KS1 og 3 EU/EØS-forvaltning: Samling 1 høsten 2016

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "KS1 og 3 EU/EØS-forvaltning: Samling 1 høsten 2016"

Torfinn Nygård
7 år siden
Visninger:

1 KS1 og 3 EU/EØS-forvaltning: Samling 1 høsten Forelesning: EU-EØS: Institusjoner og virkemåte. 3. EUs utvikling, styringsform og demokratibegrep Noralv Veggeland

2 EUs styringsformer og organisering etter Lisboatraktaten (2009) Det europeisk råd Unionsrådet/ (Konsultasjon) EUs Ministerråd Europaparlamentet ( President ) (Medbestemmelse) (folkevalgte representanter/parti) (mellomstatlig) (overnasjonal) (D.Tusk) Råd for permanent (økende innflytelse i de fleste saker/ representasjon budsjett) (Coreper) Vedtak Formannskap Lovforslag Godkjenner budsjett og kommisjon (1/2 år hvert land) EU KOMMISJONEN Rådgivende (general direktorater) Rådgivende: (President / Jean Claude Juncker) Økonomi- og (overnasjonal) Region-komiteen Sosialkomiteen Forvalter subsidiaritets- Komitolog- systemet prinsippet EØS (Ekspertkomiteer/utvalg) Europadomstolen ØMU EFTA-pilaren Den europeiske sentralbanken (ECB) - Frittstående» D

3 Sammenbygging av føderale elementer Mulige statsformer avhengig av hvordan institusjonene skrus sammen i EU nå og i framtiden, og med virkninger for EUdemokratiet. Føderalismesporet svekkes for tiden. Den føderale modellen. (Føderal stat). Nasjonalstatene blir stater med stor grad av autonomi: En felles økonomisk union, felles statsbudsjett, valuta, en politisk og forsvarsunion, med et overnasjonalt føderalt maktsystem. Et føderalt parlamentet bestående av to kammer, se USA og Tyskland Den semi-føderale modellen Som Spania og Italia). (Felles utenrikspolitikk, pengepolitikk og finanspolitikk, men forøvrig stor desentralisert regional autonomi) Den konføderale modellen (Reguleringsstaten EU). (Blanding av overnasjonalitet og mellomstatlig samarbeid)

4 Europeisk integrasjon :De fire fasene i byggingen av EUs system for flernivåstyring, multilevel governance : 1. Grensehindringer for fri flyt av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital bygges ned. Et fellesmarked. (Frihandel, fri flyt, økonomisk og politisk integrasjon i EU/EØS) 2. Sosio-økonomisk samhørighet (coherence) (I EU mange ulike nasjonale identiteter. Disse bevares, men reguleringer pålegger motsigelsesfyllt nøytralitet og samhandling en offentlighet) 3. Politikk avledet av reguleringer, avtaler/traktater (reguleringsstat) ( Governance = Styring i nettverk; forhandlinger, kontrakter, avtaler, traktater). Motsetning til «Government». Eks. Eurosamarbeidet i stor grad drevet av EU-byråkratiet/governance. 4. Mekanismer for de-regulering og re-regulering (Et indre marked. Regulerende stat: Styring ved lover, reguleringer, direktiver = lovgivning for like konkurransevilkår og rettsliggjøring av politikk = politikk avledes av traktater/avtaler. Blant annet EØS-avtalen rettsliggjør norsk politikk. Hellas i krise rammet av regulering/rettsliggjøring bestemt av Troikaen.

5 Noen institusjonelle konsekvenser: Nedbygging av statsgrenser krever: Avtaler som etablerer overnasjonal myndighet og mellomstatlig samarbeid som gir grunnlag for forhandlinger og deregulering (negativ integrasjon) og reregulering (positiv integrasjon) av forhold mellom stater, altså flernivåsamspill: EUs Multi-level-governance. Rettsliggjøring av politikken følger. Sosio-økonomisk samhørighet: Rehabilitering av de mange identitetsgrupper medfører regionaliseringspolitikk: Regionenes Europa i tråd med subsidiaritetsprinsippet. EU-politikk avledet av traktater/avtaler forutsetter: Ekspertinstitusjoner som utøver politikk framfor parlamentariske/folkevalgt forsamlinger: Demokratisk underskudd. Gevinst: Kollektiv handling, løser mellomstatlige problemer på godt og ondt. En overnasjonal regulerende myndighet forutsetter: En institusjonell myndighet som vedtar, iverksetter og overvåker iverksettingen (Kommisjonen), og en domstol som avgjør tvister (Europadomstolen). I EU: Lav input-legitimitet (government) legitimitet knyttet til output målbare resultater (governance) EØS-landet Norge knyttet til EFTA-søylen, som har noen parallelle institusjoner til EU EØS-institusjonene.

6 EFTA-søylen: EØS-institusjoner EU EØS3-avtalen EFTA (4 land) Pilar- EØS-rådet EØS-pilar (3 land) parallell EØS-komiteen EØS-rådgivende komité. ESA-overvåkingsorgan EFTA-domstolen Samt en rådgivende Sosialkomité og en Regionkomité ESA: 1) Generell overvåking av at regelverk følges og prosedyrer følges, 2) offentlige innkjøp, 3) konkurranse saker, 4) statsstøtte. EFTA-domsstolen avgjør tvister. EUs overnasjonale suvereniteten er nedfelt i avtaler/traktater ved pooling av nasjonal suverenitet.

7 EØS-institusjoner EFTA og EØS: sentrale institusjoner og organer EFTA OG EØS 4. januar 1960 ble Det europeiske frihandelsforbundet, EFTA (European Free Trade Association), etablert med mål om å fremme fri handel mellom medlemslandene. EFTA bestod fra starten av syv land: Norge, Storbritannia, Danmark, Sverige, Sveits, Portugal og Østerrike. Senere ble også Island, Finland og Liechtenstein medlemmer. Siden opprettelsen har mange av landene gått fra EFTA-medlemmer til å bli EU-medlemmer, og EFTA består i EFTA-sekretariatet EFTA-sekretariatet er basert i Genève, Brussel og Luxembourg, og øverste leder er sekretariatets generalsekretariat. Hovedkvarteret ligger i Genève, hvor hovedansvaret for forhandlinger om frihandelsavtaler med tredjeland ligger. EFTAs statistiske byrå ligger i Luxembourg, mens sekretariatets avdeling i Brussel er ansvarlig for arbeid knyttet til EØS-avtalen. EØS-komiteen EØS-komiteen er ansvarlig for å administrere EØS-avtalen ved å både være et forum for meningsutveksling mellom EU og Norge, Island og Liechtenstein, samt ved å være ansvarlig for å fatte vedtak om reguleringer og lover som skal innlemmes i EØS-avtalen

8 EØS-institusjoner forts. EØS-rådet EØS-rådet består av Norge, Island og Liechtensteins utenriksministre, mens EU vanligvis er presentert på utenriksministernivå av formannskapets, samt representanter fra kontoret til EUs høytstående representant for utenrikssaker, og Europakommisjonen. ESA EFTAs overvåkningsorgan ESA har som rolle å kontrollere gjennomføring og etterlevelse av EØS-avtalen i Norge, Liechtenstein og Island. Europakommisjonen har tilsvarende rolle overfor EUs medlemsland. ESA er et uavhengig organ og har sitt tilholdssted i Brussel. ESA skal beskytte både individers og markedsaktørers rettigheter i henhold til EØS-avtalen. Organet kan ilegge bøter, og kan også bringe stater inn for EFTA-domstolen når det foreligger mistanke om traktatbrudd. EFTA-domstolen EFTA-domstolen har jurisdiksjon over de EFTA-landene som er en del av EØS (i dag Norge, Island og Liechtenstein). Domstolen ligger i Luxemburg, og består av én dommer fra hvert av de tre berørte landene. I følge EØS-avtalens artikkel 108 har domstolen tre hovedoppgaver:» Behandle saker som gjelder overvåkingsbestemmelsene i forhold til EFTA-statene.» Behandle klager over vedtak av EFTAs overvåkingsorgan i konkurransesaker.» Avgjøre tvister mellom to eller flere EFTA-stater. EFTA-domstolens funksjon kan sammenlignes med rollen Europadomstolen spiller overfor EUs medlemsland.

9 Rettslig overvåking og tilsyn av typen ESA En definisjon gitt av Difi: Det er Myndighetsapparatets kontroll med hvordan rettslige forpliktelser knyttet til ekstern produksjon, aktivitet eller posisjon etterleves, samt eventuelle reaksjoner ved avvik. Norske eksempler: Finanstilsynet, helsetilsynet, mattilsynet, medietilsynet, datatilsynet, jernbanetilsynet, kredittilsynet.. I et stort antall - og ESA overvåker og fører tilsyn med EØS-avtalens etterlevelse. Grunnlovens 115 (tidligere 93) har vært brukt to ganger: i 1992 (norsk tilslutning til EØS-avtalen) og i 2016 (om deltakelse i EUs finanstilsyn). Bakgrunn: Governance-tradisjonen = Styring av ikke-representative nettverk ved rettslige avtaler og reguleringer. Opprettelse av tilsyn som kontrollerer de rettslige forpliktelsene følger logisk. NPM er en del av dette styringssystemet. Dette er en følge av EØS-avtalen, men også et nasjonalt ideologisk fenomen.

Like dokumenter

Norsk kommunesektor og EU/EØS Samling Lillehammer 2013. Noralv Veggeland

Norsk kommunesektor og EU/EØS Samling Lillehammer 2013. Noralv Veggeland Tema 1. Økonomisk og politisk integrasjon. Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon? Hva er europeisering? Tema 2. EUs styringsformer