Fylkesrådet. Møteinnkalling. Sted: Storsjøen, Fylkehuset, Hamar Dato: kl

Transkript

1 Fylkesrådet Møteinnkalling Sted: Storsjøen, Fylkehuset, Hamar Dato: kl Forfall meldes snarest til Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling.

2 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAKSLISTE SAK (ARKIV)SAKSNR. TITTEL Referatsaker VEDTAK /12 12/7227 TKØ-omgjøring av tilknytning fra IS til A/S og etablering av TKØ i nye lokaler i Oslo /12 12/6530 Moelven Utvikling AS - Industriinkubator /12 12/295 Femundløpet tilleggsbevilgning /12 12/2783 Connect Østandet - søknad om støtte for året /12 12/964 Utviklingsmidler til fisketurismeprosjekt i Nord-Østerdalen i Hedmark /12 12/5798 Lov om Norsk kulturråd Høringsuttalelse /12 12/8303 Interreg Sverige-Norge - Valg av nytt medlem til regionalt prioriterende partnerskap og medlem i AEBR executive Commitee 2835

3 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Ark.nr. Saksbehandler: Claes Næsheim SAK 179/12 TKØ-omgjøring av tilknytning fra IS til A/S og etablering av TKØ i nye lokaler i Oslo Saksnr.: Utvalg Møtedato 179/12 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet slutter seg til at det startes en utredning med tanke på å omdanne TKØ til et A/S. Fylkesrådet slutter seg til at lokalisering i nytt bygg for «Storbylegevakt» er det mest hensiktsmessige for TKØ. Økonomiske anslag basert på utviklingen av TKØ frem til 2020 innkalkuleres i Økonomiplan Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

4 Sak 179/12 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: TKØ-omgjøring av tilknytning fra IS til A/S og etablering av TKØ i nye lokaler i Oslo. Fylkesrådet er positive til de skisserte planene for utvikling av TKØ i nye lokaler og endring av organisasjonsform fra IS til A/S. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

5 Sak 179/12 K O R T U T G A V E TKØ-omgjøring av tilknytning fra IS til A/S og etablering av TKØ i nye lokaler i Oslo TKØ er et Interkommunalt samarbeid, IS; etter kommunelovens 27. Formålet med TKØ er å opprette et fullverdig odontologisk kompetansesenter til beste for befolkningen og tannhelsetjenesten i regionen. Et IS ser ikke ut til å være en hensiktsmessig organisasjonsform i lengden, og det foreslås alt nå å starte utredning om organisering som A/S. En bygning som skal reises av Oslo kommune er høyaktuell som lokaliseringssted. Anslått husleie i dette bygget er kr 3500 pr kvm. Bygget planlegges ferdigstilt i Det er gjort anslag over hva dette vil bety for den totale økonomien for TKØ og fylkeskommunene. Det anbefales at man går videre med dette alternativet som fremtidig lokalisering for TKØ. Statlig finansiering på 60 % av husleiekostnadene er inkludert i de følgende økonomiske betraktninger for TKØs drift. Tidshorisonten for prosjektet er slik at husleien først vil begynne å løpe når prosjektet ferdigstilles, noe som er anslått til Kostnadene bør innarbeides i langtidsplaner fra dette tidspunkt Ferdig utbygget Tilskudd fra staten Tilskudd fra fylkeskommunene Pasientinntekter og kursavgifter Prosjektmidler SUM INNTEKTER Sum lønn og sosiale utgifter Husleie Andre driftsutgifter Sum utgifter I forprosjektplan og fylkestingssak fra 2010 var totalbudsjettet ferdig utbygd anslått til 45 millioner kroner av økningen skyldes husleieutgifter. Øvrig økning skyldes i hovedsak at personell- og driftsutgifter nå er justert med 3 % per år fra utgangspunkt i Tilskuddet fra fylkeskommunene og Oslo kommune i 2020 hvor det er beregnet drift, men ikke i full skala (35 ansatte) er ca Fra dette tidspunktet vil det være mulig å tilpasse videre opptrapping til de økonomiske rammer som foreligger. Dette er derfor et nøkkeltall i vurdering av prosjektets økonomi.

6 Sak 179/12 Fordeling av fylkeskommunalt tilskudd Hvis utgiftene fordeles etter nøkkel angitt i vedtektene med utgangspunkt i fordelingstall fra 2012, blir fylkeskommunenes bidrag som i oppstillingen under. Årstall Ferdig utbygget Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland I storbylegevaktprosjektet planlegges det for et nytt bygg på tomt tilhørende tidligere Ullevål sykehus, nær det odontologiske fakultet i Oslo. Bygget skal inneholde blant annet storbylegevakt, sengepost, forskningsenhet, helsetjenester for Oslo kommune og tannlegevakt samt spesialavdelingen for Tannhelsetjenesten i Oslo. Økonomiske anslag for videreutvikling av TKØ gitt tenkt tidshorisont må inkluderes i Økonomiplan

7 Sak 179/12 S A K S U T R E D N I N G: TKØ-omgjøring av tilknytning fra IS til A/S og etablering av TKØ i nye lokaler i Oslo Innledning TKØ er et Interkommunalt samarbeid, IS; etter kommunelovens 27. Formålet med TKØ er å opprette et fullverdig odontologisk kompetansesenter til beste for befolkningen og tannhelsetjenesten i regionen. Et IS ser ikke ut til å være en hensiktsmessig organisasjonsform i lengden, og det foreslås alt nå å starte utredning om organisering som A/S. En bygning som skal reises av Oslo kommune er høyaktuell som lokaliseringssted. Anslått husleie i dette bygget er kr 3500 pr kvm. Bygget planlegges ferdigstilt i Det er gjort anslag over hva dette vil bety for den totale økonomien for TKØ og fylkeskommunene. Det anbefales at man går videre med dette alternativet som fremtidig lokalisering for TKØ. Utredning Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst; TKØ ble formelt etablert som et interkommunalt samarbeid i november 2011 etter å ha vært et prosjekt siden april Vedtak om å opprette TKØ ble gjort i fylkestingene i Akershus, Hedmark, Oppland og Østfold i 2010 og i bystyret i Oslo i april Det vises til tidligere saksdokument og forprosjektplanen som lå til grunn for de politiske vedtakene om å inngå samarbeidet. Bakgrunn for saken TKØ er i en fase hvor både representantskap og styre har fokus på videre strategier og ønsker å utvikle en strategisk plan. Noen av de viktigste elementene i denne planen vil bli fremtidig lokalisering og organisasjonsform. Begge elementene er avgjørende for TKØ`s fremtid. Strategiplanen skal behandles av TKØs representantskap 18. juni Representantskapet har et ønske om å forankre TKØs strategier i politiske organer. Status og utfordringer for TKØ TKØ er et interkommunalt samarbeid mellom fylkeskommunene Akershus, Hedmark, Oppland og Østfold samt Oslo kommune. TKØ har egne vedtekter. I vedtektenes 3 beskrives formålet med TKØ: Opprette og utvikle et regionalt odontologisk kompetansesenter som skal Sikre tilgjengelighet til spesialisttannhelsetjenester og være henvisningsinstans

8 Sak 179/12 Drive rådgivning overfor en samlet tannhelsetjeneste og befolkningen i regionen Drive desentralisert spesialistutdanning av tannleger Bidra til forskning og faglig utvikling i tannhelsetjenesten Bidra til rekruttering og stabilisering av tannhelsepersonell i regionen Drive etterutdanning av tannhelsepersonell Samarbeidet er etablert med eget representantskap og styre. I samarbeidet er det nå ansatt 4 personer i 2,2 stillinger i varierende stillingsprosenter: Leder, e- læringskoordinator og to forskere. Dessuten er noen medarbeidere tilknyttet prosjekter som drives av TKØ. Eksempel på et slikt prosjekt er etablering av et tilrettelagt tannhelsetilbud for overgrepsofre, torturutsatte og personer med odontofobi. Hovedaktivitetene i dag er arbeid med etablering av senteret, forskning og initiering av forskning i regionen og e-læring: TKØ har etablert egen webside med ambisjon om å være en læringsportal for tannhelsepersonell med blant annet e-læringsprogram utviklet av TKØ og andre. Se De ansatte har kontorlokale hos Tannhelsetjenesten i Oslo, men er ansatt i Østfold fylkeskommune som er kontorkommune for samarbeidet. TKØ er i dag ikke en egen juridisk enhet. TKØ finansieres i dag hovedsakelig av tilskuddsmidler fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), mens fylkene bidro i 2011 med kr hver. Det samlede fylkeskommunale tilskuddet i 2012 er på kr basert på en fordelingsnøkkel som er vedtektsfestet. Mangel på egne kliniske lokaler Manglende lokaler for klinisk drift er hovedutfordringen for TKØ. Styret og representantskap har drøftet lokaliseringsproblematikken i diverse fora, blant annet på et strategiseminar for representantskap og styre i mars Lokaler er avgjørende for å kunne etablere et reelt kompetansesenter, og har avgjørende betydning både praktisk og symbolsk for den videre drift og det faglige miljø som skal bygges opp. To lokaliseringsalternativer er i dag aktuelle: Lokalisering i bygg som tilhører Folkehelseinstituttet. Dette bygget kan fysisk tilknyttes Det odontologiske fakultet ved UiO Lokalisering i et bygg under prosjektering med arbeidstittel «Storbylegevakt» eid av Oslo kommune lokalisert ca. 200 m fra Det odontologiske fakultet

9 Sak 179/12 TKØ- prosjektet hadde ved starten i 2008 som forutsetning at TKØ skulle samlokaliseres med Det odontologiske fakultet i et eventuelt nytt bygg for Institutt for klinisk odontologi, IKO. Nå ser det imidlertid ikke realistisk ut at det blir et nytt bygg tilknyttet fakultetet, men et tilbygg med ombygging på fakultetets eksisterende tomt i Geitemyrsvn 69/71. Dette prosjektet har plassbegrensing, og TKØ er ikke inkludert. Det er imidlertid igangsatt en prosess for eventuelt å kunne sørge for lokaler for TKØ i et nærliggende bygg tilhørende Statens folkehelseinstitutt SFI(Tidligere vaksinebygg). I storbylegevaktprosjektet planlegges det for et nytt bygg på tomt tilhørende tidligere Ullevål sykehus, nær det odontologiske fakultet i Oslo. Bygget skal inneholde blant annet storbylegevakt, sengepost, forskningsenhet, helsetjenester for Oslo kommune og tannlegevakt samt spesialavdelingen for Tannhelsetjenesten i Oslo. Organisering som IS Da TKØ ble etablert, ble alternative former for samarbeid utredet, og det ble gjennomført en høringsprosess for å kartlegge deltakernes syn på samarbeids/organisasjonsform. Man konkluderte med at et interkommunalt samarbeid IS etter Kommunelovens 27 var den mest hensiktsmessige samarbeidsform i en etableringsfase, men når kompetansesenteret når et visst driftsnivå, vil et A/S der kompetansesenteret er egen juridisk enhet være å foretrekke. Denne premissen lå til grunn for vedtakene i alle fylkestingene og bystyret i Oslo. Organisering som IS har vist seg å føre til mange byråkratiske utfordringer med manglende mulighet til ansettelser i egen organisasjon, uklarheter rundt personalansvar, manglende prokura for daglig leder og langtrukne beslutningsprosesser. Planer for TKØ I forprosjektplanen beskrives at TKØ skal etableres som en fysisk enhet, som skal kunne tilby tverrfaglig kompetanse både når det gjelder utredning, rådgivning og pasientbehandling. Kompetansesenteret skal etablere kanaler til sykehus og øvrige kompetansesentra og ivareta tverrfaglig kontakt med miljøer utenfor tannhelsetjenesten. TKØ skal på sikt minst bemannes med to spesialister innenfor hvert fagfelt. Forprosjektplanen beskriver 45 ansatte (fulle stillinger) i et ferdig utbygd senter. TKØ skal etableres i Oslo. Finansieringen skal være et samarbeid mellom de deltakende fylkeskommuner/oslo kommune og HOD, som skal ha ansvar for å finansiere forskning og spesialistutdanning samt bidra ved etablering av senteret (Forprosjektavtale undertegnet i juni 2009). Dessuten forventes betydelige pasientinntekter. Vurderinger angående lokalisering Styre og representantskap er enige om at lokalisering av TKØ i prosjekt «storbylegevakt» bør ha første prioritet Begrunnelsen for dette er som følger:

10 Sak 179/12 Bygget for storbylegevakta vil innebære spennende muligheter for samarbeid med både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten og integrere TKØ i et miljø preget av varierte helsetjenester. En slik lokalisering vil følge opp intensjonene i samhandlingsreformen. Mulighet for samlokalisering med spesialavdelingen i Tannhelsetjenesten i Oslo og mulig integrering av denne i TKØ, kan gi organisasjonen en god og rask start på klinisk virksomhet. Nærhet til Det odontologiske fakultet gjør at klinisk trening for spesialistkandidater og annet samarbeid med det odontologiske fakultet likevel er mulig. Tidshorisonten for å kunne ta i bruk nye lokaler virker kortest med alternativet «storbylegevakt». Planleggingsprosess for «storbylegevakt» Før TKØ ble invitert inn i prosjektet er det gjennomført en konseptvalgutredning for «Storbylegevakta» og utarbeidet et hovedfunksjonsprogram. Nå utarbeides et delfunksjonsprogram og skisseprosjekt, og TKØ deltar i en brukergruppe. Fokus i DFP er kvalitetssikring av avdelingenes nåværende og fremtidige aktiviteter og arealer. Skisseprosjektet skal være ferdig i løpet av september. Det må gjøres et politisk vedtak i byrådet i Oslo kommune før man går inn i forprosjektet. Planlagt byggestart er foreløpig anslått til 2014 med innflytting våren 2016, men det skal lite til før denne tidsplanen forskyves. For å fortsette som full deltaker i prosjektet har styret sett det som vesentlig å søke politisk forankring i lokaliseringsspørsmålet. Nettoarealet for TKØ og tannhelsefunksjoner fra Oslo kommune (tannlegevakta og deler av spesialklinikken) er nå satt til ca kvm. På bakgrunn av skisseprosjektet er det derfor mulig å antyde noen økonomiske rammer. De økonomiske anslag som lå til grunn da forprosjektplanen og fylkestingssaker ble utarbeidet, bygget på at staten ved KD ville fullfinansiere lokalene for TKØ siden samlokalisering med IKO var forutsatt. Husleiekostnader var derfor ikke med i de økonomiske anslagene. I «Storbylegevaktprosjektet» bortfaller denne forutsetningen og det er derfor utarbeidet nye økonomiske anslag. Økonomiske anslag I brukerprosessen har man kommet frem til at en sterk integrering mellom arealer for TKØ og arealer disponert av Tannhelsetjenesten i Oslo (Spesialavdeling og tannlegevakt) vil være hensiktsmessig, økonomisk besparende og ønskelig. Innenfor de 1700 kvm er det gjort en fordeling av arealer som skal tilhøre TKØ og Tannhelsetjenesten i Oslo og det er definert fellesarealer. Disse er igjen fordelt etter en nøkkel som fremkommer når de separate arealene sammenlignes.

11 Sak 179/12 Hvis TKØ skal inn i storbylegevaktprosjektet, bør TKØ dimensjoneres slik som det ble beskrevet under «ferdig utbygget» i forprosjektplanen. Det vil imidlertid ta tid å fylle dette arealet med aktivitet slik at det må beregnes en opptrapping innenfor dette arealet når det gjelder ansettelser og drift. TKØ har som ledd i strategiplanen utarbeidet en personellplan. Husleien vil imidlertid løpe fra den dagen man tar det nye bygget i bruk, og det blir derfor vesentlig å få en oversikt over husleiekostnader. Staten vil finansiere en del av husleien avhengig av hva man satser på av aktivitet. For Tannhelsetjenestens Kompetansesenter Sør finansierer staten 60 % av husleien, høyere finansieringsandel kan tenkes for TKØ i etableringsfasen. Et anslag over funksjoner som skal finansieres av staten i vårt prosjekt med foreliggende arealplan gir 80 % statlig finansiering av husleien. TKØ er i dialog med HOD om å få fastsatt areal for klinisk praksis for spesialistkandidater. Dette vil ha betydning for HODs andel av husleie/finansiering av bygget. Prinsippene for finansiering av bygget er tenkt slik: 1. «Storbylegevakten» bygges av Oslo kommune (eventuelt et selskap opprettet av kommunen/helseforetaket). 2. TKØ leier etter selvkostprinsippet som innebærer at forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdskostnader fordeles etter bruk. TKØ dekker sin andel av investeringskostnaden gjennom en mangeårig husleie. 3. Estimert arealbehov foreligger som resultat av brukerprosessen, og kan være utgangspunkt for fordeling av kostnader mellom TKØ og øvrige brukere av bygget: Areal for TKØ etter at det er gjort en forholdsvis fordeling med tannhelsetjenesten i Oslo, er 1444 kvm. Som et foreløpig anslag er forhold mellom brutto- og nettoarealer for TKØ satt til 1,6. Dette gir et utgangspunkt for å beregne TKØs andel av kostnader i bygget. I KVU er TKØs andel av den samlede investeringen for Storbylegevakt, beregnet til 6,32 %. 4. Investeringskostnaden består av huskostnad, generell kostnad (planlegging, prosjektering og byggherrekostnader, administrasjon og ledelse av byggeprosjektet) og tomtekostnad tillagt en usikkerhet på 25 %. Selv om investeringskostnaden er vanskelig å estimere nå, er det gjort et foreløpig oppsett som viser at årlig husleie kunne ligge på ca kr. pr kvm pr år. I tillegg kommer lønns- og prisstigning, renter i byggetiden og finanskostnader på investeringen. Det er derfor regnet med en kvm pris på 3500 kvm i de videre betraktninger, noe som gir en årlig husleie på En statlig finansiering av husleien på 60 % gir i årlig husleiekostnad for fylkene og Oslo kommune, mens en statlig finansiering på 80 % gir i årlig husleiekostnader. Statlig finansiering på 60 % av husleiekostnadene er inkludert i de følgende økonomiske betraktninger for TKØs drift.

12 Sak 179/12 Tidshorisonten for prosjektet er slik at husleien først vil begynne å løpe når prosjektet ferdigstilles, noe som er anslått til Kostnadene bør innarbeides i langtidsplaner fra dette tidspunkt Ferdig utbygget Tilskudd fra staten Tilskudd fra fylkeskommunene Pasientinntekter og kursavgifter Prosjektmidler SUM INNTEKTER Sum lønn og sosiale utgifter Husleie Andre driftsutgifter Sum utgifter I forprosjektplan og fylkestingssak fra 2010 var totalbudsjettet ferdig utbygd anslått til 45 millioner kroner av økningen skyldes husleieutgifter. Øvrig økning skyldes i hovedsak at personell- og driftsutgifter nå er justert med 3 % per år fra utgangspunkt i Tilskuddet fra fylkeskommunene og Oslo kommune i 2020 hvor det er beregnet drift, men ikke i full skala (35 ansatte) er ca Fra dette tidspunktet vil det være mulig å tilpasse videre opptrapping til de økonomiske rammer som foreligger. Dette er derfor et nøkkeltall i vurdering av prosjektets økonomi. Fordeling av fylkeskommunalt tilskudd Hvis utgiftene fordeles etter nøkkel angitt i vedtektene med utgangspunkt i fordelingstall fra 2012, blir fylkeskommunenes bidrag som i oppstillingen under. Årstall Ferdig utbygget Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Anbefalinger (forslag til løsning) og konsekvenser Det anbefales å sette i gang en utredning med tanke på å endre TKØs organisasjonsform fra et IS etter kommunelovens 27 til et A/S. Konsekvensene ved overgang til A/S vil bli at generalforsamlingen overtar representantskapets oppgaver og at styret står for forvaltningen av selskapet. Fylkeskommunene og Oslo kommune vil utøve sin innflytelse på selskapet ved sitt

13 Sak 179/12 eierskap, eventuell styrerepresentasjon og ved å yte økonomiske tilskudd og stille vilkår for dette. I et AS har deltakere ikke økonomisk ansvar for selskapets forpliktelser utover kapitalinnskuddet. Det anbefales at representantskap og styre fortsetter sitt strategiarbeid med forutsetning om at TKØs lokalisering i «storbylegevaktprosjektet» har første prioritet. Dette vil være den raskeste veien for å nå målene som fremgår av TKØs vedtekter. Fylkesrådets drøfting Fylkesrådet ser positivt på at fremtidig organisering av Tannhelsetjenestens kompetansesenter øst(tkø) endrer sin organisatoriske form fra interkommunalt samarbeid, IS etter kommunelovens 27, til et A/S. Videre betrakter Fylkesrådet en etablering i et nytt felles bygg sammen med tannlegevakten med spesialisttannhelsetjenesten og ny legevakt som hensiktsmessig både i form av sentral plassering i Oslo men også ved at det skapes et stort faglig miljø ved denne etablering. Det ansees viktig at for å komme videre i etableringen av et fullt utbygget kompetansesenter at denne lokaliseres i et planlagt bygg med forventet ferdigstillelse i 2016/2017. Et fullt utbygget odontologisk kompetansesenter med alt personell både fag og merkantilt, vil innebære større økonomisk forpliktelse for den enkelte fylkeskommune frem mot Forutsatt videre statlige finansiering vil andelen for Hedmark fylkeskommune stige fra ca ,- i 2014 til ,- i 2020 og ferdig utbygget til ,- Kostnadene er i 2012 priser og må indeksreguleres. Skal TKØ kunne etableres som et fullt ut utbygget odontologisk kompetansesenter og; Sikre tilgjengelighet til spesialisttannhelsetjenester og være henvisningsinstans Drive rådgivning overfor en samlet tannhelsetjeneste og befolkningen i regionen Drive desentralisert spesialistutdanning av tannleger Bidra til forskning og faglig utvikling i tannhelsetjenesten Bidra til rekruttering og stabilisering av tannhelsepersonell i regionen Drive etterutdanning av tannhelsepersonell, må fylkeskommunene gi sin tilslutning til etablering av et A/S og lokalisering et en kokret planlagt bygningsmasse, Storbylegevakten i Oslo. Ut fra en samlet vurdering anbefaler Fylkesrådet at Hedmark fylkeskommune godkjenner nevnte etablering og endring av organisasjonsform. Utgiftene som er stipulert frem til 2020 må innarbeides i fylkeskommunens langtidsbudsjett

14 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Ark.nr. 223 U01 Saksbehandler: Kjetil Storeheier Norheim SAK 180/12 Moelven Utvikling AS - Industriinkubator 2011 Saksnr.: Utvalg Møtedato 180/12 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet Industriinkubator 2011 på Moelv er forenlig med Samarbeidsprogram for Hedmark Fylkesrådet bevilger Moelven Utvikling AS, Postboks 134, 2391 Moelv, et tilskudd inntil kr ,-, fra konto 11607, tjeneste 6510, Regional utviklingsprosjekter, til gjennomføring av prosjektet. Tilskuddet gjelder for perioden Tilskuddet utgjør 6,1 % av den totale prosjektkostnaden. Trykte vedlegg: - Søknad fra Moelven Utvikling AS datert Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

15 Sak 180/12 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Moelven Utvikling AS - Industriinkubator 2011 Fylkesrådet mener at industriinkubatoren Moelven Utvikling AS har tatt en viktig og sentral rolle i utviklingen av nye bedrifter i regionen. Inkubatoren er en del av SIVAs industriinkubatorprogram. Tre og trebearbeidende industri er en svært viktig næringsvei i Hedmark og Innlandet, og Moelven Industrier ASA har en unik posisjon innen både produkt- og prosessutvikling innenfor trenæringene, ikke bare regionalt, men også nasjonalt og internasjonalt. At man gjennom etableringen og videreføringen av en industriinkubator kan bidra til etableringer av nye foretak, innovasjon og verdiskaping innenfor trenæringene og tilstøtende næringer er meget positivt. Det tette samarbeidet med Tretorget er positivt, og forsterker den totale satsingen på trenæringene i fylket. Industriinkubatoren er også en viktig aktør for realisering av plan for innovasjonsstruktur. Fylkesrådet stiller seg positive til å støtte prosjektet i 2011, og bevilger Moelven Utvikling AS inntil kr ,- til gjennomføring av prosjektet i Fylkesrådet understreker at finansiering for senere år vil måtte vurderes på bakgrunn av årlig søknad. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

16 Sak 180/12 S A K S U T R E D N I N G: Moelven Utvikling AS - Industriinkubator 2011 Innledning Moelven Utvikling AS ble etablert i 2006 med SIVA og Moelven Industrier ASA som eiere. Selskapet gikk inn i SIVAs etablerte program for industriinkubatorer. Selskapet hadde i 2007 sitt første hele driftsår. I perioden har fylkeskommunen samlet gitt tilsagn på inntil kr ,- til drift av industriinkubatoren. Hedmark fylkeskommune forpliktet seg ved oppstarten av industriinkubatoren til å være med på finansiering av de fire første driftsårene (til og med 2010), men Moelven Utvikling AS ser at det er behov for regional medfinansiering også i inkubatorens femte driftsår, og søker om kr ,- i tilskudd for Det er ikke lagt opp til videre støtte fra fylkeskommunen etter Utredning Moelven har kompetanse og erfaring fra industriell næringsutvikling, og har ønske om å bidra til omstilling og ny industrialisering i de regioner de er representert. Samtidig ønsker man å utvikle og rekruttere innovative og dyktige virksomheter som underleverandører. Inkubatoren vil i tillegg kunne bidra som et utviklingsmiljø for Moelvens egne utviklingsprosjekter, spesielt for prosjekter som trenger mer oppmerksomhet og ressurser enn det enkelte selskap selv kan stille med. Moelven Utvikling AS eies med 70% av Moelven Industrier ASA, og 30% av SIVA. Selskapet er lokalisert til Moelvens hovedkontor på Moelv. Selskapet ledes av Jostein Takle, mens Sven Egil Holmsen og Thomas Bajer er forretningsutviklere. Selskapet har vært i operativ drift siden januar Moelven Utvikling AS har fokus på innovasjon i den trebaserte verdikjeden, og mot leverandørindustri og videreforedling som har sitt utgangspunkt i treindustri. Selv om utgangspunktet for produkt- og prosessinnovasjon vil være den tremekaniske verdikjeden, vil andre materialer, gjerne i kombinasjon med tre, være interessante. Målsettingen for selskapet er i løpet av en femårsperiode å ha bidratt til minst 10 vellykkede etableringer. Målet fra etableringen har vært at industriinkubatoren skal være en kommersiell aktør som har etablert et selvstendig driftsgrunnlag uavhengig av tilskudd fra moderbedriftene innen 2011, men man ser at det fortsatt er behov for offentlig støtte for driftsåret Inntektsmodellen i selskapet er timehonorarer (som konsulent) og eierskap i nyetableringer gjennom konvertering av arbeidsinnsats i egenkapital. Resultater Det har vært økt aktivitet i Fra 2009 har det vært to forretningsutviklere i inkubatoren, og selskapet dekker nå mange kompetanseområder, fra økonomi og forretningsutvikler til tekniske beregninger til råstoffaglige vurderinger.

17 Sak 180/12 Ved utgangen av 2010 var det loggført 80 (per medio juni 2011 var antallet 90) seriøse henvendelser/prosjekter som enten er blitt til Inkubist/ide for inkubatoren Eksternt rådgivningsoppdrag Internt rådgivningsoppdrag Av de 80 prosjektene per er 29 klarert ut med positiv konklusjon, mens 37 er klarert ut med negativ konklusjon (negativ konklusjon innebærer at prosjektet ikke er vurdert som godt nok til å arbeides videre med innenfor industriinkubatoren). Blant prosjektene som er klarert ut som positive finnes det både delprosjekter som er gjennomført og som Moelven Utvikling deltar i videreføringen av, og prosjekter som er avsluttet og hvor Moelven Utvikling bare har hatt rådgivningsoppdrag. De øvrige 14 er prosjekter på et eller annet stadium fra ide til marked. Det er også loggført 23 andre ideer og trådender, som ikke kan betraktes som prosjekter, og som ikke har en klar oppdragsgiver. De fleste av disse har fått negativ konklusjon, mens ett er videreført som prosjekt. I forhold til målsetningen om å ha minst 10 vellykkede etableringer i løpet av en 5-årsperiode, enten som nye selskaper eller som kommersialiserbare produkter, så er dette på vei til å oppfylles ved 2 selskapsetableringer og 2 kommersialiserte produkter. Kandidater til disse er listet opp under: Selskap/gründer/produkt Moelven utviklings rolle Status MjøsCon AS/Moelven Iso3 AS (stiftet ) Comino AS (stiftet ) Produktutvikling, forretningsutvikling, prosjektledelse, daglig ledelse Produktutvikling, prosjektutvikling, prosjektledelse Ferdig utviklet produkt (Iso3) og produktprosess. Investert i produksjonsutstyr på Moelv. Startet produksjon i september Salg via Moelven Woods salgsapparat. Trehulldekket (trebransjens svar på betonghulldekket) er utviklet til å bygges inn i et pilotbygg. Egnet bygg er identifisert og prosjekteringsarbeid startet opp. FlexiFrame AS Produkt- og forretningsutvikling Patentsøkt konsept for dør- og vindusomramminger. Målsettingen er et konkurransedyktig produkt der bedre sluttfinish og mer rasjonell montering er de viktigste preferansekriteriene. Prototypsett produseres av Johansen Trevare i Ringsaker CUBE Simple + noble Produkt- og Bidra med videre produkt- og

18 Sak 180/12 Modulkonsept forretningsutvikling forretningsutvikling av et modulbasert konsept med større grad av fleksibilitet knyttet til arkitektur og planløsninger. Modulstørrelse og oppbygning gir større grad av mulighet for industriell produksjon gjennom høyere grad av repetisjon av basiselementer Termokassett Produkt- og forretningsutvikling Et enkelt kassett-system egnet for tilleggsisolering av eksisterende bygningsmasse, i første rekke eneboliger. Kan trolig beskyttes av allerede innvilget patent. Moelven Utvikling bidrar i den videre produkt- og forretningsutvikling. Moelven Utvikling har både eksterne og interne prosjekter og utviklingsprosesser. De interne utviklingsprosessene dreier seg om alt fra prosjektledelse på divisjonsnivå, om mindre utredninger på konsernnivå eller om prosjektbistand for enkeltselskaper som har behov for produkt- eller prosessutviklingsbistand. Oppdragene/prosjektene favner fra bioenergi til interiør, og bidrar til at Moelven Utvikling har mulighet til å se helhetlig på verdikjeden, og opparbeide kompetanse på mange viktige felt. Dette er i seg selv viktig i forhold til å kunne tilby riktig kompetanse til både gründere og andre aktører i verdikjeden. Prosjekter i Moelven utvikling initieres av Moelven Utvikling og selskapene selv, men de involverer sjelden interne gründere. Det jobbes for å kunne rekruttere flere gründere med andre ideer til inkubatoren, da det sannsynligvis ligger et uforløst potensial her. Av de eksterne prosjektene er det største prosjektet det siste året prosjektlederrollen i et delprosjekt i Trehusklyngen. Prosjektet er kalt DAK/DAP II (dataassistert konstruksjon/produksjon), og det legges opp til videreføring i DAK/DAP III. Hensikten er på sikt å kunne arbeide mer hensiktsmessig med digitaliserte data som skapes i hustegningen hos arkitekten for senere å kunne utnytte mer industrielle prosesser under produksjon og logistikk. Det er en reell etterspørsel fra eksterne gründere, og prosjektmengden øker. Dette kan tolkes som at inkubatoren blir stadig mer kjent, og at den skaffer seg referanser fra prosjekter det har blitt jobbet med. Moelven Utvikling har valgt å fokusere innsatsen på prosjekter som med høy sannsynlighet fører frem til noe konkret. Konsulentoppdragene til Moelvens selskaper utgjør den største delen (budsjett 1,2 millioner kroner), men det er også godt tilfang på eksterne oppdrag (ca 0,55 mill kr). Inkubatoren er et selvstendig og viktig ben i virksomheten, og Moelven Utvikling har funnet en hensiktsmessig ressursbruk i forhold til å markedsføre inkubatoren. Suksesshistorier knyttet til

19 Sak 180/12 andre prosjekter som Moelven Utvikling deltar i, vil dessuten være meget godt egnet til å markedsføre inkubatoren. Økonomi Budsjett 2011 Lønn/sosiale kostnader 3 personer Husleie Data/telefoni/bil Regnskap og revisjon Kontorrekvisita, abonnementer Møte/kurskostnader Annen kontorkostnad Andre fremmede tjenester Reise/diettkostnader Annonser Andre kostnader Renteinntekter Sum Finansiering 2011 Tilskudd SIVA Fakturerte timer Moelven Øvrig støtte fra Moelven Industrier ASA Inntekter fra prosjekter/prosjektledelse (eksternt) Innovasjon Norge 0 Tilskudd fra Akzo Nobel Industrial Coatings Hedmark fylkeskommune Andre inntekter Sum Søker anfører at den offentlige støtten til inkubatoren er viktig for å kunne yte hjelp til reduserte priser, og også kunne tilby noe gratis oppstartshjelp. Dette har blitt enda viktigere etter at kravene til inkubatorene er skjerpet med hensyn til at offentlige midler skal kunne dokumenteres å komme gründerne til gode. Man har siden oppstarten av inkubatoren i 2007 hatt en ambisjon om å fremstå som en nasjonal inkubator for tremekanisk bransje, og opplever at man er i ferd med å etablere en slik posisjon. Fylkesrådets drøfting Fylkesrådet mener at industriinkubatoren Moelven Utvikling AS har tatt en viktig og sentral rolle i utviklingen av nye bedrifter i regionen. Inkubatoren er en del av SIVAs industriinkubatorprogram. Tre og trebearbeidende industri er en svært viktig næringsvei i Hedmark og Innlandet, og Moelven

20 Sak 180/12 Industrier ASA har en unik posisjon innen både produkt- og prosessutvikling innenfor trenæringene, ikke bare regionalt, men også nasjonalt og internasjonalt. At man gjennom etableringen og videreføringen av en industriinkubator kan bidra til etableringer av nye foretak, innovasjon og verdiskaping innenfor trenæringene og tilstøtende næringer er meget positivt. Det tette samarbeidet med Tretorget er positivt, og forsterker den totale satsingen på trenæringene i fylket. Industriinkubatoren er også en viktig aktør for realisering av plan for innovasjonsstruktur. Fylkesrådet stiller seg positive til å støtte prosjektet i 2011, og bevilger Moelven Utvikling AS inntil kr ,- til gjennomføring av prosjektet i Fylkesrådet understreker at finansiering for senere år vil måtte vurderes på bakgrunn av årlig søknad.

21 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Ark.nr. 223 C21 Saksbehandler: Kjetil Storeheier Norheim SAK 181/12 Femundløpet tilleggsbevilgning Saksnr.: Utvalg Møtedato 181/12 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet tar klagen fra Femundløpet AS til følge, og går inn for å finansiere prosjektet Femundløpet 2012 i henhold til opprinnelig søknad. 2. Fylkesrådet bevilger (inntil) kr ,- fra fylkesrådets disposisjonspost for å dekke mellomværende mellom tilsagn RU-12/08 og opprinnelig omsøkt beløp. Beløpet belastes ansvar 11607, tjeneste 6510, som styrkes ved en overføring fra fylkesrådets disposisjonspost, konto Det gjenstår etter dette kr udisponert på fylkesrådets disposisjonspost. Trykte vedlegg: - Klage fra Femundløpet AS datert 8. juni 2012 Utrykte vedlegg: - Saksutredning Femundløpet 2012, sak 12/295-1 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

22 Sak 181/12 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: FEMUNDLØPET TILLEGGSBEVILGNING Fylkesrådet vektlegger klagers argument om at Femundløpet i hovedsak gjennomføres i Hedmark fylke, og tar Femundløpet AS klage på redusert tilsagn til prosjektet Femundløpet 2012 til følge. Fylkesrådet bevilger kr ,- i tilleggsbevilgning fra Fylkesrådets disposisjonspost slik at prosjektet fra Hedmark fylkeskommune finansieres i henhold til opprinnelig søknad. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

23 Sak 181/12 S A K S U T R E D N I N G: Femundløpet tilleggsbevilgning Innledning Femundløpet AS søkte om kr ,- til gjennomføring av prosjektet Femundløpet 2012, som skal bidra til kommersialisering og profesjonalisering av Femundløpet. Fylkesrådet ga en positiv innstilling til prosjektet, men valgte å redusere tilsagnet til kr ,-, som er samme beløp som Blilyst har gått inn med. På bakgrunn av det reduserte tilsagnet leverte Femundløpet AS i juni 2012 en formell klage på den reduserte bevilgningen. Utredning Klagen ble presentert for fylkesrådet gjennom et eget notat datert 2012, med følgende hovedpoenger: I utviklingssøknaden ble det søkt om midler fra flere institusjoner, herunder: Hedmark fylkeskommune kr ,- (bevilget kr ,-) Blilyst kr ,- (bevilget kr ,-) Røros kommune kr ,- (bevilget kr ,-) Regionrådet for Fjellregionen kr ,- (bevilget kr ,-) Engerdal kommune kr ,- (avslag på søknad) Femundløpet AS baserte sin søknad, og fordelingen av støttebeløp mellom aktørene, på at Hedmark fylkeskommune i de fleste tilfeller er den største bidragsyteren i felles prosjektsøknader i Fjellregionen. De påpeker også at den største delen av Femundløpets trase går gjennom Hedmark. Av 8 kommuner løpet går gjennom ligger 7 i Hedmark, og samtlige 6 sjekkpunkter i løpet ligger i Hedmark, ingen i Sør-Trøndelag. Start og mål er lagt til Røros. Klager stiller også spørsmål ved om vedtaket betyr en ny praksis fra Hedmark fylkeskommune, og hvilken betydning dette vil kunne få for muligheten til å gjennomføre andre felles utviklingsprosjekter i regionen. Notatet er drøftet i fylkesrådet, og fylkesrådet har gjennom denne drøftingen tatt klagen til følge og besluttet at det skal bevilges ytterligere kr ,- til gjennomføring av prosjektet, slik at Hedmark fylkeskommune deltar finansielt i prosjektet som først omsøkt. Fylkesrådets drøfting Fylkesrådet vektlegger klagers argument om at Femundløpet i hovedsak gjennomføres i Hedmark fylke, og tar Femundløpet AS klage på redusert tilsagn til prosjektet Femundløpet 2012 til følge. Fylkesrådet bevilger kr ,- i tilleggsbevilgning fra Fylkesrådets disposisjonspost slik at prosjektet fra Hedmark fylkeskommune finansieres i henhold til opprinnelig søknad.

24 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Ark.nr. 233 Saksbehandler: Turid Lie SAK 182/12 Connect Østandet - søknad om støtte for året 2012 Saksnr.: Utvalg Møtedato 182/12 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommune finner ikke å kunne støtte Connect Østlandet i Den aktivitet som gjøres gjennom Connect Østlandet overfor bedrifter i Hedmark, kommer relativt få bedrifter i fylket til gode, og framfor å benytte eksterne miljøer som Connect Østlandet, ønsker vi større grad å forholde oss til og støtte opp under den innovasjonsstrukturen vi gjennom flere år har bygget opp i fylket vårt. Trykte vedlegg: - Søknad av Produktark (2) Utrykte vedlegg: - Årsrapport 2010 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

25 Sak 182/12 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Connect Østlandet - søknad om støtte for året 2012 Fylkesrådet ser med interesse på at Connect Østlandet sin aktivitet i Hedmark nå er større enn tidligere år. Fylkesrådet ser at det tilbud Connect Østlandet gir kan være et godt supplement til de mange prosjekter og tilbud som allerede eksisterer i Hedmark blant annet gjennom Kunnskapsparken, næringshager, førstelinjetjenesten, etablereropplæring og Ungt Entreprenørskap. Fylkesrådet ser det også som positivt at CØ har et bredt sammensatt nettverk, og derigjennom mulighet for bred og mangfoldig kunnskapsoverføring. Gjennom sitt arbeid med nettverksbygging og innsats for å skape vekstbedrifter, vil CØ på en god måte støtte opp under viktige programområder og satsinger i Samarbeidsprogram for Hedmark (13). Fylkesrådet mener likevel at Connect Østlandet sin aktivitet i Hedmark er forholdsvis beskjeden og kommer relativt få bedrifter til gode. Dette kan skyldes at vi ikke har de riktige bedriftene, eller at aktuelle bedrifter er vanskelig å nå. Høy etterspørsel etter støtte til prosjekter og tiltak over næringsutviklingsmidler, gjør at fylkeskommunen nøye må vurdere hvilke tiltak og satsinger som skal støttes. I tråd med Plan for innovasjonsstruktur i Hedmark, mener Fylkesrådet nå det er viktig å forholde seg til og støtte opp under den innovasjonsstrukturen vi har i fylket og som vi ønsker å utvikle ytterligere, framfor å benytte eksterne miljøer som Connect Østlandet. Fylkesrådet går derfor ikke inn for å støtte Connect Østlandet i Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

26 Sak 182/12 S A K S U T R E D N I N G: Connect Østlandet - søknad om støtte for året 2012 Innledning Connect Østlandet søker i brev av 12. april d.å. om kr ,- i støtte for 2012 og om kr ,- i støtte for Denne saken gjelder søknad for Fylkeskommunen har siden 2005 støttet Connect Østlandet sin virksomhet med totalt kr ,-. Utredning Bakgrunn Connect Norge ble stiftet i 2001 av NHO, SND, HSH, SINTEF, SIVA, Bedriftsforbundet, IKT Norge, IT VEST AS, universitetene, forskningsparker og Handelshøgskolen BI. Connect Østlandet (CØ) ble startet opp i 2003 som en non-profit nettverksorganisasjon som kopler gründere og entreprenører med kompetansebedrifter og kapital, og omfatter alle de åtte østlandsfylkene. Hovedmålet for Connect Østlandet er raskere kommersialisering av vekstbedrifter for derved å skape flere levedyktige bedrifter og arbeidsplasser. CØ er basert på frivillig deltakelse og gratis innsats i nettverket fra næringslivet og det offentlig, som gjennom sitt medlemskap tilbyr kompetanse til vekstbedrifter. Vekstbedriften må være skalerbar, ha et internasjonalt potensial og en unikhet, samt en forretningsplan og planer om etablering av aksjeselskap. I dag har CØ nærmere 130 medlemmer. Driften finansieres gjennom medlemsavgifter, sponsorinntekter, avgifter for aktiviteter og offentlig tilskudd. CØ driver ulike former for aktiviteter. Springbrett er kjerneaktiviteten hvor et ekspertpanel hjelper entreprenøren med å identifisere muligheter, løse problemer og gi praktiske råd. Videre arrangeres bransjeforum, frokostmøter, medlemsmøter, partnerforum og investorforum. Siden oppstarten i 2003, har CØ vært involvert i mer enn 300 utviklingsprosjekter (springbrett), hvor mer enn 90% av de deltakende bedrifter fortsatt er i virksomhet etter 5 år. CØ har også vært involvert i innhenting av mer enn kr i risikokapital til gründere i springbrett Aktivitet i Hedmark Aktiviteten i Hedmark har i 2011 vært høyere enn tidligere med 6 nye oppstartprosjekt, hvor det pr. april 2012 var kjørt springbrett-prosess med to av disse (Makin View og StereoSkis). Flere case er i prosess. I tillegg har Connect Østlandet vært synlige i Hedmark gjennom å holde foredrag under Innovasjon Norges FRAM-samling på Hoel Gård i juni, og deltakelse på Norwegian Game Conference på Hamar. CØ har dialog med Kunnskapsparken Hedmark og Innovasjon Norge Hedmark. For har CØ planer om å etablere seg enda sterkere i fylket. Ambisjonen for 2012 er å fokusere på aktivitet i form av springbrett-arrangement og nettverkstreff, og organisasjonen

27 Sak 182/12 håper å nå rundt 15 innkomne prosjekter og gjennomføre 3-4 springbrett i fylket, samt å få 4 nye medlemmer. CØ ser at de ved sin tilstedeværelse vil kunne tilføre et utvidet nettverk til f.eks. bedrifter i næringshager og Kunnskapsparken, og tilby ekstern og uavhengig runde med faglig motstand og bistand. Innovasjonsstruktur i Hedmark Det har gjennom flere år vært jobbet med oppbygging av en innovasjonsstruktur i Hedmark, noe som ble ytterligere skjerpet gjennom Plan for innovasjonsstruktur i Hedmark, vedtatt av fylkestinget i april Gjennom en god innovasjonsstruktur legges det til rette for verdiskaping og vekst i hele fylket, med overordnet mål om et mer lønnsomt næringsliv. FoU og økt innovasjon i det lokale næringsliv er et viktig virkemiddel i denne sammenheng, og større samordning av programmer (eks. VRI, regionale forskningsfond), nettverk, finansieringsbistand, næringshager, inkubatorer og Kunnskapsparken, førstelinjen mv. står sentralt. Fylkesrådets drøfting Fylkesrådet ser med interesse på at Connect Østlandet sin aktivitet i Hedmark nå er større enn tidligere. Fylkesrådet ser at det tilbud Connect Østlandet gir kan være et godt supplement til de mange prosjekter og tilbud som allerede eksisterer i Hedmark blant annet gjennom Kunnskapsparken, næringshager, førstelinjetjenesten, etablereropplæring og Ungt Entreprenørskap. Fylkesrådet finner det også som positivt at CØ har et bredt sammensatt nettverk, og derigjennom mulighet for bred og mangfoldig kunnskapsoverføring. Gjennom sitt arbeid med nettverksbygging og innsats for å skape vekstbedrifter, vil CØ på en god måte støtte opp under viktige programområder og satsinger i Samarbeidsprogram for Hedmark (13). Fylkesrådet mener likevel at Connect Østlandet sin aktivitet i Hedmark er forholdsvis beskjeden og kommer relativt få bedrifter til gode. Dette kan skyldes at vi ikke har de riktige bedriftene, eller at aktuelle bedrifter er vanskelig å nå. Høy etterspørsel etter støtte til prosjekter og tiltak over næringsutviklingsmidler, gjør at fylkeskommunen nøye må vurdere hvilke tiltak og satsinger som skal støttes. I tråd med Plan for innovasjonsstruktur i Hedmark, mener Fylkesrådet nå det er viktig å forholde seg til og støtte opp under den innovasjonsstrukturen vi har i fylket og som vi ønsker å utvikle ytterligere, framfor å benytte eksterne miljøer som Connect Østlandet.

28 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/964-8 Ark.nr. 243 U01 Saksbehandler: Per Ove Væråmoen SAK 183/12 Utviklingsmidler til fisketurismeprosjekt i Nord-Østerdalen i Hedmark Saksnr.: Utvalg Møtedato 183/12 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet FishSpot, fisketurismeprosjekt i Nord-Østerdalen er forenlig med Samarbeidsprogrammet for Hedmark , og bevilger Nord-Østerdal Utmarkstjenester, Landbrukets Hus, 2500 Tynset, et tilskudd inntil kr ,- fra konto 11607, tjeneste 6510, Regionale utviklingsmidler, til gjennomføring av prosjektets 3. år. Tilskuddet gjelder for prosjektperioden Trykte vedlegg: - Årsrapport 2011 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

29 Sak 183/12 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Fylkesrådets mener at FishSpot har hatt ubetinget suksess så langt og blir benyttet som eksempel i nasjonal sammenheng. Fisketurismeprosjektet i Nord-Østerdalen har tatt viktige grep for å utvikle fisketurisme i regionen og særlig har forankring, tilrettelegging av produkter, markedsføring og salg vært viktige elementer som har blitt prioritert i oppstartingsfasen. Resultatet fra de første årene viser at prosjektet har nådd de målsetninger som var satt bortsett fra de økonomiske. Omfanget og utbredelsen av Fishspot har blitt større enn planlagt og prosjektledelsen blir nå kontaktet fra Sør-Østerdalsregionen for bistand til å tilrettelegge fiskeproduktet for pakking og salg. Utfordringen for prosjektet blir å redusere behovet for offentlig tilskudd til drift av selskapet i årene fremover. Noe av problemet ved denne typen næringsvirksomhet er at 10 % av omsetning kommer i form av kortsalg og resterende 90 % er omsetning på overnatting utstyr og mat. Prosjektet er nok avhengig av offentlig finansiering også i årene fremover, men forhåpentligvis vil det være et større eierskap og finansieringsandel blant deltakende kommuner/regioner. I tillegg etableres et lignende konsept som går på jakt, og er gitt navnet JaktSpot Prosjektet har et godt og tett samarbeid med de aktuelle destinasjonselskapene. Fylkesrådet mener fisketurismeprosjektet er i samsvar med fylkeskommunens overordnede satsing på reiseliv og opplevelsesnæringer, og svarer godt på Fylkestingets spørsmål angående satsing innenfor innlandsfiske. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

30 Sak 183/12 Utviklingsmidler til fisketurismeprosjekt i Nord-Østerdalen i Hedmark Innledning Nord-Østerdal Utmarkslag ønsker å utvikle fiske og fiskeopplevelser i Nord-Østerdalen som et bærende produkt i reiselivssammenheng i regionen. Regionen har et meget godt ressursgrunnlag, men mangler i stor grad tilrettelegging for kommersiell utnyttelse av ressursene. Fiskeproduktet i regionen er lite utviklet, og prosjektet har i løpet av første prosjektår blant annet tatt tak i utnyttelse av fiskeressurser, utvikling av fiskeproduktet, kompetanseheving, kvalitet og markedstilpasning, markedsføring, distribusjon og rådgivning. Prosjektet har i løpet av første år fått navnet FishSpot. Prosjektet er treårig, og har tidligere fått medfinansiering fra Fylkesmannen og Innovasjon Norge, samt fra Hedmark fylkeskommune for prosjektets første tre år. Det søkes med dette om medfinansiering fra fylkeskommunen på kr ,- for 2012 som er prosjektets tredje år. Utredning Bakgrunn Nord-Østerdalen har et aktivt jordbruk, og de fleste gårdbrukerne har ressurser og rettigheter knyttet til utmark, skog, jakt og fiske. Eiendomsstrukturen er preget av mange relativt små eiendommer, noe som krever organisering i grunneier/utmarkslag for å kunne utnytte ressursene optimalt. Organiseringen i regionen vurderes som god. De fleste rettighetshaverne har frem til nå hatt hovedfokus på ressurser knyttet til jakt, mens det nå fra flere hold blir jobbet med å bedre utnyttelsen av fiskeressursene i regionen. Fritidsfiske og fisketurisme vil på sikt kunne øke verdiskapingen og inntektene for grunneierne og rettighetshaverne, og satsing på fiske som produkt er i sterkt samsvar med satsingen på grønn turisme (landbruksbasert reiseliv). Regionen har stor rikdom og variasjon i forhold til elver og sjøer, og det finnes et stort antall arter innlandsfisk i vassdragene. Ørret, røye og harr er de mest utbredte artene. Regionen har et svært godt utgangspunkt for satsing på fisketurisme, og med riktig tilrettelegging vil man kunne utvikle fiske til en viktig tilleggsnæring i landbruket. Produkter knyttet direkte opp mot salg av fiskeopplevelser vil være overnatting, transport, guiding, mat og matservering, salg av tilleggsopplevelser og tjenester m.m. Søker identifiserer følgende stikkord som utgangspunkt for utvikling ev fisketurismeproduktet i regionen: - Betydelige fiskeressurser - Stor variasjon i fiskearter - God infrastruktur og tilgjengelighet - Vakker og lett tilgjengelig natur - Vakkert og godt ivaretatt kulturlandskap - Aktiv seterbruk/seterdaler - God kompetanse på forvaltning og kultivering - Etablerte aktører og gründere knyttet til grønt reiseliv basert på innlandsfisk