Norsk kommunesektor og EU/EØS Samling Lillehammer Noralv Veggeland
|
|
- Markus Thorsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Norsk kommunesektor og EU/EØS Samling Lillehammer Noralv Veggeland Tema 1. Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon? Hva er europeisering? Tema 2. EUs styringsformer og organisering kommunale handlingsrom. Tema 3. EU/EFTA det fjerde forvaltningsnivået og lokaldemokratiet
2 Tema 1. EUs historiske utvikling knyttes gjerne til hendelser. Men hva driver utviklingen, hva er drivkreftene og hvordan formes institusjonene? Hva drev fram EØS-avtalen, den nye Lisboa-traktaten med mer overnasjonalitet, et styrket Parlament, og rettsliggjøring subsidiaritetsprinsippet? (Rettslig anking ved overkjøring av nasjonal suverenitet). Hva drev fram Eurosonen og forsøket på en overnasjonal Finanspakt?
3 1. EU som internasjonal organisasjon anses som unik, fordi EU er både: A. Et mellomstatlig samarbeid som baserer beslutningene på konsensus, dvs. den enkelte medlemsstat har vetorett. Det gjelder: Traktatvedtak, Utenriks- og sikkerhetspolitikk (Lisboa-traktaten gjør EU til rettssubjekt på noen felt), Innenrikspolitikk og organisering av forvaltningen. B. En overnasjonal myndighet med traktatfestet kompetanse på visse politikkområder: Det indre markedet med tilgrensede områder + Schengenavtalens områder. Eget rettssubjekt; forhandler med for eksempel WTO, Lisboatraktaten utvider også dette i utenrikspolitikken Lovgivningsmyndighet: Beslutninger fattes stadig mer med simpelt eller kvalifisert flertall. Lovgivningen står over den nasjonale. Europakommisjonen representerer Fellesskapet eksternt, dvs i forhold til tredjeland. Selvstendig sentralbank Valutasamarbeid Eurosonen Under diskusjon: Finanspakten overnasjonal finanspolitikk.
4 Studier av EU Tre måter å tilnærme seg EU som institusjon på: Uavhengig variabel EU Avhengig variabel 1) 3) Samspill 2) Europeisering Avhengig variabel Medlemsland Uavhengig variabel EØS (EØS) Ikke EØS
5 Europeisering Europeisk integrasjon en historisk prosess med europeisering som en parallell annen prosess. Grenseendring utvidelse av territorium. Institusjonsbygging på europeisk nivå. Eksport av europeiske former for institusjoner, styring og kultur. Som et politisk og økonomisk prosjekt for et sterkt Europa. EU-nivå institusjoner og regelverk som gjennomtrenger nasjonale og lokale styringssystemer. (angår henimot 80 % av kommunale saker, aktuelt er tjenestedirektivet)
6 Nyfunksjonalisme Men hvordan forklare hendelser, drivkrefter og hvem er aktørene. For eksempel: Hvordan og hvorfor ble Norge med i EØS? Noen vanlige teorier: Historiske andre er institusjonelle og noen bruker teorier knyttet til kapital/marked. Dominerende teori: Nyfunksjonalismen. Ernst B. Haas: The uniting of Europe: Political, Social and Economic Forces : ECSC leder til EEC gjennom såkalt spill-over = opprinnelig beslutning for to økonomiske sektorer førte over til integrasjon av andre sektorer, ting henger sammen = økonomisk spillover. Men videre også til.
7 Politisk spillover Interessegrupper/nasjonale aktører samarbeider med de overnasjonale aktørene (som for eksempel Kommisjonen), og skifter etter hvert lojalitet og forventninger bort fra det nasjonale. Beslutninger kommer i kjølvannet av dette og fører til videre integrasjon = politisk spillover.
8 Spillover forts. Kommisjonen agerer og tar initiativ = overnasjonal initiativspillover. Fellesskapet støtter endringen av lojalitet bort fra det nasjonale. Det skapes europeiske policies og forhandlinger mellom medlemsland og deres sektoraktører, initiativ tas ovenfra eller nedenfra og nye beslutninger fattes = økonomisk, politisk og initiativ spillover. Slik: A) Regjeringer aksepterer Kommisjonens utspill. B) Regjeringer forhandler om fellesløsninger. C) Traktater og lovgivning; et tre partsforhold institusjonaliseres. D) Enstemmighetsregelen avløses av flertallsvedtak = The Community method of policy-making. Eller ved dialog, Lisboa-prosessen fra 2000 = The Open Method of Coordination. (Må ikke forveksles med Lisboatraktaten).
9 Que quadis Norge? Et spørsmål: I et nyfunksjonalistisk perspektiv med spillover-effekter, hvor kan det norske EØS-medlemskapet alternativt føre hen?
10 Intergovernmentalisme Den andre dominerende teorien: Intergovernmentalisme som forklaringsform skapt på 1960-tallet i kjølvannet av de Gaulles nei til UK som Community medlem. Andrew Moravcik den kanskje viktigste talsmann for teorien. Regjeringer utvikler prosessen som medfører europeisk integrasjon, men teorien bygger på en nedenfra opp tre- trinns-modell. a). Nasjonale preferanser formes og besluttes. b). En mellomstatlig forhandlinger på Fellesskapsnivået. c) Rasjonelle beslutninger tas som former en endelig beslutning.
11 Kritikk av intergovernmentalismen Den sterkeste kritikken mot teorien: Hvor er institusjonene? Institusjoner betyr noe og skaper kontinuitet!! Den andre kritikken: Grunnleggende basert på en rasjonalistisk forståelse, og alt som skjer er ikke alltid rasjonelt. (Dagens krise?) Den tredje kritikken: De overnasjonale aktørene utelatt som samhandlingsparter (økonomisk og politisk avhengighet).
12 Que quadis Norge? Så spørsmålet: I et intergovernmentalistisk perspektiv, hvor kan det norske EØSmedlemskapet alternativt føre hen i samspillet med EU?
13 Nyere teorier om europeisk integrasjon. Historisk institusjonalisme: Institusjoner har varige samfunnsmessige effekter de skaper sti-avhengighet (kontinuitet og divergens mellom medlems- og EØS-landene). De formelle sidene ved institusjoner og deres påvirkning vektlegges (for eksempel valgordning eller mandat). EU skaper konvergens, men forandrer nasjonalstatene mindre enn forventet, og motstanden består. Sosiologisk ny-institusjonalisme: Vektlegger i sterkere grad aktørenes verdier, normer, tradisjoner: Personene i institusjonene og selve institusjonene hindrer harmonisering og konvergens i forhold til EU. Multi-level-governance = flernivåstyring = partnerskap, avtaler, reguleringer, som fører til integrasjon. Tilbake til disiplinteori og forståelse: EU et forvaltningsnivå, og en økonomisk, politisk, sosial, kulturell enhet som kan studeres som enhver annen samfunnsmessig enhet.
14 Tema 2: EUs styringsformer og organisering kommunale handlingsrom. Forenklet organisasjonskart. Unionsrådet/ (Konsultasjon) EUs Ministerråd Europaparlamentet (mellomstatlig) (Medbestemmelse) (folkevalgte) Råd for permanent økende innflytelse/ Representasjon budsjett (Coreper) Vedtak Økonomi og sosial komiteen Rådgivende Lovforslag Regionkomiteen EU KOMMISJONEN (general direktorater) Rådgivende (overnasjonal) Formannskap (overvåker) Komitolog- systemet Eksperter/komiteer/utvalg EF-domstolen EFTA-søylen
15 Sammenbygging av føderale elementer Mulige modeller avhengig av hvordan institusjonene skrus sammen i EU, og med virkninger for EU-demokratiet. Den parlamentariske modellen. (Enhetsstater) Den føderale modellen. (Føderale stater) Den konføderale modellen. (EU) Den konsosiale modellen. (Sveits og Nederland)
16 Europeisk integrasjon :De fire fasene i endring: 1. Territoriell dekonsolidering (Internasjonalisering, nettverk over grenser, globalisering, grenseløse nettverk) 2. Sosio-økonomisk samhørighet (coherence), (Glokalisering, rehabilitering av lokale identiteter, ulikhet) 3. Politikk avledet av avtaler/traktater - samstyring ( Governance = Styring i nettverk, forhandlinger, kontrakter, partnerskapsavtaler, internasjonale, organisasjoner, overnasjonalitet) 4. Mekanismer for de-regulering og re-regulering (Regulerende stat: Styring ved lover, reguleringer, direktiver, samhørighet/cohesion policy = like konkurransevilkår, rettsliggjøring av politikk = politikk avledes av traktater/avtaler)
17 Noen institusjonelle konsekvenser: Nedbygging av statsgrenser krever: Avtaler som etablerer overnasjonal myndighet og mellomstatlig samarbeid som gir grunnlag for forhandlinger og de-regulering og re-regulering av forhold mellom stater, men samtidig flernivåsamspill: EU - Multilevel-governance og et indre marked. Sosio-økonomisk samhørighet: Rehabilitering av de mange identitetsgrupper og regionalisering generelt: Regionenes Europa. EU-politikk avledet av traktater/avtaler forutsetter: Ekspertinstitusjoner som utøver politikk framfor parlamentariske/folkevalgt forsamlinger: Demokratisk underskudd. Gevinst: Løser mellomstatlige problemer. En overnasjonal regulerende myndighet forutsetter: En institusjonell myndighet som iverksetter reguleringene og overvåker (Kommisjonen), og en domstol som avgjør tvister (EFdomstolen). EØS-landet Norge knyttet til EFTA-søylen, som har noen parallelle institusjoner til EU EØS-institusjonene (Veggeland kap. 3)
18 EØS-institusjoner EU EØS3-avtalen EFTA (4 land) Pilar- EØS-rådet EØS-pilar parallell EØS-komiteen EØS-rådgivende komité - Regionkomité ESA-overvåkingsorgan EFTA-domstolen ESA: 1) Generell overvåking av at regelverk følges og prosedyrer følges, 2) offentlige innkjøp, 3) konkurranse saker, 4) statsstøtte. EFTA-domsstolen avgjør tvister. EUs overnasjonale suvereniteten er nedfelt i avtaler/traktater ved pooling av nasjonal suverenitet.
19 Governance Traktater og avtaler(primærlovgivning), lover og reguleringer(sekundærlovgivning) danner det grunnlaget det avledes politikk fra (governance) - altså rettsliggjøring av politikk så også for EØS-land. Resultatet blir en avtalebasert styringsform i denne sammenheng kalt Governance = styring i nettverk ved avtaler, i motsetning til styring ved folkevalgte forsamlinger = Government. EU/EØS med sitt multilevel governance-system, som i alle governance-regimer, er legitimiteten avhengig av evnen til resultater/problemløsning ( output ) og legalitet, ikke av demokratiske beslutninger. Det demokratiske underskuddet, hva er det?
20 Demokratisk underskudd? Det skilles i EU mellom input-demokrati (institusjonsorientert) og output-demokrati (målorientert), og input-legitimitet(velgerorientert og liberale verdier) og output-legitimitet (resultatorientert og liberale verdier). Hva er demokratisk underskudd i EU? Mangel på et demos / ethnos /enhetlig folk. Institusjonelt underskudd av-parlamentarisering Underskudd på legitimitet Sviktende subsidiaritet/nærhetsprinsippet Makt til aktører som iverksetter EU/EØS-lovverk. Manglende åpenhet og transparens. Rettsliggjøringen av politikk.
21 Territoriell størrelse av betydning for demokratiform Den politiske enhetens geografiske størrelse avgjørende for demokratiets institusjonelle form: Direkte demokrati: De antikke greske bystatene. Demokrati ved subsidiaritet: Knyttet til imperiemakt Romariket og praktisert av den middelalderske universelle (grenseløse) katolske kirke. Indirekte demokrati: Etter Westfalen-avtalen i 1648, og etablering av nasjonalstatsorden. EUs flernivå-subsidiaritet: The Principle of Subsidiarity traktatfestet i Mastricht-traktaten 1991, og med Lisboa-traktaten gjort rettskraftig. EU- reformer for å redusere det demokratiske underskuddet? En rekke traktater har innført reformer, nå sist gjør Lisboatraktaten, bl. a med mer makt til Parlamentet, og Charter for Fundamental Rights fra 2000 blir nå del av Lisboa-traktaten. Slike reformer = enda mindre innflytelse for Norge.
22 Kommunale handlingsrom? Områder for å skape potensielle handlingsrom og øke påvirkningskraften for kommunene i Norge i forhold til EU og EØS-regelverk: Mye mer kunnskap og diskusjon om system og funksjon, noe som er fundamentalt for det følgende: Representasjon i EUs ekspertutvalg. Informasjonskontorene i Brussel. Reguleringene, og spesielt direktivene, oversettes og tolkes ved innskriving i norsk lovverk og ved iverksetting. KS viktig, men også kommunene som iverksettere (reguleringsinnovasjon). Utnytte EUs mange programmer.
23 Handlingsrom forts. Unngå politics of blame avoidence. Innovasjoner i forhold EØS-regimet blir ikke resultatet av en slik politikk. Egen offentlig forvaltning og tjenesteproduksjon ikke underlagt EUs konkurranselovgivning. Organisatorisk fristilling og konkurranseutsetting (NPM) gjør det. Et stort handlingsrom og mulighet for innovasjoner angående organisering av kommunal forvaltning. Nettverksbygging for idéutveksling over grenser. Utnytte det store markedet med tanke på nisjer og behov. Akkvisisjon av bosettere og arbeidskraft bygge sosial kapital. Finansielle muligheter, Programmer, partnerskap, regionale EØS-program som del av EØS-avtalen, EIB (investeringsbanken)..
24 Den norske nordiske modellen: forvaltningstradisjonen som begrenser og gir mulige handlingsrom Fire M-strategier i forhold til offentlig sektor fra EØS-avtalen: 1. Moderere budsjettmessig innstramning. 2. Minimalisere privatisering. 3. Markedsorientering konkurranseutsetting og fortaksorganisering. 4. Modernisering bevaring av forvaltning koplet til bruk av markedsorientering. Den norske modellen EU/OECD beundret for sin moderniseringsstrategi som er selektiv og gir handlingsmuligheter. + Flexicurity = fleksibel arbeidsmarked + sosial sikkerhet. Krisen i eurosonen og valg av strategier.
Norsk kommunesektor og EU/EØS Samling Lillehammer 2013. Noralv Veggeland
Norsk kommunesektor og EU/EØS Samling Lillehammer 2013. Noralv Veggeland Tema 1. Økonomisk og politisk integrasjon. Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon? Hva er europeisering? Tema 2. EUs styringsformer
DetaljerKS2 Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon?
Noralv Veggeland KS2 Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon? EUs historiske utvikling knyttes gjerne til hendelser. Men hva representerer drivkreftene og hvordan formes institusjonene? 1. EU
DetaljerKS3 Demokrati og EU som et fjerde forvaltningsnivå
KS3 Demokrati og EU som et fjerde forvaltningsnivå Reelt sett er EU et fjerde forvaltningsnivå (Norge), men ikke som et nivå i vårt tradisjonelle stats- og styringsverk. Tilhører ikke vårt konstitusjonelle
DetaljerKS1 og 3 EU/EØS-forvaltning: Samling 1 høsten 2016
KS1 og 3 EU/EØS-forvaltning: Samling 1 høsten 2016 1. Forelesning: EU-EØS: Institusjoner og virkemåte. 3. EUs utvikling, styringsform og demokratibegrep Noralv Veggeland EUs styringsformer og organisering
DetaljerTema: Den nye reguleringsstaten The Regulatory State. Norsk forvaltning av EØS-politikken, våren 2013. Samling Oslo. Foreleser: Noralv Veggeland
Tema: Den nye reguleringsstaten The Regulatory State Norsk forvaltning av EØS-politikken, våren 2013. Samling Oslo. Foreleser: Noralv Veggeland EU en reguleringsstat. EU en nesten ren reguleringsstat;
DetaljerEuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA
EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som
DetaljerNORSK FORVALTNING I EUROPEISK KONTEKST
PARTNERFORUMS HØSTKONFERANSE 2013 NORSK FORVALTNING I EUROPEISK KONTEKST Jan Erik Grindheim, PhD Ansvarlig redaktør Stat & Styring @JanGrindheim Leder Europabevegelsen 1. Introduksjon 2. Samordning: Enhetsakten
DetaljerFlernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal
Flernivåstaten og det norske statsapparatet Morten Egeberg og Jarle Trondal Plan: Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens realitet: Empiriske observasjoner
DetaljerOslo, Göteborg, Kristiansand, november Espen, Guri og Jarle
Forord I Norge fremstilles EU ofte enten som et byråkratisk uhyre eller et mellomstatlig samarbeidsprosjekt der de største medlemsstatene bestemmer. Systemet er imidlertid mer sammensatt enn denne todelingen.
DetaljerEU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge
SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske
DetaljerNasjonal administrativ suverenitet myte eller realitet? Jarle Trondal & Morten Egeberg ARENA Senter for europaforskning, UiO
Nasjonal administrativ suverenitet myte eller realitet? Jarle Trondal & Morten Egeberg ARENA Senter for europaforskning, UiO Plan Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens
DetaljerEFTA og EØS. Brussel, September Marius Vahl Head of EEA Policy Coordination EFTA-sekretariatet, Brussel
EFTA og EØS Brussel, September 2018 Marius Vahl Head of EEA Policy Coordination EFTA-sekretariatet, Brussel mva@efta.int European Free Trade Association (1960) Medlemmer: Island, Liechtenstein, Norge,
DetaljerNorsk kommunesektor og EU/EØS i teori og praksis Velkommen til Trondheim!
Norsk kommunesektor og EU/EØS i teori og praksis Velkommen til Trondheim! Nidarosdomen NNidarodsomen EU`s historie, EFTA og EØS-avtalen de store linjene. Lillehammer 23 22. 24. oktober 2013 EU-institusjonene
DetaljerStyresett og demokrati i Norge
Styresett og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Globalisering og demokratisering Global spredning av liberalt demokrati men samtidig svekking av det reelle innholdet i demokratiet
DetaljerNorsk kommunesektor og EU/EØS i teori og praksis Velkommen til Trondheim!
Norsk kommunesektor og EU/EØS i teori og praksis Velkommen til Trondheim! Nidarosdomen NNidarodsomen EU`s historie, EFTA og EØS-avtalen de store linjene. Lillehammer 23. 25. oktober 2012 EU-institusjonene
DetaljerNorsk regionalpolitikk i utakt med Europa
Norsk regionalpolitikk i utakt med Europa Jan Erik Grindheim Faglig koordinator for Partnerforum 25. mai 2005 Forelesningsplan 1. Introduksjon 2. Europa og Norge i dag 3. ØMU og EØS-avtalens betydning
DetaljerKOMMUNESEKTOREN OG EU/EØS
KOMMUNESEKTOREN OG EU/EØS Et skreddersydd kompetanseprogram for kommuner, fylkeskommuner og kommunale bedrifter Emnebeskrivelse EØS er Norges mest omfattende internasjonale avtale og berører norsk kommunesektor
DetaljerDemokratiets kår og forutsetninger i Europa. John Erik Fossum ARENA, UiO
Demokratiets kår og forutsetninger i Europa John Erik Fossum ARENA, UiO Utgangspunkt: Analysen av demokrati i dagens Europa må ta EU i betraktning. Hvorfor? EU har en demokratisk formålsparagraf EU har
DetaljerEU: Koalisjoner av villige? Nye muligheter for Norge
EU: Koalisjoner av villige? Nye muligheter for Norge Professor dr.philos., Universitetet i Oslo KS EØS-kurs, avslutningsforedrag, 7.3.2013 EU består av mange grupper Euro-landene 17 av 27, snart 28 land
DetaljerCase: Makt og demokrati i Norge
Case: Makt og demokrati i Norge Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering?
DetaljerEØS bakgrunn, prinsipper og perspektiver
EØS bakgrunn, prinsipper og perspektiver Brussel, 8. Februar 2018 Brit Helle Director Goods Division EFTA-sekretariatet, Brussel bhe@efta.int EØS-prosessen 1984 Første EFTA-EU Ministermøte, Luxembourg
DetaljerStyresett og demokrati i Norge
Styresett og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Styresett og demokrati i Norge Hva skjer med styresett og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering? Hva er generelt og
DetaljerEU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren
EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren KS kompetanseprogram Norsk kommunesektor og EU/EØS i praksis - 27. november 2013 EU-delegasjonen og ambassaden
DetaljerKS arbeid med europapolitikk. Bente Stenberg-Nilsen, seniorrådgiver KS Europakontor Brussel Østre Agder, 2. juni 2015
KS arbeid med europapolitikk Bente Stenberg-Nilsen, seniorrådgiver KS Europakontor Brussel Østre Agder, 2. juni 2015 Belgia Føderalt, konstitusjonelt monarki fra 1981 Tre offisielle språk Tre regioner:
DetaljerKOMMUNESEKTOREN OG EU/EØS
KOMMUNESEKTOREN OG EU/EØS Et skreddersydd kompetanseprogram for kommuner, fylkeskommuner og kommunale bedrifter Emnebeskrivelse EØS er Norges mest omfattende internasjonale avtale og berører norsk kommunesektor
DetaljerBrexit i et EØS-perspektiv
Brexit i et EØS-perspektiv Brussel, 9. februar 2018 Dag Wernø Holter Visegeneralsekretær EFTA-sekretariatet, Brussel dwh@efta.int www.efta.int EFTA og EØS EFTA-konvensjonen ramme for frihandel mellom medlemslandene
DetaljerDen europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN
EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft
DetaljerHvor går EU og hva betyr det for norske kommuner? Høstkonferanse KS Møre og Romsdal, Åse Erdal, leder KS Brusselkontor
Hvor går EU og hva betyr det for norske kommuner? Høstkonferanse KS Møre og Romsdal, 04.11.2016 Åse Erdal, leder KS Brusselkontor Det europeiske råd («toppmøte») og Ministerrådet («rådet») EU-landenes
DetaljerEØS-avtalen og EØS-organene
EØS-avtalen og EØS-organene Brussel, 19. oktober 2010 Tore Grønningsæter Informasjon- og kommunikasjonsrådgiver EFTA-sekretariatet EØS-avtalen - utvider EUs indre marked Fire friheter Fri bevegelse av
DetaljerInnhold. Kapittel 1 Den demokratiske styringskjeden fra valg til velferd Innledning... 31
Innhold Kapittel 1 Den demokratiske styringskjeden fra valg til velferd... 13 Innledning... 13 Den demokratiske styringskjeden og det norske demokratiet... 15 Den demokratiske styringskjeden som delegeringskjede...
DetaljerKOMMUNESEKTOREN OG EU/EØS
KOMMUNESEKTOREN OG EU/EØS Et skreddersydd kompetanseprogram for kommuner, fylkeskommuner og kommunale bedrifter Emnebeskrivelse EØS er Norges mest omfattende internasjonale avtale og berører norsk kommunesektor
DetaljerEØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no
EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs
DetaljerEU ABC en innføring i EU systemet på 123
EU ABC en innføring i EU systemet på 123 EU-rådgiver/ NCP samling Forskingsrådet 10 november 2016 Véronique Janand Kolbjørnsen, Veronique.kolbjornsen@eeas.europa.eu Rådgiver. Agenda 1. Litt om oss 2. Hva
DetaljerCase 1 Makt og demokrati i Norge
Case 1 Makt og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering? Hva er generelt og hva er
DetaljerInternasjonalisering i tall
Internasjonalisering i tall Universitets og høgskolerådet, 9 juni 2008 Stig Slipersæter, NIFU STEP Drivkrefter for internasjonalisering Vitenskapsinterne Forskningens universelle karakter Personlige nettverk
DetaljerNoen kommentarer til Europa i endring. Kristen Ringdal
1 Noen kommentarer til Europa i endring Kristen Ringdal 2 Internasjonale spørreundersøkelser European Social Survey (ESS), ca 30 land, 2002- European/World Values Survey (EVS/WVS), 80+ land, 1981- International
DetaljerEØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no
EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til
DetaljerEFTA, EØS og handlingsrommet
EFTA, EØS og handlingsrommet Brussel, 15. September 2017 Jacqueline Breidlid Officer EFTA-sekretariatet jbr@efta.int 3 Arbeidsområder: 1. Fri personbevegelse, arbeids-og sosialpolitikk 2. Utdanning, fag-og
DetaljerEuropa i endring (EUROPA) Prosjektkatalog
Europa i endring (EUROPA) Prosjektkatalog 2007 2012 Mai 2012 Prosjektnr. 182628/F10 Prosjekttittel Rettskulturer i endring - betydningen av europeisk integrasjon Prosjektleder Prosjekteier Prosjektperiode
DetaljerEFTA og EØS-avtalen. Brussel, 2. desember 2011. Tore Grønningsæter. Informasjons- og kommunikasjonsrådgiver
EFTA og EØS-avtalen Brussel, 2. desember 2011 Tore Grønningsæter Informasjons- og kommunikasjonsrådgiver EFTA og EU 1.1.2007 EFTAs aktiviteter: med tre ben å stå på EFTA Intra-EFTA handel Stockholm konvensjonen
DetaljerTrenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015
Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Norge en motvillig europeer Overordnet utfordring: Norge har vært motstander av et europeisk sikkerhetssamarbeid
DetaljerPartnerskap. hva er det? hva kan det brukes til? hva er fellene? noen anbefalinger.
Partnerskap hva er det? hva kan det brukes til? hva er fellene? noen anbefalinger. Innlegg for partnerskapet i Østfold, Larkollen 06.09.2016 Dr.scient Ulla Higdem, Høgskolen i Lillehammer Partnerskap med
DetaljerEUROPAS POLITISKE ORDEN I ENDRING
EUROPAS POLITISKE ORDEN I ENDRING Morten Egeberg, professor og faglig leder ved ARENA, Universitetet i Oslo CES - Working paper no. 5, 2003 1 5 pages ISSN: 1503-3724 Agder University College, 2003 Servicebox
DetaljerRÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998
Nr.50/172 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 9.11.20 RÅDSDIREKTIV 98/50/EF av 29. juni 1998 om endring av direktiv 77/187/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om ivaretakelse
DetaljerEuropeisk integrasjon
Europeisk integrasjon 1947-2004 Oversiktsforelesning HIS1300Met, 2. mai 2011 Forelesningens hovedpunkter Gjenoppbygging, vekst og velferdsstat Drivkrefter bak europeisk integrasjon Bremseklosser for europeisk
DetaljerEUs tjenestedirektiv prosess og innhold. Politisk rådgiver Annelene Svingen
EUs tjenestedirektiv prosess og innhold Politisk rådgiver Annelene Svingen 27.mars 2007 Omstridt utgangspunkt Bolkestein-direktivet - januar 2004 Skapte stor debatt og var omstridt i europeisk fagbevegelse
DetaljerINNHOLD DEL I INTERNASJONAL ØKONOMISK OG POLITISK INTEGRASJON 19
Figurer...11 Bokser...13 Tabeller...14 Forkortelser...15 Forord...17 DEL I INTERNASJONAL ØKONOMISK OG POLITISK INTEGRASJON 19 1 Innledning...23 1.1 Bokas fokus...23 1.2 Internasjonal handel og økonomisk
DetaljerGeneralforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende.
EKSAMEN i NIRI 2014 Del I Spørsmål 1: Har FNs Generalforsamling kompetanse til å pålegge Sikkerhetsrådet å innføre økonomiske sanksjoner mot Ukraina? Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten
DetaljerKS arbeid i Brussel. Ordførere i Trøndelag 12. september, Frode Lindtvedt. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»
KS arbeid i Brussel Ordførere i Trøndelag 12. september, Frode Lindtvedt «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» 2 KS Europakontor i Brussel Åse Erdal, leder Overordnet EU/EØS-politikk Åse Aspås,
DetaljerMakt- og demokratiutredningen
Hadi Lile Makt- og demokratiutredningen NOU 2003: 19 Bok: «Makten og demokratiet: en sluttbok fra Makt- og demokratiutredningen» av Øyvind Østerud, Fredrik Engelstad og Per Selle (kapittel 7) www.sv.uio.no/mutr/
DetaljerEU, Brexit veien videre Ulf Sverdrup
EU, Brexit veien videre Ulf Sverdrup 60 år siden Romatraktaten: Målet den gang: Samarbeid skulle styrke økonomiene og velferden i Europa Legge grunnlaget for varig fred Oppskriften: Øke økonomisk integrasjon
DetaljerDette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV
VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste
DetaljerArbeidsgiverrollen - i sammenslåingsprosesser og fornyingsarbeid. Jorunn T. Leegaard, 9. juni 2016
Arbeidsgiverrollen - i sammenslåingsprosesser og fornyingsarbeid Jorunn T. Leegaard, 9. juni 2016 KS løfter fram arbeidsgiverrollen «Kommunens rolle som arbeidsgiver må ivaretas på en god måte dersom kommunestyrer
DetaljerAvdemokratisering av det offentlige
Avdemokratisering av det offentlige Asbjørn Wahl Daglig leder 1 Dette skal jeg snakke om Mange signaler tyder på en avdemokratisering Hvordan foregår denne avdemokratiseringen? Hvorfor skjer det hva er
DetaljerErik Oddvar Eriksen og John Erik Fossum (red.) Det norske paradoks. Om Norges forhold til Den europeiske union. Universitetsforlaget
Erik Oddvar Eriksen og John Erik Fossum (red.) Det norske paradoks Om Norges forhold til Den europeiske union Universitetsforlaget Innhold Forord 9 Kapittel 1 Demokratisk konstitusjonalisme i en europeisert
DetaljerMulti-level governance flernivåstyring, samstyring og planlegging. Innledning Østlandssamarbeidet Dr.Scient Ulla Higdem
Multi-level governance flernivåstyring, samstyring og planlegging Innledning Østlandssamarbeidet 13.09.2013 Dr.Scient Ulla Higdem Har kranglet om veien mellom Oslo og Bergen i 58 år: «Jernbanekomedie»
DetaljerEUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007
EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,
DetaljerNHO i Brussel. Sigbjørn Sigurdsson Mygland
NHO i Brussel Sigbjørn Sigurdsson Mygland NHOs Brusselkontor NHO Brussel, 4 medarbeidere Daglig Nyhetsbrev Møter, foredrag, kurs Informasjonsmateriale (temaark, sektorinfo etc) Kontakt med NHOs medlemmer
DetaljerInnovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet
Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet VINN Agder Rica Dyreparken Hotel 25. september 2014 Henrik Dons Finsrud Fagleder KS Innovasjon Denne presentasjonen Innovasjon
DetaljerVR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET 2015-2016
Saksutredning: VR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET 2015-2016 Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg: Europeisk politikk påvirker oss sterkt både generelt i Norge
DetaljerNæringspolitikk for vekst og nyskaping
Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker
DetaljerOM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat
OM UTVALGET Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig 12 medlemmer Sekretariat STORT MANDAT (UTDRAG) utvalget skal foreta en bred og grundig vurdering
DetaljerDen europeiske union (EU)
Kapittel 21 Den europeiske union (EU) I 2007 ble Romania og Bulgaria ønsket velkommen som nye medlemmer i Den europeiske union (EU). Det var et historisk veiskille. For første gang var 27 vesteuropeiske
DetaljerKS Brusselkontor hvem er vi, hva gjør vi? Åse Erdal, leder, KS europakontor, Brussel
KS Brusselkontor hvem er vi, hva gjør vi? Åse Erdal, leder, KS europakontor, Brussel KS Brusselkontor Etablert 1993 Tre stillinger Hospiteringsordning Lokalisert i the European House of Cities, Municipalities
DetaljerGlobal forvaltning og forvaltningsrettslige trender. Endringer i rammer for forvaltningsskjønnet
Global forvaltning og forvaltningsrettslige trender Endringer i rammer for forvaltningsskjønnet Oversikt Generelt om globalisering og rettslige rammer for forvaltning Illustrasjon: Endrede rammer for forvaltningsskjønnet
DetaljerEØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 60/2004. av 26. april 2004. om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester)
EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 60/2004 av 26. april 2004 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester) EØS-KOMITEEN HAR under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde,
DetaljerGjennomføring av EU/EØSavtalen. Ulf Sverdrup ARENA, Universitetet i Oslo Partnerforum 26 september 2007
Gjennomføring av EU/EØSavtalen Ulf Sverdrup ARENA, Universitetet i Oslo Partnerforum 26 september 2007 Min presentasjon Utsagn: Norge: flinkeste pike i klassen ESA: Mer katolsk enn paven Sydeuropeere gir
DetaljerGrunnlaget for det europeiske samarbeidet
Grunnlaget for det europeiske samarbeidet Den Europeiske Union Det er traktatane frå Roma-traktaten av 1958 til Nice-traktaten av 2003 som legg grunnlaget for Den europeiske union me har i dag. Samarbeidet
DetaljerFramtidens ledelse i norske kommuner Torstein Nesheim
FoU Framtidens ledelse i norske kommuner Torstein Nesheim Sammendrag Formål og problemstillinger I denne rapporten går vi inn på sentrale problemstillinger ved ledelse i kommunal sektor. Hovedformålet
DetaljerStudieplan 2012/2013
Studieplan 2012/2013 PAD3001/1 Flernivåstyring, partnerskap, planlegging Formålet med emnet flernivåstyring, partnerskap og planlegging er å gi deltakerne oversikt og innsikt i nye styrings- og organisasjonsformer
DetaljerSCHENGEN I SPENN flyktningkrisen, grensekontroll og alternativer
SCHENGEN I SPENN flyktningkrisen, grensekontroll og alternativer DN 05.02.2016 Schengen eller EØS? EØS-avtalen (trådte i kraft 1994): Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Fri etablering
DetaljerEuropeisk samhørighetspolitikk og regionalt nærvær i Brussel. Merete Mikkelsen Direktør Vest-Norges Brusselkontor
Europeisk samhørighetspolitikk og regionalt nærvær i Brussel Merete Mikkelsen Direktør Vest-Norges Brusselkontor Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves... Hvorfor en regional politikk i EU? Redusere
DetaljerOlav Ulleren, administrerende direktør, KS. Hva anbefaler KS? Arbeidsgiverpolitikk. Rekruttering. Belønning
Arbeidsgiverpolitikk Belønning Rekruttering Hva anbefaler KS? Olav Ulleren, administrerende direktør, KS Stolt og unik Arbeidsgiverstrategi mot 2020 To hovedutfordringer Kommunenes evne til utvikling og
DetaljerEU og EØS - hvorfor er det relevant for norsk kommunesektor? Åse Erdal, leder KS Brusselkontor Ordførere og varaordførere i Telemark, 30.
EU og EØS - hvorfor er det relevant for norsk kommunesektor? Åse Erdal, leder KS Brusselkontor Ordførere og varaordførere i Telemark, 30. mai 2016 KS styres av medlemmene Kommuner og fylkeskommuner velger
Detaljeri et norsk perspektiv
EU Hva nå? Utviklingen i Europa sett i et norsk perspektiv Professor Kjell A. Eliassen Senter for europeiske og asiatiske studier Handelshøyskolen l BI Seminar, Brussel 23-25 September 2011 Hovedtemaer
DetaljerKommisjonens arbeidsprogram 2016
Kommisjonens arbeidsprogram 2016 Europakommisjonen publiserte 27. oktober sitt arbeidsprogram for 2016. Dette er Kommisjonens hovedprioriteringer for i år. Stortingets faggruppe for EU/EØS-informasjon
DetaljerEUs tjenestedirektiv. Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten
EUs tjenestedirektiv Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Mest omstridte direktiv Mest omfattende motstand noen gang Bidro til å velte grunnlovs-avstemningen Sterk strid om opprinnelseslandsprinsippet
DetaljerINNHOLD. Kapittel 3 HVA ER MAKT?... 27
INNHOLD Kapittel 1 INNLEDNING: OM Å FORSTÅ SAMFUNNET... 11 Samfunnsvitenskapene gir oss virkelighetsmodeller... 11 Ulike faglige perspektiver er også et spørsmål om makt og verdivalg... 13 Om å fokusere
DetaljerKS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015
KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 Marit Voll, fylkesleder KS Nord-Trøndelag og Marit Moe, spesialrådgiver, KS Nord-Trøndelag KS og kommunene,
DetaljerInnlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid
Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.
DetaljerERASMUS+ (2014-2020) EUs integrerte program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett
ERASMUS+ (2014-2020) EUs integrerte program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett EU og utdanning Bakteppe Finanskrisen står i sentrum i alle diskusjoner, på alle nivåer og på alle politikkområder
DetaljerUnge Høyres Landsforbund 7.1. Unge Høyres Europa. - Veien videre
7.1 Unge Høyres Landsforbund Unge Høyres Europa - Veien videre Program vedtatt på Unge Høyres Landsmøte 2004 PROGRAMINNDELING 1. NORGE EN DEL AV EUROPA 3 1.1 Visjonen 3 1.2 Fra kull og stålsamarbeid til
DetaljerTTIP, TISA. Hvor står vi nå?
TTIP, TISA Hvor står vi nå? Trenger vi handel? Norge har levd og lever av handel Vår økonomiske velferd hviler på handel Vi er ikke og vil aldri kunne bli selvforsynte Gir økt velferd at vi kan bytte
Detaljerdumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen
Tjenestedirektivet og arbeidet mot sosial dumping FAFO Østforum 27.03.07 Jeanette Iren Moen Fellesforbundet kan leve med direktivet så lenge.. direktivet ikke er problematisk for gjennomføring av en sterk
DetaljerUtredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen
Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014
DetaljerMigrasjon og asyl i Europa
Migrasjon og asyl i Europa Situasjonsbeskrivelse Migrasjonen til Europa eskalerte i 2015. EU har vært handlingslammet og enkelte medlemsland har innført nasjonale tiltak for å håndtere situasjonen, slik
DetaljerEUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen
EUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen Ulf Sverdrup Direktør NUPI og Professor BI Grafer er hentet fra NOU 2012:2 «Utenfor og innenfor Norges avtaler med EU» Disposisjon
DetaljerEndringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus.
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo 21.01.2013 Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Høringsinnspill
DetaljerMÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014
MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner
Detaljer25.6.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 461/2010. av 27. mai 2010
25.6.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 36/111 KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 461/2010 2015/EØS/36/16 av 27. mai 2010 om anvendelse av artikkel 101 nr. 3 i traktaten om Den europeiske
DetaljerBokens overordnede perspektiv
Kapittel 1 Bokens overordnede perspektiv Monica Storvik Organisasjonsteori Organisasjonsteorien har til hensikt å forklare: Hvordan virkeligheten ser ut. Hvordan den henger sammen. Teorien bygger på innsamling
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Norsk kommunesektor og EU/EØS - KS-studium (2016) Studiepoeng: 15 Læringsutbytte Ved fullført studie er det et mål at studentene skal: kjenne til EUs utviklingshistorie og forstå integrasjonsprosessen
DetaljerLokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15
Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 1 Innhold Fordeler og ulemper ved lokaldemokratiet i små og store kommuner Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Norge
Detaljer(UOFFISIELL OVERSETTELSE)
NOR/313R0613.fral OJ L 173/13, p. 34-37 COMMISSION REGULATION (EU) No 613/2013 of 25 June 2013 amending Regulation (EC) No 1451/2007 as regards additional active substances of biocidal products to be examined
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Politikk, planlegging og partnerskap (våren 2018) Studiepoeng: 15 Målgruppe Emnet Politikk, partnerskap og planlegging er revidert med tre formål. Det ene er å tilpasse dagens emner
DetaljerDet regionale Europa. Molde 5.1.2011 Merete Mikkelsen Direktør,Vest-Norges Brusselkontor
Det regionale Europa Molde 5.1.2011 Merete Mikkelsen Direktør,Vest-Norges Brusselkontor Hva er dette? Norske regionskontor i Brussel: - Stavangerregionens Europakontor 1993 - Trøndelags Europakontor
DetaljerNettverkstyring, demokrati og deltagelse
Nettverkstyring, demokrati og deltagelse Public policy and network governance: Challenges for urban and regional development Multi-level governance and regional development the politics of natural gas
DetaljerUtenfor, annerledes og suveren?
Utenfor, annerledes og suveren? Norge under EØS-avtalen Dag Harald Claes Bent Sofus Tranøy (red.) FAGBOKFORLAGET Forkortelser Bokens forfattere xi xiii Kapittel 1 Norsk politikk og påvirkningen fra EU
DetaljerRÅDSBESLUTNING. av 14. juni 1993
30.7.1994 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr.25/00 57 RÅDSBESLUTNING av 14. juni 1993 om et flerårig program for fellesskapstiltak for å styrke de prioriterte områdene og for å sikre
Detaljer