Tema: Den nye reguleringsstaten The Regulatory State. Samplan, samling Lillehammer, høsten Foreleser: Noralv Veggeland

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tema: Den nye reguleringsstaten The Regulatory State. Samplan, samling Lillehammer, høsten 2014. Foreleser: Noralv Veggeland"

Transkript

1 Tema: Den nye reguleringsstaten The Regulatory State Samplan, samling Lillehammer, høsten Foreleser: Noralv Veggeland

2 Reguleringsstaten Privatisation and deregulation [and globalisation] have created the conditions for the rise of the regulatory state to replace the interventionist state of the past. Reliance on regulation rather than public ownership, planning or centralised administration characterises the methods of the regulatory state (G. Majone 1994) klassisk introduksjon. Alternativet var den keynesianske intervensjonistiske stat. Det store spørsmålet: Hvordan kan den nye reguleringsstaten ha blitt skapt av privatisering og deregulering? Hvordan kan vår blåblå regjering fremme mer privatisering og deregulering, samtidig med at den snakker om forenkling? Majones tese er tilsynelatende motsigelsesfylt, men som vi skal se er tesen riktig.

3 EU/EØS er nesten rene reguleringsregimer 1. EU/EØS er nesten rente reguleringsregimer, som sammen med andre nyliberale reformideer (NPM, målstyring), har ekspandert inn i offentlig sektor. Regulering fremmes for flere formål: Skape markeder (deregulering), korrigere markeder for negative virkninger (reregulering), Konkurranselovgivning, Regulering som krisehåndtering (aktuelt :finanskrise og krise i EURO-sonen), Profesjonelle styrer heller enn fagstyrer. Disse regulerer offentlige A/S-er og foretak (fremheves som selvregulering), Helseforetakene! Reguleringer som utvikler rettighetssamfunnet nasjonalt og internasjonalt Reguleringer og avtaler (grenseoverskridende) som motvirker «risikosamfunnet», miljø, mat, helse, arbeid, osv. Rammeprogrammer slik som nettverksbaserte EU-programmer og nasjonale programmer

4 Overvåking og kontroll 2. Regulering følges av rettslig overvåking og kontroll. (EU-kommisjonen, ESA EFTAdomstolen, Revisjon, Tilsyn) 3. Politikk rettsliggjøres: Politikk avledes av reguleringer og avtaler. 4. Norge i dag en blanding av en intervensjonistisk stat i tradisjonell forstand og en reguleringsstat: Som i andre land, et konfliktfylt forhold. på enkelte områder.

5 Statsformer overlapper og skaper konfliktfelt A B Den intervensjonistiske stat Reguleringsstaten Eksempler: Sektorer som omfatter EØS-avtalen Statlig eierskap Velferdsstaten Konfliktfelter Marked vs. demokrati Kommunepolitikk osv. Sektorer Velferdsstaten

6 Den intervensjonistiske stat Bakgrunn: Internasjonal økonomisk krise i årene. John Maynard Keynes begrunnet behovet for en intervensjonistisk stat med sin General Theory (1935). Markedsstabilitet skapes ved statlige intervensjoner. Keynesiansk økonomi: Staten må finansielt intervenere for å sørge for effektiv etterspørsel gjennom finanspolitikken, lønnspolitikk og sentralplanlegging. Sosialdemokratiet adopterte modellen etter annen verdenskrig. Ved inflasjon senke etterspørselen, ved økende ledighet det motsatte. «Den nordiske modellen» ble utviklet. Monetærøkonomi (Milton Friedman): Liten stat. Regulere pengemengden gjennom rente og valutapolitikk: Økende vekst i nasjonaløkonomien - senke offentlig forbruk indirekte ved å øke styringsrenten. Lav vekst - øke offentlig forbruk indirekte ved å senke styringsrenten). I dag lav styringsrente i Norge (som i EU) Intervensjonistiske stat (keynesiansk økonomi) vs. den nye reguleringsstaten (montærøkonomi). Ragnar Frisch fikk nobelprisen i økonomi (1969) for å ha utviklet matematiske modeller til bruk i forvaltningen av keynesiansk nasjonaløkonomi for beregning av nasjonalregnskapet og som redskap for sentralplanlegging.

7 De keynesianske mekanismene virket ikke lenger Inflasjon Keynesiansk økonomi 1980årene 1970-årene 1960-årene Monetær økonomi Senere 2000-tallet Ledighet

8 Max Weber ( ). Wirtschaft und Gesellschaft (1922) Webersk byråkratiteori og prinsipp sentrale i byggingen av den intervensjonistiske statsformen, gjerne knyttet til sosialdemokratiet i Norge og Vest-Europa. Weber peker på 3 typer makt: a) Tradisjon, vaner (konservatisme), b) Karismatisk makt (personlig makt), og c) Legal makt, dvs. makt og autoritet i kraft av rettsstatens prinsipper (intervensjonisme). Byråkratisk makt er nøytral og legal makt, med en administrasjon som handler lojalt og demokratisk på vegne av politikerne og deres politiske vedtak. Politiske vedtak må skje innenfor grunnlovens rammer. Aktuell i grunnlovsrevisjonen: Skal Høyesterett overvåke Stortingsvedtak i forhold til Grunnloven i Norge?

9 Det weberske byråkrati Byråkratiet kjennetegnes idealtypisk av: Rasjonell begrunnelse og fakta, ikke skjønn Nøytralitet i forhold til ulike samfunnsinteresser Faglig spesialisering departement, avdelinger, kontorer Ansettelse etter kvalifikasjoner og erfaringer Arbeidsdeling i henhold til regelverk Myndighetshierarki Fast lønn etter plassering i hierarkiet Skriftlig saksbehandling og arkivering Reglene skal være: Generelle, faste, uttømmende, kunne læres Dette byråkratiet administrerte den intervensjonistiske stat som etter hvert ble til den moderne velferdsstaten. Fra 1980-årene endret organiseringen seg reguleringsstaten bygges opp etter markedsprinsipp (cost-benefit) og NPM. Byråkrati og sentralplanlegging ble politisk sett negative begrep.

10 Offentlig sektor og markedet Intervensjonistisk stat Reguleringsstaten Intervensjoner av typen: Reguleringer av typen: Institusjonelle Lov og regelverk Finansielle Rammebusjettering Direkte kontroll Rammelovgivning Sentralplanlegging Avtaler og kontrakter Direkte eierskap Privatisering, statlig forretningsdrift Fagbasert lederskap Profesjonell (universell) lederskap Blandingsøkonomi Markedsorientering av off. virksomhet t (offentlig og privat) (Privatsektor er modell for både organisasjon og funksjon NPM, Interne markeder)

11 Organisering av underliggende virksomhet: Norge Den tradisjonelle webersk inspirerte styringsform: Forvaltningsorgan med 2 underformer: Ordinære forvaltningsorgan (uten inntjeningskrav). F.eks rettsvesenet Forvaltningsbedrifter (med inntjeningskrav). For eksempel Universitetene og høgskolene. Innsatsstyrt finansiering ( ISF) og grunnbevilgning GB. pluss ISF) Fremtredende organiseringsformer i reguleringsstaten: Statsselskaper med 3 framtredende underformer: Statsaksjeskap. Hel eller delstatlig eide. For eksempel Telenor, Statoil, NRK. Profittdrevne Særlovsforetak. For eksempel de Regionale Helseforetakene. ISF + GB. Interkommunale/kommunale selskaper. Mange ulike former.

12 Krisebakgrunn Den europeiske reguleringsstaten oppstod i 1980-årene i kjølvannet av den internasjonale stagflasjonskrisa fra 1970-tallet. Samtidig økende arbeidsledighet og inflasjon skapte misstro til Keynes. Dertil fulgte globalisering, økt europeisk flernivåstyring og ny datateknologi. Planstaten mistet legitimitet i forhold til marked og reguleringsstaten. Offentlige budsjetter ble satt under press, statlig monopolvirksomhet stod for fall, i stedet kom privatisering, foretaksorganisering, konkurranseutsetting og anbud og NPM i alle dens former. Mål- og resultatstyring hentet fra privat sektor ble dominerende styringsform. Innsatsstyrt finansiering (ISF)

13 De 4 M-ene Presset krisen skapte, medførte 4 strategiske muligheter for forvaltningsreform i offentlig sektor, de 4 M-ene: Moderasjon stramme-inn-politikk Minimalisering - privatiseringspolitikk Markedsorientering politikk for foretaks og a/sorganisering, outsourcing og NPM. Modernisering selektiv politikk i forhold til de tre første M-ene: Webersk byråkrati og reguleringsorganisering. (De nordiske land, den nordiske modellen, Norge)

14 Ulike strategiske valg Ulike europeiske land og forvaltningstradisjoner vektla ulike M-strategier innen for EU/EFTA/EØS s regulatoriske rammer: Grovt sett slik: Moderasjon og manglende NPM-reform kontinentale land og spesielt Frankrike og Tyskland Tyskland kom bra ut av finanskrisen fra 2008 og Eurokrisen: Den kontinentale modellen med en vektig stat. Minimalisering og nedbygging av offentlig sektor anglosaksiske land og spesielt UK i Europa. De sliter med sosial ulikhet og finanskrise: Den anglosaksiske modellen. Markedsorientering og med omfattende foretaksorganisering, konkurranseutsetting og NPM anglosaksiske land (UK) de sliter med høye transaksjonskostnader. Også Norden, og Norge fra begynnelsen 1990-årene. Den anglosaksiske modellen også adoptert av sosialdemokratiet her. Den nordiske modellen svekkes. Modernisering og seleksjon mellom de andre strategiene Norden og Norge som prises for sin flexicurity (fleksibelt arbeidsmarked og sosial sikkerhet og trepartssamarbeid). Den nordiske modellen. Den norske modellen. Noe igjen av den? Siv Jensen har offentlig avvist den norske/nordiske modellen. I en tale 2013 til landsmøtet i FrP sa hun: «den norske /nordiske modellen står i veien for det norske folk».

15 Reguleringsregimer Hvilke reguleringsregimer former i dag norsk offentlig sektor (og naturligvis med virkninger også i privat sektor)? Naturligvis EØS-avtalen på det sosioøkonomiske området. EØS-regimet EU-reguleringer. Sekundærlovgivning: Forordninger, direktiver, vedtak, og anbefalinger. WTOI. Offentlige foretak og selskaper særlovgivning og aksjelovgivning. Partnerskap, offentlig offentlig, offentlig privat, mellom forvaltningsnivåer, over grenser basert på avtaler og kontrakter. NPM; Innsatsstyrt finansiering, outsourcing, personlige ansettelsesvilkår. Monetær økonomi, frittstående Sentralbank, dvs. organisert som armlengde organ, engelsk arm s length body. Norges Bank styrer pengepolitikk og Pensjonsfondet utlandet sine investeringer.

16 Reguleringskommunene i et flernivåstyringssystem og samspill EU-reguleringene kommer til Norge via EØS-komiteen, regjering, Stortinget og blir dermed norsk lovgivning. Kommunene er iverksettere av nasjonal regulering og EØS-lovgivning; iverksettingen er omfattende og uoversiktlig % av kommunale saker angår EØS. Typisk for reguleringsstaten: Kommunene underlagt diverse tilsyn og kontrollinstanser, og rapporteringsinstanser. Typiske: ESA, Kommunerevisjonen, Tilsyn av mange slag, KOFA (Klage nemnda for Offentlige Anskaffelser) og KOSTRA - KOmmune-STat-RApportering. (Benchmarking) Etablering av offentlig privat partnerskap basert på rettslig kontraktinngåelse: Politikken avledes av avtalene og kontraktene; kalt rettsliggjøring av politikken. Interkommunalt avtalefestet samarbeid (samarbeidskommuner). Selvregulerende interkommunale selskap. Selvregulerende kommunale selskap.

17 Lisboatraktaten fra desember 2009 er EUs reguleringsgrunnlag, som også berører Norge gjennom EØS-avtalen. Unionen erstatter og etterfølger Fellesskapet. EU erstatter bruk av EF på alle områder, bl.a. endrer EF-domstolen navn til Europadomstolen. Ministerrådet fikk navnet Unionsrådet. Juridisk person på traktatområdet. Borgerinitiativ innført overfor Kommisjonen. EUs myndighet blir klarere presisert gjennom en egen bestemmelse som spesifiserer at EU bare skal handle innenfor rammen av delegert myndighet fra medlemslandene. Subsidiaritetsprinsippet/nærhetsprinsippet rettsliggjøres. Rettslig kontroll, etterprøving i EU-domstolen. (Hva med EFTA-domstolen?) Det ble innført en bestemmelse om mulighet for utmelding av EU. Gjennom Maastricht-traktaten ble det etablert tre såkalte søyler som dekker EU-samarbeidet. Forskjellen mellom søylene er graden av overnasjonalitet/mellomstatlighet samt det substansielle innholdet: Søyle I omfatter bl.a. Den økonomiske og monetære union (ØMU) og EUs indre marked; søyle II FUSP; og søyle III justisområdet. Søylestrukturen blir borte. Stemmereglene i Rådet ble forenklet i forhold til Nice-traktaten. Flertallsvedtak skal fattes med dobbelt flertall, dvs. minst 55 % av medlemslandene og minst 65 % av EU-landenes befolkning. De nasjonale parlamentene skal vokte subsidiaritetsprinsippet/nærhetsprinsippet, Man fikk en president for Det europeiske råd (DER), valgt av DER for inntil fem år.

18 Reguleringsstaten svekket i EU? EU er en nesten ren reguleringstat. EØS-avtalen knytter oss til denne statsformen. Finanskrisen har krevd statlig intervensjoner i form av finansiell støtte til bankene. Brudd med nyliberalistisk ideologi. Reguleringsregimet ikke tilstrekkelig til krisehåndtering. Bankene har fått tildelt stor makt på bekostning av statsmakten. Krisen i Eurosonen viste problemet med EU som en felles europeiske regulerende myndig, men uten en felles finanspolitikk for den er nasjonal. Intervensjonene måtte eventuelt skje i det enkelte medlemsland men underlagt euroregimet var anledningene svært begrenset. Den intervenerende troikaen (ECB, EU og IMF) krevde privatisering og budsjettkutt i offentlig sektor i allerede kriserammede land. To sentrale organ opprettet: ESDP European Stabilisation and Developement Pact (regulerende) og ESM European Stability Mechanism (finansiell og intervensjonistisk).

Tema: Den nye reguleringsstaten The Regulatory State. Norsk forvaltning av EØS-politikken, våren 2013. Samling Oslo. Foreleser: Noralv Veggeland

Tema: Den nye reguleringsstaten The Regulatory State. Norsk forvaltning av EØS-politikken, våren 2013. Samling Oslo. Foreleser: Noralv Veggeland Tema: Den nye reguleringsstaten The Regulatory State Norsk forvaltning av EØS-politikken, våren 2013. Samling Oslo. Foreleser: Noralv Veggeland EU en reguleringsstat. EU en nesten ren reguleringsstat;

Detaljer

Norsk kommunesektor og EU/EØS Samling Lillehammer 2013. Noralv Veggeland

Norsk kommunesektor og EU/EØS Samling Lillehammer 2013. Noralv Veggeland Norsk kommunesektor og EU/EØS Samling Lillehammer 2013. Noralv Veggeland Tema 1. Økonomisk og politisk integrasjon. Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon? Hva er europeisering? Tema 2. EUs styringsformer

Detaljer

Norsk kommunesektor og EU/EØS Samling Lillehammer 2012. Noralv Veggeland

Norsk kommunesektor og EU/EØS Samling Lillehammer 2012. Noralv Veggeland Norsk kommunesektor og EU/EØS Samling Lillehammer 2012. Noralv Veggeland Tema 1. Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon? Hva er europeisering? Tema 2. EUs styringsformer og organisering kommunale

Detaljer

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren KS kompetanseprogram Norsk kommunesektor og EU/EØS i praksis - 27. november 2013 EU-delegasjonen og ambassaden

Detaljer

i et norsk perspektiv

i et norsk perspektiv EU Hva nå? Utviklingen i Europa sett i et norsk perspektiv Professor Kjell A. Eliassen Senter for europeiske og asiatiske studier Handelshøyskolen l BI Seminar, Brussel 23-25 September 2011 Hovedtemaer

Detaljer

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal Flernivåstaten og det norske statsapparatet Morten Egeberg og Jarle Trondal Plan: Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens realitet: Empiriske observasjoner

Detaljer

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig?

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Kristin Clemet Stavanger, 2 6.4.2 0 1 3 Velstanden brer seg Verdens velstand pr capita 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1 101 201 301 401

Detaljer

Bedre samordning internasjonale erfaringer

Bedre samordning internasjonale erfaringer Bedre samordning internasjonale erfaringer Norsk statsvitenskapelig forening Statsviterkonferansen 22. mai 2014, Oslo Lise H. Rykkja Post doktor Universitetet i Bergen Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap

Detaljer

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig-pedagogisk dag 31. oktober 2012 Høy ledighet har både konjunkturelle og

Detaljer

POL 1002: SENSORVEILEDNING, VÅR 2011

POL 1002: SENSORVEILEDNING, VÅR 2011 POL 1002: SENSORVEILEDNING, VÅR 2011 Deler av oppgavene er krevende på dette studienivået. Kravene, særlig for å bestå eksamen, må tilpasses at enkelte av spørsmålene er vanskelige på dette nivået (jf.

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten

Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Skal vi ta en prøveavstemning? Ja eller Nei? En dramatisk

Detaljer

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

AIFMD VS UCITS IV/V. Advokat Tore Mydske VFF Compliance seminar 1. september 2015

AIFMD VS UCITS IV/V. Advokat Tore Mydske VFF Compliance seminar 1. september 2015 AIFMD VS UCITS IV/V Advokat Tore Mydske VFF Compliance seminar 1. september 2015 1 DISPOSISJON Oversikt over regelverksprosesser for UCITS/AIFMD EU/EØS Norske prosesser Generelt om forvalterrollen Sammenligning

Detaljer

Skrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36

Skrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36 Alt tyder på at Storbritannia ikke blir med i pengeunionen og Euroland, hvor heller ikke Danmark og Sverige befinner seg. Hva burde dette bety for Norge? Å dømme etter mangelen på balansert informasjon

Detaljer

Avdemokratisering av det offentlige

Avdemokratisering av det offentlige Avdemokratisering av det offentlige Asbjørn Wahl Daglig leder 1 Dette skal jeg snakke om Mange signaler tyder på en avdemokratisering Hvordan foregår denne avdemokratiseringen? Hvorfor skjer det hva er

Detaljer

Keynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014

Keynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Keynes-modeller Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Oversikt over dagens forelesning 1. Konsumfunksjonen, den nøytrale realrenten (fra forrige uke) 2. Konjunkturer vs. vekst 3. Start

Detaljer

Hva skjer når EU truer velferdsstaten?

Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Tjenestedirektivet og EFdomstolen Situasjonen nå Torunn K. Husvik Nestleder Nei til EU Hvorfor er dette viktig? Det handler om å forsvare rettigheter vi har jobbet

Detaljer

Kommisjonens arbeidsprogram 2016

Kommisjonens arbeidsprogram 2016 Kommisjonens arbeidsprogram 2016 Europakommisjonen publiserte 27. oktober sitt arbeidsprogram for 2016. Dette er Kommisjonens hovedprioriteringer for i år. Stortingets faggruppe for EU/EØS-informasjon

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

EU: Koalisjoner av villige? Nye muligheter for Norge

EU: Koalisjoner av villige? Nye muligheter for Norge EU: Koalisjoner av villige? Nye muligheter for Norge Professor dr.philos., Universitetet i Oslo KS EØS-kurs, avslutningsforedrag, 7.3.2013 EU består av mange grupper Euro-landene 17 av 27, snart 28 land

Detaljer

Grunnleggende kommuneøkonomi for helsefaglig ansatte. (Økonomi for ikke-økonomer/sykepleiere)

Grunnleggende kommuneøkonomi for helsefaglig ansatte. (Økonomi for ikke-økonomer/sykepleiere) Grunnleggende kommuneøkonomi for helsefaglig ansatte (Økonomi for ikke-økonomer/sykepleiere) Grunnleggende kommuneøkonomi Utgangspunktet for studiet er at Fagforbundet ønsker å heve kompetansen for sine

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

KS arbeid med europapolitikk. Bente Stenberg-Nilsen, seniorrådgiver KS Europakontor Brussel Østre Agder, 2. juni 2015

KS arbeid med europapolitikk. Bente Stenberg-Nilsen, seniorrådgiver KS Europakontor Brussel Østre Agder, 2. juni 2015 KS arbeid med europapolitikk Bente Stenberg-Nilsen, seniorrådgiver KS Europakontor Brussel Østre Agder, 2. juni 2015 Belgia Føderalt, konstitusjonelt monarki fra 1981 Tre offisielle språk Tre regioner:

Detaljer

Case: Makt og demokrati i Norge

Case: Makt og demokrati i Norge Case: Makt og demokrati i Norge Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering?

Detaljer

INTERNASJONAL FINANSREGULERING ETTER G20. Seminar Universitetet i Agder 19.juni 2009 Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet

INTERNASJONAL FINANSREGULERING ETTER G20. Seminar Universitetet i Agder 19.juni 2009 Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet INTERNASJONAL FINANSREGULERING ETTER G20 Seminar Universitetet i Agder 19.juni 2009 Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet G20 EN POLITISK OVERBYGNING FOR EN NY INTERNASJONAL FINANSREGULERING? Hvem ville

Detaljer

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som

Detaljer

Vår europeiske selskapsrett EØS-rettens direkte & indirekte betydning for norsk selskapsrett

Vår europeiske selskapsrett EØS-rettens direkte & indirekte betydning for norsk selskapsrett Forelesninger i JUS5801 Selskapsrett 5. studieår, vår 2015 Vår europeiske selskapsrett EØS-rettens direkte & indirekte betydning for norsk selskapsrett Professor dr. juris Beate Sjåfjell Det juridiske

Detaljer

ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD

ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD 2 ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD FAKTA 2010 17 Interessa for oljeleiting på den norske kontinentalsokkelen oppstod tidleg i 1960-åra. På den tida fanst det ingen norske oljeselskap, og svært

Detaljer

Demokratiets kår og forutsetninger i Europa. John Erik Fossum ARENA, UiO

Demokratiets kår og forutsetninger i Europa. John Erik Fossum ARENA, UiO Demokratiets kår og forutsetninger i Europa John Erik Fossum ARENA, UiO Utgangspunkt: Analysen av demokrati i dagens Europa må ta EU i betraktning. Hvorfor? EU har en demokratisk formålsparagraf EU har

Detaljer

Styresett og demokrati i Norge

Styresett og demokrati i Norge Styresett og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Globalisering og demokratisering Global spredning av liberalt demokrati men samtidig svekking av det reelle innholdet i demokratiet

Detaljer

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN BA-Kompetanse 2010 Son, juni 2010 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN 1. NOEN FAKTA 2. KINA I FARTA 3. INDIA KOMMER ETTER 4. HVA SKJER I HELLAS?

Detaljer

Nr. 23/542 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1329/2006. av 8. september 2006

Nr. 23/542 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1329/2006. av 8. september 2006 Nr. 23/542 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 6.5.2010 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1329/2006 2010/EØS/23/70 av 8. september 2006 om endring av forordning (EF) nr. 1725/2003 om vedtakelse

Detaljer

Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen?

Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen? Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen? Boken har en anvendt tilnærming til makroøkonomisk teori i et lettfattelig språk der bruken av matematikk holdes på et moderat nivå, blant annet ved hjelp

Detaljer

Norsk kommunesektor og EU/EØS i teori og praksis Velkommen til Trondheim!

Norsk kommunesektor og EU/EØS i teori og praksis Velkommen til Trondheim! Norsk kommunesektor og EU/EØS i teori og praksis Velkommen til Trondheim! Nidarosdomen NNidarodsomen EU`s historie, EFTA og EØS-avtalen de store linjene. Lillehammer 23. 25. oktober 2012 EU-institusjonene

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 131 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 1/6, oppgave 2 vekt ½, og oppgave 3 vekt 1/3. For å bestå eksamen, må besvarelsen

Detaljer

Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende.

Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende. EKSAMEN i NIRI 2014 Del I Spørsmål 1: Har FNs Generalforsamling kompetanse til å pålegge Sikkerhetsrådet å innføre økonomiske sanksjoner mot Ukraina? Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten

Detaljer

Mål og handlingsplan for internasjonalt arbeid i Domstoladministrasjonen (DA) 2015-2020

Mål og handlingsplan for internasjonalt arbeid i Domstoladministrasjonen (DA) 2015-2020 Mål og handlingsplan for internasjonalt arbeid i Domstoladministrasjonen (DA) 2015-2020 Domstoladministrasjonen, postboks 5678, 7485 Trondheim. Besøksadresse: Dronningensgt. 2. Tlf. 73 56 70 00. Faks 73

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.

Detaljer

EUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen

EUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen EUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen Ulf Sverdrup Direktør NUPI og Professor BI Grafer er hentet fra NOU 2012:2 «Utenfor og innenfor Norges avtaler med EU» Disposisjon

Detaljer

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19.

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. EU og arbeidstagernes rettigheter Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. juni, Falkenberg Disposisjon for innledningen; Kort bakgrunnsbilde for krisen i Europa.

Detaljer

Den norske modellen: Trender og endringer. NTL - konferanse Tone Fløtten og Jon Hippe, Fafo Oslo 30. august 2013

Den norske modellen: Trender og endringer. NTL - konferanse Tone Fløtten og Jon Hippe, Fafo Oslo 30. august 2013 Den norske modellen: Trender og endringer NTL - konferanse Tone Fløtten og Jon Hippe, Fafo Oslo 30. august 2013 Til tross for dystre spådommer De nordiske modellene er i vinden! The Nordic countries The

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat OM UTVALGET Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig 12 medlemmer Sekretariat STORT MANDAT (UTDRAG) utvalget skal foreta en bred og grundig vurdering

Detaljer

Rettslig selvstendighet i offentlig sektor: Hva er problemet? Europeiske trender.

Rettslig selvstendighet i offentlig sektor: Hva er problemet? Europeiske trender. Forskningspolitisk seminar, Oslo 18. Nov. 2003. Arr. Forskerforbundet. Rettslig selvstendighet i offentlig sektor: Hva er problemet? Europeiske trender. Prof. Noralv Veggeland. noralv.veggeland@hil.no

Detaljer

Det kommunale Europa. Den internasjonale kommunen, Molde 5.1.2011 Åse Erdal, leder KS Europakontor Brussel

Det kommunale Europa. Den internasjonale kommunen, Molde 5.1.2011 Åse Erdal, leder KS Europakontor Brussel Det kommunale Europa Den internasjonale kommunen, Molde 5.1.2011 Åse Erdal, leder KS Europakontor Brussel Kommunenes Europa - 100.000 kommuner - Stor variasjon i antall Frankrike: 36.000, UK 500, - 5500

Detaljer

Forelesning # 2 i ECON 1310:

Forelesning # 2 i ECON 1310: Forelesning # 2 i ECON 1310: Arbeidsmarkedet og konjunkturer Anders Grøn Kjelsrud 26.8.2013 Praktisk informasjon Kontaktstudenter: Marie: mariestorkli@gmail.com Steffen: steffen.m.kristiansen@gmail.com

Detaljer

Utfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø

Utfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø Utfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø Seminar om produktiviteten i offentlig sektor, Oslo 21. august 2014 skal: Kartlegge og analysere årsaker til den svakere produktivitetsutviklingen

Detaljer

EØS-avtalen og interkommunalt samarbeid. Advokat Halfdan Mellbye

EØS-avtalen og interkommunalt samarbeid. Advokat Halfdan Mellbye EØS-avtalen og interkommunalt samarbeid Advokat Halfdan Mellbye Nærmere om temaet Egenregi EUs regler om offentlige anskaffelser som grense for kommunene og fylkeskommunenes adgang til å organisere hensiktsmessig

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

Norsk kommunesektor og EU/EØS i teori og praksis Velkommen til Trondheim!

Norsk kommunesektor og EU/EØS i teori og praksis Velkommen til Trondheim! Norsk kommunesektor og EU/EØS i teori og praksis Velkommen til Trondheim! Nidarosdomen NNidarodsomen EU`s historie, EFTA og EØS-avtalen de store linjene. Lillehammer 23 22. 24. oktober 2013 EU-institusjonene

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

Konjunkturrapporten høst 2011. Oslo, 24. oktober 2011

Konjunkturrapporten høst 2011. Oslo, 24. oktober 2011 Konjunkturrapporten høst 2011 Oslo, 24. oktober 2011 2 3 Annerledeslandet? Konjunkturrapport oktober 2011 Krise i Europa Hvorfor eurosonen? Krise et spørsmål om markedstillit Hvorfor eurosonen? 5 Krise

Detaljer

Valgt å snakke om hvordan et EU-medlemskap vil påvirke den norske velferdsstaten.

Valgt å snakke om hvordan et EU-medlemskap vil påvirke den norske velferdsstaten. ØMU kvinner og velferd, v/siri Jensen Valgt å snakke om hvordan et EU-medlemskap vil påvirke den norske velferdsstaten. Jeg vil ta utgangspunkt i kvinnenes relativt sterke stilling i Norge i dag. Når jeg

Detaljer

Forskriftsteksten følger som vedlegg til høringsnotatet. 2. BAKGRUNN

Forskriftsteksten følger som vedlegg til høringsnotatet. 2. BAKGRUNN HØRINGSNOTAT UTKAST TIL NYTT KAPITTEL I FORURENSNINGSFORSKRIFTEN OM MILJØSIKKER LAGRING AV CO 2 SAMT MINDRE ENDRINGER I AVFALLSFORSKRIFTEN OG KONSEKVENSUTREDNINGSFORSKRIFTEN 1. SAMMENDRAG Klima- og miljødepartementet

Detaljer

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt.

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt. F O S I N N S P I L L T I L D E T R E G J E R I N G S O P P N E V N T E U T V A L G E T S O M S K A L F O R E T A G J E N N O M G A N G A V E Ø S - A V T A L E N O G Ø V R I G E A V T A L E R M E D E U

Detaljer

Regjeringens vurdering av tilsynets rolle

Regjeringens vurdering av tilsynets rolle NFT 4/2000 Regjeringens vurdering av tilsynets rolle av finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen Kredittilsynet arrangerte tidligere i høst et jubileumsseminar for å markere 100-årsjubileet for finansielt

Detaljer

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI Innlegg for Finanskomiteen Fredag 14. februar 2003 Professor Arne Jon Isachsen VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske

Detaljer

Den internasjonale rettens innflytelse i Norge

Den internasjonale rettens innflytelse i Norge 1 Høyesterettsdommer dr. juris Arnfinn Bårdsen Den internasjonale rettens innflytelse i Norge Foredrag på åpen dag 1. juli 2015 i anledning Norges Høyesteretts 200-års jubileum 1. Ingenting er uforanderlig.

Detaljer

Politisk plattform for Ungdom mot EU 2015 2017. Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015.

Politisk plattform for Ungdom mot EU 2015 2017. Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015. Politisk plattform for Ungdom mot EU 2015 2017 Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015. Innledning Ungdom mot EU er en landsdekkende, tverrpolitisk og antirasistisk ungdomsorganisasjon. Vi

Detaljer

Styring i velferdsstaten - Hvorfor stadig mer kommunikativ styring?

Styring i velferdsstaten - Hvorfor stadig mer kommunikativ styring? Styring i velferdsstaten - Hvorfor stadig mer kommunikativ styring? Einar Øverbye einar.overbye@hioa.no Samhandlingskonferanse Vestre Viken / Helse sør-øst 1-2 desember 2015 Velferdsstatens utfordringer

Detaljer

Introduksjonsforelesning makroøkonomi

Introduksjonsforelesning makroøkonomi Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier

Detaljer

- Reformer i offentlig sektor

- Reformer i offentlig sektor - Reformer i offentlig sektor NPM (New Public Management) og post-npm Sigurd Rysstad, januar 2015 Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 2 Disposisjon I. NPM: New Public

Detaljer

Gjeldskrisen i Europa

Gjeldskrisen i Europa Gjeldskrisen i Europa Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig pedagogisk dag, Uio 1. november Problemer i Europa Statsgjeldskrise for land uten egen sentralbank Lavkonjunktur

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Mars 2015 Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt

Detaljer

Åpent seminar i produktivitetskommisjonen

Åpent seminar i produktivitetskommisjonen Åpent seminar i produktivitetskommisjonen Utfordringer i statlig virksomhet Adm. dir. Marianne Andreassen Dato: 21. august 2014 Effektivitet, produktivitet og verdiskaping like viktig i offentlig som i

Detaljer

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat

Detaljer

Revisjon av EUs personverndirektiv - hva innebærer forslagene?

Revisjon av EUs personverndirektiv - hva innebærer forslagene? Revisjon av EUs personverndirektiv - hva innebærer forslagene? Sverre Engelschiøn Trondheim Rettslig bakgrunn Europarådets konvensjon om beskyttelse av personopplysninger (fra 1981) Direktiv om beskyttelse

Detaljer

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Værnesregionen Innkjøp. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Værnesregionen Innkjøp. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 601 Arkivsaksnr: 2010/4211-3 Saksbehandler: Kari Linseth Øfsti Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Værnesregionen Innkjøp Rådmannens forslag til

Detaljer

EUs tjenestedirektiv prosess og innhold. Politisk rådgiver Annelene Svingen

EUs tjenestedirektiv prosess og innhold. Politisk rådgiver Annelene Svingen EUs tjenestedirektiv prosess og innhold Politisk rådgiver Annelene Svingen 27.mars 2007 Omstridt utgangspunkt Bolkestein-direktivet - januar 2004 Skapte stor debatt og var omstridt i europeisk fagbevegelse

Detaljer

Statsvitenskap - bachelorstudium

Statsvitenskap - bachelorstudium Studieprogram B-STATSVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Statsvitenskap - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Velkommen til NUF seminar. Lovlighet

Velkommen til NUF seminar. Lovlighet Velkommen til NUF seminar Lovlighet Lovlighet I: EU og EØS På grunnlag av de fire friheter innenfor EU/EØS, er det fritt varebytte, fri bevegelighet for tjenester, varer, kapital og personer Fri etableringsrett,

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Offentlig sektor på vei inn i trangere økonomiske tider. Jørn Rattsø, NTNU

Offentlig sektor på vei inn i trangere økonomiske tider. Jørn Rattsø, NTNU 1 Offentlig sektor på vei inn i trangere økonomiske tider SSØ-dagen 2010 Jørn Rattsø, NTNU 2 1. Trangere tider Tilbake til handlingsregelen Eldrebølgen: helse, omsorg og pensjoner Konsekvens: Press opp

Detaljer

Europa i endring (EUROPA) Prosjektkatalog

Europa i endring (EUROPA) Prosjektkatalog Europa i endring (EUROPA) Prosjektkatalog 2007 2012 Mai 2012 Prosjektnr. 182628/F10 Prosjekttittel Rettskulturer i endring - betydningen av europeisk integrasjon Prosjektleder Prosjekteier Prosjektperiode

Detaljer

Mot oppstart av Horizon 2020. Forskningsråd Erik Yssen

Mot oppstart av Horizon 2020. Forskningsråd Erik Yssen Mot oppstart av Horizon 2020 Forskningsråd Erik Yssen Norges deltakelse i rammeprogrammet for forskning Hvordan? Norge deltar på bakgrunn av EØS-avtalen Stortinget må gi sitt samtykke til deltakelse i

Detaljer

Kjøpe riktig eller gjøre riktige innkjøp.

Kjøpe riktig eller gjøre riktige innkjøp. Medisinsk teknisk forening symposium 2010 Kjøpe riktig eller gjøre riktige innkjøp. vurdert i lys av lov og forskrift om offentlige anskaffelser og regelverkets intensjoner. Anne Chr. Røthe, juridisk rådgiver

Detaljer

Uttalelser. Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015.

Uttalelser. Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015. Uttalelser Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015. 1. TISA En trussel mot velferd og folkestyre Norge har sammen med 22 andre partnere, EU blant dem, gått inn i hemmelige avtaler om en ny

Detaljer

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1 Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1. Innledning og bakgrunn Mange land i Europa har de senere årene forenklet sine

Detaljer

Øvingsoppgaver til kildesøk i EU/EØS-rett

Øvingsoppgaver til kildesøk i EU/EØS-rett Øvingsoppgaver til kildesøk i EU/EØS-rett 1. EØS-avtalen: Hva er tittelen på omhandlet rettsakt nr. 1a i EØS-avtalens vedlegg XIX Forbrukervern? (du må klikke deg inn i vedlegget for å finne svaret) 2.

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Referansegruppen for Solvens II. Møte i Finanstilsynet 8. januar 2015

Referansegruppen for Solvens II. Møte i Finanstilsynet 8. januar 2015 Referansegruppen for Solvens II Møte i Finanstilsynet 8. januar 2015 Agenda Status i Solvens II-prosessen internasjonalt og i Norge Forslaget til forskrift om gjennomføring av Solvens II Kommisjonens forordning

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Eurokrisen og Norge. Martin Skancke Mai 2014

Eurokrisen og Norge. Martin Skancke Mai 2014 Eurokrisen og Norge Martin Skancke Mai 2014 To spørsmål: Hva har skjedd i Europa? Hvordan kan det påvirke Norge? Europe, the big looser Krise i Eurosonen? (And Japan has lost two decades, hasn t it?) 160

Detaljer

Offentlig regulering av fastsettelse av referanserenter

Offentlig regulering av fastsettelse av referanserenter F I NANSTILSYNET THE FINANCIA1 SUPERVISORY AUTHORITY OF NORWAY Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO VAR REFERANSE 13/10021 DERES REFERANSE 12/2-7 DATO 31.03.2014 Offentlig regulering av fastsettelse

Detaljer

Nytt regelverk for offentlige anskaffelser. Entrepriserettsforeningen i Bergen Harald Alfsen, 29.11.2006

Nytt regelverk for offentlige anskaffelser. Entrepriserettsforeningen i Bergen Harald Alfsen, 29.11.2006 Nytt regelverk for offentlige anskaffelser Entrepriserettsforeningen i Bergen Harald Alfsen, 29.11.2006 Om Resource-Partner AS Konsulentselskap: Etablert i Bergen, kunder både nasjonalt og internasjonalt

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Difis konferanse om brukerretting og brukermedvirkning 20.10.10

Difis konferanse om brukerretting og brukermedvirkning 20.10.10 Historikk og rammer Difis konferanse om brukerretting og brukermedvirkning 20.10.10 Seniorrådgiver Annemor Kalleberg. Fokus på forvaltningens forhold til brukere er ikke noe nytt Aktivt reform- og utviklingsarbeid

Detaljer

Høringsnotat. Nærings- og fiskeridepartementet

Høringsnotat. Nærings- og fiskeridepartementet Høringsnotat Forslag til endringer i lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak (foretaksregisterloven) i forbindelse med implementering av direktiv 2012/17/EU om sammenkopling av sentrale registre,

Detaljer

Kildebruk i forvaltningen. Hvordan Konkurransetilsynet bruker nasjonale og internasjonale rettskilder. Bergen 11. Juni 2015

Kildebruk i forvaltningen. Hvordan Konkurransetilsynet bruker nasjonale og internasjonale rettskilder. Bergen 11. Juni 2015 Kildebruk i forvaltningen Hvordan Konkurransetilsynet bruker nasjonale og internasjonale rettskilder Bergen 11. Juni 2015 Tormod S. Johansen Konkurransetilsynet Disposisjon Konkurransetilsynets oppgaver

Detaljer

Tema for presentasjonen

Tema for presentasjonen Tema for presentasjonen 1 Litt om KS arbeid i Brussel 2 Rekrutteringsbehovet i helsesektoren 3 Europa 2020 4 Arbeidstidsdirektivet Kommunens mange roller og EØS Samfunns- Innkjøper utvikler Arbeidsgiver

Detaljer

6.10.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011. av 1. juli 2011

6.10.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011. av 1. juli 2011 6.10.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 54/57 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011 2011/EØS/54/20 EØS-KOMITEEN HAR av 1. juli 2011 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle

Detaljer

Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder

Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder EPC støttestrategi Project Transparense OVERSIKT OVER OPPLÆRINGSMODULER I. Grunnleggende EPC II. EPC prosess fra identifisering av prosjekt

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Ombudets fremstilling av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser i saken.

Ombudets fremstilling av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser i saken. En kvinne som kun fikk godkjent to av tre år av sine PhD-studier fra Ukraina, hevdet at praktiseringen av reglene for godkjenning av utdanning fra utlandet er diskriminerende. Hun viser til at NOKUT godkjenner

Detaljer

SKAGEN Høyrente Institusjon juli 2005

SKAGEN Høyrente Institusjon juli 2005 SKAGEN Høyrente Institusjon juli 2005 Målsettingen til SKAGEN Høyrente Institusjon Av lavrisiko norske pengemarkedsfond skal SKAGEN Høyrente Institusjon gi den høyeste avkastningen. Avkastningen måles

Detaljer