Referat fra møte i EUs arbeidsgruppe animalske biprodukter,

Transkript

1 Referat fra møte i EUs arbeidsgruppe animalske biprodukter, Forum: EUs arbeidsgruppe for animalske biprodukter Sted og tid: Centre Albert Borschette, Brussels, 9. desember 2013 Utsteder: Turi Hordern-Larsen Møtets formål: Diskutere ny veileder til regelverk som angår animalske biprodukter Møteleder: Matjaz Klemencic Deltakere fra Norge Turi Hordern-Larsen og Awatif Abali, Mattilsynet Neste møte Kommisjonen planlegger flere telefonmøter for å diskutere SANCO/7115/2012 som ikke ble behandlet på møtet. Det blir også muligens et fysisk møte i Brussels i januar av samme grunn. Sammendrag av diskusjoner og avgjørelser Dokumentet som inneholder fiskeensilasjemetoden (tidligere kalt «Hordafôr»-metoden) ble ikke diskutert. Mattilsynet hadde sendt inn kommentarer i forkant av møtet som svar til flere spørsmål fra et medlemsland om fiskeensilasjemetode. Sak 1 TRACES a) Checks at the place of destination in case of channeled consignments. Concerning "channelling" in Directive 97/78/EF Article 8(4). b) Notification procedure in case of application of Article 48(1) of Regulation (EC) No 1069/2009. Mange land sa at de oppfyller regelverket. Kommisjonen hadde før møtet sjekket og det var faktisk ikke sant at medlemsstatene har gitt tilbakemelding ved mottak av varer etter forordning (EF) nr. 1069/2009 art 48(3). Forsendelser som er fra tredjeland og som skal sendes direkte til mottakeren fra BIP, skal sjekkes på mottaksstedet. For produkter som sendes iht. forordning (EU) nr. 1069/2009 art 48, og som skal sendes direkte til mottaker, er det ikke krav om fysiske sjekker. To land argumenterte for hvorfor de ikke sjekker dokumenter (antakeligvis iht. direktiv 97/78/EF), men bare ber om kvittering på at produkter er mottatt. Kommisjonen påpekte at dette ikke er nok. Flere land klagde på at det var Mattilsynet Hovedkontoret Saksbehandler: Turi Hordern-Larsen Tlf: Besøksadresse: Ullevålsveien 76 E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Hovedkontoret Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

2 noen problemer med TRACES. Et land sa at det er behov for en harmonisert måte å bruke TRACES, ift. pkt (?). Dette landet hadde oppdaget at det var en stor del av forsendelsene som aldri kom frem til landet. De mente at det bør være et felt der det i TRACES kan skrives at varene ikke har kommet frem til medlemsstaten (heretter forkortet til MS). Et land sa at de gir godkjenning iht. forordning (EF) nr. 1069/2009 art. 48(1) og at de på sentralt nivå holder en oversikt over de godkjenningene som er gitt. Noen land gir notifikasjoner ift. forordning (EF) nr. 1069/2009 art 48(3) i Docom i TRACES. Forslag fra et land om at søknad iht. forordning (EF) nr. 1069/2009 art 48(1) burde skje i TRACES. Dette vil diskuteres på et senere møte. (Krav i direktiv 97/78/EF art 8 (4) siste ledd om at må sjekke forsendelse i løpet av 15 dager). Kommisjonen sa at det er to måter å gi tilbakemelding i TRACES i tråd med kravet i forordning (EF) nr. 1069/2009. Kommisjonen informerte om at det fra og med 10. desember vil det være mulig å laste opp vedlegg til handelsdokumenter i TRACES, både Pdf- og Word-filer. Det ble foreslått at e-poster fra TRACES/DoCOM bør inneholde kategori av biproduktet i emnefeltet. Kommisjonen forklarte at det er to typer av "channeling". Den første finnes i direktiv 97/98/EF art 8(4) som har krav som må respekteres. Prosedyren i dir. 97/98/EF art 8 er svært presis og det må være en fysisk kontroll av varen, samt at forsendelsen er registrert i TRACES. Den andre type «channeling» er der det er andre regler som krever at materialene sendes direkte til mottakeren uten å forklare hvilke prosedyrer som gjelder, f.eks. i forordning (EU) nr. 142/2011 vedlegg XII er det krav om "chanelling". I det andre tilfellet er det opp til kompetent myndighet å bestemme hvilke prosedyrer de ønsker å bruke/kreve. Sak 2 Endring av forordning (EU) nr. 142/2011 bl.a. fiskeensilasje metoden - SANCO/7115/2012rev7 Fiskeensilasjemetoden er foreslått tatt inn som en alternativ metode i forordning (EU) nr. 142/2011 vedlegg IV kap IV seksjon 2 som ny metode L. Mattilsynet er fornøyd med utkastets beskrivelse av ny metode. Utkastet ble sendt til næringen m.m. før formøtet, men har ikke mottatt innspill til dette punktet. Det var ingen merknader til metoden på formøtet den 27. november. Et MS kom med to merknader til fiskeensilasjemetoden før møtet. Disse ble besvart skriftlig av Mattilsynet før møtet. For informasjon fra arbeidsgruppemøtet 10. september 2013 om behov for EFSA-vurderinger, se fotnote 1. På møtet 9. desember ble ikke dokumentet behandlet fordi det ble for kort tid. Kommisjonen planlegger å innkalle arbeidsgruppen til flere telefonkonferanser for å diskutere utkastet. Det kan muligens bli et fysisk møte i januar. Sak 3 Presentation of the technology in the production of insects Spørsmålet ligger under DG Health and Consumers, Unit G2 (Expert group). Spørsmålet er til dels allerede behandlet i fôrarbeidsgruppen/scfcah fôr og TSE-arbeidsgruppen. Presentasjon fra IPIFF (International Producers of Insects for Feed and Food) som ble stiftet for kort tid siden. Dagens medlemmer er fra Tyskland, Spania, Holland, Frankrike, Sveits, UK og Slovenia (?). IPIFF mener at bruk av insekter er i tråd med EU2020 strategi for vekst. Prosessen er følgende: Trinn 1 - avl: Bruk av ikke-patogene insekter til avl, f.eks. «Black soldier fly», husflue (House fly) og melorm (mealworm). Trinn 2 - produksjon: Stadiet der larvene vokser. Her er det spørsmål om hva disse kan spise. IPIFF ønsker å bruke vegetabilie + tidligere næringsmidler, inkludert kjøtt + fisk. Ift. tidligere næringsmidler ønsker IPIFF å bruke mat som har gått ut på dato eller næringsmidler som kommer fra et spesifikt sted. De har ikke tenkt å bruke vanlig kjøkken- og matavfall. Et spørsmål handlet om 1 Informasjon fra EFSA Kommisjonen orienterte om at EFSA får inn for mange alternative metoder til vurdering. Kommisjonen foreslår at det ikke er nødvendig å sende nye metoder til EFSA hvis er svært like/inneholder elementer fra andre metoder EFSA allerede har vurdert. Det var ikke stor motstand til forslaget. Det bør være opp til kompetent myndighet om trenger vurdering fra EFSA. 2

3 at tidligere næringsmidler er ikke et konsistent produkt og spurt om hvordan kan man sikre et konsistent produkt. Trinn 3 - separasjon: Her blir larvene skilt fra «residue» (restmaterialer og det materialet larvene skiller ut?). Det blir derfor 2 produkter, larver + «residue». Dette kan gjøres mekanisk eller ved å få insektene til å flytte på seg. De sjekker om insektene er rene før prosessering. Trinn 4 - prosessering: De prosesserer insektene til protein, fett, pluss f.eks. chitin. IPIFF viste et eksempel på bruk av metode 7, der bearbeidingen var på 95 grader celsius. Trinn 5 - lagring og salg som fôr. IPIFF tenker at insekt PAP kan brukes som fôr til akvakultur fisk, kjæledyr, fjørfe og gris. IPIFF skal bidra til EU-roadmap om emnet. MS spurte om hva som vil skje med selvdøde larver som den MS antok blir kat 2. Hvordan virksomheten vil klare å skille kat 2 og 3. Et annet MS påpekte at selvdøde insekter burde være kat 3, jf. ordlyd i forordning (EF) nr. 1069/2009 art 10 (l). Kommisjonen vil vurdere forordningens art 10(l) vs. art 9(f)(i). (Nesten samme diskusjon som ift. fisk art 10(i) vs. 9(f)(i).) Et MS mente at det var intensjonen å flytte insekter fra kat 2 til 3 i forordning (EF) nr. 1069/2009. IPIFF svarte at insektene trives veldig godt under forholdene de får. Representanten fra IPIFF hadde ikke sett esker der bare noen av insektene døde. (IPIFF-representanten sa tidligere at de kaster alt i esken hvis noe ser ut til å ha gått galt). MS spurte om dyrevelferd med hensyn til hvordan insektene blir avlivet. IPIFF svarte at mange dyrevelferdsgrupper er positive til bruk av insekter fordi det sparer andre mer utviklete dyr fra avlivning (f.eks. fisk til fiskemel). Et annet spørsmål var om forbrukerne er interessert i gris eller fjørfe som er fôret med insekter. Det ble stilt spørsmål om det var brukt noen genmodifiserte insekter. Svaret var at per i dag er det ingen forskning gjort ved bruk av GMinsekter. MS stilte også spørsmål om bare larver skal brukes eller også andre stadier av insektene uten at dette spørsmålet ble besvart. IPIFF informerte om at utførte tester viste at bruk av fôret til lakseyngel førte til lavere dødelighet. 1 tonn insekter = kg tørrstoff (ca. 60% protein + 40% fett + noe ask og chitin). Pris ca /tonn. Representanten visste om forsøk gjort på fisk og fjørfe, men var usikker om forsøk var gjort på gris. IPIFF visste ikke noe om bruk av genmodifiserte insekter. Fettet som blir utvunnet inneholder fettsyrer som motvirker diaré i små gris. Kommisjonen har allerede diskutert bruk av insekter som fôr med TSE-gruppen og fôr-gruppen. EU Kommisjonen vil nå lage en «roadmap» etter orienteringen i biproduktgruppen. Kommisjonen kunne ikke si noe om tidsrammen. Flere MS stilte spørsmål om EFSA skal se på f.eks. overføring av prioner. Mulig kan begrense til bruk av noen arter av insekter f.eks. de IPIFF har foreslått? På spørsmål om hva et MS burde gjøre med gris som hadde blitt fôret med insekter under forsøk, svarte Kommisjonen at det er opp til kompetent myndighet, jf. forordning (EF) nr. 1069/2009 art 17. Men at grisene, antakeligvis kjøttet, ikke kan handles med eller sendes til andre MS. SAK 4 Combustion of ABP SANCO/7015/2012Rev5 Siste gangen arbeidsgruppen fikk et utkast var det utkast 3 fra 15. februar Hestegjødsel i pellets til forbrenning er fjernet fra forslaget siden sist. For informasjon fra møtet 10. September, se fotnote 2. Utkastet gjelder særlig forbrenning av fjørfegjødsel på gården. Spørsmål fra MS hvorfor gjødselen må være fra samme gård og hvorfor flere gårder ikke kan slå seg sammen og spleise på et felles forbrenningsanlegg. Kommisjonen skal spørre DG-Environ. (Det kan være et problem om det blir store anlegg fordi det muligens da blir "trade"). Spørsmål fra MS om burde i stedet beholde metoden i vedlegg IV, men Kommisjonen var uenig. Kommisjonen mente at dette skal i vedlegg III kap V fordi vedlegg IV handler om bearbeiding. Kommisjonen mener at dette handler ikke om bearbeiding, men bruk som drivstoff (fuel). 2 Spørsmål om status til SANCO/7015/2012 Kommisjonen ser fremgang med behandling av dokumentet. Uenighet mellom DG Sanco og DG Enviroment slik at de vil ta saken til Legal Services. Mulig vil kunne fortsette med utkastet på arbeidsgruppemøte i desember. 3

4 Kommisjonen har tenkt at det skal være en henvisning til at det er behov å oppfylle biproduktregelverket i miljøreglene. Et MS påpekte at det er et problem at vi mangler krav til materialet som skal brukes til forbrenning. Problemet oppstår fordi forordning (EF) nr. 1069/2009 art 12, 13 og 14 sier at alle tre kategorier av biprodukter kan brukes som brensel til forbrenning. I fremtiden er det mulig at noen ønsker til å sette biprodukter til forbrenning på markedet. Det blir dermed et problem dersom det er ingen krav. Flere MS ønsker et klart språklig skille mellom forbrenning og brensel til forbrenning. Det ble påpekt at det bør være tydelig at kap IV gjelder både biprodukter og avledede produkter. Det var et spørsmål om tilføyelse av krav om årlig sjekk i art 6 (7)(d) og om dette gjelder utslipp. Også spørsmål om hva som menes med "competent body" i ny art 6(8)(a). Spørsmål om dette betyr miljømyndigheter. Kommisjonen kommenterte at det skal være en godkjenning iht. forordning (EF) nr. 1069/2009 art 24(1)(d), og at prosedyren i samme forordnings art 44 er fulgt. Ift. nytt vedlegg III kap V (A) "thermal boilers" (dagens metode F i forordning (EU) nr. 142/2011 vedlegg IV kap IV), nevnte Kommisjonen at de kan brukes på mange forskjellige steder (f.eks varming av bassenger og skoler). Et MS sa at de per d.d. brukes til oppvarming av badebasseng. Kommisjonen nevnte at "used cooking oil" som er bare brukt til forbrenning er utenfor biproduktregelverket, jf. forordning (EF) nr. 1069/2009 art 2(2)(g). Det var et spørsmål fra MS om hvor utslippsbegrensningene på utkastets s. 9 (forbrenning av fjørfe gjødsel) kommer fra. Kommisjonen svarte at disse stammet fra demonstrasjon fra operatør, og at kravene ikke er strengere enn krav til store anlegg. Mattilsynet kommenterte en liten feil, pluss at krav til utslipp i forslagets nytt vedlegg III kap V C(3) går lenger enn formålet i forordning (EF) nr. 1069/2009. Kommisjonen var enig i dette, men de har fått OK fra Legal. Kommisjonen planlegger å fremme utkastet på SCFCAH januar SAK 5 Any other business (a) The feeding of calves with milk containing antibiotics Kommisjonen ga en PP-presentasjon. En studie var gjort av en MS. Melken som inneholder antibiotika kan ikke brukes som mat. Men denne melken faller utenfor biproduktregelverket, jf art 2(2)(e). Over 80 prosent av bøndene i MS brukte denne melken til kalver. Kommisjonen bekreftet at dette ikke kan reguleres i biproduktregelverket. Et MS mente at praksisen kunne stanses pga. fôrregelverket. Kommisjonen bekreftet at det er intet EU-regelverk som kan stanse denne praksisen. (b) Import of freeze-dried petfood Kommisjonen ga en presentasjon. Frysetørking er en frysing på minus 20 grader celsius (eller minus 50 til minus 80), deretter bruk av vakuum, etterfulgt av tørking. Det er et spørsmål om dette er rått kjæledyrfôr (raw petfood) som definert i forordning (EU) nr. 142/2011 vedlegg I nr. 21 eller bearbeidet kjæledyrfôr (processed petfood) som definert i nr. 20. Kommisjonen viste også til forordning (EU) nr. 142/2011 vedlegg XIII kap II punkt 3. Kommisjonen har tenkt at det er rått kjæledyrfôr. Et MS mente at det er prosessert kjæledyrfôr. Kommisjonen foreslår at alle burde svare tredjeland at dette anses som "rått kjæledyrfôr". (c) PP-presentation on the outcome of recent UK research on microbiological standards for ABPs. Presentasjon fra UK. De syntes at de mikrobiologiske kriteriene for biprodukter bør være de samme som for mat og fôr. Konkluderte at bruk av kriteriene ift. Salmonella er de samme (?) langs hele kjeden. EFSA har sagt at Enterobacteriaceae kriteriene ikke er gode nok ift. fôr. I hygieneregler (forordning (EF) nr. 2073/2005) er Enterobacteriaceae brukt som en hygieneindikator. Særlig bekymring om mikrobielle kriterier til rått kjæledyrfôr. MS foreslår fortsatt bruk av Salmonella kriteriene. I stedet for å bruke Enterobacteriaceae som mikrobiologisk kriteria til produktet, foreslår MS at Enterobacteriaceae bør brukes som hygieneindikator under prosessering, og at det bør testes på kritiske kontrollpunkter/at kravet for Entrobacteriaceae testen innebygges i 4

5 HACCP. Støtte fra noen MS. En MS sa at de har store problemer med Enterobacteriaceae i rått kjæledyrfôr. (d) Use of processed blood products as feed Det var særlig spørsmålet om tapping og prosessering av griseblod for bruk i grisefôr. Et MS mener at det er risiko forbundet med dette, og de skal innføre tiltak for å hindre smitte. (e) Request for end point for charcoal derived from bovine bones Et MS ønsker en fremtidig endring av forordning (EU) nr. 142/2011 for å tilføye et sluttpunkt for dette. Informasjon fra møtet 10. september, se fotnote 3. Et annet MS ønsker å få sluttpunkt for aske fra grisefett brent på over 1000 grader celsius. (f) Untreated and treated blood products model health certificates 4(C) and 4(D) Spørsmål om attestering i sertifikater for kat 1 og 3. Det er et problem at noen tredjeland ikke spesifiserer om blodet er kat 1 eller 3. (g) Used cooking oil (UCO) Biprodukter kan nedklassifiseres til avfall, men avfall kan ikke klassifiseres «opp» og bli biprodukter. Hvis brukt stekeolje brukes i biproduktprosesser vil den falle innenfor biproduktregelverket og skal ikke følge avfallsregelverket. Spørsmål fra et MS om forordning (EF) nr. 1069/2011 art 2(2)(g)(iii) og hvilke metoder det vises til fra samme forordningens art 15. Dvs. betyr henvisningen til art 15 en henvisning til metode 1-7 eller også de alternative metodene? Et MS forklarte at de har tolket henvisningen som en henvisning til både standard metodene og de alternative metodene. Men noen anser det som skal til biodeisel som utenfor virkeområdet. Legal ber om sporbarhet i hele kjeden for UCO hvis brukt i biodeisel(?). Kommisjonen mener at MS kan klare dette under nasjonale krav i MS, ellers må arbeidsgruppen lage harmoniserte regler. Kommisjonen viste til forordning (EF) nr. 1069/2011 art 7, at hvis det er en blanding må de strengeste reglene følges. Et MS tolket forordningen slik at UCO ikke er innenfor virkeområdet. Men kommisjonen siterte forordning (EF) nr art 2(2)(g)(i) + (ii) og så at UCO er uansett innenfor. (Info fra HK-TA at vi ikke har biodeisel anlegg som bruker animalske biprodukter i Norge per d.d.) Konklusjon UCO: Flere MS sa de er interessert i harmoniserte regler, men per d.d. er det opp til MS å håndtere UCO. 3 Bruk av aske etter forbrenning Et medlemsstat tok opp spørsmål om forbudet mot at dyr har adgang til aske på forbrenning- og samforbrenningsanlegg i forordning (EU) nr. 142/2011 vedlegg III kapittel I avsnitt 1(3). Medlemsstaten mente at slik aske falt utenfor virkeområdet pga. samme vedleggs kapittel I avsnitt 3. Kommisjonen sa at aske er ikke underlagt biproduktregler dersom den kommer fra anlegg underlagt avfallregelverket, men at de som har biprodukter(?)/er underlagt biproduktregelverk(?) og må sikre mot krysskontaminering. 5