Tema: Den nye reguleringsstaten The Regulatory State. Samplan, samling Lillehammer, høsten Foreleser: Noralv Veggeland
|
|
- Siri Ødegård
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Tema: Den nye reguleringsstaten The Regulatory State Samplan, samling Lillehammer, høsten Foreleser: Noralv Veggeland
2 Reguleringsstaten Privatisation and deregulation [and globalisation] have created the conditions for the rise of the regulatory state to replace the interventionist state of the past. Reliance on regulation rather than public ownership, planning or centralised administration characterises the methods of the regulatory state (G. Majone 1994) klassisk introduksjon. Alternativet var den keynesianske intervensjonistiske stat. Det store spørsmålet: Hvordan kan den nye reguleringsstaten ha blitt skapt av privatisering og deregulering? Hvordan kan vår blåblå regjering fremme mer privatisering og deregulering, samtidig med at den snakker om forenkling? Majones tese er tilsynelatende motsigelsesfylt, men som vi skal se er tesen riktig.
3 EU/EØS er nesten rene reguleringsregimer 1. EU/EØS er nesten rente reguleringsregimer, som sammen med andre nyliberale reformideer (NPM, målstyring), har ekspandert inn i offentlig sektor. Regulering fremmes for flere formål: Skape markeder (deregulering), korrigere markeder for negative virkninger (reregulering), Konkurranselovgivning, Regulering som krisehåndtering (aktuelt :finanskrise og krise i EURO-sonen), Profesjonelle styrer heller enn fagstyrer. Disse regulerer offentlige A/S-er og foretak (fremheves som selvregulering), Helseforetakene! Reguleringer som utvikler rettighetssamfunnet nasjonalt og internasjonalt Reguleringer og avtaler (grenseoverskridende) som motvirker «risikosamfunnet», miljø, mat, helse, arbeid, osv. Rammeprogrammer slik som nettverksbaserte EU-programmer og nasjonale programmer
4 Overvåking og kontroll 2. Regulering følges av rettslig overvåking og kontroll. (EU-kommisjonen, ESA EFTAdomstolen, Revisjon, Tilsyn) 3. Politikk rettsliggjøres: Politikk avledes av reguleringer og avtaler. 4. Norge i dag en blanding av en intervensjonistisk stat i tradisjonell forstand og en reguleringsstat: Som i andre land, et konfliktfylt forhold. på enkelte områder.
5 Statsformer overlapper og skaper konfliktfelt A B Den intervensjonistiske stat Reguleringsstaten Eksempler: Sektorer som omfatter EØS-avtalen Statlig eierskap Velferdsstaten Konfliktfelter Marked vs. demokrati Kommunepolitikk osv. Sektorer Velferdsstaten
6 Den intervensjonistiske stat Bakgrunn: Internasjonal økonomisk krise i årene. John Maynard Keynes begrunnet behovet for en intervensjonistisk stat med sin General Theory (1935). Markedsstabilitet skapes ved statlige intervensjoner. Keynesiansk økonomi: Staten må finansielt intervenere for å sørge for effektiv etterspørsel gjennom finanspolitikken, lønnspolitikk og sentralplanlegging. Sosialdemokratiet adopterte modellen etter annen verdenskrig. Ved inflasjon senke etterspørselen, ved økende ledighet det motsatte. «Den nordiske modellen» ble utviklet. Monetærøkonomi (Milton Friedman): Liten stat. Regulere pengemengden gjennom rente og valutapolitikk: Økende vekst i nasjonaløkonomien - senke offentlig forbruk indirekte ved å øke styringsrenten. Lav vekst - øke offentlig forbruk indirekte ved å senke styringsrenten). I dag lav styringsrente i Norge (som i EU) Intervensjonistiske stat (keynesiansk økonomi) vs. den nye reguleringsstaten (montærøkonomi). Ragnar Frisch fikk nobelprisen i økonomi (1969) for å ha utviklet matematiske modeller til bruk i forvaltningen av keynesiansk nasjonaløkonomi for beregning av nasjonalregnskapet og som redskap for sentralplanlegging.
7 De keynesianske mekanismene virket ikke lenger Inflasjon Keynesiansk økonomi 1980årene 1970-årene 1960-årene Monetær økonomi Senere 2000-tallet Ledighet
8 Max Weber ( ). Wirtschaft und Gesellschaft (1922) Webersk byråkratiteori og prinsipp sentrale i byggingen av den intervensjonistiske statsformen, gjerne knyttet til sosialdemokratiet i Norge og Vest-Europa. Weber peker på 3 typer makt: a) Tradisjon, vaner (konservatisme), b) Karismatisk makt (personlig makt), og c) Legal makt, dvs. makt og autoritet i kraft av rettsstatens prinsipper (intervensjonisme). Byråkratisk makt er nøytral og legal makt, med en administrasjon som handler lojalt og demokratisk på vegne av politikerne og deres politiske vedtak. Politiske vedtak må skje innenfor grunnlovens rammer. Aktuell i grunnlovsrevisjonen: Skal Høyesterett overvåke Stortingsvedtak i forhold til Grunnloven i Norge?
9 Det weberske byråkrati Byråkratiet kjennetegnes idealtypisk av: Rasjonell begrunnelse og fakta, ikke skjønn Nøytralitet i forhold til ulike samfunnsinteresser Faglig spesialisering departement, avdelinger, kontorer Ansettelse etter kvalifikasjoner og erfaringer Arbeidsdeling i henhold til regelverk Myndighetshierarki Fast lønn etter plassering i hierarkiet Skriftlig saksbehandling og arkivering Reglene skal være: Generelle, faste, uttømmende, kunne læres Dette byråkratiet administrerte den intervensjonistiske stat som etter hvert ble til den moderne velferdsstaten. Fra 1980-årene endret organiseringen seg reguleringsstaten bygges opp etter markedsprinsipp (cost-benefit) og NPM. Byråkrati og sentralplanlegging ble politisk sett negative begrep.
10 Offentlig sektor og markedet Intervensjonistisk stat Reguleringsstaten Intervensjoner av typen: Reguleringer av typen: Institusjonelle Lov og regelverk Finansielle Rammebusjettering Direkte kontroll Rammelovgivning Sentralplanlegging Avtaler og kontrakter Direkte eierskap Privatisering, statlig forretningsdrift Fagbasert lederskap Profesjonell (universell) lederskap Blandingsøkonomi Markedsorientering av off. virksomhet t (offentlig og privat) (Privatsektor er modell for både organisasjon og funksjon NPM, Interne markeder)
11 Organisering av underliggende virksomhet: Norge Den tradisjonelle webersk inspirerte styringsform: Forvaltningsorgan med 2 underformer: Ordinære forvaltningsorgan (uten inntjeningskrav). F.eks rettsvesenet Forvaltningsbedrifter (med inntjeningskrav). For eksempel Universitetene og høgskolene. Innsatsstyrt finansiering ( ISF) og grunnbevilgning GB. pluss ISF) Fremtredende organiseringsformer i reguleringsstaten: Statsselskaper med 3 framtredende underformer: Statsaksjeskap. Hel eller delstatlig eide. For eksempel Telenor, Statoil, NRK. Profittdrevne Særlovsforetak. For eksempel de Regionale Helseforetakene. ISF + GB. Interkommunale/kommunale selskaper. Mange ulike former.
12 Krisebakgrunn Den europeiske reguleringsstaten oppstod i 1980-årene i kjølvannet av den internasjonale stagflasjonskrisa fra 1970-tallet. Samtidig økende arbeidsledighet og inflasjon skapte misstro til Keynes. Dertil fulgte globalisering, økt europeisk flernivåstyring og ny datateknologi. Planstaten mistet legitimitet i forhold til marked og reguleringsstaten. Offentlige budsjetter ble satt under press, statlig monopolvirksomhet stod for fall, i stedet kom privatisering, foretaksorganisering, konkurranseutsetting og anbud og NPM i alle dens former. Mål- og resultatstyring hentet fra privat sektor ble dominerende styringsform. Innsatsstyrt finansiering (ISF)
13 De 4 M-ene Presset krisen skapte, medførte 4 strategiske muligheter for forvaltningsreform i offentlig sektor, de 4 M-ene: Moderasjon stramme-inn-politikk Minimalisering - privatiseringspolitikk Markedsorientering politikk for foretaks og a/sorganisering, outsourcing og NPM. Modernisering selektiv politikk i forhold til de tre første M-ene: Webersk byråkrati og reguleringsorganisering. (De nordiske land, den nordiske modellen, Norge)
14 Ulike strategiske valg Ulike europeiske land og forvaltningstradisjoner vektla ulike M-strategier innen for EU/EFTA/EØS s regulatoriske rammer: Grovt sett slik: Moderasjon og manglende NPM-reform kontinentale land og spesielt Frankrike og Tyskland Tyskland kom bra ut av finanskrisen fra 2008 og Eurokrisen: Den kontinentale modellen med en vektig stat. Minimalisering og nedbygging av offentlig sektor anglosaksiske land og spesielt UK i Europa. De sliter med sosial ulikhet og finanskrise: Den anglosaksiske modellen. Markedsorientering og med omfattende foretaksorganisering, konkurranseutsetting og NPM anglosaksiske land (UK) de sliter med høye transaksjonskostnader. Også Norden, og Norge fra begynnelsen 1990-årene. Den anglosaksiske modellen også adoptert av sosialdemokratiet her. Den nordiske modellen svekkes. Modernisering og seleksjon mellom de andre strategiene Norden og Norge som prises for sin flexicurity (fleksibelt arbeidsmarked og sosial sikkerhet og trepartssamarbeid). Den nordiske modellen. Den norske modellen. Noe igjen av den? Siv Jensen har offentlig avvist den norske/nordiske modellen. I en tale 2013 til landsmøtet i FrP sa hun: «den norske /nordiske modellen står i veien for det norske folk».
15 Reguleringsregimer Hvilke reguleringsregimer former i dag norsk offentlig sektor (og naturligvis med virkninger også i privat sektor)? Naturligvis EØS-avtalen på det sosioøkonomiske området. EØS-regimet EU-reguleringer. Sekundærlovgivning: Forordninger, direktiver, vedtak, og anbefalinger. WTOI. Offentlige foretak og selskaper særlovgivning og aksjelovgivning. Partnerskap, offentlig offentlig, offentlig privat, mellom forvaltningsnivåer, over grenser basert på avtaler og kontrakter. NPM; Innsatsstyrt finansiering, outsourcing, personlige ansettelsesvilkår. Monetær økonomi, frittstående Sentralbank, dvs. organisert som armlengde organ, engelsk arm s length body. Norges Bank styrer pengepolitikk og Pensjonsfondet utlandet sine investeringer.
16 Reguleringskommunene i et flernivåstyringssystem og samspill EU-reguleringene kommer til Norge via EØS-komiteen, regjering, Stortinget og blir dermed norsk lovgivning. Kommunene er iverksettere av nasjonal regulering og EØS-lovgivning; iverksettingen er omfattende og uoversiktlig % av kommunale saker angår EØS. Typisk for reguleringsstaten: Kommunene underlagt diverse tilsyn og kontrollinstanser, og rapporteringsinstanser. Typiske: ESA, Kommunerevisjonen, Tilsyn av mange slag, KOFA (Klage nemnda for Offentlige Anskaffelser) og KOSTRA - KOmmune-STat-RApportering. (Benchmarking) Etablering av offentlig privat partnerskap basert på rettslig kontraktinngåelse: Politikken avledes av avtalene og kontraktene; kalt rettsliggjøring av politikken. Interkommunalt avtalefestet samarbeid (samarbeidskommuner). Selvregulerende interkommunale selskap. Selvregulerende kommunale selskap.
17 Lisboatraktaten fra desember 2009 er EUs reguleringsgrunnlag, som også berører Norge gjennom EØS-avtalen. Unionen erstatter og etterfølger Fellesskapet. EU erstatter bruk av EF på alle områder, bl.a. endrer EF-domstolen navn til Europadomstolen. Ministerrådet fikk navnet Unionsrådet. Juridisk person på traktatområdet. Borgerinitiativ innført overfor Kommisjonen. EUs myndighet blir klarere presisert gjennom en egen bestemmelse som spesifiserer at EU bare skal handle innenfor rammen av delegert myndighet fra medlemslandene. Subsidiaritetsprinsippet/nærhetsprinsippet rettsliggjøres. Rettslig kontroll, etterprøving i EU-domstolen. (Hva med EFTA-domstolen?) Det ble innført en bestemmelse om mulighet for utmelding av EU. Gjennom Maastricht-traktaten ble det etablert tre såkalte søyler som dekker EU-samarbeidet. Forskjellen mellom søylene er graden av overnasjonalitet/mellomstatlighet samt det substansielle innholdet: Søyle I omfatter bl.a. Den økonomiske og monetære union (ØMU) og EUs indre marked; søyle II FUSP; og søyle III justisområdet. Søylestrukturen blir borte. Stemmereglene i Rådet ble forenklet i forhold til Nice-traktaten. Flertallsvedtak skal fattes med dobbelt flertall, dvs. minst 55 % av medlemslandene og minst 65 % av EU-landenes befolkning. De nasjonale parlamentene skal vokte subsidiaritetsprinsippet/nærhetsprinsippet, Man fikk en president for Det europeiske råd (DER), valgt av DER for inntil fem år.
18 Reguleringsstaten svekket i EU? EU er en nesten ren reguleringstat. EØS-avtalen knytter oss til denne statsformen. Finanskrisen har krevd statlig intervensjoner i form av finansiell støtte til bankene. Brudd med nyliberalistisk ideologi. Reguleringsregimet ikke tilstrekkelig til krisehåndtering. Bankene har fått tildelt stor makt på bekostning av statsmakten. Krisen i Eurosonen viste problemet med EU som en felles europeiske regulerende myndig, men uten en felles finanspolitikk for den er nasjonal. Intervensjonene måtte eventuelt skje i det enkelte medlemsland men underlagt euroregimet var anledningene svært begrenset. Den intervenerende troikaen (ECB, EU og IMF) krevde privatisering og budsjettkutt i offentlig sektor i allerede kriserammede land. To sentrale organ opprettet: ESDP European Stabilisation and Developement Pact (regulerende) og ESM European Stability Mechanism (finansiell og intervensjonistisk).
Tema: Den nye reguleringsstaten The Regulatory State. Norsk forvaltning av EØS-politikken, våren 2013. Samling Oslo. Foreleser: Noralv Veggeland
Tema: Den nye reguleringsstaten The Regulatory State Norsk forvaltning av EØS-politikken, våren 2013. Samling Oslo. Foreleser: Noralv Veggeland EU en reguleringsstat. EU en nesten ren reguleringsstat;
DetaljerKS4. Den nye reguleringsstaten The Regulatory State. Samling 1. Lillehammer, høsten Noralv Veggeland
KS4. Den nye reguleringsstaten The Regulatory State Samling 1. Lillehammer, høsten 2016. Noralv Veggeland Reguleringsstaten Privatisation and deregulation [and globalisation] have created the conditions
DetaljerKS3 Demokrati og EU som et fjerde forvaltningsnivå
KS3 Demokrati og EU som et fjerde forvaltningsnivå Reelt sett er EU et fjerde forvaltningsnivå (Norge), men ikke som et nivå i vårt tradisjonelle stats- og styringsverk. Tilhører ikke vårt konstitusjonelle
DetaljerKS1 og 3 EU/EØS-forvaltning: Samling 1 høsten 2016
KS1 og 3 EU/EØS-forvaltning: Samling 1 høsten 2016 1. Forelesning: EU-EØS: Institusjoner og virkemåte. 3. EUs utvikling, styringsform og demokratibegrep Noralv Veggeland EUs styringsformer og organisering
DetaljerNORSK FORVALTNING I EUROPEISK KONTEKST
PARTNERFORUMS HØSTKONFERANSE 2013 NORSK FORVALTNING I EUROPEISK KONTEKST Jan Erik Grindheim, PhD Ansvarlig redaktør Stat & Styring @JanGrindheim Leder Europabevegelsen 1. Introduksjon 2. Samordning: Enhetsakten
DetaljerKS2 Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon?
Noralv Veggeland KS2 Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon? EUs historiske utvikling knyttes gjerne til hendelser. Men hva representerer drivkreftene og hvordan formes institusjonene? 1. EU
DetaljerNorsk kommunesektor og EU/EØS Samling Lillehammer 2013. Noralv Veggeland
Norsk kommunesektor og EU/EØS Samling Lillehammer 2013. Noralv Veggeland Tema 1. Økonomisk og politisk integrasjon. Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon? Hva er europeisering? Tema 2. EUs styringsformer
DetaljerHvor går EU og hva betyr det for norske kommuner? Høstkonferanse KS Møre og Romsdal, Åse Erdal, leder KS Brusselkontor
Hvor går EU og hva betyr det for norske kommuner? Høstkonferanse KS Møre og Romsdal, 04.11.2016 Åse Erdal, leder KS Brusselkontor Det europeiske råd («toppmøte») og Ministerrådet («rådet») EU-landenes
DetaljerEU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren
EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren KS kompetanseprogram Norsk kommunesektor og EU/EØS i praksis - 27. november 2013 EU-delegasjonen og ambassaden
DetaljerEU ABC en innføring i EU systemet på 123
EU ABC en innføring i EU systemet på 123 EU-rådgiver/ NCP samling Forskingsrådet 10 november 2016 Véronique Janand Kolbjørnsen, Veronique.kolbjornsen@eeas.europa.eu Rådgiver. Agenda 1. Litt om oss 2. Hva
DetaljerFlernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal
Flernivåstaten og det norske statsapparatet Morten Egeberg og Jarle Trondal Plan: Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens realitet: Empiriske observasjoner
DetaljerNorsk kommunesektor og EU/EØS Samling Lillehammer 2012. Noralv Veggeland
Norsk kommunesektor og EU/EØS Samling Lillehammer 2012. Noralv Veggeland Tema 1. Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon? Hva er europeisering? Tema 2. EUs styringsformer og organisering kommunale
DetaljerVinner sp slaget, men taper krigen? Chr. Anton Smedshaug
Vinner sp slaget, men taper krigen? Chr. Anton Smedshaug Situasjon (Jordbruks)politisk kollaps i EU Råvarepriskollaps Nasjonalt tre bobler Olje Gjeld husholdninger, kommuner Innvandring Geopolitisk uro
DetaljerInnhold. Kapittel 1 Den demokratiske styringskjeden fra valg til velferd Innledning... 31
Innhold Kapittel 1 Den demokratiske styringskjeden fra valg til velferd... 13 Innledning... 13 Den demokratiske styringskjeden og det norske demokratiet... 15 Den demokratiske styringskjeden som delegeringskjede...
DetaljerEUs tjenestedirektiv. Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten
EUs tjenestedirektiv Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Mest omstridte direktiv Mest omfattende motstand noen gang Bidro til å velte grunnlovs-avstemningen Sterk strid om opprinnelseslandsprinsippet
DetaljerStyresett og demokrati i Norge
Styresett og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Styresett og demokrati i Norge Hva skjer med styresett og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering? Hva er generelt og
DetaljerDen norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig?
Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Kristin Clemet Stavanger, 2 6.4.2 0 1 3 Velstanden brer seg Verdens velstand pr capita 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1 101 201 301 401
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 131, H13 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten
DetaljerGlobal forvaltning og forvaltningsrettslige trender. Endringer i rammer for forvaltningsskjønnet
Global forvaltning og forvaltningsrettslige trender Endringer i rammer for forvaltningsskjønnet Oversikt Generelt om globalisering og rettslige rammer for forvaltning Illustrasjon: Endrede rammer for forvaltningsskjønnet
DetaljerJUR107 1 Norske og internasjonale rettslige institusjoner
JUR107 1 Norske og internasjonale rettslige institusjoner Oppgaver Oppgavetype Vurdering JUR107, forside Dokument Automatisk poengsum 1 JUR107, DEL I spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 2 JUR107,
DetaljerNasjonal administrativ suverenitet myte eller realitet? Jarle Trondal & Morten Egeberg ARENA Senter for europaforskning, UiO
Nasjonal administrativ suverenitet myte eller realitet? Jarle Trondal & Morten Egeberg ARENA Senter for europaforskning, UiO Plan Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens
DetaljerKOMMUNESEKTOREN OG EU/EØS
KOMMUNESEKTOREN OG EU/EØS Et skreddersydd kompetanseprogram for kommuner, fylkeskommuner og kommunale bedrifter Emnebeskrivelse EØS er Norges mest omfattende internasjonale avtale og berører norsk kommunesektor
DetaljerWhat s next for Europe? Elisabeth Holvik Sjeføkonom
What s next for Europe? Elisabeth Holvik Sjeføkonom UK: handlekraftig regjering skaper ro Theresa May effektiv og nådeløs ny statsminister Omfattende omorganisering i regjeringen Inkludering av Boris Johnson
DetaljerEØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2019 av 29. mars 2019 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester)
EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2019 av 29. mars 2019 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester) EØS-KOMITEEN HAR under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde,
DetaljerHva skjer når EU truer velferdsstaten?
Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Tjenestedirektivet og EFdomstolen Situasjonen nå Torunn K. Husvik Nestleder Nei til EU Hvorfor er dette viktig? Det handler om å forsvare rettigheter vi har jobbet
Detaljeri et norsk perspektiv
EU Hva nå? Utviklingen i Europa sett i et norsk perspektiv Professor Kjell A. Eliassen Senter for europeiske og asiatiske studier Handelshøyskolen l BI Seminar, Brussel 23-25 September 2011 Hovedtemaer
DetaljerBedre samordning internasjonale erfaringer
Bedre samordning internasjonale erfaringer Norsk statsvitenskapelig forening Statsviterkonferansen 22. mai 2014, Oslo Lise H. Rykkja Post doktor Universitetet i Bergen Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap
DetaljerEØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no
EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til
DetaljerEU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge
SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske
DetaljerForslag til ny lov om behandling av personopplysninger
Justis- og beredskapsdepartementet Forslag til ny lov om behandling av personopplysninger Personvernkonferansen 8. desember 2017 Anne Sofie Hippe, fung. Lovrådgiver, Oversikt Kort om personvernforordningen
DetaljerStudieplan 2012/2013
Studieplan 2012/2013 PAD3001/1 Flernivåstyring, partnerskap, planlegging Formålet med emnet flernivåstyring, partnerskap og planlegging er å gi deltakerne oversikt og innsikt i nye styrings- og organisasjonsformer
DetaljerGrunnleggende kommuneøkonomi for helsefaglig ansatte. (Økonomi for ikke-økonomer/sykepleiere)
Grunnleggende kommuneøkonomi for helsefaglig ansatte (Økonomi for ikke-økonomer/sykepleiere) Grunnleggende kommuneøkonomi Utgangspunktet for studiet er at Fagforbundet ønsker å heve kompetansen for sine
DetaljerEFTA og EØS. Brussel, September Marius Vahl Head of EEA Policy Coordination EFTA-sekretariatet, Brussel
EFTA og EØS Brussel, September 2018 Marius Vahl Head of EEA Policy Coordination EFTA-sekretariatet, Brussel mva@efta.int European Free Trade Association (1960) Medlemmer: Island, Liechtenstein, Norge,
DetaljerØkende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?
Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig-pedagogisk dag 31. oktober 2012 Høy ledighet har både konjunkturelle og
DetaljerKOMMUNESEKTOREN OG EU/EØS
KOMMUNESEKTOREN OG EU/EØS Et skreddersydd kompetanseprogram for kommuner, fylkeskommuner og kommunale bedrifter Emnebeskrivelse EØS er Norges mest omfattende internasjonale avtale og berører norsk kommunesektor
DetaljerCase: Makt og demokrati i Norge
Case: Makt og demokrati i Norge Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering?
DetaljerØkonomi. mandag 29. april 13
Økonomi Penger erstatter tidligere byttehandel Skiller mellom privatøkonomi og offentlig økonomi Økonomi består av inntekter, utgifter og prioriteringer Inntekter I 2004 var 76% av arbeidsstokken ansatt
DetaljerVi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.
NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines
DetaljerCase 1 Makt og demokrati i Norge
Case 1 Makt og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering? Hva er generelt og hva er
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,2, oppgave 2 vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål
DetaljerPublisert i EØS-tillegget nr. 56/2009, 22. oktober 2009
Publisert i EØS-tillegget nr. 56/2009, 22. oktober 2009 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 94/2009 av 8. juli 2009 om endring av protokoll 31 til EØS-avtalen om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter
DetaljerProp. 127 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Lov om EØS-finanstilsyn
Prop. 127 L (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Tilråding fra Finansdepartementet 11. mai 2016, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg) 1 Proposisjonens hovedinnhold
DetaljerEØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no
EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs
DetaljerSeminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på
Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen:23.10.2012 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h12/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller
DetaljerSeminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2013 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på
Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2013 Denne versjonen:29.10.2013 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h13/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller
DetaljerUtfordringer for pengepolitikken i et lavrenteregime
Utfordringer for pengepolitikken i et lavrenteregime Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Finansdepartementet 16. januar 2017 Utfordringene er annerledes enn vi trodde Mindre
DetaljerEU: Koalisjoner av villige? Nye muligheter for Norge
EU: Koalisjoner av villige? Nye muligheter for Norge Professor dr.philos., Universitetet i Oslo KS EØS-kurs, avslutningsforedrag, 7.3.2013 EU består av mange grupper Euro-landene 17 av 27, snart 28 land
DetaljerPartnerskap. hva er det? hva kan det brukes til? hva er fellene? noen anbefalinger.
Partnerskap hva er det? hva kan det brukes til? hva er fellene? noen anbefalinger. Innlegg for partnerskapet i Østfold, Larkollen 06.09.2016 Dr.scient Ulla Higdem, Høgskolen i Lillehammer Partnerskap med
DetaljerKeynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014
Keynes-modeller Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Oversikt over dagens forelesning 1. Konsumfunksjonen, den nøytrale realrenten (fra forrige uke) 2. Konjunkturer vs. vekst 3. Start
DetaljerEuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA
EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som
DetaljerEuropakommisjonens vinterprognoser 2015
Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Rapport fra finansråd Bjarne Stakkestad ved Norges delegasjon til EU Europakommisjonen presenterte 5. februar hovedtrekkene i sine oppdaterte anslag for den økonomiske
DetaljerFolkevalgt lederskap og kommunal organisering
Folkevalgt lederskap og kommunal organisering 1 Forord Denne rapporten er utarbeidet for prosjektet «Politisk lederskap og kommunal organisering», som By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved Høgskolen
DetaljerUtdanning, styring og marked
Gustav E. Karlsen Utdanning, styring og marked Norsk utdanningspolitikk i et internasjonalt perspektiv 2. utgave Universitetsforlaget Innhold Forord 11 Forord til 2. utgave, 13 Kapittel 1 Innledning -
DetaljerECON Introduksjonsforelesning
ECON 1310 - Introduksjonsforelesning Helene Onshuus 15.januar 2018 Makroøkonomi handler om de store spørsmålene Hvorfor blir arbeidsledigheten høy i hele landet når oljeprisen faller? Hva skjer i økonomien
DetaljerForslagstiller: Paul Magnus Gamlemshaug, medlem i Aust-Agder lokallag
Forslagsnummer 1: Forslagstiller: Paul Magnus Gamlemshaug, medlem i Aust-Agder lokallag 2.avsnitt I en situasjon der denne omformingen av verden blir framstilt som en naturlov, opplever borgerne og deres
DetaljerStyring i offentlig sektor
Styring i offentlig sektor Kristin Clemet Gardermoen, 6.2.13 Offentlig sektor Forvaltning vs. produksjon Forvaltning vs. offentlig eide foretak Finansielle foretak Ikke-finansielle foretak Del av staten/kommunen
DetaljerNye forutsetninger og konsekvenser for politisk og administrativ styring og planlegging
Nye forutsetninger og konsekvenser for politisk og administrativ styring og planlegging Kristiansand, 21.november 2013 Charlotte Kiland, UiA Dagsaktualitet Ny lovgivning Revidert plan og bygningslov 2008
DetaljerEuro i Norge? Steinar Holden
Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har
DetaljerEr konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten
Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Skal vi ta en prøveavstemning? Ja eller Nei? En dramatisk
DetaljerEØS-avtalen og interkommunalt samarbeid. Advokat Halfdan Mellbye
EØS-avtalen og interkommunalt samarbeid Advokat Halfdan Mellbye Nærmere om temaet Egenregi EUs regler om offentlige anskaffelser som grense for kommunene og fylkeskommunenes adgang til å organisere hensiktsmessig
DetaljerRessurseffektivitet i Europa
Ressurseffektivitet i Europa Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/ressurseffektivitet-i-europa/ Side 1 / 5 Ressurseffektivitet
DetaljerIntroduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Velkommen til nye JUS2111! Ny fagsammensetning: Statsforfatningsrett og folkerett som før
DetaljerDen norske arbeidslivsmodellen
Den norske arbeidslivsmodellen Anne Mette Ødegård & Rolf K. Andersen, 20.04.16 www.fafo.no Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning Studier av arbeidsliv, integrering, utdanning og velferd
DetaljerAvdemokratisering av det offentlige
Avdemokratisering av det offentlige Asbjørn Wahl Daglig leder 1 Dette skal jeg snakke om Mange signaler tyder på en avdemokratisering Hvordan foregår denne avdemokratiseringen? Hvorfor skjer det hva er
DetaljerJill Loga Høyskolen på Vestlandet
Samspill mellom offentlig, privat og frivillig sektor muligheter og utfordringer Jill Loga Høyskolen på Vestlandet Forskningsprosjekter/rapporter (2016/17) 1. «Sosialt entreprenørskap partnerskap for nye
DetaljerKS arbeid med europapolitikk. Bente Stenberg-Nilsen, seniorrådgiver KS Europakontor Brussel Østre Agder, 2. juni 2015
KS arbeid med europapolitikk Bente Stenberg-Nilsen, seniorrådgiver KS Europakontor Brussel Østre Agder, 2. juni 2015 Belgia Føderalt, konstitusjonelt monarki fra 1981 Tre offisielle språk Tre regioner:
DetaljerForelesning # 2 i ECON 1310:
Forelesning # 2 i ECON 1310: Konjunkturer 25. august 2012 Den økonomiske sirkulasjonen i et samfunn Temaer for forelesning om konjunkturer og arbeidsmarked 1 Arbeidsmarkedet Noen definisjoner To mål på
DetaljerEFTA, EØS og handlingsrommet
EFTA, EØS og handlingsrommet Brussel, 15. September 2017 Jacqueline Breidlid Officer EFTA-sekretariatet jbr@efta.int 3 Arbeidsområder: 1. Fri personbevegelse, arbeids-og sosialpolitikk 2. Utdanning, fag-og
DetaljerEUs personvernforordning og norsk personopplysningsrett
Justis- og beredskapsdepartementet EUs personvernforordning og norsk personopplysningsrett Normkonferansen 1. desember 2017 Anne Sofie Hippe, fung. Lovrådgiver, Oversikt Kort om personvernforordningen
DetaljerForelesning # 2 i ECON 1310:
Forelesning # 2 i ECON 1310: Arbeidsmarkedet og konjunkturer Anders Grøn Kjelsrud 26.8.2013 Praktisk informasjon Kontaktstudenter: Marie: mariestorkli@gmail.com Steffen: steffen.m.kristiansen@gmail.com
DetaljerEØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 61/2009. av 29. mai 2009
Publisert i EØS-tillegget nr. 47, 3. september 2009 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 61/2009 av 29. mai 2009 om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering)
DetaljerAIFMD VS UCITS IV/V. Advokat Tore Mydske VFF Compliance seminar 1. september 2015
AIFMD VS UCITS IV/V Advokat Tore Mydske VFF Compliance seminar 1. september 2015 1 DISPOSISJON Oversikt over regelverksprosesser for UCITS/AIFMD EU/EØS Norske prosesser Generelt om forvalterrollen Sammenligning
DetaljerForskjellen mellom direkte og indirekte ledelse illustreres i figuren:
Eksamen sos 2018 Organisasjonsteori h16 Svar på to av de tre oppgavene. 1. Ledelse Forklar hva som menes med ledelse, og gjør rede for ulike innfallsvinkler for å studere ledelse. Drøft deretter forholdet
DetaljerFra finanskrise til gjeldskrise
Fra finanskrise til gjeldskrise Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig pedagogisk dag 27. oktober 12.0 Offentlig gjeld og budsjettbalanse Budsjettbalanse i prosent av
DetaljerOffentlige anskaffelser 8 Særlig om utvidet egenregi og samarbeid i offentlig sektor og anskaffelsesregelverket
Dosent Ingun Sletnes Offentlige anskaffelser 8 Særlig om utvidet egenregi og samarbeid i offentlig sektor og anskaffelsesregelverket Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning høst 2016 Organisering
DetaljerKommisjonens arbeidsprogram 2016
Kommisjonens arbeidsprogram 2016 Europakommisjonen publiserte 27. oktober sitt arbeidsprogram for 2016. Dette er Kommisjonens hovedprioriteringer for i år. Stortingets faggruppe for EU/EØS-informasjon
DetaljerLast ned Harde tider - Ingeborg Eliassen. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Harde tider Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Harde tider - Ingeborg Eliassen Last ned Forfatter: Ingeborg Eliassen ISBN: 9788243008519 Antall sider: 275 Format: PDF Filstørrelse:38.94 Mb Europa kan være på vei ut av den dypeste økonomiske
DetaljerLast ned Harde tider - Ingeborg Eliassen. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Harde tider Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Harde tider - Ingeborg Eliassen Last ned Forfatter: Ingeborg Eliassen ISBN: 9788243008519 Antall sider: 275 Format: PDF Filstørrelse: 19.33 Mb Europa kan være på vei ut av den dypeste økonomiske
DetaljerOM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat
OM UTVALGET Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig 12 medlemmer Sekretariat STORT MANDAT (UTDRAG) utvalget skal foreta en bred og grundig vurdering
DetaljerMakrokommentar. Juli 2015
Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn
DetaljerStyresett og demokrati i Norge
Styresett og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Globalisering og demokratisering Global spredning av liberalt demokrati men samtidig svekking av det reelle innholdet i demokratiet
DetaljerFINNES DET EN OFFENTLIG LEDELSESMODELL?
Partnerforums toppledermøte 2013 FINNES DET EN OFFENTLIG LEDELSESMODELL? Handelshøyskolen BI 13. NOVEMBER 2013 Dr. Jan Erik Grindheim Ansvarlig redaktør Stat & Styring 1. Introduksjon 2. Stat, marked,
DetaljerPÅ SKRIVEBORD I BRUSSEL. Orientering om opphavsrett i et EU-perspektiv v/ spesialråd Helge M. Sønneland Sandefjord 22.mars 2012
PÅ SKRIVEBORD I BRUSSEL Orientering om opphavsrett i et EU-perspektiv v/ spesialråd Helge M. Sønneland Sandefjord 22.mars 2012 1 1.Den større sammenhengen Europa 2020 Ett av syv flaggskipsinitiativ : Europeisk
DetaljerKvalitetskommuneprogrammet 3partssamarbeidet
Kvalitetskommuneprogrammet 3partssamarbeidet Kvalitetskommuneprogrammet Samarbeidsavtale av 23.10.06: Status deltakerkommuner Innsatskommuner sykefravær : 12 kommuner Pulje I: 28 kommuner i 2007 Pulje
DetaljerMål og handlingsplan for internasjonalt arbeid i Domstoladministrasjonen (DA) 2015-2020
Mål og handlingsplan for internasjonalt arbeid i Domstoladministrasjonen (DA) 2015-2020 Domstoladministrasjonen, postboks 5678, 7485 Trondheim. Besøksadresse: Dronningensgt. 2. Tlf. 73 56 70 00. Faks 73
DetaljerGeneralforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende.
EKSAMEN i NIRI 2014 Del I Spørsmål 1: Har FNs Generalforsamling kompetanse til å pålegge Sikkerhetsrådet å innføre økonomiske sanksjoner mot Ukraina? Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten
DetaljerDet Juridiske Fakultet i Oslo. Birgitte Jourdan-Andersen, 26 oktober 2016
1 2 3 4 5 Det Juridiske Fakultet i Oslo Birgitte Jourdan-Andersen, 26 oktober 2016 Sagt om ESA I ESA, som er kontrollorganet som overvakar EØS-avtalen, sit det norske diplomatar som systematisk motarbeider
DetaljerNr. 13/36 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 202/2016. av 30. september 2016
Nr. 13/36 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 23.2.2017 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 202/2016 2017/EØS/13/05 av 30. september 2016 om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (Finansielle tjenester)
DetaljerDelegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet
Forvaltningsrett JUS 2211 Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Inger-Johanne Sand, IOR Våren 2017 Personell kompetanse : Organisasjons- og instruksjonsmyndighet Delegasjon Læringskrav: Studenten
DetaljerKarl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo
Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.
DetaljerMarkedskommentar P.1 Dato 15.10.2012
Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for
DetaljerUtfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø
Utfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø Seminar om produktiviteten i offentlig sektor, Oslo 21. august 2014 skal: Kartlegge og analysere årsaker til den svakere produktivitetsutviklingen
DetaljerWebers idealmodell for byråkratiet. Sentralforvaltningens organisering og virkemåte
Webers idealmodell og byråkratiet Max Weber er en av de store samfunnsforskerne i vår tid, på linje med Marx og Durkheim. I denne oppgaven skal vi gjøre rede for hovedtrekkene i Webers idealmodell for
DetaljerGLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN
BA-Kompetanse 2010 Son, juni 2010 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN 1. NOEN FAKTA 2. KINA I FARTA 3. INDIA KOMMER ETTER 4. HVA SKJER I HELLAS?
DetaljerStyring, kontroll og ledelse hva slags statsforvaltning ønsker vi?
Styring, kontroll og ledelse hva slags statsforvaltning ønsker vi? Kristin Clemet Oslo, 20.11.12 Vi ønsker en statsforvaltning som er Effektiv Kompetent Demokratisk Transparent Ukorrupt Tillitvekkende
DetaljerBLE DET EN BEDRE ORGANISERT STAT? Av Tormod Hermansen
BLE DET EN BEDRE ORGANISERT STAT? Av Tormod Hermansen HVA ER EN GODT ORGANISERT STAT? Organisering og styring må sees i sammenheng Organisering og styring på de enkelte områder Samordning, helhet og avbalansering
DetaljerSkrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36
Alt tyder på at Storbritannia ikke blir med i pengeunionen og Euroland, hvor heller ikke Danmark og Sverige befinner seg. Hva burde dette bety for Norge? Å dømme etter mangelen på balansert informasjon
DetaljerMakroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen?
Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen? Boken har en anvendt tilnærming til makroøkonomisk teori i et lettfattelig språk der bruken av matematikk holdes på et moderat nivå, blant annet ved hjelp
DetaljerOm bruk av EØS-avtalen protokoll 31
Om bruk av EØS-avtalen protokoll 31 Professor dr. juris Finn Arnesen 1. Mandat og opplegg Ved brev 31. august 2016 er jeg bedt om å utrede rettslige spørsmål en innlemming av EUs reduksjonsforpliktelser
Detaljer