakerne uten advokat, noe dommeren mener ytterligere styrker dette forholdet. Hvis det er uenighet i drug court-teamet er det dommeren som avgjør om en deltaker skal få fortsette i programmet. Det er frivillig å delta i programmet. Det lages en individuell behandlingsplan for hver deltaker, og de følges opp av de ulike medarbeiderne i teamet. Straffen de opprinnelig er dømt for utsettes mens de deltar i programmet. Hvis deltakeren bryter forutsetningene, for eksempel ved å levere falsk urin, bruke stoff eller begå kriminalitet, blir han fengslet. Fengslingen kan være kortvarig, for eksempel én uke. Dette er avhengig av forseelsens karakter. Hvis deltakeren gjør alvorlige brudd på forutsetningene kan han bli tatt av programmet og må sone den opprinnelige straffen i fengsel. Drug court-programmet er bygd opp av tre faser, og deltakerne kvalifiserer seg fra fase til fase. De som fullfører alle fasene, og følgelig er totalt stoff-fri, mottar et vitnemål som bekreftelse. Dommer Gerard Haughton ordinære dommerjobb gjør, sier Haughton. Drug court-ideen kom til Irland fra USA. Der er det nå en drug court-bevegelse med 1500 drug courts som er blitt etablert siden slutten av 1980-tallet. I Dublin, en by med innbyggere, er det to millioner forbrytelser årlig begått av narkomane. Byen har narkomane, og man antar at det er 7000 sprøytenarkomane. Det er i tre år prøvd ut en drug courtordning. Det hardest belastede området i byen er valgt ut som pilot. I denne bydelen, som ikke blir besøkt av turister på jakt etter å få bekreftet mytene om den grønne øya, er nesten åtti prosent av kriminaliteten narko-relatert. Gjennom drug courtprogrammet legges det stor vekt på utdannelse. Livsmestring er hovedsaken den første tiden. For tunge rusmisbrukere er det utfordring nok å lære å følge en timeplan. Gjennom hele rusperioden har hver dag hatt samme mål. Å være narkoman er en heldøgns-jobb. Det viktigste er å være ærlig overfor dommeren, sier Steve. Han er i slutten av tyve-årene og har tilbrakt nesten halve livet i fengsel. Han har vært heroinist siden han var femten. Nå går han på metadon, følges opp med skolegang og behandling. Som de andre i programmet lovpriser han forsøksprosjektet. PROSJEKTLEDER RUNE FJELD: Et alternativ til vanlig straff Drug court (DC) er ikke en metode, men en tilnærming til hvordan vi på en annen måte enn gjennom tradisjonell straff kan møte lovovertredere når de skal gjøre opp for seg. Hovedfokuset er å etablere alternativer til fengsel for lovbrytere som har et omfattende rusproblem, spesielt når det er en klar sammenheng mellom den straffbare handlingen og vedkommendes rusproblem. Dette sier prosjektleder Rune Fjeld, Justisdepartementet. Han leder arbeidet som utreder en norsk modell. Han viser til at det er ca rusmisbrukere i norske fengsler til enhver tid, og at mange av dem kan profitere på å komme inn i et aktivt rehabiliteringsprogram framfor å sone i en uendelig runddans. Skal de mestre et liv uten rus og kriminalitet er den mest effektive treningsarenaen ute blant vanlige mennesker, i ordinære omgivelser og med normale krav og forventninger. Sammen med dette vil de rammer og støttefunksjoner vi etablerer være avgjørende om de skal lykkes, sier Rune Fjeld. Han viser til at det i et drug court-opplegg er etablert et team som følger opp hver deltaker. Dette teamet er av stor betydning for at rett person blir tatt inn i programmet og at det blir etablert et måltilpasset opplegg for den enkelte deltaker. Teamet er et verktøy for retten og dommeren. Teamene består av representanter fra politi, kriminalomsorg, sosial- og helsetjeneste, skole og arbeidskraftsmyndigheter. Utfordringen er når deltakerne nærmer seg slutten av programmet og skal fortsette sin rehabilitering uten direkte støtte fra teamet, sier Fjeld. Prosjektlederen mener at når det gjelder en norsk modell, bør en overveie å etablere ulike løsninger for pedagogiske og medisinske tiltak. Teamets koordinerende rolle etableres med hovedforankring i domstolen og knyttes tett opp mot hovedbasen for teamet. Det vil være en suksessfaktor i Norge om vi får etablert et handlingsdyktig team og at vi finner fram til dommere som tenner på ideen og er motivert til å utvikle en norsk modell. Han viser til at følgende faktorer har vist seg avgjørende for at modellen har lyktes andre steder: En helhetlig organisering og skikkelig forankring i ledelse og organisasjon. Pilotprosjektene må få tilstrekkelig ressurser til å etablere team og behandlingsplasser. En erfaren prosjektleder. Etablere faste dager i domstolen med faste dommere over tid som skal møte deltakerne i programmet. Dommerne og teamet må ha gode relasjonsskapende evner, og like å arbeide med en krevende målgruppe. Prosjektleder Rune Fjeld Holde fokus på det rehabiliterende perspektiv, og der vi vanligvis griper til straff og finne andre løsninger som reaksjon på uønsket adferd. Arbeide hurtig fra ugjerning til reaksjon, tilbud om plass i programmet umiddelbart etter avgjørelse i retten. Det hevdes at gjennom drug court-ordningen kan kriminelle rusmisbrukere få en fortrinnsrett til behandling på bekostning av ikkekriminelle. Rune Fjeld sier at for å unngå dette må det gis økte rammer for å sikre større kapasitet i domstolene, friomsorgen, skole, arbeidstilbud og behandlingsapparat. Prosjektgruppen skal levere sin utredning til justisministeren 5. august, og i løpet av desember anvise iverksetting av pilotprosjektene og styringsstruktur

12 HVOR GÅR GRENSEN FOR TVS DEKNING AV RETTSSAKER? Domstolsproffene må tåle filming TILSYNSUTVALGETS VEDTAK Nytt fra TV-selskapene vil sende fra store rettssaker. Høyesterett tillot i 2002 overføring av sin behandling av Orderudsaken. Hvor grensen går etter dette var tema for en paneldebatt i regi av dommerforeningen. Høyesterettsjustitiarius Tore Schei tok utgangspunkt i offentlighetsprinsippet og hensynet til innsyn i domstolsprosessen: Det er viktig å se på overføring fra rettssaker som en videreføring og realisering av den offentlige rettergang. TV- og radiooverføringer muliggjør offentlighet og innsyn for langt større grupper enn de som tradisjonelt har fulgt og har hatt mulighet for å følge rettssaker. Generelt er åpenhet og innsyn i offentlig maktutøvelse viktig for å hindre at makten misbrukes eller ikke utøves på en forsvarlig og god måte. Dette hensynet er også i høy grad relevant i forhold til domstolene. At domstolene utøver makt, kommer tydelig til uttrykk i straffesaker, men er også tilfelle ved avgjørelsen av sivile saker. Mange av sakene er av stor betydning for dem de angår og denne maktprosessen må det være innsyn i. Ikke domfelte Det er imidlertid ikke alle saker eller alle situasjoner hvor det vil være rimelig med eksponeringen som TV innebærer. Dette må stort sett begrenses til innlegg fra profesjonelle aktører. TV-overføring kan det være aktuelt å tillate for innledningsforedrag og prosedyrer, og i noen grad sakkyndiges forklaringer. Tiltalte, parter og vitner må også ha et vidtgående vern mot å bli fotografert og filmet under forhandlingene. Noe slikt vern er det oftest ikke grunn til å gi de profesjonelle aktørene, men hensynet til at forhandlingene kan foregå uforstyrret kan gi grunnlag for begrensninger her, sa Schei. Retten avgjør Avgjørelsen om bilde- og lydopptak er en avgjørelse for den dømmende rett altså dommerne i den aktuelle saken. Men det er også et spørsmål for domstolen som organisasjon. TV-tillatelsen i Orderudsaken var Tore Schei begrunnet i den helt ekstraordinære offentlige interessen for saken. Domstolloven åpner for unntak fra det alminnelige forbud mot radio- og TV-opptak, hvor særlige grunner taler for det. Skulle unntaket overhodet ha et reelt innhold, måtte det anvendes her. Det bør også være plass for overføringer i mindre spektakulære saker. En klar offentlig interesse bør være nok og stort sett vil det ikke være grunn til å gjøre forskjell på TV- og radio-overføring. Det er grunn til å overveie nærmere reglene i domstolloven. Adgangen som åpner for overføring, er altfor snever i forhold til de tungtveiende hensyn som tilsier innsyn. En annen sak er at TV-og radiooverføringer er ressurskrevende, og at det bare rent unntaksvis vil være interesse og behov for dette, sa Schei. I utgangspunktet tillatt Nils Øy fra redaktørforeningen mente lovreguleringen må snus: I utgangspunktet bør det være tillatt å fotografere, med mulighet for forbud. Det bidrar til å øke kvaliteten på og kontrollen med maktutøvelsen. Jeg har likevel sans for tilbakeholdenhet med fotografering i rettssaker. Jeg kan tenke meg et forbud mot å fotografere de som skal inn og ut av domstolene. Det vekker ikke tillit når folk må dekkes med jakker. I løpet av 17 år med gjeldende lov, er det kun blitt 7 rettssaker om fotoforbudet. I de fleste, inklusive Baneheia- og Orderudsaken, er mediene blitt frifunnet. Mediene ble domfelt i kun tre saker. Terskelen skal være høy Karianne Solbrække, TV2, sa at lukkede domstoler fører til mistenksomhet. Domstolproffene ; dommere, aktorat og forsvarere må kunne filmes, men terskelen skal fortsatt være høy. I noen saker vil det bli tillatt å filme alt. I andre intet. Vi i mediene er også opptatt av å skjerme de andre, sa Solbrække. TV 2-journalist Karianne Solbrække mener at dommere, aktor og forsvarere må kunne filmes i rettsalen. TV2 søker nå jevnlig om sendetillatelse sende fra interessante saker. Vi har fått ja til domsavsigelser, men ikke til innledende prosedyrer. Vi fikk også tilgang til å filme rettsbelæringen i Hoseinsaken. Det synes jeg var modig av lagmannen i Agder lagmannsrett. Grei rapportering Jan T. Johnsen, professor ved Universitetet i Oslo, pekte på behovet for bred offentlighet. Offentlighet om rettssaker har en allmennpreventiv funksjon, spesielt i straffesaker. Selv har han sett en del på Court-TV i USA og fulgt saken med O.J. Simpson. Det var en grei dekning, som delvis ga samme opplevelse som å være i rettssalen. Det var bedre enn medienes redigerte formidling. Kommentarene var nøkterne og kunnskapsrike. Men der var innslag rundt sendingen som var mer problematiske. De hadde meningsmålinger om hvorvidt Simpson var skyldig. Vi kunne også følge ansiktet til en tiltalt som fikk en dødsdom. Eller følge detaljene om hva som drev en kvinne til å skjære penis av en mann. Kvinnen hadde barn og et nytt forhold. Hvordan vil det påvirke hennes framtid og hennes familie? Johnsen pekte også på problematikken med lagring av bilder: Hva hvis det vises arkivbilder fra retten når noen senere er frifunnet eller har fengselspermisjon? Fotoforbudets død Tingrettsdommer Tor Langbach spådde fotoforbudets død: Private tolkninger av tabloidisering får ikke forhindre offentlighet. Domsavsigelser på TV er helt ok, men tiltaltes navn skal i utgangspunktet ikke være med. Vi har et fotoforbud som ikke ser ut som et fotoforbud. I løpet av noen år tror jeg det er borte. Panelet var enig om behovet for å beskytte vitner. Spørsmålet om å legge til rette for TV-opptak ved framtidige tinghusutbygginger ble også reist. Noen mente det vil gå ut over effektiviteten. Andre mente medie-nærværet ville skjerpe deltakerne. Tilsynsutvalget Siden opprettelsen i 2002 og frem til mars 2004 har Tilsynsutvalget for dommere fått inn omtrent 100 klager. En god del av dem gjelder forhold utvalget ikke kan ta opp, for eksempel at dommeren etter klagers mening er kommet til galt resultat i sin avgjørelse. I mange tilfeller er også lovens klagefrist utløpt. I 2003 ble 30 klager av slike grunner avvist, mens 18 saker ble tatt opp til realitetsbehandling. Noen av klagene gjelder forhold som utvalget mener gir grunnlag for disiplinærreaksjon. I 2003 ble det gitt kritikk i to saker, og foreløpig i 2004 er det fattet tre slike vedtak. Uavhengig om klagen leder til kritikk eller ikke, gir utvalget i mange saker interessante uttalelser. Her trekkes linjene opp for hva som er god dommerskikk og hva som ikke er det. Rett på Sak kommer derfor til presentere sammendrag fra noen av vedtakene i hvert nummer. Alle vedtakene er i anonymisert form tilgjengelige på Internett, på under menypunktet Klage på dommere. I dette nummer presenteres sammendrag fra tre av vedtakene som ble truffet i utvalgets siste møte 8. mars. Sak 50/03: Klage fra advokat over sendrektig saksbehandling i prioritert sak, samt forhold vedrørende sakkyndig. Stevning i barnefordelingssak ble inngitt i september 2002, og hovedforhandling ble senere berammet til april Utvalget la til grunn at årsaken til den lange saksbehandlingstiden ikke utelukkende skyldtes sendrektighet, eventuelt mangel på ressurser i domstolen. Avgjørelser vedrørende verneting, om hvorvidt det skulle oppnevnes sakkyndig, samt avklaring av spørsmål om hvem som skulle oppnevnes som sakkyndig, hadde forsinket saksbehandlingen. Den sakkyndiges rapport forelå ca syv måneder etter oppnevnelsen. Utvalget ga uttrykk for forståelse for at klager hadde opplevd den lange saksbehandlingstiden som belastende, men fant ikke grunnlag for disiplinærtiltak mot sorenskriveren. Utvalget fant heller ikke at sorenskriverens håndtering av forholdene rundt oppnevning og oppfølging av den sakkyndige ga grunnlag for disiplinærtiltak. Utvalget ga imidlertid uttrykk for at det burde vært satt frist for avgivelse av den sakkyndiges erklæring. Sak 60/03: Klage fra parter i omstøtelsessak (konkurs) over sendrektig saksbehandling. Kritikk. Stevning i omstøtelsessaken ble inngitt av konkursboet mot klagerne i juni I prosesskriv av 27. november 2002 påsto de saksøkte (klagerne) saken avvist. Etter purring fra klagerne uttalte tingretten i brev av 30. april 2003 at den ville ta stilling til avvisningsspørsmålet så snart den fikk anledning. Ny purring av 28. april 2003 ble ikke besvart. Innklagede dommerfullmektig fikk tildelt saken i begynnelsen av mars 2003, og fratrådte sin stilling 30. november Utvalget fant at dommerfullmektigen kunne bebreides for at avvisningspåstanden sto ubehandlet da hun sluttet, etter at hun ni måneder tidligere hadde lovet å behandle saken så snart som mulig. Forholdet ga grunnlag for kritikk. Utvalget pekte videre på embetslederens overordnede ansvar for saksavviklingen ved embetet, og uttalte at embetslederen har et særlig ansvar for å holde seg orientert om dommerfullmektigers arbeidsbyrde og saksavvikling. Klagepunkter vedrørende materiellrettslige forhold ble avvist under henvisning til at forholdene falt utenfor utvalgets kompetanse. Sak 01 /04: Klage fra selvprosederende part over dommeratferd og sendrektig saksbehandling. Kritikk. Utvalget fant grunn til å ta den del av klagen som gjaldt sen saksbehandling opp til klagebehandling selv om tremånedersfristen var utløpt. Klageren hadde i prosesskrift 12. desember 2002 fremsatt habilitetsinnsigelse mot sorenskriveren. Prosesskrivet ble først etter seks måneder forelagt motparten til uttalelse, og saken ble litt over en måned senere oversendt lagmannsretten. Utvalget fant at seks måneder i et tilfelle som dette måtte anses som en usedvanlig lang saksbehandlingstid. Sorenskriveren kunne bebreides den lange saksbehandlingstiden, og utvalget fant at forholdet ga grunnlag for kritikk. De øvrige klagepunktene gjaldt flere enkeltstående forhold som var avsluttet for mer enn ett år siden, og ble av den grunn avvist. Utvalget ga av eget tiltak uttalelse om blant annet parters opplevelse av press under forliksdrøftinger. Tilsynsutvalget for dommere er et uavhengig og frittstående disiplinærorgan for juridiske dommere i tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett

13 Nettstøttet læring ALTERNATIV ELLER TILSKUDD? Domstolenes første studium basert på bruk av Internett er i gang. Kompetanseutvalget for saksbehandlere, og tidligere Opplæringsrådet for funksjonærer i domstolene, har satset betydelige midler på utviklingen og igangsettingen av dette. Tjuetre saksbehandlere ved domstoler over hele landet, samt tre veiledere, sitter nå foran skjermene og diskuterer spørsmål knyttet til juridisk metode og straffeprosess. Hva er verdien av denne studieformen i forhold til våre tradisjonelle hotellkurs? Hvordan kan vi utnytte dette mediet best mulig? Av Torkel Nødtvedt Ju tin@ på egne bein Det ble mottatt 178 søknader til den første gjennomføringen av studiet ju tin@, også kalt Juss for saksbehandlere, som er et spesielt tilrettelagt og kompetansegivende studium for saksbehandlere ved domstolene. Spesielt for dette studiet er at det er bygget opp som en kombinasjon av tradisjonelle samlinger og nettbasert læring. U V A N T, Nettbasert læring er uvant fordi vi skal samarbeide med folk på andre plasser i landet. Men det er veldig artig og positivt. Det sier Gunhild Klæbo, som er en av deltakerne på det første ju tin@-kurset. Av Iwar Arnstad Det er en god kombinasjon av samlinger og nettstudier. På samlingene er det gode forelesere og vi blir litt bedre kjent med hverandre. Men det kan vi også bli på nett, forteller Gunhild som til vanlig er regnskapsfører i Trondheim tingrett. Hun synes ikke at det var en stor terskel å komme over når hun begynte. De fikk en Den første av tre samlinger ble gjennomført februar I tillegg har studentene siden 22. januar hatt tilgang til et felles nettsted hvor de har gjennomgått et introduksjonskurs om nettstedet, presentert seg selv, diskutert kasus, mottatt og levert besvarelser på gruppeoppgaver og mottatt ulik informasjon om studiet. Nettstedet fungerer nå som en fast og hyppig brukt møteplass både sosialt og faglig. Ju tin@ er det første studiet i norske domstoler som er bygget på denne kombinasjonen av samlinger og nettkontakt med medstudenter og veiledere. Idèen er blant annet at denne studieformen skal gi en langsiktig og forpliktende lærings- og samarbeidssituasjon, noe det forventes skal gi et økt læringsutbytte. På grunn av den betydelige interessen for ju tin@ har Kompetanseutvalget for saksbehandlere som intensjon å ta inn en ny studentgruppe allerede høsten Dette vil det bli informert nærmere om i løpet av våren LOVISA En del av opplæringen i LOVISAs hovedleveranse II skal gjennomføres elektronisk. Her benyttes teknologien på en noe annen måte enn i ju tin@-studiet. Det legges M E N P O S I T I V T Gunhild Klæbo og de andre studentene i Ju tin@ bruker nettet for sine studier. grundig innføring i de IT-verktøyene som er til rådighet. Oppgavene løses ved at studentene legger ut sine løsningsforslag i en gruppediskusjon 24 primært vekt på formidling av informasjon til den enkelte, og ikke på kontakt og diskusjoner mellom studentene i den perioden de arbeider elektronisk med stoffet. Opplæringen er imidlertid en viktig basis for det som i etterkant skjer i samlinger, og er på den måten en del av forberedelsene til disse. Tilskudd ikke alternativ Dette er to ulike innfallsvinkler til elektronisk læring, også kalt e-læring. Metoden kan og må tilpasses det stoffet som skal formidles; noe kan læres elektronisk, noe må læres i samvær med andre og noe kan tenkes formidlet ved en kombinasjon av disse metodene. I løpet av 2004 vil erfaringene fra de to prosjektene oppsummeres. Mye taler for at dette kan bli et fruktbart tilskudd i kompetansearbeidet i domstolene. På sikt må flere fagområder vurderes i forhold til elektronisk læring. Den kompetansen som er bygget opp i Domstoladministrasjonen (DA) i løpet av utviklingen av ju tin@, vil kunne benyttes i en slik sammenheng. Det blir viktig at kompetanseutvalgene vurderer dette. I tillegg vil e-læring vurderes for de kompetansetiltakene DA har ansvar for, herunder administrative kurs og lederopplæring. på nettet. Der kan gruppa diskutere momenter og dermed lære av hverandre. Gruppebesvarelser leveres også på nettet, og veilederne gir tilbakemelding på samme måte. Deltakerne har fått avsatt en halv dag per uke til studiene, men det blir også mange kvelder. På ju tin@s nettsted er Gunhild inne daglig. Jeg kan savne en på arbeidsplassen å diskutere med. Men kanskje er det også et poeng, fordi du da er nødt til å bruke nettet for diskusjoner. Det er veldig artig når vi får til ordentlige diskusjoner på nett. Det er også meget positivt å bli kjent med folk fra andre domstoler, sier Gunhild Klæbo. Etterutdanningen for dommere ved en korsvei Desember i København. Jeg er på min etterlengtede studiepermisjon. Domstolsstyrelsen har sete på Kongens Nytorv, vis-a-vis Det Kongelige Teater. Utdannelseskonsulenten, Anders Meilvang, tar imot meg med dansk gjestfrihet. Av lagdommer Mats Stensrud Anders er daglig leder av etterutdanningen for både dommere og saksbehandlere. Han er kvikk og vennlig og understreker at han først og fremst er jurist, ikke så mye pedagog og byråkrat. Bak seg har han ti år som dommerfullmektig på Grønland og i København byrett og deretter fem år som utdannelseskonsulent. Før de nye lokalene ble ferdigstilt hadde han kontor i Østre Landsret. Det er lagmannsretten i København; ankedomstol for alle øyene i Danmark. Ansvaret for etterutdanningen har tradisjonelt ligget hos dommerne. Ved avdelingen har han to jurister, en samfunnsviter, tre saksbehandlere og en jusstudent. I tillegg til etterutdanningen arbeider de med lederopplæring og personalutvikling. For tiden er dommerfullmektigene i fokus. De har en annerledes karriere enn hos oss. I prinsippet ansettes de på livstid, men de fleste går jo med en dommer i magen. Problemet er at ikke alle er egnet. Dertil er behovet begrenset. Den dyktige dommerfullmektig avanserer normalt til assesor, og når tiden er moden etter totalt 15 år til dommer. Men det er også de som pensjoneres som gamle, frustrerte fullmektiger. Det nye er en grunnutdannelse for dem som tilsettes etter 1. januar Det dreier seg om ca. 20 i året. De skal praktisere ved utvalgte utdannelsesdomstoler og følge kurs moduler på 3-4 dager. Målet er 40 kursdager på 3 år. Deretter avlegges eksamen, og dommerfullmektigene skal underveis få årlig, formalisert tilbakemelding. De skal ORDET FRITT rett og slett få beskjed om de er egnet eller ei for dommergjerningen. Da jeg besøkte Anders, var staben opptatt med å ta ut deltakere til de ordinære dommerkursene. Tidlig på høsten forelå katalogen med alle aktivitetene for Felles påmeldingsfrist var 5. desember, og ved juletider var deltakerlistene klare. "Slik skulle vi også hatt det!", sa jeg begeistret og tenkte på Oslo tingrett som aldri kan få tidlig nok orientering om kurs. Anders var enig i at systemet er rasjonelt, men litt stivbent ved at man ikke så lett fanger opp spontane behov. Årsverk ved domstolene fordeler seg med 670 på juristene og 1850 på øvrig personale. Som i Norge har danskene to utdannelsesutvalg ett for "jurister" (dommere) og ett for "kontorfunktionærer". Bevilgningene har ligget på det dobbelte av våre. Samtidig dekkes reiseutgiftene utenfor budsjettet. Anders understreker viktigheten av at dommerne legger strategien og driver frem etterutdanningen. Han forholder seg løpende til utdannelsesutvalget for dommerne, men beklager at det er blitt litt passivt. Etter opprettelsen av Domstolsstyrelsen har dommerne vegret seg, både mot å bli medlemmer og å komme med ideer og forslag. Nå som man har et sekretariat, er holdningen "laid back". Sekretariatet må i praksis presentere ferdige kursopplegg, og det meste glir igjennom i utvalget. Anders ønsker seg større engasjement hos dommerne. Hvor går Norge? Justisdepartementet fastsatte mandat for Etterutdanningsrådet, så sent som i Forut lå en diskusjon over flere år. Dommerne fikk gjennomslag for sitt syn i 2: Etterutdanningsrådet har ansvaret for den organiserte etter- og videreutdanning for dommere i alle instanser. I tillegg til den juridiske og dommerfaglige etterutdanning omfatter rådets ansvarsområde lederopplæring og ledelsesutvikling for embetsledere og andre dommere med lederansvar og ITopplæring for dommere. Rådet har også 25 ansvar for faglige rammer og det praktiske opplegget ved de årlige dommermøtene. Rådet har også ansvar for faglige rammer og det praktiske opplegget ved de årlige dommermøtene. Rådet skal forestå langsiktig og strategisk planlegging av etter- og videreutdanningen for dommere og planlegge, gjennomføre og evaluere de konkrete etterutdanningstiltak." DAs høringsnotat for ny organisering av etterutdanningen ble ikke vist Etterutdanningsrådet før utsendelse. Historien gjentok seg da styret behandlet mandatene for de nye Kompetanseutvalgene. Etterutdanningsrådet ble holdt utenfor. I premissene for styrets vedtak heter det blant annet:...modellen forutsetter at DA i større grad enn i dag får et overordnet strategisk ansvar for kompetansearbeidet i domstolene. DA vil ha ansvar for å utarbeide en overordnet strategisk kompetanseplan, som forplikter utvalgene i deres arbeid. I tillegg vil DAs disponeringsskriv til hvert utvalg legge føringer for satsningsområder... I praksis må administrasjonen gjøre dette. Styret har ikke kapasitet til å oppnevne medlemmer og legge føringer. Det må nevnes at det ikke er en eneste jurist i Enhet for personal-, organisasjons- og kompetanseutvikling på Tollboden. Jeg var med Etterutdanningsrådets til London i Vi besøkte Judicial Studies Board (JSB) et av våre forbilder. Vertskapet var urokkelig når det gjaldt "founding principles". Vi fikk bekreftet postulatet fra en studietur samme sted i 2000: Firstly, judicial training must be judge-driven and judge-led. Secondly, the JSB must be independent, open to ideas, but not to pressure, from outside." (Message from the Chairman i JSB Annual Report ) Jeg aner en skepsis mot dommerstanden hos oss. Vil vi oppleve en helomvending: At administrasjonen legger strategien og leder etterutdanningen, med dommerne i Kompetanseutvalget som sekretærer?

14 ØNSKER Å GJØRE finske domstoler litt norskere Åpnere dommerkarriere, færre og mer rendyrkede domstoler samt en sentral og uavhengig domstolsadministrasjon. Det er noen av forslagene som den finske justisministeren nå har til vurdering. Av Iwar Arnstad En komité har vurdert hvordan domstolene skal møte nye og andre krav. Hovrättspresident Markku Arponen har levert en 800 sider lang utredning i saken. Hvis de blir gjennomført kommer de finske domstolene til å bli mer lik de norske enn i dag. Komiteen mener at flere enn i dag bør kunne søke seg til dommeryrket. Det innebær at ikke bare de som arbeider innenfor domstolene, men også andre jurister skal kunne bli dommere. På kort sikt ønsker de å kvotere noen av de vakante dommerstillingene for andre jurister. Det bør opprettes en riksdekkende tjeneste Rättstjänstcentraler for å gi N Y G I V P Å I S L A N D Det har vært mange harde tak og lange arbeidsøkter i 2003, derfor var tiden moden for tiltak som kunne gi et løft i hverdagen. Dette sier sorenskriver Erik Elstad, som i fjor høst tok med seg 32 kolleger fra Bergen tingrett til Island. Av Tage Borøchstein Tidligere turer til Rosendal, Voss og København har vist at slike turer legger grunnlag for et godt samhold. Målet med turen til Island var derfor først og fremst å dyrke det kollegiale fellesskapet i tingretten og vise at vi tross det daglige strevet med våre mange gjøremål, setter pris på hverandre, forklarer sorenskriveren. Mange endringer I likhet med mange andre domstoler, har de siste årene bydd på omstillinger som har utfordret gammelt og trygt arbeidsmiljø. I innbyggerne veiledning i hvilke tjenester de bør ta i bruk for å best få tatt vare på sitt rettsvern. En majoritet vil at meddommerne ikke lengre skal ha individuelle stemmer, men vil gi meddommerne en felles stemme. Offentlighetsreglene for domstoler bør fornyes slik at åpenheten blir større. Det må legges større vekt på domstolenes brukere i reformarbeidet. Blant annet bør de få bedre informasjon om de forskjellige arbeidsprosessene innenfor domstolene, og hvor en sak står. Komiteen mener at ny teknikk kan være behjelpelig med dette. Komiteen ser for seg en ny sentral domstoladminstrasjon med tilstrekkelige ressurser for utvikling av domstolene, for forskning og for å støtte domstolenes ledelse. En majoritet i komiteen vil derfor ha en sentral domstoladministrasjon som er adskilt fra justisdepartementet. Dette får å synliggjøre uavhengigheten for, og fremme tilliten til, domstolene. Bergen har de fått ny dataplattform, innført LOVISA og dessuten endret tilknytningen mellom saksbehandlerne og dommerne. Samtidig har vi fått en uventet stor saksøkning, særlig på meddomsrettssaker. Det har ikke manglet på utfordringer, sier Elstad. Faglig og sosialt program En arbeidsgruppe i tingretten hadde forberedt et seminar hvor man gruppevis diskuterte det positive ved arbeidsplassen. Dette resulterte i flere tiltak som nå skal iverksettes, i tillegg til at man fikk oppsummert endringsprosessene med en positiv vinkling. Vi besøkte også herredsretten i Reykjavik. Her orienterte dommer Sigurdur T. Magnusson om denne og de andre domstolene på Island, og om saksbehandlingen. Deretter var det omvisning i tinghuset der vi så på rettssaler, tekniske hjelpemidler og dataverktøy, forteller Elstad. Antallet fagdommere bør utvides når rettes settes sammen i mer kompliserte saker. De vil tilskynde utviklingen mot færre og større tingretter. I fremtiden ser de for seg tingretter i steden for dagens 63. Hver tingrett bør ha minst 8-10 dommere. Tinglysing og namsfunksjoner vil komiteen ha overført til forvaltningsmyndigheter. Komiteen er skeptisk til at aktor og politi gis større myndighet til avgjørelser innenfor straffesaker. De ser dette som prinsipielt problematisk med tanke på rettsvern og grunnleggende menneskelige rettigheter. De ser heller ikke noe behov for å opprette nye spesialdomstoler. Tvert imot vil de ha utredet om for eksempel den finske forsikringsdomstolen kan integreres med andre domstoler. En av utfluktene gikk til Thingvellir Saksbehandlings-systemet er en Windowsbasert løsning. Der er mer avansert enn SAKS, men ikke så avansert som LOVISA med saksflyt. Flere medarbeidere fra herredsretten slo også følge med oss på det sosiale programmet, med blant annet restaurantbesøk, laguner, geysirer og vandring på Thingvellir, avslutter han. Kompetansearbeid I ENDRING Organiseringen av kompetanseutviklingen i domstolene er i endring. En ny modell er delvis etablert og mer er på vei. Arbeid med kompetanseutvikling var i mange år organisert gjennom Etterutdanningsrådet for dommere, Opplæringsrådet for funksjonærer i domstolene og Studiepermisjonsutvalget for dommere. Fra 1. januar 2004 er Kompetanseutvalget for dommere og Kompetanseutvalget for saksbehandlere i gang. Studiepermisjonsutvalget fortsetter omtrent som før. Det er vedtatt å opprette et kompetanseutvalg for dommerfullmektigene, men sammensetning og mandat er ikke fastlagt. I dag ser vi at da DA overtok sekretariatsansvaret for de eksisterende rådene hadde Studiepermisjonsutvalget for dommere Sammensetning: Dommere fra 1.og 2. instans DA ikke medlem, men har møteplikt, tale- og forslagsrett Mandat: Beslutningsmyndighet vedr. tildeling av stipend til studiepermisjon vi ikke organisert oss godt nok for å møte det omfang og de behov det her er snakk om. Det var dessuten etterspurt en forandring fra domstolene for å se på kompetansearbeidet i en større sammenheng. En høringsrunde i 2003 og våre egne erfaringer bekreftet behovet for endringer. Det sier Sissel Endresen og Ingrid Olsen, avdelingsdirektører i DA. Den nye modellen bygget opp på basis av høringsuttalelsene og de erfaringene vi har fått. DA har et overordnet ansvar for kompetansearbeidet. Men det faglige innholdet vil være brukerstyrt. Brukerne skal også ha innflytelse på administrative kompetansetiltak som for eksempel lederutvikling og IKT, sier Endresen og Olsen, som også forteller hvordan DA har tenkt å organisere sitt arbeid. Kompetanseutvalget for dommerfullmektiger Sammensetning/mandat Samarbeidsrådet behandlet saken og det er besluttet å etablere et eget utvalg for å ivareta dommerfullmektigenes kompetanseutvikling Sammensetning og mandat er ikke endelig avklart. Det kan imidlertid være ønskelig med deltakelse fra KFD, men dette vil DA komme tilbake til DA Jevnlig dialog Kompetanseutvalget for dommere Sammensetning/mandat Én domstolleder Dommere fra 1., 2. og 3. instans DA ikke medlem, men har møteplikt tale- og forslagsrett Mandat: Beslutningsmyndighet innenfor fag Rådgivende innenfor adm./ledelse/ikt Vi kommer til å arbeide tverrfaglig, men i Kompetanseutvalget for dommere er det for eksempel to jurister som møter fra DA. Disse vil ha tale- og forslagsrett. På samme måte vil vi ivareta profesjonaliteten i de andre utvalgene. Når det gjelder utvikling av overordnet strategi for kompetansearbeid er det et ansvar for DA. Dette er etablert som et delprosjekt i oppfølgingen av Domstoler i endring. Delprosjektet gjennomføres med sterkt innslag fra utvalgene og ledes av sorenskriver Geir Engebretsen, som også er leder av Kompetanseutvalget for dommere, avslutter Sissel Endresen og Ingrid Olsen. Overordnet kompetansestrategi Mandat Årlige disponeringsskriv Kompetanseutvikling adm./ledelse/ikt Planlegging og gjennomføring av kompetansetiltak Fremdrift Jevnlig dialog Kompetanseutvalget for saksbehandlere Sammensetning: Én domstolleder Saksbehandlere fra 1. og 2. instans DA ikke medlem, men har møteplikt, tale- og forslagsrett Mandat: Beslutningsmyndighet innenfor fag Rådgivende innenfor adm./ledelse/ikt 26 27

15 Rettsreform i Bosnia-Hercegovina I snart tre år har lagdommer Rakel Surlien ledet arbeidet for reformer av rettssystemet i Bosnia-Hercegovina som direktør for Independent Judicial Commission (IJC). Av Tage Borøchstein Like før mandatet gikk ut den 1. april opplevde hun at de viktigste brikkene for et stabilisert rettsvesen faller på plass. IJC er arvtageren til et tidligere program under FN, og mandatet er å reformere rettsvesenet sammen med nasjonale myndigheter og andre internasjonale organisasjoner. Krigen i Bosnia ble avsluttet ved Daytonavtalen i 1995, sier den tidligere Sp-statsråden. Her ble partene enige om å innsette en Høyrepresentant som skulle overvåke implementeringen av den sivile delen av avtalen, og være verdenssamfunnets fremste representant i landet, fortsetter hun. Landet ble delt i to såkalte entiteter eller land i landet. Disse er Føderasjonen Bosnia-Hercegovina (som i hovedsak består av bosniaker og kroater) og Den bosniske serberrepublikken (som i hovedsak består av den serbiske befolkningen). Organisasjonen IJC er knyttet til Høyrepresentantens kontor. IJCs hovedkvarter ble opprettet i Sarajevo i 2001 og teller cirka 120 nasjonale og internasjonale ansatte. I tillegg jobber til sammen 25 personer fordelt på tre feltkontorer i Mostar, Tuzla og Banja Luka. Arbeidet de gjør anses som en forutsetning for varig fred i landet. Arbeidet finansieres 50/50 av USA og EU. Samtidig har man fått prosjektstøtte for eksempel fra Norge når det gjelder fornyelse på IT-siden og opprettelsen av et administrasjonsapparat, forklarer Surlien. UTSYN Nye dommere og statsadvokater Surlien er koordinatoren som drar nasjonale organer i den retning IJC staker ut for å reformere, effektivisere og modernisere rettsvesenet. Dette har vært krevende arbeid i et land som er preget av et langvarig kommunistregime avløst av en traumatiserende borgerkrig. Samtidig arbeider hun opp mot EU og Europarådet for å få støtte til IJCs strategi. Et hinder på veien mot et fungerende domstolsvesen er den lave tilliten til dommere i Bosnia etter borgerkrigen. Derfor ble alle de cirka 1250 stillingene som dommere og i påtalemyndigheten lyst ut på nytt. IJC arbeider for å sikre uavhengige utnevnelser uten at politikere styrer det hele, slik tilfellet var før. Vi hadde registrert cirka 4000 klager på det gamle dommerkorpset, og det sier en del, selv om omtrent halvparten av klagene gjaldt sen saksbehandling, sier Surlien. Nå er det 200 færre dommerstillinger enn før, og etter at alle stillinger er besatt ser vi at totalt cirka 30 prosent av dommerne er nye, fortsetter hun. De som ikke fikk fornyet tillit får seks måneder etterlønn, noe de bosniske myndigheter må dekke. Store endringer nødvendig Det har fra første stund vært klart at et nytt dommerkorps ikke alene kunne endre på at de bosniske domstolene både jobbet tregt, hadde lav tillit og lave budsjetter. Både tungvinte prosesslover og selve administrasjonen av domstolene er årsaker til ineffektive domstoler. Derfor lå det også til IJCs mandat å fornye den prosessuelle retten på en rekke sentrale områder. Høyrepresentantens kontor har på sin side hatt ansvar for reformering av lovgivningen for straff og straffeprosess. Det har vært et krav, spesielt fra USA, om at arbeidet mot organisert kriminalitet og krigsforbrytelser skulle ha sterkt fokus. Dette arbeidet ville ha vesentlig betydning for om man lyktes med å stabilisere landet eller ikke. Det er for eksempel klart at krigsforbryter-domstolen i Haag nå lar Bosnia-Hercegovina ta over de 60 sakene som kom i kjølvannet av borgerkrigen. Et annet hovedanliggende for IJC har vært å utvikle et nasjonalt sekretariat, en administrasjon av rettsvesenet som i fremtiden skal forberede ansettelses- og disiplinærsaker for et statsråd. Videre skal denne administrasjonen følge opp effektivitetskrav, regelverksutvikling, IT-innføring og budsjetter. Dette er avgjørende for utviklingen av uavhengigheten til den tredje statsmakt, sier Surlien. Den bosnisk-serbiske republikken (Republika Srpska) har vært en bremsekloss i arbeidet for et statsråd og en administrasjon på statsnivå. Etter et halvt år med trenering ble det imidlertid i februar i år klart at serberne godtar den nye løsningen på lik linje med den bosniske siden. Jeg var til stede i parlamentet til Den bosniske serberrepubliken 24. februar, den dagen de sluttet seg til forslaget. Helt på sparket ble jeg kalt fram til talerstolen for å redegjøre for løsningen vi har arbeidet for. Det var litt uventet, men det gikk bra og var en morsom opplevelse, sier Surlien. Nye organer Med et nasjonalt sekretariat og et råd for rettsvesenet på plass, kan IJC fase seg selv ut av arbeidet. Dette vil skje innen april i år. Da vil staben reduseres fra 120 til 30 personer. Den resterende delen blir igjen fordi internasjonal støtte fremdeles er nødvendig. Dette vil være en internasjonal komponent som bistår i en overgangsfase, i alle fall i ett år framover, spår Surlien. Den nye administrasjonen sikrer at et råd på statsnivå avløser tre nasjonale råd. Et slikt råd har vært et vilkår fra EU for i det hele tatt å starte assosiasjonsforhandlinger med Bosnia- Hercegovina, understreker hun. Nytt eksperiment Rettsreformen Bosnia har vært gjennom med hensyn til restruktureringen av dommere har ingen klare motstykker i europeisk sammenheng. Surlien peker på at Ukraina valgte å gripe an samme problem ved å melde alle dommerne opp til en eksamen. Resultatet var 75 prosent stryk, noe som naturlig nok skapte problemer foran det videre arbeidet. Det gamle DDR sa opp alle sine dommere og gjeninnsatte i konkurranse da de slo seg sammen med Vest-Tyskland. Det bosniske eksperimentet er likevel spesielt fordi man her bygger opp noe som ikke var der fra før. En vesentlig utfordring i Bosnia er et krav om at dommerkorpset skal speile befolkningsgruppenes størrelse (kroater, bosniaker og serbere og de andre dvs. de som ikke erklærer seg til en av de nevnte gruppene). Dette gir problemer ved utnevnelser, spesielt i Den bosniske serberrepublikken. Du skal jobbe hardt for å få en ikkeserbisk dommer til å bosette seg der, sier hun. Jeg sitter med et inntrykk av at Bosnia nå ligger foran sine naboland når det gjelder å reformere sitt rettsvesen. Dette ble bekreftet under en besøksrunde til myndighetene i nabolandene. Justisministrene der misunte nok Høyrepresentantens vide fullmakter til å ta tak i problemene ved roten. Selv møter de vesentlig større politiske problemer i sitt reformarbeid, sier Surlien. Rakel Surlien avslutter nå sitt tre år lange arbeid som direktør for IJC. I august er hun tilbake som lagdommer i Borgarting. Mye arbeid venter Selv om det på mange områder er kulturelle og samfunnsmessige forskjeller mellom Norge og Bosnia-Hercegovina, var ikke den gamle strukturen i rettspleien så ulik vår egen. Deres struktur er gjenkjennelig fordi den bygger på tradisjoner fra civil law og ikke common law, sier Surlien. Det var en god hjelp i arbeidet som har pågått og som nå skal videreføres, sier Surlien. Å oppnå en varig fred bygget på prinsipper om demokrati og rettsstat har vist seg å være en omfattende oppgave, som langt fra er avsluttet, minner Surlien om. Rakel Surlien gratulerer nyppnevnte dommere ved appellretten i Srpsko Sarajevo. Samtidig er det klart at det nye administrasjonsapparatet for rettsvesenet står overfor et beinhardt arbeid. De skal hanskes med ettervirkningen av restruktureringen av dommerkorpset kombinert med både ny prosessuell og materiell rett. I tillegg kommer knappe økonomiske ressurser, sier lagdommeren som i august skal tilbake til Borgarting. I yrkeslivet har jeg blitt godt kjent med både dommerrollen, arbeid med politiske reformer og arbeid i forvaltningen. Jobben her i Bosnia-Hercegovina har krevd meg fullt og helt og gitt meg bruk for alt jeg har lært så langt, avslutter direktøren i IJC, Rakel Surlien. CV Rakel Surlien Direktør IJC, april 2001 Lagdommer Borgarting lagmannsrett, januar 2002 Sorenskriver, Nedre Romerrike herredsrett, Departementsråd, Justisdepartementet Prosjekt-koordinator, Politi- og justisdepartementet 1994 Lagdommer Borgarting lagmannsrett 1987, lagmann Miljøvernminister Juridisk rådgiver for Stortingets justiskomité

16 BEDRE DOMSTOLER I BOSNIA-HERCEGOVINA Administrasjonssjef Steinar Weseth i Oslo byfogdembete var fra april til desember 2003 i Bosnia-Hercegovina. Der ledet han et prosjekt for å effektivisere og modernisere domstolsdriften i landet. Av Tage Borøchstein Prosjektet lå under Independent Judicial Commission (IJC) og var fase to av et Court Administration Project fra 2002 under sorenskriver Anne Austbøs ledelse. Da ble årsakene til domstolenes ineffektivitet analysert og en rekke rettslige og administrative forbedringer ble foreslått. Målet for fase 2 var å iverksette en rekke av tiltakene. På grunn av kompleksiteten valgte man å konsentrere seg om tre pilotdomstoler av overkommelig størrelse: En andreinstansdomstol i Den bosniske serberrepublikken og to førsteinstansdomstoler i Føderasjonen. Størrelsen var på ca ansatte. Prosjektet var finansiert av den norske regjering og var et ledd i den brede reformen av rettssystemet som IJC leder. Prosjektet hadde følgende hovedmål: Endre personalstruktur slik at den ble bedre tilpasset domstolenes behov. Styrke administrative gjøremål ved å definere en sterkere rolle for administrasjonssjef. Utvikle rapporteringssystemer med fokus på tidsbruk i saksavviklingen og alder på saker. Utvikle effektive saksbehandlingsrutiner og strategier for restansenedarbeiding. Utplassering av og opplæring i bruk av moderne IT-teknologi. Det ble vektlagt å finne praktiske løsninger som kunne være en mal som lett kunne følges for alle domstolene. Det var viktig å fastholde at løsningene først og fremst skal være et praktisk støtteapparat for domstolenes primæroppgaver, sier Weseth. Prosjektet etablerte et lokalt datanettverk i hver pilotdomstol, med server og PC på hver pult. Den tekniske plattformen ble en viktig forutsetning for mye av det arbeidet prosjektet drev med. Det ga oss mulighet til mer effektive dokumentbehandlingsrutiner ved bruk av tekstbehandling og regneark, sier Weseth. Rettsinformasjon ble også gjort tilgjengelig i elektronisk form. Mye ressurser ble brukt på opplæring, så de ansatte ble i stand til å utnytte teknologien ved nye saksbehandlingsrutiner. Situasjonen i domstolene er preget av små budsjetter, dårlig bygningsmasse og mangelfullt kontorutstyr, sier Weseth. Han Steinar Weseth nevner at en domstol kunne bare kontaktes via embetsleders private mobiltelefon. Dette fordi telefonselskapet stengte telefonen da domstolen ikke hadde penger til telefonregninger. Datamaskiner var det lite av, skrivemaskin var det vanlige kontorverktøyet. I praksis er domstolene avhengig av internasjonal støtte både til å utbedre bygg og innføre moderne teknologi, og flere internasjonale organisasjoner har støttet domstolene på denne måten, sier Weseth. Mens prosjektet pågikk var det et økt fokus på innføring av IT og administrative systemer fra en rekke donororganisasjoner Det var dermed et stort behov for å koordinere IT-investeringene, det var organisasjonene enige om. Weseths prosjekt fikk derfor i oppdrag å lage en kort- og langsiktig ITstrategiplan for domstolene og påtalemyndigheten. Til dette fikk Weseth med seg DAs Pål Anders Hagen og Jon Sundby. Planen ble utviklet i nært samarbeid med de andre internasjonale organisasjonene og til slutt kunne en samlet IT-plan for organisatoriske, opplæringsmessige og tekniske utviklingsløp leveres. Dette kan fungere som rammeverk i samarbeidet mellom den nye domstolsadministrasjonen og de internasjonale organisasjonene, sier Weseth. Han forteller videre at de ble møtt av et sinnrikt system for saksregistrering. Alle saker ble registrert manuelt i en registerbok. For hvert steg i saksbehandlingen måtte saken leveres til registreringskontoret for anmerkning i registerboken. Sakene var stadig på rundgang i huset for å påtegnes alle relevante opplysninger. Dette systemet vurderte prosjektet som fundamentalt å erstatte. Med hjelp av IT-krefter i IJC ble det laget et dataprogram for sporing og registrering av saker. Det ga et viktig grunnlag for endring av saksbehandlingsrutiner og samtidig fikk man viktig lederinformasjon om tidsbruk og frister. Dette ga en oversikt over alle saker og mulighet til å følge hver sak fra et sted, forklarer Weseth. Når prosjektet ble avsluttet var programmet utviklet til å kunne tilbys resten av domstolene. Etter planen skulle nye dommere og 30 embetsledere være på plass i pilotdomstolene når prosjektet startet. Når utnevningene likevel ble forsinket, ble utfordringen å samarbeide med embetsledere og dommere på oppsigelse. Det var selvsagt ikke et ideelt utgangspunkt, men når de nye først var på plass, så erfarte Weseth at samarbeidet med disse gled meget godt. Et annen oppgave var å bidra til arbeidet med å gi domstolene større fullmakter for hvordan arbeidet organiseres, påpeker Weseth. Domstolene kjennetegnes av en hierarkisk og en svært regelkonform tenkemåte, fortsetter han. Det måtte derfor etableres nye sentrale administrative instrukser, altså nye retningslinjer for domstolsdrift. Her ble det fleksibilitet og praktiske grep vektlagt. Dette i motsetning til fortidens Books of rules, preget av nitidige og rigide instrukser for både saksbehandlere og dommere. Arbeidsfordelingen mellom dommere og saksbehandlere ble også forsøkt endret. Dommerne satt med mange oppgaver saksbehandlerne like godt kunne gjøre. Weseth føler at man i pilotdomstolene var takknemlige for den materielle støtten og positive til nye arbeidsrutiner. Prosjektet hadde uansett hele tiden fokus på at den materielle støtten måtte kombineres med motivasjon for å følge opp også organisasjonsendringene og rutinene. Weseth var tilbake i Norge i desember 2003 og savner ofte sitt forrige arbeidssted. Å jobbe i et internasjonalt miljø og med en annerledes rettskultur, har vært spennende. I tillegg er det morsomt å se konkrete resultater av arbeidet, og da tenker jeg på hele IJCs reformarbeid som direktør Rakel Surlien har ledet. Hun har virkelig gjort en formidabel innsats og hennes engasjement har vært avgjørende for at arbeidet nå viser solide resultater, oppsummerer Weseth. Nå er han klar for å overvinne andre hindre. Jeg står på farten og skal boltre meg med vandring og klatring i Himalaya i tre uker, avslutter administrasjonssjefen i Oslo byfogdembete. OPPFØLGING AV DOMSTOLER I ENDRING : LOK-prosjektet LOK-prosjektet Ledelse, Organisering, Kompetanse skal videreføre anbefalingene fra Domstoler i endring. Arbeidet vil først og fremst omfatte vurdering av tiltak for bedre ressursbruk, men det vil også bidra til å modernisere domstolene. Av Arvid Rosseland LOK-prosjektet vil bli organisert i tre delprosjekter. Disse vil innhente informasjon fra lagmanns- og tingretter om erfaringer med dagens praksis og ordninger. Det vil analyseres hvordan praksis og rammevilkår fungerer. Gode ordninger ( best practise ) vil fremheves. Prosjektene vil ta inn nyere utvikling, erfaringer og eventuelt forskningsresultater. Organisering Prosjektledelsen i prosjektet vil bestå av de tre delprosjektlederne og DAs koordinator. Det faglige utrednings- og utviklingsarbeidet er lagt til det enkelte delprosjekt, mens samordning og administrative funksjoner legges til prosjektledelsen. Delprosjektlederne har nøkkelposisjoner i prosjektet og vil i samarbeid med DA velge ut deltakerne i det enkelte delprosjekt. Sorenskriver Arild Kjerschow vil lede delprosjekt O: Organisering og arbeidsprosesser, mens sorenskriver Erik Elstad vil lede delprosjekt L: Ledelse. Delprosjektet K: Kompetanse, vil ledes av sorenskriver Geir Engebretsen. Delprosjektene bemannes med 5-6 medarbeidere fra domstolene og fra relevante fagenheter i DA. Slik oppnås et bredt spekter av erfaring og kompetanse i det enkelte delprosjekt, for eksempel innen lederskap og juridiske arbeidsprosesser. DA er oppdragsgiver og endelig beslutningstaker for prosjektet. Prosjektledelsen rapporterer derfor løpende til DAs ledelse. Det vil også opprettes et prosjektråd. Prosjektrådets mandat er å sørge for forankring i tjenestemannsorganisasjonene og i domstolene. Organisasjonene oppnevner selv sine prosjektråd-representanter. LOK-prosjektets organisasjon: Sammensetningen av delprosjekt L vil ta hensyn til at lederrollen kan fremstå forskjellig i domstoler av ulik type og størrelse. Samtidig må ledelse sees både fra sorenskrivernes og fra de øvrige ansattes ståsted. Delprosjekt O: Organisering og arbeidsprosesser sammensettes med allsidig kompetanse. I tillegg til juridisk kompetanse vil det kreve bred erfaring fra domstolsarbeid. Bemanningen i delprosjekt K: Kompetanse er naturlig å se i forhold til det løpende kompetansearbeidet i domstolene. De nye kompetanseutvalgene er gitt en rådgivende funksjon og de foreslås som delprosjektets referansegrupper, mens bemanningen blir representanter fra kompetanseutvalgene, studiepermisjonsutvalget og DA. Framdrift og rapportering LOK-arbeidet vil foregå i og anbefalingene vil behandles løpende i DA. Eventuell implementering av konkrete tiltak og endringer vil behandles i henhold til Hovedavtalen for domstolene. Resultatene av arbeidet på det enkelte tiltak skal løpende presenteres for DAs ledelse. Materialet skal benyttes som beslutningsgrunnlag i spørsmål om hvilke av dagens ordninger som bør bestå og hvilke endringer som bør iverksettes. Mandat Mandatene for enkelttiltakene, som gjengis nedenfor, er basert på hva som skrives i forprosjektrapporten God ressursutnytting i domstolene fra prosjektet Domstoler i endring. Delprosjekt L: Ledelse L1: Lederkrav og lederprinsipper. Det vil i samråd med innstillingsrådet utformes lederkrav. Det vil utformes lederskapsprinsipper som grunnlag for en felles policy. Arbeidet vil ha fokus på betydningen av god ledelse for å oppnå god ressursutnyttelse. L2: Nye lederutviklingstiltak. Eksisterende lederutviklingsprogram bør evalueres. L3: Elektronisk leder- og rekrutteringsveileder. Det anbefales at delprosjektet gjør en vurdering av behovet, og at det legges fram forslag til innhold i en veileder. L4: Domstolleders myndighet. Det er behov for en grensedragning mellom hva som er dømmende respektiv administrativ virksomhet. Målet er å fremme effektiv ressursutnytting gjennom en aktiv og effektiv 31 ledelse. Det vil tas stilling til om hovedtrekkene i domstolleders myndighet bør lovfestes. Dette innebærer at en også vil klargjøre grensene for DAs myndighet i forhold til domstolene. L5: Personalpolitiske spørsmål og prosedyreregler vedr. tilsetting /avgang i lederfunksjonen. Vurdere behov for å endre prosedyrereglene for tilsetting og avskjed/oppsigelse, og for eksempel åremål i lederfunksjoner. Arbeidet bør også omfatte stedfortrederfunksjonen og spørsmålet om rett for ledere til å bli fritatt for lederansvar etter 6-10 år med bibehold av lønn. Delprosjekt O: Organisering og arbeidsprosesser O1: Prøveprosjekter med modeller for saksavvikling og beramming. Det vil utvikles modeller for effektivere gjennomløpstid i domstolen, at avgjørelser tas på tilstrekkelig kompetent nivå og at arbeidsdelingen er rasjonell og effektiv i hele saksforløpet. O2: Fordeling av dommer- og saksbehandleroppgaver. Fordelingen av saksansvar mellom dommer og saksbehandler vil kartlegges og det utarbeides en rapport som beskriver og evaluerer de ulike måtene å fordele saksansvaret på. Tiltaket er delvis påbegynt i en arbeidsgruppe v/ sorenskriver Kari Johanne Bjørnøy. O3: Videreutvikling av arbeidsdeling og saksflyt i LOVISA. Prosjektgruppen i LOK bør derfor formidle idéer og ønsker, og delta i prioritering av utviklingsoppgaver. O4: Organisering, arbeidsdeling, saksflyt og rutiner. Dette er først og fremst en kartleggingsoppgave som krever at alle typer tiltak innenfor organisering, arbeidsdeling, saksflyt og rutiner i domstolene gjøres tilgjengelig. O5: Ordninger for erfaringsutveksling. Arbeidsgruppen vil bidra med idéer om hvordan resultater fra gode tiltak for arbeidsdeling og rutiner best kan formidles, slik at domstolene kan lære av hverandre. O6: Bemanningsstrukturen i domstolene. Økt delegering til saksbehandlere gir grunnlag for å gjennomgå bemanningsstrukturen i domstolene. Dette omfatter en videreutvikling av saksbehandlerrollen. Delprosjekt K: Kompetanse K1: Kompetansestrategi m/handlingsplan. Utforming av en kompetansestrategi vil både måtte bygges på dagens situasjon, og vurderinger og forslag til tiltak fra andre delutredninger i LOK-prosjektet.

17 Gevinster av nytt saksbehandlingssystem er et nytt saksbehandlingssystem for domstolene. Med LOVISA får domstolene en ny generasjon arbeidsverktøy som sikrer muligheten for elektronisk kommunikasjon både internt og eksternt. LOVISA er et kunnskapsbasert system, som inneholder blant annet rutinestøtte og elektronisk oppfølging. Av Lucie Aunan, delprosjektleder OU i LOVISA-prosjektet Utviklingen og innføringen gjennomføres trinnvis. Første hovedleveranse inneholdt funksjonalitet for straffesaker og ordinære tvistemål samt nødvendig funksjonalitet for å utføre saksbehandlingen. Målet for 1. hovedleveranse har kun vært å erstatte funksjonalitet tilsvarende dagens system, mens 2. hovedleveranse omfatter alle saksområder samt ny funksjonalitet som skal gi nye muligheter. Mål for LOVISA Justisdepartementet etablerte LOVISAprosjektet, og satte klare og ambisiøse mål for LOVISA. Vi vil her gjøre rede for hvordan disse målene ivaretas i LOVISA, når andre hovedleveranse tas i bruk. Sikre kvaliteten i saksbehandlingen Dette målet oppnås ved: At arbeidet drives fremover av saksflyt som sikrer at riktige oppgaver blir utført til riktig tid. I tillegg inneholder saksflyten støtte til utførelse av oppgavene, blant annet ved direkte oppslag i relevante rettskildefaktorer. Bruk av en felles saksflyt for behandling av sakene, og det bidrar til en mer ensartet behandling av sakene i alle domstoler. Bedre oversikt over egen saksportefølje og den enkelte sak ved bruk av innkurven og samlet informasjon om status i saken. Bedre måloppnåelse med samme ressurser Det har ikke vært et mål å bli mer effektive ved å bruke mindre ressurser på saksbehandling i domstolene, men derimot å utnytte de ressursene man har på en bedre måte. Dette målet oppnås ved: Mindre dobbeltarbeid knyttet til registrering. Informasjon overføres til og fra andre systemer og gjenbrukes i LOVISA. Eksempler på dette er overføring av informasjon fra påtalemyndigheten og direkte overføring av informasjon fra LOVISA til Agresso. At gjenbruk av informasjon mellom domstoler og internt i domstolen. Informasjon som registreres i LOVISA, vil kunne gjenbrukes i maler. Bedre oversikt over saksporteføljen og den enkelte sak. At bedre funksjonalitet og mer tilgjengelig informasjon vil medføre at en del oppgaver, f.eks. beramming og gebyrberegning, kan utføres mer effektivt. Bedre service til publikum og brukere Dette målet oppnås ved Bedre informasjon om status i den enkelte sak, slik at medarbeidere i domstolen lettere kan besvare henvendelser fra publikum og parter. Det er også mulig å finne status i ankeinstansen for anker og kjæremål over egne saker, og for den saks skyld saker i andre domstoler. At bedre statistikkgrunnlag vil kunne gi mer fyldige opplysninger og bedre grunnlagsmateriale for både domstolen, DA, publikum og samfunnet totalt sett. Mer tidsriktig og attraktivt arbeidsverktøy Dette målet oppnås fordi: Saksbehandlingssystemet er utviklet med moderne verktøy og i et moderne grafisk grensesnitt (Windows). Saksbehandlingssystemet integreres med det mest brukte tekstbehandlingsprogrammet og kalender-løsningen (Word og Outlook) i motsetning til tidligere da man var avhengig av WordPerfect for å kunne gjenbruke informasjon fra SAKS. Bruk av ny teknologi gjør at saksbehandlingssystemet er enklere å integrere med andre systemer som er enklere å vedlikeholde. Hvordan skal målene realiseres? De to viktigste elementene for å oppnå målene er etter vår mening: God kvalitet på løsningen som dekker domstolenes behov. At LOVISA brukes hensiktsmessig. Kvaliteten på løsningen At kvaliteten på løsningen er god og i samsvar med domstolenes behov, er selvfølgelig viktig for å kunne realisere målene som beskrevet ovenfor. For å sikre at løsningen er basert på domstolenes behov har det vært svært bred deltagelse fra dommere og saksbehandlere i domstolene. I løpet av prosjektets levetid har 25 dommere og 21 saksbehandlere vært involvert i arbeidet med analyser, utvikling, testing og innføring av det nye saksbehandlingssystemet. Det ble tidlig i prosjektet besluttet at saksbehandlingssystemet skulle utvikles og innføres trinnvis i domstolene. En trinnvis modell ble valgt nettopp fordi prosjektet mente at dette gir en bedre kvalitet på sluttproduktet. Det er først når systemet brukes at dets kvalitet testes og vurderes grundig. 25 domstoler har brukt 1. hovedleveranse. Domstolene er svært forskjellige, og ved å sette løsningen i drift får man innspill til videre utvikling både fra et tverrsnitt av domstolene. Dette har gitt en rekke innspill som man ellers ikke ville fått. På denne måten har dommere og saksbehandlere i disse domstolene fått mulighet til å påvirke den endelige løsningen. I løpet av 1. hovedleveranse er det levert 18 nye versjoner av LOVISA, og i tillegg er en rekke innspill kanalisert direkte inn i utviklingen av 2. hovedleveranse. Hensiktsmessig bruk Innføringsløpet skal sikre at domstolene mestrer bruk av løsningen og forstår behovet for å tilrettelegge intern arbeidsfordeling og rutiner for å bruke LOVISA mest mulig hensiktsmessig. Det er ikke mulig å innføre LOVISA uten at det medfører endringer. Det er fra prosjektets side lagt opp til et omfattende informasjons-, opplærings- og oppfølgingsopplegg med fokus på hver enkelt domstol. Ansvaret for innføringen ligger i den enkelte domstol. Domstolen må selv ta ansvar for interne forberedelser og endringer. Prosjektet bidrar som tilrettelegger og diskusjonspartner og sikrer muligheter for erfaringsutveksling domstoler imellom. Det er behov for å fokusere på motivasjon og forkunnskaper, planlegging av prosessen og gjennomgang av arbeidsfordeling og rutiner med tanke på bruk av LOVISA. Erfaringer med LOVISA så langt Domstoler opplever nytteverdien ved å bruke 1. hovedleveranse av LOVISA forskjellig. Det har bla sammenheng med de interne forberedelser som er gjort, ledelsens oppfølging og holdningen domstolens ledelse og medarbeidere har til å ta i bruk et nytt saksbehandlingssystem. De fleste domstoler opplever en periode med frustrasjoner blant medarbeiderne, men styrken og varigheten av denne perioden varierer sterkt fra domstol til domstol. Mange domstoler er flinke til å ta tak i dette og opplever etter hvert nytteverdien av egen innsats og bruk av LOVISA. Valget om trinnvis innføring av LOVISA har ført til at kvaliteten, som forventet, ikke har vært fullgod fordi de første domstolene har tatt i bruk en løsning som ikke er komplett. Vi ser allikevel at noen domstoler har stor glede av LOVISA. Dette er forholdsvis uavhengig av domstolenes størrelse, men er mer avhengig av hva domstolen selv har gjort for å få det til å fungere godt. Videre innføring og utvikling av LOVISA Andre hovedleveranse av LOVISA testes i disse dager ut i Trondheim og Nedre Romerike tingretter. 1. juni tar de 25 domstolene som allerede benytter LOVISA, i bruk 2. hovedleveranse. Deretter starter innføringen av LOVISA i nye domstoler fra høsten Tempoet i innføringen økes betraktelig og de resterende ca. 70 domstolene får alle LOVISA innen utgangen av april Etter at 2. hovedleveranse er ferdig utviklet, vil det fremdeles være rom for forbedringer og innspill fra domstolene. Prosjektet har planlagt enkelte endringer som kommer på plass over sommeren. Det er klart at et så komplekst og tilpasset system som LOVISA krever videreutvikling og endringer også i fortsettelsen. Realisering av gevinstene Når LOVISA er ferdig utviklet og innført i domstolene, vil domstolene etter hvert begynne å se gevinstene ved å ha tatt i bruk systemet. Det er imidlertid viktig å understreke at det kan ta svært lang tid å se nytteverdier og gevinster fordi det forutsetter at man forstår hensikten med løsningen og mestrer bruken av den godt. Som tidligere nevnt, kreves også endringer internt i domstolen, og det tar tid å få dette til å fungere tilfredsstillende

18 Livsfasepolitikk for dommere Etter initiativ fra dommerforeningen er det nedsatt en arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag til en felles livsfasepolitikk for dommere. Arbeidsgruppen består av Sorenskriver Morten Gunnes, Sør-Trøndelag tingrett Lagdommer Ole Johan Lund, Frostating lagmannsrett Tingrettsdommer Inger Myhr, Asker og Bærum tingrett Tingrettsdommer Peter Blom, Oslo tingrett Rådgiver Hege Wiggen, DA Rådgiver Yngvild Nilsen, DA Begrepet livsfase viser til at vi går gjennom ulike faser i livet, hvor hver fase medfører ulike behov. En livsfasepolitikk skal bidra til at domstolene kan være en god og attraktiv arbeidsplass for alle gjennom hele den yrkesaktive perioden. Domstolene har ingen felles nedskrevet politikk som berører tiltak for å imøtekomme dommernes behov for tilrettelegging av arbeidssituasjonen, sett i lys av de ulike livsfaser. Det ble i 2002 utarbeidet Avtale om seniorpolitikk for domstolene, denne gjelder imidlertid kun for saksbehandlerne. Når det nå påstartes arbeid med tilsvarende område for dommerne, er det lagt vekt på at hele yrkeslivet skal omfattes, ikke bare seniordelen. N Y D O M S T O L I F I N N M A R K 23. juni kan sorenskriver Finn-Arne Selfors invitere til formell åpning av den to-språklige domstolen Sis-Finnmárkku diggegoddi/indre Finnmark tingrett. Kongen og dronningen er blant gjestene, i tillegg til tidligere og nåværende høyesterettsjustitiarius. Politisk ledelse i Justisdepartementet vil også være representert. Rettsbygningen er oppført med elementer av samisk byggeskikk, med blant annet en skrå yttervegg. Arkitekturen har også fått mange lovord fra besøkende og i media. Den ovennevnte arbeidsgruppa skal komme med forslag til tiltak, samt utrede konsekvenser av disse. Det er sendt ut et spørreskjema til alle dommerne, både for å kartlegge behov og for å få flest mulig innspill. I tillegg vil arbeidsgruppa samle inn resultat fra tilsvarende arbeid i andre virksomheter. Forslag til en livsfasepolitikk planlegges lagt fram til orientering og gjennomgang i HAMUs møte i juni, deretter vil forslaget bli sendt på høring, bl.a. til alle domstolene. Den endelige livsfasepolitikken planlegges vedtatt høsten 2004 etter en nærmere dialog med HAMU og dommerforeningen. A N B E F A L I N G E N Har du lest den fryktede spalten i Dagens Næringsliv hvor kjente og mindre kjente personer uten forvarsel blir spurt om hvilke bøker de har på nattbordet? Skal man tro på svarene har de aller fleste en dyp kjærlighet til Hamsun, i tillegg til siste nytt av krim-litteratur. Jeg tror nok at krimsvaret er ærligere enn at så mange nyter Sult og Mysterier som kveldslektyre. Av Geir Engebretsen Når jeg som dommer, og nylig oppnevnt leder av Kompetanseutvalget for dommere, skal velge meg en bok som har betydd mye, kunne det selvfølgelig være trygt å skryte på meg siste kommentarutgave til straffeprosessloven eller et dyptpløyende verk om menneskerettigheter. Som vi alle vet varer imidlertid ærlighet lengst. Mitt bokvalg er J. R. R. Tolkiens Ringenes herre, et mesterlig epos om et av de viktigste temaene i livet; det godes kamp mot det onde. Hva kan være mer passende for domstolansatte å være opptatt av enn nettopp dette grunnleggende tema? Våre daglige jobber går jo nettopp ut på å arbeide for sannhet, rett og rettferdighet, og det kan være godt å lese bøker som hever denne oppgaven på et litt høyere nivå enn straffutmåling i promillesaker og vurdering av hvilke mangler som er sannsynliggjort i siste avhendingslovsak. S O R E N S K R I V E R E N Tolkiens verden fanget meg allerede for 30 år siden. Noen sider Tolkien var en god belønning for en økt på lesesalen, og et følsomt studentsinn ble preget for livet. Boken gjorde et uutslettelig inntrykk med sitt bredt anlagte persongalleri og sin fantasirikdom. At forfatteren til denne fantastiske boken var en tweedkledd, tørr professor i engelsk ved universitetet i Cambridge, var nesten uvirkelig. Ringenes herre konkurrerer med Bibelen om å være verdens mest leste bok. Har du fortsatt ikke fått den med deg, har du mye til gode. Men livet består ikke bare av det skrevne ord, selv om dommerhverdagen er tungt preget at skriftlesing. Også musikk er med på å gi hverdagen nye impulser. Som de fleste av oss sikkert vil være enige om er den musikken som ble skapt mens akkurat vi var i års alderen, den aller beste. Derfor vil alle på min alder være preget av Beatles verden, de litt tøffere også av Rolling Stones. Fra den tiden ville jeg imidlertid heller velge Bob Dylans Blonde on Blonde, et av de aller beste albumene fra et ikon i musikklivet, fortsatt aktiv artist i dag etter over 40 år i bransjen. Det er et album som gir meg assosiasjoner til musikkspilling i storefri på gymnaset, Poprevyen til kr 0,30 og skolebrød i stedet for matpakke. Jeg har imidlertid lyst til heller å velge Alanis Morissette meg noe nyere. Hvert nummer vil noen anbefale en bok, en cd og en film for andre. Først ut er Geir Engebretsen, sorenskriver i Nedre Romerike tingrett. Alanis Morissette har med sitt album Jagged Little Pill for all tid satt sitt særegne stempel på rockemusikken. Stemmen er særpreget, sterk og inderlig. Hvis man hører på tekstene er de personlige og utleverende. Som all ekte rock dreier de seg om kjærlighet og sjalusi, om samspillet og dragkampen mellom mann og kvinne. Alanis Morissettes album vil leve videre som en klassiker. Og så en film til slutt, som en dessert etter så mye dramatikk og sterke følelser. Litt mer ufarlig er vel kanskje valget av en av filmene som har preget kinolerretene denne vinteren. Love actually er en film med mye humor og mye romantikk. Akkurat passe mengde vakker livsfjernhet til at den gir en god og Hugh Grant fra Love Actually varm følelse til kinogjengerne. En rekke parallelle historier, satt inn i en engelsk virkelighet og med glitrende skuespillerkunst som bare engelskmenn kan. Med Hugh Grant og Emma Thompson på sitt beste er dette en film å bli glad i og glad av. Og er det ikke som regel derfor vi går på kino? En film som passer både for ungdommen og for oss mer voksne med en kone å holde i hånden! Til høyre: Den nye rettsbygningen i Tana Bru til Sis-Finnmárkku diggegoddi/ Indre Finnmark tingrett. 34

19 Mea Maxima Culpa Jeg vet ikke hvor jeg har hørt det sist: "Hvem er et menneske og ikke skyldbevisst?" Hvem er et menneske, som ikke vet At han bør frykte all rettferdighet? Det er min sum av alt hva jeg har sett: Jeg håper Gud lar nåde gå for rett! Jeg håper Gud i himmelen vil si: Rettferdigheten, barn, den glemmer vi. Spør meg om "skyld"! Det er et grusomt ord. Enhver er skyld i alt som skjer på denne jord! I blygsel skal du snu ditt ansikt bort: Hva én har syndet, har vi alle gjort! Vi har sett uskyld, og vi har skjendet den. Vår egen store skyld er alt vi har igjen. Vi har sett skjensler, og vi lot dem skje. Ti det var skjensler, alt vi kunne se! Vi har lidt urett. Vi begikk det selv. Og vi ble mordere den samme kveld. Man handler blindt. Man er i beste tro. Mens man er rød til albuen av blod! I våre hjerter der er loven lagt, Og hver en tøddel av den står ved makt. Alt står som onde bilder fra en rus: Av jorden har vi gjort et slaktehus! Akk, vi må bøye oss i skam og si: Rettferdigheten, Gud, dén frykter vi! Hvem er et menneske som ikke vet: Vi trenger nåde og barmhjertighet! Jeg vet ikke hvor jeg har hørt det sist: Hvem er et menneske og ikke skyldbevisst? Jens Bjørneboe