Norsk kommunesektor og EU/EØS Samling Lillehammer Noralv Veggeland

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norsk kommunesektor og EU/EØS Samling Lillehammer 2012. Noralv Veggeland"

Transkript

1 Norsk kommunesektor og EU/EØS Samling Lillehammer Noralv Veggeland Tema 1. Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon? Hva er europeisering? Tema 2. EUs styringsformer og organisering kommunale handlingsrom. Tema 3. EU/EFTA det fjerde forvaltningsnivået og lokaldemokratiet

2 Tema 1. EUs historiske utvikling knyttes gjerne til hendelser. Men hva driver utviklingen, hva er drivkreftene og hvordan formes institusjonene? Hva drev fram EØS-avtalen, den nye Lisboa-traktaten med mer overnasjonalitet, et styrket Parlament, og rettsliggjøring subsidiaritetsprinsippet? (Rettslig anking ved overkjøring av nasjonal suverenitet). Hva drev fram Eurosonen og forsøket på en overnasjonal Finanspakt?

3 1. EU som internasjonal organisasjon anses som unik, fordi EU er både: A. Et mellomstatlig samarbeid som baserer beslutningene på konsensus, dvs. den enkelte medlemsstat har vetorett. Det gjelder: Traktatvedtak, Utenriks- og sikkerhetspolitikk (Lisboa-traktaten gjør EU til rettssubjekt på noen felt), Innenrikspolitikk og organisering av forvaltningen. B. En overnasjonal myndighet med traktatfestet kompetanse på visse politikkområder: Det indre markedet med tilgrensede områder + Schengenavtalens områder. Eget rettssubjekt; forhandler med for eksempel WTO, Lisboatraktaten utvider også dette i utenrikspolitikken Lovgivningsmyndighet: Beslutninger fattes stadig mer med simpelt eller kvalifisert flertall. Lovgivningen står over den nasjonale. Europakommisjonen representerer Fellesskapet eksternt, dvs i forhold til tredjeland. Selvstendig sentralbank Valutasamarbeid Eurosonen Under diskusjon: Finanspakten overnasjonal finanspolitikk.

4 Studier av EU Tre måter å tilnærme seg EU som institusjon på: Uavhengig variabel EU Avhengig variabel 1) 3) Samspill 2) Europeisering Avhengig variabel Medlemsland Uavhengig variabel EØS (EØS) Ikke EØS

5 Europeisering Europeisk integrasjon en historisk prosess med europeisering som en parallell annen prosess. Grenseendring utvidelse av territorium. Institusjonsbygging på europeisk nivå. Eksport av europeiske former for institusjoner, styring og kultur. Som et politisk og økonomisk prosjekt for et sterkt Europa. EU-nivå institusjoner og regelverk som gjennomtrenger nasjonale og lokale styringssystemer. (angår henimot 80 % av kommunale saker, aktuelt er tjenestedirektivet)

6 Nyfunksjonalisme Men hvordan forklare hendelser, drivkrefter og hvem er aktørene. For eksempel: Hvordan og hvorfor ble Norge med i EØS? Noen vanlige teorier: Historiske andre er institusjonelle og noen bruker teorier knyttet til kapital/marked. Dominerende teori: Nyfunksjonalismen. Ernst B. Haas: The uniting of Europe: Political, Social and Economic Forces : ECSC leder til EEC gjennom såkalt spill-over = opprinnelig beslutning for to økonomiske sektorer førte over til integrasjon av andre sektorer, ting henger sammen = økonomisk spillover. Men videre også til.

7 Politisk spillover Interessegrupper/nasjonale aktører samarbeider med de overnasjonale aktørene (som for eksempel Kommisjonen), og skifter etter hvert lojalitet og forventninger bort fra det nasjonale. Beslutninger kommer i kjølvannet av dette og fører til videre integrasjon = politisk spillover.

8 Spillover forts. Kommisjonen agerer og tar initiativ = overnasjonal initiativspillover. Fellesskapet støtter endringen av lojalitet bort fra det nasjonale. Det skapes europeiske policies og forhandlinger mellom medlemsland og deres sektoraktører, initiativ tas ovenfra eller nedenfra og nye beslutninger fattes = økonomisk, politisk og initiativ spillover. Slik: A) Regjeringer aksepterer Kommisjonens utspill. B) Regjeringer forhandler om fellesløsninger. C) Traktater og lovgivning; et tre partsforhold institusjonaliseres. D) Enstemmighetsregelen avløses av flertallsvedtak = The Community method of policy-making. Eller ved dialog, Lisboa-prosessen fra 2000 = The Open Method of Coordination. (Må ikke forveksles med Lisboatraktaten).

9 Que quadis Norge? Et spørsmål: I et nyfunksjonalistisk perspektiv med spillover-effekter, hvor kan det norske EØS-medlemskapet alternativt føre hen?

10 Intergovernmentalisme Den andre dominerende teorien: Intergovernmentalisme som forklaringsform skapt på 1960-tallet i kjølvannet av de Gaulles nei til UK som Community medlem. Andrew Moravcik den kanskje viktigste talsmann for teorien. Regjeringer utvikler prosessen som medfører europeisk integrasjon, men teorien bygger på en nedenfra opp tre- trinns-modell. a). Nasjonale preferanser formes og besluttes. b). En mellomstatlig forhandlinger på Fellesskapsnivået. c) Rasjonelle beslutninger tas som former en endelig beslutning.

11 Kritikk av intergovernmentalismen Den sterkeste kritikken mot teorien: Hvor er institusjonene? Institusjoner betyr noe og skaper kontinuitet!! Den andre kritikken: Grunnleggende basert på en rasjonalistisk forståelse, og alt som skjer er ikke alltid rasjonelt. (Dagens krise?) Den tredje kritikken: De overnasjonale aktørene utelatt som samhandlingsparter (økonomisk og politisk avhengighet).

12 Que quadis Norge? Så spørsmålet: I et intergovernmentalistisk perspektiv, hvor kan det norske EØSmedlemskapet alternativt føre hen i samspillet med EU?

13 Nyere teorier om europeisk integrasjon. Historisk institusjonalisme: Institusjoner har varige samfunnsmessige effekter de skaper sti-avhengighet (kontinuitet og divergens mellom medlems- og EØS-landene). De formelle sidene ved institusjoner og deres påvirkning vektlegges (for eksempel valgordning eller mandat). EU skaper konvergens, men forandrer nasjonalstatene mindre enn forventet, og motstanden består. Sosiologisk ny-institusjonalisme: Vektlegger i sterkere grad aktørenes verdier, normer, tradisjoner: Personene i institusjonene og selve institusjonene hindrer harmonisering og konvergens i forhold til EU. Multi-level-governance = flernivåstyring = partnerskap, avtaler, reguleringer, som fører til integrasjon. Tilbake til disiplinteori og forståelse: EU et forvaltningsnivå, og en økonomisk, politisk, sosial, kulturell enhet som kan studeres som enhver annen samfunnsmessig enhet.

14 Tema 2: EUs styringsformer og organisering kommunale handlingsrom. Forenklet organisasjonskart. Unionsrådet/ (Konsultasjon) EUs Ministerråd Europaparlamentet (mellomstatlig) (Medbestemmelse) (folkevalgte) Råd for permanent økende innflytelse/ Representasjon budsjett (Coreper) Vedtak Økonomi og sosial komiteen Rådgivende Lovforslag Regionkomiteen EU KOMMISJONEN (general direktorater) Rådgivende (overnasjonal) Formannskap (overvåker) Komitolog- systemet Eksperter/komiteer/utvalg EF-domstolen EFTA-søylen

15 Sammenbygging av føderale elementer Mulige modeller avhengig av hvordan institusjonene skrus sammen i EU, og med virkninger for EU-demokratiet. Den parlamentariske modellen. (Enhetsstater) Den føderale modellen. (Føderale stater) Den konføderale modellen. (EU) Den konsosiale modellen. (Sveits og Nederland)

16 Europeisk integrasjon :De fire fasene i endring: 1. Territoriell dekonsolidering (Internasjonalisering, nettverk over grenser, globalisering, grenseløse nettverk) 2. Sosio-økonomisk samhørighet (coherence), (Glokalisering, rehabilitering av lokale identiteter, ulikhet) 3. Politikk avledet av avtaler/traktater - samstyring ( Governance = Styring i nettverk, forhandlinger, kontrakter, partnerskapsavtaler, internasjonale, organisasjoner, overnasjonalitet) 4. Mekanismer for de-regulering og re-regulering (Regulerende stat: Styring ved lover, reguleringer, direktiver, samhørighet/cohesion policy = like konkurransevilkår, rettsliggjøring av politikk = politikk avledes av traktater/avtaler)

17 Noen institusjonelle konsekvenser: Nedbygging av statsgrenser krever: Avtaler som etablerer overnasjonal myndighet og mellomstatlig samarbeid som gir grunnlag for forhandlinger og de-regulering og re-regulering av forhold mellom stater, men samtidig flernivåsamspill: EU - Multilevel-governance og et indre marked. Sosio-økonomisk samhørighet: Rehabilitering av de mange identitetsgrupper og regionalisering generelt: Regionenes Europa. EU-politikk avledet av traktater/avtaler forutsetter: Ekspertinstitusjoner som utøver politikk framfor parlamentariske/folkevalgt forsamlinger: Demokratisk underskudd. Gevinst: Løser mellomstatlige problemer. En overnasjonal regulerende myndighet forutsetter: En institusjonell myndighet som iverksetter reguleringene og overvåker (Kommisjonen), og en domstol som avgjør tvister (EFdomstolen). EØS-landet Norge knyttet til EFTA-søylen, som har noen parallelle institusjoner til EU EØS-institusjonene (Veggeland kap. 3)

18 EØS-institusjoner EU EØS3-avtalen EFTA (4 land) Pilar- EØS-rådet EØS-pilar parallell EØS-komiteen EØS-rådgivende komité - Regionkomité ESA-overvåkingsorgan EFTA-domstolen ESA: 1) Generell overvåking av at regelverk følges og prosedyrer følges, 2) offentlige innkjøp, 3) konkurranse saker, 4) statsstøtte. EFTA-domsstolen avgjør tvister. EUs overnasjonale suvereniteten er nedfelt i avtaler/traktater ved pooling av nasjonal suverenitet.

19 Governance Traktater og avtaler(primærlovgivning), lover og reguleringer(sekundærlovgivning) danner det grunnlaget det avledes politikk fra (governance) - altså rettsliggjøring av politikk så også for EØS-land. Resultatet blir en avtalebasert styringsform i denne sammenheng kalt Governance = styring i nettverk ved avtaler, i motsetning til styring ved folkevalgte forsamlinger = Government. EU/EØS med sitt multilevel governance-system, som i alle governance-regimer, er legitimiteten avhengig av evnen til resultater/problemløsning ( output ) og legalitet, ikke av demokratiske beslutninger. Det demokratiske underskuddet, hva er det?

20 Demokratisk underskudd? Det skilles i EU mellom input-demokrati (institusjonsorientert) og output-demokrati (målorientert), og input-legitimitet(velgerorientert og liberale verdier) og output-legitimitet (resultatorientert og liberale verdier). Hva er demokratisk underskudd i EU? Mangel på et demos / ethnos /enhetlig folk. Institusjonelt underskudd av-parlamentarisering Underskudd på legitimitet Sviktende subsidiaritet/nærhetsprinsippet Makt til aktører som iverksetter EU/EØS-lovverk. Manglende åpenhet og transparens. Rettsliggjøringen av politikk.

21 Territoriell størrelse av betydning for demokratiform Den politiske enhetens geografiske størrelse avgjørende for demokratiets institusjonelle form: Direkte demokrati: De antikke greske bystatene. Demokrati ved subsidiaritet: Knyttet til imperiemakt Romariket og praktisert av den middelalderske universelle (grenseløse) katolske kirke. Indirekte demokrati: Etter Westfalen-avtalen i 1648, og etablering av nasjonalstatsorden. EUs flernivå-subsidiaritet: The Principle of Subsidiarity traktatfestet i Mastricht-traktaten 1991, og med Lisboa-traktaten gjort rettskraftig. EU- reformer for å redusere det demokratiske underskuddet? En rekke traktater har innført reformer, nå sist gjør Lisboatraktaten, bl. a med mer makt til Parlamentet, og Charter for Fundamental Rights fra 2000 blir nå del av Lisboa-traktaten. Slike reformer = enda mindre innflytelse for Norge.

22 Kommunale handlingsrom? Områder for å skape potensielle handlingsrom og øke påvirkningskraften for kommunene i Norge i forhold til EU og EØS-regelverk: Mye mer kunnskap og diskusjon om system og funksjon, noe som er fundamentalt for det følgende: Representasjon i EUs ekspertutvalg. Informasjonskontorene i Brussel. Reguleringene, og spesielt direktivene, oversettes og tolkes ved innskriving i norsk lovverk og ved iverksetting. KS viktig, men også kommunene som iverksettere (reguleringsinnovasjon). Utnytte EUs mange programmer.

23 Handlingsrom forts. Unngå politics of blame avoidence. Innovasjoner i forhold EØS-regimet blir ikke resultatet av en slik politikk. Egen offentlig forvaltning og tjenesteproduksjon ikke underlagt EUs konkurranselovgivning. Organisatorisk fristilling og konkurranseutsetting (NPM) gjør det. Et stort handlingsrom og mulighet for innovasjoner angående organisering av kommunal forvaltning. Nettverksbygging for idéutveksling over grenser. Utnytte det store markedet med tanke på nisjer og behov. Akkvisisjon av bosettere og arbeidskraft bygge sosial kapital. Finansielle muligheter, Programmer, partnerskap, regionale EØS-program som del av EØS-avtalen, EIB (investeringsbanken)..

24 Den norske nordiske modellen: forvaltningstradisjonen som begrenser og gir mulige handlingsrom Fire M-strategier i forhold til offentlig sektor fra EØS-avtalen: 1. Moderere budsjettmessig innstramning. 2. Minimalisere privatisering. 3. Markedsorientering konkurranseutsetting og fortaksorganisering. 4. Modernisering bevaring av forvaltning koplet til bruk av markedsorientering. Den norske modellen EU/OECD beundret for sin moderniseringsstrategi som er selektiv og gir handlingsmuligheter. + Flexicurity = fleksibel arbeidsmarked + sosial sikkerhet. Krisen i eurosonen og valg av strategier.

Norsk kommunesektor og EU/EØS Samling Lillehammer 2013. Noralv Veggeland

Norsk kommunesektor og EU/EØS Samling Lillehammer 2013. Noralv Veggeland Norsk kommunesektor og EU/EØS Samling Lillehammer 2013. Noralv Veggeland Tema 1. Økonomisk og politisk integrasjon. Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon? Hva er europeisering? Tema 2. EUs styringsformer

Detaljer

KS2 Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon?

KS2 Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon? Noralv Veggeland KS2 Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon? EUs historiske utvikling knyttes gjerne til hendelser. Men hva representerer drivkreftene og hvordan formes institusjonene? 1. EU

Detaljer

KS3 Demokrati og EU som et fjerde forvaltningsnivå

KS3 Demokrati og EU som et fjerde forvaltningsnivå KS3 Demokrati og EU som et fjerde forvaltningsnivå Reelt sett er EU et fjerde forvaltningsnivå (Norge), men ikke som et nivå i vårt tradisjonelle stats- og styringsverk. Tilhører ikke vårt konstitusjonelle

Detaljer

KS1 og 3 EU/EØS-forvaltning: Samling 1 høsten 2016

KS1 og 3 EU/EØS-forvaltning: Samling 1 høsten 2016 KS1 og 3 EU/EØS-forvaltning: Samling 1 høsten 2016 1. Forelesning: EU-EØS: Institusjoner og virkemåte. 3. EUs utvikling, styringsform og demokratibegrep Noralv Veggeland EUs styringsformer og organisering

Detaljer

Tema: Den nye reguleringsstaten The Regulatory State. Norsk forvaltning av EØS-politikken, våren 2013. Samling Oslo. Foreleser: Noralv Veggeland

Tema: Den nye reguleringsstaten The Regulatory State. Norsk forvaltning av EØS-politikken, våren 2013. Samling Oslo. Foreleser: Noralv Veggeland Tema: Den nye reguleringsstaten The Regulatory State Norsk forvaltning av EØS-politikken, våren 2013. Samling Oslo. Foreleser: Noralv Veggeland EU en reguleringsstat. EU en nesten ren reguleringsstat;

Detaljer

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som

Detaljer

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal Flernivåstaten og det norske statsapparatet Morten Egeberg og Jarle Trondal Plan: Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens realitet: Empiriske observasjoner

Detaljer

NORSK FORVALTNING I EUROPEISK KONTEKST

NORSK FORVALTNING I EUROPEISK KONTEKST PARTNERFORUMS HØSTKONFERANSE 2013 NORSK FORVALTNING I EUROPEISK KONTEKST Jan Erik Grindheim, PhD Ansvarlig redaktør Stat & Styring @JanGrindheim Leder Europabevegelsen 1. Introduksjon 2. Samordning: Enhetsakten

Detaljer

Nasjonal administrativ suverenitet myte eller realitet? Jarle Trondal & Morten Egeberg ARENA Senter for europaforskning, UiO

Nasjonal administrativ suverenitet myte eller realitet? Jarle Trondal & Morten Egeberg ARENA Senter for europaforskning, UiO Nasjonal administrativ suverenitet myte eller realitet? Jarle Trondal & Morten Egeberg ARENA Senter for europaforskning, UiO Plan Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens

Detaljer

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske

Detaljer

Norsk kommunesektor og EU/EØS i teori og praksis Velkommen til Trondheim!

Norsk kommunesektor og EU/EØS i teori og praksis Velkommen til Trondheim! Norsk kommunesektor og EU/EØS i teori og praksis Velkommen til Trondheim! Nidarosdomen NNidarodsomen EU`s historie, EFTA og EØS-avtalen de store linjene. Lillehammer 23 22. 24. oktober 2013 EU-institusjonene

Detaljer

Styresett og demokrati i Norge

Styresett og demokrati i Norge Styresett og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Globalisering og demokratisering Global spredning av liberalt demokrati men samtidig svekking av det reelle innholdet i demokratiet

Detaljer

Norsk regionalpolitikk i utakt med Europa

Norsk regionalpolitikk i utakt med Europa Norsk regionalpolitikk i utakt med Europa Jan Erik Grindheim Faglig koordinator for Partnerforum 25. mai 2005 Forelesningsplan 1. Introduksjon 2. Europa og Norge i dag 3. ØMU og EØS-avtalens betydning

Detaljer

Demokratiets kår og forutsetninger i Europa. John Erik Fossum ARENA, UiO

Demokratiets kår og forutsetninger i Europa. John Erik Fossum ARENA, UiO Demokratiets kår og forutsetninger i Europa John Erik Fossum ARENA, UiO Utgangspunkt: Analysen av demokrati i dagens Europa må ta EU i betraktning. Hvorfor? EU har en demokratisk formålsparagraf EU har

Detaljer

Norsk kommunesektor og EU/EØS i teori og praksis Velkommen til Trondheim!

Norsk kommunesektor og EU/EØS i teori og praksis Velkommen til Trondheim! Norsk kommunesektor og EU/EØS i teori og praksis Velkommen til Trondheim! Nidarosdomen NNidarodsomen EU`s historie, EFTA og EØS-avtalen de store linjene. Lillehammer 23. 25. oktober 2012 EU-institusjonene

Detaljer

KOMMUNESEKTOREN OG EU/EØS

KOMMUNESEKTOREN OG EU/EØS KOMMUNESEKTOREN OG EU/EØS Et skreddersydd kompetanseprogram for kommuner, fylkeskommuner og kommunale bedrifter Emnebeskrivelse EØS er Norges mest omfattende internasjonale avtale og berører norsk kommunesektor

Detaljer

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren KS kompetanseprogram Norsk kommunesektor og EU/EØS i praksis - 27. november 2013 EU-delegasjonen og ambassaden

Detaljer

Styresett og demokrati i Norge

Styresett og demokrati i Norge Styresett og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Styresett og demokrati i Norge Hva skjer med styresett og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering? Hva er generelt og

Detaljer

KS arbeid med europapolitikk. Bente Stenberg-Nilsen, seniorrådgiver KS Europakontor Brussel Østre Agder, 2. juni 2015

KS arbeid med europapolitikk. Bente Stenberg-Nilsen, seniorrådgiver KS Europakontor Brussel Østre Agder, 2. juni 2015 KS arbeid med europapolitikk Bente Stenberg-Nilsen, seniorrådgiver KS Europakontor Brussel Østre Agder, 2. juni 2015 Belgia Føderalt, konstitusjonelt monarki fra 1981 Tre offisielle språk Tre regioner:

Detaljer

EU: Koalisjoner av villige? Nye muligheter for Norge

EU: Koalisjoner av villige? Nye muligheter for Norge EU: Koalisjoner av villige? Nye muligheter for Norge Professor dr.philos., Universitetet i Oslo KS EØS-kurs, avslutningsforedrag, 7.3.2013 EU består av mange grupper Euro-landene 17 av 27, snart 28 land

Detaljer

KOMMUNESEKTOREN OG EU/EØS

KOMMUNESEKTOREN OG EU/EØS KOMMUNESEKTOREN OG EU/EØS Et skreddersydd kompetanseprogram for kommuner, fylkeskommuner og kommunale bedrifter Emnebeskrivelse EØS er Norges mest omfattende internasjonale avtale og berører norsk kommunesektor

Detaljer

Case: Makt og demokrati i Norge

Case: Makt og demokrati i Norge Case: Makt og demokrati i Norge Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering?

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

EU ABC en innføring i EU systemet på 123

EU ABC en innføring i EU systemet på 123 EU ABC en innføring i EU systemet på 123 EU-rådgiver/ NCP samling Forskingsrådet 10 november 2016 Véronique Janand Kolbjørnsen, Veronique.kolbjornsen@eeas.europa.eu Rådgiver. Agenda 1. Litt om oss 2. Hva

Detaljer

Hvor går EU og hva betyr det for norske kommuner? Høstkonferanse KS Møre og Romsdal, Åse Erdal, leder KS Brusselkontor

Hvor går EU og hva betyr det for norske kommuner? Høstkonferanse KS Møre og Romsdal, Åse Erdal, leder KS Brusselkontor Hvor går EU og hva betyr det for norske kommuner? Høstkonferanse KS Møre og Romsdal, 04.11.2016 Åse Erdal, leder KS Brusselkontor Det europeiske råd («toppmøte») og Ministerrådet («rådet») EU-landenes

Detaljer

Europa i endring (EUROPA) Prosjektkatalog

Europa i endring (EUROPA) Prosjektkatalog Europa i endring (EUROPA) Prosjektkatalog 2007 2012 Mai 2012 Prosjektnr. 182628/F10 Prosjekttittel Rettskulturer i endring - betydningen av europeisk integrasjon Prosjektleder Prosjekteier Prosjektperiode

Detaljer

Noen kommentarer til Europa i endring. Kristen Ringdal

Noen kommentarer til Europa i endring. Kristen Ringdal 1 Noen kommentarer til Europa i endring Kristen Ringdal 2 Internasjonale spørreundersøkelser European Social Survey (ESS), ca 30 land, 2002- European/World Values Survey (EVS/WVS), 80+ land, 1981- International

Detaljer

KOMMUNESEKTOREN OG EU/EØS

KOMMUNESEKTOREN OG EU/EØS KOMMUNESEKTOREN OG EU/EØS Et skreddersydd kompetanseprogram for kommuner, fylkeskommuner og kommunale bedrifter Emnebeskrivelse EØS er Norges mest omfattende internasjonale avtale og berører norsk kommunesektor

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

EUROPAS POLITISKE ORDEN I ENDRING

EUROPAS POLITISKE ORDEN I ENDRING EUROPAS POLITISKE ORDEN I ENDRING Morten Egeberg, professor og faglig leder ved ARENA, Universitetet i Oslo CES - Working paper no. 5, 2003 1 5 pages ISSN: 1503-3724 Agder University College, 2003 Servicebox

Detaljer

Case 1 Makt og demokrati i Norge

Case 1 Makt og demokrati i Norge Case 1 Makt og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering? Hva er generelt og hva er

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

Internasjonalisering i tall

Internasjonalisering i tall Internasjonalisering i tall Universitets og høgskolerådet, 9 juni 2008 Stig Slipersæter, NIFU STEP Drivkrefter for internasjonalisering Vitenskapsinterne Forskningens universelle karakter Personlige nettverk

Detaljer

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Norge en motvillig europeer Overordnet utfordring: Norge har vært motstander av et europeisk sikkerhetssamarbeid

Detaljer

Partnerskap. hva er det? hva kan det brukes til? hva er fellene? noen anbefalinger.

Partnerskap. hva er det? hva kan det brukes til? hva er fellene? noen anbefalinger. Partnerskap hva er det? hva kan det brukes til? hva er fellene? noen anbefalinger. Innlegg for partnerskapet i Østfold, Larkollen 06.09.2016 Dr.scient Ulla Higdem, Høgskolen i Lillehammer Partnerskap med

Detaljer

EFTA, EØS og handlingsrommet

EFTA, EØS og handlingsrommet EFTA, EØS og handlingsrommet Brussel, 15. September 2017 Jacqueline Breidlid Officer EFTA-sekretariatet jbr@efta.int 3 Arbeidsområder: 1. Fri personbevegelse, arbeids-og sosialpolitikk 2. Utdanning, fag-og

Detaljer

EØS-avtalen og EØS-organene

EØS-avtalen og EØS-organene EØS-avtalen og EØS-organene Brussel, 19. oktober 2010 Tore Grønningsæter Informasjon- og kommunikasjonsrådgiver EFTA-sekretariatet EØS-avtalen - utvider EUs indre marked Fire friheter Fri bevegelse av

Detaljer

Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende.

Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende. EKSAMEN i NIRI 2014 Del I Spørsmål 1: Har FNs Generalforsamling kompetanse til å pålegge Sikkerhetsrådet å innføre økonomiske sanksjoner mot Ukraina? Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten

Detaljer

Europeisk integrasjon

Europeisk integrasjon Europeisk integrasjon 1947-2004 Oversiktsforelesning HIS1300Met, 2. mai 2011 Forelesningens hovedpunkter Gjenoppbygging, vekst og velferdsstat Drivkrefter bak europeisk integrasjon Bremseklosser for europeisk

Detaljer

Avdemokratisering av det offentlige

Avdemokratisering av det offentlige Avdemokratisering av det offentlige Asbjørn Wahl Daglig leder 1 Dette skal jeg snakke om Mange signaler tyder på en avdemokratisering Hvordan foregår denne avdemokratiseringen? Hvorfor skjer det hva er

Detaljer

Multi-level governance flernivåstyring, samstyring og planlegging. Innledning Østlandssamarbeidet Dr.Scient Ulla Higdem

Multi-level governance flernivåstyring, samstyring og planlegging. Innledning Østlandssamarbeidet Dr.Scient Ulla Higdem Multi-level governance flernivåstyring, samstyring og planlegging Innledning Østlandssamarbeidet 13.09.2013 Dr.Scient Ulla Higdem Har kranglet om veien mellom Oslo og Bergen i 58 år: «Jernbanekomedie»

Detaljer

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998 Nr.50/172 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 9.11.20 RÅDSDIREKTIV 98/50/EF av 29. juni 1998 om endring av direktiv 77/187/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om ivaretakelse

Detaljer

Erik Oddvar Eriksen og John Erik Fossum (red.) Det norske paradoks. Om Norges forhold til Den europeiske union. Universitetsforlaget

Erik Oddvar Eriksen og John Erik Fossum (red.) Det norske paradoks. Om Norges forhold til Den europeiske union. Universitetsforlaget Erik Oddvar Eriksen og John Erik Fossum (red.) Det norske paradoks Om Norges forhold til Den europeiske union Universitetsforlaget Innhold Forord 9 Kapittel 1 Demokratisk konstitusjonalisme i en europeisert

Detaljer

EFTA og EØS-avtalen. Brussel, 2. desember 2011. Tore Grønningsæter. Informasjons- og kommunikasjonsrådgiver

EFTA og EØS-avtalen. Brussel, 2. desember 2011. Tore Grønningsæter. Informasjons- og kommunikasjonsrådgiver EFTA og EØS-avtalen Brussel, 2. desember 2011 Tore Grønningsæter Informasjons- og kommunikasjonsrådgiver EFTA og EU 1.1.2007 EFTAs aktiviteter: med tre ben å stå på EFTA Intra-EFTA handel Stockholm konvensjonen

Detaljer

EU, Brexit veien videre Ulf Sverdrup

EU, Brexit veien videre Ulf Sverdrup EU, Brexit veien videre Ulf Sverdrup 60 år siden Romatraktaten: Målet den gang: Samarbeid skulle styrke økonomiene og velferden i Europa Legge grunnlaget for varig fred Oppskriften: Øke økonomisk integrasjon

Detaljer

EUs tjenestedirektiv prosess og innhold. Politisk rådgiver Annelene Svingen

EUs tjenestedirektiv prosess og innhold. Politisk rådgiver Annelene Svingen EUs tjenestedirektiv prosess og innhold Politisk rådgiver Annelene Svingen 27.mars 2007 Omstridt utgangspunkt Bolkestein-direktivet - januar 2004 Skapte stor debatt og var omstridt i europeisk fagbevegelse

Detaljer

Grunnlaget for det europeiske samarbeidet

Grunnlaget for det europeiske samarbeidet Grunnlaget for det europeiske samarbeidet Den Europeiske Union Det er traktatane frå Roma-traktaten av 1958 til Nice-traktaten av 2003 som legg grunnlaget for Den europeiske union me har i dag. Samarbeidet

Detaljer

Makt- og demokratiutredningen

Makt- og demokratiutredningen Hadi Lile Makt- og demokratiutredningen NOU 2003: 19 Bok: «Makten og demokratiet: en sluttbok fra Makt- og demokratiutredningen» av Øyvind Østerud, Fredrik Engelstad og Per Selle (kapittel 7) www.sv.uio.no/mutr/

Detaljer

Framtidens ledelse i norske kommuner Torstein Nesheim

Framtidens ledelse i norske kommuner Torstein Nesheim FoU Framtidens ledelse i norske kommuner Torstein Nesheim Sammendrag Formål og problemstillinger I denne rapporten går vi inn på sentrale problemstillinger ved ledelse i kommunal sektor. Hovedformålet

Detaljer

Den europeiske union (EU)

Den europeiske union (EU) Kapittel 21 Den europeiske union (EU) I 2007 ble Romania og Bulgaria ønsket velkommen som nye medlemmer i Den europeiske union (EU). Det var et historisk veiskille. For første gang var 27 vesteuropeiske

Detaljer

NHO i Brussel. Sigbjørn Sigurdsson Mygland

NHO i Brussel. Sigbjørn Sigurdsson Mygland NHO i Brussel Sigbjørn Sigurdsson Mygland NHOs Brusselkontor NHO Brussel, 4 medarbeidere Daglig Nyhetsbrev Møter, foredrag, kurs Informasjonsmateriale (temaark, sektorinfo etc) Kontakt med NHOs medlemmer

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

SCHENGEN I SPENN flyktningkrisen, grensekontroll og alternativer

SCHENGEN I SPENN flyktningkrisen, grensekontroll og alternativer SCHENGEN I SPENN flyktningkrisen, grensekontroll og alternativer DN 05.02.2016 Schengen eller EØS? EØS-avtalen (trådte i kraft 1994): Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Fri etablering

Detaljer

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat OM UTVALGET Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig 12 medlemmer Sekretariat STORT MANDAT (UTDRAG) utvalget skal foreta en bred og grundig vurdering

Detaljer

KS Brusselkontor hvem er vi, hva gjør vi? Åse Erdal, leder, KS europakontor, Brussel

KS Brusselkontor hvem er vi, hva gjør vi? Åse Erdal, leder, KS europakontor, Brussel KS Brusselkontor hvem er vi, hva gjør vi? Åse Erdal, leder, KS europakontor, Brussel KS Brusselkontor Etablert 1993 Tre stillinger Hospiteringsordning Lokalisert i the European House of Cities, Municipalities

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

Gjennomføring av EU/EØSavtalen. Ulf Sverdrup ARENA, Universitetet i Oslo Partnerforum 26 september 2007

Gjennomføring av EU/EØSavtalen. Ulf Sverdrup ARENA, Universitetet i Oslo Partnerforum 26 september 2007 Gjennomføring av EU/EØSavtalen Ulf Sverdrup ARENA, Universitetet i Oslo Partnerforum 26 september 2007 Min presentasjon Utsagn: Norge: flinkeste pike i klassen ESA: Mer katolsk enn paven Sydeuropeere gir

Detaljer

Arbeidsgiverrollen - i sammenslåingsprosesser og fornyingsarbeid. Jorunn T. Leegaard, 9. juni 2016

Arbeidsgiverrollen - i sammenslåingsprosesser og fornyingsarbeid. Jorunn T. Leegaard, 9. juni 2016 Arbeidsgiverrollen - i sammenslåingsprosesser og fornyingsarbeid Jorunn T. Leegaard, 9. juni 2016 KS løfter fram arbeidsgiverrollen «Kommunens rolle som arbeidsgiver må ivaretas på en god måte dersom kommunestyrer

Detaljer

INNHOLD. Kapittel 3 HVA ER MAKT?... 27

INNHOLD. Kapittel 3 HVA ER MAKT?... 27 INNHOLD Kapittel 1 INNLEDNING: OM Å FORSTÅ SAMFUNNET... 11 Samfunnsvitenskapene gir oss virkelighetsmodeller... 11 Ulike faglige perspektiver er også et spørsmål om makt og verdivalg... 13 Om å fokusere

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet

Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet VINN Agder Rica Dyreparken Hotel 25. september 2014 Henrik Dons Finsrud Fagleder KS Innovasjon Denne presentasjonen Innovasjon

Detaljer

VR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET 2015-2016

VR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET 2015-2016 Saksutredning: VR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET 2015-2016 Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg: Europeisk politikk påvirker oss sterkt både generelt i Norge

Detaljer

Europeisk samhørighetspolitikk og regionalt nærvær i Brussel. Merete Mikkelsen Direktør Vest-Norges Brusselkontor

Europeisk samhørighetspolitikk og regionalt nærvær i Brussel. Merete Mikkelsen Direktør Vest-Norges Brusselkontor Europeisk samhørighetspolitikk og regionalt nærvær i Brussel Merete Mikkelsen Direktør Vest-Norges Brusselkontor Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves... Hvorfor en regional politikk i EU? Redusere

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

EU og EØS - hvorfor er det relevant for norsk kommunesektor? Åse Erdal, leder KS Brusselkontor Ordførere og varaordførere i Telemark, 30.

EU og EØS - hvorfor er det relevant for norsk kommunesektor? Åse Erdal, leder KS Brusselkontor Ordførere og varaordførere i Telemark, 30. EU og EØS - hvorfor er det relevant for norsk kommunesektor? Åse Erdal, leder KS Brusselkontor Ordførere og varaordførere i Telemark, 30. mai 2016 KS styres av medlemmene Kommuner og fylkeskommuner velger

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 60/2004. av 26. april 2004. om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 60/2004. av 26. april 2004. om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester) EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 60/2004 av 26. april 2004 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester) EØS-KOMITEEN HAR under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde,

Detaljer

Olav Ulleren, administrerende direktør, KS. Hva anbefaler KS? Arbeidsgiverpolitikk. Rekruttering. Belønning

Olav Ulleren, administrerende direktør, KS. Hva anbefaler KS? Arbeidsgiverpolitikk. Rekruttering. Belønning Arbeidsgiverpolitikk Belønning Rekruttering Hva anbefaler KS? Olav Ulleren, administrerende direktør, KS Stolt og unik Arbeidsgiverstrategi mot 2020 To hovedutfordringer Kommunenes evne til utvikling og

Detaljer

Kommisjonens arbeidsprogram 2016

Kommisjonens arbeidsprogram 2016 Kommisjonens arbeidsprogram 2016 Europakommisjonen publiserte 27. oktober sitt arbeidsprogram for 2016. Dette er Kommisjonens hovedprioriteringer for i år. Stortingets faggruppe for EU/EØS-informasjon

Detaljer

Unge Høyres Landsforbund 7.1. Unge Høyres Europa. - Veien videre

Unge Høyres Landsforbund 7.1. Unge Høyres Europa. - Veien videre 7.1 Unge Høyres Landsforbund Unge Høyres Europa - Veien videre Program vedtatt på Unge Høyres Landsmøte 2004 PROGRAMINNDELING 1. NORGE EN DEL AV EUROPA 3 1.1 Visjonen 3 1.2 Fra kull og stålsamarbeid til

Detaljer

EUs tjenestedirektiv. Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten

EUs tjenestedirektiv. Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten EUs tjenestedirektiv Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Mest omstridte direktiv Mest omfattende motstand noen gang Bidro til å velte grunnlovs-avstemningen Sterk strid om opprinnelseslandsprinsippet

Detaljer

EUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen

EUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen EUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen Ulf Sverdrup Direktør NUPI og Professor BI Grafer er hentet fra NOU 2012:2 «Utenfor og innenfor Norges avtaler med EU» Disposisjon

Detaljer

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 Marit Voll, fylkesleder KS Nord-Trøndelag og Marit Moe, spesialrådgiver, KS Nord-Trøndelag KS og kommunene,

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus.

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo 21.01.2013 Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Høringsinnspill

Detaljer

TTIP, TISA. Hvor står vi nå?

TTIP, TISA. Hvor står vi nå? TTIP, TISA Hvor står vi nå? Trenger vi handel? Norge har levd og lever av handel Vår økonomiske velferd hviler på handel Vi er ikke og vil aldri kunne bli selvforsynte Gir økt velferd at vi kan bytte

Detaljer

Nettverkstyring, demokrati og deltagelse

Nettverkstyring, demokrati og deltagelse Nettverkstyring, demokrati og deltagelse Public policy and network governance: Challenges for urban and regional development Multi-level governance and regional development the politics of natural gas

Detaljer

Migrasjon og asyl i Europa

Migrasjon og asyl i Europa Migrasjon og asyl i Europa Situasjonsbeskrivelse Migrasjonen til Europa eskalerte i 2015. EU har vært handlingslammet og enkelte medlemsland har innført nasjonale tiltak for å håndtere situasjonen, slik

Detaljer

25.6.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 461/2010. av 27. mai 2010

25.6.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 461/2010. av 27. mai 2010 25.6.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 36/111 KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 461/2010 2015/EØS/36/16 av 27. mai 2010 om anvendelse av artikkel 101 nr. 3 i traktaten om Den europeiske

Detaljer

Om bruk av EØS-avtalen protokoll 31

Om bruk av EØS-avtalen protokoll 31 Om bruk av EØS-avtalen protokoll 31 Professor dr. juris Finn Arnesen 1. Mandat og opplegg Ved brev 31. august 2016 er jeg bedt om å utrede rettslige spørsmål en innlemming av EUs reduksjonsforpliktelser

Detaljer

KS i Brussel og EFTA Forumet. Åse Erdal, leder KS Europakontor Brussel Kontrollkomiteene i Vest-Norge, 24. september 2012

KS i Brussel og EFTA Forumet. Åse Erdal, leder KS Europakontor Brussel Kontrollkomiteene i Vest-Norge, 24. september 2012 KS i Brussel og EFTA Forumet Åse Erdal, leder KS Europakontor Brussel Kontrollkomiteene i Vest-Norge, 24. september 2012 Disposisjon 1. Hvilket blikk har KS på EU? 2. EØS og norsk kommunesektor 3. Hvilket

Detaljer

Bokens overordnede perspektiv

Bokens overordnede perspektiv Kapittel 1 Bokens overordnede perspektiv Monica Storvik Organisasjonsteori Organisasjonsteorien har til hensikt å forklare: Hvordan virkeligheten ser ut. Hvordan den henger sammen. Teorien bygger på innsamling

Detaljer

Medvirkning og medbestemmelse (NOU 2010:1)

Medvirkning og medbestemmelse (NOU 2010:1) Høringssvar Juni 2010 Medvirkning og medbestemmelse (NOU 2010:1) Slik det framkommer i kapittel 1 i utredningen, har utvalget bak NOU 2010:1 Medvirkning og medbestemmelse hatt som oppgave å beskrive utviklingen

Detaljer

LEIEGÅRDSLOVEN FORHOLDET TIL EØS-RETTEN THOMAS NORDBY

LEIEGÅRDSLOVEN FORHOLDET TIL EØS-RETTEN THOMAS NORDBY REGJERINGSADVOKATEN LEIEGÅRDSLOVEN FORHOLDET TIL EØS-RETTEN THOMAS NORDBY 1. INNLEDNING Temaet EØS-avtalens plass i EU/EØS Hoveddelen av EØS-avtalen EØS-avtalens betydning for forvaltningen Videre opplegg

Detaljer

Det regionale Europa. Molde 5.1.2011 Merete Mikkelsen Direktør,Vest-Norges Brusselkontor

Det regionale Europa. Molde 5.1.2011 Merete Mikkelsen Direktør,Vest-Norges Brusselkontor Det regionale Europa Molde 5.1.2011 Merete Mikkelsen Direktør,Vest-Norges Brusselkontor Hva er dette? Norske regionskontor i Brussel: - Stavangerregionens Europakontor 1993 - Trøndelags Europakontor

Detaljer

Helle Hagenau Sigbjørn Gjelsvik. Brexit og EØS. Andre underveisnotat for Nei til EUs EØS-melding

Helle Hagenau Sigbjørn Gjelsvik. Brexit og EØS. Andre underveisnotat for Nei til EUs EØS-melding Helle Hagenau Sigbjørn Gjelsvik Brexit og EØS Andre underveisnotat for Nei til EUs EØS-melding Nei til EU arbeidsnotat 2/2017 Brexit og EØS 1 Innhold Artikkel 50 er aktivert 2 Den britiske avtalen 2 Britisk

Detaljer

Lokaldemokratiet og naturvernpolitikken - et utfordrende samspill? Marit Reitan Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU

Lokaldemokratiet og naturvernpolitikken - et utfordrende samspill? Marit Reitan Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU 1 Lokaldemokratiet og naturvernpolitikken - et utfordrende samspill? Marit Reitan Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU 2 DISPOSISJON KORT OM PROSJEKTETS HOVEDMÅL TRILLEMARKA-CASET Case-studiens

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform 14.09.82. Odd Gunnar Skagestad: EF. Assosiering som mulig tilknytningsform (Utarbeidet i form av notat fra Utenriksdepartementets 1. økonomiske kontor til Statssekretæren, 14. september 1982.) Historikk

Detaljer

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen Tjenestedirektivet og arbeidet mot sosial dumping FAFO Østforum 27.03.07 Jeanette Iren Moen Fellesforbundet kan leve med direktivet så lenge.. direktivet ikke er problematisk for gjennomføring av en sterk

Detaljer

Utenfor, annerledes og suveren?

Utenfor, annerledes og suveren? Utenfor, annerledes og suveren? Norge under EØS-avtalen Dag Harald Claes Bent Sofus Tranøy (red.) FAGBOKFORLAGET Forkortelser Bokens forfattere xi xiii Kapittel 1 Norsk politikk og påvirkningen fra EU

Detaljer

Rettslig selvstendighet i offentlig sektor: Hva er problemet? Europeiske trender.

Rettslig selvstendighet i offentlig sektor: Hva er problemet? Europeiske trender. Forskningspolitisk seminar, Oslo 18. Nov. 2003. Arr. Forskerforbundet. Rettslig selvstendighet i offentlig sektor: Hva er problemet? Europeiske trender. Prof. Noralv Veggeland. noralv.veggeland@hil.no

Detaljer

Svekker interkommunalt samarbeid lokaldemokratiet? Einar Leknes, direktør IRIS Samfunnsforskning. 26. mai

Svekker interkommunalt samarbeid lokaldemokratiet? Einar Leknes, direktør IRIS Samfunnsforskning. 26. mai Svekker interkommunalt samarbeid lokaldemokratiet? Einar Leknes, direktør IRIS Samfunnsforskning 26. mai 2015 1 Representativ studie av interkommunalt samarbeid i 78 kommuner viser: HOVEDKONKLUSJONER FRA

Detaljer

LOs krav til EØS - avtalen

LOs krav til EØS - avtalen LOs krav til EØS - avtalen Innledning Stein Stugu Nei til EU 13/4-2013 LOs krav til EØS Vedtatt på representantskapsmøte 28/8 1990 Vedtatt før forhandlingene om EØS startet Nei til EF, faglig utvalg, vurderte

Detaljer

Dagens opplegg. EU-samarbeidet 07/02/2016. Introduksjon til EU EU-samarbeidet Nærmere om det indre marked Kort om institusjonene

Dagens opplegg. EU-samarbeidet 07/02/2016. Introduksjon til EU EU-samarbeidet Nærmere om det indre marked Kort om institusjonene @eftasurv En introduksjon til EU/EØS-rett og ESAs rolle EFTA Surveillance Authority Håvard Ormberg Charlotte Flood 8. Ferbruar 2016 Dagens opplegg Introduksjon til EU EU-samarbeidet Nærmere om det indre

Detaljer

Utilitarisme. Oversikt. Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning

Utilitarisme. Oversikt. Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning Utilitarisme Oversikt Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning Benthams utilitarisme All rasjonell adferd er motivert av lykke og smerte: Vi søker alltid

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

i et norsk perspektiv

i et norsk perspektiv EU Hva nå? Utviklingen i Europa sett i et norsk perspektiv Professor Kjell A. Eliassen Senter for europeiske og asiatiske studier Handelshøyskolen l BI Seminar, Brussel 23-25 September 2011 Hovedtemaer

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 15/2001 av 28. februar om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 15/2001 av 28. februar om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester) Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde EØS-komiteen EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 15/2001 av 28. februar 2001 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester) EØS-KOMITEEN HAR

Detaljer

Norge og Internet Governance Noen tanker om Internet Governance og fremtiden sett fra et norsk myndighetsaspekt

Norge og Internet Governance Noen tanker om Internet Governance og fremtiden sett fra et norsk myndighetsaspekt Norge og Internet Governance Noen tanker om Internet Governance og fremtiden sett fra et norsk myndighetsaspekt Norids Registrarseminar, 8. november 2006 Annebeth B. Lange Seksjonssjef Post- og teletilsynet

Detaljer

Tenketanken. Lillehammerregionen Fylkesmann Kristin Hille Valla

Tenketanken. Lillehammerregionen Fylkesmann Kristin Hille Valla Tenketanken Lillehammerregionen 11.4.2014 Fylkesmann Kristin Hille Valla «KS ute i fylkene skal, sammen med Fylkesmannen, legge til rette for lokale prosesser.» Initiativ fra fylkesmannen Ledes av KS-leder

Detaljer

Europa i endring - fase 2: 2013-17 Faglig og tematisk grunnlag

Europa i endring - fase 2: 2013-17 Faglig og tematisk grunnlag Forskningsrådet 29. august 2012 Europa i endring - fase 2: 2013-17 Faglig og tematisk grunnlag Innspill fra en plangruppe nedsatt av Forskningsrådet i forbindelse med utlysning av midler, høsten 2012 1.

Detaljer