Etikk, storkontrakter og årets begivenhet!

Transkript

1 Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 14/2009 Fredag 17. april 1. Etikk, storkontrakter og årets begivenhet! 2. KOFA på etterskudd i saksbehandlingstid 3. Skal sikre ansatte ved konkurranseutsetting 4. Vil gi kommune-politikere kunnskap om innkjøp 5. Ikkje alle kan rekne med å få krisepakke-oppdrag 6. Byggeoppdrag hagler; tøff kamp om jobbene 7. Fleire avropsmodellar i den same rammeavtalen Etikk, storkontrakter og årets begivenhet! Nå haster det å melde seg på til årets store innkjøpsbegivenhet her hjemme for dem som ønsker å holde seg ajour med hva som skjer i faget! Flere kommuner melder seg inn i Initiativ for etisk handel, offentlig kontrakt på 20 milliarder kroner til Norsk medisinaldepot, og internasjonal markedsføring sikret svenske vegmyndigheter tilbydere. Dette er noen av høydepunktene i meldingsbunken fra den offentlige innkjøpsarenaen i øyeblikket. Vi noterer ellers at Statens forurensingstilsyn vil sikre at leverandørene deres foretar miljøriktig emballasjeretur, at irske myndigheter autoriserer diplomstudium i strategiske innkjøp, og at Statens vegvesen gjennomfører konkurranse om fergedrift på Sunnmøre. Førsteklasses oppdatering med rabatt og 17. mai på orkesterplass! Har du meldt deg på den store internasjonale innkjøpskonferansen som foregår i Oslo 19. og 20. mai ennå? Da bør du skynde deg å gjøre det. Det er fortsatt noen ledige plasser. Stiller du på konferansen får du det beste innsyn i sentrale problemstillinger og utviklingstrekk på dette fagområdet: Hvilken vei går offentlige anskaffelser og hva vil være viktig i fremtiden? Hva er de brennhete emnene innenfor offentlige innkjøp i dag? Kom og hør hva fremtredende foredragsholdere fra EU Kommisjonen og andre sentrale aktører i Europa mener om dette området. Det er Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) i samarbeid med NHO/BusinessEurope som arrangerer konferansen, og to gyldne muligheter byr seg for dem som er raske med påmeldingene: man melde seg på et eget 17. mai-program med mulighet til plass i reservert område foran slottet!

2 hver 2. påmeldte fra samme organisasjon får 50% rabatt på konferanseavgiften. Husk å melde deg på innen påmeldingsfristen 30. april 2009! Komplett konferanseprogram finner du her. Påmelding skjer på samme nettside. Hele konferansen gjennomføres på engelsk. Nye kommuner med i Initiativ for etisk handel Ved inngangen til april kunne Initiativ for etisk handel (IEH) notere ytterligere to medlemmer fra offentlig sektor, nemlig Moss og Kristiansand. Fra før er kommunene Hjelmeland, Sauda, Stavanger og Suldal med i IEH. Ytterligere medlemmer fra offentlig sektor er Grenlandskommunenes innkjøpsenhet (GKI), Helse Sør-Øst, Rogaland fylkeskommune og Universitetet i Stavanger. Om lag 10 prosent av medlemmene i IEH er nå fra offentlig sektor. Fikk svær grossistkontrakt Norsk medisinaldepot AS (NMD) får levere legemidler, apotekvarer, grossist- og logistikktjenester til helseforetak og sykehusapotek i Norge ut Verdien på avtalen, med opsjon for forlengelse i to år, er på 20 milliarder kroner. Disse leveransene (LISanbudet) står i dag for 35 prosent av volumet i grossistenheten i Norsk Medisinaldepot AS (NMD). LIS betyr Legemiddelinnkjøpsamarbeid, som koordinerer avtaleinngåelse for denne typen produkter til helseforetak og sykehusapotek. Krever miljøriktig håndtering av emballasje Statens forurensningstilsyn (SFT) blir nå kontrollmedlem i Grønt Punkt Norge. SFT oppfordrer alle offentlige virksomheter om å slutte opp om returordningene for emballasje. Det offentlige bør kreve av sine leverandører at de tar ansvar for å sikre miljøriktig håndtering av brukt emballasje, heter det i en pressemelding. Emballasjeavtalene som ble inngått på 1990-tallet mellom næringslivet og Miljøverndepartementet forplikter næringslivet til å nå ambisiøse mål for innsamling og gjenvinning av emballasje. Grønt Punkt Norge er et viktig redskap for næringslivet for å oppfylle disse avtalene. Ferjedrift på Indre Sunnmøre på anbud Statens vegvesen Region midt har lagt ut driften av tre nye ferjesamband på Sunnmøre på anbud. Anbudspakken Indre Sunnmøre omfatter ferjesambandene Leknes Sæbø Skår Standal Trandal (rv 655), Stranda Liabygda (rv 60 rv 650) og Eidsdal Linge (rv 63). Kontraktsperioden er på 8 år, med driftsoppstart 1. januar Tilbudsfristen er satt til 10. august, og vegmyndighetene forventer at det fattes vedtak om kontrakt- og løyvetildeling innen utgangen av september Infokampanje for å sikre konkurranse Det svenske Vägverket satte i gang en stor internasjonal markedsføringskampanje for å få nok tilbydere til ett av de største vegprosjektene i Sverige hittil. Det gjaldt Norra Side 2

3 Länken utenfor Stockholm som er kostnadsberegnet til 11,6 milliarder kroner og besto av fire oppdrag. Vegmyndighetene visste at det i Sverige bare var to entreprenører som kunne påta seg så store oppgaver, og dermed ville konkurransen bli noe snever. Derfor holdt de internasjonalt informasjonsmøte i Stockholm, der om lag 300 møtte fram, og gjorde et tilsvarende møte i Brussel. Anbudskonkurransen ble gjennomført som et kombinatorisk innkjøp. Det kom mellom fire og fem tilbud pr. oppdrag, og de utenlandske lå best an i pris. Autoriserer diplomstudium i innkjøp Som ledd i det irske rammeverket for satsing på offentlig innkjøp har den enheten i Finansdepartementet som forvalter satsingen, gitt sin støtte til et utdannelsesprogram i regi av Dublins markedshøyskole. Det dreier seg om et diplomstudium over to år, der hovedfokus er strategiske innkjøp. Tilbudet har vedvart siden 2006 og har fått gode tilbakemeldinger. Nå foreligger også den offentlige autorisasjonen. KOFA på etterskudd i saksbehandlingstid Det er essensielt for å oppnå formålet med KOFA om å være et effektivt klageorgan for partene at målene for saksbehandlingstiden holdes. Dette skriver klagenemnda i sin årsrapport for Her fremgår det at det bare er i de prioriterte klagesakene at man greier å holde målet om tre måneders behandlingstid. For andre saker er behandlingstiden oppimot fire måneder. For klagesakene med påstand om ulovlig direkteanskaffelse, de såkalte gebyrsakene, er saksbehandlingstiden nær fem måneder. Målet er fire. Men nemnda konstaterer at antallet regelbrudd i 2008 var færre enn året før. Det fremgår av årsrapporten for 2008 at KOFA mottok 224 saker i fjor. Det er 69 flere enn i Noen rekordtilstrømning er dette likevel ikke. I 2005 og 2004 kom det inn 287 saker hvert år. Ved utgangen av året var det mellom 75 og 80 saker til behandling i sekretariatet. Ved forrige årsskifte var dette tallet KOFA konstaterer dermed i sin årsrapport at antallet restanser ved årsskiftet ble fordoblet i I 2008 ferdigbehandlet klagenemnda 171 saker mot 217 i Det er en reduksjon på 46, og i nemndas 2008-rapport forklarer økningen i restansene fra 2007 med den betydelige økningen i antall innkomne saker. Når det gjelder reduksjonen i antallet ferdigbehandlede saker, heter det: - Årsaken er at sekretariatet har hatt redusert bemanning i 2007 i forhold til 2008, og at det var utskifting av to erfarne saksbehandlere i En annen årsak er at sakene er blitt mer omfattende og arbeidskrevende, særlig behandlingen av saker hvor det er påstand om ulovlig direkteanskaffelse. Færre brudd i 2008 Om lag hver fjerde av de avgjorte sakene i 2008 gjelder saker som sekretariatet avviste, i de aller fleste tilfellene på grunn av at klagen er ubegrunnet eller at det er klart at den ikke kan føre fram. Sju av de 43 avviste klagesakene ble påklaget, fremgår det av KOFA- Side 3

4 rapporten for saker kom fram til behandling i selve nemnda, og i 61 saker ble konklusjonen at det forelå regelbrudd. Det ble konstatert færre brudd i 2008 enn i av klagene som kom til klagenemnda gjaldt kommunene eller fylkeskommunene, mens 21 klager gjaldt helseregionene/-foretakene. - Det er grunn til å tro at det store antallet saker mot kommuner og helseregioner/-fioretak gjenspeiler det faktum at en svært høy andel av det offentliges samlede anskaffelser foretas av disse, heter det. I sakene mot kommunene og fylkeskommunene ble det konstatert 34 brudd, mens det i sakene mot helseregionene/-foretakene ble konstatert ni brudd. Gebyrsakene Når det gjelder de såkalte gebyrsakene, det vil si klager der det foreligger påstand om ulovlig direkteanskaffelse, ila nemnda tre gebyrer i fjor. Totalt er det ilagt fire gebyrer siden 1. januar gebyrsaker ble behandlet i Av disse ble to løst undersaksforberedelsen, sju avvist av sekretariatet, og i ni saker kom KOFA til at det forelå en ulovlig direkteanskaffelse, men at det ikke var nok grunnlag for å ilegge gebyr. I sju saker konstaterte man at det ikke forelå en ulovlig direkteanskaffelse. Klagenemnda har som mål å holde en saksbehandlingstid på tre måneder for vanlige klagesaker og fire måneder for saker som gjelder ulovlige direkteanskaffelser. Status er nå, ifølge årsrapporten for 2008, en saksbehandlingstid på dager der oppdragsgiveren velger å vente med kontraktinngåelse til nemnda er ferdig med klagebehandlingen. I andre klagesaker er saksbehandlingstiden på ca. fire måneder, mens den for gebyrsakene er i underkant av fem måneder. Det er svært viktig, skriver KOFA i årsrapporten, at saksbehandlingstiden holdes innenfor de angitte målene. En hurtig avgjørelse av saken er essensielt for å oppnå klagenemndas formål om å være et effektivt klageorgan for partene. Skal sikre ansatte ved konkurranseutsetting Regjeringen tar nå nye grep for å motvirke sosial dumping. Denne gangen gjelder det i forbindelse med konkurranseutsetting i kollektivtransporten. Ansatte skal ha de samme rettighetene, heter det, som ved virksomhetsoverdragelse. Likeledes skal det stilles krav til de som får kontrakt, om at de må forplikte seg til visse lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte. Forbud mot sosial dumping skal dessuten lovfestes. Dette fremgår av forslag som Regjeringen nå har lagt fram for Stortinget. Det er yrkestransportloven og jernbaneloven som nå skal endres (Ot.prp. nr. 60 ( ) Om lov om endringar i yrkestransportlova og jernbaneloven). Endringene skal gjelde ved konkurranse ved tildeling av kontrakter for drift av kollektivtransport på vei, bane og til sjø. Det legges opp til at de ansatte i den forbindelse skal ha et vern som tilsvarer vernet i arbeidsmiljøloven som gjelder ved virksomhetsoverdragelse. Dessuten legges det opp til at virksomheter som får tildelt kontrakt gjennom konkurranse, må forplikte seg på lønns- og arbeidsvilkårene til de ansatte. Virksomheten må, heter det, sikre at de ansatte ikke får dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som følger av gjeldende landsomfattende tariffavtale eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke. En tilsvarende plikt skal også gjelde for underleverandører. Side 4

5 Den valgte formulering er identisk med den som fremgår av forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Den forskriften retter seg mot kontrakter som gjelder tjenester og bygg og anlegg. Hindre sosial dumping I en kommentar sier samferdselsstatsråd Liv Signe Navarsete at hun ikke vil ha ordninger som gjør at en konkurranse om tildeling av kontrakter for drift av kollektivtransport blir vunnet med innsparinger som kommer av at eldre arbeidstagere med høyt sykefravær blir skjøvet ut av arbeidsmarkedet. For samfunnet er det heller ingen gevinst at innsparingene ved ulike former for konkurranse skjer som følge av at man svekker lønns- og arbeidsvilkårene for de ansatte. Vi trenger derfor ordninger som hindrer sosial dumping og sikrer konkurranse på like vilkår, sier hun. Reglene for virksomhetsoverdragelse skal etter forslaget gjelde ved bruk av konkurranse ved tildeling av kontrakt om plikt til offentlig tjeneste i innenlandsk kollektivtransport. Reglene om ansattes rettigheter skal gjelde selv om kravet til virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljøloven ikke er oppfylte, fremgår det av lovforslaget. Særregler Begrunnelsen for å innføre disse særreglene for kollektivtransportsektoren er ønsket om å motvirke uheldige virkninger av innføring av konkurranse i denne sektoren, og sikre at de ansette etter bruk av konkurranse får vern mot oppsigelse som følge av at kontrakten overdras fra en leverandør til en annen, rett til å beholde vilkår i arbeidsavtalen osv. For å motvirke at eksisterende leverandører får en utilsiktet fordel i konkurransen, foreslår Samferdselsdepartementet at oppdragsgiveren får hjemmel til å kreve nødvendige opplysninger om ansatte som får rett til overføring, slik at opplysningene kan gjøres kjent for andre leverandører. Det blir òg foreslått å lovfeste forbud mot sosial dumping skal lovfestes ved bruk av konkurranse i kollektivtransporten. Vil gi kommune-politikere kunnskap om innkjøp Innkjøperne i kommune-norge vil gjerne at de folkevalgte skal få kunnskap om organisering av og regelverk for offentlige anskaffelser. Dette fremgår av et punkt i den handlingsplanen som er til behandling på årsmøtet i KS Innkjøpsforum. Planen dreier seg i tillegg om kommunikasjon, kompetanse og sentrale stikkord som miljø, etikk, leverandørutvikling og e-handel. I tillegg til årsmøtet er det faglig seminar, der konkurranseutfordringer, vekting, miljø og offentlighetsloven er blant temaene. Godt og vel 70 deltakere er påmeldt til årssamlingen i Bodø som avvikles i disse dager ( april). Samlingen omfatter årsmøte i KS Innkjøpsforum og et fagseminar. På den faglige delen av samlingen skal NHO-advokat Arnhild D. Gjønnes innlede til diskusjon med tema Konkurranser flytter grenser. Er det forbedringspotensial hos kommunene?. Også Ole Rasmussen fra Bergen kommune skal innlede til diskusjon, og temaet hans er kontraktoppfølging og utforming. Innenfor temaet avtaledrift finner vi bl.a. utforming av balanserte kontrakter, vurdering av opsjoner, markedsundersøkelser og reforhandlinger. Side 5

6 Vekting, evaluering og miljø Vektings- og evalueringsmodeller er tema for økonomirådgiver Kjell Østgård ved Utdannings- og kompetanseetaten i Oslo kommune. Også her er det lagt opp til diskusjon, noe det også er i forbindelse med foredraget som seniorrådgiver Ingrid Bjerke Kolderup i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) skal holde. Hun skal ta for seg praktisk bruk av miljøkriterier. Det omfatter konkurransegrunnlag, evaluering av tilbud og oppfølging av avtaler. Det blir i tillegg informasjon om den nye offentlighetsloven. Det er Nina Ramstad Aatio, KS Advokatene som skal stå for dette bidraget. Handlingsplan og årsrapport Innimellom det faglige kommer så årsmøtet i KSI. Blant innslagene på dagsorden er behandling av årsrapport for 2008, og dertil av handlingsplan for I sistnevnte finner man at det legges vekt på kurs og nettverksarbeid, og at KSI tar mål av seg tikl å få inn innkjøpsorganisering og regelverk som et punkt i KS folkevalgtopplæring. Etiske krav, miljøkrav og leverandørutvikling er andre stikkord fra handlingsplanen. Når det gjelder sistnevnte dreier det seg bl.a. om å utvikle et program for leverandørutvikling med tilhørende presentasjonsmal til bruk for medlemmene, og man ønsker et samarbeid med Difi for å ivareta kommunenes interesser i utvikling av e-handelsløsninger. KSI tar ellers mål av seg til å bidra til å legge til rette for praktisk bruk av miljøkrav i anskaffelsesprosessen, heter det. Blad og nettside Bladet Forsyning skal komme to ganger i året ikke fire som fram til nå, det skal satses på utvikling av nettsiden til KSI, og man skal fortsette arbeidet med å vurder avvikling/ overtakelse av GAR-registeret. 15 av landets fylkeskommuner er nå medlemmer av KSI, tre interkommunale samarbeid likeså i tillegg til de 225 kommunene som er KSI-medlemmer. Knut Otto Pedersen fra Vest-Agder fylkeskommune leder KSIs fagråd, der Karina Stehl, Oslo kommune (nestleder), Johnny Indrevåg, Ålesund, Tore Rasen, Stange og Øystein Nilsen, Bodø for øvrig er medlemmer. Gunn-Lise Jakobsen er KSI-koordinator i KS. Fagrådet er KS Innkjøpsforums tillitsvalgte, og de bidrar med råd når KS skal håndtere spørsmål i tilknytning til offentlige innkjøp. Ikkje alle kan rekne med å få krisepakke-oppdrag Ikkje alle firma i byggje- og anleggsnæringa kan rekne med å få oppdrag som følgje av tiltakspakka som tidlegare i år kom frå regjeringa. Regelverket for offentlege innkjøp må følgjast, slår finansminister Kristin Halvorsen fast i eit svar på spørsmål frå Stortinget. Kvar kommune er ansvarleg for å handtere vedlikehaldstilskotet på ein effektiv måte innanfor lov- og regelverk. Då kjem ein ikkje utanom bruk av tevling, og i ei tevling er det vinnarar og taparar. Men Side 6

7 kva med allereie gjorde rammeavtalar? Det var representanten Anders Anundsen frå Framstegspartiet som fremja problemstellinga. Han peika på at målet med tiltakspakka var å hjelpe til med å halde oppe arbeidsplassar i ein sektor som elles ville blitt ramma endå sterkare. Men, held han fram, mange kommuanr har gjort avtalar med einskilde aktørar om utbetring og snøgt vedlikehald i kommunen. Dei firmaa som får desse oppdraga, er førehandskvalifiserte. På denne måten, skriv representanten, kan ein gje oppdrag med ein gong utan å gå vegen om tilbodstevling først. No merkar mange i bygg og anlegg at dei vert stengde ute frå å vere med i tevlinga om kommunale oppdrag fordi dei ikkje er førehandskvalifiserte i kommunane. Er det meininga, spør han så, at det berre er selskap som på førehand har avtale med den einskilde kommunen som skal kunne vere med og tevle om oppdrag som kjem av tiltakspakka? Regelverket skal følgjast Finansministeren gjer i svaret sitt greie for ordninga med tiltakspakka, men slår fast at lover og reglar skal følgjast, og at det er opp til kommunane å forvalte midlane på ein effektiv måte. Meir svar får ikkje stortingsrepresentanten ut av ho. Etter regelverket for offentlege innkjøp skal tevling gjelde, anten bygt på dei grunnleggjande prinsippa om innsyn, ikkje-diskriminering, like vilkår osb. eller etter fastlagde prosedyrar. Oppdragsgjevarane skriv då, så tydeleg og godt dei greier, i tevlingsunderlaga kva dei er ute etter, og kva dei vil vurdere tilboda etter. Til slutt er det nokon som får kontrakt, medan andre ikkje får. Rammeavtale Men så har mange offentlege oppdragsgjevarar nok gjort rammeavtalar med nokre firma om vedlikehaldsarbeid som ikkje er store og vidfemnande, men som brått må handterast. Noko av dette arbeidet ventar kanskje på pengar. I ein rammeavtale er det ikkje sikkert at tenesteytarane får så mykje å gjere i den tida avtalen varer. Rett nok har oppdragsgjevaren satt seg som mål at det skal bli noko å gjere etter denne avtalen, men det er pengane som avgjer når og kor mykje. Ein rammeavtale kan vare i opptil fire år, og er han gjord før tiltakspakka kom, er det ikkje råd å kome utanom dei som har avtale. Det gjeld dersom oppdragsgjevaren ikkje opnar for ny tevlingsutsetjing, noko han til vanleg ikkje bør gjere dersom han ikkje varsla om det då avtalen vart gjord. Det vanlege er at det blir gjort avrop på avtalar, som er gjorde med eitt eller fleire firma, etter dei spelereglane som står i avtalen. Firma som står utanfor ein slik avtale, må då ha von om at dei vinn ei anna tevling. Byggeoppdrag hagler; tøff kamp om jobbene En kraftig vekst i offentlige kunngjøringer av oppdrag i bygge- og anleggsnæringen, og en tøff kamp mellom mange i næringens om ønsker slike oppdrag. Det er status et par måneder etter at regjeringen kom med sin tiltakspakke som åpnet for igangsettelse av ulike oppdrag i bygge- og anleggsnæringen. Veksten er spesielt stor i oppdrag over EU/EØSterskelverdien, viser statistikk. Men det er også sterk vekst i tallet på IKT- Side 7

8 kunngjøringer. Fra siste kvartal i 2008 til første kvartal i år steg antallet offentlige oppdrag i byggenæringen med 70 prosent. Det viser tall fra, viser tall fra Visma KioNor Anbudsservice, og Byggenæringens landsforening (BNL) er ikke i tvil:. - Dette er effekten av tiltakspakken og er gledelige tall, sier næringspolitisk direktør Audun Lågøyr i BNL i en kommentar til tallene. Første kvartal i år sammenlignet med første kvartal i 2008 viser en økning i kunngjøringer på 340, en oppgang på 22 prosent. Visma KioNor Anbudsservice henter ut og analyserer kunngjøringer på doffin. Det er særlig antall store oppdrag som øker kraftig. Kunngjøringer av oppdrag til en verdi over 41 millioner kroner økte med hele 48 prosent fra første kvartal i fjor til første kvartal i år, ifølge Visma-statistikken. 41 millioner kroner er terskelverdien for EU/EØS-kunngjøringer innenfor bygg og anlegg. Også IKT-kunngjøringer øker I Visma-statistikken er det ikke skilt mellom kommunale, fylkeskommunale og statlige oppdragsgivere. Samme statistikk viser for øvrig også en betydelig vekst i etterspørselen etter IKT-løsninger. Her er økningen på 44 prosent fra første kvartal i fjor til samme periode i år. I februar kom regjeringens tiltakspakke som inneholdt mye penger rettet mot prosjekter i det offentlige som nettopp byggebransjen kan nyte godt av. - Det er nærliggende å tenke at denne utviklingen har noe med regjeringens krisepakke å gjøre. Uansett er dette gode nyheter både for regjeringen og bygge- og anleggsbransjen, sier daglig leder i Visma KioNor Anbudsservice, Rolf Olav Johannessen, i en pressemelding. Stor kamp om oppdragene Direktør Lågøyr i BNL innrømmer overfor E24 at det nå er stor kamp om oppdragene som legges ut på anbud: - Kapasiteten i næringen er så stor at nær sagt «alle» sitter og regner på dem nå. Det er knalltøff konkurranse og jeg hørte for litt siden om at det var 12 til 13 tilbydere på en gangvei i Asker, fortsetter han, og legger til at han er meget bekymret for at noen skal prise seg altfor lavt. Vi håper at kommunene har fokus på annet enn bare å få oppdragene utført billigst mulig. Det er viktig å ha et livsløpsperspektiv. Ifølge meldingen fra Visma KioNor Anbudsservice ventes det totale offentlige markedet i år å komme på over 320 milliarder kroner. Dette tallet inkluderer det meste av varer og tjenester. - Flere medier har hatt oppslag med påstander om at det offentlige ikke benytter krisepakkene fra myndighetene. Våre tall sier det motsatte, konstaterer Johannessen. Fleire avropsmodellar i den same rammeavtalen Ein oppdragsgjevar kan godt leggje til grunn fleire modellar for avrop i ein og same rammeavtalen. Vilkåret er at det går tydeleg fram av sjølve rammeavtalen Side 8

9 og av tevlingsunderlaget som låg til grunn for at rammeavtalen vart gjord. I dei fleste tilfelle er det to mogelege modellar avrop heilt etter vilkåra i rammeavtalen og ny tevlingsutsetjing basert på dei same vilkåra, men presisert og supplert. Dette går fram av ei ny svensk universitetsoppgåve. Han som har skrive oppgåva, er Amar Al-Djaber ved den juridiske institusjonen på Lunds universitet. Spørsmålet var om det er mogeleg med to ulike avropsmodellar i ein og same rammeavtalen slik EU-reglane no er. Temaet har aldri vore oppe i nokon svensk domstol, og dei juristane som er spurde, er ikkje samde om om det er lovleg eller ikkje. Undersøking Undervegs gjorde forfattaren ei undersøking der han bad om svar på om det er mogeleg å ha fleire ordningar for avrop i den same rammeavtalen. Han fekk svar frå advokatkontor og offentlege oppdragsgjevarar særleg dei som gjorde rammeavtalar. Sju av ti meinte det var mogeleg med fleire ulike avropsmodellar. Størst var fleirtalet hos dei som dreiv med rammeavtalar. Al-Djaber peikar på at ein rammeavtale i dei klassiske sektorane er ein avtale som fastset dei vilkåra som skal gjelde ved tildeling av einskildkontraktar innanfor ei tidsramme, særleg når det gjeld pris og kvantitet. Ein rammeavtale er ei ordning som to eller fleire partar kjem til semje om, medan ein offentleg kontrakt er ein bindande avtale mellom partane. To modellar Det er gjerne to modellar for avrop. Den eine er å leggje til grunn alle vilkåra i rammeavtalen som gjeld for tildeling av kontrakt, og den andre er å presisere / ta med andre vilkår enn dei som går fram av rammeavtalen. I det sistnemnde tilfellet gjer ein seg då bruk av ei ny tevlingsutsetjing. Ein føresetnad for å nytte fleire modellar for avrop er at det allereie i sjølve rammeavtalen er fastlagt kva slags vilkår som skal gjelde for kontrakttildeling, og at det vert tillate med parallelle avropsmodellar. Val av modell Det er ikkje noko i reglane som gjer at ein leverandør på førehand skal kjenne til kva slags avropsordning som skal gjelde kvar gong oppdragsgjevaren skal kjøpe på avtalen, held Al-Djaber fram. Det er det som oppdragsgjevaren treng, som må avgjere kva slags modell han ønskjer å nytte. I Storbritannia, Danmark og Romania legg ein dette til grunn i tolkinga av reglane. I tevlingsunderlaget må rett nok oppdragsgjevaren gjere greie for kva slags avropsordningar han tenkjer seg å nytte, og korleis han tenkjer seg å følgje opp desse ordningane. Det må gå fram tydeleg, og like eins må det vere klart at ein rammeavtale med parallelle avropsordningar må følgje dei grunnleggjande prinsippa i EU/EØS-avtalen. Side 9