Bakgrunn for forslaget

Transkript

1 Deres ref: Vår ref: 2017/30942 Dato: Org.nr: TSE - HØRING BRUK AV INSEKTMEL I FÔR TIL AKVAKULTURDYR OG ÅPNING FOR EKSPORT AV PROTEINER UNDER VISSE VILKÅR - FORSLAG TIL ENDRING AV TSE-FORSKRIFTEN OG ANIMALIEBIPRODUKTFORSKRIFTEN Hovedinnhold i forskriftsutkastet - Det åpnes for bruk av proteiner fremstilt av insekter i fôr til akvakulturdyr. - Insektene som brukes til slik produksjon må fôres med godkjent fôr til matproduserende dyr. - Hvilke arter av insekter som kan benyttes til slik produksjon reguleres. - Krav for å unngå krysskontaminering av fôr til drøvtyggere gjøres gjeldende for proteiner fremstilt av insekter. - Krav for å unngå krysskontaminering av fôr til drøvtyggere utvides til også å gjelde lagring av fôret. - Det åpnes, under visse vilkår, for eksport til tredjeland av proteiner, fremstilt fra drøvtyggere, til fôr. Bakgrunn for forslaget Animalsk protein fra insekter kan være en alternativ og bærekraftig proteinkilde i fôret til ikkedrøvtyggere. Flere EØS-land har startet oppdrett av insekter til produksjon av bearbeidet/prosessert animalsk protein (heretter PAP) til kjæledyrfôr. Studier har vist at oppdrett av insekter til dette formålet kan være en alternativ og bærekraftig kilde for animalsk protein til dyrefôr til ikke-drøvtyggere. En EFSA rapport datert 8. oktober 2015 fastslår at risiko for overføring av prioner ved bruk av insekter som proteinkilde er lavere eller lik risikoen ved bruk av dagens kilder for animalsk protein, gitt at næringen til insektene ikke er av animalsk eller human opprinnelse. Bearbeiding av insektsproteinene vil senke denne risikoen ytterligere. Mattilsynet Saksbehandler: Fredrik W. Andersen Tlf: Besøksadresse: E-post: fredrik.andersen@mattilsynet.no Postadresse: Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

2 EUs arbeidsdokument, Sante 2016/10539, endrer forordning (EU) nr. 999/2001 (TSEforordningen) og forordning (EU) nr. 142/2011 (gjennomføringsforordning om animalske biprodukter) når det gjelder bruk av insekter som proteinkilde til fôr for akvakulturdyr. EØS-avtalens TSE-forordning gir et generelt forbud mot bruk av animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr. Unntak fra denne hovedregelen er bruk av PAP til pelsdyrfôr og kjæledyrfôr og PAP fra ikke-drøvtyggere til dyrefôr innen akvakultur under visse vilkår. Eksport av PAP fra drøvtyggere til tredjeland har fram til nå vært forbudt. Det åpnes nå for at slik eksport tillates under vilkår som sikrer at det ikke inneholder kjøtt- og benmel. TSE-forordningene er gjennomført i forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE), heretter TSE-forskriften. Gjennomføringsforordningen om animalske biprodukter er gjennomført i forskrift 14. september 2016 nr om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum, heretter animaliebiproduktforskriften. Sante 2016/10539 er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen. Høringen gjennomføres derfor med forbehold om utfallet av den videre EØS-prosessen. Forskriftsendringene fastsettes av Mattilsynet, men ikke før rettsakten er en del av EØS-avtalen og har trådt i kraft i avtalen. Ettersom sante 2016/10539 allerede har fått tilslutning i EU, er det i høringen svært begrensede muligheter til å påvirke innholdet i den norske gjennomføringsforskriften. Høring av slike saker gjennomføres derfor hovedsakelig av informasjonshensyn. Lenke til Sante 2016/10539 ligger sammen med høringsbrevet på Mattilsynets nettside. Denne er på engelsk da norsk oversettelse ikke foreligger pr. i dag. Dersom forskriftsutkastets bestemmelser ikke synes å samsvare med dette regelverket, ønsker vi at høringsinstansene påpeker dette. Endringer av TSE-forskriften Sante 2016/10539 åpner for bruk av PAP fra insekter til produksjon av fôr til akvakulturdyr under visse vilkår ved å endre kapittel II og IV i vedlegg IV. Insektene brukt til produksjon av PAP er å anse som produksjonsdyr og kan ikke fôres med bla. drøvtyggerproteiner, catering-avfall, kjøttbeinmel og avføring fra dyr. I prinsippet betyr dette at insektene kun skal fôres med fôr godkjent til matproduserende dyr. Det legges til en definisjon av oppdrettede insekter i vedlegg I og IV. Under produksjonen av PAP fra insekter til bruk i fôr til akvakulturdyr, stilles det spesifikke vilkår som har til hensikt å hindre krysskontaminering fra animalske proteiner som kan inneholde prioner. Dette gjøres på lik linje som ved produksjon av PAP fra andre arter. Virksomhetene som produserer PAP fra insekter skal godkjennes og listeføres av Mattilsynet. Dette skal være dedikerte virksomheter som i praksis både produserer insektene og utvinner PAP fra disse. Videre er det et krav til at fôrvirksomheter som produserer fiskefôr med insektsmel ikke skal produsere annet fôr til produksjonsdyr. Det er imidlertid åpning for kombinerte fôranlegg dersom det er adskilte produksjonslinjer med tilleggskrav til dokumentasjon og prøvetaking. Råmaterialer til produksjon av PAP fra ikke-drøvtyggere kan også stamme fra andre virksomheter enn slakterier og nedskjæringsbedrifter. Vilkår for dette er at disse virksomhetene kun håndterer ikke-drøvtygger materiale, har fysisk adskilte produksjonslinjer eller er autorisert av kompetente myndigheter. Her åpnes det også for kombinerte anlegg dersom det er adskilte produksjonslinjer med tilleggskrav til dokumentasjon og prøvetaking. Krav om merking av sammensatt fôr som inneholder fiskemel og tilhørende helsesertifikat justeres slik at dette er i tråd med bestemmelsene gitt i forordning (EU) nr. 1069/2009. Disse endringene gjennomføres i kapittel IV i vedlegg IV. Krav for å unngå krysskontaminering mellom fôr til drøvtyggere og annet fôr utvides til også å gjelde lagring av fôr i bulk. Fett fra drøvtyggere, med høyeste innhold av resterende uløselige urenheter (herunder noe protein) på 0,15 vektprosent, er tilføyd listene over produkter som er Side 2 av 5

3 unntatt krav ved transport og lagring. PAP fra insekter tas inn i disse bestemmelsene i henholdsvis kapittel III og kapittel V i vedlegg IV. Eksport til tredjeland PAP fra insekter tilføyes listen over hva som er unntatt fra kravene som gjelder ved eksport av PAP fra enmagede dyr til tredjeland. PAP fra enmagede dyr som eksporteres for å bli benyttet i produksjon av kjæledyrfôr, i økologisk gjødsel eller i jordforbedringsmidler tilføyes også listen. Vilkåret for dette er at eksportør på forhånd skal teste hvert parti for å sikre at det ikke inneholder materiale fra drøvtyggere. Forbudet mot å eksportere PAP fra drøvtyggere til tredjeland oppheves og erstattes med vilkår som sikrer at det ikke inneholder kjøtt- og benmel. Bearbeidingsanlegget skal være godkjent og underlagt offentlig kontroll. Containeren skal forsegles ved bearbeidingsanlegget, for så å transporteres direkte til en grensekontrollstasjon hvor den kontrolleres. Grensekontrollstasjonen skal melde alle eksporter til TRACES. Vilkårene gjelder også dersom PAP fra drøvtyggere er blandet med PAP fra enmagede dyr. Blanding av slakteriavfall kan skje før det har blitt prosessert til PAP. Lempingen kommer som en følge av den svært gode bedringen av situasjonen med sykdommen bovin spongiform encephalopati (BSE) i Europa. Forbudet mot å eksportere andre produkter med PAP fra drøvtyggere enn nevnt ovenfor opprettholdes, med unntak av kjæledyrfôr. Det er derfor kun rent PAP fra drøvtyggere eller mikset PAP fra drøvtygger/ikke-drøvtygger som er tillatt å eksportere. Endringene av bestemmelsene i kapittel III og V av vedlegg IV i forordning (EU) nr. 999/2001 trer ikke i kraft i EU før 1. januar Disse endringene angår: Lagring av bulk fôr og sammensatt fôr Listeføring av virksomheter som produserer etter krav gitt i vedlegg IV Lagring av fôr som inneholder produkter fra drøvtyggere Produksjon av kjæledyrfôr som inneholder PAP fra ikke-drøvtyggere Øvrige bestemmelser trer i kraft i EU 1. juli Endringer av animaliebiproduktforskriften Sante 2016/10539 endrer også biproduktsregelverket. Den åpner for bruk av PAP fra insekter til fôr til akvakulturdyr som gir en potensiell stor-skala produksjon av insekter til dette formålet. Med tanke på risiko for dyrehelse, folkehelse, plantehelse og miljø er det hensiktsmessig å regulere hvilke arter av insekter som kan brukes i slik produksjon. Artene skal ikke være patogene eller ha negativ effekt, herunder som vektor, på planter, dyr eller mennesker. De skal heller ikke være truet. Følgende arter er tillatte etter lista i biproduktsforordningens kapittel II vedlegg X: Sort våpenflue (Hermetia illucens), stor melbille (Tenebrio molitor), liten melbille (Alphitobius diaperinus), husflue (Musca domestica) og et fåtall arter siriss. Import fra tredjeland Kravene til samhandel med PAP fra insekter gjøres også gjeldende ved import av disse produktene fra tredjeland. Bestemmelser om import av animalske biprodukter og relaterte produkter justeres med tanke på PAP fra insekter i kapittel I i vedlegg XIV. Det stilles blant annet krav om at insektene kun kan fôres med fôr godkjent til matproduserende dyr. Kravet spesifiserer også at dette fôret, larvene eller insektene ikke må ha kommet i kontakt med materiale som kan inneholde drøvtyggerproteiner. Dette innlemmes også i nye helsesertifikater, som skal benyttes ved import av PAP fra insekter, som legges til i vedlegg XV. Helsesertifikatene tar også hensyn til endringer gjort gjennom forordning (EU) 2016/1396 om TSE-relaterte krav ved import av animalske biprodukter fra storfe og småfe. Side 3 av 5

4 Tilgrensende regelverk/forvaltningsområder TSE-forskriften og animaliebiproduktforskriften grenser til regelverk på flere ulike områder. De underliggende forordningene gir spesifikke bestemmelser på flere ulike områder. Forordningene griper inn i regelverket som gjelder blant annet for hygiene, fôr, bekjempelse, samt handel med storfe og småfe. Oppbygning av forskriften Forslaget gjennomfører en forordning. Forordningsformen velges av EU i tilfeller hvor man har behov for at regelverket skal gjelde likelydende i hele EU, og hele EØS-området. Forordningene gjelder direkte i alle EUs medlemsland, men må gjøres til del av norsk rettsorden. På grunn av behovet for likelydende regelverk stiller EØS-avtalen strenge krav til gjennomføringen, nemlig at forordningen som sådan gjøres til en del av avtalepartenes interne rettsorden, jf. EØS-avtalen art. 7. I Norge er henvisningsteknikken valgt for å ivareta dette kravet, se forskriftsforslagene 1. Dette innebærer at den forskriftsteksten som vedtas, fastsetter at vedkommende forordning, i EØS-tilpasset form, skal gjelde som forskrift, uten at teksten der EØS-tilpasningene er innarbeidet, formelt vedtas som forskrift. Denne metoden innebærer at rettigheter og plikter ikke kan leses direkte ut av forskriften. Brukere må gå til selve forordningsteksten for å finne dem. For å lette tilgjengeligheten, er forordningsteksten lagt ved høringen her. I forbindelse med kunngjøring av forskriften, vil Mattilsynet sørge for at forordningsteksten også blir å finne i tilknytning til forskriften. Konsekvensutredning Mattilsynet har registret at det er en stor interesse i næringen og forskningsmiljøet i Norge for bruk av insektsmel som en alternativ proteinkilde i fôr. Det er ønskelig med nye alternative proteinkilder, og insektsprotein viser seg å ha en gunstig næringsstoffsammensetning og kan være en aktuell fremtidig proteinkilde. Mattilsynet vurderer derfor at regelverksendringen har nyttevirkning og gir nye muligheter for norske virksomheter. Mattilsynet vurderer videre at regelverksendringen ikke vil medføre administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning for myndighetene. I første omgang er det nå aktuelt å åpne for bruk av insektsmel i fiskefôr. I framtiden kan det være aktuelt å åpne for bruk av insektsmel i svine- og fjørfefôr. Dette forutsetter, foruten en ytterligere regelverksendring, at de nødvendige analysemetoder som skiller opprinnelse for artsprotein foreligger. At kravene om å unngå krysskontaminering mellom fôr til drøvtyggere og annet fôr utvides til også å gjelde lagring av fôr i bulk oppfattes som positivt. Denne type bestemmelser for lagring av fôr har tidligere manglet i regelverket. Det vurderes slik at dette kravet ikke vil få store konsekvenser for næringen. En opphevelse av forbudet mot å eksportere PAP fra drøvtyggere til tredjeland på visse vilkår, vil også innebære en ny mulighet for norske virksomheter. I dag foregår det kun handel med PAP (kategori 3 slakteavfall fra drøvtyggere, svin og fjørfe) til bruk i kjæledyrfôr i Norge og EU-land. Per i dag er det få virksomheter i Norge som er godkjent av Mattilsynet for kommersiell produksjon av insekter og PAP fra insekter. En framtidig opprettelse av slike virksomheter vil medføre et krav om at disse godkjennes og listeføres av Mattilsynet. Det foreligger systemer og skjematjeneste hos Mattilsynet i MATS som legger til rette for dette, men det er behov for enkelte endringer og tilpasninger tilpasset regelverksendringen. Side 4 av 5

5 Høringssvar Høringssvar sendes inn via lenke på Mattilsynets nettside: Endring av prionregelverket (TSE) og biproduktregelverket åpner for bruk av insekter i fiskefôr og eksport av proteiner Alle høringssvar vil bli offentliggjort. Høringsfrist: 10. mai 2017 Med hilsen Anne Marie Jahr Seksjonssjef, Seksjon Dyrehelse, Hovedkontoret Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Vedlegg: Forslag til forskrift om endring i TSE-forskriften og animaliebiproduktforskriften Sante 2016/10539 engelsk versjon Liste over høringsinstanser Side 5 av 5