KS4. Den nye reguleringsstaten The Regulatory State. Samling 1. Lillehammer, høsten Noralv Veggeland

Transkript

1 KS4. Den nye reguleringsstaten The Regulatory State Samling 1. Lillehammer, høsten Noralv Veggeland

2 Reguleringsstaten Privatisation and deregulation [and globalisation] have created the conditions for the rise of the regulatory state to replace the interventionist state of the past. Reliance on regulation rather than public ownership, planning or centralised administration characterises the methods of the regulatory state (G. Majone 1994) klassisk introduksjon. Alternativet var den keynesianske intervensjonistiske stat. Det store spørsmålet: Hvordan kan den nye reguleringsstaten ha blitt skapt av privatisering og deregulering? Hvordan kan vår blåblå regjering fremme mer privatisering og deregulering, samtidig med at den snakker om forenkling? Majones tese er tilsynelatende motsigelsesfylt, men som vi skal se er tesen riktig.

3 EU/EØS er et nesten rent reguleringsregime. 1. EU/EØS er nesten rene reguleringsregimer, som sammen med andre nyliberale reformideer (NPM, målstyring), har ekspandert inn i offentlig sektor. Regulering fremmes for flere formål: Skape markeder (deregulering), korrigere markeder for negative virkninger (reregulering), Konkurranseutjevning og harmonisering ved lover og reguleringer. Regulering som krisehåndtering (aktuelt :finanskrise, flyktingkriswe og krise i EURO-sonen, Hellas), Profesjonelle styrer heller enn fagstyrer. Disse regulerer offentlige A/S-er og foretak (fremheves som selvregulering), Helseforetakene! Reguleringer som utvider rettighetssamfunnet inn i den private sfære nasjonalt og internasjonalt Reguleringer og avtaler (grenseoverskridende) som motvirker «risikosamfunnet», miljø, mat, helse, arbeid, osv. Rammeprogrammer slik som nettverksbaserte EU-programmer og nasjonale programmer

4 Overvåking og kontroll 2. Regulering følges av rettslig overvåking og kontroll. (EU-kommisjonen, ESA EFTAdomstolen, Revisjon, Tilsyn) 3. Politikk rettsliggjøres: Politikk avledes av reguleringer og avtaler. 4. Norge i dag en blanding av en intervensjonistisk stat i tradisjonell forstand og en reguleringsstat: Som i andre land, et konfliktfylt forhold. på enkelte områder.

5 Den intervensjonistiske stat Bakgrunn: Internasjonal økonomisk krise i årene. John Maynard Keynes begrunnet behovet for en intervensjonistisk stat med sin General Theory (1935). Markedsstabilitet skapes ved statlige intervensjoner. Keynesiansk økonomi: Staten må finansielt intervenere for å sørge for effektiv etterspørsel gjennom finanspolitikken, lønnspolitikk og sentralplanlegging. Sosialdemokratiet adopterte modellen etter annen verdenskrig. Ved inflasjon senke etterspørselen, ved økende ledighet det motsatte. «Den nordiske modellen» ble utviklet. Monetærøkonomi (Milton Friedman): Liten stat. Regulere pengemengden gjennom rente og valutapolitikk: Økende vekst i nasjonaløkonomien - senke offentlig forbruk indirekte ved å øke styringsrenten. Lav vekst - øke offentlig forbruk indirekte ved å senke styringsrenten). I dag lav styringsrente i Norge (som i EU) Intervensjonistiske stat (keynesiansk økonomi) vs. den nye reguleringsstaten (montærøkonomi). Ragnar Frisch fikk nobelprisen i økonomi (1969) for å ha utviklet matematiske modeller til bruk i forvaltningen av keynesiansk nasjonaløkonomi for beregning av nasjonalregnskapet og som redskap for sentralplanlegging.

6 De keynesianske mekanismene virket ikke lenger Inflasjon Keynesiansk økonomi 1980årene 1970-årene 1960-årene Monetær økonomi Senere 2000-tallet Ledighet

7 Max Weber ( ). Wirtschaft und Gesellschaft (1922) Webersk byråkratiteori og prinsipp sentrale i byggingen av den intervensjonistiske statsformen, gjerne knyttet til sosialdemokratiet i Norge og Vest-Europa. Weber peker på 3 typer makt: a) Tradisjon, vaner (konservatisme), b) Karismatisk makt (personlig makt), og c) Legal makt, dvs. makt og autoritet i kraft av rettsstatens prinsipper (intervensjonisme). Byråkratisk makt er nøytral og legal makt, med en administrasjon som handler lojalt og demokratisk på vegne av politikerne og deres politiske vedtak. Politiske vedtak må skje innenfor grunnlovens rammer. Aktuell i grunnlovsrevisjonen: Skal Høyesterett overvåke Stortingsvedtak i forhold til Grunnloven i Norge?

8 Det weberske byråkratiet nesten avlyst i lys av nyliberalismen. Byråkratiet kjennetegnes idealtypisk av: Rasjonell begrunnelse og fakta, ikke skjønn Nøytralitet i forhold til ulike samfunnsinteresser Faglig spesialisering departement, avdelinger, kontorer Ansettelse etter kvalifikasjoner og erfaringer Arbeidsdeling i henhold til regelverk Myndighetshierarki Fast lønn etter plassering i hierarkiet Skriftlig saksbehandling og arkivering Reglene skal være: Generelle, faste, uttømmende, kunne læres Dette byråkratiet administrerte den intervensjonistiske stat som etter hvert ble til den moderne velferdsstaten. Fra 1980-årene endret organiseringen seg reguleringsstaten bygges opp etter markedsprinsipp (cost-benefit) og NPM. Byråkrati og sentralplanlegging ble politisk sett negative begrep.

9 Offentlig sektor og markedet Intervensjonistisk stat Reguleringsstaten Intervensjoner av typen: Reguleringer av typen: Institusjonelle Lov og regelverk Finansielle Rammebusjettering Direkte kontroll Rammelovgivning Sentralplanlegging Avtaler og kontrakter Direkte eierskap Privatisering, oppsplitting, statlig forretningsdrift Fagbasert lederskap Profesjonell (universell) lederskap Blandingsøkonomi Markedsorientering av off. virksomhet t (offentlig og privat) (Privatsektor er modell for både organisasjon og funksjon NPM, Interne markeder)

10 Krisebakgrunn Den europeiske reguleringsstaten oppstod i 1980-årene i kjølvannet av den internasjonale stagflasjonskrisa fra 1970-tallet. Samtidig økende arbeidsledighet og inflasjon skapte misstro til Keynes. Dertil fulgte globalisering, økt europeisk flernivåstyring og ny datateknologi. Planstaten mistet legitimitet i forhold til marked og reguleringsstaten. Offentlige budsjetter ble satt under press, statlig monopolvirksomhet stod for fall, i stedet kom privatisering, foretaksorganisering, konkurranseutsetting og anbud og NPM i alle dens former. Mål- og resultatstyring hentet fra privat sektor ble dominerende styringsform. Innsatsstyrt finansiering (ISF)

11 De 4 M-ene Presset krisen skapte, medførte 4 strategiske muligheter for forvaltningsreform i offentlig sektor, de 4 M-ene: Moderasjon stramme-inn-politikk Minimalisering - privatiseringspolitikk Markedsorientering politikk for foretaks og a/s organisering, outsourcing og NPM. (Typisk Norge) Modernisering selektiv politikk i forhold til de tre første M-ene: Webersk byråkrati og reguleringsorganisering. (De nordiske land, den nordiske modellen, Norge)

12 Reguleringsregimer Hvilke reguleringsregimer former i dag norsk offentlig sektor (og naturligvis med virkninger også i privat sektor)? Naturligvis EØS-avtalen på det sosioøkonomiske området. EØS-regimet EU-reguleringer. Sekundærlovgivning: Forordninger, direktiver, vedtak, og anbefalinger. WTOI. Offentlige foretak og selskaper særlovgivning og aksjelovgivning. Partnerskap, offentlig offentlig, offentlig privat, mellom forvaltningsnivåer, over grenser basert på avtaler og kontrakter. NPM; Innsatsstyrt finansiering, outsourcing, målstyring, personlige ansettelsesvilkår. Monetær økonomi, frittstående Sentralbank, dvs. organisert som armlengde organ, engelsk arm s length body. Norges Bank styrer pengepolitikk og Pensjonsfondet utlandet sine investeringer.

13 Reguleringskommunene i et flernivåstyringssystem og samspill EU-reguleringene kommer til Norge via EØS-komiteen, regjering, Stortinget og blir dermed norsk lovgivning. Kommunene er iverksettere av nasjonal regulering og EØS-lovgivning; iverksettingen er omfattende og uoversiktlig % av kommunale saker angår EØS. Typisk for reguleringsstaten: Kommunene underlagt diverse tilsyn og kontrollinstanser, og rapporteringsinstanser. Typiske: ESA, Kommunerevisjonen, Tilsyn av mange slag, KOFA (Klage nemnda for Offentlige Anskaffelser) og KOSTRA - KOmmune-STat-RApportering. (Benchmarking) Etablering av offentlig privat partnerskap basert på rettslig kontraktinngåelse: Politikken avledes av avtalene og kontraktene; kalt rettsliggjøring av politikken. Interkommunalt avtalefestet samarbeid (samarbeidskommuner). Selvregulerende interkommunale selskap. Selvregulerende kommunale selskap.

14 Reguleringsstaten i EU? Brexit? EU er en nesten ren reguleringsstat. EØS-avtalen knytter oss til denne statsformen. Finanskrisen har krevd EU/statlig intervensjoner. Men dette har skjedd for det meste i form av finansiell støtte til europeisk storbanker. Reguleringsregimet ikke tilstrekkelig til krisehåndtering. Bankene har fått tildelt stor makt på bekostning av statsmakten. Krisen i Eurosonen viste problemet med EU som en felles europeiske regulerende myndig, med ulikhet og uten en felles finanspolitikk, for den er fortsatt nasjonal. Men. Bankunion og finanstilsyn EU har etablert overnasjonale finanstilsyn, som Norge nylig har sluttet seg til i EØS. Finanstilsynene kan gripe inn og gjøre vedtak direkte overfor nasjonale banker, pensjonskasser og andre finansinstitusjoner, og kan fatte bindende beslutninger dersom nasjonale tilsynsmyndigheter ikke kommer til enighet. EU har også vedtatt en Bankunion, der den øverste kontrollen er lagt til Den europeiske sentralbanken.